Innhold: Dette er NetCom 2. Milepæler i Med kunden som sjef Skaper konkurranse 11. Trådløst - selvfølgelig 12-13

Transkript

1 NetCom 2003

2 Innhold: Historikk 2 Dette er NetCom 2 Milepæler i Nøkkeltall 6 Med kunden som sjef 8-10 Skaper konkurranse 11 Trådløst - selvfølgelig Har ikke savnet fasttelefon én dag Når nøden er størst er NetCom nærmest Jubler for utfordrer Kampanje-året Årsberetning NetCom konsern 2003, årsregnskap NetCom ASA 2003, årsregnskap Revisjonsberetning Ledergruppen 44

3 Historikk Dette er NetCom september var det 10 år siden NetCom åpnet GSMnettet. I mars ble MMS lansert, men kundene betalte ikke for tjenesten før i desember. Ved utgangen av 2003 hadde NetCom nesten 1,2 millioner kunder I juli passerer NetCom én million egne kunder, mens det i august bekjentgjøres at selskapet vil halvere den rådende markedsprisen på MMS til 2,50 kroner så snart tjenesten lanseres kommersielt I april endres prisene slik at det koster like mye å ringe uansett når eller hvor kunden ringer i Norge. I første halvdel av juli passerer NetCom 1 million kunder i eget nett. 1. desember settes en pilotutgave av UMTSnettet i drift august er det klart at Telia har kjøpt 95 prosent av aksjene i NetCom. 29. november kunngjorde Samferdselsdepartementet at NetCom var tildelt UMTS-konsesjon juni lanseres NetCom MotHer. Senere på året lanseres også NetCom@Kontant, NetCom Internett samt egne WAP-tjenester og portal. En kursstigning på 556 prosent på de siste tre årene gjør at NetCom-aksjen er øverst på Oslo Børs sin vinnerliste for denne perioden Samferdselsdepartementet tildeler NetCom konsesjon på GSM 1800-nettet. Som første teleoperatør i Europa kan NetCom i august tilby sine kontantkunder å sende tekstmeldinger I august er NetCom først ute i Norge med kontantkort for mobiltelefon I mai børsnoteres NetCom. 1. juli oppfyller selskapet konsesjonskravene til dekning mer enn to år før tiden. GSM 1800-nettet settes i prøvedrift i juni kunder passeres i august I november passerer NetCom kunder I mai har NetCom suksess med første testdrift av nettet, og 27. september åpnes nettet offisielt for drift Samferdselsdepartementet tildeler NetCom GSM-lisens som Norges første private telefonoperatør NetCom søker om konsesjon til å bygge, eie og operere et privat GSM-nett i Norge i konkurranse med tre andre søkere NetCom GSM as etableres av Nora, Orkla og Kinnevik. NetCom tilbyr en rekke mobile kommunikasjonsløsninger. Vi er en ledende aktør, og skal være konkurransedyktige på kvalitet og pris. NetComs løsninger skal være: - enkle å finne - enkle å kjøpe - enkle å bruke I NetCom har vi tre viktige verdier som kjennetegner oss. Vi skal være Positive, Ansvarlige og Nytenkende. Vi er interessert i, forstår og anstrenger oss for å løse kundens problemer. Kundene skal få lyst til å ta i bruk nye mobile løsninger som gjør det enklere å holde kontakt med familie, venner, kunder og kollegaer. NetComs visjon er at selskapet skal tilby mobile kommunikasjonsløsninger som er enklere for kunden. 83 prosent av NetCom-ansatte sier i en internundersøkelse at de er stolte av å jobbe i NetCom. Dette er Helge Lilloe Svendsen på NetComs kundesenter. 2 NetCom 2003 NetCom

4 Milepæler i 2003 Store prisnedsettelser NetCom har i flere omganger redusert sine priser. Som en innledning til tiårsjubileet ble prisen for alle typer abonnement satt ned med 10 kroner per måned fra 1. januar Fra 1. juni senket vi SMS-prisen til 69 øre på alle privatabonnement, en prisreduksjon på drøyt 30 prosent. Med virkning fra 1. juli satte NetCom dessuten ned termineringsprisen med 10 øre fra 1,11 kroner. Vi besluttet også å innføre lik pris i Norden fra 5. januar Dette er et bevis på at vi etterstreber å gjøre mobilhverdagen enklere for våre kunder. Folkefest Tiårsjubileet til NetCom ble blant annet markert med folkefester i Oslo og Trondheim. Lørdag 24. mai var det familiedag og fest på Aker Brygge med show, konserter, konkurranser og mye moro. I Trondheim var det to dagers fest 6. og 7. juni med underholdning for liten og stor. Den største attraksjonen var nok gratiskonserten med DDE. Den 27. september var det ti år siden NetCom åpnet sitt nett for kommersiell drift. MMS-lansering NetCom lanserte sin MMS-tjeneste 1. mars. Den nye mobiltjenesten er blitt meget godt mottatt. NetComkundene kunne sende gratis MMS frem til 1. desember. Da ble det innført en pris på 2,50 kroner per melding. Ved utgangen av året hadde kunder registrert seg som MMS-brukere. Rabattavtale for COOP-kundene I april 2003 inngikk COOP avtale med NetCom om medlemsrabatt på mobiltelefoni for sine medlemmer. Både NetCom og COOP har som mål at minst 10 prosent av medlemmene skal benytte seg av avtalen innen en toårsperiode. For NetCom var dette en av de største avtalene som ble inngått i fjor. Hittil har ca medlemmer knyttet seg til avtalen. Tre millioner kroner til SOS-barnebyer NetCom besluttet i fjor å samarbeide med SOS-barnebyer om byggingen av en ny yrkesskole i Lusaka i Zambia. Fra 2003 går selskapet inn med én million kroner hvert år i tre år. I tillegg til dette beløpet trekkes NetCom-ansatte et valgfritt fast beløp fra deres lønn. 1,2 millioner kunder Jubileumsåret for NetCom ebbet ut med enda en ny rekord i antall kunder. Per 31. desember hadde vi registrert egne kunder mot ett år tidligere. Dette er en vekst i kundemassen på rundt 10 prosent. - At vi ikke gjorde dette tidligere. Enklere og bedre kan vi ikke få det, sier Ruth Kjelleberg i Kinnarps, etter at selskapet gikk over til trådløst sentralbord. 4 NetCom 2003 NetCom

5 Nøkkeltall Kunder Antall NetCom-kunder Netto kundetilgang (Tall i MNOK) Driftsinntekter/omsetning EBITDA (driftsresultat før avskrivninger) EBIT (Driftsresultat) Resultat før skatt EBITDA margin 41% 38% 32% Tekstmeldinger Antall sms (tall i millioner) Omsetning sms (beløp i millioner kroner) Ringeminutter/inntekt per kunde Ant. ringeminutter per kunde per måned (gj.snitt) Abonnement NetCom Kontant Inntekt per kunde per måned (gj.snitt) Abonnement NetCom Kontant Antall ansatte Antall basestasjoner GSM (Tall i MNOK) Investeringer Bokført totalkapital Egenkapital Aksjekapital Tekstmeldinger har skutt i været de siste årene. NetComs kunder sendte i 2003 flere enn én milliard meldinger til familie, venner og kjente. Sebastian og Amanda er ikke noe unntak. 6 NetCom 2003 NetCom

