Vedtakssaker. 26/15 14/ Godkjenning av innkalling og sakliste møte

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utdanningsutvalet Dato: kl. 11:00 Sted: Møterom Keiserinna H:2020 Arkivsak: 15/01263 Arkivkode: 012 Forfall meldast snarast til Bente Sønsthagen SAKSKART Side Vedtakssaker 26/15 14/ Godkjenning av innkalling og sakliste møte /15 14/ /15 15/ /15 15/ /15 15/ /15 15/ /15 15/ /15 14/ /15 15/ Godkjenning av protokoll frå møte i Utdanningsutvalet Tilrettelegging ved eksamen - orientering og drøfting i Utdanningsutvalet Vurderingsformer ved HiSF- drøfting av framlegg til endring i forskrifta Tett-på konferansen 2016: Oppnemning av medlemmer til arbeidsgruppe Framlegg til endringar i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning KD - høyring Skikkavurdering som del av kvalitetssikring i profesjonsutdanningane, orienterings- og drøftingssak Orienteringssaker Pressemelding frå IT-forum: Støtte til næringsretta ITutdanning i Sogn og Fjordane Tilsyn med utdanningane barnevernspedagog, sosionom og vernepleier- Innhenting av informasjon

2 Sogndal Terje Bjelle Leiar Bente Sønsthagen Sekretær 2

3 26/15 Godkjenning av innkalling og sakliste møte Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Bente Sønsthagen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalet /15 Framlegg til vedtak: Utdanningsutvalet godkjenner innkalling og sakliste slik den ligg føre. 3

4 27/15 Godkjenning av protokoll frå møte i Utdanningsutvalet Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Bente Sønsthagen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalet /15 Framlegg til vedtak: Utdanningsutvalet godkjenner protokollen frå møtet Saksvedlegg: Møteprotokoll Vedlegg til sak Protokoll Utdanningsutvalet

5 MØTEPROTOKOLL Utdanningsutvalet Dato: kl. 11:00 Sted: Sogndal, H-2020 Keiserinna Arkivsak: 15/01263 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Terje Bjelle, Osvald Lykkebø, Dagrun Kyrkjebø, Eli Nummedal, Mildrid Haugland, Bente Sønsthagen Esther Haugland og Martina Søvik Olsen Unni Margrethe Uren Aasen, Bernt-Einar Hogstad, Morten André Tryti Kari Thorsen, Peder Fischer-Griffiths under sak 21/15, David Parmentier under sak 13/15. Bente Sønsthagen SAKSKART Side Vedtakssaker 21/15 15/ /15 15/ Forskrift om opptak, studium og eksamen ved HiSF - Revisjon Første gang utdannings utvalget Revidert Innhald og prosess - arbeid med rapport om utdanningskvalitet frå /15 15/ Godkjenning av studieplanar for ingeniørfag bygg og anlegg - ordinær og Y-veg 3 24/15 15/ Plan for høgskulepedagogiske tilbod for tilsette 4 25/15 15/ Orienteringssaker Kandidatundersøkinga gjennomgang av spørjeskjema 4 13/15 Utvikling av digital kompetanse HiSF - presentasjon ved 6 1

6 14/15 David Parmentier Munnleg orientering om statsbudsjettet 2016 og status struktursaka v/ Terje Bjelle 6 15/15 15/ Åpent møte PhD /15 15/ Budsjettinnspel - strategiske midlar - oppfølging av Strategi- og handlingsplan for utdanning - Drøftingssak 6 Sted, Terje Bjelle møteleiar 21/15 Forskrift om opptak, studium og eksamen ved HiSF - Revisjon Første gang utdannings utvalget Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalet /15 Framlegg til vedtak: Utdanningsutvalet har drøfta framlegg til revidert Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Utdanningsutvalet ber om at framlegg til revidert forskrift vert sendt på høyring i høgskulen, til Studentparlamentet og SISOF, og ber om å få eit endeleg framlegg til vurdering i desember Vedtak Utdanningsutvalet har drøfta framlegg til revidert Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Utdanningsutvalet ber om at framlegg til revidert forskrift vert sendt på høyring i høgskulen, til Studentparlamentet og SISOF, og ber om å få eit endeleg framlegg til vurdering i desember [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 2

7 22/15 Revidert Innhald og prosess - arbeid med rapport om utdanningskvalitet frå 2016 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalet /15 Framlegg til vedtak: Utdanningsutvalet sluttar seg til framlegg til endra innhald i og prosess for arbeid med Rapport om utdanningskvalitet slik det går fram av saksutgreiinga, og ber om at høgskulen sitt kvalitetssystem vert endra i samsvar med vedtak i saka. Vedtak Utdanningsutvalet sluttar seg til framlegg til endra innhald i og prosess for arbeid med Rapport om utdanningskvalitet slik det går fram av saksutgreiinga, og ber om at høgskulen sitt kvalitetssystem vert endra i samsvar med vedtak i saka. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 23/15 Godkjenning av studieplanar for ingeniørfag bygg og anlegg - ordinær og Y-veg Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalet /15 Framlegg til vedtak: Utdanningsutvalet godkjenner studieplanar for bachelor ingeniørfag bygg og anlegg og bachelor ingenørfag bygg og anlegg via Y-vegen, og ber institutt for ingeniør- og teknologifag sluttføre arbeidet med studieplanane i samsvar med merknadane i saksutgreiinga. Vedtak Utdanningsutvalet godkjenner studieplanar for bachelor ingeniørfag bygg og anlegg og bachelor ingenørfag bygg og anlegg via Y-vegen, og ber institutt for ingeniør- og teknologifag sluttføre arbeidet med studieplanane i samsvar med merknadane i saksutgreiinga. 3

8 24/15 Plan for høgskulepedagogiske tilbod for tilsette Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalet /15 Framlegg til vedtak: 1. Utdanningsutvalet sluttar seg til forslag til plan for dei høgskulepedagogiske tilboda for Det skal opprettast ein studieplankomité som skal vurdere utvikling og innhald i eit eventuelt nytt emne om internasjonale perspektiv i utdanninga. Vedtak 1. Utdanningsutvalet sluttar seg til forslaget om å tilby eit høgskulepedagogisk emne kvart semester, under føresetnad av vedtak om tilstrekkeleg løyving i årsbudsjettet. Utdanningsutvalet vil kome tilbake til kva emne som vert tilbode dei ulike semestera. 2. Det skal opprettast ein studieplankomité som skal vurdere utvikling og innhald i eit eventuelt nytt emne om internasjonale perspektiv i utdanninga. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 25/15 Kandidatundersøkinga gjennomgang av spørjeskjema Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalet /15 Framlegg til vedtak: Utdanningsutvalet godkjenner spørjeskjemaet for kandidatundersøkinga 2015 og ber om at undersøkinga vert gjennomført for uteksaminerte kandidatar i Vedtak 4

