Hovedplan Vann

Transkript

1 Hovedplan Vann Høringsutkast Dato:

2 Hovedplan Vann 216 Side 1 1 Innhold 2 Forord Sammendrag Innledning og bakgrunn Befolkningsvekst og prognoser Kommuneplaner Statistikker og ledningsnett Vannleveranser Vannproduksjon fra f utvalgte vannverk siste 4 år Alderssammensetningen for vannledningsnettet Materialsammensetting ledningsnett (VL) Materialsammensetting Sentrumsområdene, Rønvika, Alstad, Hunstad og Bertnes Bruddstatistikk Lokale variasjonerr Gater registrert med særlig høy bruddfrekvens: Forsyningsområder i Bodø kommune Bodø og omegn: Saltstraumen og omegn Misvær og omegn Festvåg Øysamfunnene Landegode, Givær og Helligvær Kommunale vannverk Heggmoen vannverk... 2 Saltstraumen vannverk Festvåg vannverk Skaug vannverk Helligvær Landegodee vannverk Givær vannverk Breivika vannverk Misvær vannverk Vestvatn og Brekke vannverk Ljøsenhammeren vannverk... 29

3 Hovedplan Vann 216 Side Høydebasseng Vannmålesoner Sårbare abonnenter Kritiske abonnenter av det kommunale vannforsyningssystemet skostnader/økonomi Gebyrer soppgaver sovervåking Sikkerhet og beredskap Beredskapsplan Generell beredskap Overordnet sikkerhet og beredskapssystem Private godkjenningspliktige vannverk Kommunal støtte Oversikt private vannverk Låter vannverk Tårnvik vannverk Støvset vannnerk Skjerstad vannverk BreivikFuruholt vannverk Mjønes vannverk Utbyggingsprosjekter Sanering sentrum vannn... 4 Hunstad Sør og Mørkvedbukta Utbygging vannforsyning Burøya/Valen Nyholmen Utbygging Hunstadlia Junkerveienn VL i tunnel Givær vannverk oppgradering Breivika vannverk oppgraderinger Sammenkobling Heggmoen og Saltstraumen vannverk Utbygging vannforsyning Seines Utbygging vannforsyning Gillesvåg Alternativ 1: Alternativ nr. 2:... 54

4 Hovedplan Vann 216 Side Alternativ 3: Alternativ 4: Utbygging vannforsyning Vågan Skardalen Mjønes Utbygging vannforsyning Utbygging vannforsyning indre del av Vatnvatnet og Vatnlia Utbygging Skaug Mulstrand Kommunal klima og energiplan Klimaendringer og konsekvenser for vannforsyningen i Norge Klimaendringer og konsekvenser Bodø Sjøledninger Strømbrudd Økt fargetall Havnivåstigning og stormflo Fremtidige estimater for havnivåstigning i Bodø Høyeste observerte stormflo i Bodø havn Energiøkonomisering og drift av vannbehandlingsanlegg Energi Oppfølgings System (EOS) Produksjon av fornybar energi Varmepumpe Heggmoen vannverk Målbeskrivelse Hovedplan Vann Hovedmål NOK VANNN GODT VANN GOD SIKKERHET EFFEKTIV VANNFORSYNING stekniske mål Økonomi Selvkostberegninger Selvkostfond... 7 sbudsjett... 7 Årsgebyrer Tiltaksplan Vedlegg Saneringsplan Bodø kommune

5 Hovedplan Vann 216 Side Beregningsgrunnlag for kommunale vanngebyrer, Momentum Selvkost

6 Hovedplan Vann Forord Side 5 Denne Hovedplan Vann er utarbeidet av ingeniør Just OfferOhlsen ved v Byteknikk Plan og Utbygging i Bodø kommune. Utgangspunktet for arbeidet harr vært å lagee en hovedplan for vannforsyningen i kommunenn som gir oppdatering av status vannforsyning i dagg og avdekke behov for tiltak i nye eller eksisterende vannforsyningsområder. Arbeidet har inkludert oppdatering og revisjon av Kvalitetshåndboken for vannverk som innbefatter Internkontrollsystemet for vannverkene, splan for vannforsyningen og Sikkerhet og beredskapsplan. Arbeidet har også innbefattet utarbeidelse av saneringsplan for vannforsyning. For hovedplanarbeidet er det opprettet en styringsgruppe beståendee av: Marvin Johansen, Byteknikk sjef Svein Ove Moen, Leder Plan og Utbygging Gisle Nordvik, ingeniør Hallgeir Karlsen, Leder Forvalting Ståle Enge, Seksjonsleder VA Det er oppnevnt en faglig ressursgruppe bestående av: Tor Helland, splanlegger Gunnstein Sørnes, sleder VA Misvær Jan Henriksen, Utbyggings Prosjekter Referansegruppen har bestått av Geodatakontoret, Byplankontoret og o Eiendomskontoret.

7 Hovedplan Vann Sammendrag Hovedplan Vann ble sist gang revidert i De fleste tiltak som ble foreslått den gjennomført. Tiltak av betydning som ikke ble gjennomført, er videreført i den nye planen. Side 6 gang er I 214 rundet Bodø kommune 5 innbyggere. Fremtidsvisjon er e 7 innbyggere innen 23. Heggmoen vannverk har tilstrekkelig kapasitet til å takle befolkningsøkningen med god margin. Kommunen har ansvar for til sammen 111 kommunale vannverk og ca. 41 km. vannledninger. Materialsammensettingen er hovedsakelig PErør, PVCrør, duktilt og grått støpejern. Den årlige vannproduksjonen er ca. 7 millioner m³/år. I 25 ble Skjerstad kommune sammenslåtts t med Bodø kommune. Antall A kommunale vannverk økte med 4 stk. Siden 1997 har også øysamfunnene Helligvær, Givær og Landegode fått kommunal vannforsyning. Vannkvaliteten er tilfredsstillende ved de fleste anlegg og leverer vann etterr kravene som stilles i Drikkevannsforskriften. Bruddstatistikker viser at det er flest brudd på vannledninger avv grått støpejern. Årlig blir det registrert 45 brudd på de kommunale vannledningene. De fleste bruddene er registrert på vannledninger av grått støpejern fra perioden Geografisk er det flest ledningerr av grått støpejern i de sentrumsnære områdene av byen. Det er registrert 3 større private vannverk i kommunen som er underlagt kravene i Drikkevannsforskriften (Skjerstad vannverk, Låter vannverk og Støvset vannverk). Etter reorganisering av Bodø Bydrift og sammenslåing med tidligere Kommunalteknisk kontor i 213, er det nå Byteknikk som har ansvar for kommunal drift og vedlikehold av vannforsyningssystemet i Bodø kommune. savdelingen harr døgnkontinuerlig vaktordning. v Det kommunale vannbehandlingssystemet er tilknyttet sentralt driftsovervåkingsanleggg i Speiderveien. Internkontrollsystemet med Sikkerhet og beredskapsplan ble revidert og oppdatert i 213. Årsgebyret for vann ble sist gang justert i 21. Normalgebyret er med m gjeldende satser 2775 kr pr. år. Selvkostberegninger viser at selvkostfondet vil reduseres betydelig i løpet av noen år og at det da vil bli behov for en økning av vanngebyret. Hovedmål i Hovedplan Vann er sanering av vannledning snettet i sentrumsområdet, hvor tilstanden er dårligst og behovet er størst. I tiltaksplanen er det foreslått å doble midlene avsatt til sanering av kommunale vannledninger. Andre hovedmål videreføres fra tidligere hovedplan og er nok vann, godt vann, god sikkerhet og effektiv vannforsyning. I tiltaksplan er det foreslått 8 stk. utbyggingsprosjekter. I tillegg foreslås en oppgradering av Givær vannverk og oppgradering av dagens drift og overvåkningssystem. Totalt T er dett foreslått tiltak på til sammen ca. 185 millioner kroner i løpet av planperioden. Saneringsplan i vedlegg beskriver aktuelle prosjekter for vannforsyning i sentrumsområdene..