6 Med kunden som sjef En verden av nye muligheter åpner seg med den nye generasjonen av mobilteknologi som gjorde sitt inntog i NetCom går inn i den nye epoken av det trådløse eventyret med kunden som sjef. Tale, bilde og internett smelter sammen, enkelt tilgjengelig med mobiltelefonen. Med lanseringen av MMS i fjor, nye mobiltelefoner med fargeskjerm, kameraer og høyere overføringshastighet har teknologien tatt et nytt stort sprang. Tredje generasjons mobiltelefoni er her til tross for at UMTS-nettet ikke er satt i drift og UMTS-telefonene fortsatt ikke er på markedet. Sammensmeltingen av tale, bilde og internett på en enkel måte, er en realitet og lett tilgjengelig for alle. - Som Norges eneste rendyrkede mobiloperatør, har NetCom stor fart inn i den nye epoken. Og vi er godt forberedt. Konkurransen er hardere enn noensinne. I et mettet marked, der ni av ti nordmenn over 15 år har mobiltelefon, har vi vist evne til å gi kundene god grunn til å velge NetCom og forbli lojale, fordi vi har vunnet markedsandeler siden Denne evnen skal vi demonstrere fremover også, sier administrerende direktør Barbara Thoralfsson, og fastslår: - Da er det kunden som må være sjef. Gjør det enkelt - Hva betyr dette i praksis? - For oss er dette mer enn en floskel for de store anledninger i NetCom. I jubileumsåret 2003 har vi videreført den målbevisste satsingen på å styrke merkenavn og omdømme gjennom ulike tiltak og aktiviteter. NetCom skal ha tjenester som er lette å bruke, lette å finne og lette å kjøpe. - Dessuten skal vi være lette å komme i kontakt med, enkle å få hjelp fra, lette å gjøre forretninger med og enkle å samarbeide med. Dette skal være vår livsstil, som skal gjennomsyre all vår tenkning og alle våre aktiviteter. Derfor lanserte vi for eksempel vårt døgnåpne kundesenter i begynnelsen av Gir resultater Det er kundeorienteringen i praksis som ligger bak NetComs erobring av markedsandeler, fortsatte kundevekst og forbedrede økonomiske resultater, også i Ikke bare har kundetallet økt. Det samme har kundenes bruk av sin mobiltelefon. Ikke minst har SMS-bruken eksplodert. - Men vi kan ikke tillate oss å ta noen hvileskjær. Vi er nødt til å arbeide minst like hardt for å møte kundenes krav og ønsker også i årene fremover. Vi skal fortsette å vokse. Da må vi ta nye markedsandeler. Samtidig må kundenes bruk av eksisterende tjenester øke, og de må ta i bruk nye tjenester som introduseres, understreker Thoralfsson. Et sterkt signal om en stadig tøffere konkurransesituasjon er at hovedkonkurrenten, Telenor Mobil, har vært langt mer aggressiv. Selskapet så at det ikke var et blaff at NetCom knep markedsandeler. - I NetCom tar vi det som en honnør at Telenor Mobil er skarpere i sine virkemidler. Vi er forberedt på den skjerpede konkurransen både ved at vi fortsetter å senke prisene og gjør det enklere for kundene å bruke oss. Riktig satsing - Hva betyr lanseringen av MMS? - NetCom har jo lenge snakket om at fremtiden er trådløs og at tale, bilde og internett vil smelte sammen. Nå har vi disse mulighetene representerer starten på en ny epoke i mobilverdenen. Enda vil det ta noe tid før UMTS-nettet er utbygd, og enda raskere telefoner kan utnytte overføringsmulighetene i det nye nettet. Allerede nå ser vi imidlertid at stadig flere bedrifter og privatpersoner velger bort fasttelefonen og satser på mobiltelefonen, fordi dette totalt sett blir rimeligere. Denne tendensen tror vi vil fortsette og forsterke seg. NetComs satsing på en rendyrket mobilstrategi har vært riktig. Utviklingen i 2003 er en ny, sterk bekreftelse på dette. Administrerende direktør i NetCom, Barbara Thoralfsson, delte førsteplassen med TV2s Kåre Valebrokk i Ukeavisen Ledelses toppsjefsbarometer i NetCom 2003 NetCom

7 Samfunnsansvar på dagsordenen - Stadig flere er bekymret over den yngste generasjonens mobilbruk. Er ikke denne utviklingen et tankekors for NetCom? - Vi er absolutt opptatt av de etiske perspektiver ved vår virksomhet, og særlig i tilknytning til det som oppfattes som uheldige og uønskede trekk ved barns bruk av mobiltelefon. Vi har inntatt en aktiv rolle i denne sammenheng. Vi arbeider aktivt blant annet opp mot Barneombudet for å diskutere vår rolle, og for å få et etisk perspektiv og en plattform for vår virksomhet i forhold til målgruppene under 18 år. Her er vårt utgangspunkt at det ikke bare er tilstrekkelig at vi holder oss innenfor norsk lov, men at vi har et fundament for vår virksomhet som er allment akseptert. Vi er offensive på dette feltet og vil medvirke til et slikt resultat, sier Barbara Thoralfsson. Nødvendig med muskler NetComs tiårsjubileum endte med ny opptur både i kundetall, omsetning og resultat. Barbara Thoralfsson avviser imidlertid at selskapet er blitt en pengemaskin. - Vi har fortsatt ikke positiv avkastning på våre investeringer, og vi har store utfordringer investeringsmessig i årene fremover ikke minst i forbindelse med UMTS-utbyggingen. Bare i løpet av de siste par årene har vi brukt rundt to milliarder kroner på å forbedre kvaliteten, øke kapasiteten og styrke dekningen i vårt eksisterende GSM-nett for å tilfredsstille kundenes krav og behov. Vi må ha høy inntjening for å forsvare de investeringer som er gjort og som vil komme. Utfordringene står fortsatt i kø for NetCom. Skal NetCom utvikle seg videre, og sikre fremtidig inntjening, må det investeres mye også i årene fremover. Konkurransen virker De store aktørene i mobilmarkedet beskyldes tidvis for å leve godt på utilstrekkelig konkurranse. Er konkurransen hard nok? - At konkurransen er hard og virker, vises blant annet gjennom at prisene stadig går nedover, til beste for kundene. Man må huske at vi konkurrerer med en gigant som er dobbelt så stor som oss, selv om vi er den største utfordreren. I tillegg er det også noen meget aggressive og konkurranselystne tjenestetilbydere med betydelig fremgang. Vi opplever at vi hele tiden må være på hugget og forbedre oss på alle måter i forhold til kundene. Det er enkelt for kundene å skifte leverandør hvis de ikke er tilfreds. Samtidig opplever vi at også myndighetene hele tiden er opptatt av å styrke konkurransen. Det gjøres på flere måter. Prislister legges ut, og samtidig har man fjernet vår hovedkonkurrents mulighet for å holde andre i sjakk ved eksklusive distribusjonsavtaler. Vi håper at myndighetene også i fremtiden vil legge forholdene til rette slik at det ikke oppstår vridninger eller skjevheter. Regulerende tiltak må bidra til tjenester av høy kvalitet til lavest mulig pris og samtidig legge til rette for at investeringslysten ikke dempes. Dette er viktig, ikke minst i forhold til de store satsningene som må gjøres i UMTS-nettet, sier administrerende direktør Barbara Thoralfsson. Skaper konkurranse Salg av nettkapasitet til tjenestetilbydere (service providere) er en viktig del av NetComs distribusjonsstrategi. Dette er et supplement som medfører at NetCom når segmenter og utnytter distribusjonskanaler selskapet selv ikke går inn i. Tjenestetilbyderne representerer et betydningsfullt og voksende konkurranseelement i det norske mobilmarkedet. I 2003 utgjorde den samlede kundemassen for tjenestetilbyderne i Norge rundt av en halv million kunder. I fjor leverte NetCom nettkapasitet til syv tjenestetilbydere. Vi tilstreber et godt forhold til disse aktørene. De representerer ikke bare et stadig viktigere konkurranseelement. Tjenestetilbyderne bidrar også aktivt til økende mangfold i mobilmarkedet ved at de er innovative og utvikler nye og spennende løsninger. Uten å investere tungt i egen nettinfrastruktur har tjenestetilbyderne etablert seg som offensive og pågående aktører i mobilmarkedet. Stor bidragsyter NetCom-sjefen understreker at vi heller ikke må glemme at selskapet har utviklet seg til å bli en betydelig bidragsyter til det norske samfunnet i form av skatter og avgifter. - Da tenker jeg ikke bare på skatter og avgifter knyttet til vår store medarbeiderstab. I tillegg betalte NetCom som selskap i fjor rundt en halv milliard kroner i skatt og lisensavgift. At vi er opptatt av å gi noe tilbake til samfunnet vises også ved at vi samarbeider med SOSbarnebyer om bygging av en ungdomsskole i Zambia. Vi ønsker å bidra til utviklingen i et land som ikke har de samme mulighetene som oss. 10 NetCom 2003 NetCom

8 Trådløst - selvfølgelig Helt avhengig av mobilen, men har ikke sett noe behov for fasttelefon. Stephen Parsli, nyutdannet sivilingeniør i informatikk fra Universitetet i Oslo, lever greit trådløst og kommer ikke til å anskaffe seg fasttelefon. Riktignok har han bredbånd hjemme for å surfe på nettet, men fasttelefon? Nei. - Jeg er mye på farten. Ettersom jeg er så lite hjemme, er det enklest og sikrest å treffe meg på mobilen. Sammenlignet med kostnadene ved å ha både mobil- og fasttelefon, er det ikke noe dyrere for meg å bruke bare mobilen. Derfor har aldri fasttelefon vært aktuelt for meg, og vil heller ikke bli det, sier Parsli, som har hatt mobiltelefon i syv-åtte år de siste seks som NetComabonnent. Tilgjengelig uansett Snowboard og bølgesurfing er den nyutdannede sivilingeniørens store fritidsinteresser. - Jeg skriver også for Playboard, magasinet for disse miljøene i Norge. Dette gjør at jeg er ekstra mye på farten og har stort behov for å være tilgjengelig uansett hvor jeg befinner meg, enten det er venner som vil ha tak i meg eller det er i jobbsammenheng, sier han. Verdt mer enn tusen ord Stephen Parsli bruker mobiltelefonen langt fra til bare tale. - SMS har jeg brukt så lenge tjenesten har eksistert. Etter at jeg kjøpte ny telefon, er jeg også blitt MMSbruker. MMS er langt fra bare til å leke seg med. Også her er nytteaspektet viktig for mitt vedkommende. På turene mine har jeg mange opplevelser jeg har lyst til å dele med vennene mine. Da er muligheten for å sende en MMS-melding kjempebra å ha. Bilder er ofte mer verdt enn tusen ord. Det hender også at jeg bruker MMS for å dele informasjon i jobbsammenheng, sier han. Mer og mer WAP Med sin nye og mye raskere Sony Ericsson T 610 er Parsli også blitt WAP-bruker. - Både til e-postsjekk og informasjonsinnhenting bruker jeg WAP-tjenesten. Det er for eksempel praktisk å kunne hente inn opplysninger fra Trafikanten uansett hvor jeg er. WAP bruker jeg helst til tjenester jeg vet eksisterer, og synes det er fint at NetCom legger inn mye i menyen. Da slipper jeg å lete etter informasjon jeg trenger, sier han og understreker: - Når UMTS kommer, vil selvfølgelig mobilen bli enda mer uunnværlig. Mens innholdet på WAP er mer begrenset, vil tilgang til web en åpne for et rikere innhold også via mobiltelefonen. Det blir spennende, sier Stephen Parsli. Til tross for tilspisset konkurranse fortsatte NetCom i 2003 å vokse og tok markedsandeler fra Telenor Mobil. Stephen Parsli er mye på farten og kommer ikke til å skaffe seg fasttelefon. 12 NetCom 2003 NetCom

