FORMANNSKAPSLOVENE AV OLAUS SCHMIDT

Transkript

1 Ordning av lensmannslfmninga. sa byrdefullt som lensmannsyrket var butt i de tunge tider, hadde statsmaktene funnet det n0dvendig a tre st0ttende ti! med lensmannsl0nna. Det gikk jo direkte utover statskassen dersom lensmannen ikke maktet sine oppgaver. I mai 1823 fikk fogden i oppdrag a skaffe opplysning om lensmannsl0nningene bortsett fra mulig l,mn av staten. Om Strinda er opplyst at lensmannen hever sin toll Sj01. Fra Malvik far han den in natura med 8 t0nner havre og fra Lade og Bratsberg sogn og Mostadmarka i penger. Nar havren omsettes i penger etter 2 spd. pro tnn., bel0per det heile seg til 46 spd. Herti! kommer uvisse inntekter med 61 spd. 30 ski. Tils. 107 spd. 30 ski. Lensmannen fikk dessuten av delikventkassen som skyss og dus0r 16 rdl. Fogden melder noen dager seinere om den del av lensmannsl0nna som bur a fa av staten. For Strinda ble det 20 spd. 30 ski. I samme skriv er nevnt at tingstedet for Strinda framleis var Lykkens Pr0ve pa Lademoen hos den avskjedigede lensmann Wold. Formentlig har da Wold fatt kj0pt garden sin igjen. FORMANNSKAPSLOVENE AV OLAUS SCHMIDT Ved formannskapslovene av 14. januar 1837 innf0rtes det kommunale sj0zstyre i var,t land. Den styreform som hittil hadde radet pa det kommunale Uvs omracter, sto i den mest avgjorte motsetning til de prinsipper for statsstyrelsen som gjaldt siden Innen den videre krets - staten - ut0vet de stemmeberettigede borgere gjennom sine valgte representanter den bevilgende og kontrollerende myndighet. Men innen den engere krets - byen, prestegjeldet, amtet - gjaldt enna den byrakratiske ordning fra eneveldets tid: styret la i alt vesentlig i embetsmennenes hender. Det var embetsmenn - pa landet fogden med amtmannen som overordnet - som bestemte hva der skulle utredes til kommunale 0yemed og hvorledes dette skulle anvendes. 253

2 .li;nkelte spor av bygdefolkets innflytelse hadde en r iktignok. Kontrakt om st0rre istandsettelser av kirkebygninger og fordeling av utgiftene hermed pa almuen matte skje i «de beste sognemenns» nrervrer. Like ens skulle to av bygdens menn tiltre fattigkommisjonen og fire skolekommisjonen. Men disse menn ble ikke valgt av folket, de oppnevntes av amtmannen. I byen tok et utvalg av «beste borgere» - valgt av et samvirke mellom borgerskapet og magistraten - etter hvert del sammen med magistraten i styret av byens anliggender og hadde i forskjellige henseender a 0ve kontroll med byens administrasjon. Dette borgerutvalg - de «eligerede menn» hadde dog ingen sj01stendig myndighet. Stort sett var altsa folkets innflytelse pa avgj0relsen av kommunens anliggender f0r formannskapslovenes t id av liten betydning. Ved disse lover ble de kommunale organers myndighet til a rade over kommunens egne anliggender slatt fast. Innen lovgivningens ramme fikk kommunen en virkelig eneradighet over sin ekonomi. De kommunale organer som skulle vareta disse oppgaver, var etter loven av 1837 to korporasjoner - formannskap og representantskap - valgt hver for seg av de stemmeberettigede. I stemmerettsreglene innf0rtes senere endringslover og forandringer. Strinda prestegjeld og /ormimnskapsdistrikt O ). Formannskapsloven for landet av 1837 oppstilte som aim innelig regel at ethvert prestegjeld pa landet skulle vrere srerskilt kommune ogsa i verdslig henseende. Loven kalte disse kommuner formannskapsdistrikter, en betegnelse som ved en lov av 1863 ble forandret t il herredel. Rerved kom dette gamle navn atter til heder og verdighet. Etter Yare navrerende, reviderte, kommunelover av 1921 er landdistriktene delt i herredskommuner. Overensstemmende med lovens system omfattet Strinda formannskapsdistrikt, og senere herred, Strinda prestegjeld, som 254 * ) Se ogsa bind II av bygdeboka, s. 121 o. f.

