STUDIEPLAN. Anvendt fysikk og matematikk- master (5 årig), sivilingeniør. 300 studiepoeng. Tromsø

Transkript

1 STUDIEPLAN Anvendt fysikk g matematikk- master (5 årig), sivilingeniør 300 studiepeng Trmsø Studieplanen er gdkjent av styret ved Fakultet fr naturvitenskap g teknlgi den

2 Navn på studieprgram Bkmål: Nynrsk: Engelsk: Anvendt fysikk g matematikk - master (5-årig), sivilingeniør Anvendt fysikk g matematikk - master (5-årig), sivilingeniør Applied physics and mathematics - master (5-year) Studieretninger Helseteknlgi Jrdbservasjn Maskinlæring g statistikk Sensrteknlgi Vitenskapelig beregning Oppnådd grad Målgruppe Master i teknlgi/sivilingeniør Sivilingeniørstudiet i anvendt fysikk g matematikk passer fr søkere med interesse fr fysikk, matematikk g statistikk. Studiet passer fr søkere sm ønsker å jbbe med avansert teknlgi, frsknings- g utviklingsppgaver innen jrdbservasjn, sensrteknlgi, maskinlæring g statistikk, helseteknlgi g vitenskapelig beregning. Fr pptak til masterstudiet i teknlgi kreves generell studiekmpetanse + Matematikk R2 + Fysikk 1. Frdypning sm tilsvarer prgramfagene vil fylle de spesielle pptakskravene. Studiet er ikke adgangsregulert g har 30 studieplasser. Søkere med bestått ett-årig frkurs fr ingeniørutdanning fyller de spesielle pptakskravene g er unntatt fra kravet m generell studiekmpetanse. Søkere uten generell studiekmpetanse sm er 25 år eller eldre i pptaksåret kan søke pptak på grunnlag av realkmpetanse. Søkere sm har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke m innpassing av tidligere utdanning, sm etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet g brukes sm en del av graden. En individuell utdanningsplan fr resten av studietiden utarbeides. Opptakskrav, frkunnskapskrav, anbefalte frkunnskaper Læringsutbyttebeskrivelse Kunnskaper - Kandidaten... har en slid bakgrunn i fysikk g matematikk, med særlig kunnskap m fagenes bruk sm verktøy fr mdellering g analyse samt utvikling av teknlgi g industrianvendelser. har inngående kunnskap m vitenskapelig teri g metder innen naturvitenskap g ingeniørfag kan anvende sin kunnskap på nye teknlgiske mråder Helseteknlgi: Har en inngående fysisk frståelse av hvrdan ulike typer medisinsk instrumentering fungerer Har inngående eksperimentell erfaring med systemer fr innhenting av medisinske data Har avansert kunnskap m signalbehandling g bildebehandling fr helsedataanalyse 2

3 Jrdbservasjn: Har inngående kunnskap m fjernmålingssensrer Har avansert kunnskap m databehandling, dataanalyse g hvrdan kvantitativ infrmasjn hentes ut fra jrdbservasjnsdata Har inngående kunnskaper m hvrdan fjernmålingsdata brukes i ulike praktiske anvendelser Maskinlæring g statistikk: Har dyp kunnskap m generell statistisk metdikk Har spesialisert kunnskap m virkemåten til mderne matematiskstatistiske algritmer fr autmatisert g datadrevet analyse, g hvrdan de brukes på praktiske prblemstillinger fr å klassifisere data g å detektere bjekter, hendelser eller avvik Har inngående kunnskap m hvrdan statistiske g matematiske mdeller kan brukes til å beskrive, frklare eller søke etter årsakssammenhenger i reelle data Har avansert kunnskap m effektiv prgrammering g utnyttelse av datamaskiner fr å utføre beregningskrevende ppgaver Sensrteknlgi: Har inngående teretisk kunnskap m hvrdan ulike typer sensrer, transdusere g antennesystemer virker Har avansert eksperimentell kunnskap m bruk av sensrer, transdusere eller antenner i knkrete målesystemer Har inngående kunnskap m behandling g analyse av måledata Vitenskaplig beregning: Har avansert kunnskap m matematikk sm er relevant fr å beskrive prsesser i naturvitenskap g teknlgi Har inngående kunnskap m matematiske g statistiske mdeller sm kan anvendes på reelle data Har inngående kunnskap m prinsipper fr numerisk løsning av matematiske mdeller Ferdigheter Kandidaten... kan analysere faglige prblemstillinger innen anvendt fysikk g matematikk med utgangspunkt i fagmrådenes terier, metder g nyere resultater fra internasjnal frskning kan anvende rådende terier, metder g frtlkninger g arbeide selvstendig med praktisk g teretisk prblemløsning kan integrere ny kunnskap g samtidig vurdere dens begrensninger, tvetydighet g ufullstendighet kan analysere g frhlde seg kritisk til ulike infrmasjnskilder g anvende disse til å strukturere g frmulere faglige resnnementer 3