8 Hovedplan Vann 216 Side 7 4 Innledning og bakgrunn Hovedplan Vann skal i henhold til t drikkevannsforskriftenn rulleres ogg revideres hvert 4 år og tilpasses økonomiplanen. Den forrige hovedplanen ble skrevet i HovedplanenH n må oppdateres og tilpassess dagens situasjon. De flestee foreslåtte tiltak i Hovedplanen fraa 1997 er gjennomført. Et av hovedmålene i planen var bygging av nytt hovedvannverk på Heggmoen og sikre stabil vannforsyning til sentrale deler av kommunen. Samtidig ble det bygget høydebasseng i fjell i Hunstadlia og Rønvikfjellet. I alt ble det investertt ca. 45 mill. NOK. Den tidligere hovedvannkilden, Vågøyvannet, fungerer i dag som nød og reservevannkilde. Det ble også gjennomført omfattende arbeid for å få klausulert vannkildene i kommunen. På Helligvær og Landegode ble vannforsyningssituasjonen styrket ved at det ble bygget nye vannbehandlingsanlegg. I sentrum ble dett foretatt et omfattende saneringsarbeid på vann og avløpsledningene. Etablering av kommunal vannforsyning til Nordsida var en del av planforslaget i den gamle hovedplanen. Etter planene skulle det etableres kommunal vannforsyning frem til Mulstrand og Mjelle. Ca personer vil da være tilknyttet det kommunale vannverket på Heggmoen. Vannforsyning frem til Skaug er under utbygging (215). 1. januar 25 ble Skjerstad kommune sammenslått med Bodø kommune. Sammenslåingenn betydde utvidelsee av forsyningsområde til Bodø kommune. Alle vann og avløpsanlegga g i tidligere Skjerstad kommune ble innlemmet den nye kommunestrukturen. Antall kommunale vannverk ble økt med 4 stk. Vannledningsnettet ble utvidet med ca. 15 km. Valnes ble tilknyttett Saltstraumen vannverkk i 29. Tilknytningen skjer via sjøledning som krysser Fjelvika fra vannbehandlingsanlegget på Marvoll. Grunnvannsanlegget på Valnes ble lagtt ned og fungererr i dag som reservevannkilde. I 212 ble Fjell tilknyttet Saltstraumen vannverk. Også dette fra sjøledning. I dag gjenstår enkeltprosjekter fra den gamle hovedplanen. Blantt annet utbygging av kommunal vannforsyning mot Mjelle og sammenkobling av forsyningsområdene Saltstraumen og Heggmoen vannverk. Dette vil bli videreført i den nye hovedplanen. Utfordringene i vannforsyningssystemet i dag liggerr på distribusjonssiden i vannbehandlingssystemet. I sentrumsområdene er det registrert mange m gamlee vannledninger med behov for sanering. Dette arbeidet bør prioriteres i årene fremover. Samtidig må arbeidet med sanering av avløpsledningene følges opp og koordineres i de samme utbyggingsprosjektene. Oppgradering av vann og avløpsnettet i sentrumsnære områder er et viktig prioriteringsområde både i hovedplan for vann og forr avløp.

9 Hovedplan Vann 216 Side 8 5 Befolkningsvekst og prognoser Folketallet i Bodø kommune rundet 5. personer i 214. Prognosen tilsier at det bor ca. 52 mennesker innenfor kommuness grenser i 22. Befolkningsveksten antas høyest i sentrumsnære strøk. I ytre strøk forventes folketallet å falle. Målsetting for 23 er 7 mennesker. Eksisterende vannforsyningssystem har tilstrekkelig kapasitet til å dekke fremtidig vannbehov i kommunen. Heggmoen vannverk har kapasitet til å forsyne nærmere 1 million mennesker med drikkevann daglig. Problemet er ikke på forsyningssiden men påå distribusjonssiden. Kapasitet i fordelingsnettet kan bli utfordret ved store utbygginger og fortetting av boligområder. Dette må det tas hensyn til i fremtidig planlegging og prosjektering. Industribygg, høybygg mv. stiller store krav til brannvannsdekning, noe som kan utfordre kapasiteten på eksisterende ledninger i fordelingsnettet enkelte steder. 5.1 Kommuneplaner I Kommuneplan «Strategisk samfunnsdel Bodø 23», vedtatt av Bodø , er hovedmål nr. 1 att Bodø kommune skal ha 7 innbyggere innen 23. bystyret Befolkningsøkningenn er tenkt ivaretatt blant annet gjennom gradviss by fortetning i sentrumsområdene. På korteree sikt, vesentlig utvikling av boligområder på Hunstad Sør og Alstad/Bodøsjøen. Kommunedelplan for Hjartøya og utvikling av Burøya som næringsarealer kann utløse behov for å styrke vannforsyningen til området. Det foreligger forprosjekt som skisserer opp nødvendige endringer for vannn og avløp. Det er tilstrekkelig å øke kapasiteten og sanere eksisterende hovedledning fra Rønvika. Tilknytning til hovedledningsnett i Rønvikleira har tilstrekkelig kapasitet for fremtidige behov. Kommunedelplan for Saltstraumen utløser ikke behov for økt kapasitet for vannforsyning til området. Vannkildenn og hovedledninger harr tilstrekkelig kapasitet også o til å sikre eventuell fremtidig f utbygging til Seines på Straumøya og Gillesvåg. Derimot har distribusjonsnettet behov for stedvis forbedringer. På Knaplundøya er det derfor foreslått et konkret saneringsprosjekt i tiltaksplanen i 218.

10 Hovedplan Vann 216 Side 9 6 Statistikker og ledningsnett. Totalt er det registret 48 km med vannledninger i Bodø kommune. Tallgrunnlaget er hentet fra Gemini VA. I det statistiske utvalget er private stikkledninger utelatt. 6.1 Vannleveranser Vannverk: 1 Heggmoen hovedvannverk 2 Saltstraumen vannverk 3 Misvær vannverk 4 Breivika vannverk 5 Festvåg vannverk 6 Skaug vannverk 7 Helligvær vannverk 8 Givær vannverk 9 Landegode vannverk 1 Vestvatn og Brekkee vannverk 11 Ljøsenhammeren vannverk Snitt (avrundet): Type: Personer: [stk] Overflatevann 42 5 Overflatevann 2 Grunnvann/brønn 183 Grunnvann/brønn 49 Overflatevann 11 Grunnvann/elv 32 Membran/sjøvann 999 Membran/sjøvann 19 Membran/elv 49 Gr.vann/oppkomm 31 Bekk/kum ukjent Snitt vannproduksjon: [ m³/år] ukjent ukjent Vannproduksjon fra utvalgte vannverk siste 4 år. Vannverk: Heggmoen vannverk Saltstraumen vannverk 211 [m³/år]] [m³/år] [m³/år] [m³/år] Misvær vannverk Breivika vannverk Festvåg vannverk Skaug vannverk Landegode vannverk Helligvær vannverk Totalt m³/år:

11 Hovedplan Vann 216 Side Alderssammensetningen forr vannledningsnettet. 12, 1, Alderssammensetning vannledninger periode (pr. anleggsår). Lengde [km] 8, 6, 4, 2,, Ukjent årstall Vannledninger langt i perioden (km/år) 25 Lengde [km]

