Møteinnkalling Helse- og velferdsutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Helse- og velferdsutvalget Møtested: Fredrikstad rådhus, Nygaardsgt 16, - møterom Gutzeit, - 4. etg. Tidspunkt: Onsdag kl Eventuelle forfall meldes snarest til Marit Hexeberg, telefon , e-post: mahe@fredrikstad.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Fredrikstad Arne Øren (sign.) utvalgsleder 1

2 Helse- og velferdsutvalgets møte Sakliste Side: PS 25/18 Orienteringer 3 OS 5/18 OS 6/18 NAV Fredrikstad - orientering om status ved NAV-leder Lise Mette Paulsen Orientering fra driften ved kommunalsjef Nina Tangnæs Grønvold PS 26/18 Aktivitetsassistenter på sykehjem om sommeren PS 27/18 Forvaltning av tilskudd 2018 til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling (IMDi-midler) 8 PS 28/18 Ressurssenter for musikkterapi i virksomhet Friskliv og mestring. 25 PS 29/18 Kommunebarometeret resultater for Helse og velferd 119 PS 30/18 Brukerombudets årsmelding PS 31/18 Arena for helse og velferd - samarbeid med Høgskolen i Østfold om ferdighets- og simuleringssenter 218 PS 32/18 Statusrapport per april 2018 for Helse og velferd (ettersendes) 222 2

3 PS 25/18 Orienteringer OS 5/18 NAV Fredrikstad - orientering om status ved NAV-leder Lise Mette Paulsen OS 6/18 Orientering fra driften ved kommunalsjef Nina Tangnæs Grønvold 3

4 Saksnr.: 2018/8461 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 93274/2018 Klassering: 450 Saksbehandler: Anders Hans Tangen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet /18 Helse- og velferdsutvalget /18 Aktivitetsassistenter på sykehjem om sommeren 2018 Utvalgsleders innstilling Utvalgsleder anbefaler helse- og velferdsutvalget å fatte følgende vedtak: 1. Det avsettes kroner til tiltaket «aktivitetsassistenter på sykehjem om sommeren» i 2018, i regi av etat Omsorgssentre. Tiltaket finansieres med midler avsatt til helse- og velferdsutvalgets disposisjon, som etter dette gjenstår med kroner. Fredrikstad, 14. mai 2018 Kort begrunnelse for eventuelt endret innstilling fra utvalgsleder Ingen endring. Rådmannens kommentar Ingen kommentar. Rådmannens forslag til innstilling 1. Det avsettes kroner til tiltaket «aktivitetsassistenter på sykehjem om sommeren» i 2018, i regi av etat Omsorgssentre. Tiltaket finansieres med midler avsatt til helse- og velferdsutvalgets disposisjon, som etter dette gjenstår med kroner. Sammendrag Etat Omsorgssentre har gjennom bruk av folkehelsemidler gjennomført tiltaket «aktivitetsassistenter på sykehjem om sommeren» de siste to årene. Etaten har meget positive erfaringer med dette tiltaket, som har bidratt til meningsfylte og trivselsfremmende tilbud til beboerne. Tiltaket får ikke videreført støtte fra folkehelseprogrammet i Leder av helse- og velferdsutvalget har bedt om politisk sak for å kunne bevilge penger til formålet fra midler avsatt til utvalgets disposisjon. Rådmannen anbefaler tiltaket. Vedlegg 1. Stillingsannonse sommerjobb som aktivitetsassistent 2017 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Etat Omsorgssentre har de siste to årene mottatt folkehelsemidler for å engasjere unge arbeidstakere som aktivitetsassistenter på sykehjem i tre uker på sommeren. Tiltaket kalles «aktivitetsassistenter på sykehjem om sommeren». 4

5 Aktivitetsassistentenes hovedoppgave er å bidra til meningsfylte og hyggelige oppgaver sammen med beboerne. I 2017 ble det utarbeidet en annonse som ble markedsført på Glemmen videregående skole, blant elever på helse- og oppvekstfag (se vedlegg). Dette resulterte i mange gode søkere. I de to årene med folkehelsemidler har det vært seks unge arbeidstakere som har arbeidet tre dager i uken a fem timer per uke, i tre uker på sommeren. Etat Omsorgssentre opplever dette tiltaket som svært populært blant elever, beboere, pårørende og ansatte. I 2017 kostet tiltaket kroner for seks aktivitetsassistenter. Folkehelseprogrammet har ikke midler til videre drift av dette tiltaket, og etat Omsorgssentre har ikke mulighet til å finansiere et slikt tilbud innenfor gjeldende budsjett. På oppfordring fra hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Fredrikstad, og på forespørsel fra leder for helse- og velferdsutvalget, har etaten informert utvalgsleder om situasjonen for tiltaket. Utvalgsleder har bedt rådmannen om å utarbeide politisk sak med forslag om å bevilge kroner til tiltaket, fra midler til utvalgets disposisjon. Økonomiske konsekvenser Ved en overføring av kroner til tiltaket «aktivitetsassistenter på sykehjem om sommeren» 2018 i regi av etat Omsorgssentre, vil helse- og velferdsutvalgets disposisjonskonto gjenstå med kroner. Konsekvenser levekår/folkehelse Støtte til «aktivitetsassistenter på sykehjem om sommeren» vil bidra til meningsfulle og trivselsfremmende aktiviteter for beboere på sykehjem og for den enkelte arbeidstaker. Tiltaket vurderes som positivt og helsefremmende. Ansattes medbestemmelse Hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund har fremmet forslag om tiltaket overfor leder i helse- og velferdsutvalget. Vurdering Tiltaket «aktivitetsassistenter på sykehjem om sommeren» har i to år vært finansiert gjennom folkehelseprogrammet. Det ble ikke tatt høyde i budsjettet for at folkehelsemidlene ikke ville bli videreført for Etat Omsorgssentre har av den grunn ikke inkludert tiltaket i gjeldende handlingsplan og budsjett. Tiltaket vil bli vurdert implementert som et fast tiltak i budsjettarbeidet for Tiltaket vurderes som positivt, og det vises til gode erfaringer. I tillegg til primærformålet om å bidra til å skape hyggelige og gode øyeblikk og lage fine sommerdager for beboerne på sykehjem, har tiltaket også et rekrutteringsperspektiv. Rådmannen anbefaler at helse- og velferdsutvalget disponerer kroner til tiltaket «aktivitetsassistenter på sykehjem om sommeren» 2018, i regi av etat Omsorgssentre. Dette innebærer at det kan ansettes ti unge aktivitetsassistenter på sykehjemmene sommeren

6 Er du under 18 år og vil jobbe på sykehjem i sommer? Sommerjobb som aktivitetsassistent (i sykehjem og omsorgsbolig med heldøgns bemanning) Etat Omsorgsentre består av sykehjemmene Rolvsøy, Smedbakken, Glemmen, Fjeldberg, Solliheimen, Gressvik, Torsnes, Emil Mørchs Minne og Østsiden sykehjem, i tillegg til omsogsboligene i Faunsvei 3 og 6. Vil du bli en av våre aktivitetsassistenter i sommer? Etat Omsorgssentre søker deg som kan fylle rollen som aktivitetsassistent på ett av våre sykehjem. Vi søker en ung kollega som kan være med å bidra til hyggelige aktiviteter for våre beboer i tre uker i sommer. Arbeidsoppgaver Bidra til at beboerene i avdelingen(e) får meningsfylte og hyggelige aktiviteter i sommer. Kvalifikasjoner Du har gjennomført minimum VG1 fra Helse og oppvekstfag. Du må ha hatt yrkesfaglig fordypning ved ett av våre sykehjem. Du må ha gode referanser fra din praksisplass og skolen. Du må kunne kommunisere godt på norsk. Du må være under 18 år. Personlige egenskaper Du må like å være sammen med beboerne. Du må være utadvendt. Du må kunne ta eget initiativ til å aktivisere beboerne, i samarbeid med øvrige personalet i avdelingen. Du må ha gode samarbeidsegenskaper. Vi ser etter en ung kollega som er både Modig, Engasjert, Romslig og Kompetent. Vi ser etter deg som har en positiv innstilling og et godt humør! Personlig egnethet vil bli tillagt stor vekt. 6

7 Vi kan tilby En interessant og utviklende jobb som gir deg viktig praksis til videre utdanning og arbeid. Arbeid i tre uker, til sammen 45 timer. (tilsvarer 40% stilling) Fortrinnsvis innen perioden uke Tre dager i uken som avtales nærmere med arbeidsplassen. Arbeidsdag på 5,5 time, hvorav 30 minutter er ubetalt spisepause. Foreslåtte arbeidestid evt annet etter avtale med arbeidsplassen. Avlønning Stillingskode 7711, internkode 5881, ung arbeidstaker. Årslønn i 100% stilling kr for arbeidstakere mellom 16 og 18 år. Dette utgjør 130,15 kr per time. Søknad Søknad med CV mailes bisk@fredrikstad.kommune.no eller sendes Fredrikstad kommune, ved Etat Omsorgssentre Birgitte Skauen Kopperud, postboks 1405, 1602 Fredrikstad Frist: Kontakt For spørsmål, kontakt fagkoordiantor Målfrid Ekvik på tlf eller etatsleder Birgitte Skauen Kopperud på tlf: , eller mail bisk@fredrikstad.kommune.no 7

8 Saksnr.: 2014/24126 Dokumentnr.: 54 Løpenr.: 92245/2018 Klassering: 233 Saksbehandler: Anders Hans Tangen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Helse- og velferdsutvalget /18 Forvaltning av tilskudd 2018 til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling (IMDi-midler) Utvalgsleders innstilling Utvalgsleder anbefaler helse- og velferdsutvalget å fatte følgende vedtak: 1. Saken om tildeling av tilskudd for 2018 tas til orientering. Fredrikstad, 10. mai 2018 Kort begrunnelse for eventuelt endret innstilling fra ordfører/utvalgsleder Ingen endring. Rådmannens kommentar Ingen kommentar. Rådmannens forslag til innstilling 1. Saken om tildeling av tilskudd for 2018 tas til orientering. Sammendrag I saken redegjøres det for administrativ tildeling av «tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling». Tilskuddsordningen forvaltes etter oppdragsbrev, rundskriv fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og kommunal retningslinje vedtatt av helse- og velferdsutvalget den Det er stilt kr ,- til disposisjon i tilskuddsmidler til tildeling av Fredrikstad kommune i Alle midlene er tildelt etter vedtak. Tilskuddet ble kunngjort den 2. februar 2018, med søknadsfrist 1. mars. Det er mottatt 25 søknader. Det er innvilget driftstilskudd til 6 lokale innvandrerorganisasjoner og 14 aktivitetstilskudd-integrering i regi av frivillig virksomhet. I tråd med vedtatt retningslinje for forvaltning av tilskuddsordningen, vil saken gå som referatsak til oppvekstutvalget og mangfold- og integreringsrådet etter behandlingen i helseog velferdsutvalget. Vedlegg 1. Rundskriv 11/18 Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling. Weblink: 2. Retningslinje for tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunnet som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling i Fredrikstad kommune (IMDi-midler). Weblink: etstilskudd-integrering.pdf 8

9 3. Oppdragsbrev Tilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet i lokalsamfunn Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Fredrikstad kommune har forvaltet «tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling» siden Ordningen reguleres av rundskriv 11/2018 fra IMDi (vedlegg 1). Det stiller krav til kommunens forvaltning, herunder informasjonsarbeid, veiledning, saksbehandling, klageadgang, kontrolltiltak og rapporteringsplikt. Innholdet i rundskrivet er ikke vesentlig endret siden Kommunen har gjennomført informasjonstiltak knyttet til kommunens tilskuddsordninger, blant annet gjennom åpne informasjonskvelder, websider og brosjyre. Dette arbeidet evalueres og det planlegges mer målrettede seminarer/skriveverksted framfor to årlige informasjonskvelder. IMDi har stilt kr ,- til disposisjon for Fredrikstad kommune for tilskuddsåret 2018, en økning på kr ,- fra 2017 (vedlegg 3) er andre gang den kommunale retningslinjen er brukt i saksbehandlingen av søknadene (vedlegg 2). Retningslinjen fastsetter Fredrikstad kommunens prosedyre for saksbehandling, og lokale vurderingskriterier for tildeling av tilskuddsmidlene. Det kan gis to typer tilskudd: 1. Drift av lokale innvandrerorganisasjoner (driftstilskudd). 2. Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn (aktivitetstilskudd integrering). Formålet med driftstilskuddet er å medvirke til å styrke innvandrerbefolkningens deltakelse i organisasjonslivet og i sosiale nettverk. Formålet med aktivitetstilskudd integrering er å skape møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunn på tvers av ulike grupper i befolkningen. Tilskuddet skal være knyttet til inkludering av personer med innvandrerbakgrunn. Begge tilskudd skal bidra til å skape økt tillit til, og økt tilhørighet i, det norske samfunnet. Ordningen ble kunngjort den 2. februar, med søknadsfrist 1. mars. Det er mottatt 19 søknader om aktivitetstilskudd integrering, med et samlet søknadsbeløp på kroner. I tillegg er det søkt om driftstilskudd for 6 innvandrerorganisasjoner. Søknadene er vurdert etter vilkårene og kriteriene i rundskrivet og den kommunale retningslinjen. Samtlige søknader om aktivitetstilskudd-integrering ble vektet etter vurderingskriteriene i retningslinjen 5-4 som grunnlag for en prioriteringsrekkefølge. I Mangfold- og integreringsrådets behandling av referatsak 5/17 om tildeling av tilskudd 2017 har rådet bedt om å bli involvert ved revidering av kriteriene for tildeling. Det er ikke gjennomført revidering av retningslinjen i forbindelse med årets søknadsbehandling. I orienteringssaken for tildeling 2017 ble det særskilt bemerket at tilskudd til svømmeaktiviteter for lukkede grupper fikk tilskudd, til tross for at disse aktivitetene i liten grad faller inn under ordningens formål om økt deltakelse og integrering. Det ble vektlagt at ordningen skal fremme dialog og tillit, og at fysisk aktivitet og opptrening av svømmeferdigheter er viktig. Det er for 2018 gjennomført dialogmøte med Kongstensvømmerne og de organisasjoner som søkte og/eller mottok tilskudd til svømmeaktiviteter. I møtet har kommunen understreket 9

10 formålet med tilskuddsordningen og invitert organisasjonene til å etablere aktiviteter som går på tvers av grupper i lokalsamfunnene. Fredrikstad Øst frivilligsentral påtok seg et koordineringsansvar og har på vegne av flere organisasjoner søkt om et nytt felles svømmeaktivitetstiltak. Søknadene ble behandlet i mars og vedtak ble fattet 19. mars Det stilles vilkår om bekreftelse for gjennomføring av aktiviteter der tilskuddsmottaker ikke får tildelt hele søknadsbeløpet. Samtlige tilskuddsmottakere av aktivitetstilskudd-integrering har levert bekreftelse på at deres tiltak kan gjennomføres helt eller delvis med innvilget tilskudd. Alle midlene for 2018 er tildelt og utbetalt. Kr ,- er gitt som driftstilskudd til 6 lokale innvandrerorganisasjoner. Kr ,- er gitt som aktivitetstilskudd-integrering til 14 ulike tiltak i regi av frivillig virksomhet. 5 søknader om aktiviteter er avslått. Det er ikke mottatt klager på vedtakene. Her følger detaljerte lister over tildeling og avslag: Driftstilskudd innvandrerorganisasjoner 2018 Organisasjon Antall betalende medlemmer med postadresse i Fredrikstad Innvilget tilskudd Den vietnamesiske Forening i Fredrikstad kr Horn of Africa s Youth (HOYA) (Ny) 30 kr Kurdisk kvinnegruppe i Østfold 51 kr Kurdish Women Rights 42 kr Somalisk kvinnegruppe i Fredrikstad 30 kr Somaliske Velferdsforening for Østfold kr Totalt tildelt: kr Aktivitetstilskudd integrering Tiltak i regi av innvandrerorganisasjoner: Navn Innvilget aktivitet, tiltak eller prosjekt Søknadssum Innvilget tilskudd Den Syriske Foreningen Bli kjent med samfunnet (Ny) kr kr Horn of Africa's Youth (HOYA) Skape større engasjement (Ny) kr kr Kurdisk kvinnegruppe i Østfold Svømming kr kr Kurdish Women Rights MiR-Multikulturelt Initativ og Ressurssenter Somalisk kvinnegruppe i Fredrikstad Somalisk kvinnegruppe i Fredrikstad Somaliske Velferdsforening for Østfold 1. kurs/holdningskampanje - sosial kontroll og vold i nære relasjoner. 2. Mat og kulturfestival på torget i Fredrikstad (Ny) kr kr Aktiv ungdom (Ny) kr kr Matfestival (Ny) kr kr Svømmeundervisning for barn og kvinner kr kr Kulturopplæring og kr kr ekstraundervisning i matematikk Totalt innvilget: kr

11 Aktivitetstilskudd integrering Tiltak i regi av andre frivillige organisasjoner: Navn Innvilget aktivitet, tiltak eller prosjekt Søknadssum Innvilget tilskudd Fredrikstad Friaktivitet Integrering av flyktninger kr kr Fredrikstad sentrum frivilligsentral Bowls på Biblioteket (Ny) kr kr Fredrikstad øst frivilligsentral Trygg i vannet (Ny) kr kr Lisleby fotballklubb Fotball Fritid kr kr Rolvsøy IF Ferieaktivitet fotball/håndball 2017 aktivitetstilbud i sommerferien uke 26 og 32, 4 kr kr dager a 4 timer Rolvsøy IF Fargerik Håndball kr kr Totalt innvilget: kr Aktivitetstilskudd integrering Avslag: tiltak som det ikke er funnet rom for etter vekting av kriteriene i retningslinjens 5-4 Navn Aktivitet, tiltak eller prosjekt Søknadssum Avslag Den vietnamesiske Forening i Barnedag/Frivillig Fredrikstad barneaktivitetsdag kr Avslag Den vietnamesiske Forening i Den Vietnamesiske Tradisjonelle Fredrikstad nyttårsfeiring kr Avslag Den vietnamesiske Forening i Sommer aktivitetsdag Fredrikstad målgruppe barn og unge kr Avslag Fredrikstad Rockabilly Forening Rockabilly Junior (Ny) kr Avslag Østfold Flerkulturelt ungdom Kunnskap er lyset som fører deg organisasjon fram i mørket. kr Avslag Økonomiske konsekvenser IMDi har gjennom oppdragsbrev stilt kr ,- til disposisjon som tilskuddsmidler i Midlene skal ikke dekke administrative kostnader i kommunen. Kommunens kostnader til forvaltning av tilskuddsordningen er i hovedsak bruk av personalressurser til saksbehandling og informasjonsvirksomhet. Ordningen administreres innenfor gjeldende budsjettrammer. Konsekvenser levekår/folkehelse Tilskuddsordningen skal fremme deltakelse, aktivitet, frivillighet og inkludering i lokalsamfunn, noe som kan bidra positivt til folkehelsen. Forskning kan vise til sammenheng mellom god fysisk og psykisk helse og deltakelse i frivillige organisasjoner. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant i saken. Vurdering Det vurderes som positivt for Fredrikstad kommune å forvalte ordningen. Den kommunale retningslinjen har i saksbehandlingsprosessen bidratt til å tydeliggjøre kriteriene for tildeling og vurdering av hvilke tiltak som bør støttes. Driftstilskuddet tilrettelegger for deltakelse i organisasjonslivet, og kravene til rapportering gir klare forventinger til dokumentasjon av organisasjonenes arbeid. Tiltakene som er støttet i 2018 gjennom aktivitetstilskudd-integrering, skaper lokale møteplasser og legger til rette for dialog mellom mennesker som ellers ikke ville ha møttes. Det har for 2018 vært god dialog og er gjennomført egne møter både mellom organisasjoner, og mellom organisasjoner og kommunen. Søknadene om felles 11

12 svømmeaktiviteter og samarbeid om en mat- og kulturfestival vurderes som positivt, da flere organisasjoner går sammen om samme aktiviteter. Det er registrert flere søknader om flere nye aktiviteter. Tildeling av antall aktiviteter som får tilskudd er fordelt likt mellom nye tiltak og videreføring av tiltak som har mottatt tilskudd tidligere. Flere seksjoner i kommunen arbeider nå med plattformer for samarbeid med frivillig sektor. Denne tilskuddsordningen gir kommunen en oppfordring til aktiv dialog med søkere og tilskuddsmottakere. Det er et mål å medvirke til samarbeid mellom organisasjoner om tiltak, samt sikre at aktivitetene er åpne for alle. Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. 12

13 RUNDSKRIV FOR TILSKUDDSORDNING Rundskriv 11/2018 Tilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet i lokalsamfunn 1. Innledning Rundskrivet er utarbeidet av IMDi og er basert på regelverket fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 19. måned år, med grunnlag i Stortingets budsjettvedtak av 18. desember 2017 og Prop. 1 S ( ) kap. 496, post 71. Det er satt av 11.1 mill. kroner til tilskuddsordningen i Tilskuddsordningen forvaltes av 20 utvalgte kommuner (se oversikt under punkt 3.1.1). Dette innebærer at det er kommunene som lyser ut midlene, setter frister og saksbehandler. Vi oppfordrer derfor organisasjoner til å kontakte den enkelte kommune for spørsmål knyttet til ordningen. Ordningen er todelt, og gjelder: 1. Drift av lokale innvandrerorganisasjoner 2. Frivillig aktivitet i lokalsamfunnet 2 Mål for ordningen 2.1 Del I): Driftstilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner Formålet med driftstilskudd til lokal innvandrerorganisasjoner er å medvirke til å styrke innvandrerbefolkningenes deltakelse i organisasjonslivet og i sosiale nettverk. Tilskuddet skal bidra til å skape økt tillit til og økt tilhørighet i det norske samfunnet Målgruppe Lokale innvandrerorganisasjoner og deres medlemmer med bakgrunn fra land utenfor Norden, Sveits, USA, Canada, Australia og New Zealand. 2.2 Del II): Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn Formålet med tilskuddet til frivillig virksomhet er å skape møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunn på tvers av ulike grupper i befolkningen. Tilskuddet skal medvirke til å skape økt tillit til og økt tilhørighet i det norske samfunnet Målgruppe Målgruppen er lokale frivillige organisasjoner. 3 Tildelingskriterier 3.1 Del I) Driftstilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner Inngangskriterier IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: I Telefaks: E-post: post@imdi.no I Organisasjonsnummer: I 13

14 Lokale, frivillige 1 1 medlemsbaserte innvandrerorganisasjoner som er registrert i en av følgende kommuner: Arendal, Bergen, Bodø, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Gjøvik, Hamar, Kristiansand, Oslo, Sandefjord, Sandnes, Sarpsborg, Skedsmo, Skien, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg og Ålesund. 1 Med lokal, frivillig medlemsbasert innvandrerorganisasjon forstås en organisasjon som er hjemmehørende i en kommune, der medlemmene er innvandrere og norskfødte med to innvandrede foreldre med bakgrunn fra land utenfor Norden, Sveits, USA, Canada, Australia og New Zealand. Med hjemmehørende menes at organisasjonens registrerte adresse (Folkeregisteret) er i kommunen. Driftsstøtte kan ikke gis til tros- og livssynssamfunn som mottar annen form for statsstøtte. Organisasjoner må ha eksistert i minimum 2 år for å kunne få støtte. Organisasjoner som søker tilskudd må ha organisasjonsnummer, og være registrert i Frivillighetsregisteret i Brønnøysundregistrene. Samme organisasjon kan kun motta driftsstøtte fra én kommune gjennom denne tilskuddsordningen Vurderingskriterier Det anbefales at kommunene vurderer følgende momenter i søknadsbehandlingen: I hvilken grad organisasjonen gjennom sitt virke bidrar til å styrke medlemmenes deltakelse og integrering i lokalsamfunnet Nettverk/forankring gjennomslag i aktuelle miljø/lokalsamfunn Frivillig innsats i organisasjonene God økonomistyring For å kunne motta driftstøtte settes det et veiledende krav til minst 20 betalende medlemmer. I kommuner med en innvandrerbefolkning på mellom og personer anbefales det å sette kravet til 30 betalende medlemmer, og i Oslo foreslås kravet å være 80 betalende medlemmer. Tildelingen av støtte baseres på antallet betalende medlemmer bosatt i kommunen, det vil si medlemmer som har betalt medlemskontingent via bank til organisasjonens konto. Organisasjonene må legge frem medlemsliste ved søknad. Veiledende satser for utmåling av driftstilskuddet: under 50 medlemmer: kroner mellom 50 og 100 medlemmer: kroner over 100 medlemmer: kroner 3.2 Del II) Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn Inngangskriterier 1 Definisjon av frivillige organisasjoner: ikke organisert av det offentlige, ikke fortjenestebaserte, og frivillig innsats utgjør som regel en viktig del av virksomheten. Frivillig virksomhet blir i hovedsak organisert som foreninger eller stiftelser. 14 Side 2 av 5

15 Lokale frivillige organisasjoner som er registrert i en av følgende kommuner: Arendal, Bergen, Bodø, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Gjøvik, Hamar, Kristiansand, Oslo, Sandefjord, Sandnes, Sarpsborg, Skedsmo, Skien, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg og Ålesund. Organisasjoner som søker tilskudd må ha organisasjonsnummer, og være registrert i Frivillighetsregisteret jf. Brønnøysundregistrene Vurderingskriterier Det anbefales at kommunene vurderer følgende momenter i søknadsbehandlingen: I hvilken grad tiltaket bidrar til brobygging mellom ulike grupper i lokalsamfunnet Organisasjonens kompetanse og erfaring på området Organisasjonens nettverk, forankring og gjennomslag i aktuelle miljø/lokalsamfunn Grad av frivillig innsats i tiltakene Samarbeid med offentlige etater, kommuner eller andre organisasjoner, der det er relevant for prosjektet God prosjekt- og økonomistyring 4 Kunngjøring Tilkuddsordningen kunngjøres i desember måned på departementets nettside for tilskuddsordninger (Hurtigvalg Tilskudd fra JD). Tilskuddsordningen forvaltes av 20 utvalgte kommuner: Arendal, Bergen, Bodø, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Gjøvik, Hamar, Kristiansand, Oslo, Sandefjord, Sandnes, Sarpsborg, Skedsmo, Skien, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg og Ålesund. Disse kommunene lyser ut midlene, setter frister og saksbehandler. 5 Kommunenes administrasjon av ordningen Kommunen oppfordres til å se tilskuddsordningen i sammenheng med andre tilskuddsordninger den forvalter, samt å se på tilskuddsordningen som virkemiddel til å understøtte kommunens prioriteringer og øvrig arbeid på integreringsfeltet. 5.1 Kommunenes ansvar Kommunene har ansvar for å: Bidra til å gjøre ordningen kjent i kommunen Lyse ut midlene (fortrinnsvis sammen med andre tilskuddsordninger som kommunen administrerer) Utarbeide egne, lokale prioriteringer og retningslinjer for tildelingen Veilede søkere og andre interesserte Behandle søknader om midler til drift av lokale innvandrerorganisasjoner og til tiltak og prosjekter som faller inn under kriteriene for frivillig virksomhet Forberede og oversende klagesaker til IMDi Innhente rapportering fra tilskuddsmottakerne Foreta nødvendig kontroll av at midlene brukes til formålet Rapportere til IMDi på bruken av midlene Tilbakeføre eventuelle ubrukte midler i 2017 til IMDi senest innen Fordeling av midlene 15 Side 3 av 5

16 Midlene fordeles ut fra antallet utenlandsfødte personer som er folkeregistret i kommunene, og som er født utenfor Norden, Sveits, USA, Canada, Australia og New Zealand, samt deres barn. Tall fra Statistisk Sentralbyrå pr. 1. januar 2017 ligger til grunn for beregning av tilskuddet. 5.3 Oppfølging, kontakt og rapportering Kommunene skal rapportere til IMDi på følgende: Hvordan midlene er fordelt, hvilke målgrupper tiltakene har nådd, antall tiltak hvor flere organisasjoner deltar på tvers av etnisitet og hvor mange som har deltatt/nytt godt av tiltaket (inkludert fordeling på kjønn og alder). I hvilken grad midlene har bidratt til å nå de målene som er satt for ordningen. Hvor mye av kommunens tildelte ramme som er fordelt, og hvor mye som eventuelt tilbakeføres til IMDi. Kommunen skal sende årsrapport med status per på resultater, mål- og regnskap på eget skjema på e-post til IMDi. Årsrapporten skal sendes til IMDi innen Kommunen skal også sende oppdaterte lister med kontaktadresser over innvandrerorganisasjonene og aktører som har fått støtte til henholdsvis drift og aktiviteter i 2018, der det fremgår hvor mye hver enkelt organisasjon/aktør fikk utbetalt i støtte Rapportering fra organisasjonene Organisasjonene skal rapportere om resultat- og måloppnåelse med hensyn til tilskuddsordningens mål og vurderingskriterier. For tilskudd inntil kr kreves en rapport fra tilskuddsmottaker som redegjør for at tiltaket er tilfredsstillende gjennomført. Ressursbruk skal kunne dokumenteres dersom tilskuddsforvalter krever dette. For tilskudd fra og med kr kreves en rapport fra tilskuddsmottaker som viser at tiltaket er tilfredsstillende gjennomført. I tillegg kreves årsregnskap attestert av revisor. Det oppfordres til bruk av aktivitetsbasert regnskapsstandard. Årsregnskapet skal inneholde noteopplysninger som viser at tildelte tilskudd faktisk er inntektsført. Dersom årsrapport, regnskap eller andre opplysninger viser at tilskuddsmottaker opptrer eller har opptrådt i strid med tilskuddsforvalters intensjoner med tilskuddet slik disse er klargjort i tilskuddsbrev og dette regelverket, kan tilskuddsforvalter: Innføre strengere rapporteringsrutiner Avslå eventuelle senere søknader om tilskudd Redusere størrelsen på eventuelle senere tilskudd Kreve at tilskuddet betales tilbake IMDi og Riksrevisjonen har adgang til å iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. Stortingets bevilgningsreglement 10, 2. ledd og riksrevisjonsloven 12, 3. ledd. Tilskuddet skal som hovedregel benyttes og regnskapsføres i Dersom tilskuddet ikke kan benyttes til formålet, eller ikke kan benyttes innen rimelig tid, skal tilskuddet tilbakebetales. Nærmere vilkår for eventuell tilbakebetaling vil framgå av tilskuddsbrevet. Kommunenes rapportering til IMDi skal ta utgangspunkt i rapportskjemaene de får inn fra lokale innvandrerorganisasjoner og andre aktører som har fått støtte fra denne tilskuddsordningen. IMDi sammenstiller informasjonen som ligger i rapportene fra kommunene og formidler denne videre til 16 Side 4 av 5

17 Justis- og beredskapsdepartementet. Skjemaer for årsrapport med innleveringsfrist vil bli gjort tilgjengelig for kommunene i god tid før rapporteringsfristen. 6 Klagebehandling Kommunens vedtak om tilskudd i henhold til dette regelverket er å regne som et enkeltvedtak jf. forvaltningsloven (fvl) 2. Søkeren kan klage på vedtaket. Klagefristen er 3 uker fra man mottar vedtaket, jf. fvl 29. Klageinstans er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet jf. fvl 28 annet ledd. Klagen fremsettes for kommunen jf. fvl 32. Forøvrig gjelder forvaltningslovens saksbehandlingsregler om enkeltvedtak. 7. Kontaktperson Kontaktperson for tilskuddsordningen er Hamzah Ahmed Nordahl-Rajpoot, Oppvekst- og deltakelsesseksjonen, tlf: , e-post: hnr@imdi.no. Med hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Morten Tjessem avdelingsdirektør Pia Buhl Girolami seksjonsleder 17 Side 5 av 5

18 Vedtatt av helse- og velferdsutvalget Retningslinje for tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunnet som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling i Fredrikstad kommune (IMDi-midler) Tilskuddsordningen reguleres gjennom eget rundskriv fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Rundskrivet fastsetter formål og kriterier for tilskuddsordningen, samt retningslinjer for forvaltning. Tilskudd kan gis som 1. driftstilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner 2. tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn (heretter kalt aktivitetstilskudd integrering) Denne kommunale retningslinjen fastsetter Fredrikstad kommunens prosedyre for saksbehandling, og lokale vurderingskriterier for tildeling av tilskuddsmidlene. Retningslinjen er et supplement til det førende rundskrivet fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). 1. Formål Tilskuddsordningens formål er beskrevet i rundskriv fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Formålet med driftstilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner er å medvirke til å styrke innvandrerbefolkningens deltakelse i organisasjonslivet og i sosiale nettverk. Formålet med aktivitetstilskudd integrering er å skape møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunn på tvers av ulike grupper i befolkningen. Tilskudd skal være knyttet til integrering og inkludering av personer med innvandrerbakgrunn. Begge tilskudd skal bidra til å skape økt tillit til, og økt tilhørighet i, det norske samfunnet. 2. Virkeområde Retningslinjen har sitt virkeområde i Fredrikstad kommune og gjelder behandling av søknader om (1) driftstilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner og (2) tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn, kalt aktivitetstilskudd integrering. 3. Økonomiske rammer De økonomiske rammene for tilskuddet følger årlig av rundskriv og oppdragsbrev fra IMDi. 4. Vilkår og vurderingskriterier for driftstilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner 4 1 Vilkår a) Organisasjonen må ha organisasjonsnummer. b) Organisasjonen må ha bankkonto. c) Organisasjonen må ha registrert adresse i Fredrikstad kommune for å kunne søke. d) Organisasjonen må ha eksistert i minimum 2 år før den kan tildeles tilskudd. 1 18

19 e) Organisasjonen må ha registrert minimum 25 betalende medlemmer over 12 år, bosatt i Fredrikstad kommune. f) Organisasjonen må kunne dokumentere at medlemskontingent er betalt via bank til organisasjonens konto, og at medlemmene har registrert adresse i Fredrikstad kommune. g) Medlemmer skal være innvandrere eller norskfødte med to innvandrede foreldre med bakgrunn fra land utenfor Norden, Sveits, USA, Canada, Australia og New Zealand. h) Organisasjonen må, sammen med søknaden, legge ved: medlemsliste, årsberetning og årsregnskap for siste år. i) Kommunen kan til enhver tid kreve innsyn i medlemsregisteret, og kan gjennomføre kontrollettersyn. j) Eventuelt tildelt tilskudd må benyttes i inneværende år. Ubenyttede midler må tilbakebetales til kommunen. k) Kommunen og kommunerevisjonen kan til enhver tid kreve innsyn i organisasjonens regnskap. l) Tilbakebetaling av tilskuddet kan kreves dersom rapportering fra organisasjonen ikke er tilfredsstillende. m) Driftsstøtte kan ikke gis til trossamfunn som mottar støtte i egenskap av trossamfunn. 4 2 Vurderingskriterier Dersom søker innfrir vilkårene (jf. 4 1) tildeles driftstilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner basert på antall dokumenterte betalende medlemmer over 12 år som er bosatt i Fredrikstad kommune. Følgende satser benyttes: Antall medlemmer 25 til 29 medlemmer 30 til 39 medlemmer 40 til 49 medlemmer 50 til 59 medlemmer 60 til 69 medlemmer 70 til 79 medlemmer 80 til 89 medlemmer 90 til 99 medlemmer 100+ medlemmer Sats 5 000, , , , , , , , ,- 5. Vilkår og tildelingskriterier for aktivitetstilskudd integrering 5 1 Vilkår a) Organisasjonen må ha organisasjonsnummer. b) Organisasjonen må ha bankkonto. c) Det gis kun tilskudd til tiltak som er i tråd med formålet for ordningen (se 5 2 for vurderingskriterier). d) Tiltak som har preg av å være rettet mot egen gruppe, og tiltak der honorar eller lønn er en vesentlig utgift, prioriteres ikke. e) Organisasjoner som mottar andre tilskuddsmidler fra kommunen til samme formål, drift, eller liknende aktiviteter prioriteres ikke. f) Eventuell tildelt tilskudd må benyttes i inneværende år. Ubenyttede midler må tilbakebetales til kommunen. g) Kommunen og kommunerevisjonen kan til enhver tid kreve innsyn i organisasjonens regnskap. 2 19

20 h) Tilbakebetaling av tilskuddet kan kreves dersom rapportering fra organisasjonen ikke er tilfredsstillende. 5 2 Vurderingskriterier Dersom søker innfrir vilkårene for å søke (jf. 5 1) vil søknaden bli skjønnsvurdert etter følgende kriterier: Vurderingskriterier Relevans Evne til å skape varige møteplasser mellom ulike grupper i befolkningen. Tiltaket legger til rette for aktiviteter hvor ulike grupper i befolkningen deltar og samhandler med hverandre. Bidrag til informasjon og dialog mellom ulike grupper i befolkningen. Utforming og gjennomføring Beskrivelse av tiltaket som sannsynliggjør gjennomføringsevne, kvalitet, deltakelse og potensial for videreføring vektlegges. Tiltak rettet mot barn og unge prioriteres. Tiltak rettet mot kvinner prioriteres. Tiltak knyttet opp mot etablerte arenaer for frivillig aktivitet prioriteres. Resultater Grad av samarbeid med andre frivillige organisasjoner og/eller offentlig virksomhet. Grad av frivillig virksomhet. Beskrivelse av målgrupper og antall deltakere. Økonomistyring. Vekting 15% 10% 10% 15% 5% 5% 5% 20% 5% 5% 5% Utmålingen av størrelsen på tilskuddet vurderes ut fra tilskuddsrammen, etter at driftstilskudd til innvandrerorganisasjoner er ytt. Antall tiltak som tilgodeses baseres på en helhetsvurdering av alle søknadene, og en vurdering av organisasjonenes kapasitet til å gjennomføre omsøkte tiltak. 6. Kunngjøring og søknadsfrist Tilskuddsordningen kunngjøres en gang i året, etter at kommunen har mottatt oppdragsbrev fra IMDi, normalt i slutten av januar måned. Søknadsfristen skal kunngjøres i dagspressen og/eller i annet egnet medium, senest innen 4 uker før søknadsfrist. Det skal være mulig for organisasjonene å melde seg på en epost-liste for informasjon om kunngjøring av ordningen. Seksjon Helse og velferd i Fredrikstad kommune, ved koordinator, har ansvar for kunngjøring av tilskuddsordningen. Informasjonsvirksomheten utføres av en gruppe saksbehandlere fra seksjon Utdanning og oppvekst, seksjon Kultur, miljø og byutvikling, og seksjon Helse og velferd. 7. Søknadsinnlevering Søknaden skal være skriftlig og leveres inn på Fredrikstad kommunes elektroniske søknadsskjema for tilskuddsordningen. 3 20

21 Søknader som ikke leveres på elektronisk søknadsskjema, eller som blir levert etter søknadsfristen, blir ikke behandlet. Krav til søknaden, nødvendig dokumentasjon og vurderingskriterier er beskrevet i 4 og Behandling av søknader organisering i kommunen Forvaltningslovens (fvl.) saksbehandlingsregler om enkeltvedtak gjelder for saksbehandlingen av søknadene. Tilskuddsordningen koordineres av saksbehandler i seksjon Helse og velferd, som mottar alle søknader. Det er opprettet en saksbehandlergruppe med representanter fra seksjon Utdanning og oppvekst, seksjon Kultur, miljø og byutvikling, og seksjon Helse og velferd. Gruppen foretar en administrativ saksvurdering, etter de vilkår og tildelingskriterier som er angitt i 4 og 5, og innstiller på vedtak om tildeling. Kommunalsjef for Helse og velferd, eller den kommunalsjefen delegerer denne oppgaven til, fatter vedtak om tilskuddstildeling. Saksbehandler i seksjon Helse og velferd skriver vedtakene, og administrerer utbetaling av tilskudd. I de saker hvor søker får delvis innvilget søknaden, gis tildelingen med vilkår om at søker dokumenterer at aktiviteten kan gjennomføres, før eventuell utbetaling av tilskudd effektueres. 9. Klageadgang og -behandling Vedtaket kan påklages. Klagen skal være skriftlig. Klagens sendes Fredrikstad kommune ved seksjon Helse og velferd senest 3 uker etter at vedtaket er mottatt. Klagen bør angi hvorfor man klager og hva man ønsker endret. Det er IMDi som er endelig klageinstans. 10. Rapportering a) For alle som mottar driftstilskudd til innvandrerorganisasjoner gjelder: Det skal leveres årsregnskap og rapport for driften i tilskuddsåret innen 1. mars påfølgende år. Eget skjema, «årsregnskap og rapport for drift», skal benyttes. b) For alle som mottar aktivitetstilskudd integrering gjelder: Det skal leveres rapport for alle aktiviteter det er ytt midler til i tilskuddsåret. Eget skjema, «aktivitetsrapport», skal benyttes. c) For kommunen gjelder: Saksbehandler i seksjon Helse og velferd sender ut rapporteringsskjema til tilskuddsmottakerne i desember/januar. Saksbehandler i seksjon Helse og velferd fyller ut og sender inn årsrapport fra kommunen til IMDi senest 1. april påfølgende år. 4 21

22 Helse- og velferdsutvalget orienteres om tildelingen av tilskuddsmidler etter at tildelingen er gjort. Oppvekstutvalget og Mangfold- og integreringsrådet får orienteringen som referatsak. 11. Ikrafttredelse Retningslinjen trer i kraft fra vedtaksdato. 5 22

23 Fredrikstad kommune Postboks FREDRIKSTAD Deres ref: Vår ref:: Dato: Oppdragsbrev - Tilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet i lokalsamfunn 2018 (kap. 821, post 71) Med henvisning til Prop. 1 S ( ) og IMDis rundskriv 11/2018, stiller Integrerings- og mangfoldsdirektoratet herved kr til disposisjon for Fredrikstad kommune for tilskuddsåret Ordningens totale ramme er på kr. 11,1 mill. Midlene fordeles mellom kommunene i forhold til kommunens innvandrerbefolkning. Tall fra Statistisk sentralbyrå legges til grunn for beregningen. Midlene vil bli overført i løpet av 1. kvartal Vi ber kommunen oversende hvilket kontonummer midlene skal utbetales til og at dette merkes med referansenummeret øverst i dette brevet. Tilskuddsforvaltning Målsetting og kriterier for tilskuddsordningen, samt retningslinjer for kommunenes forvaltning av tilskuddsordningen, er fastsatt i IMDis rundskriv 11/2018. Fordeling av tilskuddet mellom driftsstøtte og støtte til frivillig virksomhet Det foreligger ingen spesielle føringer om hvordan midlene skal fordeles mellom områdene driftstøtte til lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet i lokalsamfunnet. Kommunen står derfor fritt i forvaltningen av midlene i forhold til fordelingen mellom de to områdene ut fra lokale forhold. Tilskuddsmidlene skal fordeles til organisasjoner. Kommunen kan ikke holde igjen midler til egen administrasjon av tilskuddsordningen. Vi ber om at ubenyttede midler snarest tilbakebetales IMDi, slik at midlene eventuelt kan refordeles til andre kommuner. Rapportering Hensikten med rapporteringen er å innhente kunnskap om hvordan ordningen fungerer for innvandrerbefolkningen lokalt, og gi indikasjoner på i hvilken grad målene for tilskuddsordningen er oppnådd. Dette gir grunnlag for IMDis innspill til neste års statsbudsjett og til politikken videre. Vi ber kommunene spesielt sette fokus på effekten av tilskuddet og resultatene i sin rapportering til IMDi. Mal for årsrapportering er vedlagt. Tilbakeføring av ubrukte midler Tilskuddsmidlene er ikke overførbare fra ett år til et annet, og de må derfor benyttes og regnskapsføres i det budsjettåret de er bevilget for, dvs i løpet av Eventuelt ubrukte midler for 2018 skal snarest tilbakeføres til IMDi, og senest ved årsrapporteringen pr Benytt i så fall konto nr , og merk innbetalingen med saksnummeret som fremkommer øverst i dette brevet (Vår ref.). IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: I Telefaks: E-post: post@imdi.no I Organisasjonsnummer: I 23

24 Vi viser ellers til IMDis rundskriv 11/2018 for utfyllende informasjon om kriterier og forvaltning av ordningen. Med hilsen for lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Pia Buhl Girolami seksjonsleder Analyse- og mangfoldsavdelingen Hamzah Ahmed Nordahl-Rajpoot seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk og trenger derfor ikke signatur. 24 Side 2 av 2

25 Saksnr.: 2013/20630 Dokumentnr.: 35 Løpenr.: 97615/2018 Klassering: F08 Saksbehandler: Nina Tangnæs Grønvold Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet /18 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /18 Helse- og velferdsutvalget /18 Ressurssenter for musikkterapi i virksomhet Friskliv og mestring. Utvalgsleders innstilling Utvalgsleder anbefaler helse- og velferdsutvalget å fatte følgende vedtak: 1. Saken tas til orientering. Fredrikstad, 14. mai 2018 Kort begrunnelse for eventuelt endret innstilling fra utvalgsleder Ingen endring. Rådmannens kommentar Ingen kommentar. Rådmannens forslag til innstilling 1. Saken tas til orientering. Saken omhandler orientering om musikkterapitilbudet i regi av virksomhet Friskliv og mestring i seksjon Helse og velferd, og om organisering av tilbudet som et ressurssenter for musikkterapi fra sommeren Vedlegg 1. Evalueringsrapport fra KoRus-Øst i Brukerevaluering i 2017: Musikkterapi i Fredrikstad. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Fredrikstad kommune har siden 2014 implementert og utviklet musikkterapi i kommunalt psykisk helse- og rusmestringsarbeid. Musikkterapi har en lang tradisjon innen eldreomsorg, men musikkterapi i psykisk helse og rusmestring er av helt ny historie. Fredrikstad kommune er derfor på dette området en pioner i fagutviklingsarbeidet. Musikkterapi i psykisk helse- og rusmestringsarbeidet i Fredrikstad kommune startet opp som et treårig prosjekt fra 2014 til Virksomhet Friskliv og mestring samarbeider om kompetanseutvikling med regionens kompetansesenter for rusfeltet, KoRus-Øst. På initiativ fra KoRus-Øst ble musikkterapi igangsatt og etablert som et utviklingsprosjekt i Utviklingsprosjektet ble løpende fulgt av KoRus-Øst, som har bidratt med veiledning, kompetanse, stimuleringsmidler og følgeevalueringer. 25