4 kan under veiledning gjennmføre et selvstendig, avgrenset frskningseller utviklingsprsjekt innen anvendt fysikk g matematikk kan utføre sitt arbeid i tråd med gjeldende frskningsetiske nrmer Helseteknlgi: Kan bidra til utvikling av ny teknlgi eller nye metder innenfr frskningsfeltet Kan prsessere, analysere, g vurdere kvaliteten på medisinske dataserier g bilder Kan jbbe i et tverrfaglig frskningsmiljø Jrdbservasjn: Kan analysere hvilke fjernmålingssensrer sm kan brukes til å måle spesifikke fysiske/gefysiske størrelser Kan vurdere alternative analysestrategier knyttet til ulike anvendelser av jrdbservasjnsdata Kan analysere fjernmålingsdata g gjøre ei kritisk vurdering av resultatene Maskinlæring g statistikk: Kan bruke maskinlæringsmetder g algritmer fundert i matematikk g statistikk til å analysere ulike typer reelle data Kan analysere prblemstillinger g velge hensiktsmessige mdeller g metder fr å trekke ut ønsket infrmasjn fra tilgjengelige data Kan skrive effektiv prgramvare fr numeriske beregninger g analyse av stre g/eller kmplekse datasett Sensrteknlgi: Kan bidra til utvikling av ny teknlgi eller nye metder innenfr frskningsfeltet Kan prsessere g vurdere kvaliteten på dataserier g bilder Kan gjennmføre eksperimentelle undersøkelser i en bedrift eller frskningsinstitusjn Vitenskapelig beregning: Kan frmulere g vurdere matematiske mdeller, blant annet med tanke på stabilitet g rbusthet Kan implementere g analysere numeriske løsninger av avanserte matematiske mdeller Generell kmpetanse Kandidaten... kan analysere relevante fagetiske, yrkesetiske g frskningsetiske prblemstillinger kan frmidle mfattende selvstendig arbeid g behersker terminlgien innen sitt fagmråde 4

5 kan kmmunisere m faglige prblemstillinger, analyser g knklusjner innenfr sitt fagmråde, både med spesialister g til allmennheten kan arbeide selvstendig g i grupper med praktisk g teretisk løsning av prblemer innen anvendt fysikk g matematikk kan bidra til nytenking g i innvasjnsprsesser innenfr naturvitenskap g teknlgi Faglig innhld g beskrivelse av studiet Studiet er et fulltidsstudium med daglige læringsaktiviteter ved UiT Nrges arktiske universitet, campus Trmsø. Studieprgrammet består av 300 studiepeng. Studiet starter med t år med grunnleggende emner i fysikk, matematikk, infrmatikk g statistikk. Dette gir en kunnskap sm er nødvendig senere i studiet når man begynner med studieretningsspesifikke emner. Studiet har fem studieretninger: Helseteknlgi, jrdbservasjn, maskinlæring g statistikk, sensrteknlgi g vitenskapelig beregning. Innen hver studieretning kan man velge mellm flere spesialiseringsemner sm gir frdypning i faget. Studiet innehlder både teri, labratriearbeid g praktiske prsjekter. I løpet av studietiden skal studentene ha gjennmført 6 uker relevant praksis. Siste semester jbbes det med en avsluttende masterppgave. Dersm masterppgaven innebærer arbeid på labratrium, felt eller tkt vil gjennmføring av et emne fr sikkerhet på labratriet, felt g tkt være bligatrisk fr å kunne starte på masterppgaven. Studieprgrammet har krav m spesialiseringsemner med et mfang på minst 40 studiepeng. Spesialiseringsemner er spesielt anbefalte emner på 3000-nivå (masternivå) i fysikk, matematikk eller statistikk. Fr øvrig kan spesialiseringsemner fra andre studieretninger inngå g erstatte ppførte emner dersm det er mer passende med hensyn til tema på prsjekt- g masterppgave g er anbefalt av veilederen. I tillegg kan ytterligere ikke-realfaglige valgemner inngå. Flere emner i fysikk, matematikk, statistikk g infrmatikk vil være aktuelle sm valgemner. Blant valgemner i studiet må minst 10 studiepeng være fra et fag sm ikke er realfaglig, fr eksempel administrasjn, helse, innvasjn, ledelse, språk eller øknmi. I tillegg må 10 studiepeng være fra et annet studieprgram (ikke fysikk, matematikk eller statistikk) g skal velges blant emner spesifisert nærmere fr hver studieretning, unntatt fr studieretningene vitenskapelig beregning, helseteknlgi g maskinlæring g statistikk, hvr emnet er frhåndsbestemt i studieplanen. Deler av graden kan tas ved andre institusjner sm fr eksempel i frm av utveksling i utlandet. Utvekslingspphld passer best i fjerde studieår. Fagmiljøet samarbeider med flere utenlandske frskningsmiljø. Det gis veiledning m aktuelle utvekslingsavtaler g frhåndsgdkjenning av emner sm kan passe inn i studiet. Studiet tilbyr fem ulike studieretninger: 5

