Innhold. Emne 2: Branntekniske lover og forskrifter. Mål

Transkript

1 Innhold Emne 2: Branntekniske lover og forskrifter... 1 Mål... 1 Historikk... 2 Gjeldende brannlovgivning... 3 Brann- og eksplosjonsvernloven... 4 Alminnelige plikter... 4 Kommunens plikter og fullmakter... 4 Plikter i virksomhet... 5 Tilsyn, håndheving og sanksjoner... 5 Forskrifter til Brann- og eksplosjonsvernloven... 6 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen... 6 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn... 7 Aktive brannsikringstiltak i boliger... 9 Feiing og tilsyn med fyringsanlegg Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff, samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) Andre tilstøtende regelverk Emne 2: Branntekniske lover og forskrifter Mål Eleven skal ha kunnskap om lovgivningen som forvaltes av brannvesenene. Hovedmomenter: Eleven skal ha kunnskap om de viktigste hovedpunktene i Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (Brann- og eksplosjonsvernloven) kjenne til de viktigste forskriftene til Brann- og eksplosjonsvernloven ha kjennskap til ulike kategorier særskilte brannobjekt og tilsyn i disse ha kjennskap til krav til røykvarslere og slokkemateriell i boliger ha kjennskap til feiing og tilsyn med fyringsanlegg 1

2 Historikk Dampsprøyte forspent med hester, ca Bildet er hentet fra Brannmuseet i Oslo. Norge har hatt det vi kan kalle brannlovgivning helt siden Gulatingsloven på 1100-tallet. Gulatingsloven hadde blant annet bestemmelser om straff for den som stiftet brann. I fellesloven som Magnus Lagabøte samlet og gjorde gjeldende omkring 1270, kom det bestemmelser om både slokkende og forebyggende brannvern. Loven tok for seg hvordan husene skulle ordnes, hvor håndverkerne skulle holde til, hvor badstuer og bakerovner var tillatt, osv. Magnus Lagabøte og hans rådgivere var flinke lovmakere, og lovene gjaldt omtrent uforandret fram til midten av 1700-tallet. Da fikk vi, etter flere store bybranner, brannordninger for byene etter dansk mønster. De fleste byene fikk etter hvert spesielle forordninger. I 1854 ble det vedtatt en lov som bestemte at også ladesteder og større hussamlinger på landet skulle ha et ordnet brannvesen. Det første yrkesbrannvesen ble etablert på denne tiden. Se flere bilder fra Brannmuseet i Oslo Etter at Ålesund brant i 1904, ble det fart i arbeidet med ny brannlov, og allerede i 1908 trådte den i kraft. Loven hadde flere bestemmelser om forebyggende tiltak. Murtvangbestemmelsen var den viktigste av dem. I alle bysentrum skulle husene reises i tegl eller stein. Murtvangområdet skulle også skilles fra trehusområdene med ekstra brede gater for å stoppe spredning ved en eventuell brann. Loven gjaldt helt fram til Den nåværende Brann- og eksplosjonsvernloven er fra 14. juni Bybrannen i Ålesund i 1904 (Aalesund museum) Helt fram til 1800-tallet hadde det offentlige ingen kontroll med bygningsvesenet, bortsett fra en del spredte, lokale ordninger. Folk bygde husene sine etter behovene de hadde, og plasserte dem omtrent der de ønsket. Faktisk fikk vi den første bygningsloven som gjaldt for alle byer og ladesteder, så sent som i Den bygningsloven vi har nå, er fra