9 Har ikke savnet fasttelefon én dag Hos kontormøbelleverandøren Kinnarps ville selv ikke skeptikerne gått tilbake til fasttelefon. Slik oppsummerer IT- og logistikkdirektør Steinar Holmedahl status etter at selskapet i 2002 kastet ut fasttelefonene og satset på NetCom Trådløs Bedrift. Drivkraften bak beslutningen startet egentlig med at Kinnarps gikk over til trådløs data et halvt år tidligere. Selv om det var et ønske om å gjøre de ansatte mer fleksible og tilpasse organisasjonen de teknologiske mulighetene, har Kinnarps fått en hyggelig ekstragevinst ved NetCom Trådløs Bedrift en betydelig reduksjon i telefonutgiftene. - Økonomien har ikke vært det viktigste, men det er utvilsomt en positiv sideeffekt at vi har opplevd en merkbar reduksjon i telefonkostnadene, sier Holmedahl. Dekker alle behov - Vi arbeider jo med kontorinnredning. Selv om det har vært en rivende utvikling på området, har likevel møbler ligget et hestehode etter teknologien. Som møbelleverandør har vi selvfølgelig et behov for å innrette oss i pakt med tiden for å være troverdige i forhold til dagen og morgendagen. Etter at vi gikk over til trådløs data sommeren 2001, fant vi raskt ut at vi burde ta enda et skritt, og gå over til mobiltelefoner fullt og helt også for å ivareta våre interne behov for fleksibilitet og tilgjengelighet, sier IT-direktøren. I Kinnarps flytter de ansatte mye omkring, ikke minst fordi det jobbes i prosjektgrupper og team. - Ingen jobber likt. Noen er hypermobile, mens andre i stabsfunksjoner er forholdsvis stabile på ett sted. Mobilteknologien dekker alles behov, også i forbindelse med at hjemmejobbing er blitt mer og mer vanlig i perioder, konstaterer han. Styrer tilgjengeligheten I Kinnarps er en viktig erfaring med overgangen til kun mobiltelefon at den enkelte har tatt tilbake kontrollen over egen tilgjengelighet. Også telefonkulturen er blitt bedre. - Som selgere har vi behov for å være maksimalt tilgjengelig og yte best mulig service. Mobiltelefonen og NetCom Trådløs Bedrift gjør dette mulig. Er vi i et møte, tar telefonsvareren i mot beskjed, og vi ringer tilbake så raskt som mulig. Venter vi en viktig samtale, setter vi telefonen på lydløs og vibrasjon og går ut når samtalen kommer. Dette fungerer optimalt, og vi kunne ikke drømme om noe annet, sier salgssjef Tomas Falkenberg, som leder en salgsorganisasjon på 12 personer. Han mener at bruk av utelukkende mobiltelefoni i en salgsorganisasjon fungerer utrolig bra, spesielt når den støttes opp om et trådløst datanettverk. - Fasttelefoni er utenkelig for oss når vi skal jobbe fleksibelt og samtidig være tilgjengelige. Vi har ikke savnet fasttelefonen én eneste dag, sier han. Bedre service - At vi ikke gjorde dette mye tidligere, sier Ruth Kjelleberg, som betjener Kinnarps sentralbord. - Nå får vi tak i selgerne uansett. Fordi alle kun bruker mobiltelefon, har vi full kontroll og kan yte bedre service overfor kunder og andre som ringer inn. Vi vet status på alle og kan for eksempel sende visittkortet via SMS til en potensiell kunde dersom en bestemt selger ikke er tilgjengelig akkurat der og da. Vi kan også sende felles SMS med beskjeder til alle ansatte, og vi kan koble over sentralbordet fra PCen til mobiltelefonen min dersom jeg har behov for å gjøre en oppgave et annet sted enn i resepsjonen. Jeg kan for eksempel hente en kopp kaffe i 2. etasje uten at det går ut over vår service til omverdenen. Enklere og bedre kan vi ikke få det, sier Ruth Kjelleberg. Steinar Holmedahl sier at Kinnarps har fått en hyggelig ekstragevinst i form av en betydelig reduksjon i telefonutgiftene ved overgang til NetCom Trådløs Bedrift. 14 NetCom 2003 NetCom

10 Når nøden er størst er NetCom nærmest Mobiltelefonen med NetCom-abonnement ble redningen for de tre kombinertløperne fra Granåsen Skiteam. De fikk alarmert lensmannen på Dombås etter at de 18. mai i fjor ble overrasket av tett tåke og sur vind under en skitur til toppen av Snøhetta. Uten kart og kompass var de hjelpeløse. Ungdommene måtte grave seg delvis ned ved hjelp av skiene da de etter hvert fant ut at de var i ferd med å gå i ring. Mens konkurrenten ikke hadde dekning, kom de tre kombinertløperne gjennom på en mobiltelefon med NetComabonnement. Dermed ble politiet i Lillehammer og Hovedredningssentralen raskt varslet av Dombåslensmannen. Etter få timer ble skiløperne hentet ned fra fjellet av Røde Kors og Forsvaret. Meget god dekning Historien om den dramatiske skituren på Dovrefjell illustrerer NetComs meget gode dekning. Selskapet fortsetter å bygge ut sendere, både for å styrke dekningen og øke kvaliteten og kapasiteten, i nettet. Bare de siste tre årene har NetCom satt opp rundt nye sendere. - I dag dekker vi mer enn 98 prosent av Norges befolkning. Dette tallet forteller hvor stor del av befolkningen som har dekning der de bor. Målingen er basert på kvalifisert signalstyrke, som gir god dekning ute i disse områdene, sier dekningssjef Anne Solveig Olstad. I den offensive dekningsutbyggingen har viktige prioriteringsområder vært styrking av innendørsdekningen i store byer og tetting av «hull» langs viktige veier. Forbedring av dekning i nærings-, hytte- og utfartsområder har også været prioritert. Det er dessuten satset betydelig på styrket dekning på Vestlandet og i Nord-Norge. Som følge av dette, har NetCom det siste året opplevd en trafikkøkning på rundt 60 prosent i deler av Nord-Norge. Varanger Kraft og Sør-Varanger kommune i Finmark er NetCombrukere som følge av den gode dekningen i landsdelen. Krevende kunder Som følge av NetComs gode dekningsprodukt, har selskapet mange krevende bedriftskunder i bransjer med høye krav til å kunne bruke mobiltelefonen overalt hvor de ferdes. Dette gjelder for eksempel bygg og anlegg, transport og håndverk. NetCom setter strenge krav til tilgjengelighet og kvalitet. Dersom våre kunder skal kutte fastlinjen og satse på NetCom Trådløs Bedrift, må vi gi dem en god kundeopplevelse. Dette stiller spesielt store krav til innendørsdekningen, sier Olstad. Store konserner i ulike bransjer, blant annet Aker Kværner, Norske Skog, NAF og PriceWaterhouse- Coopers, er kunder hos oss. Det samme er flere store taxisentraler, slik som Oslo Taxi og Tromsø Taxi. Best i utlandet NetComs dekning i utlandet er bedre enn den vår konkurrent kan tilby. - Vi har i skrivende stund i alt 300 operative avtaler i 130 land. I flere land kan NetComkundene benytte seg av flere operatører, forteller dekningssjefen. Hun sier at NetCom arbeider etter en strategi hvor selskapet tar sikte på at kundene skal kunne ringe fra alle land der det er GSM-nett og at de skal kunne velge mellom flere alternativer i hvert land. - Dette skal sikre at våre kunder får den pris og de tjenester de har behov for til enhver tid. En målsetning er at våre kunder skal kunne benytte samme tjenester når de er ute og reiser som når de er hjemme, utdyper Olstad. Fortsatt utbygging NetCom fortsetter utbyggingen av sitt nett også i 2004 for ytterligere å styrke dekning, kapasitet og kvalitet. - Vi vil arbeide videre på områdene innendørsdekning og veier, og også legge inn ekstra innsats når det gjelder enkelte geografiske områder, avslutter dekningssjefen. I tillegg vil NetCom konsentrere seg om utbyggingen av UMTS-nettet. NetCom tilbyr dessuten GPRS i hele sitt nett. -Dersom våre kunder skal kutte fastlinjen og satse på NetCom Trådløs Bedrift, må vi gi dem en god kundeopplevelse. Dette stiller spesielt store krav til innendørsdekningen, sier dekningssjef i NetCom, Anne Solveig Olstad. 16 NetCom 2003 NetCom