26 Fra 2017 er prosjektorganiseringen avviklet, og musikkterapi er implementert som en ordinær kommunal tjeneste innen psykisk helse og rusmestring. Friskliv og mestring samarbeider med følgende kompetanseinstitusjoner i dette utviklingsarbeidet: Fylkesmannen i Østfold Helsedirektoratet KoRus-Øst Høgskolen i Østfold, HiØ Norges musikkhøyskole og CREMAH senter for forskning i musikk og helse Universitetet i Bergen, UiB Nasjonalt nettverk for musikkterapi i rusfeltet NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid Musikkterapeuter utdannes ved Norges musikkhøgskole og har en femårig universitetsutdanning som gir dem bred kunnskap om hvordan musikk er koblet til følelser, motivasjon og minner, og hvordan musikk kan brukes som en terapeutisk og helsefremmende aktivitet. Virksomhet Friskliv og mestring har i dag musikkterapeuter på masternivå. Ved etablering av et ressurssenter for musikkterapi kan muligens også doktortorgradskandidater vurderes som aktuelle. Systematisk bruk av musikkterapi anbefales av Helsedirektoratet i nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer, avhengighet og psykoser. Det anbefales å tilrettelegge for bruk av musikkterapi til pasienter som ønsker dette. I de faglige retningslinjene vises det til at musikkterapi fremmer tilfriskning og reduserer negative symptomer, og kan føre til avkobling fra vanskelige tanker og situasjoner. Gjennom mestringsopplevelser kan motivasjonen for å stå i behandling påvirkes. Anbefalingene gjelder både for pasienter i en bedrings-/rehabiliteringsprosess og for de som trenger lavterskeltilbud. De nasjonale faglige retningslinjene gjelder for kommunene, spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen. Musikkterapi brukes i forebygging og behandling av rusproblemer og psykisk uhelse. Det er et terapeutisk virkemiddel for rehabilitering, mestring og bedret helse. Musikkterapi er en recovery-orientert praksis, med fokus på å støtte opp under pasienters egen bedringsprosess gjennom en ressurs- og samfunnsorientert tilnærming. Musikkterapi handler om å bruke musikk til å finne mening og oppleve mestring, personlig utvikling og vekst. Målgruppen for musikkterapi i Friskliv og mestring er personer fra 16 år og oppover, med livsutfordringer som følge av psykisk uhelse og rusmestringsproblemer. Den enkelte har fra milde og moderate til alvorlige helseplager, og ulik grad av funksjonsfall. Følgende musikkterapeutiske tiltak er etablert i virksomhet Friskliv og mestring: Individuell behandling og rehabilitering Gruppebehandling og -rehabilitering Bandmedlemskap etablering og drift Lyd- og riggegruppe Mestringskor Aktiv deltakelse ved markering av verdensdager innen psykisk helse, rusmestring og friskliv 26

27 Musikkterapi er både et lavterskeltiltak og et vedtaksfestet tiltak. Lavterskeltiltak effektueres uten søknad/vedtak, som for eksempel mestringskor, bandmedlemskap og lys- og riggegruppe. Terapeutiske behandlings- og rehabiliteringstiltak over 14 dager innvilges etter søknad og i henhold til vedtak. Musikkterapi anvendes både som korttidsintervensjon og som langtidsbehandling. Det arbeides nå med å etablere og definere musikkterapitilbudet i virksomhet Friskliv og mestring som et ressurssenter for musikkterapi. Oppdraget til Ressurssenter for musikkterapi: Videreutvikle kompetanse på området; musikkterapi innen psykisk helse og rusmestring Dokumentere fag og praksis, rapportere og evaluere Drifte studentpraksis og hospiteringsordninger etter avtale Etablere og utvikle fagnettverk for Østlandet Veilede kolleger og samarbeidsinstanser på fagområdet, internt og eksternt Undervise, drifte fadderoppdrag og annen kompetanseoverføring, internt og eksternt Informasjon, implementering og folkeopplysning, i sosiale medier, media, på verdensdager med videre. Muliggjøre forskning på området, ved å tilrettelegge for doktorgradskandidater, Ressurssenteret for musikkterapi vil være organisert i virksomhet Friskliv og mestring, i avdeling psykisk helse og rusmestring. Senteret vil bli driftet av tilsammen tre musikkterapeuter, i tillegg til ressursbistand fra avdelingens øvrige ansatte. Økonomiske konsekvenser Fra 2018 driftes musikkterapitilbudet primært innenfor virksomhetens ordinære budsjett. I tillegg kommer tilskuddsmidler til delvis dekning av årsverk, kompetanseutvikling og forskning. Tidligere prosjektstillinger er i 2017 og 2018 omgjort til faste årsverk. I perioden har Friskliv og mestring mottatt statlige tilskuddsmidler til drift av musikkterapi. Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen «Kommunalt rusarbeid», som gir en delvis dekning av kommunale årsverk på rusfeltet. Friskliv og mestring får et lønnstilskudd til delvis dekning av to årsverk etter en bestemt sum fordelt over tilsammen fem år. Fylkesmannen i Østfold har informert om at den statlige tilskuddsordningen vil vare ut Konsekvenser levekår/folkehelse Det vises til beskrivelsen av musikkterapi som metode og de effekter dette gir, slik det framgår i saken. Ansattes medbestemmelse Ansatte har medvirket i prosessen med å etablere tilbudet som et ressurssenter. Vurdering Musikkterapi i Friskliv og mestring har vært gjenstand for følgeevaluering siden prosjektstart. Det vises til evalueringsrapport fra KoRus-Øst i 2015 og til brukerevaluering i 2017 (vedlagt). Musikkterapi som metode har vist seg å ha god effekt innen psykisk helse og rusmestring. Brukerevalueringen av nytteeffekten er særdeles positiv. Musikkterapi legger stor vekt på brukermedvirkning, hvilket er mye av kjernen i musikkterapi. Brukerundersøkelsene i Norge og Fredrikstad samsvarer med internasjonal forskning, der musikkterapiens betydning for opplevelse av mening, håp og mestring ofte framheves. Fredrikstad kommune har et nasjonalt oppdrag om å utvikle ny kompetanse innenfor fagfeltet, og videreutvikle musikkterapi som metode innen psykisk helse og rusmestring. 27

28 Tilbudet planlegges organisert som et ressurssenter for musikkterapi fra sommeren Etableringen av et ressurssenter for musikkterapi ses som en naturlig konsekvens og videreutvikling av det helhetlige utviklingsarbeidet som er gjennomført over fire år, i samarbeid med sentrale kompetanseinstitusjoner på området. 28

29 Musikkterapi i kommunalt rusarbeid Fredrikstad kommune 29 RAPPORT 2015

30 Utgitt av: Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, Kompetansesenter rus region øst, Postboks 104, 2381 Brumunddal Forfatter: Torhild Kielland Design/førtrykk: Sykehuset Innlandet Foto/illustrasjoner: Mari Skjøren Velgaard / Knut Arne Gravingen Trykk: Wittusen & Jensen 1. opplag: utgave, april 2015 ISBN:

31 KoRus-Øst leder et nasjonalt kompetansenettverk som blant annet har som mål å prøve ut musikkterapi i rusfeltet og evaluere effekten. Blant de som deltar i nettverket er fem kompetansentre for rus, to forskningssentre innen musikkterapi i Norge og praksisfeltet, representert ved Fredrikstad kommune. I 2013 fikk Virksomhet Friskliv og mestring en forespørsel fra KoRus-Øst om å delta i et prosjekt om bruk av musikkterapi i kommunal rustjeneste. Forord Forskning viser at musikkterapi har god effekt i behandling av mennesker med psykiske lidelser og det ser ut til at det også kan ha tilsvarende effekt på brukere med rusproblematikk. Dette passet godt for Fredrikstad kommune som i etableringen av nytt helsehus hadde et ønske om å utnytte effekten av samlokalisering av flere kompetansegrupper under felles ledelse i ny virksomhet. I vårt arbeid står tverrfaglighet og flerfaglig kompetansebruk i samtidighet sentralt. I arbeidet med å etablere musikkterapi som en del av vår kompetansesammensetning på rus og psykisk helse er det lagt vekt på brukers egne mål og mestring av eget liv. Ved bruk av musikkterapi ønsker vi å komme i posisjon med fokus på brukers egne ressurser og finne en god klangbunn for egeninnsikt og samhandling. Musikkterapi kan være et viktig verktøy i arbeidet med å komme i posisjon og bidra til at brukere oppnår innsikt og ønske om endring i eget liv. Vi har valgt et sterkt fokus på struktur for samhandling, og at musikkterapi ikke er et isolert tiltak i seg selv, men inngår i en helhet i tjenestetilbudet. Denne rapporten vil beskrive betydningen musikkterapi har hatt både for brukere og ansatte. Rapporten vil sammen med våre erfaringer gi et godt grunnlag for vurdering av etablering av musikkterapi som en del av vår kompetansebruk i virksomheten. Vi vil rette en stor takk til KoRus-Øst for økonomisk støtte og ikke minst Torhild Kielland, som gjennom veiledning har gitt et viktig bidrag til at musikkterapi på kort tid er godt etablert i Fredrikstad. Leif Nybøle Virksomhetsleder Friskliv og mestring, Fredikstad kommune 31 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 1

32 2 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 32

33 1. Innledning/bakgrunn Om Kompetansesenter rus - region øst Musikkterapi Historien så langt, - om musikkterapi i rusfeltet Nasjonale retningslinjer Forskning og dokumentasjon Musikkterapi i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og kommunalt rusarbeid... 8 Innhold 2. Erfaringer i Fredrikstad kommune Mål problemstilling Innhold og rammer rundt musikkterapitimene Metode, hvem og hva? Hva mener brukerne? Kollegaer i avdeling rus, unge og psykisk helse RUPS Nytte Faglig relevans Utfordringer Kollegaer i avdeling rus og psykisk helsearbeid, mestringskurset KREM Nytte Faglig relevans Utfordringer Musikkterapeutene Forutsetninger og gode grep Nytte for brukerne Oppsummering Kilder MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 3

34 1. Innledning/bakgrunn 1.1 Om Kompetansesenter rus region øst Kompetansesenter rus region øst (KoRus-Øst) er ett av sju regionale kompetansesentre innen rusfeltet i Norge. Vi dekker 88 kommuner i fylkene Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold. KoRus-Øst arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Et overordnet mål er å bidra til å oppfylle nasjonale mål innen rusmiddelforebygging/folkehelsearbeid, tidlig intervensjon og rusbehandling. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning, opplæringsprogram/kurs/konferanser, erfaringsutveksling/nettverk og tjenesteutvikling. 1.2 Musikkterapi Musikkterapi er i ferd med å få fotfeste som etablert forskningsbasert disiplin og profesjonell praksis i Norge. Både Norges musikkhøgskole i Oslo, og Grieg akademiet ved Universitetet i Bergen har forskningssentre og tilbyr master og doktorgradsutdanning. Masterutdanning (5 år) er for øvrig det dominerende kompetansekravet for musikkterapeuter i de fleste europeiske land (Dale 2014). Den mest brukte og velkjente definisjonen av musikkterapi i Norge er: Musikkterapi er bruk av musikk til å gi mennesker nye handlemuligheter (Ruud 1990, s. 24). Dale (2014) viser til hva Grieg akademiet skriver på sin nettside om musikkterapi: Musikkterapeuter arbeider ressursorientert og samfunnsorientert. I dette fremheves betydningen av å anerkjenne og stimulere klientens ressurser, med fokus på å fremme helse, livskvalitet og velvære. Brukerinvolvering og en likeverdig relasjon vektlegges i det terapeutiske samarbeidet. Ulike måter å bruke 4 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 34

35 musikk på tilbyr ulike erfaringer. For mange mennesker gir musikk tilgang til følelser (både gode og vonde), minner, sosiale opplevelser og mestring. Slike erfaringer vil musikkterapeuten ta i bruk og bygge videre på i det terapeutiske samarbeidet. Musikkterapeuter arbeider både med individuelle terapiforløp, gruppeterapi, åpne grupper samt tiltak i samfunnskontekster. Klienter/brukere vil engasjeres i en musikalsk samhandling som eksempelvis kan omfatte samspill på ulike instrumenter, sang, terapeutisk improvisasjon, komposisjon/sangskriving eller lytting til musikk. I samfunnskontekster kan musikkterapeuten arbeide med lavterskeltilbud som kor, band, musikkafé, eller med bruk av musikk i dagliglivet. Musikkterapifaget legger vekt på tverrfaglig samarbeid. Det er derfor viktig for musikkterapeuten å delta i behandlingsmøter og andre samarbeidsforum på institusjonen. Musikkterapeuten samarbeider derfor også med aktører utenfor institusjonen, f. eks med lokale kulturtilbud. 1.3 Historien så langt, - om musikkterapi i rusfeltet Systematisk bruk av musikk og musikkterapi har de siste årene blitt nevnt og anbefalt i flere offentlige styringsdokumenter knyttet til rus og psykisk helse (Kielland, Stige, Trondalen 2013). Interessen for musikk har imidlertid levd lenge i rusfeltet. Mange enkeltpersoner har fortalt hvordan musikk mer eller mindre tilfeldig har blitt en viktig faktor i bedringsprosessen. Historier om tilhørighet, identitet og mening har gjort behandlingsmiljøene mer nysgjerrige på musikkens kraft og musikkterapi som fag. Med stigende interesse har kompetansemiljøene i rusfeltet fulgt forskningsresultater fra overlappende fagfelt som psykisk helse, barnevern og kriminalomsorg. Det vi kanskje kan kalle den spede begynnelsen var en enkeltstående hovedoppgave «Musikk i 35 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 5

36 fengsel og frihet» av Venja Ruud Nilsen, publisert som artikkel i Nordisk Tidsskrift for musikkterapi i I 2007 kom en masteroppgave i musikkterapi av Mona Hovestøl Jeg skulle gjerne spilt mye mer, jeg : en undersøkelse av betydningsfulle aspekter ved deltakelse i musikkgrupper på et ressurssenter for rusmisbrukere. I 2010 tok Kompetansesenter rus region øst et ansvar for oppstarten av et nasjonalt kompetansenettverk på tvers av profesjoner og fagfelt. De siste fem årene har kompetansenettverket lagt til rette for masterprosjekt og stillinger på arenaer for forebygging og behandling av rusproblematikk. Dette er dokumentert gjennom blant annet fagartikler, masteroppgaver, reportasjer, avisartikler og en bokutgivelse. Nettverket har som mål å løfte frem musikkterapi som kunnskapsbasert og recoveryorientert praksis. I 2013 ble den første boken om musikkterapi i rusfeltet gitt ut i Norge. Boken «Hekta på musikk» bygger på erfaringer fra masterprosjektet (2011) som forfatter og musikkterapeut Monika Overå gjorde på Akershus Universitetssykehus, seksjon illegale rusmidler. Boken inneholder både teori, pasientfortellinger og metodiske tips til musikkbruk i rusbehandling. Av masteroppgaver som gir rusfeltet ny kunnskap er blant andre Daniel Løset Kristiansen (2013) og hans oppgave fra Tyrili «Nye muligheter. En eksplorativ studie av deltakeres opplevelse i musikkterapi innen rusbehandling», og Øystein Eriksens prosjekt fra Alrekstad skole i Bergen (2012) «Musikken en lags Skybert om musikkterapi som forebyggende ungdomsarbeid». 1.4 Nasjonale retningslinjer Musikkterapi har blitt mer utbredt, både nasjonalt og internasjonalt, og studier og forskning har vist til dokumentert effekt og nytteverdi (Dale 2014). Norske myndigheter ved Helsedirektoratet har gitt uttrykk for at musikkterapi som spesialisert kompetanse kan være viktig for behandling i helsetjenester for psykiske lidelser og rus (Helsedirektoratet 2011, IS-1914). Videre anbefaler Helsedirektoratet (2013, IS-1957) musikkterapi i retningslinjene for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser, med gradering A, basert på høyeste evidensnivå (1a); 6 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 36

37 Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi (Helsedirektoratet 2013, s. 16, IS-1957). I høringsversjonen (2015) av Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet er for første gang musikkterapi inkludert under overskriften Behandlingstilnærming. Den konkrete anbefalingen i retningslinjen sier: Det foreslås å tilrettelegge for bruk av musikkterapi til pasienter som ønsker dette (Kunnskapsgrunnlag: konsensus) Musikkterapi har dokumentert effekt for å redusere symptomer ved psykiske lidelser (Cochrane, depresjon, Cochrane, schizofrenilignende tilstander). I psykoseretningslinjen får musikkterapi en sterk anbefaling. Sannsynligheten for god effekt også for pasienter med skadelig bruk og rusmiddelavhengighet er stor. Det er lite vitenskapelig dokumentasjon for musikkterapi som en del av rusbehandling, men mange av pasientene innen rusbehandling har psykiske lidelser i tillegg. Musikkterapi gir muligheter for utvikling og endring gjennom et musikalsk og mellommenneskelig samarbeid mellom terapeut og pasient. Musikk kan skape nye muligheter for kommunikasjon og personlig uttrykk og for å arbeide med sosial angst. Mestringsopplevelser er sentrale i musikkterapien. Behandlingen bør utføres av personer med utdanning innen musikkterapi. Med disse anbefalingene står vi foran et arbeid hvor implementering og praksisnær forskning blir sentrale oppgaver. Ett grep i denne sammenheng er et nyetablert etterutdanningstilbud ved Universitetet i Bergen med overskriften Musikkterapi, rus og psykiske lidelser. Etterutdanningen startet i mars 2015 og retter seg mot musikkterapeuter som arbeider med eller ønsker å arbeide med mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, i kommunale tjenester eller i spesialisthelsetjenesten. 1.5 Forskning og dokumentasjon Musikkterapi har de senere årene etablert seg som akademisk forskningsfelt, og det finnes etter hvert en rekke internasjonale studier å bygge på. Dale (2014) gir en oversikt over forskningen innen psykisk helse. 37 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 7

38 Hans Petter Solli ferdigstilte i 2014 et doktorgradsarbeid «The groove of recovery. A qualitative study of how people diagnosed with psychosis experience music therapy. Solli viser hvordan musikkterapi for personer innlagt med psykose kan gi motivasjon, mestring, glede, vitalitet og håp. Samme år kom PhD avhandlingen fra Helen Leigh Music therapy and the resettlement of women prisoners: A mixed methods exploratory study. Funnene viste at kvinnelige innsatte som deltok i musikkterapi opplevde endring i sin selvoppfatning og endret kvinnenes oppførsel utenfor terapirommet. Innsatte som fikk tilbud i 3 måneder eller mer, viste større grad av selvsikkerhet, selvtilllit, motivasjon, og reduksjon i selvskading. En annen relevant PhD avhandling fra kriminalomsorgen er Lasse Tuastads «Innanfor og utanfor Rockens rolle innan kriminalomsorg og ettervern» (2014). Tuastad beskriver hvordan mange innsatte kaller musikken en pause og en sjanse til å glemme hvor du er. Men også at det kan være motsatt at musikken lar deg gå inn i verden slik den egentlig er og gir deg kontakt med egne følelser. Forebygging og tidlig intervensjon fikk en PhD avhandling i 2012 fra Viggo Krüger «Musikk fortelling Fellesskap. En kvalitativ undersøkelse av ungdommers perspektiver på deltakelse i samfunnsmusikkterapeutisk barnevernsarbeid». Arbeidet viser blant annet hvordan musikkterapi kan gi ungdom gode muligheter for selvutvikling og sosial deltagelse. 1.6 Musikkterapi i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og kommunalt rusarbeid Musikkterapi i rusbehandling er ikke systematisk prøvd ut i Norge (Kielland, Stige, Trondalen 2013). Per er det innen TSB kun Tyrili Kampen Oslo og Hjellestadklinikken i Bergen som har musikkterapi som en integrert del av behandlingstilbudet. Av kommuner i Norge kjenner vi til kun to (Fredrikstad og Sør-Odal) som tilbyr musikkterapi som en del av sin oppfølging av personer med rusproblemer. 8 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 38

39 39 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 9

40 2. Erfaringer i Fredrikstad kommune Denne rapporten viser eksempler på erfaringer med musikkterapi for brukere av rus- og psykisk helsetjeneste i Fredrikstad kommune. Rapporten viser også erfaringer som kollegaer og musikkterapeutene selv har gjort seg, ved å implementere et nytt oppfølgings- og behandlingstilbud i kommunen. Fredrikstad kommune har i underkant av innbyggere. Fredrikstad er Østlandets nest største by og Norges sjette største kommune målt i antall innbyggere. De var først ute i landet med en stilling for musikkterapi i kommunalt rusarbeid. Oppstart var 1. januar Stillingen ble innledningsvis finansiert av Helsedirektoratet via midler fra KoRus-Øst. Stillingen (60 %) skulle samarbeide med to avdelinger under tjenesten «Friskliv og mestring» i kommunen. Avdelingene var; Rus og psykisk helsearbeid og Rus, unge og psykisk helse (RUPS, målgruppe år). Tilbudet ble rammet inn til å gjelde ungdom i risiko og ungdom/voksne i sårbare overganger. Sårbare overganger ble definert til å være personer som i kortere eller lengre tid hadde oppholdt seg i institusjon (fengsel, rusbehandling, somatisk sykehus) og som skulle tilbake til kommunen. Fra 1. januar 2015 styrket kommunen arbeidet med å ansette en ekstra musikkterapeut i 80 % stilling parallelt med at de økte prosentstillingen til den opprinnelige musikkterapeuten til 80 %. Rapporten bruker all erfaring fra kommunen som materiale, både den opprinnelige stillingen på 60 %, men også dagens situasjon med 2 x 80 %. I løpet av 14 måneder har musikkterapeutene arbeidet med 17 brukere. Av de 17 har jeg snakket med 9 personer, med andre ord 53 %. Rapporten står i sammenheng med Bergensklinikkenes rapport (Dale 2014) «Evaluering av prosjekt «musikkterapi» ved Stiftelsen Bergensklinikkene». Rapporten fra Bergen undersøkte 10 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 40

41 erfaringer med musikkterapi for pasienter innlagt Hjellestadklinikken for sine rusproblemer. Rapporten bygget på erfaringer fra musikkterapistudenter i praksis, i en avgrenset periode. Denne rapporten bygger på erfaringer gjort over lengre tid og arbeid utført av ferdig utdannede musikkterapeuter. 2.1 Mål problemstilling Denne rapporten er en kartlegging av erfaringer fra musikkterapitilbudet som har vært i Fredrikstad kommune siden 1. januar Hensikten er å få et innblikk i hvilke opplevelser brukerne har hatt, hvilke erfaringer de har fått om musikkterapi og hvilken nytte de tenker de har hatt ved å delta. I tillegg har jeg intervjuet kollegaer (i alt 11 personer fordelt på to gruppeintervju) i de to avdelingene nevnt over. Videre har jeg intervjuet de to musikkterapeutene. Alle intervjuene hadde som mål å få et bilde av samarbeid, erfaringer og utfordringer. Forfatter av rapporten er ansatt i Kompetansesenter rus region øst og koordinerer det nasjonale kompetansenettverket der en av målsettingene er å fremme utprøving av musikkterapi i rusfeltet. Funksjonen som koordinator gir meg åpenbart en interesse for musikkterapi som fag og jeg kan ikke utelukke at dette kan ha påvirket meg i intervjusituasjonene. Målet var imidlertid å opptre nøytralt. Et grep jeg har valgt å gjøre i rapporten, for å understreke nøytralitet, er å gjengi en del sitater uten min tolkning. 41 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 11

42 2.2 Innhold og rammer rundt musikkterapitimene Brukerne som ble intervjuet har nesten utelukkende fått tilbud om individuell oppfølging av musikkterapeutene. To av respondentene har både hatt individuell oppfølging pluss deltatt i gruppe. Sesjonene har hatt en varighet på ca min. Innhold i sesjonene har variert mellom: n lytting til musikk (ut fra brukers ønske) n sang n lære grep/noter n spille instrumenter (gitar, trommer, piano mm) n «jamming» improvisasjon n gruppe/band Musikkterapeutene har etter hvert fått et musikkrom til disposisjon med noe lydisolasjon, flere instrumenter og lydutstyr. 2.3 Metode, hvem og hva Behovet for å dokumentere erfaringer er stort knyttet til musikkterapi i rusbehandling. Denne rapporten er imidlertid ikke forskning, men kun en kartlegging av erfaringer som brukere, musikkterapeuter og deres kollegaer har gjort seg. Alle personene som ble intervjuet har muntlig gitt sitt samtykke til at jeg kan bruke sitater fra dem. Eksemplene på erfaringer kan kanskje gi nyttig kunnskap for tjenester som eventuelt vurderer å starte et tilsvarende arbeid. Informanter Brukere: n Samtale/ intervju av 9 brukere. Alle brukerne hadde deltatt 6 ganger eller mer på tilbudet. n 3 av intervjuene ble gjennomført via telefon, de 6 andre på et møterom i Fredrikstad kommune n 7 menn og 2 kvinner n Intervjuguide ble brukt n Intervjuene varte mellom 20 og 35 minutter. Telefonintervjuene var noe kortere, ca 15 minutter n Det ble gjort lydopptak av 6 intervju 12 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 42

43 Kollegaer: n Samtale/ intervju uten intervjuguide n Møte med avdeling rus og psykisk helsearbeid (6 personer inkludert erfaringskonsulent) og avdeling rus, unge og psykisk helse (RUPS, 5 personer) n Det ble gjort lydopptak av begge intervjuene Musikkterapeutene: n Samtale/ intervju uten intervjuguide n Det ble gjort lydopptak av begge intervjuene 2.4 Hva mener brukerne? 8 av 9 brukere/informanter var fortsatt bosatt i Fredrikstad kommune på intervjutidspunktet ( mars 2015). Personen som hadde flyttet hadde jevnlig oppfølging fram til nyttår 2014 og også hatt telefonkontakt etter flytting. Intervjuguiden bestod av 9 hovedspørsmål, - de samme spørsmålene (noe tilpasset til kommune) som rapporten fra Bergensklinikkene bygger på (Dale 2014). I redegjørelsen under blir spørsmålene i intervjuguiden tatt kronologisk, og oppsummerer hovedtrekkene i det respondentene fortalte. Flere av spørsmålene i intervjuet inneholdt en skala fra 1-10, der brukerne skulle angi et tall for hvor tilfredse de var, med 10 som maks tilfreds Hva har du deltatt på? Her var alternativene henholdsvis gruppe og individuelt: n 9 har hatt individuelle timer n 2 har i tillegg hatt tilbud i gruppe 43 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 13

44 2. Hvor mange ganger har du deltatt? Alle pasientene har deltatt 6 eller flere ganger. Enkelte har hatt ukentlig oppfølging i 6 til 9 måneder. 3. Hvor tilfreds har du vært med innholdet musikkterapi-tilbudet? Gjennomsnittlig skår på skalaen når det gjaldt innhold var 9 Alle informantene var med andre ord svært tilfreds med innholdet i musikkterapitilbudet. Etter å ha skalert tilfredshet, ble brukerne bedt om å utdype det som hadde vært bra, og eventuelt noe som hadde vært mindre bra. En av brukerne ønsket tilbud om å spille i band og mer opplegg på kveldene. En annen bruker med depresjon var fortvilet over at musikken ikke nådde inn til ham slik den tidligere hadde gjort. Han kjente at noen timer var vonde fordi han savnet den gamle følelsen. Sitater om innhold: «Vi har liksom bare en liten kjapp samtale og så spiller vi musikk. Vært akkurat passe med snakking og resten spiller vi musikk. Det gjør at det blir gøy å reise til terapeuten» «De (musikkterapeutene) kan mye om musikk, både om å spille og om sjangre liksom, det er veldig kjekt. Jeg lærer mye nytt» «Daniel er kjempeviktig, han er min psykolog og han er min musikkterapeut. Fordi jeg skriver tekster selv og i mine tekster legger jeg alt som er vondt og mørkt også lager Daniel vakker musikk til det.. han spiller melodi til min tekst.. Han gjør tekstene mine enda bedre Det blir et sterkt bånd» «Dette er jo faktisk et tilbud med noe jeg liker» «Kontrabass er jævlig tøft, han (musikkterapeuten) er bare så flink. Veldig motiverende.. også er han veldig allsidig og veldig veldig fleksibel, - det har vært viktig for meg, at han ikke kutter ut selv om jeg glemmer en time. Også er han så livsglad. Utrolig mann» 14 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 44

45 «Jeg kom til Daniel på grunn av rus, men jeg sliter også psykisk når jeg er ferdig med en time musikkterapi så er hodet mitt og rustrangen min letta, sola er der selv om sola ikke er der om du skjønner. Det er det som gjør at programmet her er bra og sterkt for meg. Når jeg kommer hit får jeg letta trykket av sorg og depresjoner. Det er jo det liksom som gir meg rustrangen om du skjønner. Musikkterapi gjør at ti kilo blir borte fra skuldrene mine» «Når jeg visste jeg skulle være med å spille lot jeg være og ruse meg» «Timene er alt for korte. Føler som jeg sitter der bare et kvarter» 4. Hvor tilfreds har du vært med hvordan musikkterapeutene har fulgt deg opp? Gjennomsnittlig skår på skalaen når det gjaldt oppfølging var 10 Med andre ord ga alle respondentene full skår på dette spørsmålet. Brukerne satte stor pris på musikkterapeutenes fleksibilitet, engasjement og tilgjengelighet. Sitater om oppfølging: «Han (musikkterapeuten) har gjort så godt han kan ut fra mine forutsetninger» «Han (musikkterapeuten) er omgjengelig, lett å snakke med og lett å forholde seg til» «Selv om jeg har flyttet, følger han opp og legger til rette for nytt tilbud her jeg bor nå» «Han er veldig flink. Ringer og spør om jeg har glemt en time. Spør hvordan det går» «Veldig bra oppfølging, - vært det hele veien. Han (musikkterapeuten) kunne ikke gjort en bedre jobb» «Han (musikkterapeuten) har fulgt meg opp veldig bra, jeg er veldig tilfredsstilt, han hjalp meg med å skaffe bandlokale og greier» «Han visste jo ingenting om meg og så skled vi bare så bra sammen. Mottakelsen og det som var i førsten var helt konge. Det var bra ellers så hadde jeg kuttet ut med en gang. Han har tatt imot meg med forståelse og han maser ikke. Han er veldig fleksibel» 45 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 15

46 5. Hvor tilfreds har du vært med rammene rundt musikkterapitimene, som f. eks. rommene, instrumenter, tilrettelegging og organiseringen? Gjennomsnittlig skår på rammene var 9,1 Brukerne var i stor grad fornøyd med rammene og instrumentene, men hadde noen bekymringer rundt selve plasseringen av musikkrommet. Støy til nabokontor er et problem og noen nevnte at dette la noen begrensninger på hvordan de kunne ønske å utfolde seg. Noen sitater: «Til å begynne med var det veldig begrensa med instrumenter og fortsatt er det en del som trenger overhaling eller justering, særlig på intonasjon» «Jeg kan ta med eget instrument om jeg vil pluss at jeg kan lære å spille på nye. Det er god akustikk i rommet og jeg er veldig fornøyd» «Rommet ligger litt dumt, et eget sted ville vært bedre. Skulle gjerne sluppet meg mer løs» «Etter at vi flyttet til rommet i Helsehuset ble det litt vanskelig med støy for kontorene rundt» «Vi har mest lyttet til musikk, jeg har ikke overskudd til å spille» «Instrumentene er veldig bra, jeg har justert gitarene for Daniel fordi jeg kan mye om det» «Det er ikke noe dårlig crappy utstyr, det er faktisk bra, jeg er veldig fornøyd alt i alt» «Det er alt der (musikkrommet). Alt fra de sinnsyke tingene på veggene, jeg syns de er så kuule de lyddemperne. Og alle instrumentene du får så store muligheter, - kan egentlig spille et helt orkester der inne så lenge du har nok mennesker. Har blitt kjempefint, det er helt utrolig, må bare fortsette med det her» «Bedre der vi var før, her må jeg spille med øreklokker da mister jeg lydbildet» 16 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 46

47 «Skulle gjerne få låne instrumenter hjem, men skjønner at det ikke nytter med stjæling og sånn. Skulle gjerne ha holdt det mer ved like» 6. Frekvens: Hvor ofte i uken synes du det burde vært tilbud om musikkterapi? n En bruker ønsket 1 time i uka (slik som det har vært) n 6 brukere ønsket 2 timer i uka (samlet eller delt på to) n 2 brukere ønsket tilbud 5 dager i uka 7. Hvor nyttig har det å delta i musikkterapitimene vært for deg? Gjennomsnittlig skår når det gjaldt nytte var 8,7 Dette spørsmålet ga størst sprik i svarene og varierte fra 2 til 10 (seks brukere svarte 10, en bruker svarte 2, en bruker 7 og en 9). Det var spesielt interessant å undersøke hvorfor brukeren som svarte 2 valgte 2 framfor 1. Han beskrev sin psykiske lidelse og vanskene med å oppleve glede ved noe som helst. Musikkterapien hadde til tross for lidelsen gitt han noen opplevelser av glede, noe å gå til og noe meningsfylt å gjøre. Han opplevde timene tosidige; både smertefulle og meningsfulle. Denne refleksjonen ga meg en ekstra påminnelse om svakhetene ved å måle kvalitet på en skala. I brukerens verden preget av depresjon og motløshet ble ordene i avstanden mellom 1 og 2 kraftfulle. Sitater om nytte: «Det som skjer er at ikke hele livet går i moll liksom, men det blir littegranne dur også. Det som skjer er liksom at jeg er i moll når jeg begynner, så går jeg hit og om det ikke er helt så er det i alle fall tett opp til dur liksom når jeg er ferdig. Det er begynnelsen på noe nytt. Det er faktisk på et plan at jeg ser lys her, er ikke helt mørkt liksom. Dette her har hjulpet meg med å komme i gang med gnist igjen. Jeg har hatt et helt vanvittig narkotikamisbruk Jeg har lyst til at dette tilbudet skal fortsette» «For meg har det vært veldig nyttig på alle nivåer i mitt liv. Jeg har opplevd mye vondt og tatt veldig mange dumme valg, - og musikk for meg er mitt liv. Det å få være med i musikkterapi er noe jeg trenger. Jeg trenger å bare synge ut og få ut alt som lagrer seg inni meg» 47 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 17

48 «Hva som synger i øret til et menneske er det ingen som vet. Musikk forbedrer alt som er av krutt» «Jeg har vært rusmisbruker noen år, sprøytenarkoman etter at jeg slutta så har jeg hatt mange tunge dager. Har alltid hatt en følelse av at jeg har mislykkes hele tida. Også kom jeg hit og begynte med Daniel og kjente at jeg mestrer noe. Da fikk jeg den mestringsfølelsen som er ufattelig viktig i hverdagen. Før kunne jeg ikke spille noen ting, nå kan jeg sitte og jamme med andre» «Det er ikke noe vedtak som må fylles ut. En kan bare komme og spille, pakke og dra. Enkelt og greit» «Jeg har egentlig slitt med sosial angst og sånn, men når det gjelder dette musikkgreiene så er det for meg som balsam for sjelen. Det gjør godt for andre ting i livet mitt og liksom. Jeg får behandla det på en bedre måte. Jeg går med musikk i hue mitt hele tida og lager til noe greier hele tida og hvis jeg da er deprimert liksom så blir det bedre» «Tilbudet er midt i blinken. Jeg er veldig glad for at tilbudet ikke bare er for ungdomsgruppa. Vi voksne trenger det også. Jeg har lært nye ting som jeg ikke trodde jeg skulle klare» «Jeg har fått mestringsfølelse, hatt noe å gå til og fått høre at det jeg spiller er bra» 8. Har du noen forslag til hvordan selve musikkterapien/tilbudet og oppfølgingen kan forbedres/endres? Brukerne var samstemte i sin tilbakemelding på at de er veldig fornøyde med tilbudet slik det er i dag. De var mest opptatt av at tilbudet må bli større slik at flere personer kan få delta. Mange ønsket at det ikke skal være begrensinger i alder eller antall timer, og at de selv skal kunne bestemme når de skal avslutte tiltaket. Sitater om forslag til forbedringer/endringer: «Gjøre det til et større tilbud. Det burde ikke bare være i Fredrikstad, men over alt» «Jeg er veldig fornøyd sånn som det er. Det eneste er tida da, skulle gjerne hatt mer tid» 18 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 48

49 «Nei, bare at jeg får muligheten til å fortsette etter at jeg fyller 25. At jeg kan få tilbudet til jeg selv kjenner at jeg kan avslutte. Det er en så trygghetsfølelse for meg at jeg har avtaler med Daniel. Det gjør faktisk mye for rustrangen for meg.» «Jeg blir jo litt bortskjemt nesten. Miljøtjenesten skal ha litt av æren de også, dem maser ikke, men dem er skikkelig flinke liksom og de klarer å få tvinne meg sånn at jeg blir med når de henter meg, -også blir det helt konge. Musikktilbudet hjelper meg med hverdagen skulle gjerne hatt en time eller to til» «Håper at det blir tilbud om band på kveldstid. Målet mitt er ny vennekrets som deler samme interesse, ville bare vært tipp topp. Det er viktig med aktivitet både på dagtid og kveldstid» «Kommunen må ha flere ressurser for å reklamere for tilbudet. De burde ha hengt opp informasjon i varmestua, det er mange der som er musikkinteressert» 9. Fredrikstad kommune skal på bakgrunn av erfaringer med musikkterapi vurdere om dette skal bli et fast tilbud. Hva tenker du om det? Alle respondentene mente at musikkterapi burde bli en fast del av kommunens tilbud. Åtte av ni sa i tillegg at de kjente flere som ville ha nytte av tilbudet og at derfor tilbudet burde bli større. Sitater om musikkterapi som fast tilbud: «Hvis Fredrikstad gjør dette til et fast tilbud så er det det beste de kan gjøre for kommunen sin. «Mange vet fortsatt ikke hva musikkterapi er, men her er det mange som burde få muligheten til å få et tilbud. Sikkert fint å starte med noen grupper som de gjør nå, men det burde bli mye mere kjent, hva det egentlig er. Syns det burde bli et fast tilbud for alle» «Det må bli et fast tilbud eller så får de med meg å gjøre (ler). Det finnes ikke et eneste menneske som ikke liker musikk. Musikk gjør ett eller annet med deg. Det kan være bra for alle, for hvem som helst. De som først prøver seg på musikkterapi de fortsetter» 49 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 19

50 «Tilbudet burde fortsette fordi jeg trives her» «Syns absolutt at tilbudet må fortsette. Vanskelig å finne gode tilbud for meg som er godt voksen. Og musikk kan jeg bruke til å få utløp for masse frustrasjon. Jeg syns nesten at det burde bli lovpålagt med musikkterapitilbud» «Musikkterapi er et viktig tilbud. Medisiner er ikke eneste løsning. Jeg kjenner mange som er fornøyd, musikk er viktig for mange» «Ikke noe å lure på vi må ha mer av det!! Jeg har kun positive opplevelser, og vil gjerne ha tilbud så ofte som mulig» «Jeg syns det skal bli fast. Jeg kjenner mange som ville ha godt av å få tilbudet» «Jeg tenker at tilbudet er bra. Jeg har sett og opplevd hva musikk kan gjøre med meg og andre. Musikkterapi er viktig!» 2.5 Kollegaer i avdeling rus, unge og psykisk helse RUPS Hva tenker de ansatte i Fredrikstad kommune om musikkterapi, og hvilke signaler har brukerne som har deltatt gitt dem om musikkterapitilbudet? Jeg intervjuet 5 ansatte fra ungdomsteamet i et gruppeintervju. Intervjuet tok utgangspunkt i tre tema; nytte, faglig relevans og utfordringer. Mitt første spørsmål var: På hvilken måte er musikkterapi nyttig for ungdomsteamet i Fredrikstad kommune? Nytte De ansatte var opptatt av at musikkterapi bidrar på flere områder for brukerne: n Gir mestringsopplevelser n Gir motivasjon n Gir trygghet på identitet 20 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 50

51 I tillegg beskrev de ansatte hvordan musikkterapi hadde gitt både dem og brukerne ny kunnskap om musikk som «trigger» for rus. Kunnskapen hadde gitt dem et annet utgangspunkt til å snakke med ungdom om risikosituasjoner. Videre bidro kunnskapen til å styrke mestringsfølelsen når ungdommene greide å begrense, eller også la være og ruse seg. Sitater fra de ansatte i RUPS om nytte: «og han sa at han aldri hadde opplevd mestring før, men det gjør han nå gjennom musikkterapi. Og da tenkte jeg; så bra!! for det føler jeg er en av hovedtingene at vi er med på å bygge mestringsfølelse. Det at de har en arena der de kan få til ting og få en positiv opplevelse» «Mange syns kanskje det er skummelt å komme og snakke med oss og at det er mindre skummelt å komme og kanskje spille litt eller høre på musikk. For særlig ungdom kan kanskje være sånn at.. de ikke vil da Musikk kan hjelpe oss å komme i posisjon til å jobbe videre, motivasjon til å jobbe med andre ting» «Ofte vanskelig med de unge er at de ikke har noen interesser, men musikk fenger dem på en eller annen måte De får noe annet å gjøre enn å ruse seg» «Jeg tenker på identitet. Fra å identifisere seg med «jeg er en som ruser meg» til å finne en identitet gjennom musikken. Det å lage musikk i edru tilstand har for mange gitt en stor grad av mestringsfølelse» Faglig relevans De ansatte ble spurt om hvordan de oppfatter musikkterapi som fag og hvordan det eventuelt supplerer andre tilbud fra teamet. De ansattes ga uttrykk for at tilbudet allerede ble opplevd som en integrert del av teamet. De snakket om musikkterapi som noe de er stolt over at kommunen tilbyr, og at det ville blitt både tomt og rart om tilbudet skulle bli borte. De reflekterte rundt det faktum at det hadde tatt kort tid å få musikkterapi innarbeidet i teamet. Musikkterapi som kreativ arena der ungdom kan oppleve mestring ble trukket fram som særdeles viktig. Videre at tilbudet er så lett tilgjengelig/ nært slik at de uformelt kan vise fram musikkrommet og hilse på musikkterapeutene. 51 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 21

52 Sitater om faglig relevans: «Kunnskapen om musikk som «rus trigger» har vært viktig kunnskap som Daniel har bidratt med» «Jeg oppfatter musikkterapi som et veldig positivt innslag. Veldig fokus på ressurser og mestring. Vi har mer fokus på alt som er vanskelig, mens de kommer inn med et veldig positivt menneskesyn og behandlingssyn» «Mange brukere sier at det blir så mye alvor ellers. Musikkterapi fokuserer på alt de kan få til, hva som er bra og på det de fortsatt kan gjøre» «Musikkterapi har kommet som et friskt pust inn i kommunen» «Mange brukere setter pris på at de kan gjøre noe sammen. Ha en vanlig samtale rundt for eksempel det å lære seg å spille gitar. De sitter sammen og gjør noe helt vanlig sammen». «Musikk favner så mange, er normalt. Vi kan si: Nå skal vi jobbe med musikk, - i stedet for at: Nå skal vi jobbe med problemet, - det er jo problemet vi jobber med, men med en annen innfallsvinkel» «Musikkterapi stimulerer andre sanser som kan være et poeng når en jobber med rusavhengighet Mange har kanskje ikke kjent på følelsene sine på lenge, og musikk kan være en tryggere måte å kjenne på følelser igjen» «Vi har prøvd ut kombinasjonen musikkterapi og hasjavvenningskurs. Den opplevelsen vi har er at mange har musikk som interesse og får en aktivitet som de kan fortsette med etter kurset. Det å få muligheten til å jobbe med det følelsesmessige aspektet og motivasjonen for å holde seg rusfri har vært veldig vellykket... Dette er ikke prøvd ut tidligere i Norge... Noen møter har Daniel og jeg hatt sammen, det har vært veldig positivt, jeg tenker at brukerne får et bredere og mer helhetlig tilbud» «Musikk kan brukes til å skaffe seg andre følelser enn man har, ved å bruke ulike typer musikk. Brukere har fortalt at de er overrasket over at de liker klassisk musikk for eksempel. Det kan jo kanskje fremkalle andre følelser, andre tanker og andre ideer» 22 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 52

53 «Det å våkne om morgenen og vite at du har noe å gjøre. Brukere forteller om hvor verdifullt det er å våkne og se bort på gitaren, øve fordi de skal hit eller rett og slett fordi de har lyst. Dette har enorm betydning i hverdagen der mange har erfart å våkne til ingenting» Utfordringer De ansatte i ungdomsteamet var tydelige på at den største utfordringen så langt har vært begrensningen i målgruppa. De ønsker at flere ungdom skal få tilbud om musikkterapi. De ser i tillegg noen rent praktiske utfordringer knyttet til lydisolasjon av musikkrom og kostnader knyttet til dette. Av suksesskriterier nevnes: n åpenhet og raushet til musikkterapi som tilnærming n god struktur på samarbeid n musikkterapeutene må være knyttet til et team n kreativitet på praktiske løsninger (rom, instrumenter) Sitater om utfordringer: «Det kommer mange henvendelser på psykisk helse. Også er det vanskelig å skille på hva som er rusforebyggende og så synd og ikke kunne gi denne ungdommen et tilbud..» «Det er en fordel at vi kan drøfte saker ukentlig. Viktig med god struktur på samarbeid. En av suksessfaktorene er tett samarbeid med ansatte med bred erfaring fra rus og psykisk helse» «Musikkterapeuten bør inneha kompetanse på avhengighet og psykisk helse» «Vi trenger mer fleksibilitet på å kunne jobbe med grupper på kveldstid» «Viktig at vi har fått et profesjonelt rom med profesjonelt utstyr og at vi ikke sitter med en loslitt tamburin i et rom som er lydt» «Det har blitt gjort veldig masse. Det er en utfordring for en del kommuner at det faktisk koster litt å lage et musikkrom» 53 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 23

