NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) (13) A1. (51) Int Cl.

Transkript

1 (12) SØKNAD (19) NO (21) 18 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. A47G 21/00 (06.01) B6D /36 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 18 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag (8) Videreføringsdag (24) Løpedag () Prioritet (41) Alm.tilgj (73) Innehaver Bjørn Borgersrud Nielsen, Aasmund Vinjes vei 29, 0373 OSLO, Norge (72) Oppfinner Bjørn Borgersrud Nielsen, Aasmund Vinjes vei 29, 0373 OSLO, Norge (74) Fullmektig (4) Benevnelse Fastfoodemballasje med topp- og sideåpning, samt koppholder (7) Sammendrag Emballasje, tilvirket fra flatt brettbart materiale, bestående av en bunnvegg (3), en bakvegg(1) og i det minste to sidevegger(a,b), sidevegg og bakvegg hver definert av to sidekanter forbundet med hverandre av en toppkant og en motstående bunnkant, hvorved bakveggen(1) gjennom sin bunnkant(2d) er tilgrensende og tilknyttet bunnveggen(3) gjennom bunnveggens bunnkant(4a), bunnveggen definert av en bunnkant og i det minste to sidekanter(4b,4c), og der bunnveggen er slik i utforming at hver av de to møtepunkter mellom bunnveggens bunnkant(4a) og sidekant(er)(4b,4c) ligger i/ i nærhet til hvert sitt ulike møtepunkt mellom bakveggens bunnkant(2d) og bakveggs sidekant(2a;2b), videre der hver av emballasjens sidevegger(a,b) gjennom sin ene sidekant er tilknyttet bakveggen langsmed ulike sidekanter av bakveggen, samtidig som en sidevegg(a;b) gjennom sin bunnkant(6b;7b) også er tilknyttet bunnveggen(3) langsmed hele eller andel av den/de av bunnveggs sidekant(er) som forløper ut fra møtepunktet mellom nevnte sideveggs tilgrensende sidekant av bakveggen og bakveggens bunnkant, k a r a k t e r i s er t v e d en bunnvegg hvorpå i det minste to av bunnveggens sidekanter(4b,4c) forløper ut fra hvert sitt endepunkt av bunnveggens bunnkant(4a) med utløpsvinkel mellom sidekant og bunnkant på mindre enn 90 grader, videre der det på sidevegg(a;b) forløper en hovedsakelig lineær svekket linje(9a;9b) fra møtepunktet mellom sideveggs bunnkant(6b;7b) og bakveggs bunnkant(2d) og videre med orientering slik, sett på flatt emne med kun bunnveggen(3) brettet 180 grader om sin bunnkant(4a), at nevnte svekkede linje halverer vinkelen mellom sin sideveggs bunnkant og den andel av bunnveggens sidekant som i emballasjens ferdigtilvirkede stilling er tilknyttet nevnte sideveggs bunnkant, inntil den møter periferien av emballasjens emne, videre der emballasjens sidevegger, på emballasje i ferdigtilvirket og ubrukt stilling, ikke er tilknyttet hverandre gjennom sine ytre sidekanter(6d,7d).

2 1 Patentsøknad Foreliggende oppfinnelse angår en emballasje/beholder for emballering og servering av ferdig tilberedt mat, særlig fastfood. Emballasjen tilvirkes fra flatt brettbart materiale, så som kartong og/eller plast. Emballasjens ulike elementer, så som vegger, topplokk, og bunn defineres og avgrenses hovedsakelig fra hverandre av svekkede linjer, så som falselinjer, skår og perforeringer, preget inn på det egnede flate materialet. De svekkede linjene fungerer videre som bindeledd og hengsler mellom de ulike elementene, slik at elementene er bevegelige i forhold til hverandre. Emballasjen ferdigstilles fra flatt emne ved bretting og liming. Oppfinnelsen er i sin ferdig tilvirkede tilstand hovedsakelig flat, men vil ved press mot enkelte av emballasjens områder enkelt innta form som en beholder, med et betydelig internt volum omsluttet av vegger, bunn og topp. Oppfinnelsen beskriver også beholderen tilknyttet en anordning for festing av drikke. Bakgrunn Ved servering av enkelte typer fastfood, så som Kebab, har eksisterende emballasjeløsninger svakheter som gjør innpakking både vanskelig og tidkrevende. Et problem ved konvensjonelle kartongesker for mat, er dårlig tilgang til eskens bunn. Dette gjør at mat som skal emballeres må føres inn i emballasjen fra emballasjens topp-åpning for deretter å senkes ned mot emballasjens bunn. Størrelsesforhold mellom maten som skal serveres og emballasjen kan være viktig for emballasjens evne til å holde maten på plass i riktig posisjon, og toppåpningen på konvensjonelle emballasjeløsninger gir derfor, for enkelte typer serveringsklar mat, lite eller intet mellomrom mellom mat og emballasjevegger når maten føres ned i emballasjen. Dette vanskeliggjør stødig plassering av maten i emballasjen, særlig i tilfeller der plasseringen ideelt sett gjøres ved hånd. Resultatet er ofte unødig mye tidsbruk ved innpakking, samt søl. Ved samtidig kjøp av ferdig tilberedt mat og drikke, kan det å transportere, spise og drikke være en utfordring. Særlig for fastfood, som i stor grad spises under forflytning og/eller uten tilgang til bord, kan det være vanskelig å spise eller drikke samtidig som en må holde både en beholder med mat og en beholder med drikke. Konvensjonelle emballasjeløsninger retter seg i stor grad enten utelukkende mot mat, eller utelukkende mot drikke, og eksisterende løsninger som har til hensikt å holde mat og drikke sammen, eksempelvis poser eller større esker, gir forbrukeren svært dårlig tilgang på både mat og drikke, og fungerer således ikke som serveringsemballasje. Oppfinnelsen adresserer de ovennevnte problemstillinger, og søker gjennom ny teknikk å frembringe en optimal løsning på dette. Formål Oppfinnelsen har som formål å frembringe en plass- og kostnadseffektiv emballasje som er enkel og rask i bruk, og som egner seg godt til servering av ferdig tilberedt mat. Et annet hovedmål ved oppfinnelsen har vært å frembringe en beholder som gir forbedret

