SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingar Aasestad Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 17/2655 KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SIGDL KOMMUNE SKSFRMLEGG Saksbehandler: Ingar asestad rkiv: C20 rkivsaksnr.: 17/2655 KRTLEGGING OG VERDSETTING V FRILUFTSOMRÅDER I SIGDL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift tar resultatet av kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Sigdal kommune til etterretning. Saken avgjøres av Hovedutvalg for næring og drift Saksutredning akgrunn Det pågår en nasjonal satsing i regi av Miljødirektoratet på kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, kalt friluftslivskartleggingen. For å oppnå det nasjonale målet om at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og i naturen ellers (Nasjonal strategi for aktivt friluftsliv), er det viktig å ivareta et bredt spekter av områder med forskjellige kvaliteter som gir befolkningen mulighet til å utøve friluftsliv ut fra egne preferanser og der de helst ønsker. I den sammenheng argumenteres det med at det er viktig å ha kartbasert dokumentasjon som viser hvor de viktigste friluftslivsområdene i kommunene ligger. Resultatet blir et temakart for friluftsliv, et verktøy i arealplanleggingen for å identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftsliv i kommunen. t det er et temakart betyr at det er samlet kunnskap der, men det er ingen juridisk binding av områder, så områdene blir ikke "vernet", det sier bare noe om hvordan områdene blir brukt. Prosjektet er et nasjonalt satsingsområde og følger Miljødirektoratets veileder M uskerud fylkeskommune er prosjektkoordinator. Dette kartleggingsarbeidet ble vedtatt igangsatt i Sigdal kommune av Hovedutvalget for næring og drift den , sak 80/17. Videre ble det vedtatt at resultatet av kartleggingen forelegges politisk behandling, noe som gjøres med dette. Saksutredning

2 Sigdal kommune har få innbyggere og relativt oversiktlige arealer som brukes til friluftsliv. I henhold til veileder, vil det for slike kommuner holde med en enkel kartlegging og verdsetting hvor arbeidsgruppen og enkelte ressurspersoner gjennomfører prosessen på kort tid. Vi har valgt denne tilnærmingen i Sigdal. realavgrensingene må nødvendigvis bli veldig omtrentlige. Områdene rundt kommunens skoler og barnehager har av rektorer og barnehagestyrere, blitt vurdert m.h.t. betydning for barn og unges friluftsliv. For øvrig har en administrativ arbeidsgruppe i kommunen bestående av Gunvor Synnøve Green, Thea Sandsbråten Solum og Ingar asestad stått for det praktiske arbeidet med registreringen. Selve kartregistreringene vil bli vist på møtet. Grunnen til det, er at det er vanskelig å lage statiske kartutsnitt p.g.a. forskjellig målestokk for de ulike polygonene. Da måtte vi i tilfelle lage en PDFside for nesten hvert objekt. Det ville blitt et dokument på over 90 sider. akerst i dette dokumentet er imidlertid vist i tabell dataene for alle registreringene. Kategorisering realene er først kartlagt ut fra funksjon i følgende kategorier: Leke- og rekreasjonsområder (LR) Med leke- og rekreasjonsområder menes lekeplasser, ballplasser, nærmiljøanlegg, hundremeterskogen, parker og lignende som er mindre enn 200 daa. Dette er spesielt viktige områder for personer med liten aksjonsradius fra bosted som barn og eldre. Områdene, eller deler av dem, kan være opparbeidet, være uten vegetasjon eller bestå av naturmark. De kan også utgjøre deler av skolenes uterom og brukes i undervisningssammenheng. Områdene skal være offentlig tilgjengelig og vil i de aller fleste tilfeller ligge innenfor tettstedsavgrensningen. Nærturterreng (NT) Med nærturterreng menes vegetasjonskledde områder på mer enn 200 daa. Områdene skal være tilknyttet byggeområder som f.eks. boligområder, skoler og barnehager, og ligge i gangavstand fra disse. De er vanligvis naturlig avgrenset av veier, bebyggelse eller dyrket mark. Flere mindre områder som er forbundet med lite trafikkerte veier i grønne omgivelser og som til sammen blir større enn 200 daa, kan også regnes med. Overgangen til områdetypen store turområder er ofte usikker. Tommelfingerregel: Hva er naturlig å bruke i hverdagen / på en ettermiddagstur og forholdsvis høy stitetthet. Grønnkorridor (GK) Områder av betydning for friluftslivet i jordbrukslandskapet, der man etter friluftslovens bestemmelser ( 3) kan ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt (dog ikke i tidsrommet

