Forsikringsselskaps regress i entrepriseforhold

Transkript

1 Forsikringsselskaps regress i entrepriseforhold Kan standardene avskjære tingskadeforsikringens regressmuligheter? Ansvarsseminar i Son, 25. oktober 2018 advokat Amund Steinsvik Tema og problemstilling Bygningseier NS Entreprenørsiden Tingskadeforsikringen Hvordan påvirker de entrepriserettslige standardene muligheten tingskadeforsikringen har til å kreve regress fra entreprenørsiden? 1

2 Fremstillingen Del 1: Kort om kontraktsmodellene Del 2: Regressinstituttet Del 3: ns erstatningskrav som følge av mangler Del 4: Tingskadeforsikringens regresskrav DEL 1 Kort om kontraktsmodellene. 2

3 Kontraktsmodellene Utførelsesentreprise n prosjekterer, mens entreprenøren utfører. Totalentreprise Entreprenøren står for både prosjekteringen og utførelsen. Generalentreprise Entreprenør påtar seg samtlige arbeider. Hovedentreprise Én entreprenør gjør det bygningsmessige arbeidet, mens de tekniske fagene skilles ut i egne kontrakter (delte entrepriser). Utførelsesentreprise Entreprenør Prosjektering NS 8401/8402 NS NS 8405 NS 8406 Norsk bygge og anleggskontrakt Forenklet norsk bygge og anleggskontrakt 3

4 Totalentreprise Totalentreprenør / TU NS Prosjektering NS 8401/8402 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser NS 8407 Generalentreprise Entreprenør NS UE VVS UE Elektro Osv. 4

5 Hovedentreprise Hovedentreprenør NS VVS Elektro Osv. Bruken av underentreprenører Entreprenøren har rett til å la sine arbeider «bli utført av underentreprenør», jf. NS 8405 punkt Dette gjelder uavhengig av om det er tale om en utførelsesentreprise eller en totalentreprise. 5

6 Underentreprenører Entreprenør NS 8417 NS NS 8407 UE VVS UE Elektro Osv. Valg av kontraktsmodell Valg av kontraktsmodell kan blant annet ha betydning for ansvaret til entreprenøren, som igjen får betydning for forsikringselskapets regress mot entreprenørsiden. Hva betyr dette og hvorfor er det viktig? 6

7 Feil begått av prosjekterende Utførelsesentreprise: Entreprenøren går fri. Totalentreprise: Entreprenøren hefter Entreprenør Prosjektering NS 8401/8402 NS 8405 NS 8406 Hovedentreprise Feil begått av «teknisk» entreprenør, direkte ansvar ift. byggherre, men hovedentreprenør går fri. Hovedentreprenør NS VVS Elektro Osv. 7

8 Valg av kontraktsmodell Viktig å ha klart for seg hvordan valget av kontraktsmodell påvirker de videre vurderinger. Kommer tilbake til dette når vi skal se nærmere på byggherrens erstatningskrav. DEL 2 Del 2: Regressinstituttet 8

9 Regressinstituttet Rt side 1029: «den som har dekket en annens forpliktelse, normalt og som utgangspunkt, har et regresskrav i behold. Det er avskjæring av regress som krever særskilt hjemmel.» Skl. 4 3 regulerer forsikringsselskapets regressadgang, som viser til skl. 4 2 om skadelidtes regressadgang der tapet er forsikringsdekket. Disse bestemmelsene er grunnleggende når man senere skal vurdere tingskadeforsikringens regressmulighet mot entreprenørsiden. 4 3 «regress for utbetalt erstatning» «skadelidte» «ansvarlig skadevolder» «selskapet» 4 3 «I den utstrekning selskapet ved forsikring for tingskade eller annen formuesskade har betalt erstatning til skadelidte, kan det kreve regress hos den ansvarlige skadevolder så langt skadelidte kunne ha krevd erstatning hos skadevolderen etter 4 2.» 9

