Møteinnkalling. Utvalg: Oppvekstutvalget Møtested: Kommunestyresalen, kommunehuset i Leksvik Møtedato: Tid: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Oppvekstutvalget Møtested: Kommunestyresalen, kommunehuset i Leksvik Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes på elektronisk skjema. Utvalgssekretær sørger for innkalling av varamedlemmer. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Aud Dagmar Ramdal LEDER IF-SP Daniel Lyngseth Fenstad NESTL IF-HØ Sigurd Saue MEDL IF-SV Stefan Hansen MEDL IF-V Malin Lyng MEDL IF-HØ Lillian Nøst MEDL IF-HØ Rune Tveiten MEDL IF-AP Gerd Janne Husby MEDL IF-AP Tid Type sak Tema Medvirkende Merknad 09:00-09:45 PS Tilstandsrapport 2018 for de kommunale barnehagene i Indre Fosen 09:55-10:40 PS Tilstandsrapport 2018 for grunnskolene i Indre Fosen kommune 10:40-11:10 PS Overføring av kommunens Olweus-instruktør fra skoleenheten til Indre Fosen PPT. 11:15-12:00 PS Økonomi- og handlingsplan :00-12:30 Lunsj 12:30-13:30 DR DR 13:30-13:45 DR Åpen post Pedagogenes plantid i barnehagene Styrerressurs i de kommunale barnehagene Enhetsleder barnehage Bente Butli Enhetsleder skole Laila Bragstad Enhetsleder PPT Tove Karin Lein Økonomisjef Ørjan Dahl Enhetsleder barnehage Bente Butli Saken går videre til behandling i Kommunestyret Saken går videre til behandling i Kommunestyret RS Referat fra møte i Ungdomsrådet Konstituering PS = politisk sak, DR = drøftingssak, RS = referatsak 1

2 Saksnr Sakstittel Lukket Politiske saker: PS 15/18 Tilstandsrapport 2018 for de kommunale barnehagene i Indre Fosen PS 16/18 Tilstandsrapport 2018 for grunnskolene i Indre Fosen kommune PS 17/18 Overføring av kommunens Olweus-instruktør fra skoleenheten til Indre Fosen pedagogisk-psykologiske tjeneste PS 18/18 Økonomi og handlingsplan Drøftingssaker: DR 8/18 Pedagogenes plantid i barnehagene. DR 9/18 Styrerressurs i de kommunale barnehagene i Indre Fosen Referatsak: RS 6/18 Referat fra ungdomsrådsmøte konstituering 2

3 Saksframlegg Saksnr Utvalg Møtedato 15/18 Oppvekstutvalget Kommunestyret Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad Arkivsak: 2018/8580 Dato: Tilstandsrapport Kommunale barnehager i Indre Fosen kommune. Tilstandsrapport 2018 for de kommunale barnehagene i Indre Fosen Rådmannens forslag til vedtak: 1. Tilstandsrapport 2018 for de kommunale barnehagene i Indre Fosen kommune gir et godt innblikk i hvordan barnehagene arbeider for å nå målsettinger gitt i barnehagelov, rammeplan for barnehagene og lokale planer. 2. I kommende fireårsperiode ( ) skal det i de barnehagene i Indre Fosen kommune legges spesiell vekt på arbeidet med inkludering og foreldreveiledning. a. Barnehagene skal være aktive deltakere i modellkommuneprosjektet «Inkludering på alvor». Målet for dette prosjektet er å utvikle samarbeidsmodeller som fokuserer på inkludering av alle barn og elever i barnehage og skole. Alle barn i Indre Fosen kommune skal inkluderes i fellesskapet, og gjennom det få bedre utbytte både sosialt og faglig av det pedagogiske tilbudet i barnehagen. b. Alle familier med barn i førskolealder i Indre Fosen kommune skal få tilbud om foreldreveiledning i form av et ICDP-kurs. ICDP (International Child Development Programme) har utviklet åtte tema med gode råd til småbarnsforeldre, der målet er godt samspill og kommunikasjon mellom foreldre og barn. Foreldreveiledning er et viktig forebyggende arbeid. I løpet av høsten 2018 blir 15 personer i Indre Fosen kommune sertifisert som ICDP-veiledere. 3. I budsjettarbeidet for 2019 og årene framover skal det settes av tilstrekkelige ressurser til at barnehagene kan drive arbeidet med inkludering og foreldreveiledning framover. For deltakelsen i modellkommuneprosjektet «Inkludering på alvor» har kommunen mottatt en million kroner i statlig støtte. Foreldreveiledningen må finansieres med egne ressurser. 1 3

4 Oppsummering: Den vedlagte tilstandsrapporten for de kommunale barnehagene i Indre Fosen kommune er et fyldig dokument som er skrevet på bakgrunn av rapporter fra de sju kommunale barnehagene i kommunen. I tilstandsrapporten beskrives og vurderes det pedagogiske innholdet, barnehagens arbeidsmåter, de menneskelige ressursene, de økonomiske rammene, samarbeidet mellom barnehage og hjem, og overganger som barna møter i barnehagetiden. Barns trivsel og utvikling i barnehagen er målet for alt kvalitetsarbeid i barnehagesektoren. I kvalitetssystemet for barnehagen inngår det flere verktøy for å vurdere og arbeide med kvaliteten i den enkelte barnehagen. I rapporten presenteres funn fra to av disse verktøyene: Ståstedsanalysen og Foreldreundersøkelsen. Siste del av rapporten tar for seg barnehagens arbeidsmåter. Arbeidsmåtene skal ivareta barnas behov for omsorg og leik, fremme læring og danning, og gi barna mulighet for medvirkning. Rapporten viser at vi har et godt og mangfoldig barnehagetilbud som vi kan være stolte av. Rapporten munner ut i en konklusjon om hvilke to satsingsområder det skal jobbes med i barnehagene i årene framover. Saksutredning Barnehagene presenterte sine tilstandsrapporter for Oppvekstutvalget i møte 7. mai Utkast til den samlede tilstandsrapporten for de kommunale barnehagene i Indre Fosen kommune ble drøftet i Oppvekstutvalget 30. august I dette møtet deltok også oppvekstsjef, hovedtillitsvalgt og tre av barnehagestyrerne i dialogen. Oppvekstutvalget er opptatt av at tilstandsrapporten skal inneholde vurderingstema som er knyttet til lover og forskrifter, der barnehagene redegjør for hvordan de jobber for å oppfylle kravene. I tillegg kan barnehageeier i samråd med barnehagene gi noen få satsinger. For Oppvekstutvalget er det viktig at disse satsingene ikke tres ned over hodene på barnehagene. Når det skal velges satsingsområder, er det viktig å se oppvekstsektoren i sammenheng. Siden oppvekstsektoren er blant seks kommuner i Norge som er med i modellkommuneprosjektet «Inkludering på alvor», innebærer det at inkludering må være en satsing i både barnehager og skoler i de nærmeste årene. Etter en prosess der barnehagestyrerne ble bedt om å prioritere satsingsområder, falt valget på Inkludering på alvor Foreldreveiledning med ICDP-metoden Foreldreveiledning ses på som et viktig forebyggende arbeid. Siden foreldreveiledning ikke er tema i tilstandsrapporten, presenteres denne satsingen kort her. Rissa kommune ga i noen år tilbud til foreldre med barn i førskolealder om å delta på ICDPkurs (International Child Development Programme). Det ble brukt prosjektmidler til å betale 4

5 veilederne som ledet kursene. Da disse midlene var brukt opp, forsvant tilbudet. En del av de sertifiserte veilederne sluttet også å jobbe i kommunen. De siste årene har imidlertid barneverntjenesten leid inn et par av veilederne for å gi individuell veiledning til foreldre. Oppvekstutvalget satte foreldreveiledning på dagsorden høsten I budsjett 2018 ble det satt av kr til opplæring av nye ICDP-veiledere. 15 personer fra indre Fosen gjennomgår høsten 2018 opplæring for å bli veiledere i ICDP. Det stilles følgende krav til sertifisering: deltakelse på seks opplæringsdager selvtrening der en prøver ut programmet i praksis i gruppe med omsorgsgivere deltakelse på to ganger veiledning i gruppe i løpet av selvtreningsperioden skrive loggbok fra selvtreningen som skal godkjennes av trener Foreldreveiledningsprogrammet består av åtte kurskvelder med disse temaene: Følelser 1. Vis at du er glad i barnet ditt 2. Se og følg barnets initiativ 3. Ta del i barnets følelser 4. Gi ros og anerkjennelse Forstå 5. Felles oppmerksomhet felles opplevelse 6. Gi mening til opplevelser 7. Lag sammenhenger Regulere 8. Hjelp til selvhjelp Denne lenken går til samtaleheftet for foreldre: 5

6 Tilstandsrapport 2018 Kommunale barnehager i Indre Fosen kommune Vedtatt av Kommunestyret i Indre Fosen xx.xx

7 Innhold 1 Innledning Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Fireårsplan for styringsdialogen Satsingsområder i planperioden Barnehagenes tilstandsrapport Sammendrag Barnehagens formål og innhold Ansvar og roller Ressurser og tjenestetilbud Barn og medarbeidere Hverdagen i barnehagen Det ordinære tilbudet Spesialpedagogisk tilrettelegging Minoritetsspråklige barn Tverrfaglig samarbeid Samarbeid mellom hjem og barnehage Overganger Kvalitet i barnehagen Ståstedsanalysen Foreldreundersøkelsen for barnehagen Utviklingsarbeid Inkludering på alvor Barnehagens arbeidsmåter Omsorg Leik Sosial kompetanse vennskap og fellesskap Læringsmiljø Kommunikasjon og språk Digital praksis Konklusjon Rådmannens innstilling

8 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Barnehagens formålsbestemmelse gir sammen med innholdsbestemmelsen i barnehageloven 2 nærmere regler for hva et barnehagetilbud skal inneholde. Videre fastsetter formålsbestemmelsen nærmere regler for barnehagens samfunnsmandat, barnets og barnehagens rolle og hvilket verdigrunnlag barnehagen skal bygge på. Barnehagens formål er å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, i samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnets beste. 1.2 Fireårsplan for styringsdialogen Som et ledd i kommunens system for å etterleve lovens og forskriftens krav til skoleeier, har Indre Fosen kommune vedtatt en fireårsplan for styringsdialogen mellom det politiske nivået og den enkelte barnehage og skole. Fireårsplanen gjelder for en kommunestyreperiode, fra det nye kommunestyret er på plass høsten i år 0, og til det velges nytt kommunestyre høsten i år 4. Hovedinnsatsen, med valg av satsingsområder og nye utviklingsmål for neste fireårsperiode, finner sted i år 3. Da har oppvekstutvalget og kommunestyret kommet så godt inn i fagområdet, at det er naturlig for dem å stake ut kursen for neste fireårsperiode er det tredje året i inneværende kommunestyreperiode. Tilstandsrapportene utgjør kjernen i fireårsplanen. Hvert andre år (år 1 og 3) skal skoler og barnehager utarbeide egne tilstandsrapporter, som sys sammen til en samlet tilstandsrapport for barnehagene og skolene. 3 8

9 1.3 Satsingsområder i planperioden Vedtatte lokale målsettinger i perioden for barnehagene i Indre Fosen. Barnehagene Gir barnehagetilbud til alle som har rett på plass, tilpasset det enkelte barns behov. Har voksne med god kompetanse og stor nok bemanning til at alle barn får et likeverdig tilbud. Har et foreldresamarbeid som tjener til barnets beste. Foreldre som ønsker det, tilbys foreldreveiledning gjennom programmet ICDP, og det legges opp til et godt tverrfaglig samarbeid med hjelpetjenestene. Sikrer god sammenheng mellom barnehage og skole. Bruker lokalsamfunnet aktivt. Barnehagene har en tydelig plass og barna blir godt kjent i nærmiljøet. Deltar i realfagskommuneprosjektet og andre vedtatte satsinger. I tillegg har tidligere Rissa kommune en vedtatt strategisk barnehageplan (utviklingsplan) hvor de viktigste tiltakene er: Sikre 50 % pedagog i hver barnehage. Øke voksentettheten ved å redusere barnegruppene fra 6 til 5 barn per voksen i storbarnsgrupper. Sikre tilstrekkelig bemanning ved fravær. Gjennomføre Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen. Gjennomføre ståstedsanalyse og tilstandsrapporter for barnehager. Øke antall veiledere til foreldreveiledningsprogrammet ICDP. Videre satsing på språk og språkutvikling i alle barnehagene. Styrket samarbeid på tvers av tjenesteområder på systemnivå. Arbeide for tidlig innsats ved økt personalressurs og mer veiledning fra PPT ute i barnehagene. Utarbeide strategi og gjennomføre tiltak for hvordan vi skal rekruttere flere menn i barnehage. Det er første gangen de kommunale barnehagene i Leksvik har skrevet tilstandsrapport. Det er sett på målsettingene i fellesskap med Rissa sine målsettinger, og vi finner at mye er både sammenfallende og samlende. Nå settes det nye, felles målsettinger for oppvekst Indre Fosen, og vi har ikke brukt mye tid på å tilpasse «gamle» målsettinger, men ser fram til likt grunnlag for rapportering for kommende tilstandsrapporter. 1.4 Barnehagenes tilstandsrapport I tilstandsrapporten skal barnehagen: redegjøre for organisering, tilrettelegging og gjennomføring av planer gi en vurdering av hvorvidt arbeidsmåtene medvirker til å nå målsettinger i planer og kommunale vedtak Barnehagens tilstandsrapport skal bidra til 4 9

10 økt refleksjon over eget arbeid kvalitetsheving i barnehagen at kommunen oppfyller kravene i Lov om barnehager og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver at barnehageeier får tilstrekkelig kunnskap til å se om barnehagenes vurderinger blir gjennomført etter forutsetningene i loven Barnehagenes tilstandsrapporter er å betrakte som interne dokumenter unntatt offentlighet, jfr offentlighetslovens 14 første ledd. Den samlede tilstandsrapporten er et offentlig dokument. 5 10

11 2 Sammendrag Barnehagene har i sine tilstandsrapporter fra egen barnehage gitt et godt grunnlag for den felles tilstandsrapporten. Vi har seks kommunale barnehager som er ulike i størrelse og organisering, og alle har sitt særpreg. På den måten kan det være utfordrende å samle dette i én rapport. Med innholdet fra alle barnehagenes rapporter, har vi forsøkt å finne hva som er felles status hos alle hva er bra hva er utfordringene? I rapporten beskrives og vurderes det pedagogiske innholdet, barnehagens arbeidsmåter, de menneskelige ressursene, de økonomiske rammene, samarbeidet mellom barnehage og hjem, og overganger som barna møter i barnehagetiden. Kapasiteten i barnehagetilbudet utfordres i enkelte deler av kommunen. Vi har nedgang i barnetallet og barnehagebehovet i enkelte bygder, mens kapasiteten er sprengt i andre deler av kommunen. For tiden oppleves dette ganske uforutsigbart. Det skjer store endringer fra år til år ved hovedopptaket, og vi klarer ikke å imøtekomme behovene godt nok. Det framkommer at vi må få lagt en god plan for det framtidige barnehagetilbudet, både i forhold til kapasitet og plassering av barnehager. Rapporten viser at bemanningen i barnehagene våre er bra. Vi fyller de nasjonale kravene til pedagogtetthet og voksentetthet. Utfordringen ligger i at møter, sykefravær og plantid for pedagogene «spiser» av voksentettheten. Det settes ikke inn vikar ved plantid, møter og utviklingsarbeid, og da blir bemanningen knapp, siden barnehagene har lang åpningstid. Dette er en stor utfordring og en stressfaktor som tærer på alle medarbeiderne, både de som skal gå i møter/plantid/er syke og borte fra arbeidet, og de som er igjen på avdelingen og må ta den ekstra belastningen med å ivareta tilbudet på en tilfredsstillende måte med færre voksne til stede. De tre minste barnehagene sliter med at tidsressursen avsatt til styreroppgavene er svært knapp (35-40 prosent av full stilling). Det pedagogiske tilbudet er variert og spennende, og barnehagene jobber hele tiden for å legge til rette for barns medvirkning. Barns medvirkning handler i stor grad om den voksnes rolle i samspillet med barnet. Arbeid med voksenrollen er et tema som flere av barnehagene har i BAKOM-prosjektet (BArnehagebasert KOMpetanseutvikling). Det foregår mye spennende pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagene, og barnehagebasert kompetanseutvikling er en arbeidsmetode som holder på å «sette seg» som en god måte å implementere ny rammeplan på. I ny rammeplan er det en større ansvarliggjøring av voksenrollen i relasjon til barnet enn tidligere. Her er barnehagene våre godt i gang. I tillegg har barnehagene i gamle Rissa deltatt i RissaMat-prosjektet. Prosjektet har dreid seg om barns matvaner og hvordan dette kan påvirke mestring. Barnehagene har stor innflytelse på barns matvaner, kosthold og helse, og det er viktig at vi er oss dette ansvaret bevisst. Barnehagene er flinke til å tilby et godt og variert kosthold, og de har fått inspirasjon gjennom å delta på Smaksskule. Barnehagene i Leksvik og Rissa kommuner deltok også i realfagskommunesatsingen, og det har gitt barnehagene økt interesse og kunnskap om realfag i barnehagen, og et mer systematisk og strukturert arbeid med en allerede eksisterende praksis. Vi har jobbet mye med realfag tidligere også, men har fått ny bevissthet og kunnskap på området. Denne satsingen har ført til masse spennende realfagsprosjekter rundt om i barnehagene. 6 11

12 Barnehagene har tett samarbeid med PPT gjennom tilrettelegging av det spesialpedagogiske tilbudet ute i barnehagene. Indre Fosen er inne i sitt første år, og barnehagene har ventet på at ny PP-tjeneste skulle etableres. De har følt på at det har vært for lang ventetid i enkeltsaker, men nå er den nye PPT godt etablert og svært godt faglig sammensatt, og det gode samarbeidet er i gang. Vi opplever en økning i behovet for spesialpedagogisk hjelp, men ser også viktigheten av tidlig hjelp, i håp om at tidlig innsats lønner seg og at hjelpen kan reduseres. Det tverrfaglige samarbeidet er godt, men det tar tid å få på plass gode samarbeidsrutiner. I det første året som ny kommune er det mye som skal etableres på nytt. Både RissaMat og Realfag er avsluttede prosjekter nå, og barnehagene ser fram til å kunne konsentrere seg om færre satsinger. Framover blir det å arbeide mer med barnehagebasert kompetanseutvikling, og bruke dette også i arbeidet med inkludering. Barnehagene i Indre Fosen er sammen med resten av oppvekstområdet deltakere i modellkommuneprosjektet Inkludering på alvor. Målet for prosjektet er å utvikle modeller som fokuserer på inkludering av alle barn og elever i barnehage og skole gjennom bedre utnyttelse av lokale og statlige tiltak i utvalgte regioner. I samarbeid med PPT skal det utarbeides gode rutiner og et av delmålene er at PPT skal ha en tydelig veilederrolle ute i barnehagene. Det er gjort en kartlegging av dagens tilbud hvordan jobbes det med inkludering ute i barnehagene, hva fungerer godt/dårlig, hvor mange aktive saker har dere, hvordan kan PPT bidra i det ordinære tilbudet, osv. Alt innsamlet materiale er bearbeidet av prosjektleder, og det skal i høst lages en plan for det videre arbeidet. Dette er spennende utviklingsarbeid som barnehagene er begeistret for å være en del av. Barns trivsel og utvikling i barnehagen er målet for alt kvalitetsarbeid i barnehagesektoren. I kvalitetssystemet for barnehagen inngår det flere verktøy for å vurdere og arbeide med kvaliteten i den enkelte barnehagen. I rapporten presenteres to av verktøyene: Ståstedsanalysen og Foreldreundersøkelsen. Ståstedsanalysen har som mål å skape felles refleksjon blant barnehagens personale over barnehagens praksis og hvilke områder barnehagen vil prioritere i videre utviklingsarbeid. Her har barnehagene kommet noe ulikt i arbeidet. De har gjort sine funn, og gjort sine vurderinger av styrker og utfordringer, men ikke lagt plan for videre arbeid med utviklingsområdene enda. Foreldreundersøkelsen viser at barnehagene i Indre Fosen har god kvalitet og at de foresatte er tilfreds med det tilbudet vi gir barna. Våre barnehager ligger likt med eller over nasjonal skår i samtlige spørsmålsbolker. Siste del av rapporten tar for seg barnehagens arbeidsmåter. Utgangspunktet her er rammeplanens formulering om at «Arbeidsmåtene skal ivareta barnas behov for omsorg og leik, fremme læring og danning, og gi barna mulighet for medvirkning.» Barnehagenes tilbakemeldinger i rapporten om hvordan de arbeider med omsorg, leik, sosial kompetanse vennskap og fellesskap, læringsmiljø, kommunikasjon og språk, og digital praksis viser at vi har et godt og mangfoldig barnehagetilbud som vi skal være stolt over. Leksvik barnehage har en fin visjon som sier mye om hva barnehagen gjør og står for og det gjelder nok for alle de andre barnehagene våre også: «Kjærlighet, omsorg, trygghet og glede. Undring, nysgjerrighet, voksne tilstede.» 7 12

13 3 Barnehagens formål og innhold Rammeplanen sier Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Kapittel 1 i barnehageloven er viet barnehagens formål og innhold. 1 Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 2 Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter nærmere regler om barnehagens innhold og oppgaver (rammeplan) ved forskrift. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. 8 13

14 4 Ansvar og roller Rammeplanen sier Barnehageeieren og alle som arbeider i barnehagen skal sammen bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen med utgangspunkt i sine erfaringer og sin kompetanse. Oppvekstsektoren Oppvekstsektoren i Indre Fosen er organisert med en oppvekstsjef som leder for sektoren og med enhetsledere som leder for hver av de fire enhetene barnehage skole pedagogisk-psykologisk-tjeneste (PPT) og voksenopplæring og innvandringstjeneste (VI). Enhetsleder barnehage er ansvarlig for barnehagene. Enhetsleder barnehage er også delegert rollen som barnehagemyndighet. Barnehagene Det er en barnehagestyrer i hver barnehage. Barnehager som er godkjent for mer enn 42 barn, skal, ifølge særavtale SFS 2201, ha styrer i full stilling. Ingen barnehager kan ha en ledelsesressurs på mindre en 35 % stilling. I større barnehager anbefaler særavtalen at det settes inn en styrerassistent i tillegg til barnehagestyreren. Høgåsmyra, Fembøringen, Vanvikan og Leksvik barnehager har styrere i full stilling, men ingen har styrerassistent eller merkantil ressurs for å avlaste styreren. Skogly og Fevåg har 35 %, mens Fagerbakken har 40 % styrerressurs. I disse barnehagene er det sterke ønsker om utvidet styrerressurs, i første omgang en økning til 50 %. Avdelingene På hver avdeling er det ansatt pedagogisk personale og fagarbeidere/assistenter. Det pedagogiske personalet har ulike benevnelser og oppgaver: Barnehagelærer: Ansatt som tilfredsstiller utdanningskravene i barnehageloven 17a. Pedagogisk leder: Barnehagelærer som teller med for at barnehagen oppfyller pedagognormen. Avdelingsleder: Pedagogisk leder som har lederansvaret på en avdeling i barnehagen. Veien videre I løpet av høsten 2018 gjennomføres det forhandlinger med tillitsvalgte for å få på plass en god arbeidstidsavtale for alle ansatte i de kommunale barnehagene i Indre Fosen. Det gjennomføres også forhandlinger for å komme fram til felles struktur og samme innhold og lønnsplassering for stillingene som barnehagelærer, pedagogisk leder og avdelingsleder. 9 14

15 5 Ressurser og tjenestetilbud 5.1 Barn og medarbeidere Antall barn og årsverk Lokale mål Gi barnehagetilbud til alle som har rett på plass, tilpasset det enkelte barns behov. Barnehagetilbudet i hele kommunen skal ivaretas. Barnehagene har stort sett greid å tilby plass til alle som har rett på plass. Enkelte områder i kommunen har alltid nok kapasitet mens andre har fått merke en svært presset situasjon. Da barnehageplanen for tidligere Rissa kommune ble laget, var det Stadsbygd som var pressområde, nå merker vi at det er Rissa sentrum. I Fevåg har det også vært store endringer fra en dalende søknadsmasse til behov for å utvide og øke opp barnehagetilbudet med en hel avdeling. For barnehageåret 2018/2019 ser vi også at søkermassen er svært stor i enkelte grender, og vi blir nødt til å drifte flere av våre barnehager på dispensasjon for å innfri retten til barnehageplass. Leksvik barnehage reåpner sin fjerde avdeling, Fevåg utvider i øverste etasje, Høgåsmyra og Skogly tar inn flere barn enn de i utgangspunktet har areal til. Det er viktig å oppfylle retten til plass, men svært uheldig at vi må ty til nødløsninger i forhold til arealbruk. Det medfører også uforutsette kostnader til økt bemanning. Selv om barnehagene også får noe økning i foreldrebetalingen, balanserer ikke dette. Det er avgjørende i årene framover at det legges en plan for å imøtekomme brukernes behov for barnehageplasser, samt gi barnehagene en større forutsigbarhet. Det driftes marginalt, vi har lite å gå på når behovet for økt kapasitet melder seg. I tillegg er det vanskelig å forutsi hvordan søkermassen vil være fra år til år. En romsligere kapasitet i barnehagene vil gi en større fleksibilitet i å styre opptaket noe også, selv om loven gir foreldrenes ønsker stor tyngde. Tabellen under viser barnetall og årsverk grunnbemanning per 15. desember de siste fem årene. En småbarnsplass teller to storbarnsplasser. I utregningen er plassene omregnet til helplasser, og viser ikke antall barn, men antall plasser. Det er også viktig å huske at dette er tall som gjelder de kommunale barnehagene, og ikke alle barnehager i kommunen. Vi har som kjent 7 kommunale og 9 private barnehager. De private har ca. 1/3 av alle barn i barnehagene i kommunen. Indikator og nøkkeltall Antall småbarnsplasser 85, , ,8 Antall storbarnsplasser 227,6 210,2 169,4 166,6 175 Årsverk for grunnbemanning 74,48 74,58 71,25 71,54 73,

16 Vurdering av måloppnåelse Antall småbarnsplasser har økt noe, og barnehagene har vist svært god evne til omstilling og endring. Det har ofte medført at vi ikke får den «vanlige» delingen i småbarns og storbarnsgrupper, men at vi har fått gruppesammensetninger som skal ivareta både små og store barn samtidig. Det må «sys» nye grupper hvert år ut fra søkermassen og det kan oppleves at det går ut over stabilitet/forutsigbarhet/trygghet. Retten til barnehageplass for ettåringene har blitt utvidet flere ganger, og per i dag er det slik at alle barn som fyller ett år inne august har rett på plass fra august. Det er også slik at barn som er født i september, oktober og november også har ratt på plass fra den måneden de fyller ett år. Denne ordningen krever en økt fleksibilitet for at barnehagene skal kunne drifte forsvarlig og samtidig økonomisk. Indre Fosen kommune har gjort det slik at vi ønsker at de som skal ha plass i september, oktober eller november søker til hovedopptaket, slik at vi kan ha en viss oversikt over de rettighetsbarna vi vet vil komme utover høsten Pedagogtetthet og bemanningsnorm Tabellen under viser pedagogtetthet og voksentetthet på hver barnehage. Tabellen over viser utviklingen i pedagogtetthet og voksentetthet i barnehagene i Indre Fosen kommune fra 2013 til De hvite kolonnene viser antall barn (omregnet til storbarn) per barnehagelærer, mens de blå kolonnene viser antall barn (omregnet til storbarn) per voksen. Det har vært en målsetting om fem barn per voksen i storbarnsgrupper, og i 2017/2018 ser vi at mange av barnehagene er i ferd med å nå dette målet. Å omregne småbarnsplasser til storbarnsplasser gir et gjennomsnitt. Eksempelvis har Vanvikan barnehage i 2017/2018 fem barn per voksen på storbarnsavdelingene, og tre barn per voksen på småbarnsavdelingene. Tabellen sier 4,0 som et gjennomsnitt, selv om vi vet at ingen voksne fysisk kan «dele seg». Om voksentettheten er bra i utgangspunktet er det ift sykefravær, møtevirksomhet og plantid for pedagogene at voksentettheten får store utfordringer. Pedagognorm Lokale mål Rissabarnehagene har nedfelt i sin barnehageplan dette Sikre 50 % pedagog i hver barnehage innen 2020 Ha voksne med god kompetanse og stor nok bemanning til at alle barn får et likeverdig tilbud Øke voksentettheten ved å redusere barnegruppene fra 6 til 5 barn pr voksen i storbarns grupper Sikre tilstrekkelig bemanning ved fravær 11 16

17 Vurdering av måloppnåelse Barnehagene i tidligere Leksvik kommune har ikke hatt målsettingen om 50% pedagog, slik Rissa-barnehagene har hatt. Leksvik-barnehagene har derfor hatt én pedagog per 9 småbarn/18 storbarn, mens Rissa barnehagene i løpet av de siste årene har økt opp til 50% pedagog. Fra har vi fått en skjerpet norm for pedagogtetthet som sier at barnehagen skal ha minst én pedagogisk leder per 7 barn under tre år, og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. I følge loven utløser det åttende småbarnet/femtende storbarnet en ekstra pedagog i hel stilling. I barnehagesammenheng regnes barn som «storbarn» fra 1. august det året de fyller tre år. Alle barnehagene har nå lagt opp til en pedagogtetthet innenfor den nye lovendringen. Dette medfører ekstra kostnader for barnehagene, men vi har forsøkt å ivareta dette i budsjetteringen for Bemanningsnorm Lokale mål Indre Fosen-barnehagene skal ha tilstrekkelig bemanning til at vi kan drive et godt barnehagetilbud. Med åpningstider på 10 timer eller mer er det likevel nokså få timer daglig med hele grunnbemanningen til stede. Vurdering av måloppnåelse Stortinget har vedtatt en ny bemanningsnorm, som trer i kraft 1. august Barnehagen skal minst ha én ansatt per tre barn når barna er under tre år, og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Barnehagene i Indre Fosen har hatt denne bemanningsnormen «alltid» så den vil ikke medføre endringer. Utfordringene ligger i at barnehagene har svært lang åpningstid og at bemanningstettheten dermed blir svært sårbar. Dette gjelder de fleste av barnehagene våre. Det vanskeliggjør gjennomføring av plantid for pedagogene, møter, gruppedelinger og ivaretakelse av enkeltbarn med mer, og medfører lange stunder med kun én voksen på avdelingen. Flere av barnehagene sier at hverdagen er svært hektisk og at det oppleves som de ikke har nok bemanning i forhold til antall barn, siden vaktsystemet strekkes ut til 10 timer (10 timer 20 min for Vanvikan barnehage). Pedagogenes planleggingstid er en klar utfordring når pedagogtettheten øker. Når pedagogene må gå fra barnegruppen for å gjennomføre sin plantid, dekkes ikke voksen/pedagogtettheten opp, og avdelingene blir gående med redusert bemanning. Dette gjelder alle barnehagene våre, og medfører at det blir vanskelig å gjennomføre plantid. Det blir behov for å prioritere annerledes behovet for nok voksne på avdelingen kommer først. Det er klare krav til bruken av pedagogenes arbeidstid, med lokale 12 17

18 avtaler for hvordan pedagogene skal disponere tiden og gjennomføre arbeidsoppgavene. Det hadde sikret kvaliteten i tilbudet om pedagogene hadde kunnet satt inn vikar i plantida (4 timer per uke for pedagog i hel stilling), og er noe vi må arbeide for å få på plass. Høye forventninger til å gjøre en tilfredsstillende jobb gir frustrasjoner når rammene ikke står i forhold til krav/ambisjoner. Møteavvikling er også utfordrende, siden alle møter utenom personalmøter og foreldremøter skal gjennomføres i barnehagens åpningstid. Det gir fravær av sårt tiltrengte voksne i barnegruppa. Til sammen blir dette for lite voksne inn i barnegruppa, og barnehagene opplever at de ikke har tilstrekkelig bemanning deler av dagene. Det hjelper ikke å være 6 barn per voksen når åpningstiden er 10 timer 20 min, selv om alle barna ikke er der samtidig lenger enn i kjernetiden. Når «alt» skal foregå i kjernetiden, og med pauseavvikling i tillegg, blir det for få voksne til å gi den kvaliteten i tilbudet som vi ønsker. I tillegg har mange av barnehagene store utfordringer med å skaffe nok (og faglig gode) vikarer for å sikre forsvarlig drift i det daglige når noen av de fast ansatte er fraværende pga sykdom, kurs, møter o.l. Det gjennomføres morgenmøter hvor personalet hjelper og avlaster hverandre så godt de kan for å holde vikar-innleie på et lavt nivå. Fraværet er ofte høyt i barnehagene det er en arbeidsplass som medfører god tilgang på smitte av «alt som kommer forbi». Likevel er korttidsfraværet ikke så høyt. Barnehagen som arbeidsplass er krevede både i forhold til fysikk og støy, og det gir utslag i en del langtidsfravær også

19 6 Hverdagen i barnehagen De kommunale barnehagene har en felles mal for årsplan. I vår ble det laget en ny mal for barnehagenes årsplaner som følger den nye rammeplanen. Årsplanen bygger på rammeplanens intensjoner og er et viktig arbeidsdokument/redskap, og et utgangspunkt for mer detaljert periodeplanlegging. I årsplanen begrunnes de valgene som tas i det pedagogiske arbeidet, og den gir et godt grunnlag for vurderingsarbeidet. Vurdering i forhold til om det arbeides etter rammeplanen, foregår kontinuerlig. Den formelle vurderingen foregår på avdelingsmøter, personalmøter, pedleder-møter og planleggingsdager. 6.1 Det ordinære tilbudet Barnehageloven sier 3 Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehagenes arbeid med å nå målet Medvirkning handler om å gi barna ansvar og mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens felles liv. Å arbeide med barns medvirkning handler ikke om å finne frem til bestemte metoder, men om hvordan vi som voksne tenker om og ser på barn. Det er de voksnes holdninger som leder fram til en medvirkningspraksis. Det er En gutt kommer med rosa skjørt på seg i barnehagen en dag. Mange barn lurer på hvorfor, men fikk ikke noe svar barnas møte med de voksne og barnehagens organisering som blir avgjørende for om det blir medvirkning eller ikke. De voksne skal ikke være «påfyllere» av kunnskap, men tilretteleggere for læring og fellesskap. Ei jente spørr: «Koffer har du skjørt på?» Gutten svarer: «Æ vet ik æ det e ikke mitt skjørt» Jenta: «Det va litt rart da» Gutten setter opp et litt snurt blikk mot jenta, som fort skyter inn: «Men det va stili da» Barnehagene arbeider alltid med voksenrollen i barnehagen og de er flinke til å ansvarliggjøre hver enkelte medarbeider i dette; hva er din rolle i arbeid med små barn - hva er ditt bidrag? Vurdering av måloppnåelse Det er vanskelig å måle medvirkning, siden det alltid vil være en subjektiv opplevelse. Barnehagene har gjennomført ståstedsanalyse og det er gjennomført foreldreundersøkelse. Ståstedsanalysen viser at ikke alle barnehagene er like fornøyde med arbeidet de gjør i forhold til barns medvirkning. Fordelingen er ca. 70% (fornøyd) -30% (kan bi bedre)