3 I I ved formannskapslovens emanasjon besto av Lade hovedsokn og de tre annekssokn: Malvik, Bratsberg og Bakke. Strinda (prestegjeld) soknekall var fra gammel tid tillagt Trondheims biskop, som lot det betjene ved en sakalt visepastor. Biskopen erholdt tienden og innkomstene av de benefiserte gods samt bruket og benyttelsen av prestegarden Berg som tilh0rte kallet. Visepastoren hevet «offerskeppen», inntektene ved de ministerielle forretninger og h0ytidsofferet. Denne ordning for kallet var enna gjeldende da formannskapsloven tractte i kraft. I den nrermest f01gende tid ble det imidlertid truffet forskjellige forandringer med hensyn herti!. Disse forandringer skal her, srerlig av interesse for den felles geistlige og verdslige inndeling formannskapsloven opprinnelig bestemte, omtales i store trekk. Etter at visepastor (fra 1814), Strinda formannskaps f0rste ordf0rer, H. A. Angell under 3. september 1840 var blitt befordret til sokneprest til Var Frue kirke i Trondheim, bestemtes ved kg!. resolusjon av 12. januar 1841 at Strinda soknekall inntil videre skulle sta ubesatt. Kallet skulle midlertidig bestyres av en hertil av kirkedepartementet konstituert geistlig, «for at der ved indtrreffende Vacance i Trondhjems Biskopembede kunde foretages den samme Forandring med Strindens som med de til de 0vrige Bispestoler i sin Tid annecterede Sognekald». Trondheims bispestol ble ledig det f01gende ar ved den bekjente biskop, dr. theo!. P. O. Bugges avskjed fra embedet 8. august Ved kg!. resolusjon av samme dato bestemmes at Strinda soknekalls faste inntekter ikke lenger skuue tilfalle bispestolen, men anvendes til refusjon av en del av biskop Bugges pensjon. Pa grunn herav ble ogsa kallets.tilsigtede Overgang» til srerskilt soknekall utsatt. I forbindelse med opprettelsen av det srerskilte Strinda soknekall dmftedes ogsa planer om deling av kallet. Gjennomf0relsen i sin helhet av disse planer ble dog, som nedenfor skal omtales, utskutt til en fjernere framtid. 255

4 F0r oppretteisen av Strinda soknekaii utskiiies imidiertid Bakke sokn fra Strinda. Kg!. resoiusjon av 2. juni 1846 bestemte nemlig: «At fra Strindens PrrestegjeIds Landsogne, hvilke fremdeies som hidtil blive at bestyre af en constitueret Sogneprrest, skai fraskilles Bakke Sogn, der under Navn af Baklandet SognekaId overgaaer til et seivstrendigt Prreste-Embede under Trondhjems Stiftsprovsti.» Bakke sokn sto i en srerstiiiing biant Strindas Iandsokn. Det omtaies i departementets foredrag som lit til grunn for den kg!. resoiusjon med f0lgende: Trondhjems ene forstad Bakklandet, som framleis i verdslig henseende tilh0rer byen, men i geistlig henseende er sammes ene menighet fraskilt i begynneisen av forrige arhundre og henlagt under Strindens soknekali, siden 1714 med egen kirke, hvortil nl>. sokner 1774 menneskero). Utskillelsen av Bakke sokn medf0rte ikke vesentlige forandringer i Strindas kommunalforvaltning. Soknets sorterte jo, som nevnt, verdsiig under Trondheim by. Fattigvesenet, som etter formannskapsioven av 1837, h01 te under sokneprestens overstyre, er det eneste kommunale omrade utskiiieisen griper inn pl>.. Ved h0yeste resolusjon av 19. september 1846 bestemtes ny ordning og deling av Strinda fattigvesen. Prestegjeldets tre sokn, Lade, Malvik og Bratsberg, skulle for ettertiden utgj0re tre selvstendige fattigdistrikter. Nyordningen behandledes i formannskaps- og representantskapsm0te 24. oktober s. a.; samtidig oppnevntes, overensstemmende med resoiusjonens bestemmeiser, fattigkommisjoner for de respektive distrikter. ") Kgl. reskript av 23. februar 1714 ga bevilling til Oppf01'eisen av «en titen kirke:t p. Bakklandet av de 0vrige kil'kers beholdne midler, «saa at Bakkelandcts Folk in Ecclesiaticis (0: kirkcllg) beqvemmeligen af Strinden Prrest kunde betjenes, hvorimod Baklandets in Oivilibus (0: civilrettslig) ganske og aldeles med sine Huse og Gaarde skat herefter under Throndhjems Byes Jurisdiction og Prlvilegler henh01'e og sortere». (Wessel-Berg's reskriptsamling I, s. 397; jf1'. sammesteds s. 362), Biskop PedeI' Krog, som val' eier av Bakke gard, ag sannsynugvis er den sam har ut~ viklet fl'emkomsten av dette reskl'lpt, lot pa dette tidspunkt oppf0re Bakke kirke, innviet

