Budsjett-innst. S. nr. 9 ( )

Transkript

1 Budsjett-innst. S. nr. 9 ( ) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 vedkommende Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet St.prp. nr. 1 ( ) Til Stortinget Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 12 Olje og energi og rammeområde 13 Miljø. 1. RAMMEOMRÅDE 12 - OLJE OG ENERGI Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Utgifter i hele kroner Olje- og energidepartementet 1800 Olje- og energidepartementet Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, kan overføres Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap og 4829) Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, kan overføres Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg, kan overføres Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres Omlegging av energibruk og energiproduksjon Spesielle driftsutgifter, kan overføres Tilskudd, kan overføres Produksjonsstøtte til vindkraft Energiforskning (jf. kap. 4829) Spesielle driftsutgifter, kan overføres Norges forskningsråd Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres

2 6 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Petroleumsvirksomheten 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning Investeringer Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond Petroleumsrettet teknologiutvikling Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten, kan overføres Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen Tilskudd, overslagsbevilgning Statens forretningsdrift 2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490) Driftsresultat Driftsinntekter Driftsutgifter Avskrivninger Renter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Sum utgifter rammeområde Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) Gebyr- og avgiftsinntekter Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet Refusjon av tilsynsutgifter Salg av undersøkelsesmateriale Salg av publikasjoner Ymse inntekter Inntekter barnehage Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820) Gebyr- og avgiftsinntekter Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet Forbygningsvirksomhet Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap og 1830) Overføring fra fondet Statsforetak under Olje- og energidepartementet Inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft Inntekter fra petroleumsvirksomheten 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) Driftsresultat: Driftsinntekter Driftsutgifter Lete- og feltutviklingsutgifter Avskrivninger Renter Avskrivninger Renter

3 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v NVE Anlegg (jf. kap. 2490) Salg av utstyr m.v Avskrivninger Renter Renter og utbytte m.v Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet Renter, Statnett SF Renter, Statkraft SF Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi Innledning K o m i t e e n har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2000 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 2 ( ). Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr , jf. Budsjett-innst. S. I ( ) Arbeiderpartiets hovedprioriteringer Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, mener naturressurser og miljø må forvaltes på en forsvarlig måte i et langsiktig perspektiv. Olje- og gassressursene skal gi landet langsiktig verdiskaping og bidra til å trygge velferd og sysselsetting og utvinnes slik at hensynet til helse, miljø og sikkerhet ivaretas. Energiproduksjon står for en betydelig del av klimagassutslippene i Europa. Forskning på teknologi som kan redusere CO 2 -utslippene fra gasskraftverk er et bidrag til en renere kraftproduksjon i Europa. Og d i s s e m e d l e m m e r har merket seg den økte satsingen regjeringen legger opp til på dette området. Bare en liten del av gassen vi produserer blir brukt i Norge. Målsettingen må være å øke denne andelen. Gass er et miljøvennlig alternativ til andre og mer forurensende energikilder. Aktuelle bruksområder vil eksempelvis være i transportsektoren til drivstoff på ferjer, busser og andre kjøretøy, til oppvarming i fjernvarmeanlegg og andre systemer for vannbåren varme. Naturgass må inngå som råstoff i annen industriell virksomhet, og dermed bidra til økt verdiskapning langs kysten. En forutsetning for å øke det innenlandske forbruket av gass er en utbygging av infrastruktur for distribusjon. Statlig støtte er i mange tilfeller nødvendig for å realisere slike prosjekt, og d i s s e m e d l e m m e r gir sin tilslutning til dette, slik statsbudsjettet for 2001 legger opp til og mener slike prosjekt må tildeles støtte over kommende års budsjett. D i s s e m e d l e m m e r viser til St.meld. nr. 29 ( ) Energimeldingen og Stortingets behandling av denne. Meldingen viser at det norske forbruket av elektrisk kraft i et normalår vil være større enn produksjonen. Og forbruket vil øke i årene fremover. Det må derfor satses på tiltak som reduserer veksten i kraftforbruket. El-avgift er et av flere virkemidler. Det ligger også store potensialer i ulike ENØK-tiltak. Potensialet er også stort ved å ta i bruk spillvarme til fjernvarmeanlegg. Det er derfor viktig med gode støtteordninger og at avgiftsinnretninger stimulerer til bygging av slike anlegg. Større nybygg må bygges med systemer for vannbåren varme. Utover å gi tilskudd til konkrete prosjekt må det statlige ENØK-arbeidet organiseres på en mer fremtidsrettet måte som i sterkere grad målretter tiltakene i tråd med de politiske prioriteringer. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at Regjeringen foreslår å opprette et eget ENØK-organ, og at den vil legge frem en egen sak for Stortinget. Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning vil det være et viktig bidrag til å bedre arbeidet med ENØK-arbeidet i framtiden. D i s s e m e d l e m m e r viser til at norsk olje- og gassindustri er den største eksportnæringen i Norge. Næringen sysselsetter mange og er en avgjørende faktor for vårt velferdssamfunn. Det vil være olje- og gassressurser på sokkelen i flere tiår fremover. Men næringen står fremfor store utfordringer. For disse medlemmer er det viktig å sikre at virksomheten på norsk sokkel fortsatt bidrar til industriell utvikling i Norge, både når det gjelder lete- og produksjonsvirksomhet, utbygginger, drift og vedlikehold, landbasert bearbeiding av olje og gass, teknologi-utvikling og forskning. Norsk leverandørindustri er en viktig del av det samlede norske oljemiljøet, og mye av den teknologiske utviklingen skjer nettopp i samspillet mellom leverandørene og oljeselskapene. Disse medlemmer mener at Norge fortsatt skal ha en konkurransedyktig og lønnsom olje- og gassin-

