ffp april 1984 enhet-kritikk--enhet ny runde i programdiskusjonen

Transkript

1 ffp april 1984 enhet-kritikk--enhet ny runde i programdiskusjonen

2 DS OM PROGRAMDISKUSJONEN DS HAR BEHANDLA PROGRAMKOMITEENS FORSLAG TIL NYTT PRINSIPP-PROGRAM OG HAR GJORT FØLGENDE VEDTAK. PPU er blitt krirtisert for å ha ei uklar framstiling av klassegrunnlaget for proletariatets diktatur. Denne kritikken har etter DSs mening vært riktid. I det nye forslaget er dette na framstilt sånn: "Staten i et sosialistisk Noreg må i innhald vera proletariatets demokratiske diktatur, der arbeiderklassen og det arbeidende folket har makta og bestemmer over utviklinga". DS mener dette er ei korrekt framstilling. PPU ble også kritisert for å fremme en politikk for oppretting av "hele folkets stat", dvs. for a gi ei revisjonistisk framstilling av klassegrunnlaget for proletariatets diktatur. Og det er hevda at programmet må slå fast at proletariatets diktatur er bare arbeiderklassens stat og bare kan utøves av arbeiderklassen. DS er uenig i dette. Det er ikke revisjonisme å hevde at proletariatets diktatur må bygge på folkeflertallet, eller det arbeidende folket. Arbeiderklassen må spille den ledende rollen under sosialismen. Men det er revisjonisme å hevde at bare arbeiderklasen kan utøve proletariatets diktatur (ENSTEMMIG VEDTATT). Programkomiteen har delt seg i synet på om det er mulig for arbeiderklassen å overta ledelsen av staten under sosialismen direkte. DS mener dette er en svært viktig uenighet å få drøfta i tida framover. Forslaget hevder her at det er under sosialismen i lang tid vil fins en statsadministrasjon atskilt 2 *FFP fra det arbeidende folket, at dette er en viktig rest av det borgerlige samfunnet, som spontant vil være grobunn for borgerlige tendenser og kan bli grobunn for nye klasseskiller. Erkjennelsen av dette er etter DSs mening viktig, både for å forstå klassekampen under sosialismen, og hva som må til for å utvikle sosialismen til kommunismen. At dette ikke har vært erkjent, er en av de viktigste årsakene til at sosialismen har gått under i en rekke land. Sosialismen i Norge er ikke mulig uten at arbeiderklassen tar den politiske makta. Men det er ikke det samme som at arbeiderklassen overtar den direkte styringa av staten og samfunnsøkonomien. Arbeidsdelinga vil fortsatt bestå i lang tid. Og med den en stat som er atskilt fra arbeiderklassen og det arbeidende folket. Ei av de viktigste oppgavene for partiet og arbeiderklassen, og ei avgjørende forutsetning for kommunismen, er å slåss for å opheve arbeidsdelinga. At arbeiderklassen har den politiske makta, er ei forutstning for dette. Ei anna forutsetning er ei kraftig utvikling av produ kt ivkre f tene. (VEDTATT MOT 1 STEMME, 1 AVHOLDENDE). Mindretallets forslag til kapittel 5 stiller spørsmålet om hvordan arbeiderklassen skal organisere seg som herskende klasse (gjennom statsmakt, masseorganisasjoner osv.) DS mener at dette er viktige politiske prinsipper som må tas med og styrkes i det endelige programmet (EN- STEMMIG VEDTATT). Mindretallets forslag behandler kampen for å oppheve arbeidsdelinga som et spørsmål om å bryte ned forestillinger om at staten er umulig å styre, om utdanning, viten og kunskaper hos arbeiderklassen

