KH Kunst - inntrykk og uttrykk Candidate 8007

Transkript

1 1 Forside KH-128 Emnekode: KH-128 Emnenavn: Bilde og IKT Dato: 1/ Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgave A: Kunstanalyse Svar på ett av de 3 valgalternativene: A1, A2 eller A3. Oppgave B: Om kunstteoriene Svar på ett av de 2 valgalternativer: B1 eller B2 Klikk videre for å komme deg til spørsmålene Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Nei Ja Riktig. 0 av 0 poeng. 2 Oppgave A- svaralternativ A1 Oppgave A - svaralternativ A1 1/7

2 Gi en analyse av Reidar Aulies bilde Tendens fra Plassér bildet i en kunsthistorisk sammenheng og gjør deretter rede for hvilke verdier og holdninger som hadde en dominerende plass i norsk kunst fra mellomkrigsårene og frem mot 1960-årene. Kunstanalyse Denotasjon Fakta: Verk av kunstner Reidar Aulie. Tittel: Tendens. Årstall: Norsk kunstner fra mellomkrigstiden som regnes som en av hovedskikkelsene innenfor tendensmaleri. Bildet ble et utstillt på en en utstilling som het Tendens i mellomkrigstiden, Beskrivelse: I bildets venstre forgrunn ser vi en mannsskikkelse med ansiktet vendt mot betrakterene. Han er kledt i mørke klær og har et alvorlig uttrykk i ansiktet. Rett bak han noe lengre til venstre står en kvinne i blå kjole med et lite barn på armen. Kvinnen og barnet er klarere i fargene i ansikt og hud. Barnet klamrer seg til kvinnen. Kvinnen står med et noe nedslått blikk, men ser halvt opp mot høyre. Der står det en mann i grønne klær og ser på henne. Han har mørke øyne. Bak og imellom disse to står det en mann i mørke klær. Han står høyere enn de i forgunnen, det kan se ut som at han står på en stol. Han holder armene sine oppe, den ene over hodet, den andre på brystkassen. Det kan se ut som han taler til folket, holder en apell. Bak han til venstre, står en mann i brunlige klær, han holder oppe et stort rødt flagg.bak flaggbæreren står det noe som kan se ut som store skip, et blått og et i sølv. Dette røde flagget danner store deler av bakgrunn rundt den talende mannen. Til høyre for mannen står flere mennesker, en yngre gutt ser opp mot han. De danner en gruppe mennesker i mellomgrunnen, mot midten av bildet. Til høyre i bildets forgrunn står en kvinne med rødt tørkle i håret, rød kjole og blå kåpe. Hun holder den høyre hånden hånden på hoftekammen. Hun har hodet hevet og blikket vendt mot betrakterene av bildet. I bildets mellomgrunn bak henne til venstre står en kvinne i gul kjole, og bak til høyre for henne står en kvinne i blå drakt. I bildets bakgrunn danner det seg en stor gruppe mennesker.vi ser her også et stort rødt flagg vaie. Bak menneskemengden ser vi en rekke store gule bygninger. De strekker seg bakover mot en mørk bakrunn/atmosfære. Virkemidler. Synsvinkel. Betrakteren står