12 Hovedplan Vann 216 Side Materialsammensetting ledningsnett (VL). I statistikker for 215 er det registrert ca. 488 km vannledninger (VL) i Bodø kommune. Av disse er ca. 18 % laget av grått støpejern. Andelen støpejernledninger omtrent ca. 21 %. Plastledningerr laget av PVC, PE eller PEH/PEL utgjør til sammen ca. 42 % av ledningsnettet. Andelen vannledninger av annen/ukjent materialtype utgjør ca. 3, %. 1 Materialsammensetning vannledninger (VL) Lengde [m] Andre AAS GUP MCU MGA MST PE PE1 PE32 PE5 PE8 PEH PEL PVC SJG SJK Serie Materialtype: Duktilt støpejern (SJK): PVC: Grått støpejern (SJG): PE5 PE1 PEH Andre/AAS/ /MCU/MGA/MST PE8 GUP PEL/PE/PE32 TOTALT: Total lengdee [km]: 87 km 78 km 75 km 54 km 39 km 31 km 13 km 12 km 11 km 8 km 48 km Fordeling [%]: 21 % 19 % 18 % 13 % 1 % 8 % 3 % 3 % 3 % 2 % 1 %

13 Hovedplan Vann 216 Side Materialsammensetting Sentrumsområdene, Rønvika, R Alstad, Hunstad og Bertnes. Materialsammensetting VL i sentrumsområdene: SJK 17 % Anne GUP et 12 % MCU/MS ST PE 1 % 11 % PVC 14 % SJG 54 % Figur 1: Materialsammensetting i "Sentrumsområdet" Som diagrammet over viser består 54 % avv vannledningene i sentrumsområdet av grått støpejern s (SJG). De fleste ledningene er fra 195 og 196 tallet. Materialsammensetting VL i Rønvikaområdet: SJK 21 % GUP/Annet 7 % PE/PEL/PEH 19 % SJG 38 % PVC 15 % Figur 2: Materialsammensetting Rønvika

14 Hovedplan Vann 216 Side 13 Materiealsammensetting VL på Alstad, Hunstad og Bertnes Annet 4 % GUP 3 % SJK 41 % PE/PEH/PEL 23 % SJG 15 % PVC 14 % Figur 3: Matarialsammensetting Alstad, Hunstad og Bertnes 6.5 Bruddstatistikk. I Bodø kommune viser statistikk at det er særlig høy bruddfrekvens på vannledninger av grått støpejern fra perioden Årsaken til den hyppige bruddfrekvensen err at vannledningene i utgangspunktet er av dårlig kvalitet. Statistiske data for ledningsnettet viser at grått støpejernrør står for 84 % avv bruddene. 88 % av bruddene er registret på vannrør av grått støpejern fra perioden

15 Hovedplan Vann 216 Side 14 Annet/ /ukjent 1 % Antall brudd fordelt på materiatyp per i ledningsnettet totalt, Bodø kommune: Stål 1 % Kopper 1 % Støpejern,grått (SJG) 84 % Polyet. høyy dens 5 % Polyet. lavv dens. 2 % Støpejern,duktilt 5 % Polyvinylklorid 1 % Totalt er det registrert rundt 9 brudd på kommunale vannledninger siden registreringer i Gemini VA startet i Antall brudd fordelt på totalt antall km vannledninger er ca. 2,22 brudd pr. km. Norsk Vann har i rapport 196/213 foreslått en nedre grense for tilstandsvurdering av vannledningsnett på <,1 lekkasjereparasjoner pr. km*år. for at ledningsnettet ikke skal få karakteren «dårlig tilstand». (I tillegg må fornyelsesrate være >,5 % og lekkasjeraten < 4 %). Årlig bruddfrekvens registrert i perioden 23214: År: Antall: Brudd pr.,17,9,12,9,6,11 år ,1, , ,9, , Snitt: ca. 42,4 brudd pr. år. Gjennomsnittlig lekkasjereparasjon for vannledningsnettet i Bodø kommune er,1 pr. km*år. og faller med det akkurat innenfor tilstandskarat akter for «dårlig tilstand»» Lokale variasjoner Vannledninger av grått støpejern ble lagt i stort antall i de sentrumsnære områdene i etterkrigstiden. Det er derfor registrert flest brudd på vannledningene i disse områdene. Bruddstatistikken er

16 Hovedplan Vann 216 Side 15 sammenfallende med matarialsammensettingen for området (54 % SJG). I områder av kommunen der andelen SJG er lavere er bruddstatistikken bedre, men det skyldes også at den generellee alderen på ledningsnettet er lavere i disse områdene. Figur 4: Ledningsnett i "Sentrumsområdet" består avv 54 % SJG. Det er registrert ca. 4 ledningsbrudd innenfor området (turkis farge) siden Antall registrerte brudd på kommunale vannledninger i sentrumsområdet (se bildet fig 4), er ca. 392 stk. Antall km. kommunale vannledninger innenfor samme område er ca. 58 km. Selv om årlig bruddstatistikk ikke foreligger, indikerer antall brudd totalt sett, at området ofte er utsatt for ledningsbrudd. Antall registrertee brudd/lekkasjer pr. kilometer kommunal vannledning er 6, 75 brudd pr. km* 3 år (siden registreringer i Gemini VA begynte i 1985). Tallet er høyt. 6.6 Gater registrert med særlig høy bruddfrekvens: Oversiktskart over gater med egistrert høy bruddfrekvens i sentrumsnære områder. Gaterr markert med rød farge er registret med 3 brudd eller flere. Som oversiktskartet viser er det mange brudd i sentrumsnære områder. Kartet viser også at tidligere saneringsarbeid i hovedgatene i sentrum, utført rundt 25, har hatt god effekt. (Det er ikke registrert brudd på vannledningen i siden den gang).

17 Hovedplan Vann 216 Side 16 Figur 5: Oversiktskart registrerte ledningsbrudd i "Sentrumsområdene» og Rønvika Gatenavn: IDnr. Lednings type: Skjerstadveien ledning VL Vann Sandhorngata ledning VL Vann Gjerdåsveien ledning VL Vann Røsholtveien ledning VL Vann Jernbaneveien ledning VL Vann Elias Blix vei VL Vann ledning Dyrliveien 3563 VL Vann ledning Edwardsons VL Vann vei ledning Futveien VL Vann ledning Speiderveien ledning VL Vann Åssiden 329 VL Vann ledning Hunstadveien ledning VL Vann Haakon VII VL Vann gate ledning Langåsveien VL Vann ledning Gjerdåsveien ledning VL Vann Otto VL Vann Sverdrups vei ledning Haakon VII VL Vann gate ledning Blåmannveien ledning VL Vann Richard 2343 VL Vann Withs vei ledning Nettype: Fordelnett Hovednett Hovednett Hovednett Hovednett Fordelnett Fordelnett Fordelnett Fordelnett Hovednett Fordelnett Hovednett Hovednett Hovednett Hovednett Fordelnett Hovednett Fordelnett Fordelnett Eier: Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal Kommu nal sansvar (kommunalt) Matrialtype: Støpejern, grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Polyet. lav dens. Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått Støpejern,grått stat: Anl.år Lengde: Dim. Ant. reg. brudd: 173, , , , , , , , , , , , , , , , ,