3 fra 30. april til 14. oktober). For øvrig inngår i kategorien ferdselsårer i kulturlandskapet som kan brukes hele året etter Friluftsloven. To hovedtyper: - Skiløyper over jorder vinterstid. Her er kartlokaliseringen gjort med utgangspunkt i løyperegistreringen gjort i gjeldende sti- og løypeplan. Noen av løypene ble kjørt litt andre steder i vinter og dette kan variere fra år til år på åpne jorder. Den eksakte lokaliseringen har da heller ingen praktisk betydning i denne sammenheng - Sti eller vei i innmark som fører til et friluftsområde eller en mye brukt rundtur på stier og veier i kulturlandskapet. Det meste av grøntkorridorene er skiløyper over dyret mark. Det blir mange enkeltregistreringer fordi ulike sløyfer må deles opp. Vi har også registrert noen grøntkorridorer til bruk sommerstid og de går på stier og veier gjennom kulturlandskap (se vedlagte kartutsnitt som eksempel). Jordbrukslandskap (KL) Oppholdsområder for aking og lek vinterstid. Store turområder med tilrettelegging (TM) Større sammenhengende utmarksområder; fjell-, skog og heiområder (som faller utenfor nærturterreng, utfartsområder og evt. marka) Med/ uten tilrettelegging for friluftsliv i form av merket sti- og løypenett og evt. overnattingssteder. Områder som er egnet for lengre turer til fots og på ski, jakt og fiske. Utfartsområder (UO) Konkrete turutgangspunkt med p-plass og/eller større hytteområde. Skillet mot «Store turområder med tilrettelegging» har vi etter anbefaling fra fylkeskommunen satt ved hva som er naturlig aksjonsradius for en barnefamilie på dagstur. Verdsetting Verdsetting gjøres ved hjelp av et sett med verdsettingskriterier hvor de vesentligste er brukerfrekvens, lokale / regionale / nasjonale brukere, opplevelseskvaliteter, symbolverdi, tilrettelegging og kunnskapsverdier. Når de viktigste relevante verdikriterier for et område er vurdert, gjøres verdiklassifisering i følgende verdiklasser:

4 Svært viktig friluftslivsområde Viktig friluftslivsområde C Registrert friluftslivsområde Følgende vurderinger er bl.a. gjort for arealer som har fått svært høy verdi: - Naturomåder brukt aktivt av barn og unge i læring og lek (områder nær skole og barnehage) - Museumsområder (brukerfrekvens, tilrettelegging, brukergrupper, kunnskapsverdier) - Større hytteområder med mange brukere (Norefjell, Haglebu, Vestbygda, Eggedal vestfjell, Gryteelva) - Stor grad av tilrettelegging og brukerfrekvens (Madonnasti, llmannaåsen, lysløyper, Sandsbråten) - Symbolverdi og brukerfrekvens (ndersnatten) Eks på grøntkorridorer: Rundløypa til Heimen (NR 90) og Sigdalsløypa over jorder (NR 68 og 69).

5 Egenskapstabell for registreringene. Kartregistreringene vil bli gjennomgått på møtet. ID Områdenavn Områdetype Områdebeskrivelse Verdi 2 Eggedal mølle UO lir brukt av elever og barnehagebarn, faste undervisningsopplegg gjennom hele året. Tilreisende til museet i sommerhalvåret. 4 vlastingsbane LR rukes av skole og barnehage sommer som vinter. 5 jarnebakken LR Hopp, ski og akebakke med skolens gapahuk med grillplass på toppen. rukes av skole, barnehage og tilreisende 6 Håndballbanen LR På siden av skolen ligger en gammel håndballbane. Mulighet for ballaktiviteter og andre typer leik. 7 allplass på skolen LR allplass med mulighet for ballaktivitet i nær tilknytning til skolen 8 allbingen LR rukes til ballaktivitet vår sommer og høst. Enkelte år skøytebane om vinteren. 9 Uteleikeplassen til barnehagen LR Stor leikeplass med mange muligheter til leik og fysisk aktivitet. Leikeapparater, husker og sklie for ulike aldersgrupper. ålplass med krakker. Sandkasse. 10 arnehagens gapahuk LR Gapahuken ligger på en topp, flott område med mange leikemuligheter. Grillplass og bålpanne. rukes til alle årstider Noen tilrettelagte leikeinstallasjoner: alansetau og stokker.