6 Helseteknlgi Jrdbservasjn Sensrteknlgi Maskinlæring g statistikk Vitenskapelig beregning Felles bligatriske emner i sivilingeniørstudiet i anvendt fysikk g matematikk FIL-0700 Examen philsphicum FYS-0100 Generell fysikk FYS-1001 Mekanikk FYS-1002 Elektrmagnetisme FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk FYS-2006 Signal prcessing MAT-1001 Kalkulus 1 MAT-1002 Kalkulus 2 MAT-1003 Kalkulus 3 MAT-1004 Lineær algebra MAT-2200 Differential equatins STA-1001 Statistikk g sannsynlighet 1 INF-1049 Innføring i beregningsrientert prgrammering FYS/MAT/STA-3740 Prject paper in applied physics/mathematics FYS/MAT/STA-3941 Master s thesis in applied physics/mathematics Oppdaterte emnebeskrivelser finnes på universitetets nettsider. Tabell: ppbygging av studieprgram Helseteknlgi Studieretningen i helseteknlgi gir generell kunnskap m avansert medisinsk instrumentering, medisinske avbildningsmetder g analyse av medisinske data. I helsesektren finnes stre mengder data i frm av bilder av menneskekrppen fra ulike instrumenter, bldprøver g andre fysilgiske målinger, samt elektrniske pasientjurnaler. Utnyttelse g sammenstilling av data fra disse ulike kildene krever spesialisert kunnskap m de fysiske prinsippene sm ligger til grunn fr ulike avbildningsmetder, egnede statistiske g matematiske mdeller, i tillegg til praktiske ferdigheter i prgramvareutvikling g effektiv bruk av regnekraft. Studieløp fr studieretning Helseteknlgi: 10 sp 10 sp 10 sp MAT-1001 Kalkulus 1 MAT-1002 Kalkulus 2 FYS-1001 Mekanikk INF-1049 Intrduksjn til beregningsrientert prgrammering MAT-1004 Lineær algebra (Anbefalt: MBI-1104) FYS-0100 Generell fysikk STA-1001 Statistikk g sannsynlighet 1 MAT-1003 Kalkulus 3 6

7 4. FYS-1002 Elektrmagnetisme FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk HEL-1000 Grunnleggende helseg helsetjenestekunnskap 5. FYS-2006 Signal prcessing FYS-2008 Measurement techniques MBI-1104 Fysilgi, anatmi g histlgi / FYS-2020 Radiatin physics 6. FYS-2007 Statistical signal thery FYS-2010 Digital image prcessing MAT-2200 Differential equatins 7. Spesialiseringsemne FIL-0700 Examen philsphicum sem FYS-3024 Bimedical instrumentatin and imaging Spesialiseringsemne FYS-3740 Prject paper in applied physics and Spesialiseringsemne mathematics FYS-3941 Master s thesis in applied physics and mathematics (30 sp) Studieretningen innehlder følgende bligatriske spesialiseringsemner: FYS-3024 Bimedical instrumentatin and imaging I tillegg må studenten velge 30 studiepeng blant følgende spesialiseringsemner: FYS-3007 Micrwave techniques FYS-3009 Phtnics FYS-3012 Pattern recgnitin FYS-3029 Optical nanscpy FYS-3031 Ultrasund imaging technlgy FYS-3032 Deep learning FYS-3810 Individual special curriculum STA-3001 Cmputer-intensive statistics STA-3002 Multivariable statistical analysis Studieretningen innehlder følgende bligatriske emner på g 2000-nivå: HEL-1000 Grunnleggende helse- g helsetjenestekunnskap BIOIN-101 Fysilgi, anatmi g histlgi FYS-2006 Signal prcessing FYS-2007 Statistical signal thery FYS-2008 Measurement techniques 7