9 Utdanningsutvalet godkjenner spørjeskjemaet for kandidatundersøkinga 2015, med dei endringane som kom fram i møtet. Utvalet ber om at undersøkinga vert gjennomført for uteksaminerte kandidatar i [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 5

10 Saknr Arkivsak Tittel 13/15 Utvikling av digital kompetanse HiSF - presentasjon ved David Parmentier 14/15 Munnleg orientering om statsbudsjettet 2016 og status struktursaka v/ Terje Bjelle 15/15 15/ Åpent møte PhD /15 15/ Budsjettinnspel - strategiske midlar - oppfølging av Strategi- og handlingsplan for utdanning - Drøftingssak 6

11 28/15 Tilrettelegging ved eksamen - orientering og drøfting i Utdanningsutvalet Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 532 Saksbehandler Bente Sønsthagen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalet /15 Fremlegg til vedtak: Utdanningsutvalet tek orienteringa til vitande. Saksvedlegg: Prenta vedlegg: Handlingsplan for studentar med ulike funksjonshemmingar Saksframstilling Nokre studentar treng av ulike grunnar spesiell tilrettelegging i samband med undervisning, praksis og/ eksamen. Lova om universell utforming slår fast at «Skoleog utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.» Læringsmiljøutvalet ved høgskulen har laga ein eigen handlingsplan for tilrettelegging for studentar med ulike funksjonshemmingar, der målsettinga er «å tilretteleggje studietilbod og studiesituasjon på ein slik måte at flest mogeleg kan gjere seg nytte av studietilboda ved HiSF». Når det gjeld tilrettelegging ved eksamen og vurdering har handlingsplanen dette som mål: Mål: HiSF skal så langt det er mogleg tilrettelegge for særordningar for studentar med nedsett funksjonsevne som har vanskar med å gjennomføre eksamen på vanleg måte. Særordninga skal ha som formål å kompensere for dei ulempene den nedsette funksjonsevna medfører, samstundes som det er viktig at kandidaten blir prøvd likt. Vurdering Vi har invitert Sissel Kvåle Ulla til møtet i utdanningsutvalet for å gje ei orientering om Høgskulen sine tiltak for tilrettelegging i samband med eksamen. 5

12 Handlingsplan for studentar med ulike funksjonshemmingar Planperiode: «Universell utforming er nyttig for alle, men heilt nødvendig for nokon». Revidert av Læringsmiljøutvalet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 12. februar 2014

13 1 Bakgrunn Ved nyttår i 1999 oppnemnde rektor ved HiSF ei arbeidsgruppe som skulle kartlegge problem for studentar med spesielle tilretteleggingsbehov ved høgskulen. Gruppa la fram sin rapport 10. september Rapporten vart drøfta i det sentrale studiekvalitetsutvalet, og vurderinga var at rapporten utgjorde eit godt grunnlag for utvalet i arbeidet med handlingsplanen. Høgskulen oppretta hausten 2001 ei ordning med kontaktpersonar på kvar avdeling for studentar med funksjonshemming. Kontaktpersonane fekk som oppgåve å fange opp behov og koordinere tiltak. Handlingsplanen skal reviderast annakvart år. Frå og med 2004 er det Læringsmiljøutvalet (LMU) ved HiSF som har ansvaret for dette. LMU vedtok , sak 13/4, at det skulle opprettast ei arbeidsgruppe som skulle sjå på og revidere handlingsplanen. Gruppa består av SISOF v/studentrådgjevar, to studentrepresentantar oppnemnt av Studentparlamentet og sentral kontaktperson for studentar med ulike funksjonshemmingar ved HiSF. I Stortingsmelding nr. 8 ( ) «Om handlingsplan for funksjonshemma » er det slått fast at menneske med funksjonshemmingar skal ha høve til å utdanne seg vidare på universitet og høgskulenivå. Med dei støttetiltak og tilretteleggingar som har vore gjennomført på grunnskule og vidaregåande nivå, er det klart at fleire og fleire menneske med funksjonshemmingar vil få studiekompetanse og dermed ha ønskje om å gå inn i høgare utdanning. Føremålet med ein handlingsplan er å fokusere på vilkåra ved vår høgskule, og kva som kan gjerast for å leggje forholda betre til rette. Vi må vere merksame på at tilrettelegging for studentar med funksjonshemming ikkje berre gjeld dei fysiske tilhøva. Det er mange ulike funksjonshemmingar å ta omsyn til, nokre av dei er synlege og andre er skjulte. Eit kvart menneske har krav på respekt og lik handsaming frå sine medmenneske. Det handlar om haldningar. Kva er nedsett funksjonsevne? St.meld. nr. 40 ( ) «Nedbygging av funksjonshemmende barrierer - Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne», s. 8, er nedsett funksjonsevne definert slik: «Tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser pga allergi, hjerte- og lungesykdommer.» Kontaktpersonar ved HiSF Sentral kontaktperson og ansvarleg for revidering av handlingsplanen er Sissel Kvåle Ulla, seksjon for utdanning, tlf , e-post sissel.kvale.ulla@hisf.no. Kontaktpersonar på avdelingane i Sogndal og Førde og Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF): 2

14 Avdeling for samfunnsfag Avdeling for ingeniør- og naturfag, Sogndal Avdeling for lærarutdanning og idrett Helene F. Erfjord Tlf Irene W. Menes Tlf Ingebjørg Vikesland Tlf Avdeling for helsefag og avdeling for ingeniør- og naturfag, Førde Høgskulelektor Marit Irene Uglum og rådgjevar Sissel Kvåle Ulla. Kontaktperson for studentar ved alle avdelingar når det gjeld spørsmål om dysleksi: Informasjon om HiSF sitt tilbod, om hjelpemiddel, om studiestrategiar og tilrettelegging under studium og ved eksamen. Psyko-sosial helserådgiving Charlotte Eikefjord Holen Tlf Tlf Sentral kontaktperson i Førde: Tlf: Studentrådgjevar Margit Larssen, post@sisof.no eller student.forde@sisof.no SISOF Tlf: Sentral kontaktperson i Sogndal: post@sisof.no eller student.sogndal@sisof.no Studentrådgjevar Berit Pettersen, SISOF Tilrettelegging av SISOF sine Tlf: studentbustader post@sisof.no eller Bjarne.gjermundstad@sisof.no Bustadkonsulent Bjarne Gjermundstad 2 Hovudmål HiSF har som eit overordna mål å sette fokus på studentar med funksjonshemmingar og tilhøva dei har ved HiSF. Målsettinga er å tilretteleggje studietilbod og studiesituasjon på ein slik måte at flest mogleg kan gjere seg nytte av studietilboda ved HiSF. Ein høgskule som inkluderer menneske med funksjonshemming i fellesskapet, både fysisk og psykisk, er ein god høgskule for alle, difor vil Høgskulen i Sogn og Fjordane prøve å oppnå dette på best mogleg måte. Det ligg ei klar utfordring om å nytte færre særløysingar 3