20 Mange mener de har et forbedringspotensial, og dette blir tatt videre med i barnehagenes planer. I foreldreundersøkelsene ser vi samme tendensen i tilbakemeldingene. På spørsmål om barnet får mulighet til å påvirke innholdet i barnehagehverdagen, har barnehagene fått en gjennomsnittskår på 4,4 av 5 mulige. 6.2 Spesialpedagogisk tilrettelegging Alle barn skal inkluderes i barnegruppa og det pedagogiske tilbudet, men det er ikke alltid at et barns behov kan dekkes innenfor det ordinære tilbudet. Barn som trenger ekstra oppfølging har rett på slik hjelp ifølge loven. Det meldes inn behov til PPT eller barnehagemyndigheten i samråd med foreldrene. PPT kommer ut i barnehagen og observerer, gjennomfører samtaler og skriver sakkyndig vurdering og tilrår hjelp. Barnehagen ansetter personale og dette personalet får veiledning fra PPT. Barnehagen skriver en individuell i opplæringsplan (IOP) som følges gjennom året. Barnehagen har det tette foreldresamarbeidet, og rapporterer årlig til ppt ut fra målsettinger satt i IOP. Det fattes i hovedsak vedtak ut fra barnehagelovens 19 a og 19 g. Loven skiller på barn med spesialpedagogisk hjelp og barn med nedsatt funksjonsevne. PPT gir sakkyndig vurdering om den spesialpedagogiske hjelpen. Når det gjelder 19 g om barn med nedsatt funksjonsevne, er det kommunen som skal vurdere hvilke hjelpeinstanser som skal bistå med den sakkyndige vurderingen. Siden dette er nytt i loven har barnehagemyndigheten en avtale med PPT om å få bistand til å vurdere hvilke hjelpeinstanser som er aktuelle i hver sak. Vi ser for oss at det utvikles et skjema som kommunen v/barnehagemyndigheten sender ut til de ulike hjelpeinstansene som bør involveres. Ofte kan funksjonsnedsettelse være sammensatt, og det er behov for vurderinger fra f.eks. både fysioterapeut, ergoterapeut og annet helsepersonell for å tilrettelegge for et godt barnehagetilbud. I en av barnehagene har vi f.eks. en helsefagarbeider som bidrar i forhold til barn med funksjonsnedsettelse. Barnehageloven sier 19a Rett til spesialpedagogisk hjelp Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det Formålet med spesialpedagogiskhjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. 19 g. Barn med nedsatt funksjonsevne Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser

21 Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne. Barnehagens arbeid med å nå målet Som en del av kommunesammenslåingen har det tatt tid å organisere en ny PP-tjeneste i Indre Fosen. Barnehagene har ventet lenge på å få hjelp i denne perioden, men vi har fått dyktige folk i PPT som har barnehagefeltet, og vet at dette samarbeidet blir bra. Vi har fått nye samarbeidsmåter med PPT som gjør at de tidligere i «bekymringen» kommer inn og bistår med tilrettelegging slik at vi oftere kan unngå oppmeldinger. Fokuset blir større på hva vi kan legge til rette for i det ordinære tilbudet men utfordringene her er også voksentettheten ute på avdelingene. Vurdering av måloppnåelse Enkelte av barnehagene har opplevd at prosessen fra barnehagene melder behov og til enkeltvedtaket har vært veldig lang. Ventelistene hos PPT har vært lange. Dette skyldes etableringen av ny PPT, og vi ser allerede at dette bedrer seg. Barnehagene er blitt enda flinkere til å inkludere det spesialpedagogiske tilbudet i det ordinære, og vi ser at det er ikke alltid ekstra ressurser om trengs først. PPT har bistått barnehagene i å se på samspill, gruppesammensetninger og fysiske rammer for best mulig å tilrettelegge for inkludering. Barn med enkeltvedtak har ressurser direkte tilknyttet den hjelpen de skal ha. Vi ser for oss at det i tiden framover vil være flere behov for økte personalressurser som en styrking av i gruppa, og ikke nødvendigvis direkte tilknyttet enkeltbarn. I følge årsmelding 2017 har de kommunale barnehagene 16 barn med spesialpedagogiske tiltak. Sju av disse er på Høgåsmyra. mens de private barnehagene har til sammen ti barn med spesialpedagogiske tiltak. For 2018 er tallet noe høyere totalt. 6.3 Minoritetsspråklige barn Det er ulikt hvor mange minoritetsspråklige barn som går i de ulike barnehagene våre. Antall minoritetsspråklige barn i kommunale barnehager ifølge årsmelding de tre siste årene viser dette: Barnehage År Høgåsmyra Skogly Fevåg Fembøringen Vanvikan Fagerbakken Antall barn Leksvik Private barnehager tilsammen Totalt Det går fleste minoritetsspråklige barn i de største barnehagene, Høgåsmyra og Vanvikan. Det utvikles god fagkompetanse på disse barnehagene om minoritetsspråklig arbeid i 16 21

22 barnehage. Høgåsmyra kan skilte med sju ulike nasjonaliteter minoritetsspråklige barn i 2017/2018. Rammeplanen sier Barnehagen skal sørge for å - integrere barnet i det sosiale og kulturelle fellesskapet - støtte barnets helhetlige utvikling basert på egne forutsetninger - støtte dobbel kulturtilhørighet - skape et språkstimulerende miljø - støtte at barnet bruker sitt morsmål - arbeide aktivt med å fremme barnets norskspråklige kompetanse Barnehagens arbeid med å nå målet Erfaringen er at jo yngre de minoritetsspråklige barna er, jo enklere er det å lære det norske språket og kulturen. I tillegg ser vi at foreldrene er en stor påvirkningsfaktor for hvor raskt prosessen med integrering går. Barn med foreldre som selv snakker lite norsk og har liten interesse for norsk kultur og samfunnsliv, bruker lengre tid på å mestre norsk. I barnehagene benyttes det telefontolk for å gjennomføre foreldresamtaler, spesielt ved oppstart i barnehagen. Kostnadene må dekkes av den enkelte barnehage. I tillegg blir det benyttet morsmålstrener for å lette barnehagehverdagen noe. Det er ofte en utfordring for barnehagen å finne ut hvor langt barnet har kommet i sin språkutvikling, og hvor mye barnet kan av sitt morsmål. Det er viktig at de voksne i barnehagen deltar i leiken med barna for å veilede dem i leiken med andre barn. En slik voksenstøtte hjelper barnet inn i leiken. Ofte organiseres leiken i små grupper for å ivareta dette, og den voksne kan bidra med språkstimulerende aktiviteter. Vurdering av måloppnåelse Barnehagene ser på språklig og kulturelt mangfold som en flott ressurs og en positiv utfordring. Det jobbes godt med å skape språkstimulerende miljø gjennom ulike tiltak. Barnehagene har jobbet mye med vennskap, felleskap og de voksnes ansvar for inkludering, og dette gir positive utslag på foreldreundersøkelsen. 6.4 Tverrfaglig samarbeid Helhetlig tenking rundt barns oppvekst krever et nettverk av gode samarbeidspartnere. Tverrfaglig samarbeid skal bidra til et godt arbeid rundt barnet. Målet er å sikre at alle barn, unge og deres familier, som har behov for hjelp og støtte fra flere instanser, få rett hjelp til rett tid. Det skal legges stor vekt på god samhandling og medvirkning med foreldre/foresatte, og så langt det er mulig, skal også barnets stemme høres. Indre Fosen kommune har et godt tverrfaglig samarbeid. Begge de «gamle» kommunene hadde gode rutiner og vi ser fram til å fortsette sammen. Leksvik har vært modellkommune og utviklet Leksvik-modellen en plan for oppfølging av utsatte barn. Rissa har sin gamle håndbok «sammen for barn 0-6 år». Begge har vært gode verktøy for tidlig hjelp

23 Et barn strever med å komme inn i leken. Det å vente på tur heller ikke enkleste sak i verden. På tur i basishallen, hvor alt er lagt til rette for løping og boltring. Løping bortover turnmattene for å hoppe ned på madrassen sto høyt på planen. Etter en stund skal barnet som sliter med å komme seg i lek prøve å løpe med 2 andre jenter (større). Det har blitt litt voldsomt. Et barn sliter med å komme inn i lek. Det å vente på tur er og barnet velger å vente litt. Når de 2 jentene har hoppet kommer det fra barnet: «Men no kan æ spreng, fer no e dæm ferdig.» I Rissa har 5 barnehager deltatt i «Tidlig Inn» - et opplæringsprogram spesielt rettet mot gravide og småbarnsforeldre om psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner. Måten den nye ledergruppen for oppvekst er organisert på, bidrar til at linjene er kortere for et godt tverrfaglig samarbeid både i enkeltsaker og på et faglig nivå brukes til å finne felles rutiner for et godt tverrfaglig samarbeid, og høsten 2018 vil være en «prøveperiode» for om den nye organiseringen vil fungere for de tverrfaglige møtene (barnehageteam/førskolehelseteam)

24 7 Samarbeid mellom hjem og barnehage Samarbeidet mellom barnehagen og foreldrene er avgjørende for at barnehagen skal kunne legge til rette for et godt tilbud til barnets beste. Rammeplanen sier Barnehagens skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og samarbeidet mellom hjemmet skal alltid ha barnets beste som mål. Barnehagens arbeid med å nå målet Barnehagene har er formelt samarbeid med foreldrene gjennom foreldremøter, møter i barnehagenes samarbeidsutvalg og foreldresamtaler. Det er likevel i det uformelle, i hente/bringesituasjoner at den kanskje aller viktigste dialogen finner sted. Barnehagens pedagogiske dokumentasjon er god informasjon som foreldre kan bruke for å ha gode samtaler med barnet sitt om hverdagen i barnehagen. Styringsdokumentene i barnehagen har nedfelt både hva barnehagen forventer av foreldre og hva foreldrene kan forvente av barnehagen. Det gjennomføres foreldreundersøkelser jevnlig. I svarene derfra får barnehagen en klar tilbakemelding på foreldrenes opplevde kvalitet av barnehagetilbudet. Det er politisk bestemt at vi skal ha et kommunalt foreldreutvalg i Indre Fosen. I forbindelse med kommunesammenslåingen har ikke dette vært prioritert område før nå. Høsten 2018 vil et slikt foreldreutvalg konstitueres. Det kommunale foreldreutvalget (KFUB) har som formål å fremme et godt samarbeide mellom foreldre, barnehage, barnehageadministrasjonen og det politiske nivået i kommunen. være et høringsorgan og et rådgivende organ på vegne av foreldrene ved alle barnehagene i kommunen drive informasjonsarbeid og ideskaping og bidra med erfaringsutveksling og foreldresamarbeid mellom de ulike barnehagene i kommunen arbeide for foreldreengasjement for å gi hvert enkelt barn et best mulig utbytte av sin barnehagetid Vurdering av måloppnåelse Møter og foreldresamarbeid for øvrig gjennomføres i henhold til oppsatte planer i den enkelte barnehagen. Barnehagene er opptatt av at det gode foreldresamarbeidet skal være tuftet apå åpenhet og tillit, slik at ansatte og foreldre i felleskap arbeider for barnets beste. Resultatene av foreldreundersøkelsen analyseres i kapittel 9. Det kommunale foreldreutvalget for barnehagene opprettes høsten

25 8 Overganger Rammeplanen sier Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Personalet skal sørge for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med barna og personalet når de bytter barnegruppe. Barnehagen skal i samarbeide med foreldrene og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning. Barnehagens arbeid med å nå målet Barnehagene har gode rutiner for hvordan de tar imot nye barn og foreldre for å gjøre tilvenningsperioden i barnehagene best mulig. Tilknytning og trygghet vektlegges, der voksne er en trygg base for utforsking av verden, og barna skal oppleve voksne som er glade for å se dem og bli kjent med dem. Å komme i en fast dagsrytme i barnehagen er en vesentlig del av tilvenningen. Dagsrytmen ivaretar barnas behov for mat, søvn og leik. Alle barnehagene samarbeider med foreldrene ved å gi god informasjon før oppstart tilby besøk før oppstart gi en oppstartssamtale der nødvendig informasjon blir utvekslet. oppmuntre foreldre til å bruke god tid på tilvenning I overganger mellom avdelinger, for eksempel fra småbarnsgruppe til storbarnsgruppe, har barnehagene gode rutiner for at overgangen skal bli best mulig. Disse overgangene skjer som regel i forbindelse med oppstart av nytt barnehageår. Det er overgangssamtaler med foreldre og nytt personale på våren, og barna er på besøk på "nyavdelingen" for å bli kjent. Barnehagene vurderer at rutinene, samarbeidet og tilretteleggingen i overgangene fungerer godt. "Veien til skolestart" er rutiner for hvordan barnehagen og skolen samarbeider det siste året barnet er i barnehagene, før skolestart. Det er nå lovfestet at skolen at skal ta initiativ til et slikt samarbeid. I tillegg til rutinene har barnehagene egen årsplan for førskolegruppa for det siste året i barnehagen. Her skjer det masse spennende. Disse planene innebærer at førskolebarn som sokner til samme skolekrets, har felles aktiviteter og samlinger gjennom det siste året i barnehagen, og har felles skolebesøk. Vurdering av måloppnåelse Det henvises til foreldreundersøkelsen i kapittel hvor foreldre har svart på hvordan de opplever tilvenning og overgangen til skole

26 9 Kvalitet i barnehagen Utdanningsdirektoratet har utviklet et kvalitetssystem til hjelp i arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehagen. Kvalitetssystemet skal blant annet gi barnehagen verktøy til å vurdere og reflektere over egen praksis kommunen informasjon for å vurdere hva de skal føre tilsyn med nasjonale myndigheter et kunnskapsgrunnlag for å sette mål for og utvikle tiltak på ulike områder i barnehagesektoren foreldre informasjon som grunnlag for valg av barnehage, og som grunnlag for dialog om kvaliteten i barnehagen barnet deres går i Barns trivsel og utvikling i barnehagen er målet for alt kvalitetsarbeid i barnehagesektoren. I kvalitetssystemet for barnehagen inngår det flere verktøy for å vurdere og arbeide med kvaliteten i den enkelte barnehage. I det følgende presenterer vi resultatene fra to av verktøyene vi bruker i Indre Fosen kommune: Ståstedsanalysen og Foreldreundersøkelsen. 9.1 Ståstedsanalysen Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel for barnehagebasert vurdering. Måler er å skape felles refleksjon blant barnehagens personale over barnehagens praksis og hvilke områder barnehagen vil prioritere i videre utviklingsarbeid. Dette forutsetter at alle medarbeiderne er involvert i analysearbeidet. Alle kommunale barnehager i Indre Fosen er bedt om å gjennomføre Ståstedsanalysen for barnehager våren Vurderinger som gjøres i Ståstedsanalysen er en god støtte i arbeidet med den årlige tilstandsrapporten til kommunestyret. Det er andre gangen at barnehagene gjennomfører Ståstedsanalysen. Ståstedsanalysen består av tre faser. Fase 1 er en innsamling av informasjon om barnehagen som ligger i Utdanningsdirektoratets nettsted Fase 2 består av en i undersøkelse hvor medarbeiderne tar stilling til påstander om barnehagens praksis. Deretter drøfter medarbeiderne det samlede materialet fra fase 1 og 2. Materialet skal danne grunnlag for den samlede vurderingen i fase 3. Når opplysningene i Ståstedsanalysen brukes i tilstandsrapporten og legges fram i kommunestyret, gjelder kommunens vanlige ansvar for å overholde personopplysningsloven. Hovedtema i ståstedsanalysen er disse: Barnehagens verdigrunnlag Ansvar og roller Barnehagens formål og innhold Barns medvirkning Samarbeid mellom hjem og barnehage Overganger Barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehagens arbeidsmåter Barnehagens fagområder Vennskap og fellesskap 21 26

27 Ståstedsanalysen gir også rom for tilleggstema. Siden vi har deltatt i realfagskommunesatsingen, var det naturlig å velge Antall, rom og form som tilleggstema. Barnehagenes funn i ståstedsanalysen Barnehagene har kommet nokså ulikt i dette arbeidet. De har sett på funn, men de fleste har ikke kommet i fasen hvor de har lagt klare målsettinger for hva de skal gjøre videre. De er fortsatt i drøftingsfasen/egenvurderingen hvor de skal ta stilling til dette: Hva er vi gode på (styrker)? Hva må vi jobbe mer med (utfordringer)? Hva ønsker vi å oppnå (mål)? Hvordan skal vi få det til (tiltak)? Barnehagene har så langt bare gjort vurderinger av styrker og utfordringer. Oppsummert ser det slik ut: Barnehage Hva er vi gode på? Hva må vi jobbe mer med? Fagerbakken og Fevåg Vi arbeider godt med barnehagens verdigrunnlag og overganger. Vi vil ta tak i barns medvirkning og legge til rette for mer bruk av digitale verktøy Fembøringen Vi er gode på å utforme det fysiske miljøet slik at alle barn får mulighet til å delta aktivt i leik og andre aktiviteter, og slik at leker og materiell er tilgjengelig for barna (jfr. Vårt bakom-prosjekt hvor vi har fokus på rommet som den tredje pedagog). Vi er også god på å tilpasse innholdet I barnehagen til både enkeltbarnet og barnegruppen (jfr. Inkludering på alvor). Leiken har en veldig viktig plass i vår barnehage og barnehagen er preget av omsorgsfulle relasjoner mellom bade barn og voksne. Vi er gode på å følge med på barns kommunikasjon og språk, fanger opp og støtter barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive, eller som har en sen språkutvikling. Vi legger til rette for god dialog med alle foreldrene, og for en trygg og god start i barnehagen, dette gjelder også i forhold til overgang barnehage/skole. Barns medvirkning, og dokumentasjon av vårt arbeid. Personalet må bli bedre til å legge til rette for at barna utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer. Vi må bli enda bedre på vår felles forståelse av hvilke matematiske begreper som skal brukes i hverdagen, og jobbe enda mer i forhold til å berike barnas lek og hverdag med matematiske ideer og fordypende samtaler. Gjennom BAKOM-prosjektet har vi fått en del ideer om hvilke dokumentasjonsmetoder som vi skal benytte, og blitt enige om at alle ansatte skal bidra med sine praksisfortellinger knyttet til de utfordringene vi har. Det at hver enkelt ansatt skal se sin rolle i dette og komme med forslag og ideer om forbedringer, og også eksempler fra sin hverdag om ting som fungerer

28 Barnehage Hva er vi gode på? Hva må vi jobbe mer med? Høgåsmyra Bevisstheten på hvordan den voksne møter det enkelte barnets behov for omsorg I vår barnehage snakker vi jevnlig med foreldrene om barnets utvikling og trivsel i barnehagen Vi må bli flinkere til gi barna opplevelser med digitale verktøy som viser at disse verktøyene kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Vi må arbeide mer bevisst med å styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske sammenhenger. Leksvik Skogly Vanvikan I vår barnehage er leken viktig, og det å dele barna inn i små grupper, slik at vi ser hvert enkelt barn. Vi har jobber godt med vennskap og felleskap, og det å støtte barna i å sette egne grenser og respektere andres grenser. Vi er gode på å være tilstede sammen med barna. Vi har tilfredsstillende praksis på å skape fellesskap, refleksjon over egen praksis (faglig og etiske problemstillinger), bærekraftig utvikling, tilpasse innholdet til barn/ barnegruppen, viser god omsorg og matglede/ sunne helsevaner. Vi har et godt samarbeid med foreldrene, vi er flinke til å legge til rette for gode overganger, vi er observante i forhold til barns kommunikasjon og språkutvikling. I vår barnehage er vi gode til å støtte barna slik at de blir kjent med egne og andres følelser, og til å utvikle vennskap. Vi er gode på barnehagens arbeid med vennskap og fellesskap og vårt arbeid mot mobbing. I tillegg er vi flinke til å arbeide med barnehagens verdigrunnlag, ansvar og roller og barnehagens formål og innhold. Vi må jobbe mer med det å bruke digitale verktøy, samt barns medvirkning i forhold til vurderingsarbeid. Vi kan bli mer bevisste i forhold til å dokumentere og hva vi dokumenterer. Vi kan bli bedre til å legge til rette for at barna kan utforske, undre seg, skape nysgjerrighet og motivasjon til problemløsning. Vi kan bli bedre til å ta initiativ til lek og bidra til at alle kommer inn i leken. Vi kan bli flinkere i arbeidet med en større bevisstgjøring av bærekraftig utvikling. Vi kan bli flinkere i arbeidet med digitale verktøy og få mer kompetanse på dette. Vi kan bli bedre på dokumentasjon av pedagogisk praksis Vi kan bli enda mer bevisst på å gi rom for nok ro og hvile for barna

29 9.2 Foreldreundersøkelsen for barnehagen Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse ble gjennomført i alle de kommunale barnehagene i Indre Fosen kommune i november Fem private barnehager deltok også på Foreldreundersøkelsen, mens fire private barnehager og en familiebarnehage valgte å ikke være med. Det er frivillig å delta, men Indre Fosen kommune påla alle de kommunale barnehagene å gjennomføre undersøkelsen. Svarprosenten i de kommunale barnehagene var 62,14 %. I Foreldreundersøkelsen får foreldre og foresatte si sin mening om barnehagetilbudet, barnas trivsel og samarbeidet mellom hjem og barnehage. Undersøkelsen gir barnehagen og barnehageeier en tilbakemelding om opplevd kvalitet, sett med foreldreøyne. Det fins ingen undersøkelse som forteller direkte om barnets opplevelse av sin barnehagehverdag. Undersøkelsen har 30 spørsmål fordelt på ni bolker: 1. Ute- og innemiljø 2. Relasjon mellom barn og voksen 3. Barnets trivsel 4. Informasjon 5. Barnets utvikling 6. Medvirkning 7. Henting og levering 8. Tilvenning og skolestart 9. Tilfredshet med barnehagen, totalt sett Nedenfor går vi gjennom svarene fra foresatte i de kommunale barnehagene i Indre Fosen. Der det er av spesiell interesse, viser vi også til resultater fra de private barnehagene, og hele landet sett under ett. Funn i Foreldreundersøkelsen Generelt kan vi si at Foreldreundersøkelsen viser at barnehagene i Indre Fosen har god kvalitet og at de foresatte er tilfreds med det tilbudet vi gir barna deres. Tabellen under viser samleresultatene fra de kommunale barnehagene i Indre Fosen kommune, satt opp mot de nasjonale resultatene. Våre barnehager ligger likt med eller over nasjonalt skår i samtlige spørsmålsbolker

30 Samleresultater fra Foreldreundersøkelsen blant foresatte med barn i de kommunale barnehagene i Indre Fosen kommune og hele landet, gjennomført i november Kilde: Utdanningsdirektoratets bestillings- og rapportportal Ute- og innemiljø Spørsmålene i denne bolken gjelder barnehagens utearealer barnehagens lokaler barnehagens leker og utstyr hygienen i barnehagen, barnehagens mattilbud hvordan barnehagen ivaretar barnas sikkerhet. Gjennomsnittsskår i de kommunale barnehagene er 4,2. I følge undersøkelsen er foreldrene mest fornøyd med lokalene i Leksvik barnehage (skår 4,7) og uteområdene ved Skogly og Høgåsmyra barnehager (skår 4,7). Vanvikan barnehage skiller seg markert ut i motsatt retning på spørsmålene om barnehagens lokaler og uteområder. Denne barnehagen oppnår en skår på hhv. 2,9 og 3,3 på disse spørsmålene. Vanvikan barnehage kommenterer dette slik i sin tilstandsrapport: 25 30

31 «Foreldrene var minst fornøyd med det fysiske miljøet i barnehagen, noe som ikke var overraskende da vi har en gammel barnehage som vi har vokst ut av, uten møterom, grupperom, lagerkapasitet ol, og som er blitt nedslitt. På skalaen fra 1 (dårligst) til 5 (best) fikk vi et snitt på 3,6 på det fysiske miljøet. Vi fikk også en kommentar om at foreldrene ønsket mer varmmat i barnehagen og at barna var enda mer delaktig i matlagingen, noe vi har tatt til følge.» Vurdering Vi kan ikke si oss fornøyd med at både foreldre og ansatte opplever en av de kommunale barnehagene som uhensiktsmessig og nedslitt. Ny barnehage i Vanvikan ligger høyt på prioriteringslista over investeringer i Indre Fosen kommune. Det er viktig at arbeidet med barnehagen kommer i gang så fort som mulig. For de øvrige barnehagene er det viktig at vedlikehold av lokaler og uteområder følger en plan som sikrer at god kvalitet, også i framtida Relasjon mellom barn og voksen Spørsmålene i denne bolken dreier seg om hvorvidt foreldrene opplever at barnet er trygg på personalet i barnehagen de ansatte tar hensyn til barnets behov de ansatte er engasjerte i barnet personaltettheten er tilfredsstillende Barna er på tur i fjæra. Undersøker og samler steiner, skjell, krabbeskall, trebiter ol. Et av barna peker på en planke: «Der e brua te trollet. Trollet bor der, under brua.» Kari (voksen): «Er det brua som trollet bor under?» Flere barn kommer til. «Ja, trollet bor der». Kari: «Har dere sett trollet der?» «Ja, der er håret til trollet». Peker på tang. Kari: «Er det håret til trollet som ligger der?» «Ja, trollet har mista håret sitt.» «Sjå, trollet har mista håret sitt». Tangen blir løftet opp og undersøkt. Mange av barna er enige om at det er håret til trollet. Kari legger tangen på hodet som hår. «Oj, Kari har likedan hår som trollet. Se trollet! Det ble mye humor og glede rundt bruken av tangen. Inspirerte først til rollelek, deretter brukte vi ting vi fant på stranden til landart. Da vi var tilbake i barnehagen var flere fortsatt inspirert til å kle seg ut som troll og fortsette rolleleken rundt dette. Det er viktig at de voksne tar tak i det som barna er inspirert og opptatt av, bruker tid på det, og inspirerer til videre lek og aktivitet rundt dette. Gjennomsnittsskår i våre barnehager på spørsmålene i denne bolken er 4,6. På de tre første spørsmålene som dreier seg direkte om relasjonene mellom barn og voksne viser foreldrene i de kommunale barnehagene høy tilfredshet (skår 4,7-4,8). Undersøkelsen viser at foreldrene med barn 26 31

32 i Fevåg barnehage er aller mest fornøyd med relasjonene mellom barna og de voksne i barnehagen. Barnehagen får topp skår (5,0) både på spørsmål om barnet føler seg trygg på personalet, og om foreldrene opplever at de ansatte er engasjerte i deres barn. Fevåg barnehage kommenterer dette slik i sin tilstandsrapport ( i all beskjedenhet): «Undersøkelsen viser at vi er god på relasjon mellom barn og voksne og barnets trivsel.» Barns medvirkning Barn og voksne hadde en samtale om hvordan de ville ha det under måltidet. De kom fram til fire ting de skulle øve seg på. Spørsmålet om personaltetthet trekker gjennomsnittet ned, både i Indre Fosen (skår 4,1) og i landet (skår 4,0). Dette er ikke tilfellet i de private barnehagene i Indre Fosen. Gjennomsnittskår for de private barnehagene er 4,8 på spørsmålet om foreldrene opplever at personaltettheten er tilfredsstillende. Vurdering Det er svært bra når barnehagene samlet oppnår bortimot toppskår på samtlige spørsmål som dreier seg om relasjonen mellom barna og de voksne i barnehagen. Personaltetthet antallet voksne per barn er en parameter som henger sammen med barnehagens åpningstid, barnets oppholdstid og de ansattes arbeidstid. Skjerpede nasjonale normer for pedagog- og voksentetthet vil ikke løse problemet med lav personaltetthet i store deler av dagen, så lenge barna oppholder seg i barnehagen flere timer per dag enn det de voksne gjør. Med mindre man setter inn bemanning utover de nasjonale normene, vil personaltettheten i store deler av dagen være lavere enn normen. Og fordi ansatte med barnehagelærerutdanning har tariffestet rett til å bruke fire timer per uke utenfor avdeling til planlegging, vil personaltettheten i barnehagen være omvendt proporsjonal med andelen barnehagelærere. I utgangspunktet følger alle de kommunale og private barnehagene i Indre Fosen de samme bemanningsnormene. Når foreldrene i de private barnehagene er mer tilfredse med personaltettheten enn tilfellet er i de kommunale barnehagene, kan en mulig forklaring være at foreldrene i de private barnehagene har et sterkere eierforhold og derfor en mer positiv innstilling til barnehagen sin enn tilfellet er i det offentlige. I etterkant av dette; Ei jente på 4 ½ år har skrevet en annen lapp og hengt opp på veggen. Jeg kommer inn på avdelingen og en annen jente på 5 år sier til meg: «ser du lappen på veggen?» «Ja», svarer jeg. «Det er NN som har skrevve, den», sier femåringen, «det står at vi skal vær snill med kvarainner.» 27 32

33 9.2.3 Barnets trivsel Spørsmålene i bolken om barnets trivsel dreier seg om de foresatte har inntrykk av at barnet trives i barnehagen barnet har venner i barnehagen barnehagen legger til rette for allsidig lek og aktiviteter. Gjennomsnittsskår i de kommunale barnehagene er 4,8. Nedenfor har vi satt inn en tabell som viser hvordan de foresatte har svart på de tre spørsmålene: Kilde: Utdanningsdirektoratets bestillings- og rapportportal. Det er foreldrene ved Fevåg og Fagerbakken barnehager som gir høyest skår på spørsmålene om trivsel, med et snitt på 4,9. Vurdering Det er svært positivt at de foresatte har et så klart inntrykk av at deres barn trives, har venner og får utfolde seg på ulike vis i barnehagen. Resultatene ligger litt over nasjonalt snitt, men også i landssammenheng uttrykker foreldrene at barna trives og har det godt i barnehagen Informasjon Spørsmålene i denne bolken dreier seg om informasjonen mellom barnehage og heim: om foreldrene får god informasjon om hvordan barnet har det i barnehagen om de får god informasjon om innholdet i barnehagedagen om barnehagen er flink til å informere om endringer i personalgruppa Gjennomsnittsskår i våre barnehager på spørsmålene i denne bolken er 4,2, likt med landsgjennomsnittet. Det foreldrene ser ut til å savne aller mest, er informasjon om endringer i personalgruppa f. eks. om hvilke vikarer de bruker. Skogly friluftsbarnehage kommenterer dette punktet slik i sin tilstandsrapport: «Utviklingsområder for oss ut fra foreldreundersøkelsen er: 28 33

34 Informasjon om nyansatte, viktig at vi henger opp bilder av midlertidige ansatte i gangen også. Vi vil også jobbe med å sikre god informasjonsflyt mellom foreldre og barnehage. Vi tror at en ny kommunikasjonsstrategi mellom hjem og barnehage, vil hjelpe oss i dette arbeidet.» Vurdering Mye av informasjonsflyten mellom barnehagen og foreldrene finner sted i de daglige møtepunktene når foreldrene leverer og henter barna. Barnehagene informerer også gjennom oppslag, SMS og informasjonsskriv, via Facebook og på egen og/eller kommunens hjemmeside. Disse systemene tilfredsstiller ikke dagens krav til toveis kommunikasjon og enkel tilgang til informasjon. På oppdrag fra oppvekstledelsen har ei arbeidsgruppe med folk fra barnehage, skole og kommunikasjons- og informasjonsavdelingen i kommunen sett på kommunikasjonsstrukturen i kommunens barnehager og skoler. Det er særlig behov for en mer profesjonell løsning for skriftlig kommunikasjon mellom barnehager og hjem. Rutinene for dette er litt for tilfeldig i dag og det gjør informasjonen fra barnehagen uoversiktlig. Arbeidsgruppa er også bekymret for om informasjonssikkerheten og personvernet ivaretas. Arbeidsgruppa har testet to av kommunikasjonsløsningene som er på markedet. Disse er spesialutviklet for kommunikasjon mellom barnehage og hjem. Løsningene er testet i Skogly friluftsbarnehage med ansatte og foreldrerepresentanter for Samarbeidsutvalget. Arbeidsgruppa ønsker å teste noen flere plattformer før de kommer med en anbefaling til oppvekstledelsen. Det administrasjonsprogrammet som barnehagene bruker i dag (Visma Oppvekst Barnehage), kommer med en ny nettbasert løsning i 2018 (Visma Flyt Barnehage). Det vil være en fordel for barnehagene om en kan samle alt i samme plattform, dersom det kommer en god foreldremodul knyttet til dette administrasjonsprogrammet. Arbeidsgruppa ønsker også å se på muligheten for å finne en kommunikasjonsløsning som hele oppvekstsektoren kan bruke. Barnehager, skoler, SFO og ev. kulturskolen kunne med fordel brukt samme kommunikasjonsplattform i og med at det er de samme familiene de skal nå. Vi ser allerede i dag at innbyggerne våre har litt for mange kanaler og innlogginger å forholde seg til. Trondheim kommunes «Meldeboka» kan være en modell for en lignende løsning på Fosen. Saken går videre til behandling i efagråd Fosen Barnets utvikling Spørsmålene i denne bolken handler om hvorvidt barnehagen har dialog med foreldrene bidrar til barnets sosiale utvikling oppmuntrer barnets nysgjerrighet og lærelyst tilrettelegger for barnets språklige utvikling Foreldrene gir de kommunale barnehagene en samlet skår på 4,7 på disse spørsmålene, noe som er litt bedre enn landsgjennomsnittet på 4,5. Det er liten variasjon mellom barnehagene, med skår mellom 4,6 og 4,

35 Vurdering Resultatene fra Foreldreundersøkelsen viser at foreldrene er trygge på barnehagenes bidrag på alle barnas utviklingsområder. Resultatet er meget tilfredsstillende Medvirkning Spørsmålene i denne bolken handler om barnets mulighet til å påvirke innholdet i barnehagedagen barnehagen tar hensyn til foreldrenes synspunkter barnehagen jobber for å sikre foreldrenes medvirkning foreldrene opplever foreldremøtene som nyttige Gjennomsnittsskår på spørsmålene om medvirkning er 4,4. Foreldrene i kommunale og private barnehager i Indre Fosen skårer likt, og noe over landsgjennomsnittet (4,2). Foreldrene er minst tilfreds med nytten de har av foreldremøtene, og mest tilfreds med at barnehagene tar hensyn til deres synspunkter. Foreldrene har også inntrykk av barna har gode muligheter til å påvirke innholdet i barnehagedagen. I følge barnehageloven 3 skal barnehagen ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Dette er også nedfelt i Grunnloven 104 og FNs barnekonvensjon art. 12 nr. 1. Rammeplanen presiserer dette nærmere: Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Også de yngste barna og barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom tale, har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår. Barnehagen må observere og følge opp alle barns ulike uttrykk og behov. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Vurdering Resultatene fra Foreldreundersøkelsen er tilfredsstillende 30 35