18 Hovedplan Vann 216 I 213 ble det laget en egen hovedplanen. saneringsplan for Bodø kommune. Saneringsplanen er Side 17 vedlagt i 7 Forsyningsområderr i Bodø kommune. Det kommunale vannforsyningssystemet i Bodø kommune er delt opp i følgendee forsyningsområder: Bodø og omegn med «Nordsida» ogg Tverlandet. Saltstraumen med Knaplundsøya, Marvoll, Åseli, Fjell og Valnes. Området Misvær og omegn. Festvåg Øyene Landegode, Helligvær, og Givær. 7.1 Bodø og omegn: Bodø by og omegn med Tverlandet, Skivika og Løpsmarka forsynes med vannn fra Heggmovatnet. Vannet overføres fra Heggmoen vannbehandlingsanleggg i en 9/8 mm PE1ledning som går til høydebasseng på Hunstadlia og som siden fordeles til sentrale deler d av byen. Ved Hopen er det avgrening til forsyningsområdet Tverlandet. Vannet pumpes oppp i høydebasseng på Rønvikfjellet. Fra Rønvikfjellet forsyness Rønvika, Skivika og Løpsmarka. Skivika og Løpsmarka har egen overføringsledning fra Rønvikbassenget. På sikt skal forsyningsområdet utvides mot Skaug og Mjelle på «nordsida». Høydebassenget i Hunstadlia forsyner området rundt Grønnåsen, Alstad, Jensvoll, Bestemorenga og hele sentrumsområdet. Vannet til Bestemorenga pumpes opp til høydebassenh g ved Bestemorenga idrettsanlegg. Forsyningsområdet kan om ønskelig utvides mot Skardalen. Høydebassengene fungerer som reservevannmagasin, brann og fordrøyningsmagasin. Hunstadlia og Rønvika høydebasseng har reservevannkapasitet for 23 dager. Begge anleggene har to separate basseng som ekstra sikkerhet. Vågøyvannet er reservevannkilde. Anlegget kan kobles inn i en nødsituasjon eller avbrudd i hovedvannforsyningen. 7.2 Saltstraumen og omegn Vannkilden til Saltstraumen vannverk er Åselivatnet. Vannet overføres med selvfall via sjøledning over Marvollvika til vannbehandlingsanlegg på Marvoll. Derfra pumpes vannet i to retninger, mot Storåsen i nord og mot sørvest i sjøledning mot Fjell. Vannet som pumpes mot Storåsen fordeler seg til Evjen og videre mot Saltstraumen. Fra Tuv pumpes vannet oppp til Evjenn høydebasseng som forsyner området Evjen. Ved Ørnes/Skjellbukta fordeler vannet seg i retning Knaplundsøya og i retning Straumøya og mot Seivåg. På Knaplundsøya føres vannet med selvfall til Nordgårdåsen høydebasseng. Videre fra høydebassenget forsynes områdene Godøya og Skålbunes. Fra Godøyaleira G går vannledningen i sjøledning til Skålbunes. Fra Fjell er det lagt sjøledning videre mot Valnes. Tidligere forsynte Valnes grunnvannverk vann til området, men det er nå nedlagt og fungerer som reservevann/nødvannforsyningg for området.

19 Hovedplan Vann 216 Side 18 Det vurderes om forsyningsområdet skal utvides til også å dekke områdene Gillesvåg og Seines. Det er også under vurdering om forsyningsområdet kan tilknyttes forsyningsområdet til Heggmovatnet ved Godøynes for å styrke reservevannforsyningen til området. 7.3 Misvær og omegn Forsyningsområdet Misvær og omegn består av flere forsyningsområder som dekkes av flere mindre private og kommunale vannverk. Misvær vannverk er størst og forsyner Misvær sentrum. I Skjerstad, Støver og Breivika forsynes området av bådee kommunalt og private vannverk. Området Vestvatn og Brekke har egen kommunal vannforsyning. Det samme gjelder Ljøsenhammeren. Vannforsyningen for øvrig består av mindre private anlegg med brønner, oppkomme eller e liknende. Misvær vannverk forsyner ca. 28 fastboende. Resten av området forsynes med drikkevann fra vannverk i Breivika (Breivika vannverk), Vestvatn og Brekke vannverk og Ljøsenhammeren vannverk. Til sammen forsynerr disse vannverkene ca. 21 personer. Omkring 4 personer er tilknyttet privat vannforsyning i en eller annen form. f Totalt utgjør private vannverk ca. 45 % av vannforsyningen i området. Det meste av det kommunale vannledningsnettet i området er i tilfredsstillendee stand. Vannledningsnettet er hovedsakelig PEledninger og det er rapportert om få driftsproblemer med ledningsnettet. Vannkvaliteten ved de kommunale vannverkene er stort sett god, men vannkvaliteten ved Ljøsenhammeren vannverk og Breivika vannverk er ikke tilfredsstillende. Ved Breivika vannverk er det rapportert om for høye saltverdier og ved LjøsenhammL er er det mangelfulle hygieniske barrierer. Det største private vannverk i området er Skjerstad vannverk som forsyner ca. 1 abonnenter. Det nest største er Støvset vannverk som forsyner ca. 5 abonnenter. Begge vannverkene er godkjenningspliktige etter Drikkevannsforskriften. I tilleggg er det registrert 253 mindre private vannforsyningsanlegg, alt fra enkelte brønner og oppkomme til mindre sammenslåtte anleggg som forsyner flere abonnenter. I tillegg er det en del hytter og fritidsboliger som ikke har registrert vannforsyning. 7.4 Festvåg Tettstedet Festvåg har egen vannkilde og er et selvstendig forsyningsområde innfor Bodø kommune. Festvåg er lokalisert ved Mistenfjorden, lengst nord på «nordsia», ved v fergeleiet over til Kjerringøy. Vannkilden er Svartvatnet sør for Festvåg. 7.5 Øysamfunnene Landegode, Givær og Helligvær r. Alle øyene har selvstendig drikkevannsforsyning. Vannet produseress lokalt i membranfilteranlegg. På Givær og Helligvær filtreres sjøvann og omdanner sjøvann til ferskvann gjennom en prosess kalt omvendt osmose. På Landegodee renses vannet fra en elv med varierende råvannskvalitet. Alle anleggene er utstyrt med høyde/rentvannbasseng eller fordrøyningstanker med kapasitet for reservevann, brann og utjevningsmagasin.

20 Hovedplan Vann 216 Side 19

21 Hovedplan Vann 216 Side 2 8 Kommunale vannverk Bodø kommune har i alt drikkevannsforskriften: 11 kommunale vannverk som er godkjenningspliktig etter 1. Heggmoen vannverk 2. Saltstraumen vannverk 3. Misvær vannverk 4. Festvåg vannverk 5. Breivika vannverk 6. Vestvatn og Brekke vannverk 7. Skaug vannverk 8. Helligvær vannverk 9. Givær vannverk 1. Landegode vannverk 11. Ljøsenhammeren vannverk 8.1 Heggmoen vannverk Heggmoen vannverk ble bygget i 27 og er et moderne vannbehandlingsanlegg med god leveringskapasitet og sikkerhet. Vannkilden og nedbørsområdet er klausulert. Vannverket er tilknyttet driftsovervåkningsanlegg på driftsavdelingen for vann i Byteknikk. Råvannet tas fra Heggmovatnet. Råvannskvaliteten er god med unntak u av lav ph. Råvannet phi et UV justeres ved at det tilføres CO2 og filtreres i et marmorfilteranlegg. Vannet desinfiseres anlegg. Det er installert nødkloreringsanlegg som ekstra sikkerhet. Vannet fra vannbehandlingsanlegget transporteres til høyde Bodøø byområdett samt Tverlandet og og fordrøyningsbassengene på Hunstadlia og Rønvikfjellet. Vannverket forsyner det sentrale deler av Nordsida, Skivika og Løpsmarka. Vannverket er det største i Bodø kommune og leverer vann til ca. 9 % av kommunens innbyggere. Anlegget overvåkes og kan fjernstyres via et t driftsovervåkningsanlegg beliggende på driftsavdelingen i Byteteknikk. Totaltt forsyner vannverket ca personer. Årsproduksjonen er på ca. 6,66 mill. m³ drikkevann per år. Bodø hovedvannverk, Heggmoen. Nettvann: Type prøver, prøvetakingsfrekvens: Parametere: Nettkontroll (NK): Farge Ant. prøver: 14 stk. pr. år (hver 14 d.) ph Turbiditet Konduktivitet Intestinale enterokokker Kimtall 22 C Koliforme bakterierr 37 C EColi Enhet: mg/l Pt (FNU) ms/m /1 mll /1 mll /1 mll /1 mll Typisk verdi: Krav*: 23 < 2 8,2 6,59,5 <,2 14 9, Enkel rutinekontroll (ER): (som NK men i tillegg: ) Ant. prøver: 2 stk. pr. år Clostridium perfringens Ammonium /1 mll mg/l N <,1,5