10 4 2 «når skaden er forsikringsdekket» Entreprenør Tingskadeforsikring I det omfanget det er på det rene at en skade kan kreves dekket av forsikring for tingskade eller annen formuesskade, kan den skadelidte bare gjøre gjeldende sitt erstatningskrav mot den ansvarlige skadevolder dersom skaden er voldt: a) Ved forsett eller grov uaktsomhet av den ansvarlige selv, eller b) i hans yrke, ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet Skadelidtes valgrett Valgrett for skadelidte dersom vilkårene i 4 2 er oppfylt? Gyldendal rettsdata, skl. note (251): «i så fall står fritt om han vil gå på denne eller på selskapet» Kan skadelidte fremme krav både mot tingskadeforsikringen og mot skadevolder? Hva med egenandelen? 10

11 Egenandel Tap hos byggherre på 12 MNOK, egenandel på 2 MNOK. 2 MNOK egenandel Entreprenør 10 MNOK 10 MNOK regresskrav Tingskadeforsikring Trer inn i skadelidtes krav Forutsatt at skadelidte benytter sin forsikringsdekning. NOU 1977:33 side 48: «På tilsvarende måte som nåværende FAL 25 er bestemmelsen formet slik at selskapet trer inn i skadelidtes krav mot skadevolderen.» 11

12 Trer inn i skadelidtes krav Ot. prp. nr. 60 ( ) side 43: «Det er reglene i 4 2 som regulerer skadevolderens ansvar overfor skadelidte, og dermed også hans regressansvar overfor forsikringsselskapet.» Ot. prp. nr. 75 ( ) side 63: «Forsikringsselskapet vil ved å tre inn i skadelidtes krav mot skadevolderen» Begrensning i regresskravet Tingskadeforsikringens regresskrav begrenses. HR avsnitt 8: «Det følger av skadeserstatningsloven 4 3 at forsikringsselskapets regresskrav overfor skadevolder ikke kan overstige den erstatning skadelidte selv kunne ha krevet av skadevolder.» For å ta stilling til regressmuligheten etter 4 3, må man altså se nærmere på hva skadelidte kan kreve av skadevolder. Dvs. hva kan byggherre kreve av entreprenøren? 12

13 Hva kan byggherren kreve? Entreprenør NS Tingskadeforsikring Hva er avtalt mellom disse, hva følger av NS en? Forsøk på en generell analyse av dette. DEL 3 ns erstatningskrav som følge av mangler. 13

14 Fire grunnlag for mangelskrav A. Mangel ved kontraktsarbeidet / den opprinnelige mangelen B. Følgeskader på kontraktsarbeidet etter overtagelse C. Følgeskader på «bygget eller anlegget» D. Andre følgeskader Hvordan skille mellom disse? Et eksempel Skader på en bygning etter overtagelse som følge av at en rørkobling har røket, entreprenør ansvarlig for en del av prosjektet (kontraktsarbeidet). En passe hyggelig representant for entreprenørsiden? Hvem bedre enn en kort og lubben italiensk rørlegger bosatt i Mushroom Kingdom? Det er omfattende skader på kontraktsarbeidet, på bygget og anlegget, samt tingskader og skade på naboeiendom. 14

15 Et eksempel A. Mangelen B. Kontraktsarbeidet C. Bygget D. Annet Følgeskader Betydningen av kategoriene Forenklet av pedagogiske årsaker. Kategorisering har betydning for hvilke vilkår som gjelder for byggherrens krav. Dette får igjen betydning for regresskravet. Eksempel: Hvis følgeskaden som oppstår etter overtakelse ikke er «nærliggende og påregnelig» så vil det kreve uaktsomhet for at byggherrens krav skal nå frem. En overordnet beskrivelse av kategoriene er derfor nødvendig. 15