3 Gjeldende brannlovgivning Begrepet «brannlovgivning» er ikke klart definert. Begrepet blir brukt om alle lover, forskrifter, veiledninger, meldinger, standarder og annet innenfor forebyggende og beredskapsmessig brannvernarbeid. Grovt kan hjemmelsgrunnlaget for «brannlovgivning» for et brannobjekts levetid deles i to: 1 Plan- og bygningsloven - gjelder i planleggings- og byggefasen 2 Brann- og eksplosjonsvernloven - gjelder i bruks- og driftsfasen Ovennevnte lover og forskrifter er sentrale lover i «brannlovgivningen». I tillegg til de forskrifter som fremkommer i oversikten, er det kommet to nye forskrifter som omhandler farlig stoff. Disse forskriftene omtales senere i kapitlet. Et brannobjekt er i Brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter definert som «Enhver bygning, konstruksjon, anlegg, opplag, tunnel, virksomhet, område m.m. hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø eller materielle verdier». Dersom det er fare for tap av mange mennesker eller store verdier, skal bygninger, opplag, virksomhet ol. registreres av brannsjefen etter 13 i Brann- og eksplosjonsvernloven. Disse objektene kalles "særskilte brannobjekt". Kjennetegnet ved dagens lovverk er at de gir rammer for samfunnets krav til vern av liv, helse, miljø og materielle verdier. Det forutsettes at lovenes rammekrav utdypes gjennom forskrifter. Dette ses spesielt i Brann- og eksplosjonsvernloven, hvor enkeltparagrafer hjemler utdypende forskrifter. Til forskriftene er det laget veiledninger hvor myndighetene har gitt forslag til hvordan forskriftenes krav kan oppfylles. Disse veiledningene ligger under den «juridiske grense». Med dette menes det at eiere av byggverk, virksomheter og kommuner osv. skal oppfylle minimumskrav gitt i lover og forskrifter, men trenger ikke å følge veiledningene. Veiledningene angir likevel det nivået som brannvernarbeidet bør ligge på. Følger man ikke veiledningenes anbefalinger, må oppfyllelse av lov og forskrifter kunne dokumenteres på en annen måte. Hierarkiet i lovverket 3

4 Brann- og eksplosjonsvernloven Formålet med loven er todelt. Den skal for det første gjennom krav til forebyggende tiltak verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer. For det andre skal materielle verdier vernes gjennom krav til beredskap og innsats. Loven har disse kapitlene: Kap. 1 Innledende bestemmelser Kap. 2 Alminnelige plikter Kap. 3 Kommunens plikter og fullmakter Kap. 4 Plikter i virksomhet Kap. 5 Krav til produkter Kap. 6 Gebyr, kompensasjon og erstatning Kap. 7 Tilsyn, håndheving og sanksjoner Kap. 8 Avsluttende bestemmelser Alminnelige plikter Alle plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges. Et eksempel på annen ulykke kan være en forurensningsulykke. Alle plikter også å varsle dem som er i fare, og dessuten ved behov varsle nødalarmsentralen og prøve å begrense skadevirkningene. Dersom brannvesenets innsatsleder krever det, plikter alle etter evne å delta i rednings- og slokkingsarbeidet. Privat eiendom skal stilles til rådighet for brann- og redningsvesenet dersom det er nødvendig. Denne plikten er imidlertid begrenset av forholdsmessighetsprinsippet. Med dette menes at dette inngrepet på den enkeltes private eiendom må være nødvendig for å sikre liv eller verne verdier som er større enn de verdier som går tapt ved inngrepet. Kommunens plikter og fullmakter Kommunen har ansvar for å etablere et tilstrekkelig brannvesen, men behøver ikke å drive dette selv. Forebyggende eller beredskapsmessige oppgaver kan, helt eller delvis, overlates til private virksomheter eller andre kommuner. Kommunen kan også inngå i et A/S eller et IKS sammen med andre kommuner. Forutsetningen er at det etableres ordninger som gjør at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar. Det er en forutsetning i loven at nærliggende kommuner skal samarbeide om lokale og regionale løsninger med sikte på å utnytte de samlede ressursene på en best mulig måte. Kommunen er forpliktet til å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse. Dimensjoneringen av kommunens brannvesen skal baseres på denne kartleggingen, men skal ikke være mindre enn de minimumskrav Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen setter for forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg (feietjenesten) inngår i forebyggende oppgaver. Dimensjoneringen skal dokumenteres overfor Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 4