5 Skolevesenet, som ogsa etter lovgivningen i alminnelighet enna sto under sogneprestens tilsyn og bestyrelse, var for Bakklandets vedkommende tidligere henlagt under byens skolekommune og overkommisjon for almueskolene. Saken angaende Strinda prestegjelds overgang til eget sognekall ble tatt opp igjen etter at biskop Bugge var d0d 6. desember 1849 og den del av kallets faste inntekter som var lagt ut som refusjon for biskopens pensjon saledes var frigjort. Etter kirkedepartementets og regjeringens innstillinger ble det ved kgl. r esol1!sjon av 31. mai 1851 b!. a. bestemt: at den geistlige betjening av Strinda prestegjeld, innbefattende Strinda, Bratsberg og Malvik sokn, «af det forrige Strindens Vicepastorat», fra 1. januar 1852 skulle utf0res av en sokneprest og en residerende kapellan. I resolusjonen ble det videre truffet bestemmelser om fordelingen av kallets inntekter etc. mellom sognepresten og den residerende kapellan. For utskiftningen av garden Berg, som hadde vrert tillagt bispesstolen, bestemtes i den kg!. resolusjon:..' den hoveddel av nedre Berg, som for tiden var bortforpaktet til Ole Andersen Rye, sa vel som den mindre del av den samlede gard som var bortforpaktet til Anders Gjervan, ble a utlegge til prestegard for Strinda; en mindre del av samme gard, forpaktet av enkemadame Nielsen, utlegges til avlsgard for' BakklaiJ. dets sokneprest. Den hoveddel av 0vre Berg som f. t. var bortforpaktet til rver Mathias Mathiassen, utlegges til avlsgard for biskopen i Trondheim, tillikemed omtrent halvparten av gardens store utmark, etter grenser som nrermere ble a bestemme av kirkedepartementet etter stiftsdireksjonens forslag. lnntektene av jordegods som tilla bispestolen i Strindas forskjellige sokn, ble a tillegge det residerende kappellani, dog saledes at det av dette jordegods forbeholdtes det forn0dne til utleggelse av enkesete for Strinda soknekall. Med hensyn til deling av Strinda prestegjeld i to prestegjeld bemerkes det i den kg!. resolusjon, at det under sakens behandling er fremkommet mange forskjellige forslag til en sman deling. Blant forslagene gikk et ut pa a danne et prestegjeld av Malvik og den del av Lade sokn som benevntes lnnstrinda og av den 0vrige del av Lade og Bratsberg det annet. S " ;nd~ BygdtbOk _

6 Denne delingsplan ved hvilken der ville bli dannet to omtrent like store prestegjeld bilde hva matrikelskyld, folkemengde og inntekter for prestene angar, var av vedkommende autoriteter erklrert som mest hensiktsmessig. Enna. veide dog en rekke hensyn for og mot delingsplanene. Det var b!. a. oppsta.tt sp0rsma.i om oppf0relse av en ny kirke eller et kapell for Bya.sen; like ens var det erkjent at Lade kirke var for liten for et sokn med en folkemengde pa. omtrent 4000 mennesker. - Forholdene i Lade sokn med hensyn til fattigvesenet vanskeliggjorde ogsa. delingen av dette sokn. Alt tatt i betraktning fant derfor stiftsdireksjonen forel0pig ikke a. kunne tilra.de noen deling av prestegjeldet. Da delingsplanen mange a.r seinere tokes opp, ble det under andre forutsetninger enn i Fra 1. januar 1891 gikk Malvik anneks over til eget herred, eget tinglag og eget lensmanns- og forlikskommisjonsdistrikt. Ved kg!. resolusjon av 10. oktober 1896 bestemtes at Malvik annekssokn, med Hommelvik kapelldistrikt, fra 1. januar 1897 ble a. fraskille Strlnda prestegjeld for a. overga tii eget, Malvik prestegjeld. Om forholdet mellom den verdslige og geistlige inndeling av landdistriktene var det nil. truffet lovbestemmelser som gjorde dette avhengig av hva det ble bestemt i det enkelte tilfelle. Strinda hovedsokns grenser var ogsa. i mellomtiden forandret ved Trondheim byomril.des utvidelse 0st- og sydover, delvis ogsa. vestover. Disse utvidelser gjennomf0rtes ved lov av 6. juni 1863, trildt. i kraft fra 1. januar 1864, og lov av 27. juni 1892, trildt i kraft fra 1. januar Herved var ganske folkerike distrikter som hele Lademoen, med Bakkestranden, og Vollan' og 0ya utskilt fra Strinda og innlemmet i byomra.det. Ved lov om formannskaper pa. landet av 14. januar 1837 ble det bestemt, at «i alminnelighet skulle medlemmene av distriktenes formannskaper med suppleanter samt representanter vrere f0rste gang valgte innen desember ma.neds utgangs neste a.r, hvoretter loven fra den pil.f0lgende 1. januar fullkommen trer i kraft. 258