3 (5.3.7.), dvs som ei rein politiskideologisk oppgave. Det stilles i utsikt at arbeiderklassen med en gang kan overta den direkte styringa av staten og økonomien, og ei rask avvikling av arbeidsdelinga. DS mener dette standpunktet er urealistisk (VEDTATT MED KNAPT FLERTALL). DS støtter programforslagets behandling av proletariatets demokrati under sosialismen, som viktigste middel for diktaturet over boraerskaoet oa som forutsetning for ei utvikling mot kommunismen. Vi ser dette som et nødvendig oppgjør med en del dårlige tradisjoner i den internasjonale kommunistiske bevegelsen opp til idag. På bakgrunn av debatten i partiet om forholdet mellom demokrati og politikken overfor borgerskapet under sosialismen, er DS fornøyd med at forslaget slår fast at borgerskapet må undertrykkes som klasse (VEDTATT MOT 1 STEMME, 1 AV- HOLDENE). I debatten om partiets rolle under sosialismen har det opp til nå eksistert vidt forskjellige syn. På den ene sida er det hevda at årsaken til kontrarevolusjonen i tidligere sosialistiske land har liggi i partiets ledende rolle og den leninistiske partimodellen over hodet. På den andre sida er det hevda at partiet må ha en grunnlovfesta særstilling og formelle særrettigheter under sosialismen. Begge disse ytterstandpunktene er langt på vei forlatt i partiet. DS mener dette er ei positiv u':vikling. Forslaget tar også uttrykkelig avstand fra begge disse standpunktene: På den ene sida slås fast at partiets ledende rolle er ei forutsetning for at sosialismen skal overleve og utvikle seg i retning kommunismen. På den andre sida at partiet ikke må gro sammen med statsapparatet og det økonomiske byråkratiet, men slåss for å opprettholde seg sjøl som arbeiderklassens parti, såvel i politikk som i klassesammensetning. DS er enig i denne måten å plassere partiet på (ENSTEMMIG VEDTATT). DS er tilfreds med forslagets behandling av væpna revolusjon: "Revolusjonen må byggjast på folkets våpenmakt. Reaksjonen vil møte revolusjonen med vald, og søkja drukna han i blod. Folkjet som gjer revolusjon må difor vera budd på å gjennomføra han med våpenmakt og forsvara sosialismen med våpen, både mot imperialsitiske angrep og mot det norske borgerskapets våpenmakt". (ENSTEMMIG VEDTATT). DS er fornøyd med at det opprinnelige forslaget til kapittel 3 er trukket tilbake. DS mener forslaget til kapittel 3 sånn som det nå foreligger er i hovedsak bra (VEDTATT MED 3 AVHOLDENDE). DS støtter måten fredsbevegelsen nå blir behandla på i forslaget (VEDTATT MED 1 AVHOLDENDE). I partiets militærprogram heter det at bare revolusjon i de to supermaktene kan hindre en ny verdenskrig. DS mener at krigsfaren har økt de seinere åra og er økende. Men å hevde at den nåværende rivaliseringa mellom supermaktene er rødt til å ende i en verdenskrig, er feil. DS er derfor enig i at forslag om å innarbeide dette standpunktet i prinsipp-programmet er avvist i programkomiteen (VEDTAT MOT 2 STEMMER, 3 AVHOLDENDE). 7. DS mener at framstillinga i forslaget (7.3.3) av hva som er typisk for den moderne revisjonismen i dag er bra. Den gjelder både i Norge og internasjonalt. DS ser som positivt at forslaget nå slår fast at teorier om "farvel til proletariatet" idag er en av de viktigste formene den moderne revisjonismen tar. (VEDTATT MFD 1 AV- HOLDENDE). DS støtter programkomiteens vurdering av SV (ENSTEMIG VEDTATT). DS går inn for et eget kapittel FFP* 3

4 om opportunismen. Kapitlet må ta for seg den moderne revisjonismen og reformismen. DNA, SV og"nkp" bør behandles i et slikt kapittel. Et eget avsnitt om kampen mot opportunismen må med (VEDTATT MOT 1 STEM- ME, 2 AVHOLDENDE) Forslaget til Schu og Ste i programkomiteen er et urukbart utgangspunkt for videre diskusjon (VEDATT MOT 2 STEMMER OG ET STORT ANTALL AVHOLDENDE). 8. UPP behandlet kvinnespørsmålet på en overfladisk måte. Det nye forslaget gir en mer grundig c.g en bedre analyse av betydninga av dette spørsmålet (ENSTEMMIG VED- TATT). 9. På bakgrunn av dette vil DS si seg uenig i den kritikken som er blitt retta mot PPU for å være et moderne revisjonistisk forslag. Det forslaget som nå foreligger er også kraftig forbedra, i samsvar med riktig kritikk som er reist i partiet, og er et bra, marxistisk forslag. Programforslaget løser ikke alle teoretiske problemer som partiet står overfor. Men med det foreliggende forslaget er arbeidet med å løse en del vanskelige teoretiske problemer som har gnagd på partiet de siste åra, godt i gang. DS har derfor godt håp om at det er mulig for landsmøtet å vedta et program som både kan føre til ny politisk enhet i partiet og føre partiet på offensiven i den politiske kampen i Norge (ENSTEMMIG VEDTATT). vedtaksbehandlinga i ds om programdiskusjonen VI TRYKKER HER MINDRETALLSFOR- SLAGA FRA BEHANDLINGA I DS AV FOR- SLAGET TIL NYTT PRINSIPP-PROGRAM. Motforslag til punkt 2. (Avvist lagt til grunn med to tredjedels flertall). KB sitt forslag til kapittel 5 stiller spørsmålet om korleis arbeiderklassen skal organisera seg som herskande klasse (gjennom statsmakt, masseorganisasjoner osv.). - Utgangspunktet er at forslaget tek spørsmålet om den politiske makta over (stats-)byråkratiet alvorleg. Forslaget er klart når det gjeld spørsmålet om å knusa borgerskapets stat. Forslaget står på linja at arbeiderklassen skal ha den politiske styringa over ekspertise og byråkrati, i motsetning til forslaget fra TØ som står for linja at ekpertise/byråkrati skal "trekke arbeiderklassen med". 4 *FFP Forslaget har et rettare syn på demokratiet under sosialismen og undertrykkjinga av borgerskapet som klasse. DS støtter den politiske hovedlinja utkastet byggjer på. Forslag anq.kap. 5 - partiets rolle under sosialismen. (avvist med to tredjedels flertall). DS mener at når det gjelder kommunistpartiets rolle under sosialismen, så må programmet bygge på innholdet i KBs forslag avsnitt 5.5, Forslag ang kap 5. (avvist mot 1 stemme for, 1 avholdende):