54 «Har vært litt problemer med støy i forhold til naborommene. For eksempel på samtalerommene bak musikkrommet» «Daniel har vært kreativ på å skaffe instrumenter, han har fått litt her og litt der. Han hadde jo ingenting da han startet. Viktig at han har turt å tenke kreativt» «Folk er forskjellige i forhold til bråk, når det er bråk fra musikkrommet så syns jeg det er topp, det blir god stemning på venterommet. Det at vi hører trommene i en hverdag med pleiepasienter og bleier gjør stemningen lettere» «Musikkterapi løfter normaliteten. Du trenger liksom ikke å ha det så begredelig for å gå i behandling» «Jeg kan ikke se for meg en framtid uten musikkterapi. Det er et spennende fagmiljø å jobbe i. Morsomt å jobbe i et litt annerledes ungdomsteam. Vi gir et annerledes tilbud vi har tenkt annerledes og det er jeg stolt over» «Jeg tenker at denne måten å jobbe på er framtiden. Vi har lett kommunikasjon og tilbudet blir mer helhetlig» «Musikkterapeutene må være knyttet til et team så de ikke blir sittende alene. Summen blir bra, vi utfyller hverandre godt» «Jeg har en del brukere som er mer erfarne og kanskje er mer skeptiske til behandlingsapparatet overfor dem har jeg ikke funnet nøkkelen til å selge inn musikkterapi. De avviser raskt og tenker at det blir kleint» «Håper at det blir mer differensiert tilbud etter hvert. Individuelt, gruppe, utvikle det videre til å kunne reise felles på konserter for eksempel» «Det er utenkelig at vi ikke skulle ha det dette tilbudet videre» 24 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 54

55 2.6 Kollegaer i avdeling rus og psykisk helsearbeid, mestringskurset KREM Hva tenker de ansatte i Fredrikstad kommune om musikkterapi, og hvilke signaler har brukerne som har deltatt gitt dem om musikkterapitilbudet? Jeg intervjuet 6 ansatte (inkludert en erfaringskonsulent) fra avdeling rus og psykisk helsearbeid. Fredrikstad kommune er en av få kommuner i Norge som har ansatt erfaringskonsulent. Intervjuet tok utgangspunkt i tre tema; nytte, faglig relevans og utfordringer. Mitt første spørsmål var: På hvilken måte er musikkterapi nyttig for rus- og psykisk helsearbeidet i Fredrikstad kommune? Nytte Samlet mente gruppen at musikkterapi er en tilnærming som påvirker behandlingsmotivasjon. Musikkterapi fremmer relasjon, mestring og sosial trening og er unikt i forhold til personer som ikke har sin styrke i det verbale sa kollegagruppen. De mente også at erfaringene fra musikkterapi har overføringsverdi utenfor terapirommet. De fremhevet viktigheten av at musikkterapi fra starten av har vært godt forankret i ledelsen og det var sterk enighet om at musikkterapi bør bli et fast tilbud i kommunen. Sitater fra kollegagruppa om nytte: «Musikk er identitet. Å kunne bruke det i en terapeutisk sammenheng er helt fantastisk. Det har så mange aspekter ved seg - både positive og negative. Det å bli bevisst de stemningene en blir satt i når en hører enkelte låter, er fint tenker jeg» «Det er mange musikkspirer som aldri har fått kommet fram på grunn av at de har vært der de har vært, som kanskje får vist seg fram litt mer nå. Det er mange flinke utøvere blant dem som får tilbudet. En av brukerne er ute nesten hver helg nå og jammer, det var han aldri før» «Det som er interessant er hvordan brukerne reagerte når vi presenterte tilbudet for dem. De er så mette på terapi, men når vi sa musikkterapi så var det bare JAAAA. Det er så mye positivitet rundt tilbudet og det treffer målgruppa» «En bruker jeg har sier at musikkterapi gir han et friminutt i hverdagen. Han kan senke skuldrene og slappe av» 55 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 25

56 «Det ville vært et stort skritt tilbake om vi mister musikkterapi» «Han (brukeren) kan sitte og fortelle meg om musikk nå, jeg er helt grønn på det, og at han kan fortelle meg og lære meg gjør at vi står mer likt. Han er jo rusfri og nå kan vi snakke om det livet hans nå handler om. Det er veldig moro å se. Jeg har fulgt han i mange år, og det er så overraskende å se hvordan han er nå. Det er så stor endring. Dette har vært veldig positivt for han» Faglig relevans De ansatte ble spurt om hvordan de oppfatter musikkterapi som fag og hvordan det eventuelt supplerer andre tilbud fra teamet. De ansattes beskrev hvordan musikkterapi er et tilbud som gjør tjenesten mer helhetlig og som understreker ressursene i folk framfor problemene. De hadde en klar positiv forventning knyttet til at musikkterapeutene skal delta i det nye mestringskurset KREM. De var spente på hvordan et gruppetilbud vil arte seg til sammenligning med mer individuell oppfølging som det har vært mest erfaring med så langt. Sitater om faglig relevans: «Daniel tilbyr en kunnskap vi ikke kan tilby. Vi har en annen kompetanse og så bidrar Daniel med sin, og så blir det mer helhetlig, - og noe som ikke er prøvd før i vår avdeling» «Det er jo anbefalt i noen retningslinjer også» «Noen syns ikke det er så alright å prate, så det blir en annen innfallsvinkel enn tradisjonell samtale. De får utløp for noe de syns er moro og de får en helt annen kontakt» «Å få hjelp til å sette musikk i system og samtidig sette følelsene i system, - det er genialt» «Musikkterapi er en brikke i den helhetlige behandlingen. Jeg tenker at vi mer og mer kommer til å gå bort fra samtaler. At samtaler blir litt i bunn og så blir det mer aktivitetsbiten som kommer. Musikkterapi er veldig konkret som behandlingsform» «Viktig å ha et bredere tilbud. En blir mett av å gå i samtale, - vi må tenke bredere» 26 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 56

57 «Musikk er noe alle kan snakke om» «Vi mister et veldig godt tilbud om vi mister musikkterapi. Det er bare unikt. Jeg er veldig stolt av det - at vi er en av få kommuner som gir dette tilbudet» «Fleksibiliteten fra musikkterapeutene er så bra. Er det pausebehov så er det mulig og er det behov for tettere oppfølging så ordner de det. De tilrettelegger så godt det er suverent» «Brukergruppa setter veldig pris på tilbudet. De sier at de får noe annerledes, - et påfyll og et pusterom» Utfordringer Kollegagruppen nevnte begrensningen i målgruppe som den største utfordringen. De ønsket å tilby musikkterapi til flere og foreslo blant annet en bredere definisjon av målgruppa «sårbare overganger». De problematiserte også forbruket av rusmidler i bandmiljøene i byen og nevnte at tilknytning til dette kan være et problem for noen brukere. Sitater om utfordringer: «Det er mange personer som vi vet kunne hatt godt av tilbudet, men som ikke er i målgruppa «sårbare overganger», som har vært bestemt som målgruppe» «Mange måter å definere sårbare overganger, flytte inn hit fra en annen kommune og ikke ha noe nettverk for eksempel eller bare det å bli nykter. Flere burde få tilbudet» «En bruker syns tilbudet ble vanskelig fordi musikk og rus for han henger så tett sammen. At det var sånn han begynte å ruse seg, - når han var ute på spillejobber. Han valgte å slutte. Han sa at han var ferdig med musikk» «Det er en fallgruve der og, det er mye rus i musikermiljøene, i bandmiljøene og sånne ting. Har du vært i bandmiljø og rusa deg og har slutta å ruse deg, og så skal du tilbake i musikermiljøet, så kan det være litt skummelt» 57 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 27

58 2.7 Musikkterapeutene Musikkterapeutene hadde arbeidet sammen kun i to måneder da intervjuene ble gjennomført. Daniel hadde vært i kommunen i 14 måneder, Joachim i to. Jeg delte intervjuene inn i to hovedtema; n Kommune som arena, - forutsetninger som må til for at et musikktilbud skal bli bra n Opplevd nytte for brukergruppa Forutsetninger og gode grep Musikkterapeutene ga uttrykk for at de har blitt veldig godt mottatt i kommunen. De satte stor pris på hvordan musikkterapi som fag på forhånd var forankret hos ledelsen. Nær tilknytning til kollegaer/ teamtilhørighet var en av flere suksessfaktorer begge nevnte, sammen med klar avgrensing av målgruppe. Begge ønsket en avklaring på hva de skal definere som målgrupper i det videre arbeidet. De var også opptatt av hvilke forventninger som ligger i «prosjektet», - til for eksempel antall brukere. Behovet i kommunen er stort, men prosjektet har så langt gitt dem mulighet til å tenke kvalitet fremfor kvantitet. Noen punkter om hva musikkterapeutene mente var avgjørende suksessfaktorer var: n Få tid til å bli kjent (mange forkortelser og avdelinger) n Et godt musikkrom n Nysgjerrige, fleksible og åpne kollegaer n Forankring i ledelse n Teamtilhørighet n Avgrenset målgruppe n Høy frekvens på timer til de unge Sitater om viktige forutsetninger og gode grep: «Et musikkrom er veldig viktig, rommet vi har er fantastisk» «Viktig at kollegaer har en forståelse eller nysgjerrighet på hva musikkterapi handler om, at de tar oss på alvor. At de vil lære, åpenhet, fleksibilitet og det har jeg opplevd her. At de ønsker å integrere det i tilbudet her. Det er veldig positivt» 28 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 58

59 «Jeg opplever at ledelsen ønsker at musikkterapi skal være en del av tilbudet her. Det virker som om de vil satse på musikkterapi» «Når vi jobber i prosjekt føler vi mye ansvar knyttet til kravene i prosjektet. Blir en kombinasjon av lojalitet til prosjektet og til friskliv og mestring. Vi må liksom bevise at musikkterapi faktisk fungerer for målgruppa som er valgt ut. Men jeg syns det er positivt, - vi må begynne et sted, og heller utvide etterhvert» «Verdiene og målsetningene i Friskliv og mestring passer veldig bra sammen med verdiene i musikkterapi» «Det er fint å samarbeide med ruskonsulenter og ansatte i RUPS og dele erfaringer, for eksempel hvordan vi skal få tak i brukerne, få dem til å møte. Jeg må lære masse om hvordan jeg skal mase og motivere, - finne en balanse så vi ikke maser for mye. Fint å lære noen kjøreregler» «Du må ha en forankring i ledelse. Din nærmeste avdelingsleder må være med på det du gjør, men også toppledelsen må se verdien av det og være med på laget. Det er viktig ellers hadde vi ikke lykkes med å komme i gang slik vi har gjort nå Jeg blir veldig godt ivaretatt av min avdelingsleder» «Det var et lurt grep å starte med en liten målgruppe, så kan vi heller utvide etter hvert. Musikkterapi er godt egnet for mange målgrupper i en kommune, så jeg kunne lett blitt spist opp uten den avgrensningen» «Viktig at musikkterapeuten blir sett på som en seriøs fagperson, - ikke bare en underholder, men en fagperson som kan supplere andre tilnærminger. Jeg tenker ikke over dette som et problem her, men vet at andre musikkterapeuter kan oppleve det sånn» «Plassering av musikkterapeuten er viktig, ofte kan det bli plassering i kulturskolen, men når helse er målet blir det helt feil syns jeg. En må sitte sammen med de kollegaene en skal samarbeide med. På kulturskolen ville jeg blitt isolert» «Vi vil prøve å bygge opp et tilbud både med individuelle tilbud, men også grupper og åpne tiltak som musikkverksted og møteplasser» 59 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 29

60 «Full stilling med musikkterapeut dersom du har bare individuelle samtaler En må beregne halvannen time per bruker så blir det mellom 15 og 20 brukere totalt, - når du tenker på alt annet vi også må gjøre av interne møter og oppgaver. I en så stor kommune som Fredrikstad så er det jo mange flere som trenger tilbud, så vi må se på ressursbruk og kunne tilby mer gruppetilbud på sikt. Folk trenger ulike ting. Jeg føler jeg har nådd over få på ett år, men jeg vet ikke» «I forhold til de unge tenker vi høyere frekvens i uka på de unge. Nå tilbyr jeg oftere to ganger i uka. Dette er helt klart et grep ut fra erfaringer» Nytte for brukerne Musikkterapeutene var enige om at musikkterapi bidrar til et bredere tilbud fra kommunen og et større fokus på ressurser hos den enkelte bruker. Punkter om nytte: n Fokus på ressurser framfor problemer n Noe å gå til/ mening n Håp n Motivasjon n Mestring/ overføringsverdi til andre situasjoner n Et alternativ til det verbale n Økt selvfølelse Sitater om nytte for brukerne: «De grunnleggende verdiene i å se først og fremst ressursene i menneskene og ta tak i de friske sidene blir veldig naturlig her. Det blir selvfølgelig alltid snakket om problematikk, og jeg må også lete etter hva som er galt for å ta dem inn, - for så å se etter hva som er bra (ler), men vi ser på mestringsorienterte perspektiver og vi ser videre i et livsmestringsperspektiv i stedet for å plassere folk i bokser» «Jeg tenker at det er viktig (for brukerne) å ha noe å gå til noe å fokusere på, noe positivt å motivere seg for, noe som gir håp Vi kan for eksempel arbeide med problemstillinger som angst i en konkret situasjon og ha som mål at det har overføringsverdi til flere situasjoner» 30 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 60

61 «Vi tilbyr et sted der folk kan ha fokus på ressursene sine, hva man liker, interesserer seg for, syns er gøy. Det blir et frirom fra alt det andre som skjer» «Mange brukere venter på behandling eller noe å gå til, da tenker jeg at musikkterapi er veldig bra i den sårbare perioden En annen gruppe er hjemmeliggerne, særlig unge gutter som isolerer seg på gutterommet, røyker hasj og spiller dataspill. Mangler motivasjon og bare blir hjemme. Der tenker jeg at musikkterapi har en funksjon for å hjelpe til motivasjon... Musikkterapi blir en myk start for endring» «Alle har ikke det verbale språket, - med musikkterapi har vi en mulighet, en magi i det å spille sammen. Har opplevd med brukere at det åpner seg en helt ny verden eksempel en bruker med store psykiske problemer, - som sitter helt stiv i starten av timen kan i løpet noen minutter improvisere og er en forandra person» «Det å gjøre ting sammen er bra. Å bygge relasjon og ha gode opplevelser sammen kan være det viktigste for mange» «Brukere kan ha time hos oss en dag og hos ruskonsulent neste dag, sånn blir tilbudet mer robust» «Musikk er for alle, interesse er nok, en trenger ikke å kunne noen ting. Målsetningen er ikke nødvendigvis musikalske mål, men like gjerne økt selvfølelse, styrke håp, mening i livet, behandlingsmotivasjon, større mestringsfølelse, øve på sosiale ferdigheter» 61 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 31

62 3. Oppsummering Denne rapporten er en kartlegging av erfaringer fra musikkterapitilbudet som har vært i Fredrikstad kommune siden 1. januar Hensikten er å gi et innblikk i hvilke opplevelser brukerne har hatt, hvilke erfaringer de har fått om musikkterapi og hvilken nytte de tenker de har hatt ved å delta. Rapporten beskriver erfaringer hos brukere av musikkterapitilbudet og samarbeidet mellom musikkterapeutene og deres kollegaer i to ulike avdelinger. Vi har intervjuet ni brukere og 11 kollegaer. Sett fra brukernes ståsted er hovedtrekkene at musikkterapitilbudet har bidratt til: n håp n et alternativ til det verbale/ å få ut følelser gjennom musikk n bedre selvbilde/ selvtillit n mening n mestring n selvrespekt n identitet n musikalsk kompetanse n et alternativ til rus/ regulere rusbruk n noe å gå til n noe å snakke om Alle respondentene ga uttrykk for at musikkterapi burde bli en fast del av kommunens tilbud. Åtte av ni sa i tillegg at de kjente flere som ville hatt nytte av tilbudet og at tilbudet derfor burde utvides. 32 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 62

63 De ansatte ga uttrykk for at musikkterapi hadde gitt dem ny kunnskap. Deres observasjoner var at det for brukerne bidro til å gi: n mestringsopplevelser (som hadde overføringsverdi til andre situasjoner) n trygghet på identitet n relasjoner n sosial trening n muligheter til å uttrykke følelser uten å bruke ord n et pusterom n musikalsk kompetanse Kollegaene ga positiv tilbakemelding om hvordan musikkterapi har styrket det kommunale tilbudet til målgruppa. Deres erfaring var at tilbudet bidrar til: n mer robuste tjenester n et mer helhetlig tilbud n å motivere brukere for endring n senke terskelen for å ta imot hjelp n å styrke andre tilbud (for eksempel ved å kombinere musikkterapi og hasjavvenningskurs) n å gjøre dem som ansatte stolte av tjenesten/kommunen 63 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 33

64 Musikkterapeutene vektla følgende: n fokus på ressurser framfor problemer n Noe å gå til/ mening n Håp n Motivasjon n Mestring/ overføringsverdi til andre situasjoner n Et alternativ til det verbale n Økt selvfølelse Materialet gir store muligheter for tolkninger og ikke minst er det interessant å se på hva brukerne fremhever sammenlignet med de ansatte. Dale (2014) beskrev i hovedsak fem hovedfunn knyttet til hva pasientene formidlet fra musikkterapiprosjektet på Hjellestadklinikken: n regulere følelser n mestring n glede, avkobling, motivasjon n lindre angst n regulere rusbruk Når vi sammenligner funnene fra Hjellestadklinikken med erfaringene i Fredrikstad er det mange likhetstrekk. Selv om dette ikke er en forskningsrapport, og eksemplene under er mine umiddelbare tolkninger av hva informantene har gitt uttrykk for, mener jeg at vi har vi fått en del ny kunnskap. Vi har for eksempel sett på kommunen som arena og ser enkelte erfaringer som skiller seg fra institusjon som arena. Konkret ga intervjugruppene i Fredrikstad uttrykk for at fleksibilitet var et viktig suksesskriterie med tanke på avtaler mellom brukere og musikkterapeuter. Dette var en problemstilling som ikke var like aktuell for innlagte pasienter på Hjellestadklinikken. En annen erfaring var viktigheten av teamtilhørighet og fysisk samlokalisering i den kommunale tjenesten, slik at musikkterapi ble en integrert del av oppfølgingstilbudet og ikke en isolert tjeneste. Kommunen tilbyr så mange ulike tjenester at samhandling kan være mer krevende enn i en definert behandlingsinstitusjon. 34 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 64

65 Vi har beskrevet mange erfaringer og gode opplevelser knyttet til musikkterapitilbudet i Fredrikstad. Vi har beskrevet problemstillinger knyttet til definisjon av målgrupper, forankring i ledelse og samarbeid. Videre hvordan musikk kan være forbundet med noe positivt, men også negativt ved å være inngangsporten til rus for enkelte brukere. Kunnskap og bevisstgjøring av hvordan musikk kan påvirke oss ble nevnt av alle intervjugruppene som verdifull. En anbefaling videre er å utvide innsatsen som er knyttet til systematisk kartlegging av erfaringer. Rusbehandling trenger ytterligere undersøkelser og forskning med mer systematisk gjennomgang av erfaringer og utfordringer. 65 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 35

66 4. Kilder Dale, Reidar (2014). Evaluering av prosjekt «musikkterapi» ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Rapport. Kompetansesenter rus region vest Bergen. Eriksen, Øystein (2012). Musikken en lags Skybert om musikkterapi som forebyggende ungdomsarbeid. Masteroppgave i musikkterapi. Griegakademiet, institutt for musikk, Universitetet i Bergen. Horesh, Tsvia (2010). Drug Addicts and Their Music: A Story of a Complex Relationship. I D. Aldrigde & J. Fachner (Red.), Music Therapy and Addictions (s ). London: Jessica Kingsley. Helsedirektoratet (2011). Kvalitet og kompetanse om hvordan tjenestene til mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer kan bli bedre. Rapport IS Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2012). Ressursbruk, aktivitet og pasientsammensetning i TSB Rapport IS Oslo: Helsedirektoratet Helsedirektoratet (2013). Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Nasjonale faglige retningslinjer IS Oslo: Helsedirektoratet Hovestøl, M. (2007). Jeg skulle gjerne spilt mye mer, jeg : en undersøkelse av betydningsfulle aspekter ved deltakelse i musikkgrupper på et ressurssenter for rusmisbrukere. Masteroppgave i musikkterapi, Norges musikkhøgskole, Oslo. Kielland, Torhild; Stige, Brynjulf; Trondalen, Gro (2013). Musikkterapi i rusfeltet. Rusfag nr Regionale Kompetansesentre Rus Kristiansen, Daniel Løset (2013). Nye muligheter. En eksplorativ studie av deltakeres opplevelse i musikkterapi innen rusbehandling. Masteroppgave i musikkterapi, Norges musikkhøgskole, Oslo. 36 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 66

67 Krüger, Viggo (2012). Musikk fortelling Fellesskap. En kvalitativ undersøkelse av ungdommers perspektiver på deltakelse i samfunnsmusikkterapeutisk barnevernsarbeid». Griegakademiet, institutt for musikk, Universitetet i Bergen. Leigh, Helen (2014). Music therapy and the resettlement of women prisoners: A mixed methods exploratory study. Aalborg Universitetsforlag Nilsen, Venja Ruud (1996). Musikk i fengsel og frihet. Nordisk Tidsskrift for musikkterapi, 5(2), Overå, Monika (2013). Hekta på musikk. NMH-publikasjoner 2013:11 Ruud, Even (1990). Musikk som kommunikasjon og samhandling. Oslo: Solum Forlag Solli, Hans Petter (2014). The groove of recovery. A qualitative study of how people diagnosed with psychosis experience music therapy. Griegakademiet, institutt for musikk, Universitetet i Bergen. Tuastad, Lars; Finsås, Roar Ruus (2008). Jeg fremfører, altså er jeg. En studie av deltagernes opplevelser i to rockeband tilknyttet musikktilbudet Musikk i fengsel og frihet. Masteroppgave i musikkterapi, Griegakademiet, institutt for musikk, Universitetet i Bergen. Tuastad, Lasse (2014). Innanfor og utanfor Rockens rolle innan kriminalomsorg og ettervern. Griegakademiet, institutt for musikk, Universitetet i Bergen. 67 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 37

68 Musikk gjør et eller annet med deg... Det kan være bra for alle, for hvem som helst. Ikke noe å lure på vi må ha mer av det! 68

69 Musikkterapi i kommunalt rusarbeid Fredrikstad kommune Fagrådet Rusfeltets hovedorganisasjon 69 RAPPORT 2017

70 Forord Fredrikstad kommune har siden oppstart med musikkterapi innen området psykisk helse og rusmestring, gjort seg svært gode erfaringer og utvidet innsatsen til 3 ansatte musikkterapeuter fordelt på 2,1 årsverk og 20 prosent erfaringskonsulent. Vi har utvidet med flere grupper og etablert et mestringskor. Vi har siden oppstart lagt vekt på å innarbeide musikkterapi inn i den ordinære tjenesten som et behandlingstiltak med fokus på økt selvstendighet og mestring. Dette arbeidet inngår som en del av vårt strategiske utviklingsarbeid og våre faglige visjoner, der vi styrker flerfaglig og helhetlig innretning av tjenestene innen psykisk helse og rusmestring. Vi kobler også dette arbeidet opp imot byens kulturelle arenaer, og utvikler samarbeid med andre etater og frivillige organisasjoner. Deltagelse i Fredrikstad By-jubileum med markering av 450 år, musikknatt, verdensdagen for psykisk helse og markering av overdosedagen er eksempler på arenaer vi har vært delaktig i med brukere og ansatte. I tillegg til statlige tilskudd på lønnsmidler, har vi gjennom tilskudd fra lokale foreninger også kunne styrke innsatsen gjennom innkjøp av utstyr. Stort engasjement fra avdelingsleder, musikkterapeuter og andre ansatte har virkeliggjort musikkterapi som en kraft i vårt arbeid innen psykisk helse og rusmestring. Vi håper med systematisk brukerevaulering å styrke dette innsatsområdet både lokalt her i Fredrikstad og nasjonal satsing på musikkterapi i norske kommuner. Leif Nybøle Virksomhetsleder Fredrikstad kommune 70

71 1. Innledning/bakgrunn Om rapporten og forfatterne Om Fagrådet rusfeltets hovedorganisasjon Om Kompetansesenter rus region øst Nasjonalt nettverk for musikkterapi i rusfeltet Om Fredrikstad kommune Utviklingen av musikkterapitilbudet i Fredrikstad Hva er musikkterapi? Recovery Musikkterapi nasjonale retningslinjer og anbefalinger Hva slags utdannelse har en musikkterapeut?... 4 Innhold 2. Erfaringer i Fredrikstad kommune Innhold og rammer rundt musikkterapitimene Informanter Hva mener brukerne? Kollegaer i avdeling Psykisk helse og rusmestring Musikkterapeutene Intervju med avdelingsleder Oppsummering Kilder MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 1

72 1. Innledning/bakgrunn 1.1 Om rapporten og forfatterne Rapporten bruker all erfaring fra kommunen som materiale; de tre musikkterapeutstillingene, to erfaringskonsulenter, en prosjektansatt med brukererfaring, 11 kollegaer fra to ulike team (forebyggende team/ungdom og team voksne), én leder, og ikke minst intervju med 18 brukere. Rapporten er en oppfølging av tilsvarende rapport fra Fredrikstad i 2015 (Kielland 2015) der ni brukere ble intervjuet. Denne står i nær i sammenheng med erfaringsrapporten fra Sør-Odal kommune i 2017 (Taihaugen 2017) og Bergensklinikkenes rapport, Hjellestadklinikken, Bergensklinikken (Dale 2014). Bergensklinikkene kommer med en oppfølgingsrapport i Rapportene fra Bergen undersøker erfaringer med musikkterapi for pasienter innlagt på Hjellestadklinikken, mens rapporten fra Sør-Odal undersøker erfaringer med musikkterapi i kommunal rus- og psykisk helsetjeneste. Forfatterne av rapporten er ansatt ved henholdsvis KoRus-Øst og i Fagrådet Rusfeltets hovedorganisasjon. Begge deltar i det nasjonale nettverket for musikkterapi i rusfeltet. Deltakelsen gir oss åpenbart en interesse for musikkterapi som fag, og vi kan ikke utelukke at dette har påvirket oss i intervjusituasjonene. Målet var imidlertid å opptre nøytralt. Et grep vi har valgt å gjøre i denne rapporten som i forrige, for å understreke nøytralitet, er å gjengi en rekke sitater fra både brukere og kollegaer, uten vår tolkning. En svakhet ved rapporten er utvelgelsen av respondenter. Utvelgelsen ble lagt til musikkterapeutene i kommunen, og selv om forfatterne ba om et bredt utvalg knyttet til varighet og engasjement, er muligheten for at vi glapp de mest «kritiske røstene» tilstede. Det at vi har intervjuet så vidt mange som 18 brukere gjør likevel at vi mener at erfaringene bør tillegges vekt. 2 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 72

73 1.2 Om Fagrådet rusfeltets hovedorganisasjon Fagrådet Rusfeltets hovedorganisasjon er en nasjonal fag- og ruspolitisk medlemsorganisasjon i rusfeltet. Tiltak/tjenester og organisasjoner for mennesker med rusproblemer er medlemmer, og Fagrådet representerer i 2017 nær 200 ulike virksomheter. Fagrådets formål er å synliggjøre, samle, drøfte og formidle kunnskap, ruspolitiske problemstillinger og erfaringer for å sikre rusfeltet best mulig rammebetingelser. Fagrådet arrangerer konferanser/ møteplasser og koordinerer ulike nettverk. Vår nettside er alltid oppdatert med aktuelle saker og vi sender ukentlig ut nyhetsbrev. Nettsiden er i tillegg et praktisk oppslagsverk der en kan finne relevante publikasjoner, manualer, retningslinjer og presentasjoner. 1.3 Om Kompetansesenter rus region øst Kompetansesenter rus - region øst (KoRus-Øst) er ett av sju kompetansesentre innenfor rusfeltet i Norge. Senteret dekker til fylkene Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland, med til sammen 88 kommuner. KoRus-Øst arbeider på oppdrag av Helsedirektoratet og skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse. Formålet er å bidra til å oppfylle nasjonale mål på rusfeltet i den enkelte region. KoRus-Øst er en sentral aktør på rusfeltet innen operasjonalisering av mål innen fagområdene rusmiddelforebygging og tidlig intervensjon, folkehelsearbeid, samt rusbehandling og tjenesteutvikling. KoRus-Øst bistår med råd, veiledning, opplæringsprogram, kurs, konferanser, fagdager, erfaringsutveksling og nettverksarbeid. Samarbeidende instanser er 1. og 2. linje tjenester, samt brukerorganisasjoner. 73 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 3

74 1.4 Nasjonalt nettverk for musikkterapi i rusfeltet I 2010 var KoRus-Øst initiativtaker til oppstart av nasjonalt kompetansenettverk for musikkterapi i rusfeltet. Nettverket er representert med KoRus-Vest Bergen, KoRus-Midt, KoRus-Oslo, KoRus-Øst, Fagrådet- Rusfeltets hovedorganisasjon, Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH) ved Norges Musikkhøgskole, og Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT) ved Universitetet i Bergen og Uni Research Helse. Kompetansenettverket har som mål å fremme musikkterapi som kunnskapsbasert og recoveryorientert praksis. Som et ledd i dette arbeidet er det en sentral oppgave å bidra til at fagområdet får et bredere og styrket evidensgrunnlag. Nettverket legger til rette for å dokumentere erfaringer på ulike nivå innen forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. 1.5 Om Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune har ca innbyggere. Fredrikstad er Østlandets nest største by og Norges sjette største kommune målt i antall innbyggere. Fredrikstad var den første kommunen i Norge som la til rette for en musikkterapeutstilling i kommunalt rusarbeid i Per har Fredrikstad en 100 % fast stilling i tillegg til to deltidsstillinger for musikkterapeuter, til sammen 210 % stilling. Musikkterapi tilbys som en del av rus- og psykisk helsetjeneste og har både et forebyggende, behandlende og et rehabiliterende fokus. Musikkterapeutene tilbyr individuelle timer, grupper/kurs, prosjekter/konserter og et åpent kortilbud på kveldstid. 1.6 Utviklingen av musikkterapitilbudet i Fredrikstad Musikkterapi har vært et tilbud i Fredrikstad kommune siden 1. januar Fredrikstad startet opprinnelig med en 60 % prosjektstilling til musikkterapeut, men har per én 100 % fast stilling pluss to deltidsstillinger, til sammen 210 %. Ellers i Norge er det kun to kommuner med faste og hele musikkterapistillinger i kommunalt rusarbeid; Sør-Odal kommune i Hedmark og Sandnes kommune i Rogaland. Flere kommuner og kommunale tiltak har tilbud om musikkterapeut, men da i mindre stillinger eller prosjektstillinger. I spesialisthelsetjenesten er det Bergensklinikkene og Tyrilistiftelsen som har gjort den tydeligste prioriteringen ved å integrere musikkterapi i rusbehandlingen. Bergensklinikkene har tilsatt tre musikkterapeuter ved Hjellestadklinikken og Tyrilistiftelsen én full stilling ved Tyrili Kampen. 4 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 74

75 1.7 Hva er musikkterapi? Musikkterapi handler om å bruke de muligheter musikken tilbyr i forhold til mestring, mening og deltakelse. Nyere nevrovitenskapelig forskning viser at musikk påvirker hjernestrukturer relatert til motivasjon, belønning og emosjoner. Musikkterapiens relevans for rusfeltet er samtidig i stor grad knyttet til musikk som meningsskapende og relasjonsbyggende aktivitet. Musikkterapi foregår individuelt eller i gruppe, i kriminalomsorgen, og 1. eller 2. linjetjenesten. Musikalsk samspill utvikles gjennom hva brukeren kan og har lyst til. Musikkterapeut og bruker danner ut fra dette musikalske samværsformer som oppleves som meningsfulle (Dale, Kielland, Stige, Trondalen 2016). Mangfoldet i musikkterapien åpner for muligheter til utvikling og endring gjennom musikalsk og mellommenneskelig samarbeid. Det er en ressursorientert tilnærming til arbeid med rusavhengighet og psykisk helse. Gjennom musikk arbeider musikkterapeuter med utgangspunkt i brukerens egne ressurser med fokus på å fremme helse og livskvalitet (Dale, Kielland, Stige, Trondalen 2015). 75 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 5

76 Det legges vekt på brukerinvolvering og en likeverdig relasjon i det terapeutiske samarbeidet. Terapiformen tilbyr musikalsk deltakelse som spilling, utarbeidelse av tekster/låter, og/eller lytting til musikk. Eksempelvis kan dette være at noen ønsker å improvisere på instrumenter, andre lager egne tekster som det settes musikk til, mens noen liker å lytte til låter og snakke om hvilken betydning låten har for dem. Innen psykisk helsevern er effekten av musikkterapi i forhold til emosjonell bevissthet og sosial deltakelse dokumentert i flere undersøkelser (Dale, Kielland, Stige, Trondalen, 2016). Brukerens behov, interesser og muligheter avgjør praktisk utforming av musikkterapitilbudet. For noen er det å lytte til musikk grunnleggende, som regulering av følelser eller som utforsking av identitet. Andre ønsker å musisere, enten gjennom enkle sang- og samspillsaktiviteter som ikke krever opplæring, eller for eksempel spille/delta i et band der det å øve og utvikle ferdigheter blir en del av det som gir motivasjon og gode opplevelser. Samtale og refleksjon vokser ofte ut av musikalske erfaringer. 1.8 Recovery Dale, Kielland, Stige og Trondalen (2016) viser til at musikkterapeuter ofte jobber recoveryorientert i en ressurs- og samfunnsorientert tilnærming. Brukerens egen bedringsprosess støttes av musikkterapeutisk praksis. Det finnes flere definisjoner på recovery den det ofte vises til er W.A. Anthonys: «Recovery er en dypt personlig, unik prosess med endring av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve et liv på som er tilfredsstillende, deltakende, og fylt av håp, selv med de begrensninger som lidelsen forårsaker. Bedring involverer utvikling av ny mening og innsikt i eget liv» ( Recovery-begrepet kan knyttes både til individuelle og sosiale faktorer. Prosessen foregår i samspill med andre, der sosial inkludering og tildelte sosiale roller i samfunnet er sentralt. Musikkterapeutens relasjon og musikkterapien innhold der det vektlegges myndiggjøring, tilhørighet, håp, optimisme, identitet, mening og mål kan være et viktig bidrag i bedringsprosessen (Dale, Kielland, Stige, Trondalen 2016). Musikkterapeuten stiller sin faglige kompetanse og kunnskap til disposisjon slik at bruker i samspill med terapeut kan nyttiggjøre seg denne på en slik måte at så langt det lar seg gjøre kan ta ansvar for eget liv (Taihaugen 2017). 6 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 76

77 1.9 Musikkterapi nasjonale retningslinjer og anbefalinger Som fagdisiplin er musikkterapi i ferd med å bli utbredt i Norge. Det etableres stadig nye behandlingstilbud både på kommunalt nivå, i spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen. Systematisk bruk av musikkterapi anbefales av Helsedirektoratet i tre sentrale retningslinjer knyttet til rus og psykisk helse. Retningslinjenes anbefalinger vektlegger at det bør tilrettelegges for musikkterapi for de brukerne som ønsker dette. Det vises til at musikkterapi fremmer tilfriskning og reduserer negative symptomer, og kan føre til avkobling fra vanskelige tanker og situasjoner. Gjennom mestringsopplevelser kan motivasjonen for å stå i behandling påvirkes. De tre retningslinjene: n Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (2013, IS-1957). n Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016). n Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler (2016, IS-2211) Hva slags utdannelse har en musikkterapeut? Musikkterapeuter har en femårig universitetsutdanning som kvalifiserer for å yte hjelp i bedringsprosesser. Som retningslinjen for rusbehandling peker på, kan brukere ta musikken med seg ut av terapirommet og inn som en ressurs i hverdagslivet, dersom tilrettelegging og oppfølging er tilfredsstillende. Både Universitet i Bergen og Musikkhøgskolen i Oslo tilbyr musikkterapeututdanning. 77 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 7

78 2. Erfaringer i Fredrikstad kommune 2.1 Innhold og rammer rundt musikkterapitimene Da rapporten om musikkterapitilbudet i Fredrikstad ble skrevet i 2015 fikk brukerne nesten utelukkende tilbud om individuell oppfølging. Kun to av respondentene den gangen deltok i gruppe i tillegg til individuell oppfølging. På to år har tilbudet i Fredrikstad utviklet seg kraftig og musikkterapeutene tilbyr i 2017 individuelle timer, grupper/kurs, prosjekter/konserter og et åpent kortilbud på kveldstid. Variasjonen i hva brukerne deltar på var følgelig større, og færre (kun 6 av 18) har kun individuell oppfølging. Innholdet i musikkterapitilbudet er nå: n Lytting til musikk (ved individuell oppfølging og ut fra brukerens ønske) n Sang n Bandøvelser/ -grupper n Kor n Lære noter n Kurs i ulike instrumenter n «Jamming», improvisasjon n Skrive tekster n Lage melodier n Lage beats n Lydteknikk/miksing n Rigging av utstyr til konserter/prosjekter Musikkterapeutene arbeider på flere ulike arenaer, med kontorer og musikkrom på Helsehuset, samlokalisert med resten av rus- og psykisk helsetjeneste. I tillegg har de øvingslokaler på kulturhuset St. Croix. 8 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 78

79 2.2 Informanter Brukere: n Samtale/intervju med 18 brukere av musikkterapitilbudet i Fredrikstad n 14 menn og 4 kvinner i alderen år n Det ble benyttet intervjuguide n 2 intervjuer ble gjennomført pr. telefon n Intervjuenes varighet var mellom 20 til 50 minutter Kollegaer: n Det ble foretatt gruppeintervju med 11 kollegaer fra avdeling Psykisk helse og rusmestring inkludert en erfaringskonsulent n Telefonintervju av prosjektmedarbeider med brukererfaring n Samtale/intervju med erfaringskonsulent n Skriftlig tilbakemelding fra to kollegaer Musikkterapeuter: n Samtale/intervju med 3 musikkterapeuter, hvorav ett var telefonintervju Ledelse: n Samtale/intervju med avdelingsleder 79 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 9

80 2.3 Hva mener brukerne? Alle informantene var bosatt i Fredrikstad på intervjutidspunktet, med unntak av to menn som ble intervjuet via telefon på grunn av soning i fengsel og en hadde nylig flyttet til en annen kommune. Intervjuguiden bestod av 9 hovedspørsmål, - de samme spørsmålene som forrige rapport fra 2015, og tilsvarende rapportene fra Sør-Odal kommune (Taihaugen 2017) og Bergensklinikkene (Dale 2014). I redegjørelsen videre blir spørsmålene i intervjuguiden tatt kronologisk, og oppsummerer hovedtrekkene i det respondentene fortalte. Flere av spørsmålene i intervjuet inneholdt en skala fra 1-10, der brukeren angir et tall for hvor tilfredse de var, med 10 som maks tilfreds Hva har du deltatt på? Mange av brukerne deltar på flere musikkterapitilbud. De beskriver at de har stort utbytte av variasjonen i tilbud og at de tre musikkterapeutene utfyller hverandre på en god måte. n 6 brukere har hatt individuelle timer n 10 brukere har deltatt i gruppe/band/kor n 5 brukere har mottatt tilbud om både individuelle timer og gruppe/band/kor n 4 brukere har deltatt på lyd/lys/teknisk 2. Hvor mange ganger har du deltatt? Tre brukere har akkurat startet (deltatt 1-2 ganger). Femten av brukerne har deltatt seks eller flere ganger. Av disse har åtte brukere deltatt mer enn 3 mnd (mer enn 12 ganger). En bruker hadde mottatt tilbud i 3 år. 10 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 80

81 3. Hvor tilfreds har du vært med innholdet musikkterapitilbudet? Gjennomsnittlig skår i forhold til tilfredshet med innholdet var 9,2 Det var høy grad av tilfredshet i forhold til innholdet i musikkterapitilbudet. Brukerne forteller at musikkterapien gir flere positive ringvirkninger. Dette handler om både individuelle bedringsprosesser og personlig vekst i samspill med andre. Flere opplever bedring i forhold til psykisk helse og mindre skadelig rusatferd. Tilbudet i grupper er en sosial fellesskapsarena som muliggjør nettverksbygging. Trygghet, rammer og muligheten for variasjon gjennom tilrettelegging står sentralt. Brukerne vektlegger at de blir hørt og respektert. Dette bidrar til mestring. Musikkterapien er viktig for å opprettholde struktur i hverdagen. Det å ha noe å gå til som gir mening. Flere forteller at det å oppleve mestring knyttet til musikk påvirker og har positiv effekt på andre problemer i hverdagen. Siden oppstarten har tilbudet utvidet seg til å omfatte kor, samt rigging av lyd og lys. Dette gir rom for bredere deltakelse ut i fra interesser. Muligheten til å være med på konserter og arrangementer er et viktig element i et helhetlig musikkterapitilbud. Det å utfordre seg selv, ha noe å strekke seg mot og samtidig få vist fram ferdigheter fremheves som viktig av flere. Sitater om innhold: «Mestringskoret er en fantastisk arena. Spesielt for meg som sliter mye med sosial angst. Bare det at det å være i et rom med så mange mennesker kan være dritvanskelig, og når du plutselig skal bruke stemmen din i tillegg så kan det kreve sitt. Men det føles fantastisk etterpå i hvert fall. Og det å få utfordret seg sjøl i litt trygge rammer er bra.» «Det å synge sammen med andre og få til noe i felleskap - det er stort. Når vi har fått til en låt flerstemt da går man hjem med en veldig bra følelse og det er gull verdt i en tung hverdag.» «Jeg blir aldri mer sentrert enn når jeg drar derfra. Det gjør noe med hue mitt resten av da n. Det er helt sykt. Jeg er ikke en aggressiv type, men alt og alle er etter meg hele tia - så konspirasjonsteorier og alt det der. Men når jeg sitter sånn og kan være med og spille gitar blant annet, så får han meg til å glemme egentlig alt som er piss resten av da n de timene får meg til å tenke mindre på hva som er kjipt og hva som kommer til å skje, du er der, der det skjer liksom.» 81 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 11

82 «Det er det beste foretaket som Fredrikstad kommune noen gang har hatt innafor sånn derre rus, ja innafor folk som har rusa seg, hva vi får av tilbud for å ha noe å gjøre i hverdagen og sånt, og i forhold til eventuelt hva du har lyst til å gjøre og mulighetene du har, er dem veldig bra.» «Jeg trudde liksom, er det sånn derre at du ligger på en matte og hører på musikk og sånn.det er det jo ikke i det hele tatt.» «Veldig ålreit ramme selv om jeg ikke har vært rusfri i de periodene jeg har vært med på musikkterapi først da, så har det på en måte liksom vært en veldig god begynnelse for å sette grenser.» «Det har hjulpet meg videre hele veien. Vært veldig bra tiltak å ha det å gå til liksom, det er jo ikke alltid jeg har kommet meg hit, vært mye hjemme og ikke kommet meg ut døra og sånn, men det har vært veldig bra drivkraft, motiverende.» «Det har vært utrolig bra for meg, fordi jeg har vært fullstendig isolert. Jeg trengte noe som fikk meg litt ut for å møte folk, og den sosialiseringen, den sosiale biten rundt bandet var veldig bra i tillegg til å kunne møtes i en setting der en samles rundt en felles interesse. Det blir en setting med lave skuldre.» «En trenger kanskje ikke å si så mye, man kan uttrykke seg litt med vokal og gitar og bare være sammen.» «Jeg bruker definitivt mindre medisiner etter at jeg begynte med musikkterapi. Beroligende som Sobril for eksempel har det vært markant nedgang i. Det tror jeg nok er i veldig stor grad fordi man blir utfordret på den sosiale biten når man er med i koret og i gruppa faktisk. Alternativet for meg hadde nok vært hjemmesitting og isolasjon.» «Er ikke rusfri, men bruker mindre av heroin, amfetamin og kokain. Rusmønsteret har endret seg.» «Du får et litt annet forhold til musikken når du er medisinert, enn det du har for eksempel når du ikke går på metadon. Blir litt avstengt i forhold til musikk, men det er kjempemoro. Jeg holder på å trappe ned, men må ta det sakte. Kjenner forskjellen nå. Nå har jeg gleden av å høre på musikk igjen.» «Blir utfordret slik at jeg lærer noe nytt, det er bra.» 12 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 82

83 4. Hvor tilfreds har du vært med hvordan musikkterapeuten har fulgt deg opp? Gjennomsnittlig skår når det gjaldt oppfølging var 9,2 Mange av respondentene ga full skår på dette spørsmålet. De setter stor pris på musikkterapeutenes fleksibilitet, engasjement og tilgjengelighet. Musikkterapeutene er kunnskapsrike og faglig dyktige, samtidig som de har gode pedagogiske og mellommenneskelige ferdigheter, forteller brukerne. De opplever å bli sett og anerkjent på en slik måte at de føler seg respektert og blir trygge i relasjonen. Flere beskriver at tilbudet har stor betydning og at de blir skuffet om det blir avlyst på grunn av sykdom eller andre ting. Brukerne opplever at musikkterapeutene er gode og ivaretakende samtalepartnere, og er for flere viktige i deres bedring/recovery-prosess. De setter stor pris på at det er lav terskel for å ta kontakt med terapeutene og at tilbudet er tilgjengelig. Sist, men ikke minst representerer musikkterapeutene stabilitet gjennom tett oppfølging og er fleksible når det gjelder tilrettelegging. Sitater om oppfølging: «Faen det er full pakke. Det går jo an å samtale med han hvis du ikke ønsker å gjøre noe den da n, hvis det har vært noe, et eller annet spesielt.» «Veldig flinke pedagoger også, som har innlevelse i musikken. Du ser at de har riktig jobb, og dem er på rett sted. Moro å se profesjonelle folk da, de tar oss seriøst, de gir alt for å få oss til å bli bedre med det vi driver med.» «Musikkterapeuten melder meg og tar kontakt, han er veldig på, og det setter jeg stor pris på.» «Musikkterapeuten er superflink i tunge perioder sliter jeg veldig med å gjennomføre ting, det kan være det å komme meg ut av huset, faktisk det å møte folk. Har hatt veldig god støtte, han har vært flink til å sende tekstmeldinger, tilbudt seg å komme og møte meg og hente meg. Jeg har vel ikke ennå trengt at han har kommet og henta meg, men bare det at han er med og støtter og tilbyr, det har gjort at jeg flere ganger har kommet meg på spilling. Selv om jeg egentlig trodde at det kom til å gå i vasken den dagen, så har jeg kommet meg av gårde likevel.» 83 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 13

