Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Malvik kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Malvik kommune Arkivsak: 17/90 Møtedato/tid: Kl 17:00 Møtested: Formannskapssalen Møtedeltakere: Randi Eikevik, leder Jahn Harry Kristiansen, nestleder Kerstin Leistad Erling Foss Torkel Ystgaard Andre møtende: Rådmannen, representanter for rådmannen Anna Ølnes, Revisjon Midt-Norge IKS Arvid Hanssen, Konsek Kopi: Varamedlemmer, ordfører, rådmannen, postmottak Malvik kommune, postmottak Revisjon Midt-Norge IKS, (RMN) Wenche Holt RMN, Tor Arne Stubbe RMN, Malvik- Nytt, Bladet og Nea Radio. Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven 31. Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Arvid Hanssen på telefon , eller e-post: arvid.hanssen@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Randi Eikevik (sign.) Leder av kontrollutvalget Arvid Hanssen Daglig leder, Konsek 1

2 Sakliste Saksnr. Sakstittel 22/17 Godkjenning av protokoll fra kontrollutvalgets møte /17 Vurdering av brev med spørsmål om mulig korrupsjon. 24/17 Forvaltningsrevisjonsrapport - beredskapsarbeid. 25/17 Oppdatert status Malvik kommunes økonomi. 26/17 Referatsaker til kontrollutvalgets møte /17 Eventuelt. 2

3 Godkjenning av protokoll fra kontrollutvalgets møte Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Malvik kommune /17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 17/90-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Protokollen godkjennes. Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. Protokollen er tidligere distribuert til utvalget, ligger tilgjengelig på lesebrett og 3

4 Vurdering av brev med spørsmål om mulig korrupsjon. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Malvik kommune /17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE Arkivsaknr 17/80-13 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget mener ikke det foreligger opplysninger som gir grunnlag for videre undersøkelser basert på innkommet dokument datert Vedlegg Journalplikt for politikere som offentlig tjenestemann Dokument utlevert av utvalgsmedlem Erling Foss under sak Eventuelt Saksutredning Kontrollutvalgsmedlem Erling Foss leverte ut skriv datert direkte under behandling av sak 21/17 i kontrollutvalgets møte Han opplyste at dokumentet ble mottatt fra en person som påberopte seg anonymitet. Kontrollutvalget ba sekretariatet vurdere om dokumentet inneholder opplysninger som bør behandles som sak for kontrollutvalget og om det kan være behov for et ekstra møte før oppsatt møte Dokumentet ble lagt ved protokollen fra møtet Følgende omforente forslag ble fremmet og enstemmig vedtatt i møtet: Kontrollutvalget ber sekretariatet vurdere om brevet inneholder opplysninger som gjør at dette er en sak for kontrollutvalget. Kontrollutvalget mottar ulike henvendelser og de fleste kommer direkte til sekretariatet. I dette tilfellet har henvendelsen skjedd til et enkeltmedlem av utvalget, som valgte å legge brev frem direkte i møtet. Etter som sekretariatet ikke hadde mottatt brevet på forhånd var det ikke vurdert om brevet inneholdt taushetsbelagt informasjon. Muntlig innsynsbegjæring fra Malvik-Nytt i møtet ble derfor ikke imøtekommet på stedet. Sekretariatet konkluderte med at dokumentet ikke inneholder taushetsbelagt informasjon, og at det derfor ikke var hjemmel for å unnta dokumentet fra offentlighet. Sekretariatet sendte derfor på forespørsel brevet til flere medier samme morgen. Da det var usikkerhet om korrekt håndtering av henvendelsen har Konsek laget et notat med innspill til behandling av fremtidige henvendelser. Som det fremgår har vi ved utarbeidelsen av notatet vært i kontakt med IKA Trøndelag, fylkesmannen i ST og Riksarkivaren. Notat, datert , følger vedlagt. I det innkommende dokumentet oppfordres kontrollutvalget til å vurdere om ordfører Ingrid Aune har mottatt en utilbørlig fordel og brutt korrupsjonsbestemmelsene. Det henvises til et forslag ordfører har fremmet i valgstyret og deltakelse i en avisannonse for Bladet sammen med to andre ordførere. I dokumentet tas det til orde for at ordfører bør etterforskes for brudd på korrupsjonsbestemmelsene, og suspenderes fra sin stilling. 4

5 Kontrollutvalgssekretariatets vurdering Kontrollutvalget har ingen myndighet eller virkemidler til etterforskning av kriminalsaker. Kontrollutvalget har heller ingen myndighet til å suspendere ordfører. Sekretariatet anser derfor ikke dette som relevant. Det er likevel innenfor kontrollutvalgets mandat å rundt eventuelle kritikkverdige forhold i kommunen dersom kontrollutvalget finner tilstrekkelig grunnlag for det. En beskyldning om korrupsjon er en svært alvorlig påstand, og det å iverksette en undersøkelse vil i seg selv være en stor belastning for den det gjelder. Kontrollutvalget bør derfor ha en klar mistanke før det eventuelt iverksettes slike undersøkelser. Det vises i brevet ikke til noen konkrete eksempler eller indikasjoner på at ordfører skal ha mottatt noen ytelse. Dokumentet er også fremsatt anonymt, slik at kontrollutvalget ikke har mulighet til å vurdere avsenderens troverdighet. Sekretariatet kan ikke se at dette dokumentet gir grunn til noen mistanke om korrupsjon. Sekretariatet er heller ikke kjent med at det foreligger andre grunner til mistanke mot ordfører. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet mener det ikke foreligger opplysninger som gir grunnlag for videre undersøkelser i saken, og oppfordrer derfor kontrollutvalget til å avslutte saken. 5

6 Vedlegg 1 Notat Fra: Sverre B. Midthjell (sverre.midthjell@konsek.no) Dato: Arkivsaknr: 17/80-4 Håndtering av henvendelser til kontrollutvalgets medlemmer Hvordan skal kontrollutvalgets medlemmer og sekretariatet håndtere skriftlige henvendelser som sendes eller overleveres privat til et enkeltmedlem? Her vil vi prøve å gi en veiledning om temaet. Dette er vår beste tolkning av litt komplisert materie, og vi bygger blant annet på innspill fra fylkesmannen, IKA Trøndelag og Arkivverket. Kontrollutvalget er et offentlig organ underlagt arkivloven og offentleglova. Formålet med disse lovene er blant annet å styrke tilliten til offentlig forvaltning gjennom at offentligheten har mulighet til å etterprøve det de offentlige organene foretar seg. For kontrollutvalget som politisk organ betyr dette at innbyggerne og pressen, så langt det er mulig innenfor rammene av taushetsplikten, skal ha tilgang på den samme informasjonen som utvalget selv har, så de kan gjøre seg opp en mening om sakene. En viktig del av innsynsretten nedfelt i offentleglova 10 er en plikt til å føre postjournal. Dette er regulert i arkivforskriften 2-7. Alle innkommende og utgående dokumenter som anses for å være «saksdokumenter for organet» skal føres i denne journalen, uansett på hvilken måte de har kommet til organet. Også dokumenter unntatt offentlighet skal føres i journalen, men det er anledning til å sladde taushetsbelagt informasjon. At journalen er komplett er viktig for at det skal være mulig å vite at et dokument eksisterer, så man kan kreve innsyn i det. Journalen skal inneholde journaldato, saksnummer, avsender, tittel eller beskrivelse av innholdet og brevdato. Journalplikten gjelder for alle dokumenter som er saksdokumenter for organet. Dette er alle dokumenter som kommer til organet og kan være, eller er ment å skulle være, gjenstand for saksbehandling i organet, uavhengig om de faktisk fører til en sak eller ikke. Med «organet» menes i denne sammenhengen sekretariatet og kontrollutvalget selv. Kontrollutvalgssekretariatet er ansvarlig arkivtjeneste for kontrollutvalget. Etter arkivforskriften kap. IIIA skal derfor post til organet i utgangspunktet åpnes og journalføres av sekretariatet. Dette innebærer alle innkomne dokumenter, uansett medium (papir, e-post, SMS e.l.). De fleste dokumenter til organet sendes rett til kontrollutvalgssekretariatet. Da trenger ikke kontrollutvalgsmedlemmene selv å forholde seg til disse reglene. Fra tid til annen sendes imidlertid dokumenter som ender opp som saksdokumenter til organet til medlemmer av utvalget. Dersom et brev er adressert til et medlem av kontrollutvalget, eller kommer på e-post direkte til dette, så er det medlemmet, ikke 6

7 sekretariatet (arkivtjenesten) som skal åpne det. Dersom den som mottar dokumentet åpner det og anser dette for å være et brev til organet eller på annen måte et saksdokument til organet må vedkommende medlem selv sørge for å levere eller videresende det til sekretariatet så vi kan sørge for riktig journalføring. Dette bør gjøres så snart som mulig. Medlemmene av kontrollutvalget må selv vurdere om e-post og andre dokumenter de mottar er post til organet eller til dem selv. Hvilken adresse det er sendt til er i utgangspunktet ikke avgjørende. Dersom en henvendelse kommer til et medlems private e-post og begynner med «Til kontrollutvalget», eller er utformet som et formelt brev med «kontrollutvalget» eller «kontrollutvalgets leder» som mottaker er det ganske åpenbart at det dreier seg om post til organet. En oppfordring til et kontrollutvalgsmedlem om å ta opp en sak er ikke nødvendigvis et brev til organet. Da må medlemmet selv (evt. med bistand fra sekretariatet) vurdere det ut fra form og innhold. Et medlem kan få en e-post fra f.eks. en bekjent eller et partimedlem om en sak de oppfordrer til å ta opp i kontrollutvalget, mens det er opp til medlemmet å vurdere om man vil ta den oppfordringen. Dette mener vi ikke trenger å anses for å være post til organet som må journalføres. Dersom henvendelsen i seg selv skal legges fram i kontrollutvalget, eller dersom den inneholder informasjon som er viktig for saksbehandlingen, så skal den imidlertid journalføres. Sverre B. Midthjell seniorrådgiver 7

8 8 Vedlegg 2

9 9

10 Forvaltningsrevisjonsrapport - beredskapsarbeid. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Malvik kommune /17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE - 217, TI - &58 Arkivsaknr 16/158-8 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp revisors anbefalinger og bruke rapporten som et innspill i det videre beredskapsarbeidet i Malvik kommune. 3. Kommunestyret ber om at rådmannen innen utgangen av februar 2018 gir en skriftlig tilbakemelding til kontrollutvalget om hvordan rapporten er fulgt opp og brukt, samt om lokale beredskapsplaner er utarbeidet for alle virksomheter. Vedlegg Forvaltningsrevisjon ROS og beredskapsarbeid Saksutredning Kontrollutvalget bestilte i sak 33/16 en forvaltningsrevisjon knyttet beredskapsarbeidet i kommunen. Revisor deltok senere i et møte med kontrollutvalget for å sikre at innretningen ble slik utvalget ønsket. Undersøkelsene ble avgrenset til å se på virksomhetenes arbeid med sårbarhets- og risikoanalyser (ROS) og beredskap. Dette på bakgrunn av at utvalget var kjent med at administrasjonen har lagt ned et betydelig arbeid i beredskapsarbeidet sentralt og satt i gang en prosess ute i virksomhetene. Prosjektplanen ble vedtatt i sak 41/16. Revisjon Midt-Norge IKS leverte rapporten, ROSberedskapsplanlegging- kriseledelse, som svar på bestillingen. Om rapporten Revisjonen har i tråd med bestillingen sett på Malvik kommunes beredskapsarbeid med spesiell oppmerksomhet på oppfølging av Risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplan og plan for kriseledelse ute i virksomhetene. Revisor har i kapittel 4 i rapporten vurdert den lokale oppfølgingen på følgende områder på bakgrunn av at alle virksomheter skal ha ferdige ROS-analyser innen utgangen av september og beredskapsplaner innen utgangen av 2017: Om virksomhetene har fått tilfredsstillende informasjon om arbeidet som skal skje Om ledelsen i virksomhetene og avdelingene har gjort det kommende beredskapsarbeidet kjent i sin virksomhet/avdeling Om virksomhetene har satt i gang prosesser med ROS-analyser med sikte på ferdigstillelse innen utgangen av september 2017 Om virksomhetene har identifisert risikoområder Om det er løpende risiko-vurderinger og håndtering av uønskede hendelser i virksomhetene Om det gjennomføres jevnlige øvelser Om virksomhetene og avdelingene har nødvendig kompetanse i ROSanalyser og krisehåndtering 10