11 Jubler for utfordrer Både publikum og investorer jubler over at Norwegian Air Shuttle tar opp kampen med SAS-gruppen og flymonopolet i Norge. Det er klare paralleller til da NetCom utfordret det norske telemonopolet for drøyt ti år siden. - Jeg er imponert over det NetCom har fått til. De har gått inn i en krevende bransje og lykkes. Det står det respekt av, sier administrerende direktør Bjørn Kjos i Norwegian Air Shuttle. Han mener det er vanskelig å forestille seg hvilken makt NetCom faktisk utfordret da de ville konkurrere med Telenor. Nå får han selv brynet seg på makten som er samlet i et monopolmarked. Kundene strømmer til Heldigvis har han store deler av det norske folk med seg. For det første har privatpersoner og bedrifter kastet seg over både Internett og telefoner for å kjøpe billigbilletter hos nykommeren. Norwegians visjon er å levere billige flybilletter, og det vet folk å sette pris på. Dernest har investorene gitt selskapet solid tillit ved å overtegne den første emisjonen syv ganger. Også utenlandske investorer er med på laget. De har sett at lavprisselskapene tjener penger i andre europeiske land, derfor må det også være mulig i Norge. For Norge er et stort marked. To av rutene (Bergen og Trondheim) er faktisk blant de ti største i Europa. Folk liker utfordrere Kjos tror at folk liker underdogs ; de som er små, men samtidig tør å utfordre de store. Med større fokus på kostnader, vil prisene gå ned. Det er for dyrt å fly, mener Kjos, og det har han gjort noe med. Er det rart at folk jubler? - Vi skal gjøre vårt for å holde kostnadene nede og skape en lønnsom drift til glede for våre passasjerer. Det blir derfor viktig at vi konkurrerer på like vilkår, og her spiller konkurransemyndighetene en viktig rolle, sier han. Monopolistens natur Skal du lykkes som utfordrer mener Kjos at du må tørre å gjøre det du tror på. Deretter må du holde på strategien uansett om monopolisten alltid snur seg rundt og vil prøve å knekke deg. I tillegg må du alltid være kostnadsbevisst. - Det er lett å fly med lave priser, men ikke med lave kostnader. Man må få hele organisasjonen til å tenke kostnader. I tillegg må ledelsen agere i forhold til kostnadslinjen, sier Kjos. Han tror NetCom har lykkes fordi selskapet både har holdt seg til strategien og har vært opptatt av å holde utgiftene nede. Allerede en suksess Da NetCom ville ta opp kampen med Telenor på begynnelsen av 90-tallet, levnet Trygve Hegnar selskapet litt større sjanse til å overleve enn en sneball i helvete. Så sterke ord har ikke falt etter Norwegians inntreden i luftmarkedet. Det har likevel ikke manglet på hentydninger om at selskapet ikke har noe å gjøre i det norske markedet. Noen mente for eksempel at det var useriøst å gi selskapet tillatelse til å fly i Norge. Et slikt syn er det ikke så lett å argumentere for nå, spesielt ikke etter at staten i alle fall har spart 100 millioner kroner på å gi konsesjonen til Norwegian. For dem som fortsatt er tilhengere av at luftfarten skal drives av monopolister: Belgiske Sabena var statseid og holdt det gående i 73 år uten å tjene penger. Nå har de flydd sin vei. Bjørn Kjos i Norwegian tror at folk liker de som er små, men samtidig tør å utfordre de store. - Med større fokus på kostnader, vil prisene gå ned, mener han. 18 NetCom 2003 NetCom

12 Kampanje-året 2003 Årsberetning 2003 I 2003 løftet NetCom satsingen på reklame og annonsering flere hakk. Dette har bidratt til styrket merkevare og gode økonomiske resultater. NetCom fikk en rekke priser for sine kampanjer og reklamefilmer. Her er et knippe utmerkelser i Årets markedsfører 2003 Norges Markedsføringsforbund kåret NetCom til Årets markdesfører Juyen har lagt vekt på at NetCom fremstår med en tydelig, systematisk og klar markedsstrategi. -Fra å være en skygge av Telenor har NetCom kjempet systematisk mot en enkeltstående dominerende aktør og tydeliggjort sin egen rolle, heter det blant annet i juryens begrunnelse. Faksimile fra Kampanje nr. 3 mars 2004 Echo Awards NetComs byrå BBDO Proximity vant bronse i Echo Awards i Florida for direktemarkedsføringskampanjen Første påfyll for NetCom. Tredje-plass til NetCom og BBDO i StellaPrisen Stella-konkurransen er den eneste som dokumenterer sammenheng mellom kreativ reklame og reklame som kommuniserer effektivt. NetCom og reklamebyrået BBDO fikk tredje-plass for kampanjen Eating the big fish. BusinessPrisen til NetCom NetCom vant BusinessPrisen for Flertallet i juryen besto av representanter fra Hegnar media. Dette var juryens kjennelse: -Vinneren av BusinessPrisen har, i en ny konkurransesituasjon, tatt opp konkurransen med en stor og dominerende aktør, og i usedvanlig grad lykkes med å erobre markedsandeler, øke salget totalt, øke salget per kunde, og etablere en profil hvor budskapet er enkelt og forstått. Men, og det er det avgjørende for juryen, i tillegg tjente selskapet i år millioner kroner, i år millioner kroner og i fjor (2002) ikke mindre enn 1,1 milliard kroner. Sølvfisker I 2003 vant NetCom og BBDO sølvfisk for sine reklamefilmer i juli, november og desember. Filmene deltok i Gullfisk-konkurransen på TV2 i februar MMSfilmen, Sveisen, kom til finalen, men nådde ikke helt til topps. NM i DM Max Marketing Mix ble avholdt i desember 2003, og NetCom vant bronse i klassen Forbruker for kampanjen "Bruk Minibanken" rettet mot NetComs eksisterende Kontant- og YoungTalk-kunder. Jurybegrunnelse: - Denne jobben scorer i all sin enkelhet! Bravo. I tillegg fikk vi pris i klassen "Næringsliv" for kampanjen "En kule - lik pris". Gullblyanten 2003 Kreativt Forums Gullblyanten-konkurranse har kåret NetComs MMS til Årets kampanje i MMSkampanjen "enkel moro" har slått godt an, spesielt reklamefilmene. -Vi forstår hvorfor, skriver Kreativt Forum. -Befriende lite mas og kjas, bare løsrevne smågags som på en effektiv måte dramatiserer NetComs nye tjeneste. Guttegjengen som går igjen i kampanjen bruker ikke MMS til noe som helst meningsfullt, men som en kanal for sin interne humor. Og det er vel der mange kjenner seg igjen, kanskje spesielt målgruppen, fastslår publikasjonen. I tillegg fikk NetCom diplom i mange kategorier, deriblant kampanjekategorien for YoungTalk. NetComs resultater for 2003 viser at selskapet i sitt jubileumsår har styrket sin posisjon innenfor mobiltelekommunikasjon i Norge. Siden 2001 har NetCom tatt markedsandeler i et mettet mobilmarked preget av stadig økende konkurranse. Denne positive utviklingen for selskapet forsterket seg i 2003 med en vekst i kundetallet på til kunder. Samtidig øker NetCom-kundenes bruk av mobiltelefonen og derved inntektene per kunde. Fremgangen gjenspeiler seg i sterk omsetningsvekst og økt lønnsomhet. Omsetningen steg til MNOK (2002: MNOK 4 591), en økning på 18%. Resultat før skatt gikk opp fra MNOK i 2002 til MNOK i Dette er en vekst på 38%. NetCom er et heleid datterselskap av TeliaSonera og har sin virksomhet innenfor telekommunikasjon, med hovedvekt på mobile tjenester. Med tilhørighet i TeliaSoneragruppen er NetCom en del av Nordens ledende telekommunikasjonskonsern med betydelig styrke også i Baltikum. Alle selskapets inntekter er generert i Norge, med unntak av roaminginntekter og fakturering for Telia Mobile Danmark. NetCom har sitt hovedkontor i Oslo. Ny teknologi, nye muligheter På mange måter representerte 2003 gjennombruddet for en ny teknologisk mobilhverdag, da kundene fikk en forsmak på hva tredje generasjons mobilteknologi vil føre med seg av muligheter. UMTS-utbyggingen er på langt nær ferdig og UMTStelefonene er fortsatt ikke tilgjengelige for kommersiell bruk i markedet. I 2003 lanserte imidlertid telefonprodusentene mobiltelefoner med rask GPRS-teknologi, fargeskjerm og innebygde kameraer. Dette medførte at sammensmeltingen av internett, bilde, tekst og tale tok et betydelig skritt videre. NetCom lanserte derfor MMS som tjeneste i første halvår MMS er en avansert meldingstjeneste som kan inneholde lyd, bilde og tekst. Allerede fra første stund var det stor interesse for å ta i bruk den nye tjenesten. Gjennom 2003 var det en betydelig etterspørsel etter de nye telefonene. På en del modeller var det ventetid gjennom deler av høsten. For NetCom er responsen på MMS en sterk inspirasjon og et incitament til å utvikle nye brukervennlige og behovsrettede tjenester tilpasset en ny telefongenerasjon. Vi ser også at med raskere mobiltelefoner øker bruken av internettbaserte tjenester blant kundene. Marked og produkter I et mettet norsk mobilmarked har ni av ti personer over 15 år mobiltelefon. NetCom har beholdt sin markedsposisjon gjennom videreføring og forsterkning av innsatsen for å realisere en målrettet markedsstrategi som differensierer selskapet fra konkurrentene. Selskapet arbeider systematisk med tiltak som skal gjøre det attraktivt å velge NetCom som operatør og benytte stadig flere av de behovsrettede produktene og tjenestene som selskapet tilbyr sine kunder. Selskapets tiårsjubileum ble benyttet målrettet i ulike sammenhenger og med ulike tiltak for å profilere NetCom og selskapets tjenester. Markedsføringen av NetComs enkle prissystem tilpasset behovene til ulike målgrupper ble videreført med fortsatt gode resultater. TALK-abonnementene medfører at kundene betaler samme pris uansett når på døgnet de ringer. Prisen er dessuten den samme uansett om man ringer til en fasttelefon, til en annen NetCom-kunde eller til en kunde hos en annen mobiloperatør i Norge. NetCom-kundene vet dermed alltid hva de betaler. Selskapet tilbyr TALK-abonnement for ulike kundebehov, avhengig av hvor mye de ringer. NetCom hadde markert fremgang både i privat- og bedriftsmarkedet i Også salg av kapasitet til tjenestetilbydere/videreselgere viste betydelig vekst. Det er fortsatt positiv utvikling i NetCom-kundenes bruk av sin mobiltelefon. Ringetiden økte med 4,5% i I privatmarkedet viser utviklingen dessuten en 20 NetCom 2003 NetCom