84 «Musikkterapi vekker også følelser jeg ikke visste at jeg hadde, jeg har grått noen ganger, men jeg blir ivaretatt. Jeg føler meg trygg. Trygg på at hun klarer å romme det som kommer fra meg.» «Bra ordning at hvis en av musikkterapeutene har ferie er den andre på jobb.» «Så lenge de er der og drar det i gang. Vi trenger en del oppfølging på ting på grunn av det livet vi har levd. Ting begynner fort å koke bort i kål n, noen må legge gode rammer.» «Å møte de gutta der endret livet mitt.» «Kan snakke om ting jeg strever med, men det skjønte jeg ikke før det hadde gått en stund.» «Hvis hun ser at jeg har det vanskelig så følger hun meg opp. Sender meg en melding om hvordan det går og sånn. Det er veldig deilig å ha en sånn person. Av alle som følger meg opp så er det henne jeg har best relasjon til.» «Jeg er veldig fornøyd. De er flinke til å lære bort. Får et bedre syn på musikk, lærer mye om hvordan musikk blir til. Får en dypere kunnskap om hvordan musikk blir til og bygges opp. For meg er det viktigste å få en dypere innsikt i musikken og at noen kan hjelpe meg med dette.» «For meg åpnet det seg en ny verden. Det ble høydepunktet i uka. Jeg ble veldig trygg, veldig fort. Jeg er veldig fornøyd, hun er kjempesnill, har ikke blitt presset til noe. Har fått tatt ting i mitt tempo.» «De som jobber med dette har en fantastisk mentalitet, merker det på hvordan de ser deg. Hvordan de får ting til å skje. Merker at de har det i ånden.» 14 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 84

85 5. Hvor tilfreds har du vært med rammene rundt musikkterapitimene, som f. eks. rommene, instrumenter, tilrettelegging og organisering? Gjennomsnittlig skår var 8,6 På dette punktet har Fredrikstad kommune utviklet seg mye på to år. Gjennomsnittlig skår har gått ned fra 9,1 i 2015 til 8,6 i 2017, men ligger fortsatt høyt. Nedgangen kan også skyldes at vi snakket med dobbelt så mange pasienter i 2017 slik at vi i større grad har fått fram variasjonen av meninger. Valgmulighetene i tilbud er større og samarbeidet med Kultursenteret St. Croix er av nyere dato. Teknisk utstyr til å ta opp musikk/sanger er nytt og variasjonen og utvalget av instrumenter er bedre. Sitater om rammer: «Det har vært fine lokaler, noen frøys, men jeg har ikke vært plaga av det. Musikkterapien bortpå St. Croix er veldig bra. Kunne selvfølgelig vært litt større, men vi fikk jo plass inni der så» «Det er ikke no som mangler, utstyret er helt alright for meg. Men noen trenger mer grunnleggende musikklærdom og litt mer hjelpemidler, men det har jeg tatt opp og det er i gang, med taktskjemaer og sånn. Lokalet på St. Croix er toppers. Veldig bra at jeg kan øve der alene, at jeg har fått tillitten til det liksom. Interessen for musikk har jeg hatt hele livet. Gøy å gjøre det jeg har drømt om fra jeg var liten.» «Det har egentlig bare blitt bedre og bedre og bedre. Kunne sagt 6 for to år siden og kan si 9 nå. Føler det er et par ting vi kunne hatt som jeg har lyst på, men vi har jo fått innspillingsrom og greier Nei ja litt mere musikkinstrumenter sånn til innpå der vi har musikkprogrammet der vi har muligheten til å spille inn ting Noen få duppedingser, men jeg tror det dukker opp etter hvert. En syntheziser eller et aller annet sånne småting så er rommet fullverdig til å lage musikk som jeg mener i hvert fall.» «Har jo ordna seg på St. Croix. Alt er tilgjengelig. Funker veldig greit. Fint sted. Og ja, liksom jeg har jo aldri giddi å ta med instrumenter sjøl for det som er der er helt alright. Alt er på stell.» 85 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 15

86 «Vi har i dag øvelse i en container og det er nok ikke helt optimalt. Vi har også hatt litt problemer med tilgang på utstyr, det har vært litt sprengte forsterkere og det ødelegger litt av lyden og opplevelsen og det å faktisk kunne leve seg inn i musikken, når det du spiller ikke låter som det gjør i hue ditt når det kommer ut er det en helt annen lyd. Der kunne det vært gjort noe. Men tross alt så er det jo instrumenter, og et PA anlegg og vi har nå det lokalet på St. Croix.» «Lokalene (St. Croix) vi har nå er helt greie, men jeg må jo tenke meg om veldig for å komme meg dit til rett tid.» «Synes at dette er greit. Vi har et fint og behagelig rom å være i. Vi har mye utstyr som gir mange muligheter, blant annet spille inn.» «Vi har forsøkt å få til noen egenøvelser, men her trenger vi at noen setter oss i gang og legger litt rammer for øvelsen. Vi har jo muligheter til å bruke containeren, men vi trenger hjelp til struktur og gjennomføring.» «Tilgangen på instrumenter er grei. Containeren er tett og kompakt. Rammene rundt det er greit.» «Synes at dette har vært bra, ting har vært greit. Vanskelig å si noe negativt så lenge det handler om musikk.» «Øvingslokalet (St.Croix) vi har nå er litt dumt plassert fordi det er et stykke å gå fra buss. Det lønner seg nok å være i sentrum.» «Det meste er i orden, det har blitt bedre instrumenter. Ikke prima, men det fungerer godt. Har nok plass til å bevege deg på og man kan eksperimentere selv. For å sette det helt på spissen så hadde det vært optimalt med et akustisk trommesett.» «Jeg synes bunkeren er dritkul, men det er så dårlig ventilasjon der og så er det litt trangt. Blir litt kaos ettersom det er så lite. Kunne kanskje hatt et litt større rom. Noe av timene går til å hente ting og rigge ting.» 16 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 86

87 6. Frekvens: Hvor ofte i uken synes du det burde være tilbud om musikkterapi? n 6 brukere mener det er tilstrekkelig med tilbud om musikkterapi en gang i uka. n 7 brukere mener at to ganger i uka hadde vært optimalt. n 1 bruker mener at det burde være tilbud tre ganger i uken. n 1 bruker har tilbud to ganger i uka, men ønsker i tillegg individuelle timer. n 1 person har tilbud to ganger i uka, men ønsker seg tilbud fire ganger i uka. n 2 brukere mener at fem ganger i uka hadde vært optimalt. Sitater om frekvens: «Det har noe med miljøet å gjøre Det er jo ikke alle som går overens, så jeg har valgt å holde meg litt unna ett av gruppetilbudene på grunn av det. For å unngå konfrontasjoner. Kanskje jeg har vært feig.» «Jeg skulle ønske jeg kunne spille trommer oftere enn en gang i uka. Jeg syns faktisk at to ganger med kor og to ganger med band hadde vært greit. For jeg har evnen til å lære ting, men jeg må jobbe litt mer med grunnleggende ting, som sang og sånn. Jeg har jo ikke jobb så jeg vet jo ikke om det hadde vært litt mye om jeg hadde hatt jobb» «1-2 ganger i uka er nok for min del, for jeg er også i arbeidspraksis. Det føles befriende å komme til musikkterapitimene.» «En gang er nok for meg fordi jeg har så mye å holde styr på hjemme, så jeg har ikke tid til mer. Har bikkje, hus og kjerring. Man kan jo gå lei også.» «Det var noen få individuelle timer i begynnelsen jeg skulle gjerne ønske det var mer av det. Det er to viktige ting med musikkterapi; Både det med felleskapet og en trygg sosial setting, men også det med mestringsfølelse, - at dette er noe jeg behersker. Over tid bør det bli noe mer en progresjon og en utvikling og akkurat der syns jeg det ville være veldig kjekt med individuelle timer i tillegg. Har snakket med Daniel om det, men det er vel litt presset økonomi og litt mangel på folk.» «Kunne godt vært to ganger i uka. Vært et slags høydepunkt i uka for ganske mange. Daniel er jo flink til å prøve å jobbe fram ting da, så hvis man skal fremføre noe så er jo to dager i uka minst dobbelt så bra som en gang i uka - for å få til sånt.» 87 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 17

88 «Jeg ville ha sagt 3-4 ganger, en gang i uka er for lite. Jeg er også med å rigger til band. Det er nå jeg dekker mitt behov for aktivitet. Musikken gjør livet for meg lettere. Føler glede når jeg først kommer dit, musikk er spesielle greier. Skulle ønske at timen varte 2 timer og ikke en. Hadde da hatt muligheten til mer fordypning.» «Ønsker at man kunne hatt litt bedre tid, både individuelt og gruppe. En time går veldig fort. En time er for lite, og hadde hatt muligheten til å snakke litt mer.» «Kanskje kunne man kjørt flere på samme instrument sammen de som spiller gitar for eksempel så kunne man tatt en del om felles teori og sånt. Mens en som spiller trommer har kanskje andre ting som er viktigere enn akkurat å lære seg hvorfor en spesiell skala passer over en viss akkordprogresjon.» 7. Hvor nyttig har det å delta i musikkterapitimene vært for deg? Gjennomsnittlig skår 9,4 Flere brukere beskriver tilbudet om musikkterapi som et høydepunkt i uka, noe å se fram til og noe som gir mestringsopplevelser. Flere beskriver at musikkterapien bidrar til motivasjon til endring og også rusfrihet. Det er spesielt interessant at flere forteller at tilbudet påvirker hvordan de tenker og at noen opplever mestring på andre områder, en form for positiv smitteeffekt eller overføringsverdi. Gjennomsnittlig skår har gått opp fra 8,7 i 2015 til 9,4 i I 2015 var det stort sprik i svarene. I 2017 var variasjonen kun mellom 8-10 på skalaen. Sitater om nytte: «Musikkterapi betyr alt, tvilsomt om jeg hadde vært i live hvis det ikke hadde vært for dette tilbudet. Det er dette som holder meg oppe. Jeg tør å gjøre noe, og jeg føler mestring.» «Gitt meg mestringsfølelse over tid. Tenker på godfølelsen på musikkterapitimen hvis jeg det litt vanskelig. Får utløp for mange følelser, både glede og sinne. Jeg føler at det er bedre å synge det ut i stedet for å sitte og snakke om det.» 18 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 88

89 «Jeg er veldig glad i kunnskap, og musikken er bra for meg og absolutt alle. Da man lærer mer kan man se innover i musikken. Det har også vært kult å rigge musikken, har lært mer om lyd generelt. Jeg blir lettere psykisk, hvis jeg starter på 1 så er jeg 5 da jeg er ferdig. Jeg føler meg mye bedre da jeg får drive med musikk.» «Morsomt å lære noe nytt. Kult at jeg kom første gang, og ikke turte noenting, til at jeg nå står på en scene og synger.» «Musikkterapi kan endre liv.» «Har blitt dyktigere til å spille. Har både dyssosial personlighetsforstyrrelse og PTSD, jeg er aggressiv, har ikke hemninger og har et temperament uten like, driter i konsekvensene. Blir jeg sur så spiller jeg gitar. Hjelper meg å regulere følelsene mine. Gitarspilling hjelper meg å samle meg. Legger PTSD en langt bak i hue. Stopper flashbacks, fokuserer på gitarspillingen. Hadde det ikke vært for musikkterapien så hadde jeg ikke kunnet spilt så bra som det jeg gjør. Jeg spiller regelmessig her, jeg skeier aldri ut av spillingen, det gjør at jeg blir giret til å spille enda mer. Lærer noe nytt hele tiden som gjør at jeg får lyst til å spille mer.» «Noen ganger ruser jeg meg da jeg skal skrive tekster fordi jeg vil nå inn til en annen del av hjernen. Demper tankekjør, og det får meg til å tenke på andre ting. For meg er hjernen en muskel og den strekker seg og brukes på en måte, men i forhold til musikk så strekker den seg på en annen måte. Hjernen tenker en litt annen vei. Noen ganger er jeg nesten litt støl i hue og det er deilig.» «Jeg gleder meg alltid, men mest til de individuelle timene. Jeg har gått mye i annen terapi, jeg hater når musikkterapitimene er slutt. Jeg har ikke den samme følelsen når jeg for eksempel er ferdig med en time på DPS. Har en helt annen følelse når jeg er ferdig med en musikkterapitime. Det trigger forskjellige ting. Musikkterapi drar ut det positive av deg, får energi, blir opprømt og får godfølelsen. Glad inni meg. DPS skal grave om ting i barndommen din, i stedet for musikkterapi som tar ting her og nå. Musikkterapi hjelper til med å endre fokus. Når man har hatt en positiv musikkterapi time i uka har det mye å si.» «Det dukker opp følelser og ting og tang som har vært borte, musikken gjør at jeg husker mye mer. Husker lite fra tiden før jeg begynte å ruse meg, det begynner å komme tilbake nå. Føler at jeg får identiteten min tilbake.» 89 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 19

90 «Man glemmer det man sliter med og bærer på skam, ja for det er mange av oss som bærer på skam. Musikkterapien føles trygg.» «Har vært veldig nyttig. Jeg kommer meg ut. En plass å møte andre, en plass å dra til. Lærer nye ting og får muligheten til å lære nye ting. Ikke bare når det gjelder musikk. Lærer ting jeg ikke bør gjøre. Lærer å omgås andre på en riktig og nykter måte, jeg har jo holdt på en år. Musikkterapien hjelper meg med å være nykter.» «Har mye bekymringer og kaos i hue, musikkterapien hjelper meg med å koble ut ting. Demper tankekjør, har ikke så mye tanker som kverner når jeg har en musikkterapitime. Får det på en måte bedre psykisk med hjelp av musikkterapi, hjelper på traumer fra barndommen som jeg ikke burde hatt. Har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Hadde det ikke vært nyttig hadde jeg ikke gått hit.» «Føler på mange måter at musikkterapi har reddet livet mitt. Får bearbeidet vanskelige følelser gjennom sangen, både glede og sinne. Det er en frihet å komme til musikkterapi timene. Har gitt meg mestringsfølelse og selvtillit. Henter opp igjen godfølelsen da jeg er på steder det ikke er så god stemning. Glemmer alt som er dritt og tar ferie en times tid.» «Tilbudet er jo veldig bra for at det gjør jo at jeg har et høydepunkt å se fram til og jeg får mestringsfølelse av å forbedre meg og så tilbakemelding til familie og venner at jeg holder på med noe som er litt uvanlig at gutter gjør, sånn som de korgreiene, så har jeg liksom vokst litt på det. Veldig alright å kunne si til folk at en holder på med noe, at en går på noe jevnlig og at jeg følger det opp. Det har jeg merka at det er flere som har blitt stolte på mine vegne da, syns det er bra og det har jeg også vokst på. Hvis en bare er kjent for å pushe amfetamin så er det greit å kunne holde på med andre ting gjøre noe med imaget. Bryte med selvmedisinering. Veldig ok å si til folk at en driver med noe som er positivt. Det er lettere å holde seg rusfri hvis en går dit litt påtent så er det i hvert fall ubehagelig. Tilbudet gir meg motivasjon til å holde meg rusfri» «Ja, påvirker andre ting. Se på skole - jobb. Mye jeg ikke har greid å møte opp på. Siste året møter jeg opp overalt egentlig. Begynner å få en innvirkning på meg. Har bare positive ting å si om tilbudet. Har vært i andre tilbud før, men tilbudet hos Joachim ble mye bedre fordi jeg har problemer med folkemengder, får ikke samme problemet der.» 20 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 90

91 «Ja visst har jeg hatt nytte av det, er jo en opplevelse for livet at jeg har spelt litt, spelte en liten konsert og sånn. Det spiller ingen rolle hvem som er best til å spille på instrumentet sitt, men å ha det moro sammen det blir et kjært minne liksom.» «Jeg ser jo at jeg har noe å bidra med der, jeg får det jo til og jeg skulle ønske at jeg hadde begynt med dette mye tidligere. Jeg har tenkt til å leve lenge, så det er ikke for sent, det er enda mulig å lære.» «Mange har masse å gi hverandre. Nettverksbygging, knytter kontakter.» «Det har vært liksom et veldig lyspunkt sånn sett, alle har hver sine utfordringer, folk kommer med sin bagasje og har en dårlig uke og en dårlig måned og et dårlig år, også er det å lukke døra og tenne den derre gnisten da så ja ganske viktig.» «Jeg har jo noe å gå til, noe å forholde meg nykter til. Skala blir litt vanskelig, altså jeg har jo ikke blitt nykter på grunn av dette. Men det betyr noe for meg at samfunnet vil gi meg et sånt tilbud.» «Vært nyttig, men også hjelpsomt og fordi jeg får ting jeg kan ta med meg videre som enten roer huet mitt hvis jeg skal ut og ta noen, hva enn jeg får for meg i løpet av dagen. Det gjør noe med meg hele resten av den dagen jeg kommer derfra egentlig. Jeg har vel aldri tenkt så mye på konsekvenser før, men jeg tenker litt mer på konsekvenser og hva ting går ut over nå enn hva jeg vanligvis har gjort, så jeg blir vel en mer ja sentrert person, jeg vet ikke. Men det har en innvirkning, det er det ikke noe tvil om.» «Musikkterapi har hjelpa meg så mye. Jeg sitter mye hjemme alene, mye ensomhet. Jeg er kjempefornøyd med å ha fokus på musikk og å se fremgang hos meg sjøl. Fremgang gjør at det blir enda mer moro.» «Det å kunne ha en støtte i hverdagen som bidrar til at man unngår innleggelser og den type ting det er jo helt fantastisk. Sist sommer hadde jeg ikke noe tilbud i musikkterapien da hadde jeg en tvangsinnleggelse det sammenfalt med sommerferie i musikkterapi og psykiatrisk sykepleier fra kommunen. Når det tilbudet falt bort for en periode så rakna det ganske stygt for meg. Så det vil jeg absolutt si at musikkterapien og den hjelpen jeg får fra psykiatrisk sykepleier det har nok gjort min hverdag langt mer stabil og dermed har behovet for innleggelse vært kraftig redusert.» 91 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 21

92 «Jeg har lært veldig mye. Det gir meg jo veldig mye sånn sett. Du får også flere ganger i uka muligheten til å - ja vi er jo flere innimellom når vi speller og sånt, så det er liksom ofte det er en sånn prekerunde på slutten hvis vi er hypp på det sjøl da, det kan vi jo foreslå sjøl, så da kan det være litt sånn kreativt det og, eller litt sånn bra, hvis noen har det kjipt, eller noen har det bedre enn andre eller et eller annet sånt, det hjelper egentlig ganske mye. Også er det også sånn at hvis du begynner å ruse deg igjen så blir det veldig fort sett på en måte, det er jo eksmisbrukere hele gjengen sånn sett. Så da blir det plukka opp rimelig kjapt og det er egentlig bare bra for ellers kan det gå ganske lenge før noen plukker en opp Så en slipper å bli helt på trynet igjen. Mye bra som kommer ut av det der.» «Jeg har liksom ikke jobba på en god del år nå - og i andres øyne, man plukker jo opp de derre tilbakemeldingene her og der underveis. Hvilken nytteverdi har det i forhold til å gå på jobb og leve straight liksom? Så tenker jeg, men det er det jeg prøver å jobbe med jeg får ikke gjort noe med hva andre mener. Men for meg har det hatt stor nytteverdi. Jeg syns det er veldig veldig nyttig. På en skala tenker jeg 9. Det å uttrykke seg og prestere, gjøre noe sammen, skape noe er veldig veldig nyttig.» «Musikkterapi i det store og hele virker som en veldig god ting. Jeg hadde ikke hørt om det før, jeg leste om det samme sommeren som jeg begynte her på høsten, leste jeg en artikkel i Aftenposten om det og tenkte fy faen så bra. For jeg hadde drevi med musikk sjøl og det har alltid vært en slags terapi, men så jeg har jeg jo drevi mye med det - fordi - eller så har jeg tenkt sånn i noen år mens jeg har rusa meg ganske hardt underveis - fordi liksom jeg får kke til, jeg vet at jeg kan ting, men jeg får det ikke til da - i livet. Så har jeg i hvertfall prøvd å få til det, så har jeg tenkt terpe terpe terpe for å heve det berømte bunnivået. Et eller annet sted begynte jeg å overdrive og ødela gleden med det. For meg har det vært veldig nyttig å komme inn i den rammen, det konkrete, litt sånn lavterskel ikke sant, folk med lignende erfaringer som meg sjøl, både bedre og verre erfaringer og alt det der, men likavel innenfor en ramme da, som sier at detta her er straight - og ja noen tar styringa og sier at nå skal vi gjøre det liksom så vært veldig greit å forholde seg til Nå er mye stressfølelser og uro borte. Nå føler jeg at begge beina står på jorda og at jeg er med i passe mengde da. Ikke prøve å overdrive eller være et annet sted mentalt. Det er uvurderlig.» «Det er mye ting jeg trenger å bearbeide mentalt da, og det har vært en veldig kjip periode mye av den tia som jeg har vært i musikkterapi så på den måten har det vært et veldig lyspunkt og en veldig grei ting å forholde seg til. Den gode følelsen. Mye glede og motivasjon.» 22 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 92

93 «Både det å kunne få uttrykke seg gjennom musikk og det å møte andre i en såpass lexa setting, det er helt fantastisk. Når man har det tungt og hverdagen er stri, så er det ikke enkelt å komme i gang med det sosiale og spesielt ikke hvis en har vært isolert over en periode - og vært folkesky. Og uten musikkterapien så tror jeg nok at jeg ikke hadde kommet meg ut av isolasjonen på egenhånd - for det hadde jeg prøvd i flere år og ikke lykkes med. Men nå er det på tur - nå snur det tror jeg.» «I forbindelse med psykiatrien i hvert fall så er det jo sånn at håpløshet og lav selvtillit er en fast ingrediens, og etter hvert som tida går så forsvinner trua på egne ferdigheter og at man skal få til noe i det hele tatt. Den kan bli farlig lav til tider. Det å få kjenne litt mestringsfølelse etter en god økt på koret eller en kjekk bandøving det er absolutt positivt.» «Det blir mange nederlag i hverdagen ting man ikke fikser enkle ting som å ta buss ting man tidligere har hatt glede av konserter og festivaler ting som man ikke fikser lenger fordi en ikke tåler folkemengder, det blir mange ting i løpet av et år man føler man har mista og der sykdommen egentlig har ødelagt muligheten for å delta det å kunne fylle på med noe positivt og få litt mestringsfølelse det gir litt mer balanse i regnskapet. Det tror jeg er viktig for å unngå kjelleren og det sorte høl. Med litt mer balanse så er man kanskje litt mer rusta til å takle det man ikke fikser på andre områder. Da har man i alle fall et par arenaer hvor man kjenner at man kan bidra med noe og dette får jeg til.» «Får ut litt, får skrike - får litt adrenalinkick, rock n roll er adrenalin - det er mye i det. Det du opplever, kjempeopplevelse å få spelle ordentlig. DET kicket. Jeg har fått opplevelsen av å spille med andre, enkle sanger som jeg greier å følge med på.» «Jeg tror musikkterapi er en gylden anledning for kommunen til å møte problematikken med kortere innleggelser i psykiatrien.uten musikkterapi så hadde det nok gått hjemmesykepleier fast hos meg, til tross for at det er lang igjen så klarer jeg å få i meg medisiner stort sett og jeg har en hverdag der jeg har muligheter til å bevege meg i samfunnet mer enn tidligere. Det å kunne bli eksponert for den sosiale biten i musikkterapien jevnt og trutt det har i hvertfall bidratt til at det blir lettere å gå på apoteket og stå i kø der uten å faktisk få så noia at man bare må gå hjem før kølappen lyser opp på skiltet. Jeg har hatt køproblemer i butikken og det er fortsatt problematisk, men jeg får i alle fall med meg varene hjem.» «Veldig nyttig for da har jeg noe å gå til. Mestringsfølelse å komme seg ut av komfortsonen.» 93 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 23

94 8. Forslag til endring/forbedring av musikkterapien/programmet/oppfølgingen? Brukerne ønsker at tilbudet tilføres mer ressurser slik at det i større grad kan ivareta individuelle behov og utvide mulighetene til å få til flere ting. Dette handler blant annet om anledning til sosial deltakelse med hverandre og bygge nettverk utenom musikkterapitimene. De som har vært med på arrangementer/tilstelninger/konserter har positive erfaringer og vil ha mer av dette. Gjennom økt ressurstilgang vil flere brukere kunne nyttiggjøre seg musikkterapi. Noen ønsker seg et brukerstyrt øvingslokale. Sitater om forslag til forbedringer/endringer: «Jeg har gitt tips til mange andre om musikkterapi Vet ikke hva som kan gjøre det (tilbudet) bedre sånn som det er nå har fungert for meg. Vært helt fantastisk, alltid en gitar der eller en bass jeg kan bruke.» «Hvis dette hadde vært en normal setting hvor man hadde spilt i et band og man hadde vært frisk og rask så hadde man nok håndtert øving på egen hånd på en helt annen måte med struktur. Og det er noe jeg som bruker merker at det med struktur og gjennomføringsevne er ofte fraværende. Der føler jeg at det med individuelle timer ville vært helt fantastisk.» «Tilbudet har fungert veldig bra for meg. Det er bra om flere får tilbudet og får se hvor effektivt det er.» «Ja det må være at en kanskje kunne hatt et øvingssted der en kunne være for seg sjøl. Hvis en kunne hatt et verksted der hvor man daglig kanskje når en trenger det mest når en føler for å medisinere seg sjøl, så kunne en kanskje sluppet det, hvis en kunne spille trommer. Det er ikke bare bare å kjøpe seg et trommesett. Det hadde vært fint å sitte med det verktøyet og hatt et eller annet sted en slags tillittsak det hadde vært helt gull.» «Eneste jeg savner er å kunne øve synging sammen med noen. Jo, også at vi i gruppa kanskje kunne møttes, flere som foreslo turer og sånn vi skulle kanskje hatt en pådriver som kanskje kunne være med gruppa til Strømstad oppleve hverandre på flere måter. Det kommer så mye godt ut av det.» 24 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 94

95 «Egentlig ikke. Funker bra som det gjør.» «Vet ikke helt hva jeg skal tenke skal bli så mye bedre. Kan ønske meg et par nye synthesizere (latter). Det er vanskelig å sette fingeren på noe negativt egentlig» «Med mer ressurser og flere som jobber med det ville det blitt mer rom for individuelle tilpasninger. Tid til å se hvem som trenger hva. Det er ganske skjøre ting. De fleste jeg har spilt med der borte legger mye følelser i det. For min del er jeg bare veldig glad for tilbudet. Deilig å kunne være med å bidra på tilstelninger og arrangementer. Skulle ønske det var mer ressurser til det, for å få til flere ting.» «De kunne fått litt hjelp med organiseringen sin, kanskje også noen andre lokaler. På St.Croix er det dårlig utstyr. Skulle hatt litt mer fasiliteter.» 9. Din mening om følgende: Fredrikstad skal på bakgrunn av erfaringer med tilbudet om musikkterapi vurdere om musikkterapi skal være en fast del av et behandlingstilbud. Hva tenker du om musikkterapi som behandlingstilbud, og hvorfor? Brukerne gir gode tilbakemeldinger om musikkterapi som behandlingstilbud. Flere vektlegger betydningen av at tilbudet er et alternativ til medisiner. Terapiformen fører til positiv endring og bedret livskvalitet. Det oppleves som nyttig uavhengig av problematikk og det er enighet om at musikkterapi må være et fast tilbud for de som måtte ønske det. Sitater om musikkterapi som fast tilbud: «Hvis du bare kan ta og snu fem som meg da - i en lik situasjon - så er det mye gjort for byen egentlig. Selvfølgelig jeg har sett mye negativt, men jeg tenker ikke på samme måte som jeg gjorde før jeg begynte, det har en innvirkning på meg, det er det ikke noe tvil om.» «Absolutt! Fortsett, fortsett, fortsett! Tror mange fortsatt ikke vet om tilbudet og at ventelistene ville vært mye lenger om det var bedre kjent.» 95 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 25

96 «Det her bør bli et fast tilbud. Jeg trudde det var et fast tilbud - siden det startet for noen år siden. Det bør tas med til andre steder i landet. For jeg har sett så mange som har hatt positivt utbytte av det her. Jeg har ruset meg i 23 år og jeg har blitt sendt på mye rart. Dette er det eneste jeg syns har fungert. Det gir meg mer å ha en time med Daniel eller gruppa enn det meste. Også Anne Lise da (ruskonsulent) hu er fin å prate med, men hu har jo fast stilling da For guds skyld håper ikke det forsvinner. Tror dette holder mange på rett kurs Tror mange har stort utbytte av det.» «Det er en mulighet for mange, og hvis noen har lyst til å prøve seg så har de muligheten her. Du trenger ikke å ha det kjempedårlig i hverdagen for å ha nytte av musikkterapi. Et tilbud som kan hjelpe de fleste.» «Den jobben dem har starta her det er jo virkelig noe andre kommuner også bør se nøye på.» «Jeg tror den vurderingen kommunen må gjøre er det er ingen magisk formel for å gjøre sjuke folk friske og for kommunen sin del så løper det nok en del kostnader med oss som har blitt gående en del år i psykiatrien og her er jo spørsmålet om noen av de kostnadene kan flyttes fra for eksempel hjemmesykepleie til musikkterapi. Og om det er mulig så er det kanskje også med å bidra at vi som brukere samtidig får økt livskvalitet og da er det ingen tvil i mine øyne hvor pengene bør kanaliseres. Musikkterapi er definitivt med på at min hverdag blir bedre og det gir meg rett og slett økt livskvalitet. Det er noe jeg ønsker at langt flere skulle hatt muligheten for, ikke bare i Fredrikstad kommune, men jeg skulle jo gjerne sett at dette var noe som hadde skjedd både regionalt og i siste instans også kanskje nasjonalt.» «Det som kan være vanskelig for en kommune er å finne motet til å øke kostnaden til nye stillinger. Realiteten vil kanskje være slik at det gir færre brukere på andre tjenester...» «Jeg anbefaler musikkterapi til alle jeg møter jeg. Jeg har ikke noe mot å si åpenlyst at jeg skal til musikkterapi lenger, for da får jeg respons om at det høres spennende ut. I forhold til psykologen så får du tilbakemelding om at du er gæærn.» «Tilbudet er veldig bra, i stedet for mye medisiner og sånn. Andre tilbud gir meg lite, det kan du spare meg for, for å være helt ærlig. Må være et fast tilbud til alle i Fredrikstad. At kommunen velger å lære bort musikk til folk, det er jo no. Musikk fungerer, det er jo terapi.» 26 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 96

97 «Det gjør at du blir interessert, og du slipper å bli dempet med medisiner. Du får det heller bedre med musikk.» «Musikkterapi må være et fast tilbud. Det er helt sykt hvis ikke. Musikkterapeutene er så dyktige at du kan ikke slippe sånne folk asså. De bidrar med mere enn musikk vettu, de er jo der, og de ser deg hvis du har det tungt en dag. Musikkterapeutene er forskjellige og det er bare bra.» «Alle som ønsker det, burde få det. Det er den beste terapien.» «Jeg tenker musikkterapi er kjempeviktig. Det må være opp til politikere med prioriteringer, men det øker livskvalitet og motivasjon.» «Bør være et fast tilbud til brukere. Er mye lettere terapiform enn andre ting. De fleste mennesker har noe musikalsk inni seg. Hvis man spiller musikk og knytter følelser til musikken så hjelper det på følelsene og man lærer å uttrykke seg gjennom musikken. Det aller beste med musikken er når man knytter følelser til sanger. Finner sanger til der jeg mangler ord. Gruppeterapitimene er også veldig sosiale. Koret det er veldig gøy. Det er bra at det tilbudet kom, helt perfekt. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med musikkterapien.» «Jeg mener at det må være et fast tilbud i kommunen, og det MÅ fortsette, ikke BØR fortsette. Ser at mange har nytte av det.» «Burde bygge opp tilbud andre steder, fokus på brukeren, gå og hent dem.» 2.4 Kollegaer i avdeling Psykisk helse og rusmestring Vi intervjuet elleve kollegaer i avdeling Psykisk helse og rusmestring. De tilhørte to team; Psykisk helse og rusmestring voksne og forebyggende team ungdom. Vi fikk også en skriftlig tilbakemelding fra to kollegaer som ikke kunne delta i intervjuet. Til sammen 13 kollegaer fikk svare på spørsmål om tre tema; musikkterapiens nytte, faglig relevans og utfordringer. Det kollegaene var spesielt opptatt av var hvordan musikkterapi supplerer det øvrige tilbudet og styrker muligheten til å hjelpe folk i deres bedringsprosesser. De understreket det tette sam- 97 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 27

98 arbeidet og mente at tilhørigheten i samme avdeling og team er avgjørende for gode resultater. Mange trakk frem hvordan musikkterapi gir en ny åpning til følelser og ressurser og mestringsopplevelser. De ønsket at alle tre stillingene skulle bli faste slik at tilbudet kan opprettholdes på samme nivå som i dag. Flere var også opptatt av hvordan musikkterapi kan brukes i sårbare overganger før, under og etter behandling. Flere pekte på at tilbudet gir reduksjon i behovet for andre tjenester, og/ eller gjør folk i stand til å ta imot tjenester de tidligere ikke har greid å følge opp. Dette er i tråd med funnene i rapporten fra Sør-Odal i 2017 (Taihaugen 2017). For første gang, i denne type rapportsammenheng, har vi intervjuet tre ansatte med brukererfaring. De var på ulik måte involvert i tilbudet om musikkterapi; som prosjektansatt på det tekniske, som erfaringskonsulent knyttet til et 12 ukers mestringskurs og en som erfaringskonsulent ansatt i avdeling Psykisk helse og rusmestring. Alle ga uttrykk for at musikkterapi hører hjemme i et kommunalt tilbud for brukere av rus- og psykisk helsetjenester. De understreker at dette styrker et tverrfaglig tilbud og tilfører kunnskap og innfallsvinkler som kommunen og brukerne trenger. Mange løfter fram musikkterapeutenes holdning til ressurser og evne til å gi folk mestringsopplevelser og sosialt fellesskap. De ansatte med brukererfaring er spesielt opptatt av hvordan musikkterapi påvirker motivasjon, samhold, mestring og trygghet. Videre hvordan tilbudet er mangfoldig og når mange ulike brukere. Sitater fra ansatte med brukererfaring: «Jeg ser jo at det bringer en annen glede og et annet fokus i den hverdagen de ofte har og kanskje en motivasjon til å kanskje holde seg unna tingene, de som sliter med rus. For dem er redd for å miste et tilbud som jeg veldig ofte har hørt er det beste som er i kommunen Et tilbud som er basert på interesser og læring på en annen måte.» «Jeg ser jo at det å ha mangfold For alle er forskjellige og noen er mer teknisk interessert og noen er veldig fascinert av at de kan ta opp og høre sin egen stemme og å lage musikk og se hvordan den prosessen er.» 28 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 98

99 «Vi har live arrangementer hvor vi har med brukere på både lyd, lys og musikk som en helhet da. Så jeg har en rolle som tekniker i forhold til det og har jo en annen rolle enn musikkterapeutene.» «Ikke hørt noen som er misfornøyd. Jeg har ganske lang fartstid med disse tinga, har tenkt at jeg skulle gjerne hatt det tidligere i min egen prosess. Jeg har vært mye dårlig og det betyr mye å ha noe å gå til. Dette hadde vært helt gull å visst om for min egen del tidligere.» «Musikkterapi gir trygging og mestringsfølelse i forhold til å tørre og gå på en scene når du sliter med ekstrem sosial angst. Det så jeg på forrige arrangement nå at jeg så et par stykker som nesten ikke hadde trodd kanskje ville klare det de klarte det. Den komboen av å trygge gjennom innspillinger og mestring fungerer veldig bra. Fikk frysninger på ryggen. De blir trygge og stolte. Er det meg liksom når dem hører seg selv på opptak.» «Jeg tenker på gleden og nytten for eksempel at familiemedlemmer som vil være med på innspillinger.» «Jeg har bare overveiende positive ting å si om det. Har heller sett folk bli skuffa hvis det har blitt avlysninger og sånn. Det er et ganske så unikt tilbud.» «Lavterskeltibudet på St. Croix er en arena hvor de kan være seg selv. Det er et løft de ser fram imot, og klarer å møte på. Jeg ser helt klart nytten av at de får en plass der de kan bruke musikken til samspill. De er flinke til å løfte hverandre opp, og deler erfaringer for å hjelpe hverandre. De tør å utfordre seg selv fordi de får en trygghet. Har inntrykk av at brukerne i større grad klarer å møte på dette tilbudet enn andre tilbud.» «Musikkterapi supplerer andre tilbud på en god måte. Kjenner meg igjen i de som kommer hit. Jeg går i en samarbeidsallianse med dem, tilbudet skaper en utrolig tillit som igjen skaper ærlighet og følelser kommer fram.» «Jeg er som en potet, jeg er en medspiller, og er tett på de som trenger det. Har fått stor tillit og jeg må vise meg den tilliten verdig. Helt fantastisk at jeg får bruke det jeg kan. Begynte med musikk da jeg var liten, det har alltid vært en del av livet mitt.» 99 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 29

100 «Det er en arena der brukeren kan være seg selv. Skulle selv at det var et sånt tilbud når jeg var aktiv i rus.» «Erfaringskonsulenter kommer kanskje litt fortere til kjernen enn andre fagpersoner. På grunn av at du er her så tør jeg å komme hit. Har fått tilbakemelding om det. Rart å være på den andre siden også. Det er flere som er takknemlige. Jeg føler at jeg får gitt noe tilbake.» «Brukerne har sagt at musikkterapien gjør noe med dem, de har noe å se fram imot. De stopper opp litt, holder seg nyktre den dagen fordi de skal ha musikkterapi.» Sitater fra andre kollegaer om nytte: «Musikkterapi er en mestringsarena. De får til å utfordre seg mer, mestre.» «Han ene jeg har, våkner mer, blir mer bevisst, fordi gjennom musikken får han kontakt med følelser han ikke har kjent på lenge. Mange sider av livet som har ligget i dvale lenge da, samtidig som han føler at han utvikler seg fordi det å lære seg en ny låt eller bli bedre på en solo eller dissa tinga som gjør at han føler at han utvikler seg og forandrer seg, og at det gir en drive til å gjøre noe mer.» «Personen jeg har hatt i musikkterapi har hatt musikkterapi både før, under og etter behandling og det har vært veldig veldig vellykket fordi det har vært en sånn kombinasjon mellom musikkterapeuten og meg og brukeren i forhold til å følge opp utfordringer før behandling og så på en måte ha et tilbud stående mens han stabiliserer seg litt og så under behandling og da selvfølgelig planlegging om å fortsette med musikkterapi etter behandling. Så da har musikkterapien klart å fange brukeren både da han var i aktiv rus, i stabilisering og etterpå. Så da har vi snakket ganske mye sammen men det kommer mye opp i musikken som musikkterapeutene har utdanning til å kunne ta videre, så de kan stå i ganske mange av de følelsene som kommer. Det er ikke bare sånn at «her spiller vi bare musikk og kan ikke snakke.» Det har vært et bra opplegg.» «Musikkterapeutene avdekket noen ressurser som han hadde, som vi ikke visste var der, så nå holder han på med kunstmaling. Samme er det med utfordringer i samarbeid kan vi avdekke rusmønstre knyttet til musikk. 30 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 100

101 «Musikkterapi har åpnet for muligheter til å jobbe med ting som har vært skjult for meg.» Om koret: «Bare det å få være med på noe som var litt mer normalt, en mer vanlig gruppe, ikke det at hun nødvendigvis sang så mye, men det å være der og høre på de andre, komme vekk fra et vanskelig samboerforhold og få et lite pusterom gjorde at hun blomstret opp i perioder.» «Jeg tenker at MT gjør at folk får kjenne på glede igjen som de har hatt problemer med å kjenne på. Det åpner opp for nye følelser, er den tilbakemeldingen jeg har fått at de kjenner på glede igjen gjennom musikken.» «Jeg tenker identitet er viktig. At du får befestet en annen identitet enn at du bare ruser deg.» «Noen brukere varierer i oppmøte, men Det har også vært begrensinger hos musikkterapeuten som ikke har vært der så mye fordi han jobber deltidsstilling. Det er flere ting som spiller inn for å få til kontinuitet.» «Det vi må huske på er at er at du må ikke kunne spille, eller du må ikke kunne synge. Du kan sette deg ned og bare høre på musikk og snakke om det du hører. Selv om du ikke er musikalsk i utgangspunktet, så er ikke det noe hindring for å prøve deg på musikkterapi. Det er musikkterapeutene gode på. Det å bare sette seg ned å begynne helt fra scratch liksom, du trenger ikke å ha erfaringer, men kan begynne bare med å lytte. Mange liker å bare kunne fordype seg i musikken og kjenne på hva det tar fram av følelser og gamle opplevelser og alt mulig rart.» Fra gruppe: «Mestringskoret har blitt en enormt viktig sosial arena for brukerne. Det gir en følelse av fellesskap og glede ved å synge sammen jeg ser at brukerne har vokst på dette tilbudet. De opplever mestring og selvtilliten stiger. Mange av dem sliter med angst. I begynnelsen var det kjempeskummelt for dem bare å møte opp på koret, og nå tør flere av dem å fremføre sanger foran et publikum! Det er kjempebra!» «Musikkterapi kan være inngangsporten til motivasjon for endring.» 101 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 31

102 «Vi prøvde først med å lytte til hverandres musikk, og det var ikke like heldig for mange har jo gode opplevelser med sanger som mange andre har dårlig erfaringer med, og da la vi det om litt så vi begynte å spille instrumenter i stedet og det funka veldig bra.» «Vi har tatt med ungdom til åpen scene på Rockovery Oslo som har gitt stor mestringsfølelse og som har ført til at vi skal arrangere Rockovery her i Fredrikstad.» «Det er uvant for rusmisbrukere å få komme som man er. De må være rusfri, levere urinprøver osv. Der kan man komme i en gruppe med målsetning om å prøve å spille musikk og så blir det mer og mer mestring, og det er kanskje de eneste som har en sånn type gruppe. Her har musikkterapeutene hatt en god agenda å bruke, og et viktig faglig supplement til avdelingen. Særlig i forhold til brukere en står litt fast med.» «Det å være i flytsonen, mange av dem jeg jobber med de trenger å slappe av, det å være akkurat her og nå, det gjør musikkterapien.» Sitater om faglig relevans/hvordan tjenestene i kommunen henger sammen: «Vi er innom hverandre, vi sitter fysisk nært sammen i samme avdeling det har stor betydning. Vi fanger det fort opp om noen faller fra.» «Jeg syns den faglige kompetansen musikkterapeutene har å bidra med til brukernes utfordringer til enhver tid, har vært veldig bra. Og at det har vært et samarbeidsengasjement fra musikkterapeutene, de har hatt et ønske om å samarbeide med oss, de har ikke holdt musikkterapien for seg «dette driver vi med», men de har vært veldig på og veldig lett å komme inn på. Vært veldig bra og at faktisk at det har vært litt ruskunnskap hos musikkterapeutene. Og så har det vært veldig positivt å ha en erfaringskonsulent inn i musikkterapien.» «Jeg har jobbet i to kommuner før psykisk helse som ikke har musikkterapeuter, så da jeg kom hit så bare tenkte jeg wow musikkterapeuter, mestringskor og muligheter. Det er helt fantastisk å kunne si at hos oss finnes disse mulighetene. Alle er hjertelig velkommen det å kunne by på noe mer enn individuelle samtaler syns jeg er utrolig bra.» 32 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 102

103 «Musikkterapi er det nødvendige leddet i tilbudet vårt, - klarer jeg dette her så klarer jeg kanskje det neste.» «Vi har musikkterapi i KREM (mestringskurs 12 uker) gruppene også en time i uka. Vi ser på slutten av kurset hvor mye mestring det gir. Vi får utelukkende positive tilbakemeldinger. Mange tar det videre. Kjøper seg instrumenter selv og sånn.» «Det er ingen terskel på en måte, det er ikke sånn at du må være rusfri, du må være sånn eller sånn mer sånn kom som du er veldig inkluderende.» «Jeg har jo fulgt flere brukere på koret og deltatt sammen med dem. For meg også var det en utfordring å synge sammen med andre. Jeg er glad i å synge alene, men ikke sammen med andre mennesker. Det fikk jeg mange tilbakemeldinger på at det gjorde dem rolige, at jeg også var nervøs, at det var normalt for oss også å være nervøse. At det dem opplevde som skummelt var ikke bare dem som følte på. De dem så på som normale i gåseøyne velfungerende mennesker, følte også disse følelsene. Det gjorde jo at de følte seg mer likeverdige.» «Vi har hatt en del arrangementer knyttet til musikkterapi, der mange av oss andre på avdelingen også har vært engasjert. For eksempel bidro musikkterapeutene mye med å arrangere overdosedagen, og da stilte jo mestringskoret også. Musikkterapeutene har også satt i gang en riggegjeng som er med å rigge til sånne arrangement og da står vi jo skulder mot skulder og ordner dette sammen, og dem kan jo se at jeg blir stressa og, for nå kom ikke de rosene og dem kjenner på stress på om de har montert dette riktig. Det er helt normalt det at vi blir svett i hue når vi skal arrangere noe. Så byr vi på normaliteten inn i alt og dem ser oss som jobber med rus i en annen setting.» «Du må ikke kvalifisere deg inn der, du kan komme akkurat som du er. Du trenger ikke å ha mestret noe på forhånd eller ha levert så og så mange urinprøver eller noe, bare komme som du er. Det tenker jeg er en god faglig tilnærming til brukerne at du kan begynne å jobbe der du er.» «Musikkterapeutene har inspirert meg til å se ting på en litt annen måte og prøve andre tilnærminger. De deler jo raust og villig på kunnskapen sin.» 103 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 33