og ser rett på bildet, Nært perspektiv. Utsnitt. Noen mennesker er lagt slik at en kun ser deler av dem. Fargebruk. Sterke, lysende farger i rødt, blått, grønt og gult. Lyset er lagt i fargene. Lyskilde. Lyset er lagt rett på objektene. Noen ansikter er sterkt opplyst, mens andre ansikter er lagt i skygge. Bruker lyset rett på for å sette fokus på det vesentlige en ønsker å legge merke til. Bildet er alikevel noe lysere i bildets høyre side hvor en ser en del mer av marken. Denne er malt i lyse gule, hvite og rødlige fargetoner. Malemåte: Optisk-Malerisk. Markerte, raske penselstrøk. En kan nærmest se kunstnerens temperament i strøkene. Dybdekjennetegn: Gradienter, objektene blir mindre fra forgrunn mot bakgunn. Forkortning. Mørkere farger jo lengre du kommer bildets bakgrunn. Noe bruk av skygge i menneskenes klær. Bevegelse. Bruk av diagonale linjer, mannen som står og taler, flaggene og menneskene lager diagonale linjer i bildet. Blikkhentydninger, hvor de ulike mennesker retter blikkene sine. Noen ser på hverandre, noen frem mot oss betraktere. Mannen i bildets forgrunn tegnet i diagonale skrålinjer med blikket mot oss. Flatekjennetegn. Noe moddellering, men også benyttet konturer. Tittel: Tendens. Tittelen sier noe om tiden, tendenser i tiden. Symbolbruk: Mennesker avbildet i ulike positurer og nyanser, noe deformerte ansiktstrekk. Konnotasjon Reidar Aulie blir regnet som en tendensmaler fra mellomkrigsstiden. Det som kjennetegner tendensmalerne var at de tok opp vanskeligheter i samtiden videre i kunsten sin. I mellomkrigstiden var det spesielt et motsvar til krigens grusomheter, politisk innhold men også hva samfunnet med industrialisering og fremmedgjøring gjør med oss mennesker. Aulie stod noe utenfor den retningen som dominerte kunsteverdenen i Norge I mellomkrigstiden. Han er influert av ekspresjonismen og symbolismen. Han benytter samtidig en trekantkomposisjon i bildet. De fremtredende menneskene i bildet er taleren som danner store deler av bildets venstre side. Ønsker han å overbevise menneskemengden med sitt budskap? Bildet kan også handle om tid, generasjoner og relasjoner. Bilder rommet mennesker i flere aldre. En mor med sitt uskyldige barn, en mann til høyre for henne, og blikker de deler. Er det oppbrudd, går han fra henne. I bildets høyre side står en lettkledd kvinne i rød kjole med freidig blikk. Kan dette være en prostituert? Mannen i forgunnen går bort fra mennskemengden, taleren og er på vei bort fra bildet. Er han på vei videre, til fremtiden, noe bedre?. Bildet gir mange rom for tolkninger. Det kan se ut som det er preget av kaos. Er det dette samfunnet gjør med oss, er dette tendensen? Kunsteneren gir oss her et bilde av noe av det han er opptatt av. Brillene vi da kan sette på 2/7

