Solcellerapport Øvre Silkestrå Borettslag

Transkript

1 Solcellerapport Øvre Silkestrå Borettslag Utarbeidet av Boligenergi AS på oppdrag for Øvre Silkestrå Borettslag

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Forutsetninger Om solceller Fremtidens strømpriser Plusskunde ordningen Anbefalte tiltak før installasjon av solcellepanel Øvre Silkestrå Borettslag Investeringsstøtte til borettslaget Beregninger av anlegg med priser Skøyenveien Skøyenveien Sammendrag Konkluderende tekst Vedlegg 1 Sk.veien Vedlegg 2 Sk.veien

3 1. Innledning Solceller er en teknologi som taler til fremtidens energieffektivitet og fornybare løsninger. Hver dag mottar kloden vår ganger mer energi enn det befolkningen i verden bruker. Avhengig av hvor vi befinner oss i verden varierer energimengden med antall soltimer fra 700 watt/kvm pr. år helt opp til 2200 watt/kvm per år. Selv i Norge vil vi i dag med vertikal monterte solpaneler motta mellom 700 og 1000 watt/kvm pr år. Det betyr at et skyggefritt bygg i Norge kan motta mer energi enn det bygget bruker til oppvarming pr. år, gitt at det er bygd etter TEK 10 eller senere. Solenergi er gratis, miljøvennlig og klimavennlig og kan benyttes til å produsere høyverdig energi eller til varme (omfattes ikke av denne rapport). Solceller konverterer energien i solstråler til elektrisitet ved hjelp av den fotovoltaiske effekten. Solceller benevnes derfor ofte PV etter det engelske uttrykket PhotoVoltaics. Et solcellepanel er satt sammen av flere solceller, og flere paneler som er koblet sammen utgjør et solcelleanlegg. Solceller kan benyttes direkte på bygg, i større solcelleparker for elektrisitetsproduksjon eller som strømkilde der det ikke er kraftnett (hytter, båter etc). Ved å bruke solinnstråling som energikilde får vi utnyttet byggets eksisterende arealer til innhenting av denne energien gjennom solcellepaneler. Solceller er mest utbredt og installert på næringsbygg i Norge, da arealene ofte er større til installasjon samt at den produsert elektrisiteten kan benyttes direkte på anleggets tekniske installasjoner, som igjen reduserer innkjøpt energi. På denne måten kan nettleie, merverdiavgift og effekt tariffer reduseres for den egenproduserte energimengden. Det er generelt økt interesse og etterspørsel fra eneboligeiere, borettslag og boligsameier for investering i solcelleanlegg, og med flere referanseprosjekter som etableres for øker etterspørselen ytterligere for disse bygningskategoriene. I Norge er det vanlig med mindre solcelleanlegg på hytter, og disse er uavhengig av kraftnettet. Solceller er nå også vanligere for næringsbygg og privatbygg, tilkoblet nettet. Eieren kan da selge strøm til strømleverandøren i perioder hvor det produseres mer elektrisitet enn bygget trenger. I Norge kalles slike solstrømprodusenter plusskunder. Plusskundene kjøper strøm de tidene man har behov for dette. Det er derfor ikke nødvendig med batteri for lagring i et solcelleanlegg tilkoblet nettet. Nå har imidlertid produksjonskostnader for solcellepanel falt, verden er mer opptatt av å utnytte solenergi (høyverdig energi), og med større fokus og støtte ordninger på solcelleanlegg verden om, ser vi betydelig høyere installert effekt enn den var for bare 10 år siden. Vi forventer at solenergi fortsatt vil øke kraftig over de neste årene fremover. I Norge ble det installert 59% mer effekt i solcelleanlegg i 2017 enn året før.