16 A. Mangel ved kontraktsarbeidet NS 8405 punkt 36.1 første ledd: «Det foreligger mangel dersom kontraktarbeidet ved overtakelsen ikke er i den stand byggherren har krav på etter kontrakten, og dette skyldes forhold entreprenøren svarer for.» Objektivt ansvar. Følger av plikten til å levere kontraktsmessig. Se også NS 8406 punkt 27.2 første ledd og NS 8407 punkt 42.1 første ledd. A. Mangelen B. Følgeskader på kontraktsarbeidet NS 8405 punkt 36.1 annet ledd: «Som mangel regnes også skade på kontraktarbeidet som oppstår etter overtakelsen, og som er en nærliggende og påregnelig følge av den opprinnelige mangelen.» Objektivt ansvar. Plikt og rett til å utbedre. Se også NS 8406 punkt 27.2 annet ledd og NS 8407 punkt 42.1 annet ledd. B. Kontraktsarbeidet 16

17 C. Følgeskader på «bygget eller anlegget» utenfor kontrakten NS 8405 punkt 36.5 annet ledd: «Entreprenøren er ansvarlig for kostnadene til utbedring av skader på deler av bygget eller anlegget som ikke omfattes av kontrakten, når skaden er en følge av mangel som skyldes uaktsomhet hos entreprenøren.» Skader på «bygget eller anlegget» som ikke omfattes av kontrakten. Krav om uaktsomhet. Se også NS 8406 punkt 27.4 første ledd og NS 8407 punkt 42.5 første ledd. C. Bygget D. Andre følgeskader NS 8405 punkt 36.5 annet ledd: «Har mangelen påført byggherren et økonomisk tap som ikke dekkes av de foregående bestemmelsene, kan byggherren bare kreve dette dekket dersom mangelen har sin årsak i forsett eller grov uaktsomhet hos entreprenøren.» Skader som ikke er en del av «bygget eller anlegget», eksempelvis indirekte tap, løsøre eller personskade, krav om grov skyld. Se også NS 8406 punkt 27.4 annet ledd og NS 8407 punkt 42.5 annet ledd. D. Annet 17

18 DEL 4 Tingskadeforsikringens regresskrav. Fremstillingen Analyse basert på de fire nevnte kategoriene. Litt annen rekkefølge. 18

19 4A. Mangel ved kontraktsarbeidet Kostnadsansvar for mangler må sees i sammenheng med reglene om entreprenørens utbedringsrett og plikt. Eksempelvis NS 8405 punkt 36.2 første ledd: «Mangel som er påberopt i rett tid, har entreprenøren rett og plikt til å utbedre, med mindre kostnadene til utbedringen vil bli uforholdsmessig store i forhold til det som oppnås. Entreprenøren skal dekke kostnadene ved utbedringen, herunder tilkomstutgifter, utgifter til konstatering av mangelen og andre utgifter som er en direkte og nødvendig følge av mangelutbedringen.» Hva betyr dette i praksis? A. Mangelen 4A. Mangel ved kontraktsarbeidet Entreprenør Eksempel: Mangel oppstår før overtakelse, entreprenøren plikter å utbedre og dekke kostnadene ved utbedringen. Mulighet/plikt til å forsikre seg gjennom prosjekt /entreprenørforsikring. Prosjektforsikring/ entreprenørforsikring 19

20 4A. Mangel ved kontraktsarbeidet Oppsummert: Regressbehovet vil i normaltilfellene være lite, ikke eksisterende, og reiser i utgangspunktet ikke problemstillinger som er spesielle for entrepriseretten. 4C. Følgeskader på «bygget eller anlegget» utenfor kontrakten Avgrense mot kontraksarbeidet. Må også definere hva som er en del av «bygget eller anlegget». Hele byggeprosjektet? Hva med restaureringsprosjekter osv? 20