7 Hvor dette «formedelst vesentiige hindringer» ikke kunne utf0res, skujle det ved regjeringens foranstaltning bes0rges iverksatt snarest mulig. I henhold til den siste bestemmelse ble valgene for Strinda pl'estegjelds formannskapsdistrikt, som det fra f0rst av het, satt i verk i juli Formannskapet skulle besut av formenn fra ethvert av prestegjeldets kirkesokn; det samlede antall formenn matte ikkp vrere under tre eller over ni. Det overlotes amtmannen a bestemme antallet i forhold til folkemengden m. v. og fordelillgen herav pa kirkesognene. Formenn med suppleanter og representanter skulle velges ved srerskilte valg pa f"rste tingdag ved det alminnelige skatteting. Representantenes samlede antall skulle vrere tre ganger so. stort som formennenes og fordelt etter samme forhold og regler som disse po. prestegjeldets kirkesogn. Den i anledning av kommunevalgene i 1837 autoriserte valgprotokoll for Strinden og Selbu fogderi inneholder f01gende referat fra det f0rste valg i Strinda, gjengitt her med normalisert rettskrivning: Ar 1837 den 20. juli ble if01ge fogderiets bekjentgj0relse av 19. og 25. mai d. a. kunngjort ved lesning fra kirkebakken, budstikkens omsendelse og oppslag po. tingstedet, valgforretningel' satt og fremholdt pa tingstedet Eliplass, under bestyrelse av fogd Klingenberg, til utvelgelse av formenn, suppleanter og representanter for Lade, Malvik og Bratsberg sokn av - og iblant de i manntallet over stemmeberettigede etter grunnloyens 51 innf0rte innvanere i sognene, overensstemmende med 2, 8 og 9 i loven av 14. januar d. a. om formannskapel' po. landet m. m. Et eksemplar av de ovennevnte bekjentgj0relser ble fremlagt. Etter at bestyreren hadde tydelig opplest lste kapitel av den ovenfor nevnte lov.. ble sognenes tilstedevrerende stemmeberettigede betydet, hva ogsa ved bekjentgj0relsen av 25. mai er kunngjort, at formennenes antall for Strinda prestegjeld av amtet er bestemt til 6, hvorav 3 skulle vrere fra Lade sokn, 2 259

8 fra Malvlk' sdrl'iil6g' It"ffa Bratsberg sokn; og endelig at representantene1l" a:'rit1hf," i' 'liiedhold av formannskapslovens 8, og etter antallet av formennene, skal for Lade sokn vrere 9, for Malvi\{-sokn"6 '6g for' Bratsberg sokn 3, hvoretter valgene na blit a 'fremine, Med hensyn til valget av suppleanter fant bestyreren det lovmedholdelig og hensiktsmessig a bestemme, at dette b0r forega under ett med valgene pa formenn, sa at de respektive menn, som nest formennene har de fleste stemmer, blir a anse som suppleanter. Bestyreren skred dernest til stemmesamlingen i f0lgende orden: a) for Lade til valget pa formenn og suppleanter; b) for samme sokn til valget pa representanter; c) for Malvik sokn til valget pa formenn og suppleanter; d) for samme sokn til valget pa representanter; e) for Bratsberg sokn til valget pa formenn og suppleanter og for samme sokn til ditto pa representanter. Ved opprop av soknenes stemmeberettigede etter manntallet, og ved etterhvert som opprop skjedde, a motta de velgendes stemmer, ble ethvert valg tilendebrakt for seg srerskilt. Ved opptellingen av stemmer befantes resultatet a vrere at etternevnte er lovlig valgt. 260 A. For Lade sokn: 1. Til formenn: Proprietrer Iversen med Overjreger Ole Solberg» Pastor Angell» 2. Til suppleanter: Bj0rn Teslie med Klokker Lassen» Ole Johnsen Sundland» 3. Til representanter: Ole Olsen Teslien Bj0rn Teslie Ingebrigt Ranum Sivert Blrekken Anders R0nningen Ole 'J, Sundland med»»»»» 14 stemmer 13» 8» 5 stemmer 5» 4» 19 stemmer 17» 17» 15» 14» 14»