36 med tanke på foreldrenes og barnas muligheter for medvirkning til barnehagens innhold. Det er nok vanskelig for foreldrene å vite hvordan realitetene er rundt barnas medvirkning i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Men svarene viser at barna ikke uttrykker misnøye overfor foreldrene. Barnehagene bør gå kritisk gjennom innholdet i foreldremøtene, og i større grad involvere foreldregruppa i planleggingen av disse møtene. Det er viktig at foreldremøtene oppleves som nyttige for selve målgruppa Henting og levering Spørsmålene i denne bolken dreier seg om hvordan personalet møter foreldrene ved levering av barn ved henting av barn Gjennomsnittsskår for disse spørsmålene er 4,4 i de kommunale barnehagene. Foreldrene er litt mer fornøyd med situasjonen rundt levering av barna om morgenen (skår 4,4), enn med hentesituasjonen (skår 4,3). Som figuren nedenfor viser, svarer rundt 90 % av foreldrene at de er svært fornøyd eller ganske fornøyd med måten personalet møter dem på ved levering av barna. Ved henting ligger dette tallet nærmere 80 %. Kilde: Utdanningsdirektoratets bestillings- og rapportportal. De private barnehagene har noe høyere skår på disse spørsmålene enn de kommunale (skår 4,7 i de private mot 4,4 i de kommunale). Vurdering Henting- og leveringssituasjonen er viktige møtepunkt mellom barnehagen og foreldrene. Når foreldrene er mer fornøyd med opplevelsen om morgenen, kan det ha sammenheng med at det er mer ro i avdelingen når barna kommer, og at dette gir foreldrene en mulighet til å gi beskjed til barnehagen om situasjonen rundt barnet: om det har spist, sovet godt osv. Ved henting har foreldrene trolig forventninger om at det er barnehagen som skal gi tilbakemelding om hvordan barnets dag i barnehagen har vært. Da har sannsynligvis den voksne de møtte om morgenen, blitt avløst av en ettermiddagsvakt. Hvis barnehagen ikke 31 36

37 har veldig gode rutiner for overføring av informasjon om det enkelte barn mellom tidlig- og seinvakta, vil det være vanskelig å gi foreldrene full og detaljert oversikt over hvordan barnet har hatt det gjennom dagen. Når de private barnehagene skårer bedre enn de kommunale barnehagene på dette punktet, kan det ha sammenheng med svarene foreldrene ga vedrørende personaltetthet, se kap Når foreldrene opplever leverings- og hentesituasjonen som mer tilfredsstillende i de private enn i de kommunale barnehagene, kan det være fordi det er tilgjengelig personale å snakke med når de kommer til barnehagen. Også i de private barnehagene er foreldrene mest fornøyd med måten de blir møtt på om morgenen. Barnehagene bør stadig vurdere hvordan de prioriterer sin bemanning når foreldrene er i barnehagen for å levere eller hente barna. Disse korte møtene er viktige, og kan ha stor betydning for barnets trivsel og utvikling Tilvenning og skolestart Spørsmålene foreldrene svarer på i denne bolken, dreier seg om hvor fornøyd de er med måten barnehagen forbereder barnet til skolestart måten barnet ble ivaretatt i tilvenningsperioden Det første spørsmålet er det kun foreldrene til skolestarterne som har svart på. Barnehagene får en gjennomsnittsskår på 4,3 på dette spørsmålet. Det er foreldrene på Høgåsmyra barnehage som er mest fornøyd med måten barnehagen forbereder barna på skolestarten (skår 4,6). Landsgjennomsnittet ligger på 4,2. Foreldrene er jevnt over litt mer fornøyd med måten barnet deres ble ivaretatt på når skulle begynne i barnehagen. Her er gjennomsnittsskåren 4,6. Foreldrene i de Fevåg barnehage gir barnehagen toppskår på dette spørsmålet. Vurdering Dokumentet «Veien til skolestart» er kommunens plan for overgangen barnehage/skole. Planen ble vedtatt i Oppvekstutvalget i februar Første del av 32 37

38 dokumentet er barnehagens plan, med mål for førskolearbeidet. Del to beskriver plan og innhold og sier hvem som har ansvar for de ulike møter, turer, aktiviteter og samtaler barn og foreldre skal delta på i overgangsåret. Hver barnehage skal lage en førskoleplan, som sendes til aktuelle foresatte innen utgangen av september hvert år. Førskoleplanen skal ses i sammenheng med barnehagens årsplan. Selv om gjennomføringen kan variere fra barnehage til barnehage, er målene felles for alle barnehagene (se tabellen til høyre): Hentet fra dokumentet «Veien til skolestart», vedtatt av Oppvekstutvalget i Indre Fosen Når foreldrene ikke er helt fornøyd med barnehagenes skoleforberedelser, kan det skyldes at planen ikke var ferdig da førskoleopplegget i barnehagen startet høsten Det kan også forklares med at Foreldreundersøkelsen gjennomføres i november, og at barnehagene på det tidspunktet nettopp har startet opp med førskolearbeidet. Men den lille misnøyen vi sporer, kan også tyde på at foreldrenes forventninger ikke står helt i stil med barnehagenes målsettinger for dette arbeidet. Det er viktig at barnehagene kommuniserer målsettingene og sine arbeidsmåter på en god måte, og åpner for en dialog med foreldrene om innholdet i barnehagens plan for overgangen mellom barnehage og skole. Vi mener at den vedtatte planen når den følges er meget god, og er et viktig bidrag til å nå målet om å gi barn og foreldre en trygg og forutsigbar overgang fra barnehage til skole og SFO Tilfredshet med barnehagen, totalt sett Det siste spørsmålet i Foreldreundersøkelsen er: Totalt sett, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med din barnehage? Figuren nedenfor viser hvordan svarene fordeler seg blant foreldre og foresatte. Grafen viser resultatene fra Indre Fosen øverst og hele landet nederst. Som vi ser er resultatene nesten identiske. Blant de foreldre og foresatte i de kommunale barnehagene som har svart, er 92 % svært fornøyd eller ganske fornøyd, 7 % er verken forøyd eller misfornøyd, mens én person oppgir at vedkommende er ganske misfornøyd. Ingen er svært misfornøyd. Kilde: Utdanningsdirektoratets bestillings- og rapportportal

39 Vurdering Resultatet på det samlespørsmålet er godt, selv om vi selvsagt kunne ønsket oss at alle uttrykte at de er svært fornøyd med barnehagen sin. De kommunale barnehagene skårer litt lavere enn de private barnehagene. Tungtrø barnehage AS er den barnehagen i kommunen som skårer aller høyest på dette spørsmålet. Samtlige foreldre som har svart, gir topp skår (5,0). Akrobaten barnehage AS kommer rett bak med skår 4,9. Deretter kommer Fevåg barnehage (kommunal) og Tryllefløyten musikkbarnehage AS med skår 4, Utviklingsarbeid Barnehagebasert kompetanseutvikling (BAKOM) Regjeringens kompetansestrategi for fremtidens barnehage sier: Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak er utviklingsarbeid som involverer hele personalet og som foregår i den enkelte barnehage. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være en lærende organisasjon med kunnskapsbasert ledelse. Godt lederskap i barnehagen bidrar til at de ansatte tar i bruk og utvider sin kompetanse. Mål i rammeplanen realiseres, og kvaliteten i det pedagogiske arbeidet i barnehagen kan sikres. Endringer i sektoren krever tydelige ledere som har evne til å initiere og lede felles utviklingsarbeid. Barnehageeier har ansvar for tiltakene som utvikles lokalt, i samarbeid med relevante kompetansemiljøer, barnehagemyndigheten, og gjerne med andre barnehager og på tvers av kommuner. Tiltakene skal være forankret hos pedagogisk leder, styrer og eier og skal bidra til en utviklingsprosess på egen arbeidsplass for hele personalet i barnehagen, på tvers av kompetansenivå. Tiltaket vil være sentralt i videreutviklingen av regionale ordninger for kompetanseutvikling. Et kjennetegn ved den lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen (Kompetansestrategien, s. 11) De fleste barnehagene på Fosen, og alle de kommunale barnehagene i Indre Fosen kommune deltar i prosjektet Barnehagebasert kompetanseutvikling (forkortet til BAKOM). Det er et samlingsbasert utviklingsarbeid hvor vi har veiledere fra Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskolen bidrar med ny kunnskap, veiledning og med støtte i utviklingsarbeidet til hver enkelt barnehage. Et av tiltakene i BAKOM-prosjektet er å etablere lærende nettverk som støtte til utviklingsarbeidet i den enkelte barnehage. Målet er at vi i løpet av prosjektperioden skal etablere strukturer og arbeidsformer som kan fortsette som støtte også etter at BAKOMprosjektet er avsluttet. Barnehagene har selv valgt tema for sine utviklingsarbeid. Tema er underordnet «lærende nettverk» som metode. Det er arbeidsmåten som er det viktigste, og det å prøve ut de ulike «virkemidlene» på egen barnehage. God veiledning fra DMMH både om tema og om arbeidsmåter er utviklende for barnehagen. Det gjennomføres mellomarbeid mellom 34 39

40 samlingene i utviklingsgruppene, og det har vært høyt fokus på å styrke lederrollen i å drive utviklingsarbeid på egen enhet. Barnehagens arbeid med å nå målet Kartlegging/ståstedsanalyse Alle barnehagene gjennomførte ståstedsanalyse for å se på egen praksis og finne ut hvilke tema og områder det var behov for å utvikle. Praksisfortellinger Barnehagene har brukt praksisfortellinger i personalmøtene sine for å beskrive egen praksis se på situasjoner i barnehagehverdagen og reflektere rundt dette. Reflekterende team Reflekterende team er en veiledningsstrategi som barnehagene har lært å bruke gjennom BAKOM-satsingen. Den brukes av en del barnehager for å gå dypere inn i for eksempel en problemstilling eller en praksisfortelling. Et reflekterende team har flere roller, har en stram struktur for hvem og hva som kommuniseres, og noen har også en observatørrolle. Hovedmålet i et reflekterende team er at alles syn skal komme fram. Møtevirksomhet Barnehagene har hatt BAKOM som faste punkter på personalmøter og ledergruppemøter, og det har vært utviklingsgrupper for pedagoger og styrere. Hver barnehage har sin prosjektgruppe. I tillegg har det vært felles planleggingsdager på Fosen hvor innhold i BAKOM-satsingen har vært tema. Det har vært høyt fokus på lederutvikling. Litteratur og mellomarbeid Barnehagene har fått litteratur og artikler de skal lese mellom samlingene. Med ny rammeplan er det fint å kunne bruke BAKOM for å implementere kunnskapen derfra og ut i personalgruppa. Det har blitt gjort mellomarbeid som tas tilbake til veileder ved neste veiledningstime. Veiledning Barnehagene har drevet veiledning internt, og DMMH har også hatt veiledning med hver enkelt barnehage. Disse har vært særlig nyttige, da fagkompetansen fra DMMH kommer så tett på. Det er godt med et utenfra-blikk som kan stille spørsmål om både problemstillinger, lederskap og praksis. Nettverk Det har vært jevnlige nettverkssamlinger. Vurdering av måloppnåelse Prosjektgruppene har laget egne utviklingsplaner. Det er gjennomført halvårlige evalueringer fra hver barnehage, som har bidratt til kvalitetssikring av prosjektet. Evalueringene har hatt et faglig fokus på lederteamets arbeid med å styrke egen rolle i utviklingsarbeidet. I tillegg har det vært fokus på egen (styrers) utviklingsprosess som leder knytta til forankring, motivasjon og drive utviklingsarbeidet framover. Ut fra halvårsevalueringene kan vi lese at det er en stadig utfordring å finne tid til å arbeide med barnehagebasert kompetanseutvikling. Hverdagen i barnehagen er hektisk, og det er lite rom på dagtid til kompetanseutvikling i praksis, og fravær av voksne, enten det er sykefravær eller annet, gjør at BAKOM har blitt satt på vent i perioder. Det har medført at mange av barnehagene ikke har kommet så langt i sine planer som forventet. Dette kom 35 40

41 fram ganske tidlig, og det ble da større fokus på lederrollen, og leders ansvar for å skaffe tid/rom til utviklingsarbeid. I halvårsevalueringene kommer det også fram at leder har fått økt kunnskap om egen rolle, og at medarbeidere har fått mer kunnskap om både tema og det å jobbe barnehagebasert, siden det involverer hele personalet. Å lære av hverandre være mottakelig for både å dele og motta kunnskap, er det viktigste, og bidrar til en ansvarliggjøring av hver enkelt medarbeider. I tillegg har barnehagene øvd seg på å dokumentere og synliggjøre egen praksis for andre. Det er lagt en plan for sluttevalueringen som blir presentert for barnehagene denne høsten, slik at de kan bruke våren på å implementere ny praksis, og ha god tid til å evaluere BAKOM. Satsingen avsluttes til våren RissaMat Barnehagene i tidligere Rissa kommune deltok i prosjektet RissaMat. Etter en kartlegging tidlig i prosjektet, ble det klart at hovedfokuset ble på barn og skoleelevers mat og matvaner og hvordan dette kan påvirke mestring i skolehverdagen. Lokale mål Målet er å undersøke hvordan mat og måltider påvirker barn og unges mestring og trivsel i utdanningsløpet. På sikt ønsker man å fremme bevisst bruk av mat og råvarer for bedre helse i befolkningen med hovedfokus på barn og unge. Barnehagenes arbeid med å nå målet Enkelte av barnehagene har hatt riktig kosthold som tema gjennom sin Grønt Flagg-satsing, for å oppfordre til at frukt og grønt skal bli en naturlig del av alle måltider. Barna har deltatt i matlaging, og ansatte har deltatt på Smaksskule. Det har vært gjennomført Fiskesprell i flere av barnehagene med jevne mellomrom. Vurdering av måloppnåelse Mat og drikke som inntas i barnehagen utgjør en betydelig del av barnas totale kosthold. Barnehagen har stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse. Riktig kosthold og fysisk aktivitet virker inn på dagsformen, både hos barn og voksne. Det har vært gode bevisstgjøringsprosesser rundt mat, smak og det å lage mat med gode råvarer sammen med barna. Matgleden blomstrer når barna får bidra selv. Smaksskulen har vært god inspirasjon for personalet

42 9.3.3 Realfag Barnehager og barneskoler i Leksvik og Rissa kommuner har vært med i realfagskommunesatsingen i regi av Utdanningsdirektoratet i flere år. Prosjektperioden gikk ut ved nyttår Indre Fosen søkte om en videreføring av realfagsatsingen, men vi kom ikke med blant de femten kommunene som fikk mulighet til å fortsette. Det er noen midler igjen i prosjektet, og disse skulle brukes i avslutningsfasen våren Nå ble det avlysninger fra NTNU i vår, noe som gjør at prosjektet ikke er ordentlig avsluttet med den siste samlingen som skulle være i fjæra. Overordna målsettinger i prosjektet gitt av Utdanningsdirektoratet: Øke interessen og gleden/nysgjerrigheten og entusiasmen blant barn og voksne Barn og unge sin kompetanse og forståelse i realfag skal bli bedre Systematisering og strukturering av allerede eksisterende praksis Kompetanseheving og bevisstgjøring for ansatte inn mot rammeplan og kunnskapsløftet sine fagområder innenfor realfag Barnehagenes arbeid med å nå målet Barnehagene har hatt nettverkssamlinger med Eli Munkebye fra NTNU (Naturfagsenteret), for å inspirere og engasjere og tilføre ny kunnskap. På disse samlingene har det blitt testet ut nye idéer til realfags-aktiviteter. Barnehagene har hatt mellomarbeid mellom nettverkssamlingene og delt erfaringer i neste samling. Det har vært høyt fokus på utforskende læring hvordan gå inn i dette arbeidet med barna, hvordan undre seg, stille de rette spørsmålene osv. Det var også en flott kickoff-samling med Anne Nakken fra NTNU (Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen) som inspirerte mange til en høyere bevissthet rundt alt det realfaglige som vi omgir oss med i barnehagen

43 Vurdering av måloppnåelse Siden denne satsingen kom fra politisk hold, og barnehagen ikke i utgangspunktet var tatt med i beslutningen om å søke som realfagskommune, ble starten nokså tung. ANTALL ROM OG FORM Jente 6.1: Kåm så lægg vi aill knoppan ætter værainner, så ser vi kor lang dein blir!». På avdelingen har vi klosser i 6 forskjellige farger som det går an å sette sammen horisontal og vertikal. Disse er sortert etter farge. Jente 6.1 får med seg noen andre barn, så begynner de å sette klossene sammen. De starter fra altandøren, gjennom avdelingen, ut i innegarderoben, tar en sving i grovgarderoben og inn i innegarderoben. Underveis blir fler og fler barn involvert i prosjektet. Klossene i «Slangen» er satt sammen i mønster og tilfeldig. En voksen sier: «Æ lure på kor mang klåssa det e tesammen? Kåss ska vi finn ut det?». Vi begynner å snakke om 10-ere. Vi teller ti og ti klosser og setter dem sammen i staver. Vi la en stav inn til veggen og satte en strek som viser hvor lang en stav er når den har ti klosser. Slik klarer barna å finne rette antallet uten å telle klossene. Barna ser fort om 10-er-staven er for kort eller lang ifht. streken vi har tegnet på gulvet. Etter at alle klossene er lagt i staver og i rekke, teller vi stavene. En voksen hjelper barna med å regne. Vi finner ut at det er klosser i slangen. Dette var i utgangspunktet en leik, der en voksen la inn et læringsmål. Det var både gøy og spennende måte og jobbe med fagområdet på. Vi fikk øvd oss på problemløsning og samarbeid. Det skjer så mye i barnehagen, og enda en satsning uten gode prosesser på forhånd og underveis, ble en stressfaktor. Entusiasmen var derfor ikke så stor i starten. Barnehagene har imidlertid etter hvert vist stor glede av å delta i prosjektet. I rammeplan for barnehager er realfag ett av fagområdene det skal jobbes med, og mye godt arbeid gjøres allerede. Det var et behov særlig for å systematisere realfagsarbeidet som allerede skjer ute i barnehagene. Flere av barnehagene har hatt realfag som tema i BAKOM-arbeidet også, og på den måten utviklet gode arbeidsmetoder for å inkludere hele personalgruppen. Leksvik-barnehagene har hatt et tettere samarbeid med Matematikkbølgen på Amborneset enn hva Rissa-barnehagene har hatt. Leksvik barnehage hadde blant annet foreldremøte hos Matematikkbølgen, hvor de snakket om hva matematikk er, og hvordan vi kan bruke matematikk i leik med barna Felles for alle barnehagene er tilbakemeldinger om at medarbeidere har blitt mer reflektert om bruken av realfag i barnehagen. Om det påvirker barn og unges kompetanse og forståelse i realfag, gjenstår å se, men det jobbes mer aktivt med å sette ord på, undre seg, forske og være nysgjerrig på alt som skjer. Noen av barnehagene har også hatt fagområdet «antall, rom og form» som tilleggstema i sin ståstedsanalyse for å se på egen praksis på dette feltet. Litt om hvert enkelt delmål: Øke interessen og gleden/nysgjerrigheten og entusiasmen blant barn og voksne Gjennom nettverkssamlinger og mellomarbeid har barnehagene fått en økt bevissthet til 38 43

44 realfag. Realfag er mer enn matematikk, og utforsking i naturen er en del av barnehagehverdagen. Barnehagene fikk kr hver til innkjøp av realfagsmateriell. Dette har også blitt en ny giv for barnehagene. Barn og unge sin kompetanse og forståelse i realfag skal bli bedre Barnehagene melder tilbake at interessen for realfag er stor, og de har gjennom denne satsingen fått masse gode idéer til realfagsaktiviteter både innendørs og ute i naturen og det både undres og forskes mye i barnehagen. Så vil vi nok ikke se om det har «virket» før om noen år. Det forutsetter dessuten at skolen også klarer å opprettholde barnas nysgjerrighet og forskertrang når de tar over førskolebarna. Systematisering og strukturering av allerede eksisterende praksis Som nevnt er det mye bra som skjer innenfor realfag i barnehagen, men det har ikke vært god nok systematikk rundt hvordan vi jobber og hva vi jobber med innenfor feltet. Realfagssatsingen har ført til at faget har fått et større fokus, og at alt vi gjør i barnehagen kan vinkles mot realfagsaktiviteter. Kompetanseheving og bevisstgjøring for ansatte inn mot rammeplan og kunnskapsløftet sine fagområder innenfor realfag Medarbeiderne har fått masse faglig påfyll, både gjennom nettverk i egen barnehage og de nettverkssamlingene som har vært i prosjektgruppa. Anne Nakken og Eli Munkeby har bidratt med masse idéer, litteratur og nettsider. Noen har imidlertid meldt tilbake at det er vanskelig å få dette godt implementert ute i personalgruppa. Flere burde fått anledning til å delta i nettverkssamlingene. Når det legges planer i barnehagene er det en større bevissthet på å ivareta rammeplanens fagområder innenfor realfag, og det legges opp aktiviteter som er tilpasset barns alder og utvikling, og det er mange «forskerfrø» i aktivitet. De voksne har fått økt sitt vokabular når det gjelder realfagsbegreper, særlig matematiske begreper. til Like viktig har det vært å øke kunnskapen om utforskende læring. Hvordan «gjør vi dette» sammen med barna? Hva er den voksnes rolle og hvordan utfører vi den? Eksempelvis er ikke alle voksne like entusiastiske over forskjellige «småkryp» som barna vil forske på. Det er masse å lære for både store og små. Voksenrollen utfordres av barnas nysgjerrighet. Fembøringen barnehage har blant annet jobbet med «rommet som den tredje pedagog» og har innredet et eget realfagsrom. Det er innredet med materiell innenfor fagområdet «Antall, rom og form» og «Natur miljø og teknologi». De voksne tar med barna i små grupper og gjør aktiviteter tilpasset alder og modenhet. Det gir også barna mulighet til selv å velge hvilket materiell de ønsker å jobbe med, og de viser både stor interesse og evne til samarbeid om å løse oppgaver

45 9.4 Inkludering på alvor Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å planlegge og gjennomføre et prosjekt over to barnehage-/skoleår for å styrke innsatsen med inkludering og tilpasset opplæring. Rissa kommunestyre vedtok høsten 2016: Skolene skal i nært samarbeid med PPT jobbe fram mot en målsetning om at alle elever skal inkluderes i klassemiljøet, og lykkes i klassefellesskapet. De ressursene som i dag brukes til spesialundervisning i mindre grupper, skal i størst mulig grad brukes i klassen. Minoritetsspråklige elever skal inkluderes i klassen sin så snart det er forsvarlig. Alle elevene skal få faglige utfordringer tilpasset sitt nivå. Ola, 3 år, kom på barnehagen dagen etter påske med matpakken sin. Han spiste opp alt i matboksen, og var akkurat ferdig da Anders, 2,9 år kom springende inn på avdelinga. Anders hadde gledet seg slik til å møte Ola og til å sitte å spise frokost sammen med ham. Da Anders hadde satt seg til bords, ved siden av Ola, og skulle begynne å spise, så så Ola opp på den voksne. Han hvisket mens han så i den tomme matboksen sin: «Tove kan du smøre en skive til meg slik at jeg kan spise sammen med Anders?» Fellesnemnda i Indre Fosen sluttet seg til denne målsettingen høsten Selv om kommunestyrevedtakene gjelder grunnskole, er det full politisk enighet om at vi skal jobbe med inkludering gjennom hele oppvekstløpet

46 Modellkommuneprosjektet Inkludering på alvor Det overordnede målet med oppdraget er å utvikle modeller som fokuserer på inkludering av alle barn og elever i barnehage og skole gjennom bedre utnyttelse av lokale og statlige tiltak i utvalgte regioner. Gjennom utvikling av nye samhandlingsmodeller mellom statlig og lokalt nivå, og samtidig bedre utnyttelsen av kompetanse og kapasitet, skal prosjektet styrke innsatsen med inkludering og tilpasset opplæring i barnehage og skole. Lokale mål Ønsket framtidssituasjon er at alle er inkludert og lykkes i den avdelingen/klassen der de hører hjemme. For å nå ønsket framtidssituasjon skal PP-tjenesten ha en veilederrolle overfor barnehager og skoler i forhold til det ordinære tilbudet skal det etableres gode samarbeidsrutiner mellom kommunen og Statped/Fylkesmannen skal det innarbeides ny mal for sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, der barnets ønsker og behov og opplevelse av situasjonen ivaretas foreldre til barn med særskilte utfordringer får god informasjon om hvordan hjelpen til deres barn blir organisert, gjennomført og evaluert Vi har prøvd oss på en definisjon, som skal bearbeides ute i virksomhetene, slik at alle får en felles forståelse. «Inkludering handler om at alle mennesker i alle sammenhenger regnes som en del av et fellesskap. Inkludering bygger på prinsippet om likeverd. Det betyr ikke at hver enkelt skal behandles likt, men respekteres uavhengig av etnisk, sosial og økonomisk bakgrunn, funksjonsnivå, kjønn, seksuell orientering og religion. I barnehager og skoler innebærer inkludering at den enkelte opplever tilhørighet og fellesskap med jevnaldrende, og at opplæringen er tilpasset evner og behov slik at barn og elever lærer og utvikler seg både menneskelig og faglig.» Barnehagenes arbeid med å nå målet Barnehagene har først fått en god presentasjon om satsingen, og de har gjort kartlegginger i sine barnehager som er samlet og bearbeidet av prosjektleder Marit Jansen. Spørsmålene var nokså omfattende og har tema i det tilbudet den enkelte barnehagen gir per i dag: Hvordan jobber barnehagen med å tilpasse hverdagen slik at alle barna opplever at de er inkludert i et fellesskap? Hvordan bruker barnehagen mangfoldet i barnegruppa som ressurs i opplæringen? 41 46

47 Hva synes dere fungerer godt og hvilke utfordringer ser dere når det gjelder inkludering? Hvor mange aktive saker har barnehagen per i dag? Hvilke type saker er det snakk om? På hvilken måte tenker dere at PPT kan bidra i det ordinære tilbudet? Hvilke muligheter ser dere for å videreutvikle egen praksis innen temaet inkludering? Er det spesielle tema din barnehage kunne tenkt seg kompetanseheving innenfor? På den måten har barnehagene lagt grunnlaget for videre arbeid knyttet til målsettingene. Vi har samtidig rigget en ny PP-tjeneste i Indre Fosen, og denne satsingen er en flott mulighet til å se på det spesialpedagogiske tilbudet vi gir. Hva kan vi gjøre bedre/endre til det bedre, og kan vi i større grad ivareta noe av den spesialpedagogiske hjelpen inn i det ordinære tilbudet? Vi hadde et flott kickoff i Vanvikan samfunnshus i april med alle barnehageansatte, Statped- Midt og prosjektgruppa for Inkludering på alvor tilstede. Fin samling med god informasjon ut til alle. På denne samlingen fikk vi også laget en ordsky hvor alle svarte på spørsmålet «Hva legger du i begrepet inkludering?» På skolenes kickoff den 2. januar gjorde man det samme, og svarene var svært sammenfallende. Det lover godt for helhetlig tenking rundt barnas oppvekst. Barnehageansattes svar på spørsmålet: Hva legger du i begrepet inkludering. Ordskyen bygger på svar fra 116 barnehageansatte fra Indre Fosen kommune under en samling 18. april 2018 Vurdering Barnehagene jobber med det elementære for å fremme god inkludering. De skaper en hverdag der alle barn kan føle seg inkludert i et felleskap ved å 42 47

48 møte alle barn med tillit og respekt skape gode og trygge rammer slik at alle opplever trivsel og tilhørighet inkludere alle i et fellesskap gjennom leiken være tett på barnet Likevel kan barnehagene føle at de kommer til kort noen ganger, og ønsker seg mer tid til hvert enkelt barn. Av og til går leik i oppløsning når den voksne trekker seg ut, voksenstøtten i leik og inkludering er viktig. Barnehagene understreker også at det er viktig at det også gjøres holdningsskapende arbeid blant foreldrene, slik at ikke voksne bidrar til at barn ekskluderes i leik og aktiviteter. Veien videre Arbeidet for høsten 2018 blir å Sammenfatte all informasjon og lage plan for videre arbeid Kartlegge behov for kompetanseheving/kursing Kartlegge behov for/ønsker om nettverk og datofeste disse Lage plan/rutiner for PPT s arbeid inn mot virksomhetene Lage plan for samarbeid med Statped Midt og Fylkesmannen i Trøndelag Mesteparten av dette arbeidet tas hånd om av prosjektleder sammen med prosjektgruppa for barnehagene, der barnehagene er godt representert. Sangsamling og barns medvirkning på småbarnsavdeling Vi er opptatt av at barna uansett forutsetninger skal kunne uttrykke ønsker å delta i samling. Vi benytter oss av sanger med bevegelse, og vi har store ark med bilder som omhandler sangene. Etter hvert som barna begynner å bli kjent med sangene, så etterspør de sanger de ønsker vi skal synge. Dette gjør de ved å for eksempel rekke ut tunga, da vet vi at de ønsker å synge «Frosken», de gjemmer hodet i hendene, da ønsker de å synge «Bjørnen sover» og «Hokus og pokus». Ved at vi voksne er observante og lærer oss barnas kroppsspråk, så kan de uten verbalspråk være med å påvirke hvilke sanger vi synger i sangsamlingen. Dette er et eksempel på barns medvirkning på småbarnsavdeling

49 10 Barnehagens arbeidsmåter Rammeplanen sier Arbeidsmåtene skal ivareta barnas behov for omsorg og leik, fremme læring og danning og gi barna mulighet for medvirkning Barnehagenes arbeid med å nå målet Leksvik barnehage har en fin visjon som sier mye om hva barnehagen gjør og står for og det gjelder nok for alle de andre barnehagene våre også: «Kjærlighet, omsorg, trygghet og glede. Undring, nysgjerrighet, voksne tilstede.» Personalet i barnehagene tar i bruk varierte arbeidsmåter, og de tilpasses enkeltbarn, barnegruppen og lokalmiljøet. Valg av arbeidsmåter gir muligheter for å gjøre barnehagens innhold spennende og variert. Arbeidsmåtene bidrar til å skape engasjement, interesse og motivasjon og gir mulighet for å tilføre nye erfaringer og opplevelser i barnehagen. Barna skal oppleve mestring samtidig som de kjenner på nye utfordringer som kan føre til mer læring og utvikling. Barnehagen har ulike styringsdokumenter. Barnekonvensjonen, Barnehageloven, Rammeplanen, generell årsplan for barnehagen, årsplan for avdelingene, progresjonsplan, månedsplaner/14-dagers planer (ulikt på avdelingene) og informasjonsplan. Barnehagene dokumenterer sine arbeidsmåter på forskjellige måter. Noen har Facebookside, andre ikke, noen bruker skjermer i gangen, andre ikke. Det arbeides med en felles kommunikasjonsplattform som vil gi de kommunale barnehagene like muligheter for foreldrekommunikasjon. Som eksempel viser vi hva Høgåsmyra gjør for å dokumentere og formidle til foreldrene: sende foreldrene månedsbrev som beskriver hva som har blitt gjort på avdelingen i den siste måneden skrive på Facebook-siden til barnehagen bilder som blir tatt kan rullere på skjermen i gangen snakke om hverdagen til barnet på foreldresamtaler gi bilder til foreldre i forbindelse med spesielle hendelser, gå igjennom oppsatte planer for perioden på planleggingsdager/personalmøter/avdelingsmøter. Hva ble gjort bra, hva kunne ha vært utført på en annen måte, hva tar vi med oss av dette osv. Jevnlig vurdere de ulike valg av arbeidsmåter som bidrar til å realisere rammeplanen Omsorg Rammeplanen sier Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet. Barnehagen skal gi barna mulighet til å utvikle tillit til seg selv og andre. I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått og respektert og få den hjelp og støtte de har behov for. Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring

50 Personalet skal arbeide for et miljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger. Barnehagenes arbeid med å nå målet Barnehagene er opptatt av å se det enkelte barns behov og anerkjenner de følelsene hvert enkelt barn uttrykker. De ønsker å være gode rollemodeller og hjelpe barna med å sette ord på sine følelser. De støtter, oppmuntrer, veileder og gir dem utfordringer som er tilpasset deres forutsetninger og behov. Med denne væremåten bidrar de til at barna utvikler sin sosiale kompetanse, og barna får den tryggheten de trenger for å utforske og være nysgjerrige på sine omgivelser. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barnet og barnas omsorg for hverandre. Ansvaret for å skape en god relasjon til det enkelte barn ligger hos den voksne. Barnehagene har hatt god innføring i COS (Circle of Security) Trygghetssirkelen, og bruker disse elementene aktivt i hverdagen. Vanvikan barnehage har vektlagt dette spesielt i sin tilstandsrapport. Vurdering av måloppnåelse De mange praksisfortellingene sier mye om hvordan barn har det i barnehagen. Det er trygghet, humor, omsorg for hverandre og støtte fra voksne til utforskende læring. Foreldreundersøkelsene gir også barnehagene klar tilbakemelding på om foreldrene føler at barnets behov for omsorg er ivaretatt. Se kap Gruppedelinger slik at det blir små grupper med færre barn og voksne gir gode vilkår for nærhet og omsorg. I oppstarten er det vanlig at noen er innendørs mens andre er ute, og at en dermed ikke får så store deler av dagen «sammen alle sammen»

51 Ved oppstart pleier barnehagene også å fordele voksne som primærkontakter slik at familien har en fast å forholde seg til i tilvenningsperioden omsorgsutøvelse og trygghetsskaping for store og små. Barnehagenes styringsdokumenter har prinsipper for hvordan den voksne skal opptre i rutinesituasjoner gjennom dagen. Det gjelder både bl.a. mottak, henting og måltid Leik Rammeplanen sier Leiken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leiken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek - alene og sammen med andre. Barnehagens arbeid med å nå målet I barnehagen har leiken stor plass i hverdagen. Leiken er barnet viktigste uttrykksform og fører til forståelse og vennskap på tvers av alder. Å delta i leik og få venner er grunnlaget for barns trivsel i barnehagen. Det legges til rette for leik inne, ute og på turer, og god variasjon i leikemateriell. Det byttes ut leiker og hentes fram nye, hele barnehagearealet brukes, og enkelte har dager hvor de for eksempel ikke tar fram uteleiker men hvor barna med sin fantasi bruker naturen og det de finner ute i leiken sin. Leiken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barns oppvekstmiljø og samfunnet generelt. Barnehagene har voksne til stede som legger til rette, oppmuntrer og videreutvikler barns leik. Den voksne tilstedeværelse i leiken er også en trygghet slik at barn som trenger ekstra støtte kan få det ved at den voksne tilrettelegger for inkludering. Det veksles mellom voksne som observatører og deltakere. Voksne går inn i leiken og styrer den om det er nødvendig. Leiken er barnas arena og den voksne må være bevisst på å delta på barnets premisser. Leiken skjermes ut fra barnas behov, og støtter barna i deres utvikling av sosial kompetanse. De voksne skal gi barna ulike former for leik-kompetanse og inspirere til ulike former for leik. Vurdering av måloppnåelse Barnehagene forteller i rapportene om voksne som fordeler seg der barna er, og er tett på, på golvnivå og der barna til enhver tid er. Det er høyt fokus på voksenrollen i barnehagen, og de voksnes ansvar for barns leik og trivsel. Foreldreundersøkelsene gir gode tilbakemeldinger på dette. Flere av barnehagene har voksenrollen i leiken som tema i BAKOM-prosjektet, og fokuset er høyt på «Hva er ditt bidrag? Hvem er du i leiken og hvilken rolle har du i å bidra i barns leik? 46 51