4 8 Budsjett-innst. S. nr dustri, som bidrar til sysselsetting og økt verdiskaping, og som kan hevde seg i konkurransen om oppgaver både her hjemme og i utlandet. Oljevirksomheten har betydelige muligheter for industriell videreutvikling, økt konkurransekraft og internasjonal deltakelse. Det er viktig at erfaring, kompetanse og etablerte markedsposisjoner blir videreutviklet slik at Norge beholder sin stilling som en ledende energinasjon, ved at både de norske oljeselskapene og leverandørindustrien får et solid grunnlag for å etablere sterkere posisjoner i de internasjonale energimarkedene Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstres hovedprioriteringer Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Senterpartiet, Magnar Lussand, og fra Venstre, Gunnar K v a s s h e i m, legger stor vekt på en langsiktig og forsvarlig forvaltning av energiressursene. For Norge er det også viktig å kombinere rollen som en stor energiprodusent med å være foregangsland innen miljøpolitikken. De store inntektene fra petroleumsvirksomheten kommer fra en felles ressurs og må derfor forvaltes slik at de kommer hele samfunnet til gode. D i s s e m e d l e m m e r vil også påpeke at det er siktemål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel som tar hensyn til velferds-, miljø- og langsiktighetsperspektivet. D i s s e m e d l e m m e r mener det bør utredes et nytt prissystem på elektrisitet som ivaretar miljødifferensiering. Avgift på produksjon må vurderes som alternativ til forbruksavgift. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Tiltak for en mer effektiv energibruk og energiøkonomisering står også sentralt i en miljøvennlig energipolitikk. Det vises i denne sammenheng til St.meld. nr. 29 ( ) fra regjeringen Bondevik og Innst. S. nr. 122 ( ) hvor flertallet på Stortinget legger opp til økt satsing på ENØK og nye fornybare energikilder. D i s s e m e d - l e m m e r viser til budsjettkompromisset mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet hvor el-avgiften økes. Forbruket av elektrisk kraft blant vanlige forbrukere er voksende, og det er nødvendig med økte incentiver til energiøkonomisering. Økt el-avgift vil stimulere til energiøkonomisering og utvikling av nye fornybare energikilder. For å unngå uheldige fordelingsvirkninger av økt el-avgift, gjennomføres det bedringer i bostøtten og heving av bunnfradraget i personskatten. D i s s e m e d l e m m e r vil spesielt understreke betydningen av at bevilgningene til ENØK og alternative fornybare energikilder økes med 60 mill. kroner som følge av budsjettforliket. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. I ( ) kap Fremskrittspartiets hovedprioriteringer Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind V a k s d a l, mener det skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former for energibærere, uten noen form for subsidiering. Vi vil heller ikke bruke av skattebetalernes penger til andre tiltak som har som målsetting å endre energiforbruket, og heller ikke bruke av økte avgifter som virkemiddel for å endre eller redusere forbruket. D i s s e m e d l e m m e r tar avstand fra den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter fra NVE, ENFO og NELFO viser klart at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdninger enn andre land vi normalt sammenligner oss med. Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser har medført at vi fra tid til annen må importere kraft. D i s s e m e d l e m m e r ser positivt på at vi har fått til et nytt kraftregime for industrien som tar sikte på å avvikle de politisk bestemte kraftkontraktene mot et markedsrettet system. Den kraftkrevende industri har langt på vei kommet i forkant av det politiske miljø, og trader i dag kraft i stadig større grad i markedet, noe vi ser på som positivt. D i s s e m e d l e m m e r tar sterkt avstand fra Regjeringens forslag om å innføre el-avgift på kraft til industrien. Vår kraftkrevende industri trenger langsiktighet og forutsigbarhet, da de opererer i et internasjonalt marked. Et resultat av dette vil være at vi får færre investeringer i Norge og flere i utlandet. En oversikt fra Prosessindustriens Landsforening viser at el-avgiften får dramatiske konsekvenser for denne type industri. El-avgiften alene vil utgjøre økte kostnader på kroner pr. arbeidsplass i aluminiumsindustrien, og et smelteverk får faktisk økte kostnader på kroner pr. arbeidsplass. Det sier seg selv at det er de færreste som kan overleve med slike kostnadsøkninger. D i s s e m e d l e m m e r mener at Norge som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til kraftproduksjon. Dagens oljepriser og dollarkurs i tillegg til relativt høy oljeproduksjon medfører at denne viktige næring tilfører landet store inntekter. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik at vi står bedre rustet ved et eventuelt kraftig fall i oljeprisen. Norsk sokkels konkurransekraft var svekket før oppgangen i oljeprisen, og dette må tas alvorlig. Teknologiutviklingen innen oljebransjen har vært og er meget bra og vi må derfor legge forholdene til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetan-