13 vridning fra kontantkort til abonnement. Våren 2003 inngikk COOP avtale med NetCom om medlemsrabatt på mobiltelefoni for sine medlemmer. Både NetCom og COOP har som mål at minst 10% av medlemmene skal benytte seg av avtalen innen en toårsperiode. For NetCom var dette en av de største avtalene som ble inngått i Innenfor bedriftsmarkedet registrerer NetCom et økende antall kunder og forsterket interesse for produktet NetCom Trådløs Bedrift. Sammenlignet med investeringer i ordinære sentralbordløsninger gir NetCom Trådløs Bedrift en reduksjon i telefonutgiftene på cirka 30%. Med denne løsningen har hver medarbeider ett nummer, én telefon og én personsvarer. Løsningen medfører at bedriften kan kvitte seg med fasttelefoner og sentralbord, men likevel beholde all funksjonalitet. Redusert ventetid og økt servicegrad er også viktige gevinster ved NetCom Trådløs Bedrift. Bruken av SMS viser fortsatt sterk utvikling. I 2003 hadde NetCom en SMS-vekst på 21%, slik at 17,4% av selskapets omsetning kom fra denne tjenesten. En viktig årsak til dette er at ikke bare de yngste kundegruppene, men også kvinner, er blitt flittige SMS-brukere, fordi tjenesten på en enkel måte imøtekommer kommunikasjonsbehov i hverdagen. Pris og konkurranse Norge er et av landene i OECD med lavest mobilpriser. Som følge av skjerpet konkurranse i markedet, ikke bare mellom NetCom og Telenor Mobil, men også fra aggressive tjenestetilbydere, falt prisene for norske mobilkunder ytterligere i NetCom innledet sitt jubileumsår med å gjennomføre en prisreduksjon på 10 kroner på månedsabonnementet fra 1. januar Priskuttet gjaldt alle som har et av TALK-abonnementene. Fra 1. juni satte NetCom ned SMS-prisen fra 1 krone til 69 øre. Videre satte NetCom fra 1. juli ned termineringsprisen på 1,11 kroner med 10 øre pr minutt. Mobilkunder som er i utlandet, må forholde seg til mange priser og et komplisert, uoversiktlig prisbilde. Høsten 2003 videreførte NetCom derfor sin vellykkede «lik pris»-strategi til å omfatte hele Norden. Det betyr at NetCom-kundene betaler det samme uansett hvilket nordisk land de ringer til, hvilken lokal operatør som benyttes og når på døgnet samtalen foregår. Det er også bare én pris å forholde seg til på innkommende samtaler, og det spiller heller ingen rolle om man ringer til en mobil- eller fasttelefon. I 2003 ble det inngått et forlik med Telenor der NetCom ble tilkjent en erstatning på MNOK 35. Erstatningen gjaldt uenighet om nivået på linjeleie for noen år på 1990-tallet. Tjenestetilbydere NetCom samarbeider med en rekke av tjenestetilbyderne i det norske mobilmarkedet. Ved å selge nettkapasitet til disse bidrar NetCom aktivt til å styrke konkurransen. Flere av tjenestetilbyderne opplever betydelig fremgang og er meget aggressive når det gjelder å konkurrere om kundene på pris. NetCom tilstreber et godt forhold til tjenestetilbyderne, som utgjør en viktig del av konkurransen om de norske mobilkundene. Investeringer Totalt har NetCom investert MNOK i nettverk og infrastruktur siden etableringen av selskapet. Bare i fjor ble det investert MNOK 754 i GSM- og UMTS-nettet. Store investeringer er påkrevd både for å styrke kapasitet og kvalitet i eksisterende nett og for å bygge ut UMTS-nettet for neste generasjons mobiltelefoni. Tross stadig bedre lønnsomhet de senere årene er NetComs akkumulerte resultat før skatt siden starten på bare MNOK Samtidig er den akkumulerte kontantstrømmen (akkumulert årlig resultat før skatt + avskrivninger investeringer) negativ med MNOK 929. Dette understreker nødvendigheten av vedvarende sterk lønnsomhet for å sikre de store investeringene i dekning og kapasitet som NetCom fortsatt står overfor. Med en penetrasjon på ca 90% i Norge har mobiltelefonen en slik utbredelse at kundene stiller høye krav til fortløpende utvikling av nettene for å imøtekomme deres behov. Ikke minst de nye og kapasitetskrevende tjenestene innen mobiltelefoni understreker dette. Strategi og merkevarebygging Siden 1998 har NetCom rendyrket sin profil som mobiloperatør og leverandør av mobile tjenester. I tråd med denne strategien har selskapet de siste årene satset målbevisst på å styrke NetComs merkevareposisjon, øke bruken av tjenestene som tilbys og skjerpe kostnads- effektivitet og kvalitet. Dette arbeidet har etter styrets oppfatning vært vellykket og har gitt tilfredsstillende resultater. Derfor er det blitt videreført i 2003 med betydelig styrke. NetCom skal forbindes med tjenester som er lette å bruke, lette å finne og lette å kjøpe. Det skal være enkelt for kundene å forholde seg til NetCom enten de befinner seg i privateller bedriftsmarkedet. Dette gjennomsyrer alle deler av NetComs virksomhet. Arbeidet med dette har i 2003 utkrystallisert seg i at NetComs visjon skal være «Enklere og mer inspirerende for kunden». Arbeidet som har vært nedlagt for å styrke mobilprofilen og rette merkevarebyggingen inn mot kundenes behov for praktiske løsninger på ulike behov og krav, vil være en styrke for selskapet når mobilmarkedet nå ser ut til å åpne seg for stadig nye tjenester knyttet til den nye mobilteknologien. Regulatoriske forhold NetCom fremstår i dag som et sterkt telekommunikasjonsselskap med vilje og evne til å ta på seg nye, krevende investeringer i mobil infrastruktur. Samtidig har NetCom gjennom hele sin levetid medvirket til aktiv priskonkurranse. Både for NetCom og for utviklingen i det norske mobilmarkedet generelt er det av avgjørende betydning at det er incentiver for fortsatt investering i mobilnettene. Uten en tilfredsstillende avkastning på investeringene, vil viljen til å investere i nettene avta. Med tanke på at de nåværende GSM-konsesjoner utløper i 2005 og skal fornyes, er det derfor viktig at myndighetene tar i betraktning hvilke kostnader som er lagt ned i de norske mobilnettene. Mer enn 10 år etter at NetCom 27. september 1993 åpnet sitt nett har selskapet fortsatt ikke positiv akkumulert kontantstrøm. Fortsatt er det nødvendig med store, årlige investeringer både i GSM-nettene og det nye UMTS-nettet. NetCom er opptatt av å få en forlengelse av GSM-konsesjonene, men er samtidig nødt til å vurdere betingelsene i lys av kostnadsbildet og avkastningsmulighetene. Styret i NetCom vil peke på at da de svenske GSMkonsesjonene ble forlenget, skjedde dette uten ekstra kostnader. Regjeringens forslag om 15 måneders utsettelse når det gjelder kravene til utbyggingshastighet for UMTS ble vedtatt av Stortinget. Det endelige kravet om dekning av 76,5% befolkningen vil med dette ikke være et krav før i Kravet til minimum overføringskapasitet ble endret fra 144 kbit/s til 128 kbit/s for å binde konsesjonærer til en minimums overføringskapasitet i valgte 3G-standard, og for å harmonisere krav i eksisterende og nye 3G-konsesjoner. Markedet bærer ennå preg av forsinkelser på utstyrssiden, blant annet er situasjonen når det gjelder kvalitet på 3G-håndsett fremdeles ikke tilfredsstillende. NetCom er opptatt av å tilby tjenester som er tilgjengelige for våre kunder. Vi ønsker også at sluttbrukerne vil bli forelagt et best mulig tilbud med den til enhver tid mest attraktive teknologien, og til en konkurransedyktig pris. Gjennom dette sikres også en effektiv bruk av ressurser. Finans I 2003 hadde NetCom en omsetning på MNOK (2002: MNOK 4 591). Resultatet før skattekostnad var på MNOK (2002: MNOK 1 101). Driftsresultatet var MNOK (2002: MNOK 1 071), og driftsresultatet før avskrivninger var MNOK (2002: MNOK 1 746). Resultatet etter skatt for konsernet ble MNOK (2002: MNOK 791), og for NetCom ASA MNOK 11 (2002: MNOK 12), som styret foreslår overført til annen egenkapital. NetCom ASAs frie egenkapital er MNOK (2002: MNOK 1 543). Investeringene i 2003 utgjorde MNOK 754 (2002: MNOK 902). Avskrivninger utgjorde MNOK 714 (2002: MNOK 675). Konsernets netto kontantstrøm er negativ MNOK 8 etter innskudd av overskuddslikviditet på TeliaSoneras internbankkontosystem. Personale, likestilling og miljø NetCom er delt inn i seks seksjoner, underlagt hver sin seksjonsdirektør. De seks seksjonene er: Økonomi & Selskapsutvikling, Organisasjon & Kommunikasjon, Salg & Kundesenter, Markedsledelse, Nett & Produksjon samt Produkter & Tjenester. 22 NetCom 2003 NetCom