15 og satse på ei naturleg integrering med løysingar som høver for alle ( det som er nødvendig for nokon kan vere bra for alle henta frå Universell utforming.) Studentar med nedsett funksjonsevne ved HiSF skal ha dei same moglegheiter som andre til å komme seg til og frå høgskulen, delta på forelesingar, i gruppearbeid, ta eksamen, bruke biblioteket, kantina, uteareal og velferdstilbod. Tilgjenge til studie- og velferdstilbod er ikkje berre eit spørsmål om fysisk tilrettelegging og bygningsmessige forhold. Det er også eit spørsmål om holdningar, verdiar, prioriteringar, likestilling og menneskeverd. Det er viktig med bevisstgjering for alle ved høgskulen om eit felles løft som gir lik moglegheit til utdanning for alle. Talet på studentar med nedsett funksjonsevne som ønskjer tilrettelegging har auka dei siste åra. HiSF skal vere ein aktiv deltakar i nettverket «Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning» (Universell.no). NTNU fekk i 2003 i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å ha ei pådrivarrolle overfor institusjonane. Det blir arrangert ein årleg konferanse for alle universitet og høgskular, og HiSF har som mål å vere til stades på desse. Nytt lovverk, Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), inkluderer studentar med nedsett funksjonsevne i større grad enn før. Ny teknologi gir både moglegheiter og nye utfordringar. HiSF må fortsatt legge vekt på å inkludere flest mogleg i dei ordinære løysingane, men samstundes foreta tilpassingar for dei enkelte der det er behov for det. 3 Satsingsområde og status Undervisning Opptak og igangsetting av tilrettelegging Eksamen og vurdering Praksis i profesjonsutdanningane IKT Bibliotek Tilgjengeleg studielitteratur Studium i utlandet 3.1 Undervisning Mål: Studentar med nedsett funksjonsevne ved HiSF skal inkluderast i alle undervisnings- og vurderingsformer. Tiltak: Evaluere undervisningsformer mot universell utforming. Sikre at HiSF ikkje tar i bruk nye undervisningsformer som stengjer nokon ute eller forseinkar studieløpet. Ansvar: Fagmiljø og leiing Kommentar/status: HiSF har gått over til nettbasert læring i nokre utdanningar, og vi er spesielt merksam på ulike behov for studentar med nedsett funksjonsevne. Fagtilsette må gjerast merksam på enkle tiltak som for eksempel å bruke «mygg» i undervisninga, og elles få informasjon om studentar som treng særskilt tilrettelegging. 4

16 3.2 Opptak og igangsetting av tilrettelegging Mål: Det skal vere gode rutinar som sikrar formidling av beskjedar og fordeling av ansvar for den tilrettelegginga som skal gjerast for studentar med nedsett funksjonsevne som søker opptak ved HiSF. Tiltak: Når/viss HiSF får beskjed om at ein student med nedsett funksjonsevne kjem, bør det innhentast opplysningar om eventuelle tilretteleggingsbehov. Det bør også arrangerast møte med instituttleiar og omvising i god tid før semesterstart dersom det er behov for det. Ansvar: Student, seksjon for utdanning v/sissel Kvåle Ulla, kontaktpersonar ved avdelingane, SISOF v/ studentrådgjevar Berit Pettersen, opptakskontor, TimeEdit-gruppa, institutt, drift, Statsbygg. Kommentar/status: Semesterstart er ein hektisk periode for alle. Derfor er det ønskjeleg at så mykje som mogleg av tilrettelegginga er på plass når studenten startar. Det er ikkje krav om at studenten skal opplyse institusjonen om funksjonshemminga si, og i tilfelle der vi ikkje er orientert om dette, skal vi på best mogleg måte få tilrettelegging på plass raskt. 3.3 Eksamen og vurdering Mål: HiSF skal så langt det er mogleg tilrettelegge for særordningar for studentar med nedsett funksjonsevne som har vanskar med å gjennomføre eksamen på vanleg måte. Særordninga skal ha som formål å kompensere for dei ulempene den nedsette funksjonsevna medfører, samstundes som det er viktig at kandidaten blir prøvd likt. Tiltak: HiSF skal sørge for god og lett tilgjengelig informasjon på heimesidene våre. Studenten har sjølv ansvar for å gjere seg kjend med prosedyrer og fristar for å søke om særordning ved eksamen, og å opplyse og informere om særskilte behov. Eksamenskoordinator vedtar tilretteleggingstiltak i samband med eksamen, og skal saman med fagmiljøet avgjere saker der det blir søkt om alternativ eksamensform. Ansvar: Student, eksamenskoordinator, institutt/avdeling. Kommentar/status: Studentar med nedsett funksjonsevne har ofte behov for særordning under eksamen. Det skal søkast innan 15. september og 15. februar. Behovet må dokumenterast med legeattest eller attest frå andre sakkunnige (for eksempel psykolog eller logoped). Attesten må innehalde ein spesifikasjon av behovet for særordning det blir søkt om. Mange studentar har fast særordning til eksamen for heile studietida. Totalt for studieåret er det ca. 240 studentar som skal ha tilrettelegging i ei eller anna form (gjeld studentar som starta f.o.m. hausten 2011). 3.4 Praksis i profesjonsstudia Mål: God gjennomføring av praksis for studentar som treng tilrettelegging. Tiltak: Fagmiljø og praksisadministrasjon må legge til rette slik at studentar med behov for spesiell tilrettelegging kan få gjennomført praksis utan at faglege krav blir redusert. Ansvar: Avdeling, institutt, praksisrettleiar, praksisadministrasjonen, student. 5