21 4C. Følgeskader på «bygget eller anlegget» utenfor kontrakten Ansvarsforsikring Tingskadeforsikring 4C. Følgeskader på «bygget eller anlegget» utenfor kontrakten Oppsummering: Her oppstår det regresspørsmål, for eksempel der tingskaden utbetaler og går mot ansvarlig skadevolder eller dennes forsikring. Spørsmålene vil eksempelvis kunne være knyttet seg om det foreligger uaktsomhet. De regressrettslige problemstillingene vil imidlertid ikke være spesielle for entrepriseretten. 21

22 4D. Andre følgeskader Igjen er det viktig å definere hva som er en del av «bygget eller anlegget». ns eiendom. Krav om grov uaktsomhet. 4D. Andre følgeskader Grov skyld? Ansvarsforsikring Tingskadeforsikring 22

23 4D. Andre følgeskader Oppsummering: Som for kategori C. Foreligger det grov uaktsomhet? De regressrettslige problemstillingene vil imidlertid ikke være spesielle for entrepriseretten. 4B. Følgeskader på kontraktsarbeidet Utbedringsrett og plikt, men hva med kostnadsansvaret? Revisjon av sentrale standarder i med nye bestemmelser om plassering av forsikringsrisiko. Utarbeidet og anbefalt av en komité oppnevnt av Standard Norge, men tilsynelatende uten forsikringsbransjens innspill. Konsekvenser? 23

24 4B. Følgeskader på kontraktsarbeidet Sett at entreprenøren i utgangspunktet har en plikt til å ta kostnadene ved utbedring. NS 8405 punkt 36.2 annet ledd første og annen setning: «Dette gjelder likevel ikke dersom mangelen har forvoldt skader på andre deler av kontraktarbeidet som dekkes av forsikringer byggherren har tegnet. Entreprenøren skal da bare erstatte byggherren det tapet som ikke dekkes av forsikringen.» Identiske bestemmelse i NS 8406 punkt 27.2 annet ledd og tilnærmet identisk i NS 8407 punkt annet ledd. Se også NS 8415, NS 8416 og NS Hva betyr dette i praksis? Hvilken betydning får bestemmelsene for tingskadeforsikringens adgang til å kreve regress hos entreprenørsiden? 4B. Følgeskader på kontraktsarbeidet Eksempel: Vannlekkasje etter overtakelse, skader på andre deler av kontraktsarbeidet. Entreprenøren har utbedringsplikt, men hvem har kostnadsansvaret? Ansvarsforsikring Tingskadeforsikring? Entreprenør Prosjektforsikring/ entreprenørforsikring 24

25 Entreprenørens muligheter Kan kostnadene kreves dekket hos noen andre? Prosjektforsikringen: Etter overdragelse, vil normalt ikke kunne brukes. Ansvarsforsikringen: Krav om skyld og andre eventuelle begrensninger. Hvem har kostnadsansvaret? Entreprenøren har lagt ut, prosjekt og ansvarsforsikring ikke aktuelle, kan han kreve byggherresiden?? Entreprenør Ansvarsforsikring Tingskadeforsikring Prosjektforsikring/ entreprenørforsikring 25

26 Entreprenørens muligheter Skl. 4 2 nr. 2: «Dersom skadevolderen har betalt erstatning i større utstrekning enn han plikter etter paragrafen her, kan han kreve det overskytende fra vedkommende forsikringsselskap i det omfang skaden er dekket av forsikringen.» Entreprenørens muligheter Ot. prp. nr. 75 ( ) side 63: «I den utstrekning forsikringsselskapets innsigelser ikke er holdbare, skal imidlertid skadevolderen kunne kreve refundert erstatningsbeløpet av forsikringsselskapet (jf 4 2 nr 2). Bestemmelsen gjelder bare i den utstrekning skaden er dekket av forsikring.» Gyldendal rettsdata, skl. Kommentarer, note (262): «Betalar skadevaldaren meir enn han har plikt til etter 4 2 nr. 1, utan å fylla vilkåra for skadebotansvar, kan han krevja det overskytande refundert av selskapet, jf. prp s. 62 og s. 63. Men refusjonskravet gjeld altså berre «i det omfang skaden er dekket av forsikringen». 26