11 Om virksomhetene og avdelingene har lagt til rette for avviks- og varslingssystem for uønska hendelser Om det er utarbeidet ressursoversikt Revisors konklusjon: «Hovedinntrykket er at det er satt i gang en prosess i alle de virksomhetene og avdelingene vi har besøkt. Det er likevel et inntrykk at virksomhetene har kommet ulikt i prosessen med dette arbeidet, og at enkelte virksomheter ikke har planer om å sette i gang før i august. Revisor har ikke grunnlag for å si om arbeidet vil bli avsluttet innen fristene, men mener likevel at det er viktig å være oppmerksom på at det blir satt av tilstrekkelig med tid til dette arbeidet. Hva de ulike virksomhetene vurderer som risiko og sårbarhet for egen virksomhet varierer. Revisor vil påpeke at det kan være potensielle risikoer og hendelser som undervurderes i enkelte avdelinger, som konsekvenser av naturkatastrofer og klimaendringer. Undersøkelsen har vist at prosessen som virksomhetene nå er gjennom er bevisstgjørende, og at ledelse og ansatte identifiserer risiko og sårbarhet som gjelder for den aktuelle virksomheten spesielt, og generelt for alle virksomhetene i kommunen. Prosessen som kommunens virksomheter og avdelinger er gjennom nå, vil kunne være bevisstgjørende på sikt, med tanke på at det løpende ROS-arbeidet og beredskapshåndteringen kan bli bedre. Undersøkelsen har vist at det er lite øvelser ute i virksomhetene, utenom brannøvelser. Etter revisors vurdering bør rådmannen, sammen med virksomhetsledere, identifisere nødvendige øvelser i enhetene, som følge av de risikoene og sårbarhetene som nå avdekkes.» Revisors anbefalinger: «Malvik kommune er inne i en prosess med helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser, som skal resultere i beredskapsplaner i kommunens virksomheter. Revisor anbefaler at rådmannen Påser at prosessen i virksomhetene skjer innenfor nødvendige tidsrammer og med tilstrekkelig involvering av ansatte, herunder ansatte med relevante roller (f.eks. HMS-grupper) Følger opp virksomhetene med tanke på gjennomføring og oppfølging av øvelser» Kontrollutvalgssekretariatets vurdering Sekretariatet mener rapporten gir tilbakemelding på områdene kontrollutvalget var spesielt opptatt av. Rapporten viser at kommunen har fokus på beredskapsarbeidet og har satt i gang prosesser for å gjøre ytterligere forbedringer. Det er gjennomført kontroll i kun noen utvalgte virksomheter. I en pågående prosess hvor alle virksomheter er involvert er det naturlig at fremdriften kan variere og at synet på fokusområder/risikoområder kan være noe forskjellig. Det er derfor viktig at rådmannen, slik han signaliserer i sitt høringssvar, følger opp. I tillegg til revisors hovedkonklusjon bør, etter sekretariatets oppfatning, revisors vurderinger i kapittel 4 gi nyttig informasjon i det videre arbeid. Dette gjelder både for rådmannen, virksomhetsledere og andre som er involvert i arbeidet med beredskap. Rapporten gir, etter sekretariatets oppfatning, informasjon som bør være nyttig for politikere, innbyggere og andre som er opptatt av beredskap. 11

12 Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Rapporten viser at det fortsatt er nødvendig å ha fokus på beredskapsarbeidet. Det er positivt at rådmannen ut fra høringssvaret ønsker å bruke rapporten og følge opp revisors anbefalinger. Sekretariatet anbefaler at administrasjonen får noe tid før tilbakemelding på rapporten til kontrollutvalget, og eventuelt kommunestyret, gis. Dette er spesielt viktig siden kommunen selv har en pågående prosess som skal munne ut i beredskapsplaner for alle virksomheter i kommunen innen utgangen av året. Viser til innstillingen. 12

13 FORVALTNINGSREVISJON ROS beredskapsplanlegging - kriseledelse Malvik kommune 1 13 Juni 2017

14 14 2

15 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Malvik kommunes kontrollutvalg i perioden februar 2017 juni Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Anna Ølnes /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Arve Gausen /s/ Prosjektmedarbeider 3 15

16 Sammendrag I denne forvaltningsrevisjonen har vi sett på Malvik kommunes beredskapsarbeid, med spesiell oppmerksomhet på oppfølging av Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser), beredskapsplan og plan for kriseledelse ute i virksomhetene. Hovedinntrykket er at det er satt i gang en prosess i alle de virksomhetene og avdelingene vi har besøkt. Vi kan likevel slå fast at virksomhetene har kommet ulikt i prosessen med dette arbeidet, og at enkelte virksomheter ikke har planer om å sette i gang før i august. Revisor har ikke grunnlag for å si om arbeidet vil bli avsluttet innen fristene, men mener likevel at det er viktig å være oppmerksom på at det blir satt av tilstrekkelig med tid til dette arbeidet. I tillegg til at virksomhetene har ulik status i oppfølgingen, har undersøkelsen også vist at det gjennomføres få øvelser ute i virksomhetene, utenom brannøvelser. Revisor anbefaler rådmannen om å påse at prosessen i virksomhetene skjer innenfor nødvendige tidsrammer og med tilstrekkelig involvering av ansatte, herunder ansatte med relevante roller (f.eks. HMS-grupper). Vi anbefaler vi rådmannen å følge opp virksomhetene med tanke på gjennomføring og oppfølging av ulike beredskapsøvelser Ved siden av at vi har presentert bestillingen fra kontrollutvalget, har vi beskrevet de generelle føringene for beredskap nasjonalt i kapittel 1. I kapittel 1 har vi dessuten beskrevet arbeidet som har vært gjort sentralt i administrasjonen i Malvik kommune. Det er gjennomført overordna ROS-analyse. Denne, i tillegg til de lokale ROS-analysene og beredskapsplanene, vil ligge til grunn for den reviderte beredskapsplanen (generell plan) og plan for kriseledelse. I kapittel 2 har vi forklart hvordan forvaltningsrevisjonen er utformet og gjennomført. Problemstillingen har vært om kommunens organisasjon er i stand til å håndtere uønskede hendelser som krever krisehåndtering. Det har vi belyst gjennom å se nærmere på om ROS-analyser gjennomføres ute i virksomhetene, i tillegg til forebyggende arbeid og system og kompetanse i ROS-analyser og beredskapsarbeid ute i virksomhetene. Kriteriene som er lagt til grunn har utgangspunkt i sivilbeskyttelsesloven 1 og kommunens vedtatte planer og føringer for beredskapsarbeid. Dataene som ligger til grunn for vurderinger og konklusjon bygger i hovedsak på intervju med ledere og verneombud i tre virksomheter og avdelinger, i tillegg til kommunens beredskapskoordinator. I tillegg har vi gjennomgått en rekke dokumenter som gjelder i virksomhetene. 1 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) 16 4

17 I kapittel 3 har vi konkretisert revisjonskriteriene som ligger til grunn, i tillegg at vi der legger fram data som viser status for ROS-analyser og beredskapsarbeid i virksomhetene vi har besøkt. Denne dokumentasjonen og vurderingene vi gjør i kapittel 4 viser at: Virksomhetslederne i all hovedsak har fått tilfredsstillende informasjon om arbeidet som skal skje innenfor ROS-analyser og beredskapsarbeid. Ledelsen i virksomhetene og avdelingene i ulik grad har gjort det kommende beredskapsarbeidet kjent blant ansatte i sin virksomhet/avdeling. Prosessene med ROS-analyser og beredskapsplanlegging er kommet ulikt i gang ved virksomhetene, men at ledelsen i virksomhetene har mål om å være ferdige med ROSanalyser innen utgangen av september Virksomhetene har i ulik grad identifisert risikoområder. De vurderer betydning og konsekvenser forskjellig for sin virksomhet, når det gjelder f.eks. naturkatastrofer/klimaendringer, terroranslag. Virksomhetene har i ulik grad løpende vurderinger og håndtering av uønskede hendelser Med unntak av brannøvelser, gjennomføres det i liten grad øvelser. Kompetansen på ROS-analyser og beredskapsarbeid varierer i virksomhetene, men prosessen de er inne i nå er både kompetansestyrkende og bevisstgjørende. Det er etablert kvalitetssystem i Malvik kommune, hvor prosedyrer og rutinebeskrivelser skal være tilgjengelig. Videre har kommunen system for varsling ved uønska hendelser. Det er forventninger om at systemene blir gjennomgått og forbedret i forbindelse med beredskapsarbeidet. Det er ikke utarbeidet særskilt ressursoversikt knyttet til tiltak som følge av ROSanalyse eller annen beredskapsplanlegging. Revisor registrerer at eventuelle ressursbehov som følge av beredskapstiltak implementeres i de ordinære budsjettpostene. En foreløpig rapport har vært på høring hos rådmannen. Rådmannens tilbakemelding er kommentert i kapittel 5. Høringssvaret er lagt ved rapporten. På bakgrunn av vurderingene ovenfor og konklusjonen i kapittel 6, anbefaler vi rådmannen å: Påse at prosessen i virksomhetene skjer innenfor nødvendige tidsrammer og med tilstrekkelig involvering av ansatte, herunder ansatte med relevante roller (f.eks. HMSgrupper) Følge opp virksomhetene med tanke på gjennomføring og oppfølging av øvelser 17 5

18 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innholdsfortegnelse Innledning Bestillingen Om ROS og beredskapsarbeid Malvik kommunes administrative organisering ROS- og beredskapsarbeid sentralt i kommunen Øvelser Undersøkelsesopplegget Avgrensning Problemstillinger Revisjonskriterier Metode for datainnsamling og -analyse Oppfølging lokalt Revisjonskriterier Oppfølging lokalt Forebygging av hendelser System, kompetanse og ressurser Revisors vurdering av den lokale oppfølgingen Høring Konklusjoner og anbefalinger Anbefalinger...35 Vedlegg 1 Høringsuttalelse...37 Vedlegg 2 Tilbakemelding fra Fylkesmannen...39 Figurer Figur 1. Administrativ organisering i Malvik kommune (malvik.kommune.no)... 8 Figur 2. Roller og ansvar i beredskap og kriseledelse i Malvik kommune...10 Figur 3. Den operative kriseledelsen...11 Figur 4. Eksempel på modell med utgangspunkt i hendelsen «skred nær boligområde»