6 11 Fotballbane LR Fotballbane med aktivitet vår sommer og høst. Lysløype om vinteren. Sandvollyballbane i ene enden. 12 Sti og skogområde LR rukes til leik og undervisningsaktiviteter. 13 Lysløype og turområde LR Skogsområde med flott lysløype og bra turterreng til alle årstider. 14 Lysløype GK 15 Sigdal museum UO I tillegg til besøkende bruker barnehage, skole og SFO området til både lærings- og leikaktiviteter. 16 Prestfoss idrettspark LR åde barnehage, SFO, og skole bruker idrettsanlegget til turmål og fysisk aktivitet. 17 «Hundremeter skogen» LR arnehagens lekeområde med apparater og i tillegg et område som ligger rett utenfor barnehage-gjerdet. Her er det bygd et bål-hus. lir brukt mye av de minste barna i barnehagen til; undring, se på trær, insekter, hva bor i skogbunnen osv. Dette er et trygt og godt område, hvor de minste får føle at de er med. Terrenget gir også motoriske utfordringer for barna. 18 Grusbane LR vlastningsbane for banen i Prestfoss idrettspark. rukes til ballaktiviteter og leik av barnehage, SFO og skole. 19 Lysløype GK 20 Lysløype GK 21 Skolens gapahuk og lavo LR På Slettehefta har skolen fått bygge gapahuk og lavo. Det brukes til uteskole og leikaktiviteter for elevene på skolen og SFO. Gir varierte naturopplevelser.

7 22 arnehagens lavo LR arnehagen benytter dette området 4 ganger i uka. Området gir mulighet for varierte naturopplevelser: Skogen, skogbunn, trær, dyreliv, lys, skygge, temperatur, vær, elementene, bekk. Området gir også mange muligheter for turer. 23 Lysløype Nerstad GK 24 Skileikområde KL rukes av skole og barnehage på Nerstad 25 Nerstadløypa GK Skiløype 26 Skiløypejordet GK Skiløype vinterstid for barnehagen 27 Leikeplass LR arnehagens leikeplass som benyttes daglig, også utenfor åpningstid av barn i nærområdet. 28 Skaukrullen i rundkjøring LR Leikeapparater 29 allbingen LR Skøytebane om vinteren 30 Fotballbane LR Leik og ski om vinteren 31 Skogsområde LR Gapahuker både for skole og barnehage. Ungene leiker mye her. 32 Til llmannaåsen GK Skolens turrute. Jogging sommerstid. 33 Lysløype LR Skiløype. Jogging sommerstid. 34 Skiområde KL arnehagen bruker området for skigåing 35 Leikeplass LR Inngjerdet område - leikeplass for barnehagen 36 Håndballbanen LR Mest brukt av bhg, men også litt ellers. 37 Skogen LR hg bruker området til leik og turer, gapahuk.

8 38 Høgevarde TM Utsikten er formidabel, spesielt fra Høgevarde. I klart vær har man utsyn over km². Det er bare Gaustatoppen som gir videre utsyn. Fra Høgevarde kan man også se Høgronden 185 kilometer unna. Dette skal være det lengste frie siktet i landet sør for polarsirkelen. Norefjell er et populært feriemål. Det er også turisthytter på Toveseter og Høgevarde. 41 Djupsjøen - Haglebu UO Intensivt tilrettelagt turområde med flere tusen hytter, merkede løyper sommer og vinter. 42 Haglebu - Sloko UO Intensivt tilrettelagt turområde med mange hytter, merkede løyper sommer og vinter. 43 Vestbygda UO Tilrettelagt turområde med mange hytter, merkede løyper sommer og vinter. 46 Madonnastien UO Hyttefelt med merkede fot- og skiløyper. Tilrettelagt sti til Madonnastatuen. Parkering og toaletter. 47 ndersnatten UO Parkering og merket sti. Mye brukt. Veggen mot sørøst brukt til klatring. 48 Grasbakkåsen UO Hyttefelt med merkede løyper. 49 Gryteelva UO Hyttefelt med merkede løyper.