27 Andre utbedrer Hva med situasjonene der andre entreprenører engasjeres til å foreta utbedringen? Ny entreprenør? Entreprenør Tingskadeforsikring Hvem skal byggherren kreve? NS 8405 punkt 36.2 annet ledd: «Dette gjelder likevel ikke dersom mangelen har forvoldt skader på andre deler av kontraktarbeidet som dekkes av forsikringer byggherren har tegnet. Entreprenøren skal da bare erstatte byggherren det tapet som ikke dekkes av forsikringen.»? Entreprenør Tingskadeforsikring Skadene «dekkes av forsikringer byggherren har tegnet». Kan byggherre da kreve noe fra entreprenøren? Kan byggherren velge å la være å bruke sin forsikring? Hvilken betydning får dette for regressmuligheten? 27

28 Betydning for regressmuligheten NS 8405 punkt 36.2 annet ledd: «Dette gjelder likevel ikke dersom mangelen har forvoldt skader på andre deler av kontraktarbeidet som dekkes av forsikringer byggherren har tegnet. Entreprenøren skal da bare erstatte byggherren det tapet som ikke dekkes av forsikringen.» Entreprenør? Kan tingskadeforsikringen kreve regress hos entreprenøren når Tingskadeforsikring kostnadsansvaret ikke gjelder tilfeller der skadene er dekket av tingskadeforsikringen? Ansvarsforsikringen direktekrav Er dette kun interessant/relevant for tingskadeforsikringen? Hva om entreprenørsiden har opptrådt uaktsomt og forårsaket skader på andre deler av kontraktsgjenstanden? Entreprenør? Tingskadeforsikring Fal. 7 6 (4) Ansvarsforsikring «Selskapet kan gjøre gjeldende de innsigelser mot kravet som sikrede har i forhold til skadelidte.» 28

29 Ordlyden NS 8405 punkt 36.2 annet ledd: «Dette gjelder likevel ikke dersom mangelen har forvoldt skader på andre deler av kontraktarbeidet som dekkes av forsikringer byggherren har tegnet. Entreprenøren skal da bare erstatte byggherren det tapet som ikke dekkes av forsikringen.» Hva kan vi utlede av ordlyden? Ordlyden Ut fra ordlyd isolert sett, så har entreprenøren ikke kostnadsansvar forutsatt at det er tale om (i) en skade på andre deler av kontraktsgjenstanden og (ii) dette er «dekket av forsikring» Har ikke entreprenøren et kostnadsansvar, så har heller ikke byggherre noe krav. 29

30 Ordlyden En kontekstuell tolkning av ordlyden hvor også skl. 4 2 og 4 3 bringes inn. Tingskadeforsikringen står i «sikredes sko». Tilsier at regresskrav mot entreprenøren er avskåret. Er det for rigid og formalistisk å hevde at tingskadeforsikringens regresskrav mot entreprenøren avskåret? Andre rettskilder? Ikke kjent med rettspraksis som direkte berører problemstillingen. Tilsier andre rettskilder en annen løsning? Hva med reelle hensyn, konsekvens og systembetraktninger, juridisk litteratur osv. 30

31 Konsekvensbetraktninger NS 8405 punkt 36.2 annet ledd: «Dette gjelder likevel ikke dersom mangelen har forvoldt skader på andre deler av kontraktarbeidet som dekkes av forsikringer byggherren har tegnet. Entreprenøren skal da bare erstatte byggherren det tapet som ikke dekkes av forsikringen.» Se punkt 2.6: «kontraktsarbeid bygg, arbeid, eller anlegg som omfattes av kontrakten mellom byggherren og entreprenøren» Hvilken betydning har valg av kontraktsmodell? Kontraktsarbeidet/ gjenstanden TOTALENTREPRISE UAKTSOMT RØRARBEID STORE FØLGESKADER HOVEDENTREPRISE 31