104 «En annen positiv ting er at musikkterapeutene er en del av HMS bandet. Et forslag har vært å kombinere HMS bandet og koret og få til noe spennende der.» «Musikkterapien fyller en funksjon i avdelingen. Vi prøver å være fleksible. Det er mange veier til rusfrihet, og nå har vi en del å spille på.» Sitater om utfordringer: «Det kunne egentlig vært flere musikkterapeuter tenker jeg, for å kunne jobbe mer intenst for å motivere flere brukere til endring.» «Jeg er veldig fornøyd med å få tilført musikkterapi til avdelingen i forhold til det tverrfaglige, og innholdet. Og de står jo jeg ser jo liksom ikke for meg, at jeg stående på torvet med musikk og alt det tekniske alt de kan da, i tillegg til å være gode samtalepartnere. Midt oppi det hele og drifte dette her. Det er et utrolig flott supplement til avdelingen så jeg får inderlig håpe at vi ikke mister noe av det. Jeg vil veldig gjerne beholde det på vegne av brukerne.» «Det ville vært et kjempetap å miste tilbudet om musikkterapi.» «For én person å runde alt det de tre får til sammen det er ikke mulig.» «Det står folk i kø og venter.» «Det er veldig få tiltak som ikke krever rusfrihet og jeg ser at musikkterapien virker rus stabiliserende. Det er kjempeviktig og ganske krise om tilbudet forsvinner tenker jeg.» «De er et kjempepluss til oss. Det er ikke en annen person med en annen bakgrunn som kan gå inn å erstatte en musikkterapeut. Da mister vi veldig mye av kvaliteten i arbeidet som blir gjort.» «De fleste av våre brukere som får tilbud om musikkterapi er de som kan spille et instrument fra før eller som har en uttalt musikkinteresse. Det er mange som kunne hatt godt utbytte av musikkterapi som aldri blir spurt. Det er ikke musikkterapeutene sin feil, det er noe hele avdelingen bør jobbe med.» 34 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 104

105 Sitater om hvorvidt musikkterapi påvirker behovet for andre tjenenester: «Det eksempelet om han som ringte veldig mye og krevde mye fra avdelingen, og som etter hvert ble fanget opp av musikkterapien og nå står på torget og spiller gitarsoloer. Det er et stjerneeksempel som gjør at alle vi i avdelingen merker at det er et kjempepluss og i hvert fall han selv. Det var bare helt enormt og se og høre. Han ringte hver dag nå er det lenge siden vi har hørt noe fra han. Betraktelig mindre på ressursbruk.» «Flere har opplevd mestring nok til å prøve noe annet. En er i jobb og en er over i andre tiltak.» «Flere har lengre opphold mellom avtaler og koret er et viktig supplement.» «Det er en egen verdi at de klarer å fylle opp med mer aktivitet. At de kan nyttiggjøre seg andre tjenester. At musikkterapi blir en inngangsport til å ta imot andre tjenester for så at de kan klare seg uten.» «En jeg har får samme tid i oppfølging, men han jobber mye mer målrettet.» «Musikkterapi blir en form for kartlegging for ressurser man kan jobbe videre med. Så kan det bli mer ressurser i en periode og så sluse ut.» 2.5 Musikkterapeutene Musikkterapeutene opplever kommunen og avdelingen som en god og spennende arena å jobbe i. Musikkterapi er godt forankret hos ledelsen i avdelingen. Alle tre er enige om at det er en stor fordel å være tre musikkterapeuter. De utfyller hverandre og tilbudet blir faglig sterkere og mindre sårbart. Det å være et team på tre musikkterapeuter skaper faglig trygghet. De søker råd og veiledning hos hverandre og graden av fleksibilitet er høy. Musikkterapeutene prøver å tilpasse tilbudet til den enkelte brukers ønsker og behov, der mestring og ressurser står sentralt. Alle tre fremhever et godt tverrfaglig samarbeid innad i avdelingen. De lærer av hverandre og de ulike profesjonsgruppene bidrar med sin kompetanse til det beste for brukerne. 105 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 35

106 Sammen plukker de ut de brukerne de mener kan nyttiggjøre seg av tilbudet. Musikkterapeutene opplever at tilbudet har blitt en integrert del av oppfølgings- og behandlingstilbudet. Musikkterapeutene beskriver at det er givende å jobbe med brukergruppen der det er stor variasjon i forhold til hva de strever med både i forhold til rus og psykisk helse. Noen får sitt hjelpebehov dekket alene gjennom musikkterapi, de fleste trenger bistand fra flere instanser både i 1. og 2. linjetjenesten. Musikkterapien representerer fellesskap og samhold og har en forebyggende effekt i forhold til isolasjon mener musikkterapeutene. Av råd til andre kommuner fremhever alle tre at det er viktig at en tillater seg å bruke tid når en etablerer et tilbud slik at musikkterapien finner sin plass i en etablert tverrfaglig tiltaks- og behandlingstilbud. I denne rapporten deler vi musikkterapeutenes sitater inn i tre tema; n Musikkterapi og behandlingstilbudet n Kommunen som arena n Samarbeid Sitater fra musikkterapeutene om kommune som arena: «Tjenesten har utviklet seg mye fra forrige undersøkelse. Vi skiller ikke så mye mellom rus og psykisk lidelse lenger. Forekommer ganske ofte en grad av ROP-lidelse hos pasientene.» «Musikkterapeutene er en del av avdeling psykisk helse og rusmestring etter omorganiseringen 1. januar Det har hatt stor betydning for utviklingen. Nå er vi mer direkte inn i avdelingen og tettere på. Lettere å finne plassen til musikkterapien i tjenestetilbudet. Musikkterapi er nå noe du kan få som en del av en rus eller psykisk helse tjeneste.» «Det har vært spørsmål om musikkterapeuter skal ha primærkontaktoppgaver. For oss i en så stor kommune ser vi at vi tjener mest på å være spesialisert på våre oppgaver, men på andre mindre steder kunne musikkterapeuter fint hatt dette ansvaret. Det har vært en god dialog med resten av avdelingen om dette og jeg opplever at vi er sammen om brukerne. Vi blir enige om hva som er mest hensiktsmessig.» 36 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 106

107 «Snart 4 år med musikkterapi i Fredrikstad. Tar tid med relasjoner, i kommunen har vi stor anledning til å bygge en god relasjon over tid. Her kan vi følge opp lenge. Ser at det kan ta fra 6-12 måneder å etablere en god relasjon. Her har vi mulighet til å gi folk pauser. Komme tilbake til tjenesten etter noen måneder eller ett år. Vi er privilegerte som kan følge folk gjennom den utviklingen folk er i.» «Vi er privilegert. Vi har fra starten hatt ledelsen med oss. Stor velvilje og vi har utviklet det sammen med kollegaene. Prøvd ut litt forskjellig, det er fantastisk bra. Vi må ikke bruke mye energi på å forklare hva musikkterapi er lenger. Det har blitt en etablert og integrert del av tjenesten.» «Flott miljø å jobbe i, har mye støtte og frihet fra ledelsen og kollegaene også. Mye tillitt til oss og det vi driver med. Føler vi blir verdsatt av kollegaene og at de ser som er viktig med det vi gjør.» «Vi kunne gjort det sånn at det ble en søknad på siden, så der har vi gjort et valg om at folk søker om rus og psykisk tjeneste og så vurderer vi i avdelingen hvilke tjenester vi skal sette inn. Musikkterapi har en tilhørighet til forebyggende team, men server brukere fra hele avdelingen; både ungdom og voksne. Alle 800 brukerne kan søke om musikkterapi, men vi vurderer tverrfaglig hvem det er hensiktsmessig for.» «For å få til et godt tilbud er det viktig at ledelsen vet hva det praktiske arbeidet går ut på og har innsikt i musikkterapi som metode.» «Lokaler har stor betydning. Vi innledet et samarbeid med et lokalt kulturhus hvor det er cafe og flere ting som skjer. Det er et åpent, fargerikt og inkluderende sted Der gikk vi inn og så at en bandcontainer stod mye ledig på dagtid og da inngikk vi en leieavtale med kommunen. Der er jo masse instrumenter tilgjengelig. I tillegg har vi et musikkrom her pluss et avlastningsrom.» «Skulle gjerne hatt et enda mer lavterskeltilbud for å fange opp flere aktive brukere og ROP brukere. Der har vi et hull i tilbudet. Vi mangler et egnet lokale for aktive brukere. Kanskje burde vi hatt mulighet til å ha et tilbud i boligene også. Ikke alle klarer å møte her.» «Lytting og lyttegrupper er for krevende i kommunen. Man må ha mye tid i etterkant. Musikken er så sterk og åpner opp for så mye. Det er ikke forsvarlig uten veldig trygge rammer rundt.» 107 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 37

108 «Vi foretar nesten ikke hjemmebesøk lenger. Grunnen er at vi tenker at folk har godt av å skifte miljø. Hvis det er veldig spesielt, så prøver vi å få organisert det. Noen bor i ROP boliger, men det er vanskeligere fordi det går mye tid. Der mister vi noen, men vi ser at det er veldig forskjellig, mange som sliter veldig klarer likevel å møte opp.» «Vi har ulike grupper. Ingen får møte påvirka, men det er lov å komme selv om du ikke er rusfri. Vi tester de ikke, men vi ser og erfaringskonsulenten enser jo ting veldig kjapt. Der har jeg lært veldig mye.» «Jeg er utrolig heldig som er en del av et musikkterapiteam.» «Vi har prøvd oss fram litt på om vi skal ha musikkterapi eller musikkterapi. Hvor mye vi skal snakke og hvor mye vi skal spille. Uansett er det viktig med en utsjekkrunde før vi avslutter. Det er i de små tinga endringene skjer. Det kan være lange prosesser, flere tre måneders runder, men mye skjer når de har trygge rammer og noen gode relasjoner å komme tilbake til.» «Det å vente på tjenester her i kommunen kan ta veldig lang tid. Det er tresifra med folk som venter i kø. Det er over tre måneder å vente. Det er alvorlig. Det er færre som venter på rustjenester, det er større eksplosjon i behovet for psykiske helsetjenester.» «Vi har blitt bedre på å lage rammer rundt tilbudet. Vi har 1-3 oppstartstimer, så ti timer over ti uker med klare mål for timene. Etter de ti ukene har vi en evalueringssamtale. Hvis bruker ønsker å fortsette prøver vi å legge til rette for det. Vi tar vi ofte den vurderingen selv sammen med bruker, eller tar det opp med teamet. Vi prøver ofte å motivere for andre tilbud som koret og andre grupper også dersom vi ser at folk trenger mer oppfølging.» «Vi har en egen trinnmodell der vi også inkluderer de som trenger bistand over tid. Det har vært et behov å se nærmere på ulike trinn ut i fra de erfaringene vi har gjort oss. Nå har vi hatt en satsning på konserter og innspillinger og det har gitt oss nye erfaringer med flere oppgaver og fremføringer. Dette har inkludert en riggegjeng som har lært mye om lyd og scene. Vi ser at dette kanskje kan være en fin del av et tilbud. Det er alltid en balansegang mellom å være en tilrettelagt kulturskole eller et terapeutisk tilbud. Det er viktig uansett at det ikke kun er de som vil spille eller synge som skal være med på et musikkterapitilbud.» 38 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 108

109 «Lytting og lyttegrupper er for krevende i kommunen. Man må ha mye tid i etterkant. Musikken er så sterk og åpner opp for så mye. Det er ikke forsvarlig uten veldig trygge rammer rundt.» Sitater fra musikkterapeutene om musikkterapi og behandlingstilbudet: «Viktig at alle blir sett og møtt. Koret er veldig sosialt støttende.» «Musikkterapi kan klaffe veldig godt for dem som har prøvd ut mye fra før, der en trenger en annen tilnærming.» «Tenker at det er et tilbud som bidrar til å dra brukere ut av ensomhet og isolasjon.» «Handler om mestring og få fram ressurser, både individuelt og i gruppe.» «Sammensetning av grupper er helt avgjørende for denne type arbeid. Det kan være uheldig å sette sammen grupper der noen er flinke til å spille, mens andre er nybegynnere. Da vil ofte den som er nybegynner føle seg dum og vi mister mestringsopplevelsene.» «Musikkterapi får frem mange følelser, synes at det ofte hever stemningsleiet. Her og nå perspektivet er viktig, å ha noe å glede seg til.» «Musikk er så viktig for mange. Det er knyttet til identitet og følelser. Mange sier ofte at hadde det ikke vært for musikken så hadde de ikke vært her i dag.» «Vi opplever at veldig mange av brukerne sliter med komorbiditet, både rus og psykiske lidelser. Vi prøver å tenke litt forebyggende også, at brukere som kanskje ikke har så mye ruserfaring, men sliter psykisk, så tenker vi at et rusproblem kan utvikle seg på et senere tidspunkt hvis vi ikke tar tak i problemet og hjelper de der og da, så ja, det er ofte at jeg ikke tenker på om det er rus eller psykisk helse, det går litt over i hverandre. Det er liksom måten musikkterapeuter jobber på eller den måten jeg vil jobbe på, å ta et sånn humanistisk perspektiv og se personen som den er og prøve å se ressursene, og ikke alltid problemer. Så jeg syns det er viktig å ikke henge seg for mye opp i om det et rusproblem eller psykisk helse, men at de er mennesker som har både utfordringer og ressurser.» 109 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 39

110 «Som musikkterapeut er det viktigste at vi har med oss en grunnleggende holdning om hvordan vi skal møte folk, menneskeverdet.» «Etter å ha hatt tjenesten noen år har vi sett behov hos noen brukere for et mål å jobbe mot, noe å vise til. Det har vært tanken bak arrangementene og det å spille inn ting. Det har vært en bonus for oss at vi samtidig har fått vise oss frem til kollegaer og andre ansatte.» «Det at vi har en litt annen funksjon, at vi jobber ressursorientert, ikke for å si at andre ikke gjør det, men vi kanskje legger mer vekt på ressurser og hvem brukerne er og hvem de ønsker å være og ting de liker og ting de vil få til.» «Når jeg jobber er jeg veldig opptatt av identitet. Jeg har begynt å skjønne at når en bruker kommer med en sang de har lyst til å lære, at når de spiller den sangen for meg, så deler de noe ganske personlig som sier noe om dem. Det er veldig viktig at jeg kan da engasjere meg i den sangen og behandle det med respekt at jeg viser både respekt og anerkjennelse for den personen med å engasjere meg i den de er og det de liker og de ønskene de har, det tror jeg har stor effekt.» «Og også kanskje det at de får et frirom. På musikkterapirommet kan de komme seg litt vekk fra å tenke på svakhetene og utfordringer og problemer, at de får et pusterom fra det. At de heller kan jobbe med ting de kan få til og ha det gøy. Føle at de har ressurser og sånn som andre mennesker.» «Vi får tilbakemelding om at brukerne trives med å være et sted uten sykdomsfokus. De vil ha noe å jobbe med, ofte får vi høre at timene er noe de ser fram til gjennom uka, og så dette med at det er et pusterom fra det som er vanskelig.» «Vi har en modell for hvordan vi følger folk gjennom en recovery-prosess. Noe av det viktigste er at vi lager en uformell setting der folk kan senke skuldrene. Det får vi masse tilbakemelding på.» «Fra 2015 begynte vi med grupper og det har blitt en viktig del av vårt tilbud.» 40 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 110

111 Sitater fra musikkterapeutene om samarbeid: «Vi har valgt å kjøre annen kompetanse inn i gruppene framfor å være to musikkterapeuter. Det har vært et viktig grep for tverrfaglig samarbeid.» «Andre hjelpeinstanser ser en endring hos brukeren. Det gir en anerkjennelse av musikkterapi som fag.» «Utviklingen av gruppetilbudet hadde ikke vært det det har vært uten erfaringskonsulenten og samarbeidet med psykiatrisk sykepleier. Vi må være to stykker i de åpne gruppene. Det skjer ting hele tiden og da må vi ivareta folk. Er vi to kan den ene ta med seg folk ut om nødvendig. Vi får fulgt opp mye bedre.» «Veldig positivt. Opplever at de vil bruke oss som en ressurs i avdelingen. De vil sende brukerne sine til oss og vi har et godt samarbeid rundt brukerne, har god dialog om hvordan vi kan hjelpe dem sammen og hvilke roller vi skal ha, hvordan vi kan ha ulike funksjoner på en god måte.» «Det har tatt litt tid for at det skulle bli sånn, men vi har brukt litt tid på å gjøre oss synlige og fortelle hvordan vi tenker. Vi har holdt foredrag internt, men også at vi har begynt å ha arrangementer som er mer synlig, som mestringskoret og konserter. Da kan vi vise mer tydelig arbeidet vi gjør, hvordan vi tenker. Folk begynner å skjønne hva vi driver med og hvordan de kan bruke oss som en ressurs i avdelingen.» «Vi er en avdeling og har felles personalmøter og andre møter, sitter i åpent landskap og alt det gjør at vi lettere samarbeider. Ledelsen har tenkt av vi skal være integrert og har lagt til rette ved at vi er forpliktet til å delta i møter og på den måten blir vi integrert i tjenesten.» «Det må være en del av den øvrige tjenesten og bruke tid på det. Musikkterapi er kanskje mystisk for noen og ikke alle kjenner tankegangen og det er viktig å sette av litt tid til at musikkterapeuten kan presentere seg.» 111 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 41

112 2.6 Intervju med avdelingsleder På grunn av sykmelding hos øverste ledelse fikk vi kun intervjuet avdelingsleder. Avdelingsleder har fulgt utviklingen av musikkterapitilbudet i Fredrikstad tett og har erfart arbeidet både som tidligere kollega i ungdomsteamet og nå som avdelingsleder. Hennes viktigste budskap er at musikkterapi nå er en integrert del av tjenestetilbudet og at kommunen er stolt over å kunne tilby musikkterapi. Avdelingsleder om musikkterapi som tilbud i avdelingen: «Vi har økt fra 60 % til 2,3 stillinger siden 1. januar 2014 og anerkjenner kunnskapen om musikkterapi. Fått prosjektmidler her og der. 888 personer får tjenester hos oss og vi er 54 ansatte i førstelinje rus og psykisk lidelse.» «Vi har jobbet med strategi for å reklamere musikkterapi har fått stor plass i nyhetsbildet i Fredrikstad. Blant annet driver vi et HMS band som blir brukt på diverse arrangement i virksomheten med over 2000 ansatte. Der er alltid musikkterapeutene i front for å informere og vise seg fram for avdelingene.» «Vi har noen konkrete eksempler på folk som har vært veldig syke som har fått tilbud om musikkterapi sånne som du nesten ikke tør å spørre... så alvorlig psykisk sykdom som har en bedring på kort tid gjennom et engasjement i musikkterapi hvor vedkommende får en plass, har en mestringsarena og blir sett på som en ressurs.» «Vi er kjempestolte over å ha musikkterapi sånn at det er godt etablert anerkjennelse og forståelse for det i hele ledergruppa.» «Musikkterapi hjelper til når vi ikke har ord.» «Det er helt fantastisk å se hvordan brukerne står frem. Rørende.» «Tjenestene henger sammen. Det er et mål med alt vi gjør. Stolt over at brukerne beskriver en kjeding av tiltak.» 42 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 112

113 Avdelingsleder om anbefalingene om musikkterapi i retningslinjene har hatt betydning: «Vi har fokus på det, men jeg opplever ikke at det blir mottatt like seriøst kanskje. Men det er mange metoder og behandlingsformer som blir anbefalt i retningslinjer, psykoedukativ metode, fysisk trening, familieskole, depresjonsmestringskurs osv. Men musikkterapi er ikke et prosjekt, det er et tiltak.» «Musikkterapi er ingen lovpålagt tjeneste. Det er dessverre det første som rammes. Toppledelsen har bekreftet at musikkterapien ikke skal røres, det er et tiltak som vi er stolte over. Jeg syns vi promotorer musikkterapi noe helt ekstremt vi deler raust i perioder, men samtidig har vi ventelister og må passe på å gi brukerne våre gode tjenester.» Avdelingsleder om strategi videre: «Virksomhetsleder er sykmeldt. Planen er to fulle stillinger i løpet av de neste to årene. Vi har satt i gang mange prosjekter nå som vil gjøre en reduksjon veldig synlig. Vi har lagt inn to årsverk i budsjettet, men vi vet ikke om det blir godkjent. Ser for meg at vi klarer å ha hele staben vi har nå ut Det er vi glad for.» «Musikkterapi er bærekraftig.» 113 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 43

114 3. Oppsummering Denne rapporten er en kartlegging av erfaringer fra musikkterapitilbudet i Fredrikstad kommune. Tilbudet har eksistert siden 1. januar 2014 og er evaluert en gang tidligere i 2015 (Kielland 2015). En tilsvarende rapport ble laget fra musikkterapitilbudet i Sør-Odal kommune i 2017 (Taihaugen 2017). Hensikten med rapportene er å gi et innblikk i hvilke opplevelser brukerne har hatt, hvilke erfaringer de har fått med musikkterapitilbudet, og hvilken nytte de har hatt av å delta. Rapportene beskriver erfaringer hos brukere av musikkterapitilbudet og samarbeidet mellom musikkterapeutene og deres kollegaer. Denne siste rapporten fra Fredrikstad er unik ved at hele tre ansatte med brukererfaringer er intervjuet, ut fra deres ulike funksjoner og samarbeid med musikkterapeutene og brukerne. I denne rapporten har vi intervjuet 18 brukere, 12 kollegaer, 3 ansatte med brukererfaringer og en avdelingsleder. Det som kommer tydeligere frem i denne rapporten, sammenlignet med de tidligere rapportene, er hvordan musikkterapi bidrar til at brukere klarer å motta og nyttiggjøre seg andre behandlingstilbud og tiltak, de tidligere ikke har klart å møte opp til/gjennomføre. Mestring på ett område (her musikk) ser ut til å ha overføringsverdi til andre livsområder. Et likhetstrekk med rapporten fra Sør-Odal (Taihaugen 2017) er at noen brukere beskriver hvordan deres behov for innleggelser i spesialisthelsetjenesten har blitt mindre, at de har redusert på hjemmetjenester og samtaletilbud i kommunal regi. Enkelte brukere beskriver at samtaler med musikkterapeutene fyller behovet for støtte knyttet til psykiske utfordringer og dermed fyller tilbudet flere funksjoner. Tilbudet rommer med andre ord mye mer enn å være et musikktilbud. Det er et musikkterapitilbud. Et annet likhetstrekk er at flere brukere forteller at musikkterapitilbudet bidrar til bedret psykisk helse og at de ruser seg mindre. I denne siste rapporten fra Fredrikstad forteller også enkelte brukere 44 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 114

115 at de har redusert sin legale bruk av benzodiazepiner. Dette knytter de til motivasjon og håp. Samtidig beskriver flere en positiv forpliktelse og et ansvar knyttet til de sosiale fellesskapene de har blitt en del av, eksempelvis kor og band. Sosiale forpliktelser forebygger isolasjon og bidrar til tilhørighet. Flere likhetstrekk er bedret selvfølelse og selvtillit. Dette er beskrevet av både brukere og ansatte som resultat av tilbudet. I tradisjonell terapi opplever brukerne større grad av stigma og problemorientering/ diagnostisering, sammenlignet med musikkterapitilbudet der brukerne i større grad beskriver terapeuter som er ressurssøkende og identitetsstyrkende. Hovedtrekkene fra forrige rapport i Fredrikstad (2015) om kollegaenes erfaringer bekreftes i denne rapporten. De ga positiv tilbakemelding om hvordan musikkterapi har styrket det kommunale tilbudet til målgruppa. Deres erfaring er at tilbudet bidrar til: n Mer robuste tjenester n Et mer helhetlig tilbud n Å motivere brukere for endring n Senke terskelen for å ta imot hjelp n Å styrke andre hjelpetilbud n Å gjøre dem som ansatte stolte av tjenesten/kommunen Det at vi finner flere likhetstrekk i de tre rapportene fra kommunal virksomhet styrker evidensen i brukererfaringer og viser at musikkterapi har en plass i et tverrfaglig behandlingstilbud innen rus- og psykisk helse. For å kunne styrke kunnskapen ytterligere er det viktig at arbeidet med dokumentasjon i form av forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap blir opprettholdt og utvidet. 115 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 45

116 4. Kilder Dale, R. Kielland, T., Stige,B., Trondalen, G.(2015). Musikkterapi, rus og psykisk helse-/brukererfaringer. Rusfag. Temamagasin for regionale kompetansesentre nr Regionale kompetansesentre Rus (KoRus). Dale, R., Kielland, T., Stige, B., Trondalen, G.(2016). Psykisk helse og rus. Nr Årgang 27. Helsedirektoratet (2013). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. IS Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2016). Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. IS Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2016). Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. Oslo: Helsedirektoratet. Kielland, T. (2015). Musikkterapi i kommunalt rusarbeid. Kompetansesenter rus-region øst. Taihaugen, M. (2017). Musikkterapi i kommunalt rusarbeid Et musikalsk tilbud tilpasset alle. Kompetansesenter rus - region øst. Nettsider: MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 116

117 Utgitt av: Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, Kompetansesenter rus region øst, Postboks 104, 2381 Brumunddal Forfatter: Torhild Kielland og Malin Taihaugen Design/førtrykk: Sykehuset Innlandet Foto/illustrasjoner: Dreamstime.com / Knut Arne Gravingen Trykk: Byråservice as 1. opplag: desember 2017 ISBN: (trykk) (elektronisk) 117 MUSIKKTERAPI I KOMMUNALT RUSARBEID 47

118 Musikk gjør et eller annet med deg... Det kan være bra for alle, for hvem som helst. Ikke noe å lure på vi må ha mer av det! 118

119 Saksnr.: 2015/10900 Dokumentnr.: 12 Løpenr.: 89297/2018 Klassering: 024 Saksbehandler: Wenche Sydvold Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet /18 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /18 Helse- og velferdsutvalget /18 Kommunebarometeret 2018 resultater for Helse og velferd Utvalgsleders innstilling Utvalgsleder anbefaler helse- og velferdsutvalget å fatte følgende vedtak: 1. Saken tas til orientering. Fredrikstad, 14. mai 2018 Kort begrunnelse for eventuelt endret innstilling fra utvalgsleder Ingen endring. Rådmannens kommentar Ingen kommentar. Rådmannens forslag til innstilling 1. Saken tas til orientering. Sammendrag Kommunebarometeret er en årlig rangering av alle kommuner foretatt av avisa Kommunal rapport, basert på offentlig tilgjengelige data fra offisielle kilder. Hensikten med barometeret er å gi en lettfattelig oversikt over hvordan kommunene driver, målt opp mot andre kommuner barometeret har 152 ulike nøkkeltall, innen 12 ulike sektorer. Aktuelle sektorer for seksjon Helse og velferd er Pleie og omsorg, og deler av Helse- og Sosialtjenester. I denne saken gis det en orientering om vekting av data og en oversikt over nøkkeltallene innenfor nevnte sektorer med resultater for Utvalgte nøkkeltall er kommentert. Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. Kommunebarometeret, analyse 2018, foreløpige tall, 9. april Saksopplysninger Kommunebarometeret er en årlig rangering av alle kommuner, foretatt av avisa Kommunal Rapport, på basis av offentlig tilgjengelige data fra offisielle kilder. Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) KOSTRA-database. I tillegg benyttes andre tall fra SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforskning. 119

120 Kommunebarometeret 2018 gir i hovedsak informasjon om driften i 2017, men noen tall publiseres så sent på året at det er 2016-tall. Hensikten med barometeret er å gi en lettfattelig oversikt over hvordan kommunene driver, målt mot resten av kommune-norge barometeret har 152 ulike nøkkeltall, innen 12 ulike sektorer. Det kan være vanskelig for politikere og innbyggere generelt å finne fram i offentlig statistikk, og Kommunebarometeret kan gi et grunnlag for å stille spørsmål og lære av kommuner med gode resultater. Kommunebarometeret har vært justert noe fra år til år, med den hensikt å presentere de mest interessante dataene. På området Sosialtjenesten og Barnevernet er det i 2018 introdusert noen nøkkeltall som viser omfanget av tjenestene, korrigert for behovet. Slik beregnes karakterene for hvert nøkkeltall De fem prosent beste verdiene innen et nøkkeltall får karakteren 6, som toppkarakter. På samme måte er grensen for bunnkarakter 1 satt ved de 5 prosent laveste. Kommuner som får karakteren 3,5 har et nøkkeltall som ligger midt mellom grensen for topp- og bunnkarakter. Disse kommunene betegnes som normalkommunene. Hvis en kommune mangler et nøkkeltall er den gitt karakteren 3,5 for å kunne beregne en totalskår. Normalkommunebegrepet er ikke en kommune som ligger på landsgjennomsnittet, men den kommune som har et resultat midt mellom de aller beste og de aller dårligste. Landsgjennomsnittet påvirkes av innbyggertallet og resultatene i de store kommunene. I noen tilfeller er det stor forskjell mellom landsgjennomsnittet og hvor de fleste kommuner befinner seg på skalaen. Det er viktig å merke seg at Kommunebarometeret er en rangering basert på ulike nøkkeltall, men ingen kvalitetskontroll. Resultatene for Fredrikstad kommune i 2018 Per 1. januar 2018 var det 422 kommuner i Norge. Fredrikstad kommune kom samlet sett på en 277. plass på Kommunebarometeret. Plasseringen er foreløpig, ettersom en del data publiseres først i juni. Nøkkeltallene er omtrent som forventet, ut fra økonomiske forutsetninger. Endelige tall for Kommunebarometeret 2018 blir publisert 28. juni Resultater for pleie og omsorg Fredrikstad (20 prosent vekt i barometeret) Pleie og omsorg i Fredrikstad kom i 2018 på en 342. plass. Det er en forbedring fra året før (Kommunebarometeret 2017), der kommunen kom på 379. plass på dette området. Pleie og omsorg har 19 indikatorer, som er ulikt vektet. I figurene nedenfor vises både karakter og hvordan kommunen er rangert på det enkelte nøkkeltall. 1. Andel ansatte med fagutdanning har hatt en positiv utvikling, fra 76 prosent i 2017 til 78 prosent i Nøkkeltallet vektes 10 prosent. 120

121 Etableringen av ressursenheter med fast ansatte, innføring av heltidskultur og tilrettelegging av gode praksisplasser for studenter er tiltak som skal bidra til å øke andelen ansatte med fagutdanning. 2. Andel av beboere i institusjon med omfattende bistandsbehov har høy skår, 81 prosent. Den var enda høyere i 2017, med 84 prosent. Nøkkeltallet vektes 10 prosent. Høy andel i institusjon med omfattende bistandsbehov kan forklares med en relativt lav dekningsgrad på heldøgns omsorgsplasser. Det er de med størst bistandsbehov som prioriteres ved tildeling av sykehjemsplasser. Bistandsbehovet måles ut fra skår på måling av funksjonsnivå på dagliglivets aktiviteter (ADL). Personer med en langtkommet demens kan skåre lavere på ADL, selv om de er i behov av en sykehjemsplass, fordi de er forholdvis fysisk velfungerende. I kommentarene under nøkkeltallet står det at det kan synes som om omsorgen i veldig stor grad er hjemmebasert. Agenda Kaupang (Fredrikstad 2030) vurderer ikke tjenesten her som særlig hjemmebasert, da 45 prosent av utgiftene går til institusjonsdelen. 3. Andel plasser til demente er ikke vesentlig endret fra Se tekst i ruten. Nøkkeltallet vektes 10 prosent. Mellom 85 og 90 prosent av beboerne på sykehjem i Fredrikstad antas å ha demens, med eller uten diagnose. Det som skiller særskilte demensplasser fra en ordinær sykehjemsplass er bogruppens utforming med skjermingsmuligheter og en høyere grunnbemanning. Andel plasser til personer med demens er drøftet i det pågående arbeidet med ny demensplan, og det foreslås utvidet bruk av korttidsplasser og avlastningsplasser til personer med demens, samt en differensiering av heldøgns omsorgsplasser til nye brukergrupper som yngre personer med demens, psykisk utviklingshemmede med demens og personer med alderspsykiatriske lidelser. 4. Andel korttidsplasser er ikke vesentlig endret fra 121

122 2017. Nøkkeltallet vektes 5 prosent. Kommunen rapporterte 113 korttidsplasser i Det er begrensede muligheter for å øke antall korttidsplasser, da den samlede dekningsgraden for heldøgns omsorgsplasser er lav. Det er behov for flere og mer differensierte botilbud med bemanning, som alternativ til sykehjem. I 2017 ventet gjennomsnittlig 23 personer i måneden i en korttidsplass i påvente av en ledig langtidsplass. Dette beskriver en knapphet på sykehjemsplasser eller alternative botilbud. 5. Gjennomsnittlig tid med lege per beboer på sykehjem, per uke, er på 0,5 timer og tilnærmet uendret fra de to tidligere år. Nøkkeltallet vektes 5 prosent. Resultatet ligger tydelig over normalkommunene. Helsedirektoratet utga i 2007 en veileder for legetjenester i sykehjem (IS-1436 Legetjenester i sykehjem), som blant annet inneholdt anbefalt bemanningsnorm for legetjenester i sykehjem. I ny Plan for legetjenester , som kommer til politisk behandling i 2018, anbefales det som et mål i planperioden at legebemanningen økes til anbefalt normtall. Per har kommunen ansatt 8,88 årsverk lege i institusjon. Beregningene viser et udekket behov på 3,76 legeårsverk. 6. Gjennomsnittlig tid med fysioterapeut i sykehjem, per uke, er uendret fra de to tidligere årene. Se tekst i ruten. Nøkkeltallet vektes 5 prosent. Fysioterapitjenester tildeles på henvisninger, det er kun Fredrikstad korttidssenter, rehabiliteringsavdelingen og akuttavdelingen på Helsehuset som har faste fysioterapiressurser. Brukere som henvises vurderes ut ifra prioriteringsnøkkelen, uavhengig av bosted. Det gjennomføres ofte veiledning av personalet på sykehjem, da dette oppleves som mer hensiktsmessig for å sikre at tiltakene gjennomføres gjennom døgnet. 7. Andel brukertilpassede enerom på sykehjem med bad/wc (husbankstandard) er uendret fra de to tidligere årene. Nøkkeltallet vektes 5 prosent. Fredrikstad korttidssenter er det eneste sykehjemmet som har begrenset med brukertilpassede enerom med bad/wc. Bygget har 82 rom dimensjonert for én beboer og to 122

123 rom dimensjonert for to beboere. Av disse er det kun 26 rom som er brukertilpasset med eget wc/bad. Dette forholdet vil bli omhandlet i Plan for heldøgns omsorg , som er under utarbeidelse. 8. Antall vedtak om dagaktivitet er uendret, fordi datagrunnlaget er fra Nøkkeltallet vektes 5 prosent. Nye aktivitetstilbud som er etablert etter 2015 er 25 ambulante dagtilbudsplasser for personer med demens. 9. Plasser avsatt til rehabilitering i institusjon har lav score og uendret fra tidligere år. Nøkkeltallet vektes 5 prosent. Kommunen har 23 plasser avsatt til rehabilitering i institusjon; 12 plasser på Helsehuset og 11 på Fredrikstad korttidssenter. Plassene er innrettet mot mestring og gjenvinning/oppretthold av funksjonsevnen. Kommunen har imidlertid økt satsingen på rehabilitering i hjemmetjenesten, ved opprettelse av et hverdagsrehabiliteringsteam høsten Gjennomsnittlig antall tildelte t/uke, hjemmesykepleie, er redusert fra 3,7 i 2016 til 3,3 i Nøkkeltallet vektes 5 prosent. Resultatet ligger over normalkommunene. Hjemmesykepleien har i denne perioden håndtert flere og mer omsorgskrevende brukere og oppgaver innenfor samme årsverksramme. 11. Andel vedtak om hjemmetjenester iverksatt innen 15 dager var 89 prosent i 2018 (2015-tall). Rangert lavt, på 395. plass, fordi mange kommuner har høyere skår. Nøkkeltallet vektes 5 prosent. Indikatoren viser ventetid (iverksettingstid) fra vedtak om helsetjenester i hjemmet er fattet til helsetjenester i hjemmet er mottatt. Helsetjenester i hjemmet inkluderer hjemmesykepleie, samt alle former for helsehjelp som gis i hjemmet hos pasienten inkludert psykisk helsetjeneste. Publiserte data på for 2016 er identisk med det som blir oppgitt som 2015-tall; iversettingstid på 1-15 dager 89,4 prosent, dager 5,7 prosent og 31 dager eller mer 4,9 prosent. Praksis er at hjemmesykepleie blir iverksatt umiddelbart, og praktisk bistand blir iverksatt i løpet av 3 uker etter at vedtak er fattet. På området psykisk hjemmetjeneste tar det erfaringsvis ofte lengre tid fra vedtaket er fattet til tjenesten er 123

124 iverksatt, og det er dette området som i hovedsak har de 11 prosentene av vedtak som iverksettes etter 15 dager. 12. Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter har usikre tall fra 2. tertial 2016 og feil kommentar i ruten. Kommunal rapport er kontaktet for å få dette rettet opp. Nøkkeltallet vektes 5 prosent. I 2017 hadde kommunen registrert 465 døgn på sykehus for utskrivingsklare pasienter. Tildelingskontoret for helse og velferd vurderer resultatet som nokså bra, men legger til at det er et større press i 2018 enn i Utfordringen er at de utskrivingsklare pasientene ofte ikke er ferdigbehandlet og de meldes derfor med behov for korttidsopphold, noe som kommunen ikke alltid har tilgjengelig. 13. Antall trygghetsalarmer. Det skåres lavt på dette nøkkeltallet, men det har likevel vært en økning fra Nøkkeltallet vektes 2,5 prosent. Per mai 2018 er det utplassert 577 digitale trygghetsalarmer. Tildelingskontoret har 24 ubehandlede søknader og i tillegg er det 140 innbyggere som står på venteliste. Venteliste betyr at de fyller kriteriene for tildeling, men at det for tiden ikke er alarmer å tildele. Kriteriene for tildeling av trygghetsalarmer ble endret på slutten av 2017, og det har medført færre avslag og flere innvilgelser. Manglende alarmer skyldes utfordringer med utstyret. Leverandøren av teletjenester Phonero ble kjøpt opp av Telia i Dette medførte forsinkelser da alle sim-kort på alarmene måtte byttes. Videre ble det bestilt 400 nye digitale trygghetsalarmer i januar En test av disse viste at de hadde en meget dårlig batterikapasitet og det var uforsvarlig å distribuere alarmene ut til nye brukere. Leverandøren skal erstatte alarmene med en ny modell, men disse kommer ikke før sommeren Kommunen har som mål å utplassere 2500 alarmer innen utgangen av Dette vil kreve en offensiv satsing. 14. Årsverk av ergoterapeut per 1000 innbyggere over 80 år har økt fra 1,7 i Nøkkeltallet vektes 2,5 prosent. I nettverket for sammenliknbare kommuner har Fredrikstad fra flere år tilbake hatt lavest dekningsgrad. 124

125 15. Årsverk av geriatrisk sykepleie er ikke vesentlig endret fra Nøkkeltallet vektes 2,5 prosent. Resultatet er godt, den nest beste plasseringen for Fredrikstad innenfor Pleie og omsorg. 16. Mottakere av matombringing. Manglende nøkkeltall gir karakteren 3,5. Nøkkeltallet er vektet 2,5 prosent. Det fattes ikke vedtak om matombringing i Fredrikstad og derfor foreligger det ikke data på denne indikatoren. Matombringing er i utgangspunktet ikke vurdert som en lovpålagt tjeneste. Matombringing kan likevel inngå som en del av nødvendig helsehjelp for å sikre god og rett ernæring, men da med hensyn til hvordan tjenesten organiseres. Det er ønskelig at kjøp av mat med matombringing til hjemmeboende i Fredrikstad skal være et lavterskeltilbud (uten vedtak), slik at tjenesten er lett tilgjengelig. I et forebyggende perspektiv bidrar det til målsettingen om at flest mulig skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig med god og rett ernæring. Det er ikke påkrevd at kundene har andre kommunale tjenester for å kunne bestille mat. 17. Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i arbeid og studier er noe lavere i 2018 enn i 2017, da andelen var 74 prosent. Nøkkeltallet er vektet 5 prosent. 18. Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i organisasjonsliv, kultur og fritidsaktiviteter er uendret fra de to tidligere årene. Se tekst i ruten. Nøkkeltallet er vektet 5 prosent 19. Mottakere av BPA, støttekontakt og omsorgslønn har gått 125

126 noe ned fra 2017 til Nøkkeltallet vektes 2,5 prosent. Om en person mottar to eller tre av disse tjenestene, blir vedkommende talt flere ganger. Antall vedtak er redusert med cirka 80 fra Dette nøkkeltallet har fått en god plassering. Utdrag av resultatene for Helse (7,5 prosent vekt i barometeret samlet sett) Plasseringen for Helse i 2018 er 318. plass. Det er en forbedring fra året før, da kommunen kom på 375. plass. Helse har 11 indikatorer som er ulikt vektet. Fem av dem omhandler tjenestene i Helse og velferd. 1. Andel legeårsverk per innbyggere er uendret fra året før, og en del lavere enn mediankommunene. Nøkkeltallet er vektet 5 prosent. 2. Andel av fastlegelister som er åpne er lavere i 2018 med 21 prosent mot 34 prosent i Nøkkeltallet er vektet 5 prosent. 3. Andel ledige plasser Det er behovet for å styrke legetjenesten med kommunalt ansatte leger, som skal ha ansvar for korttidsplassene i sykehjem, og med flere privatpraktiserende fastleger. Noe av årsaken til lav fastlegedekning er at kommunen har hatt årlig tilflytting av nye innbyggere samtidig med at legene har redusert listene sine. Det er nå få fastleger med ledige lister og det gir begrenset valgmulighet for innbyggerne. Kommunen planlegger å etablere flere fastlegehjemler. I tillegg kommer det nye nasjonalfaglige retningslinjer for arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, og det vil føre til behov for å styrke legedekningen på disse områdene. 4. Antall med videreutdanning i psykisk helsearbeid er redusert fra 2017 til 2018 med cirka 2,5 årsverk. Se tekst i ruten. Nøkkeltallet er vektet 5 prosent. 126

127 Det gis ikke opplysninger om hvor data på videreutdannede i psykisk helsearbeid er hentet fra. Antagelig er kvaliteten på tallene usikker. I PAI-registeret registreres kun én utdanning per ansatt og det er den som er mest relevant for stillingen. Erfaringen er at registeret ikke alltid blir ajourført ved ny utdanning, og det er usikkerhet omkring hvilken utdanning som skal registreres. 5. Antall innleggelser på sykehus per 1000 innbyggere er redusert. I 2017 fikk dette nøkkeltallet 196. plass mot 130. plass i Nøkkeltallet er vektet 5 prosent. 6. Total medisinbruk per innbyggere økte noe fra Nøkkeltallet er vektet 5 prosent. Den totale medisinbruken, målt per innbyggere, er høy i kommunen. Den har gått noe opp fra 2017 til Bruk av legemidler gjenspeiler sykdommer og tilstander i befolkningen. I følge Folkehelseinstituttet er det flest brukere av antibiotika og ulike smertestillende legemidler. 7. Netto driftsutgifter til forebygging er noe lavere i 2018 enn året før og betydelig lavere en normalkommunene. Nøkkeltallet er vektet 5 prosent. Nøkkeltallet gir uttrykk for kommunens prioritering av helsefremmende og forebyggende arbeid. Resultater for Sosialtjeneste (7,5 prosent vekt i barometeret) Sosialtjenesten kom i 2018 på 322. plass. Det er en forbedring fra året før, da kommunen kom på 324. plass. Sosialtjeneste har 11 indikatorer som er ulikt vektet. 1. Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år. Se tekst i ruten. Nøkkeltallet er vektet 15 prosent. 2. Andel mottakere som har mottatt økonomisk sosialhjelp. Se tekst i 127

128 ruten. Nøkkeltallet er vektet 10 prosent. 3. Andel mottakere år som har mottatt økonomisk sosialhjelp. Se tekst i ruten. Nøkkeltallet er vektet 10 prosent. 4. Andel mottakere år som har mottatt økonomisk sosialhjelp. Se tekst i ruten. Nøkkeltallet er vektet 10 prosent. Kommunen har en god rangering i forhold til andre kommuner på tildeling av sosialhjelp, korrigert for behov. For brukere under 30 år er det innført aktivitetsplikt og flere nye tilbud om aktivitet ble etablert i Andel som går over 6 måneder på stønad. Se tekst i ruten. Nøkkeltallet er vektet 5 prosent. 6. Andel mottakere med stønad over 10 måneder. Se tekst i ruten. Nøkkeltallet er vektet 5 prosent. 7. Andel mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde. Se tekst i ruten. Nøkkeltallet er vektet 10 prosent. 8. Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av dem som går 128

