Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Utvalg: Utmarksnemnda Møtested: Leksdal, Herredshuset Dato: Tid: 10:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

2

3

4 Verdal kommune Sakspapir Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltning Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inga Stamnes Arkivref: 2018/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Utmarksnemnda /18 Rådmannens forslag til vedtak: Verdal kommune vedtar følgende mål, retningslinjer og tiltak for hjorteviltforvaltningen planperioden Sentrale mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Verdal Forskrift om forvaltning av hjortevilt legger føringer til hvordan hjorteviltbestanden skal forvaltes på generelt grunnlag. Formålet med å vedta en kommunal målsetting for forvaltning av hjorteviltet i kommunen er å gjøre en avveining mellom de fordeler og ulemper hjorteviltbestanden medfører, og vedta en målsettingsramme som grunneiere / jaktrettshavere skal holde seg innenfor i sin bestandsplanlegging med tilhørende flerårige avskytingsplaner. Når kommunen skal utforme mål og retningslinjer for forvaltningen av elgbestanden, må vi ha med oss både nasjonale og regionale føringer. Kommunen har ut i fra dette kommet frem til følgende overordnende målene for planperioden : - Få en oversikt over beitegrunnlaget. Rogn, osp, selje og vier er de viktigste fôrplantene, og må være tilstede i elgens beiteområder. Hjorteviltstammene må holdes på et nivå som samsvarer med beite- og leveområdene. - Holde beiteskader på skog og landbrukseiendom på et akseptabelt nivå. - Bedre kondisjonen/øke slaktevekter. - Kommunens hjorteviltbestander skal ikke økes, i enkelte områder bør den reduseres noe i planperioden. - Antallet viltpåkjørsler på veg og bane bør reduseres - Rettighetshaverne skal samarbeide videre om en god og framtidsrettet organisasjonsstruktur. - Kommunen er rådgivende part. Kommunen har som tidligere nevnt enkelte utfordringer i forbindelse med sine hjorteviltbestander. Det har de siste årene kommet inn henvendelser til kommunen vedrørende problemer med beiteskader på skog og landbrukseiendom i enkelte områder av kommunen.

5 Skoglovens 6 viser til skogeiers plikt til å etablere foryngelse etter hogst. I samme lov 9 vises det til kommunens ansvar som viltorgan for å sørge for en hjorteviltbestand der beitetrykket ikke er større enn at skogeierne kan utføre sin plikt. Henvendelser angående skader på rundballer påført av elg og hjort er rapportert fra flere områder i kommunen, det ser ut til at dette problemet får stadig økende omfang. Uttak av hjortevilt som gjør skade på jordbruksarealer skal i hovedsak skje innenfor de ordinære jakttidsbestemmelsene. For å oppnå dette vil det i kommende målsettings/bestandsplanperiode legges opp til økt tildeling for både for elg og hjort. Jaktrettshaverne vil da ha mulighet til å «øremerke» en del av den ordinære kvoten til uttak av trekkelg og «problemindivider» i desember måned. Bestandsplanområdene bør vurdere å utarbeide en fordelingsnøkkel for avskyting ut i fra elgtettheten innad i planområdet. 3.1 Mål for planperioden : ELG I forvaltningssammenheng bruker en flere ulike indekser basert på sett elgmateralet som for å fastsette konkrete målsettinger for bestanden. Under følger de mål som kommunen har satt for kommende planperiode: Avskytningsprosent; hanndyr/ hunndyr For å sikre en bestand av store dyr er det viktig at den har en riktig kjønns- og aldersstruktur. Verdal kommune ønsker å legge opp til en beskatning «tvers igjennom bestanden». Det er viktig å spare okser på alle alderstrinn, dette for å sikre en bestand med nok store okser. Samtidig må de største kyrne som produserer flere og større kalver spares. I en bestand i vekst er dette mindre viktig enn i en bestand som skal stabiliseres eller reduseres. Av totalt felte dyr bør uttaket av hanndyr normalt ligge på 55 %. Generelt sett vil en høyere andel hunndyr (i alle alderklasser) i uttaket (tilnærmet 50 %) føre til en lavere vekstrate i bestanden, dermed vil endringen/reduksjonen i bestanden skje over et lengre tidsperspektiv. Slik vil en stabilisere situasjonen og utviklingen av bestanden Sett ku per okse Det bør være et mål at ku/okse forholdet basert på registreringer fra «sett elg» i planperioden ikke øker. Dette forholdet skal ligge på maksimalt 2 kyr per. okse. Lav okse andel og unge okser kan føre til sene parringer, hvilket gir senere fødsler og dermed lav kalvevekt. På lang sikt kan dette føre til at kyrne blir lettere og senere kjønnsmoden, og dermed blir mindre produktive Slaktevekter kalv Gjennomsnittsvekta på kalv skal på lang sikt ikke synke i forhold til perioden Slaktevekter ungdyr Gjennomsnittsvekta på ungdyr skal på lang sikt ikke synke i forhold til perioden Sett kalv per ku/sett kalv.pr kalvku Kalv per kalvku og kalv per ku basert på registreringer fra sett elg bør ikke synke i forhold til perioden