8 FYS-2010 Image prcessing FYS-2020 Radiatin physics Anbefalte valgemner: MAT-2201 Numerical methds STA-2002 Theretical statistics STA-2004 Statistiske metder FYS-2000 Quantum mechanics FYS-2010 Digital Image prcessing INF-1400 Objektrientert prgrammering INF-2202 Cncurrent and data-intensive prgramming KJE-2004 Biinfrmatics - an intrductin Spesialiseringsemnene i lista venfr (sm ikke allerede inngår blant bligatriske spesialiseringsemner) Jrdbservasjn Studieretningen gir teretisk g praktisk pplæring i jrdbservasjn fra satellitt. Studentene får en grundig innføring i hvrdan jrdbservasjnsdata samles inn g brukes i ulike anvendelser sm meterlgi, klimafrskning, miljøvervåkning, ffentlig frvaltning g industrielle perasjner til havs. Sm eksempler nevnes: vervåkning g kartlegging av sjøis, hav- g kystmråder, deteksjn g kartlegging av ljesøl fra skipstrafikk g plattfrmer, måling av vind ver hav g glbale havstrømmer, kartlegging av vegetasjn g lkalisering av iskanten g isfjell. Studieløp fr studieretning Jrdbservasjn: 10 sp 10 sp 10 sp 1. MAT-1001 Kalkulus 1 2. MAT-1002 Kalkulus 2 3. FYS-1001 Mekanikk 4. FYS-1002 Elektrmagnetisme 5. FYS-2006 Signal prcessing 6. FIL-0700 Examen philsphicum INF-1049 Intrduksjn til beregningsrientert prgrammering MAT-1004 Lineær algebra FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk FYS-2001 Statistisk fysikk g termdynamikk FYS-2007 Statistical signal thery/sta-2003 Tidsrekker FYS-0100 Generell fysikk STA-1001 Statistikk g sannsynlighet 1 MAT-1003 Kalkulus 3 MAT-2200 Differential equatins (Ikke-realfaglig/fra annet studieprgram*) FYS-2010 Digital image prcessing 7. FYS-3012 ** 8

9 Pattern recgnitin 8. FYS-3001 Earth bservatin frm satellites 9. FYS-3740 Prject paper in applied physics and mathematics (Ikke-realfaglig/fra annet studieprgram*) Spesialiseringsemne/ FYS-3023 Envirnmental mnitring frm satellite Spesialiseringsemne/ 10. FYS-3941 Master s thesis in applied physics and mathematics (30 sp) * 10 studiepeng valgemne fra et annet studieprgram velges blant følgende emner: AUT-1001 Prgrammering med mikrkntrller AUT-2005 Reguleringsteknikk AUT-2006 Elektrnikk GEO-1001 Innføring i gelgi INF-1400 Objektrientert prgrammering INF-1101 Datastrukturer g algritmer ITE1853 Grunnleggende byggfag ITE1855 Statikk, dynamikk g knstruksjnslære KJE-1001 Intrduksjn til kjemi g kjemisk bilgi TEK-3002 Reliability engineering TEK-3006 Cld climate engineering TEK-3008 Marine engineering BIOIN-101 Fysilgi, anatmi g histlgi **10 studiepeng valgemne velges blant følgende: FYS-2000 Kvantemekanikk FYS-2008 Measurement techniques FYS-2017 Sustainable energy FYS-2018 Glbal climate change FYS-3000 Intrductin t satellite and rckets techniques and space instrumentatins FYS-3002 Techniques fr investigating the near-earth space envirnment FYS-3007 Micrwave techniques FYS-3009 Optics FYS-3011 Detectin thery STA-2001 Stchatic prcesses STA-2002 Theretical statistics STA-2004 Statistiske metder STA-3003 Nnparametric inference Studieretningen innehlder følgende bligatriske spesialiseringsemner: FYS-3001 Earth bservatin frm satellites 9