4 2. Bakgrunn Øvre Silkestrå Borettslag, med besøksadresse Skøyenveien i Oslo, kontaktet Boligenergi med forespørsel om energioptimalisering. Etter befaring med undertegnede oversendte Boligenergi tilbud på utarbeidelse av denne solcellerapport som senere ble bestilt. Hensikten er å gi informasjon om mulighet for produksjon av elektrisitet ved de ulike bygningene, fordeling av strøm og priser på komponenter. Øvre Silkestrå Borettslag har ønske om å få en mer klimavennlig og grønnere profil samt skape økonomisk gevinst gjennom sparte kostnader for elektrisitet. Med egenprodusert strøm som kan benyttes direkte til eget behov vil borettslaget bidra til mindre energi og effektuttak av nettet, kunne forrente og nedbetale anlegget samt i perioder redusere innkjøpt energimengde eller selge tilbake til nettet. 2.1 Forutsetninger - Ved en eventuell installasjon av solcelleanlegg vil borettslaget måtte inngå en plusskunde-avtale med netteier der pris for egenprodusert elektrisitet bestemmes. - Denne rapporten er skrevet for Øvre Silkestrå Borettslaget og dokumentet er ikke til distribusjon offentlig. - Alle priser benyttet i denne rapport er eks mva ut og er basert på tilbud av sammenlignbare prosjekter, Alle anlegg krever detaljprosjektering før endelig pristilbud kan gis, men alle priser vil ha +/- 15 % nøyaktighet. - Tilbud på installasjon vil utarbeides etter befaring med elektriker og taktekker, samt at styret har bestemt seg for å gå videre med installasjon. - Produsert elektrisitet er basert på historiske klimafiler for det aktuelt område, men været de neste 30 årene er uforutsigbart, og energiproduksjon vil variere over år. Boligenergi AS er energientreprenør som kun arbeider med større bolighus, borettslag og boligsameier. Boligenergi AS vil gjerne være en tilbyder i gjennomføringsfasen, og påtar seg prosjekter som dette.

5 3. Om solceller Solcellepaneler omgjør solenergi til elektrisk energi ved hjelp av fotovoltaisk prosess. Solceller må ikke sammenlignes med solfangere da disse utnytter solvarmen for oppvarming av rom og tappevann via væske direkte. Solceller i dag er i all hovedsak utvinnet Silisium. Solcellenes oppbygging består av positivt og negativt ladet lag som fungerer i en sluttet krets med elektroner som produserer elektrisitet. Solceller har en krystallstruktur som definerer de to hovedtypene: - Monokrystallinske solceller: homogent krystallgitter. Ofte dyrest, men best virkningsgrad (mellom %) - Polykrystallinske/multikrystallinske solceller: varierende krystallstørrelser i strukturen. Rimeligere, mindre virkningsgrad (mellom %). Monokrystallinske solceller er mest utbredt på markedet i dag. 1 : Høyeffektive solcellerpaneler på takstein Solcelleanleggets elektriske produksjon består av 4 faktorer: - Takets retning og omstendigheter (skygger og hindringer) som gir solinnstrålingsmengde over året. - Solcellens virkningsgrad, hvilken type panel. - Tilgjengelig solcelleareal. - Tap i det elektriske anlegget; det beregnes alltid en mindre andel tap gjennom anlegget før utnyttelse av strømmen. Typiske områder for tap er ved inverter som omgjør likestrøm til vekselstrøm, overføring til strømnettet, eventuelt tap i batterier m.m.