6 Kalv pr. kalvku basert på registreringer fra sett elg bør være minst 1,3 i planperioden. Kalv pr. ku basert på registreringer fra sett elg bør være minst 0,6 i planperioden Bestandsplan Kommunen kan godkjenne en flerårig bestandsplan for et vald eller bestandsplanområde i henhold til hjorteviltforskriftens 19 Bestandsplan for elg og hjort Avskytingspolitikk elg: Det er et mål at en vesentlig del av jaktuttaket skal være ungdyr (kalver og 1 ½ åringer). Høgproduktive dyr, både hann- og hunndyr, bør i størst mulig grad spares. I områder med bestandsplan bør ungdyr (kalv og 1 ½ åringer) utgjøre minimum 65 % av felte dyr. Kalv bør utgjøre minimum 45 % av felte dyr. Ved kalvefelling vil kjønnsfordelingen over tid være omtrent 50/50 hunn- og hanndyr. Forholdet hann/hunndyr i samlet ungdyruttak (kalv/ 1 ½ åringer) bør tilstrebes mest mulig jevnt. Uttaket av eldre ku (2 ½ år og eldre) bør normalt ligge på 15 % av felte dyr, men kan tilpasses lokale utfordringer. Bestandsplaner i tråd med kommunal målsetting for det enkelte område og avskytningsplaner innenfor rammen minimum 65 % ungdyr hvorav minst 45 % kalv vil bli godkjent administrativt. Alle felte dyr skal belastes tildelt kvote med mindre slaktet er kontrollert og vurdert som uegnet som mat. Dersom felt dyr blir kassert regnes det som fallvilt. Denne vurderingen kan kun gjøres av administrasjonen, veterinær eller av den som kommunen måtte bestemme. 3.2 Mål for planperioden : HJORT Avskytningsprosent; hanndyr/ hunndyr For å sikre en bestand av store dyr er det viktig at den har en riktig kjønns- og aldersstruktur. Verdal kommune ønsker å legge opp til en beskatning «tvers igjennom bestanden». Det er viktig å spare bukker på alle alderstrinn, dette for å sikre en bestand med nok store bukker. Samtidig må de største kollene som produserer de største kalvene spares. I en bestand i vekst er dette mindre viktig enn i en bestand som skal stabiliseres eller reduseres. Generelt sett vil en høyere andel hunndyr (i alle aldersklasser) i uttaket (tilnærmet 50 %) føre til en lavere vekstrate i bestanden, dermed vil endringen/reduksjonen i bestanden skje over et lengre tidsperspektiv. Slik vil en stabilisere situasjonen og utviklingen av bestanden Sett kolle per bukk Det bør være et mål at kolle/bukk forholdet basert på registreringer fra «sett hjort» i planperioden ikke øker. Dette forholdet skal ligge på maksimalt 2 koller per. bukk. Lav andel eldre bukk og unge bukker kan føre til sene parringer, hvilket gir senere fødsler og dermed lav kalvevekt. Dette kan gjøre at kyrne blir lettere og senere kjønnsmoden, og dermed blir mindre produktive Slaktevekter kalv Gjennomsnittsvekta på kalv skal på lang sikt ikke synke i forhold til perioden

7 3.2.4 Slaktevekter ungdyr Gjennomsnittsvekta på ungdyr skal på lang sikt ikke synke i forhold til perioden Sett kalv per kolle Kalv pr. kolle basert på registreringer fra sett hjort bør være 0,6 i planperioden Bestandsplan: Kommunen kan godkjenne en flerårig bestandsplan for et vald eller bestandsplanområde i henhold til hjorteviltforskriftens 19 Bestandsplan for elg og hjort Avskytingspolitikk hjort: Det er et mål at en vesentlig del av jaktuttaket skal være ungdyr (kalver og 1 ½ åringer). Ved kalvefelling vil kjønnsfordelingen over tid være omtrent 50/50 hunn- og hanndyr. Forholdet hann/hunndyr i samlet ungdyruttak (kalv/ 1 ½ åringer) bør tilstrebes mest mulig jevnt. Høgproduktive dyr, både hann- og hunndyr, bør i størst mulig grad spares. I områder med bestandsplan bør ungdyr (kalv og 1 ½ åringer) utgjøre minimum 60 % av felte dyr. Kalv bør utgjøre minimum 30 % av felte dyr. Uttaket av eldre kolle (2 ½ år og eldre) bør ligge på 20 % av felte dyr, men kan tilpasses lokale utfordringer. Bestandsplaner i tråd med kommunal målsetting for det enkelte område og avskytningsplaner innenfor rammen minimum 60 % ungdyr hvorav minst 30 % kalv, og 40 % eldre dyr vil bli godkjent administrativt. Det bør tilstrebes en fellingsprosent på over 80 %. Alle felte dyr skal belastes tildelt kvote med mindre slaktet er kontrollert og vurdert som uegnet som mat. Denne vurderingen kan kun gjøres av veterinær eller av den som kommunen måtte bestemme. 3.3 Mål for planperioden : RÅDYR Det gjennomføres ikke noe systematiske registreringer av rådyr slik som det gjøres for elg og hjort. Datagrunnlag for rådyrbestanden er derfor eksisterer derfor ikke. Rådyrbestanden vil variere i takt med snømengde, predasjon og antall påkjørte dyr. I et normalår vil likevel jaktuttaket være det som i størst grad regulerer bestanden. De siste årene synes det å ha vært en økning i rådyrbestanden i Verdal, sannsynligvis grunnet i forholdsvis greie snøvintrer. Rådyrbestanden skal forvaltes på en bærekraftig og kunnskapsbasert måte for å sikre et balansert økosystem som ivaretar naturmangfoldet og samfunnsinteresser. Kvotefri jakt kan tildeles vald med 20 ganger minstearealet jf. forskrift. Avskytningsplaner må legge opp til en naturlig og bærekraftig kjønns- og alderssammensetning. l kommune ønsker man i både på kort og lang sikt å opprettholde en stabil rådyrbestand. Kommunen setter som mål at bestanden tåler et uttak på dyr pr. år. Dersom vi opplever spesielt harde vintre eller ser en økning i predasjon, påkjørsler eller øvrige dødelighetsfaktorer vil kommunen iverksette tiltak og redusere antallet fellingstillatelser. Andel kje i uttaket bør være minst 40 %, avskyting av voksne geiter bør ikke oversige 20 %. Hos de vald som får kvotefri tildeling skal det foreligge en bestandsplan med avskytningsplan.

8 Alle rådyrvald skal rapportert felte dyr inn til kommunen. I målsettingsperioden må felte rådyr rapporteres innen fristen, dersom ikke dette blir overholdt vil det få konsekvenser for neste års tildeling. 3.4 Andre mål og retningslinjer Bestandsutvikling Målsettingen for kommunen i sin helhet er at hjorteviltbestandene ikke skal øke i kommende planperiode. Samtidig skal det opprettholdes en god og bærekraftig alders- og kjønnssammensetning i hjorteviltbestandene Trafikkdrept hjortevilt Påkjørselfrekvensen bør reduseres i planperioden Først og fremt for å redusere lidelser for dyr og mennesker, men også for å bidra til samfunnsøkonomiske besparelser Bestandsplan Bestandsplan: Kommunen kan godkjenne en flerårig bestandsplan for et vald eller bestandsplanområde i henhold til hjorteviltforskriftens 15 Bestandsplan for elg og hjort. Bestandsplanen må være i tråd med kommunal målsetting, i tillegg inneholde en avskytningsplan fordelt på minimum kategoriene kalv, voksne hunndyr og voksne hanndyr, samt spissbukk for hjort Rapportplikt: Valdansvarlig skal årlig rapportere fellingsresultat i henhold til hjorteviltforskriftens 25 Rapportplikt. Frist for levering er 14 dager etter jaktas slutt. Jaktfeltansvarlig pålegges rapportering av sett-elg/hjort skjema, dette gjøres via nettstedet settogskutt.no. Fellingsrapport rådyr leveres til landbrukskontoret i kommunen. Kjever fra alle felte hjort og elg skal leveres til kommunen hvert år. Minst en hel kjevehalvdel inkludert alle fortennene leveres. Fullstendig utfylt kjevelapp skal følge med alle innleverte kjever. Ovarier fra hunndyr 1 ½ år og eldre skal leveres når kommunen gir beskjed om dette Ettersøk og fallvilthåndtering: Kommunen har formelt ansvar for ettersøk av skadet hjortevilt og ivaretakelse av fallvilt Fellingsavgift: Fellingsavgifta reguleres årlig i henhold til Miljødirektoratets øvre fastsatte rammer Krav til vald/bestandsplanområde Elgvald som ikke disponerer et areal på 20 ganger minstearealet eller samarbeider i et bestandsplanområde som minimum når opp i 20 ganger minstearealet får tildeling etter hjorteviltforskriftens 21 Målrettet avskyting.

