Protokoll fra møte i hovedutvalg for samferdsel

Transkript

1 Møteprotokoll Protokoll fra møte i hovedutvalg for samferdsel Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 14:00 16:45 1

2 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Solveig Schytz Leder Venstre Morten Vollset Nestleder Senterpartiet Ketil Nordengen Medlem Høyre Trine-Lise Østlund Blime Medlem Høyre Kirsti Kierulf Medlem Høyre Finn Terje Tønnessen Medlem Fremskrittspartiet Knut Tønnes Steenersen Medlem Fremskrittspartiet Njål Vikdal Medlem Venstre Jens-Petter Hagen Medlem Arbeiderpartiet Jan Johan Sandal Medlem Arbeiderpartiet Tove Irene Steen Medlem Arbeiderpartiet Vilde Lofthus Rooth Medlem Arbeiderpartiet Kristin Antun Medlem Miljøpartiet De Grønne Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Thomas Tvedt Nina Hanssen Benedicte Bruun-Lie Jon-Terje Bekken Trond Sæbø Skarpeteig Ole Kjendlie Fylkesdirektør samferdsel Seksjonsleder Seksjonsleder Seksjonsleder Utvalgssekretær (fram til kl. 15:00) Leder utvalgssekretariatet Innkallingen ble godkjent. Protokollen fra møtet 6. desember 2017 ble godkjent. Eventuelt Administrasjonen opplyste om at tidligere sak om Vollsveien i Bærum bør vurderes videre før den sendes andre samferdselsmyndigheter. 2

3 Saksliste Saksnr Sak 1/18 Sak 2/18 Sak 3/18 Sak 4/18 Sak 5/18 Sak 6/18 Tittel Regional plan for klima og energi - høringsforslag Ski kommune - Omklassifisering av vegnett på E18 Knapstad - Retvet Ski kommune - Fv 29 Ustvedt bru Heggedal knutepunkt - sluttrapport Akershus Kollektivterminaler FKF. Bakgrunn, formål, muligheter og begrensninger Saken ble trukket Bygater - finansiering og eierskap Spørsmål 1/18 Spørsmål 2/18 Spørsmål 3/18 Spørsmål 4/18 Spørsmål 5/18 Spørsmål 6/18 Spørsmål 7/18 Spørsmål Spørsmål fra representanten Njål Vikdal (V) om Lensmannslia nye bussholdeplass Spørsmål fra representanten Jan Sandal (Ap) om holdeplass Asker stasjon/lensmannslia Spørsmål fra representanten Kirsti Kierulf (H) om trafikksikkerhet og Røykenveien Spørsmål fra representanten Njål Vikdal (V) om ruteinformasjon ved avvik Spørsmål fra representanten Njål Vikdal (V) om trafikksikkerhet for skolebarn langs Røykenveien. Spørsmål fra representanten Morten Vollset (Sp) om Røykenveien trafikker skolevei Spørsmål fra representanten Knut Tønnes Steenersen (FrP) om Follobanen Orienteringer 1. Orientering om Regional plan for klima og energi høringsforslag for hovedutvalgene for samferdsel og plan, næring og miljø. 2. Orientering fra Ruter AS om nye rutetider. 3. Orientering fra fylkets trafikksikkerhetsutvalg ved Ketil Nordengen (H). 4. Ulykkesstatistikken ved Rita Johannessen, SVV 3