19 1 Innledning Kontrollutvalget i Malvik kommune bestilte i sak 33/16 (Malvik kommune - kontrollutvalget, 2016) en forvaltningsrevisjon av beredskapsarbeidet i kommunen. 1.1 Bestillingen Kontrollutvalget ba i forbindelse med sak 33/16 om å få forslag til prosjektskisse på sitt møte den (Malvik kommune - kontrollutvalget, 2016). Revisjonen var tilstede under kontrollutvalgets behandling av bestillingssaken. Det var rådmannen også, som orienterte om oppfølgingen av fylkesmannens tilsyn og utfordringer i beredskapsarbeidet i dag. Rådmannen har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) sentralt i organisasjonen. Rådmannen var opptatt av at forvaltningsrevisjonen ble konkret, og at den rettes inn mot det operative beredskapsarbeidet. Han pekte på Plan for kriseledelse, som er mer konkret, og som kan inneholde bedre måleparameter for beredskapsarbeidet enn den overordna planen. I prosjektplanen fra revisor, som kontrollutvalget fikk til behandling i sak 41/16, ble forvaltningsrevisjonen innrettet mot oppfølgingen av ROS-analyse, beredskapsplan og plan for kriseledelse ute i virksomhetene. 1.2 Om ROS og beredskapsarbeid Kommunene har en viktig rolle i beredskapsarbeid og samfunnssikkerhet. Det er Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) (Justis- og beredskapsdepartementet, 2010) som regulerer beredskapsarbeidet. Kommunene skal legge til rette for at sivilforsvaret får utført sine oppgaver, bl.a. ved å stille lokaler og areal til disposisjon for aktiviteter, lagring av materiell og opphold. Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse. 19 7

20 1.3 Malvik kommunes administrative organisering I kapittel 1.4 redegjør vi nærmere for hvordan beredskapsarbeidet i Malvik er organisert, og hvilke system og dokument som ligger til grunn for beredskapsarbeidet. Nedenfor, i figur 1, framstiller vi driftsorganisasjonen (rådmannens administrasjon) i Malvik kommune. Malvik kommunes administrasjon og tjenester er organisert med to ansvarsnivå: rådmannen (med kommunalsjefer og stab) og 20 virksomheter, med sin virksomhetsleder. Dette er illustrert i organisasjonskartet nedenfor: Figur 1. Administrativ organisering i Malvik kommune (malvik.kommune.no) Kilde: malvik.kommune.no Når det gjelder beredskapsarbeidet, så følger det administrative ansvaret for dette organisasjonsmodellen ovenfor. Beredskapskoordinatoren er en deltidsfunksjon under kommunalsjef for organisasjon. Vi kommer tilbake til organiseringen av beredskapsarbeidet i neste kapittel. 1.4 ROS- og beredskapsarbeid sentralt i kommunen Fylkesmannen gjennomførte i 2014 et tilsyn på beredskap- og samfunnssikkerhet Malvik kommune. I tilsynsrapporten påpekte fylkesmannen at kommunen hadde mangler i forhold til risiko og sårbarhetsanalyser (ROS), men ellers var rapporten klar på at kommunen gjorde et godt arbeid på dette området. Kommunen har nå gjennomført ROS-analysen. I brev av har fylkesmannens beredskapsavdeling sendt tilbakemelding til Malvik kommune om hva som er deres skår i det som kalles beredskapstrappa. Malvik kommune skårer 34 av 37 poeng, og er på trappas nest øverste trinn. Beredskapsplanen må være utarbeidet med 20 8

21 utgangspunkt i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse, og kommunen må etablere et kommunalt beredskapsråd (vedlegg 2). Nedenfor redegjør vi nærmere for hvordan beredskapsarbeidet i Malvik er organisert, og hvilke system og dokument som ligger til grunn for beredskapsarbeidet Beredskapsplan og plan for kriseledelse i Malvik kommune Den generelle planen for beredskapsarbeid ble sist vedtatt i 2013 i Malvik kommunestyre. (Malvik kommune, 2013). Den operative planen for kriseledelse ble vedtatt samme år (Malvik kommune, 2013). Her framgår det hvem som har ansvar, roller og organisering av den operative kriseledelsen. I figuren nedenfor er ulike roller, ansvar og oppgaver for kommunal kriseledelse og beredskapsarbeid beskrevet. I Norge er arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap bygd opp rundt tre prinsipper. Disse er: Ansvarsprinsippet: Den virksomhet som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Likhetsprinsippet: Den organisasjon man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjon man har under kriser. Nærhetsprinsippet: Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå. Nedenfor viser vi en figur, hentet fra kommunens generelle beredskapsplan, som beskriver roller, ansvar og oppgaver til kommunens ulike organ og funksjoner. 21 9

22 Figur 2. Roller og ansvar i beredskap og kriseledelse i Malvik kommune Roller Ansvar Oppgaver Kommunestyret Overordna ansvar for kriseledelse og beredskap i kommunen Vedta styringsmål og fullmakter til kommunens kriseledelse og beredskapsarbeid (før krisen). Kriseledelsen Operativt ansvar for etablering, drift og avvikling av kriseledelsen. Sikre at krisen minimaliseres og at kommunen opprettholder funksjonen så lik normalsituasjonen så mulig. Avklare samstemte beredskapsplaner og ansvarsforhold til politiet. (Beredskapsrådet) - Aktivere kriseledelsen - Kvalitetssikre beredskapsplaner for iverksetting: Plan for kriseledelse og beredskap Informasjonsplan Etablering og drift av senter for evakuerte og pårørende Fagplaner/ rutiner Virksomheter Virksomhets administrative og operative beredskapsarbeid. Skal medvirke til at krisen minimaliseres og at virksomheten opprettholder funksjonen så lik normalsituasjonen så mulig. - Lede, koordinere og prioritere kommunale ressurser/tiltak - Varsle og informere berørte, publikum og media - Varsle og rapportere Fylkesmannen - Evaluering av kriser - Revisjon av kriseledelsen - Årlig rullering av egne kriseog beredskapsplaner - Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser for egen virksomhet - Varsle rådmannen ved mulig krise - Avklare ansvarsforhold i forhold til kriseledelsen - Iverksette egne beredskapsplaner/ rutiner - Varsle og rapportere kriseledelsen 22 10

23 Ordfører Rådmannen Beredskapskoordinator (Malvik kommune, 2013) Overordnet ansvar for kommunens beredskapsarbeid Daglig ansvar for kommunens beredskapsarbeid. Påse at kommunen driver forebyggende beredskapsarbeid og bevisstgjøring av forhold som risiko og sårbarhet. Pådriver i forhold til administrativt beredskapsarbeid i kommunen. Bevisstgjøre kommunen på forhold om risiko og sårbarhet. - Revisjon av beredskapsarbeidet i egen virksomhet - Årlig rullering av egne kriseog beredskapsplaner - Informere publikum og media ved kriser og ulykker. - Delegere myndighet til beredskapskoordinator. - Operativ leder av kriseledelsen Figur 2 illustrerer det løpende ansvaret. I figur 3, nedenfor, vises organisering av kriseledelse når en hendelse oppstår. Figur 3. Den operative kriseledelsen Rådgivere Kriseledelse Støtteapparat Virksomheter (Malvik kommune, 2013) Deltakere i kriseledelsen: Ordfører Varaordfører Rådmannen Kommunalsjefer, inklusive organisasjonssjef og økonomisjef Følgende er rådgivere og tiltrer kriseledelsen ved behov Kommuneoverlege Leder eiendomsforvaltning 11 23

24 Virksomhetsledere/andre ledere Beredskapskoordinator Lensmann Informasjonsmedarbeider Eksterne involverte faginstanser Støtteapparatet til kriseledelsen utgjør: Loggfører IKT-ansvarlig Servicekontor Kriseteam (Evakuerte- og pårørendesenter EPS) Virksomheter: Virksomhetene i organisasjonen (skoler, barnehager osv.) Den sentrale ROS-analysen Kommunen gjennomførte helhetlig ROS-analyse som ble vedtatt i KS-sak 34/15 (Malvik kommune, 2016). Helhetlig kommunal ROS skal være grunnlaget for revidering av beredskapsplaner på virksomhetsnivå. Analyser av arbeidet med helhetlig kommunal ROS har avdekket flere sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak. Disse tiltakene må gjennomgås og kostnadsberegnes på virksomhetsnivå og deretter innarbeides i budsjettprosesser, går det fram av den overordna analysen. I forbindelse med ROS-analysen ble det vedtatt en plan for prioriterte tiltak for oppfølging. Dette skal gjennomføres innen Vi kommer tilbake til ROS-analysen i kapittel 3.1, ettersom mange av tiltakene er revisjonskriterier. 1.5 Øvelser Malvik kommune har deltatt i to store øvelser i løpet av de siste to årene. Revisjon Midt-Norge har fått oversendt evalueringsrapporter fra disse øvelsene: Evalueringsrapport Helltunellen og Evalueringsrapport Øvelse «Sodd» I begge rapportene evalueres kommunens ulike aktører sin rolle, sammen med andre delaktige etater. I evalueringsrapporten fra øvelsen i Helltunellen var det noen forbedringspunkt for kommunen. Vi viser til evalueringsrapporten for mer detaljert informasjon. «Sodd» var en øvelse som omfattet alle kommunene i Sør-Trøndelag, og hvor alle, bortsett fra 3-4 kommuner, deltok. Scenariet var for øvelsen var: en væpnet aksjon ved den største Barne-/ungdomsskolen i kommunen. Politiet har rykket ut etter melding om pågående livstruende vold (PLIVO) - flere skudd har blitt avfyrt på skolen. Alle nødetatene er på stedet, og situasjonsbildet politiet har på 12 24

25 dette tidspunktet, viser at det er mange skadde og mulige omkomne. Det er usikkert om gjerningsmannen/ gjerningsmennene er blant de skadde. Politiet ber kommunen om å forberede tiltak for å ta hånd om de fysisk uskadde, sørge for støtte og psykososial oppfølging, og dessuten forpleining til de direkte berørte og pårørende. Evalueringen gjelder alle kommunene samlet, og det er ikke noen punkt som gjelder Malvik kommune spesielt. Evalueringen forelå såpass seint at revisor ikke har kunnet følge opp status for Malvik på en del punkt. Kommunen har laget en egen oppfølgingsplan basert på egenevaluering og Fylkesmannens evaluering av Øvelse Sodd. Øvelsen avdekket ingen alvorlige mangler eller svakheter i kommunens beredskapsrutiner. Tvert imot mener rådmannen at øvelsen viser at gjeldende rutiner for krisehåndtering fungerer tilfredsstillende. I forbindelse med øvelser er CIM 2 et webbasert verktøy for helhetlig krisehåndtering. Systemet skal ivareta alle deler av hendelses- og krisehåndteringen: Risiko- og sårbarhetsvurdering Beredskapsplanlegging Opplæring og trening Krisehåndtering Mediehåndtering Evaluering og oppfølging Systemet genererer dessuten automatisk loggføring basert på forhåndsdefinerte parameter. Vi kommer tilbake til CIM i kapittel 4. 2 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 13 25