9 3.4.8 Varighet: Målsetting og retningslinjer for hjorteviltforvaltninga vedtas for fire år ( ). Dersom det skulle oppstå uforutsette endringer i bestanden eller at beitetaksering gir info som tilsier det nødvendig, vil målsettingen, bestandsplanene og andelen fellingstillatelser kunne bli revidert før fireårs perioden er over. Nye bestandsplaner og bestandsplanområder godkjennes for perioden under forutsetninger at planen er i tråd med kommunal målsetting og retningslinjer. 4.0 Tiltak i planperioden For å oppnå målsetting innenfor definerte områder må 50 % regelen brukes aktivt ved tildeling. Kommunen har anledning til å avvike det fastsatte minstearealet med 50 prosent opp eller ned. Beiteskader på jordbrukseiendom/rundball Skader på jordbrukseiendom bør holdes på et akseptabelt nivå som ikke gir vesentlig økonomisk skade. Det må iverksette tiltak som fysiske stengsler for hjorteviltets tilgang til rundball og bestandsregulering i utsatte områder. Redusere antallet viltpåkjørsler på veg I kommende periode vil det i samarbeid med grunneiere og vegmyndigheter arbeides videre med å rydde langs veg/kjente viltoverganger. Til dette formålet vil det bli satt av midler fra viltfondet. Grunneiere må unngå lagring av rundballer innenfor vegens sikkerhetssone. Bestandsplaner og beskatning Dersom det oppstår vesentlig avvik fra det planlagte årlige uttaket av dyr og antallet av de ulike kategoriene, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. Det legges opp til mulighet for overføring av inntil 10 % av fellingstillatelser mellom år i planperioden. Ved bestandsplanperiodens slutt faller ubenyttet kvote bort. Det er ikke et vesentlig avvik dersom det felles kalv i stedet for eldre dyr som er vedtatt i bestandsplan og plan for årlig avskyting. Det bør legges opp til et større uttak av dyr i problemområder enn i andre deler av kommunen, dette gjelder særlig hjort. Kursing av jaktrettshaverne i bruk av rapporteringsverktøy Skjemaet sett hjort og elg gir oss viktige opplysninger om utviklingen i hjorteviltbestanden. Dette er verdifulle bidrag for å oppnå kunnskap om den lokale hjorteviltbestanden. Det er en fordel å effektivisere rapporteringen og gi jaktrettshaverne innsyn i bruk av settogskutt.no, samt det verktøyet hjorteviltregisteret er. I løpet av august/september 2018 vil det derfor avholdes kurs i bruk av disse portalene. Til dette formålet vil det bli satt av midler fra viltfondet. Beitetaksering Formålet med en beitetaksering i kommune vil være å dokumentere tilstanden på tilgjengelige beiteressurser, beiteutnyttelse på tilgjengelige treslag, beiteskader på fremtidig tømmerproduksjon. Når en har informasjon om dette vil en kunne vurdere beiteuttaket opp mot langsiktig bærekraftig forvaltning av elgbeitene og skader på fremtidig virkesproduksjon i skogen. Det vil søkes om midler til formålet fra fylkeskommunen i Trøndelag, samt settes av midler fra viltfondet. Prøveprosjekt vårtelling av hjort I samarbeid med bestandsplanområdene vil kommunen i løpet av planperioden ta initiativ til et møte angående vårtellinger av hjort.

10 Revidere «Forskrift om minsteareal elg og hjort, Verdal» I flere av høringsinnspillene til denne planen er det kommet anmodning om at kommunens forskrift om minsteareal for elg og hjort må revideres. Vedlegg: 1 Høringsuttalelse Vuku landbrukslag 2 Høringsuttalelse Verdal Fjellstyre 3 Høringsuttalelse Verdal Fjellstyre 2 4 Høringsuttalelse Øvre Verdal bestandsplanområde 5 Høringsuttalelse Nedre Verdal tildelingsområde 6 Forslag til Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltning Verdal kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR ) 3 setter krav til at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målsettingen skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Målsettingene skal være realistiske og etterprøvbare. Hjorteviltbestander er dynamisk, og vil variere i størrelse, sammensetning og utbredelse i tid og rom. Derfor må målene for forvaltningen evalueres med jevne mellomrom. Det er ikke krav til at kommunen skal utarbeide en avskytningsprofil for artene, dette ansvaret er jaktrettshavernes i forbindelse med søknad om godkjenning av bestandsplan. Administrasjonen har likevel utarbeidet en veiledende avskytningsprofil, som er basert på hvordan en tror det er mest realistisk for jaktrettshaverne å nå de kommunale målene. Utkast til kommunal målsetting for hjortevilt ble sendt på høring , med frist for høringsinnspill satt til Totalt mottok administrasjonen fem innspill/uttalelser til planen. Disse ligger vedlagt. Vurdering: Administrasjonen mener de mål, retningslinjer og tiltak her skissert er i tråd med gjeldende lovverk. De foreslåtte målsettingene vil være et godt styringsdokument for både kommunens administrasjon og jaktrettshavernes praktiske gjennomføring av hjorteviltforvaltningen.