17 Kommentar/status: Praksis kan by på ekstra utfordringar for studentar. HiSF bør ha kunnskap om utfordringar i praksis for studentar med nedsett funksjonsevne. Alle avdelingar som har studentar i praksis har gode rutinar for studentar som treng spesiell tilrettelegging. 3.5 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Mål: HiSF må vere bevisst på kva moglegheiter og avgrensingar ulike elektroniske løysingar gir. All elektronisk og skriftleg informasjon og fagstoff skal vere tilgjengeleg i format som inkluderer alle studentar. Tiltak: hisf.no skal vere universelt utforma, jf. forskrift om universell utforming av IKT av 1. juli Leverandørar av system studentane brukar skal oppfordrast til å gjere systemet tilgjengeleg for studentar med syns- og leseproblem. Ansvar: Nettansvarlege, systemansvarlege, IT-avdelinga. Kommentar/status: hisf.no og studentsystem slik dei er i dag er betydeleg betre enn kva det var i forrige planperiode. 3.6 Bibliotek Mål: Tilgang til biblioteket er ein føresetnad for å kunne studere. Biblioteket ved HiSF skal utviklast etter prinsipp om universell utforming, slik at studentar med nedsett funksjonsevne kan bruke tilbod og tenester på lik linje med andre studentar. Tiltak: Det er stort fokus på kva som kan gjerast betre. Ansvar: Bibliotek Kommentar/status: Studentarbeidsplassane er tilgjengelege for studentar med nedsett funksjonsevne, og ekstra hjelp blir gitt dersom det er nødvendig. Det er hev/senk-bord i rettleiingstenesta og ved utlånsautomatane. Det er god plass for rullestolbrukarar, og teleslynge er installert. 3.7 Tilgjengeleg studielitteratur Mål: Pensum- og tilleggslitteratur skal vere tilgjengeleg i alternativ form slik at syns- og lesehemma studentar har same tilgang til studielitteratur som andre studentar, utan at dette medfører lang ventetid. Pensumlister skal vere klare i god tid før semesterstart. Tiltak: Litteratur og anna materiell som vert produsert ved HiSF skal vere tilgjengeleg i elektronisk format så langt det let seg gjere. Studentar som har problem med å lese vanleg skrift, kan få lærestoffet produsert i anna form. Det kan vere lydbøker, punktbøker, forstørra tekst, elektronisk tekst eller tilgang til aktuelle databaser som har norsk og internasjonal litteratur i alternativt format. Studentar med lese- og skrivevanskar kan få opplæring i skrivestøtteprogram. Elektronisk pensumlitteratur blir gjort tilgjengeleg gjennom samarbeid med Norges lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB). Ansvar: Sjå oversikt på side 3. Kommentar/status: Kunnskapsdepartementet oppfordrar UH-institusjonane til å sørgje for at pensumlister er klare i god tid før semesterstart og at eigenprodusert læringsmateriale blir gjort tilgjengeleg i elektronisk form. Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) har hovud- 6

18 ansvar for produksjon av pensumlitteratur på lydfiler og i blindeskrift, og kan også låne inn litteratur produsert i andre land. 3.8 Studium i utlandet/internasjonale studentar Mål: Studentar med nedsett funksjonsevne ved HiSF skal på lik linje med andre studentar kunne ta eit studieopphald i utlandet. Like eins skal utanlandske studentar med funksjonsnedsetting kunne studere ved HiSF. Dette er m.a. nedfelt i Erasmus+avtalen. Det er eit mål at dette skal gjelde alle avtalar. Tiltak: Kartlegging av tilgjenge på universitet som samarbeider med HiSF om utveksling. Etablere samarbeid med aktuelle utdanningsinstitusjonar med tanke på utveksling av studentar som treng tilrettelegging. Opplysning om tilrettelegging skal vere tilgjengeleg på dei engelske nettsidene våre. Ansvar: Internasjonale koordinatorar på avdelingane, SISOF, universitet og høgskular HiSF samarbeider med i utlandet. Kommentar/status: Studentar har rett til eit utanlandsopphald som ein del av studiet sitt. 4 Fysiske forhold Mål: HiSF skal ha universell utforming på alle område, ute og inne. Tiltak: Det skal gjennomførast ei kartlegging av fysisk tilgjenge ved heile institusjonen i planperioden. Det skal registrerast manglar og behov for tiltak i forhold til prinsippet om universell utforming. Tiltaka skal prioriterast, og vere med i budsjettarbeidet. Ansvar: Statsbygg, Drift, LMU. Kommentar/status: Universell utforming betyr at bygg og uteareal skal framstå slik at dei kan nyttast av alle så langt det let seg gjere. Målet med universell utforming er god tilgjenge på alle område. HiSF har to campusar: Førde og Sogndal. I Sogndal vart nytt bygg Høgskulebygget tatt i bruk våren Bygget har universell utforming etter ny standard. I planperioden har Fossbygget og Campus Førde blitt utbetra til dagens standard for universell utforming, med nokre unntak. Guristova manglar pr. i dag heis til dramasal i kjellar. Grunna usikkerheit når det gjeld vidare bruk av Guridalsbygget, blir dette utsett til endeleg avgjerd om bruk av bygget er gjort. Når det gjeld Svingen/Tribunebygget og Stadionbygget er dette sambruk med SIL Fotball, og desse bygga er i stor grad universelt utforma. 5 Budsjett og økonomi Innhaldet i handlingsplanen skal vere forankra i HiSF sitt plan- og budsjettarbeid. LMU har ansvar for at tiltak i handlingsplanen blir prioritert i høgskulen sitt budsjett. 6 Oppfølging og evaluering Tiltaka i handlingsplanen følgjast opp og evaluerast i perioden Mål og tiltak bør vere oppfylt i løpet av perioden. LMU har ansvar for å gjennomføre evaluering av handlingsplanen. 7

19 29/15 Vurderingsformer ved HiSF- drøfting av framlegg til endring i forskrifta Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Bente Sønsthagen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalet /15 Fremlegg til vedtak: Drøftingssak utan framlegg til vedtak. Saksvedlegg: Prenta vedlegg: Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Framlegg til revidert versjon Saksframstilling Framlegg til revidert versjon av forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane vart sendt på høyring i organisasjonen , med høyringsfrist 20. desember Utdanningsutvalet hadde saka til drøfting i møtet 22.10, og skal behandle den på nytt i første møtet i Etter sist møte i utvalet er det gjort nokre endringar i 7 Eksamen punkt 7.1. Vurderingsformer. I punkt 5 er det no sett opp ei liste over kva vurderingsformer som vert nytta ved Høgskulen, med ein standardisert omtale av kvar av dei. Utklipp frå framlegget: 7.Eksamen 7.1. Vurderingsformer 1. Vurderingsformer og vekting mellom ulike eksamenar eller deleksamenar som skal danna grunnlag for sluttvurdering med fastsetjing av endeleg karakter, skal gå fram av studieplan/emneplan. 2. Eksamen skal normalt skje i form av individuell prøving. Gruppeeksamen kan nyttast for mindre delar av eit studium. Når gruppeeksamen utgjer heile sluttvurderinga i eit emne har studentar høve til å søkje om individuell gjennomføring. 3. Munnleg eksamen er offentleg med mindre omsynet til gjennomføringa av eksamen eller prøva tilseier noko anna, jf. lova