129 over 6 mnd. på sosialhjelp. Nøkkeltallet er vektet 10 prosent. Langtidsbrukere er hovedmålgruppen for kvalifiseringsprogrammet. 137 personer deltok i programmet i Antall deltakere økte med 21 prosent, og overgang til arbeid etter endt program økte fra 46 prosent året før til 59,5 prosent. Dette er en utvikling i tråd med målsetting for 2017, men det ønskes ytterligere vekst for tjenesten. 9. Andel mottakere år som har mottatt økonomisk sosialhjelp. Nøkkeltallet er vektet 10 prosent. 10. Andel søknader om kommunal bolig. Nøkkeltallet er vektet 10 prosent. 11. Brukere som har individuell plan, andel av langtidsmottakere. Nøkkeltallet er vektet 5 prosent. I Fredrikstad er individuell plan lite brukt som et verktøy i sosialtjenesten. Økonomiske konsekvenser Karakterene i Kommunebarometeret er korrigert for inntekstforutsetningene, men utgiftsbehovets er kun korrigert på enkelte områder. Dette gjør at Kommunebarometeret ikke fullt ut korrigerer for ulikhetene eller utfordringer i de ulike kommunene. Sosialtjenesten og Barnevernet er korrigert for utgiftsbehovet i En kommune med lavt inntektsnivå vil generelt ha dårligere plasseringer enn en kommune med høye inntekter. Likevel er det en del kommuner som klart skiller seg ut, og det er som regel store forskjeller mellom de beste og svakeste kommunene innen hver sektor. I små kommuner kan spesielle forhold gi kraftige utslag. Det er viktig å se etter årsakene. En dårlig karakter kan også ha en god forklaring. Konsekvenser levekår/folkehelse Flere av nøkkeltallene omhandler forhold som har betydning for folkehelsen. Ansattes medbestemmelse Uaktuelt i denne saken. Vurdering En rangering av kommunene basert på nøkkeltall for tjenestene gir muligheter for sammenlikninger og spørsmål. Hva er årsaken til at kommunen kommer godt eller dårlig ut? Plasseringen på Kommunebarometeret på ulike områder er ikke alltid fasiten, men det kan være et innspill til vurdering og utbedring av tjenestetilbudet til befolkningen. 129

130 På området Pleie og omsorg har 26 prosent av nøkkeltallene blitt bedre fra 2017 til Året før var 46 prosent forbedret. Spesielt positivt er det at Fredrikstad har en bedre prosentandel ansatte i pleie og omsorg med fagkompetanse og flere geriatriske sykepleiere enn normalkommunene. To nøkkeltall som fikk lave plasseringer er andel vedtak om hjemmetjenester som iverksettes innen 15 dager og antall trygghetsalarmer. Dette er områder som har prioritet i Fredrikstad kommune, og som det arbeides målrettet med. Plasser avsatt til rehabilitering i institusjon er også et område med lav skår. Sykehjemsplassenes funksjon må ses i sammenheng med utvikling av hjemmetjenestene og alternative heldøgns botilbud. På området Helse er 60 prosent av nøkkeltallene blitt bedre fra 2017 til Året før var 46 prosent forbedret. Fastlegedekningen i Fredrikstad er en del lavere enn i mediankommunene. Det har medført begrenset ledighet i listeplasser, som igjen reduserer befolkningens valgmuligheter av fastlege. Det planlegges å etablere flere fastlegehjemler. Målt mot folketallet er det ikke mange kommuner som har færre ansatte som er registrert med videreutdanning i psykiatri. Det er usikkerhet om hvorvidt kvaliteten på registrering av utdanning er god nok. Resultatet bør få oppmerksomhet i rekrutteringsarbeidet. På området Sosial er 45 prosent av nøkkeltallene blitt bedre fra 2017 til Året før var 40 prosent forbedret. Det positive er blant annet at andelen mottakere av sosialhjelp er færre enn i normalkommunene, når det korrigeres for behov. For de over 25 år er stønadstiden relativt lang. Voksne går omtrent like lenge på stønad nå som for ett år siden. Andelen som mottar sosialhjelp som hovedinntektskilde er også høy sett i forhold til andre kommuner (361. plass). Karakterene i Kommunebarometeret er korrigert for inntekstforutsetningene, men utgiftsbehovets er kun korrigert på enkelte områder. Dette gjør at Kommunebarometeret ikke fullt ut korrigerer for ulikhetene eller utfordringer i de ulike kommunene. En kommune med lavt inntektsnivå vil generelt ha dårligere plasseringer enn en kommune med høye inntekter. Rådmannen vurderer det som interessant og nyttig å være orientert om de ulike komponentene og nøkkeltallene som danner grunnlaget for Kommunebarometeret, og om status for de ulike nøkkeltallene for Fredrikstad kommune. 130

131 Saksnr.: 2010/3503 Dokumentnr.: 47 Løpenr.: 78098/2018 Klassering: 033 Saksbehandler: Elisabeth Østensvik Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet /18 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /18 Helse- og velferdsutvalget /18 Brukerombudets årsmelding 2017 Utvalgsleders innstilling Utvalgsleder anbefaler helse- og velferdsutvalget å fatte følgende vedtak: 1. Vurderingene og oppfølgingen av brukerombudets anbefalinger tas til orientering. 2. Brukerombudets anbefalinger i Årsmelding 2017 tas med som innspill til det løpende utviklings- og forbedringsarbeidet i helse- og velferdsseksjonen. Fredrikstad, 14. mai 2018 Kort begrunnelse for eventuelt endret innstilling fra utvalgsleder Ingen endring. Rådmannens kommentar Ingen kommentar. Rådmannens forslag til innstilling 1. Vurderingene og oppfølgingen av brukerombudets anbefalinger tas til orientering. 2. Brukerombudets anbefalinger i Årsmelding 2017 tas med som innspill til det løpende utviklings- og forbedringsarbeidet i helse- og velferdsseksjonen. Sammendrag Brukerombudets årsmelding 2017 omtaler hvordan ombudet har jobbet med konkrete saker og gitt bistand til brukere i I årsmeldingen for 2017 setter brukerombudet et spesielt søkelys på saksbehandling. Ombudet skriver at saksbehandlingen oppleves som lang, både når det gjelder søknader om tjenester og behandling av klager. Årsmeldingen omtaler også temaer som manglende effektuering av vedtak, manglende informasjon om rettigheter, samt manglende tilgjengelighet og tilbakemeldinger. Brukerombudets årsmelding for 2017 konkluderer med fem anbefalinger der ombudet mener kommunen har et forbedringspotensial. Disse anbefalingene, sammen med blant annet seksjonens brukerundersøkelser, tas med i helse- og velferdsseksjonens forbedringsarbeid. Et sammendrag av Pasient- og brukerombudet i Østfolds årsmelding for 2017 og Helsetilsynets tilsynsmelding for 2017 presenteres også i denne saken, hva gjelder tema som er relevante for kommunehelsetjenesten. Vedlegg 1. Brukerombudet i Fredrikstad Årsmelding Pasient- og brukerombudet i Østfold Årsmelding Helsetilsynet Tilsynsmelding

132 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 4. Bystyresak 32/18 i møte Brukerombudets årsmelding Saksopplysninger Fredrikstad kommune har et eget brukerombud, opprettet av Bystyret. Brukerombudets hovedoppgave er å ivareta brukernes rettigheter ovenfor tjenestene og forvaltningen. Ombudet skal også styrke brukernes medbestemmelse og rettssikkerhet, samt bidra til å styrke og sikre kvaliteten på tjenestene. Årsmeldingen er ikke en rapport om hvordan tjenestetilbudet i Fredrikstad kommune framstår som helhet, men bygger på de sakene som Brukerombudet har vært involvert i. I 2017 registrerte Brukerombudet 551 henvendelser. Dette er sammenliknbart med tidligere år. Forhold knyttet til informasjon, rettigheter og avslag er, som tidligere år, de hyppigste årsaker til at brukere tar kontakt med ombudet. Den største andelen saker (141) er knyttet til økonomisk sosialhjelp. Brukerombudet hadde sju henvendelser i 2017 som omhandlet opphold på sykehjem, tre henvendelser som omhandlet hjemmesykepleie og fire henvendelser tilknyttet praktisk bistand. Også i 2017 var det en overvekt av saker som er knyttet til NAV Fredrikstad, kommunal del (162). Antallet er noe høyere enn i 2016, men er relativt uendret sammenliknet med 2014 og Informasjon om sosiale tjenester i NAV NAV Fredrikstad er et av landets største NAV-kontor, med 115,1 faste kommunale årsverk. I 2017 produserte NAV Fredrikstad vedtak om kommunale tjenester (sosialhjelp, kvalifiseringsprogram, råd og veiledning). I 60 prosent av vedtakene er stønad innvilget, i 14 prosent av vedtakene er stønad avslått og i 18 prosent av vedtakene er det delvis innvilgelse av stønad. 220 saker er registrert som klage. Fylkesmannen behandlet i klagesaker fra NAV Fredrikstad. I disse sakene er det vurdert 127 bestemmelser, hvorav NAVs vurdering er stadfestet i 105 saker, bruker er gitt medhold i 11 saker, og NAV er bedt om å foreta ny vurdering i 11 saker. NAV Fredrikstad har samarbeidsmøte med brukerombudets kontor to ganger i året, hvor brukerombudet har anledning til å gi tilbakemeldinger om erfaringer med NAVs forvaltningspraksis. I tillegg har brukerombudet møte med hele ledergruppen ved NAVkontoret i Fredrikstad minst én gang per år. NAV-kontoret gjennomfører systematisk internkontroll på alle forvaltningsområder, og høsten 2017 ansatte NAV Fredrikstad en 60 prosent stilling til internkontroll innenfor gjeldende lovverk. Det har gitt en bedre oversikt over forvaltningspraksis og forbedringsområder i utviklings- og opplæringsarbeidet. NAV Fredrikstad har fokus på brukermedvirkning. Høsten 2017 ble det gjennomført brukerundersøkelser. Undersøkelsen er initiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet, og foretas blant besøkende i NAVs lokaler (drop-in til selvbetjeningsløsninger og avtalte samtaler). Resultatene for 2017 viser en positiv utvikling fra foregående år, og tilbakemeldingene brukes i NAVs kontinuerlige forbedringsprosess til utviklingen av tjenestene. På grunn av taushetsplikten kommenteres ikke den enkelte sak som er omtalt i brukerombudets årsrapport tilknyttet NAV. De kommende avsnittene omhandler NAV og er tilknyttet følgende overskrifter i Brukerombudets årsmelding: Saksbehandling av sosiale tjenester Endringsvedtak 132

133 Manglende svar på forespørsler og oppfølging Utgifter til samvær med barn Brukere med rett til introduksjonsprogram i annen kommune Saksbehandling av sosiale tjenester Saksbehandling er et tilbakevendende tema i brukerombudets årsmeldinger. Det brukerne hovedsakelig har formidlet som utfordringer oppimot NAV, omhandler feil i vedtakene. I tillegg oppgir mange at lang klagebehandling er en utfordring. Brukerombudet kan opplyse om at det ikke er snakk om en eller få gjentakende feil i vedtakene, men feil av ulik art. Brukerombudet informerer også om at forvaltningslovens frister tilknyttet saksbehandling som regel innfris, men at ventetiden likevel kan oppleves som lang og belastende for brukerne. I årsrapporten skriver brukerombudet at flere brukere opplever at deres faktiske økonomiske situasjon ikke er blitt vurdert ved søknad om sosialhjelp. Brukerombudet kan opplyse om at ombudet ikke har innblikk i årsaken til dette, eksempelvis i om dette skyldes manglende etterspørring av informasjon eller feil og/eller manglende innsending av dokumentasjon. Brukerombudet erfarer at det ikke alltid fremgår av vedtaket hvordan NAV har beregnet sats til livsopphold, utfra familiestørrelse og alder på barna. Dette gjør det vanskelig for søkeren å forstå hva som ligger til grunn for utmåling av ytelsen. NAV kan informere om at et vedtak skal fattes på bakgrunn av kartlegging av en families/persons individuelle behov, og utmåles deretter. NAV Fredrikstad skal til enhver tid sikre oppdaterte opplysninger om sine brukere, fortrinnsvis gjennom samtale og innhenting av nødvendig dokumentasjon. I vedtaket skal sakens fakta og vurdering (grunnlag for utmåling av ytelse) være to sider av samme sak, og derav skal det være mulig for bruker å se hvilke forhold som er tillagt vekt ved beregning av ytelse. Som kjent følger NAV Fredrikstad statens veiledende satser for sosialhjelp (SIFO som referanseramme). Dette skal danne basis for individuelle vurderinger i den enkelte sak, som grunngir hva hjelpen er ment å dekke og for hvem. Det forekommer henvisning til disse referanserammene i saker der det ikke er identifisert særlige hjelpebehov ut over hva norm er ment å dekke. Alle ansatte ved NAV Fredrikstad har i 2017 vært igjennom kommunens grunnopplæring i «klart språk». Dette med sikte på å forenkle, tydeliggjøre og forkorte vedtakene. Det arbeides parallelt i disse dager med å revidere maler og tekster i NAVs saksbehandlingssystem, for å systemisk støtte opp om ønsket endring/forenkling. NAV er klar over at vedtakene kan framstå omfattende, og ønsker å få endret på dette. Endringsvedtak Brukerombudet har positive erfaringer med henvendelser til NAV med spørsmål om endring av en brukers vedtak. Dette kan i noen saker også føre til endringsvedtak, framfor en klage, som kan medføre vesentlig lengre saksbehandlingstid. NAV kan informere om at endringsvedtak oftest er resultat av nye opplysninger, og at disse må være av vesentlig betydning for saken dersom endringsvedtak skal vurderes. Ut over dette må ordinær klagebehandling følges. Manglende svar på forespørsler og oppfølging Brukerombudet skriver i sin årsmelding at en årsak til at brukerne henvender seg til ombudet er manglende tilgjengelighet eller svar på forespørsel om møte med veileder på NAV. Andre årsaker kan være at de oppfatter manglende tilbakemelding og oppfølging. 133

134 Brukerombudet forteller om samme erfaring. Per april 2018, kan imidlertid ombudet rapportere om at denne utfordringen er drøftet med NAV og at dette har blitt betydelig bedre. Utgifter til samvær med barn Brukerombudet har vært involvert i enkelte saker der foreldre som mottar sosialhjelp lever atskilt, og at det for noen av disse familiene har oppstått gjentatte feil i beregning av midler til samvær. NAV Fredrikstad kan opplyse om at enhver søknad om økonomisk stønad skal utmåles ut fra en individuell vurdering. Dette gjelder også søknad om dekning av utgifter til samvær med barn. Basert på funn via internkontroll, har NAV Fredrikstad i 2017 gjennomgått sine rutiner på dette området. Dette har medført enkelte skjerpede krav for realitetsbehandling av søknad, herunder tydeliggjøring av kravet til dokumentasjon på samværet, og utmåling basert på faktiske, reelle kostnader. Brukere med rett til introduksjonsprogram i annen kommune Brukerombudet har i løpet av 2017 opplevd at flere personer med rett til introduksjonsprogram i en annen kommune har henvendt seg da de har søkt om og fått avslag på søknad om sosialhjelp i Fredrikstad. NAV begrunner avslagene med at de har rettigheter i bosettingskommunen. Brukerombudet opplever i de fleste tilfeller at dette er rett avgjørelse, men har også bistått enkelte brukere med å påklage disse avslagene. Informasjon om kommunale helse- og omsorgstjenester I 2017 mottok Tildelingskontoret for helse og velferd 9576 søknader om helse- og velferdstjenester søknader ble innvilget, 1051 fikk avslag og 69 klaget på vedtaket. 23 klager ble behandlet av fylkesmannen. I 19 saker stadfestet fylkesmannen kommunens vedtak, og i fire saker endret fylkesmannen vedtaket. Tildelingskontoret har hatt 11 klager til behandling i kommunens klageutvalg i 2017, og fått medhold i alle 11 sakene. Foresatte til 122 barn mellom 0 og 17 år mottar omsorgsstønad (omsorgslønn) i Fredrikstad kommune. I 2017 har det vært 15 klager til fylkesmannen når det gjelder omsorgslønn. 13 av disse sakene er blitt stadfestet og to saker er endret. På grunn av taushetsplikten kommenteres ikke den enkelte sak som omhandler kommunale helse- og omsorgstjenester i brukerombudets årsmelding. De kommende avsnittene er knyttet til følgende overskrifter i brukerombudets årsmelding: Rett til å klage Saksbehandling av helse- og omsorgstjenester Manglende informasjon om rettigheter Manglende iverksetting av vedtak Pleie- og omsorgstjenester Oppsøkende virksomhet overfor eldre Rett til å klage Brukerombudet skriver at mange som tar kontakt med ombudet ikke kjenner sine rettigheter, som for eksempel klageadgang ved avslag på tjenester og ytelser. Andre kjenner til klageadgangen, men oppgir at lang saksbehandlingstid av klager fører til at de unnlater å klage. Klager på vedtak rettes til kommunens tildelingskontor, mens klage på tjenesteutførelsen rettes til aktuell virksomhet. Hva gjelder klager på vedtak, har Tildelingskontoret utarbeidet rutiner for både skriftlig og muntlig formidling av klagerett til brukere. Etter at vedtaksmalene ble endret 1. mars 2018, finnes det nå et lite avsnitt i vedtaket som kun 134

135 omhandler klagerett. Hovedfokus i endringen av vedtaksmalene har vært «hva er viktig for deg». Tildelingskontoret presiserer også at de har løpende dialog med søkerne underveis i prosessen. Tildelingskontoret behandler alle klager individuelt, og saksbehandlerne forholder seg til de fristene som prosedyrer og lovverk krever. Det foretas alltid en forsvarlighetsvurdering, og saker som haster blir prioritert. Det kan imidlertid ta mange måneder før klagebehandlingen er fullført, hvis klagen også skal behandles av fylkesmannen. Saksbehandling av helse- og omsorgstjenester Brukerombudet skriver i sin årsmelding at flere foreldre enn før har henvendt seg på bakgrunn av lang saksbehandlingstid, manglende informasjon, og endring av søknad fra det som opprinnelig ble søkt om. I noen saker har brukerombudet observert at foreldre er innvilget avlastning i stedet for omsorgsstønad, uten at det er søkt om avlastning. Tildelingskontoret kan opplyse om at da det er opp til kommunen å vurdere av hva slags tjenester som er mest hensiktsmessig å tildele i de enkelte sakene, kan pasient/foreldre bli innvilget en tjeneste man i utgangspunktet ikke har søkt om. Alle foreldre/brukere får imidlertid svar på om de mottar den tjenesten eller ytelsen de opprinnelig har søkt om. Manglende informasjon om rettigheter 112 personer henvendte seg til brukerombudet i 2017 fordi de opplevde mangel på informasjon, eller at informasjonen ikke var tilstrekkelig. Informasjon er en utfordring og et forbedringsområde for seksjon Helse og velferd. Tildelingskontoret har utarbeidet et nytt søknadsskjema hvor brukeren skal beskrive sitt hjelpebehov og hva som er viktig for brukeren i situasjonen som brukeren står i. Slik kan de ansatte ved Tildelingskontoret få et godt grunnlag for å informere brukeren om rettigheter og aktuelle tjenestetilbud. Manglende iverksetting av vedtak Flere brukere har i 2017 bedt om bistand fra brukerombudet, fordi vedtak med innvilget psykisk helsehjelp ikke har blitt igangsatt til den dato som var fastsatt i vedtaket. Avdeling Psykisk helse og rusmestring i virksomhet Friskliv og mestring ga i 2017 tjenester til 1176 pasienter/brukere. I 2016 var antallet 802. Ved utgangen av 2017 var det 95 vedtak om rus- eller psykiske helsetjenester som ikke var effektuert. For å møte denne utfordringer har virksomheten igangsatt flere tiltak, som flere gruppetilbud, dugnadsarbeid (overtid), fagdager med fokus på hvordan og når man kan avslutte saker, og utarbeiding av ny plan for psykisk helse og rusmestring. Helse- og velferdsutvalget vil behandle denne planen når den er ferdigstilt. Pleie- og omsorgstjenester I 2017 mottok brukerombudet sju henvendelser som omhandlet opphold i institusjon og tre henvendelser som omhandlet hjemmesykepleie. Henvendelsene gjaldt lav bemanning, stor bruk av vikarer og flere ulike hjelpere. Det arbeides kontinuerlig med forbedringer i arbeidsorganiseringen, ny heltidssatsing og reduksjon av sykefraværet i etatene. Oppsøkende virksomhet overfor eldre Brukerombudet i Fredrikstad har et særskilt ansvar i form av å drive oppsøkende virksomhet overfor eldre. Alle hjemmeboende som fyller 75 får tilbud om et møte med brukerombudet med informasjon om rettigheter og muligheter og hvilke tjenester som finnes i kommunen. I 2017 var det omlag 550 personer som fikk dette tilbudet, derav 77 personer som takket ja. Brukerombudet samarbeider også med +Huset og helsestasjon 135

136 for eldre om gjennomføring av gruppemøter for 77-åringer, og deltok på Seniormessen i Pasient- og brukerombudet i Østfold årsmelding 2017 Pasient- og brukerombudet (heretter kalt pobo) gir råd og veiledning om pasient- og brukerrettigheter, og svarer på spørsmål den enkelte har i sitt møte med spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De gir informasjon om muligheter for erstatning der pasientskade har oppstått, og det gis bistand i klagesaker overfor de aktuelle tjenestestedene, tilsynsmyndighetene og Norsk pasientskadeerstatning. Pasient- og brukerombudet i Østfold er finansiert av staten. Kommunale helse- og omsorgstjenester Andelen saker som omhandler de kommunale helse- og omsorgstjenestene har holdt seg forholdsvis stabil de siste to årene (32-33 prosent). Pasient- og brukerombudet i Østfold mottok 59 saker fra Fredrikstad kommune i Saker registrert på kommunehelsetjenesten omhandlet ofte oppfølging, diagnostisering og behandlingstiltak, hvilket gjenspeiler at svært mange av disse saker omhandler fastleger. Fastlegene spiller en viktig rolle for at pasienter skal motta nødvendig utredning og behandling. Henvisning til spesialisthelsetjenesten er en viktig del av dette. Av og til ser pobo eksempler på at henvisningen inneholder mangelfulle opplysninger, følgelig har ikke spesialisthelsetjenesten korrekt vurderingsgrunnlag, og resultatet blir at pasienten ikke oppnår rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Pasient- og brukerombudet i Østfold registrerer saker som omhandler fastlege per kommune. Fastlegene tilskrives direkte, og ikke via «sin» kommune, og sakene blir derfor ikke registrert av kommuneledelsen. Flere kommuner ønsker at pobo endrer denne praksisen, slik at de sender kopi til helse- og omsorgsleder eller kommuneoverlege i slike saker. Det er kommunen som har ansvar for allmennlegetilbudet, som skal organisere fastlegeordningen, og sørge for at et tilstrekkelig antall leger deltar i ordningen. Kommunen har også ansvar for kvaliteten, og dette gjelder uavhengig av om tjenesten ytes av ansatte leger eller om det inngås avtale med selvstendig næringsdrivende leger. Pasient- og brukerombudet kommer til å se nærmere på om de skal endre praksis på dette området. Pasient- og brukerombudet i Østfold sine anbefalinger for 2018: Alle kommuner bør tilby forebyggende hjemmebesøk til eldre over 80 år, som ikke allerede mottar helse- og omsorgstjenester. Det bør gjennomføres et kompetanseløft på pasient- og brukerrettigheter blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Pasienter bør tilbys kopi av henvisninger, epikriser og prøvesvar. Det bør gjennomføres tiltak for å bedre kompetanse på bruk av tolk, slik at helsetjenestens ansvar for å bestille tolk ved behov etterleves. Ungdom mellom 16 og 18 år bør fritas for å betale egenandel hos fastlegen. Utskrivingssamtaler bør være en selvfølgelig avslutning på ethvert sykehusopphold. Helsetilsynets tilsynsmelding 2017 De fleste sakene i tilsynsmeldingen omhandler spesialisthelsetjenesten, Bufetat og barnevernet. Følgende saker kan ha relevans for kommunehelsetjenesten: Kommunikasjon på sosiale medium: Statens helsetilsyn har de siste årene behandlet flere saker der det har blitt vurdert hvordan helsearbeidere har brukt og opptrådt i sosiale medier. I en sak fra 2016 vurderte Statens helsetilsyn at en lege hadde brutt taushetsplikten ved informasjon som ble lagt ut på Facebook. 136

137 Helsedirektoratet har gitt ut en veileder om hvordan helsepersonell kan bruke sosiale medier. Veilederen retter seg mot ledere av virksomheter og kan brukes som et praktisk verktøy når virksomheter skal utarbeide egne retningslinjer for hvordan ansatte skal bruke sosiale medier. Faglige feil: I perioden har Statens helsetilsyn gått gjennom 30 tilsynssaker som handlet om alvorlige faglige feil ved behandlingen som pasienter har fått ved legevaktene. Gjennomgangen viser at styringen og ledelsen av virksomhetene er viktig for å sikre god pasientbehandling og for å hindre at uønskede hendelser skjer. I sakene ble det funnet mangler på kompetanse og rutiner. Sakene resulterte i mange tiltak for å bedre sikkerheten. Ulovlig oppslag i helsejournal: Statens helsetilsyn behandler hvert år flere saker mot helsepersonell som har gjort oppslag i helsejournaler uten at formålet var å gi helsehjelp til pasienten. Det er forbudt for helsepersonell å tilegne seg opplysninger som er forbundet med taushetsplikten om pasienter de ikke har ansvar for. Det ble i disse sakene konkludert med at ledelsen må følge med på om ansatte leser i journaler til pasienter de ikke gir helsehjelp til. Kontrollrutiner for å hindre og oppdage tyveri av legemidler: Statens helsetilsyn behandler hvert år flere saker som handler om tyveri av legemidler. Som regel dreier det seg om legemidler i gruppe A og B. Sakene viser at virksomhetene oppdager dette relativt raskt fordi kontrollrutinene er på plass og fungerer etter hensikten. Autorisasjon: Statens helsetilsyn har i 2017 mottatt 510 meldinger fra andre nordiske land om endret autorisasjonsstatus for helsepersonell. Statens helsetilsyn opprettet tilsynssaker mot 30 helsearbeidere som hadde en norsk autorisasjon. I 28 av disse sakene ble autorisasjonen kalt tilbake. Arbeidsgivere som planlegger å ansette helsepersonell fra utlandet, har ansvar for å kontrollere referanser og autorisasjon både i Norge og i helsearbeiderens hjemland. Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne: Fylkesmennene fant lovbrudd i 45 av 57 kommuner i et landsomfattende tilsyn med helse- og omsorgstjenestene til mennesker med utviklingshemming i De fant blant annet; få spor av brukermedvirkning, utilstrekkelig og lite individuelt tilpassede tjenester, ikke trygge nok tjenester i hjemmet, svak kompetanse og mangelfull opplæring. Ny kanalstrategi hos NAV: Kanalstrategien innebærer blant annet at brukerne skal ledes bort fra den tradisjonelle skranken og over på digitale løsninger. Digitalisering innebærer standardisering. Dersom man ikke mestrer den digitale løsningen kan brukerne få sin sak avvist og ny ventetid. Fra et samfunnsperspektiv kan det bety at tilliten til NAV blir ødelagt. NAV er trygghetsnettet til mange i samfunnet, og det er viktig at tjenestene her er tilgjengelig for de som har det behovet. Digitalisering av tjenestene: Moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) effektiviserer arbeid og åpner nye faglige dører. Kravene til internkontroll gjelder også for IKT-systemene. Før man benytter nye system må virksomhetene være sikre på at det tilfredsstiller myndighetenes krav til sikkerhet. Statens helsetilsyn konkluderer med at virksomhetene har plikt til å legge til rette for system som er slik at de ansatte kan arbeide forsvarlig. Økonomiske konsekvenser Ikke vurdert i denne saken. Konsekvenser levekår/folkehelse Ikke vurdert i denne saken. Ansattes medbestemmelse Brukerombudets årsmelding for 2017 blir vurdert som en viktig tilbakemelding, for refleksjon over egen praksis og til forbedringsarbeid for ansatte i helse- og velferdstjenestene. 137

138 Vurdering Brukerombudets hovedoppgave er å ivareta den enkelte innbyggers interesser og rettssikkerhet i møte med tjenesteapparatet, ivareta samfunnets svakeste og være brukernes «stemme» inn i enkeltsaker. Rådmannen registrerer at NAV Fredrikstad jobber målrettet med løpende forbedringsarbeid inkludert klarspråksatsing, og hadde god score på brukerundersøkelsen i Rådmannen konstaterer at NAV Fredrikstad har gode systemer og rutiner for å kvalitetssikre at det enkelte vedtak er fattet i tråd med loven. Tildelingskontoret for helse og velferd har i 2017 hatt fokus på å utforme nye vedtaksbrev med klart språk og med med tydeligere informasjon om klagerett. Alle avslag på søknader og behandling av klager blir vurdert av jurist. Dette bidrar til å sikre brukernes rettssikkerhet. Det er igangsatt flere tiltak for å sikre at flere brukere som får vedtak om psykisk helsehjelp/rusmestring får rask effektuering av vedtak. Fredrikstad kommune arbeider også med å bedre det tverrsektorielle samarbeidet mellom seksjon Helse og velferd og seksjon Utdanning og oppvekst, for å sikre at foreldre og barn får individuelt tilpasset helsehjelp av god kvalitet. Brukerombudets årsmelding for 2017 konkluderer med fem anbefalinger, der ombudet mener kommunen har et forbedringspotensial. Brukerombudets anbefalinger og prioriterte forbedringsforslag for 2018, med kommentarer: 1. Raskere saksbehandling av klager både hos NAV og Tildelingskontor. Kommentar: Saksbehandlerne ved Tildelingskontoret og NAV forholder seg til de frister som gjelder i prosedyrer og lovverk. Det arbeides kontinuerlig med å sikre effektiv saksbehandling. 2. og 3. Økt fokus og kvalitetssikring av at brukere og deres pårørende blir informert om sine rettigheter/tiltak for å øke kunnskapen om brukenes rettigheter blant personell i helse- og sosialtjenesten: Kommentar: Informasjon om rettigheter er satt på agendaen i seksjon Helse og velferd. Eksempler på dette er oppsøkende virksomhet overfor eldre, Tildelingskontorets nye vedtaksmaler med informasjon om klagerett, og nytt søknadsskjema med fokus på brukerens behov og «hva er viktig for deg». Det foreligger likevel et forbedringspotensial på dette området. Fokus på dette vil være viktig i seksjon Helse og velferds forbedringsarbeid de kommende årene. 4. Raskere etablering av rett hjelp til familier som har syke barn, slik at belastningen reduseres så mye som mulig. Kommentar: Dette er ofte sammensatte saker med flere instanser og seksjoner involvert. Det er blant annet etablert tverrsektorielle grupper med representanter fra seksjon Helse og velferd og seksjon Utdanning og oppvekst, for å ivareta disse familiene på best mulig måte. Eksempler på dette er Ressursgruppe for sårbare gravide og Familieveiledningstjenesten. 5. Økte ressurser til Avdeling psykisk helse og rusmestring, slik at flere brukere som er innvilget tjenester faktisk mottar det de har fått vedtak om. Kommentar: Det er satt inn flere konkrete tiltak for å møte denne utfordringen. Plan for psykisk helse og rusmestring kommer til behandling i helse- og velferdsutvalget på et senere tidspunkt. 138

139 Brukerombudets anbefalinger tas med i helse- og velferdsseksjonens videre forbedringsarbeid. Seksjon Helse og velferd merker seg de sakene som er behandlet av henholdsvis Pasient- og brukerombudet i Østfold og Helsetilsynet i De anbefalingene som vurderes som relevante og hensiktsmessige for Fredrikstad kommunes helse- og velferdstjeneste tas med i helse- og velferdsseksjonens videre forbedringsarbeid. 139

140 Årsmelding

141 INNHOLD Innledning...3 Brukerombudets virksomhet...4 Økonomi og ressurser...5 Brukerombudets saker i Antall saker...5 Hvem kontakter Brukerombudet?...5 Årsak til henvendelser...5 Saker fordelt på ulike tjenesteområder...6 Henvendelser fordelt på sakskategori...6 Brukerombudets tiltak...7 Brukerombudets erfaringer i Saksbehandling av sosiale tjenester...8 Endringsvedtak...9 Manglende svar på forespørsler og oppfølgning...9 Utgifter til samvær med barn...10 Brukere med rett til introduksjonsprogram i annen kommune...10 Rett til å klage...11 Saksbehandling av helse og omsorgstjenester...12 Manglende informasjon om rettigheter...12 Manglende iverksetting av vedtak...13 Pleie- og omsorgstjenester...14 Mangelfulle helse og omsorgtjenester...14 Oppsøkende virksomhet overfor eldre...15 Brukerombudets anbefalinger...16 Vedlegg:...16 Funksjonsbeskrivelse for Brukerombudet i Fredrikstad...17 Årsmelding 2017 Brukerombudet i Fredrikstad Side 2 141

142 Innledning Denne årsmeldingen er en rapport til vår oppdragsgiver om vår virksomhet i Den er også en tilbakemelding på hvordan noen av de brukerne vi er i kontakt med, opplever tjenestene. Den kan gi innspill og anbefalinger til ulike virksomheter i deres kvalitetsarbeid. Vi håper at den også har allmenn interesse. I 2017 har vi registrert 551 henvendelser. Forhold knyttet til informasjon, rettigheter og avslag er, som tidligere år, de hyppigste årsaker til at brukere tar kontakt med oss. Den største andelen saker (141) er knyttet til tjenesten økonomisk sosialhjelp. I denne årsmeldingen setter vi et spesielt søkelys på saksbehandling. Denne oppleves som lang både når det gjelder søknader om tjenester og behandling av klager. Vi erfarer videre at rettigheter, i første omgang, ikke alltid blir oppfylt som følge av feil eller mangler i forvaltningens saksbehandling. Videre tar vi opp temaer som manglende effektuering av vedtak, manglende informasjon om rettigheter, samt manglende tilgjengelighet og tilbakemeldinger. Årsmeldingen er ikke en rapport om det generelle tjenestetilbudet i Fredrikstad kommune. Sakene som rapporten belyser, tar utgangspunkt i enkeltsaker vi har jobbet med i Det er imidlertid vår oppfatning at svikt i enkeltsaker kan bidra til å avdekke svikt i tjenestene generelt. Vi håper at årsmeldingen for 2017 gir et godt innblikk i brukerombudets aktivitet og noen av de sakene vi har vært involvert i. Overordnet er vårt mål å bidra til å sikre gode helse- og velferdstjenester for innbyggere i Fredrikstad. Vi håper at årsmeldingen kan være et viktig bidrag til arbeidet med å utvikle gode, effektive og trygge tjenester. Sist men ikke minst ønsker vi i årsrapporten å vise at ombudets bistand bidrar til å gjøre en forskjell for de brukere som ber oss om hjelp. Brukerombudet er takknemlig for tilbakemeldinger og synspunkter på meldingen. Fredrikstad, 16. februar Barbro Wærnes brukerombud Årsmelding 2017 Brukerombudet i Fredrikstad Side 3 142

143 Brukerombudets virksomhet Brukerombudet er administrativt underlagt bystyret, men utøver sitt faglige virke selvstendig og uavhengig. Ombudets hovedoppgave er å ivareta brukernes rettigheter overfor tjenestene og forvaltningen. Vår virksomhet følger av Brukerombudets funksjonsbeskrivelse som er vedlagt i årsmeldingen. Vi skal også styrke brukernes medbestemmelse, innflytelse og rettssikkerhet, og bidra til å styrke og sikre kvaliteten på tjenestene. Dette forutsetter en god dialog både med de som mottar og de som yter tjenestene, samtidig som vi skal ha et kritisk blikk for feil som begås. Balansegangen er til tider krevende, men også spennende. Som ombud har vi fokus på å være ubyråkratisk og effektiv. Det skal gå kort tid fra henvendelse til handling når det er nødvendig. Vi er opptatt av at vi er tilgjengelige, slik at vi kan bistå direkte der det er behov for oss. Samtidig skal vi skape realistiske forventninger til hva innbyggerne kan forvente av de ulike tjenestene og hva vi som ombud kan bidra med. Brukerombudet gir blant annet informasjon og veiledning om brukerrettigheter, orienterer om eksisterende klageordninger og bistår i klageprosesser. Vi uttaler oss om saksforhold og tar opp utfordringer med rett instans og eventuelt med kommunens administrative og politiske ledelse. Vi ser at dialog med involverte parter ofte gir et bedre resultat enn en langvarig, formell klagebehandling. I tillegg bidrar denne arbeidsformen til å avlaste de formelle klageorganenes arbeid. Ved dialog kan vi bidra med informasjon og realitetsorientering til nytte for både tjenestested og bruker. Dette gjør at vi ofte kan løse sakene mer effektivt og på lavest mulig nivå. God dialog bidrar til økt tillit til tjenestene, at tjenestene blir mer individuelt tilpasset og at samarbeidet mellom partene blir bedre. Det er tilbakemeldinger fra brukere, pårørende og ansatte som forteller oss dette. Vi vil derfor ha et tett samarbeid med tjenesteyterne. Brukerombudet har etablert årlige møter med flere av kommunens virksomheter. Dette bidrar til at vi lettere kan ta opp enkeltsaker, og saker om generelle og prinsipielle forhold. Vi opplever at disse møtene bidrar til gjensidig tillit og respekt for hverandres ansvar og oppgaver. Hvert år gjennomfører vi ulike tiltak som skal bidra til at brukerombudsordningen blir bedre kjent blant publikum og tjenestene i kommunen. Vi arbeider med å etablere en tettere kontakt med tjenestestedene, brukerorganisasjoner og foreninger. Brukerombudet har et kontinuerlig fokus på utvikling av kvaliteten på eget arbeid. Vi har daglige møter, der vi fordeler og drøfter saker. I tillegg har vi regelmessige fagmøter med aktuelle tema. Årsmelding 2017 Brukerombudet i Fredrikstad Side 4 143

144 Økonomi og ressurser Oversikten viser budsjett og regnskap for de fem siste årene Budsjett Regnskap Årsaken til differansen mellom regnskap og budsjett i 2017, er delvis knyttet til et underforbruk av lønnsmidler på grunn av lengre sykefravær. Dette har medført et høyt arbeidspress på enkelte ansatte for å sikre forsvarlig drift og god ivaretakelse av enkeltpersoner som har tatt kontakt med vårt kontor. Arbeid med enkeltsaker har vært prioritert til fordel for økt utadrettet virksomhet. Målet er å gjenopprette den utadrettede virksomheten i Brukerombudets saker i 2017 Vi presenterer nedenfor utvalgt statistikk over de sakene vi har vært involvert i foregående år. Tallmaterialet viser ikke omfanget og kompleksiteten i sakene vi arbeider med. Antall saker Brukerombudet har i løpet av året vært involvert i totalt 551 saker. Dette er en liten økning fra 2016, men antall saker er relativt stabilt. En bruker kan i enkelte tilfeller være knyttet til flere saker Antall saker Hvem kontakter Brukerombudet? Vi tar imot henvendelser og klager fra brukere og pårørende, men også henvendelser fra ansatte i kommunen. Vi ønsker at flere skal ta imot tilbudet om oppsøkende virksomhet til eldre og at flere fra tjenesteapparatet skal ta kontakt med oss Brukere Pårørende Tjenesteapparatet Oppsøkende eldre Årsmelding 2017 Brukerombudet i Fredrikstad Side 5 144

145 Årsak til henvendelser Brukerombudet har flest henvendelser knyttet til «informasjon», «avslag» og «rettigheter». De problemstillingene vi mottar er ikke mange i antall, sett i sammenheng med alle de som mottar tjenester i kommunen. Vi mener allikevel at henvendelsene representerer en ikke ubetydelig oversikt over hvordan tjenestene oppleves for noen brukere Rettigheter Mangelfulle tjenester Avslag Informasjon Bekymring Oppførsel/ kommunikasjon Råd og veiledning Brukermedvirkning og samhandling Saksbehandling Krav om tilbakebetaling* *Ny kategori fra 2015 Brukerombudet opplever en liten økning i saker som omhandler tilbakebetalingskrav av feilutbetalt ytelse fra NAV eller husbanken. Feilutbetaling kan være forårsaket av at bruker har gitt uriktige og/eller mangelfulle opplysninger. Det kan også være forårsaket av feil hos NAV. Saker fordelt på ulike tjenesteområder Brukerombudet registrerer saker etter hvilket tjenesteområde de tilhører. I 2017 er 145 saker knyttet til kommunale instanser noe som er en liten nedgang fra i fjor. 255 saker er knyttet til NAV Fredrikstad. Av disse utgjør 162 saker den kommunale delen av NAV, herunder tjenestene økonomisk sosialhjelp, midlertidig bolig, råd og veiledning og kvalifiseringsprogram. Dette er en relativt stor økning fra året før da vi registrerte 195 saker. Brukerombudet har daglig kontakt med ulike deler av NAV-systemet og opplever i mange tilfeller at vi kan bidra med spørsmål og opplysninger som medfører gode løsninger for brukerne. Dette kan i noen saker også føre til endringsvedtak, i stedet for klage. Denne arbeidsformen opplever vi som nyttig for alle involverte parter og i tillegg avlastende mht. klagebehandling både hos NAV og tilsynsmyndigheter Kommunale instanser NAV Fredrikstad NAV forøvrig Østfold fylkeskommune Statlige instanser Årsmelding 2017 Brukerombudet i Fredrikstad Side 6 145

146 Private aktører Henvendelser fordelt på sakskategori Saker knyttet til tjenesten økonomisk sosialhjelp, er den hyppigste årsaken til at brukere henvender seg (141 saker). På dette området er det også flest klagesaker (37). Vi ser videre en økning i antall brukere som henvender seg på bakgrunn av tjenesten omsorgsstønad. Videre er det en nedgang i antall brukere som har henvendt seg på bakgrunn av uføretrygd Helsetjenester, behandling og oppfølging Informasjon, medbestemmelse og samtykke Opphold på institusjon Avlastning/Støttekontakt/Omsorgsstønad/BPA Praktisk bistand Hjemmesykepleie Ergo- og fysioterapi IP/Ansvarsgruppe TT-kort /Parkering for forflytningshemmede Tannhelse Vergemål / frivillig forvaltning Erstatning Økonomi * Startlån / tilskudd Bostøtte Bolig Økonomisk sosialhjelp Arbeidstiltak- statlige og kommunale Arbeidsavklaringspenger Dagpenger/ sykepenger Uføretrygd Annen stønad, pensjon og bidrag Utlendingssaker Annet *Statens lånekasse for utdanning, Helfo, Skatt Øst, kemnerkontor, m.fl. Årsmelding 2017 Brukerombudet i Fredrikstad Side 7 146

147 Brukerombudets tiltak Tabellen gir en oversikt over hva Brukerombudet i hovedsak gjør for brukerne når de henvender seg. I en og samme henvendelse kan det bli registrert flere tiltak fra brukerombudets side. Vi har sett at det er en økning i antall klagesaker som vi har bistått brukere med. I 2017 er dette tallet 93 klager mot 77 året før. Samtidig opplever vi, at vi i økende grad ber NAV vurdere endringsvedtak i stedet for at vi bistår brukerne med klage Råd og veiledning Dialog med tjenesteapparatet Gitt informasjon Bistand til søknad Bistand til klage Meldt Fylkesmannen Brukerombudets erfaringer i 2017 I henhold til vår funksjonsbeskrivelse skal årsmeldingen gi en oversikt over behandlingen av de enkeltsakene ombudet mener har allmenn interesse, og nevne de tilfeller der det er gjort oppmerksom på mangler ved lover, forskrifter, retningslinjer eller administrativ praksis. Nedenfor tar vi for oss et utvalg av de saker og temaer vi har arbeidet med i 2017 og som vi mener bør forbedres i fremtiden. I den grad vi gjengir brukernes historier, er disse anonymisert. I tillegg har brukere og pårørende gitt samtykke til at vi omtaler deres sak. Saksbehandling av sosiale tjenester Saksbehandling er et tilbakevendende tema i Brukerombudets årsmeldinger. Det brukerne hovedsakelig har formidlet som utfordringer opp mot NAV, omhandler feil i vedtakene. I tillegg oppgir mange at lang klagebehandling er en stor utfordring. En bruker fikk den et avslag på søknad om sosiale ytelser. Brukerombudet hjalp bruker å påklage vedtaket den Den hadde ikke bruker mottatt svar på klagen. Først på nyåret den får bruker svar på klagen. Denne ble opprettholdt av Årsmelding 2017 Brukerombudet i Fredrikstad Side 8 147

148 NAV og er videresendt til Fylkesmannen. På dette tidspunktet har behandlingen av klagen allerede vart litt over fem måneder Flere brukere opplever at deres faktiske økonomiske situasjon ikke er blitt vurdert ved søknad om sosialhjelp. I noen vedtak ser vi at NAV har laget vurderinger som tilsier at brukeren burde hatt eller skulle hatt et overskudd. Dette medfører at vedkommende får avslag på søknad om sosialhjelp. Brukeren kan på sin side ha dokumentert at vedkommende ikke har disse midlene, redegjort for hvordan pengene er disponert og dokumentert at kontoen er tom. Vi erfarer også at det ikke alltid fremgår av vedtaket hvordan NAV har beregnet sats til livsopphold, ut fra familiestørrelse og alder på barna. Dette gjør det vanskelig å forstå hva som ligger til grunn for utmåling av ytelsen. Mange brukere henvender seg på bakgrunn av at de opplever at det er problematisk å forstå vedtakene. Spesielt gjelder dette når norsk ikke er deres morsmål. Forsvarlig saksbehandling er vesentlig for å sikre riktige avgjørelser, og dermed ivareta den enkeltes rettssikkerhet. Brukerombudet har erfaring med at mangelfull eller uriktig saksbehandling kan medføre at enkelte brukere ikke mottar riktig tjeneste/ytelse til rett tid og i tilstrekkelig omfang. Endringsvedtak Brukerombudet ber i økende grad NAV om å lage endringsvedtak. Dette innebærer at vi etter en gjennomgang av vedtak som vi anser å inneholde feil eller mangler informerer og ber NAV om å behandle saken på nytt. Dette bidrar til å løse saker på lavest mulig nivå og er i de fleste tilfeller til det beste for brukeren. Saken vil, dersom NAV er enig med Brukerombudet, ofte være løst innen få dager. Dette til forskjell fra klager som ofte vil ta måneder å behandle og som medfører større ressursbruk. Lang klagebehandling får som oftest store konsekvenser for de brukerne det gjelder. Vår erfaring er at disse forespørslene om endringsvedtak er positivt for alle involverte. Eksempelvis ble det i november måned oversendt åtte forespørsler om endringsvedtak. For desember måned ble det sendt fem. Disse sakene hadde ellers ført til klager fra Brukerombudet. Manglende svar på forespørsler og oppfølgning En årsak til at brukere henvender seg til Brukerombudet er manglende tilgjengelighet eller svar på forespørsel om møte med veileder. Andre årsaker kan være at de oppfatter manglende tilbakemelding og oppfølging. Brukerombudet erfarer også at det kan være vanskelig å få kontakt med eller tilbakemelding fra NAV. Vi har ved flere anledninger bedt om informasjon i saker eller bedt om møter, og opplevd at det har tatt lang tid å få svar. En bruker tok kontakt da han hadde spørsmål til NAV om sykepengene sine. Han mente at både maksdatoen og satsen for sykepengene var feil. Han hadde også flere spørsmål til NAV som han ønsket svar på. Bruker begynte å rette forespørsel Årsmelding 2017 Brukerombudet i Fredrikstad Side 9 148