4 1/ Regional plan for klima og energi - høringsforslag Fylkesrådmannens forslag til vedtak: Forslag til regional plan for klima og energi i Akershus legges ut til offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-3, med 8 ukers høringsfrist. Representanten Finn-Terje Tønnessen (FrP) fremmet følgende alternative forslag: Planen bør avgrenses i forhold til det fylkeskommunen faktisk har ansvar for. Nye veiledere og handlingsplaner må avvente sammenslåing med Viken og være noe av det fortredene politiske arbeidet. Votering: Ved alternativ votering mellom Tønnessens forslag og fylkesrådmannens innstilling, ble innstillingen vedtatt med 11 mot 2 stemmer (FrP). Hovedutvalg for samferdsels innspill: Forslag til regional plan for klima og energi i Akershus legges ut til offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-3, med 8 ukers høringsfrist. Saksprotokoll i Hovedutvalg for samferdsel / Ski kommune - Omklassifisering av vegnett på E18 Knapstad - Retvet Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tidligere E18 fra fylkesgrensen til kryss med ny fv.128 omklassifiseres fra riks- til fylkesvei, 675 meter. Kartreferanse Ny fv.128 Midlertidig påkobling på eksisterende/ny E18, 453 meter, klassifiseres som fylkesvei. Kartreferanse

5 3/ Ski kommune - Fv 29 Ustvedt bru Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Hovedutvalget for samferdsel ber om at arbeidet med ny Ustvedt bru utsettes. 2. Det skal gjennomføres en utredning av kostnadene ved en alternativ midlertidig løsning med opprusting av dagens bru. 3. Det må utarbeides en nærmere redegjørelse av trafikksikkerhetsutfordringene knytte til brua. 4. Det etableres en dialog med Bane NOR om mulighetene for på sikt å etablere en løsning uten bru. Hovedutvalgets leder Solveig Schytz (V) fremmet følgende alternative forslag på vegne av H, FrP, V + Sp: 1.Hovedutvalg for samferdsel ber om at arbeidet med en eventuell ny Ustvedt bru utsettes til det har kommet endelig avklaring om dagens jernbanespor på Østre linje blir fjernet eller blir liggende når Østfoldbanen får ny tilkobling til Follobanen. 2.Fylkesrådmannen bes sørge for at en midlertidig løsning med opprustning av dagens bru kan skje i Hovedutvalg for samferdsel ber om at det vurderes ytterligere trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med Ustvedt bru inntil langsiktig løsning er på plass. 4. Det etableres en dialog med Bane NOR om mulighetene for på sikt å etablere en løsning uten bru. Votering: Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1.Hovedutvalg for samferdsel ber om at arbeidet med en eventuell ny Ustvedt bru utsettes til det har kommet endelig avklaring om dagens jernbanespor på Østre linje blir fjernet eller blir liggende når Østfoldbanen får ny tilkobling til Follobanen. 2.Fylkesrådmannen bes sørge for at en midlertidig løsning med opprustning av dagens bru kan skje i Hovedutvalg for samferdsel ber om at det vurderes ytterligere trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med Ustvedt bru inntil langsiktig løsning er på plass. 4. Det etableres en dialog med Bane NOR om mulighetene for på sikt å etablere en løsning uten bru. 5

6 4/ Heggedal knutepunkt - sluttrapport Representanten Ketil Nordengen (H) fremmet følgende tilleggsforslag: Akershus fylkeskommune er sterkt kritisk til kostnadssprekken hvor årsaken er mangelfull forprosjektering og prosjektstyring. Representanten Jan Sandal (Ap) fremmet følgende tilføyelse til Nordengens tillegg: Det er viktig at oppsummeringen av saken gir læring og gjennomføres som forutsatt. Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak med tilleggsforslagene ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for samferdsels innspill: Saken tas til orientering. Akershus fylkeskommune er sterkt kritisk til kostnadssprekken hvor årsaken er mangelfull forprosjektering og prosjektstyring. Det er viktig at oppsummeringen av saken gir læring og gjennomføres som forutsatt. Saksprotokoll i Hovedutvalg for samferdsel / Akershus Kollektivterminaler FKF. Bakgrunn, formål, muligheter og begrensninger Fylkesrådmannen trakk saken 6

7 6/ Bygater - finansiering og eierskap Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg for samferdsel tar saken til foreløpig orientering. 7