10 FYS-3012 Pattern recgnitin FYS-3023 Envirnmental mnitring frm satellite I tillegg må studenten velge 10 studiepeng blant følgende spesialiseringsemner: STA-3001 Cmputer intensive statistics STA-3002 Multivariable statistical analysis FYS-3810 Individual special curriculum Studieretningen innehlder følgende bligatriske emner på 2000-nivå: FYS-2001 Statistisk fysikk g termdynamikk FYS-2007 Statistical signal thery/sta-2003 Tidsrekker FYS-2010 Digital image prcessing Maskinlæring g statistikk Studieretningen i maskinlæring g statistikk er rettet mt utvikling av metder g algritmer fr å analysere data g trekke ut infrmasjn m de underliggende prsessene sm genererer dataene. Masterppgaver kan tilbys innen dype nevrale nettverk, grafbasert analyse, statistisk mdellering, g algritmer basert på lineær algebra, i tillegg til anvendelser innen jrdbservasjn, helse, medisinsk bildebehandling, g innen industrielle prblemstillinger fr ny datadrevet teknlgi. Studieretningen er beregningsrientert, g bygger på matematikk, statistikk, fysikk g utstrakt bruk av prgrammering. Studieløp fr studieretning Maskinlæring g statistikk: 10 sp 10 sp 10 sp 1. MAT-1001 Kalkulus 1 2. MAT-1002 Kalkulus 2 3. FYS-1001 Mekanikk 4. FYS-1002 Elektrmagnetisme FIL-0700 Examen philsphicum INF-1400 Objektrientert prgrammering INF-1049 Intrduksjn til beregningsrientert prgrammering MAT-1004 Lineær algebra (Anbefalt: FYS-2021 Machine learning)* FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk FYS-2021 Machine Learning* / STA-2001 Stchastic Prcesses FYS-2007 Statistical signal thery/ STA-2003 Tidsrekker FYS-0100 Generell fysikk STA-1001 Statistikk g sannsynlighet 1 MAT-1003 Kalkulus 3 MAT-2200 Differential equatins FYS-2006 Signal prcessing 10

11 7. FYS-3012 Pattern recgnitin Ikke-realfaglig valgemne 8. STA-3001 Cmputer intensive statistics Spesialiseringsemne 9. FYS/STA-3740 Prject paper in applied physics and mathematics Spesialiseringsemne 10. FYS/STA-3941 Master s thesis in applied physics and mathematics (30 sp) *Emnet pprettes våren 2018 g gis tidligst høsten 2018 eller høsten Studieretningen innehlder følgende bligatriske spesialiseringsemner: FYS-3012 Pattern recgnitin STA-3001 Cmputer intensive statistics I tillegg må studenten velge 20 studiepeng blant følgende spesialiseringsemner: STA-3002 Multivariable statistical analysis STA-3003 Nn-parametric inference FYS-3001 Earth bservatin frm satellites FYS-3023 Envirnmental mnitring frm satellite FYS-3032 Health data analytics FYS-3033 Deep learning FYS-3810 Individual special curriculum Studieretningen innehlder følgende bligatriske emner på 2000-nivå: FYS-2006 Signal prcessing FYS-2007 Statistical signal thery / STA-2003 Tidsrekker FYS-2021 Machine learning STA-2001 Stchastic prcesses r skal velges blant: STA-2002 Theretical statistics STA-2004 Statistiske metder FYS-2010 Digital Image prcessing INF-2202 Cncurrent and data-intensive prgramming MAT-2201 Numerical methds Spesialiseringsemnene i lista venfr (sm ikke allerede inngår blant bligatriske spesialiseringsemner) Hvis studenten ønsker å dra på utveksling vil det være aktuelt å flytte semester på emnene FYS-3012 g/eller STA-3001, eventuelt å erstatte dem med emner fra utvekslingspphldet. 11

12 Sensrteknlgi Studieretningen i sensrteknlgi gir generelle kunnskaper m sensrprinsipper, elektrnikk, nanteknlgi, målesystemer g analyse av måledata. Denne kunnskapen, sammen med spesialiseringsemner innenfr ultralyd, mikrbølgeteknikk g ptikk, danner grunnlaget fr å kunne gjennmføre en rekke anvendte frskningsprsjekter innenfr bilgi, helse g industri. Masterprsjekter sm tilbys vil eksempelvis inkludere bruk av avansert instrumentering, design av sensrsystemer, fremstilling av kmpnenter ved hjelp av nanteknlgi g bruk av superdatamaskin til simulering. Studieløp fr studieretning sensrteknlgi: 10 sp 10 sp 10 sp MAT-1001 Kalkulus 1 MAT-1002 Kalkulus 2 FYS-1001 Mekanikk FYS-1002 Elektrmagnetisme FYS-2006 Signal prcessing FIL-0700 Examen philsphicum INF-1049 Intrduksjn til beregningsrientert prgrammering MAT-1004 Lineær algebra FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk FYS-2008 Measurement techniques FYS-2007 Statistical signal thery FYS-0100 Generell fysikk STA-1001 Statistikk g sannsynlighet 1 MAT-1003 Kalkulus 3 MAT-2200 Differential equatins MAT-2201 Numerical Methds Ikke-realfaglig valgemne 7. ** fra et annet studieprgram* 8. Spesialiseringsemne Spesialiseringsemne FYS-3740 Prject paper in applied physics and mathematics Spesialiseringsemne Spesialiseringsemne MAT-3941 Master s thesis in applied physics and mathematics 12