149 til NAV i januar I løpet av våren og sommeren fikk han svar på størrelsen av sykepengesatsen, men ikke maksdato for sykepengene. Han fikk deretter to store etterutbetalinger av sykepenger som han ikke forsto og som han mente måtte være feilutbetalinger. Bruker hadde i tillegg søkt om arbeidsavklaringspenger i september og hadde da blitt forespeilet at dette skulle ordne seg raskt. Mannen tok kontakt med Brukerombudet rett før jul Vi sendte da forespørsel til NAV om status i brukers sak. To dager senere henvendte mannen seg igjen og fortalte at han hadde fått beskjed om at de straks skulle se på saken. Han fikk senere også beskjed om at han var innvilget AAP og saken om sykepenger skulle være ferdigbehandlet i løpet av februar Utgifter til samvær med barn Brukerombudet har vært involvert i enkelte saker der foreldre som mottar sosialhjelp, lever adskilt. Barna har samvær med begge foreldre, og i den økonomiske beregningen for sosialhjelp, legges det inn utgifter til samvær med barn. For noen av disse familiene har det oppstått gjentatte feil i beregningen av midler til samvær. Brukerombudet bisto en bruker med to påfølgende klager på vedtak der bruker hadde fått redusert sats til samvær med sine barn. Bruker fikk medhold i begge klagene Bruker mottok deretter et tredje vedtak med redusert sats. Vi ba da NAV om et endringsvedtak med den begrunnelse at bruker hadde fått medhold i de to tidligere klagene på det samme. NAV innvilget vår forespørsel om endringsvedtak og bruker mottok igjen de midler han hadde krav på til samvær med sine barn. Bruker fikk deretter et fjerde vedtak med en ytterligere stor reduksjon i dagsatsen til samvær med sine barn. Vi ba igjen om endringsvedtak, men fikk da beskjed om å sende en klage. Denne saken ligger nå til behandling hos Fylkesmannen. Det er brukerombudets oppfatning at foreldre som lever i en presset situasjon økonomisk, blir enda mer sårbare når det ikke er forutsigbart hva de kan forvente å motta av midler til samvær med deres barn. Brukere med rett til introduksjonsprogram i annen kommune Brukerombudet har i løpet av 2017 opplevd at flere personer med rett til introduksjonsprogram i en annen kommune, har henvendt seg da de har søkt om og fått avslag på søknad om sosialhjelp i Fredrikstad. NAV begrunner avslagene med at de har rettigheter i bosettingskommunen. Brukerombudet opplever i de fleste tilfeller at dette er rett avgjørelse, men vi har også bistått enkelte brukere med å påklage disse avslagene. Dette har vi gjort da vi har oppfattet at kravet om tilbakeføring til bosettingskommunen eller mottaket ikke fremstod som rimelige. Årsmelding 2017 Brukerombudet i Fredrikstad Side

150 I henhold til rundskriv 35, om personer som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd, heter det: «Det kan for eksempel være åpenbart urimelig å henvise til bosettingskommunen hvis vedkommende har nær familie i tilflyttingskommunen, eller er offer for tvangsekteskap. Det samme gjelder hvis personen er selvforsørget i tilflyttingskommunen, men søker økonomisk stønad i en nødsituasjon, eller hvis vedkommende trenger hjelp etter å ha vært selvforsørget i noe tid. Hvis integreringstilskuddet er overført til tilflyttingskommunen gjelder hovedregelen om at det er kommunen som mottar tilskuddet som plikter å gi tjenester. Dette gjelder imidlertid ikke hvis tilflyttingskommunen ikke ønsker å motta tilskuddet og tilbakefører det til bosettingskommunen.» I et tilfelle erfarte ombudet at Fredrikstad kommune mottok integreringstilskudd for en bruker som samtidig hadde fått avslag på sosialhjelp i begynnelsen av I saken kom det frem at kommunen hadde mottatt integreringstilskuddet fra den (den dato bruker flyttet til Fredrikstad) og frem til Bruker hadde tidligere, mellom to arbeidsforhold søkt om sosialhjelp og også da fått avslag med den begrunnelse at han hadde rettigheter i annen kommune. Bruker ble i siste vedtak fra NAV informert om at NAV kunne være behjelpelig med bistand slik at bruker kunne reise tilbake til bosettingskommunen. Vi ba i denne saken om svar og en forklaring på hvorfor Fredrikstad kommune fremdeles mottok integreringstilskuddet, samtidig som bruker igjen hadde fått avslag på sosialhjelp fra NAV Fredrikstad NAV ga da tilbakemelding om at de i forbindelse med denne saken hadde gjennomgått sine interne rutiner på området for å unngå liknende situasjoner igjen. Dette er et eksempel på at Brukerombudet tar opp saker med virksomheter som dreier seg om rutiner, systemer og internkontroll, og at feil endres som følge av en enkeltsak. Rett til å klage Mange som tar kontakt med Brukerombudet kjenner ikke sine rettigheter, som for eksempel klageadgang ved avslag på tjenester og ytelser. Andre kjenner til klageadgangen men oppgir at lang saksbehandlingstid av klager fører til at de unnlater å klage. Flere har sagt at de mener det ikke har noen hensikt da de har behov for hjelp her og nå og ikke flere måneder fremover i tid. Brukerombudet er av den oppfatning at dersom rettighetene ikke blir fulgt, er det viktig at brukere benytter klageadgangen. Videre er det vår erfaring at det lønner seg å si ifra. I en slik sak var en mor innvilget 28 timer omsorgsstønad pr. måned pga. ekstra tyngende omsorg for et av sine barn. Brukerombudet mente at dette var helt urimelig med hensyn til den omsorgsbyrden mor faktisk hadde, og bisto mor med å klage. Vedtaket ble opprettholdt og saken ble derfor videresendt til Fylkesmannen. De fattet et nytt vedtak som sa at kommunen ikke hadde innvilget tjenester som var tilstrekkelige for å dekke behovet for nødvendige helse- og Årsmelding 2017 Brukerombudet i Fredrikstad Side

151 omsorgstjenester. Fylkesmannen beskrev deretter det antall timer som minimum måtte innvilges, dersom den hjelpen barnet skulle ha, skulle kunne anses å være forsvarlig. Saken ble deretter sendt tilbake til kommunen for ny behandling ut fra fylkesmannens anvisning. Omsorgsstønaden ble da utmålt til 103 timer pr. måned i stedet for 28 timer. Manglende hjelp til å klage kan ha store konsekvenser for den enkeltes liv, og det er derfor viktig at tjenesteapparatet informerer om og hjelper til å skrive klager. Saksbehandling av helse og omsorgstjenester Flere foreldre enn før har henvendt seg på bakgrunn av lang saksbehandlingstid, manglende informasjon, og endring av søknad fra det som opprinnelig ble søkt om. Flere har tatt kontakt fordi de ønsker bistand til å klage på avslag, eller utmåling av omsorgsstønad. I noen saker har vi sett at foreldre er innvilget avlastning i stedet for omsorgsstønad, uten at de har søkt om avlastning. Brukerombudet er ikke uenig i at det ofte er riktig å innvilge disse familiene avlastning. Det er imidlertid vår oppfatning at det i svar på søknad om omsorgsstønad skal svares på nettopp det, - omsorgsstønad. Ombudet blir også kontaktet av foreldre som opplever at deres vurdering av behov for hjelp ikke blir imøtekommet. Det kan være uenighet om form for ytelse, omfang og kompetanse i den hjelp som gis. Vår erfaring er at barn og unge med omfattende hjelpebehov og deres foresatte ofte opplever store utfordringer i møte med tjenesteapparatet. Manglende informasjon om rettigheter Pasient- og brukerrettighetsloven gir bruker rett til informasjon og medvirkning. Mange (112) henvender seg til Brukerombudet fordi de opplever mangel på informasjon, eller at informasjonen ikke er tilstrekkelig. Dette gjelder for eksempel rett til, og omfang av tjenestetilbud. Hvert år blir brukerombudet kontaktet av flere foreldre som har barn med til dels store og alvorlige helseutfordringer. Disse familiene vil ofte ha behov for tjenester fra mange forskjellige instanser og etater. Deres rettigheter er hjemlet i flere lover og forskrifter, og informasjon er i liten grad samlet. Foreldrene forteller at de bruker mye tid og krefter på å orientere seg i lovverk og tjenestetilbud, og at de opplever det som krevende. Foresatte utrykker stor frustrasjon over at tjenesteyterne ikke i større grad informerer om de rettighetene de har. I løpet av rapportåret har Brukerombudet blant annet erfart at flere pårørende ikke er informert om tjenestene avlastning og omsorgslønn. Noen av disse har hatt langvarig kontakt med tjenesteapparatet. Den samme erfaringen gjelder en del brukere med langvarige og sammensatte behov, som ikke kjenner til retten til individuell plan og koordinator. En av disse sakene startet i midten av april Da tok spesialisthelsetjenesten Årsmelding 2017 Brukerombudet i Fredrikstad Side

152 kontakt med kommunen og meldte fra om en families behov for hjelp i hjemmet til et alvorlig sykt barn. I mai 2017 purret sykehuset på etablering av tjenester, og en tilbakemelding til familien om hvilke tjenester kommunen kunne gi. I samme periode ringte mor til Tildelingskontoret flere ganger og ba om snarlig hjelp og informasjon om hva hun kunne få hjelp til. Situasjonen hjemme var ekstremt utfordrende, da barnet på dette tidspunktet hadde behov for døgnkontinuerlig omsorg og hjelp. Det ble også ved en senere anledning tatt kontakt fra spesialisthelsetjenesten til Tildelingskontoret for å få etablert et tilbud fra kommunen. Den fikk mor hjelp av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten til å sende en søknad om omsorgsstønad til kommunen. På tross av at mor hadde døgnkontinuerlige omsorgsoppgaver ovenfor sitt barn ble det gitt avslag på søknaden om omsorgsstønad. Dette ble oppfattet som en uforståelig og en urimelig vurdering. Vi hjalp mor å klage på avslaget i tillegg til klage på lang saksbehandlingstid og manglende informasjon om rettigheter. Vi opplevde, som i mange andre saker i 2017 at vedtaket ikke ga et riktig bilde av mors situasjon og de arbeidsoppgaver hun måtte ivareta for å vedlikeholde liv og helse for barnet sitt. Det er forventet et svar i denne saken innen utgangen av februar Manglende iverksetting av vedtak Flere brukere har i 2017 bedt om bistand fra Brukerombudet, fordi vedtak med innvilget psykisk helsehjelp ikke har blitt igangsatt til den dato som var fastsatt i vedtaket. Brukerne vi har vært i kontakt med forteller at de er fortvilte over manglende hjelp, og at dette har konsekvenser i form at ytterligere nedgang i funksjonsnivå både fysisk og psykisk. Videre har manglende helsehjelp fått konsekvenser for brukernes familieliv og i form av redusert mestring og livskvalitet. En bruker var innvilget psykisk helsehjelp fra I henhold til vedtaket skulle bruker ha mottatt hjelp i form av samtaler med fokus på angst og depresjonsmestring, samt råd og veiledning med henblikk på å endre et negativt tankemønster. Bruker så frem til å få denne hjelpen, da hun hadde slitt med depresjon og angst i mange år. Den tok bruker kontakt med Virksomhet friskliv og mestring, om oppstart av tjenesten. Bruker fikk da beskjed om at de hadde for stor pågang til at de klarte å opprettholde vedtaksstart, men at de ville ta kontakt så snart de hadde helsepersonell ledig. Det ble forespeilet mulighet for gruppeterapi dersom det var noe bruker ønsket. Dette sa bruker ja til, og avtalen var at hun også skulle bli oppringt med hensyn til oppstart av dette. Bruker hørte imidlertid ikke noe og ringte igjen den Hun fikk da beskjed om at det fremdeles var stor pågang. De kunne eventuelt tilby telefonkonsultasjon i påvente av individuell behandling, men da med ulike behandlere. Bruker ble meget forbauset over tilbudet om telefonkonsultasjon med flere ulike behandlere. Hun tenkte at det ville kunne oppleves som stressende og på sikt uholdbart at hun skulle forholde seg til mange ulike behandlere. Hun valgte allikevel å takke ja da hun tenkte at det var bedre med noe hjelp, enn ingen. Årsmelding 2017 Brukerombudet i Fredrikstad Side

153 Den tok bruker kontakt med ombudet for å få hjelp til å opprette en klage både på manglende iverksetting og manglende helsehjelp. Den mottar Brukerombudet svar på klagen hvor det bl.a. ble informert om at tjenesten var etablert. Brukerombudet tok kontakt med Avdeling psykisk helse og rusmestring i slutten av november 2017, og stilte spørsmål om hvor mange som var innvilget vedtak om psykisk helsetjeneste som ikke var iverksatt. På daværende tidspunkt var det 98 personer som ventet på tjenesten, noe som innebar en ventetid på 5-6 måneder. Pleie- og omsorgstjenester Brukerombudet erfarer at antall personer som henvender seg med hensyn til klage på hjemmesykepleie eller sykehjem er lavt. Dette sett i sammenheng med det store antall brukere kommunen yter tjenester til. De fleste av disse sakene blir løst gjennom en dialog med virksomheten, og fører som regel til at brukerne får en forklaring og en unnskyldning. I noen av disse sakene bistår Brukerombudet med en formell klage på tjenestene. Dette handler ofte om negative erfaringer av lav bemanning, stor bruk av vikarer og flere ulike hjelpere. En pårørende til en sykehjemsbeboer ønsket å fremme en klage da de var bekymret for om forholdene lå til rette for at det kunne ytes kvalitativ god pleie og omsorg ved avdelingen. Pårørende hadde gjentatte ganger blitt møtt av personell som unnskyldte seg for at de ikke hadde rukket å hjelpe moren. I tillegg var de flere ganger møtt av gråtende personell bl.a. fordi de var alene på sin gruppe med 7 demente beboere. Det var flere eksempler på at brukeren ikke fikk den omsorg hun burde hatt. Pårørende uttrykte at dette kunne synes å være et resultat av at det var for dårlig tid eller for mange ulike ukjente personer på jobb. Pårørende var bekymret for om bemanning innebar at de ansatte bare kunne prioritere det som var absolutt nødvendig og stilte spørsmålstegn ved om en pleier faktisk klarte å dekke behovene til alle beboerne. Bekymringene for både personal og beboere hadde etter hvert blitt så stor og såpass alvorlig at pårørende ønsket å gå videre med saken. Pårørende påpekte imidlertid ovenfor brukerombudet at de ikke hadde noe å utsette på den enkelte ansatte og måten de generelt utførte jobben sin på. Pårørende opplevde tvert imot at de ansatte gjorde så godt de kunne. Til tross for voldsom arbeidsbelastning opplevde hun å møte hyggelig, imøtekommende ansatte som tydelig ønsket både beboere og pårørende alt godt. I svar på klagen opplevde brukerombudet og pårørende at det var uenighet om fakta. I saker som dette mener vi at det hadde vært mer hensiktsmessig å innkalle de pårørende til en samtale slik mange virksomheter ofte gjør. Årsmelding 2017 Brukerombudet i Fredrikstad Side

154 Mangelfulle helse og omsorgtjenester Helse- og omsorgstjenesteloven slår fast at de tjenester som tilbys etter loven skal være forsvarlige. Det innebærer blant annet at kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at det gis et helhetlig, koordinert og verdig tjenestetilbud. I tillegg er det et krav at personellet som utfører tjenestene har tilstrekkelig fagkompetanse, slik at de kan overholde sine lovpålagte plikter. I noen saker som brukerombudet er involvert i klager vi på det som oppleves som mangelfull oppfølgning og behandling. Vi har erfart at manglende rett helsehjelp kan få store og alvorlige konsekvenser for bruker, ikke bare i form av ytterligere redusert helsetilstand, men også konsekvenser for brukernes familieliv, redusert livskvalitet, isolasjon og lav selvfølelse. En pårørende tok kontakt med Brukerombudet og ba om bistand til å klage på det som ble oppfattet som mangelfulle helse og omsorgstjenester i forhold til brukers behov og problematikk. Den pårørende fortalte at deres mor befant seg på en korttidsavdeling for demente og at hun på dette tidspunktet hadde vært der i 8 måneder. Årsaken til at hun ble innvilget plass på korttidsavdelingen, var at hun feilaktig hadde fått diagnosen vaskulær demens. Diagnosen ble senere avkreftet, men da var bruker bl.a. blitt så dårlig av de belastninger hun hadde vært utsatt for, at utskrivelse til hjemmet ikke var en reell mulighet. Bruker hadde søkt om og fått innvilget psykisk helsetjeneste, noe som skulle ha vært etablert fra den til den I henhold til vedtaket skulle bruker ha mottatt hjelp i form av samtaler, råd og veiledning med fokus på depresjons og angstmestring, noe hun så frem til. Da denne tjenesten ikke ble effektuert i henhold til vedtaket, bisto Brukerombudet også med en klage på dette. I svar på klagen fremkommer det at man fortsatt går ut fra at bruker har en demensdiagnose og at «dette er en diagnose som generelt ofte kan medføre angstproblematikk hos pasienter». Det konkluderes med at korttidsavdelingens personale er de beste til å ivareta denne brukeren. Brukerombudet formulerte en klage på selve svaret på klagen. Brukerombudet ba på vegne av bruker om at hun umiddelbart skulle motta det som kunne karakteriseres som trygge og gode helsetjenester av god kvalitet som var tilpasset denne brukerens behov. Pr hadde det ikke skjedd noe nytt med hensyn til tjenestetilbudet til denne bruker og Brukerombudet fortsetter å jobbe med denne saken i Oppsøkende virksomhet overfor eldre Brukerombudet i Fredrikstad har et særskilt ansvar i form av å drive oppsøkende virksomhet overfor eldre. Det innebærer at vi sender ut et tilbud til alle hjemmeboende som fyller 75 år om et møte der vi gir informasjon om rettigheter og muligheter etter hvert som man blir eldre. Vi gir informasjon om hvilke tjenester som finnes i kommunen og Årsmelding 2017 Brukerombudet i Fredrikstad Side

155 fremgangsmåte ved søknad om tjenester. Vi forteller også om private tilbud og frivillighetsarbeid. Videre samtaler vi om ulike forventninger den eldre eller deres pårørende har til alderdommen. Fra de eldre vi faktisk møter, er tilbakemeldingen at oppsøkende virksomhet utgjør et viktig og positivt tiltak, og at det bidrar til økt trygghet blant eldre i Fredrikstad kommune. Brukerombudet opplever imidlertid at det antall eldre som takker ja til tilbudet er lavt. Vi vil i 2018 igangsette flere tiltak for å øke sakene knyttet til oppsøkende virksomhet. I fjor inngikk ombudet i et samarbeid med +Huset og helsestasjon for eldre i form av gruppemøter for 77-åringer, noe vi også er invitert til i Dette er et forebyggende tilbud som har som formål å gi informasjon og inspirasjon til å bevare og styrke, funksjonsevne og helse. I tillegg deltok ombudet også på Fredrikstads første Seniormesse på Kongsten. Brukerombudet opplevde disse tiltakene som fine mulighet til å nå flere med informasjon om vår rolle og mandat opp mot eldre. Deltakelse i slike tiltak svekker ikke ombudets rolle som selvstendig og uavhengig organ. Det reduserer heller ikke vårt nåværende tilbud til dagens 75- åringer. Noen av de eldre vi har møtt som ikke har tjenester, har stilt spørsmål om Brukerombudet er til for dem, da de ikke identifiserer seg som brukere ettersom de ikke mottar tjenester. Dette kan tyde på at mange eldre ikke vet at Brukerombudet i Fredrikstad også er et ombud for eldre. Her opplever vi at vi har et forbedringspotensial med hensyn til informasjon om oss og vår virksomhet. Brukerombudets anbefalinger I Brukerombudets funksjonsbeskrivelse heter det: Brukerombudet kan etter henvendelse eller av eget initiativ, ta opp faglige og administrative forhold som ombudet mener kan forbedres. Brukerombudets anbefalinger og prioriterte forbedringsforslag for 2018 er: Raskere saksbehandling av klager både hos NAV og Tildelingskontor. Økt fokus og kvalitetssikring av at brukere og deres pårørende blir informert om sine rettigheter. Raskere etablering av rett hjelp til familier som har syke barn slik at belastningen reduseres så mye som mulig. Tiltak for å øke kunnskapen om brukernes rettigheter blant personell i helse og sosialtjenesten. Økte ressurser til Avdeling psykisk helse og rusmestring, slik at flere brukere som er innvilget tjenester faktisk mottar det de har fått vedtak om. Årsmelding 2017 Brukerombudet i Fredrikstad Side

156 Vedlegg: Funksjonsbeskrivelse for Brukerombudet i Fredrikstad Formål Brukerombudet skal arbeide for at det fra kommunal, fylkeskommunal eller statlige instanser ikke blir gjort urett mot eldre, syke, mennesker med funksjonshemming, trygdede og søkere/mottakere av sosiale tjenester bosatt i Fredrikstad kommune. Herunder: - Ivareta brukernes rettigheter ovenfor tjenestene og forvaltningen. - Å styrke brukernes medbestemmelse, innflytelse og rettssikkerhet på området. - Bidra til å styrke og sikre kvalitet på tjenestene. Arbeidsoppgaver Brukerombudet skal gi bistand til eldre, syke, mennesker med funksjonshemming, trygdede og søkere/mottakere av sosiale tjenester. Brukerombudet skal gi bistand til brukere og deres pårørende slik at de raskest mulig kan få den støtte og hjelp de har krav på fra kommune, fylkeskommune eller statlige instanser. Herunder: - Medvirke til at brukere er orientert om eksisterende klageordninger. - Bistå med formulering og ekspedisjon av klager. - I de situasjoner det er mulig, og det er ønskelig fra brukerens side, kan ombudet vurdere både faglige og administrative forhold etter at administrasjonens uttalelser er innhentet. Ombudets vurderinger er rådgivende, ikke besluttende. - Brukerombudet kan etter henvendelse, eller av eget initiativ, ta opp faglige og administrative forhold som ombudet mener kan forbedres direkte med den instans forholdet gjelder. - Oppsøkende virksomhet overfor eldre. - Informere om de offentlige og private tilbud til kommunens eldre. Organisatorisk tilknytning Brukerombudet er et selvstendig organ under Bystyret i Fredrikstad. Taushetsplikt Brukerombudet har taushetsplikt i samsvar med offentlighetslovens og forvaltningslovens bestemmelser, og eventuelle særlovers bestemmelser. Rapportering til Bystyret Brukerombudet skal avgi årsmelding til Bystyret innen 15. mars hvert år. Dersom det er oppdaget svakheter ved eksisterende klageordninger og saksbehandlingsrutiner, bør ombudet peke på dette i meldingen. Meldingen skal videre inneholde en oversikt over behandlingen av de enkelte saker som ombudet mener har almen interesse, og nevne de tilfeller der det er gjort oppmerksom på mangler ved lover, forskrifter, retningslinjer eller administrativ praksis. Brukerombudet kan også på andre tidspunkter i året rapportere direkte til Bystyret om forhold innen sitt arbeidsområde som ombudet ser som viktig å legge fram til politisk behandling. Årsmelding 2017 Brukerombudet i Fredrikstad Side

157 Årsmelding 2017 Brukerombudet i Fredrikstad Side

158 2017 Årsmelding Pasient- og brukerombudet i Østfold 158

159 FORORD Et arbeidskrevende og spennende år 2017 er tilbakelagt hos Pasient- og brukerombudet i Østfold. Oppdraget ombudet har fått med å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettsikkerhet overfor spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, er omfattende. Det medfører et stort ansvar for å prioritere hvilke saker vi skal gå inn i, hvilke pasienter som trenger oss mest, og hvilke virkemidler som skal benyttes. Jeg håper årsmeldingen kan være til nytte og inspirasjon i videre arbeid, og i møte med pasienter, brukere og pårørende. Vi har i årets melding forsøkt å gi eksempler på hvordan ombudets bistand kan bidra til å gjøre en forskjell for dem som ber oss om hjelp. Noen velmente råd og anbefalinger gir vi med på veien god lesning! Årsmeldingen for Østfold publiseres i år samtidig med felles årsmelding for alle pasient- og brukerombudene i Norge. Temaer og eksempelsaker er meldt inn fra hele landet, og beskriver både pasienterfaringer og hva ombudene engasjerer seg i på systemnivå. Jeg anbefaler ombudenes felles årsmelding, og håper at begge årsmeldingene kan være til inspirasjon i arbeidet for gode og trygge tjenester. Moss, 27. februar 2018 Marianne Eek Pasient- og brukerombud i Østfold 1 159

160 INNHOLD ÅRET 2017 EN OPPSUMMERING.. 3 ORGANISERING OG DRIFT 4 Arbeid i enkeltsaker 4 Informasjonsarbeid og bidrag til kvalitetsforbedring 4 HENVENDELSER OG ÅRSAKER.. 5 KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER... 6 Tabeller og tall for Østfoldkommunene 7 Sak om kommunens plikt til å gjøre individuelle vurderinger. 7 Sak den viktige henvisningen.. 9 Tilbakeblikk på kommunebesøk SPESIALISTHELSETJENESTEN..10 Tabeller og tall.10 Sak om rutinesvikt, medikamenthåndtering, og endring av rutiner..12 Tanker om tall fra spesialisthelsetjenesten i Østfold...12 «HVORDAN HAR VI DET I DAG, KALNES?».12 Sak om mangelfull oppfølging og kommunikasjon 13 Mellom sårbarhet og tillit..13 Bekymring meldes videre.13 FOKUSOMRÅDE Sak om språkutfordring, kunnskap og tildeling av tjenester..14 PASIENT- OG BRUKEROMBUDETS ANBEFALINGER

161 ÅRET 2017 EN OPPSUMMERING Vi har i 2017 besøkt mange av Østfolds kommuner og flere Helsehus, vi har møtt ledelse og øvrige ansatte, pasienter og pårørende, og også noen politikere. Vår oppfatning er at det gjøres mye godt arbeid i fylket vårt. Samtidig finnes det absolutt utfordringer, og flere av dem går igjen på tvers av kommunegrenser. Vi erfarer også gjennom de henvendelsene vi mottar om kommunens pleie- og omsorgstjeneste, at det kan være vanskelig å tilfredsstille pasienters rettigheter og forventninger innenfor rammene av kommunens ressurser. De sakene vi engasjerer oss i, er ofte omfattende og vanskelige, de har gjerne pågått over lang tid, og fremstår av og til som fastlåste. I 2017 hadde vi for første gang på flere år, en nedgang i antall henvendelser. Vi hadde trodd at vår satsning på økt utadrettet virksomhet ville ha motsatt effekt. Kanskje undervurderte vi da Østfolds befolkning? Målet med informasjonsarbeid er jo nettopp å sette folk i stand til selv å hevde sine rettigheter, eller gi konstruktive tilbakemeldinger til helsetjenesten. Vi velger å tro at vi gjennom vår utadrettede virksomhet i 2017, har bidratt til at flere i Østfold kjenner til pasient- og brukerrettighetene, og bedre kan være en medvirkende aktør i «pasientens helsetjeneste». Høsten 2017 bestemte Stortinget at fastlegeordningen skal evalueres. Dette har ombudene i Norge etterlyst i flere år, og i fjorårets Årsmelding for Østfold var det nettopp temaet «Fastlegeordningen en suksess for hvem?» som fikk mest oppmerksomhet. Vi er glad for at evalueringen nå skal gjennomføres, og imøteser en styrket fastlegeordning for oss alle. Sykehuset Østfold er et daglig tema på vårt kontor. En økende bekymring for sykehuset på Kalnes har dessverre gjort seg gjeldende gjennom Det gjøres selvsagt mye godt arbeid, og langt de fleste opplever nok sitt møte med Kalnes på en trygg og positiv måte. Likevel er det flere grunner til bekymring, noe som har blitt (og vil bli) påpekt fra vårt kontor. Kapasitetsproblemer, korridorpasienter og bemanningsutfordringer er noen stikkord vi kommer tilbake til. I tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan , har Sykehuset Østfold opprettet et Ungdomsråd, et viktig grep for å sikre at unge stemmer også blir hørt. De unge sitter inne med verdifulle kunnskaper og erfaringer både hva angår å være pasient, og fra møter med sykehuset som unge pårørende. Jeg gleder meg til å besøke Ungdomsrådet denne våren. Det blir spennende å høre om deres erfaringer så langt, og hvilke temaer og saker de ønsker å jobbe med fremover. Jeg ønsker Ungdomsrådet i Sykehuset Østfold lykke til med sitt viktige arbeid! Pasient- og brukerombudene i Norge har i løpet av 2017 utarbeidet et strategidokument. Dokumentet inneholder i tillegg til strategiske mål, også vår visjon og vårt verdigrunnlag. Samarbeid ombudskontorene imellom er faglig utviklende, og det er viktig at vi fremstår som samlet. Like viktig er det at ombudskontorene finnes over hele landet bare slik sikrer vi at kunnskap om, og kjennskap til, lokale forhold kan brukes aktivt i vårt daglige arbeide. Visjon Klok, kritisk og konstruktiv 3 161

162 ORGANISERING OG DRIFT Pasient- og brukerombudets virksomhet er hjemlet i lov av 2. juli 1999 om pasient- og brukerrettigheter, kapittel 8. Ombudets mandat er todelt; det skal arbeides for å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og rettsikkerhet, og det skal bidras til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenestene. Arbeidsområdet er spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Unntatt fra arbeidsområdet er miljørettet helsevern, barnevern og tjenester som er regulert i lov om sosiale tjenester i NAV. Pasient- og brukerombudene utøver sitt faglige virke selvstendig og uavhengig, men er administrativt knyttet til Helsedirektoratet. Østfold fylke har 18 kommuner, og et innbyggertall på (tall per ). Østfold er Norges 6. mest folkerike fylke, til tross for at det er det 3. minste målt i areal. Pasient- og brukerombudet i Østfold har p.t. 3,4 årsverk, og har kontor i Welhavens gate i Moss. De henvendelsene vi mottar omhandler i all hovedsak kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold HF, men vi mottar også henvendelser som omhandler andre helseforetak og avtalespesialister. Arbeid i enkeltsaker Pasient- og brukerombudet (heretter kalt pobo) gir råd og veiledning om pasient- og brukerrettigheter, og svarer på spørsmål den enkelte har i sitt møte med spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Vi gir informasjon om muligheter for erstatning der pasientskade har oppstått, og det gis bistand i klagesaker overfor de aktuelle tjenestestedene, tilsynsmyndighetene og Norsk pasientskadeerstatning. Vi bistår ofte med å innhente informasjon fra tjenestestedet i etterkant av behandling. Både redegjørelse for hva som er gjort, og om hvilke planer som er lagt for videre behandling og oppfølging. Vi prioriterer i økende grad å bistå pasienter, brukere og pårørende i møter med tjenesteapparatet. Dette oppleves som en nyttig og konstruktiv arbeidsform, og tilbakemeldingene fra så vel pasienter som ansatte i helsetjenestene har vært positive. Møtene gir anledning til å rydde opp i uklarheter, feil kan beklages, og tillit kan gjenopprettes. Ofte kan saker løses i slike møter, og en langvarig klagesaksbehandling kan unngås. Informasjonsarbeid og bidrag til kvalitetsforbedring Vi jobber aktivt for å spre kunnskap både om pasient- og brukerrettigheter og om ombudsordningen. Vi deltar i ulike råd og utvalg, står på stand, holder foredrag i bruker- og interesseorganisasjoner og for elever og studenter. Vi tar ut statistikk, og gir tilbakemeldinger både gjennom enkeltsaker og mer samlet i systemsaker. Vi erfarer at endring kan fremkalles gjennom gode spørsmål og uttrykte forventninger, og gjennom å oppfordre til faktisk bruk av rutiner som har «havnet i en skuff». Eksempler på utadrettet aktivitet i 2017: Foredrag / undervisning for studenter i videregående og høyskole Foredrag for interesseforeninger Foredrag i kommunenes introduksjonsprogram for flyktninger Møte med Fylkesmannen / tilsynsmyndighetene Deltagelse i Sykehuset Østfolds to pasientsikkerhetsutvalg (PSU) Innlegg i styremøte i Sykehuset Østfold HF Deltagelse i Brukerutvalget i Sykehuset Østfold Besøk til flere av fylkets kommuner og Helsehus Foredrag for velferds- og frivillighetssentraler Møter med HSØ RHF Stand på Kalnes og på Helsehusene i fylket 4 162

163 HENVENDELSER OG ÅRSAKER Antall henvendelser Henvendelser Fordeling henvendelser Pobo - sak Forespørsler Utenfor mandat Alle henvendelser til vårt kontor blir registrert, enten som sak eller forespørsel. Vi registrerer også henvendelser som er utenfor vårt mandat. I en sak vil det ofte finnes et element av klage, og den omhandler et konkret sted enten i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen. Forespørsler kan omhandle både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, men er ikke tilknyttet et konkret tjenestested. Det kan f.eks. være et generelt spørsmål om Fritt behandlingsvalg, eller rettigheter knyttet til helsetjenester i hjemmet. De hyppigste årsakene til registrering «utenfor mandat» er henvendelser om NAV-saker, tannhelsetjeneste og barnevern. Registrering hos pasient- og brukerombudet i Østfold 8 % 11 % 24 % 57 % Spesialisthelsetjenesten Forespørsler Kommunal helse- og omsorgstjeneste Utenfor mandat 5 163

164 Henvendelsene mottatt i 2017 fordeler seg slik 15% 14% 71% Rettigheter Tjenesteytelse System og saksbehandling Rettighet tjenesteytelse system og saksbehandling 1. Rettigheter Henvendelsen knytter seg til pasient/brukers rettigheter slik disse fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven. 2. Tjenesteytelse Henvendelsen knytter seg til selve utførelsen av tjenesten og kvaliteten på denne. 3. System og saksbehandling Henvendelsen omhandler kommunens eller helseforetakets ansvar for å organisere og innrette virksomheten i samsvar med lovbestemte krav, herunder krav til saksbehandlingen og forvaltning av egenandelsordninger. I 2017 omhandlet 71 % av henvendelsene til vårt kontor tjenesteytelsen, altså selve utførelsen og kvaliteten på tjenestene. Dette omfatter også henvendelser der pasienten eller brukeren ønsker å få vurdert om tjenesten som er gitt eller gis, er forsvarlig og omsorgsfull. Henvendelser om tjenesteytelse ligger 8 % høyere enn i 2016, og avgir ikke akkurat et kvalitetsstempel på tjenesteutførelsen i de sakene vi ble gjort kjent med. KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Andelen saker som omhandler de kommunale helse- og omsorgstjenestene har holdt seg forholdsvis stabil, men viser en liten nedgang fra 33 % i 2016 til 31,8 i Vi kunne nok ønsket oss en økning, fordi vi vet at det er store utfordringer i mange kommuner i fylket. Samtidig er vi også kjent med at det kan være vanskelig for pasienter, brukere og pårørende å klage eller varsle om mangler i de kommunale tjenestene. Årsaken til dette kan bl.a. være at mange frykter at klage skal få negative følger for framtidig tjenesteyting

165 Gjennom mer utadrettet virksomhet har pobo i 2017 bidratt til å spre kunnskap om pasient- og brukerrettigheter, samt gjøre ombudsordningen bedre kjent. Målet er også at flere skal være i stand til selv å hevde sine rettigheter, kunne medvirke i egen behandling, eller settes i stand til å fremme en klage. Slik sett vil ikke større kunnskap om rettigheter, eller bedre kjennskap til vårt kontor, være ensbetydende med at vi skal motta flere henvendelser. Oversikt over antall henvendelser fra Østfolds kommuner Kommune Aremark Askim Eidsberg 8 6 Fredrikstad Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad 7 Rygge 10 Rømskog Råde Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Trøgstad 5 Våler Antall henvendelser under 5 blir ikke publisert, en strek betyr at antallet henvendelser er mellom 0 og 4. Oversikten viser at vi har mottatt færre henvendelser vedrørende mange av kommunene, kun tre har en liten oppgang. Dette speiler at vi totalt sett har en nedgang i antall henvendelser, vi merker oss likevel at Askim har en betydelig nedgang. Antallet saker fra kommunene kan synes lavt, men enkeltsakene er ofte omfattende, og slett ikke små for dem det angår. Sak - Om kommunens plikt til å gjøre individuelle vurderinger En 92-åring med nedsatt syn og hørsel, og som er avhengig av rullator ved forflytning, bor i en leilighet i 3. etg. 92-åringen har fått informasjon om at leilighetene skal rehabiliteres, og at alle i blokka blir uten vann og avløp i 6 uker. Det vil bli satt opp en tankbil med vann, og mobilt toalett utenfor blokka. 92-åringen søkte om korttidsplass, men fikk avslag begrunnet med at oppussing ikke gir grunnlag for korttidsplass. Vedtaket inneholdt ingen individuell vurdering av 92-åringens funksjonsnivå eller behov.92-åringen søkte deretter om hjemmesykepleie til personlig hygiene og tømming av toalettbøtte. Kommunen avslo også dette, begrunnet med at det var borettslagets plikt å sørge for en tilfredsstillende løsning.92-åringens pårørende tok kontakt med pobo, som informerte om kommunens plikt til å sørge for nødvendig og forsvarlig hjelp, og at det skal foretas en individuell vurdering. Pårørende ba deretter kommunen om et møte, og kort tid etter mottok 92-åringen et 7 165

166 vedtak om hjemmesykepleie. Etter en individuell vurdering fant kommunen at 92-åringen var i behov av hjelp for å kunne klare seg i hjemmet i oppussingsperioden. Henvendelsene fordelt på tjenesteområder Tjeneste Fastlege Heldøgnsinstitusjon, langtids Hjemmesykepleie Legevakt Heldøgnsinstitusjon, korttid 6 10 Syketransport 6 Fengselshelsetjeneste 6 Omsorgsboliger Psykisk helsehjelp i kommunen Fysio- og ergoterapitilbud Praktisk bistand Omsorgsstønad Antall henvendelser under 5 blir ikke publisert, en strek betyr at antallet henvendelser er mellom 0 og 4. Hva henvendelsen omhandler Oppfølging 48 Diagnostisering 33 Behandlingstiltak Egenandeler/finansieringsspørsmål Medisinering Henvisning Oppførsel 8 9 Medvirkning Informasjon Verdighet i tjenestetilbud Personvern Manglende iverksetting av vedtak

167 Saker registrert på kommunehelsetjenesten omhandler ofte oppfølging, diagnostisering og behandlingstiltak, hvilket gjenspeiler at svært mange av disse saker dreier seg om fastlege. Fastlegene spiller en viktig rolle for at pasienter skal motta nødvendig utredning og behandling. Henvisning til spesialisthelsetjenesten er en viktig del av dette. Av og til ser vi eksempler på at henvisningen inneholder mangelfulle opplysninger, følgelig har ikke spesialisthelsetjenesten korrekt vurderingsgrunnlag, og resultatet blir at pasienten ikke oppnår rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Pasienter må igjennom en runde med klage på avslått henvisning, eller innhenting av bedre opplysninger fra fastlege, før de oppnår rett til behandling. Dette medfører selvsagt forsinket utredning og behandling, og en lengre periode hvor pasienten må slite med sine plager eller smerter. Sak - Om den viktige henvisningen En dame tar kontakt og forteller at hun for noen år tilbake fikk en uriktig diagnose ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Rett diagnose er senere stillet fra privatpraktiserende spesialist med avtale, og vedkommende har vurdert at tilstanden krever operativ behandling. Denne typen operasjon må utføres ved OUS. Damen fremholder at spesialisten selv har jobbet på den aktuelle avdelingen, og slik sett er godt oppdatert på diagnosen og hva som vurderes som rett og nødvendig behandling. Både damens fastlege og spesialisten har tilskrevet OUS, men damen er usikker på om det er sendt ny henvisning, oppdaterte medisinske opplysninger, eller en anmodning om ny vurdering. Damen forteller videre at hun er avvist av OUS, og at det ser ut til at OUS avslår med bakgrunn i den diagnosen de selv har satt, og ikke har tatt hensyn til nye medisinske opplysninger. Pobo tilskriver OUS; Vi ber om en begrunnelse for avslått henvisning, og anmoder om en snarlig ny vurdering på bakgrunn av damens omfattende og tiltagende plager. OUS svarer at de slett ikke er uvillige til å vurdere damens tilstand på nytt, og de lover å innkalle henne i løpet av kort tid (hvilket de også gjorde). OUS skriver at de har blitt kontaktet av både spesialisten og av damens fastlege, men at de ikke oppfatter å ha mottatt noen ny henvisning, eller opplysninger av en slik art at det var grunnlag for ny vurdering. Pasient- og brukerombudene i Norge har i flere år anbefalt at pasienter bør tilbys kopi av henvisninger. TILBAKEBLIKK PÅ KOMMUNEBESØK 2017 Vi har i 2017 besøkt mange av Østfolds kommuner, og også fire av fem Helsehus i fylket. Både befolkningen generelt, helsepersonell, pasienter og pårørende, samt ledere i helse- og omsorgstjenestene var i vår målgruppe. Vi ønsket å informere om pasient- og brukerrettigheter, og om ombudsordningen, og i tillegg tilegne oss kunnskap om de ulike kommunene. Det var også spennende å høre om det samarbeidet kommunene har rundt drift av Helsehusene, herunder akutte kommunale døgnplasser, rehabiliteringstilbud og tilbud om lindrende behandling. Vi oppfatter det som svært viktig at ombudskontoret har en god dialog og samhandling med ledere og tjenestesteder i kommunene. Vi arbeider for samme sak, nemlig at alle pasienter og brukere skal motta trygge tjenester i tråd med sine rettigheter. Flere helse- og omsorgsledere ble svært forundret over antallet saker vi hadde registrert «på dem». Grunnen til at de selv hadde registrert et lavere antall saker, viste seg raskt å ha årsak i at vi registrerer saker som omhandler fastlege, per kommune. Fastlegene tilskrives direkte, og ikke via «sin» kommune, og sakene blir derfor ikke registrert av kommuneledelsen. Flere kommuner ønsker 9 167

168 at vi endrer denne praksisen, at vi skal sende kopi til helse- og omsorgsleder eller kommuneoverlege i slike saker. Det er kommunen som har ansvar for allmennlegetilbudet, som skal organisere fastlegeordningen, og sørge for at et tilstrekkelig antall leger deltar i ordningen. Kommunen har også ansvar for kvaliteten, og dette gjelder uavhengig av om tjenesten ytes av ansatte leger e ller om det inngås avtale med selvstendig næringsdrivende leger. Det er derfor forståelig at kommuneledelsen kan ha interesse av fastlegesakene i sin kommune, og vi kommer til å se nærmere på om vi skal endre vår praksis på dette området. SPESIALISTHELSETJENESTEN Om lag 68 % av sakene pobo mottok i 2017 omhandlet spesialisthelsetjenesten. I all hovedsak dreier disse sakene seg om Sykehuset Østfold HF, men vi har også en andel saker vedrørende Oslo universitetssykehus (OUS). I gruppen andre finner vi i tillegg til Akershus universitetssykehus (AHUS), også flere saker som omhandler avtalespesialister og private med avtale. Henvendelsene fordelt på tjenestested antall saker Sykehuset Østfold Oslo Universitetssykehus Andre Andre; Helseforetak i landet for øvrig, og avtalespesialister

169 Henvendelsene fordelt på tjenesteområder Spesialitet Ortopedisk kirurgi Psykisk helsevern for voksne Onkologi Nevrologi Hjertesykdommer Gastroenterologisk kirurgi Radiologi og billeddiagnostikk Fordøyelsessykdommer Psykisk helsevern barn og unge 14 Øyesykdommer Lungesykdommer 11 Øre-nese-halssykdommer Nyresykdommer 10 Urologi 10 I løpet av arbeidet med årsmeldingen har vi avdekket at noe av tallmaterialet for 2016 ikke var korrekt. Vi hadde en underrapportering på flere tjenesteområder, og dette er korrigert i årets tabell. Hva henvendelsene omhandler Behandlingstiltak Oppfølging Diagnostisering Ventetid Informasjon Medisinering Egenandeler/finansieringsspørsmål Oppførsel Vurdering Journalføring Omsorgsfull hjelp Avvisning