3 2 tilgang til beholderens bunn under innpakking, da dette kan være en fordel ved pakking av enkelte typer mat. Et tredje mål ved oppfinnelsen har vært å frembringe en emballasjeløsning som er i stand til å holde mat og drikke samtidig, og på en måte som gjør det enkelt for forbrukeren og nyte emballasjens innhold under forflytning. Oppfinnelsen Den foreliggende oppfinnelsen angår matbeholder tilvirket fra emne i flatt brettbart materiale, så som kartong eller plast. Det grunnleggende emnet er av falselinjer, skår, perforering, eller på annen måte svekkede linjer, delt inn i ulike flater som er bevegelige i forhold til hverandre. Den eksakte utførelsen av oppfinnelsens ulike svekkede linjer bestemmes i hovedsak av det valgte materialets egenskaper, og vil variere med hensyn til dette. For klarhets skyld spesifiserer hver av de svekkede linjene i beskrivelsen som enten en fals, et skår eller perforering. Avhengig av det valgte materialets egenskaper kan det allikevel være hensiktsmessig at det som i beskrivelsen omtales som en falselinje heller utføres som et skår eller perforering, at det som omtales som skår heller utføres som falselinje eller perforering, og tilsvarende at det som i beskrivelsen omtales som en perforering heller utføres som en falselinje eller et skår. De nevnte flatene, avgrenset av emnets svekkede linjer, utgjør emballasjens ulike vegger; Bakvegg, Sidevegger, Bunnvegg og ved enkelte utførelser av oppfinnelsen, Toppvegg. Oppfinnelsen kan i sin enkleste og mest grunnleggende form omfatte, som sett på emballasje i stående, ferdig oppreist og låst stilling, en rektangulær Bakvegg definert mellom Bakveggens to sidekanter, en Første- og en Andre-, avgrenset av en Bakveggens toppkant og Bakveggens bunnkant. Tilknyttet Bakveggen er en likesidet trekantet Bunnvegg, hvis første sidekant/bunnkant i sin helhet sammenfaller med og forløper langsmed hele bunnkanten til Bakveggen. Bakveggen er videre tilknyttet en Første rektangulær Sidevegg, hvis ene side i sin helhet sammenfaller med og forløper langsmed hele den Første sidekanten til bakveggen, og en Andre rektangulær Sidevegg hvis ene side i sin helhet sammenfaller med og forløper langsmed hele den Andre sidekanten til bakveggen. Videre der hver av de to Sidevegger gjennom sin bunnkant er tilknyttet hver sin sidekant av Bunnveggen, (annen enn den sidekant som også utgjør Bakveggens bunnkant), hver Sideveggs bunnkant i sin helhet forløpende langsmed hele lengden av Bunnveggs sidekant. Emballasjens Første sidevegg er videre definert av Første sideveggs toppkant og Første Sideveggs Ytre sidekant. Den av en Sideveggs Sidekanter som på flatt ubrettet emne befinner seg lengst vekk fra Bakveggen omtales som Sideveggens Ytre sidekant. Emballasjens Andre sidevegg er videre definert av Andre sideveggs toppkant og Andre sideveggs Ytre sidekant. Ved utførelse av oppfinnelsen slik som beskrevet i dette avsnitt vil, på emballasje i ferdigbrettet oppreist og låst stilling, de to sideveggenes Ytre sidekanter sammenfalle slik at sidevegger, bakvegg og bunnvegg sammen omkranser et indre volum med fri åpning mellom toppkant av sidevegger og bakvegg. For at beholderen skal vedvare

4 3 form som en stødig beholder i stand til sikkert å holde på innhold kan sammenføyning av de to sammenfallende ytre sidekanter være nødvendig. Dette kan løses ved at det utenfor sidevegg, langsmed deler eller hele lengden av en eller begge nevnte Ytre sidekanter, er tilknyttet Sidelåsklaff(er). Oppfinnelsen utført i sin enkleste form, som her beskrevet, har i sin ferdig tilvirkede og bruksklare/låste stilling form som en trekantet søyle/sylinder. På hver av de to nevnte Sideveggene strekker det seg ytterligere en falselinje. Slik falselinje omtales i denne beskrivelsen som Primærbrettelinje. Som sett på flatt og ubrettet emne strekker den Første sideveggs Primærbrettelinje seg fra møtepunktet mellom den første sideveggs bunnkant og Bakveggens bunnkant. Tilsvarende strekker den andre sideveggs Primærbrettelinje seg fra møtepunktet mellom Andre sideveggs bunnkant og Bakveggens bunnkant. En primærbrettelinje strekker seg i hovedsakelig retning bort fra emnets bunnvegg, men dens eksakte orientering bestemmes i stor grad av sideveggens og bunnveggens form. På hovedsakelig flatt emne med kun bunnveggen rotert 180 grader om Bakveggens bunnkant som akse, slik at bunnveggen ligger flatt inntil emnets bakvegg, dannes det en vinkel X mellom Første sideveggs bunnkant og den av bunnveggens sidekanter, annen enn den sidekant som også utgjør Bakveggens bunnkant, som møter nevnte sideveggs bunnkant. Første sideveggs primærbrettelinje vil da være orientert slik på nevnte emne, at den halverer, eller nesten halverer, nevnte vinkel X mellom bunnveggs sidekant og sideveggs bunnkant slik at det inndeles to nye like store, eller tilnærmet like store vinkler Y1, Y2, en vinkel Y2 mellom primærbrettelinjen og nevnte sidekant på bunnveggen, og en vinkel Y1 mellom primærbrettelinjen og nevnte sideveggs bunnkant. Primærbrettelinjen strekker seg over hele emnet til den møter ytterkant av emnet, og møter/skjærer enten en sideveggs toppkant eller Ytre sidekant. Posisjonering av Primærbrettelinje på den andre Sidevegg styres tilsvarende etter de samme prinsipper. Primærbrettelinjen deler således en sidevegg inn i en indre andel og en ytre andel. Den indre andel er den andel som avgrenses mellom Primærbrettelinjen og Bakveggen, mens det resterende av sideveggen utgjør den Ytre andel. På emne i slik stilling som her nevnt, gjør slik posisjonering av primærbrettelinjen at ved 180 graders rotasjon av en sideveggs Ytre andel om dennes tilgrensende Primærbrettelinje, kan nevnte sideveggs bunnkant sammenfalle helt, eller nesten, med den av Bunnveggens sidekanter, annen enn den som også utgjør Bakveggens bunnkant, som i emnets flate ubrettede stilling møter nevnte sideveggs bunnkant. Ferdigstillelse av et egnet emne ifølge oppfinnelsen skjer hovedsakelig i tre steg. På ubrettet emne liggende flatt innebærer det første steg at Bunnveggen brettes opp og 180 grader om Bakveggens bunnkant. Andre steg innebærer at Ytre andel av emnets første sidevegg brettes opp og 180 grader om sin Primærbrettelinje, slik at sideveggens bunnkant sammenfaller eller nesten sammenfaller med sidekant på bunnveggen, som beskrevet ovenfor, slik at disse kan sammenføyes eksempelvis med lim. Det tredje steg innebærer at Ytre andel av emnets andre sidevegg brettes opp og 180 grader om sin Primærbrettelinje, slik at sideveggens bunnkant sammenfaller eller nesten sammenfaller med sidekant på