3 oss kan vi hente fra kunsteorien, uttrykksteorien. Altså forholdet mellom kunstner og kunstverk. Hva vil kunsteren utrykke? Både i forhold til bruk av kunstmidlene, malemåte, form og farger, men også i forhold til innhold, den sosiale situasjonen på denne tiden, hva vil kunstneren uttrykke, hva vil han si med dette? Barnet symbol på uskyld, prostitusjon og avbrutte relasjoner som den sosiale situasjonen. Som sagt gir bildet rom for at betrakteren skaper sin egen fortelling fra bildet. Dette er et kjennetegn for modernismen. Vi får et løsrevet bilde fra virkeligheten. Det er ikke hentet fra en sammenheng. Alikevel hentet tendensmalerne noe fra tiden, et tema som var aktuelt. Vi kan alikevel her lage oss noe av historien selv. En kan derfor også ta på en annen type briller, et annet blikk. Blikket fra kunstteorien opplevelses og resepsjonsteorien, altså forholdet mellom kunstverk og bektrakter. Hvilke tanker gir det oss, blir vi engasjert?. Kan dette gi oss nye tanker som åpner for refleksjon? Opptakten til modernismen rådet i Norge og ellers i verden i mellomkrigstiden. Det begynte som en forsiktig overgang da et nytt menneskesyn ble etablert hvor det gikk fra det universielle til det individuelle på 1800-t. Fra kunstens universielle lover, fornuft og orden og felles regler for hvordan utøve dette, til individualitet, autensitet føleler og origianlitet. Norge fikk først etablert et kunstmiljø fra 1880-årene, når kunstnerne vendte hjem fra akademiutdannelse i utlandet. Før denne tid var det kun noen ytterst få besteborgerlige som dannet dette miljøet, noe de unge radikale kunsterne mer eller mindre overtok fra 1882, da de dannet sin egen kunstforening, og etterhvert fikk støtte fra staten. Fra ca 1900 rådet det to sterke retninger i Norge. Christian Krogh og Christianiabohemen Med bla. Jens Thiis, Edvard Munch og Ludvig Karsten på den ene siden, og Lysaker kretsen med Werenskiold og Munthe med Matisse-elevene, Axel Revold, Jean Heiberg, Henrik Sørensen og Alf Rolfsen på den andre siden. Matisse- elevene rådet i mellomkrigstiden. Krogh med Ludvig Karsten var influert av de mange ulike -ismene som fløt sammen og kjennetegner modernismen, ekspressjonismen, symolismen og syntetismen. Matisse-elevene som hadde de sterkeste maktposisjonene i kunstlivet på denne tiden og dermed rådet, var opptatt av de allemenne lovene for kunsten,formalismen, geometriske former, men de var også opptatt av den nasjonale linjen. De ville sette kunsten sin i en nasjonal sammenheng. Dette var den største verdien for kunsten, å styrke den nasjonale følelsen, den norske identitet og de norske verdier. De rådet over det Norske kunstlivet på denne tiden, og fikk de store oppgavene, som å pryde de store offentlige bygningene som Bergen Børs og Rådhuset i Oslo m.fl. De ønsket kunsten ut til folket. Revold, Heiberg, Sørensen og Rolvsen var kjent som fresko-brødrene, dvs, malte store monumentalmalerier i våt mur. De benyttet de nasjonale linjene i arbeidet sitt, og satte arbeid, norsk natur og det nasjonale linje som viktig innhold. Når vi ser på det nå i våre dager, ser vi at det tross alt ikke var så stor forskjell på dem alikevel. Matisse-elevene var opptatt av linja uten å utelukke fargen og Krogh,Karstenm.fl var mer opptatt av malemåten uten å glemme formen. De var også alle opptatt av å fremme sine egne individuelle, autentiske uttrykk. På den tiden var det alikevel store konflikter dem imellom. Matisse- elevene rådet i hele mellomkrigstiden og frem til etter 2 v.krig. De slo hardt ned på dem som ønsket noe annet, feks, Ludvik Karsten og Rolf Nech. Etter krigen og utover i 1950 årene ble det imidlertid et skifte i Norge (også i usa og ellers i Europa) hvor den radikale modernismen slo fart, og flere retninger fikk blomstre. Slik som feks abstrakt og nonfig kuns og ekspresjonismen fra spesielt tyskland. En ser gjennom kunsthistorien at slike skifter skjer ved endringer i tida og at det har stor tilknytning til det som skjer i resten av verden. (eks, industialisering, kapitalismen, vietnamkrigen). Den etablerte kunstinstitusjonen kom på denne tiden da med protester, slik som de radikale protesterte mot kunstinstitusjonen. Reidar Aulie kan var opptatt av et eget utrykk og et benyttet et innhold hvor idyllen brøt. Han var samfunnskritisk og opptatt av å si noe om den sosiale situasjonen, tiden de var i. Han var elev av Aksel Revold med brøt med matisse-elevene, og var sådan ikke opptatt av den nasjonale linja. Besvart. 3 Oppgave A- svaralternativ A2 3/7