9 53 Lauvlia UO Lauvlia var hjemmet til kunstneren Theodor Kittelsen ( ). Han er en av Norges mest folkekjære kunstnere. Kittelsen er kanskje mest kjent for sine eventyrtegninger og stemningsfulle malerier av folk og troll, dyr og landskap. Sammen med sin familie flyttet han inn i sitt eget, nye hjem i 1899, og de bodde her i ti år. Hyttefelt. Merket sti. 57 jørnebu UO Hyttefelt 61 llmannaåsen NT Tilrettelagt tursti med merking og rasteplass med gapahuk. Dette er en populær tur for mange som bor i Nerstadområdet, og den brukes både som tur og trening. 65 Sandsbråten UO Tilrettelagt badeplass med parkering, toalett, sandvolleyballbanen 84 Hagan UO Hagan er et av landets best bevarte kunstnerhjem fra gullalderen i norsk malerkunst. Her bodde maleren Christian Skreds Vig ( ) i 30 år. Galleri, museum og kultursti. 89 Skatepark LR Skatepark og ballbane 92 Kringstad KL Skileikområde 1 Kvennaberget UO adeplass tilrettelagt med parkering 3 Sti til Mølla og lysløype LR Fin sti i flott turområde. Lysløype. 39 Langlifjellet TM Et mindre område uten hytter og merkede stier. 40 Eggedal sentrum NT Planlagt merking av nærturløyper. Flott kulturlandskap.

10 44 Trillemarka Nord TM Et stort område uten hytter og med noen merkede stier. Delvis innenfor naturreservatet. 45 Hefta NT Rundløype en del brukt av fastboende i området. 50 Gryteelva nedre UO Område med en del hytter. 51 Flåganflaget UO Skiløype med parkering 52 Olhovd - Grågalten NT Merkede sommerstier mye brukt av befolkningen i Prestfoss 54 Nedalen og Slettefjell TM Et stort område uten hytter og med noen merkede stier. Delvis innenfor naturreservatet Trillemarka. 58 Lauvnesvatnet vest UO adeplass 62 Nattjennåsen NT Nattjernåsen er et yndet turmål for alle som bor i Nerstadområde, både sommer og vinter. 66 Frågått UO Mye brukt badeplass 67 Sigdalsløypa NT Ei lett og fin løype - populær for småbarnsfamilier. Løypa er kjørt opp fra snøen kommer, ca. midten av desember, og så lenge det er snøforhold - ca. til påske. 68 Sigdalsløypa GK Mye brukt skirunde 69 Sigdalsløypa GK Mye brukt skirunde 72 erganvarden TM Større skogsområde med merkede stier til bruk både sommer og vinter 73 ØSI-løypa GK Skiløype 74 ØSI-løypa GK Skiløype 75 ØSI-løypa GK Skiløype 76 ØSI-løypa GK Skiløype 77 ØSI-løypa GK Skiløype 78 Frydheim NT Lysløype, grusplass for ballspill, tursti 79 ØSI-løypa GK Skiløype 80 ØSI-løypa GK Skiløype

11 82 Solli Langseter TM Hyttefelt 83 Nordbygda TM Større skogsområde med noen merkede stier 85 Tresåsen TM Merket rundtur kjempefin for småbarnsfamilier 86 Nerstadløypa GK Skiløype 87 Nerstadløypa GK Skiløype 88 Nerstadløypa GK Skiløype 90 Prestegården GK Turrunde for beboerne på heimen 91 Prestfoss SS Strandsone 55 Gunnerud - åsum TM Mye bratte lier uten merkede C stier. 56 Hiåsen TM Stort skogsområde uten merkede løyper. 60 Greenskauen TM Stort skogsområde uten merkede løyper. 63 Solevatnet øst TM Stort skogsområde uten merkede løyper. 64 Gleåsen TM Stort skogsområde uten merkede løyper. 70 Hågås TM Større skogsområde C 71 Halvfaråsen TM Større skogsområde uten C merkede stier 81 adeplass Kråkefjorden UO adeplass C C C C C