11

12 SAKSNUMMER 2018/6771 Høringsuttalelse til kommunal hjorteviltforvaltning i Verdal kommune I følge forslag til kommunalt høringsutkast, foreslår Verdal kommune å stabilisere hjorteviltstammen. Vuku landbrukslag har vurdert det slik at hjorteviltstammen i øvre Verdal bør reduseres. Dette med bakgrunn i forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR ). I 3 står det beskrevet at kommunen skal ha som målsetting å ta hensyn til blant annet skader på jord og skogbruk. Videre er det beskrevet at forvaltningen skal sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. Viltlovens formålsparagraf sier at viltproduksjonen skal høstes til gode for landbruksnæringen og friluftsliv, innenfor visse rammer. Avlingsreduksjon Det er gjort forsøk i andre fylker med avlingsreduksjon, grunnet nedbeiting av dyrket mark av hjortevilt. Det konkluderes med 30% avlingsreduksjon, i dette forsøket der hjorteviltet har beitet til sammenligning med areal som har vært inngjerdet og avskjermet, på samme felt (lenke til artikkel vedlagt). Dette gir et betydelig avlingstap og må kompenseres med innkjøp av fôr, dersom det er tilgjengelig i distriktet. Gjødselforskrift og klima Det er en ny gjødselforskrift ut til høring. Det forventes at den vil sette begrensninger til bruk av husdyrgjødsel regulert ut fra dokumentert avlingsnivå, på hvert enkelt gårdsbruk. Dersom dokumentert avling vil kunne bli inntil 30% mindre, pga beite av hjortevilt, vil dette påføre landbruket økonomiske ulemper for å transportere gjødsel til andre distrikt. En klimakalkulator er under utarbeidelse. Landbruket skal ta sine kutt i klimagassutslipp. Planteproduksjonen er den viktigste faktoren for plussregnskapet. Det er forventet at det vil bli brukt tall på biomasse til landbrukets fordel, i dette regnskapet. Beiteskader fra hjortevilt vil påvirke klimaregnskapet negativt. Forsøksringen i Trøndelag har kommentert at utvikling av plantesorter ikke har gitt forventet avlingsøkning. De oppfordrer gårdbrukere til å ta i bruk mer intensive sorter. Dette er sorter som har dårligere overvintringsevne, og krever mer optimale forhold enn den tradisjonelle enga. Det er dokumentert at beiting senhøstes, reduserer overvintringsevnen.

13 Det er svært viktig for landbruket å øke avlingene med tanke på gjødselforskrift, klimaregnskap og produksjonsvekst, da bruksarealet ikke øker. For å oppnå dette må beiteskader reduseres. Jakt For perioden , viser statistikken økende antall sett hjort og elg, per jaktdag, selv om antall felte dyr også har økt i perioden. Det er også observert et økende antall hjortevilt på dyrket mark, i samme periode. Dette må være en sikker indikasjon på at bestanden har økt. Slaktevekt på kalv, har hatt en nedgang i de siste årene av forrige bestandsplanområde. Dette indikerer økt bestand og dårligere beitegrunnlag. Ungdyr har samme trend, med lavere slaktevekt. Svakt datamateriale på hjort gjør at bestanden kan være større enn antatt. Vi foreslår at det gjennomføres telling av dyr med viltkamera, eller annet egnet utstyr, vår, sommer og høst, for å kartlegge bestanden. Vuku landbrukslag henstiller å øke uttaket av små og eldre elgkyr. Det henstilles også til et økt uttak av koller. Dette vil redusere bestanden og bedre kondisjonen på resterende bestand. Viser til saksframlegg fra fra Vuku landbrukslag, sendt utmarksnemnda og kommunen, et ønske om økt uttak av elg og hjort i en 3-årsperiode, med evaluering hvert år. Statistikk for antall jaktet dager, for å fylle kvote, hadde vært nyttig for å kartlegge på hvilke jaktfelt det er størst tetthet av dyr. Det er ønskelig at kommunen legger retningslinjer for øvre Verdal, om å øremerke en større del av kvoten for valdet til jaktfelt som er i nærheten av dyrket mark med beiteskader. Det foreslås en mer fleksibel og smidig jaktordning der jaktlag som ikke fyller sine kvoter, kan fylle dem på jaktfelt som har avsluttet jakten og fortsatt har stor dyretetthet. Dette vil redusere beiteskadepotensialet raskere. Det er viktig at ev. tilleggskvote tildeles siste halvdel av oktober, slik at snø, kulde og lysforhold ikke blir til hinder for at denne kvoten blir fylt. Mange jaktlag ønsker ikke å jakte i desember opp mot jul. Tilleggskvote bør prioritere uttak av skadedyr på beite og rundball. Det er viktig at skadedyr tas ut tidlig nok, slik at de ikke rekker å redusere overvintringsevnen til

14 plantene. Trekkelg som skader rundball, kan tas ut i november og desember måned, når beitet blir dårligere. Trekkelgen som sommerbeiter i Sverige, blir værende i øvre Verdal i år med milde vintre og lite snø, og trekker senere eller i liten grad, ned i dalen. Dette fører til en større stedbunden bestand som gjør større skade enn tidligere. Vuku landbrukslag foreslår at minstearel for elg og hjort, likestilles i sone 1 og 2. For rådyr, elg og hjort regnes hovedsakelig skog og arealer av myr under skoggrensa som tellende areal. Med skog menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Også andre arealtyper av stor betydning for vedkommende art, kan godkjennes som tellende areal for rådyr, elg og hjort. Dette kan for eksempel være deler av fulldyrka mark, veirområder eller liknende. I Verdal regnes ikke fulldyrka areal som en del av tellende areal. Med bakgrunn i de siste års utvikling der hjort og elg i stor grad benytter fulldyrket areal i sitt næringsgrunnlag, foreslår Vuku landbrukslag at fulldyrket areal med drøvtyggerverdi blir tellende areal, spesielt i områder med betydelige beiteskader grensende til skog med stor tetthet av hjortevilt Elg og trafikk Statistikken viser et sterkt økende antall påkjørsler av elg i 2016 og Dette var snøfattige, milde vintre, og hjorteviltet har ikke brukt veinettet som transportkorridor pga av kulde og snømengde. Det er en indikator på at det er generelt større antall dyr i området. Beiteskader på jordbrukseiendom/ rundball Landbruket har vært i lengre tid, i en trend med økende grad av leiejord på lengre avstander fra gårdene. Teigene er små. Dette fører til at rundballene er spredt over et stort område. Inngjerding av alle rundballer spredt utover teiger, i et større geografisk område er kostnadsog tidkrevende, og praktisk lite gjennomførbart. Dersom dette skal være et alternativ, bør det bevilges øremerkede midler til dette formålet, i form av regionalt miljøtilskudd, viltfondet eller andre ordninger. Gjerdene må være mobile. Rundballene må stables for å spare plass. De blir deformert og skades lett ved lasting og lossing. Deformerte rundballer er dårligere egnet i forbindelse med transportsikring