26 2 Undersøkelsesopplegget I dette kapitlet ser vi nærmere på hvordan forvaltningsrevisjonen har vært innrettet. 2.1 Avgrensning Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med beredskap og kriseledelse i Malvik kommune i Fylkesmannen konkluderte med at kommunens beredskapsarbeid, og planverket rundt dette var tilfredsstillende, men etterlyste en helhetlig ROS-analyse Kommunen startet med dette 2015, og arbeidet skal nå følges opp ute i virksomhetene. Kontrollutvalget er opptatt at denne undersøkelsen avgrenses til å se på virksomhetenes arbeid med ROS-analyser og beredskap. 2.2 Problemstillinger På bakgrunn av kontrollutvalgets bestilling, har vi konkretisert og undersøkt følgende problemstilling: Er kommunens organisasjon i stand til å håndtere uønskede hendelser som krever krisehåndtering? Er ROS-analyser og beredskapsplaner tilfredsstillende implementert i kommunens ulike virksomheter? Er det forebyggende beredskapsarbeidet, som overvåkning, risikovurderinger, øvelser, tilfredsstillende? Har kommunens virksomheter nødvendige system og kompetanse i beredskapsarbeidet? 2.3 Revisjonskriterier Utgangspunktet for revisjonskriteriene er Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) og forskrift (Justis- og beredskapsdepartementet, 2010). Kontrollutvalget har vektlagt en undersøkelse om hvilket arbeid som gjøres ute i virksomhetene, og ikke så mye om kommunens sentrale ledd. Derfor legger vi til grunn kommunens overordna dokument, som kilder for kriterier. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) e 2.4 Metode for datainnsamling og -analyse Denne forvaltningsrevisjonen bygger på informasjon fra intervju og styrende dokument innen beredskapsarbeid. Det gjelder: 26 14

27 Oppstartsmøte med rådmannen, kommunalsjef for organisasjon og beredskapskoordinator Intervju med leder og to verneombud i: o Virksomhet for helse og rehabilitering o Virksomhet for eiendomsservice (epost med svar fra verneombud) o Sveberg skole o Avdeling for praktisk bistand og service o Avdeling, Saksvik barnehage Intervju med beredskapskoordinator Virksomhetene og avdelingene er valgt ut fordi de representerer ulike tjenester og funksjoner med ulike utfordringer når det gjelder risiko, sårbarhet og beredskap. Gjennom intervju har vi fått bred og grundig informasjon om oppfølging av beredskapsarbeidet ved enhetene, og utfordringer rundt dette. Vi har også gjennomgått et bredt dokumentasjonsgrunnlag, som vi har fått oversendt både fra beredskapskoordinator og fra virksomhets- og avdelingsledere

28 Ut fra denne analysen har det fremkommet risikoreduserende og skadebegrensende tiltak innenfor de ulike hendelseskategoriene. I tiltaksdelen framgår følgende prioriterte tiltak for perioden fram til For å redusere sårbarheten og øke robustheten i samfunnet, vedtas følgende prioriterte tiltak for oppfølging. Dette gjennomføres innen Plan for operasjonalisering på virksomhetsnivå Kommunikasjonsplan risiko- og krisekommunikasjon Rutiner og prosedyrer for beredskapsarbeid Opplæringsplan for kontinuerlig arbeid med CIM Utarbeide ressursoversikt Analysene viser at de hendelsene som både med størst sannsynlighet vil inntreffe, og som får de alvorligste konsekvensene, er ekstremvær og langvarig bortfall av strøm. Disse hendelsene vil påvirke nærmest samtlige kritiske samfunnsfunksjoner

29 3 Oppfølging lokalt I dette kapitlet belyser vi hvordan kommunens sentrale ROS og beredskapsplan er implementert i kommunens virksomheter. Videre ser vi på det løpende, forebyggende arbeidet og kompetansen og systemene som kommunen har for at uønska hendelser blir håndtert betryggende. Innledningsvis, i kapittel 3.1, presenterer vi føringene for dette, slik det framkommer i lovverket og i kommunestyrets vedtak i sak 34/ Revisjonskriterier Det er Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) som er utgangspunkt for kommunens forpliktelser når det gjelder beredskapsarbeid. I denne rapporten avgrenser vi kommunens ansvar til kapittel 5 i loven, 14 og 15. Her finner vi bestemmelser om plikten til å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). ROS-analysen skal legges til grunn for utarbeiding av beredskapsplan, og videre oppfølging og arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet. I denne forvaltningsrevisjonen er det oppfølgingen på virksomhets- og avdelingsnivå som er i fokus. Kommunestyrets forventninger til oppfølging er utgangspunkt for operasjonaliserte kriteriene. I saksutredningen i sak 34/16 framgår det: En ferdig ROS-analyse skal inneholde: Plan for operasjonalisering på virksomhetsnivå Kommunikasjonsplan risiko- og krise kommunikasjon Rutiner og prosedyrer for beredskapsarbeid Opplæringsplan for kontinuerlig arbeid med CIM 29 17

30 Utarbeide ressursoversikt ROS-analysene på virksomhetsnivå skal være ferdig innen september 2017, og de lokale beredskapsplanene skal være ferdige innen Vi har valgt å konkretisere kriteriene til å vurdere om Virksomhetene har fått tilfredsstillende informasjon om arbeidet som skal skje Om ledelsen i virksomhetene og avdelingene har gjort det kommende beredskapsarbeidet kjent i sin virksomhet/avdeling Om virksomhetene har satt gang prosesser med ROS-analyser med sikte på ferdigstillelse innen utgangen av september 2017 Om virksomhetene har identifisert risikoområder Om det er løpende risikovurderinger og håndtering av uønskede hendelser i virksomhetene Om det gjennomføres jevnlige øvelser Om virksomhetene og avdelingene har nødvendig kompetanse i ROS-analyser og krisehåndtering Om virksomhetene og avdelingene har lagt til rette for avviks- og varslingssystem for uønskede hendelser 3.2 Oppfølging lokalt I dette kapitlet presenterer vi data for oppfølging av hvordan den sentrale ROS-analyse er fulgt opp lokalt i virksomhetene Informasjon om beredskapsarbeidet fra rådmannen til virksomhetene Arbeidet med å implementere ROS-analysen startet opp med informasjon på virksomhetsledermøtet i desember Videre ble det fulgt opp på virksomhetsledermøtet den 2. februar. Det var oppstarten på arbeidet på virksomhetsnivå. Det lokale ROS- og beredskapsarbeidet skal (virksomhetsledermøtet): - ROS er forarbeid: Alle nye beredskapsplaner skal bygge på ROS! - Risikoforståelsen som dannes i ROS-analysen skal utdypes i beredskapsplanen. - Planen skal være et hjelpemiddel for å kunne reagere rasjonelt og effektivt i en krise - I beredskapsplanen skal det stå hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres, og hvilken rekkefølge det skal gjøres 30 18

31 I møtene er det informert om vedtak i kommunestyret knyttet til kommunens beredskapsarbeid. Rådmannen har gitt informasjon til virksomhetene om forventninger til deres beredskapsarbeid. Da kommunen startet med den overordnede ROS analysen i 2015 deltok alle virksomheter, noe som ga hele organisasjonen et kompetanseløft. Det er etablert en støttegruppe som gir opplæring til virksomhetene om krav til beredskapsarbeid. Nedenfor gjengir vi en modell, eller et sløyfediagram, med utgangspunkt i en hendelse. Eksempelet kan illustrere hvordan ROS-analysen kan skje på andre områder også. Modellen er en del av den informasjonen virksomhetslederne har fått presentert. Figur 4. Eksempel på modell med utgangspunkt i hendelsen «skred nær boligområde» Kilde: Presentasjon på virksomhetsledermøte. Boksene på den venstre, vertikale aksen illustrerer mulige årsaker, og boksene på den venstre, horisontale aksen illustrerer sannsynlighetsreduserende tiltak. På den vertikale aksen til høyre finner vi mulige konsekvenser av hendelsen, mens boksene på den venstre, horisontale aksen illustrerer konsekvensreduserende tiltak dersom det inntreffer en uønsket hendelse. I oppstartsmøtet kom det fram at det er ved de tekniske tjenestene at ROS-tekningen er mest «under huden», og der er de opptatt av og benytter ROS daglig. De er dessuten pådriver for de andre virksomhetene i dette arbeidet. Virksomhet for areal og samfunnsplanlegging drar 31 19

32 nytten av den gjennomførte ROS analysen og vektlegger denne i revidering av kommuneplaner Forventninger til oppfølging i virksomhetene Beredskapskoordinator mente at virksomhetene og avdelingene nå er i gang med å utarbeide egne beredskapsplaner samt kartlegge risiko og sårbarhet i egen virksomhet. Han la til at det er gitt beskjed om at ansatte skal involveres i beredskapsarbeidet, og at denne involveringen skal skje i starten av beredskapsarbeidet, i kartleggingsfasen. I det videre arbeidet, derimot, er det anbefalt at analysedelen av ROS utføres av en gruppe på tre til fem personer på hver enhet. Det er delt ut noen enkle skjema til hjelp i ROS analysen som virksomhetene kan bruke. Virksomhetenes ROS-analyser skal være ferdige senest september 2017, og deretter skal virksomhetenes beredskapsplaner være ferdige innen desember Han regnet med at det er ulik status i virksomhetene, for hvor langt de er kommet i arbeidet, men han hadde ikke på intervjutidspunktet mottatt ønsker eller behov for utvidet frist Om beredskapsarbeidet er gjort kjent ute i virksomheter og avdelinger I dette avsnittet beskriver vi informasjon fra de fire virksomhetene vi besøkte, og hvorvidt ledelse og verneombud var informert om ROS-analysene og beredskapsarbeidet som skulle gjøres. Ledelsen I intervjuene med virksomhetsledere og avdelingsledere kom det fram at alle var informert om beredskapsarbeidet som er i gang, både det som er gjort sentralt i kommunen og det som skal gjøres lokalt i virksomhetene og avdelingene. En virksomhetsleder sa at virksomheten har fått oversendt den kommunale ROS analysen og startet et arbeid ut fra denne. I tillegg hadde virksomhetslederen blitt informert i virksomhetsledermøter. En annen virksomhetsleder, en rektor, hadde deltatt i det sentrale arbeidet med ROS-analyser. Virksomhetslederne var også orienterte om hvordan dette arbeidet skal skje lokalt, både med hensyn til ROS-analyser og frister for arbeidet. Informasjonen som virksomhetslederne har fått ser ut til å ha blitt videreformidlet til avdelingene. Avdelingslederne i barnehagen i Malvik kommune er gjort kjent med kommunens ROS-analyser og beredskapsplaner av virksomhetsleder for barnehagene, ifølge en av avdelingslederne. De har dessuten blitt informert om at disse er tilgjengelige på kommunens intranettside. Dette bekreftes av informasjonen vi har fått fra avdelingsleder ved praktisk bistand og service