5 4 bunnveggen, som tidligere beskrevet, slik at disse kan sammenføyes eksempelvis med lim. For god sammenføyning, kan det på Emnets bunnvegg forløpe bunnveggslimeklaffer langsmed og utenfor deler av Bunnveggens sidekanter. Eller, det kan forløpe sideveggslimeklaffer langsmed og utenfor de av sideveggenes bunnkanter som ved beskrevet sammenbretting sammenfaller med sidekant på Bunnveggen. Emballasjen kan ved enkelte varianter med fordel være slik i sin ferdigtilvirkede stilling, at sideveggenes bunnkant ikke sammenfaller perfekt med sidekant på bunnveggen, men der sidevegg forløper videre forbi sin tilfestede sidekant på bunnveggen, slik at andel av sidevegg, på emballasje i ferdig tilvirket flat ubrukt stilling, overlapper andel av bunnveggen, gjerne andel av bunnveggen som ligger langsmed sideveggens tilknyttede sidekant på bunnveggen. Andelen som overlappes har gjerne en hovedsakelig trekantet/trekantlignende form med spisseste spiss i møtepunktet mellom den overlappede sidekant av bunnveggen og bunnveggens bunnkant. Slik andel vil, på emballasje i ferdig oppreist og bruksklar stilling, kunne fungere som «bein» til emballasjen, slik at emballasjen står på ytterkantsandel av denne/disse heller enn direkte på sin bunnvegg. I slik tilfelle vil det på fullt oppreist beholder sett stående med bunnvegg som beholderens bunn, kunne være en vinkel større enn 0 grader mellom beholderens bunnvegg og grunnen beholderen står på. Emballasjen bringes fra flat til ferdig oppreist stilling ved at det øves samtidig innoverrettet/senterrettet trykk mot hver av sideveggene. Trykket øves mot punkt/område på de to sideveggenes primærbrettelinje, hvorved samtidig rotasjon av de ulike vegger om tilgrensende kanter bringer emballasjen fra flat stilling til fungerende beholder. Som utgangspunkt forstås, på ferdig tilvirket flat emballasje, vinkelen mellom bunnvegg og bakvegg som tilnærmet 0 grader, vinkelen mellom bakvegg og indre andel av sidevegg som 180 grader, vinkelen mellom indre og ytre andel av en sidevegg som ca. 0 grader. Ved trykk som beskrevet, vil bunnveggen rotere i hovedsakelig retning ut fra bakveggen, slik at vinkelen mellom de to vegger vil øke, samtidig som indre andel av hver sidevegg roterer om sin tilgrensende sidekant av bakveggen, med hovedsakelig retning mot hverandre slik at vinkelen mellom bakvegg og indre andel av sidevegg minker, samtidig som den indre og den ytre andel av hver sidevegg roterer om sin mellomliggende primærbrettelinje, fra hverandre, slik at vinkelen mellom dem, med origo liggende på disses mellomliggende primærbrettelinje, øker. Trykk som beskrevet kan øves inntil emballasjen har inntatt fullt oppreist stilling, noe den har når en sideveggs ytre sidekant (nesten)møter/sammenfaller med ytre sidekant på en annen sidevegg, eller når en sideveggs ytre sidekant (nesten)møter/sammenfaller med ytre sidekant på en frontvegg tilknyttet en annen sidevegg, eller når en frontveggs ytre sidekant (nesten)møter/sammenfaller med en annen frontveggs ytre sidekant. Emballasje i fullt oppreist stilling kan ha en hvilken som helst vinkel under 180 grader mellom bakvegg og bunnvegg. Normalt vil det være en fordel at denne vinkel ligger på 90 grader eller tilnærmet 90 grader, men det kan også være hensiktsmessig å ha annen vinkel, slik at den fullt oppreiste emballasjen sett stående med

6 bunnveggen som beholderens bunn, har bakvegg som ikke står vinkelrett sett i forhold til grunnen den står på. Beskrivelsen har så langt tatt for seg oppfinnelsen i sin enkleste form, der bakvegg og sidevegger er rektangulære og bunnveggen er likesidet trekantet. Oppfinnelsen er ikke begrenset til slik utførelse. Bakveggens periferi/kant må i det minste ha en lineær kantandel, Bakveggens bunnkant, som er tiltenkt tilknytning til en Bunnvegg, men kan utover det ha sidekanter som strekker seg fra hver sin ende av Bakveggens bunnkant, enten lineære eller svakt buet. Bakveggens sidekanter kan strekke seg ut fra Bunnkantens endepunkter hovedsakelig parallelt, konvergerende eller divergerende i forhold til hverandre, og avgrenses av Bakveggens toppkant. Bakveggens toppkant kan ha enhver form, men er med fordel lineær eller svakt buet. Bunnveggen må i det minste ha en lineær kantandel, Bunnveggens bunnkant, som er like lang eller tilnærmet like lang som Bakveggens bunnkant. Bunnvegg og Bakvegg må være tilknyttet hverandre gjennom nevnte lineære bunnkanter. Bunnveggens periferi/kant kan utover det variere i form. Bunnveggen har helst tre sidekanter der andre sidekanter enn Bunnveggens bunnkant kan være lineære eller svakt buet. Bunnveggen kan også ha flere sidekanter, eksempelvis fire sidekanter, men bunnveggens hovedsakelige form er slik at lengden på enhver parallell linje til dennes bunnkant, fra et punkt på bunnveggens periferi til et annet punkt på bunnveggens periferi, minker etter hvert som linjens avstand fra Bunnveggens bunnkant øker. Den første sidevegg har en sidekant (eller sidekantsandel) som på flatt emne sammenfaller med Bakveggens ene sidekant (eller sidekantsandel), og de to veggene er tilknyttet hverandre gjennom disse. Utformingen av den Første sideveggs ene sidekant (eller andel av denne) bestemmes således av utformingen av Bakveggens ene sidekant (eller andel av denne). Den andre sidevegg har en sidekant (eller sidekantsandel) som på flatt emne sammenfaller med Bakveggens andre sidekant (eller sidekantsandel), og de to veggene er tilknyttet hverandre gjennom disse. Utformingen av den Andre sideveggs ene sidekant (eller andel av denne) bestemmes således av utformingen av Bakveggens andre sidekant (eller andel av denne). Den første sideveggs primærbrettelinje er hovedsakelig lineær og forløper på første sidevegg ut fra møtepunktet mellom første sideveggs bunnkant og Bakveggens bunnkant. Det må være en vinkel Z1 mellom Primærbrettelinjen(9a) og dennes nærmeste sidekant på Bakveggen. Den eksakte vinkelen kan velges vilkårlig, men den vil da også bestemme vinkelen Z3 mellom første sideveggs bunnkant og dennes møtende sidekant av Bakveggen. Ved slik vilkårlig posisjonering av primærbrettelinjen vil vinkelen Y1 mellom første sideveggs bunnkant og primærbrettelinjen, som sett på flatt emne, være lik (eller tilnærmet lik) vinkelen Y2 mellom nevnte primærbrettelinje og dennes møtende bunnveggsidekant, som sett når bunnveggen er rotert 180 grader om sin bunnkant slik at den ligger flatt inntil det resterende av emnet. Primærbrettelinjen på den andre sideveggen er også hovedsakelig lineær og forløper på andre sidevegg ut fra møtepunktet mellom andre sideveggs bunnkant og Bakveggens bunnkant. Det må være en vinkel mellom Primærbrettelinjen og dennes nærmeste sidekant på Bakveggen. Den