15 Rundballer må kunne lagres nært vei tilgjengelig for transport. Et økende antall rundballer må transporteres, og lastebiler blir i økende grad brukt til transport. Denne type kjøretøy må stå på stødig vei for lasting. Veidekke driver oppsøkende virksomhet overfor gårdbrukere som trekker jord med traktordekkene fra lagringsplass, og inn i veibanen, med krav om å holde veibanen fri for jord. Det blir derfor viktig i fremtiden, at transporthengere og kjøretøy står mest mulig på tørt underlag/vei under lasting. Mål for planperioden Vuku landbrukslag er enige i målene for planperioden, og mener det er bra at det er fokus på øremerking av dyr med skadepotensiale. Når det gjelder avskytingspolitikk, ønsker vi å øke jaktuttak av eldre kyr. Det er ønskelig med en bestand av store, produktive dyr med tvillinger og høye vekter. Avskyting av mindre uproduktive dyr bør økes, men mulighet for avskyting av produktive dyr, som bevisst volder skade. Vurdering om at slakt er uegnet som mat, bør også kunne utføres av feltkontrollører, ikke bare veterinær. Kasserte skrotter skal ikke belastes kvote. Hjort: Landbrukslaget er enig i målet for planperioden, men ønsker høyere uttak av koller. Det er også ønskelig å ha mulighet til overføring av mer enn 10% av fellingstillatelser i planperioden. Det vises til en plan på uttak av 20% koller, og totalt 40% eldre dyr. Her er det viktig at jaktfelt med høy tetthet av hjort og nærliggende dyrket mark, kan tilpasse uttaket av koller utover 20%. Øvre Verdal er ikke representert av grunneierne i øvre Verdal bestandsplanområde. For at de skal være representert i utarbeidelse av bestandsplan og tildeling av hjortevilt til jaktfelt, anmodes det om at Vuku landbrukslag representerer, inntil et grunneierlag er etablert. Lenke til artikkel om avlingsreduksjon grunnet nedbeitet dyrkamark: Med hilsen, Vuku landbrukslag v/tore Suul Grande og Sverre Bjarne Inndal

16

17 Høringsuttalese vedr. kommual målsetting for hjortevilt Fram til og med side 17 består høringsdokumentet av statistikk og faktaopplysninger vedr h.h.v elg- hjort og rådyr basert på de foregående år. Forslag til uttalelse: Fra side 18 pkt 3.0. Fjellstyret støtter kommunens mål om at kvoter på elg og hjort økes noe i kommende 4- årsperiode for bestandsplaner, dette for å i møtekomme påtrykk fra enkelte bønder/skogeiere som påpeker skader på lagra avling (rundballer) og beiteskader på skog. Det støttes også at uttaket av elg/hjort må skje innenfor ordinære jakttidsrammer, spesielt nå når jakttider for både elg og hjort går fram til For elg pkt Vi synes kommunens forslag til målsetting for kommende 4-årsperiode å være i tråd med det som har vært praktisert gjennom tidligere års bestandsplaner om å beskatte elgstammen tvers gjennom bestanden, ved at uttak av hanndyr ligger rundt 55%. Videre at kalvandel bør ligge på 45% og at uttaket av kalver pluss ungdyr (1,5år) er på minimum 65%. For hjort pkt Det må nevnes at Statsallmenningene har en svært liten del av populasjonen av kommunens hjort, dog merkes det en vekst i bestanden i området Inndal/Tromsdal. I dette området på statsgrunn er det skutt en hjort årlig de tre siste år. Det er i Øvre Verdal tildelingsområde at forvaltningen av hjort har foregått ut fra bestandsplan og i siste 5-årsperiode er det skutt 173 av totalt 200 tildelte hjorter. Også for hjort støttes kommunens målsetting om økning i kvoter den kommende 4-årsperiode, dette for å motvirket at hjortebestanden eksploderer. Kommunens forslag til prosenter i uttak i de enkelte kjønns- og aldersklasser synes å ligge i samme tallnivå som er oppnådd i den forgående 5-årsperioden fra

18 For rådyr pkt Også av kommunens bestand av rådyr har statsallmenningene kun en svært liten andel av den jaktbare bestand. Statsallmenningene er for det meste høyereliggende og marginale leveområder for rådyr, og er fjernt fra bygdas kulturmark, som i hovedsak føder opp rådyr. Populasjonen av rådyr på statsgrunn er fåtallig, sky og vanskelig å drive jakt på, og i tillegg har rådyr en viss grad å være trekkende fra høyere liggende områder utover høsten og ned mot bygdas kulturmark og mer snøfattige områder. Derfor har årlig avskyting av rådyr på statsallmenningene aldri vært særlig stor (mellom 0 5 dyr/år) Det synes vanskelig å få oversikt over rådyrbestanden i kommunen, utenom antall felte dyr pr år. En årsak til dette er at forvaltningen av rådyr aldri fra sentralt hold (MD), har blitt lagt opp til noen for telling av antall sett dyr i løpet av jakta, med skjema for Sett rådyr, slik som det har vært brukt for elg og hjort i mange år. En mulig bedring av framtidens forvaltning av rådyr i kommunen er kanskje gjennom bestandsplaner, organisert gjennom de samme tildelingsområda vi har for elg og hjort (Øvre og Nedre Verdal tildelingsområder). I tillegg kan gjerne et bedre rapporteringssystem innføres ( Sett rådyr-skjema ) av observasjoner og felte dyr. Det siste må gjerne forelegges sentral viltmyndighet (MD). Rapportering pkt Fjellstyret støtter videreføring de rapportordninger som har vært praktisert i en årrekke gjennom innlevering fra jegerne sett elg/sett hjort- skjema og i tillegg kjeveinnlevering av samtlige felte dyr. Dersom kommunen også vil kreve innlevering av kjønnstegn (ovarier) av felte dyr vil vi også forholde oss til dette. Tiltak i planperiode pkt Fjellstyret støtter kommunens forslag til tiltak for å reduksjon av beiteskader på avlinger og mulig tiltak for reduksjon av viltpåkjørsler på veg. Vi er også klar over kommunens myndighet til å eventuelt trekke tilbake godkjenning av bestandsplaner i løpet av perioden. Finner kommunen at det er behov for kursing av jaktrettshavere i bruk av moderne rapporteringsverktøy og ser behov for å gjennomføre beitetakster i skog, vil vi forholde oss til dette.