22 Hovedplan Vann 216 Side 21 Utvidet rutinekontroll (UR): (som NK, men i tillegg: ) Ant. prøver: 2 stk. pr. år COD Klorid Jern Kopper Sink Sulfat Lukt og smak Mn (mg/l O) mg/l Cl mg/l Fe mg/l Cu µg/l Zn mg/l SO₄²ˉ (Terskelverdi) 5, 3,9 4,6 2 <,5,2,1,1 < 15 1,1 1,2 1,,3 2/3 ved 12 C/25 C Tilleggsprøver: (rentvannsprøver) Ant. prøver: 4 stk. pr. år Kalsium alkalitet AAS flamme, mg/l Ca mmol/l 15,1 15,8,77, **,61,* *Grenseverdier for vann levert abonnent eller forbruker, Drikkevannsforskriften, (nettvann). ** Anbefalte verdier. Tabell A, Veileder til drikkevannsforskriften, versjon 3.1, oktober 211. Bodø hovedvannverk, Heggmoen. Råvann: Type prøver, prøvetakingsfrekvens: Rutinekontroll: (samme som nettkontroll (NK)) Ant. prøver: 11 stk. pr. år Parameter: Farge ph Turbiditet Konduktivitet Intestinale enterokokker Kimtall 22 C Koliforme bakterier EColi Enhet: mg/l Pt (FNU) ms/m /1 ml /1 ml 37 C /1 ml /1 ml Typisk verdi: < 3 5,9 <,2,8 2, Krav*: < 2 6,59, Utvidet rutinekontroll: (som NK, men i tillegg: ) Ant. prøver: 1 stk. pr. år Ammonium COD Klorid Jernn Fluorid Kopper Kalsium mg/l N Mn (mg/l O) mg/l Cl mg/l Fe mg/l F mg/l Cu AAS flamme, mg/l Ca <,1 < 1, 4,8 <,5 <,2,2,3,5 5, 2,2 1,5,1 Tilleggsprøver: (virus/parasitter) Ant. prøver: 2 stk. pr. år Giardia Cryptosporidium /1 ml /1 ml *Grenseverdienee gjelder for vann levert abonnentt eller forbruker, Drikkevannsforskriften, (etter behandling av råvann). 8.2 Saltstraumen vannverk Saltstraumen vannverk ble bygget i 1985 og henter råvann fra Nedre Åselivatn. Råvannet tas inn via dypvannsinntak på ca 19 m og transporteres i sjøledning over Marvollvika til vannbehandlingsanlegget på Marvoll. Fra Marvoll pumpes vannet over Storåsen, via høydebasseng, og går med selvfall til forsyningsområdenee Tuv, Seivåg, Knaplund/ /Ripnes, Godøy og Skålbunes. Til Fjell og Valness pumpes drikkevannet via sjøledning fra Marvoll. Anlegget består av pumper, grovsil, trykksil og UVanlegg. Fra vannbehandlingsanlegget på Marvoll pumpes vannet til høydebasseng på Marvollhøgda og videre til høydebasseng på Knaplundøya. Det er på sikt påtenkt å tilknytte Saltstraumen vannverk med hovedvannverkett på Heggmoen for å øke leveringssikkerheten, og eventuelt ha Saltstraumen n vannverkk som alternativ reservevannforsyning.

23 Hovedplan Vann 216 Saltstraumen vannverk er tilknyttet det radiolink fra driftssentralen i Byteknikk. Side 22 sentrale driftsovervåkningsanlegget og overvåkes via Dypvannsinntaket i Åselivatnett og UVanlegget på Marvoll ansees som to separate hygieniske barrierer og tilfredsstiller drikkevannsforskriftens krav. Anlegget er utstyrt medd nødstrømanlegg og har kloreringsanleggg som sikring. Vannverket er dimensjonert til å levere vannn til ca. 2 personer. Vannproduksjon: ca 14. m³/ /år Saltstraumen vannverk Nettvann: Type prøver, prøvetakingsfrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøver: 8 stk. pr. år Parametere: Farge ph Turbiditet Konduktivitet Intestinale enterokokker Kimtall 22 C Koliforme bakterier 37 C EColi Enhet: mg/l Pt (FNU) ms/m /1 ml /1 ml /1 ml /1 ml Typisk verdi: 59 7,2,2 3,7 4,74 2 Krav* *: < 2 6,59, Enkel rutinekontroll (ER): (som NK men i tillegg: ) Ant. prøver: 3 stk. pr. år Utvidet rutinekontroll (UR): (som NK, men i tillegg: ) Ant. prøver: 1 stk. pr. år Clostridium perfringens Ammonium COD Klorid Jernn Kopper Sink Sulfat Lukt og smak /1 ml 1 mg/l N <,11,5 Mn (mg/l O) mg/l Cl mg/l Fe mg/l Cu µg/l Zn mg/l SO₄²ˉ (Terskelverdi) < 1, 26 <,55, ,5 /,3 5, 2,2,1 1 2/3 ved 12 C/25 C Tilleggsprøver: (virus/parasitter) Ant. prøver: 2 stk. pr. år Giardia Cryptosporidium /1 ml /1 ml Råvannsprøver: (11+1) stk. pr. år Som (NK) + utvidet prøve *Grenseverdier for vann levert abonnent eller forbruker, Drikkevannsforskriften, (nettvann). 8.3 Festvåg vannverk Festvåg vannverk forsyner området Festvågg på nordsiden av Bodø kommune og har hovedinntak i Svartvann, sør for Festvåg. Inntaksdypet er ca. 17 meter og vannverket forsynerr ca. 11 fastboende, samt fritidshus/hytter og fergen som går til/fra Kjerringøy. Vannett føres i ledning til driftsbygning, som huser nødstrømsanlegg, trykkøkningst sanlegg og pumper, el.tavler mv, ca. 75 m nord for Svartvann, langs Fv 834. Råvannet UVbehandles i driftsbygningen før det føres videre via trykkøkningsstasjon til abonnentene. Vannverket består av UVanlegg av typen Trojan og en trykksil, hydroforanlegg, pumper og brannpumpe, el.tavlee og styreskap. Vannverket har ikke rentvannbasseng forr fordrøyning og reservevann. Vannverket har egen brannvannpumpe som starter automatisk ved trykkfall og stort vannuttak på nettet.