33 Verneombud Kjennskapen til arbeidet som har vært gjort, og skal gjøres, varierer mellom verneombudene vi har snakket med. Som avdelingslederne, har verneombudene også fått informasjon fra virksomhetsleder, og er gjort klar over at informasjon om dette er tilgjengelig på intranett. Et av verneombudene sa at alle ansatte ved avdelingen var informert i fellesmøter. Det var ikke alle verneombudene som var like mye orientert. På to av virksomhetene vi besøkte var ikke arbeidet med beredskapsplaner og ROS-analyser kommet i gang ennå, og verneombudet og de ansatte var ikke særlig orienterte om arbeidet som har forgått sentralt, De var heller ikke særlig orientert om det som skal skje lokalt Oppfølgingen i virksomhetene Virksomhetenes ROS-analyser skal være ferdigstilt innen utgangen av september, og de lokale beredskapsplanene skal være ferdige innen utgangen av desember. Det er også en forventning om at alle ansatte skal involveres i en kartleggingsfase, og at analysene videreføres i en mindre gruppe. Virksomhetene og avdelingene er i ulike faser i oppfølgingen av ROS-analyse og beredskapsplanlegging. Ved virksomhet for helse og rehabilitering har de gjennomført fire avdelingsmøter med alle ansatte i begge avdelingene 3, der ROS og beredskapsarbeidet har vært tema. I disse møtene har arbeidet med å identifisere hendelser som kan oppstå i virksomheten startet. Det har vært idemyldring for å identifisere hendelser ute på begge adressene for virksomheten. Hendelsene blir drøftet og prioritert i HMS møter. Det er satt ned grupper med ansatte i hver avdeling, som skal identifisere og diskutere mulige hendelser. Diskusjonene skjer etter modellen i figur 4. Gjennom denne organiseringen mener virksomhetsleder at i ansatte større grad blir involvert, og de får bedre kompetanse i krisehåndtering. Interessen er likevel forskjellige blant de ansatte, ifølge virksomhetsleder, noe som kan være en utfordring. Virksomheten har en egen introduksjonsperm som alle ansatte skal lese igjennom når de ansettes. Virksomhetens beredskapsarbeid er beskrevet i permen. Ved avdeling for praktisk bistand og service hadde de også startet arbeidet med ROS-analyse da revisjonen besøkte dem i april. Arbeidet startet med at verneombudet og avdelingsleder, 3 Der deltok også ansatte fra Dagtilbud, Dagrehabilitering, fysioterapeuter, ergoterapeuter og kreftkoordinator

34 sammen med virksomhetsleder, så på utfordringer (mulige hendelser), som deretter er blitt presentert for alle ansatte i avdelingsmøte. Ved Sveberg skole er det ikke satt i gang annet arbeid ennå, enn at kommunens beredskapsansvarlig har presentert den sentrale ROS-analysen i skolens HMS-gruppe. Skolen skal sette i gang ROS-arbeidet med kartlegging og analyse i forbindelse med planleggingsdagene i august. Skolen har et ROS-dokument fra før (2012?), og tilhørende beredskapsplan. Arbeidet vil bygge på det og kommunens sentrale ROS-analyse. Rektor fortalte at alle ansatte vil bli involvert i å finne hovedområder, deretter vil det bli satt ned noen grupper som jobber videre med detaljene i analysen. HMS-gruppa vil være sentral. Det har vært tema på rektormøtet (alle rektorene), og det kan se ut til at alle skolene vil legge opp et nokså likt løp, og at en vil dra veksler på hverandre. Rektor sa videre at det vil være beredskapsledelsen som leder arbeidet, og HMS-gruppa skal være rådgivende. Han ga videre uttrykk for at kommunen har gode verktøy til ROS-analyse og plan, og annet veiledningsmateriale. Dessuten har det vært gjennomført tilsyn på miljøretta helsevern i barnehager og skoler, noe som vil være relevant for ROS-arbeidet. Brukerinvolvering vil skje gjennom SU/SMU 4 og sannsynligvis FAU. I tillegg er det viktig med dialog med enhetsleder for teknisk og drift, som har ansvar for vaktmester og renholdspersonalet. Ved virksomhet for eiendomsservice hadde de heller ikke begynt på ROS-arbeidet da revisjonen besøkte dem i midten av april. Det har vært informert om kommunens arbeid og forventninger til virksomhetene på et fellesmøte, der alle ansatte var tilstede. Arbeidet skal videreføres av HMS gruppen, som skal utarbeide virksomhetens ROS-analyse. De skulle ha sitt første møte i mai. Virksomhetsleder var opptatt av at alle ansatte skal bidra i prosessen med beredskapsarbeidet og ny ROS-analyse. Virksomhetsleder ga uttrykk for at det er en utfordring at ansatte i virksomheten er spredt i alle kommunale bygg, og at det må arrangeres flere fellesmøter for å nå alle. I tillegg er ansatte informert gruppevis, oppdelt i renholds- og driftspersonell. Videre er det en utfordring for beredskapsarbeidet at ansatte jobber i andre virksomheter (som skoler), i tillegg til at andre virksomheter er avhengig av vår virksomhet ved eks. strømstans. Det er derfor viktig å få system på kontaktpunkt mellom eiendomsservice og samarbeidende enheters virksomhet. De 4 Skoleutvalget/Skolemiljøutvalget 22 34

35 ansatte ved enheten må være kjent med de andre virksomhetenes beredskapsarbeid ved hendelser, understreket virksomhetsleder. Arbeidet med ROS-analyser er igangsatt ved kommunens barnehager, ifølge avdelingsleder. Virksomhetsleder og avdelingslederne arbeider sammen med ROS-analyse og beredskapsplan som barnehagene må tilpasse den enkelte barnehage. I arbeidet med sikkerhet i barnehagene er det mange krav knyttet til miljørettet helsevern, og barnehagene og skolene har mye arbeid med å tilfredsstille disse kravene. I Saksvik barnehage er arbeidet med ROS-analyse og beredskapsplan startet i HMS-gruppen og i personalmøter. Intervjuene med verneombudene gjenspeiler informasjonen ovenfor; virksomhetene og avdelingene har kommet ulikt med ROS-analyse og beredskapsarbeid Oversikt over risikoområder I kommunens beredskapsplan er det nevnt flere risikoområder som på ulike måter kan være aktuelle for virksomhetene. Beredskapskoordinator trodde at bevisstheten rundt disse ville variere i enhetene. En av hendelsene som er trukket spesielt fram er hendelser knyttet til naturkatastrofer/klimaendringer. Konsekvenser kan være ras og ødeleggelser som følge av vind og mye nedbør. Ifølge virksomhetsleder for eiendomsservice har ikke kommunen bygninger som er veldig rasutsatt, og det er konkretisert tiltak knyttet til ras og kommunale bygninger. I virksomhetene og avdelingene som vi besøkte var det i varierende grad rettet oppmerksomhet mot slike hendelser. Bortfall av strøm kan ofte henge sammen med hendelser som går inn under punktet ovenfor Ifølge virksomhetsleder for eiendomsservice, så er det installert nødaggregat i kommunens sykehjem, som starter automatisk ved strømbrudd og testes hver 14. dag. I tillegg har virksomheten noen mobile aggregat. Virksomhetsleder mente at det var viktig at ansatte ved virksomhetene i kommunen kjenner til hvordan strømbrudd skal varsles, slik at tiltak blir satt i gang. Skolen revisor besøkte har måttet stenge på grunn av strømbrudd, men det skjer ikke ofte. Ved avdeling for praktisk bistand og service, har ikke bortfall av strøm vært tema. Også i barnehagen har det skjedd strømbrudd. Det har ikke påvirket barnehagens virksomhet i stor grad. Vaktmester har base på skolen ved barnehagen og er tilstede på kort varsel og ordner opp. Når vaktmester har fravær så er det oppnevnt stedfortreder og personalet er kjent med hvem som skal kontaktes

36 Sykehjemmene er en av de tjenestene som er mest utsatt ved strømbrudd. Som nevnt er det et eget nødaggregat der, og ifølge virksomhetsleder har de klare rutiner for varsling til eiendomsservice dersom strømbrudd. Databrudd/dataangrep er en annen av utfordringene som er med i den sentrale ROS-analysen. Beredskapskoordinator understreket betydningen av ansattes ansvar for hvordan man bruker IT-verktøyet. Kommunens it-avdeling sender ut felles meldinger på hvordan man skal bruke verktøyene med forsiktighet. Det har tidligere vært angrep på kommunens datasystem som medførte nedetid ca. 1,5 dag. Det var etablert rutiner og systemer som medførte at data ble reddet. Hendelsen medførte at it avdelinga så behovet for å sikre kommunens system ytterligere. It-avdelinga har fått i oppdrag å lage sin egen ros-analyse og beredskapsplan, og it-sjefen, som normalt hører inn under kommunalsjef for organisasjon, har på dette området myndighet som virksomhetsleder. Den alvorligste konsekvensen av datasvikt ved sykehjemmene er bortfall av pasientjournal (Profil). Virksomheten har et system for å håndtere dette, ifølge virksomhetsleder, gjennom utskrifter som sikres på avdelingene. Utfordringen ved avdeling for praktisk bistand og service er de ansattes kunnskaper og ferdigheter i bruk av datasystem i det daglige arbeidet. I dag skrives det ut manuelle arbeidslister, som ansatte tar med seg når de drar på oppdrag. Avdelingen skal over på elektronisk verktøy for å dokumentere arbeidslister og dokumentere utført arbeid på utebesøk. Endringen i arbeidsverktøy må vurderes i beredskapsarbeidet, knyttet til ny risiko. Det er planlagt opplæring. Ved skolen skjer det meste av kommunikasjonen med elever, foreldre og ansatte elektronisk, og på nettet. De har IP-telefoner, så disse vil også være nede ved et eventuelt databrudd. Et annet område, som har blitt aktualisert i løpet av de siste årene, er terroranslag, herunder skoleskyting. Virksomhetsleder ved eiendomsservice trakk fram enhetens ansatte som har arbeidssted på skolene. Det er viktig at de kjenner til skolens beredskapsarbeid og vet hvordan de skal forholde seg til hendelser som oppstår. Bygningsmessig er det ikke gjort tiltak for å sikre tilgangen til kommunens bygninger, f.eks. skolene. Rektor ved skolen vi besøkte ga uttrykk for skolen er sårbar, ved at den er lett tilgjengelig på dagtid, og det er ingen låste dører. Bygningene består av mye glass, noe som både er en fordel og ulempe. Fordel fordi en lettere kan se det, dersom det skjer noe uvanlig utenfor, og ulempe fordi utenforstående kan se hvem 24 36