13 * 10 studiepeng valgemne fra et annet studieprgram velges blant følgende emner: AUT-1001 Prgrammering med mikrkntrller AUT-2005 Reguleringsteknikk AUT-2006 Elektrnikk GEO-1001 Innføring i gelgi INF-1400 Objektrientert prgrammering INF-1101 Datastrukturer g algritmer ITE1853 Grunnleggende byggfag ITE1855 Statikk, dynamikk g knstruksjnslære KJE-1001 Intrduksjn til kjemi g kjemisk bilgi TEK-3002 Reliability engineering TEK-3006 Cld climate engineering TEK-3008 Marine engineering BIOIN-101 Fysilgi, anatmi g histlgi ** 10 studiepeng valgemne velges blant følgende: FYS-2000 Quantum mechanics FYS-2010 Digital image prcessing FYS-2017 Sustainable energy FYS-2018 Glbal climate change FYS-2020 Radiatin physics FYS-3000 Intrductin t satellite and rckets techniques and space instrumentatin FYS-3001 Earth bservatin frm satellites FYS-3002 Techniques fr investigating the near-earth space envirnment FYS-3003 Csmic gephysics FYS-3011 Detectin thery FYS-3012 Pattern recgnitin FYS-3023 Envirnmental mnitring frm satellite Studenten må velge 40 studiepeng blant følgende spesialiseringsemner: FYS-3007 Micrwave techniques FYS-3009 Optics FYS-3012 Pattern recgnitin FYS-3024 Bimedical instrumentatin and imaging FYS-3029 Optical nanscpy FYS-3031 Ultrasund imaging technlgy FYS-3810 Individual special curriculum Studieretningen innehlder følgende bligatriske emner på 2000-nivå: FYS-2007 Statistical signal thery FYS-2008 Measurement techniques MAT-2201 Numerical Methds Vitenskapelig beregning Studieretningen Vitenskapelig beregning er rettet mt utvikling av matematiske g numeriske mdeller sm har relevans fr kjemi, bilgi, fysikk, gevitenskap, 13

14 medisin g helsefag. Det tilbys masterppgaver både innen fagdisiplinene g tverrvitenskapelige prblemstillinger. Studiet er satt sammen av kmpnenter fra anvendelsesrientert matematikk, statistikk, infrmatikk g naturvitenskaplige fag. Det legges vekt på å utvikle gde ferdigheter i å frmulere matematiske mdeller g analysere slike med fkus på numeriske metder. Trening i prgrammering, vitenskapelig beregning g visualisering, samt tlkning g vurdering av resultater g deres relevans er verrdnede mål. Studieløp fr studieretning Vitenskapelig beregning: 10 sp 10 sp 10 sp MAT-1001 Kalkulus 1 MAT-1002 Kalkulus 2 FYS-1001 Mekanikk FYS-1002 Elektrmagnetisme FYS-2006 Signal prcessing FYS-2000 Quantum Mechanics MAT-3200 Mathematical Methds INF-1049 Intrduksjn til beregningsrientert prgrammering MAT-1004 Lineær algebra (anbefalt: FYS-2021 Machine Learning) MAT-2100 Kmpleks analyse*) / FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk MAT-2201 Numerical Methds INF-1400 Objektrientert prgrammering STA-2001 Stchastic Prcesses FYS-0100 Generell fysikk STA-1001 Statistikk g sannsynlighet 1 MAT-1003 Kalkulus 3 MAT-2200 Differential equatins FIL-0700 Examen philsphicum MAT-2100 Kmpleks analyse*) / FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk MAT-3xxx Numerical Slutin f Differential Equatins **) MAT/FYS-3740 Prject paper in applied physics and mathematics 10. MAT/FYS-3941 Master s thesis in applied physics and mathematics (30sp) *) MAT-2100 Kmpleks analyse gis bare annethvert år (dde år i vårsemesteret). Studentene må derfr legge inn MAT-2100 i det semesteret sm passer i frhld til denne syklusen. 14