24 Hovedplan Vann 216 Side 23 Elveinntak fra Skaugelva med behandlingshus. Vannverket forsyner ca. c 32 personer/125 husstander. Vannet tas fra inntak i Skaugelvaa og ledes i ledning til en overbygget kum med glassfibertank på 1 m³ og videre til en driftsbygning hvor vannett siles og UVbehandles. Råvannet har høyt fargetall som tidvis overskrider drikkevannsforskriftens krav på fargetall under 2. Fargetallet er sesongvarierende og har en tendens til å øke i perioder med snøsmelting eller med mye nedbør, hovedsakelig vår og høst. Vannverket fikk godkjenningsbevis av Mattilsynet i 24, men har fått påleggg om utbedringer av nødstrømsforsyning og tiltak som kan reduserer fargetall og justeringg av ph. Vannforbruket ved anlegget er høyt og det er grunn til å tro at det er e lekkasjer på nettet eller det at det foregår frosttapping i vinterhalvåret. Vannforbruk på fergen er ikke kjent. Det ble installert vannmåler i 213. I 212 ble det laget en skisserapport med aktuelle løsninger for vannverket. v Det ble foreslått ny driftsbygning med fullrensning med membranfilteranlegg og tilhørende rentvannbasseng. Endelig løsning for vannverket er ennå ikke bestemt. Sikring av nødstrømsforsyning ble påbegynt høsten 212 ved at det ble bygget et tilbygg t for nødstrømsaggregat. Nødstrømsaggregatet ble installert i begynnelsen av januar 213. Samtidig ble det installert nye pumper med frekvensstyring. Eventuell fremtidig utbygging av anlegget bør inkludere utbygging av bassengkapasitet. Vannproduksjon: ca 25. m³/år Festvåg vannverk Nettvann: Type prøver, prøvetakingsfrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøver: 8 stk. pr. år Parametere: Farge ph Turbiditet Konduktivitet Intestinale enterokokker Kimtall 22 C Koliforme bakterier 37 C EColi Enhet: mg/l Pt (FNU) ms/m /1 ml /1 ml /1 ml /1 ml Typisk verdi: ,5,2 4, 5, 155 Krav* *: < 2 6,59, Enkel rutinekontroll (ER): (som NK men i tillegg: ) Ant. prøver: 3 stk. pr. år Utvidet rutinekontroll (UR): (som NK, men i tillegg: ) Ant. prøver: 1 stk. pr. år Clostridium perfringens Ammonium COD Klorid Jernn Kopper Sink Sulfat Lukt og smak /1 ml mg/l N <,11,5 Mn (mg/l O) mg/l Cl mg/l Fe mg/l Cu µg/l Zn mg/l SO₄²ˉ (Terskelverdi) 12 < 1 <,55, /2 5, 2,2,1 1 2/3 ved 12 C/25 C Tilleggsprøver: (virus/parasitter) Ant. prøver: 1 stk. pr. år Giardia Cryptosporidium /1 ml /1 ml Råvannsprøver:( 7 + 1) stk. pr. år Som (NK) + utvidet prøve *Grenseverdier for vann levert abonnent eller forbruker, Drikkevannsforskriften, (nettvann). 8.4 Skaug vannverk

25 Hovedplan Vann 216 Side 24 Det er ingen reservevannsforsyning eller nødstrømsforsyning tilknyttet vannverket, men vannverket er planlagt utfaset og vil bli tilkoblet hovedvannforsyningen til Bodø by fra Heggmoen vannverk i løpet av 215/16. Skaug vannverk vil da bli nedlagt. Det vil bli bygget b høydebasseng på 7 m³,dimensjonert for 15 pe, i tilknytning til utbyggingen. Forsynings og leveringssikkerheten vil bli betydelig bedre med det nye anlegget. Vannkvaliteten ved dagens anlegg har værtt god, men anlegget harr vært sårbart for forsyningssvikt blant annet på grunnn av frostproblematikk ogg perioder med lite nedbør. Det nye anlegget vil forsyne Skaug og Kløkstad og på sikt også Mulstrand og Mjelle. Dagens vannproduksjon: ca 19. m³/år. Det er registrert 5 fastboende på Skaug pr Skaug vannverk Nettvann: Type prøver, prøvetakingsfrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøver: 8 stk. pr. år Parametere: Farge ph Turbiditet Konduktivitet Intestinale enterokokker Kimtall 22 C Koliforme bakterier 37 C EColi Enhet: mg/l Pt (FNU) ms/m /1 mll /1 mll /1 mll /1 mll Typisk verdi: 35 7,6, Krav*: < 2 6,59, Enkel rutinekontroll (ER): (som NK men i tillegg: ) Ant. prøver: 3 stk. pr. år Clostridium perfringens Ammonium /1 mll mg/l N <,1,5 Utvidet rutinekontroll (UR): (som NK, men i tillegg: ) Ant. prøver: 1 stk. pr. år COD Klorid Jernn Kopper Sinkk Sulfat Luktt og smak Mn (mg/l O) < 1, mg/l Cl 612 mg/l Fe,1 mg/l Cu,4 µg/l Zn < 15 mg/l SO₄²ˉ < 6 (Terskelverdi) / 5, 2,2,1 1 2/3 vedd 12 C/25 C Tilleggsprøver: (virus/parasitter) Ant. prøver: 1 stk. pr. år Giardia Cryptosporidium /1 mll /1 mll Råvannsprøver:( 7 + 1) stk. pr. år Som (NK) + utvidet prøve *Grenseverdier for vann levert abonnent eller forbruker, Drikkevannsforskriften, (nettvann). 8.5 Helligvær Helligvær vannverk er et membranfiltreringsanlegg som avsalter sjøvann gjennom omvendtt osmose. Anlegget består av en dobbel membranmo odul, pumper og UVanlegg. sbygningen inneholder oppholdsrom, pumperom, kontrollrom, ogg tank/magasin for produksjonsvann som pumpes til høyde/fordrøyningsbasseng. Bygget ble ferdigstilt i 212. Membrananlegget fjerner saltet, og samtidig eventuelle virus og parasitter fra sjøvannet i filtreringsprosessen. Teknologien har vist seg å være stabil og sikker og fungerer som hygieniske barrierene i anlegget. Barriere nr. 2 er UVanlegget. og Beiskøy i sjøledninger. Drikkevannet t fordeles till de omkringliggende øyene Vikøy, Vetterøy, Storøy, Brønnøya

26 Hovedplan Vann 216 Side 25 Det planlegges å bygge ut et selvstendig nødstrømanlegg til vannverket. smessige erfaringer for anlegget har ellers vært gode. Vannproduksjon: ca 9 m³/år. Det er registrert 99 fastboende på Helligvær pr r Helligvær vannverk Nettvann: Type prøver, prøvetakingsfrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøver: 8 stk. pr. år Parametere: Farge ph Turbiditet Konduktivitet Intestinale enterokokker Kimtall 22 C Koliforme bakterier 37 C EColi UVtransmisjon** Enhet: mg/l Pt (FNU) ms/m /1 ml /1 ml /1 ml /1 ml 253,7 nm, 5 cm Typisk verdi: 13 7,2 8,8 <, % Krav* *: < 2 6,59,, Enkel rutinekontroll (ER): (som NK men i tillegg: ) Ant. prøver: 3 stk. pr. år Clostridium perfringens Ammonium /1 ml mg/l N <,11,5 Utvidet rutinekontroll (UR): (som NK, men i tillegg: ) Ant. prøver: 1 stk. pr. år COD Klorid Jern Kopper Sinkk Sulfat Luktt og smak Mn (mg/l O) mg/l Cl mg/l Fe mg/l Cu µg/l Zn mg/l SO₄²ˉ (Terskelverdi) < 1, 314 <,55 <,1 11 < 3, /,3 5, 2,2,1 1 2/3 ved 12 C/25 C Råvannsprøver:( 7 + 1) stk. pr. år Som (NK) + utvidet prøve *Grenseverdier for vann levert abonnent eller forbruker, Drikkevannsforskriften, (nettvann). ** UVtransmisjon på råvannsprøvene. 8.6 Landegodee vannverk Landegode vannverk behandler råvann fra en elv/overflatevann. Råvannskvaliteten er varierende og det kreves fullverdig rensing. Anlegget er derfor utstyrt med et membranfiltreringsanlegg forr å oppnå tilfredsstillende vannkvalitet. I tillegg er det UVanlegg. Vannverket forsyner ca. 5 abonnenter, i tillegg til en skole og en fiskematprodusent. Membranfiltreringsanlegget fungerer godt og de bakteriologis ske prøvetakingsresultatene er tilfredsstillende. Vannverket er tilknyttet nødstrømanlegg på elnettet. Vannverket ble godkjent i 23. Vannproduksjon: ca m³/ /år. Det er registrert 49 fastboendee på Landegode ved folketelling Landegode vannverk Nettvann: Type prøver, prøvetakingsfrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøver: 8 stk. pr. år Parametere: Farge ph Turbiditet Konduktivitet Intestinale enterokokker Enhet: : mg/l Pt (FNU) ms/m Typisk verdi: 1 3 6,4 6,76 <,2 4 8 Krav* *: < 2 6,59, /1 ml