37 som er innenfor. Det er behov for øvelser på dette området, men de må være «teoretiske», ifølge rektor, fordi de minste barna lett kan bli skremt. I barnehagen har terror så vidt blitt berørt som tema. Virksomhetene og avdelingene har forskjellige brukere, og det kan knyttes ulike risikoer til hvilken type brukere de har. Når det gjelder virksomhetene innenfor helse og rehabilitering, er uvedkommende sin tilgang til medisin et tema. Det ene helsetunet ligger ved siden av kulturhuset som kan ha mye publikum på kveldstid. Det kan være besøkende der som kan bli fristet til å ringe på, hos Helsetunet. Verneombudet trakk også fram denne risikoen, og pekte på at selv om ytterdøren er låst, og de har kontroll på at folk kommer inn, så sjekker de ikke hvem de besøkende er, eller hvem de skal besøke. Medisinlageret er låst inne, og det er ikke skiltet til, eller utenfor rommet. Skolene kan ha risikoer knyttet til tidligere elever og nåværende elever, som av ulike grunner kan ha ønsker om å hevne seg. Det kan ramme både elever og ansatte. Ved alle virksomhetene og avdelingene vi besøkte, som yter tjenester direkte til innbyggere, knytter det seg risiko til utagerende og voldelige brukere. Ved avdeling for praktisk bistand og service forsøker de å legge opp besøkene slik at det er to ansatte som er ute. De ansatte skal ha med seg liste i bilen, over personer de kan kontakte dersom det skulle oppstå en hendelse. Når det gjelder involvering av ansatte i oppfølgingen ROS- og beredskapsarbeidet, gir både ledere og verneombud uttrykk for at det er viktig, og at det er forventninger om det. Der prosessene er kommet i gang har verneombudene i intervjuene gitt tilbakemelding om at de er godt involvert. Der de ikke har kommet i gang ennå, har verneombudet hatt begrenset informasjon om arbeidet. 3.3 Forebygging av hendelser I kapittel 3.2 har vi sett på hva som er gjort i enhetene for å følge opp det pågående ROSarbeidet og beredskapsplanleggingen. I dette kapitelet vil vi se nærmere på hva som gjøres løpende, for å forebygge hendelser og redusere risiko dersom hendelser oppstår Løpende risikovurdering Intervjuinformasjonen med ledere og verneombud tyder på at den løpende oppmerksomheten rundt risiko- og sårbarhetstenkning varierer. Ved de enhetene vi har besøkt er 37 25

38 tilbakemeldingen at oppmerksomheten og bevisstheten vil øke med det arbeidet som nå gjøres, slik at ledelse og ansatte blir mer opptatt av det i hverdagen. Ved skolen vi besøkte sa de at den viktigste forbyggende aktiviteten skjer gjennom vernerunder og tilrettelegging for bruk av avvikssystem. Terskelen for å melde avvik er forskjellig. De er bra på melding av avvik knyttet til skade, men de kan bli bedre på å melde avvik som gjelder psykososiale hendelser. Ved avdeling for praktisk bistand har de arbeidsmøter hver morgen, hvor det skal rapporteres om eventuelle hendelser, det samme gjelder i driftsmøter, personalmøter og HMS-møter. Avdelingslederen sa at dette er satt i system og skal utføres helhetlig i avdelingen. Det føres referat fra driftsmøtene, som dokumenterer hendelser som må følges opp videre. Avdelingen har et årshjul hvor nye tiltak defineres, etableres og skal følges opp, deriblant ROS-analysen. Verneombudene bekrefter det lederne sier: Bevisstheten omkring sikkerhet har økt de siste årene Øvelser Beredskapskoordinator har ansvar for å gjennomføre jevnlige øvelser i kommunen. Kommunen deltar alltid i øvelser initiert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Sist øvelse var Sodd 1. mars. Vi har beskrevet øvelsen i kapittel 1.4. Ved å delta i den følger kommunen opp forpliktelser gitt av fylkesmannen. Han sa videre at kommunen deltar i alle øvelser knyttet til tunnelene på E6 gjennom Malvik. I disse øvelsene øver man på varsling, innkalling, etablering av kriseledelse, etablere pårørendesenter osv. Rådmannens lederteam øver jevnlig flere ganger i året. Der er bruken av verktøyet CIM sentralt, gjennom dokumentering av praktiske øvelser, innkalling, rapportering til fylkesmannen, loggføring, teknisk utstyr etc. I etterkant av øvelse Sodd har kommunen gjennomført en ny øvelse i servicetorget/infosenteret knyttet til deres oppgaver. Servicetorget har viktige oppgaver med innkalling, etablering av pårørendesenter, SMS-varsling og telefonkontakt med pårørende telefon. Dette var en praktisk øvelse. Beredskapskoordinator hadde mindre kjennskap til virksomhetenes planlagte øvelser. Han var klar over at det er en utfordring, og at virksomhetene har knappe tidsressurser til å gjennomføre øvelser. Virksomhetene er selv klar over at de ikke øver i tilstrekkelig grad, ifølge beredskapskoordinator. Det er et lederansvar å gjennomføre øvelser i virksomheten, og diskuteres i virksomhetsledermøter hvordan dette området skal forbedres

39 Beredskapskoordinator så heller ikke bort fra at det kan komme flere sentrale pålegg som medfører øvingsplikt, også i nede i virksomhetene, og veiledning til å gjennomføre disse. Han viste til at virksomhetene stort sett øver på brann. Andre hendelser kan ha motsatt hendelsesforløp, så det er viktig å øve på det også. Intervjuene med virksomhetsledere og avdelingsledere bekrefter det, at de øver mest på brann. Virksomheten (helse og omsorg) gjennomfører øvelser knyttet til brann i begge avdelingene. Byggene i deres virksomhet er nye og ganske brannsikre. Brukerne deltar ikke i disse øvelsene, da de har nokså redusert funksjonsevne. Ved øvelser slås alarmen av da det ikke er ønske om å forstyrre brukerne mer enn nødvendig. Det er ikke gjennomført andre øvelser knyttet til beredskap enn brannøvelser og smittevernøvelser ved helsetunene. Ved praktisk bistand har de ikke hatt egne, eller vært involvert i kommunale øvelser. Ifølge leder har avdelingen hatt en øvelse hvor Trondheim brann og redningstjeneste gikk gjennom hva som kan skje ved brann hos hjemmeboende brukere. Ved skolen vi besøkte pleier de å ha to brannøvelser i året: En meldt øvelse og en uanmeldt. I tillegg går det en del falske alarmer, som også bidrar til øvelser. Beredskapsledelsen ved skolen har alltid evalueringsmøte etterpå, hvor også vaktmesteren deltar. Det er alltid situasjoner som utfordrer evakuering, så det er det viktig å øve mye på dette. Skolen har avtale med Malvik Senter om å evakuere dit ved spesielle forhold (kulde, osv.). Ved barnehagen vi besøkte var det i hovedsak faste planlagte brannøvelser. Der hadde de også øvelser knyttet til varslingslista, og om den fungerer. Videre gjennomfører de øvelser knyttet til å samle ungene når de er på tur, noe som er viktig ved hendelser. Der det er turnus er det en utfordring at ikke alle ansatte er på jobb samtidig. Det gjennomføres øvelser flere ganger, slik at alle ansatte blir involvert. 3.4 System, kompetanse og ressurser I kapittel 1.5 beskrev vi det web-baserte verktøyet for krisehåndtering og loggføring av hendelser (CIM). Verktøyet brukes fylkesmannen og kommunene under krisehendelser. CIM er et beredskapsverktøy for å informere om og håndtere hendelser knyttet til beredskap, (både øvelser og faktiske hendelser). Statusrapportering av beredskapshendelser og -øvelser logges i CIM. Rådmannens lederteam øver jevnlig flere ganger i året. Der er bruken av CIM sentralt gjennom dokumentering av praktiske øvelser, innkalling, rapportering til fylkesmannen, loggføring, teknisk utstyr etc. I notat fra beredskapskoordinator går det fram at kommunen, 27 39

40 etter øvelser og faktiske hendelser, foretar en revisjon av beredskapsplanene der det er nødvendig. Kommunen deltar jevnlig i øvelser som sikrer at de tilfredsstiller de formelle krav fra fylkesmannen. Korte tabletop-øvelser gjennomføres fortrinnsvis månedlig med kriseledelse, spesielt med tanke på bruk av CIM. Tabletop-øvelser er øvelser som er utformet for å teste den teoretiske evnen til en gruppe, med hensyn til å reagere på en situasjon. Malvik kommune har et overordna kvalitetssystem, der regelverk, prosedyrer, rutiner og styrende dokument skal være lett tilgjengelig. Dette er kjent og brukes i større eller mindre grad i alle virksomhetene. Revisor har ikke kontrollert om systemet inneholder komplett og oppdatert dokumentasjon, men enkelte virksomhetsledere ga uttrykk for at systemet er mangelfullt med tanke på oppdaterte dokument. Avvikssystemet er også overordna, og gjelder generelt, og er spesielt rettet mot krisehåndtering. Informasjon fra virksomhetsledere og verneombud tyder på at avvikssystemet brukes varierende grad, og at noen virksomheter har rutiner og bevissthet for avvikshåndtering, mens andre har mangler på dette. Tilbakemeldinger fra verneombud tyder på at det kan være mangler ved varslingsrutinene enkelte steder, ved at de f.eks. ikke er gjort godt nok kjent blant ansatte. Ved andre enheter var rutinene for varsling tydelige og synlige, ifølge det aktuelle verneombudet. I intervjuene har det kommet tilbakemeldinger om at den prosessen som er satt i gang, med ROS-analyser, vil øke bevisstheten og kunnskapen blant ansatte om styrken og sårbarheten de ulike virksomhetene har. Beredskapskoordinator har vært ute og gitt opplæring i ROS-vurderinger og -analyser til de virksomhetene og avdelingene som har bedt om det. Det er ikke satt i system at han, eller noen andre skal besøke alle virksomhetene. Virksomhetene gir forskjellige tilbakemeldinger når det gjelder opplæring og kompetanse. Ved skolen skal alle i HMS-gruppa ha kompetanse i ROS-analyse og beredskapsplanlegging. De skal være et rådgivende organ overfor resten av de ansatte i beredskapsarbeid. Skolen har dessuten vurdert å invitere politiet til å ta en gjennomgang av PLIVO (pågående, livstruende vold). Ansatte har ulik motivasjon for dette, så rektor mente at det var viktig med tiltak som bygger opp forståelse av dette området

41 Verneombudene ga tilbakemelding om varierende grad av opplæring. Der enhetene var kommet i gang med ROS-analysene, følte verneombudene at de hadde fått kompetanse, mens det motsatte gjaldt der enhetene ikke var kommet i gang med noe arbeid. Det skal utarbeides oversikt over ressursbehov som vedrører tiltak som følge av ROS-analyser og nødvendig beredskapstiltak. På det tidspunktet vi gjennomførte undersøkelsen hadde ikke virksomhetene kommet til det stadiet i prosessen. I tilbakemelding fra beredskapskoordinator framgår det at det ikke finnes noe eget budsjett for beredskapsarbeidet, og derfor heller ikke noen historiske tall som omhandler beredskapsarbeidet i sum. Han skrev videre i tilbakemeldingen at arbeidet med beredskap løses økonomisk innenfor den totale rammen, enten det er snakk om kommunen, overordnet, eller på virksomhetsnivå. Unntaket kan være hvis virksomheter avdekker spesielle behov, eksempelvis som resultat av risiko- og sårbarhetsanalyser eller gjennom utarbeidelse av beredskapsplaner. Da blir dette spilt inn i budsjett- og økonomiplanarbeid, på vanlig måte. Kommunen har flere kostnader knyttet til beredskap, helt fra grunnleggende ting som lisenser på datasystemer (CIM) til nødstrømsaggregat, serversikkerhet (IT), sikkerhet i vannforsyning og så videre men dette er ikke samlet i én budsjettpost