5 Brannvesenets oppgaver er å: a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen knyttet til fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann og andre akutte ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på vei og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg Brannvesenet har en selvstendig innsatsplikt ved andre akutte ulykker. Gjennom kommunens risikoog sårbarhetsanalyse vil det fremkomme hvilke andre akutte ulykkessituasjoner som denne innsatsplikten vil omfatte. Typiske eksempler vil være trafikkulykker og forurensningsulykker. Disse oppgavene finner vi Brann- og eksplosjonsvernlovens 11. Plikter i virksomhet Det er ledelsen i en virksomhet som har det overordnede ansvaret for at sikkerheten i forhold til brann, eksplosjon, håndtering av farlig stoff og transport av farlig gods blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Hensynet til sikkerhet skal være integrert i alle virksomhetens faser fra planlegging til avvikling. Selv om ledelsen i virksomheten har det overordnede ansvaret, har likevel arbeidstakere plikt til å utføre sine arbeidsoppgaver i samsvar med sikkerhetsbestemmelser og aktivt medvirke til å fremme sikkerheten i virksomheten. Virksomheter som omfattes av særskilte kriterier fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kan pålegges å etablere en egenberedskap. Dersom virksomheter utgjør en risiko for en storulykke, kan sentral tilsynsmyndighet bestemme at beredskapen også skal omfatte området nær virksomheten. Beredskapen skal være tilpasset den særlige risiko som virksomheten representerer. Kravet til beredskap forutsettes samordnet med kravet fra blant annet Klima- og forurensingstilsyn (KLIF) og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO). Tilsyn, håndheving og sanksjoner Tilsynet etter loven skal være delt mellom sentrale (DSB) og lokale myndigheter (brannvesenet). Det forutsettes at virksomheter med høy risiko skal omfattes av det sentrale tilsynet, mens enklere tilsynsoppgaver tillegges kommunen. Sentral tilsynsmyndighet kan etter anmodning bistå lokale myndigheter i gjennomføringen av deres tilsyn. I dette ligger et tilbud om å få faglig veiledning og bistand fra direktoratet, særlig i forhold til teknisk kompliserte anlegg hvor kommunen ikke har tilstrekkelig faglig kompetanse. Håndheving og bruk av sanksjoner for å oppnå tilfredsstillende brannsikkerhet i brannobjekter har fått mer oppmerksomhet i de senere årene. 5

6 Tilsynsmyndigheten (brannvesenet) kan helt eller delvis stanse en virksomhet dersom ikke pålegg oppfylles. Man kan også foreta umiddelbar stenging dersom det er overhengende fare for personsikkerheten. Loven gir også tilsynsmyndigheten adgang til å ilegge tvangsmulkt eller iverksette tvangsgjennomføring dersom pålegg eller forbud ikke etterkommes. Dersom brannvesenet har tatt i bruk sanksjoner, for eksempel pålegg om utbedring og/eller tvangsmulkt, kan eier eller virksomhet klage på vedtaket. I de tilfeller hvor brannsjefen fatter vedtak etter delegering fra kommunestyret, er det kommunestyret eller egen kommunal klagenemnd som skal behandle klagen. Velger klageorganet å opprettholde vedtaket, er vedtaket endelig. Klagen kan da ikke videreføres til DSB. Dersom kommunestyret har fattet vedtaket som førsteinstans, er DSB klageorgan. Forskrifter til Brann- og eksplosjonsvernloven Som nevnt tidligere er Brann- og eksplosjonsvernloven en typisk rammelov som må utfylles med forskrifter. Det er flere forskrifter som hører inn under denne loven. I tillegg er det utarbeidet en rekke veiledninger og håndbøker. Du finner en oversikt over dette materialet på DSBs nettsted: I det følgende skal vi omtale fem sentrale forskrifter i brannvernarbeidet. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift av 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen (Dimensjoneringsforskriften) med virkning fra 1. juli 2002 utfyller Brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni formål: Forskriften skal sikre at enhver kommune har et brannvesen som er organisert, utrustet og bemannet slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Videre skal forskriften sikre at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger. 1-2 saklig virkeområde: Forskriften kommer til anvendelse på organisering og dimensjonering av brannvesenet, herunder også samarbeidsordninger med andre brannvesen, myndigheter, andre beredskapsorganisasjoner eller virksomheter. Forskriften stiller også krav til kompetanse hos personell i brannvesenet. Forskriften danner grunnlaget for organisering og dimensjonering av kommunens brannvesen. Det er i hovedsak den enkelte kommune som skal bestemme hvilke ressurser brannvesenet skal disponere, på grunnlag av risiko og sårbarhet. Det er imidlertid gitt en del begrensninger for det kommunale selvstyret i form av minstekrav. Minstekravene/standardkravene skal sikre at det i alle kommuner blir utført et minimum av brannforebyggende oppgaver, herunder feiertjenester, og at kommunene har en slagkraftig beredskapsstyrke med tilstrekkelig kompetanse og utrustning. Beredskapsstyrken skal kunne settes inn ved branner og andre ulykker innenfor kravene til innsatstider. Minstekravene/standardkravene i forskriften er satt på grunnlag av generell risiko i forhold til tettsteder, innbyggertall og objekter med krav om innsatstid. Alle kommuner må vurdere om minstekravene til organisering og dimensjonering av brannvesenet er tilstrekkelige i forhold til kartlagt risiko og sårbarhet. Til forskriften har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap utarbeidet en veiledning som retter seg mot kommuner og kommunale brannvernmyndigheter. Veiledningen gir utfyllende kommentarer til forskriftens bestemmelser og skal bidra til at kommunene skal kunne organisere og dimensjonere brannvesen i henhold til lov og forskrift. 6