6 3.1 Fremtidens strømpriser Norge og verden står nå midt i en grunnleggende forvandling når det gjelder energibruken, spesielt er det gitt mye oppmerksomhet rundt 40 % av verdens energibruk går til bygninger. Politikere og forskere mener at det må betydelige endringer til i energisektoren for å nå togradersmålet i Parisavtalen. Allerede ser vi en voldsom endring i den norske bilparken, og nå begynner også tungtrafikken å se på elektriske løsninger. De første el-fergene er i drift på Vestlandet, og alt fra elektrifisering av oljeinstallasjoner til grønne datasentre bidrar også til at fremtiden er elektrisk. Strømnettet og kabelforbindelsene er sentralnervesystemet i et fornybart energisystem. Det betyr også at vi som forbrukere har et ansvar for å vurdere alternative produksjonsmetoder når vi har anledning. Vi som bor i Norge har en helt fantastisk ressurs som resten av Europa ønsker å kunne utnytte. Vi disponerer rundt 50 prosent av magasinkapasiteten i Europa. Når vi trenger mye strøm kan vi slippe vann fra magasinene og produsere mer. Når behovet er mindre kan vi la vannet ligge. Råvaren til norsk vannkraft kommer i form av regn og snø fra himmelen og nedbørsmengden har økt med ca. 20 prosent de siste hundre årene. En rekke faktorer vil påvirke strømprisen fremover. Høyere priser på kull og gass samt CO2-utslipp vil gi høyere strømpris i hele Europa og dermed i Norge. Det vil være overskudd av kraft i Norge, og to nye kabler vil gi en begrenset økning i strømprisen. Anslagene varierer fra 1-2 øre/kwh til 5-6 øre/kwh, avhengig av hvilke forutsetninger man bruker. Men alle analyser viser at prisen i Norge uansett vil ligge under prisen i andre europeiske land. Det er umulig å forutse el-priser fremover med dette bakteppe. Det forventes allikevel en økning av strømprisen, men dette vil i så fall akselerere nedbetalingen og bedre økonomien ytterligere. Vi tror batteriteknologien vil komme etter hvert, men ser pr. i dag ikke fullskala installasjoner av dette. Odd fotball klubb har et prosjekt sammen med Skagerak hvor de skal produsere el som lagres til kampkvelder hvor lyskastere vil gå på batteri, men dette er mer et demonstrasjonsanlegg enn standarden i dag. Uten installerte batterier (batteriteknologien er pr. tiden ikke nok utprøvd etter vår oppfatning) er borettslag avhengig av å dimensjonere sitt anlegg ut fra egen forbruk. Dette for å optimalisere lønnsomheten. Anlegget kan alltid skaleres opp om det er ønskelig med høyere produksjon i framtiden. Det er hensiktsmessig å benytte egen produsert elektrisitet direkte på fellesanlegg. Eventuell overskuddsstrøm selges ut på nettet via netteier der plusskunde-avtale er inngått inngått. 3.2 Plusskunde ordningen En plusskunde har sin egen produksjonsenhet og bruker egenprodusert strøm til delvis å dekke eget energibruk. Når man produserer mindre strøm enn det man forbruker, kjøper man det som trengs fra strømleverandør og betaler nettleie for transporten. I perioder der man produserer mer enn til eget bruk, mates overskuddsproduksjonen inn i netteier sitt distribusjonsnett. Overskuddsproduksjonen kjøpes av strømleverandør etter egen avtale. I tillegg vil plusskunder hos bl.a Hafslund Nett bli godgjort for overskuddsproduksjonens bidrag til reduserte nett-tap.

7 Alle nettselskaper plikter å legge til rette for plusskunde ordningen, men den har en begrensning på 100kW installert effekt. Prisen man får ved salg ut på nettet er mindre enn den kostnad man betaler når strømmen kjøpes inn. På denne måten påvirkes solanleggets inntjeningstid av fremtidige strømpriser, men også av hvilke ordninger som kommer/blir tatt bort på markedet for solgt, produsert strøm samt tilsagn som kan gis som støtte (Enova mv). For mer informasjon og krav til anlegget se Hafslund Nett sine opplysningssider 3.3 Anbefalte tiltak før installasjon av solcellepanel Før en installasjon av et solcelleanlegg anbefales følgende: - En tilstandsvurdering av eksisterende tak bør utarbeides. Forventet levetid er opp mot 40 år på nye solcelle installasjoner, og taket bør holde like lenge. Ved behov for rehabilitering av tak anbefales installasjon av solcelleanlegg først etter rehabiliteringen. Dersom taket har en forventet gjenværende levetid på år, så kan arbeidet planlegges. - Det bør også avklares at dagens tak-konstruksjon tåler en ytterligere belastning på ca 25 kg per kvadratmeter. Dette bør dokumenteres. - Solcelleanlegget er i utgangspunktet vedlikeholdsfritt, men ved store snømengder bør snø fjernes fra panelene. Snøras kan forekomme som en konsekvens av dette, og snøfangere bør monteres. - At festemekanismer for solceller kan tilpasses dagens taktekking (avgjøres ved tilbudsbefaring). - Dagens elektriske anlegg må gjennomgås av elektriker før tilbud kan gis. - Egne krav ved etablering av Pluss-kunde forhold med netteier