20 4. Digital eksamen er skriftleg vurdering gjennomført på ein digital plattform. Studenten nyttar normalt eiga datamaskin under eksamen. Høgskulen skal stille datamaskiner til rådvelde for studentar som ikkje har tilgang til eiga datamaskin. Høgskulen har rett til å blokkere tilgang til eksterne og lokale ressursar knytt til datamaskina. Når digital eksamen er ordinær vurderingsform i eit emne skal studentar ha moglegheit til å ta papirbasert eksamen i staden. Studenten må gje melding om dette til eksamenskontoret innan rimeleg tid før eksamen. 5. Det vert nytta føljande vurderingsformer ved Høgskulen i Sogn og Fjordane: Skriftleg eksamen (SK) Skriftleg, individuell eksamen arrangert i eksamenslokale under tilsyn, med fastsett tid for utlevering av oppgåve og innleveringsfrist. Tal timar skal gå fram av emneplanen. Kan gjennomførast på papir eller digitalt. Munnleg eksamen (MU) Munnleg eksamen der studenten/-ane vert eksaminert av minimum to sensorar. Fleirvalstest (FT) (Multiple choice) Heimeeksamen (H*) Oppgåve (Bacheloroppgåve, Masteroppgåve eller Semesteroppgåve) Skriftleg, individuell eksamen som nyttar fleirvalssvar. Vert arrangert under tilsyn og med fastset tid for utlevering av oppgåve og innleveringsfrist. Kan gjennomførast på papir eller digitalt. Skriftleg eksamen der studentane vert tildelt ein oppgåve på eit fastsett tidspunkt, og med fastsett frist for innlevering. Heimeeksamen kan vera individuell eller i gruppe. Tal eksamensdagar skal gå fram av emneplan. Skriftleg innlevering utan fastsett dato for utlevering av oppgåve, men med fastsett innleveringsfrist. Oppgåva kan vera individuelle eller i gruppe. Mappe (ME) Prosjekt (PR) Vurderingsform med rettleiing undervegs der karakteren vert fastsett på grunnlag av innleveringar, prøver, presentasjonar eller andre produkt som vert samla i ei mappe. Innhaldet kan samlast over tid og må vera fullført til fastsett frist. Vurderingsform der studentar arbeider med oppgåve eller problemstilling og leverer tekst, visuelle framstillingar, produkt, dataprogram eller andre element. Prosjekt kan ha fastsett tidspunkt for utlevering av oppgåva og innleveringsfrist, eller berre ein innleveringsfrist. Prosjekt kan gjerast i gruppe eller individuelt. Vurdering Vi ber utdanningsutvalet kome med synspunkt på framlegget til endring av 7 Eksamen, punkt 7.1 Vurderingsformer slik det er foreslått i den reviderte forskrifta som er til høyring i organisasjonen. 7

21 Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Framlegg til revidert versjon Bruksområde og definisjonar Bruksområde Definisjonar og generelle føresegner Vedtaksmynde Gradar og yrkesutdanningar Høgskulekandidat Bachelorgrad Mastergrad Yrkesutdanningar Fagleg overlapping Godskriving av utdanning Fellesgradar Planar for studieprogram, studium og emne Studie- og emneplan Utforming og oppbygging av studie- og emneplanar Utarbeiding av nye studie- og emneplanar Godkjenning av nye studieplanar Etablering av nye studieprogram og studium Etablering av fellesgradar Oppstart av studieprogram/studium Revisjon av studieplanar Publisering av studieplanar Opptak Studentopptak Opptak til grunnutdanningar Opptak til vidareutdanningar Opptak til masterstudium

22 4.5. Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning Opptak til 1-årig forkurs, sommarkurs, tresemesterordning, y-veg ingeniør og innpassingsopptak Opptak til emne Opptak til studium med ekstern finansiering Opptak på grunnlag av realkompetanse Klage over avslag på søknad om opptak Regelverk for arbeid i opptakskomitear Avlysing av opptak Undervisning Studieåret Tilgjenge til undervisninga Frammøte Endring i undervisningsplanar Studentevaluering av undervisninga Undervisningsspråk Studierett Studierett og tap av studierett Krav til progresjon i studiet Semesteravgift og andre studentavgifter Utdanningsplan og utdanningssamtale Særskild tilrettelegging av studiesituasjonen Permisjon Studierett til emne Eksamen Vurderingsformer Eksamensomfang og tidsbruk Eksamensstad Tidspunkt for eksamen Språk og målform Fritak for eksamen eller arbeidskrav på grunnlag av godskriving Retningsliner for gjennomføring av eksamen Eksamensrett Tilgjenge til eksamen

23 8.2. Arbeidskrav Oppmelding til eksamen Eksamen under særskilde vilkår Lovlege hjelpemiddel under skuleeksamen Ny eksamen Praksis Resultatet av eksamen Vurderingsskala Sensur Grunngjeving og klage Vitnemål og karakterutskrift Utskriving av vitnemål og karakterutskrift Fagleg overlapping og reduksjon av studiepoeng Tilknytingskrav Fellesgradar Annullering av eksamen. Utestenging og bortvising. Klagenemnda ved høgskulen Fusk ved eksamen Annullering av eksamen Utestenging og bortvising Klagenemnda ved høgskulen Ordningar for elevar i vidaregåande opplæring Opptak Avgifter Studiepoeng og karakterutskrifter Iverksetjing og oppheving av tidlegare forskrifter Iverksetjing Oppheving av tidlegare forskrifter Bruksområde og definisjonar