14 Ved utgangen av 2003 hadde NetCom 731 ansatte (2002: 734). Kjønnsfordelingen var 31,6% kvinner og 68,4% menn og har holdt seg uendret sammenlignet med Alle NetComs basestasjoner inneholder batterier. Når disse batteriene skiftes ut, har selskapet avtaler som sikrer at de håndteres på en forskriftsmessig måte og leveres inn ved returstasjoner for formålet. Oslo, 18. mars 2004 Styret i NetCom ASA I selskapets ledergruppe er 28% kvinner, mens andelen kvinner på avdelingsledernivå er 27%. I styret sitter én kvinne. Selskapets lønnsstatistikk viser samlet at kvinner ligger 18% lavere i lønn enn den mannlige delen av de NetCom-ansatte. En hovedforklaring på denne lønnsforskjellen er at det er en overvekt av menn i stillinger som krever høyere utdanning og spesialkompetanse. NetCom går bevisst inn for å få kvinner inn i mannsdominerte stillingskategorier, men opplever ofte at det er få kvinnelige søkere til slike stillinger, særlig der det dreier seg om teknisk spesialkompetanse. NetCom stiller miljøkrav i sine alminnelige innkjøpsbetingelser ved at utstyrs- og vareleverandører må være medlem i Materialretur AS, og at medlemskapet opprettholdes i avtaleperioden. Styre, ledelse og Corporate Governance På generalforsamlingen i mars 2003, ble styremedlemmene Lars-Eric S. Samuelsson og Jörgen Latte, skiftet ut med to nye styremedlemmer. De nye styremedlemmene er Mats Salomonsson og Bengt Andersson. Styret består av Kenneth Karlberg (styreformann), Terje Christoffersen (nestformann), Mats Salomonsson, Bengt Andersson, Anne Solveig Olstad, Jørn Lurud og Rune Sørli. De tre sistnevnte er ansatterepresentanter. Kenneth Karlberg Styrets leder I ansettelser som ble foretatt i 2003, var det lik fordeling av kvinner og menn. De NetCom-ansatte har høy kompetanse, og selskapet arbeider fortløpende på bred basis for å videreutvikle denne kompetansen. Samtidig ønsker NetCom å stimulere til målrettet, resultatorientert innsats gjennom en bonusordning som kommer i tillegg til fast lønn. NetCom har et godt arbeidsmiljø. Det er jevnlige møter i selskapets arbeidsmiljøutvalg, der aktiviteter for et godt arbeidsmiljø diskuteres og besluttes. NetCom ble i 2003 en IA bedrift (Inkluderende Arbeidslivsvirksomhet). Arbeidsrelaterte ulykker var også i 2003 på et tilfredsstillende lavt nivå og uten alvorlige ulykker. NetCom hadde et sykefravær på 6,5% av den totale arbeidstiden (2002: 5,7%). Utbyggingen av telenettet innebærer nødvendigvis visse inngrep i det ytre miljø. Vi bestreber oss på å minimalisere skadevirkninger av utbyggingen, blant annet ved å samlokalisere vår utbygging med andre operatører. NetComs utgangspunkt ved etablering av egne baseanlegg er at terrenget skal skånes mest mulig og at plasseringen er tilpasset omgivelsene. NetComs arbeid for å minimalisere skadevirkningene er nedfelt i et eget dokument om miljøprofil for stasjonsutbyggingen. Som heleid datterselskap av TeliaSonera legger NetCom eierens regler, systemer og rutiner for god selskapsstyring til grunn for sin drift. Fremtiden Resultatene for 2003 viser etter styrets mening at NetCom har et godt grunnlag for å sikre nødvendig vekst og lønnsomhet i årene fremover. Store investeringer i infrastruktur er nødvendig i årene som kommer. Utfordringene på investeringssiden krever en vedvarende og sterk lønnsomhet for å sikre en sunn og tilfredsstillende utvikling. I 2004 vil NetCom arbeide målbevisst videre langs de linjer som har vært fulgt de siste årene og som har gitt gode resultater. En rendyrket mobilstrategi, merkevarebygging og kundefokus i alle deler av organisasjonen er de sentrale stikkord for arbeidet i NetCom også i Fortsatt drift Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskapet og balanse med tilhørende noter tilfredsstillende informasjon om driften og selskapets stilling ved årsskiftet. Årsregnskapet for 2003 er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede i henhold til Regnskapsloven 3-3, 2. ledd. Terje Christoffersen Nestleder Jørn Lurud Mats Salomonsson Anne Solveig Olstad Barbara Thoralfsson Administrerende direktør Bengt Andersson Rune Sørli 24 NetCom 2003 NetCom

15 NetCom Konsern NetCom Konsern Resultatregnskap Balanse (Tall i MNOK) Note Telefoni inntekt Sum driftsinntekter Nettverks- og produktkostnader Lønn og sosiale kostnader Av- og nedskrivninger Tap på fordringer 10 (3) Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekter Andre finansinntekter Rentekostnader Andre finanskostnader Netto finansposter (39) Resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat 6 (427) (310) (204) Årets resultat (Tall i MNOK) Note EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Teknisk Anlegg IT utstyr Andre varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer Andre finansielle anleggsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager Kundefordringer Kortsiktig konsernfordringer Andre konsernfordringer Andre fordringer Bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 20, Overkursfond 20, Annen innskutt kapital 20, Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til bank Annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Kortsiktig gjeld til konsernselskaper Betalbar skatt Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD NetCom 2003 NetCom