7 6 eksakte vinkelen kan velges vilkårlig, men den vil da også bestemme vinkelen mellom andre sideveggs bunnkant og dennes møtende sidekant av Bakveggen. Ved slik vilkårlig posisjonering av primærbrettelinjen vil vinkelen mellom andre sideveggs bunnkant og primærbrettelinjen, som sett på flatt emne, være lik (eller tilnærmet lik) vinkelen mellom nevnte primærbrettelinje og dennes møtende bunnveggsidekant, som sett når bunnveggen er rotert 180 grader om sin bunnkant slik at den ligger flatt inntil det resterende av emnet. Lengde og vinkel på Sideveggenes toppkant bestemmes hovedsakelig ut fra ønsket størrelse på beholderens topp-åpning når i sin låste og bruksklare stilling. Emballasjen er i sin ferdig tilvirkede stilling, før bruk, hovedsakelig flat. Sideveggenes ytre andeler er hver brettet 180 grader om sin tilgrensende primærbrettelinje og bunnkant på hver av sideveggene sammenfaller med og er festet til/langsmed sidekant på bunnveggen. Primærbrettelinjene er i denne stilling således ytterkantsandel/periferiandel av emballasjen. Ved samtidig og innoverrettet trykk mot begge primærbrettelinjene vil de to sideveggene rotere om hver sin sidekant til Bakveggen med hovedsakelig bevegelse innover mot hverandre, samtidig som emballasjens bunnvegg korresponderende roterer om sin bunnkant med hovedsakelig bevegelse ut fra emballasjens bakvegg. Samtidig vil sideveggenes ytre sidekanter bevege seg mot hverandre inntil de eventuelt sammenfallende møtes og legger seg parallelt inntil hverandre slik disse enkelt kan festes sammen og låse emballasjen fast i stilling som en stødige beholder. Beskrivelsen har så langt omhandlet oppfinnelsen i varianter utført med kun to sidevegger. I bruksklar stilling gir dette en beholder med en hovedsakelig trekantet/trekantlignende bunn og en trekantlignende topp-åpning. Ved enkelte typer innhold kan det være hensiktsmessig med firkantet/firkantlignende toppåpning, noe som kan oppnås ved enkelte tillegg i grunn-konstruksjonen. Tilknyttet emballasjens sidevegger kan være en eller flere ekstra Frontvegger. Den første Sidevegg(a) kan ha tilknyttet en Første frontvegg langsmed sin ytre sidekant. På tilsvarende måte kan emballasjens andre sidevegg også ha tilknyttet en andre frontvegg langsmed sin ytre sidekant. Ved utførelse av oppfinnelsen med trekantlignende bunn og firkantlignende topp vil det i emballasjens ferdig oppreiste og bruksklare stilling være et v-formet eller u-formet mellomrom mellom den første sideveggs ytre sidekant og den andre sideveggs ytre sidekant. En eller flere frontvegger tilknyttet sidevegg vil kunne dekke dette mellomrommet mellom sideveggenes ytre sidekanter og således danne en stødig og trygt lukket beholder. Frontvegger, som her nevnt, har i det minste en lineær eller svakt buet sidekant/sidekantsandel som også utgjør Frontveggens feste og grense til sin tilgrensende Sidevegg. Utover det kan en frontvegg ha enhver form. Frontvegg er gjerne trekantet eller trekantlignende i form, da dette egner seg godt til å dekke det trekantede mellomrom mellom de to sideveggers ytre sidekanter. Frontvegg kan roteres om sin tilgrensende sideveggs ytre sidekant, på slik måte at frontveggen og dennes toppkant blir orientert parallellt med, eller nesten parallelt med bakveggen og bakveggens toppkant.

8 7 En frontveggs toppkant forløper gjerne, i beholderens ferdig oppreiste og bruksklare stilling, fra et punkt på den ene sideveggs ytre sidekant, og til et annet punkt på den andre sideveggs ytre sidekant. Toppkant på i det minste en frontvegg, kan med fordel også være like lang som bakveggens toppkant. Videre forløper gjerne frontveggens toppkant, i beholderens ferdig oppreiste og bruksklare stilling, fra øverste endepunkt på den ene sideveggs ytre sidekant, og til det øverste endepunkt på den andre sideveggs ytre sidekant. Frontveggs toppkant må gjerne også være kortere eller lengre enn Bakveggens toppkant, da dette gir en annen åpningsform på den bruksklare beholderen. Ved utførelse av oppfinnelsen med to frontvegger, kan med fordel toppkant på hver av frontveggene begge, når beholderen er i sin ferdig oppreiste og bruksklare stilling, sammen danne en lineær kant/akse mellom et punkt på den første sideveggs ytre sidekant og et punkt på den andre sideveggs ytre sidekant. De to frontvegger kan da festes/låses til hverandre ved hjelp av en ytterligere veggandel, Topplåseklaff. Slik topplåseklaff er tilknyttet frontvegg gjennom frontveggens toppkant, og forløper over hele eller deler av toppkantens lengde. Ved lukking av beholderen, ved at to frontvegger roteres om sine tilknyttede sideveggers ytre sidekant slik at de to frontvegger legger seg parallelt inntil hverandre, kan topplåseklaff på en av frontveggene deretter brettes 90 grader eller mer enn 90 grader om sin tilgrensende frontveggs toppkant og om den andre frontveggs toppkant, og således holde den andre frontvegg låst i parallell posisjon. For en sikker låsing av frontveggene til hverandre, kan det inntas i topplåseklaffen og/eller frontveggen(e) elementer som sammen utgjør en låseanordning. Eksempel på godt fungerende låseanordning, på beholder der to frontvegger ved lukking sammenfaller og sammen danner en enhetlig lineær toppkant og der den ene av frontveggene har tilknyttet en topplåseklaff, er to hovedsakelig parallelle skår som strekker seg over både frontvegg og dennes tilknyttede topplåseklaff, slik at de begge skjærer frontveggs toppkant. De to her nevnte skår har hver ett endepunkt på topplåseklaffen, hvorved disse endepunkter er forbundet med hverandre gjennom en hovedsakelig lineær falselinje. Tilsvarende har disse skår hver ett endepunkt på frontvegg, hvorved disse endepunkter er forbundet med hverandre gjennom en hovedsakelig lineær falselinje. På beholder i ferdig oppreist og bruksklar stilling med topplåseklaffen rotert 180 grader om sin tilgrensende frontveggs toppkant, vil de her nevnte falselinjer være orientert slik at falselinjen på topplåseklaffen ligger sammenfallende inntil falselinjen på frontveggen slik at de sammen kan utgjøre en hengsel for den materialandel som er innrammet av nevnte to skår og falselinjer. For at slik låseanordning skal kunne fungere, må det i en andre frontvegg uten tilknyttet topplåseklaff, være uttatt et hakk/område i denne frontveggens ellers lineære toppkant. Dette uttatte området er plassert slik, på beholder i ferdig oppreist og bruksklar stilling med topplåseklaffen rotert 180 grader, at det sammenfaller helt eller delvis med den materialandel som er innrammet av de to skår og falselinjer. Det sammenfallende hakket gjør at rotasjon av nevnte materialandel på førstnevnte frontvegg og topplåseklaff om materialandelens sammenfallende falselinjer, ikke hindres av sistnevnte