5 DS støtter forslaget til kapittel 5 i hovedsak, men er ikke enig i framstillinga av at hovedmotsigelsen (under sosialisme:: -red.) i svært lang tid går mellom proletariatet og borgerskapet overdrivelse i beskrivelsen av klassekampens omfang under sosialismen. Forslag ang kap 5. (Falt med stemmelikhet, 2 avholdende): DS mener at kapittel bør klargjøre bedre at revolusjonen i den første tida er en voldelig unntaksperiode der demokratiet m.m. ennå ikke er satt fullt ut i livet. I denne perioden sitter lederne for revolusjonen fortsatt med ledelsen. Forslg til behandlinga av fredsbevegelsen i kap 3. (avvist med knapt flertall). DS støtter at det nedstemte forslaget tas inn i programmet. Gjelder følgende forslag: denne krigen kjem. Frykten for ei slik framtid har særleg i Vest-Europa fått politisk uttrykk gjennom rørsler og store demonstrasjoner for fred. Denne fredsrørsla har i kraft av storleiken sin og engasjementet sitt vorte ein maktfaktor som skapar store vansker for NATO-alliansen. Sovjet - med den offisielle "freds"retorikken sin og utan ein motsvarande opposisjon innad - satsar svært mykje på å vinna innpass og knyta fredsrørsla nær til sin eigen utanrikspolitikk. Opp mot ei slik utvikling støttar vi dei som vil knyta an fredsrørsla til dei kreftene som verkeleg strir mot krigsførebuingane. Det vil seie å knyte Endringsforslag til punkt 9 (avvist med to tredjedels flertall, mindretallet støtta subsidiært det vedtatte punkt 9.): (inn i andre avsnitt:) Likevel vil andre teoretiske problemer om forholdet under proletariatets diktatur og partiets stilling fortsatt være uavklara etter landsmøtet. Løsninga av disse problema vil bl.a. måtte bygge på en oppsummering av utviklinga i tidligere sosialistiske land. VEDAK I DS OM FORMA PÅ PROGRAM- FORSLAGET. DS har med bekymring sett på programforslagets stadig utesing i størrelsen. Dette er ikke et reint formspørsmål. Det å fylle opp prinsipprogrammet med myriader av standpunkter binder opp partiet i alt for mange detaljspørsmål. En rekke av de sakene som står, vil nødvendigvis få mangelfull demokratisk behandling og diskusjon bak seg. Jo flere detaljsake som puttes inn, jo større del av programmet bygger på overflatisk enighet. 3. Det ville ha letta programdebatten å ha korte punkter å rette på, i stedet for at folk må finlese hundrevis av sider for å se hva som er endra. I praksin blir det d-. også bare korte avsnitt som får en grundig behandling. For å løse disse problemene må partiet få til i første omgang arbeidsdeling mellom prinsippog arbeidsprogram og beretning, rydde vekk overlapping i kap 1 og 3, 2 og 5, osv., diskutere om det bør settes ned en rein "forkortingskomite". (ENSTEMMIG VEDTATT). FFP* 5