24 1.1. Bruksområde Denne forskrifta gjeld alle utdanningar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. For utdanningstilbod organisert som betalingstilbod, kan høgskulen gjera unntak frå rangeringsreglane for opptak og nokre andre ordningar som gjeld ordinære studentar Definisjonar og generelle føresegner 1. I denne forskrifta betyr «lova» lov 1. april 2005 nr. 15: Lov om universiteter og høyskoler. 2. Opptak vil seia at ein person har søkt, fått vurdert kompetansen sin og er innvilga studierett til eit studieprogram, studium eller emne. 3. Grunnutdanning er eit studieprogram eller studium der opptak ikkje føreset anna grunnlag enn det ein kan ta i vidaregåande skule eller med hjelp av realkompetanse. Der det er krav om arbeidsplasstilknyting skal det gå fram av studieplanen for utdanninga. 4. Vidareutdanning er studiepoenggjevande ny formell kompetanse på universitets- og høgskulenivå. Dette er spesielt tilrettelagde enkeltemne eller vidareutdanningsprogram på lægre eller høgre grads nivå. 5. Eit studieprogram er ei samling emne som er fastsett i studieplan, som studentar søkjarar kan få opptak til, og som fører fram til grads- eller yrkesutdanning. 6. Eit studium er eit emne eller ei samling emne som er fastsett i studieplan, som studentar kan få opptak til. 7. Emne er ei eining innafor eit studieprogram eller studium. Eit emne har eit definert innhald i ein emneplan og gjev normalt utteljing i form av studiepoeng. 8. Som student vert rekna den som gjennom opptak i samsvar med 3-6 og 3-7 i lova er teken opp til eit studieprogram, studium eller emne ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. 9. Som privatist vert rekna den som etter 3-10 i lova melder seg til eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane utan å vera oppteken som student Rammeplan og nasjonale retningslinjer er nasjonale føringar som fastset mål, innhald og organisering av visse utdanningar og einskildfag som inngår i ei utdanning. Departementet fastset rammeplanar og nasjonale retningslinjer Alle studieprogram og studium skal ha ein studieplan med emneomtalar. Studieplanen er eit juridisk bindande dokument. Planen skal fastsette namnet på studiet. Planen skal omtale læringsutbytte for studiet, definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Innhald og oppbygging, arbeids- og undervisingsformer, eksamensordningar og andre vurderingsformer skal gå fram av studieplanen, og vera i samsvar med læringsutbytta. Ordningar for studentutveksling og internasjonalisering skal omtalast i studieplanen. Studieplanen skal synleggjera koplinga til forsking og fagleg utviklingsarbeid og skal omtale praksis dersom dette er ein del av utdanninga. Studieplanen skal stetta dei krava rammeplan eller nasjonale retningslinjer set til det som der vert kalla fagplan eller programplan. Dersom studiet har spesifikke opptakskrav skal dette gå tydeleg fram av

25 studieplanen. For studiar der studenten må fullføra visse emne for å fortsette i studieløpet skal dette omtalast i studieplanen. Studieplan er ein plan som fastset namn, læringsutbytte, yrkesrelevans, opptakskrav, innhald og oppbygging, arbeids- og undervisningsformer, eksamensordningar og vurderingsformer, kopling til forsking og fagleg utviklingsarbeid, pensum og ordningar for studentutveksling og internasjonalisering for eit studieprogram eller studium. Studieplanen er eit juridisk bindande dokument. Studieplanen skal stetta dei krava rammeplan eller nasjonale retningslinjer set til det som der vert kalla fagplan eller programplan. Studieplanen har omtale av emne som inngår i studiet (emneplan). Studieplanen skal omfatta omtale av praksis dersom dette er ein del av utdanninga Alle emne skal ha ein emneplan. Emneplanen er ein plan som fastset læringsutbytte, forkunnskapskrav, innhald og oppbygging, arbeids- og undervisningsformer, eksamensordningar og vurderingsformer, kopling til forsking og fagleg utviklingsarbeid og pensum for eit emne Utdanningsplan er ein individuell avtale mellom student og institusjon som synleggjer den planlagde faglege progresjonen og gjennomføring av studiet for den einskilde student. Utdanningsplanen baserer seg på studieplanen. SAlle studentar ved høgskulen som går på eit studium eller studieprogram på 60 studiepoeng eller meir skal godkjenne sin eigen utdanningsplan TimeplanUndervisningsplan er ein samla plan for undervisning for eit semester. Høgskulen sine timeplanarundervisningsplanar skal vere kunngjort ved starten av eit emne. Enkelte studieprogram har andre ordningar Arbeidskrav er obligatorisk arbeid som må vera gjennomført og godkjent før ein framstiller seg til eksamen. Arbeidskrav er vilkår for å gå opp til eksamen og kan ikkje vera ein del av eksamen. Døme på arbeidskrav er skriftlege oppgåver, munnlege framføringar, kurs, øvingar, ekskursjonar og obligatorisk undervisning. Arbeidskrav skal gå fram av studie-/emneplan Godskriving vil seia at ein student som har teke utdanning ved ein institusjon som tilbyr akkreditert høgre utdanning, kan få godskrive dette som del av ei ny utdanning dersom vilkåra for godskriving er oppfylte, jf. lova 3-5 (1) Fritak vil seia at ein student kan få fritak for delar av utdanninga, jf. lova 3-5 (2) Studiepoeng er mål på omfanget av eit studieprogram, studium eller emne der eit fullt studieår er normert til 60 studiepoeng Eksamen er prøving med påfølgjande vurdering. Som eksamen vert rekna alle skriftlege, munnlege, praktiske eller kunstnarlege arbeid, framføringar og prøver som gir grunnlag for fastsetjing av karakter på vitnemål eller karakterutskrift. 20. Diploma Supplement er eit vitnemålstillegg på engelsk, og skal synleggjera namn og personalia for studenten, informasjon om studiet vedkomande har gjennomgått og norsk utdannings- og vurderingssystem. Diploma Supplement inneheld ikkje vurdering av prestasjonar for den einskilde student. Diploma Supplement skal følgja det originale vitnemålet, og er berre gyldig i lag med dette.