42 4 Revisors vurdering av den lokale oppfølgingen I dette kapitlet gjør revisor sine vurderinger av om oppfølgingen ute i virksomhetene og avdelingene skjer i tråd med kommunestyrets forventninger og rådmannens føringer. Hovedkriteriene er hentet fra kommunestyrets vedtak i sak 34/16. Plan for operasjonalisering på virksomhetsnivå Kommunikasjonsplan risiko- og krise kommunikasjon Rutiner og prosedyrer for beredskapsarbeid Opplæringsplan for kontinuerlig arbeid med CIM Utarbeide ressursoversikt ROS-analysene på virksomhetsnivå skal være ferdig innen september 2017, og de lokale beredskapsplanene skal være ferdige innen Vi har valgt å konkretisere kriteriene til å vurdere om Virksomhetene har fått tilfredsstillende informasjon om arbeidet som skal skje Om ledelsen i virksomhetene og avdelingene har gjort det kommende beredskapsarbeidet kjent i sin virksomhet/avdeling Om virksomhetene har satt igang prosesser med ROS-analyser med sikte på ferdigstillelse innen utgangen av september 2017 Om virksomhetene har identifisert risikoområder Om det er løpende risiko-vurderinger og håndtering av uønskede hendelser i virksomhetene Om det gjennomføres jevnlige øvelser Om virksomhetene og avdelingene har nødvendig kompetanse i ROS-analyser og krisehåndtering Om virksomhetene og avdelingene har lagt til rette for avviks- og varslingssystem for uønska hendelser Om det er utarbeidet ressursoversikt Om virksomhetene har fått tilfredsstillende informasjon om arbeidet som skal skje Alle virksomhetene var representert og deltok i oppstarten av ROS-analysen i Rådmannen, ved beredskapskoordinator, har presentert arbeidet med ROS-analyser på flere virksomhetsledermøter før oppstarten lokalt. Tilbakemeldingene vi har fått i fra nøkkelpersoner i ulike virksomheter og funksjoner viser at det har vært tilfredsstillende informasjon ut til virksomhetene

43 Etter revisors vurdering har rådmannen informert virksomhetslederne om hvordan ROSanalysen bør skje. Virksomhetslederne har nokså lik oppfatning av involvering og videre arbeid i avgrensa grupper. De har også forståelse av fristen for dette arbeidet. Etter revisors vurdering er forventningene til arbeidsprosessene tydelig kommunisert fra rådmannens side. Om ledelsen i virksomhetene og avdelingene har gjort det kommende beredskapsarbeidet kjent i sin virksomhet/avdeling Ved virksomhetene og avdelingene vi besøkte var kommunestyrets og rådmannens forventninger formidlet videre fra virksomhetsleder til avdelingsledere. Formidling av forventningene videre til ansatte og verneombud varierte fra virksomhet/avdeling til virksomhet/avdeling. Intervjuinformasjon tyder på at det ikke var alle ansatte og verneombud som var like godt informerte på det tidspunktet vi gjennomførte datainnsamlingen. Om virksomhetene har satt i gang prosesser med ROS-analyser med sikte på ferdigstillelse innen utgangen av september 2017 Virksomhetens ROS-analyser skal være ferdigstilt innen utgangen av september, og de lokale beredskapsplanene skal være ferdige innen utgangen av desember Virksomhetene, inklusive avdelingene, har ulik status på oppfølging av ROS-analyser og beredskapsplaner. Ved virksomhet for helse og rehabilitering hadde de satt i gang et systematisk arbeid, som involverte alle ansatte. Videre jobbet de mer konkret i HMS-gruppen med analysene, slik rådmannen har anbefalt. Andre enheter, som skolen vi besøkte, planla å sette igang ROS-kartlegginger i forbindelse med planleggingsdagene i august, og følge opp med selve analysen i HMS- gruppen etterpå. Revisor tar til etterretning at de så for seg å komme i mål innen fristen. Revisor vil likevel stille spørsmål om alle aktørene i alle ledd får tilstrekkelig tid til å sette seg inn i og jobbe systematisk med ROS-analysen? Ved alle virksomhetene og avdelingene vi besøkte var planen å involvere alle ansatte. Noen virksomheter har funksjoner tilknyttet virksomheten som har sitt ansattforhold i en annen virksomhet. For disse virksomhetene er det en utfordring å koordinere ROS-arbeidet på en måte som gjør at alle med en funksjon i virksomheten blir involvert. Det er dessuten en utfordring for de enhetene, hvor de ansattes arbeidssted er spredt, å sørge for lik involvering og tilstrekkelig og riktig informasjon til alle. Etter revisors vurdering er lederne ved disse enhetene bevisste på denne sårbarheten. Kommunen bør likevel fortsatt ha oppmerksomhet på ansvarsdelingen mellom virksomheter for å sikre at ikke uklarheter oppstår

44 Om virksomhetene har identifisert risikoområder Virksomhetene skal vurdere aktualiteten av utfordringene som belyses i den sentrale ROSanalysen for egen virksomhet. De virksomhetene som har kommet i gang med ROS-prosesser har gjort vurderinger av naturkatastrofer/klimautfordringer, terroranslag, strømbrudd og dataangrep/brudd. Vurderingene har resultert i ulike konklusjoner om hvorvidt de er aktuelle for virksomheten. Revisor registrerer at enkelte enheter ikke har berørt tema som naturkatastrofer/klimaendringer, på tross av at rådmannen har understreket betydningen av dette for alle kommunens virksomheter. Revisor har utover dette ikke gått nærmere inn på hvorvidt det er gjort riktige vurderinger rundt hendelser og risikoer. Virksomhetene skulle også vurdere utfordringer som er mer, eller bare aktuelle for deres virksomhet. Også på dette området har de enhetene som har begynt på ROS-prosessen gjort vurderinger. Risiko-områdene er forskjellige, avhengig av brukere og type tjenester. Det som revisor vil trekke fram som en risiko som det bør være større oppmerksomhet rundt er bruken av og kunnskapen om it-verktøy ved enkelte virksomheter. Ansatte som bruker it-verktøy sjelden, og som har lite kunnskap om risikoer rundt virus og andre dataangrep, kan være en risiko. Revisor kommer tilbake til dette i avsnittet om kompetanse nedenfor. Om det er løpende risiko-vurderinger og håndtering av uønskede hendelser i virksomhetene Virksomhetene og avdelingene vi har besøkt har i større og mindre grad løpende vurderinger og håndtering av uønskede hendelser i ordinære møtefora som personalmøte, ledermøte og vernerunder. Revisor har merket seg at flere av de vi har intervjuet har gitt uttrykk for at den runden som er satt i gang i kommunen nå vil bevisstgjøre langt flere på ROS-tenkning, og at ROS-vurderinger og beredskapshåndtering vil kunne bli styrket som følge av den prosessen de er inne i nå. Om det gjennomføres jevnlige øvelser Det gjennomføres lite øvelser i virksomhetene utenom brannøvelser. Ingen av virksomhetene vi besøkte hadde deltatt i de sentrale øvelsene («Helltunellen» og «Sodd»), så revisor har ikke informasjon om hvordan disse fungerte for de ytre tjenestene. Revisor har også merket seg at den sentrale beredskapsledelsen har lite kjennskap til hvilke øvelser som planlegges, eller gjennomføres i virksomhetene. Etter revisors vurdering bør rådmannen påse at virksomhetene gjennomfører relevante øvelser, selv om det er et ansvar for virksomhetsleder at det blir gjort

45 Om virksomhetene og avdelingene har nødvendige system og kompetanse i ROS-analyser og krisehåndtering Noen av de vi intervjuet var kritiske til kommunens kvalitetssystem. Revisor har ikke gått nærmere inn på hvordan det fungerer, men vil understreke betydningen av et velfungerende system, der alt oppdatert regelverk og prosedyrer og rutiner er lett tilgjengelig. Revisor har også merket seg at det er varierende grad av varslingssystem i virksomhetene. Flere ledere og verneombud ga uttrykk for at de forventet et tydeligere system for dette som følge av prosessen de nå er igjennom. Virksomhetene gir forskjellige tilbakemeldinger når det gjelder opplæring og kompetanse. Revisor har fått inntrykk av at det er opplæringsbehov ute i enhetene, både hos ansatte og verneombud. Om det er utarbeidet ressursoversikt Det er ikke utarbeidet særskilt ressursoversikt knyttet til tiltak som følge av ROS-analyse eller annen beredskapsplanlegging. Revisor registrerer at eventuelle ressursbehov som følge av beredskapstiltak implementeres i de ordinære budsjettpostene

46 5 Høring Et utkast til rapport ble sendt til rådmannen den Rådmannen ga tilbakemelding i form av et høringssvar, datert Rådmannen hadde noen kommentarer til kapitlene 1.4, 1.5 og 2.4 Den første kommentaren henviser til første avsnitt i kapittel 1.4, om fylkesmannens tilsyn, lukking av avvik. Revisor har tilføyd en kommentar om at avvik er lukket. Det vises videre til fylkesmannens tilbakemelding om Malvik kommunes status i beredskapstrappa. Revisor har lagt inn kommentar i kapittel 1.4, første avsnitt, og lagt ved fylkesmannens brev av Om kapittel 1.5 viser rådmannen til evalueringen av øvelsen «Sodd», og at kommunen har laget en egen oppfølgingsplan basert på egenevaluering og Fylkesmannens evaluering av Øvelse Sodd. Øvelsen avdekket ingen alvorlige mangler eller svakheter i kommunens beredskapsrutiner. Tvert imot mener rådmannen at øvelsen viser at gjeldende rutiner for krisehåndtering fungerer tilfredsstillende. Revisor har tilføyd denne informasjonen i kapittel 1.5. Rådmannen har påpekt at referatet fra oppstartsmøtet er verifisert, noe som stemmer. Vi har strøket informasjonen i kapittel 2.4 om at det ikke var verifisert. Kommentarene knyttet til figurene 3 og 4 er korrigert. Utover det har ikke rådmannen andre kommentarer enn at de slutter seg til konklusjonene og anbefalingene i rapporten

47 6 Konklusjoner og anbefalinger I denne forvaltningsrevisjonen har vi sett på Malvik kommunes beredskapsarbeid, med spesielt fokus på oppfølging av ROS-analyse, beredskapsplan og plan for kriseledelse ute i virksomhetene. Vi har sett på om virksomhetene følger opp kommunestyrets og rådmannens forventninger til dette arbeidet. Hovedinntrykket er at det er satt i gang en prosess i alle de virksomhetene og avdelingene vi har besøkt. Det er likevel et inntrykk at virksomhetene har kommet ulikt i prosessen med dette arbeidet, og at enkelte virksomheter ikke har planer om å sette i gang før i august. Revisor har ikke grunnlag for å si om arbeidet vil bli avsluttet innen fristene, men mener likevel at det er viktig å være oppmerksom på at det blir satt av tilstrekkelig med tid til dette arbeidet. Hva de ulike virksomhetene vurderer som risiko og sårbarhet for egen virksomhet varierer. Revisor vil påpeke at det kan være potensielle risikoer og hendelser som undervurderes i enkelte avdelinger, som konsekvenser av naturkatastrofer og klimaendringer. Undersøkelsen har vist at prosessen som virksomhetene nå er gjennom er bevisstgjørende, og at ledelse og ansatte identifiserer risiko og sårbarhet som gjelder for den aktuelle virksomheten spesielt, og generelt for alle virksomhetene i kommunen. Prosessen som kommunens virksomheter og avdelinger er gjennom nå, vil kunne være bevisstgjørende på sikt, med tanke på at det løpende ROS-arbeidet og beredskapshåndteringen kan bli bedre. Undersøkelsen har vist at det er lite øvelser ute i virksomhetene, utenom brannøvelser. Etter revisors vurdering bør rådmannen, sammen med virksomhetsledere, identifisere nødvendige øvelser i enhetene, som følge av de risikoene og sårbarhetene som nå avdekkes. 6.1 Anbefalinger Malvik kommune er inne i en prosess med helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser, som skal resultere i beredskapsplaner i kommunens virksomheter. Revisor anbefaler at rådmannen: - Påser at prosessen i virksomhetene skjer innenfor nødvendige tidsrammer og med tilstrekkelig involvering av ansatte, herunder ansatte med relevante roller (f.eks. HMSgrupper) - Følger opp virksomhetene med tanke på gjennomføring og oppfølging av øvelser 47 35