8 Spørsmål Saksprotokoll i Hovedutvalg for samferdsel / Spørsmål fra representanten Njål Vikdal (V) om Lensmannslia nye bussholdeplass Utvalgsleder Solveig Schytz besvarte spørsmålet på følgende måte: Jeg viser til spørsmål fra representanten Vikdal om ny holdeplass for linje 290. Vi har innhentet uttalelse fra Ruter, og jeg vil gi følgende redegjørelse: Delingen av linjen Borgen-Blakstad har sin bakgrunn i de store framkommelighetsproblemene gjennom Asker sentrum i rushtiden. Før endringen var bussen nærmest alltid forsinket i rushtiden, noe som ga en høy kostnad både for kollektivtrafikkens kunder og Ruter. Ved å dele linjen i to sparer man både tid og penger, noe som gjør at man har kunnet øke tilbudet både for linje 290 Blakstad-Lensmannslia og ny linje 281 Borgen-Asker stasjon. Spørsmål 1 Er det vurdert å trekke Blakstadlinje helt inn til Asker bussterminal utenom rush-tiden slik at pensjonister og andre kan slippe å gå over broen? Dette har vært vurdert, men det er i utgangspunktet ikke ønskelig da vi som hovedprinsipp ønsker å ha lik linjestruktur hele dagen. Ulike ankomst-, og ikke minst avgangsholdeplass, er vanskelig å kommunisere til kundene, og vil kunne medføre forvirring i overgangen mellom stille tid og rushtid, eksempelvis risikerer man at enkelte venter på bussen på Asker stasjon, når den aktuelle avgangen starter i Lensmannslia. En forlengelse av linjen vil selvfølgelig også ha en ekstrakostnad. Spørsmål 2 Hvilken tidshorisont vil det være for å få etablert busskur og benker for å vente ved Lensmannslia bussholdeplass? Dette er Asker kommune sitt ansvar, Ruter avventer en tilbakemelding fra dem på når man ser for seg å etablere busskur. Dette blir nok tidligst når vinteren er over. Spørsmål 3 Kan skilting og informasjon på Asker-siden om flytting av terminal forbedres. Ved ruteendringen 8. oktober, da ny endeholdeplass for linje 290 ble etablert, var dessverre ikke skiltingen og informasjonen god nok på Asker stasjon. Det meste av dette er nå rettet opp med informasjonsplakater i to montere. I Lensmannslia er det også satt opp 512-skilt (holdeplassskilt) og det henger informasjonskassetter på stedet bussen skal stoppe. Spørsmål 4 8

9 Har Ruter vurdert en kundetilfredshetsmåling for flyttingen til Lensmannslia for Blakstadpassasjerene? Det er ikke vanlig å ha kundetilfredshetsmålinger på alle ruteendringer som gjennomføres, og det er foreløpig ikke planlagt å gjennomføre en slik måling for Blakstadpassasjerene. Delingen av linjen, slik at man slipper å kjøre gjennom Asker sentrum har gitt en besparelse som gir frekvensforbedringer kveld og helg, samtidig som besparelsen også dekker deler av frekvensøkningen Borgen-Asker stasjon. En kundeundersøkelse kun for Blakstadpassasjerene vil dermed vise kun en del av bildet etter ruteendringen. 9

10 2/ Spørsmål fra representanten Jan Sandal (Ap) om holdeplass Asker stasjon/lensmannslia Utvalgsleder Solveig Schytz besvarte spørsmålet på følgende måte: Jeg viser til utfyllende svar på tilsvarende spørsmål fra representanten Njål Vikdal (V). Kan representanten godta det som svar også på ditt spørsmål? 10