5 Budsjett-innst. S. nr semiljøer det har tatt tre tiår å bygge opp. Vi må også legge forholdene til rette for større mangfold på norsk sokkel, og vi registrerer med glede at flere mindre selskaper finner vår sokkel interessant med hensyn til nisje- og haleproduksjon. D i s s e m e d l e m m e r vil som tidligere arbeide for å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen, samtidig som vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen også ved lavere oljepriser. D i s s e m e d l e m m e r mener at tiden er overmoden for en delprivatisering og børsnotering av selskapene Statoil og Statkraft, og viser til Dokument nr. 8:52 ( ) fra representantene Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg og Siv Jensen om Statoil som ble nedstemt i Stortinget i vårsesjonen 2000, samt flere forslag fra Fremskrittspartiet om delprivatisering og børsnotering av Statkraft som heller ikke har oppnådd flertall i Stortinget. D i s s e m e d l e m m e r finner det svært uheldig at i en tid med store internasjonale omstruktureringer og sammenslåinger innen oljebransjen, så er Norge som verdens nest største oljeeksportør politisk handlingslammet i disse spørsmål. Tabellen nedenfor viser Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 ( ): Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 m/tillegg 1-11 Frp Utgifter rammeområde Olje- og energidepartementet ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 22 Beredskapslagre for drivstoff Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten ( ) 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) ( ) 1 Driftsutgifter ( ) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ( ) ( ) 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap og 4829) 1 Driftsutgifter ( ) 22 Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak ( ) 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer ( ) 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon ( ) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 72 Tilskudd ( ) 73 Produksjonsstøtte til vindkraft ( ) 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) ( ) 21 Spesielle driftsutgifter ( )

6 10 Budsjett-innst. S. nr Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 m/tillegg Norges forskningsråd ( ) 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak ( ) Sum utgifter rammeområde ( ) Inntekter rammeområde 12 Sum inntekter rammeområde Sum netto rammeområde ( ) Frp Høyres hovedprioriteringer Komiteens medlemmer fra Høyre, Jan Tore Sanner og Bent Høie, viser til at Norge fra naturens side har alle muligheter til å bli Vest-Europas ledende energileverandør. I tillegg har norske fagfolk og bedrifter utviklet kompetanse i verdensklasse innenfor utvinning og utnytting av energiressurser. D i s s e m e d l e m m e r understreker at forvaltningen av energiressursene spiller en viktig rolle i verdiskapningen og dermed i utbyggingen av det norske velferdssamfunn. Høyre ønsker å sikre at Norges energirikdom også i fremtiden blir utnyttet til å sikre verdiskapning og velferd. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at hensynet til senere generasjoner og langsiktig balanse i økonomien må vektlegges ved utnyttelsen av olje- og gassressursene. For at Norge skal kunne utvikle seg som energinasjon er det nødvendig å sikre petroleumsindustrien og kraftsektoren forutsigbar og konkurransedyktige rammevilkår. D i s s e m e d l e m m e r mener at det er nødvendig med et bredt og mangfoldig olje- og kraftmiljø med sterke private innslag. D i s s e m e d l e m m e r viser til at endringene i internasjonal oljeindustri og liberaliseringen av elektrisitets- og gassmarkedene i EU, skaper store forretningsmessige muligheter for Norge som energinasjon. I denne situasjonen er det omfattende offentlige eierskapet en hemsko. Høyre vil redusere statens eierandeler i energiog petroleumsindustrien. For å øke den samfunnsmessige utnyttelsen av energiressursene ønsker Høyre å åpne for privat kapital i Statoil, Statskraft og Statsnett. Høyre ønsker en modernisering av kraftbransjen og vil påskynde en styrking av norsk sokkels konkurranseevne. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre ønsker en utbygging av gasskraftverk for å befeste Norges posisjon som en energinasjon, og sikre Norge avkastning av gassreservene. Dersom det ikke skjer en utbygging av gasskraft i Norge kan det paradoksale resultatet bli at Norge importerer elektrisitet fra gasskraftverk på kontinentet som har fått gassen i rør fra Norge. I tillegg har naturgass store miljømessige fortrinn i forhold til kull når det gjelder utslipp av SO 2, CO 2, NO x og partikler. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det er viktig at det kommer på plass et internasjonalt kvotehandelssystem som kan bidra til å sikre utnyttelse av norske gassressurser, samtidig som det reduserer de globale CO 2 -utslipp. D i s s e m e d l e m m e r mener at frem til alternative kraftkilder blir tilstrekkelig lønnsomme bør energibruken vris mer i retning av renere fossile brensler som naturgass. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å øke støtten til forskning som har som formål å redusere forurensingen fra gasskraftverk. Disse medlemmer viser til at Norge har store muligheter til å ligge i forkant når det gjelder utvikling av kompetanse og ny teknologi på energisektoren. Høyre foreslo derfor i sitt alternative budsjett å styrke forskningsinnsatsen til petroleums- og energisektoren med 10 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r viser til at så godt som all gass fra norsk sokkel i dag blir eksportert til utlandet. D i s s e m e d l e m m e r mener at naturgass i større grad må benyttes til innenlands verdiskapning og til å erstatte mer forurensende energikilder. Gass kan brukes både som energikilde og som råstoff til industrien. D i s s e m e d l e m m e r mener det er behov for en offensiv satsning på distribusjon og bruk av naturgass innenlands. Regjeringen har foreslått 20 mill. kroner til et pilotprosjekt for bruk av naturgass i Bergensområdet. Høyre støtter dette initiativet, men Høyre ønsker en langt sterkere satsning, og vil derfor foreslå at det settes av 70 mill. kroner til prosjekter for innenlands bruk av naturgass i Norge. Dette medfører at det også kan settes i gang prosjekter flere steder som f.eks. i Rogaland og Trøndelag. D i s s e m e d l e m m e r viser til Høyres alternative budsjett hvor Høyre reduserte bevilgninger på til sammen 38 mill. kroner til OED, Oljedirektoratet, og NVE i forhold til Regjeringens forslag. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre går imot en økning av elavgiften på 2,5 øre pr. kwh som vil øke kostnadene for husholdningene og næringslivet. Resultatet blir dyrere strøm til forbrukerne som rammer tilfeldig uavhengig av inntekt og formue. Arbeiderparti-