26 1.3. Vedtaksmynde 1. Rektor har det øvste ansvaret for alle vedtak etter denne forskrifta. Rektor er ansvarleg overfor styret for at alle avgjerder er i samsvar med overordna vedtak og føringar og kan derfor overprøva avgjerdene til underordna. 2. I saker der vedtaksmynde i denne forskrifta ikkje eksplisitt er lagt til annan instans, er det rektor eller den rektor gir fullmakt som har avgjerdsrett. 3. I saker der dekan er tillagt avgjerdsrett i denne forskrifta, kan dekan delegere vidare til instituttleiar. 2.Gradar og yrkesutdanningar 2.1. Høgskulekandidat 1. Høgskulen i Sogn og Fjordane tildeler graden høgskulekandidat på grunnlag av fullført toårig utdanning (120 studiepoeng) som ifølgje vedtak i styret for høgskulen gir graden høgskulekandidat Bachelorgrad 1. Høgskulen i Sogn og Fjordane tildeler bachelorgrad på grunnlag av fullført studieprogram tilsvarande 180 studiepoeng, som ifølgje rammeplan eller forskrift gir bachelorgrad. 2. Høgskulen i Sogn og Fjordane tildeler bachelorgrad på grunnlag av fullført studieprogram tilsvarande 180 studiepoeng, som ifølgje vedtak i Utdanningsutvalet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane gir bachelorgrad. Graden må innehalda fagleg fordjuping med omfang av minimum 80 studiepoeng, eller integrert yrkesretta utdanning med omfang av minimum 120 studiepoeng. Graden skal og innehalde eit fagleg sjølvstendig arbeid på minimum 15 studiepoeng i form av ei bacheloroppgåve 3. Høgskulen i Sogn og Fjordane tildeler fri bachelorgrad på grunnlag av høgare utdanning tilsvarande 180 studiepoeng. Graden skal vera sett saman av minst ein eining på minimum 80 studiepoeng, der minimum 20 studiepoeng er på fordjupingsnivå, og innehalda eit fagleg sjølvstendig arbeid på minimum 15 studiepoeng som er relevant i høve den faglege fordjupinga. I tillegg er det krav om emne frå eit anna fagområde på minimum 30 studiepoeng. 1. Høgskulen i Sogn og Fjordane tildeler bachelorgrad på eitt av følgjande grunnlag: - Fullført 3-årig rammeplanfesta studieprogram (180 studiepoeng) som ifølgje rammeplan eller forskrift gir bachelorgrad. - Fullført 3-årig studieprogram (180 studiepoeng) som ifølgje vedtak i Utdanningsutvalet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane gir bachelorgrad. Graden må innehalda fagleg fordjuping med omfang av minimum 80 studiepoeng eller integrert yrkesretta utdanning med omfang av minimum 120 studiepoeng. Graden skal og innehalde eit fagleg sjølvstendig arbeid på minimum 15 studiepoeng i form av ei bacheloroppgåve eller tilsvarande.

27 - Fullført tre år høgre utdanning (180 studiepoeng) med fagleg fordjuping på minimum 80 studiepoeng. Graden skal og innehalda eit fagleg sjølvstendig arbeid på minimum 15 studiepoeng som er relevant i høve den faglege fordjupinga. I tillegg er det krav om fordjuping i emne på anna fagområde på minimum 30 studiepoeng Mastergrad 1. Høgskulen i Sogn og Fjordane tildeler mastergrad som er godkjent av departementet i samsvar med lova Mastergradar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane er regulert av forskrift 1. desember 2005 nr om krav til mastergradar, fastsett av Utdannings- og forskingsdepartementet. 3. Nærare reglar om det sjølvstendige arbeidet i graden, vurderingsordningar og anna skal gå fram av studieplan. Utdanningsutvalet fastset studieplan Yrkesutdanningar 1. Høgskulen i Sogn og Fjordane tilbyr grunnskulelærarutdanningar (240 studiepoeng) på grunnlag av gjeldande rammeplanar og nasjonale retningslinjer. 2.5 Fagleg overlapping 1. I ein bachelorgrad kan fagleg overlapping maksimalt ha omfang tilsvarande 5 studiepoeng. 2. I ein mastergrad med omfang inntil 120 studiepoeng er fagleg overlapping ikkje tillate. 2.6 Tildeling av grad på grunnlag av Ggodskriving av utdanning 1. Utdanning Greidde emne, fag, eksamenar eller prøver tatt vedfrå annan institusjon skalkan godskrivast vurderast som fagleg jamgod med utdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane i den utstrekning dei oppfyller dei faglege krava for bestemt eksamen, emne, grad eller utdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Godskriven utdanning frå annan institusjon skal inngå i grad tildelt frå Høgskulen i Sogn og Fjordaneog dermed gi grunnlag for tildeling av grad, jf. lova 3-5 (3). 2. Høgskulen i Sogn og Fjordane handsamar søknad om godskriving frå studenten på grunnlag av innsendt dokumentasjon. 3. Avslag på søknad om godskriving kan påklagast. Klage handsamast etter forskrifta Når ein student er kvalifisert for vitnemål for fullført utdanning eller grad på grunnlag av godskriving av utdanning frå annan institusjon, må studenten ha avlagt minst 60 studiepoeng ved Høgskulen i Sogn og Fjordane for å få tildelt vitnemålet, jf. Fforskrift om godskriving av høyere utdanning 2.

28 53. Når ein student er kvalifisert for vitnemål for ei utdanning/grad og denne byggjer på tidlegare vitnemål for utdanning/grad (dobbelgrad), må studenten ha avlagt minst 60 nye studiepoeng som ikkje er med i grunnlaget for tidlegare vitnemål. For einskilde utdanningar kan det vera krav om 90 nye studiepoeng for å få tildelt nytt vitnemål. 6. Studentar som søkjer godskriving med falskt vitnemål eller falske dokument eller dokument utstedt av falsk institusjon, vil få dokumenta inndratt og vil ikkje få godskriven utdanning i inntil eit år. Vedtak om inndraging og karantenetid vert avgjort av Klagenemnda ved høgskulen med to tredels fleirtall. Vedtaket kan påklagast. 2.7 Fellesgradar Høgskulen i Sogn og Fjordane kan tildela fellesgradar i samarbeid med andre institusjonar jf. Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av høyere utdanning og fagskoleutdanning kapittel 4. 3.Planar for studieprogram, studium og emne 3.1. Studie- og emneplan 1. Det skal vera godkjend plan for alle studieprogram, studium og emne som gir utteljing i form av studiepoeng og som vert tilbydde ved Høgskulen i Sogn og Fjordane eller som høgskulen har fagleg ansvar for. 2. Emnenivå skal gå fram av emneomtalane slik: - Grunnemne - Fordjupingsemne utgjer ei fagleg fordjuping og byggjer på grunnemne, enten i djupn eller i breidde. Fordjupingsemne er emne på lågare grads nivå. - Masteremne er emne som inngår i akkrediterte masterstudium ved eigen eller annan institusjon Utforming og oppbygging av studie- og emneplanar 1. Studie- og emneplanar skal utformast i samsvar med krava i forskrift om tilsyn med utdanningskvalitetene i høyere utdanning (NOKUT). 2. Studie- og emneplanar skal omtale læringsutbytte i samsvar med krava til utforming og nivå slik dei går fram av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). 3. Utdanningsutvalet fastset mal for studie- og emneplanar.