11 3/ Spørsmål fra representanten Kirsti Kierulf (H) om trafikksikkerhet og Røykenveien Hovedutvalgets leder Solveig Schytz (V) besvarte spørsmålet som følger: Jeg viser til spørsmål fra representanten Kierulf. Jeg har fått følgende tilbakemelding fra Statens vegvesen, avdeling Akershus: Spørsmål 1: Trafikksikkerheten på Røykenveien/Heggedalsveien ved Heggedal skole er en prekær situasjon som vi må finne bedre løsninger på. Hva kan gjøres? Fylkesveg 167, Røykenveien har en viktig transportfunksjon, men har på den aktuelle strekningen gjennom Heggedal skiltet fartsgrense 50 km/t, noe som er normal fartsgrense i tettbygd strøk. Krysset mellom Røykenveien og fylkesveg 204, Heggedalsveien er signalregulert. Belysningen i hele kryssområdet ble forsterket får få år siden. Heggedalsveien forbi Heggedal skole har en relativ lav trafikkmengde, er skiltet med 40 km/t, og har opphøyd gangfelt rett utenfor skolen, noe som er vanlig praksis i siste krysningspunkt i direkte tilknytning til barneskole. Det er separat gang- og sykkelveg på store deler langs begge fylkesveger. Det er planlagt byggestart av ny gang- og sykkelveg langs Røykenveien, fra Marie Lillesethsvei til Buskerud grense sommeren Når denne står ferdig vil det være sammenhengende gang- og sykkelveg langs Røykenveien frem til fylkesgrensen. Når det gjelder det signalregulerte krysset mellom Røykenveien og Heggedalsveien, så har det etter gjenåpning av Heggedal skole, kommet henvendelser fra FAU, hvor det er beskrevet hendelser hvor barn skal ha bli sneiet/truffet av biler. Politiet er informert, og har registrert en del kjøring på rødt, og har gjennomført flere adferdskontroller. Det er de siste 8 år registrert 2 personskadeulykker i kryssområdet Røykenveien og Heggedalsveien, hvor den ene var en MC-singelulykke og en ulykke med 3 biler. Det er ikke registrert noen personskadeulykker med myke trafikanter, fotgjenger eller syklist, i perioden. Det er de siste årene gjort en rekke tiltak i krysningspunkt på de aktuelle strekningene. Dette omfatter etablering av trafikkøyer, forbedret skilting og forsterket belysning. Statens vegvesens har på bakgrunn av henvendelsene fra FAU og i samarbeid med politiet vurdert krysset, og utført flere justeringer av lysintervallene høsten I tillegg er det etablert 3 stk. gule blinkende lamper for å øke de kjørende sin årvåkenhet og varsle svingende om konflikt med gående. Disse gule lampene er på kun når det er registrert trykknappanrop fra gående. 11

12 Generelt gir et signalregulert kryss god sikkerhet for myke trafikanter. Det er likevel sentralt at bilistene følger trafikkreglene, er bevisst sitt ansvar, og viser forståelse for at det nå er mange skolebarn på stedet. Etter nyåpningen av skolen er det også viktig at foreldre og skolen bruker tid på å forklare og rettlede barna hvordan man skal opptre i trafikken, på et nå for mange, nytt sted. Statens vegvesen vil forta nye adferdsregistreringer for å vurdere utviklingen og effekt av de tiltakene som har blitt iverksatt i krysset når Heggedalsbakken åpnes for gjennomkjøring igjen ca 1. februar, og trafikksituasjonen er tilbake til normal. Statens vegvesen er av den oppfatning at eventuell planskilt løsning for kryssing av Røykenveien vil på grunn av terreng og krav til universell utforming, være komplisert fordi det medfører lange ramper, store arealinngrep, i tillegg til høye kostnader. En ulempe med lange ramper oppfattes av enkelte som en omveg, og vil kunne medføre «villkryssing» over vegen. Spørsmål 2: Trafikksikkerhetstiltak for gående og syklende fra Heggedal sentrum til Heggedal skole, og krysningspunkt ved presteboligen På nordvest siden langs Heggedalsveien er det etablert en kommunal gang- og sykkelveg fra Røykenveien til Heggedalsveien 322 hvor gang-/sykkeltilbudet bytter til sørsiden av Heggedalsveien. Det er regulert en videreføring av tilbudet på nordsiden av Heggedalsveien i reguleringsplanen for Heggedal sentrum. Det ble høsten 2017 etablert ny og forsterket tosidig belysning ved presteboligen, og på strekningen videre mot Heggedal skole, forbi busslommen og ved neste krysningspunkt. Asker kommune må i samarbeid med Statens vegvesen vurdere om en løsning med over- eller undergang kan være aktuelt. Dersom det er et prioritert tiltak må kommunen melde det inn til den årlige revisjon av handlingsprogrammet. Jeg er kjent med at det arbeides med nye fartsgrensekriterier. Hvorvidt det er en aktuell løsning for deler av Røykenveien, må evt vurderes når dette arbeidet er klart. Jeg håper denne redegjørelse besvarer representantens spørsmål. 12