9 8 frontvegg når de to frontvegger ligger parallelt inntil hverandre. Ved rotasjon av nevnte materialandel om de to sammenfallende falselinjer, vil materialandelen feste seg i nevnte hakk og således låse de to frontveggene sikkert sammen. Beholder med en eller to frontvegger kan også låses ved hjelp av sidelåsklaff. En sidelåsklaff er en veggandel som kan være tilknyttet en frontvegg langs den av frontveggens sidekanter som på flatt ubrettet emne ikke grenser til annen sidevegg. Slik sidelåsklaff kan forløpe langsmed hele eller deler av nevnte sidekant. Ved låseanordning i form av frontvegg med tilknyttet sidelåsklaff, bør nevnte frontvegg ha en ytre sidekant som, på ferdig oppreist beholder i bruksklar stilling, sammenfaller med den ytre sidekant på den av emballasjens sidevegger som nevnte frontvegg på flatt emne ikke er tilknyttet. Når nevnte frontveggs ytre sidekant ved rotasjon av frontveggen sammenfallende møter nevnte sideveggs ytre sidekant, vil frontveggens tilknyttede sidelåsklaff i sin helhet forløpe langsmed og utenfor nevnte sideveggs ytre sidekant, og sidelåseklaffen er således ikke hindret fra å rotere om denne sidekant for å innta posisjon parallelt inntil nevnte sidevegg slik at sidelåsklaffen og sideveggen kan låses til hverandre ved hjelp av låseanordning. Låseanordning kan eksempelvis utføres ved en bevegelig/roterbar materialandel på nevnte låseklaff og et korresponderende underliggende/sammenfallende uttatt område eller korresponderende bevegelig/roterbart område, som på ferdig oppreist beholder med sidelåseklaff liggende inntil sidevegg er direkte underliggende førstnevnte materialandel, slik at førstnevnte materialandel kan beveges gjennom den underliggende sidevegg og låse sidelåsklaff til sideveggen. Det er så langt i beskrivelsen kun omtalt varianter av oppfinnelsen med åpen toppåpning. Oppfinnelsen omfatter også varianter med lukkbar toppvegg/topplokk. Topplokket kan i utgangspunktet ha enhver form og størrelse, men det er ofte hensiktsmessig at topplokket er likt/tilsvarer toppåpningen i både form og størrelse. Således er det gjerne en sammenheng mellom den totalt lengden av toppkanter på Bakvegg, sidevegger og evt frontvegg(er). Normalt sett vil et topplokk gjerne være enkelt geometrisk i form, eksempelvis trekantet, trekantlignende, u-formet, firkantet eller firkantlignende. Topplokket kan roteres om sin(e) tilknyttede toppkant(er) inntil det møter/nesten møter beholderens øvrige toppkanter, eller roteres videre nedover mot emballasjens bunnvegg inntil deler av topplokkets ytterkant befinner seg innenfor beholderens interne volum, i beholderens ferdigoppreiste og bruksklare stilling nærmere bunnveggen enn en eller flere av beholderens toppkanter. Topplokk kan i sin enkleste form være en ekstra vegg kun tilknyttet Bakveggen gjennom hele eller deler av dennes toppkant, men det kan også være tilknyttet enten toppkant på sidevegg eller toppkant på frontvegg eller være tilknyttet toppkant på flere vegger samtidig. Den enkleste variant av lokk er tilknyttet kun bakveggen gjennom toppkant som er lineær, slik at topplokket kan roteres om bakveggens toppkant uten at det oppstår spenn i topplokket. En annen variant av topplokk er tilknyttet kun Bakveggen gjennom toppkant som er buet nedover mot Bakveggens bunnkant, slik at ved lukking av lokket dannes det spenn både i topplokk og Bakvegg slik at disse buler.

10 9 En mer avansert utførelse av topplokk omfatter Sidevinge(r), hvorved sidevinge forløper langsmed og utenfor sideveggs toppkant og videre langsmed og utenfor andel av topplokkets ytterkant som er direkte møtende nevnte sideveggs toppkant. Sidevingen forbinder således toppkant på sidevegg med ytterkant på topplokk gjennom falselinje eller annen svekket linje. På slik sidevinge befinner det seg også ytterligere en svekket linje/falselinje, som forløper fra møtepunktet/møteområdet mellom en sideveggs toppkant og topplokkets ytterkant, og videre ut mot sidevingens periferi til den møter eller nesten møter denne. Nevnte svekkede linje avgrenser således Sidevingen inn i to andeler. Den svekkede linjens vinkel i forhold til sideveggens toppkant kan varieres, og den er med på å bestemme hvor langt topplokket kan roteres ned mot emballasjens bunn. En vinkel mellom nevnte svekkede linje og dennes møtende sideveggstoppkant ligger gjerne på mellom - 60 grader. En vinkel på omkring 4 grader fungerer godt ved flere varianter av oppfinnelsen. Sidevingens ytterkant er gjerne slik i form at den følger den andel av sideveggstoppkant og topplokksytterkant som den er tilknyttet, og sidevingen fremstår således gjerne som en rand/tynt utenforliggende belte til disse. Et velfungerende topplokk kan ha en sidevinge eller to sidevinger, men en sideveggs toppkant kan kun ha en sidevinge tilknyttet. En Sidevinge, som her beskrevet, kan forløpe langsmed hele eller andel av toppkanten på sidevegg og langsmed andel av topplokkets ytterkant. Ved lukking av topplokk med sidevinge(r) som her beskrevet, på ferdig oppreist og bruksklar beholder, vil den ene andel av sidevingen samtidig rotere om både topplokkets ytterkant og om den svekkede linjen som avgrenser sidevingens to andeler fra hverandre, på slik måte at de to andeler av sidevingen beveger seg mot en posisjon i forhold til hverandre der de to andeler har parallelle eller nesten parallelle flater som i beholderens fullt lukkede stilling sammenfaller eller nesten sammenfaller med hverandre. Sidevinger i den utforming som her beskrevet holder topplokket i spenn etter lukking, og er med på å holde topplokket fast i lukket stilling. Det kan ifølge oppfinnelsen festet på beholderen et ekstra element, en koppholder, som egner seg godt til å holde drikkebeger fast til beholderen. Koppholderen tilvirkes fra emne i flatt brettbart materiale så som kartong eller plast. En variant av egnet koppholder har i sin flate stilling form som et rett bånd eller et buet bånd definert av koppholderens toppkant, bunnkant og to sidekanter, og har således toppkant og bunnkant som ved sammenføyning av de to sidekanter danner en omkrets. Ved slik sammenføyning tar det flate emnet form og funksjon som et hylster, og kan således holde på annen beholder dersom slik føres inn mellom toppkantens eller bunnkantens omkrets. Koppholderens emne har videre to falselinjer på seg, koppholderens Ytterkantsfalselinjer, hver av dem forløpende fra toppkant til bunnkant, og slik posisjonert at på ferdig sammenføyd koppholder deler de to falselinjer inn koppholderens enhetlige vegg inn i to likeformede andeler, noe som gjør at koppholderen kan kollapses og innta flat stilling der de to like veggandeler sammenfaller og legger seg parallelt inntil hverandre. De to nevnte falselinjer utgjør nå, på den sammenføyde og kollapsede koppholder, også del av koppholderens ytterkant. Den ferdig