9 Erik Steendahl» Klokker Lassen» Sorenskriver Timme» B. For Malvik sokn: 1. Til fqrmenn: Haldo Saxvig med L0ytnant Halch» 2. Til suppleanter: Anders Hougan med Sivert Gjervan» 3. Til representanter: Ole Gmn berg med Torsten Eggen» Sivert Gjervan» Ole Kj0naas» Niels N0stum» Paul Torp» 14.» 13» 10» 20 stemmer 15»' C. For Bratsberg sokn: 1. Til formenn: Bj0rn Brurok. med 11 stemmer 2. Til suppleant: Ole Bratsberg med 1 stemme 3. Til representanter: Ole Andreas Pedersen Digre med 11 stemmer Peder Halvorsen Qvammen» 8» Ole Paulsen Bratsberg» 7» );, 5 stemmer 3» 20 stemmer 15» 15» 12» 12» 7» Det bemerkes at Mikkel Grendahl pa Havsten var valgt til formann for Lade sokn med 13 stemmer, men at han pa grunn av (0: i medhold av) 6 i loven av 14. januar 1837 unnskyldte seg for a motta valget, da han er over 60 ar gammel. Likesa bemerkes, at ordenen imellom de foranf0rte som har like mange stemmer, ble avgjort ved loddtrekning. Dette utfall av valgene ble straks kommunisert lensmann Fyhn til meddelelse for de valgte og bekjentgj0relse for soknenes beboere. Forretningen ble hermed sluttet. J. Klingenberg. (sign. ) 261

10 Formannskapsloven for landdistriktene inneholdt bestemmelse om at der i 10pet a v to ar ikke skulle foretas nytt valg pa representanter for noe sokn, medmindre antallet av de valgte i et sadant ved tilfeldig avgang, som d0dsfall, bortflyttelse osv., skulle vrere nedsatt til % av det opprinnelige. I sa fall matte kompletteringsvalg for den gjenvrerende tid av de to ar foretas ved det f"rst avholdte skatteting. For Malvik sokns vedkommende avholdtes sadant kompletteringsvalg ved det alminnelige sommer-, sake- og skatteting for Strinda tinglag pa tingstedet Lykkens Pr"ve 19. juli To representanter, Ole Gr0nberg og Sivert Gjervan, var d"d i mellomtiden etter det f"rste kommunevalg. I deres sted valgtes ved dette f"rste kompletteringsvalg i Strinda lensmann Fyhn og Ole Olsen Hommelvik. De /0rste /ormannskapsm0ter i Strinda og hvor de holdtes. Etter at det f"rste formann- og representantvalg for Strinda var holdt i juli 1837, var det nyvalgte formannskaps medlemmer samlet til en konstituerende m"te 8. november Her ble f"rst en skrivelse fra fogden i Strinda og Selbu, datert 19. oktober s. a. opplest og «hvori Stiftet melder, at Formandskabet, efter dets Formening, ikke med juridisk Virkning kan begynde sin Virksomhed f"r f"rste Januar 1938». Like ens en skrivelse fra fogden av 16. samme maned med underretning om kg!. resolusjon for, at regnskaper for kommunekasser- og innretninger for aret 1837 og fremtidig skulle revideres og decideres av formannskapene eller ved disses foranstaltning. Overensstemmende med lovens 17 besluttet formannskapet at dets m"ter fra begynnelsen av det f"lgende ar, 1838, «for det f"rste» ble a holde den f0rste tirsdag i hver maned - «saaledes at Skole- og Fattigvresenets Forretninger udf"res hveranden Gang og begynder den 2den Januar 1838 K!. 9 Formiddag, som er det bestemte Klokkeslet til M0dernes Begyndelse». Kasse- og regnskapsf0rselen ved skole- og fattigvesenet antokes a kunne utf0res av et av formannskapets medlemmer, som valgtes herti!. Til formannskapets bruk besluttedes anskaffet et arkivskap 262