13 4/ Spørsmål fra representanten Njål Vikdal (V) om ruteinformasjon ved avvik Hovedutvalgets leder Solveig Schytz (V) besvarte spørsmålet som følger: Vi har innhentet svar fra Ruter på ovennevnte spørsmål: Ruter svarer at avviksinformasjon publiseres forløpende selskapets informasjonskanaler. Ruter deler avviksinformasjon inn i to typer, planlagte avvik og ikke-planlagte avvik, dvs. avvik ved uforutsette hendelser, som f.eks. dårlig vær og kjøreforhold, strømstans, materialfeil, og andre uventede hendelser som plutselig skjer og som påvirker fremkommelighet og punktlighet i kollektivtrafikken. Ruter viser også til at de har en reisegaranti som gjelder ved ikke-planlagte avvik. 1. Hvordan fungerer avviksinformasjonen for Ruter og NSB i Akershus? Ruter har en egen informasjon og samordningssentral (IOSS) som koordinerer, planlegger og overvåker trafikken og avviksinformasjon ved ikke-planlagte avvik. Ruter publiserer kontinuerlig informasjon om planlagte avvik i buss-, trikk-, T-bane og båttilbudet i Oslo og Akershus. Ruter publiserer også informasjon om planlagte avvik i NSBs togtrafikk som berører Oslo og Akershus. Ruter har et godt samarbeid med NSB og får informasjon som vi legger inn i våre kanaler. Ved ikke-planlagte avvik iverksetter Ruters IOSS nødvendige tiltak, iht. planer og definerte aksjonskort. Vi har bl.a. busser i beredskap som settes inn på kort varsel, og vi kan også omdisponere kjøretøy og dirigere trafikken til alternative traseer. IOSS publiserer også avviksinformasjon i våre informasjonskanaler fortløpende. Ruter får kontinuerlig avviksinformasjon fra NSB og ved større avvik legges dette inn i Ruters reiseplanlegger. All avviksinformasjon publiseres manuelt av IOSS i kanalene (skilt og reiseplanlegger på web og app). Noen dager i året, med mange, og store avvik som berører trafikkavviklingen både på vei og skinnegående kan avviksinformasjonen være tidvis mangelfull. 2. Hvilke planer har NSB og Ruter for forbedring i kvaliteten av avviksinformasjonen til kundene? Ruter er opptatt av å gi god og riktig informasjon til kundene våre, og jobber kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på avviksinformasjonen til våre kunder. Informasjon om avvik er en prioritet og vi har stor forståelse for at det er viktig for publikum. Ruter har nettopp lansert muligheten for å abonnere på pushmeldinger ved større avvik i RuterReise-appen, og ønsker å utvide dette til å gjelde avvik på alle nivåer, og målrettet mot kundens enkelte reisestrekning (linje). Ruter har planer om å integrere sanntid i reisesøk, slik at kundene får reiseforslag basert på sanntid. Vi ønsker også å videreutvikle våre systemer og undersøke om vi med dagens systemer kan få oppdatering automatisk når det oppstår avvik. 3. Hvilke planer eksisterer hos Ruter for at alle passasjerer skal få sanntidsinformasjon om overganger i hele reisekjeden inkludert NSB? Ruter jobber målrettet for å integrere sanntidsdata, også fra NSB, i avviksinformasjonen. Dagens sanntidsinformasjonssystem (SIS) er i ferd med å fases ut til fordel for nye løsninger. 13