29 4. Høgskulen sine studie- og emneplanar skal utarbeidast med utgangspunkt i at eit fullt årsstudium (60 studiepoeng) skal innebera ei arbeidsmengde som tilsvarar 1600 arbeidstimar (40 arbeidstimar per veke i 40 veker). 5. Høgskulen sine studieplanar skal byggjast opp slik at ein student ved å gjennomføra studiet på normert tid kan få jamn utteljing i form av studiepoeng; dvs. 60 studiepoeng per studieår ved eit heiltidsstudium. 6. Ved utvikling av nye emne skal eventuell fagleg overlapp gå fram av emneplanen. Inntil 20% fagleg overlapp kan godtakast før eit emne vert registrert med ny kode Utarbeiding av nye studie- og emneplanar 1. Styret oppnemner komité og gir mandat for arbeid med studieplanar for nye bachelor- og masterprogram. 2. Dekan oppnemner komité og gir mandat for arbeid med planar for studium og emne til og med 60 studiepoeng på bachelornivå. 3. Ein studieplankomité ved Høgskulen i Sogn og Fjordane skal, i tillegg til representantar for tilsette og studentar, ha ekstern representasjon for alle studieprogram og studium på meir enn 30 studiepoeng. 4. Nye emne på masternivå skal ha ekstern fagfellevurdering for å kunne inngå i høgskulen sine akkrediterte mastergradar Godkjenning av nye studieplanar 1. Utdanningsutvalet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane gjer vedtak om godkjenning av nye studieplanar med omfang over 30 studiepoeng og alle emne på masternivå. 2. Dekan gjer vedtak om godkjenning av nye studie- og emneplanar med omfang til og med 30 studiepoeng Etablering av nye studieprogram og studium 1. Styret gjer vedtak om etablering av nye studieprogram og studium med omfang over 30 studiepoeng. Til grunn for vedtaket ligg godkjend studieplan, vurdering av rekruttering, yrkesrelevans, ressursbehov og dei faglege føresetnadane for å etablera og drive studieprogrammet eller studiet. 2. Dekan gjer vedtak om etablering av studieprogram, studium og emne med omfang til og med 30 studiepoeng. 3. Når eit studieprogram eller studium er sett saman av emne frå fleire avdelingar, skal styret ved vedtak om etablering avgjera kva avdeling som skal ha det samla faglege ansvaret for studieprogrammet/studiet.

30 3.6. Etablering av fellesgradar 1. Til grunn for etablering av fellesgradar skal det ligge føre godkjend studieplan og ein samarbeidsavtale som regulerer fagleg samarbeid, administrasjon og økonomiske forhold. Forhold som vert omtalt i denne forskrifta 3.5, første ledd skal også ligge til grunn for oppretting av fellesgradar Oppstart av studieprogram/studium 1. Vedtak om å starta opp eit studieprogram/studium som er fullfinansiert over ordinært budsjett, vert gjort av styret. 2. Rektor har fullmakt til å gjera vedtak om oppstart av studieprogram/studium som er heilt eller delvis eksternt finansiert Revisjon av studieplanar 1. Alle høgskulen sine studieplanar skal gjennomgå ein årleg revisjon. Viserektor for utdanning fastset tidspunkt og prosedyrar for revisjonen Publisering av studieplanar 1. Alle studieplanar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane vert publiserte elektronisk. 4.Opptak 4.1. Studentopptak 1. Styret kan regulera opptakskapasiteten til kvart einskild studieprogram/studium, jf. lova 3-7, femte ledd. 2. Til grunnskulelærarutdanning, bachelorgradar og andre studium som er lyst ut i Samordna Opptak, gjeld den sentrale opptaksforskrifta (Forskrift om opptak til høyere utdanning, av ). Denne forskrifta gjeld også for andre studieprogram/studium og emne på lågare grads nivå i lokale opptak, der opptakskravet er generell studiekompetanse. Andre opptakskrav skal gå fram av studieplanen. 3. Ein person må søkja innan fastsett frist og på fastsett måte for å få opptak til eit studium. Søknadsfristane i lokale opptak følgjer normalt fristane i Samordna Opptak. Viserektor for utdanning kan fastsetja andre fristar i dei lokale opptaka dersom situasjonen tilseier det. Opptak til studium og emne gir studierett i samsvar med høgskulen sine reglar for det, jf. 6. Ein søkjar som ikkje leverer original dokumentasjon for opptaksgrunnlaget på førespurnad frå høgskulen, kan misse studieretten. 4. Ein student kan søkja om utsett studiestart (reservert studieplass) i eitt år, eller eventuelt eitt semester dersom studieopplegget gjer det mogeleg og dersom det ligg føre viktige grunnar, som til

31 dømes innkalling til sivil-/militærteneste, graviditet eller sjukdom. Viserektor for utdanning avgjer slike søknader. 5. Studentar ved høgskulen som har studierett på utdanningar der andre studium kan inngå som valfag, vert rangerte føre eksterne søkjarar. 6. Søkjarar som søkjer opptak med falskt vitnemål eller falske dokument eller dokument utstedt av falsk institusjon, vil få dokumenta inndratt og vil ikkje få opptak i inntil eit år. Vedtak om inndraging og karantenetid vert avgjort av Klagenemnda ved høgskulen med to tredels fleirtall. Vedtaket kan påklagast Opptak til grunnutdanningar 1. For opptak og rangering av søkjarar til grunnutdanningar, gjeld lova 3-6 og forskrifter fastsette av departementet Opptak til vidareutdanningar 1. For opptak til vidareutdanningar med rammeplan, gjeld dei opptakskrava som er fastsette i rammeplanen. 2. For opptak til vidareutdanningar utan rammeplan, gjeld dei opptakskrava som er fastsette i studieplanen. 3. Opptaket er regulert av Reglement for opptak og rangering av søkjarar til studium med lokalt opptak ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, fastsett av Utdanningsutvalet Opptak til masterstudium 1. For opptak til masterstudium gjeld Forskrift om krav til mastergradar, fastsett av departementet. 2. Nærare spesifikasjon av det faglege grunnlaget for opptak skal gå fram av studieplanen. 3. Opptaket er regulert av Reglement for opptak og rangering av søkjarar til studium med lokalt opptak ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, fastsett av Utdanningsutvalet Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning 1. For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning gjeld minstekrav som er fastsette i rammeplanen og opptakskrav slik dei går fram av studieplanen. 2. Søkjarar som vert tekne opp med bakgrunn i utdanning frå land utanfor Norden, må dokumentera kunnskapar i norsk og engelsk tilsvarande kravet til generell studiekompetanse. 23. Opptaket er regulert av Reglement for opptak og rangering av søkjarar til studium med lokalt opptak ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, fastsett av Utdanningsutvalet.