7 Forskriften har disse kapitlene: Kap. 1 - Innledende bestemmelser Kap. 2 - Administrative forhold Kap. 3 - Organisering og dimensjonering av forebyggende oppgaver Kap. 4 - Organisering av beredskap og innsats Kap. 5 - Dimensjonering av beredskap Kap. 6 - Utrustning av beredskapen Kap. 7 - Opplæring og kompetanse Kap. 8 - Avsluttende bestemmelser Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn I sammenheng med at lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (Brann- og eksplosjonsvernloven) ble fastsatt med ikrafttredelse fra , ble forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Forebyggendeforskriften tilpasset den nye loven og gjort gjeldende fra samme dato. Forebyggendeforskriften er det regelverk som i størst grad stiller brannforebyggende minstekrav til enhver eier og virksomhet bruker av brannobjekter, og spesielle krav til tekniske og organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter. 1-1 formål: Forskriften skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon. 1-2 saklig virkeområde: Forskriften regulerer de alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon, herunder gjennomføring av brannforebyggende tiltak i ethvert brannobjekt i bruk, og kommunens brannforebyggende oppgaver. Forskriften regulerer også nærmere bestemt brannvernutstyr og apparater. Forskriften regulerer alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon. Den stiller brannforebyggende minstekrav til enhver eier, virksomhet og bruker av brannobjekter, og spesielle krav til tekniske og organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter. Forskriften regulerer videre kommunens brannforebyggende oppgaver, herunder tilsyn samt feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Forskriften stiller også krav i forhold til omsetning og bruk av visse typer brannvernutstyr og apparater. Til forskriften har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap utarbeidet en veiledning til bruk for eiere/forvaltere og virksomhet/brukere av særskilte brannobjekter, boliger og andre brannobjekter, profesjonelle aktører og de kommunale tilsynsmyndighetene. Veiledningen angir hvordan forskriftens bestemmelser kan oppfylles. Den største endringen i forskrift med veiledning er samordning i forhold til tekniske krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, hva som etter avvik kreves tilbakeført til byggesak, samordning med internkontrollforskriften i forhold til krav for virksomhet/bruker av brannobjekter, og at myndighetstilsyn er mer tilpasset «Styrende dokumenter for tilsyn», som er utarbeidet av HMStilsynsetatene (se: Det er også fokusert på bruk av risikoanalyser i forbindelse med forebyggende brannverntiltak. Veiledningen har i likhet med veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (VTEK) færre løsningsforslag enn tidligere. Ved riktig bruk av «utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte løsninger)», for eksempel bruk av standarder, byggdetaljer fra Norges byggforskningsinstitutt, produktdokumentasjon hos leverandører, annen faglitteratur osv., vil man kunne oppfylle myndighetenes krav. 7