14 Den nye løsningen innebærer at alle kjøretøy er «on-line» og kommuniserer direkte med Ruters IT-plattform. For kundene betyr det at Ruter kan tilby mer pålitelig sanntidsinformasjon på flere flater. Første område ut med nytt system er Romerike ved neste års anbud, og deretter følger andre områder etter fortløpende. Den nye løsningen åpner også for at Ruter kan varsle om avvik om bord på bussen for f.eks. Kollektivselskapene i Norge er forpliktet til å melde inn all ruteinformasjon til Entur. Selskap som har sanntidsinformasjon skal også melde inn dette. Entur er dermed en sentral aktør i arbeidet med å tilgjengeliggjøre sanntidsinformasjon i hele reisekjeden på tvers av operatør. Enturs oppgave er å tilgjengeliggjøre data på en felles plattform hvor de ulike selskapene kan hente ut oppdatert informasjon, inklusive sanntidsinformasjon der det eksisterer, for hele reisekjeden. Etterhvert som kvaliteten på sanntidsdata som meldes inn til Entur blir bedre, vil også sanntidsinformasjon om overganger i reisekjeden bedres. Saksprotokoll i Hovedutvalg for samferdsel / Spørsmål fra representanten Njål Vikdal (V) om trafikksikkerhet for skolebarn langs Røykenveien Hovedutvalgets leder Solveig Schytz (V) besvarte spørsmålet som følger: Jeg viser til utfyllende svar på tilsvarende spørsmål fra representanten Kirsti Kierulf (H) om samme sak. Saksprotokoll i Hovedutvalg for samferdsel / Spørsmål fra representanten Morten Vollset (Sp) om Røykenveien - trafikksikker skolevei Hovedutvalgets leder Solveig Schytz (V) besvarte spørsmålet som følger: Jeg viser til utfyllende svar på tilsvarende spørsmål fra representanten Kirsti Kierulf (H) om samme sak. 14

15 7/ Spørsmål fra representanten Knut Tønnes Steenersen (FrP) vedrørende Follobanen Hovedutvalgets leder Solveig Schytz (V) besvarte spørsmålet som følger: Det italienske selskapet Condotte har hatt to av Bane NORs fem totalkontrakter for bygging av Follobaneprosjektet, til en verdi i størrelsesordenen 3.5 milliarder kroner. Bane NOR har hevet disse avtalene grunnet at Condotte har økonomiske problemer. Bane NOR viderefører nå arbeidet selv. Utfordringene med likviditeten er oppstått da Condotte ikke har fått vederlag for utført arbeid på prosjekter i andre land enn Norge. På grunn av Condottes vanskelige finansielle situasjon har Bane NOR det siste halvåret fulgt entreprenørselskapet tett opp og krevd tiltak i møter med ledelsen i Norge og Roma. Den 8. januar i år søkte Condotte om konkursbeskyttelse ved den italienske domstolen og fikk det innvilget. Bane NOR stilte da krav om at Follobanens fremdrift ikke skulle påvirkes i den perioden Condotte gjennomfører restrukturering av selskapet, men arbeidet har likevel stanset opp. Når Condotte ikke oppfyller sine forpliktelser overfor Bane NOR på sentrale områder, må Bane NOR ivareta sentrale interesser ved å sikre fremdrift og dertil begrense de økonomiske ringvirkningene av misligholdet. Heving av avtalene med Condotte er nødvendig for å sikre dette. Bane NORs sentrale interesse er å oppfylle samfunnsoppdraget gjennom ferdigstillelse av Follobanen, innenfor de gitte økonomiske rammer og med riktig kvalitet, mot slutten av Ved at Bane NOR overtar kontraktene, vil arbeidet kunne starte opp igjen innen kort tid i samarbeid med underleverandører og underentreprenører. 15