16 NetCom Konsern NetCom Konsern Kontantstrøm Kommentarer til regnskapet 2003 (Tall i MNOK) Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt (363) (111) 0 Ordinære avskrivninger Effekt av pensjonskostnad 21 1 (1) Endring i varelager (1) (3) 6 Endring i kundefordringer (57) (37) (37) Endring i leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensninger (42) Overført til TeliaSonera konsernbankkonto (1 091) (108) (145) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler (754) (902) (905) Endring i andre investeringer (11) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (765) (878) (875) Kontantstrøm før endret finansiering (12) Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetalinger av langsiktig gjeld 0 (1 916) (186) Innbetalt egenkapital Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 4 (629) (182) Netto kontantstrøm (8) Beholdning av bankinnskudd og kontanter Beholdning av bankinnskudd og kontanter * *Herav bundne midler Bokført bankbeholdning Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Selskapet opererer kun innenfor telekommunikasjonsvirksomhet, og det er således ikke utarbeidet segmentregnskaper. Ca 90% av selskapets inntekter er generert i Norge. Resterende inntekter er roaminginntekter og andre inntekter fra TeliaSonera-selskaper. KONSOLIDERINGSPRINSIPP Konsernregnskapet for NetCom består av morselskapet NetCom ASA, Oslo, og selskaper hvor NetCom ASA direkte eller indirekte har kontrollerende eierinteresser. I balansen er kostprisen av aksjene i morselskapet eliminert mot egenkapitalen i datterselskap på kjøpstidspunktet. Betalt merverdi som ikke kan fordeles på eiendeler, aktiveres som goodwill. Goodwill avskrives over fem år. NetCom konsernet er et underkonsern av TeliaSonera AB. REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk i virksomheten. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall undersøkes det om det er behov for nedskrivning til virkelig verdi. Med virkelig verdi menes høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi og hvis nødvendig foretas nedskrivning til virkelig verdi. Langsiktig gjeld balanseføres til opptakskost. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til lavest av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til opptakskost. Ved usikkerhet knyttet til egenskaper ved eiendeler og forpliktelser benyttes beste estimat. Endring av estimat i senere perioder resultatføres i den periode estimatet endres. Brutto inntekter generert fra innholdsleverandører, forsikring og andre tilsvarende inntekter som NetCom videreformidler for andre, er klassifisert som telefoni-inntekter. Den andelen av disse inntektene som viderebetales til andre er klassifisert som en nettverks- og produktkostnad. Godtgjørelse til NetComs forhandlere for abonnementssalg er klassifisert som andre driftskostnader. Godtgjørelse for salg av kontantkort er presenteret som en inntektsreduksjon. Salgs- og markedsføringskostnader Salgs- og markedsføringskostnader i forbindelse med kundetilgang er kostnadsført. Kundefordringer Kundefordringer inkluderer alle kundefordringer som forfaller innen ett år. Fordringene vises netto etter avsetning for beregnet fremtidige tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Lager Lageret er vurdert til laveste verdi av virkelig verdi og kostpris, basert på FIFO - prinsippet. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er bokført til balansedagens kurs per Transaksjoner i utenlandsk valuta er bokført til valutakurs på transaksjonstidspunktet. Urealisert valutagevinst og -tap per er bokført i resultatregnskapet. Anleggsmidler/avskrivninger Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid dersom de har levetid over 3 år. Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives over resterende økonomisk levetid. Avskrivningene starter fra og med det tidspunkt anskaffelsen balanseføres. Inntekter Samtaleinntekter og tilknytningsavgifter inntektsføres ved levering, mens faste avgifter blir inntektsført i den perioden de tilhører. Alle kostnader relatert til GSM- og UMTS-nettene, inkludert teknisk utstyr, kommunikasjonsutstyr og tjenester direkte relatert til utbyggingsprosjektet er aktivert. Utbyggingskostnader knyttet til egne ansatte er ikke aktivert. Rentekostnader i forbindelse med finansieringen av utbyggingen av nettverket er ikke aktivert. 28 NetCom 2003 NetCom

17 NetCom Konsern NetCom Konsern NetCom ble tildelt UMTS-lisens i Lisenskostnaden på MNOK 200 ble aktivert som anleggsmiddel, og blir løpende avskrevet over lisensens levetid (12 år). Utgifter til forskning og utvikling kostnadsføres løpende gjennom året. Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentligste overfører økonomiske rettigheter og forpliktelser til NetCom aktiveres som varige driftsmidler til nåverdien av minimumsleien, alternativt til virkelig verdi dersom denne er lavere. Forpliktelsen inngår som en langsiktig gjeld. For øvrige leieavtaler er leiebetalingen en driftskostnad som fordeles systematisk over leieperioden. Estimert økonomisk levetid er som følger: Nettverksinvesteringer UMTS-lisens over lisensperioden IT-utstyr/software Inventar Påkostning leide lokaler Kjøretøy 8-20 år 12 år 3-5 år 5 år over levetiden 5 år Pensjonsforpliktelser I henhold til Norsk Regnskapsstiftelses regnskapsstandard vedrørende pensjonskostnader, er årets pensjonskostnad kostnadsført under lønn og sosiale kostnader i resultatregnskapet. Pensjonsforpliktelsen måles som nåverdien av de estimerte fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig må anses opptjent frem til balansedagen. Beregningen baserer seg på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig lønnsnivå, grunnbeløp i folketrygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang osv. Pensjonsmidler er vurdert til markedsverdi. Netto pensjonsforpliktelse vises som langsiktig gjeld, eller som langsiktig fordring ved overfinansiering. Usikre forpliktelser Usikre forpliktelser regnskapsføres i samsvar med NRS (F). Usikre forpliktelser og betingede eiendeler. Usikre forpliktelser blir regnskapsført dersom det er sannsynlighetsovervekt for at de kommer til oppgjør. Beste estimat benyttes ved beregning av oppgjørsverdi. Utsatt skatt Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet med utgangspunkt i de midlertidige forskjellene mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier. Alle beregninger er basert på en nominell skattesats på 28%. Dersom disse endringene var blitt gjennomført i årsregnskapet for 2003 ville regnskapstallene for 2003 for NetCom sett slik ut: 2003 Inntekter totalt Netto effekt av endret presentasjon 86 Sum driftsinntekter etter endringer Inntekter for innholdsleverandører er på Nettverks- og produktkostnader Netto effekt av endret presentasjon 86 Sum nettverks- og produktkostnader etter endring Nettverks- og produktkostnader (beløp i MNOK) Leide linjer Trafikkavgifter til andre operatører Andre nettverks- og produktkostnader Sum nettverks- og produktkostnader Lønn, godtgjørelse, revisjonshonorar mv. (beløp i MNOK) Lønn Pensjonskostnader Arbeidsgiveravgift Andre lønns- og personalkostnader Sum lønn, godtgjørelse mv Gjennomsnittlig antall ansatte gjennom året Noter til regnskapet Driftsinntekter (beløp i MNOK) Konsernet opererer kun innenfor telekommunikasjonsvirksomhet. Ca 90 % av selskapets inntekter er generert i Norge. Resterende inntekter er roaminginntekter og andre inntekter fra TeliaSonera-selskaper. Tilknytnings- og fastavgifter Samtaleinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter NetCom har for 2003 og tidligere år presentert inntekter og kostnader relatert til innholdsleverandører brutto og kontantkort netto i regnskapet. Fra 2004 vil inntekter og kostnader tilhørende innholdsleverandører presenteres netto og kontantkort brutto. En omklassifisering vil ikke ha noen effekt på årsresultatet. Revisor 2003 Revisjon Annen finansiell revisjon Skatte- og avgifts rådgivning Annen rådgivning Alle beløp er uten merverdiavgift Godtgjørelse til administrerende direktør og styret var som følger: Administrerende direktør Lønn inkludert feriepenger Bonus, opsjoner og andre ytelser Pensjonskostnader Annen godtgjørelse 0 Totalt Barbara Thoralfsson har ved opphør av arbeidsforholdet 6 måneders oppsigelsestid. For administrerende direktør fastsettes bonus for ett år av gangen. Den baseres på mål satt av styret. Maksimal bonusutbetaling er 35% av grunnlønn. Administrerende direktør har ikke hatt lønnsøkning i Administrerende direktør har rett til kompensasjon i en periode på 12 måneder ved opphør av ansettelsesforhold. I tillegg har denne rett til kompensasjon på månedlig basis i en ytterligere 12 måneders periode, som sammen med annen lønn sikrer samme lønnsnivå. 30 NetCom 2003 NetCom