8 Veiledningen anbefaler enkelte steder bruk av navngitte standarder, for eksempel NS 3910 for vedlikehold av håndslokkere, for å oppfylle forskriftskrav. Velges eventuelt andre løsninger, må disse være tilsvarende eller bedre og analysert eller dokumentert av kompetent organ eller person. For byggtekniske analyse- eller blandingsløsninger vises det til plan- og bygningslovgivningen. Veiledningen gir ikke bindende regler, og den kan derfor ikke brukes som hjemmel for pålegg ved tilsyn. Tekst fra denne veiledningen, og veiledninger til forskrifter under plan- og bygningslovgivningen, kan eventuelt benyttes som begrunnelse ved pålegg hjemlet i Brann- og eksplosjonsvernloven og denne forskriften. Forskriften har disse kapitlene: Kap. 1 - Innledende bestemmelser Kap. 2 - Generelle krav til eier og virksomhet/bruker av brannobjekter Kap. 3 - Krav til organisatoriske tiltak i særskilte brannobjekter Kap. 4 - Krav til tekniske tiltak i særskilte brannobjekter Kap. 5 - Kommunens brannforebyggende oppgaver Kap. 6 - Tilsyn Kap. 7 - Feiing og tilsyn med fyringsanlegg Kap. 8 - Andre brannforebyggende plikter Kap. 9 - Omsetning og bruk av visse typer brannvernutstyr og apparater Kap. 10 Avsluttende bestemmelser Særskilte brannobjekter Brann- og eksplosjonsvernloven med utdypning i Forebyggendeforskriften skiller mellom brannobjekt og særskilt brannobjekt. Et brannobjekt er i Forebyggendeforskriften definert som " enhver bygning, konstruksjon, anlegg, opplag, tunnel, virksomhet, område med mer hvor en brann kan oppstå og true liv, helse, miljø eller materielle verdier." I enkelte typer objekter er det større risiko enn i andre for tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Disse objektene er i Brann- og eksplosjonsvernloven ( 13) kategorisert som særskilte brannobjekter som krever spesiell oppmerksomhet fra brannvernmyndighetene. Derfor er det et krav at disse skal registreres i kommunen, og at brannvesenet jevnlig skal gå tilsyn i særskilte brannobjekter. Tilsynet er en kontroll av at det jobbes systematisk med brannvernet i objektet. Barneskole Butikksenter Forebyggendeforskriften setter krav til eier av ethvert brannobjekt. Dersom eier og bruker av objektet ikke er samme «person», har også bruker plikt til å innrette seg slik at det ikke lett oppstår brann, og slik at sikringstiltak virker som forutsatt og ikke forringes. Eier har ansvar for å se til at objektet er bygd, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med krav og forutsetninger som fremgikk av det bygnings- og brannregelverket som gjaldt da bygningen ble oppført. Dersom dagens brannvernlovgivning setter et høyere brannsikkerhetsnivå enn da bygget ble oppført, skal også dette oppfylles. Disse kravene fremkommer i kapittel 2 i Forebyggendeforskriften og gjelder for ethvert brannobjekt, også særskilte brannobjekter. 8

9 Da risikoen for tap av mange liv eller store verdier er større i særskilte brannobjekter (for eksempel sykehjem) enn i brannobjekter (for eksempel enebolig), setter Forebyggendeforskriften tilleggskrav til særskilte brannobjekter i kapitlene 3 og 4. Disse kapitlene setter blant annet krav til opplæring av ledere og ansatte, ordensregler og instrukser for brannforebyggende og -bekjempende tiltak. Videre settes det også her krav til rednings- og beredskapsplaner som klargjører hvem som har ansvar, hva som skal gjøres, og hvor personell skal føres dersom det oppstår brann. Det settes også krav til at det særskilte brannobjektet har en plan for hva som skal gjøres, for å redusere risikoen for brann ved for eksempel varmearbeider som sveising og bruk av propanbrennere. Disse tilleggskravene, som i hovedsak gjelder organisatoriske rutiner, skal oppfylles i tillegg til de generelle kravene i kapittel, 2 og dokumenteres ved tilsyn fra brannvesenet. Fra brannvesenets side er det to typer tilsyn som myndighetene krever skal gjennomføres. Dette er tilsyn i særskilte brannobjekter utført av personell med utdanning innenfor forebyggende brannvern og tilsyn med fyringsanlegg, utført av fagutdannet feierpersonell. Tilsynet, skal i stor grad rette seg mot den dokumentasjonen som foreligger i et brannobjekt (spesielt viktig i særskilte brannobjekter). Tilsynet skal avdekke om de krav som Forebyggendeforskriften setter til brannsikkerhet, er oppfylt. Dette gjelder også tilsyn med fyringsanlegg, selv om det normalt er lite dokumentasjonsplikt for disse. Forebyggendeforskriften deler videre særskilte brannobjekter i tre kategorier: a-, b- og c-objekter: Kategori a: Kategori b: Kategori c: Bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. Eksempler: sykehus, hotell, barnehage, kino og kirke. Bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet, eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler: viktige bedrifter, store opplag, kraftstasjon, telesentral, vannverk og lager for giftige stoffer. Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Eksempler: museum og vernet bebyggelse. Dette er eksempler på objekter som i henhold til Forebyggendeforskriften naturlig hører inn under begrepet særskilte brannobjekter. For objekter med mer enn alminnelig risiko, men som ikke naturlig faller inn under definisjonen særskilte brannobjekter, kan kommunen fastsette en lokal forskrift om tilsyn med andre brannobjekter. Denne åpningen er gitt gjennom Brann- og eksplosjonsvernlovens 13, 4. ledd. Et eksempel på dette er tilsyn i omsorgsboliger. Aktive brannsikringstiltak i boliger For nye boliger har det siden 1985 vært et krav i Plan og bygningsloven at de skal utstyres med røykvarslere og manuelt slokkeutstyr. I 1990 ble også dette kravet tatt inn under brannvernloven og videreført under dagens Brann- og eksplosjonsvernlov. Vi finner kravet nærmere spesifisert i Forebyggendeforskriften. Dette betyr at alle boliger, også de som er bygd før 1985, skal ha nødvendige røykvarslere og slokkeutstyr. I alle boliger er det krav til minimum én godkjent røykvarsler, plassert slik at den høres tydelig på alle soverom når dører er lukket. Dette er et minimumskrav, men det anbefales å bruke flere røykvarslere, og at de er koblet i serie og til strømnettet. 9