8 4. Øvre Silkestrå Borettslag Øvre Silkestrå Borettslag består av 24 bygg oppført i Eiendommens rom- og tappevannsoppvarming besørges av fjernvarme via Fortum Varme Oslo. Hvert av byggene har 3 etasjer, og alle har egne underfordelingsskap tilkoblet transformator lokalisert midt blant byggene. Takene er dekket med takstein og har skrå vinkel (beregnede 26 helningsvinkel). 13 av byggene vender, med halvparten av takarealet, mot sørvest (ca 200 fra nordakse) og resterende vender sørøst (ca 110 fra nordakse). Det er ikke omkringliggende skygger eller hindringer av betydning for solinnstrålingsmengde. Det er vurdert 2 scenarioer for produsert strøm: - Installasjon Skøyenveien 69 - Installasjon Skøyenveien 73 Se markering av bygg på oversikt under. 2: Skøyenveien 69 og 73 markert

9 Ved å benytte disse to bygg får vi dokumentert hvordan retningen kan påvirke estimert energiproduksjon. Dette gir styret og andelseiere en god oversikt over forventet energiproduksjon som vil gjelde mange av de øvrige bygg også. Fordeling av kostnader ved installasjon av solcelle anlegg gjøres på flere måter, og styret bør vurdere hvordan kostnadene for solcelleanlegg skal fordeles. Det må for hver boenhet vurderes om solceller er av interesse og det må foreligge enighet blant beboere da dette er en installasjon som påvirker resterende boenheter i bygget. Et alternativ kunne vært at beboere i et bygg går sammen i enighet om å installere solcellepaneler, og at hver boenhet eide en andel av panelene slik at produsert strøm fases gjennom deres egen strømmåler. Dette vil gi en mer rettferdig fordeling av strømdistribusjon, men teknisk gjennomføring av dette må detalj-prosjekteres i videre fase. 4.1 Investeringsstøtte til borettslaget Enova støtter solcelleinstallasjoner for enkeltpersoner. Hvis fakturaer for installasjonen er i borettslagets navn vil borettslaget stå som en bedrift, og vil ikke få støtte. Hvert bygg med sine boenheter kan her gå sammen og søke privat individuelt om støtte til sitt bygg. Det kan oppnås fra Enova opp til: kroner for et produksjonsanlegg kr per installerte kw. - Maks 35% av dokumentert totalkostnad (inkl mva) Støtte fra Enova er på borettslagets/boenheters risiko. Enova forutsetter at støtte fra andre offentlige støtteorganisasjoner ikke gis. Se 90E for mer informasjon. Boligenergi bistår gjerne med søknadsprosessen for en etablering av solcelle og andre installasjoner som en del av prosjektet.

10 5. Beregninger av anlegg med priser 5.1 Skøyenveien 69 3: Skøyenveien 69 Bygget er rettet ca 200 fra nord akse, altså mot sørvest. Ved vurdering av anlegg er det anbefalt å ikke installere solceller på nordsiden av taket da produksjonen er mindre effektiv her i forhold til investeringen det medfører. Taket har en takterrasse samt flere andre takvinduer. Beregnet areal til solceller er ca 61 m² og det er plass til 37 paneler. Ved videre beregninger får vi en estimert årsproduksjon på kwh/år. Denne installasjonen vil koste ca eks mva. Dette inkluderer installasjon med solcelleanlegg, elektroarbeider, leie av lift, HMS-tiltak, FDV-dokumentasjon, frakt og prosjektledelse. Som nevnt i forutsetninger bør en takvurdering komme i tillegg her. Estimert støtte Enova kroner kroner*11,1kw = kroner. Dette gjelder for privat søknad, ikke borettslag, som nevnt i 4.1. En vektet levetid på 26 år kommer av at solcellepanelene har en teknisk levetid på 30 år (forventet 40), men andre tekniske innretninger som invertere, eventuelt optimizere, har 15 års teknisk levetid. Dette må sees i kostnadsbildet. Se vedlegg 1 for Skøyenveien 69.