52 Leiken settes på dagsorden i refleksjonsmøter, og veiledere fra DMMH stiller kreative spørsmål for å engasjere og inspirere personalet. Bilder og praksisfortellinger bidrar også til at den gode leiken dokumenteres og formidles til både barn, foreldre og resten av personalgruppa Sosial kompetanse vennskap og fellesskap Rammeplanen sier Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og være i positivt samspill med barn og voksne. Barnehagen skal legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov. Barnehagens arbeid med å nå målet Noen av barnehagene bruker deler av «Steg for steg» som er et pedagogisk verktøy for utvikling av barns sosiale kompetanse. Dette verktøyet består av tre grunnleggende temaer og er i hovedsak for barn mellom 3-6 år. For de yngste, fra 1-3 år, kan vi benytte plansjer knyttet til del 1, Empati. 1. Empatitrening: Gjenkjenne egne og andres følelser, kunne se ting fra en annen synsvinkel, vise medfølelse, ta hensyn til andres følelser og behov 2. Mestring av sinne: Teknikker for å kunne håndtere impulsive, aggressive reaksjoner, kunne forholde seg rolig i en provoserende situasjon. Det er lov å bli sint, det viktige er hva man gjør med sinnet 3. Problemløsning: Stoppe opp, tenke seg om, hva er problemet, vurdere løsninger, velge den beste løsningen. Løsning skal ivareta trygghet og respekt for andres følelser og behov. Disse ferdighetene må, hvis de skal ha en virkning, brukes i hverdagen og er viktige å følge opp. Voksnes holdning og væremåte sammen med barna og andre voksne i hverdagen, gir en modelleringseffekt overfor barna. Nære voksne (foreldre og barnehageansatte) støtter opp om barnas sosiale utvikling sammen, slik den får en positiv grobunn og fin videreutvikling Det er ikke like enkelt for alle å finne en god venn, være en god venn og å gi og få vennlighet og omtanke. For å sikre at vi følger opp godt nok, bruker også barnehagene en del kartlegginger som Tras, Alle Med, loggbok og løpende protokoll. Det gjøres observasjoner for å følge opp enkeltbarn. Mangel på sprø åk kan ofte føre til misforståelser og bidra til negative ting i leiken. Vennskap er frivillig barna må også lære seg at ikke alle er venner, men alle kan bidra til et inkluderende miljø slik at ingen føler seg utestengt. Det er viktig at vi støtter barna i å sette egne grenser, og respektere andres grenser

53 Vurdering av måloppnåelse Ståstedsanalysen sier noe om personalets oppfatning av egen praksis, og foreldreundersøkelsen med foreldrenes opplevelse av barnas trivsel bekrefter at barnehagene arbeider godt med dette. Vanvikan barnehage har for eksempel en egen handlingsplan mot mobbing som gjennomgås hvert år. Den må innarbeides som en rutine hos alle barnehagene våre. En ring av gull En ring av gull, en riktig stor med plass til alle hender Der ingen er størst, der ingen er minst, der ingen er først, der ingen er sist. Vi holder fast så alle kjenner - at ringen er smidd av gode venner Læringsmiljø Rammeplanen sier I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring. Barnehagens arbeid med å nå målet Planleggings- og vurderingsarbeid gjøres på avdelingsmøter, pedleder-møter, personalmøter og planleggingsdager. Til grunn for all planlegging ligger barnas medvirkning, interesser og behov. De voksne tilrettelegger for at barna skal få utfordringer og kommer dermed med innspill i deres hverdag. Ved daglig dialog med foreldre og foreldresamtaler tilrettelegger barnehagen ut i fra barnets nivå og behov. Rammeplanen brukes aktivt på møter for å kvalitetssikre at barnehagen planlegger og vurderer sitt arbeid ut i fra rammene. Det pedagogiske arbeidet er også forankret i barnehagelovens rammer. Innholdet i årsplan evalueres 2 ganger i året. Barnehagene planlegger og vurderer: Ukeplan og månedsplan Lekegrupper og smågrupper Tiltaksplaner for barn som har behov for ekstra støtte innenfor det allmennpedagogiske Tema- og prosjekt arbeid 48 53

54 Tradisjoner og andre aktiviteter Årsplan Det arbeides med å ha en balanse mellom å introdusere og sette fokus på det som rører seg rundt oss i hverdagen, og å trekke fram og utdype det som barnet er opptatt av. Det er viktig å ta seg tid til gode samtaler med barna i løpet av dagen, både med enkeltbarn og smågrupper. Mye læring skjer i disse samtalene, læring om at du betyr noe, og at dine tanker og dine betraktninger er interessante for oss andre. Barnehagen må ha god kjennskap til hvert enkelt barn og dets utviklingsnivå, slik at de får den støtten som trengs for videre utvikling. Anerkjennende og støttende relasjoner er et godt grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. Målet er å bidra slik at barna får en stimulerende barnehagehverdag som gir dem lyst til å lek, utforske og mestre. Barnehagens læringsmiljø har også 7 fagområder for å sikre et godt og variert innhold. I tillegg har barnehagene progresjonsplaner som ivaretar barnets utvikling på en god måte. Ulike aktiviteter tilpasset barnets alder og modenhet. En toddler har ikke samme fokus som et førskolebarn. Vurdering av måloppnåelse Gjennom varierte aktiviteter, god planlegging, fokus på årsplan og fagområdene mener barnehagene at de legger godt til rette for å nå målene ut fra rammeplanens innhold og oppgaver. Utfordringen er å ha nok voksne sammen med barna til enhver tid, samtidig som en også må bruke tid til møter og planlegging Kommunikasjon og språk Rammeplanen sier Barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, herunder tegnspråk. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling. I barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal barnehagen fremme barnas samiskspråklige kompetanse. Barnehagens arbeid med å nå målet Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap og for å kunne delta i vårt utdannings- og kunnskapssamfunn. Personalet i barnehagen skal være bevisst sin rolle som gode språkmodeller. Barnehagen skal hjelpe barna til å forstå hverandre, og hjelpe dem til å sette ord på tanker og følelser. Barnehagen sørger for et rikt språkmiljø, og barna uttrykker seg både ved hjelp av kroppsspråk og talespråk

55 Kommunikasjon og språk- påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Personalet i barnehagen samtaler med barna i hverdagen og responderer på behov og ønsker. følger med på barnas non-verbale signaler og responderer deretter. bruker pedagogiske hverdagssituasjoner som måltid, samling, påkledning osv til å benevne og samtale med barna. stiller spørsmål og inviterer barna inn i samtalen. jobber med tekstskaping, dramatisering, leser bøker og rimer. Vi tilrettelegger for rolleleken. Vi prøver å lese til alle barn, hver dag. bruker pedagogiske hverdagssituasjoner som måltid, samling, påkledning osv til å benevne og samtale med barna. Oppfordre barna til å bruke ord i stedet for handlinger ved f.eks uenigheter. hjelper barn til å sette ord på følelser. Vurdering av måloppnåelse Barnehagene mener de er flinke til å følge godt med på barnas språkutvikling, og er tidlig inn med støtte og språkstimulering. Personalet observerer og kartlegger språkferdigheter ved hjelp av Alle Med, Tras og Askeladden, og det brukes aktiviteter som språksprell og språkverksted. Språkoppfølging for minoritetsspråklige er særlig viktig for å inkludere dem i leiken og aktivitetene i barnehagen. Det oppleves utfordrende ift minoritetsspråklige at barnehagen ikke alltid forstår hvor langt de har kommet i sin språkutvikling på sitt eget språk. Enkelte av barnehagene har perioder med et pedagogisk opplegg «Språksprell». Det er metodiske språkleker for 4-6 åringer. Eksempelvis er det fire språklige områder som er essensielle i denne sammenheng og optimale for aldersgruppen. Disse områdene er: 1. Oppmerksomhet for lyd 2. Rim og regler 3. Stavelsesdeling 4. Forlydsanalyse - den første lyden i et ord (ikke første bokstav). Fembøringen barnehage har fått gode tilbakemeldinger fra Stadsbygd skole om at de ser at barna har vært gjennom språksprell, og at det har betydning for deres utvikling av lese- og skriveopplæringen Digital praksis Rammeplanen sier Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. Samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier

56 Digital praksis i barnehagen handler om at personalet må ha en bevisst og reflektert holdning til bruk av digitale verktøy i en pedagogisk sammenheng sammen med barna. Dette for å støtte barnas utvikling og læring. Dagens barn vokser opp i et digitalt og variert samfunn. Barna har med andre ord en variert digital kompetanse allerede før de starter i barnehagen, som personalet må bygge videre på og videreutvikle. For å få til dette, trenger personalet kunnskap om hvordan teknologien kan integreres i det pedagogiske arbeidet. Personalet må også ha kunnskap om og erfaring med hvilken teknologi og hvilke verktøy som passer best i den aktuelle situasjonen. Den beste måten å høyne egen kompetanse, er å prøve ut nye verktøy og dele gode eksempler med hverandre, og gjennom egen erfaring oppleve mestring. Barnehagens arbeid med å nå målet Barnehagene bruker digitale verktøy i det daglige arbeidet. Det gjelder temaarbeid, informasjonssøk sammen med barna, pedagogiske spill, bilder og video. Det benyttes i hovedsak til pedagogiske formål, f.eks. filmer om samenes dag, brannvern osv., eller en sjelden gang bare underholdning. Bruk av prosjektor og god gammeldags overhead er også spennende når man skal jobbe med lys og skygge. Bilder og film brukes også som grunnlag for dokumentasjon og refleksjon sammen med praksisfortellinger. Vurdering av måloppnåelse Alle barnehagene melder i sine rapporter at de ønsker å øke sin digitale kompetanse. Det kommer også fram i ståstedsanalysene at de synes de har for dårlig praksis på dette. Det er også ulikt hvor godt utstyrt barnehagene er med digitale verktøy

57 11 Konklusjon Utkast til tilstandsrapport 2018 for de kommunale barnehagene i Indre Fosen kommune ble drøftet i Oppvekstutvalget 30. august I dette møtet deltok også oppvekstsjef, hovedtillitsvalgt og tre av barnehagestyrerne i dialogen. Utvalget er opptatt av at tilstandsrapporten skal inneholde vurderingstema som er knyttet til lov og forskrift, der barnehagene redegjør for hvordan de jobber for å oppfylle krav i lover og forskrifter. I tillegg kan barnehageeier i samråd med barnehagene gi noen få satsinger. Det er viktig at disse satsingene ikke tres ned over hodene på barnehagene. Når vi skal velge satsingsområder, er det viktig å se oppvekstsektoren i sammenheng. Det innebærer at Inkludering på alvor må være en satsing i både barnehager og skoler. Foreldreveiledning ses også på som et viktig forebyggende arbeid, som Oppvekstutvalget har satt på dagsorden tidligere. Mange barnehager oppgir at de ikke fyller rammeplanens mål innenfor temaet digitale verktøy. Utvalget spør om dette er noe man savner, eller om barnehagene nevner dette fordi det kreves av dem, uten at de har nok kunnskap på dette feltet. Barnehagene ønsker å bidra til at barna lærer om positiv bruk av digitale verktøy. Barnehagene er opptatt av å finne ut hvordan de kan sette av tid til at pedagogiske ledere får utført sitt planarbeid (fire timer per uke), uten at det går ut over barna og de andre ansatte i barnehagene. Utvalget ber barnehagene om å skissere hvordan dette kan løses, og hvor mye penger som trengs for å få det til. Utvalget ber styrerne om å undersøke hvilke løsninger man har for dette i andre kommuner. Er eneste løsning å øke grunnbemanningen? Styrerne leverer sine innspill i god tid før saken kommer opp til politisk behandling i slutten av september. Oppvekstutvalgets konklusjon Oppvekstutvalget ønsker å bidra til å finne løsninger for å få pedagogenes plantid på plass. Dette er ikke en satsing, men en ryddejobb som er nødvendig, blant annet for at barnehagene skal få tid til å jobbe med satsingsområdene. Styrerne ber også om at kommunen ser på nytt på styrernes administrasjonstid i de små barnehagene. Dette bør drøftes i tilstandsrapportens kap. 4. Oppvekstutvalget har følgende forslag til satsinger i barnehagene. Blant disse bør det velges ut to eller tre: Kommunikasjonsstrategi for barnehagene. Foreldreveiledning ICDP. Inkludering på alvor. Positiv bruk av digitale hjelpemidler som et verktøy for læring. Forslagene sendes ut til barnehagene. Hver barnehage oppfordres til å velge ut de to satsingsområdene som de setter høyest på lista. Tilbakemeldingen fra barnehagene er helt entydig: De ønsker at satsingsområdene i neste fireårsperiode skal være inkludering og foreldreveiledning

58 11.1 Rådmannens innstilling 1. Tilstandsrapport 2018 for de kommunale barnehagene i Indre Fosen kommune gir et godt innblikk i hvordan barnehagene arbeider for å nå målsettinger gitt i barnehagelov, rammeplan for barnehagene og lokale planer. 2. I kommende fireårsperiode ( ) skal det i de kommunale barnehagene i Indre Fosen kommune legges spesiell vekt på arbeidet med inkludering og foreldreveiledning. a. Barnehagene skal være aktive deltakere i modellkommuneprosjektet «Inkludering på alvor». Målet for dette prosjektet er å utvikle samarbeidsmodeller som fokuserer på inkludering av alle barn og elever i barnehage og skole. Alle barn i Indre Fosen kommune skal inkluderes i fellesskapet, og gjennom det få bedre utbytte både sosialt og faglig av det pedagogiske tilbudet i barnehagen. b. Alle familier med barn i førskolealder i Indre Fosen kommune skal få tilbud om foreldreveiledning i form av et ICDP-kurs. ICDP (International Child Development Programme) har utviklet åtte tema med gode råd til småbarnsforeldre, der målet er godt samspill og kommunikasjon mellom foreldre og barn. Foreldreveiledning er et viktig forebyggende arbeid. I løpet av høsten 2018 blir 15 personer i Indre Fosen kommune sertifisert som ICDPveiledere. 3. I budsjettarbeidet for 2019 og årene framover skal det settes av tilstrekkelige ressurser til at barnehagene kan drive arbeidet med inkludering og foreldreveiledning framover. For deltakelsen i modellkommuneprosjektet «Inkludering på alvor» har kommunen mottatt en million kroner i statlig støtte. Foreldreveiledningen må finansieres med egne ressurser

59 Saksframlegg Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Oppvekstutvalget Kommunestyret Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad Arkivsak: 2018/8615 Dato: Tilstandsrapport Grunnskolene i Indre Fosen kommune Tilstandsrapport 2018 for grunnskolene i Indre Fosen kommune Rådmannens forslag til vedtak: 1. Tilstandsrapport 2018 for grunnskolene i Indre Fosen kommune gir et godt innblikk i hvordan skolene arbeider for å nå målsettinger gitt i opplæringsloven og læreplanverket for kunnskapsløftet, og hvordan man har jobbet med tidligere vedtatte satsingsområder. 2. Arbeidet med fagfornyelsen vil kreve stor arbeidsinnsats av skolene. Skolenes satsingsområder skal derfor begrenses til et par områder i kommende fireårsperiode ( ). 3. I denne perioden skal grunnskolene i Indre Fosen kommune legge spesiell vekt på arbeidet med inkludering og relasjonsarbeid. a. Grunnskolene skal være aktive deltakere i modellkommuneprosjektet «Inkludering på alvor». Målet for dette prosjektet er å utvikle samarbeidsmodeller som fokuserer på inkludering av alle barn og elever i barnehage og skole. i. Alle elever i Indre Fosen kommune skal inkluderes i læringsmiljøet, og gjennom det få bedre utbytte både sosialt og faglig av opplæringen. ii. Målet er at minst 85 % av elevene med rett til spesialundervisning, skal få denne undervisningen sammen med de andre elevene i klassen innen b. Grunnskolene skal delta aktivt i Fosen-nettverket, der relasjonsarbeid er hovedtema. i. Skolene skal arbeide systematisk med relasjonen lærer elev, og relasjonene elevene imellom. ii. Et godt og systematisk arbeid med elevenes skolemiljø skaper trygge miljøer der læring kan finne sted. Skolene skal videreutvikle og intensivere sitt arbeid med Olweusprogrammet. 1 59

60 Oppsummering: Tilstandsrapport 2018 for grunnskolene i Indre Fosen kommune bygger på tilstandsrapportene fra de seks grunnskolene. Disse rapportene ble presentert for Oppvekstutvalget 7. mai I tilstandsrapporten brukes de ferskeste tilgjengelige resultatene fra Skoleporten, som er Utdanningsdirektoratets resultatportal for skolene. Kort oppsummert viser rapporten følgende: - Selv om vi ser en svak nedgang, er antall elever som rapporterer at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere, høyere enn i resten av landet. Av disse sier 60 elever at de blir mobbet ukentlig. - Alle skolene arbeider etter Olweus-standard, men to av skolene mangler fortsatt sertifisering. - Alle skolene i Indre Fosen er med i kompetanseløftet innenfor relasjonell klasseledelse gjennom Fosen-nettverket. - Selv om det er forskjeller fra skole til skole, skårer elevene i Indre Fosen gjennomsnittlig lavere på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk enn nasjonalt gjennomsnitt. Når vi kommer til grunnskolepoeng for avgangselevene på 10. trinn, har skolene i Indre Fosen kommune bedre resultat enn gjennomsnittet i landet som helhet og kommunegruppe % av elevene i Indre Fosen kommune har enkeltvedtak om spesialundervisning, og andelen lærertimer som brukes til spesialundervisning, utgjør 23 %. I landet er tallene henholdsvis 8 % og 18 %. Andelen elever som får denne spesialundervisningen i klasserommet er 61 %, mens det i landet som helhet er 40 %. - Alle skolene i Indre Fosen har, selv om det er store variasjoner, fokus på både fysisk aktivitet og utprøving av matopplevelser i skolen, men alle ønsker økte ressurser for å kunne utvide muligheten til å innføre flere prøveordninger av skolemat. - Indre Fosen kommune ligger forholdsvis høyt når vi sammenligner grunnskolepoengene med landsgjennomsnittet. Dette er ikke nødvendigvis positivt, men må ses i sammenheng med f.eks. eksamensresultatene. Hvis det er for stor differanse her, kan det tyde på en vurderingspraksis som ikke samsvarer med forventningene i forhold til kompetansemålene. - Skolene vil i løpet av de neste årene være nødt til å sette i gang et grundig arbeid med innføringen av ny læreplan. Saksutredning Utkast til tilstandsrapport 2018 for de kommunale grunnskolene i Indre Fosen kommune ble drøftet i Oppvekstutvalget 30. august I dette møtet deltok også oppvekstsjef, enhetsleder skole, hovedtillitsvalgt og to av rektorene i dialogen. Utvalget er opptatt av at tilstandsrapporten skal inneholde de obligatoriske vurderingstema som er knyttet til lov og forskrift, der skolene redegjør for hvordan de jobber for å oppfylle krav i lover og forskrifter, og hvilke resultater de oppnår kan omhandle satsingsområdene fra forrige runde som vurderingspunkter i årene framover kan inneholde noen få satsinger, som skoleeier gir i samråd med skolene. Det er viktig at disse satsingene ikke tres ned over hodene på skolene. 60

61 Utvalget er opptatt av at arbeidet med fagfornyelsen vil ta mye tid framover og kreve stor innsats av skolene. Andre satsinger må ikke ta fokus bort fra dette arbeidet. Oppvekstutvalget og rektorene foreslår å velge inkludering og relasjonsarbeid som satsinger i neste fireårsperiode. Skolenes arbeid med skolemiljøet gjennom Olweusprogrammet er en naturlig del av dette. Forslaget til satsingsområder ble sendt ut til skolene på høring, og det kom ikke fram noen motforestillinger til valg av inkludering og relasjoner som hovedsatsing i den neste fireårsperioden. 61

62 TILSTANDSRAPPORT 2018 Grunnskolene i Indre Fosen kommune Vedtatt av Indre Fosen kommunestyre dato 62

63 Innhold 1 Innledning Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Krav om skolebasert vurdering Skolenes tilstandsrapporter Satsingsområder Rapportens oppbygning Sammendrag Evaluering av satsingsområdene Skolemiljø Medvirkning og motivasjon Resultater og vurdering Inkludering Fysisk aktivitet og kosthold Fagfornyelsen Konklusjon Rådmannens innstilling Vedlegg Fireårsplan for styringsdialogen Olweus kvalitetsplan

64 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Opplæringslovens pålegger kommunene å etablere et forsvarlig system som sikrer at alle lovens krav oppfylles. Forarbeidene til Opplæringsloven legger føringer for skoleeiers forsvarlige system: - Systemet skal være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift. - Det forutsettes jevnlig resultatoppfølging og vurdering av om lovverket etterleves. - Systemet skal sikre at det blir satt i verk tiltak for å gjenopprette lovlig tilstand dersom lovbrudd avdekkes. - Skoleeier står fritt til å utforme sitt eget system som er tilpasset lokale forhold. Disse minimumskravene skal knyttes til all virksomhet i skolen. For skoleeier innebærer dette at - skolebasert vurdering gjennomføres systematisk og jevnlig - det lokale arbeidet på skolene kvalitetssikres Som en del av skoleeiers oppfølgingsansvar skal det hvert år utarbeides en tilstandsrapport om grunnskoleopplæringen (jf. opplæringslovens andre ledd). Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. 1.2 Krav om skolebasert vurdering Kapittel 2 i Forskrift til opplæringsloven setter krav om at skolene jevnlig skal vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen sikrer at målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet LK06 nås. Skoleeier har ansvar for å se til at - vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene - etablere administrative system og innhente informasjon som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen i opplæringen - sørge for at nasjonale undersøkelser om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedvirkning, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomført og fulgt opp lokalt - at elevene deltar i de kartlegginger som utdanningsdepartementet krever, og at reglene for fritak følges 1.3 Skolenes tilstandsrapporter Som et ledd i Indre Fosen kommunes system for å etterleve lovens og forskriftens krav til skoleeier, har Indre Fosen kommune bestemt at hver skole skal utarbeide en skriftlig rapport over tilstanden i skolen annethvert år. I tilstandsrapporten skal skolen - redegjøre for organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen - gi en vurdering av hvorvidt arbeidsmåtene medvirker til å nå de målene som er fastsatt i LK06 og kommunens strategiske dokumenter. Skolens tilstandsrapport skal bidra til 64 3

65 - økt refleksjon over eget arbeid - kvalitetsheving i skolen - at kommunen oppfyller kravene i forskriftens kapittel 2 - at skoleeier får tilstrekkelig kunnskap til å se om opplæringen og skolens vurdering blir gjennomført etter forutsetningene i loven Skolenes tilstandsrapporter ble gjennomgått i Oppvekstutvalgets møte Tilstandsrapportene fra skolene er interne dokument unntatt offentlighet, jf. offentlighetslovens 14 første ledd. Tilstandsrapportene fra de seks grunnskolene i kommunen danner grunnlaget for utarbeidelse av dette dokumentet som er kommunens årlige tilstandsrapport om grunnskoleopplæringen. Den samlede tilstandsrapporten for grunnskolene i Indre Fosen kommune er et offentlig dokument. 1.4 Satsingsområder Da kommunestyret behandlet Tilstandsrapport 2014 for grunnskolene i Rissa kommune i november 2014, ble det fattet vedtak om ni satsningsområder for perioden I behandlingen av Tilstandsrapport 2016 i november 2016 ble det enighet om at det var for ambisiøst å be skolene jobbe med så mange satsningsområder samtidig. Listen ble derfor redusert til fem, og punktene ble likestilt ved at de ikke ble nummerert. I Fellesnemnda for Indre Fosen kommune 5. oktober 2017, ble det for første gang presentert en felles tilstandsrapport for alle de seks grunnskolene i den nye kommunen. I dette møtet ble det fattet vedtak om at - fellesnemnda sluttet seg til de fem satsingsområdene som Rissa kommunestyre vedtok i tilstandsrapporten for 2018 skal inneholde en evaluering av måloppnåelsen innenfor de fem satsingsområdene og munne ut i felles satsningsområder for neste fireårsperiode. - fellesnemnda sluttet seg til fireårsplanen for styringsdialogen som ble vedtatt i Rissa kommune De fem satsingsområdene som ble vedtatt er: - Skolemiljø o Indre Fosen-skolenes arbeid for å forebygge og håndtere mobbing og annen antisosial atferd skal revitaliseres og dekke alle områder som reguleres av Opplæringslovens 9A. o Skolene skal opprettholde sin sertifisering som Olweus-skoler. o Personalveiledningen for Olweus-programmet skal brukes aktivt for å holde oppe trykket i dette arbeidet. - Medvirkning og motivasjon o Indre Fosen-skolene skal fortsatt jobbe med å dyktiggjøre lærerne som relasjonsbyggere. Det handler om å kjenne elevene og de foresatte, bry seg om dem, ha store forventninger til at elevene kan lære og oppnå framgang, behandle dem med respekt og la dem være med på å bestemme over sin egen arbeidsdag. o Indre Fosen-skolene skal i samarbeid mellom skoleledelsen, de ansatte, elevene og de foresatte utvikle et felles språk og en felles forståelse av hva som ligger i begrepet elevmedvirkning, og utvikle ulike strategier for å dyktiggjøre lærerne på nettopp dette punktet. 65 4

66 o Skolenes arbeid med elevdemokrati skal gis et løft. Rollene til kontaktlærer, elevrådskontakt, elevrådsmedlemmer og ungdomsrådsmedlemmer skal defineres klarere. Det elevdemokratiske arbeidet skal knyttes nærmere til skolenes mål. - Resultater og vurdering o Indre Fosen-skolene skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter. o Skolene skal fortsette å utvikle god underveisvurdering, blant annet gjennom faglig påfyll av forskningsbasert kunnskap og deling av god praksis, både innad på skolene og i lærende nettverk på tvers av skolene. o I samarbeid med de videregående skolene skal grunnskolene justere seg fram til et rett nivå på sluttvurderingen i begge skoleslag. En vurderingskultur der en gir for høye grunnskolepoeng, er ikke bra for elevene, og kan i neste omgang føre til et omdømmeproblem for videregående skole. - Inkludering o Indre Fosen-skolene skal i nært samarbeid med PPT jobbe fram mot en målsetning om at alle elever skal inkluderes i klassemiljøet, og lykkes i klassefellesskapet. o De ressursene som i dag brukes til spesialundervisning i mindre grupper, skal i størst mulig grad brukes i klassen. o Minoritetsspråklige elever skal inkluderes i klassen sin så snart det er forsvarlig. o Alle elevene skal få faglige utfordringer tilpasset sitt nivå. - Fysisk aktivitet og kosthold o Indre Fosen-skolene skal stimulere til fysisk aktivitet i friminutt og i undervisningssammenheng. o Skolene skal fortsette med utprøving av ulike modeller for kantinedrift/skolemåltid, spisetider mv, og ha fokus på sunn mat og gode kostholdsvaner. 1.5 Rapportens oppbygning I følge fireårsplanen for styringsdialogen [1] mellom politisk nivå og oppvekstsektoren, skal tilstandsrapporten i 2018 inneholde konklusjon og evaluering av satsingsområder for innværende fireårsperiode. Denne tilstandsrapporten er bygd opp med utgangspunkt i de 5 satsingsområdene som ble vedtatt for skolene. Satsingsområdene dekker samtidig de områdene som skoleeier er pålagt å vurdere i henhold til forskriften. Disse områdene er: - motivasjon - trivsel - mobbing - elevmedvirkning - elevdemokrati - det fysiske miljøet [1] Fireårsplanen for styringsdialogen er gjengitt som vedlegg i kapittel

67 Hvert underkapittel i kapittel 3 består av fire deler: 1. Lokale mål gitt av kommunestyret 2. Innsats en beskrivelse av hva man har foretatt seg i perioden for å nå målet. 3. Resultater hva man har oppnådd av målbare resultater. 4. Vurdering og veien videre hvordan resultatene er i forhold til målet og hvilke tiltak som bør gjennomføres for å øke måloppnåelsen. 2 Sammendrag Tilstandsrapport 2018 for grunnskolene i Indre Fosen kommune er en oppfølging av tilstandsrapporten som ble lagt fram for Fellesnemnda i oktober i 2017, og bygger på tilstandsrapportene fra de seks grunnskolene som ble presentert for Oppvekstutvalget i mai I rapporten brukes de ferskeste tilgjengelige resultatene fra Skoleporten, som er Utdanningsdirektoratets resultatportal for skolene. Kort oppsummert viser rapporten følgende: - Selv om vi ser en svak nedgang, er antall elever som rapporterer at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere, høyere enn i resten av landet. Av disse sier 60 elever at de blir mobbet ukentlig. - Alle skolene arbeider etter Olweus-standard, men to av skolene mangler fortsatt sertifisering. - Alle skolene i Indre Fosen er med i kompetanseløftet innenfor relasjonell klasseledelse gjennom Fosen-nettverket. - Selv om det er forskjeller fra skole til skole, skårer elevene i Indre Fosen gjennomsnittlig lavere på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk enn nasjonalt gjennomsnitt, men når vi kommer til grunnskolepoeng har skolene i Indre Fosen kommune bedre resultat enn gjennomsnittet i landet som helhet og kommunegruppe % av elevene i Indre Fosen kommune har enkeltvedtak om spesialundervisning, og andelen lærertimer som brukes til spesialundervisning utgjør 23 %. I landet er tallene henholdsvis 8 % og 18 %. Andelen elever som får denne spesialundervisningen i klasserommet er 61 %, mens det i landet som helhet er 40 %. - Alle skolene i Indre Fosen har, selv om det er store variasjoner, fokus på både fysisk aktivitet og utprøving av matopplevelser i skolen, men alle ønsker økte ressurser for å kunne utvide særlig muligheten til å innføre flere prøveordninger av skolemat. - Indre Fosen kommune ligger forholdsvis høyt når vi sammenligner grunnskolepoengene med landsgjennomsnittet. Dette er ikke nødvendigvis positivt, men må sees i sammenheng med f.eks. eksamensresultatene. Hvis det er for stor differanse her, kan det tyde på en vurderingspraksis som ikke samsvarer med forventningene i forhold til kompetansemålene. - Skolene vil i løpet av de neste årene være nødt til å sette i gang et grundig arbeid med innføringen av ny læreplan. 67 6

68 3 Evaluering av satsingsområdene 3.1 Skolemiljø Lokale mål o o o Indre Fosen-skolenes arbeid for å forebygge og håndtere mobbing og annen antisosial atferd skal revitaliseres og dekke alle områder som reguleres av Opplæringslovens 9A. Skolene skal opprettholde sin sertifisering som Olweus-skoler. Personalveiledningen for Olweus-programmet skal brukes aktivt for å holde oppe trykket i dette arbeidet. Innsats Den 1.august 2018, trådte nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø i opplæringsloven i kraft. Denne endringen innebærer en enda større aktivitetsplikt enn tidligere. I tillegg er det nå Fylkesmannen som er første klageinstans for elever/foresatte, ikke skolen, slik det var tidligere. Alle skolene i Indre Fosen bruker retningslinjene i Olweus-programmet i sitt arbeid for å forebygge og håndtere mobbing og annen antisosial atferd. Disse retningslinjene er nå revidert for å møte de nye bestemmelsene i kapittel 9A. De tidligere «Rissa-skolene» er tidligere blitt sertifisert som Olweus-skoler, mens «Leksvikskolene» kun har innført Olweus som arbeidsmetode og kvalitetssikringsverktøy opp mot kapittel 9A. Flere av skolene er nå blitt re-sertifisert, og det settes denne høsten i gang tiltak for å få sertifisert de to siste skolene også. Målet er at alle skolene skal ha gyldig sertifisering innen utgangen av skoleåret 2018/2019. Alle skolene gjennomfører både den obligatoriske Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn og Olweus-undersøkelsen for alle elever fra 4. til 10. trinn. På de tre laveste trinnene har skolene sine egne trivselsundersøkelser, der elevene får komme med informasjon om hvordan de har det ved skolen. Spørsmålene blir stilt på litt forskjellige måter, noe som kan gi noe utslag i resultatene. Det er relativt store forskjeller i resultatene fra år til år, særlig på Elevundersøkelsen. Dette er variasjoner en må regne med når det er to spesifikke klassetrinn som gjennomfører undersøkelsen hvert år. Det er nye elever som blir spurt hvert år. Resultatene de to siste årene viser at det har vært en liten økning i antallet elever som sier de blir mobbet på både 7. og 10.trinn [2] I Olweus-undersøkelsen kan vi finne ut mer om utviklingen over tid. Også her har vi variasjoner fra år til år, noe som kan si noe om trykket på den innsatsen skolen legger ned i dette arbeidet siste år. Hovedtrenden som skolene rapporterer her, varierer fra skole til skole. Noen av skolene har hatt nedgang det siste året, mens andre rapporterer om en liten økning. Det ser ikke ut til å være noen sammenheng i om skolene er sertifiserte eller ikke. Det ser heller ikke ut til å være noen sammenheng i om skolene er små eller store. Det som [2] I og med kommunesammenslåingen, er det bare de to siste årenes resultater som kommer opp i Skoleporten. 68 7