10 I tillegg er det krav til manuelt slokkeutstyr som kan benyttes på alle rom. Det mest benyttede slokkeutstyret er 6 kg ABC-pulverapparat. Manuelt slokkeutstyr er «førstehjelpsutstyr», hvor spesielt håndslokkere har en begrenset slokkekapasitet. Et 6 kg pulverapparat tømmes på ca. 15 sekunder. Det anbefales derfor brannslange i bolig, montert til fast kran og med spak for åpning av ventilen med ett grep. Husbrannslange kan brukes av de fleste og har ubegrenset med slokkemiddel (vann). Feiing og tilsyn med fyringsanlegg Kommunen skal utføre feiing og tilsyn med fyringsanlegg, på samme måte som den utfører tilsyn i særskilte brannobjekter. Feiekoster. Feieren skal under feiing og tilsyn vurdere forhold ved fyringsanlegget som har betydning for brannsikkerheten eller adkomsten. Kommunen har ansvar for at det etter behov, og minst en gang hvert fjerde år, blir feid og ført tilsyn med at alle røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger er intakt, fungerer som forutsatt og ikke forårsaker brann eller annen skade. Kommunen kan inngå kontrakt om feiing og tilsyn med fyringsanlegg med feier som har mesterbrev eller tilsvarende kvalifikasjoner. Videre kan kommunen bestemme at feiing og tilsyn skal foretas hyppigere enn hvert fjerde år. 10

11 Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff, samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 8.juni 2009 med hjemmel i lov av 14.juni 2002 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver. (Brann- og eksplosjonsvernloven) 1-1 formål: Forskriften har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell og ulykker med farlig stoff. 1-2 virkeområde: Forskriften regulerer håndtering av farlig stoff og utstyr og anlegg, herunder rørledninger med tilhørende systemer, som benyttes ved håndtering av farlig stoff. Forskriften regulerer prosjektering, konstruksjon, produksjon, omsetning, installasjon, drift, endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff. For rørsystem som har utgangspunkt til havs gjelder forskriften fra det punkt slikt rørsystem første gang krysser marbakken til fastland eller øy, og rørsystem med utgangspunkt på fastland, også når deler av rørsystem over land senere krysser fjorder, sund m.m. Forskriften regulerer lasting, lossing og stasjonær oppbevaring av farlig stoff på skip, herunder omlasting fra skip til skip. Forskriften har disse kapitlene: Kap. 1 - Innledende bestemmelser Kap. 2 - Alminnelige bestemmelser Kap. 3 - Plikter i virksomhet med farlig stoff Kap. 4 - Avsluttende bestemmelser Vedlegg 1: Farlig stoff kriterier for klassifisering Vedlegg 2: Melding om farlig stoff. Vedleggene 1 og 2 til forskriften er å anse som en integrert del av forskriften. Det er verdt å merke seg at denne forskriften omtaler farlig stoff som; brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff. De farlige stoffene deles videre inn i forskjellige kategorier (1-3) avhengig av fysiske og kjemiske egenskaper som blant annet; flammepunkt, kokepunkt, m.v. Oversikt over farlige stoffer og kriterier for klassifisering finnes i vedlegg 1 i forskriften Forskriftens 5 omhandler krav om aktsomhet. Enhver plikter å vise aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges. Bruk av ild eller andre tennkilder er forbudt der farlig stoff håndteres under slike forhold at brann, eksplosjon eller annen ulykke kan oppstå. Det skal være ryddig og ikke finnes unødvendig brennbart materiale på sted hvor farlig stoff håndteres. Brannfarlig gass kategori 1 og 2 skal ikke oppbevares i kjeller eller annet rom under terreng eller på loft. Forskriftens 6 angir maksimal tillatt oppbevaring i visse typer av objekt. I boenhet kan det oppbevares inntil 55 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 10 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2. I garasje, i utvendig bod, båthus eller lignende kan det for personlig bruk oppbevares inntil 90 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 50 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2. I serveringssted, overnattingssted og i forsamlingslokale er det ikke tillatt å oppbevare brannfarlig gass kategori 1 og 2, med mindre særskilte tiltak er iverksatt. 11