15 **) Minimum ett valgemne skal være ikke-realfaglig Studieretningen innehlder følgende bligatriske spesialiseringsemner: MAT-3200 Mathematical Methds MAT-3xxx Numerical slutin f differential equatins Studieretningen innehlder følgende bligatriske emner på 2000-nivå: MAT-2100 Kmpleks analyse MAT-2201 Numerical Methds FYS-2021 Machine Learning STA-2001 Stchastic prcesses Følgende spesialiseringsemner er anbefalt (Må velge minimum 20 stp): MAT-3202 Nnlinear Waves MAT-3213 Climate Dynamics STA-3001 Cmputer-intensive Statistics STA-3002 Multivariable Statistical Analysis STA-3003 Nnparametric Inference FYS-3012 Pattern Recgnitin FYS-3026 Fusin Plasma Physics FYS-3030 Fluid Dynamics f Atmspheres and Oceans FYS-3033 Deep Learning KJE-3101 Quantum Chemistry KJE-3102 Cmputatinal Chemistry Følgende emner på g 2000-nivå er anbefalt sm valgemner: MBI-1001 Celle- g mlekylærbilgi MBI-2001 Bikjemi FYS-2001 Statistisk fysikk g termdynamikk FYS-2007 Statistical Signal Thery FYS-2009 Intrductin t Plasma Physics FYS-2000 Quantum Mechanics INF-1400 Objektrientert prgrammering INF-2200 Datamaskinarkitektur g -rganisering INF-2201 Operating System Fundamentals INF-2202 Cncurrent and Data-intensive Prgramming INF-2301 Cmputer Cmmunicatin and Security INF-2700 Database Systems INF-3201 Parallel Prgramming KJE-1001 Intrduksjn til kjemi g kjemisk bilgi KJE-1005 Grunnleggende fysikalsk kjemi: Kvantekjemi, termdynamikk g kinetikk KJE-2002 Bilgical Chemistry KJE-2004 Biinfrmatics - An intrductin MAT-1005 Diskret matematikk MAT-1300 Tallteri STA-2002 Theretical Statistics STA-2003 Tidsrekker 15

16 Undervisnings-, lærings- g vurderingsfrmer Emnene i studieprgrammet har varierte undervisningsfrmer, gjerne frelesninger g øvelser, eventuelt gså i kmbinasjn med labratrieøvelser, pc-lab eller feltkurs. Den digitale læringsplattfrmen Canvas benyttes. Organisert undervisning tilsvarer timer pr uke. I tillegg frventes det at studentene arbeider minst et tilsvarende timeantall med selvstudium i frm av frberedelser til rganisert undervisning, innleveringer, ppgaveløsninger g øvinger i de enkelte emnene. Selvstudium gjøres enten individuelt eller i frm av kllkviegrupper. Det frventes at studentene tar en aktiv rlle i egen læringsprsess. I spesialpensa, på prsjektppgaver g på masterppgaven gis individuell veiledning av instituttets vitenskapelig ansatte. Eksamensfrm varierer, men består sm regel av en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen, fte i kmbinasjn med en hjemmeeksamen, prsjektppgave eller labratrierapprt. I mange av emnene, spesielt i starten av studiet, kreves bligatriske ppgaver gdkjent fr tilgang til eksamen. Oppgaver g hjemmeeksamen er digitalisert g leveres via eksamensprtalen WiseFlw eller Canvas etter avtale. Eksamensrdninger g kntinuasjnsadgang er beskrevet i emneplan fr hvert enkelt emne sm inngår i studieprgrammet. Studieprgrammet har krav m at studentene kan arbeide selvstendig. I de tilfeller hvr det er anledning til å samarbeide i grupper vil det fremkmme av emnebeskrivelsen eller ppgavene sm tildeles. Undervisningen bygger på relevant frskning, samt faglig utviklingsarbeid g erfaringskunnskap sm er tilpasset nivå, mfang egenart fr studieprgrammet. Mastergradsprgrammet gir kunnskap m vitenskapelig teri g erfaring med bruk av vitenskapelig metde, g være egnet til å utvikle frståelse, refleksjn g mdning. Relevans Studiet kvalifiserer fr jbb sm sivilingeniør. Sivilingeniører med anvendt fysikk g matematikk vil kunne jbbe med avansert teknlgi g beregning innen frskning g utvikling, industri g prduksjn, frvaltning g rådgivning der fagmrådene matematikk, statistikk, fysikk g teknlgi benyttes. Gjennmført studium vil kunne gi grunnlag fr pptak til ph.d.-studier i fysikk, matematikk eller statistikk, under frutsetning av tilfredsstillende karakternivå. Arbeidsmfang Studieprgrammets samlede arbeidsmfang skal være på timer per år fr heltidsstudier. Fr å ppnå fullt læringsutbytte må studentene frvente å 16