69 imidlertid er klart, er at alle skolene har en nullvisjon når det gjelder mobbing og krenkelser, og alle har satt i gang et intensivt arbeide for å komme så nært denne visjonen som mulig. Til tross for at foreldrene har mulighet til å klage skolene inn for Fylkesmannen hvis de føler skolene ikke har oppfylt aktivitetsplikten sin, er det ikke meldt inn noen klager på skolene i Indre Fosen kommune skoleåret 2017/2018. Dette til tross for at alle skolene har informert alle heimene om denne utvidede rettigheten. Dette tar vi som et tegn på at skolene har fått på plass et godt system for håndhevelse av aktivitetsplikten, noe Olweus-sertifiseringene også vil være et bevis på. Fosen-nettverket 22. november 2017 ble det publisert en artikkel i forskning.no [3] med tittelen Hva er det som faktisk fungerer mot mobbing? Artikkelen er basert på forskning gjort av Ingunn Marie Eriksen ved NOVA og Selma Therese Lyng ved AFI. Funnene i denne forskningen stemmer overens med funn gjort i studier gjort også i utlandet. De peker på tre tiltak som fungerer mot mobbing: Læreren mer til stede i friminuttet Læreren må kjenne elevene godt Sosiale aktiviteter Det mest sentrale i dette er lærernes arbeid for å skape gode relasjoner til elevene og skolens relasjoner til foreldrene. Forskningen viser at for å lykkes, må lærerne ha et positivt elevsyn og forsterke positiv atferd framfor å sanksjonere negativ atferd. I tillegg er det viktig å prioritere relasjonsarbeid, samt at skoleledelsen støtter og følger opp. Elever som utsetter andre for mobbing, opplever at de har et dårligere forhold til lærerne. For å skape gode relasjoner mellom skolen og foreldrene, noe som er essensielt for å lykkes i antimobbearbeidet, må foreldrene bevisstgjøres på eget ansvar i å avdekke mobbing. Samtidig må de gis noen verktøy for å få til dette. Forskningen viser også at lærerstyrte, sosiale aktiviteter er gode tiltak for å få til et godt miljø ved skolene. Miljøbygging handler om å skape gode relasjoner mellom elevene. Slike tiltak kan også virke mot sin hensikt, hvis miljøet i klassen er dårlig fra før. Om sosiale tiltak gjennomføres på rutine, ut fra en tanke om at det å gjøre noe hyggelig ikke-faglig sammen i seg selv virker sammensveisende og positivt, kan de faktisk forsterke mobbing og utenforskap. De voksne må ta aktiv regi for å unngå det. Alle grunnskolene i Indre Fosen kommune er en del av Fosen-nettverket [4]. Dette lærende nettverket som er et felles nettverk mellom alle de 19 skolene på Fosen ble startet i Styret for nettverket består av medlemmene i OFO (Oppvekstforum Fosen). De har vedtatt en plan som gjelder for nettverket for perioden Hovedtema for nettverket er relasjonskompetanse. I tillegg fokuseres det på felles utvikling av kommunenes og skolenes kultur og struktur for læring. Innholdet i denne satsingen med relasjonskompetanse baserer seg på forskningsfunn om hva som fungerer i arbeidet mot mobbing. Vi håper derfor å kunne se resultater fra dette i tiden framover. [3] [4]

70 Resultater Totalt 811 elever deltok i Olweus-undersøkelsen ved de 6 skolene i Indre Fosen i I og med at Rissa og Leksvik var to separate kommuner da siste Olweus-undersøkelse ble gjennomført, vil resultatene basere seg på funn gjort i hver av de to kommunene. I denne rapporten tar vi kun med hovedfunn. Mer detaljerte data kan finnes i de to kommunerapportene, som følger som vedlegg til denne tilstandsrapporten. a. Antall elever som rapporterer om mobbing Totalt 7,5 % av elevene som har svart på Olweus-undersøkelsen i de 6 skolene, sier at de blir mobbet en eller flere ganger i uken. Dette er til sammen 60 elever. 2,6 % sier at de blir mobbet 2-3 ganger per måned. Dette er 21 elever totalt. Det vil si at 81 av våre elever i Indre Fosen kommune sier at de blir mobbet på skolen, og flertallet av disse ukentlig. Selv om dette er en nedgang siden skoleåret 2015/2016, er tallet altfor høyt i forhold til de mål vi har satt for skolene. Når vi ser på fordelingen mellom guttene og jentene, har antallet gutter som rapporterer at de blir mobbet, gått markant ned, mens antallet jenter har økt. Det er vanskelig å si hva årsaken til dette er. Hvis vi ser på de to kommunene hver for seg, ser vi noen forskjeller i hvilke aldersgrupper som svarer at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. I Rissa-skolene er det flest elever på de laveste trinnene som sier at de blir mobbet, mens det i Leksvik-skolene er flere på de høyeste trinnene. I begge kommunene er det flest jenter som svarer at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Forholdet mellom gutter og jenter er henholdsvis 5,3 vs. 11,0 i Leksvik-skolene og 9,2 vs. 13,6 i Rissa-skolene. Rissa-skolene. Kilde: Olweus-undersøkelsen 2017: 70 9

71 Leksvik-skolene. Kilde: Olweus-undersøkelsen 2017: En annen utvikling vi kan se, er antallet elever som sier mobbingen har hatt en varighet på over ett år. Her har tallene gått ned med 10 prosent i Leksvik-skolene, mens den har hatt en økning på 10 prosent i Rissa-skolene siden målingen året før. Om vi tar med tallene fra skoleåret 2015/2016, ligger tallene så å si på det samme, med en liten nedgang i Rissaskolene. b. Steder på skolen der elevene blir mobbet Elevene som rapporterer at de har blitt mobbet, forteller at det meste av mobbingen foregår på skoleplassen og andre plasser på skolen [5]. Tidligere har elevene rapportert om at en god del av mobbingen har foregått i klasseromsituasjoner både i timene og utenom, men dette ser ut til å ha hatt en klar nedgang. Her har skolene gjort en god jobb. Men det kan se ut som om mobbingen er flyttet til andre områder på skolen. c. Former for mobbing Det har over flere år vært en klar dreining fra den tradisjonelle, fysiske mobbingen til verbal mobbing. Dette er også en klar trend i siste undersøkelse. Innholdet i den verbale mobbingen ser ut til å være løgn, rykter og utseende. De siste årene har digital mobbing vært et hett tema i media. Ut ifra de svarene vi har fått i Olweus-undersøkelsen, er ikke dette hovedarenaen for mobbing i verken Rissa- eller Leksvik-skolene. Det vi imidlertid ser, er at andelen elever som sier at de blir mobbet digitalt er høyere i Rissa-skolene enn i Leksvik-skolene. (25% vs. 40%). Årsakene til dette kan være mange. I og med at elevene svarer på spørsmål om mobbing på skolen, og at Leksvikskolene har innført mobilfrie skoler, kan man jo spekulere i om dette har en medvirkende årsak til at andelen er såpass lav i Leksvik-skolene. d. Indre Fosen kommune sammenlignet med nasjonale tall I skoleporten kan vi finne sammensatte resultater fra elevundersøkelsen på nasjonalt nivå. Hvis vi sammenligner resultatene fra Indre Fosen kommune med disse, finner vi at Indre Fosen ligger en god del høyere med hensyn til mobbing, for både 7. og 10.trinn. Dette [5] Rapporten definerer ikke nærmere hva «annen plass på skolen» innebærer. Her må skolene selv undersøke hvor dette er på hver enkelt skole

72 gjelder også om vi sammenlikner oss med gjennomsnittstallene for kommunegruppe 11 og Trøndelag fylke. Kilde: Skoleporten.no Vurdering av måloppnåelse og veien videre Alle skolene har satt inn tiltak for å møte kravene i det nye kapittel 9A i opplæringsloven. Ingen av skolene har skoleåret 2017/2018 fått saker oversendt til fylkesmannen fordi de ikke har oppfylt aktivitetsplikten. Alle skolene arbeider etter Olweus-standard, selv om ikke alle enda er sertifisert. Totalt sett har vi en svak nedgang i antall elever som rapporterer at de blir mobbet 2-3 ganger per uke eller mer, men tallet på antall elever som sier at de blir mobbet ukentlig er altfor høyt. Når vi samtidig ser at vi ligger over både fylkes- og nasjonalt nivå, må vi sette inn nye tiltak for å redusere antallet elever som blir mobbet i skolene våre. Mobbingen som tidligere foregikk i klasserommene, har gått ned. Ved siste måling er det skolegården og andre steder ved skolen som er hovedarenaen

73 Det er den verbale mobbingen som ligger høyest i alle skolene. Den digitale mobbingen er lavere i Leksvik-skolene enn i Rissa-skolene. Tiltak: Alle skolene skal ha gyldig sertifisering innen utgangen av 2019 Olweus-arbeidet skal reorganiseres o ressursen for Olweus-instruktør skal overføres fra Åsly skole til PPT o Olweus-arbeidet skal ses i sammenheng med fokusområdene relasjonsarbeid og inkludering o det skal gjennomføres årlige introduksjonskurs for nyansatte inne utgangen av oktober hvert år o skoleeier skal etterspørre rapport på gjennomføring av kvalitetssikringsarbeidet i henhold til Olweus-standard etter hvert skoleår Alle skolene skal kjøre en screening på hvor det foregår mobbing på hver skole, og sette inn tiltak for å avverge mobbingen

74 3.2 Medvirkning og motivasjon Lokale mål o o o Indre Fosen-skolene skal fortsatt jobbe med å dyktiggjøre lærerne som relasjonsbyggere. Det handler om å kjenne elevene og de foresatte, bry seg om dem, ha store forventninger til at elevene kan lære og oppnå framgang, behandle dem med respekt og la dem være med på å bestemme over sin egen arbeidsdag. Indre Fosen-skolene skal i samarbeid mellom skoleledelsen, de ansatte, elevene og de foresatte utvikle et felles språk og en felles forståelse av hva som ligger i begrepet elevmedvirkning, og utvikle ulike strategier for å dyktiggjøre lærerne på nettopp dette punktet. Skolenes arbeid med elevdemokrati skal gis et løft. Rollene til kontaktlærer, elevrådskontakt, elevrådsmedlemmer og ungdomsrådsmedlemmer skal defineres klarere. Det elevdemokratiske arbeidet skal knyttes nærmere til skolenes mål. Innsats Skolene rapporterer at de jobber systematisk for at elevene skal ha reell medvirkning, og gjennom det føle mestring og motivasjon for skolen. - Alle skolene har elevråd. Noen har ett, noen har to (barnetrinn og ungdomstrinn) - Alle skolene har minimum to utviklingssamtaler per skoleår, og elevsamtaler i henhold til Olweus-standarden. - Det er skoler som har utarbeidet en felles definisjon i ansattgruppa på hva de legger i begrepet elevmedvirkning, for å få en felles forståelse for dette. En av årsakene til at elevene ved våre skoler ikke føler at de har reell medvirkning, kan være at de likestiller det å medvirke med det å bestemme eller få viljen sin. Et mål for det videre arbeidet kan derfor være å skape en felles forståelse for definisjonen av medvirkning blant elever og lærere ved alle skolene våre, og på den måten skape et felles ståsted/utgangspunkt. På samme måte som gode relasjoner lærer-elev, elev-elev, skole-foreldre motvirker mobbing, virker gode relasjoner positivt på elevenes motivasjon, følelse av mestring og trivsel ved skolen. I og med den kompetansehevingen på relasjonsarbeid som er satt i gang gjennom Fosen-nettverket, håper vi å kunne se en bedring på disse punktene framover. Resultater Elevundersøkelsen for skoleåret viser at resultatene på spørsmålene om elevdemokrati og medvirkning, mestring og motivasjon på 10. trinn stort sett har holdt seg stabile fra 2013 og fram til nå. Da er større variasjoner på 7. trinn. Her ser vi totalt sett en nedgang i hvor fornøyde elevene er i forhold til mestring og motivasjon, mens de mener at elevdemokrati og medvirkning har blitt bedre. Om vi sammenligner oss med de nasjonale tallene, ligger skolene i Indre Fosen kommune samlet sett noe lavere enn det nasjonale nivået på de aller fleste målepunktene, med unntak av elevdemokrati og medvirkning og mestring på 10. trinn

75 Nasjonale tall : - Elevdemokrati og medvirkning 3,8 - Mestring 4,1 - Motivasjon 3,9 Kilde: Skoleporten.no Nasjonale tall : - Elevdemokrati og medvirkning 3,3 - Mestring 3,9 - Motivasjon 3,5 Kilde: Skoleporten.no Vurdering av måloppnåelse og veien videre Selv om skolene i Indre Fosen kommune ikke har nådd målene innenfor dette satsingsområdet, mener vi at vi er godt i gang. Det er et stort fokus på relasjonskompetanse gjennom arbeidet i Fosen-nettverket. Samtidig er det startet et felles løft for å utvikle felles maler og retningslinjer innenfor flere områder i skolene våre

76 Tiltak: Utarbeide nye samtalemaler for elevsamtaler og utviklingssamtaler med fokus på elevstemmen Utarbeide felles forståelse for gode relasjoner på alle skolene, både fra elev- og lærerståsted Utarbeide gode rollebeskrivelser for kontaktlærer, elevrådskontakt, elevrådsmedlem osv. 3.3 Resultater og vurdering Lokale mål o o o Indre Fosen-skolene skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter. Skolene skal fortsette å utvikle god underveisvurdering, blant annet gjennom faglig påfyll av forskningsbasert kunnskap og deling av god praksis, både innad på skolene og i lærende nettverk på tvers av skolene. I samarbeid med de videregående skolene skal grunnskolene justere seg fram til et rett nivå på sluttvurderingen i begge skoleslag. En vurderingskultur der en gir for høye grunnskolepoeng, er ikke bra for elevene, og kan i neste omgang føre til et omdømmeproblem for videregående skole. Innsats Grunnleggende ferdigheter Alle skolene gjennomfører de nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk i henhold til de statlige føringene. De nasjonale prøvene kartlegger i hvilken grad elevenes grunnleggende ferdigheter er i samsvar med målene slik de er integrert i kompetansemål i læreplanene for fag i LK06. For barnetrinnet: lesing o finne informasjon o forstå og tolke o reflektere over og vurdere tekstens form og innhold regning o kan løse en gitt utfordring o kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner o kan vurdere om svarene er rimelige o kan ha effektive strategier for enkel tallregning engelsk o finne informasjon o forstå hovedinnholdet i enkle tekster o forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid o forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i o bruke grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre 15 76

77 For ungdomstrinnet: lesing o finne informasjon o forstå og tolke o reflektere over og vurdere tekstens form og innhold regning o forstå og reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring o kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner o kan vurdere om svarene de får er rimelige o kan vise effektive strategier for enkel tallregning engelsk o finne informasjon o forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulike lengde og forskjellige sjangere o beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner o forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i o forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Vurdering I forskrift til opplæringsloven 3-1 Rett til vurdering slås det fast at elevene har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i loven. Retten til vurdering innebærer både en rett til underveisvurdering og sluttvurdering. I 3-2 står det at formålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis, og uttrykke kompetansen til eleven underveis og ved slutten av opplæringa. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettledning til elevene. Vurdering for læring Selv om skolene tidligere var tilknyttet hvert sitt fylke og hvert sitt Fylkesmannsembete, har alle skolene i Indre Fosen i løpet av de siste årene deltatt i den statlige satsingen Vurdering for læring. Målet for satsingen var å gi skolene et kompetanseløft i forhold til sin vurderingspraksis med fokus på å kartlegge resultater, og innføring av en vurderingspraksis som gjennom underveisvurdering gir informasjon om den faglige utviklingen. Gjennom dette får vi en vurderingspraksis som fremmer læring og tilpasset opplæring. Det er særlig fire prinsipper som er sentrale for å få til en læringsfremmede underveisvurdering. Disse fire prinsippene er forskningsbaserte og en del av forskrift til opplæringsloven: 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen. 3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

78 Vurdering for læring i det korte, mellomlange og lange tidsspennet 17 78

79 Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling (UiU) var en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Selv om kommunens skoler består av både barne- og ungdomsskoler, har alle skolene vært en del av denne satsingen under betegnelsen SKUV (skolebasert kompetanseutvikling). Alle skolene valgte klasseledelse som et av utviklingspunktene. I tillegg kunne de velge ett av områdene for grunnleggende ferdigheter lesing, skriving eller regning. Her varierte det litt hva skolene valgte. Realfagkommunesatsingen Leksvik og Rissa kommuner ble i 2016 realfagkommuner. Etableringen av realfagkommuner var et av hovedtiltakene i strategien «Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )». Alle grunnskolene i kommunen deltok i satsingen, og da særlig på småtrinnet, men også mellomtrinnet deltok i større eller mindre grad. I tillegg gjennomførte grunnskolene i Leksvik kommune et separat utviklingsarbeid i samarbeid med Leksvik videregående skole og Matematikkbølgen. Alle skolene har deltatt i alle utviklingssatsingene, og har gjennomført at godt stykke arbeid både innad på virksomhetene, og i nettverk og nettverkssamlinger. De rapporterer om endret vurderingspraksis, en ny forståelse for de grunnleggende ferdighetene og forbedret undervisningspraksis. Men det er også områder hvor vi ikke ser den utviklingen vi kunne ha ønsket. Variasjonene viser seg ikke bare mellom de forskjellige skolene, men også innad i skolene. Dette er normalt i en utviklingsprosess. Alle responderer ulikt på endringer. Målet er at vi etter hvert skal se en endring i hele organisasjonen. Resultater Nasjonale prøver De nasjonale prøvene blir gjennomført av 5., 8. og 9.trinn hvert år. På 5. trinn innplasseres elevene på 3 mestringsnivå. Mestringsnivåene blir satt etter at alle skoler i landet har gjennomført prøvene. Resultatet på hver skole/hver kommune viser derfor nivået på elevene i forhold til gjennomsnittet i landet for øvrig

80 1. 5.trinn Nasjonale prøver i lesing på 5. trinn. Kilde: Skoleporten.no Nasjonale prøver i regning på 5. trinn. Kilde: Skoleporten.no 19 80

81 Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn. Kilde: Skoleporten.no Resultatene for 5. trinn viser at skolene i Indre Fosen har langt færre elever på høyeste nivå enn både kommunegruppe 11 og nasjonalt både i lesing og regning. Vi har flere på nivå 2, men også flere på laveste nivå. Dette betyr at det totale bildet viser at nivået på lesing og regning på 5. trinn i Indre Fosen ligger lavere enn det vi ønsker. Når vi ser på resultatet i engelsk, er resultatene noe annet. Der har vi flere på høyeste nivå enn kommunenivå 11. Samtidig har vi færre på nivå 2 enn både kommunenivå 11 og nasjonalt, men vi ligger en god del over på laveste nivå. Sammenlagt betyr dette at nivået på de grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og engelsk på 5.trinn gjennomsnittlig ligger mye lavere enn det vi ønsker

82 2. 8. trinn På 8.trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivå, hvor 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver i lesing på 8. trinn. Kilde: Skoleporten.no 82 21

83 Nasjonale prøver i regning på 8. trinn. Kilde: Skoleporten.no Nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn. Kilde: Skoleporten.no 22 83

84 Når vi sammenligner skolene i Indre Fosen med kommunenivå 11 og nasjonalt nivå, ser vi også her at vi har lave skår på høyeste mestringsnivå. Dette gjelder i alle de tre prøvene. Det som er forskjellig fra funnene på 5. trinn, er at vi samtidig har lave prosenttall på laveste nivå. Tendensen synes å være at vi får flere og flere på midten trinn På 9. trinn er fordelingen på mestringsnivåene annerledes og langt bedre. I regning ligger 41 % av elevene på de to beste mestringsnivåene, mens 26 % ligger på de to laveste. I lesing er de tilsvarende tallene 40 % og 22 %. Dette er en utvikling vi ser hvert eneste år. Våre elever ligger under nasjonalt nivå på nasjonale prøver gjennom barnetrinnet, men når de har kommet godt i gang på ungdomstrinnet, kryper de opp på nasjonalt nivå. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakter. Karakteren brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med en desimal. Sammenstillingen av gjennomsnittlige grunnskolepoeng viser en jevn økning for skolene i Indre Fosen kommune. Den viser også at vi ligger over både gjennomsnittet i 84 23

85 kommunegruppe 11 og nasjonalt. Dette er en gledelig utvikling som vi håper vi kan se også i tiden framover. Vurdering for læring I elevundersøkelsen svarer elevene på spørsmålene: Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes? Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike karakteren i halvårsvurderingen i fag? Forteller læreren deg hva som er bra med arbeidet du gjør? Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? I den kommunale rapporten kan vi finne igjen en gjennomsnittlig skår i punktet «vurdering for læring». Et annet punkt som også kan gi oss en pekepinn i forhold til hvordan elevene opplever vurderingssamarbeidet med lærerne, er punktet «støtte fra lærerne». Kilde: Skoleporten.no I forhold til punktet «støtte fra lærerne» ligger vi jevnt med gjennomsnittet i landet for øvrig. På punktet «vurdering for læring» derimot, ser vi at skolene i Indre Fosen skårer gjennomsnittlig litt lavere enn både kommunegruppe 11 og nasjonalt nivå. Vi ligger jevnt med resten av skolene i Trøndelag fylke. Spørsmålet som skolene skårer lavest på er, «Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene?». Vurdering av måloppnåelse og veien videre I og med at skolene i Indre Fosen gjennomsnittlig skårer lavt innenfor de fleste områdene både på nasjonale prøver og vurdering for læring, har vi fortsatt en vei å gå før vi kan si oss fornøyd med måloppnåelsen. Det som er gledelig, er nivået på grunnskolepoeng. Dette viser at det til tross for lave resultater på andre parametere, har vi skoler som gir elevene et godt læringsutbytte og tro på at de kan lykkes med skolearbeidet sitt. Tiltak: Fokusere på og øke kompetansen rundt vurderingspraksis i skolene. o Planleggingsdag 30. november med Simen Spurkeland, med fokus på elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. o 2 x 2 dager samling i Fosennettverket med Thomas Nordahl med fokus på helhetlig vurderingspraksis i skolene i sammenheng med kartleggingsarbeidet

86 o Revidere plan for kartlegging og oppfølging av kartlegging slik at denne blir et verktøy for skolene. Fortsette arbeidet med samtalemaler slik at disse blir et verktøy for å få elevstemmen inn også i vurderingsarbeidet. Bruke verktøyene i Conexus Engage på en samlet og fornuftig måte. Øke kompetansen i hvordan vi kan bruke de gode verktøyene som ligger i PAS i arbeidet med å utvikle resultatene i nasjonale prøver til gode verktøy for tilpasset opplæring og oppfølging. Ha som mål at alle lærere i ungdomsskolene med jevne mellomrom skal delta som sensorer i sentralt eller lokalt gitt eksamen, og delta på sensorkurs

87 3.4 Inkludering Lokale mål o o o o Indre Fosen-skolene skal i nært samarbeid med PPT jobbe fram mot en målsetning om at alle elever skal inkluderes i klassemiljøet, og lykkes i klassefellesskapet. De ressursene som i dag brukes til spesialundervisning i mindre grupper, skal i størst mulig grad brukes i klassen. Minoritetsspråklige elever skal inkluderes i klassen sin så snart det er forsvarlig. Alle elevene skal få faglige utfordringer tilpasset sitt nivå. Ønsket framtidssituasjon er at alle er inkludert og lykkes i den klassen der de hører hjemme. For å nå ønsket framtidssituasjon må PP-tjenesten bruke mer tid på å veilede barnehager og skoler i forhold til det ordinære tilbudet, og bruke mindre tid på sakkyndighetsarbeid på individnivå. I arbeidet med sakkyndige utredninger skal elevens ønsker og behov og opplevelse av situasjonen ivaretas, og foreldre til elever med særskilte utfordringer, skal få god informasjon om hvordan hjelpen til deres barn blir organisert, gjennomført og evaluert. Innsats Deltakelse i prosjektet «Inkludering på alvor» Utdanningsdirektoratet inviterte våren 2017 kommunene i Vest-Agder og Sør-Trøndelag til å søke om deltakelse i modellkommuneprosjektet «Inkludering på alvor». Det overordnede målet med prosjektet er å utvikle modeller som fokuserer på inkludering av alle barn og elever i barnehage og skole gjennom bedre utnyttelse av lokale og statlige tiltak i utvalgte regioner. Rektorene, PPT og Oppvekstutvalget drøftet saken, og det var full enighet om at Indre Fosen skulle søke om å bli en av de tre modellkommunene i Trøndelag. Dette kunne være en fin måte å arbeide i retning av det politisk vedtatt målet om inkludering. Kommunens søknad ble innvilget. Prosjektet er et samarbeid mellom Indre Fosen kommune, Statped Midt og Fylkesmannen i Trøndelag. I tillegg samarbeider vi med de fem andre deltakerne i modellkommuneprosjektet: Meldal kommune og Trondheim kommune/trøndelag fylkeskommune Marnardal kommune, Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune Mens de andre kommunene startet prosjektarbeidet høsten 2017, fikk Indre Fosen, pga. innspurten i arbeidet med kommunesammenslåingen, utsettelse til januar Indre Fosen kommune hadde avspark for prosjektet 2. januar Prosjektperioden går over 2 ½ år ut skoleåret 2019/2020. Prosjektet har til rådighet de midlene som Indre Fosen kommune får fra Utdanningsdirektoratet, til sammen 1 mill. kr for hele prosjektperioden. I tillegg bruker vi kr, som Rissa kommune mottok fra KS/Kunnskapsdepartementet da kommunen mottok Skoleeierprisen i Indre Fosen kommune har utformet en prosjektplan for arbeidet med inkludering. Planen er skrevet av styringsgruppa for prosjektet, og Oppvekstutvalget har sluttet seg til planen. Prosjekteier er oppvekstsektoren i Indre Fosen kommune v/oppvekstsjefen. PPT er prosjektansvarlig, og har ansatt en prosjektleder i 30 % stilling

88 Prosjektet skal munne ut i en modell for inkluderingsarbeid, som kan ha overføringsverdi til andre kommuner. Resultater Definisjon av begrepet inkludering Indre Fosen kommune har formulert en foreløpige definisjon av begrepet inkludering. Definisjonen skal bearbeides videre i virksomhetene i løpet av 2018, slik at alle får en felles forståelse av hva inkludering innebærer. Forslag til definisjon: Inkludering handler om at alle mennesker i alle sammenhenger skal regnes som en del av et fellesskap. Inkludering bygger på prinsippet om likeverd. Det betyr ikke at hver enkelt skal behandles likt, men respekteres uavhengig av etnisk, sosial og økonomisk bakgrunn, funksjonsnivå, kjønn, seksuell orientering og religion. I barnehager og skoler innebærer inkludering at den enkelte opplever tilhørighet og fellesskap med jevnaldrende, og at opplæringen er tilpasset evner og behov slik at barn og elever lærer og utvikler seg både menneskelig og faglig. Ordskyen nedenfor viser hva de ansatte i grunnskolene, voksenopplæringen, PPT og skolehelsetjenesten i Indre Fosen kommune legger i begrepet inkludering. 162 personer la inn sine svar under avsparket for modellkommuneprosjektet 2. januar Omfang og organisering av spesialundervisning skoleåret 2017/ % av elevene i Indre Fosen kommune har enkeltvedtak om spesialundervisning. I landet er denne andelen 8 %. 71 % % av elevene som får spesialundervisning, er gutter. I landet er gutteandelen 68 %. Andelen lærertimer som brukes til spesialundervisning, utgjør 23 % av det totale undervisningstimetallet. I landet er andelen 18 %. Det brukes en noe større andel undervisningstimer til spesialundervisning i Leksvik- enn i Rissa-skolene (25 % mot 21 %)

89 Organiseringen av spesialundervisningen er slik: Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning Indre Fosen Hele landet som får denne undervisningen hovedsakelig i den ordinære klassen 61 % 40 % i grupper på 6 elever eller flere - 8 % i grupper på 2-5 elever 27 % 39 % alene 12 % 13 % (Kilde GSI ) Det er markert forskjell mellom Leksvik- og Rissa-skolene når det gjelder organisering av spesialundervisningen. I Leksvik-skolene får 78 % av elevene med spesialundervisning, denne undervisningen i den ordinære klassen. I Rissa-skolene er tallet 51 %. I hele landet er det 40 % som får spesialundervisningen i klasserommet. Andel av elevene som får spesialundervisningen én-til én, er likt i Leksvik- og Rissa-skolene og omtrent som resultatet for landet under ett. Rektorene presiserer at god spesialundervisning er fleksibel. Det er derfor vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor spesialundervisningen "hovedsakelig" drives, fordi dette kan varierer gjennom året. Vurdering av måloppnåelse og veien videre I dag gjennomføres omtrent 60 % av spesialundervisningen ved skolene i Indre Fosen kommune i klasserommet. I prosjektplanen er det formulert et mål om at innen 2023 skal 85 % av elevene som har vedtak om spesialundervisning, få denne undervisningen i den ordinære klassen. I forhold til landet for øvrig, der andelen er 40 %, kan det ved første øyekast se ut som om vi allerede er på god vei til å nå dette inkluderingsmålet. For å kvalitetssikre de tallene som legges inn i grunnskolens informasjonssystem GSI, må vi imidlertid gjennom prosjektet Inkludering på alvor utvikle en felles forståelse av hva det betyr i praksis at spesialundervisningen gjennomføres i den ordinære klassen. Her er det andre kommuner som har kommet lenger enn oss, og som vi kan ta lærdom av. Essunga kommun i Sør-Sverige gjennomfører klasseromsundervisningen med to lærere i klasserommet. I stedet for å plukke ut de elevene som trenger spesiell tilrettelegging, og ta dem med i en mindre gruppe med en egen spesialpedagog, er alle elevene med på gjennomgangen av nytt stoff for samlet klasse. Presentasjonen av nytt lærestoff er det gjerne spesialpedagogen som har. Hun har metoder og en pedagogisk innsikt som gjør at de aller fleste får et faglig utbytte allerede i første runde. Resten av undervisningsøkta er man to pedagoger til å veilede elevene under arbeidet, og gi dem oppgaver og utfordringer tilpasset deres nivå. Denne måten å undervise på krever at de to lærerne bruker nødvendig tid til felles planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsøktene. Erfaringene fra Essunga kommun viser at denne måten å undervise på, kan gi langt bedre resultater for alle elever enn den «klassiske» måten, der man plukker ut de elevene som ikke får utbytte av den ordinære undervisningen, og gir dem en egen undervisning alene eller i ei lita gruppe. Poenget er å gjøre noe med den ordinære undervisningen. Vi må plassere ansvaret hos de voksne, der det hører hjemme, i stedet for å legge skylden for elevenes manglende læringsutbytte, over på elevene. For å lykkes med dette, har Essunga kommun erfart at det trengs et system der man raskt kan omfordele ressurser utfra de ulike behov som oppstår. Man trenger også et pedagogisk støttesystem som kan bistå klasselærerne slik at de blir bedre i stand til å gi god og variert undervisning som treffer alle elevene

90 Prosjektet Inkludering på alvor har nettopp startet i vår kommune. Vi har foreløpig bare jobbet med kartlegging av dagens situasjon på skolene, og fått faglig påfyll om inkluderende opplæring. Vi ser dette prosjektet som en videreføring av arbeidet med å utvikle god klasseledelse og gode relasjoner mellom lærere og elever og mellom elevene. Vi beveger oss altså stadig innover mot kjernen Vi er på ingen måte i mål med dette arbeidet. Arbeidet med inkludering må gis høy prioritet i årene framover. 3.5 Fysisk aktivitet og kosthold Lokale mål Lokale o Indre mål Fosen-skolene skal stimulere til fysisk aktivitet i friminutt og i undervisningssammenheng. o Skolene skal fortsette med utprøving av ulike modeller for kantinedrift/skolemåltid, spisetider mv, og ha fokus på sunn mat og gode kostholdsvaner. o o Indre Fosen-skolene skal stimulere til fysisk aktivitet i friminutt og i undervisningssammenheng. Skolene skal fortsette med utprøving av ulike modeller for kantinedrift/skolemåltid, spisetider mv, og ha fokus på sunn mat og gode kostholdsvaner. Innsats 1. Fysisk aktivitet Fra læreplanverket LK06: «Elever på årstrinn har rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Til sammen utgjør dette 76 timer. Formålet er å legge til rette for en mer variert og aktiv skoledag for alle elever uavhengig av funksjonsnivå. Aktiviteten er ikke ment å være opplæring i fag, men skal omfattes av retten og plikten til grunnskoleopplæring.» Forskrift til opplæringsloven 1-1a: «Elevar på årstrinn skal jamleg ha fysisk aktivitet utanom kroppsøvingsfaget. Tilsaman skal dette utgjere 76 timar innanfor årstrinn, jf. fag- og timefordelinga

91 Den fysiske aktiviteten skal tilretteleggjast slik at alle elevar, utan omsyn til funksjonsnivå, kan oppleve glede, meistring, fellesskap og variasjon i skoledagen. Reglane om individuell vurdering i kapittel 3 og reglane om krav til pedagogisk kompetanse for undervisningspersonale i kapittel 14 gjeld ikkje. Elles gjeld opplæringslova med tilhøyrande forskrifter.» - Alle skolene i Indre Fosen kommune rapporterer om at de har lagt til rette for utbredt fysisk aktivitet i tillegg til de lovpålagte kroppsøvingstimene. Hvordan denne tilretteleggingen varierer litt fra skole til skole. - Stadsbygd skole rapporterer om en «fattig» skolegård som ikke innbyr til variert fysisk aktivitet og lek. De benytter derfor nærområdet i så stor grad som de kan. Skolen er i et samarbeide med FAU for å se på oppgraderinger som kan skape et bedre miljø for fysisk aktivitet i friminuttene ved skolen. - Testmann Minne skole satt i gang flere tiltak ut over den obligatoriske kroppsøvingen: o ukentlig turdag for 1.trinn o 45 minutter timeplanfestet fysak hver uke for mellomtrinnet o valgfaget Innsats for andre har tilrettelegging av friminuttsaktivitet for yngre elever som en av sine oppgaver 4 dager per uke o o ballturnering for ungdomstrinnet i langfriminuttet to dager per uke miljøterapeuter som er ute i alle friminutt og hjelper de som strever med å komme i aktivitet - Ved Åsly skole arrangerer elever fra mellomtrinn som er trivselsledere ulike aktiviteter for elever på småtrinnet. I tillegg er de to timene med fysak som er pålagt fordelt på 3., 5. og 7.trinn. - Mælan skole har en ansatt som har trivselsaktiviteter som ansvarsområde. Dette er et populært tiltak hos elevene, og aktivitetene har god oppslutning. I tillegg har alle elevene 30 minutter sammenhengende friminutt hver dag, hvor de har god anledning til fysisk aktivitet. I forbindelse med byggeprosessen det siste året, har mulighetene vært mer begrenset, men vi håper at det nye uteområdet vil inspirere til økt aktivitet og trivsel. - Ved Fevåg Hasselvika skole har elevene minutter friminutt hver dag. Uteområdet blir brukt til aktiv lek. - Vanvikan skole har investert i et Spider klatrenett, noe som har vært meget populært for elevene. De lovpålagte timene til fysak er fordelt på femte og sjette trinn. Timefordelingen for kroppsøving er gjort slik at de andre trinnene har mer tildelt kroppsøving enn disse to. I tillegg legges det opp til mye fysisk aktivitet i de forskjellige fagene. 2. Skolemåltid Retningslinjer om mat i skolen fra Helsedirektoratet sier bl.a. at: o o o o o o o bør det tilrettelegges for måltider med maksimalt 3-4 timers mellomrom bør det legges fysisk til rette for måltid som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse bør elevene sikres nok tid til å spise, minimum 20 minutter. bør elevene få tilsyn av en voksen i matpausen bør kaldt drikkevann alltid være tilgjengelig, som tørstedrikk og til måltidene. Bør elevene tilbys ordninger som sikrer tilgang til grønnsaker, frukt eller bær daglig bør det tas hensyn til elever med matallergi og matintoleranse 30 91