6 svar til bransjeavdeling "vedtak om linjekampen i ds" 1. DS er enig i at det er kritikkverdig at beredskapsarbeidet ligger nede. DS tror heller ikke det er noen umiddelbar fare for at det blir drevet for mye beredsskapsarbeid i Oslo-partiet. Disse spørsmåla er det og har det vært enighet om i DS. DS hadde diskutert beredskapen. Gunnar skreiv en innledning til formannskonferansene. Vi er enig i at DSAU/form. er ansvarlig for slike innledninger. Av den grunn er det vanlig arbeidsrutine for folk som gjør slike oppgaver i DS, og få godkjent slike innledninger av DSAU. Det er uenighet om hvilket mandat Gunnar hadde til å skrive denne innledninga. DSAU/formannen ble aldri gjort klent med at innledninga ble holdt pa form.konf. før etterpå. At denne innledninga aldri ble godkjent av noe ansvarlig organ var spesielt betenkelig fordi Gunnar sto på et mindretallssyn i DS. NB. Gunnar har aldri blitt kritisert for å ha et mindretalls-syn, men for å utgi dette som DSs syn. Det synes merkelig at Gunnar ikke skulle være klar over at innledninga ikke uttrykte DSs syn. Flere av DS-representantene som skulle lese den opp på form.konf. nekta å gjøre det etter en rask gjennomlesing, og der den ble lest opp, reagerte flere formenn på at den var i strid med tidligere vedtak. Innledninga førte ikke til bedre beredskapsarbeid, men full forvirring. Gunnar er m.a.o. ikke kritisert 6 *FFP for å skrive en innledning som skulle prioritere onp beredskapsarbeidet, men som det står i jan.- FFP: "Kritikken av dette gjaldt at dette ble gjort uten godkjenning fra DS eller noen i DS og trass i at det måtte være klart for G. at standpunktene i innledninga var svært omstridt i DS." Dette var et av punktene i kritikken mot Gunnar. De to andre var: Etter at innledninga var lest på form.konf., men før DSAU visste om at den hadde vært lest opp der, deltok Gunnar i et DS-plenum hvor standpunktene i denne innledninga (DS tok utgangspunkt i innledninga i Ytre By) ble kritisert. På dette møtet undertegnet Gunnar og 4 andre en protokoll-merknad med mistillit til formannen fordi han angivelig tok opp motsigelser som ikke var representert i DS. Gunnar gjorde det ikke klart at nettopp disse standpunktene hadde han sjøl lansert på form.konf. Sjøl en av de som forlot møtet sammen med Gunnar fremma en kritikk av dette (les forslag fra Aud i jan FFP). Gunnar løy overfor DS-formannen da han ble konfrontert med at han sjøl hadde drevet drevet avskrift av den kritiserte innledninga fra ytre by, uten å ha opplyst dette på DS-møtet. Gunnar sa da at han aldri hadde sett Ytre BY-innledninga før, og at likheten måtte ha vært tilfeldig. Gunnar innrømte seinere at dette var løgn og tok sjølkritikk. Det finnes to motstridende måter å vurdere disse handlingene på. Alt. 1. Gunnar, som står i mindre-