11 sammenføyde koppholderen kan i sin kollapsede og flate stilling enkelt festes til Matbeholderen på en av dennes vegger, helst Bakvegg, sidevegg eller frontvegg, ved så som lim. Koppholderen har, i sin ferdig sammenføyde og kollapsede flate stilling gjerne form som et rektangel, eller som en trapes med toppkant lengre enn bunnkant. Den kan imidlertid også ha bunnkant lengre enn toppkant. På i det minste en av sidene på den ferdig sammenføyde flate koppholderen, er det gjerne innrammet av ytterligere to falselinjer et limeområde som er hovedsakelig sentrert på nevnte side mellom koppholderens ytterkantsfalselinjer. Slikt område, avgrenset mellom nevnte to falslinjer og koppholderens toppkant og koppholderens bunnkant, kan i sin helhet påføres lim og festet til matbeholder ifølge oppfinnelsen. Limeområdet er gjerne firkantet, trekantet eller trapes-formet. En variant av oppfinnelsen som egner seg svært godt til servering av kebab har Bakvegg som er formet som et trapes med toppkant lengre enn bunnkant. Beholderens bunnvegg er en likebent trekant der bakveggens bunnkant også utgjør trekantens grunnlinje. Trekantens grunnlinje er kortere enn de resterende to sider av trekanten. I sin ferdig oppreiste og lukkede stilling står bunnveggen slik i forhold til bakveggen at vinkelen mellom de to flatene er noe over 90 grader. Beholderens to sidevegger er firkantede, men firkanten har ingen parallelle sider. Vinkelen mellom sideveggs bunnkant og bakveggens bunnkant er, som sett på ferdig tilvirket beholder i flat ubrukt stilling, lik eller nesten lik vinkelen mellom bakveggens bunnkant og bunnveggens sidekant, når sett på ferdig tilvirket beholder i flat ubrukt stilling. Sideveggens bunnkant er like lang som bunnveggens sidekant. Sideveggens primærbrettelinje strekker seg, på det flate ubrettede emnet, fra møtepunktet mellom sin sideveggs bunnkant og bunnveggens bunnkant og videre over sideveggen med en vinkel mellom sideveggens bunnkant og primærbrettelinjen lik halvparten av vinkelen mellom sideveggens bunnkant og dennes nærmeste sidekant av bunnveggen som sett på hovedsakelig flatt emne med kun bunnvegg brettet 180 grader om sin bunnkant. På det flate ubrettede emnet sees sideveggens toppkant som en forlengelse av bakveggens toppkant, enten rett eller svakt brutt i den ene eller annen retning. Sideveggens toppkant kan gjerne være en svakt brutt forlengelse av bakveggens toppkant, med svak helning fra sitt møtepunkt med bakveggens toppkant og mot en tenkt rett forlengelse av bakveggens bunnkant. Sideveggens toppkant strekker seg helt til den møter primærbrettelinjen i ett punkt. Sideveggens ytre sidekant strekker seg fra møtepunktet mellom sideveggens toppkant og primærbrettelinjen og videre ned til den møter endepunktet på sideveggens bunnkant. De to sideveggene er begge like i form og størrelse, og posisjonering av primærbrettelinje på hver av sideveggene er lik. Langsmed den første sideveggens hele ytre sidekant er det tilknyttet en første frontvegg. Denne første frontveggens form defineres av mellomrommet mellom de to sideveggenes ytre sidekanter, som sett på ferdig tilvirket beholder i ferdig oppreiste stilling. Den første frontveggen har således form som en likebent trekant der frontveggens toppkant også utgjør trekantens grunnlinje. Den første frontveggs toppkant har samme, eller omtrent samme lengde som bakveggens toppkant og danner således en hovedsakelig rektangulær toppåpning på den

12 11 ferdig oppreiste, sammenfestede og bruksklare beholderen. Ved utførelse av oppfinnelsen der frontvegg i form av likebent trekant har toppkant som er kortere eller lengre enn bakveggens toppkant, vil toppåpningen på den bruksklare beholderen ha form som en trapes. Langsmed den andre sideveggens ytre sidekant er det tilknyttet en andre frontvegg. Denne andre frontveggens form og størrelse kan variere, men vinkelen på og posisjoneringen av dens toppkant må være slik at toppkanten, på beholder i ferdig oppreist stilling med frontveggene brettet sammenfallende inntil hverandre, den første frontvegg overlappende den andre, ligger helt eller til dels parallelt med den første frontveggs toppkant og helt overlappet av den første frontvegg. Tilknyttet den første frontvegg er det også en topplåseklaff som forløper over hele lengden av første frontveggs toppkant. Topplåseklaffen har form som et trapes der første frontveggs toppkant utgjør trapesets lengste side. Videre er det til Bakveggen tilknyttet et topplokk med rektangulær eller tilnærmet rektangulær form. Topplokkets bunnkant utgjøres av Bakveggens toppkant og motsående side, til bakveggens toppkant, av rektangelet utgjør topplokkets toppkant. Mellom Topplokkets bunnkant og toppkant strekker det seg ytterligere to kanter, topplokkets sidekanter. Topplokkets sidekant er like lang eller tilnærmet like lang som sideveggens toppkant. Tilknyttet topplokket, forløpende langs hver sidekant av topplokket ligger det Sidevinger. Hver sidevinge forløper langsmed og utenfor sideveggs toppkant og videre langsmed og utenfor topplokkets sidekant, som er direkte møtende nevnte sideveggs toppkant. Sidevingen forbinder således toppkant på sidevegg med ytterkant på topplokk gjennom falselinje eller annen svekket linje. På slik sidevinge befinner det seg også ytterligere en svekket linje/falselinje, som forløper fra møtepunktet/møteområdet mellom en sideveggs toppkant og topplokkets sidekant, og videre ut mot sidevingens periferi til den møter eller nesten møter denne. Den svekkede linjens vinkel i forhold til sideveggens toppkant er her omkring 4 grader. Oppfinnelsens sidevegger kan være utstyrt med avrivbar del. Slik avrivbar del defineres av perforert linje som forløper på sideveggen og skjærer sideveggens toppkant i to punkter. Dersom sideveggen har tilknyttet sidevinge som forløper langsmed sideveggs toppkant, kan den perforerte linje som omkranser sideveggens avrivbare del forløpe videre fra sitt møtepunkt med sideveggens toppkant, over sidevingen, og ut til den møter sidevingens ytterkant. Slik avrivbar del kan være fordelaktig, da den etter at avrivbar del er fjernet gjør innhold lengre ned i beholderen lettere tilgjengelig for brukeren. Slik avrivbar del kan også ha definerende perforert linje som forløper fra sideveggs toppkant, eller sidevinges ytterkant, og til Bakveggs sidekant, slik at den avrivbare delen avgrenses enten mellom sidevinges ytterkant og nevnte perforerte linje og bakveggs sidekant og den falselinje som strekker seg på sidevingen og deler denne i to andeler, eller mellom sideveggs toppkant og nevnte perforerte linje og bakveggs sidekant.