92 o o o dersom juice tilbys, bør enhetene ikke overstige 250 ml bør ikke brus, saft og annen drikke tilsatt sukker eller søtstoff samt koffeinholdig drikke tilbys det bør brukes brød- og kornprodukter med mye fiber og fullkorn og lite fett, sukker og salt Ut i fra skolenes egne rapporter, legger alle skolene opp til gode matopplevelser som bygger på Helsedirektoratets retningslinjer og de lokale målene satt av kommunestyret, selv om det er store forskjeller. Alle skolene har tilbud om skoledrikke via abonnementsordning, men det er bare et par av skolene som har det samme når det gjelder skolefrukt. Åsly skole har deltatt i RissaMat-prosjektet fra Elevene har fått anledning til å abonnere på et sunt og næringsrikt måltid to ganger i uka til en pris av 25 kroner per måltid. De har også engasjert egen kokk gjennom KulCo. Etter som dette ikke er en fullfinansiert ordning, og at det er en liten del foreldrebetaling, er det ikke alle elevene som deltar i ordningen. Men de elevene som ikke deltar i ordningen, får nyte matpakken sin i de samme arealene som benyttes til skolematordningen. Skolen påpeker behovet for å nå de utsatte gruppene på en bedre måte, i og med at foreldrebetalingen kan medvirke til at skolematordningen ikke treffer alle. Skolen har også innført en ordning med havregrøt på SFO. De vurderer også å tilby havregrøt til de som får leksehjelp om morgenen. Stadsbygd skole har det siste skoleåret gjennomført et forsøk hvor arbeidslivsfag-gruppa har organisert skolemåltid for elever fra 5-10 trinn en dag i uka. Dette har blitt meget godt mottatt både fra de som gjennomfører det, og de som har tilbudet. Når det gjelder gjennomføringen av de ordinære skolemåltidene, har skolen forholdt seg til retningslinjene fra helsedirektoratet og setter av minutter på alle trinn. Testmann Minne skole får en dag i uka sponset skolemåltid for trinn, som blir organisert av miljøterapeutene. Samme lag sponser også skolefrukt en gang i måneden for 1.-7.trinn. Fevåg Hasselvika skole har innført en kort spisepause etter første økt som de kaller «lillemat». Her kan elevene spise litt frukt eller litt av matpakken sin. Dette er et tilbud som er satt i gang for å hjelpe de elevene som ikke spiser frokost før de går til skolen. Den ordinære matpausen varer i 25 minutter, slik at alle elevene skal ha god tid til å fordøye maten sin. En gang i måneden er hele skolen samlet og spiser lunsj sammen. FAU sponser to frukt i uka til alle elevene ved skolen. Denne frukten blir delt opp slik at de får frukt fire dager i uka. Mælan skole organiserer skolemåltidet på fast tidspunkt hver dag i 20 minutter. Dette har de lagt etter en uteøkt på 15 minutter for å få ro rundt måltidet. I tillegg til skoledrikke- og skolefruktordning, organiserer 9.trinn yoghurtskap hvor de selger utvalgte produkter til trinn. Vanvikan skole har de siste årene satt i gang flere tiltak for å gi elevene et godt tilbud om skolemat de siste årene - 9. trinn selger grove rundstykker og osteloff hver onsdag - Tilbud om hjemmelaget pizza en gang per måned til trinn - Ungdomstrinnet har fått et minikjøkkentilbud med vannkoker, toastjern og mikrobølgeovn Fellestiltak 0-24 år - utsatte barn og unge og familier Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og 92 31

93 beredskapsdepartementet har gått sammen om et fellestiltak som skal avdekke felles utfordringer og fremme felles tiltak og strategier for bedre oppfølging av utsatte barn og unge og familier. Det overordnede målet for samarbeidet er at færre faller utenfor ved at flere gjennomfører videregående opplæring og kommer i arbeid og derved klarer seg selv som voksne. Målene/fokusområdene for 0-24-satsingen i Trøndelag er: - Barn og unge skal sikres medvirkning og barn og unges beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn og unge. - Barn og unge skal beskyttes mot vold og overgrep - God tverrfaglige samhandlinger mellom aktørene som arbeider med utsatte barn, unge og familier - Barn og unge får sunn og næringsrik mat og gode måltidsopplevelser i løpet av skoledagen. Punkt fire i fellestiltaket faller rett inn i de satsingsområder som er satt for skolene i Indre Fosen, og står også i stil med de retningslinjer som er satt i handlingsplanen i «Matstrategi for Indre Fosen kommune». Det er ikke satt noe tak for størrelsen på midlene kommunene kan søke om, men prosjektene må være pilotprosjekter og ha overføringsverdi til andre kommuner. Søknadsfristen er satt til 1. september, Om kommunen får tildelt midler, vil vi være i stand til å sette i gang tiltak i alle skolene som sikrer at alle elever kan få tilbud om skolemat et antall dager i uken, og da ikke kun ved foreldrebetaling. Resultater Det varierer mellom skolene hvordan de legger opp til utvidet fysisk aktivitet, men alle skolene har satt i gang tiltak for å stimulere til å nå målene både gjennom undervisningsmetoder, friminutt og fysak. Et par av skolene har også gjennomført ordninger med f.eks. trivselsagenter, innsats for andre og miljøterapeuter for å hjelpe elevene til å være mer fysisk aktive. Dette ser ut til å bidra positivt til å nå målene, og er noe som vil bli en viktig del av tilretteleggingen også framover. Alle skolene arbeider aktivt for å nå målene om kosthold. Skolene har ulike forutsetninger for gjennomføring på grunn av fasiliteter og ressurser, men dette er noe vi kommer til å se på framover. Tilbakemeldingene etter de forsøk som er kjørt tyder på at skolemåltidet og gode matopplevelser på skolen er et viktig trivselstiltak ved skolene, og blir meget godt mottatt av foreldre og elever. Det som det må jobbes med framover, er å få ressurser nok til at alle kan inkluderes på lik linje. Vurdering av måloppnåelse og veien videre I lokalt mål for fysisk aktivitet i skolene står det at Indre Fosen-skolene skal stimulere til fysisk aktivitet i friminutt og i undervisningssammenheng. Ut ifra det skolene selv rapporterer, har alle skolene selv om det er forskjeller satt i gang tiltak for å nå målene som er satt. Når det gjelder skolemat og utprøving av ulike modeller for kantinedrift, skolemåltid, spisetider mv, er det også her forskjeller mellom skolene. Det vi ser er at alle skolene har forsøkt å få gode matopplevelser for sine elever, og gode rutiner rundt skolemåltidene. De har også gjort mye for å gjennomføre dette i henhold til Helsedirektoratets retningslinjer. Tiltak: Fortsette å bruke praktiske arbeidsmåter i teorifag Fysak i henhold til retningslinjer satt i læreplanverket 32 93

94 Kartlegge mengden fysisk aktivitet i skolene, og legge til rette for minimum 60 minutter per dag Gjennomføre skolemattiltak i henhold til eventuelle innvilgede prosjektmidler 94 33

95 4 Fagfornyelsen 15. juni 2015 publiserte Kunnskapsdepartementet NOU 2015:8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser. Utredningen presenterte Ludvigsen-utvalgets vurderinger av kompetanser som vil være viktige for elevene framover, hvilke endringer som må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene, og hva som kreves av ulike aktører i grunnopplæringen for at fornyelse av skolens fag skal bidra til god læring for elevene. Utvalget anbefalte en fornyelse av fagene i skolen og foreslo fire kompetanseområder som bør vektlegges Fagspesifikk kompetanse Kompetanse i å lære Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta Kompetanse i å utforske og skape Etter dette er det satt i gang et arbeid med å fornye læreplanverket, både den generelle delen og fagdelen. Den nye overordna delen (tidligere generell del) er allerede vedtatt, men er ikke satt i kraft. Nye læreplaner skal være klare høsten Dette betyr at vi allerede i 2019 må forberede en innføring av nye læreplaner ved skolestart skoleåret

96 5 Konklusjon Utkast til tilstandsrapport 2018 for de kommunale grunnskolene i Indre Fosen kommune ble drøftet i Oppvekstutvalget 30. august I dette møtet deltok også oppvekstsjef, enhetsleder skole, hovedtillitsvalgt og to av rektorene i dialogen. Utvalget er opptatt av at tilstandsrapporten skal inneholde de obligatoriske vurderingstema som er knyttet til lov og forskrift, der skolene redegjør for hvordan de jobber for å oppfylle krav i lover og forskrifter, og hvilke resultater de oppnår gjerne kan omhandle satsingsområdene fra forrige runde som vurderingspunkter i årene framover kan inneholde noen få satsinger, som skoleeier gir i samråd med skolene. Det er viktig at disse satsingene ikke tres ned over hodene på skolene. Utvalget er opptatt av at arbeidet med fagfornyelsen vil ta mye tid framover og kreve stor innsats av skolene. Andre satsinger må ikke ta fokus bort fra dette arbeidet. Oppvekstutvalget og rektorene foreslår å velge inkludering og relasjonsarbeid som satsinger i neste fireårsperiode. Skolenes arbeid med skolemiljøet gjennom Olweusprogrammet er en naturlig del av dette. Forslaget ble sendt ut til skolene på høring, og det kom ikke fram noen motforestillinger til valg av inkludering og relasjoner som satsingsområder. 5.1 Rådmannens innstilling 1. Tilstandsrapport 2018 for grunnskolene i Indre Fosen kommune gir et godt innblikk i hvordan skolene arbeider for å nå målsettinger gitt i opplæringsloven og læreplanverket for kunnskapsløftet, og hvordan man har jobbet med tidligere vedtatte satsingsområder. 2. Arbeidet med fagfornyelsen vil kreve stor arbeidsinnsats av skolene. Skolenes satsingsområder skal derfor begrenses til et par områder i kommende fireårsperiode ( ). 3. I denne perioden skal grunnskolene i Indre Fosen kommune legge spesiell vekt på arbeidet med inkludering og relasjonsarbeid. a. Grunnskolene skal være aktive deltakere i modellkommuneprosjektet «Inkludering på alvor». Målet for dette prosjektet er å utvikle samarbeidsmodeller som fokuserer på inkludering av alle barn og elever i barnehage og skole. i. Alle elever i Indre Fosen kommune skal inkluderes i læringsmiljøet, og gjennom det få bedre utbytte både sosialt og faglig av opplæringen. ii. Målet er at minst 85 % av elevene med rett til spesialundervisning, skal få denne undervisningen sammen med de andre elevene i klassen innen b. Grunnskolene skal delta aktivt i Fosen-nettverket, der relasjonsarbeid er hovedtema. i. Skolene skal arbeide systematisk med relasjonen lærer elev, og relasjonene elevene imellom

97 ii. Et godt og systematisk arbeid med elevenes skolemiljø skaper trygge miljøer der læring kan finne sted. Skolene skal videreutvikle og intensivere sitt arbeid med Olweusprogrammet

98 6 Vedlegg 6.1 Fireårsplan for styringsdialogen År 1 År 2 År 3 År 4 Innen 1. februar OU drøfter tema de ønsker belyst i virksomhetens tilstandsrapport Innen 1. februar OU drøfter tema de ønsker belyst i virksomhetens tilstandsrapport Innen 1. april Barnehager og skoler ferdig-stiller sine tilstandsrapporter Innen 1. mai Virksomhetenes tilstandsrapporter presenteres av styrere og rektorer i eget temamøte i OU Innen 1. juli Utkast til samlede tilstandsrapporter for barnehagene og skolene drøftes i OU. Styrere og rektorer deltar Innen 15. september OU fremmer forslag til tilstandsrapport med konklusjon og midtveisevaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode Innen 1. november KST behandler tilstandsrapportene for barnehagene og grunnskolene i et temamøte om oppvekst. Konklusjon med midtveisevaluering av satsingsområdene for inneværende fireårsperiode vedtas. Styrere og rektorer deltar. Innen 15. november Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser innarbeides av rådmannen i forslaget til neste års budsjett. Innen 25. november OU behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15. desember KST vedtar neste års budsjett Innen 15. september OU fremmer forslag til tilstandsrapport for grunnskolene. Rektorene deltar Innen 1. november KST behandler tilstandsrapport for grunnskolene (obligatorisk etter opplæringsloven 13-10) Rektorene deltar Innen 15. november Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser innarbeides av rådmannen i forslaget til neste års budsjett. Innen 25. november OU behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15. desember KST vedtar neste års budsjett Innen 1. april Barnehager og skoler ferdig-stiller sine tilstandsrapporter Innen 1. mai Virksomhetenes tilstandsrapporter presenteres av styrere og rektorer i eget temamøte i OU Innen 1. juli Utkast til samlede tilstandsrapporter for barnehagene og skolene drøftes i OU. Styrere og rektorer deltar Innen 15. september OU fremmer forslag til tilstandsrapporter med - Konklusjon og evaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode - Satsingsområder for neste fireårsperiode Styrere og rektorer deltar Innen 1. november KST behandler tilstandsrapportene for barnehagene og grunn-skolene i et eget temamøte om oppvekst. Konklusjon med evaluering av satsingsområdet for inneværende fireårsperiode og satsingsområder for neste fireårsperiode vedtas Styrerne og rektorene deltar Innen 15. november Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser innarbeides av rådmannen i forslaget til neste års budsjett Innen 25. november OU behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15. desember KST vedtar neste års budsjett Innen 1.juli De vedtatte satsingsområdene fra KST sin behandling høsten år 3 innarbeides i økonomi og handlingsplan for neste fireårsperiode Innen 15.september OU fremmer forslag til tilstandsrapport for barnehagene og grunnskolen. Styrerne og rektorene deltar. Denne vedtas av det nyvalgte KST KOMMUNEVALG Innen 1. november Skolering av nye OUmedlemmer. KST behandler tilstandsrapport for grunnskolen (obligatorisk etter opplæringsloven 13-10) Rektorene deltar Innen 15. november Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i rådmannens forslag til neste års budsjett Innen 25. november OU behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15. desember KST vedtar neste års budsjett 98 37

99 6.2 Olweus kvalitetsplan Her følger kvalitetsplanen for Mælan skole- Alle sertifiserte skoler skal ha en tilsvarende plan som viser hvordan de arbeider med skolemiljøet. Denne planen er fra 2017, og skrevet før Opplæringslovens nye 9A trådte i kraft 1. august Hovedinnholdet i kvalitetsplanen vil bli omtrent det samme når den justeres for å være i overensstemmelse med den nye lovteksten. Kvalitetsplan for Mælan skole Olweus-programmet og Opplæringslovens kapittel 9a Introduksjon av virksomheten Mælan skole er én av fire kommunale grunnskoler i Rissa kommune, i Sør Trøndelag fylke. Skolen ligger innerst i Stjørnfjorden i Husbysjøen, ca. 3 mil i fra Rissa sentrum. Skolen ligger i kort avstand til både skog, fjell og sjø og dette rommet prøver vi å inkludere inn i undervisninga og ulike tema vi er igjennom. Vi er en barne- og ungdomsskole, og har ca. 90 elever. Rissa kommune har som mål å legge til rette for et trygt, aktivt og kreativt oppvekstmiljø med tjenester av god kvalitet og godt innhold, hvor barn opplever mestring. Programerklæring 1. april 2003 trådte de nye endringene i Opplæringsloven i kraft. I loven blir det psykososiale miljøet omtalt spesielt. Der blir det slått fast at alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring jf Opplæringslovens 9a-1. Det blir videre understreket at skolene aktivt og systematisk må arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø hvor den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet jf Opplæringslovens 9a-3 første ledd. Dette gir viktige føringer for hvordan arbeidet på dette området skal gjennomføres ved Mælan skole. Som rektor vil jeg aktivt og systematisk arbeide for at Mælan skole skal være en skole hvor alle ansatte, elever og foreldre skal samarbeide om å motvirke mobbing og antisosial atferd. Budskapet til de som holder på med mobbing, skal være helt klart: Vi aksepterer ikke mobbing ved Mælan skole, og vi vil arbeide for å forebygge og hindre at dette skal skje

100 Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet Mælan skole er pålagt å ha internkontroll jf Opplæringslovens 9a-4. Skolen har derfor utviklet denne kvalitetsplanen som beskriver skolens kvalitetssikring på det psykososiale området. Planen beskriver de systematiske tiltak som skal gjennomføres for å sikre kvalitet, de ressursene som må være tilstede og rekkefølgen av aktivitetene. Hovedfundamentene i dette arbeidet er Olweus-programmet og System for kvalitetssikring av Olweus-programmet. Kvalitetssikringssystemet dekker alle punktene i Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd. I tillegg dekkes kravene i Opplæringslovens kapittel 9a om det psykososiale miljøet. Hovedkomponentene i System for kvalitetssikring System for kvalitetssikring av Olweus-programmet har to hovedfundamenter: Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd og Olweus-standard. Det inneholder også en aktivitetskjerne med en kvalitetssløyfe og en kvalitetsplan. Det er utviklet prosedyrer for kritiske situasjoner hvor mobbing skjer eller hvor det er mistanke om mobbing. I tillegg er skolens planlagte og systematiske kvalitetssikringsaktiviteter delt inn i sjekklister, referater, skjema og prosedyrer. Det som praktiseres i forbindelse med kvalitetssikringen, vil bli skriftlig dokumentert. For håndtering av avvik er det klare og entydige rutiner, og det blir dokumentert hva som blir gjort for å følge opp avvik. Hvert år vil det bli foretatt en gjennomgang av hele kvalitetssikringssystemet for å fastslå om aktivitetene og praksis er i overensstemmelse med det som er planlagt. Denne kvalitetsrevisjonen danner grunnlaget for vår sertifisering som Olweus-skole. Sjekklister og skjemaer som skal benyttes på ulike nivåer i kvalitetssikringssystemet ligger lagret i en felles skylagringsplass i o365 i gruppa «Ansatte Mælan skole» i undermappa som heter Olweus, Kvalitetssikring. Vi har også en fysisk perm hvor vi samler alt av referat og sjekklister for hvert skoleår. Gjennomføring av kvalitetssikringssystemet Med utgangspunkt i Mælan skoles primæroppgaver, er det lagt opp til at skolens kvalitetssikringssystem skal ha hovedfokus på rapportering, oppfølging, evaluering og utvikling. Det legges opp til rutiner som er meningsfulle for involverte parter og som stimulerer til forbedring og utvikling. Ansvarsforholdene i kvalitetssikringssystemet kan oppsummeres i følgende punkter: Skoleeier har gjennom i opplæringsloven ansvar for å sikre at kravene i kapittel 9a ivaretas på den enkelte skole. Rektor/skoleledelsen har hovedansvaret for kvalitetssikringsarbeidet ved Mælan skole jf Opplæringsloven 9a-4. Rektor/skoleledelsen har ansvar for en forsvarlig forvaltningspraksis ved å registrere saker og fatte enkeltvedtak slik loven krever. Sakene skal registreres i kommunens saksbehandlingssystem. Rektor har ansvar for å rapportere om kvalitetssikringsarbeidet til skolemiljøutvalget. Skolemiljøutvalget har en rådgivende funksjon overfor rektor i alt skolemiljøarbeid. Alle i personalet har plikt til å undersøke og rapportere til skolens ledelse ved mistanke om mobbing, og å gripe inn og stoppe når mobbing skjer, jf Opplæringsloven 9a-3. Kontaktlærer er hovedansvarlig for å rapportere til rektor/skolens ledelse og å iverksette planlagte forebyggende tiltak

101 Elevene skal delta som samarbeidspartnere i kvalitetssikringsarbeidet jf Opplæringslovens 9a-5. Oversikt over rapporteringsansvar og beslutningsnivåer Aktivitet Ansvar for rapportering Tidspunkt Sjekkliste rektor Rektor Ved slutten av skoleåret Sjekkliste kontaktlærer Kontaktlærer Desember og april Referat Olweus-møter Kontaktlærer Rett etter gjennomførte møter Sjekkliste personalmøte høst Rektor Rett etter gjennomført møte Sjekkliste personalmøte vår Rektor Rett etter gjennomført møte Referat samtalegrupper Nøkkelperson/trinnleder Etter gjennomført møte Introduksjonskurs Instruktør Rett etter gjennomført kurs Referat introduksjonskurs Instruktør Rett etter gjennomført kurs Sjekkliste elevråd Kontaktlærer for elevrådet Etter gjennomførte møter Referat møte i elevråd Kontaktlærer for elevrådet Etter gjennomførte møter Melding om avvik Den som oppdager avviket Umiddelbart Avviksbehandling Rektor Kontinuerlig Saksbehandling kapittel 9a Rektor Kontinuerlig Ved Mælan skole er det opprettet skolemiljøutvalg jf Opplæringslovens 11-1a. Et velfungerende skolemiljøutvalg er viktig for at arbeidet med å skape et godt arbeidsmiljø for elevene skal lykkes. Det skal bidra til å skape ryddighet i forholdet mellom skole og hjem ved at det opprettes klare linjer for samarbeidet. Det er et mål at skolemiljøutvalget skal utøve innflytelse gjennom å være en utviklingspartner i skolemiljøarbeidet og kvalitetssikre rutiner og prosedyrer. I skolemiljøutvalget ved Mælan skole er elevene, foreldrene, de tilsatte, skoleledelsen og kommunen representert. Skolemiljøutvalget er satt sammen slik at representantene for elevene og foreldrene til sammen er i flertall. Elevene er den primære gruppen i skolens virksomhet, og deres læringsutbytte er avhengig av et godt læringsmiljø. Elevrådet oppnevner minst to representanter til skolemiljøutvalget. Elevene blir tatt med i planlegging og gjennomføring av det systematiske arbeidet ved skolen jf 9a-5 om elevdeltaking i skolemiljøarbeidet. Som elevrådsrepresentanter eller

102 elevrepresentanter i skolemiljøutvalget, skal elevene ha mulighet til å påvirke og bidra i dette arbeidet. Det er svært viktig å sikre trygg saksbehandling. Mælan skole har rutiner for å kvalitetssikre alle henvendelser på dette området, og de blir behandlet etter bestemmelsene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Henstilling blir registrert på eget skjema, foreløpig svar blir gitt dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt, og enkeltvedtak blir fattet i tråd med forvaltningslovens bestemmelser. Enkeltvedtak om elevers skolemiljø kan påklages Fylkesmannen. Alle sakene journalføres i kommunens saksbehandlingsprogram. System for kvalitetssikring ved Mælan skole 1. Arrangere egne personalmøter for alle ansatte ved skolen, hvor hovedelementene i det tidligere og fremtidige antimobbearbeidet blir gjennomgått og diskutert. Dette skal være to ganger i året. (Evaluering og veien videre) 2. Møte i samtalegruppene 1 gang hver 14.dag (hele personalet), samt være med som sak på alle personalmøtene på trinn hver uke. Både for å jobbe videre med saker fra fellesmøtet, og for å bidra med saker inn i fellesmøtet. 3. Kurs for nytilsatte ved skolen én-dags innføringskurs i Olweus-programmet. 4. Gjennomføre Olweus-undersøkelsen med spørreskjema blant elevene én gang hvert skoleår. 5. Gjennomgå inspeksjonsplanen, og vurdere denne kritisk, ev. revidere den minst en gang i året. (Gjerne i etterkant av spørreundersøkelsen) 6. Hele personalet skal kjenne og aktivt bruke de fire skolereglene mot mobbing, og håndheve dem så konsekvent som mulig. Henge opp reglene i klasserommet, og jobbe med dem blant elevene. 7. Kontaktlærer skal holde Olweus-møte i elevgruppen minst to ganger i måneden. Disse skal omhandle mobbing og beslektede tema. 8. Mobbing skal tas opp som tema på minst 2 møter i elevrådet pr halvår. Disse skal ikke bare omhandle «happeninger», men også bruke elevene som ressurs i arbeidet mot antisosial adferd og mobbing. 9. Mobbing skal være et fast tema i de faste elevsamtalene. (Startsamtalen og begge elevsamtalene) 10. Orientere de foresatte om skolens forebyggende og problemløsende antimobbearbeid på minst et foreldremøte, og i foreldresamtalene som de har i løpet av skoleåret. 11. Skolen skal kjenne og kunne bruke de prosedyrer som er beskrevet i Olweusprogrammet og som skal brukes i arbeidet med mobbesaker. Disse prosedyrene skal regelmessig gjennomgås med personalet, og samtidig være lett tilgjengelig. Hva Hvordan Når

103 Personalmøte 1 Personalmøte 2 Samtalegrupper trinnvis Samtalegrupper - felles Kurs for nyansatte Olweusundersøkelsen Olweusmøter Møte i elevrådet Elevsamtalene Foreldresamtaler/foreldre møter Prosedyre ved mistanke om mobbing Hele personalet repetere rutiner rundt arbeidet, slik at vi holder trykket oppe fra skoleårets begynnelse Hele personalet evaluering av arbeidet dette skoleåret. Sak på trinnmøtene hver uke. Jobbe videre med saker fra felles-møtet, evt med saker som ønskes inn til fellesmøtet. Annenhver tirsdag felles møte for hele personalet med Olweustema. Saker sendes til trinnvise møter for videre behandling. Tema fra Olweuspermen Arrangeres i regi av Olweusgruppen på Fosen opplæring for nyansatte for å bli en best mulig bruker av Olweusarbeidet. Spørreundersøkelse som gjennomføres av alle elevene fra trinn Skal avholdes i klassene/ gruppene minst en gang hver 14.dag, med tema for møtet som er kjent for elever og foreldre på forhånd. Møtet holdes av kontaktlærer hovedlærer. Skal omhandle mobbing eller beslektede tema. Elevrådet skal ha mobbing som tema på sine møter. Dette kan omhandle happeninger, men også bruk av elever som ressurser for å motarbeide mobbing og antisosial adferd. Temaet mobbing skal være med i de faste elevsamtalene mellom kontaktlærer og elev. Foreldremøtene skal ha Olweus som tema, for å vise at dette er et satsningsområde på skolen. Mobbing skal også være tema i foreldresamtalen mellom kontaktlærer og foreldrene. Prosedyren skal gjennomgås tidlig hvert år, og evt repeteres slik at alle vet hvordan en mistanke om mobbing skal behandles. Prosedyren skal ligge lett tilgjengelig for ALLE ansatte når det er behov for den. August/september Mai/Juni Ukentlig Annenhver tirsdag. September Okt/nov. Gjennomgås i personalet (felles og videre arbeid på trinn), elevrådet og deretter i klassene, foreldremøte og skolemiljøutvalget (SMU) Minst 1 gang hver 14.dag. Minst 2 ganger hvert halvår på elevrådsmøtene. 2 ganger i skoleåret. På foreldremøte som avholdes på høsten, samt på begge foreldresamtalene i løpet av skoleåret. Gjennomgås på høsten (september), repeteres i starten av semester 2 (januar). Prosedyren for behandling av mistanke om mobbing, ligger på Fronter

104 Saksframlegg Saksnr Utvalg Møtedato 17/18 Oppvekstutvalget Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad Arkivsak: 2018/8509 Dato: Organisering av Olweusprogrammet i skolene 2 Forebygge mobbing i barnehagene Overføring av kommunens Olweus-instruktør fra skoleenheten til Indre Fosen pedagogisk-psykologiske tjeneste Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rollen som instruktør for Indre Fosen kommunes arbeid mot mobbing og antisosial atferd og for trygge og gode læringsmiljø (Olweusprogrammet) flyttes fra enhet skole til Indre Fosen PPT. 2. I første omgang økes Olweus-instruktørstillingen fra 10 til 20 %. 3. Stillingen finansieres ved at det overføres en ressurs tilsvarende 10 % stilling fra enhet skole til PPT. Gjennom budsjettprosessen for 2019 bes administrasjonen om å foreslå hvor man kan finne midler til å dekke utgiftene til de siste 10 %. Oppsummering Rådmannen foreslår å flytte instruktørstillingen for kommunens arbeid mot mobbing og antisosial atferd og for trygge og gode læringsmiljø fra enhet skole til kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste. På kort sikt foreslås det å utvide fra 10 til 20 % stilling og konsentrere arbeidet om de sju grunnskolene i Indre Fosen. På lenger sikt kan det bli aktuelt å utvide stillingen, for å kunne drive denne type forebyggende arbeid i barnehagene og fritidsmiljøene. Det er en tydelig sammenheng mellom psykiske lidelser og mobbing i ung alder. Saksutredning Bakgrunn for saken I oppvekstutvalgets møte 30. august drøftet medlemmene om rollen som Olweus-instruktør i Indre Fosen kommune skal flyttes fra enhet skole til Indre Fosen pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT), og om instruktørressursen skal økes opp fra 10 % til 20 %. Utvalget drøftet også om det kan være aktuelt å øke denne ressursen ytterligere, f. eks. til en 40 % stilling som skal jobbe på systemnivå. Jo mer fokus kommunen setter på systemarbeidet, jo bedre jobb vil lærerne også være i stand til å utføre, både i undervisningen og i det sosialpedagogiske arbeidet. I så fall foreslo utvalget å omfordele 1 104

105 penger i oppvekstsektoren, f. eks. fra videreutdanning og over til det forebyggende arbeidet. Oppvekstutvalget mener at styrkingen av det systematiske arbeidet mot mobbing, kan ses i forbindelse med inkluderingsprosjektet. Utvalget synes det er fornuftig å legge instruktørrollen til PPT. De vil bli mer kjent med hvor skoen trykker i skoler og etter hvert barnehager. Det skal utvikles interne ressursteam på hver skole, et støttesystem. Til det neste møtet i Oppvekstutvalget ba utvalget om en nærmere beskrivelse av Olweusinstruktørens oppgaver, og hva rollen vil innebære hvis man legger enda flere ressurser inn i den. Man ønsket også et forslag til hvor man kan hente penger til en økt stillingsressurs. Olweusprogrammet Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Vest, presenterer Olweusprogrammet slik på Uni Research Helses hjemmeside «Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd er et tiltaksprogram til bruk i skolen. Hovedmålet for programmet er: 1. å forebygge mobbing og skape et trygt og godt læringsmiljø for alle 2. å redusere eksisterende mobbeproblemer Olweusprogrammet er ett av få programmer på verdensbasis som tilfredsstiller strenge krav til vitenskapelig dokumenterte (positive) effekter. I USA er programmet ett av fire skolebaserte tiltaksprogram mot problematferd (og det eneste med fokus på mobbing) som oppfyller kravene for et såkalt Blueprint- eller modellprogram (Olweus og Limber 1999). I Norge var programmet det eneste blant 25 skoleprogrammer som ble anbefalt uten reservasjoner til bruk i skolen ved en gjennomgang i 2000 (Rapport 2000). I en såkalt meta-analyse av alle antimobbeprogrammer i verden i 2009 (Ttofi & Farrington, 2009) med evalueringer av tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet, kom Olweus-programmet ut med best resultat og ble omtalt som the successful Olweus program og programmes inspired by the work of Dan Olweus worked best". antall mobbeofre i Norge ville bli redusert med elever på relativt kort tid om alle skoler gjennomførte programmet i overensstemmelse med intensjonene. livet er blitt vesentlig tryggere og bedre for flere tusen elever. det overveldende sannsynlig også er en betydelig innsparing av kostnader for samfunnet når det gjelder psykiske vansker og psykologisk/psykiatrisk behandling (Olweus, 2010) ( ) Resultater fra en norsk doktoravhandling viser for eksempel at ca. 50 prosent av voksne polikliniske pasienter som søkte eller var henvist til psykiatrisk behandling, hadde blitt mobbet som barn/ungdom (Fosse, 2006). Jo mer de hadde blitt mobbet, desto sterkere psykiatriske symptom.» Olweus-instruktør Vedlegg 1 viser hvordan Olweusprogrammet organiseres på skolene og i kommunene. Som det går fram av organisasjonsmodellen, skal hver kommune ha en Olweus-instruktør. I Leksvik og Rissa kommuner hadde Olweus-instruktøren disse oppgavene: 1. bistå skolene med innføring av tiltaksprogram og kvalitetssikringssystem i Olweusprogrammet 105

106 2. bidra til gjennomføring av nytilsatt-kurs med innføring i Olweus-programmet 3. lede nettverk av Olweus-ressurspersoner på skolene og følge opp skolene som deltar i programmet 4. forberede og koordinere arbeidet med den årlige Olweus-undersøkelsen. 5. bearbeide og levere tilbake resultatene fra Olweus-undersøkelsen til skolens ledelse og skolemiljøutvalg 6. gi en årlig oppsummering av Olweus-undersøkelsen til oppvekstutvalget og bidra til presentasjon av undersøkelsen i den årlige tilstandsrapporten for grunnskolene 7. delta i kommunens tverrfaglige forebyggende og helsefremmende arbeid blant barn og unge Indre Fosen kommune har sju skoler og 16 barnehager. Skaugdalen Montessoriskole har nylig begynt med programmet, og alle skolene i kommunen skal da etter hvert arbeide etter Olweusprogrammet. I Rissa kommune spleiset skolene på en 10 % stilling som Olweusinstruktør. I Leksvik-skolene hadde man tidligere en stillingsressurs til instruktøren, men denne falt bort for noen år siden, grunnet budsjettkutt i oppvekstsektoren. Innhold i 20 % instruktørstilling Forutsatt at PPT får en 20% stilling til Olweus-instruktør, vil man tenke at noen av oppgavene som tidligere har ligget til instruktøren, kan videreføres. I og med at antall skoler vil dobles, ser ikke PPT for seg at oppgavene kan utvides i særlig grad. Man tenker at punktene 4 og 5 i stor grad vil kunne ivaretas på den enkelte skole. Det pågår nå også en endring i Olweusprogrammets modell, som blant annet innebærer å fjerne rollen som koordinator på skolene. I skrivende stund vet man ikke i detalj hvordan den nye modellen ser ut, men det antas at rektor vil få en større rolle i arbeidet. Følgende kan lese i et nylig publisert innlegg fra RKBU Vest: «Skoler i Narvik kommune er de første til å få opplæring i en teammodell der flere ansatte på skolen involveres i arbeidet mot mobbing. Teammodellen er en ny modell i antimobbeprogrammet Olweusprogrammet mot mobbing. Å involvere flere på skolen kan ses i sammenheng med at rektor har fått økt ansvar ved krenkelser i skolen, pga. ny lovgivning. Rektor leder teamet som skal jobbe mot mobbing og i tillegg bør helsesøstrene være med, og PPT/skolehelsetjenesten, samt ansatte i SFO. Arbeidet mot mobbing blir styrket ved at flere i skolen får mer kunnskap om mobbing og hvordan de skal jobbe langsiktig og systematisk for at barna skal ha det bra på skolen og ikke bli mobbet.» (Facebook, RKBU Vest, 14.september kl ) Olweus-instruktøren i kommunen og rektorene må sammen legge en detaljert plan for hvordan samarbeidet skal være, og hvilken rolle instruktøren skal ha. Det kan tenkes at rollen blir noe ulik inn mot skolene, avhengig av skolens størrelse, hvor de befinner seg i implementeringsprosessen, og i forhold til sertifisering. Vi tenker også at uavhengig av Olweus-gruppen ved RKBU Vest, vil man ha behov for en fagstilling i en kommune på vår størrelse, på minimum 20%, som kan ha et overordna ansvar for antimobbearbeid. Denne fagstillingen kan være med på å kvalitetssikre kommunens arbeid mot mobbing, og i neste omgang bidra til et, forhåpentligvis, lavt antall saker til Fylkesmannen som omhandler opplæringslovens 9A. Per i dag er det for Indre Fosen PPT sin del mest naturlig å ha en 20 % stilling til dette arbeidet. Med denne stillingen, vil vi ha fem hele årsverk i enheten. Ved en eventuell utvidelse på lengre sikt, må vi ha inn en ny rådgiver i en tilsvarende stillingsprosent for å opprettholde dagens nivå. Slik arbeidssituasjonen er nå, kan ikke en ytterligere økning tas av rådgiverstillingene i PPT. 106