7 Budsjett-innst. S. nr regjeringens forslag om innføringen av elavgift på industrien og en ny konjunkturavgift, ville gitt kraftkrevende industri et dobbelt skattesjokk. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsket å fjerne tilskuddet til utjevning av overføringstariffer. Likevel ville alle strømforbrukere ha kommet bedre ut med Høyres forslag. Tabellen nedenfor viser Høyres budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 ( ): Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 m/tillegg 1-11 Høyre m/ tillegg (2001) 1800 Olje- og energidepartementet 1 Driftsutgifter ( ) 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 1 Driftsutgifter ( ) 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap og 4829) 1 Driftsutgifter ( ) 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer ( ) 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 72 Tilskudd ( ) 73 Produksjonsstøtte til vindkraft ( ) 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) 50 Norges forskningsråd ( ) Sum utgifter rammeområde ( ) Sum inntekter rammeområde Sum netto rammeområde ( ) Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, er oppteken av at olje- og energipolitikken skal følgje dei overordna miljølinene i norsk politikk. I realiteten vil dette seia at petroleums- og energipolitikken skal medverke til at Noreg som nasjon kan nå dei internasjonale lovnadene vi har teke på oss ansvaret for. Reint konkret dreier dette seg om å redusere bruken av energi generelt, i tråd med Brundtland-kommisjonen sine tilrådingar, i tillegg til dei pliktene Noreg har gjennom Kyotoprotokollen. I samsvar med denne skal utsleppet av drivhusgassar i Noreg ikkje vere meir enn 1 pst. høgare i perioden enn det var i D e n n e m ed l em e n minner om at utsleppa av drivhusgassar allereie har auka med 9 pst. mellom 1990 og 1998, og denne trenden må snuast. Utan at det skjer, kan Noreg ikkje vere noko føregangsland når det gjeld oppfølging av Kyotoprotokollen. Det meiner d e n n e m e d l e - m e n at Noreg, som ein av verdas rikaste nasjonar, er forplikta til å vere. I direkte forlenging av det, ser d e n n e m e d l e m e n både det naudsynte og det gunstige i ei storstila satsing på fornybare energiformer og energieffektiv teknologi. Dette har ein klar samanheng med dei problemstillingar vi står ovanfor i det nye århundret, med krav om redusert utslepp frå m.a. energisektoren, og behov for å redusere den totale energibruken. D e n n e m e d l e - m e n er overtydd om at ny alternativ energiteknologi, både for produksjon og forbruk, vil bli eit av dei store vekstområda i åra som kjem. Med Noreg sin bakgrunn som energi- og kompetansenasjon ser ikkje denne medlemen nokon grunn til at Noreg ikkje kan verte ein del av denne energirevolusjonen, når den skjer. Ikkje

8 12 Budsjett-innst. S. nr minst vil dette vere positivt for dei grupper av norsk arbeidsliv som vert skadelidande når aktiviteten i petroleumsverksemda vert redusert. Denne medlemen ønskjer ei langt sterkare satsing på dei fornybare energikjeldene, enn det regjeringa og budsjettforliket legg opp til. Ikkje minst vil det vere behov for ein auke av forskninga på ny teknologi utover det Regjeringa og budsjettforliket legg opp til. Det er framleis langt fram til at framlegga i forliket mellom Regjeringa og sentrumspartiene dekkar det omsøkte behov for å ta i bruk alternativ fornybar energi, og fleire rapportar peikar på at potensialet innan andre teknologiområder - m.a. varmepumper - er svært stort. For at målet om redusert energibruk skal verta nådd, er det viktig at dette potensialet vert realisert. Tabellen under viser Sosialistisk Venstreparti sitt budsjettalternativ samanlikna med Regjeringa sitt framlegg i St.prp. nr. 1 ( ). Kap. Post Formål: St. prp. nr. 1 m/tillegg 1-11 SV Utgifter (i hele tusen kr) 1800 Olje- og energidepartementet 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten (+2 000) 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 1 Driftsutgifter (+4 000) 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap og 4829) 1 Driftsutgifter ( ) 73 Tilskudd til investeringer i ledningsnett ( ) 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon Tilskudd ( ) 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) 50 Norges forskningsråd ( ) 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) 24 Driftsresultat: ( ) 3 Lete- og feltutviklingsutgifter ( ) Sum inntekter ( ) Sum netto ( )