13 12 Nærmere beskrivelse ved eksempler med tegninger Figur 1-7 viser ulike egnede emner for tilvirkning av oppfinnelsen sett flatt og ufoldet rett ovenfra. De forskjellige variantene varierer i kompleksitet og utforming, men baserer seg på de grunnleggende prinsipper omfattet av oppfinnelsen. Figur 8 og 9 viser forholdet mellom sideveggs-, bakveggs-, og primærbrettelinjes utforming, og hvordan utforming av disse tre elementer bestemmes av hverandre. Figur -12 viser variant av ferdigfoldet, lukket og bruksklar beholder ifølge oppfinnelsen sett i ulike perspektiv, forfra, fra en side og bakfra. Figur 13 og 14 viser annen variant av ferdigfoldet og ferdigoppreist bruksklar beholder ifølge oppfinnelsen sett i ulike perspektiv, forfra og fra en side. Figur -17 viser nok en annen variant av ferdigfoldet, lukket og bruksklar beholder ifølge oppfinnelsen sett i ulike perspektiv, forfra, fra en side og bakfra. Figur 18- viser nok en annen variant av ferdigfoldet, lukket og bruksklar beholder ifølge oppfinnelsen sett i ulike perspektiv, forfra, fra en side og bakfra. Figur 21 viser to frontvegger med låseanordning på topplåseklaff, frontveggene plassert slik i forhold til hverandre som de vil være ved ferdig oppreist beholder. Figur 22 viser stegvis sammenfolding og liming av egnet emne, fra flatt og ufoldet emne til ferdigfoldet og limt flat beholder liggende før ferdig oppreist og bruksklar stilling. Figur 26 viser egnet emne for tilvirkning av koppholder ifølge oppfinnelsen. Figur viser stegvis sammenfolding og liming av koppholder, fra flatt ufoldet emne til ferdig tilvirket koppholder. Figur 31 viser matbeholder og koppholder og hvordan disse kan festes til hverandre. Figur 1 viser eksempel på emne 0 for tilvirkning av oppfinnelsen, i sin enkleste form, her sett i flat ufoldet stilling rett ovenfra. Emnet viser kun de grunnleggende deler, og har utelatt limeklaffer, låseklaffer, festanordninger og lignende. Figuren angir en bakvegg 1 innrammet av bakveggens sidekanter 2a,2b, bunnkant 2d og toppkant 2c. Tilknyttet bakveggen langs dennes bunnkant 2d er en bunnvegg innrammet av bunnveggens bunnkant 4a og sidekanter 4b,4c. Tilknyttet bakveggen, langs hver av dennes sidekanter, er sidevegg. En første sidevegg a forløpende langsmed bakveggens ene sidekant 2a, og en andre sidevegg b forløpende langsmed bakveggens andre sidekant 2b. Den første sidevegg a er innrammet av en ytre sidekant 6d, en toppkant 6c, en bunnkant 6b, og en indre sidekant 6a som er sammenfallende tilknyttet bakveggens sidekant 2a. Den andre sidevegg b er innrammet av en ytre sidekant 7d, en toppkant 7c, en bunnkant 7b, og en indre sidekant 7a som er sammenfallende tilknyttet bakveggens sidekant 2b. Videre viser figuren at det på hver av sideveggene er preget inn svekket linje, Primærbrettelinje 9a;9b, hvorved primærbrettelinjen 9a forløper over den første sidevegg, fra møtepunkt mellom første sideveggs bunnkant 6b og bakveggens bunnkant 2d. Primærbrettelinje 9b, på den andre sidevegg b, forløper fra et møtepunkt mellom den andre sideveggs bunnkant 7b og bakveggens bunnkant 2d. Sideveggenes utforming og størrelse gjør her at primærbrettelinje strekker seg diagonalt på sidevegg fra et hjørne til et annet hjørne.

14 13 Emnet i figuren er ikke utstyrt med topplokk, og har i sin ferdig oppreiste bruksklare stiling åpen toppåpning. Figur 2 viser emnet i figur 1, men her utstyrt med sidelåsklaff tilknyttet den første sideveggs a ytre sidekant 6d, samt bunnveggslimeklaffer tilknyttet bunnveggens 3 sidekanter 4b,4c. Figur 3 viser annet eksempel på egnet emne 0 for tilvirkning av oppfinnelsen, her sett i flat ufoldet stilling rett ovenfra. Emnet som her vist har trapes-formet bakvegg 1 der bakveggens toppkant 2c er kortere enn bakveggens bunnkant 2d. De to sidevegger a,b er også firkantede i form, her uten noen parallelle sider, og med toppkant lengre enn bunnkant. Sideveggenes utforming og størrelse gjør her at primærbrettelinje 9a,9b strekker seg diagonalt på sin sidevegg a;b, fra møtepunktet mellom sin sideveggs bunnkant 6b;7b og bakveggens bunnkant 2d og videre til den møter/nesten møter sin sideveggs toppkant 6c;7c på annet sted enn ved toppkantens endepunkter. Emnet i denne figur er også utstyrt med sidelåsklaff og sideveggslimeklaffer 11. Figur 4 viser annet eksempel på egnet emne 0 for tilvirkning av oppfinnelsen, her sett i flat ufoldet stilling rett ovenfra. Figuren viser emne med sidevegger og bakvegg i noe annen utforming enn ved de foregående figurer, og med bunnvegg 3 i firkantet istedenfor trekantet form. Emnet er videre utstyrt med en første frontvegg 12a tilknyttet den første sidevegg a langs dennes ytre sidekant 6d. Emnet er også utstyrt med sidelåsklaff tilknyttet den første frontveggs 12a ytre sidekant 16d. I tillegg er emnet utstyrt med topplokk 8, forbundet til bakveggen 1 gjennom hele dennes toppkant 2c. Det sekskantede topplokket er slik i form og størrelse at det er likt/tilsvarer toppåpningens form og størrelse slik denne fremstår når bakvegg, sidevegger og frontvegg er foldet opp i posisjon og låst sammen slik de skal når emnet inntar stilling som bruksklar beholder. Figur viser annet eksempel på egnet emne 0 for tilvirkning av oppfinnelsen, her sett i flat ufoldet stilling rett ovenfra. Varianten som her vist har trekantet bakvegg 1 og bakveggens toppkant 2c fremstår derfor som en spiss heller enn en kant. Topplokket 8 er tilknyttet den første sidevegg a langsmed dennes toppkant 6c istedenfor bakveggens toppkant 2c, som vist ved de foregående figurer. Emnet er utstyrt med sidelåseklaff Emnets sidevegger a,b er slik i form og størrelse at primærbrettelinjene, her nærmere angitt ved primærbrettelinjen 9a på den første sidevegg a strekker seg fra møtepunktet mellom første sideveggs bunnkant 6b og bakveggens bunnkant 2d og videre til den skjærer første sideveggs ytre sidekant 6d i annet punkt enn ved denne sidekants endepunkter, og videre ut over sidelåseklaffen til den møter sidelåseklaffens ytterkant. Figur 6 viser eksempel på egnet emne for tilvirkning av oppfinnelsen, her sett i flat ufoldet stilling rett ovenfra. Varianten viser et grunnleggende emne for tilvirkning av beholder med trekantet bunnvegg og firkantet toppåpning. Emnet er, i tillegg til bunnvegg 3, bakvegg 1, og sidevegger a,b, utstyrt med en første frontvegg 12a og en andre frontvegg 12b. Tilknyttet den første frontvegg 12a langsmed dennes toppkant 13a er også en topplåseklaff 14 som ved rotasjon om første frontveggs toppkant 13a kan brukes til å