11 5.2 Skøyenveien 73 4: Skøyenveien 73 Bygget er rettet ca 110 fra nord akse mot sørøst. Her er det anbefalt å droppe nord-vestlige tak solinnstrålingen over året ikke er god nok i forhold til investering med tanke på takretning. Tak mot sørøst har flere takvinduer og andre hindringer for solceller. Beregnet areal til solceller er ca 46 m² og det er plass til 28 stk paneler. Ved videre beregninger får vi en produsert elektrisitet på årlig kwh/år. Denne installasjonen vil koste eks mva. Dette inkluderer komplett installasjon med solcelleanlegg, elektroarbeider, leie av lift, HMS-tiltak, FDV-dokumentasjon, frakt og prosjektledelse. Pris kan variere noe ved endelig tilbudsbefaring. Estimert støtte fra Enova her kommer på kroner kr*8,4kw = kroner. En vektet levetid på 26 år kommer av at solcellepanelene har en teknisk levetid på 30 år (forventet 40), men andre tekniske innretninger som invertere, eventuelt optimizere, har 15 års teknisk levetid. Dette må sees i kostnadsbildet. Se vedlegg 2 for Skøyenveien 73.

12 5.3 Sammendrag Ut i fra beregninger gjort i 5.1 og 5.2 er det litt forskjeller i produsert elektrisitet med tanke på retning tak. Det er også en mulighet for å installere solceller i tillegg på taket vendt nordover, men det er ikke mye ekstra produsert elektrisitet her å hente i forhold til hvor mye ekstra det vil koste. Disse prisene for installasjon er veiledende for et beslutningsgrunnlag, men endelig tilbudssum må gis ved beslutningsvedtak. Det er priset en så komplett installasjon som mulig da det ofte fokuseres mye på prisene for kun anlegget, uten at prisene for HMS, frakt, FDV, prosjektledelse m.m. blir vurdert. Det er laget en samletabell nedenfor for begge bygg, og beregningene er gjort grovt og trenger videre detalj-prosjektering før tilbudspris kan gis: Bygg Solcelleareal, m² Antall paneler, stk Produsert elektrisitet, kwh/år Kostnad totalt, kroner (eks mva) Estimert ENOVAstøtte, kroner Kostnad etter støtte, kroner (eks mva) Skøyenveien Skøyenveien Konkluderende tekst Grunnlaget over kan brukes for boenheter for å vurdere lønnsomheten/bruken av solceller på sitt respektive bygg da de andre byggene har veldig lik utforming som referansebyggene med samme tak-retning. Noen av byggene har litt større eller mindre takareal og hindringer, så kostnader/produsert elektrisitet kan variere, men tallene fra grunnlaget er en god pekepinn. Boligenergi AS tar i mot spørsmål/avklaringer rundt rapporten for Øvre Silkestrå Borettslag, og tar gjerne et møte rundt innholdet. Ved en kontraktsinngåelse vil det tas i bruk Norsk Standard 8415 «Norsk underentreprisekontrakt vedrørende utførelse av bygge- og anleggsarbeider». Ved videre beslutning fra Øvre Silkestrå Borettslag er det av vårt ønske å befare aktuelle bygg og gi skarpt tilbud på solcelleanlegg for de som ønsker dette. Sign: Håvard Sveahaugen, energi-ingeniør. Boligenergi AS

13 Vedlegg 1 Sk.veien 69

14 Vedlegg 2 Sk.veien 73