18 NetCom Konsern NetCom Konsern Administrerende direktør har rett til førtidspensjon fra fylte 65 år. Årlig førtidspensjon skal utgjøre 60% av det høyeste av sluttlønn på pensjoneringstidspunktet og gjennomsnittet av de tre siste års lønn og bonus. Alderspensjonen utbetales livsvarig. Administrerende direktør er også inkludert i selskapets ordinære kollektive pensjonsordning. Det er utbetalt styrehonorar i 2003 med NOK til styremedlemmer. Det er ikke utbetalt styrehonorar til styrets leder eller aksjonærvalgte styremedlemmer. Det er ikke stilt garantier for, eller utstedt lån til, verken administrerende direktør eller styremedlemmer. Alle transaksjoner mellom konsernet og administrerende direktør eller styremedlemmer er foretatt på armlengdes avstand. 4. Andre driftskostnader (beløp i MNOK) Salgs- og distribusjonskostnader Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Salgs- og distribusjonskostnader inkluderer kostnader i forbindelse med opptak av nye kunder (bl.a. provisjoner), generelle markedsføringskostnader og kostnader i forbindelse med registrering av kundene. 5. Netto finansposter (beløp i MNOK) Renteinntekter konsern Andre renteinntekter Andre finansinntekter Rentekostnader konsern Andre rentekostnader (6) (38) (127) Andre finanskostnader (17) (26) (10) Netto finansposter (39) 6. Skatt Utsatt skatt (beløp i MNOK) Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet med utgangspunkt i de midlertidige forskjellene mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdiene. Alle beregningene er basert på en nominell skattesats på 28%. Beregningene er basert på følgende kriterier: Forskjeller som påvirker skattemessig resultat Positive og negative midlertidige forskjeller som på reverseringstidspunktet enten øker eller reduserer skattemessig resultat. Disse utlignes når det forventes at reverseringen vil skje i samme periode. Midlertidige forskjeller Positive Negative Positive Negative Positive Negative forskjeller forskjeller forskjeller forskjeller forskjeller forskjeller Forskjeller som utlignes: Utestående fordringer (76) (91) (98) Aksjer (5) (5) (2) Varelager (2) Avskrivbare anleggsmidler (96) 164 Regnskapsmessig avsetning (7) 2 Pensjonsforpliktelse (24) (3) (2) Sum 0 (203) 0 (106) 164 (100) Netto utsatt skatt/ (-skattefordel) Skattesats 28% (57) (30) 17 Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom regnskapsmessig- og skattemessig resultat Årets resultat før skattekostnad Ikke fradragsberettigede poster Anvendelse av fremførbart underskudd 0 0 (443) Endring i midlertidige forskjeller Årets skattemessige resultat Skattekostnad Årets betalbare skatt Forskjeller mellom avsatt og utlignet skatt 3 (4) 0 Endringer i utsatt skatt/ - skattefordel (27) (47) 89 Årets skattekostnad Avstemming skattesats Årets totale skattekostnad 28.06% Nominell skattesats 28.00% Differanse som følge av permanente forskjeller 0.40% Differanse som følge av periodiseringsforskjeller -0.34% 7. Anleggsmidler (beløp i MNOK) Teknisk UMTS- IT-utstyr Kontor- Bygninger Sum anlegg lisens utstyr, inventar mv. Akkumulert anskaffelseskost pr Tilgang i året til anskaffelseskost Avgang i året, til anskaffelseskost 0 Akkumulert anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Årets ordinære avskrivninger Årets nedskrivninger netto Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi pr Avskrivningssatser 5-12,5% 12 år 20-33% 20-33% Leieperioden Selskapet har i 2003 foretatt nedskrivninger på netto MNOK Aksjer i andre selskaper Selskap Aksjekapital Antall aksjer Pålydende Kostpris Balanseført Eierandel (tall i 1000) (tall i 1000) (tall i 1000) Vollvik Gruppen AS % ID Gruppen AS % Nasjonal Referansedatabase AS % Totalt 289 Det er inngått en avtale om salg av aksjene NetCom as har i Vollvik Gruppen AS. Avtalen innebærer at samtlige aksjer skal være utkjøpt senest innen 31. desember NetCom 2003 NetCom

19 NetCom Konsern NetCom Konsern 9. Andre finansielle anleggsmidler (beløp i MNOK) Aktiverte finansielle kostnader Lån til kunder (*) Lån til forhandlere Annet Totale andre finansielle anleggsmidler (*)hovedsakelig finansiering av håndsett I kolonnen - lån til forhandlere forfaller MNOK 6 i Kundefordringer (beløp i MNOK) Kundefordringer Avsetning for fremtidig tap (76) (101) (105) Netto kundefordringer Bokført tap på krav (3) Andre kortsiktige fordringer (beløp i MNOK) Fordringer på andre operatører Påløpte inntekter Forskuddsbetalte kostnader Andre kortsiktige fordringer, inkl. fordringer på forhandlere Sum andre kortsiktige fordringer Konsernmellomværende (beløp i MNOK) Fordring på selskap i samme konsern TeliaSonera Internbank (*) TeliaSonera Totalt (*)Konsernet har bankkontoer som inngår i TeliaSonera Internbank sin konsernkonto. Denne er tidligere år ført som bankinnskudd i årsregnskapet. Dette er endret og denne er ført opp som andre konsernfordringer i regnskapet for alle årene oppgitt i regnskapet. Gjeld til selskap i samme konsern TeliaSonera Internbank TeliaSonera Totalt Annen langsiktig gjeld Konsernet har per ingen langsiktige lån. Tidligere langsiktige lån er i sin helhet gjort opp i Det som står som annen langsiktig gjeld er uopptjent site-leie med TNOK Annen kortsiktig gjeld (beløp i MNOK) Påløpte kostnader Påløpte provisjonskostnader Påløpte renter Offentlige avgifter, feriepenger og lignende Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Konsernets ansatte omfattes av en pensjonsordning som gir rett til en definert fremtidig pensjonsytelse. Pensjonsytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved nådd pensjonsalder, samt størrelsen på ytelser fra folketrygden. Pensjonsordningen administreres gjennom et livsforsikringsselskap. Per var 731 ansatte inkludert i pensjonsordningen. Ved beregning av de fremtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: Avkastning 6.5 % 8.0 % 8.0 % Diskonteringsrente 5.5 % 7.0 % 7.0 % Økning i lønnsnivå 3.3 % 3.3 % 3.3 % Inflasjon 2.5 % 2.5 % 2.5 % Pensjonsregulering 2.5 % 2.5 % 2.5 % I balansen er netto pensjonsforpliktelse klassifisert under langsiktig gjeld. Årets pensjonskostnad er inkludert under lønn og sosiale kostnader i resultatregnskapet. Pensjonskostnad (beløp i MNOK) Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser Forventet avkastning på pensjonsmidlene (3) (3) (3) Endringer i estimater og pensjonsplaner Netto pensjonskostnad Netto pensjonsmidler/forpliktelser (beløp i MNOK) Nåverdi av påløpte pensjonsforpliktelser (108) (42) (51) Verdi av pensjonsmidlene Beregnet netto pensjonsforpliktelse (56) 8 (3) Arbeidsgiveravgift (8) 0 0 Endringer i estimater og pensjonsplaner 40 (11) 1 Netto pensjonsforpliktelse (24) (3) (2) 16. Pantstillelser og garantiansvar Per hadde konsernet avgitt garantier på totalt MNOK 52, som hovedsakelig er relatert til konsernets nåværende kontorlokaler og skattetrekksgaranti til Oslo kommune. 17. Forpliktelser NetCom har en kontrakt for leie av kontorlokaler i Nydalen, som løper inntil Årlig leie beløper seg til ca 18 MNOK. I tillegg har NetCom en kontrakt for lokaler i Trondheim frem til 2008, med årlig leiekostnader på ca MNOK 8. (Alle beløp er uten merverdiavgift.) NetCom har en leasingavtale i forbindelse med bilordning for enkelte ansatte og av driftsmessige hensyn. Bilene leases for en periode på 3 år av gangen. Ved utgangen av 2003 hadde NetCom 118 leasede biler til en årlig kostnad på MNOK NetCom 2003 NetCom

20 NetCom Konsern NetCom Konsern I forhold til konsesjon om utbygging av UMTS nettverk, er det inngått og iverksatt avtaler med leverandører om utbygging. Selskapet har i leiekontraktene av lokasjon for basestasjoner en forpliktelse til å sette lokasjonen i samme stand som før plassering av basestasjonen, ved en eventuell fjerning av basestasjonen. Det er ikke foretatt noen avsetning for disse forpliktelsene på grunn av lav sannsynnlighet for fjerning av eksisterende basestasjoner. NetCom as er stevnet ved Oslo tingrett av You Communication AS for krav på etterbetaling av påstått for mye betalt tilgangspris til NetCom as sitt mobilnett for perioden 2001 til og med Kravet er på NOK 112 millioner. I tillegg er NetCom as krevet for erstatning oppad begrenset til MNOK 100 begrunnet i samme forhold. NetCom as anser begge kravene som grunnløse og udokumenterte. En endelig avgjørelse av spørsmålet vil kunne foreligge om 4-5 år. Det er ikke foretatt noen avsetninger i NetCom as regnskap for kravet. 23. Konsernselskaper NetCom ASA er morselskapet i NetCom-konsernet. Datterselskap Aksjekapital Antall aksjer Pålydende Konsernets (tall i 1000) eierandel NetCom as % Nettselskapet AS % NetCom Mother ANS % 18. Konsernintern kreditfasilitet NetCom disponerer en konsernintern kreditfasilitet lagt på underkonto i TeliaSonera sitt internkonto-system. Rammen på kreditfasiliteten er på inntil MNOK Markedsrisiko Selskapet har noe innkjøp som skjer i utenlandsk valuta. Valuta kjøpes av TeliaSonera Treasury som sikrer valutatransaksjoner ved terminkontrakter. Oslo, 18. mars 2004 Styret i NetCom ASA 20. Egenkapital (Tall i MNOK) Aksje- Overkurs- Annen Annen Sum kapital fond innskutt egenkapital egenkapital Egenkapital Årets endring av egenkapitalen Årets resultat Egenkapital Kenneth Karlberg Styrets leder 21. Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapitalen Aksjekapitalen i NetCom konsern per består av følgende aksjeklasser: Aksjeklasse Antall Pålydende Balanseført A - aksjer Preferanseaksjer Totalt Terje Christoffersen Nestleder Mats Salomonsson Bengt Andersson Eierstruktur A-aksjonærene i NetCom konsern per var: Eier Land Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Telia Norge Holding AB Sverige % 84.3 % Telia NetCom Holding AS Norge % 15.7 % Totalt % % Jørn Lurud Anne Solveig Olstad Rune Sørli Barbara Thoralfsson Administrerende direktør 36 NetCom 2003 NetCom