12 Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff Forskriften regulerer enhver håndtering av eksplosjonsfarlig stoff slik som tilvirkning, markedsføring og kontroll, oppbevaring, transport, lasting, lossing, erverv, handel, innførsel, utførsel, overføring, bruk og tilintetgjøring. Eksplosjonsfarlig stoff omfatter mer enn tradisjonelle eksplosive varer. Begrepet omfatter andre stoffer med eksplosive egenskaper slik som ammoniumnitrat (gjødsel) og organiske peroksider (brukes blant annet i plastindustrien som katalysator). Forskriften har disse kapitlene: Kap. 1 Innledende bestemmelser Kap. 2 Alminnelige bestemmelser Kap. 3 Markedsføring og kontroll Kap. 4 Overføringer Kap. 5 Innførsel Kap. 6 Tilvirking Kap. 7 Oppbevaring Kap. 8 Erverv Kap. 9 Handel Kap. 10 Bruk Kap. 11 Innsamling, mottak og tilintetgjøring Kap. 12 Avsluttende bestemmelser Følgende stoffer kommer inn under betegnelsen eksplosjonsfarlig stoff: Sprengstoff (eks. dynamitt) Krutt (røksvart krutt og svartkrutt) Tennmidler (som benyttes i samband med andre eksplosiver) Ammunisjon (patroner prosjektiler, sporlys, håndgranater, bomber, miner m.v.) Pyroteknisk vare, klassene I, II, III og IV (fyrverkeri, pyroteknisk leketøy, fyrstikker og lys m.v.) o Klasse I a kruttlapper, knall bon-bon m.v. o Klasse I b bordbomber, party-poppers, stjerneskud m.v o Klasse II markfyrverkeri samt mindre romerske lys, soler m.v o Klasse III raketter, luftbomber, større romerske lys og bombebatterier m.v. o Klasse IV profesjonelt Display-fyrverkeri Fyrverkeri klasse I a kan erverves fritt. Fyrverkeri klasse I b kan erverves av person over 16 år. For øvrig må den som vil erverve eksplosiv vare være over 18 år Salg og utlevering av fyrverkeri klasse II og III er kun tillatt i tidsrommet 27. til 31. desember fra egnet handelslokale eller salgssted Eksplosiv gass, for eksempel propan, regnes ikke som eksplosiv vare etter denne forskriften. Gass kommer inn under Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. 12

13 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) Definisjonen av internkontroll er «Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen» (j.fr. 3). Med andre ord: Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) satt i system. Internkontrollforskriften gjelder i virksomheter. Forskriften presiserer at det er virksomhetens ledelse som har ansvaret for å se til at offentlige lover og regler blir fulgt. Virksomhetene blir pålagt å arbeide systematisk for å sikre at lovene blir fulgt. Det understrekes også at de ansatte har rett og plikt til å delta i dette arbeidet. Formålet med forskriften er å fremme et godt og trygt arbeidsmiljø å bedre vernet mot helse- og miljøskader å bedre vernet av det ytre miljøet mot forurensning, og å fremme en bedre behandling av avfall ved at den som er ansvarlig for virksomheten, organiserer systematiske tiltak for å sikre at krav fastsatt i lover eller krav i henhold til lov eller forskrift blir etterlevd Forskriften skal i brannvernsammenheng sikre at enhver virksomhet som omfattes av DSBs lover, driver med internkontroll. Andre tilstøtende regelverk I tillegg til de lover og forskrifter som er omtalt foran, finnes det også andre regelverk som har betydning for brannvesenets arbeid. Eksempler på dette er: Forurensningsloven Arbeidsmiljøloven Veitrafikkloven Kulturminneloven Disse reglene omtales ikke i dette emnet. 13