19 Sendt: 6. mai :09 Emne: Re: Kommunal målsetting hjortevilt Verdal kommune Ang. høringsforslag til kommunal målsetting for hjorteviltforvaltning Mye bra i forslag fra Jon, men vil ha med tillegg fra side 18. pkt.3 : Stor mengde fallviltog påkjørsler av elg og tildels hjort pga. hard vinter med mye snø gjør at dette innhogg må legges inn i vurdering av økt avskyting i den nye 4 årige bestandsplanen. Rundballproblemet må det gjøres noe med. Det er kun skikkelig inngjerding av foret som må til. Rapportering pkt : Fjellstyret støtter videreføring av sett elg og hjort men nå er tiden overmoden i Verdal kommune med innlevering av hele kjeven fra alle felte dyr av elg og hjort ( ikke bare framtennene) som praktiseres her i kommunen i dag. Ikke mulig å aldersbestemme dyr med dette. Likeens innlevering av ovarier av hunn og hanndyr av alle felte dyr fra og med 1 1/2 åringer og eldre. Mest mulig riktighet er nøkkelordet til en god og framtidrettet forvaltning. Håper utmarksnemda i kommunen nu får dette på plass, slik som praksisen er i de aller fleste andre hjorteviltkommuner i dag.

20

21 Kvello 15.mai Innspill til saksnr.2018/6771. Innspill til utkast om kommunal målsetting for hjorteviltforvaltning i Verdal kommune fra Nedre Verdal Tildelingsområde. (NVT) Styret i NVT har gått igjennom høringsutkastet for kommunal målsetting for hjorteviltforvaltning i Verdal kommune og har følgende innspill: Det er et solid materiale som er lagt til grunn for høringsutkastet. NVT stiller seg bak innholdet og mener at kunnskap gir resultater. NVT har siden først på 2000 tallet terpet på å få rapporteringene så korrekte som mulig. NVT har ikke bestandsplan for hjort men har rapporteringsplikt på sett - hjort. Dette mener vi er viktig å fortsette med. Det samme gjelder adgangen till å felle noen dyr selv om vi er i randsonen for hjortens kjerneområde. Det må da baseres på målrettet avskyting. NVT har registrert til dels sterke beiteskader etter elg. Dette gjelder i områdene Vuku og Vinne/Ness. NVT har de 2 siste planperiodene hatt en avskytingsplan for okser som har vært ganske stram. 55 % hanndyr av alle dyr og 52 % hanndyr av 1,5 åringer og eldre. Om det har gjort seg utslag på statistikken er mer uklart da disse oksene flytter mye på seg. Sett ku pr. okse har gått ned siden NVT ser fram til at jaktrettshaverne kan få begynne å rapportere på settogskutt.no. Dette øker kunnskapen hos rettighetshaverne. For å yterligere å øke kunnskapen om hjorteviltets bruk av utmarka ser vi fram til at det blir igangsatt beitetaksering i Verdal kommune. Det må da bemerkes at med de milde vintrene vi har hatt de siste årene så har en god del av mattilgangen for hjorteviltet vært fra kulturmark. For Nedre Verdal Tildelingsområde Trond Nyberg

22 Forslag til kommunal målsetting for hjorteviltforvaltning i Verdal kommune

23 Innhold 1.0 Innledning Lovgrunnlag Nasjonale føringer for forvaltning av hjortevilt Offentlig hjorteviltforvaltning: nivåinndeling og ansvarsområder Beskrivelse av Verdal kommune Bestandsutvikling hjortevilt i Verdal kommune Indekser for hjorteviltbestanden status og vurdering ELG Avskytningsprosent: hanndyr/hunndyr Sett ku pr. okse Slaktevekter kalv Slaktevekter ungdyr Sett kalv pr ku/ sett kalv pr kalvku Andel kyr med kalv Felte elg i prosent HJORT Avskytningsprosent: hanndyr/hunndyr Sett kolle pr. bukk Slaktevekter kalv Slaktevekter ungdyr Sett kalv pr kolle Felte hjort i prosent Felte hjort av sett hjort RÅDYR HJORTEVILT OG TRAFIKK Sentrale mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Verdal Mål for planperioden : ELG Avskytningsprosent; hanndyr/ hunndyr Sett ku per okse Slaktevekter kalv Slaktevekter ungdyr Sett kalv per ku/sett kalv.pr kalvku Bestandsplan Avskytingspolitikk elg: Mål for planperioden : HJORT...20 i

24 3.2.1 Avskytningsprosent; hanndyr/ hunndyr Sett kolle per bukk Slaktevekter kalv Slaktevekter ungdyr Sett kalv per kolle Bestandsplan: Avskytingspolitikk hjort: Mål for planperioden : RÅDYR Andre mål og retningslinjer Bestandsutvikling Trafikkdrept hjortevilt Bestandsplan Rapportplikt: Ettersøk og fallvilthåndtering: Fellingsavgift: Krav til vald/bestandsplanområde Varighet: Tiltak i planperioden...23 ii

25 1.0 Innledning Forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR ) legger til rette for en lokaltilpasset forvaltning, der kommunens lokalkunnskap og fagkunnskap skal styrke viltforvaltningen innenfor de nasjonale rammene. Denne forskriften, med tilhørende rundskriv, understreker kommunens ansvar for offentlige interesser knyttet opp til hjorteviltbestanden i de gjeldende kommuner. Forskriftens 3 setter krav til at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målsettingen skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Det er viktig at disse målsettingene: - underkastes samme rulleringsregime som øvrige kommunale planer knyttet til planog bygningsloven. - er konkrete og etterprøvbare (indekser fra hjorteviltregisteret kan bidra til å styrke etterprøvbarheten i målsettingene). - evalueres nøye ved hver revidering/endring. - ivaretar andre interesser i kommunen. Naturmangfold, jordbruk, samferdsel og skogbruk bør i så måte inngå i kommunens målsetting. Den kommunale målsettingen legger føringer for bestandsplaner utarbeidet av jaktrettighetshavere i kommunen. Disse bestandsplanene må ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent, og det er derfor viktig at rettighetshavere inkluderes når de kommunale målsettingene utarbeides. Jaktrettshaverne har ansvar for tilrettelegging og organisering av jaktutøvelsen, samt for å samarbeide med tilgrensende vald. 1.1 Lovgrunnlag Lovverket som regulerer forvaltning av hjortevilt er: - LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold - LOV Lov om jakt og fangst av vilt - LOV Lov om skogbruk Det er flere forskrifter knyttet til Viltloven. Nedenfor er de tre viktigste når det gjelder forvaltning av hjortevilt: - FOR Forskrift om forvaltning av hjortevilt og veileder M-478 / FOR Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. - FOR Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongen fra 1. april 2017 til 31. mars Nasjonale føringer for forvaltning av hjortevilt Alle målsettinger i viltforvaltning skal forankres i lovverk, viltlovens formålsparagraf er rammen for dette: Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Videre spesifiserer formålsparagrafen til forskrift om «Forvaltning av hjortevilt» dette noe mer: Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av 1