107 Eventuell utvidelse av stillingen Skulle man etter hvert få utvidet denne stillingen til 40 %, som ble nevnt i Oppvekstutvalget, vil man kunne begynne å rette blikket mot et tilsvarende systematisk arbeid inn mot barnehagene. RKBU Vest har også her et prosjekt på gang, som bygger på antimobbeprogrammet «Sammen mot mobbing», som er utviklet i Sveits. Det er en av verdens fremste eksperter på mobbing blant små barn, professor emerita Françoise D. Alsaker ved Universitetet i Bern, som har utviklet tiltaksprogrammet. Målsettingen med programmet er å hjelpe barnehagepersonell med å forebygge og håndtere mobbing og annen aggressiv atferd blant førskolebarn. Så langt har prosjektleder Solberg og spesialpedagog Skogstrand gitt opplæring til ansatte i to barnehager i Hordaland, med veldig gode tilbakemeldinger. Opplæringen utgjør fase 1 i testingen av programmet, som foregår innenfor rammen av et forskningsprosjekt. Et annet nedslagsfelt er fritidsmiljøene. Får man utvidet til nærmere en halv stilling, kan man også se for seg å ha en rolle inn mot fritidsmiljøene. Man kan da arrangere temakvelder med informasjon til trenere/ledere, opplæring i Olweus-arbeid etc., for å få et helhetlig antimobbearbeid rundt kommunens barn/ungdommer. På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet har Olweus-gruppen v/stein Gorseth og Dan Olweus i 2006 utarbeidet en egen håndbok for ledere i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og fritidsklubber om mobbing i fritidsmiljøene. Denne kan leses på lenken: Forslag til finansiering Hvis vi tenker tilbake til foredraget som Arne Holte hadde for politikere og fagfolk i nye Indre Fosen kommune i Bojersalen 30. mars 2017, husker vi at vi der fikk informasjon om at psykiske lidelser koster Norge 185 milliarder kroner i året. Arne Holte er tydelig på at innsatsen må rettes mot forebygging, og at det forebyggende arbeidet må begynne med barna. Han viser til forskning, og anbefaler blant annet tiltaksprogram som Olweusprogrammet. Barnehager og skoler skal være psykisk helsefremmende organisasjoner. God og systematisk jobbing med antimobbearbeid vil være et viktig bidrag til dette. Når forskning viser at antimobbearbeid kan forebygge psykiske lidelser, vil det være naturlig å utfordre administrasjon og politikere til å finne en tverrfaglig finansiering av stillingen som kommunens Olweus-instruktør. Hvis skolene bidrar med en 10 % stilling (ca kr), er det ønskelig at helsesektoren bidrar med en tilsvarende del. Om det er mulig å bruke av prosjektmidler til psykiatri eller finne midler i andre kilder, må vi finne ut i budsjettprosessen for Det ble nevnt i Oppvekstutvalget at kommunen bør vurdere å bruke noen av midlene som er tiltenkt videreutdanning av lærere, til å finansiere en større stilling til Olweus-instruktøren. Det vil i så fall innebære at vi reduserer antall lærere som årlig får tilbud om videreutdanning etter vikarordningen, fra seks til fire, og at flere lærere går over på stipendordningen som ikke i samme grad belaster kommunens budsjett. Dersom det er mulig å finne (prosjekt-)midler utenfor oppvekstsektoren, vil rådmannen foretrekke dette, framfor å redusere midler til videreutdanning. Det er mange lærere i vår kommune som må øke sin formelle kompetanse, for å ha godkjent utdanning etter Staten går inn med store midler i dette kompetanseløftet, og da er det uheldig hvis kommunen går glipp av disse midlene, fordi vi ikke kan stille med vår nokså beskjedne egenandel. 107

108 Organisering av Olweusprogrammet Informasjonen på denne siden beskriver hvordan Olweusprogrammet blir organisert internt på skolen. Samordningskomité Samordningskomiteen har det overordnete ansvaret for innføringen av programmet på skolen, og ser til at innføringen følger den planlagte progresjonen. Samordningskomiteen treffer beslutninger om større tiltak og foreslår endringer i eksisterende rutiner. Samordningskomiteen sørger for at spørreundersøkelsen (som er en av aktivitetene i programmet) blir gjennomført, og er den første instans ved skolen som mottar og vurderer resultatene. Det er også naturlig at samordningskomiteen står som arrangør av storforeldremøte(r) med mobbing og tiltaksprogrammet som tema. Samordningskomiteen skal representere tiltaksprogrammet i forhold til skolen, de foresatte, og utad overfor lokalsamfunn og media. Komiteen vil trolig ha behov for fire til fem møter i løpet av innføringsperioden på 18 måneder. Det skal tas skriftlige referat fra møtene. Samordningskomiteen består normalt av: en representant for skolens ledelsekoordinator (minst to av) nøkkelpersonene ytterligere én representant for lærerne sosiallærer/rådgiver helsesøster, eller representant for skolehelsetjenesten to representanter for de foresatte (fra FAU) en eller to representanter for elevene (fra Elevrådet) representant(er) for skolefritidsordningen I enkelte tilfeller kan det være naturlig å la skolens samarbeidsutvalg eller driftsstyre fungere som samordningskomité, supplert med de nødvendige ekstra medlemmene for anledningen. Dersom denne løsningen velges, er det en forutsetning at Olweusprogrammet behandles i egne møter som fullt ut er avsatt til dette. Det kan være naturlig å be skolens Olweusinstruktør om å delta i noen av møtene. Koordinator En person i skolens personale skal pekes ut som koordinator for programmet. Det vil være naturlig å velge en lærer, rådgiver eller sosiallærer, som har en viss autoritet i personalet. Koordinator vil ha praktiske oppgaver med organisering og aktiviteter rundt programmet på skolen. Eksempler på slike arbeidsoppgaver er: samordning og planlegging av det løpende arbeidet med programmet på skolen. praktisk tilrettelegging av spørreundersøkelsen og organisering av denne. 108

109 sekretær for samordningskomiteen. være bindeledd mellom skole, instruktør og Olweusgruppen. Pedagogiske samtalegrupper Det etableres en eller flere pedagogiske samtalegrupper der hele personalet deltar, inkludert skolens ledelse og fortrinnsvis også personalet ved skolefritidsordningen. Samtalegruppene har møter av 90 minutters varighet til en fast tid annenhver uke for å gjennomgå tiltaksprogrammet i detalj. Hvis antallet personer som skal delta i en pedagogisk samtalegruppe overstiger ca 15, bør det opprettes flere slike grupper på skolen. Samtalegruppene fungerer gjennom hele innføringsperioden på 18 måneder. Samtalegruppene arbeider med utgangspunkt i lærerveiledningen Olweus kjerneprogram mot mobbing og antisosial atferd og boken Mobbing i skolen (1992). Det er viktig at den enkelte deltaker får mulighet til å sette seg inn i det aktuelle pedagogiske materialet i forkant av hvert av møtene i gruppene. Det er naturlig at skolens Olweusinstruktør også deltar i noen av samtalegruppenes møter. Dette er en måte å kvalitetssikre arbeidet i samtalegruppene på, og det vil også gi instruktøren mulighet til å bli bedre kjent med personalet og aktivitetene på den enkelte skole. Nøkkelpersoner For hver samtalegruppe som etableres på skolen skal det pekes ut to nøkkelpersoner. En person kan være nøkkelperson i flere samtalegrupper. Nøkkelpersonenes oppgave er: å lede arbeidet i de pedagogiske samtalegruppene. presentere materiale som tiltaksprogrammet bygger på for de andre deltakerne i gruppene. lede gruppene i diskusjoner og kollegabasert veiledning. Det er viktig at nøkkelpersonene har god erfaring fra voksenpedagogisk arbeid og en viss autoritet blant sine kolleger. Den enkelte skole velger selv sine nøkkelpersoner, gjerne i samråd med skolens instruktør. Dette bør ideelt skje allerede i vårsemesteret før skolen tar i bruk Olweus-programmet for fullt. Det er viktig at nøkkelpersonene får satt av ekstra tid til forberedelser og til etterarbeid etter møtene for at utbyttet av møtene i samtalegruppene skal bli så godt som mulig. Minst to av nøkkelpersonene er også medlemmer av samordningskomiteen. Nøkkelpersonene vil få spesiell opplæring og veiledning av skolens instruktør. Denne opplæringen vil i hovedsak bestå av en to-dagers samling tidlig i innføringsperioden. Nøkkelpersonene skal delta i ytterligere noen hel- eller halvdagssamlinger med Olweusinstruktøren, tilsvarende ca tre hele dager i løpet av innføringsperioden. 109

110 Instruktør Skolen må ha tilknyttet en instruktør for å gå i gang med Olweusprogrammet. Instruktørene bistår ulike skoler med innføringen av programmet over en periode på minst tre og et halvt år. Instruktørene formidler kunnskap om Olweusprogrammet i henhold til opplæringen i instruktørutdanningen og etter anvisninger fra Olweusgruppen. Instruktørene deltar i et eget nettverk av instruktører hvor de samarbeider og utveksler erfaringer. Skolen kan enten benytte seg av en instruktør som alt er utdannet, eller skolen/ kommunen kan søke om å få utdannet en eller flere instruktører. Flere kommuner eller en region kan også samarbeide om å utdanne eller benytte en instruktør.en kommune kan ikke søke om å få utdannet egen instruktør uten at det samtidig søkes om at en eller flere skoler i kommunen får ta i bruk Olweusprogrammet. Instruktørutdanningen setter en del krav i forhold til utdanning, yrkeserfaring og personlige egenskaper. For mer informasjon ta kontakt med Andre Baraldsnes. Enkeltpersoner kan også utdanne seg som Olweusinstruktør uten avtale med en bestemt kommune eller skole. Disse vil imidlertid bli prioritert etter kommunenes kandidater, og det forutsettes at det finnes skoler i regionen som de kan bistå. 110

111 Barnehageansatte lærer å forebygge mobbing Uni Research Helse Forskere i Uni Research svarer på kunnskapsminsterens utfordring om at norske barnehager må delta mer aktivt i langsiktig arbeid mot mobbing og ta et kompetanseløft. Av Andreas R. Graven Mona E. Solberg og Anita Skogstrand i RKBU Vest, Uni Research Helse, er i full gang med å lære opp barnehagepersonell i Hordaland i anti-mobbeprogrammet «Sammen mot mobbing»,som er utviklet i Sveits. Det er en av verdens fremste eksperter på mobbing blant små barn, professor emerita Françoise D. Alsaker ved Universitetet i Bern, som har utviklet tiltaksprogrammet. Målsettingen med programmet er å hjelpe barnehagepersonell med å forebygge og håndtere mobbing og annen aggressiv atferd blant førskolebarn. Så langt har prosjektleder Solberg og spesialpedagog Skogstrand gitt opplæring til ansatte i to barnehager i Hordaland, med veldig gode tilbakemeldinger. Opplæringen utgjør fase 1 i testingen av programmet, som foregår innenfor rammen av et forskningsprosjekt. Å undersøke hvordan opplæringen blir mottatt i norske barnehager har vært hovedmålsettingen i den første fasen av prosjektet, forteller Solberg. Gode resultater i Sveits I fase 2 ønsker Solberg og Skogstrand å undersøke effekten av tiltaksprogrammet - og søker om midler fra Regionalt forskingsfond Vestlandet. Programmet har gitt en vesentlig mobbe-reduksjon i sveitsiske barnehager. Likevel må det også dokumenteres hvordan programmet faktisk fungerer i Norge før det kan rulles ut i større skala her i landet. Vi er glade for at kommuner stadig kontakter oss og vil øke kompetansen til sine barnehageansatte, sier Solberg. Vi er selvsagt spente på å innlede fase to. Det vi vet er at resultatene er gode i barnehager i Sveits. Det ble vesentlig færre ofre for mobbing etter at programmet ble innført der, legger prosjektlederen til. På linje med kunnskapsministeren Arbeidet med anti-mobbeprogrammet som utføres av RKBU Vest, Uni Research Helse er på linje med ønskene til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). 111

112 Kunnskapsministeren sa følgende da regjeringens mobbepolitikk ble lagt fram tidligere i år: Arbeidet mot mobbing må starte allerede i barnehagen. I tillegg til at vi vil gi de voksne i barnehagen mulighet til å lære mer om hvordan forebygge og avdekke mobbing, vil vi i den nye rammeplanen for barnehagen sette tydelige krav til antimobbearbeidet i barnehagen, sa Røe Isaksen. Anti-mobbeprogrammet er utviklet av professor Françoise D. Alsaker ved Universitetet i Bern, en av verdens fremste eksperter på mobbing blant småbarn. Alsaker er dessuten veileder for Solberg og Skogstrand i den norske utgaven. Arbeidet med å forebygge mobbing må begynne så tidlig som mulig. Da er barnehagen et naturlig sted å starte. Det er veldig gledelig å bidra til at programmet, som fungerer veldig godt i Sveits, nå implementeres i Norge sier Alsaker. Vært tabubelagt større bevissthet nå Allerede for rundt 20 år siden fant Alsaker at barnehagebarn kan plage andre jevnaldrende systematisk, i en tid da det var lite anerkjent at mobbing kunne forekomme så tidlig som i 3-4 års alderen. Mine prosjekter siden 1997 viser tydelig at det finnes mobbing i barnehager, omtrent i samme omfang som i skolen, sier Alsaker. Hun er i dag professor emerita, men fortsatt aktivt arbeidende på feltet. Det har nok vært litt tabubelagt å tenke at små barn systematisk kan gjøre andre barn vondt. I dag er bevisstheten langt større om at små barns handlinger ikke bare er spontane uten noen baktanker, men at de hos noen kan være planlagte, med klar intensjon om å skade, supplerer Skogstrand. Spesialpedagogen understreker at å bli utsatt for mobbing allerede i barnehagen kan få veldig store helsekonsekvenser. Dette har også vært klart påvist i Alsakers forskningsprosjekter. Når et barn avvises eller blir frosset ut av jevnaldrende, blir barnet tristere og mer engstelig, mindre kreativ, får det vondt. Erfaringer viser dessuten at barnet senere kan tolke selv gode intensjoner som truende, og bli mer ensom, sier Skogstrand. Vekt på medvirkning Programmet skal øke kompetansen både hos personalet og barna. Det legger stor vekt på medvirkning fra alle parter og vil tilpasses kunnskapsbehovet i den enkelte barnehage, presiserer Françoise D. Alsaker. Programmet består av seks samlinger der de barnehageansatte skal gjennom både undervisning, gruppearbeid og hjemmeoppgaver. - Nøkkelen til suksess ligger i økt kompetanse, og at vi jobber sammen for å nyttiggjøre hverandres ekspertise. Vi som forskere har våre spesialfelt, mens vi fullt ut respekterer de barnehageansattes fagkunnskap og ser på denne som en ressurs. Med en slik tilnærming 112

113 øker vi sjansene for å forebygge mobbing i barnehagene på best mulig måte, sier Alsaker. Innledningsvis i opplæringen fokuserer forskerne på holdninger og verdier blant de voksne i barnehagen, og etablerer en felles forståelse blant personalt av hva mobbing er. I neste steg tar de for seg avdekking av mobbing, og læring av systematiske observasjoner. Vi lærer dessuten personalet å overvinne mulige hindre for å snakke om mobbing, både blant dem selv og blant barna, forsetter prosjektleder Solberg. Også involvere barna Senere får de ansatte også en innføring i hvordan de skal involvere barna i å sette opp felles regler mot mobbing og annen aggressiv atferd. Det er videre fokus på sosial kompetanse og empati i barnegruppen, og en systematisk bruk av positive og negative sanksjoner. Tilbakemeldingene er positive fra personell som hittil har gjennomført den modulbaserte opplæringen i anti-mobbeprogrammet. De sier det hjelper dem til å se hva som er mobbing, at de nå er mer bevisste enn tidligere på å skille mobbing fra annen atferd, sier Solberg. 113

114 Saksframlegg Saksnr Utvalg Møtedato Arealutvalget /18 Oppvekstutvalget Kulturutvalget /18 Helse- og omsorgsutvalget Formannskap Kommunestyret Saksbehandler: Ørjan Dahl Arkivsak: 2018/9254 Dato: Økonomi og handlingsplan Økonomi og handlingsplan Rådmannens forslag til vedtak: 1. Økonomi og Handlingsplan vedtas som fremlagt. Rådmannens forslag til Økonomi og Handlingsplan er sendt ut tidligere

115 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN Rådmannens forslag

116 1 Innholdsfortegnelse 2 Innledning Kommunens planstruktur Generelt om økonomiplanen Balansekravet Rammebetingelser Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd Eiendomsskatt Andre inntekter og overføringer Konsesjonskraft Renteinntekter og utbytte Rente- og avdragsutgifter Gjeld Kostnadsføring premieavvik KLP og SPK Disponible midler Fordeling av disponible midler Sammendrag av nye tiltak i planperioden Målsettinger i Administrasjon og politisk Personal og kommunikasjon Næringsavdelingen Oppvekst Kultur Helse og omsorg, NAV- kommunal del Arealsektoren Fosen IKT

117 2 Innledning Indre Fosen kommune ble etablert , og ny kommune gir både muligheter og utfordringer. Det er investert mye i Indre Fosen den siste tiden og mye er på gang, og investeringene må forsvares i årene som kommer. Å harmonisere inntektsrammen med ny organisering i kommunen med ca 1000 ansatte samtidig som investeringsprosjektene skal følges opp, er krevende. Det tar tid å få fullgod oversikt over status og fremtidsbildet i den nye kommunen. Indre Fosen kommune har i utgangspunktet en relativt sunn og bærekraftig økonomi. For at den nye kommunen fortsatt skal ha det, må god nok oversikt skaffes og god nok tid settes av før nye satsinger og investeringer prioriteres. Det er utfordringsbilder i driften i kommunen som er viktig å være klar over, og som den nye kommunen må forberede seg på. Driftsbudsjettet er stramt, eldreomsorgen vil kreve mer av kommunen fremover, og helsefremmende og forebyggende tiltak er en viktig satsing. Med hensyn på tjenesteproduksjonen i kommunen, er innovasjon og nyutvikling nødvendig for å nå målsettingene om kvalitet i tjenesteproduksjonen samtidig som budsjettmålene skal nås. Organisasjonen utfordres stadig på å jobbe på nye måter for å klare effektiviseringen som de økonomiske begrensningene krever. Satsing på digitalisering er svært interessant i så måte. Signalene fra nasjonale myndigheter har i flere år vært at frie inntekter reduseres. Inntektsrammene i prognosene for neste fireårsperiode viser at dette stemmer. Situasjonen i Indre Fosen er at befolkningsveksten er mindre enn gjennomsnittet i landets kommuner, og det medfører at Indre Fosen kommune får overført en mindre andel av den nasjonale potten. Gjelda til kommunen øker med investeringene som gjennomføres, og renter og avdrag tar en større andel av driftsbudsjettet. Det er varslet en renteoppgang som kommunen må ta høyde for. Kommunen har imidlertid en formue som gir finansinntekter som i dag dekker renteutgiftene. Det vil alltid være behov for store og små investeringer i en kommune. Vanvikan barnehage, Stadsbygd skole og Vanvikan skole har stått på prioriteringslista i økonomi- og handlingsplan den siste tiden. Vanvikan barnehage er i svært dårlig forfatning. Nybygg må prioriteres der. Det er nylig vedtatt at Stadsbygd skole og Vanvikan skole skal være 1 10 skoler. Det må nå tas ansvar for vedtak som er fattet og ansvar for å møte fremtidens økonomiske utfordringer. Investeringene i hele kommunen de siste årene gjør at det ikke er mulig å investere i nye skoler uten strukturendringer og/eller eiendomsskatt. Det legges opp til en forholdsvis stram investeringsplan både for store og mindre investeringer i økonomi- og handlingsplan Kommuneplanens samfunnsdel i Leksvik og Rissa, som legges til grunn for nye Indre Fosen kommune, har befolkningsvekst som overordnet mål. I samfunnsdelen beskrives erkjennelsen av at befolkningsvekst skjer i takt med utvikling av arbeids- og næringsliv, mangfoldig kulturtilbud, varierte og attraktive botilbud, sjarmerende og karakteristiske bygder. Planene beskriver også viktigheten av at kommunen, som organisasjon, inviterer til samarbeid med innbyggere og aktuelle samarbeidspartnere for å nå målene i planen. Målene og strategiene krever endringsprosesser og innovasjon. Broprosjektene og omstillingsprogrammet for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen er særdeles viktig i så måte. Gjennomføring av økonomi- og handlingsplan i ny kommune blir interessant, men også krevende. Med gode strategiske valg samt effektiv og endringsvillig innsats fra alle i organisasjonen; politikere, tillitsvalgte og administrasjonen, så er mulighetene gode for å nå målsettingene i planperioden. Gjennom endringsprosesser og kreativitet i organisasjonen samt tålmodighet når det gjelder nye investeringer, vil folkevalgte og ansatte bli en del av en utviklende organisasjon samtidig som at innbyggerne og næringsliv til enhver tid mottar tjenester med god kvalitet. Økonomi- og handlingsplan sikrer at innbyggerne og næringslivet i neste fireårsperiode vil oppleve at Indre Fosen kommune er en god kommune å bo, leve og etablere seg i, med ytelser fra kommunen ut over det som er lovpålagt , Vigdis Bolås, rådmann 3 117

118 3 Kommunens planstruktur I flg plan- og bygningsloven 10 og 11-1 og kommuneloven 44 skal alle kommuner utarbeide en kommuneplan med 12 års perspektiv og et handlingsprogram med 4 års perspektiv. Figuren nedenfor illustrerer sammenhengen mellom disse planene og hvordan visjonen og de overordnede målene brytes ned til brukeren via plandokumentene. Kommuneplan 4 12 års perspektiv Inneholder kommunens visjon, verdigrunnlag, fokusområder, og strategier for satsningsområdene i kommunen. Økonomi- og handlingsplan 1-4 års perspektiv Inneholder overordnede målsettinger for hver sektor, samt økonomiske tiltak og rammebetingelser. Budsjettdokument 1 år Inneholder mål som er målbare, inndelt i brukerfokus, internfokus og økonomifokus. Økonomisk ramme for hver sektor/enhet vedtas

119 3.1 Generelt om økonomiplanen Lovbestemmelser og kommunalt reglement Kommunelovens 44 sier følgende: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Behandling av handlingsprogrammet skal skje i henhold til kommunelovens 44, og med følgende behandlingsprosedyre: 1. Rådmannen utarbeider et helhetlig og balansert forslag til handlingsprogram gjennom en administrativ prosess som hun har ansvaret for å organisere og gjennomføre. 2. Rådmannens forslag presenteres for utvalgene og formannskapet i særskilte møter. 3. Utvalgene tar saken opp til behandling som en uttalelsessak til formannskapet. 4. Formannskapet behandler saken og vedtar en innstilling til kommunestyret. Innstillingen sammen med beslutningsgrunnlaget (rådmannens forslag) legges ut til offentlig gjennomsyn i henhold til lovens minstekrav 14 dager. Formannskapet har et særlig ansvar for å påse at innstillingen som legges ut samsvarer best mulig med de politiske intensjoner for det fremtidige vedtaket i kommunestyret. 5. Kommunestyret behandler saken og fatter vedtak

120 4 Balansekravet Budsjett og økonomiplan skal være i balanse. Utgifter og inntekter innenfor drift og investering skal være like store, både for det enkelte år og for planperioden. Det er også krav til finansiell balanse som blant annet innebærer at kortsiktig underbalanse kan finansieres opp ved bruk av fond. I tillegg kommer hensynet til balanse i form av langsiktig økonomisk bærekraft. En bærekraftig økonomi på lang sikt krever en viss margin mellom eksterne driftsinntekter og eksterne driftsutgifter for å kunne avsette til investeringsfond. Dette fordi en del av investeringsbudsjettet bør finansieres med egenkapital for å unngå, i mest mulig grad, at årlige låneopptak ikke er høyere enn årlige avdrag på gjeld. Netto driftsmargin (netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter) bør være 1,5-2,0 %. Dermed har man to balansekrav som skal være tilfredsstilt: Det skal være finansiell balanse for hvert enkelt år i planperioden; summen av det eksterne og interne inntektene skal være like store som summen av de eksterne og interne utgiftene. Man skal forsøke å få en netto driftsmargin som ikke kommer under 1,5 %

121 5 Rammebetingelser 5.1 Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd Her synliggjøres utviklingen av skatteinntekt, rammetilskudd og inntektsutjevning for Indre Fosen kommune. For 2017 er Rissa og Leksviks tall slått sammen. Tallene baserer seg på 2019 tall, dvs. pris og lønnsvekst er ikke inkludert i perioden Tall i 1000 kr Budsjett 2017 Skatt og rammetilskudd Budsjett 2018 Prognose 2019 Prognose 2020 Prognose 2021 Prognose 2022 Skatt Ramme Inntektsutjevning Totalt Skatt Ramme Inntektsutjevning Totalt Størrelsen på skatt og rammetilskuddet for er hentet fra beregningsmodellen utarbeidet av KS (kommunenes sentralforbund). På grunn av lav befolkningsutvikling vil inntektene fra staten bli mindre i årene som kommer. Det gjør at Indre Fosen kommune ikke vil kunne opprettholde drift lik i dag, også hvis man også ser bort i fra investeringene som kommer fremover

122 5.2 Eiendomsskatt Eiendomsskatten i Rissa på verker og bruk ble vedtatt fjernet fom 2. halvår Eiendomsskatt på «verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen» i Leksvik ( 3d i eiegedomsskattelova) ble vedtatt fjernet fom Hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen må vedtak om eventuell utskriving av eiendomsskatt gjentas for det kommende skatteåret. I den forbindelse stiller loven krav til innholdet i vedtaket. Slik som: hjemmel for utskrivingen, velge utskrivingsalternativ, evt. avgrensing av område, skattesatser, eventuelle differensierte satser, bunnfradrag, skattevedtekter og terminer. Vedlagt følger en tabell som viser mulighetene som eiendomsskatt gir. Det poengteres at grunnlaget (verditakst og skattegrunnlag) ikke er vurdert siden 2011 når det gjelder bolig- og fritidseiendommer og næring i Rissa og tallene for Leksvik er kun estimert. For verker og bruk er det justert i hovedsak med tall fra Skal Indre Fosen innføre eiendomsskatt må det en vesentlig taksering på plass, og det vil derfor kunne tas i bruk tidligst i Potensial, med utgangspunkt i de takster og estimat som foreligger, og f.eks. en skattesats på 6 promille, er ca kr 50 mill. Maks skattesats er 7 promille. Dersom Stadsbygd skole og Vanvikan skole skal realiseres slik som planlagt i økonomi- og handlingsplanen, må kommunen foreta strukturendringer med besparelser og/eller dekke utgiften med eiendomsskatt. For å dekke investeringene på skolene i planperioden, er det lagt inn et beløp i 2022 som f.eks. tilsvarer 2 promille eiendomsskatt på landbruk, bolig og fritidseiendom. Tall i tusen kr Skattesats: 2 Sattesats: 4 Skattesats: 6 Takstgruppe Verditakst promille promille promille Landbruk, Bolig og Fritidseiendom Verker og bruk Næringseiendomer Skatt: Alle objekter Skat: Kun næringseiendommer og verker og bruk Andre inntekter og overføringer Posten består av fire ordninger: Kompensasjon for kapitalutgifter til skolebygg knyttet til 6-årsreformen innebærer at Rissa kommune fikk en overføring som tilsvarer rente- og avdragsutgifter til en normert investeringssum på 8,9 mill kr. Denne kompensasjonen løp kun frem til Renten ble fastsatt årlig i forbindelse med statsbudsjettet. Det årlige beløpet var derfor avhengig av utviklingen på rentenivået

123 Kompensasjon for kapitalutgifter til eldreomsorg innebærer at Rissa kommune får kompensasjon for beregnede rente- og avdragsutgifter for låneopptak på følgende seks prosjekt: Råkvåg aldershjem, Strømmen oms. boliger, Hasselvika bo- og servicesenter, to prosjekt Rissa sykehjem og omsorgsboliger. Ordningen legger til grunn 30 års serielån med årlig fastsettelse av renten i forbindelse med statsbudsjettet. Det forutsettes en rente på 6 % for resten av planperioden. Rentekompensasjon for kirkebygg gjelder utbedringer av Stadsbygd kirke utført i 2009 og for Rissa kirke som ble utført i Rentekompensasjon for skolebygg var en ordning som ble innført i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 og med en videreføring i Rissa kommune kunne låne inntil 40 millioner kr i rentefrie lån fra staten. Det kompenseres etter et tenkt lån med 5 års avdragsfrihet, og deretter 15 års nedbetaling. Rissa kommune brukte opp lånemuligheten før sammenslåingen. Vertskommunetillegg, etter HVPU reformen i 1993 overtok Leksvik kommune ansvaret for flere beboere hjemmehørende i andre kommuner. Kommunen ble da tildelt et tilskudd per bruker. Ordningen er faset ut, men tilskuddet gis så lenge berørte brukere lever. Budsjett 2017 Regnskap 2018 ØH-plan 2019 ØH-plan 2020 ØH-plan 2021 ØH-plan 2022 Investeringskomp. 6- årsreform Investeringskomp. eldreomsorg Rentekompensasjon kirkebygg Rentekompensasjon skoleanlegg Vertskommunetillegg Sum Konsesjonskraft Indre Fosen kommune vil selge konsesjonskraft til TrønderEnergi etter avtale. Lave kraftpriser har gjort det nødvendig å redusere denne inntektsposten med halvparten i forhold til tidligere år. Deler av salget var bundet til fastpris fram til utgangen av Med dagens lave kraftpriser er det ikke gunstig å inngå ny bindingsavtale foreløpig. Situasjonen følges opp fortløpende. I perioden legges det inn en inntekt pålydende kr 450`pr år

124 5.5 Renteinntekter og utbytte De ulike komponentene er forklart i tabellen nedenfor. Tall i 1000 kr. Regnskap 2017 Budsjett 2018 ØH-plan 2019 ØH-plan 2020 ØH-plan 2021 ØH-plan 2022 Tap på fordringer Forsinkelsesrenter Renter på bankinnskudd Avkastning pengeplasseringer Minus kostnad rådgiver Renteinntekt lån Vanvikanhallen Gebyr Eierlån FosenKraft Utbytte FosenKraft Eierlån TrønderEnergi Utbytte TrønderEnergi Utbytte NTE Sum Forsinkelsesrenter og renter av bankinnskudd budsjetteres skjønnsmessig basert på erfaringstall. I planperioden budsjetteres avkastning fra pengeplasseringer i henhold til målsettingene i finansreglementet som er 3,5 % (ca. 2,1 % over bankrente). Markedsverdi på disse midlene er 134,5 mill. pr Av kommunens eierlån i FosenKraft på 14 mill. er det budsjettert med en renteinntekt på 7 %, ca. kr Budsjettert utbytte og renter fra TrønderEnergi AS er for planperioden basert på dagens eierandel på 8,87 %. Indre Fosen kommune har et obligasjonslån (eierlån) pålydende kr 66 mill. til avtalt rente på 7,1 %. Dette utgjør kr 4.686` i renteinntekter (renteinntektene på eierlånet er sikret i 10 år fra 2013). Et vesentlig høyt utbytte for 2017 øker anslaget for utbytte i årene som kommer. Det legges likevel godt under 2017 nivå, da det var flere grunner for høyt utbytte det året, som ikke kan forventes i årene som kommer. Det jobbes fortsatt med å selge deler av aksjeporteføljen i TrønderEnergi, Indre Fosen kommune har en muntlig avtale med TrønderEnergi om mulig gjenkjøp av aksjer tilsvarende de opprinnelige B- aksjene

125 5.6 Rente- og avdragsutgifter Brutto lånegjeld i Indre Fosen kommune vil pr være på ca. kr mill. Gjelda er fordelt med 7 % på flytende rentevilkår, 29% fast rentevilkår og 64% i sertifikatmarkedet. Med dagens rentenivå er dette en gunstig fordeling. Renteutviklingen følges nøye, og det vil gjøres løpende vurderinger for hvordan denne fordelingen vil bli fremover. Tall i 1000 kr LÅNEPORTEFØLJE Fastrente; Sertifikatlån; Flytende rente; Grønn rente; Rentenivået i økonomiplanperioden er beregnet med utgangspunkt i dagens effektive gjennomsnittsrente for hele låneporteføljen. Renteutviklingen er basert på markedets antagelser, som igjen gir en effektiv rente på 1,70 % i 2019, 1,80 % i 2020, 1,90 % i 2021 og 1,9% i For å få denne renteutviklingen må kommunen fortsette med å ha en stor del av gjelden i sertifikatmarkedet. For langsiktig sikkerhet er det likevel viktig å beholde en fastandel som er større enn 25% av porteføljen. Rentekostnader knyttet til bygging er en del av byggelånskostnaden, m.a.o. så vil driften først bli belastet når de nye byggene tas i bruk. Det vil si at for 2019 vil bl. annet Stadsbygd omsorgssenter, flerbrukshuset i Leksvik og Mælan skole være ferdigbygde og dermed belaste kommunen med renteutgifter. Kommunen vil i planperioden kun betale ned minimumsavdraget. For ikke å få alt for store rente- og avdragsutgifter i årene som kommer, bør kommunen ha som mål å ha en total lånemengde som ikke er høyere enn dobbelt skatte- og rammetilskudd. Det vil for 2019 være Siden det er planlagt store investeringer i planperioden, vil kommunen overskrive dette beløpet. Hvis investeringstakten ikke reduseres, må det komme en lang periode etter planperioden hvor investeringene tilsvarer langt under minimumsavdraget

126 Tall i 1000 kr Regnskap 2017 Renter og avdrag Budsjett 2018 ØH-plan 2019 ØH-plan 2020 ØH-plan 2021 ØH-plan 2022 Renteutgifter Avdragsutgifter Sum Renteutgifter Avdragsutgifter Sum I Kommunelovens 50.7 a) er det fastsatt en nedre ramme for størrelsen på de årlige avdragene: Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr 1 og nr 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Avdragstiden på kommunens lån skal som minimum reflektere levetiden for anleggsmidlene. 5.7 Gjeld Hvis kommunen følger nedbetalingsplanen og gjennomfører investeringene som står på investeringsbudsjettet, har Indre Fosen følgende gjeldsutvikling: Tall i 1000 kr Gjeldsutvikling Indre Fosen Budsjett 2017 Budsjett 2018 ØH-plan 2019 ØH-plan 2020 ØH-plan 2021 ØH-plan