7 tall i DS prøver bevisst å få lansert sine ideer på formannskonferansene. Dersom han skal klare det må han levere de som hastesak til konferanselederne uten godkjenning i DSAU. Gunnar fortier hva han har gjort på DS-møtet for å kunne kritisere DS-formannen for å ta opp kunstige motsigelser i DS. Deretter prøver han å bløffe når DS-formannen konfronterer han med hva han har gjort. Alt. 2. Gunnar var syk, hadde liten tid og var så heldig å få låne en innledning fra ytre by. Han synes den så tålelig bra ut, redigerte den litt om og klarte å levere den far seg i siste liten. Sa ifra om at den ikke hadde rukket å gå til godkjenning. Da saka kom opp på DS-møtet huska ikke Gunnar hva som sto i hans innledning helt. Dessuten var han heller ikke helt enig i det som sto der (både den orginale forfatteren og Gunnar har senere tatt sjølkritikk på noe av innholdet). Han kjente derfor ikke igjen de motsigelsene DS-formannen trakk opp, spesielt fordi han var forberedt på at DS-møtet skulle ta opp helt andre tema. Når DS-formannen senere konfronterer han med dette, nekter han fordi han i øyeblikket er usikker på hva DS-formannen "skal bruke dette til". Det finnes sjølsagt også mellomstandpunkter. Noe tilsvarende Alt. 1. må bety tilbaketrekkelse av tillitsverv. Noe tilsvarende Alt. 2. må i det minste bety kritikk. Litt større krav må man stille til DS-medlemmer. Personlig sto jeg på Alt.2. Ikke fordi jeg visste det var slik, men fordi jeg vurderte det som ikke godtgjort at Gunnars forklaring ikke var riktig. 4 i DS sto på pkt. 1. Et knapt flertall stemte for advarsel. Det er et mellomstandpunkt. I Det er klart at DS-medlemmene 'har forskjellig bakgrunn for sine vurderinger, men jeg kan ikke se noen grunn til å kritisere framgangsmåten til DS i dette tilfelle. Sjøl er jeg uenig. i resultatet, men såpass bør man tåle i et parti med kommunistiske partinormer. Jeg går ut ifra at "bransjavd." er enig i de kommunistiske partinormene. I så tilfelle kan de vel ikke mene at DS skal se gjennom fingrene med slike framgangsmåter uansett hva man skulle mene om det politiske innholdet. 2. Det har ikke vært ført noen stor disk. i DS om ultra-venstre har vært hovedfaren. En av de som seinere gikk ut fremma forslag om dette på møtet i des (se jan-ffp). Før dette har ikke punktet vært oppe i DS i det hele tatt. Rolf hadde nevnt det som -sitt synspunkt like før Des-møtet. Dette var grunnen til at Guttorm fremma det i desember. DS har ikke oppsummert at ultravenstremotsigelsen har stått siden årsmøte i Oslo. Det er til dags dato bare avgitt 4 stemmer for at hovedfaren i DS er ultra-venstre, så en slik oppsummering er ikke mulig. DS har sagt at uenighetene i DS som førte fram til splittelsen var over 1 år gamle. I denne DS-perioden har dette kommet til uttrykk overfor medlemmene i forskjellige sammenhenger. I sept.ffp sto det om de 2 linjene i program-disk. i DS, deretter har dette vært uttrykt på sak etter sak i FFP. Når motsigelsene etter hvert skjerpa seg, og begynte å danne et mønster vedtok DS og legge de samla fram for medlemmene. Dette var det enhet om. På det møtet som skulle gjøre vedtak om dette, forlot mindretallet møtet. Det har ikke vært mulig å gjøre FFP* 7

8 dette stort anderlede. For ordens skyld så har heller ikke noe mindretall i DS fremma noe forslag om annen fremgangsmåte. Det beklagelige er at mindretallet forlater DS og deretter partiet på det tidspunkt medlemmene skal bli invitert til en større diskusjon om dette. Ikke minst vi som nå på en del saker representerer mindretallet i DS beklager dette. På vegne av DSAU, Mona. PS. Benytter anledningen til å en sjølkritikk på mitt forslag ti: Des-møtet (trykt i FFP-jan). Der står det i siste setning "DS kan ikke godta at enkeltpersoner, spesielt i saker hvor de vite at de står i mindretall, kjører ut politiske linjer i partiet uten en eller annen form for godkjenning". Etter "partiet" skal det stå "i DSs navn". forsvarspolitisk uke 5-12 mai Etter forslag fra SKAU har DSAU vedtatt å legge forsvarspolitisk uke fra 5. til 12. mai. Stortinget skal behandle Forsvarets 5-årsplan i perioden etter påske - nærmere tidspunkt er ikke kjent ennå. Av den grunn er det ønskelig å få konsentrert mest mulig av partiinitiativa rundt dette tidspunktet. Til uka vil det bli laget et forsvarspolitisk flak (KK-bilag) til massespredning. DSAU har vedtatt at det skal arrangeres ett stort møte om forsvarspolitikk i løpet av uka. For partiavdelingene vil oppgava bli å spre kk-flaket og mobilisere til møtet. Nærmere beskjed om opplegget vil komme i Klassekampen når det er klart. DSAU. 1. MAI-FESTEN Oslo AKP(m-1) vil holde 1. maifest på Chateau Neuf kl Vi satser på et festmøte på Storsalen fram til ca kl. 21, og dans i Kjelleren fra da til ca kl. 01. Prisen blir 50 kr. Vi oppfordrer til at lokale fester ikke holdes, og at flest mulig medlemmer deltar, og at det selges billeter til sympatisører. Det arbeides med å få Jan Myrdal som festtaler, og vi har tilbud på brukbar band. Det arbeides for at festen skal bli en skikkelig markering av partiet. Billeter kan skaffes ved henvendelse til partikontoret. Start salget i forbindelse med 1. mai-arbeidet. 8 *FFP Olaf