27 Hovedplan Vann 216 Side 26 Kimtall 22 C /1 ml 2 Koliforme bakterier 37 C /1 ml EColi /1 ml Enkel rutinekontroll (ER): (som NK men i tillegg: ) Ant. prøver: 3 stk. pr. år Utvidet rutinekontroll (UR): (som NK, men i tillegg: ) Ant. prøver: 1 stk. pr. år Clostridium perfringens Ammonium COD Klorid Jernn Kopper Sink Sulfat Lukt og smak /1 ml mg/l N Mn (mg/l O) mg/l Cl mg/l Fe mg/l Cu µg/l Zn mg/l SO₄²ˉ (Terskelverdi) <,11 < 1, 1 22 <,55 <,22 < 15,6 /1,5 5, 2,2,1 1 2/3 ved 12 C/25 C Tilleggsprøver: (virus/parasitter) Ant. prøver: 1 stk. pr. år Giardia Cryptosporidium /1 ml? /1 ml? Råvannsprøver:( 7 + 1) stk. pr. år Som (NK) + utvidet prøve *Grenseverdier for vann levert abonnent eller forbruker, Drikkevannsforskriften, (nettvann). 8.7 Givær vannverk Givær vannverk er lokalisert på Husøya på øygruppen Givær med drikkevann. Givær, ca 16 nautiske mil m sørvest for Bodø, og forsyner Vannbehandlingsanlegget består av et membranfiltreringsanlegg forr avsalting avv sjøvann, UVanlegg og driftsbygning med oppholdsrom. De kjemisk/fysisk og bakteriologiske prøvetakingsresultatene av nettvannet er gode.. Vannet trykksettes i hydroforanlegg distribueres til forbruker fra produksjonstanker i anlegget. Anlegget har behov for oppgradering av gammelt utstyr. Tiltak for oppgraderinger er avsatt i tiltaksplanen i 216. Nærmere beskrivelse finnes i kap. Vedr. utbyggingsprosjekter. Det er registrert 19 fastboende på Givær i 212. Vannverket ble oppført i Givær vannverk Nettvann: Type prøver, prøvetakingsfrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøver: 8 stk. pr. år Parametere: Farge ph Turbiditet Konduktivitet Intestinale enterokokker Kimtall 22 C Koliforme bakterier 37 C EColi UVtransmisjon** Enhet: mg/l Pt (FNU) ms/m /1 ml /1 ml /1 ml /1 ml 253,7 nm, 5 cm Typiskk verdi: 1 3 6,8 7,27, % Krav*: : < 2 6,59, Enkel rutinekontroll (ER): (som NK men i tillegg: ) Ant. prøver: 3 stk. pr. år Clostridium perfringens Ammonium /1 ml mg/l N <,1,5 Utvidet rutinekontroll (UR): (som NK, men i tillegg: ) Ant. prøver: 1 stk. pr. år COD Klorid Jern Kopper Sink Sulfat Mn (mg/l O) mg/l Cl mg/l Fe mg/l Cu µg/l Zn mg/l SO₄²ˉ < 1, 8 13 <,5,2, , 2,2,1 1

28 Hovedplan Vann 216 Side 27 Lukt og smak (Terskelverdi) /,2 2/3 vedd 12 C/25 C Råvannsprøver:( 7 + 1) stk. pr. år Som (NK) + utvidet prøve *Grenseverdier for vann levert abonnent eller forbruker, Drikkevannsforskriften, (nettvann). **UVtransmisjon på råvannsprøvene. 8.8 Breivika vannverk Breivik vannverk ble etablert i 1998 og er en grunnvannsbrønn boret i løsmasser ved Mølnelva ved Breivik i tidligere Skjerstad kommune. Det er boret brønnn hvor det er nedsenket en grunnvannspumpee med kapasitet 1,5 l/s. Vannet pumpes opp til et utjevningsbasseng på 3 m³ og trykksettes med frekvensregulert pumpe. Bakteriologiske prøveparametere er tilfredsstillende, men det ble registret forhøyede målinger av klorider/ /salter vinteren 212/13. Årsak til dette er noe sammensatt, men skyldes trolig at Salten Smolt, som har beliggenhet oppstrøms Mølnelva og vannverket, har tillatelse til utslipp av saltvann til elva i forbindelse med produksjon i sin virksomhet. I kombinasjon med m tørr og kald vinter med frost på barmark og lite snø vinterenn 212/13 ble tilsiget til elva redusert slik at utslipp av saltvann fra Salten Smolt ga forhøyede målinger av klorider i grunnvannsbrønnen. Senere målinger av kloridinnhold har vært normale. Problemet ser ut til å oppstå ved tørre og kalde vintre. Under normale vinterforhold er det ikke registrert forhøyede verdier av klorider i grunnvannsbrønnen. NGU har gjort undersøkelser forr å finne alternative lokaliteter for grunnvannsinntaket. Resultatet av disse undersøkelsene har vært negativt. Det jobbes lokalt med å få f til nye ordninger, i samarbeid med Salten Smolt, NVE, og Fylkesmannen. Dersom ikke arbeidet kommer frem til akseptable løsninger for vannverket må dett vurderes om vannverk legges ned og o bygge nytt vannverk på annen lokalitet og med annen egnet råvannskilde. Anlegget består av en driftsbygning utstyrt med UVanlegg, 3 stk pumper, strøm og styringsskap og oppholdsrom for driftspersonell. Anlegget er overvåket med varslingssystem som pr sms sender melding til vaktpersonell ved strømbrudd, alarmer, driftsstans osv. Vannverket er utstyrt med nødstrømanle egg som starter automatisk ved strømbrudd. Antall abonnenter tilknyttet vannverket er 5, hvorav 1 av disse er registrert som driftsbygninger, 9 er fritidshus, 3 er offentlige bygg og det er registrert 38 ordinære abonnenter. Den kjemiskfysiske, sensoriskee og mikrobiologiske kvaliteten på innenfor kravene i drikkevannsforskriften. vannet er god og ligger godt Ved folketelling ble det registrertt 124 fastboende i Breivik. Vannverket ble godkjent i 23. Breivik vannverk Nettvann: Type prøver, prøvetakingsfrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøver: 8 stk. pr. år Parametere: Farge ph Turbiditet Konduktivitet Intestinale enterokokker Enhet: mg/l Pt (FNU) ms/m Typisk verdi: 2 4 8, 8,5, Krav* *: < 2 6,59,, /1 ml 3