127 5.8 Kostnadsføring premieavvik KLP og SPK Pensjonspremiene har steget de siste åra og utgjør nå en større andel av driftsutgiftene enn det gjorde for få år siden. Kommunene står selv ansvarlig for sine pensjonskostnader innenfor de gitte økonomiske rammer selv om dette medfører redusert aktivitetsnivå. Indre Fosen kommune har per inntektsført premieavvik på kr 48,9 mill. I tillegg er kr. 5,8 mill. avsatt på disposisjonsfond. I Rissa kommune ble det i 2015 og 2016 budsjettert med at premieavviket i sin helhet avsettes til disposisjonsfond, mens det for 2017 og 2018 ble benyttet 3 mill., I Leksvik har premieavviket blitt benyttet i sin helhet. For å få budsjettet i balanse i 2019, benyttes 3 mill. av premieavviket. Nedbetaling av premieavviket er innlagt i planperioden. Inntektsførte premieavvik t.o.m. år 2011 skal nedbetales over 15 år. Fra år 2012 ble dette endret til 10 år, og i 2014 ble dette ytterligere redusert til 7 år

128 Tall i 1000 kr 5.9 Disponible midler Indre Fosen kommune Budsjett Budsjett Budsjett Prognose Prognose Prognose Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Inntektsutjevning Skatt på eiendom Totalt rammetilskudd Konsesjonskraft (netto) Andre generelle statstilskudd VAR sektoren renter og avskrivning Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Premieavvik KLP - SPK Netto finansinntekter/ - utgifter Til disposisjonsfond Til bundne avsetninger Bruk av disposisjonsfond 2100 Bruk av bundne avsetninger 7773 Netto avsetninger Disponible driftsmidler Med en forventet lav utvikling av befolkningen vil veksten av skatt og rammetilskudd forventes å bli negativ i årene som kommer. Skal disse inntektene vokse, må kommunen ha en vekst som er større enn gjennomsnittet i landet. For å dekke investeringene som har vært og kommer i planperioden må inntektene økes. Et alternativ er en eiendomsskatt på 2 promille i 2022, slik det er lagt inn her for å dekke investeringskostnadene for byggingen av Stadsbygd skole og Vanvikan skole. Et annet alternativ er strukturendringer med tilsvarende besparelser

129 Tall i 1000 kr 5.10 Fordeling av disponible midler ØHplan 2019 ØHplan 2020 ØHplan 2021 ØHplan 2022 Indre Fosen kommune Budsjett 2017 Budsjett 2018 Felleskostnader Skoler Barnehager PPT Voksenopplæring og innvandringstjenesete Sum Oppvekst Omsorgstjenesten Nav Helse Barnevern Sum Omsorg Kultur Areal Personal og kommunikasjon Administrasjon og politikere Kirka Totalt Til gode % av driftsbudsjett 0,28 % 0,00 % 0,40 % 0,50 % 0,23 % 1,85 % Næringsavdelingen flyttes ut i fra Areal og legges under Administrasjon i 2019 og fremover. Bygg og eiendom vil få en økning fra 2019 på kr 1,5 mill. som knyttes til nye driftskostnader i flerbrukshuset i Leksvik samt en økning på kr 3 mill. i 2020 for å dekke økte kostnader ved nye Stadsbygd omsorgssenter. For 2020 legges det inn en generell nedgang på 1%. Dette vil være en naturlig gevinst fra digitaliseringen som det jobbes med nå

130 6 Sammendrag av nye tiltak i planperioden Tall i 1000 kr FORSLAG INVESTERINGSBUDSJETT Investeringer under 1 mill. er ikke i oversikten, men kommer i budsjettet INVESTERINGER ØH-plan 2018 ØH-plan 2019 ØH-plan 2020 ØH-plan 2021 ØH-plan 2022 INDRE FOSEN IKKE selvfinansierende investeringer RÅDMANN KLP, egenkapitalinnskudd Informasjon og personal Fosen IKT Indre Fosen kirkelige fellesråd OPPVEKST HELSE BYGG OG EIENDOM Kommunale Bygg Tilrettelegging vidergående skole Vanvikan Kjøp av Leksvik og Rissa vg skole Stadsbygd omsorgssenter Svømmehall og flerbrukshus Leksvik Vanvikan barnehage, nybygg, etter føring fra formannskap og oppvekstutvalg bygges den med minimum dagens ekvivavalenter Vanvikan skole, nybygg 1-10 skole Stadsbygd skole, renovering/nybygg, uteområde, 1-10 skole Mælan skole, renovering/nybygg (uteområde, buss) Stadsbygd kirkegård, resterende Skolekjøkkenbygg Testmann Minne skole Låssystem Testmann Minne skole Havna omsorgsboliger, Nordvegg og altaner Utvendig vegg og vindu ungdomsskolefløy - Testmann Minne skole Sprinkelanlegg helstetunet Leksvik Helsetun - flytting av dialyse/ombygging legekontor Sparekontrakter ENØK KOMMUNALTEKNIKK Veier Havn Vanvikan - Forprosjekt Asfaltering kommunale veger

131 Tiltak Trafikksikkerhetsplan PLAN, KART OG MILJØ Diverse prosjekter - prioriteres i budsjettprosess Diverse prosjekter - prioriteres i budsjettprosess Diverse prosjekter - prioriteres i budsjettprosess Sum IKKE selvfinansierende investeringer Selvfinansierende investeringer: ØKONOMI Startlån BYGG OG EIENDOM KOMMUNALTEKNIKK Vannverk Øyan Vannbeh anlegg, renovering Avløp/kloakk Kloakksanering Føll - Rokseth Bytte overvannsrør ved Vanvikanhallen Utbedring avløp Vinnalia Renseanlegg Stadsbygd (Grønning) Nytt kloakrenseanlegg Vanvikan Grunnlagsinvesteringer (Plan, kart og miljø/kommunalteknikk): Malenaaunet grunnkjøp og infrastruktur Vinnajordet Utvidelse Fevåg havn Rissa sentrum, tiltak Sum selvfinansierende investeringer Sum samlede investeringer Indre Fosen Momsfratrekk og tilskudd Avdrag og startlån Endring av lånegjeld

132 7 Målsettinger i Administrasjon og politisk Målsettinger for Indre Fosen kommune har et tjenestetilbud som møter innbyggernes og næringslivets behov. Indre Fosen kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver, og den interne organisasjonen tilpasser seg de utfordringer samfunnsutviklingen gir. Kommuneplanens samfunnsdel er retningsgivende. I samarbeid med innbyggere og aktuelle samarbeidspartnere skapes et helhetlig, langsiktig og konkret innhold for samfunnet i Indre Fosen kommune. Folkevalgte og administrasjonen sørger for at Indre Fosen kommune har: tilfredsstillende rammebetingelser, en sunn økonomi og høy kompetanse slik at samfunnets behov dekkes. et godt og attraktivt arbeidsmiljø. gode styringsverktøy. god standard på interne tjenester og informasjon. en effektiv, endringsvillig og ressursutnyttende organisasjonsstruktur. en mangfoldig, kompetent og utviklingsorientert ledelse. en personalpolitikk som setter fokus på å rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere. er en aktiv deltaker i interkommunalt og regionalt samarbeid. benytte digitaliseringsverktøy i arbeidsprosesser der det er besparende og formålstjenlig for innbyggerne 7.2 Personal og kommunikasjon Målsettinger for Aktiv bruk av arbeidsgiverpolitikken for å sikre at hele organisasjonen satser på læring, fornyelse og resultater, og møter innbyggernes behov for tjenester og samfunnsutvikling. Satsing på arbeidsmiljø og et aktivt IA-samarbeid (inkluderende arbeidsliv) skal i perioden gi oss et sykefravær på 6 %. Bidra til å sikre gode rutiner for saksbehandling, personalhåndtering og arkivering i organisasjonen. Ferdigstille rydding av historiske arkiver fra Leksvik og Rissa kommuner. Videreutvikling av tjenesteyting med digital støtte med utgangspunkt i digital døgnåpen forvaltning, digitalisering av arkiv og personaladministrasjon. En viktig satsning på dette området blir å innføre ny løsning for saksbehandling og arkivering. Opprettholde og videreutvikle kommunens bruk av digitale kommunikasjonsplattformer som for eksempel hjemmeside og sosiale medier

133 7.3 Næringsavdelingen Målsettinger for Næringsutvikling Samhandle med eksisterende næringsliv Legge til rette for vekst og utvikling av eksisterende næringsliv og nyetableringer i kommunen Konkretisere næringsvennlig kommune samhandling med omstillingsprogram og Fosen Innovasjon as Arbeid med bolyst og attraktivitet Utvikling av ny videregående skole til det beste for næringslivet i kommunen Bidra til kompetanseutvikling i næringslivet Delta aktivt i regional næringsutvikling, jf Fosen som et bo- og arbeidsmarked Initiere økt samarbeid i næringslivet Indre Fosen Næringsforening Landbruk Gjennomføre forvaltningsoppgaver i henhold til lov og forskrift Utarbeide ny, felles landbruksplan for ny kommune sammen med næringa Oppfølging av tiltaksdelen i landbruksplanen Utarbeide beitebruksplan for Indre Fosen kommune Ta en aktiv rolle i bruksutbygging og videreutvikling av landbruksforetakene Miljø Aktiv deltakelse i interkommunalt miljøarbeid, eks. Styrk Fosen, saksbehandlergruppe spredt avløp Være pådriver for å øke kompetansen hos næringsaktører innenfor avløp, forurensede masser, masseforflytning Følge opp tips fra publikum i forhold til miljøsaker Utarbeide ny energi og klimaplan Bruke eksternt finansierte prosjekt i proaktivt miljøarbeid (eks. Klimasmart skolemat) Vilt- og fiskeforvaltning Initiere planbasert hjorteviltforvaltning i hele den nye kommunen Gjennomføre forvaltningsoppgaver i henhold til lov og forskrift Øke næringsmessig utnytting av vilt- og fiskeressursen kobling mot reiselivssatsing Nytt felles fiskekort i Indre Fosen kommune (på nett)

134 7.4 Oppvekst Målsettinger for Oppvekstsektoren bidrar til at alle som vokser opp og bosettes i Indre Fosen kommune opplever at de mestrer sine liv ut fra sine forutsetninger. For å lykkes med dette har Indre Fosen kommune utviklet et helhetlig utdanningsløp, kjennetegnet av inkludering og tverrfaglighet. Helhetlig utdanningsløp: God gjennomføring for alle sikres gjennom gode overganger mellom hjem, barnehage, grunnskole og videregående skole/jobb. Inkludering: Alle deltar i læringsfellesskapet og det sosiale livet sammen med de andre. Det innebærer at den enkelte opplever sosial tilhørighet og sosialt fellesskap med jevnaldrende, og at opplæringen er tilpasset evner og behov slik at barn og elever lærer og utvikler seg både menneskelig og faglig. Tverrfaglighet: God tverrfaglig samhandling sikres gjennom utvikling av felles forståelse, tillit og respekt på tvers av roller, fag og sektorer. Dette er en bevissthet om at tverrfaglighet er et utviklingsarbeid som over tid bidrar til systematisk, tverrfaglig kompetansebygging. Til hjelp i det tverrfaglige samarbeidet benyttes sjekklista for «Det gode samarbeidet». Barnehagene i Indre Fosen ivaretar barnehagens verdigrunnlag gjennom det pedagogiske arbeidet, og har en helhetlig tilnærming til barnas utvikling ivaretar samfunnsmandatet hvor barnas behov for omsorg og leik, og det å fremme læring og danning er grunnlag for allsidig utvikling møter barnets behov for omsorg, trygghet og tilhørighet og anerkjennelse og sikrer at barnet får delta i og medvirke i fellesskapet fremmer demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse gir et barnehagetilbud til alle som har rett på plass, tilpasset det enkelte barns behov. sikrer god sammenheng mellom barnehage og skole/sfo har et sunt og variert kosthold hvor frukt og grønt er en del av måltidet fremmer god psykisk og fysisk helse bl.a. gjennom gleden av fysisk aktivitet og bevegelse har medarbeidere med god kompetanse, og en bemanningsnorm som sikrer et likeverdig tilbud for alle har et foreldresamarbeid som tjener til barnets beste. Foreldre som ønsker det, kan få tilbud om foreldreveiledning Skolene i Indre Fosen har ansatte som arbeider på en slik måte at alle elever føler seg inkludert i læringsfellesskapet og skolens sosiale fellesskap arbeider for å skape et samarbeidsklima mellom skole og heim som er preget av gjensidig respekt, og som har barnas beste i fokus har elever som er like motiverte for å lære når de går ut av grunnskolen som når de kommer inn har et tett og godt tverrfaglig samarbeid med alle nødvendige sektorer innenfor oppvekst og helse og sikrer gode overganger og helheten i barnas utdanningsløp har lærere som leder klasser og undervisning på en slik måte at det fremmer o mestringsfølelse o læring o trivsel

135 har ansatte som utvikler positive og støttende relasjoner med hver enkelt elev og mellom elevene har ansatte som deltar positivt i et lærende og utviklende nettverk med de andre skolene i kommunen Indre Fosen voksenopplæring og innvandringstjeneste (VI) møter flyktninger og andre innvandrere med respekt og er tydelige på plikter og rettigheter i vårt samfunn jobber for at alle elever skal ha et mål for norsknivå i sin IP, og har lærere som leder klasser og undervisningsforløp på en slik måte at elevene kan oppnå målet sitt legger til rette for at elever som starter i grunnskole, klarer å gjennomføre grunnskolen med vitnemål samarbeider med næringslivet og kommunen for å lykkes med bosetting og integrering av våre nye landsmenn skaper flere arenaer for nettverksbygging, slik at våre nye innbyggere kan bli kjent med lokalbefolkningen Indre Fosen pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT) er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng samarbeider med barnehagene og skolene om tidlig innsats og forebygging bidrar med råd og veiledning til barnehagene og skolene om pedagogisk ledelse, gruppeledelse, læringsmiljø og spesialpedagogiske og didaktiske spørsmål støtter barnehagene og skolene med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for barn og elever med særlige behov gir individrettet støtte i form av konsultasjoner før en eventuell henvisning, og utarbeiding av sakkyndig vurdering etter henvisning bidrar ved sin sakkyndige vurdering til at alle barn og elever opplever at de er inkludert i gruppa si/klassen sin har et system for samarbeid med barnehager, skoler og VI bidrar til å skape et samarbeidsklima mellom skole og heim som preges av gjensidig respekt, der elevenes læring og utvikling kommer i fokus

136 7.5 Kultur Målsettinger for Kultursektoren Være berikende, inkluderende, inspirerende og skapende. Bruke lokalmiljøet aktivt samt videreutvikle kultursektoren som ressurstilbyder til lokale kulturaktører. Fortsatt fokus på arbeidsmiljø, omdømme og folkehelse. Iverksette planer for flerbrukssalen ved nye Åsly skole. Iverksette planer for flerbrukshus og svømmeanlegg i Leksvik. Kulturskolen Jobbe mot å skape en kulturskole for alle ved kontinuerlig pedagogisk utviklingsarbeid og kulturskoleutvikling. Være et kompetansesenter innen kulturelle ytringer. Ha kvalifisert personell ved nyansettelser og vikariat. Biblioteket Jobbe med omstrukturering i organisasjonen. Fokus på å styrke fagkompetansen i samarbeid med fylket og Fosen-regionen. Være en møteplass og uavhengig arena for offentlig samtale og debatt. Skal i form av ordinær bibliotekfaglig kunnskap og oppmuntring/tilrettelegging være gode støttespillere for frivillig engasjement innen lokalhistorie. Kultur og Fritid Fortsette satsingen på KULMIN og «På rett Spor!». Legge til rette for barn og unges medvirkning gjennom et tett samarbeide med og bred involvering av ungdomsrådet. Være støttespillere/rådgivere for frivillige lag og foreninger samt stimulere økonomisk gjennom fondsmidler etc

137 7.6 Helse og omsorg, NAV- kommunal del Målsettinger for Helse- og omsorgssektoren skal: Sørge for at alle innbyggerne i Indre Fosen kommune opplever at de har et godt og individuelt tilpasset helse- og omsorgstilbud, uavhengig av alder, funksjonsnivå og bosted. Bygge opp og utvikle ny «Koordinerende enhet», med ansvar for forvaltning og saksbehandling, samt god og effektiv bruk av merkantile tjenester. Bygge opp og utvikle egenkontrollsystem som gir mulighet til å måle tjenesteutøvelse, blant annet via jevnlige brukerundersøkelser. Sektoren skal i større grad enn tidligere ta i bruk risikovurderinger og i tillegg ha fokus på at avvik meldes og følges opp. Ta i bruk digital kommunikasjon for å effektivisere tjenester og gjøre ledere tilgjengelige. Hjelpe brukerne av tjenestene til å bli mer digitale. Kartlegge nåværende kompetanse og ressurser og lage en kompetanseplan for sektoren. Bidra til at ansatte har mulighet for utvikling og påfyll. Gjennomføre jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler. Bidra aktivt på alle områder der sektoren forventes å delta, både internt og eksternt. Fosen barneverntjeneste Sikre politisk og administrativ forankring i den enkelte kommune i fht tjenestens ansvar og myndighet gjennom internkontroll. Fosen barneverntjeneste skal i tett samhandling med deltaker kommunene sikre trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge på Fosen. Sikre at barn og unge på Fosen som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Holde høyt faglig nivå med nødvendig teoretisk, juridisk og utøvende kompetanse. Være en åpen og tilgjengelig tjeneste for brukere og samarbeidspartnere. Utvikle det forebyggende arbeidet i fht utsatte barn og unge på Fosen

138 7.7 Arealsektoren Målsettinger for Kommunalteknikk, VAR og TBRT IKS Konkurranseutsetting av sommer- og vintervedlikehold veger Indre Fosen. Utarbeide og vedta vedlikeholdsplan og asfalteringsprogram for kommunale veger. Fullføre/vedta tiltaksplan for sikring av kvikkleire i samråd med Norges vassdrags og energidirektorat (NVE). Vannforsyning til Hermstad planlegges ferdig for mulig utbygging fra Stadsbygd vassverk SA sitt anlegg. Utbygging av infrastruktur i sentrumsområder. Fiberutbygging. Bidra for TBRT IKS med innføring av ny feieordning for fritidsbebyggelse. Fokus på arbeidsmiljø, nærvær og omdømme og folkehelseperspektivet. Etablere felles driftskultur i den nye kommunen. Plan, kart og miljø Bidra til å oppfylle vedtatt planstrategi. Utvikle felles forvaltningskultur i den nye kommunen. Revisjon av kommuneplanens arealdel. Gjennomføre og ferdigstille sentrumsplaner. Gjennomføre vedtatte investeringsprosjekter. Planlegge for å tilrettelegge et variert botilbud i vår kommune. Aktiv rolle ved gjennomføring av kommunedel-/reguleringsplaner iht Fosenpakken. Sørge for at folkehelse, miljø og estetikk implementeres i alt planarbeid. Fortsatt fokus på miljø og tilsyn i forurensningssaker. Koordinere interkommunalt samarbeid Forvaltningsplan vann og prosjekt Spredt avløp (Nordre Fosen vannområde). Gjennomføre tiltak i kommuneplanens samfunnsdel, samt bistå etter behov ved gjennomføring av tiltak andre enheter har ansvar for. Planlegging og tilrettelegging av videregående skole i Vanvikan, i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune. Bygg og Eiendom Opprettholde drift og løpende/akutt vedlikehold, samt tilby effektive tjenester på renhold/vaktmester. Forutsetter økning på drift av basseng på samme i Arbeid for reduksjon i energiforbruk, samt bedring av inneklima. Gjennomføre rehabilitering/nybygg Stadsbygd og Mælan skoler. Gjennomføre rehabilitering/nybygg Vanvikan skole. Nye Stadsbygd omsorgssenter. Gjennomføre nybygg av barnehage i Vanvikan. Opprettholde god kontroll på energiforbruk

139 7.8 Fosen IKT Målsettinger for Fosen IKT skal fortsatt være et kompetent tjeneste-senter innenfor dagens roller og ansvarsområder. Fosen IKT skal i samspill med felles e-fagråd innenfor hvert fagområde være kompetente til enhver tid å kunne vurdere tilgjengelig og velprøvd teknologi opp mot de teknologiske utfordringer som kommunene ser behov for å forbedre eller erstatte med ny tilgjengelig teknologi. Fosen IKT skal kunne bistå alle samarbeidskommunene med komplette løsninger av serverog klientdrift som er i tråd med den teknologiske utviklingen og ihht gjeldende lover, regler og forskrifter. Fosen IKT skal ha kompetanse innenfor de til enhver tid relevante kompetanseområder, eller knytte nære bånd med eksterne aktører med relevant kompetanse slik at Fosen IKT også skal fungere som en rådgivende part innenfor faget IKT gjennom deltakelse i e-fagrådet

140 Drøftingssak Saksnr Utvalg Møtedato 8/18 Oppvekstutvalget Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad Arkivsak: 2018/9287 Dato: Pedagogens arbeidstid - brev til oppvekstutvalget Drøfting - Pedagogenes plantid i barnehagene. Drøftingstema: 1. Skal Indre Fosen kommune ha som målsetting at barnehagene skal sette inn ekstra personell i den tida pedagogene har sin tariffestede planleggingstid? 2. Hvilken strategi mener Oppvekstutvalget er den beste dersom man skal arbeide for en slik langsiktig løsning? Bakgrunn: SFS 2201 sier i kapittel 3.2 Pedagogisk personale (barnehage og skolefritidsordninger): «Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Minst 4 timer i gjennomsnitt pr. uke av den ordinære arbeidstiden skal anvendes til planlegging, for- og etterarbeid for pedagogiske ledere / barnehagelærere. Organiseringen av denne tiden fastsettes i samråd med det pedagogiske personalet. Det er leders ansvar å sikre at dette arbeidet kan utføres som forutsatt, både individuelt og sammen med andre, og at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende.» Oppvekstutvalget har ved flere anledning blitt møtt med situasjonsbeskrivelser fra barnehagene som viser at voksentettheten i barnehagene er liten gjennom dagen, selv om kommunen følger de bemanningsnormene som er bestemt av landets myndigheter. Personaltetthet antallet voksne per barn er en parameter som henger sammen med barnehagens åpningstid, barnets oppholdstid og de ansattes arbeidstid. Skjerpede nasjonale normer for pedagog- og voksentetthet vil ikke løse problemet med lav personaltetthet i store deler av dagen, så lenge barna oppholder seg i barnehagen flere timer per dag enn det de voksne gjør. Med mindre man setter inn bemanning utover de nasjonale normene, vil personaltettheten i store deler av dagen være lavere enn normen. Og fordi ansatte med barnehagelærerutdanning har tariffestet rett til å bruke fire timer per uke utenfor avdeling til planlegging, vil personaltettheten i barnehagen være omvendt proporsjonal med andelen barnehagelærere. Når pedagogisk personell er ute av avdelingen fire timer per uke for å utøve for- og etterarbeid til den pedagogiske virksomheten i barnehagen, blir det de øvrige ansatte som må ta den ekstra belastningen som følger med tynnere bemanning. Spørsmålet ble sist drøftet i Oppvekstutvalget 30. august i år under gjennomgangen av tilstandsrapporten for barnehagene i Indre Fosen. I protokollen fra møtet står følgende: 1 140

141 «Barnehagene er opptatt av å finne ut hvordan de kan sette av tid til at pedagogiske ledere får utført sitt planarbeid (fire timer per uke), uten at det går ut over barna og de andre ansatte i barnehagene. Utvalget ber barnehagene om å skissere hvordan dette kan løses, og hvor mye penger som trengs for å få det til. Utvalget ber styrerne om å undersøke hvilke løsninger man har for dette i andre kommuner. Er eneste løsning å øke grunnbemanningen? Styrerne leverer sine innspill i god tid før saken kommer opp til politisk behandling i slutten av september.» Oppvekstutvalget sier videre at de ønsker å bidra til å finne løsninger for å få pedagogenes plantid på plass. Dette er ikke en satsing, men en ryddejobb som er nødvendig, blant annet for at barnehagene skal få tid til å jobbe med satsingsområdene. I vedlagte brev fra styrerne, mottatt 18. september 2018, redegjør styrerne for pedagogenes ansvar og roller, slik den er beskrevet i den nye rammeplanen for barnehagen. Den nye rammeplanen (forskriften) innebærer en vesentlig utvidelse av den pedagogiske lederens og barnehagelærerens ansvar og plikter. Styrerne redegjør videre for hvordan de har prøvd å tilrettelegge for at pedagogene skal få gjennomført sin planleggingstid på en mest mulig smidig måte. De synes det er svært krevende, og ser ingen annen løsning enn å øke barnehagens bemanning i de timene pedagogene har sin plantid. Med 34 pedagoger ansatt i de kommunale barnehagene, utgjør plantida til sammen 3,7 årsverk. Hvis man tenker seg at disse årsverkene erstattes med barne- og ungdomsarbeidere med full ansiennitet, utgjør kostnadene per barnehageår ca. 1,9 mill. kr. i de kommunale barnehagene i Indre Fosen kommune. I tillegg vil tilskuddet til de private barnehagene i kommunen økes, i og med at kostnadene per barn i våre barnehager blir større. Totalt sett vil barnehagebudsjettet i Indre Fosen kommune måtte økes med bortimot 3 mill. kr for å få på plass en ordning med full oppdekning for alle pedagoger i den tida de har plantid. 141

142 Til oppvekstutvalget for Indre Fosen Gjennomføring av planleggingstid for pedagogene i kommunale barnehager. I særavtalen SFS Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager, finner vi føringer for pedagogenes arbeidstid. Avtalens ikrafttreden og varighet Særavtalen gjøres gjeldende fra til Pedagogisk personale (barnehager og skolefritidsordninger) «Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Minst 4 timer i gjennomsnitt pr. uke av den ordinære arbeidstiden skal anvendes til planlegging, for- og etterarbeid for pedagogiske ledere/barnehagelærere. Organiseringen av denne tiden fastsettes i samråd med det pedagogiske personalet. Det er leders ansvar å sikre at dette arbeidet kan utføres som forutsatt, både individuelt og sammen med andre, og at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende.» Om ansvar og roller sier rammeplanen: «Pedagogisk leder er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn. Den pedagogiske lederen skal veilede og sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet. Den pedagogiske lederen leder arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen eller innenfor de områdene han/hun er satt til å lede» Den nye rammeplanen for barnehagen innebærer en vesentlig utvidelse av den pedagogiske lederens og barnehagelærernes ansvar og plikter og inneholder hele 270 pålegg i form av «skal-formuleringer». Hva har vi prøvd for å få gjennomført planleggingstid for pedagogene. - Samarbeid mellom avdelingene. - Prøvd i utetid, innetid, når de minste sover. (Da prøver vi å få avvikle pauser) - Samarbeide pedagogene mellom har vi ikke fått til. Uansett tid på dagen er det gjenværende personale som får økt ansvar når pedagogene skal avvikle planleggingstid. Det oppleves som kun tilsyn og «brannslukning» og de får ikke gitt barna den omsorgen de har krav på. 142

143 - Det å hjelpe hverandre barnehagene imellom, er ikke praktisk mulig. Der er vanskelig nok å få dagene til å gå rundt på egen barnehage. Hva ser vi for oss kunne vært en løsning? Den beste og eneste løsning slik vi ser det, er å øke bemanningen i tiden planleggingstid avvikles. Behov for bemanning når pedagogene har planleggingstid. Barnehage Timer pr. uke Stillingsprosent Høgåsmyra Fembøringen 29 77,33 Leksvik 20 53,33 Vanvikan 20 53,33 Skogly Fevåg Fagerbakken Sum ,32 Barne- og ungdomsarbeider med full ansiennitet er pr i dag kr 285 pr time inkl. KLP og arbeidsgiveravgift. Det vil si kr pr mnd. Ut 2018 vil dette bety kr (sept. des.) For et barnehageår totalt i de kommunale barnehagene: kr Feriepenger er ikke medregnet inn i timelønna her. Måloppnåelse ved å øke bemanningen i pedagogenes planleggingstid. - Får gjennomført 4 timer planleggingstid pr. pedagog pr. uke ifølge SFS Redusert arbeidspress/stress. - Enklere å rekruttere og beholde arbeidstakere. - Redusert sykefravær. - Tidlig innsats. - Gjennomføring av de pålagte satsingsområdene. - Bedre resultat på brukerundersøkelser. Nok bemanning til at ansatte får utført jobben sin bedre, noe som foreldre kan merke. Tilbakemeldinger om lav bemanning i siste undersøkelse. - Høykvalitetsbarnehager. Anne Kristin Utseth, styrer ved Høgåsmyra barnehage Tove Anita Gaustad, styrer ved Fembøringen barnehage Heidi Asphaug, styrer ved Leksvik barnehage Turid Sanum Fagerkind, styrer ved Vanvikan barnehage 143

144 Dagrun Fissum Solli, styrer ved Skogly friluftsbarnehage Klara Adolfsen, styrer ved Fagerbakken og Fevåg barnehage 144

145 Drøftingssak Saksnr Utvalg Møtedato 9/18 Oppvekstutvalget Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad Arkivsak: 2018/9278 Dato: Drøfting - Styrerressurs i de kommunale barnehagene i Indre Fosen Drøftingstema: 1. Oppvekstutvalget bes om å drøfte hvilken strategi som bør velges for å gjøre arbeidsbelastningen til barnehagestyrerne og enhetsleder barnehage bærekraftig. 2. Oppvekstutvalget bes om å komme med signaler om hvilke virksomheter som ev. skal prioriteres i kampen om ressursene: de små barnehagene, de store barnehagene eller enhetsleder barnehage. Bakgrunn: I særavtale SFS 2201 står det i kapittel 3.1.1: Styrer/leder i barnehage «En barnehage skal som hovedregel ha styrer i hel stilling, jf. HTA kap I barnehager med plass til 42 barn eller mer, skal det avsettes hel stilling til lederoppgaver. I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer. Styrer i mindre barnehager kan også utføre andre arbeidsoppgaver enn dem som naturlig tilligger styrer (for eksempel arbeid i barnegruppe). Disse oppgavene tidsdimensjoneres etter drøftinger lokalt, likevel slik at tid til lederoppgaver skal utgjøre minimum 35 % av styrers stilling. Fellesbestemmelsenes 6.3 gjøres gjeldende for styrer i barnehager, men for styrer som har over halve stillingen i avdeling/sammen med barna, kan det i stedet gis overtidsgodtgjøring for pålagt møtevirksomhet på linje med det øvrige personalet.» I Indre Fosen kommune er det en barnehagestyrer i hver barnehage. Som det står i særavtale SFS 2201, skal barnehager som er godkjent for mer enn 42 barn, ha styrer i full stilling. Ingen barnehager kan ha en ledelsesressurs på mindre enn 35 % stilling. I større barnehager anbefaler særavtalen at det settes inn en styrerassistent i tillegg til barnehagestyreren. De fire store barnehagene Høgåsmyra, Fembøringen, Vanvikan og Leksvik barnehager har styrere i full stilling. Ingen har styrerassistent eller merkantil ressurs for å avlaste styreren. Skogly og Fevåg har 35 %, mens Fagerbakken har 40 % styrerressurs. For tida har Fevåg og Fagerbakken samme styrer

146 Styrerne i de tre små barnehagene har et sterkt ønske om utvidet styrerressurs, i første omgang en økning til 50 % styrer i hver av barnehagene. Styrerne i de store barnehagene ønsker delstillinger som styrerassistent, f. eks. i 20 % stilling. Litt historikk fra barnehagene i Rissa 1. Skogly og Fevåg barnehager var i sin tid avdelinger under Høgåsmyra (tidligere Arneberg) barnehage. Hver av disse barnehagene hadde en avdelingsleder i 20 % stilling, mens styrerressursen på 120 % var plassert på Høgåsmyra (tidligere Arneberg). De tre barnehagene hadde altså til sammen 160 % ledelsesressurs. I forbindelse med et tilsyn utført av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for ca. sju år siden, ble kommunen bedt om å endre denne måten å organisere barnehagene på. Begrunnelsen var at det ikke var i overensstemmelse med loven å ha avdelinger under samme barnehage som lå så langt fra hverandre. Styrers tilstedeværelse i barnehagen er viktig, og med så lang avstand, hadde verken personalgruppene eller styrer mulighet til å ha daglig kontakt med de ansatte på de ulike avdelingene. Det ble derfor bestemt at Fevåg og Skogly barnehager skulle ha hver sin styrer i den minste stillingsstørrelsen som tillates i SFS 2201, nemlig 35 % stilling. 2. Fram til 2013 hadde Høgåsmyra og Stadsbygd barnehager en ledelsesressurs på 120 %, mens Fagerbakken hadde 80 % styrerstilling. Da behovet for en egen barnehagefaglig person over barnehagenivået ble presserende, ble det i 2013 opprettet en stilling som ble kalt sektorleder barnehage i Rissa kommune. For å finansiere denne stillingen, ble det hentet inn 20 % ledelsesressurs fra både Høgåsmyra og Fembøringen, og 40 % ledelsesressurs fra Fagerbakken. Begrunnelsen for å gjøre dette, var at sektorleder barnehage ville utføre oppgaver for barnehagene, som styrerne tidligere måtte gjøre selv, fordi det ikke var noen på kommunenivå som hadde kapasitet eller kompetanse til å gjøre dem. Styrerressurs og ressurs til enhetsleder barnehage Stillingen som sektorleder barnehage i Rissa kommune tilsvarer det som i dag heter enhetsleder barnehage i Indre Fosen kommune. Stillingsressursen er ikke økt etter kommunesammenslåingen. Det betyr at enhetsleder barnehage i stedet for elleve barnehager (fem kommunale og fem private ordinære barnehager + en privat familiebarnehage), nå har ansvar og myndighetsoppgaver overfor 16 barnehager (sju kommunale og åtte private barnehager + en privat familiebarnehage). Dette er en formidabel økning. Økt arbeidspress på enhetsleder barnehage fører til at styrerne i barnehagene igjen må ta en del oppgaver, som tidligere kunne tas på kommunenivået. Mange oppgaver er omtrent like arbeidskrevende, om man er leder for en liten eller en stor barnehage. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at en ledelsesressurs på % oppleves som svært knapp for styrerne i de tre små barnehagene. En økning til 50 % styrerstilling vil utgjøre en stor forskjell for disse styrerne. For de tre barnehagene Fagerbakken, Fevåg og Skogly vil dette utgjøre til sammen 40 % stilling. Styrerne i de store barnehagene ønsker en ekstra ledelsesressurs til styrerassistent, f. eks. i 20 % stilling. Hvis alle de fire store barnehagene tildeles en slik ekstraressurs, vil dette utgjøre til sammen 80 % stilling. 120 % ekstra ledelsesressurs i de kommunale barnehagene vil bety en ekstra utgift på ca kr per år. (Beregning: kr (gjennomsnittlig årslønn) + 30 % (sosiale utgifter) * 120 % (økt stillingsstørrelse 40 % i de små og 80 % i de store barnehagene)). I tillegg vil tilskuddet til de private barnehagene øke, fordi gjennomsnittskostnaden per barn i våre barnehager øker. 146

147 INDRE FOSEN UNGDOMSRÅD MØTEREFERAT Sted: Rissa rådhus Dato: Tirsdag Tid: Kl Merknad: Send vara hvis forhindret oppmøte 147