9 Budsjett-innst. S. nr Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12. Oppsummering av partienes standpunkter innenfor vedtatt ramme Tabellen viser de kapitler og poster hvor minst en fraksjon har forslag til bevilgning under rammeområde 13 som avviker fra Regjeringens forslag slik det fremkommer i St.prp. nr. 1 ( ). Avvikene fremgår av tallene i parentes. For de øvrige kapitler og poster gis det tilslutning til Regjeringens forslag til bevilgning. Kapittelsummene inkluderer alle poster unntatt eventuelle 90-poster under det aktuelle kapitlet. Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Ap, KrF, Sp, V H SV 1800 Olje- og energidepartementet (-1 000) (+2 200) (+2 000) 1 Driftsutgifter (-2 800) 22 Beredskapslagre for drivstoff (-1 000) 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten (+5 000) (+2 000) Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) (-1 000) ( ) (+4 000) 1 Driftsutgifter (-1 000) ( ) (+4 000) 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap og 4829) (-500) ( ) ( ) Driftsutgifter (-500) ( ) ( ) 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer ( ) ( ) Omlegging av energibruk og energiproduksjon ( ) (-2 200) ( ) 72 Tilskudd ( ) ( ) ( ) 73 Produksjonsstøtte til vindkraft (-2 200) 74 Naturgass ( ) ( ) ( ) 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) (-2 500) ( ) ( ) 21 Spesielle driftsutgifter (-500) 50 Norges forskningsråd (-2 000) ( ) ( ) 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling ( ) Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten ( ) Sum utgifter rammeområde ( ) ( ) ( ) 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) ( ) 24 Driftsresultat: Lete- og feltutviklingsutgifter Sum inntekter rammeområde Sum netto rammeområde ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Avvik fra vedtatt ramme

10 14 Budsjett-innst. S. nr Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12 For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har k o m i t e e n ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 ( ). Kap Olje- og energidepartementet Det foreslås bevilget mill. kroner på dette kapitlet for 2001 som er en økning på 22,3 pst. i forhold til Økningen skyldes i hovedsak ny post 22 Beredskapslagre for drivstoff, som erstatter tidligere kap post 30 og delvis post 1. Post 21 ble i Stortinget 16. juni 2000 vedtatt økt med 10 mill. kroner. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e, viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I ( ). F l e r t a l l e t foreslår i tråd med denne å redusere post 22 Beredskapslagre for drivstoff med 1 mill. kroner, slik at kap bevilges med kroner. E t a n n e t f l e r t a l l, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen gi en omtale i et egnet dokument omkring fremtidig organisering og drift av Norsk Oljemuseum. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t har merket seg at post 1 Driftsutgifter er økt med 6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2000, og har videre merket seg at departementet har knyttet deler av økningen til økt bemanning bl.a. i forbindelse med oppfølgingen av energimeldingen. D i s s e m e d l e m m e r mener disse oppgaver burde kunne utføres av den eksisterende bemanning og har derfor beskåret økningen med 4 mill. kroner. Disse medlemmer mener at post 21 Spesielle driftsutgifter som skal benyttes til eksterne utredninger og analyser, uavhengige vurderinger og evalueringer, beslutningsstøtte og annen støtte av tidsbegrenset karakter, er for høy. D i s s e m e d l e m m e r mener departementet i større grad må bruke den kompetanse en selv har bygget opp gjennom flere tiår, og reduserer post 21 med 4 mill. kroner. Disse medlemmer mener selvfølgelig at internasjonalisering av oljevirksomheten er viktig, men at dette først og fremst er selskapenes eget ansvar. Post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten reduseres derfor med 2 mill. kroner. Disse m e d l e m m e r foreslår at kap bevilges med i alt kroner. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Petrad gjennom kurs, seminarer og møter på høyt nivå, formidler norsk erfaring og kompetanse på organisering og administrasjon av effektiv petroleumsvirksomhet samt teknologi og tjenester som tilbys av norske selskaper. Petrad supplerer Intsoks virksomhet på en god måte gjennom at stiftelsen har en mer nøytral, ideell, ikke-kommersiell profil. På denne måte bidrar Petrad til at det knyttes bånd mellom næringslivet i Norge og samarbeidslandene. F l e r t a l l e t er bekymret for den negative vurderingen av Petrads virksomhet som kommer frem i proposisjonen. F l e r t a l l e t vil vise til at Petrad fortsatt ivaretar sine oppgaver, innenfor en stram økonomisk ramme, på en god måte. Virksomheten får jevnlig gode tilbakemeldinger fra bedrifter og samarbeidspartnere. F l e r t a l l e t viser til at en strukturell omlegging av Petrad er under vurdering. F l e r t a l l e t vil understreke viktigheten av at en i dette arbeidet ivaretar Petrads egenart og at en kommer frem til en finansieringsmodell som sikrer en stabil og høy aktivitet. Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at Regjeringens forslag til bevilgning er for liten i forhold til de mulighetene Petrads virksomhet betyr for samarbeidslandene og norsk næringsliv. Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke betydningen av det arbeidet Intsok og Petrad gjør for å internasjonalisere den norske leverandørindustrien. Med de ambisjonene myndighetene har for den norske petroleumsklyngen er det ikke tilstrekkelig at statens satsing gjennom Intsok utgjør en tidel av hva staten Alberta i Canada bruker på internasjonalisering av sin petroleumsvirksomhet. D i s s e m e d l e m m e r vil i tråd med dette - med utgangspunkt i vedtatt ramme - øke post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten med 5 mill. kroner, fordelt med 2,5 mill. kroner til Intsok og 2,5 mill. kroner til Petrad. D i s s e m e d l e m m e r foreslår videre med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å redusere post 1 Driftsutgifter med 2,8 mill. kroner. Kap bevilges med kroner. Komiteen sin medlem frå Sosialistisk V e n s t r e p a r t i er positiv til at OD, som medstiftar til Petrad, leverar viktige bidrag til opplærings- og kompetansebyggjande verksemd for statar som ikkje har utvikla dette godt nok sjølve. D e n n e m e d l e m e n meiner dette arbeidet må styrkast og utviklast. D en n e m e d l e m e n ber om at det ikkje vert teke omsyn til den amerikanske blokaden av Cuba, men at dette landet også blir invitert til å delta. Det vert i denne samanheng synt til at den norske Regjeringa no har offisielle samband med landet. D e n n e m e d l e m e n auker tilskotet til Petrad med 2 mill. kroner. D e n n e m e d l e m en foreslår at kap bevilges med kroner. Tabellen under viser partienes standpunkter til kap Olje- og energidepartementet.