4 Oppgave A - svaralternativ A2 Gi en kort analyse av Gunnar S Gundersens bilde Vintersol fra Sett verket inn i en norsk, kunsthistorisk tradisjon og sammenheng og bruk aktuelle, kunstfaglige begreper til å drøfte hvordan bildet kan tolkes på ulike måter. Ubesvart. 4 Oppgave A- svaralternativ A3 4/7

5 Oppgave A - svaralternativ A3 Gi en kort beskrivelse av Hilde Vemrens verk Olympia fra 1982 og gjør rede for virkemidlene som knytter bildet til en postmodernistisk tradisjon. Forklar hvordan denne epoken skiller seg fra den forutgående modernismen. Ubesvart. 5 Oppgave B- svaralternativ B1 Oppgave B - svaralternativ B1 Gjør kort rede for de ulike kunstteoriene og reflekter over hvilken teori som er best egnet til å forklare Reidar Aulies bilde Tendens fra 1931 og hvorfor. Ubesvart. 6 Oppgave B- svaralternativ B2 Oppgave B - svaralternativ B2 Gjør rede for begrepet estetikk og reflekter over hvordan den estiske dimensjonen kommer til uttrykk på ulike måter i kunst og håndverksfaget. 5/7

6 Ordet estetikk kommer opprinnelig fra det greske ordet Authesis, som betyr oppfattelse ved hjelp av sansene. Det handler altså om å benytte sansene sine på en spesiell måte for å legge merke til. Vi benytter det estetiske blikk når vi ser og kan glede oss over tingene kun for dets egen skyld. Vi sanser med alle våre sanser, perseptuerer det vi opplever og deretter tolker, ordner og analyserer inntrykkene. Vi ordner inntrykkene våre etter gestaltlovene. Det har siden kunstbegrepet ble etablert på 1700-tallet vært nært knyttet til kunst,ved siden av det vakre og det skjønne. Det kan imidlertid ikke sidestilles med det å være vakkert. Estetiske ting trenger nødvendigvis ikke å være vakre. De kan istedenfor engasjere eller fange oss"". Fange ens oppmerksomhet. Da kunstbegrepet ble etablert, og objektene ble satt i museer og gallerier åpnet for publikum for å se kunsten utenfor en sammenheng, måtte det til et nytt blikk. Det estetiske blikket. En kan skille mellom estetisk absolutisme, regler og normer tenkt om estetikk, og estetisk relativisme, som beskriver estetiske momenter som flytende og i endring fra ulike tider. Stolitz skiller mellom to typer persepsjon. Praktisk Persepsjon og estetisk persepsjon. Ved den praktiske persepsjonen (som vi benytter absoulutt mest), kan vi la blikket gli raskt over tingene, gi det en praktisk betydning eller funksjon. Ved estetisk persepsjon lar vi blikket hvile på tingene. Vi stopper opp, vi må ta oss tid til å la inntrykkene komme, og vi observerer tingene helt for dets egen skyld. Dette kan feks. være et vandrende snøfnugg i luften, en blomst som vaier i vinden eller bølgene på havet. En stopper opp og sanser, og lar seg fange av øyeblikket. Vi må gå inn i stunden, å se for på tingende for dets egen skyld. Det har faktisk blitt påpekt at en estetisk opplevelse varer like lenge som du dufter på en appelsin. Det er tenkt at det er behov for et minimum av gjenkjennelse for det som gir deg en estetisk opplevelse. En må også skape tid for at estetiske opplevelser skal skje. Noen sier også at oppøvelse gir grobunn for nye ideer, utvikling og refleksjon. Barn benytter alle sine sanser i sin opplevelsesverden, i større grad enn det voksne gjør. Ved å føle og berøre, samtidig som en ser og senere får arbeide praktisk med temaet, vil det fortsterke opplevelsen. I kunst og håndverksfaget vil den estetiske dimensjonen komme til uttrykk på flere ulike måter. Det vil være forskjellige estetiske utrykk. Som studenter vil gå gjennom flere perioder med skapende arbeid. Det arbeides med ulike materialer, inspirasjon fra ulike perioder, både kunst og arkitektur som danner grunnlaget for det uttrykket hver enkelt student skaper i disse periodene. En får muligheter til å studere flere ulike uttrykk, hvor den estetiske dimensjonen er tilstede. I tillegg til materialer vil også inspirasjon og ideer til uttrykk kunne gro for å videre arbeide med faget. Utfra alle disse ulike periodene vil det skapes estetiske objekter fra den enkelte student. Samtidig vil en i faget ha utplassering på museum hvor en vil kunne observere og bli kjent med de ulike estetiske objekter. Her har vi fått muligheten til å bli kjent med verkene, ta oss god tid til å se på tingene kun for dets egen skyld og til å få kunnskap og oppøve oss slik at vi kan reflektere og utvikle oss på dette feltet. I kunst og håndtverksfaget får vi også muligheter til tid for estetiske oppleveler. I eget skapende arbeid, arbeidet til medstudenter, ved reiser, ekskusjoner til gallerier og praksis ved Sørlandets kunstmuseum, og studium. En kan gi seg tid til å dvele ved de ulike estetiske objektene slik at det kan gi gode estetiske opplevelser. Som student i faget får en også et godt innblikk i å formidle den estetiske dimensjon til andre. En får også her kjennskap til, oppøvelse og ta del i den estetiske dimensjon. Ved eget arbeid, med også i skapende arbeid sammen med andre. I alt skapende arbeid som kunst og håndverkfaget, som estetiske uttrykk og objekter vil den estetiske dimensjon være en del fra begynnelse til avslutning. Alt fra å samle inpirasjon, skape og deretter fordre en opplevelse av det skapende arbeidet, en estetisk opplevelse. Først og fremst ha tid til å se og dvele ved tingene, kun for dets egen skyld. Besvart. 6/7

7 7/7