32 Én mulig konsekvens Totalentreprenør har uaktsomt forårsaket at et bygg blir totalskadet. Mindre del som har en mangel, feks en rørkobling med påfølgende store vannskader. Kan anføre at skaden er omfattet en del av kontraktsarbeidet. Fordi byggherren har forsikring, så går TE fri. Hovedentreprenør/sideordnet entreprenør har uaktsomt forårsaket at et bygg blir totalskadet. Også andre deler enn «kontraktsarbeidet» blir skadet. Entreprenøren kan ikke benytte samme unntak som TE. Er dette en gjennomtenkt løsning? Reelle hensyn Løsningen hvor en uaktsom skadevolder, som også har egen forsikring, går fri, kan umiddelbart fremstår som urimelig. Tingskadeforsikringen vil kunne anføre at de aldri har frasagt seg noen rett til regress, og at hovedregelen (som åpner for regress) ikke kan fravikes i dette tilfellet. 32

33 Reelle hensyn Må ha i mente at den direkte skadelidte ikke lider noe tap ettersom hans tap allerede er dekket av tingskadeforsikringen. Formålet har trolig vært å unngå «dobbeltforsikringer». Tilsvarende løsninger finnes igjen i stort sett alle standarder. Det er byggherren som har kontrollen over bygget etter overtagelsen, og derfor rimelig at forsikringsrisikoen ligger på byggherrens side. Forholdet til skl. Hvordan «samspiller» entreprisereglene med skl. 4 2 og 4 3? Iht. 4 3 trår tingskadeforsikringen inn i «skadelidtes sko». Dette fremgår uttrykkelig av lovforarbeidene og rettspraksis. Kan man tolke disse bestemmelsene innskrenkende? 33

34 Eksempel fra rettspraksis HR A: «Ringeklokke saken» Skadelidte måtte tåle lemping av sitt krav mot skadevolder i en straffesak. Rettskraftig avgjort mellom disse. Så gikk tingskadeforsikringen til sak mot ansvarsforsikringen og krevde mer enn dette. Spørsmålet var om lempingen hadde virkning for tingskadeforsikringen, eller om de uhindret av denne kunne kreve full erstatning fra skadevolders ansvarsforsikringsselskap. Medhold til tingskadeforsikringen. Juridisk litteratur Kolrud, Kommentarutgave NS 8405, side 445 Identisk med overnevnte ordlydstolkning. 34

35 Juridisk litteratur Marthiniussen mfl., Kommentarutgave NS 8405, side 593 «Bestemmelsen har fått en utforming som umiddelbart kan synes noe underlig.» «Dette vil i prinsippet entreprenøren tjene på. Imidlertid vil byggherren da ikke han noe tap etter at han får dekket tapet fra forsikringsselskapet.» Juridisk litteratur Nordtvedt mfl. Kommentarutgave NS 8407, side 641 «kan gripe inn i forsikringsselskapets rett til regress» 35

36 Juridisk litteratur Giverholt mfl. Kommentarutgave NS 8407, side 699 «vil kunne fremme regress mot totalentreprenøren» Avsluttende eksempel Hva om byggherre «glemmer» å tegne tingskadeforsikring eller tegner en dårlig forsikring? Potensielt ruinerende for entreprenørene. Reklamasjonsforsikring? TU Tingskadeforsikring AVSLAG En mangelen i form av en «produktfeil» forårsaker omfattende følgeskader på kontraktsarbeidet uten at det foreligger uaktsomhet på entreprenørsiden. Ansvarsforsikring AVSLAG 36

37 Oppsummeringer Vanskelig problemkompleks. Uavklart i rettspraksis. Flere aktører har fått «snusen» i problemstillingen. Åpenbar prinsipiell problemstilling med potensielle ringvirkninger for alle standardene OG for forsikringsproduktene i markedet. 37