15 14 låse de to frontveggene sammen under ferdigfolding av emnet til bruksklar beholder. På figuren er også angitt bunnveggslimeklaffer, en på hver av bunnveggens 3 sidekanter 4b, 4c. Figur 7 viser eksempel på egnet emne 0 for tilvirkning av oppfinnelsen, her i ufoldet flat stilling sett rett ovenfra. Varianten egner seg grunnet sin form svært godt til servering av Kebab. Figuren angir en Bakvegg 1 som er formet som et trapes med toppkant lengre enn bunnkant. Beholderens bunnvegg 3 er en likebent trekant. Beholderens to sidevegger a, b er firkantede, men firkanten har ingen parallelle sider. De to sideveggene er her like i form og størrelse og de har med unntak av frontveggene tilknyttet de samme like elementer. For enkelhets skyld beskrives derfor utforming av sideveggene og de elementer som er like på disse, kun med utgangspunkt i emnets første sidevegg a. Første sideveggs a bunnkant er like lang som bunnveggs sidekant 4b. Sideveggens primærbrettelinje 9a strekker seg fra møtepunktet mellom sin sideveggs bunnkant 6b og bunnveggens 3 bunnkant 4a og videre over sideveggen med en vinkel mellom sideveggens bunnkant 6b og primærbrettelinjen 9a lik halvparten av vinkelen mellom sideveggens bunnkant og dennes nærmeste sidekant av bunnveggen som sett på hovedsakelig flatt emne med kun bunnvegg brettet 180 grader om sin bunnkant. På det flate ubrettede emnet sees sideveggens toppkant 6c som en svakt brutt forlengelse av bakveggens toppkant 2c, med svak helning fra sitt møtepunkt med bakveggens toppkant og mot en tenkt rett forlengelse av bakveggens bunnkant. Sideveggens a toppkant 6c strekker seg helt til den møter primærbrettelinjen i ett punkt. Sideveggens ytre sidekant 6d strekker seg fra møtepunktet mellom sideveggens toppkant 6c og primærbrettelinjen 9a og videre ned til den møter det endepunktet på sideveggens bunnkant 6b som ikke møter bakveggens sidekant 2a. Langsmed den første sideveggens hele ytre sidekant 6d er det tilknyttet en første frontvegg 12a. Den første frontveggen har form som en likebent trekant der frontveggens toppkant 13a også utgjør trekantens grunnlinje. Den første frontveggs toppkant har samme, eller omtrent samme lengde som bakveggens toppkant 2c. Langsmed den andre sideveggens b ytre sidekant 7d er det tilknyttet en andre frontvegg 12b. Vinkelen på og posisjoneringen av dennes toppkant 13b er slik at toppkanten, på beholder i ferdig oppreist stilling med frontveggene brettet sammenfallende inntil hverandre ligger helt eller til dels parallelt med den første frontveggs 12a toppkant 13a. Tilknyttet den første frontvegg 12a er det også en topplåseklaff 14 som forløper over hele lengden av første frontveggs toppkant 13a. Topplåseklaffen har form som et trapes der første frontveggs toppkant utgjør trapesets lengste side. Videre er det til Bakveggen tilknyttet et topplokk 8 med rektangulær eller tilnærmet rektangulær form. Topplokkets bunnkant 32 utgjøres av Bakveggens toppkant 2c og motstående side av topplokket til topplokkets bunnkant utgjør topplokkets toppkant 33. Mellom Topplokkets bunnkant 32 og toppkant 33 strekker det seg ytterligere to kanter, topplokkets sidekanter 34,. Topplokkets sidekant 34; er like lang eller tilnærmet like lang som sideveggs toppkant 6c. Tilknyttet topplokket 8, forløpende langs hver sidekant 34; av topplokket ligger det Sidevinger. Hver sidevinge forløper langsmed og utenfor

16 en sideveggs toppkant og videre langsmed og utenfor den av topplokkets sidekanter, som er direkte møtende nevnte sideveggs toppkant. Sidevingen forbinder således toppkant på sidevegg med sidekant på topplokk gjennom falselinje eller annen svekket linje. På slik sidevinge befinner det seg også ytterligere en svekket linje/falselinje 18, som forløper fra møtepunktet/møteområdet mellom en sideveggs toppkant og topplokkets sidekant, og videre ut mot sidevingens periferi til den møter eller nesten møter denne. Den svekkede linjens vinkel i forhold til sideveggens toppkant er her omkring 4 grader. Oppfinnelsens sidevegger kan være utstyrt med avrivbar del 26. Den avrivbare del defineres av perforert linje 27 som forløper fra sidevinges ytterkant, og til Bakveggs sidekant, slik at den avrivbare delen avgrenses mellom sidevinges ytterkant og nevnte perforerte linje 27 og bakveggs sidekant og den falselinje 18 som strekker seg på sidevingen og deler denne i to andeler. Figuren angir også bunnveggslimeklaffer og låseanordning 24. Figur 8 viser hovedsakelig flatt liggende emne 0 etter figur sett rett ovenfra, med kun bunnveggen 3 rotert 180 grader om sin bunnkant 4a slik at bunnveggen ligger flatt og parallelt inntil emnets bakvegg 1. figuren angir vinklene X, Y1 og Y2 og beskriver forholdet mellom disse og dets betydning for en primærbrettelinjes orientering. Figuren beskriver hvordan utforming av en sidevegg og en tilgrensende bakvegg bestemmer orienteringen på primærbrettelinjen. Figuren angir en vinkel X mellom den første sideveggs a bunnkant 6b og dennes nærmeste sidekant 4b på bunnveggen 3, som sett på emne 0 med bunnveggen 3 brettet 180 grader om sin bunnkant 4a. Primærbrettelinjen 9a er slik orientert på den første sidevegg a, at den halverer/nesten halverer vinkelen X, og danner to like store/nesten like store vinkler, Y1 og Y2. Orienteringen på den andre sideveggs b primærbrettelinje 9b bestemmes etter tilsvarende prinsipper. Figur 9 viser hovedsakelig flatt liggende emne 0 etter figur 6 sett rett ovenfra, med kun bunnveggen 3 rotert 180 grader om sin bunnkant 4a. Figuren viser de samme forhold mellom vinklene Y1 og Y2 som beskrevet ved figur 8. Første sidevegg a, første sideveggs primærbrettelinje 9a, første sideveggs bunnkant, bakvegg 1, bakveggens ene sidekant 2a, bunnvegg 3 med sidekanter 4b, 4c, og bunnveggslimeklaffer er på figuren angitt. Figur viser ferdigfoldet lukket og låst beholder etter emne i figur 7, sett stående rett forfra i perspektiv. Figuren angir den første frontveggen 12a, dennes toppkant 13a og den første frontveggs ytre sidekant 16d. Som sett på figuren sammenfaller, i beholderens ferdigfoldede stilling, første fronveggs 12a ytre sidekant 16d med andre sideveggs b ytre sidekant 7d, slik at andre sideveggs b tilknyttede frontvegg overlappes fullstendig av den første fronvegg 12a, og de to frontvegger sammen dekker fullstendig mellomrommet mellom den første sideveggs a ytre sidekant 6d og den andre sideveggs b ytre sidekant 7d. På figuren kan også sees topplokket 8 liggende slik at det dekker beholderens toppåpning. Videre viser figuren låseanordning rotert inn i låst posisjon, her angitt ved låseanordningens parallelle skår 28 og låseanordningens falselinje på frontveggen 12a. bunnveggens sidekanter 4b og 4c er også merket av.