11 Budsjett-innst. S. nr Kap Olje- og energidepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr) Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Ap, KrF, Sp, V FRP H SV 1800 Olje- og energidepartementet (-1 000) ( ) (+2 200) (+2 000) 1 Driftsutgifter ( ) (-2 800) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 22 Beredskapslagre for drivstoff (-1 000) 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten ( ) (+5 000) (+2 000) Kap Oljedirektoratet Det foreslås bevilget mill. kroner på dette kapitlet for 2001 som er en økning på 8,7 pst. i forhold til K o m i t e e n har med interesse merket seg det omstillingsprosjekt som har pågått en tid, og som har som målsetning å sette Oljedirektoratet i stand til å møte nye utfordringer mot år K o m i t e e n ser positivt på den nye produktorienterte organisasjonsmodellen som skal iverksettes fra 1. januar 2001, med en flatere organisasjonsstruktur enn dagens, og med et system med løpende oppretting og nedlegging av produktlag sammensatt av ulike fagfolk som skal fremme rotasjon, fleksibilitet og nytenking i organisasjonen. Komiteen ser positivt på Oljedirektoratets fokusering på sikkerhetsnivået på norsk kontinentalsokkel, med oppfølging av aktørene slik at man kan forhindre ulykker, skader og andre uønskede handlinger, samt gi aktørene den nødvendige grad av forutsigbarhet i forhold til sikkerhets- og arbeidsmiljøregelverk. K o m i t e e n er oppteken av at Noreg skal vere eit føregangsland i omsynet til helse, miljø og tryggleik (HMS) i petroleumsverksemda, slik også Oljedirektoratet (OD) sjølv har formulert dette i sine hovud- og resultatmål. K o m i t e e n viser til at OD er særs klar på at risikonivået har auka den siste tida, og at selskapa er dårlegare til å følge opp ulykker og hendingar. K o m i - t e e n viser til, og er positiv til at kommunal- og regionalministeren nå har kome i møte Dokument nr. 8:90 ( ) frå Karin Andersen og Hallgeir H. Langeland, om eigen melding om m.a. tryggleiken, men vil åtvare mot å vente med tiltak til denne meldinga kjem. Komiteen sin medlem frå Sosialistisk V e n s t r e p a r t i viser til at skal OD klare dette, samt styrke ulike kontrollfunksjonar, må driftsmidla på dette området aukast. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e, viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I ( ). D e t t e f l e r - t a l l e t foreslår i tråd med denne å redusere post 1 Driftsutgifter med 1 mill. kroner, slik at kap bevilges med kroner. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t har merket seg at post 1 Driftsutgifter foruten lønn og ordinære driftsutgifter også dekker utredningsprosjekter og konsulenttjenester. Posten er øket med 5,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2000, og dette skyldes virkningen av lønnsoppgjøret for 2000 og ordinær prisjustering. D i s s e m e d l e m m e r reduserer posten med 8 mill. kroner, og forutsetter at dette i hovedsak går utover utredningsprosjekter og konsulenttjenester. Disse medlemmer har merket seg at post 21 Spesielle driftsutgifter er øket med hele 17,7 mill. kroner. Disse medlemmer reduserer posten med 10 mill. kroner og forutsetter at reduksjonen fordeles mellom Undersøkelser m.v. og Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, men ikke Tilsyn med petroleumsvirksomheten. Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold er foreslått økt med 1,5 mill. kroner til 6,5 mill. kroner. Disse medlemmer reduserer posten med 1 mill. kroner, da vi ikke finner noen god begrunnelse for økningen. D i s s e m e d l e m m e r foreslår at kap bevilges med i alt kroner. Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 å redusere post 1 Driftsutgifter med 10 mill. kroner, slik at kap bevilges med kroner. Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk V e n s t r e p a r t i ønskjer å styrke OD sitt tilsyns- og