11 og en brevveske, forsynt med las og en n0kkel for hvert medlem. Meningen var apenbart at vesken skulle sirkulere mellom. medlemmene foran m0tene. Det ble nok langt senere praksis a legge de saker ut til ettersyn som skulle behandles. Bygdekommisjonen representerte, som ovenfor omtalt, det eneste organ for folkestyre i kommunale anliggender f0r formannskapslovenes tid. Det anf0res i referatet fra det konstituerende m0te i Strinda formannskap at bygdekommisjonens medlemmer tiltradte m0- tet etter at de forskjellige beslutninger angaende formannskapets fremtidige forretningsorden m. v. var fattet. Formannskapslovens 22 opplestes; her tilkjennegaes at bygdekommisjonens medlemmer tiltrer formannskapet i skole- og fattigvesenets anliggender. Med hensyn til bestemmelsene i loven 23 in fine besluttedes det a foresp0rre stfftet om bygdekommisjonens medlemmer i forening med formannskapet skulle utnevne kasserer og regnskapsf0rer. Det konstituerende mete i Strinda formannskap holdtes pa «Lykkens Pmve», hvor siden 1819 den faste skole for Lade sokn holdt til. Den del av eiendommen som var kjept til skole, la nordenfor den navrerende jernbanelinje over Lademoen, ved Gardemoen. Strindas visepastor, H. A. Angell eide den annen del eller parsell av Lykkens Pmve, syd for den navrerende jernbanelinje. I det konstituerende mete ble det ogsa besluttet «at Formandskabets Samlinger skulde holdes her paa Hlademoens Skolested imod en passende Godtgjerelse». Beslutningen om a holde formannskapsmetene pa skolestedet «Lykkens Pmve» ble dog ikke opprettholdt. Hvorvidt dette skyldes plassforhold eller andre grunner, opplyses det intet om. Allerede i mete 16. januar 1838, som holdtes pa ordf0reren, pastor Angells eiendom «Lykkens Pmve», erklrerer Angell at han overlater gratis «disse to vrerelser» til formannskapets benyttelse. De f01gende meter i dette ar holdes sa her, en gang ogsa i Angells hus i Trondheim, inntil metet 4. desember henlegges til tingstedet «Elieplass», hvor et kombinert representantm0te tid- 263

12 Ugere samme ar var holdt. Pa eiendommen «Eliplass»s grunn er nu Lademoens kirke oppf0rt. Formannskapsm0tene bur i 1839 og 1840 for det meste henlagt til «Elieplass», som pa dette tidspunkt eiedes av dyrlrege Henning. r formannskapsm"te 29. desember 1840 tas under behandling og «ventilasjon. sp0rsmalet om hvorvidt kommunen b0r kj0pe nye lokaler for den faste skole i Lade sokn, og i forbhi.delse hermed ny gravplass for samme sokn. Foranledningen til at disse sp0rsm3.j. na ble tatt opp var bl. a. den, at formannskapet var bekjent med at dyrlrege Henning aktet a selge eiendommen «Elieplass». Kommunen fikk ogsa tilbud om a overta eiendommen. Saken behandledes i det f0rste m0te i 1841, 9. januar; bade formannskapet og representantene var tilstede. Formannskapet ble da bemyndiget til a kj0pe «Elieplass», til lokale for Lademoens faste skole samt til lokale for «Kommune-Samlingene», pa nrermere fastsatte vilkar. Under ledigheten i Strinda soknekall, som na var inntradt, kom planene om prestegjeldets deling m. v. opp til dmftelse. Som ovenfor omtalt ville dette, etter de dagjeldende lovregler, i tilfelle medf0re en automatisk omordning av den kommunale inndeling. r forbindelse med kj0pet av «Elieplass» var sp0rsmalet om ny kirke og kirkegard for Lade sokn fremme. Da delingsplanene enna. synes a matte utskyves til en ikke overskuelig framtid, ble disse sp0rsm3.j. stilt i bero. Ved skj0te av 3. april, tinglest 1. juni 1841, ble eiendommen «Elieplass. kj0pt av Lade sokns kommune til skole. r kombinert m0te av formenn og representanter 7. juni s. a. bemyndigedes formannskapet til a andra om «pa det nye skolested. a erholde mot en passende godtgj0relse det forn0dne 10- kale til formanns- og representantsamlingene. Til disse lokaler skulle anskaffes to dusin gmnnmalte pinnesto\er og et laseferdig arkivskap. Pa «Elieplass. fikk Strinda altsa sine f0rste faste kommunelokaler. Hvor de seinere har vrert, skal vi nedenfor komme nrermere tilbake til. 264