17 Fr masterppgaver/ selvstendig arbeid i mastergradsprgram arbeide minst 40 timer i uken med studiene, inkludert frelesninger, seminarer g selvstudium. Masterppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid med et mfang på 30 studiepeng. Masterppgaven er et individuelt g avsluttende arbeid sm skrives i siste semester av studiet. Masterppgaven kan utføres ved UIT, eller fr en bedrift eller institusjn utenfr universitetet. Det kreves at alle emner skal være fullført g bestått g praksis gjennmført før masterppgaven leveres inn. Veiledningskntrakt skal fylles ut i samråd med veileder g skal gdkjennes av prgramstyret fr studieprgrammet. Oppgaven har en tidsfrist g gjennmføres i løpet av ett semester hvr det gså gis veiledning. Frist fr innlevering er 1. juni/15. desember. Nærmere bestemmelser er gitt i Utfyllende bestemmelser fr femårig mastergradsprgram i teknlgi/sivilingeniør (300 studiepeng) ved Fakultet fr naturvitenskap g teknlgi. Masterppgaven skal leveres elektrnisk i innleveringsprtalen Munin. Oppgaven sensureres med bkstavkarakteren A-F. Eksamenskmmisjnen skal gi en begrunnelse fr karakteren. Undervisnings- g eksamensspråk Studieprgrammets språk er nrsk, g de fleste emner er nrskspråklige. Fr disse emnene vil undervisning g eksamensppgaver være på nrsk, men pensumlitteraturen er fte på engelsk. Fr å utvikle kmpetanse i engelsk fagspråk g fr å integrere internasjnale studenter i studiemiljøet, vil alle emner på 3000-nivå g enkelte på 2000-nivå være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur g eksamensppgaver vil her være på engelsk. Internasjnalisering Studentutveksling Ved fakultet fr naturvitenskap g teknlgi undervises alle 3000-emner på engelsk. I tillegg undervises flere 2000-nivå emner på engelsk. Det er hvert semester internasjnale studenter på de engelskspråklige emnene sm er prgramstudenter på masternivå eller sm er på utvekslingspphld ved UiT. Studentene må lære å uttrykke seg g beherske faget g fagterminlgien på engelsk fr å kunne delta internasjnalt. Fagmiljøet tilknyttet studiet har aktivt samarbeid med ledende frskningsmiljøer internasjnalt, dette kmmer gså studentene til gde i frm av gjestefrelesninger g veiledning på masterppgave. Utvekslingspphld ved annen utdanningsinstitusjn i Nrge eller utlandet kan inngå i studiet etter avtale. NT-fakultetet har veletablerte utvekslingsavtaler gjennm Erasmus+ g har fagspesifikke avtaler med ulike institusjner i Eurpa. Fakultetet har anbefalte utvekslingsavtaler fr spesifikke studieretninger, der utvekslingsavtaler til University f Saskatchewan i Canada g Aberystwyth University i Wales anbefales. I tillegg har UiT en rekke åpne utvekslingsavtaler med institusjner i andre deler av verden. Dette er åpne avtaler sm mfatter utvekslingsprgram sm Nrth2Nrth, NORPLUS, Barentsplus g nen bilaterale avtaler. Emnene sm planlegges gjennmført ved ekstern institusjn må frhåndsgdkjennes av instituttet. Utvekslingspphld anbefales gjennmført etter 17

18 fullført basisblkk, men kan ved tilpasninger i utdanningsplanen gjennmføres på annet tidspunkt. Praksis Administrativt ansvarlig g faglig ansvarlig Kvalitetssikring I studiet inngår et krav m pparbeiding av minst 6 ukers relevant arbeidspraksis i løpet av studietiden. Praksis vil gi nyttig lærdm g gjøre deg bedre rustet fr arbeidsmarkedet. Praksis skal være gjennmført før uttak av masterppgaven, i henhld til Utfyllende bestemmelser fr femårig mastergradsprgram i teknlgi/sivilingeniør (300studiepeng) ved Fakultet fr naturvitenskap g teknlgi. Det er utarbeidet retningslinjer fr gdkjenning av praksis i sivilingeniørstudiet: Institutt fr fysikk g teknlgi er administrativt g faglig ansvarlig fr studiet. Prgramstyret behandler studiesaker tilknyttet til studiet. Studiet tilhører Fakultet fr naturvitenskap g teknlgi. Studieprgrammet evalueres årlig, enten via skriftlig evalueringsskjema eller ved muntlig evaluering. Emnene sm inngår i studieprgrammet evalueres minimum hver tredje gang de gis. Oversikt ver hvilke emner sm skal evalueres hvert semester finnes på fakultetets kvalitetssikringssider. Studieprgrammet ledes av ett prgramstyre med representanter fra instituttledelsen, fagmiljøet g studenter. Prgramstyret behandler saker sm angår studieprgrammet sm fr eksempel studieprgramevaluering, endringer i studieplanen g tiltak fr å frbedre studietilbudet. Prgramstyret er etablert på instituttnivå. Andre bestemmelser Fakultet fr naturvitenskap g teknlgi har utarbeidet utfyllende bestemmelser fr femårig mastergradsprgram i teknlgi/sivilingeniør ved Fakultet fr naturvitenskap g teknlgi. 18