12 16 Budsjett-innst. S. nr kontrollarbeid, og avset 4 mill. kroner til dette formålet under post 1 Driftsutgifter. D e n n e m e d l e m e n foreslår at kap bevilges med kroner. Kap Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr) Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 Ap, KrF, Sp, V FRP H SV 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) (-1 000) ( ) ( ) (+4 000) 1 Driftsutgifter (-1 000) ( ) ( ) (+4 000) 21 Spesielle driftsutgifter ( ) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ( ) Kap Oljedirektoratet Det budsjetteres med 104,700 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 10,3 pst. i forhold til Kap Norges vassdrags- og energidirektorat Det foreslås bevilget 314,525 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 12,7 pst. i forhold til Post 30 ble i Stortinget 16. juni 2000 vedtatt redusert med 3,5 mill. kroner. K o m i t e e n har merket seg at Norges vassdrags- og energidirektorat har utarbeidet ny målstruktur, og at den strategiske planen er revidert for fem nye år. K o m i t e e n har videre merket seg at det overordnete mål for energi- og vannressursforvaltningen er at den skal være "effektiv, miljø- og brukervennlig". K o m i - t e e n slutter seg til dette målet. K o m i t e e n viser til at Regjeringen har varslet en odelstingsproposisjon med forslag om endringer i energiloven som blant annet medfører ny finansiering og organisering av arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon, og at det i den forbindelse vil legges frem forslag om etablering av et nytt statlig organ som skal ta seg av arbeidet med omleggingen. Denne omleggingen vil få konsekvenser for NVE. K o m i t e e n har merket seg at NVE er forberedt på dette. K o m i t e e n vil understreke viktigheten av at NVE prioriterer å få ned saksbehandlingstiden ved konsesjonssaker. K o m i t e e n s f l e r t a l l, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det bør utredes et system for prising av miljøkostnader i produksjonen av elektrisk kraft. F l e r t a l l e t vil i denne sammenheng vise til arbeidet med et pliktig grønt sertifikatmarked som er under utvikling i EU, der det settes krav til leveranse av en viss andel fornybar energi til sluttbruker. F l e r t a l l e t vil be Regjeringen utrede et tilsvarende system med grønne sertifikater tilpasset norske og nordiske forhold. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I ( ). D e t t e f l e r - tallet foreslår i tråd med denne å redusere post 1 Driftsutgifter med 0,5 mill. kroner, slik at kap bevilges med kroner. D e t t e f l e r t a l l e t vil understreke betydningen av el-avgiften som et incentiv til å spare strøm og legge om energiforbruket. Kraftprisen har det siste året ligget lavt, og følgelig har incentivene til å spare strøm vært lite. Dette flertallet vil derfor øke el-avgiften ytterligere med 1 øre. Avgiftsøkningen innebærer økte utgifter for en normalhusholdning, men for de aller fleste vil det være mulig å redusere sitt strømforbruk, og dermed unngå økte utgifter. D e t t e f l e r t a l l e t vil i denne sammenheng vise til at det er enighet om å øke tilskuddene til omlegging av energibruk og energiproduksjon under kap med 60 mill. kroner. Kombinert med økt el-avgift vil dette stimulere til energisparing og økt bruk av nye energikilder. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil peke på betydningen av at det ikke skal straffe seg økonomisk å bruke lite strøm, men tvert i mot lønne seg. Derfor mener d i s s e m e d l e m m e r det bør vurderes hvorvidt energiverkene fremdeles skal ha adgang til å justere tariffen for forskjeller i brukstid mellom ulike kundegrupper. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det bør vurderes om fastbeløpet på strøm til hytter, fritidsboliger og lignende kundegrupper med et lavere energiforbruk og

13 Budsjett-innst. S. nr lavere brukstid enn husholdningene, fortsatt skal kunne prises forskjellig fra husholdningene av energiverkene. Dette gjelder blant annet spørsmål om energiverkene fortsatt skal kunne benytte kundespesifikke kostnader knyttet til måleravlesning, tilsyn m.v. som argument for høyere pris på fastbeløpet til disse kundegrupper. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t har merket seg at det under post 1 Driftsutgifter foreslås en økning på hele 18,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for D i s s e m e d l e m m e r foreslår en reduksjon på 12 mill. kroner, og at den resterende økningen skal dekke husleieøkning og virkningen av lønnsoppgjøret. Det forutsettes videre at det gjennomføres effektiviseringstiltak. D i s s e m e d l e m m e r foreslår et kutt på 8 mill. kroner på post 22 Forbygningsarbeider og opprydningstiltak. D i s s e m e d l e m m e r mener 35,950 mill. kroner er tilstrekkelig til å dekke de tiltak som er nevnt i begrunnelsen. Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i peker på at store oppgaver når det gjelder omlegging av energibruk og energiproduksjon er foreslått overført fra NVE til et nytt organ i løpet av 2001, og at departementet vil komme tilbake til bevilgningsmessige endringer som følge av at oppgaver overføres fra NVE til det nye organet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for Det ligger i sakens natur at denne omleggingen vil medføre større eller mindre endringer i behovet for finansiering av NVEs virksomhet, avhengig av formen og oppgavene det nye organet vil bli gitt, men under alle omstendigheter mindre. D e t t e m e d l e m finner det underlig at driftsutgiftene til NVE foreslås økt med 18,7 mill. kroner i lys av dette, og at organet ennå ikke har funnet sin form. D e t t e m e d l e m foreslår derfor at bevilgningene til denne posten legges på fjorårets nivå, og endelig gjøres opp ved det reviderte budsjettet for 2001 når flere detaljer for driften er på plass. Tilskudd til utjevning av overføringstariffer Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t ønsker å fjerne post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer i sin helhet i likhet med i fjor. Dette tilskudd skal bidra til en reduksjon i overføringstariffene for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i områder av landet med høyest overføringskostnader. Det viste seg ved innføringen av dette i budsjettet for 2000, at det krevdes 60 til 80 mill. kroner for å få til en eventuell utjevning av tariffene. D i s s e m e d l e m - m e r vil heller ta til orde for en total gjennomgang av overføringstariffene jf. partiets merknader i Energimeldingen for å få til et selvfinansierende utjevningssystem, alternativt et system der en betaler for den "veistrekning" en bruker i nettet. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å redusere overføringstariffene for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i områder av landet med høyest overføringskostnader. Ifølge budsjettproposisjonen vil til sammen sluttbrukere omfattes av ordningen. Disse vil få en gjennomsnittlig reduksjon i strømregningen på om lag 370 kroner. Samtidig foreslår Regjeringen å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft med 1,5 øre/kwh. I forliket mellom sentrum og Ap har det blitt ytterligere 1 øre i økt avgift. Dette kommer i tillegg til fjorårets økning på 2,5 øre/kwh. Den foreslåtte økningen vil innebære at en vanlig husholdning vil få en økning i strømregningen på ca. 500 kroner. Regjeringens forslag vil føre til at det store flertall av husholdninger får høyere strømregning. D i s s e m e d - l e m m e r viser til at Høyre går imot å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft. Med Høyres opplegg er det derfor ikke behov for å videreføre subsidieordningen. Husholdninger som bor i strøk med høye overføringstariffer vil jevnt over komme bedre ut med Høyres forslag sammenlignet med Arbeiderpartiet og sentrumspartienes opplegg. D i s s e m e d l e m m e r foreslår med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å redusere post 1 Driftsutgifter med 10 mill. kroner og post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner, slik at kap bevilges med kroner. Komiteen sin medlem frå Sosialistisk V e n s t r e p a r t i er positiv til at det er sett av midlar til å jevne ut skilnadene i overføringstariffane. Det er særs urimeleg at det er ca kroner dyrare i året for ein sluttbrukar i Namsskogan enn ein i Oslo. Skal tariffane vere like er avsetnaden til Regjeringa for lita og må aukast. Denne medlemen foreslår å auke post 73 med 35 mill. kroner, og å redusere post 1 Driftsutgifter med 18,7 mill. kroner, slik at kap bevilges med kroner. D e n n e m e d l e m e n viser for øvrig til Sosialistisk Venstreparti sitt heilhetlige budsjettforslag og til Budsjett-innst. S. nr. 9 ( ).