26 hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. Direktoratet for Naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) ga i november 2009 ut Strategi for forvaltning av hjortevilt. Denne strategien synliggjør hvilke muligheter og utfordringer forvaltningen av hjorteviltet vil komme til å møte i årene som kommer, og hvilke overordna grep Miljødirektoratet mener er nødvendig for å møte disse. Strategien definerer fem konkrete mål: 1. Forvaltningen skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk mangfold og naturens framtidige produksjon av varer og tjenester. 2. Forvaltningen skal ha bred samfunnsaksept og legitimitet. 3. Forvaltningen skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokale, regionale og nasjonale aktører og med berørte sektorer 4. Forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivåer. 5. Forvaltningen skal stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser, tjenester og produkter. Disse målene er førende for den regionale og lokale hjorteviltforvaltningen Offentlig hjorteviltforvaltning: nivåinndeling og ansvarsområder. Klima- og miljødepartementet har som politisk organ ansvaret for regjeringens miljøpolitikk. Departementet skal legge vekt på at miljøpolitikken får en lokal forankring, i tillegg har de ansvaret for å utarbeide årlige budsjetter. Miljødirektoratet har ansvar for å lage forskrifter og veilede i henhold til disse. MD skal kartlegge kunnskapsbehov og finansiere forskning og overvåkning. Fylkeskommunen (FK) har regionalt ansvar for hjorteviltforvaltninga. Dette går i hovedsak ut på: - veilede og koordinere i saker som angår elg, hjort og rådyr - påse at kommuner samarbeider om hjorteviltforvaltninga der det er nødvendig - ivareta bestands- eller samfunnsmessige hensyn på et regionalt nivå Fylkesmannen (FM) rolle i hjorteviltforvaltningen er: - å være rettsikkerhetsinstans og veileder i klagebehandling av kommunale vedtak Kommunen er en viktig aktør og ansvarshaver i forvaltninga av elg, hjort og rådyr. Kommunen skal: - utarbeide målsettinger for forvaltninga av artene - arbeide for å sikre bærekraftige hjorteviltbestander som ikke forårsaker uakseptable ulemper på andre samfunnsinteresser - fastsette minsteareal - godkjenne vald, bestandsplanområder og bestandsplaner - tildele fellingstillatelser på elg, hjort og rådyr - ivareta jaktrettshavernes rettigheter 2

27 1.3 Beskrivelse av Verdal kommune Verdal kommune har et totalareal på 1548 km2. Av dette arealet er det omtrent 762 km2 tellende hjorteviltareal i kommunen. Kommunen er delt inn i to bestandsplanområder: Øvre Verdal og Nedre Verdal, med hhv daa og daa tellende areal. Det er åpnet for jakt på elg, hjort og rådyr innenfor hele kommunen. Vedtatt minsteareal for kommunen er: Sone 1: Alt tellende utmarksareal ikke omfattet av sone 2 - minsteareal for elg fastsettes til 1500 da. - minsteareal for hjort fastsettes til 3000 da. Sone 2: Værdalsbruket, statsallmenningene med unntak av Volhaug statsallmenning - minsteareal for elg fastsettes til 5000 da. - minsteareal for hjort fastsettes til 9000 da. Minsteareal rådyr fastsatt til 700 daa. 1.4 Bestandsutvikling hjortevilt i Verdal kommune De siste 12 år har det blitt felt i gjennomsnitt 234 elg årlig. Fellingsprosenten er jevnt over høy (over 90 %). Elgbestanden i Verdal har over mange år vært stabil. For hjort har det i gjennomsnitt blitt felt 29 dyr årlig i perioden I denne perioden har fellingsprosenten variert, men de siste to årene har over 90 % av tildelte hjort blitt felt. Antallet jegerdagsverk de siste 12 årene i kommunen er i gjennomsnitt 2986 for elg og 862 for hjort. For hjort er datamaterialet for svakt til å gi noen statistisk sikkerhet (se kap 2.2). Sett elg/hjort per jegerdag viser utviklingstrenden over år, det vil si om bestanden øker eller minker (Figur 1 og 2). Indeksen gir imidlertid ingen oversikt over det faktiske antallet elg i kommunen. Antall felte elg og hjort i kommunen er økende (Figur 1 og 2). Dersom fellingsprosenten øker samtidig som kvoten øker tyder dette på at bestanden er i vekst. Gjennom merkeprosjekter er det dokumentert at deler av elgbestanden (elg merket sør for RV 757) trekker østover til Sverige på sommerbeite, og returnerer til Verdal på senhøsten (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag rapport nr og NINA Rapport 588). Det har også vært gjennomført et mindre merkeprosjekt på hjort, som viser at anslagsvis 50 % av bestanden trekker mellom sommer og vinterbeite (NINA Rapport 1351). 3

28 Antall felte elg Sum felte elg Sett elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag Figur 1: Sett elg pr. jegerdag og antallet felte elg sier noe om endringene i bestandsstørrelsen. Antall felte hjort Sum felte hjort Sett hjort pr. jegerdag Sett hjort pr. jegerdag Figur 2: Sett hjort pr. jegerdag og antallet felte hjort sier noe om endringene i bestandsstørrelsen. 4