48 Kilder Justis- og beredskapsdepartementet. (2010). Lov om kommunal beredskapsplikt. Retrieved from 14 Malvik kommune. (2013a). Generell beredskapsplan. Malvik kommune. (2013b). Plan for kriseledelse og beredskap Malvik kommune. Malvik kommune. (2016). Helhetlig ROS-analyse vedtatt. Malvik kommune - kontrollutvalget. (2016a). Protokoll fra møte Retrieved from pdf Malvik kommune - kontrollutvalget. (2016b). Protokoll fra møte Retrieved from pdf 48 36

49 Vedlegg 1 Høringsuttalelse 37 49

50 38 50

51 Vedlegg 2 Tilbakemelding fra Fylkesmannen 39 51

52 40 52

53 41 53

54 Postadresse: Sandenveien 5, 7300 Orkanger Hovedkontor: Statens hus, Orkanger Tlf

55 Oppdatert status Malvik kommunes økonomi. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Malvik kommune /17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE Arkivsaknr 11/50-25 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rådmannens redegjørelse til orientering. Saksutredning Kommunen må ha nødvendig økonomisk handlingsrom for å kunne gi innbyggerne lovpålagte tjenester og dekke andre oppgaver som kommunen har påtatt seg, på en god måte. Kontrollutvalget har de senere år uttrykt bekymring for at aktiviteten og vedtatte og planlagte investeringer kan medføre at tjenestetilbudet til innbyggerne må reduseres i fremtiden. Kontrollutvalget har jevnlig fått en oppdatering fra rådmannen i møter de 2 siste år. Isolert sett var regnskapsresultatet for 2016, med et mindreforbruk på 41 mill kroner, godt. Rådmannen har fokus på økonomistyring, herunder at løpende inntekter og kostnader over tid er i balanse. Dette, samt noe reserver i disposisjonsfond, er gunstig/nødvendig for å oppnå økonomisk handlingsrom. Rådmannen vil delta i kontrollutvalgets møte og orientere om status i kommuneøkonomien og prognoser for resten av året, ut fra informasjonen som foreligger per august Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kommunen har utfordringer for å oppnå/opprettholde nødvendig økonomisk handlingsrom. Det er viktig at administrasjonen fortsatt har tett oppfølging og at politikere får fremlagt oppdatert status innen gitte frister. Kontrollutvalget må på bakgrunn av redegjørelsen, samt svar på spørsmål, vurdere om det er tilstrekkelig å ta redegjørelsen til orientering. 55

56 Referatsaker til kontrollutvalgets møte Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Malvik kommune /17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 17/90-3 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Referatsakene tas til orientering. Vedlegg Spørsmål om budsjett i interkommunale selskaper Varslerens identitet må beskyttes Referat fra møte i kommunesektorens etikkutvalg 11.mai Saksutredning Følgende referatsaker vil bli presentert i møtet: 1. Kommunal- og moderniseringsdepartementets svar til Konsek, datert , på spørsmål om budsjett i interkommunale selskaper. 2. Varslerens identitet må beskyttes, 3. Referat fra møte i kommunesektorens etikkutvalg,

57 Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Kongens gt TRONDHEIM Deres ref Vår ref 17/ Dato Spørsmål om budsjett i interkommunale selskaper Vi viser til brev 4. april 2017, hvor det blir spurt om deltakerkommunene i et interkommunalt selskap plikter å bevilge midler til selskapet i tråd med det budsjettvedtaket representantskapet i selskapet har vedtatt. Bakgrunn Bakgrunnen for spørsmålet er at lov om interkommunale selskaper 18 tredje ledd om årsbudsjettet ble opphevet fra 1. januar Bestemmelsen lød: Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltakerne, er budsjettet ikke endelig før kommune- eller fylkeskommunedeltakernes budsjetter er behandlet etter kommuneloven 45 nr. 4, for såvidt angår tilskuddet. Departementets vurdering Departementet vil i det følgende gjøre greie for hvordan departementet vurderer spørsmålet ovenfor. Departementet understreker at kommuner og interkommunale selskaper har et selvstendig ansvar for å anvende loven og et selvstendig ansvar for de vedtakene de treffer. I Prop. 119 L ( ) s. 33 forklares bakgrunnen for og innholdet i lovforslaget slik: Departementets vurdering i høyringsnotatet var at gjeldande 18 tredje ledd er ei overflødig føresegn, og departementet føreslo å oppheve den. Framlegget i høyringsnotat inneber at selskapets budsjett vil vere å rekne som endeleg når det er vedteke av representantskapet, men at budsjettet må reviderast dersom det oppstår vesentlege endringar i inntekter og utgifter i forhold til det som er budsjettert. Postadresse Postboks 8112 Dep 0032 Oslo postmottak@kmd.dep.no Kontoradresse Akersg Telefon* Org no Avdeling Saksbehandler Jan Morten Sundeid

58 Budsjettvedtak vil altså være endelig for selskapet når det er vedtatt av representantskapet. Det følger imidlertid av 19 at dersom det oppstår vesentlige endringer i inntekter og utgifter i forhold til det som er budsjettert, skal slike avvik følges opp av selskapets styre med et forslag til revidert budsjett som skal behandles av representantskapet. I høringsnotatet til lovendringen står det følgende om denne bestemmelsen: Denne føresegna gjeld også dersom det oppstår avvik mellom det selskapet har budsjettert som inntekter frå deltakarane, og det deltakarane faktisk kjøper eller gir av andre ytingar til selskapet. Departementet mener på denne bakgrunn at forarbeidene er klare på at lovendringen ikke skal forstås slik at representantskapets budsjettvedtak er bindende for deltakerkommunene. Tvert imot må representantskapet behandle budsjettet på nytt dersom det er vesentlig avvik mellom det representantskapet har budsjettert med av inntekter/tilskudd fra deltakerkommunene og det deltakerkommunene faktisk bevilger i sine budsjetter. Med hilsen Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Jan Morten Sundeid fagdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2 58

59 Varslerens identitet må beskyttes Identiteten til den som varsler må anses som et «personlig forhold» underlagt taushetsplikt, skriver jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. Kommunal Rapport SPØRSMÅL I det siste har vi hatt flere saker der det har vært spørsmål om vern av varsleres identitet. Har arbeidsgiver taushetsplikt om hvem som har varslet om svikt eller feil? SVAR I arbeidsmiljøloven 2 4 nr. 1 er det fastsatt at: «Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten». Og i alle fall for ansatte i offentlig tjeneste må det tilføyes at de ikke bare har rett, men også plikt, til å varsle om slike forhold. I lovens 2 4 nr. 1. første setning, er det videre fastslått at: «Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med 2 4 er forbudt.» Den som er varsler, vil imidlertid uansett ofte være i en sårbar posisjon, og kan bli utsatt for både sosiale og tjenestemessige sanksjoner. Vern av varslere er en grunnleggende betingelse for at varslingsretten skal fungere, og det viser seg at i praksis får varslingen svært ofte ubehagelige konsekvenser for den som varsler. Ønsket om anonymitet er derfor forståelig og ofte velbegrunnet. Alle dokumenter i en varslersak skal journalføres og arkiveres, men som utgangspunkt må identiteten til den som varsler, anses som et «personlig forhold» som er taushetspliktbelagt, og derfor må sladdes fra alle saksdokumenter som offentligheten får innsyn i. Et annet spørsmål er imidlertid om den som er gjenstand for varsling, og dermed utsatt for tjenestemessig kritikk eller andre reaksjoner, har krav på å få vite hvem som står bak. Taushetsplikten gjelder ikke overfor den som er part i saken, men i forvaltningsloven 19, siste avsnitt er det en regel om at: «Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre.» Svaret må da være at hvis det er tale et varsel som blir behandlet som et rent tips, ved at kommunen foretar en selvstendig undersøkelse av forholdet som danner grunnlag for den videre saksbehandlingen, kan og bør den holde varslerens identitet skjult også for den som ved varslet har blitt part i saken. Men hvis de opplysningene som gis i varslet, følger saken videre og blir en del av grunnlaget for de vurderingene som foretas, må den som varslet er rettet mot, som alminnelig regel ha krav på å få vite hvem varsleren er, for å kunne ta til motmæle. Hvis varslet er gitt anonymt, noe som ofte vil være det klart klokeste for varsleren, må det fortsatt tas imot og behandles, men da vil kommunen bare kunne bruke det som et tips for videre undersøkelser, og ikke legge noen vekt på de opplysningene som gis i varslet når saken behandles, ut over det man selv har klart å finne ut. Anonyme beskyldninger er det ofte vanskelig å beskytte seg mot. 59

60 REFERAT Fra: KS administrasjonen Dato: Til: Kommunesektorens etikkutvalg Dokument nr.: 15/ Kopi til: Referat fra møte i Kommunesektorens etikkutvalg 11. mai 2017 Tilstede Tora Aasland Toril Eeg Anne Hafstad Tor Dølvik Katalin Nagy Lene Conradi Paul Leer-Salvesen Forfall: Camilla Dunsæd Nils Røhne Fra KS-administrasjonen Lise Spikkeland Anne Margrete Fletre Christine Haga Sørlie Hilde Ravnaas, sak 8 5/17 Godkjenning innkalling, saksliste og referat Innkalling og saksliste til møte, samt referat fra 8. februar godkjent 6/17 Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner Sissel Trygstad og Anne Mette Ødegård fra FAFO presenterte hovedfunn fra rapport om ytringsfrihet og varsling i kommunal sektor som er gjennomført på oppdrag fra KS. Presentasjonen følger referatet. Noen spørsmål som er stilt: hva preger ytringsbetingelsene i kommunal sektor, og benyttes varslingsretten? I tillegg har FAFO gjennomgått varslingsrutiner i 50 kommuner. Momenter fra diskusjonen Utvalget anbefaler at kommunenes systemer rundt varsling har maksimal åpenhet. Erfarer at nyansatte som får utlevert varslingsplakat sammen med arbeidsavtale, likevel svarer at de ikke kjenner kommunens rutiner. Viktig at varslingsmottak har legitimitet, både mottak i linja og ev andre kanaler. Utfordring at varsler sitter med inntrykk av at det ikke hjalp å varsle viktig å gi tilbakemelding til varsler i en egnet form. Innbyggere som «varsler» til folkevalgte om kommunens ansatte kan være krevende å håndtere selv om de ikke er varslere i lovens forstand. Viktig å ha mulighet til å varsle anonymt, selv om det har noen klare utfordringer. Funn fra rapporten brukes inn i arbeidet med å revideres KS veileder om varsling. Se mer i diskusjonen nedenfor. 60