29 Hovedplan Vann 216 Side 28 Enkel rutinekontroll (ER): (som NK men i tillegg: ) Ant. prøver: 2 stk. pr. år Utvidet rutinekontroll (UR): (som NK, men i tillegg: ) Ant. prøver: 2 stk. pr. år Kimtall 22 C Koliforme bakterier 37 C EColi Klorid Clostridium perfringens Ammonium Klorid COD Klorid Jern Kopper Sink Sulfat Lukt og smak** /1 ml 3 /1 ml /1 ml mg/l Cl /1 ml mg/l N,1,5 mg/l Cl Mn (mg/l O) mg/l Cl mg/l Fe mg/l Cu µg/l Zn mg/l SO₄²ˉ (Terskelverdi) < 1, 9 7 <,55,5 < / 5, 2,2,1 1 2/3 ved 12 C/25 C Tilleggsparameter: (tas ved alle prøver) Råvannsprøver: 8 stk. pr. år Klorid Som (NK) mg/l Cl *Grenseverdier for vann levert abonnent eller forbruker, Drikkevannsforskriften, (nettvann). ** 1 gang pr. år. 8.9 Misvær vannverk Misvær vannverk er en grunnvannsbrønn i løsmasser på Mohuss i Misvær. pumpehus, utjevningsbasseng og 2 brønner hvorav den ene er reservebrønn. Anlegget består av Det er nedsenket en grunnvannspumpe i brønn nr. 1 med kapasitet 5 l/s. Vannet pumpes til et utjevningsbasseng på 113 m³ og trykksettes på nett med en frekvensstyrt pumpe. Anlegget er utstyrt med UVanlegg og er tilknyttet det lokale driftsovervåkningssystemet i Misvær. Det er installert nødstrømanleggg med automatisk oppstart ved strømbrudd. Utjevningsbassenget har kapasitet for levering av reservevann i 23 dager. Misvær vannverk leverer vann til sentrumsområdene i Misvær ogg til bebyggelsen i nærområdet. Vannet er av meget god kvalitet og overholder alle krav i drikkevannsforskriften. Totalt er det tilknyttet 183 abonnenter til anlegget. Av disse err det registrert 126 boliger, 25 fritidshus/hytter, 2 offentlige bygg, forretningsbygg o.l og 12 driftsbygninger. Ved folkeregistrering ble det registrert 2777 fastboendee i Misvær. Vannverket ble godkjent i 21. Misvær vannverk Nettvann: Type prøver, prøvetakingsfrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøver: 8 stk. pr. år Parametere: Farge ph Turbiditet Konduktivitet Intestinale enterokokker Kimtall 22 C Koliforme bakterier 37 C EColi Enhet: mg/l Pt (FNU) ms/m /1 ml /1 ml /1 ml /1 ml Typiskk verdi: 2 3 7,1 <,2 7,5 8,58 3 Krav*: : < 2 6,59, Enkel rutinekontroll (ER): (som NK men i tillegg: ) Ant. prøver: 2 stk. pr. år Clostridium perfringens Ammonium /1 ml mg/l N <,1,5

30 Hovedplan Vann 216 Side 29 Utvidet rutinekontroll (UR): (som NK, men i tillegg: ) Ant. prøver: 2 stk. pr. år COD Klorid Jernn Kopper Sinkk Sulfat Lukt og smak** Mn (mg/l O) mg/l Cl mg/l Fe mg/l Cu µg/l Zn mg/l SO₄²ˉ (Terskelverdi) < 1, 2,3, <,5,5 15 < 2 / 5, 2,2,1 1 2/3 ved 12 C/25 C Råvannsprøver: 8 stk. pr. år Som (NK) *Grenseverdier for vann levert abonnent eller forbruker, Drikkevannsforskriften, (nettvann). ** 1 gang pr. år. 8.1 Vestvatn og Brekke vannverkk Vetsvantt og Brekke vannverk er lokalisert ved skianlegget, vest for Fv 813 i Misværdalen. Vannverket forsynerr 19 boliger, 9 fritidshus/ hytter, 2 driftsbygninger, idrettshus og forsamlingshus i nærområdet. Vannverket består av en lukket kum over kilden (oppkomme) hvor vannet ledes til driftsbygning med luftekum og 2 stk. silkammer og hovedbasseng på 16 m³. Det er installert UVanlegg er utført i PVC og i driftsbygningen. Kildens kapasitet er ca 3 m³/time. Ledningsnettet til abonnenter PEH. Pr er det registrert 86 fastboende i Vestvatn området. Vannverket ble godkjent i 26. Vestvatn vannverk Nettvann: Type prøver, prøvetakingsfrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøver: 8 stk. pr. år Parametere: Farge ph Turbiditet Konduktivitet Intestinale enterokokker Kimtall 22 C Koliforme bakterier 37 C EColi Enhet: mg/l Pt (FNU) ms/m /1 ml /1 ml /1 ml /1 ml Typiskk verdi: 36 <, Krav*: : < 2 6,59, Enkel rutinekontroll (ER): (som NK men i tillegg: ) Ant. prøver: 2 stk. pr. år Clostridium perfringens Ammonium /1 ml mg/l N <,1,5 Utvidet rutinekontroll (UR): (som NK, men i tillegg: ) Ant. prøver: 2 stk. pr. år COD Klorid Jernn Kopper Sinkk Sulfat Lukt og smak** Mn (mg/l O) mg/l Cl mg/l Fe mg/l Cu µg/l Zn mg/l SO₄²ˉ (Terskelverdi) <,5 <,2 < /1 5, 2,2,1 1 2/3 ved 12 C/25 C Tilleggsprøve: (virus/parasitter) Ant. prøver: 1 stk. pr. år Giardia Cryptosporidium /1 ml? /1 ml? Råvannsprøver: 8 stk. pr. år Som (NK) *Grenseverdier for vann levert abonnent eller forbruker, Drikkevannsforskriften, (nettvann). ** 1 gang pr. år Ljøsenhammeren vannverk Ljøsenhammeren vannverk ble bygd i forbindelse med bygging av Ljøsenhammeren næringspark i 1993 og forsyner blant annet Ljøsenhammer sæteren som er åpentt for kafédrift i sommer halvåret. Tidligeree Skjerstad kommune har hatt ansvarr for driften av anlegget.

31 Hovedplan Vann 216 Anlegget består av plasstøpt betongkum ogg overbygg automatikkskap. Anlegget er utstyrt med UVanlegg. med 2 stk. pumper og Side 3 hydroforanlegg med Anlegget er bare delvis i drift da næringsparken er nedlagt og sæter og serveringssted driftes kun i sommerhalvåret. Vannverket leverer vann av varierendee kvalitet ogg er ikke godkjent av Mattilsynet. Det må vurderes om kommunen skal fortsette å ha ansvar for drift og vedlikehold av anlegget i fremtiden. Ljøsenhammeren vannverk Nettvann: Type prøver, prøvetakingsfrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøver: 7 stk. pr. år Parametere: Enhet: Farge mg/l Pt ph Turbiditet (FNU) Konduktivitet ms/m Intestinale enterokokker /1 ml Kimtall 22 C /1 ml Koliforme bakterier 37 C /1 ml EColi /1 ml Typisk verdi: Krav*: 1 4 < 2 7,7 8,8 6,59,55 <, >>3 5 5 Enkel rutinekontroll (ER): (som NK men i tillegg: ) Ant. prøver: 2 stk. pr. år Clostridium perfringens Ammonium /1 ml mg/l N <,1,5 Utvidet rutinekontroll (UR): (som NK, men i tillegg: ) Ant. prøver: 1 stk. pr. år COD Klorid Jernn Kopper Sinkk Sulfat Luktt og smak Mn (mg/l O) mg/l Cl mg/l Fe mg/l Cu µg/l Zn mg/l SO₄²ˉ (Terskelverdi) 1, 312 <,5,2, 4 157,25, / 5, 2,2,1 1 2/3 vedd 12 C/25 C Råvannsprøver: 5 stk. pr. år Som (NK) *Grenseverdier for vann levert abonnent eller forbruker, Drikkevannsforskriften, (nettvann) Høydebasseng Oversikt over større høydebasseng i Bodø kommune: Anlegg: Hunstadlia Rønvikfjellet Ølkrona Bestemorenga Høgåsen Nordgårdåsen Evjen (Skaug) Anleggsår: Kote [moh]: Volum/kapasitet [m³ ³]: Totalt har kommunen 11 kommunale vannverk, 2 trykkøkningsstasjoner, 11 (12) høydebasseng og 48 km vannledninger. I tillegg fungerer Vågøyvannet og Valnes vannverk som nødvannforsyning Vannmålesoner Vanmålere er montert på hovedvannledningene til byen og gjør det d mulig å måle vannforbruk for hver bydel. Vannmålerene er tilkoblet og logges i driftovervåkningssystemet.