29 2.0 Indekser for hjorteviltbestanden status og vurdering Hjorteviltbestander er dynamisk, og vil variere i størrelse, sammensetning og utbredelse i tid og rom. Det er derfor utfordrende å skaffe presise tall for antall, alder og kjønnssammensetningen innenfor definerte områder. Av disse grunnene er målrettet bestandsforvaltning, altså forvaltning av bestander over større områder, et viktig verktøy for en god forvaltning. En målrettet bestandsforvaltning er avhengig av oppdatert informasjon om demografiske forhold, derfor har Verdal kommune ulike rutiner/metoder for innhenting av faktagrunnlag å bygge forvaltningen på. Det er hjorteviltjegerne selv som bidrar til overvåkning av sin jaktressurs, dette ved å registrere sett- og felt hjortevilt og ved innlevering av underkjever fra alle felte hjort og elg. Sett og felt elg/hjort er den viktigste informasjonskilden en har innenfor hjorteviltforvaltning, det er derfor avgjørende at dette skjemaet blir ført riktig og på samme måte fra år til år. Slik har man muligheten til å sammenligne områder, samt oppdage bestandsendringer relativt raskt. På oppdrag fra kommunen bidrar personell med aldersbestemmelse av alle felte elg og hjort. Det er kommunens ansvar å registrere data i hjorteviltregisteret, samt holde fallviltstatistikken oppdatert. Kunnskapsgrunnlaget om trekkmønster, sesongmessige tilholdssted, omfang av beiteskader og irregulær avgang blir også brukt i forvaltningen. For at en skal kunne bruke sett- og feltdataene fra hjorteviltregisteret i forvaltningssammenheng bør en ha over 1000 jegerdagsverk per. år og antallet observasjoner bør være større enn 500. Det er flere ulike indekser basert på sett elgmaterialet som brukes for å fastsette konkrete målsettinger for bestanden. Følgende indekser skal brukes i forvaltningen av hjortevilt i Verdal kommune: Kjønnssammensetning: 1. Avskytningsprosent; hanndyr/hunndyr 2. Sett ku pr. okse /sett kolle pr. bukk Slaktevekter: 3. Slaktevekter kalv 4. Slaktevekter ungdyr Produksjon: 5. Sett kalv pr. ku / sett kalv pr. kolle 6. Sett kalv pr. kalvku 7. Avskytningsprosent ungdyr (kalv og 1 ½ åringer) Hjortevilt i trafikk: 8. Trafikkdrept hjortevilt 5

30 2.1 ELG Tabell 1 viser en oversikt over antall felte dyr fordelt på kjønn og alder i perioden Tabell 1: Felte elg i antall fordelt på kjønn og alder i perioden Oksekalv Kukalv Okse 1 ½ Ku 1 ½ Okse eldre Sum felte elg År (n) (n) år (n) år (n) (n) Ku eldre (n) (n) Totalt (n) Avskytningsprosent: hanndyr/hunndyr Bestandens kjønns- og aldersstruktur er viktig, og hvordan den skal se ut kommer an på hva den overordnende målsettingen er. I Verdal kommune er det i perioden skutt 56 % hanndyr i gjennomsnitt (Figur 3), og 44 % hunndyr, alle kjønns- og alderskategorier. I perioden er det i Verdal felt 54 % 1 ½ års okser og 46 % kviger. I samme tidsperiode utgjør hanndyr 53 %, og hunndyr 47 % av felte kalv. Ved å ta ut en stor andel kalv og mindre andel åringer har man bedre kontroll på bestandsutviklingen siden endringer da vil ta lengre tid og derfor er lettere å korrigere for. Prosentvis kjønnsfordeling alle felte elg % hanndyr % hunndyr Figur 3: Prosentvis kjønnsfordeling av alle skutte dyr (kalv, 1 ½ åringer og eldre) i perioden i Verdal kommune. 6

31 2.1.2 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse Figur 4: Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetningen for elg som er ett år og eldre i årene Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnsammensetningen for dyr som er ett år og eldre. Figur 4 viser at det i gjennomsnitt for hele kommunen i perioden ble sett 2,63 ku pr. okse. Gjennomsnittlig er andelen ku pr. okse litt høyere i valdet Nedre Verdal (3,04) sammenlignet med valdet Øvre Verdal (2,33) Slaktevekter kalv Slaktevekter hos kalv er en god indikator på kondisjonen i en elgbestand, og om bestanden av store dyr opprettholdes i kommunen. Denne indeksen bør ses i sammenheng med slaktevekt hos ungdyr. Vektutvikling er ansett som en god indeks på overlevelsessannsynlighet og produktivitet. Dette fordi små kalver ofte blir små kyr som igjen får små kalver. Dårlig beitegrunnlag, for høy tetthet, lite store okser kan også gjøre seg gjeldende ved lettere kalvevekter over tid. Ser man en negativ trend i slaktevekter på kalv over tid bør en sette i verk tiltak for å øke vektene. Gjennomsnittsvekta for hannkalv er 65,5 kg for hannkalv og 60 kg for hunnkalv i årene (Figur 5). Slaktevektene for kalv har jevnt over vært stabile, men viser en svak negativ trend de siste årene av forrige bestandsplanperiode Slaktevekter ungdyr Slaktevekter hos ungdyr kan vise samme trend som slaktevektene for kalv. Disse gjør seg imidlertid gjeldende senere enn slaktevekter for kalv, som er mer følsom for endringer i beitegrunnlag/kjønnssammensetning i bestanden. Slaktevektene for ungdyr bør derfor sees i sammenheng med slaktevektene for kalv. Gjennomsnittsvekta for 1 ½ års okse er 127 kg og for kvige er den 121 kg i årene (Figur 5). Slaktevektene for ungdyr har jevnt over vært stabile, men viser en svak negativ trend de siste årene av forrige bestandsplanperiode, spesielt for kvige. 7

32 Vekt i kg Hannkalv Hunnkalv Hanndyr 1 ½ år Hunndyr 1 ½ år Figur 5: Gjennomsnittlige slaktevekter kalv og ungdyr Sett kalv pr ku/ sett kalv pr kalvku Sett kalv pr. ku og sett kalv pr. kalvku er begge viktige indekser for å si noe om produktiviteten i elgbestanden. Sett kalv pr. ku er et mål på kalveproduksjonen pr. ku i bestanden. Dette parametere er sårbar med tanke på avkytningsmønster (når uttaket skjer) og hvilke dyr man velger å skyte. Når man feller mye kalv i forhold til ku kan det medføre at antallet kalv pr. ku som observeres i løpet av jakta reduseres, uten at dette avspeiler en reduksjon i kalveproduksjonen pr. ku. I Verdal har sett kalv pr. ku holdt seg stabilt i perioden Kalv sett pr. kalvku er et mål på hvor mange av de kalveførende kyrne som har tvillingkalv. En tvillingrate på 1,25 betyr at omtrent hver fjerde ku har tvillingkalv. Siden kalveproduksjonen til kyrne i stor grad er styrt av kroppsstørrelsen, gir tvillingraten et mål på om det er en stor andel eldre, fullt utvokste kyr (over 4 år) i bestanden eller ikke. Selv når man ønsker å redusere bestanden bør det være et mål at forholdet sett kalv pr ku/kalvku holder seg høyt. I Verdal ligger sett kalv pr. ku/kalvku på henholdsvis 0,69 og 1,3 i perioden (Figur 6) Sett kalv pr ku/kalvku Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku 8