14 18 Budsjett-innst. S. nr Kap Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr) Kap. Post Formål St.prp. nr..1 Ap, KrF, Sp, V FRP H SV 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap og 4829) (-500) ( ) ( ) ( ) 1 Driftsutgifter (-500) ( ) ( ) ( ) 21 Spesielle driftsutgifter Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak (-8 000) 70 Tilskudd til lokale elforsyningsanlegg Tilskudd til utjevning av overføringstariffer ( ) 0 ( ) ( ) 75 Tilskudd til sikringstiltak Kap Norges vassdrags- og energidirektorat Det budsjetteres med 66,100 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 46,9 pst. i forhold til Kap NVE Anlegg Det foreslås bevilget mill. kroner på dette kapitlet for Kapitlet er nyopprettet i Kap Omlegging av energibruk og energiproduksjon Det foreslås bevilget 287,200 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 15,5 pst. i forhold til Post 72 ble i Stortinget 16. juni 2000 vedtatt redusert med 57 mill. kroner. K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 29 ( ) Om energipolitikken, hvor Stortinget ba Regjeringen utarbeide en helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge. K o m i t e e n viser til del III, kap. 7, Innenlands bruk av naturgass og til Nasjonal Transportplan kap om ferjer med naturgass som drivstoff. Utover dette vil k o m i t e e n be Regjeringen utarbeide en egen stortingsmelding om helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge. K o m i t e e n mener at Norsk Gassforum bør trekkes med i dette arbeidet. K o m i t e e n s f l e r t a l l, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til ønsket om økt bruk av gass innenlands, og støtter derfor i prinsippet forslaget om et større pilotprosjekt i Bergensområdet. E t a n n e t f l e r t a l l, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det arbeides med tilsvarende prosjekter flere steder i landet. Det er viktig å videreføre og realisere planlagte og nye prosjekter, som resulterer i økt bruk av gass innenlands. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og H ø y r e, viser til at valg av framtidige prosjekter derfor må være avhengig av hvilke prosjekt som er først realiserbare og at likeverdige prosjekter behandles likt fra statens side. K o m i t e e n viser også til at det innenlandske forbruket av gass er svært lite i forhold til gassen vi produserer. Naturgass er et miljøvennlig alternativ i forhold til mer forurensende energikilder som olje og kull. Det må derfor stimuleres til økt innenlandsk bruk av naturgass i systemer for vannbåren varme og i transportsektoren der dette lar seg gjøre, herunder ferjer. K o m i t e e n viser til at dette for transportsektorens vedkommende vil innebære at det etableres et stabilt og forutsigbart marked for bruk av LNG, noe som bl.a. er forutsetningen for å gjøre denne type investeringer økonomisk regningssvarende. K o m i t e e n s f l e r t a l l, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det kan synes underlig at det ikke satses på å videreutvikle den satsingen som allerede er foretatt i Haugesundsområdet. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de mulighetene som eksisterer for bruk av naturgass på land. På denne bakgrunn vil d i s s e m e d l e m m e r foreslå at 70 mill. kroner av totalt 223 mill. kroner til dette formålet knyttes til bruk av naturgass på land. K o m i t e e n s f l e r t a l l, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg positiv til arbeidet med omlegging av energiproduksjon og -bruk. Det er et stort behov for å frigjøre kraft, både av økonomiske og miljømessige grunner. Å erstatte energibehov med andre energikilder og/eller mer effektiv bruk av den kraften som allerede er produsert, er en av de billigste og mest rasjonelle måtene å gjøre dette på. F l e r t a l -