170 Sak - Om rutinesvikt, medikamenthåndtering, og endring av rutiner En tidligere nyretransplantert pasient var grunnet annen sykdom, innlagt på sykehus sommeren 2017, og ble under oppholdet feil-medisinert. Pasienten ble overført fra et sykehus til et annet, og hadde med seg medisiner for 1 uke. Mottakersykehuset skulle bestille og administrere videre medikasjon. De fremholder i ettertid at innkomstrutiner ble gjennomført, inkludert samstemming av medikamentliste. Sykepleier bestilte medisiner, men overså at den aktuelle medisinen ikke var i depotform. Feildoseringen ble gitt under hele sykehusoppholdet, noe som medførte en for lav totaldose. Feilen ble oppdaget ved poliklinisk nyrekontroll i etterkant av innleggelsen. Feilmedisineringen kunne medført alvorlige konsekvenser med tranplantatavstøtning, men heldigvis gikk det bra med pasienten. Pobo tilskrev sykehuset med klage i saken, og stilte blant annet spørsmål om rutiner for informasjonsutveksling ved overføring av pasienter, og om rutiner for rekvirering og håndtering av legemidler. Sykehuset beklager i sitt svar, feilmedisineringen på det sterkeste. De har behandlet saken i sitt kvalitets- og forbedringssystem, og den er også tatt opp med involverte sykepleiere og leger. Sykehuset skriver videre at saken avdekket flere avvik, og har medført en handlingsplan for forbedring av rutiner for en sikrere medikamenthåndtering. TANKER OM TALL FRA SPESIALISTHELSETJENESTEN I ØSTFOLD Henvendelsene som omhandler spesialisthelsetjenesten fordeler seg forholdvis likt på fagområder / spesialiteter fra år til år, og i tråd med hva vi ser på landsbasis. Ortopedisk kirurgi har i mange år vært det området med desidert høyest antall henvendelser, vi registrerer en gledelig nedgang i For 2017 ser vi en betydelig økning i saker som omhandler psykisk helsevern. Det er både en økning i antall henvendelser som omhandler barn og unge, og i saker som omhandler voksenpsykiatri, totalt 92 saker. Svært mange av sakene omhandler DPS ene rundt om i fylket. En rekke saker om avslag på henvisning, i tillegg til saker som omhandler mangelfull oppfølging og behandling. Vi har i 2017 også hatt flere saker der unge mennesker med spiseforstyrrelser har opplevd ikke å motta adekvat psykisk oppfølging, eller at behandlingstilbudet er dårlig koordinert når ulike somatiske og psykiatriske avdelinger skal samhandle. Flere pasienter med hjerteproblematikk av ulik art, har kontaktet oss i Manglende innkalling til kontroll av f.eks. pacemaker, har skapt mange utrygge pasienter. Også andre medisinske avdelinger er «godt representert», hjerte-kar er nevnt, men vi hadde også mange henvendelser som omhandlet nevrologisk avdeling og lungeavdelingen. Henvendelsene gjelder både poliklinikker og sengeposter. Lav bemanning og mangelfull kompetanse virker til å gi frustrerte helsepersonell som ikke makter å skåne pasientene for interne utfordringer. Vi erfarer at helsepersonell bruker bl.a. bemanningssituasjonen som unnskyldning, når de ikke makter å oppfylle pasientenes forventninger til god behandling og omsorg. Kapasiteten ved øyeavdelingen i Moss, virker også til å by på utfordringer, vi har hatt flere henvendelser om ventetid og utsatte operasjoner her. «HVORDAN HAR VI DET I DAG, KALNES?» Som man kan utlede av nest siste avsnitt over, finner vi grunn til bekymring for det sykehustilbudet Østfolds befolkning har. Temaet er gjennom året belyst en rekke ganger i ulike media, og stadig dukker det opp nye saker. Både pasienter, pårørende og ansatte ved sykehuset varsler om opplevelser, erfaringer og kritikkverdige forhold ved sykehuset

171 Bekymringen gjelder kapasitetsproblemer, korridorpasienter og bemanningsutfordringer det siste spesielt på hjerte-kar avdeling hvor 50 % av pleierne har sluttet i løpet av ett år. Bekymringen knytter seg også til akuttmottaket, og fremdriften for utvidelsen av mottaket. Situasjonen er svært vanskelig, og vi hører daglig om frustrasjon fra både pasienter og pårørende, av og til også fra helsepersonell. Samhandling internt mellom avdelinger, informasjonsflyt og logistikk blir skadelidende. Vi oppfatter at det totalt sett er en betydelig fare for pasientsikkerheten som følge av de forhold som nå gjør seg gjeldende. Situasjonen antas å tilspisse seg ytterligere når Kalnes fra , også skal være lokalsykehus for Vestby kommunes innbyggere, hvilket vil bety en pasient-økning på 5-6 %. Vi vil følge utviklingen nøye, og forventer at sykehuset generelt, og kvalitetog pasientsikkerhetsavdelingen spesielt, jobber systematisk med forbedringsarbeid. Sak - Om mangelfull oppfølging og kommunikasjon Etter å ha mottatt upåklagelig behandling i forbindelse med en operasjon ved et Oslo-sykehus, ble pasienten utskrevet til hjemmet. Oppfølging i form av bl.a. fjerning av sting og kateter skulle utføres på Sykehuset Østfold Kalnes (SØK) etter en oppgitt tid. Innkalling skulle komme fra SØK. Tiden gikk, og pasienten fant det tilslutt nødvendig å ringe SØK. Pasienten fikk da opplyst at innkalling var sendt til en time et stykke frem i tid. Pasienten påpekte at dette ikke var i tråd med anbefalingen fra Oslo - sykehuset. «Vi har ikke kapasitet, og det er ikke farlig å gå med kateter». Pasienten oppfattet sekretærens svar som arrogant avvisende. Pasienten kontaktet Oslo-sykehuset, og ble umiddelbart tatt i mot slik at det som skulle utføres ble gjort til rett tid. Måten pasienten ble møtt på ga en fornemmelse av å være et produksjonsobjekt på et samlebånd. Pasienten klandrer ikke sekretæren, men systemet, og spør seg; «er jeg en forretningsidé eller pasient?» Overstående sak kan stå som et eksempel på utallige henvendelser til vårt kontor, som omhandler ventetid, utsatte timer og kontroller, hvor årsaken legges på kapasitets- og eller bemanningsutfordringer. Dessverre er ofte kommunikasjonsformen fra ansatte på sykehuset preget av lite empati og mangelfull informasjon, og derav ofte godt egnet til å skape utrygge pasienter. Heldigvis er det slik at langt de fleste opplever å bli godt ivaretatt når behovet for sykehustjenester melder seg. Vi ønsker å ha tillit til at pasienter og pårørende kan forvente god behandling og omsorgsfull pleie i møte med Sykehuset Østfold. Pasienter er prisgitt dem som skal ivareta dem, og kan ofte føle seg små i møte med en ukjent sykehusverden. Når vi blir pasienter, ønsker vi at noen spør; «hva er viktig for deg?» Mellom sårbarhet og tillit - «Tilslutt er den subjektive opplevelsen av møtet med tjenester og personell heilt avgjørende for hvordan pasienter og brukere vurderer kvaliteten. Helse- og omsorgstjenesten er stedet for tap av egenkontroll. Møtes jeg av nødvendig omsorg? Blir jeg hørt og sett som heilt menneske? Bærer kontakten preg av varm profesjonalitet eller av den kjølige varianten som ikke har rom for å uttrykke innlevelse?» Sitatet er hentet fra en kronikk av Kjell J. Vang, seniorrådgiver hos pasient- og brukerombudet i (Nord)Trøndelag. Bekymring meldes videre Pasient- og brukerombudet vil ta opp bekymringen for Kalnes i neste møte med Helse Sør Øst RHF. Vi oppfatter det som svært viktig at ledelsen i det regionale helseforetaket er kjent med hva slags pasientopplevelser, utfordringer og bekymringer ombudene erfarer gjennom sitt arbeid

172 Også i møte med Fylkesmannen i Østfold vil forholdene ved Kalnes bli tatt opp. Vi er kjent med at Fylkesmannen i løpet av 2017 har åpnet tilsynssaker på bakgrunn av bekymring fra ansatte, og vi har selv oversendt en rekke saker for tilsynsmessig vurdering. FOKUSOMRÅDE 2017 Både i 2016 og 2017 har alle ombudene i Norge hatt et felles fokusområde - Migrasjonshelse. Vi har derfor merket ut henvendelser hvor ikke- norsk etnisitet blir presentert som problem, eller vi tenker det er et problem. Hovedformålet i 2017 har vært å innta noen arenaer hvor vi gjennom informasjon kunne bidra til å høyne kunnskapen om pasient- og brukerrettigheter hos ikke-etnisk norske innbyggere i Østfold. Vi hadde også et mål om å bistå i et høyere antall enkeltsaker for denne gruppen. I løpet av året har vi derfor både kurset oss selv, og deltatt inn i introduksjonsprogrammet i Moss kommune. Vi skulle gjerne gjort mer av dette viktige arbeidet rundt i hele Østfold, men personalressursene har nødvendiggjort strenge prioriteringer ift hvor mye tid vi kunne benytte til dette arbeidet. Statistikken viser at vi også i 2017 fikk svært få henvendelser som kunne merkes ut som Migrasjonshelsesaker, faktisk kun 17 ( ). Disse sakene fordeler seg med 8 på spesialisthelsetjenesten og 9 på kommunehelsetjenesten. Sakene vedrørende kommunehelsetjenesten dreier seg om fastlege, hjemmetjenester og omsorgsstønad. I spesialisthelsetjenesten omhandler sakene spørsmål om feil diagnose eller behandling, og spørsmål om rett til erstatning. Vår oppfatning er at vi fortsatt har en underrapportering av saker hvor ikke - norsk etnisitet er årsak, eller delvis årsak, til problemene som har oppstått. Vi vil derfor fortsette arbeidet med Migrasjonshelse, og bl.a. tilby foredrag og informasjon rundt om i kommunenes introduksjonsprogram. Sak Om språkutfordring, kunnskap og tildeling av tjenester En familie med innvandrerbakgrunn har et barn med omfattende hjelpebehov. Til tross for flere samarbeidende instanser, har kommunen hverken opprettet IP, ansvarsgruppe eller koordinator. Det er åpenbart store utfordringer med kommunikasjonen, og oppfølging av barnets tjenestebehov og rettigheter. Foreldrene har dårlige norskkunnskaper, og er også usikre mht. sine rettigheter. Pobo tok saken opp med kommunen, og anmodet dem om å gå i dialog med foreldrene ved hjelp av tolk. Vi påpekte retten til IP, og behovet for en koordinator og en ansvarsgruppe. I svaret fra kommunen erkjenner de at kommunikasjon og samarbeid med foreldrene har vært utfordrende, og at både kommunen og foreldrene over en lengre periode har slitt med språklige utfordringer og misforståelse. Pobo har i forbindelse med oppfølging av saken bistått foreldrene i flere møter med kommunen, og en IP er nå på plass, det samme gjelder koordinator og ansvarsgruppe

173 PASIENT- OG BRUKEROMBUDETS ANBEFALINGER I pasient- og brukerrettighetsloven 8-7, 3. ledd heter det: «Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer.» Vi avslutter derfor Årsmelding 2017 med noen anbefalinger forankret i de erfari nger vi har gjort oss gjennom rapportåret for øvrig de samme anbefalingene som gis fra ombud over hele landet, og som gjenfinnes i vår Nasjonale Årsmelding 2017 Pasient- og brukerombudene i Norge. Alle kommuner bør tilby forebyggende hjemmebesøk til eldre over 80 år som ikke allerede mottar helse- og omsorgstjenester. Det bør gjennomføres et kompetanseløft på pasient- og brukerrettigheter blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Pasienter bør tilbys kopi av henvisninger, epikriser og prøvesvar. Det bør gjennomføres tiltak for å bedre kompetanse på bruk av tolk, slik at helsetjenestens ansvar for å bestille tolk ved behov etterleves. Ungdom mellom 16 og 18 år bør fritas for å betale egenandel hos fastlegen. Utskrivingssamtaler bør være en selvfølgelig avslutning på ethvert sykehusopphold. Pasient- og brukerombudet i Østfold Postboks 75, 1501 Moss Tlf ostfold@pasientogbrukerombudet.no

174 174 Tilsynsmelding 2017

175 Innhold Direktørens innledning...3 Pasientar med blodforgifting måtte vente lenge på antibiotikabehandling Bufetat har god akuttberedskap, men stemma til barnet blir ofte borte...6 Gjennomgang av barnevernssaker for å auke kunnskapen om tenestene...7 Kommunikasjon på sosiale medium rolleforståinga til helsepersonell og kravet til teieplikt Styring og leiing av verksemda også viktig i legevakt Det er forbode for helsepersonell å lese i journalar til pasientar som dei ikkje har ansvaret for..11 Kontrollrutinar viktig for å hindre og oppdage tjuveri av legemiddel Handtering av helsepersonell over landegrenser (nordisk samarbeid) bevisstgjering av arbeidsgivarar...13 Nasjonale kvalitetskrav kan bidra til trygg fødselsomsorg...14 Erfaringsmedarbeidarar i tilsyn...15 Forbod mot bruk av før- og etterbilete og tilbod om kredit i marknadsføring av kosmetiske inngrep Forsvaret har mangelfull dokumentasjon av helsehjelp i samband med oppdrag i utlandet...18 Helsefagleg forskning må godkjennast på førehand, og risiko må stå i forhold til forventa nytte...19 Korleis kan helsepersonell få tilbake autorisasjonen etter å ha mista han på grunn av rusmiddelmisbruk?...20 Landsomfattande tilsyn Er innførsel av celler og vev frå andre land farleg for pasienten? Det gjeld livet Prosjektet «Godt tilsyn av barnas barnevern» Nav og ny kanalstrategi utfordringar ved digitaliseringa IKT i velferdstenestene for viktig til å overlatast til datafolk aleine...29 Og elles meiner Statens helsetilsyn at Tall og fakta Rapportar frå Helsetilsynet Utgitt av Statens helsetilsyn. Oslo, mars Ansvarleg redaktør: Jan Fredrik Andresen Redaksjonsgruppe: Aud Ørnes, Kjersti Engehaugen, Olaug Nørstrud, Linda Grytten, Magne Braaten og Nina Vedholm (leder). Grafisk formgjevning og trykking: 07 Media. Opplag Illustrasjoner: Siri Dokken Sett med Times New Roman 10,6/12,2 pkt. trykt på Cocoon offset. ISSN Tilsynsmeldingar på internett: Trykte eksemplar kan bestillast frå Statens helsetilsyn, Postboks 8128 Dep, 0032 Oslo, telefon , epost: trykksak@helsetilsynet.no. Kommentarar og spørsmål kan sendast til tilsynsmelding@helsetilsynet.no. 175

176 Til det beste for den neste Kvaliteten på eit velferdssamfunn kan målast ut frå korleis det tek vare på sårbare brukarar. Vi har summert opp forstemmande mange og alvorlege lovbrot etter tilsynet med helse- og omsorgstenestene kommunane tilbyr til menneske med utviklingshemming. Ei risikovurdering viste at tenestetilbodet til personar med samtidig rusliding og psykisk liding kan svikte innanfor spesialisthelsetenesta og i kommunen. Frå ein tilsynsfagleg ståstad kan det sjå ut som om samfunnet etablerer ordningar som kan gjere tilgangen til sosialtenester meir utfordrande for den enkelte. Samfunnet treng både kompetanse og kapasitet på godt sosialt arbeid for å bidra til at den enkelte kan få oppleve meistring og delta i samfunnet. Det er grunn til å spørje om sårbare grupper er sikra eit verdig liv innanfor trygge og gode rammer. Gode tiltak frå velferdstenestene kan berre utviklast dersom det finst reell brukarmedverknad. Fylkesmennene har i 2017 ført tilsyn med om Bufetat oppfyller hjelpeplikta når kommunane ber om tiltak. Rapportar viser at dei fem Bufetat-regionane sviktar når det gjeld å sikre medverknad for barnet. Fleire av regionane behandlar ikkje søknadene grundig nok til å vite at dei tiltaka som blir tilbodne, er til beste for barnet. Personar som er under omsorg frå barnevernet, har ofte samansette behov. Den tragiske hendinga på Sørlandssenteret der ein ungdom under omsorg frå barnevernet var involvert i drapshandlingar, er ei av fleire saker som tydeleg viser behovet for samanhengande teneste- og tiltakskjeder. Komplekse tenestetilbod krev at det er Tilsyn med IKT dreier seg om meir enn personvern like mykje om tilgang og integritet. samarbeid internt i fylkesmannsembeta og på tvers av embetsgrensene for å sikre godt tilsyn. Varslingsordningar kan bidra til kunnskap om årsakene til uønskte hendingar slik at dei kan førebyggjast, men dei må ikkje føre til at ansvaret for å førebyggje og rette opp uønskte hendingar blir pulverisert. Det er alltid verksemdene som er ansvarlege for at tenestene som blir tilbodne, er trygge og gode. Tilsynet med tenestetilbodet til pasientar med mistanke om blodforgifting (sepsis) har avdekt risiko for svikt som gir eineståande høve til å forbetre tenestene. Kombinasjonen av operativt tilsyn med eit spesialisert behandlingstilbod og forskings- aktivitet som følgjer, stadfestar at tilsyna i framtida må vere metodologisk solide og byggje på tilstrekkelege fagleg kompetanse. Utilsikta hendingar knytte til utkontraktering (outsourcing) av IKT i helsetenesta har aktualisert spørsmål om samfunnet har gode nok kontrollog tilsynsordningar. IKT er ein del av kjerneverksemda innanfor helse- og sosialtenester og barnevern. Tilsyn med IKT dreier seg om meir enn personvern like mykje om tilgang og integritet. Statens helsetilsyn og fylkesmannen utgjer det samla tilsynsorganet. Grunnlaget for eit godt tilsyn må vere kompetanse og kapasitet. Når dei nye fylkesmannsembeta blir meisla ut, meiner tilsynet det er viktig med høve til arbeidsdeling og spesialisering mellom embeta. Færre embete vil kunne leggje betre til rette for harmonisering med tanke på å utvikle kvaliteten i tilsynsarbeidet. Befolkninga har krav på samanhengande velferdstenester eit godt tilsyn må også kunne sjå samanhengar i og mellom tenester. Det er viktig at vi i ein etableringsfase ikkje vel organisatoriske løysingar som kan auke avstanden mellom velferdsområda hos fylkesmannen. Vi håper at tilsynsmeldinga styrkjer lesaren i trua på at godt fagleg tilsyn handlar om å styrkje kvaliteten og pasient- og brukartryggleiken til det beste for den neste. God lesnad! Jan Fredrik Andresen T I L S Y N S M E L D I N G

177 LANDSOMFATTANDE TILSYN MED SEPSIS Pasientar med blodforgifting måtte vente lenge på antibiotikabehandling Akuttmottaka må oppdage pasientar med blodforgifting og gje dei hjelp raskt. For pasientar som har alvorleg nedsett organfunksjon, hastar det med å komme i gang med antibiotikabehandling. I perioden har fylkesmennene undersøkt dei somatiske akuttmottaka til helseføretaka og korleis dei identifiserer og behandlar pasientar med blodforgifting (sepsis). Det er svært alvorleg når resultat frå tilsynet viser at pasientar med livstruande tilstand har måtta vente i både to og fire timar før dei fekk antibiotikabehandling. Leiinga i helseføretak har ofte høgt medvit om at det er viktig å prioritere pasientar med blodforgifting, men ikkje alle hadde sørgd for dette i praksis. Det var gjennomgåande at leiinga ikkje hadde god nok oversikt over praksis, og kva som kunne vere risiko i pasientforløp, eller leiinga var kjend med det, men hadde ikkje gjort nok for å tryggje tenestene. Tilsynet avdekte manglar og svikt i alle helseføretaka som blei undersøkte. Kvifor tilsyn med akuttmottak, og kvifor pasientar med blodforgifting? Risikobiletet har gitt grunn til uro. Helsetilsynet har fått fleire varsel om alvorlege hendingar i sjukehus der pasientar har hatt blodforgifting. Etter møte med fagmiljøet og pasientorganisasjonar avgjorde Helsetilsynet at tilsynet skulle avgrensast til akuttmottak. Pasientar med alvorlege infeksjonar/mogleg blodforgifting og identifisert blodforgifting er blant dei pasientane som er mest avhengige av at akuttmottaka fungerer slik dei skal, at pasientane får rett prioritet, at eventuell blodforgifting blir identifisert, og at effektiv behandling kjem raskt i gang. Tilsynet undersøkte korleis helseføretaka legg til rette og følgjer opp arbeidsprosessar knytte til: prioritering av pasientar etter hastegrad (triagering) legeundersøking i tråd med hastegraden behandling i akuttmottaket (oppstart med antibiotika med meir) observasjon i akuttmottaket overføring av nødvendig informasjon til post/avdeling som tek imot Funna var nedslåande Leiinga i fleirtalet av helseføretaka hadde ikkje tilstrekkeleg kunnskap om faktisk aktivitet og drift i akuttmottaket. Dei hadde ikkje nok data for å vite om akuttmottaket gav pasientar hjelp så fort som hastegraden tilsa, og kor ofte det svikta. Når leiinga ikkje spør etter denne typen informasjon, har dei mangelfullt grunnlag for å avdekkje og følgje opp på område der det sviktar. Da kan uønskt og uforsvarleg praksis vare ved over tid og ramme fleire pasientar. Hastegradsvurderingar Fleirtalet av akuttmottaka var innafor krava til hastegradsvurderingar, men tilsynet avdekte svikt i nokre akuttmottak. Svikten handla om at pasientar ikkje blei hastegradsvurderte raskt nok, eller at det var fare for at pasientar med blodforgifting ikkje ville bli raskt identifiserte. Dette kan få alvorlege følgjer dersom det fører til at undersøking og behandling av pasientane kjem i gang for seint. Det er svært alvorleg når resultat frå tilsynet viser at pasientar med livstruande tilstand har måtta vente i både to og fire timar før dei fekk antibiotikabehandling. Legeundersøking Raskt legetilsyn i samsvar med hastegrad er vesentleg for pasientforløpet vidare. For pasientar med blodforgifting aukar dødelegheita dersom behandlinga ikkje kjem raskt i gang. Forseinka legetilsyn/-undersøking var sviktområde i mange helseføretak. I akuttmottak der pasientar med blodforgifting hadde fått sein antibiotikabehandling, var ventetida på legetilsynet ofte ei medverkande årsak. Behandling i akuttmottaket Forseinka antibiotikabehandling var eit gjennomgåande funn i akuttmottaka som tilsynet undersøkte. Dette gjaldt i særleg grad behandling til pasientar med alvorleg nedsett organfunksjon, der det hasta mest med å komme i gang med antibiotikabehandling. Dette er pasientar der behandlinga må gå raskt, og der det kan stå om liv. Det er derfor svært alvorleg. Tilsynet avdekte også at pasientar med lågare prioritet, men med behov for antibiotikabehandling, ikkje hadde fått behandling så raskt som tilrådingane i nasjonale faglege retningslinjer tilseier. 4 T I L S Y N S M E L D I N G

178 LANDSOMFATTANDE TILSYN MED SEPSIS Skal alvorleg sjuke pasientar få hjelp i tråd med hastegraden, er det ein føresetnad at det er tilgang til aktuelle tenester og god logistikk. I mange akuttmottak var opphoping av pasientar/fullt akuttmottak/fleire oppdrag på same tid risikofaktorar for forseinka antibiotikabehandling. Forseinka antibiotikabehandling kunne både handle om mangelfull tilrettelegging i akuttmottaket og ressursar og pasientflyt i sjukehuset elles. Observasjon i akuttmottaket Helsepersonell i akuttmottaket må observere pasientane så systematisk og hyppig at dei raskt kan avdekkje endringar i helsetilstanden. I mange av akuttmottaka hadde helsepersonellet ikkje skrive ned tilstrekkeleg informasjon til at dei kunne følgje systematisk med på helsetilstanden til pasientane og fange opp ei eventuell forverring. Tilsynet fann manglane så konkrete og alvorlege at dei konkluderte med at det var uforsvarleg praksis i mange av akuttmottaka. Overføring av nødvendig informasjon Avdelinga/posten som tek imot pasienten frå akuttmottaket, skal ha tydelege beskjedar om kva tiltak som skal setjast i verk, og kva oppfølging pasienten treng. Dette er vesentleg for å sikre eit trygt pasientforløp. Tilsynet fann ei rekkje svakheiter i praksis. Funna var i hovudsak knytte til mangelfull dokumentasjon av korleis undersøkingar/ behandling skulle følgjast opp, og korleis pasienten skulle overvakast i den første tida etter overflytting. Det er helseføretaket sitt ansvar å drifte akuttmottaket på ein måte som tek vare på pasienttryggleiken Gjennomføring og oppfølging av tilsynet Det er helseføretaket sitt ansvar å drifte akuttmottaket på ein måte som tek vare på pasienttryggleiken slik at færrast mogleg døyr av eller får varige mein etter blodforgifting. Helsetilsy- net sin ambisjon med tilsynet har vore å bidra til dette. Det har vi gjort ved å undersøkje og følgje opp at helseføretaka tek hand om ansvaret sitt. Fylkesmennene har saman med deltakande fagrevisorar gjennomført 24 tilsyn (systemrevisjonar). Rapporten «Sepsis ingen tid å miste» er Helsetilsynets oppsummering av tilsynet, sjå Følgjer helseføretaka no godt nok med på om pasienttryggleiken er teken hand om i akuttmottaka? Får pasientar med blodforgifting i framtida behandling så raskt som dei bør, og i samsvar med nasjonale faglege retningslinjer? Sjukehusleiinga skal kunne leggje fram eigne data som viser om pasientane får den hjelpa dei skal ha, og så raskt som hastegraden tilseier. For å undersøkje om dette er på plass går fylkesmennene gjennom journalar 8 og 14 månader etter den gjennomførte systemrevisjonen. Dei siste journalgjennomgangane blir avslutta i tredje kvartal T I L S Y N S M E L D I N G

179 LANDSOMFATTANDE TILSYN MED BUFETAT Bufetat har god akuttberedskap, men stemma til barnet blir ofte borte Fylkesmennene har i 2017 ført tilsyn med om Bufetat oppfyller plikta til å hjelpe (bistandsplikta) når kommunane ber om tiltak. Dei førebelse rapportane viser at alle fem Bufetat-regionane sviktar når det gjeld å sikre barnet sin medverknad. Fleire av regionane behandlar ikkje søknadene grundig nok til å vite at dei tiltaka som er tilbodne, er til beste for barnet. Det er vidare vanskeleg å finne ut korleis Bufetat har vurdert situasjonane, fordi dokumentasjonen er mangelfull. Bufetat er den statlege delen av barnevernet og skal blant anna hjelpe kommunane når dei ber om hjelp fordi barn må flytte heimanfrå. Tilsynet omfatta hjelpeplikta som Bufetat har både i akuttsituasjonar og ved søknad om planlagde institusjonstiltak, som hjelpe-, omsorgs- eller åtferdstiltak. Det er dei regionale inntakseiningane som har ansvaret for akuttberedskapen og for å behandle søknader om planlagde hjelpe- og omsorgstiltak i institusjon. Nasjonalt inntaksteam (NIT) er etablert for å behandle og innstille på tiltak i saker som gjeld barn som har vist alvorlege åtferdsproblem. Det er likevel dei regionale inntakseiningane som er ansvarlege for å oppfylle hjelpeplikta også i desse sakene. For å oppfylle hjelpeplikta på forsvarleg måte må Bufetat tilby eigna tiltak når kommunen ber om hjelp til barn som må flytte heimanfrå, anten det er akutt eller planlagt. For å finne eit eigna tiltak må Bufetat ha tilstrekkeleg kjennskap til både behova til barnet og situasjonen barnet er i, og om aktuelle tiltak. Bufetat må vurdere konkret kvifor det foreslåtte tiltaket er til beste for dette barnet. Situasjonen barnet er i og behova det har, må vere avgjerande for kor raskt det får tilbod om tiltak. Tilsynet blei gjennomført som systemrevisjon. Fylkesmannen intervjua tilsette og leiarar på ulike nivå i organisasjonen. Fylkesmannen granska vidare styrande dokument for verksemda, og gjekk gjennom totalt 230 enkeltsaker for å danne seg eit bilete av om praksis i Bufetat er i tråd med regelverket. I alle regionane fann fylkesmannen at Bufetat hadde ein tilgjengeleg akuttberedskap. Det er enkelt for kommunane og politiet å komme i kontakt med rette vedkomande når det er behov for akuttiltak. I dei fleste tilfella gir Bufetat tilbod om tiltak innan den sjølvpålagde fristen på to timar etter at førespurnaden kom. Men mange gonger må barna flytte så langt at det blir vanskeleg å halde ved lag kontakten med familie og nettverk. Det er eit gjennomgåande funn at Bufetat ikkje sørgjer for at barnet kan medverke når dei behandlar søknadene om tiltak. Det er kommunen som har ansvaret for å snakke med barnet og få klargjort kva barna meiner, men Bufetat har ansvar for å vurdere og vekte synspunkta til barnet saman med dei andre relevante momenta i ei vurdering av kva som er til det beste for barnet, før det blir gitt tilbod om tiltak. I mange saker spør ikkje Bufetat etter kva barnet meiner når dette ikkje går fram av søknaden, eller synspunkta blir ikkje vurderte og tillagde vekt dersom dei er kjende. Dette gjeld i alle dei sakstypane som er undersøkte i dette tilsynet. Eit anna gjennomgåande funn er at Bufetat ikkje sikrar at dei har tilstrekkeleg informasjon om barnet, situasjonen til barnet og kva behov barnet har, før det blir gitt tilbod om tiltak. Dette har fylkesmannen funne både i regionane og i NIT. Saksgjennomgangane viste at det heller ikkje alltid blir dokumentert at Bufetat gjer forsvarlege vurderingar av om det tiltaket som blir tilbode, er eigna for å ta vare på barnet. Skriftleg dokumentasjon av faglege vurderingar er ikkje eit mål i seg sjølv, men det er ein heilt nødvendig reiskap for å sikre at barn, foreldre og samfunnet elles kan etterprøve vedtaka. Slik kan ein i ettertid vurdere om dei tiltaka som er sette i verk, har hatt den ønskte effekten. Det kan vere vanskeleg å slå eintydig fast om manglande dokumentasjon av vurderingar i ei sak berre betyr at vurderingane ikkje blir dokumenterte, eller om dei faktisk ikkje blir gjorde. Manglande dokumentasjon er uansett brot på krava til forsvarleg saksbehandling og god forvaltingsskikk. Nokre sentrale paragrafar i barnevernslova: Prinsippa om det beste for barnet og medverknad for barnet står i 4-1. Kravet om forsvarlege tenester og tiltak i barnevernet finst i 1-4. Oppgåvene til Bufetat er skildra i 2-3 andre ledd. Organiseringa av og oppgåvene til Bufetat er skildra på Dei endelege rapportane frå alle regionane og frå Nasjonalt inntaksteam (NIT) blir offentleggjorde på Der er alle rapportane etter tilsyn som fylkesmannen gjer på oppdrag frå Statens helsetilsyn. Etter at det landsomfattande tilsynet er avslutta, blir også rettleiaren som Helsetilsynet har utarbeidd som grunnlag for tilsyna som fylkesmannen har gjort, offentleggjord. 6 T I L S Y N S M E L D I N G

180 Gjennomgang av barnevernssaker for å auke kunnskapen om tenestene Prosjektet «Gjennomgang av barnevernssaker» har som mål å hente fram kunnskap om god praksis, men også om svakheiter i arbeidet barnevernet driv. Formålet er å vidareutvikle kvaliteten i barnevernet. Prosjektet skal levere rapport til Barne- og likestillingsdepartementet i Helsetilsynet fekk i 2016 oppdrag frå Barne- og likestillingsdepartementet å gå gjennom eit utval på minst hundre barnevernssaker om akuttplassering eller omsorgsovertaking av barn og unge som har vore behandla i fylkesnemnda. Gjennomgangen skal gi meir kunnskap om dilemmaa, kompleksiteten og kvaliteten i arbeidet som barnevernet driv. Sakene er henta inn på bakgrunn av bestemte utvalskriterium. Kva ser vi etter i sakene? Vi skal gi ei framstilling av saksgangen frå første uromelding til barneverntenesta og fram til fylkesnemnda behandlar saka. Vi skal særleg sjå på kvaliteten i dei faglege vurderingane barnevernet gjer, og om barnevernstenesta og fylkesnemnda er tydelege på kvifor dei gjer vedtak om akuttiltak og omsorgsovertaking. T I L S Y N S M E L D I N G

181 8 T I L S Y N S M E L D I N G

182 Kommunikasjon på sosiale medium rolleforståinga til helsepersonell og kravet til teieplikt Statens helsetilsyn har dei siste åra behandla fleire saker der vi har vurdert korleis helsearbeidarar har brukt og opptredd på sosiale medium. Det gjeld både saker som handlar om brot på teieplikta, og saker der helsearbeidarar har opptredd upassande på sosiale medium. Korleis helsearbeidarar ter seg og opptrer på sosiale medium, krev medvit rundt rolleforståing og kva slags inntrykk dei gir utover. Måten helsepersonell står fram på privat i sosiale medium, kan påverke den tilliten allmenta har til helsepersonell og til helsetenestene generelt. Vidare må teieplikta haldast. Kommunikasjon med pasientar på sosiale medium krev spesiell varsemd. Statens helsetilsyn kan reagere dersom ein helsearbeidar bryt teieplikta ved å dele pasientsensitive opplysningar på sosiale medium eller har ei åtferd på sosiale medium som er med på svekkje tilliten til yrkesgruppa helsearbeidaren høyrer til. Sosiale medium inkluderer nettsamfunn som Facebook og Twitter, personlege bloggar, chat og andre personlege informasjonskanalar over internett. Bruk av sosiale medium er blitt ein naturleg del av kvardagen vår, både i fritida og på arbeid. Men sosiale medium er offentlege rom, og informasjonen som ligg der, er ofte søkbar. I det augeblikket informasjonen er publisert, mistar vi ein del av kontrollen over det som er lagt ut, og informasjonen kan vere vanskeleg å trekkje tilbake eller fjerne i ettertid. I 2016 behandla vi ei sak som gjaldt korleis ein fastlege brukte sosiale medium. Vi vurderte om legen hadde handla i strid med kravet om teieplikt i helsepersonellova ved at legen delte opplysningar om eigne pasientar på Facebook-sida si. Legen skildra arbeidsdagen sin på legekontoret og stadfesta i eitt tilfelle namnet på ein pasient og kva pasienten var behandla for. Statens helsetilsyn konkluderte med at legen gjennom kommunikasjonen sin på Facebook hadde brote teieplikta. Ved å handle slik legen gjorde, fann vi at vedkommande hadde handla på ein måte som var eigna til å svekkje tilliten til helsepersonell og til helse- og omsorgstenesta generelt. Det utgjorde ein fare for tryggleiken i helse- og omsorgstenesta, sidan det kunne føre til at pasientar kan vegre seg for å oppsøkje helse- og omsorgstenesta, eller la vere å gi opp viktig informasjon. Teieplikta er eit berande element i tilliten i helsetenesta, og pasientar skal vere trygge på at ikkje uvedkommande får tilgang til opplysningar om dei. Helsepersonell skal ikkje gi, stadfeste eller spreie pasientopplysningar vidare. Reglane om teieplikt skal sikre at pasientar oppsøkjer helsetenesta når dei treng helsehjelp, utan at dei treng å frykte for at uvedkommande får tilgang til opplysningar om pasientane og deler dette vidare. Teieplikta skal vere ein del av kjernekunnskapen til alt helsepersonell. Statens helsetilsyn konkluderte med at legen gjennom kommunikasjonen sin på Facebook hadde brote teieplikta. Helsedirektoratet har gitt ut ein rettleiar i bruken av sosiale medium i helse-, omsorgs- og sosialsektoren. Rettleiaren rettar seg mot leiinga i verksemder og kan brukast som eit praktisk verktøy når verksemder skal utarbeide sine eigne retningslinjer for korleis tilsette skal bruke sosiale medium. Arbeidsgivarar bør utarbeide eigne retningslinjer for bruk av sosiale medium, og dei bør vere tilpassa behova til og storleiken på verksemda. Med bakgrunn i lovverket og styringsretten til arbeidsgivaren kan arbeidsgivaren sjølv forme ut bindande pålegg for tilsette, og også tilrådingar om korleis tilsette bør te seg i tilknyting til sosiale medium. Kvar enkelt helsearbeidar har dessutan etter helsepersonellova eit individuelt ansvar for å ta vare på teieplikta og for å innrette seg på ein slik måte at det tek vare på den tilliten befolkninga har til helsepersonell og omsorgstenesta. Helsepersonell må vere bevisste på at opplysningar i sosiale medium er offentleg tilgjengelege, og at dei kan spreiast til opne medium, for eksempel aviser. Sosiale medium kan vere gode forum for å diskutere kliniske problemstillingar og erfaringar frå klinisk praksis, men slike diskusjonar må ikkje omtale pasientar på ein måte som gjer at det er råd å kjenne dei att. Sjølv om pasienten gir samtykke, må helsepersonell likevel vise varsemd når dei deler pasientsensitive opplysningar på sosiale medium. T I L S Y N S M E L D I N G

183 Styring og leiing av verksemda også viktig i legevakt Statens helsetilsyn har for perioden mai 2015 juli 2017 gått gjennom 30 tilsynssaker som handla om alvorlege faglege feil ved behandlinga som pasientar har fått på legevakta. Gjennomgangen vår viser også at styringa og leiinga av verksemdene er viktig for å sikre god pasientbehandling og for å hindre at uønskte hendingar skjer. I sakene der Helsetilsynet fann manglar, bad vi om at verksemdene gjekk gjennom planane sine for bemanning og sikring av kompetanse, og gjekk gjennom rutinane sine og korleis dei blir følgde opp. Svara frå verksemdene viser at dei hadde gjort tiltak for å minske risikoen for at uønskte hendingar skal skje igjen. Eksempel på saker Manglar ved mottak og formidling av kontakt med legevakta Telefonar til legevakta kan gå via AMK eller til det nasjonale legevaktnummeret. Nokre pasientar ringjer til eller møter direkte opp på den lokale legevakta. AMK koordinerer transport. Sjukepleiarar i mottak må lærast opp i å bruke fagleg verktøy for å vurdere hastegrad og tiltak. I all hovudsak blir Norsk Index for medisinsk nødhjelp (NI) nytta. Verksemda har ansvar for å gi nødvendig opplæring, sikre forsvarleg bemanning, halde ved like kompetanse og sørgje for at rutinar jamleg blir implementerte for at helsepersonell skal kunne gjere gode faglege vurderingar. Den første kontakten har mykje å seie for kva som skjer vidare med pasienten. Dersom sjukepleiaren ikkje merker seg symptoma som pasienten eller dei pårørande skildrar, og spør vidare med rett bruk av fagleg verktøy for avgjerdsstøtte, kan det resultere i at sjukepleiaren vurderer feil hastegrad, og at vesentleg informasjon blir 10 utelaten. Dette kan leie helsepersonell på feil spor. Dei følgjande sakene viser at verksemda ikkje sikra at sjukepleiaren på legevakt spurde etter, noterte og/eller formidla nødvendig informasjon ut frå dei opplysningane som blei gitt i den første samtalen. Ein pasient hadde falle på hovudet frå tre fire meters høgde og skadd nakke og handledd. Ved to kontaktar med legevakta spurde ikkje sjukepleiarane etter nødvendig informasjon om skademekanismen. Legen spurde heller ikkje etter denne informasjonen etter den første kontakten med pasienten. Dei mangelfulle opplysningane følgde pasienten i behandlinga vidare på sjukehus. Etter tilsynssaka innførte legevakta trening på å ta imot pasientar, betre opplæring, meir merksemd retta mot kommunikasjon mellom sjukepleiar og lege, og kontinuerleg merksemd på å auke legedekninga. Ein pasient hadde aukande pustevanskar og var nær ved å svime av. Han blei send heim utan at sjukepleiaren henta inn nødvendig informasjon om sjukehistoriene, eller at sjukepleiaren konsulterte lege. Sjukepleiaren hadde svikta i mottaket tidlegare. Etter tilsynssaka tok legevakta sjukepleiaren ut av arbeidet i mottaket og følgde henne tett opp. Legevakta utbetra også arbeidet med kvalitetssikring, bemanning og handtering av auka pasienttilstrøyming. Ein pasient med brystsmerter fekk time hos lege på legevakt utan at sjukepleiaren formidla vidare at pasienten var kaldsveitt og måtte sitje for å puste betre. Pasienten kjende seg betre då legen undersøkte han, og legen unnlét å spørje om ein del alvorlege symptom. Det blei heller ikkje teke EKG. Etter tilsynssaka har kommunen gått gjennom og endra rutinane sine for handtering av telefonkontakt. I fleire av sakene der Helsetilsynet T I L S Y N S M E L D I N G vurderte legen sitt ansvar for hendingane som det sentrale, virka det som om notatet, prioriteringa eller tiltaka til sjukepleiaren i mottaket likevel hadde gitt føringar for den vidare behandlinga. Mangelfull samhandling mellom legevakt og AMK Ein lege var kalla ut til ein pasient med hjartestans, men venta forgjeves på ein ambulanse som skulle plukke han opp. Ambulansen hadde ikkje fått beskjed av AMK om dette. Helsetilsynet kom til at AMK burde ha sikra at legen fekk vere med ambulansen, sjølv om fleire oppdrag på same tid og dårleg vêr indikerte at AMK var overbelasta. I ei anna sak som også gjaldt ein pasient med brystsmerter og seinare hjartestans, vurderte Helsetilsynet at prosedyren rundt «mottak og tolking av EKG» var uklar. Helsetilsynet bad legevakta og helseføretaket om å gå gjennom saka med tanke på når prosedyren skal gjelde. Mangelfull sikring av nok og kompetent personell på arbeid Ein ung pasient hadde vore i kontakt med helsetenesta fleire gonger gjennom fleire veker på grunn av ein hoven og vond ankel, og fleire legar fanga ikkje opp at tilstanden blei meir og meir alvorleg. Ein av legane hadde 54 pasientkonsultasjonar på ei femten timars vakt. Legevakta hadde ikkje sikra ekstra bemanning i periodar då det var venta auka tilstrøyming av pasientar, men gjennomførte tiltak etter tilsynssaka for å auke bemanninga i dei periodane det var nødvendig. Ein pasient hadde akutt alvorleg astma, og Helsetilsynet avdekte at to legar mangla nødvendig kunnskap om diagnostisering og behandling, og dei visste heller ikkje kvar utstyr var eller korleis det skulle brukast. Kommunen sørgde for å organisere legetenesta si betre før tilsynssaka var over, med betre opplæring, rutinar og sikring av kompetanse.

184 Det er forbode for helsepersonell å lese i journalar til pasientar som dei ikkje har ansvaret for Statens helsetilsyn behandlar kvart år fleire saker mot helsepersonell som har gjort oppslag i helsejournalar utan at formålet var å gi helsehjelp til pasienten. Det er forbode for helsepersonell å tileigne seg opplysningar med teieplikt om pasientar dei ikkje har ansvar for å gi helsehjelp til, eller skal administrere slik hjelp til. Det går fram av helsepersonellova 21 a. Forbodet har same formålet som den alminnelege regelen om teieplikt for helsepersonell, nemleg å verne integriteten og personvernet til pasientane og sikre at befolkninga har tillit til helsetenesta og helsepersonell. Det er viktig at pasientar skal kunne oppsøkje helsetenesta utan at dei treng å frykte at uvedkommande får tilgang til opplysningar om dei. Det vanlegaste er at sakene startar med at arbeidsgivarar seier frå, men det er også døme på at pasientar sjølve melder saka. Vi ser alvorleg på saker der helsearbeidarar utan rett har tileigna seg journalopplysningar. Det vanlege i slike saker er at helsearbeidaren får ei åtvaring. Men ei sak kan vere så alvorleg at det er aktuelt å kalle tilbake autorisasjonen til helsearbeidaren. Eksempel på sakstypar der helsearbeidarar har brote lova Statens helsetilsyn har hatt fleire saker der helsearbeidarar har gjort oppslag i journalane til vener, naboar, familiemedlemmer og kollegaer. Dette er ei alvorleg krenking av integriteten til pasientane. Nokre gonger ønskjer helsepersonell å få vite om helsehjelpa dei gav en pasient tidlegare var korrekt, slik at dei kan lære av situasjonen. I desse høva må helsepersonellet be om å få opplysningane. Dei kan ikkje sjølve slå opp i pasientjournalen. Vi har også hatt saker der helsearbeidarar som er pårørande til ein pasient, opplyser at dei har samtykke frå pasienten til å gå inn i journalen. Sjølv om pasienten gir samtykke, må helsearbeidaren som andre pårørande vende seg til pasientansvarleg lege og be om innsyn i journalen. Helsearbeidarar hevdar somme gonger at de ikkje visste at det dei gjorde, var ulovleg. Dette legg vi ikkje vekt på i sakene våre, fordi helsearbeidarar har ei plikt til å gjere seg kjende med og halde seg oppdaterte om det regelverket som gjeld. Ansvaret til verksemda Verksemder må leggje til rette og organisere seg slik at helsearbeidarar utan rett ikkje får tilgang til pasientopplysningar, for eksempel ved å avgrense kven som har tilgang til opplysningar. Leiinga må følgje med på om tilsette les journalar til pasientar dei ikkje gir helsehjelp til, for eksempel ved å kontrollere loggen som viser kven som har gjort oppslag i pasientjournalar. Reaksjonar frå verksemda Erfaringa vår frå sakene er at arbeidsgivarar ser alvorleg på at helsepersonell utan å ha rett til det tileignar seg opplysningar som er underlagde teieplikt. I mange saker ser vi at arbeidsgivaren melder forholdet til politiet, og/eller at helsearbeidaren blir sagd opp frå stillinga si. I andre saker reagerer arbeidsgivaren med å gi helsearbeidaren ei skriftleg åtvaring. Leiinga må følgje med på om tilsette les journalar til pasientar dei ikkje gir helsehjelp til Lovgrunnlaget Av helsepersonellova og helse- og omsorgstenestelova går det fram at verksemder som yter helse- og omsorgstenester, har plikt til å organisere seg slik at helsepersonellet blir i stand til å oppfylle dei lovpålagde pliktene sine. Kommunen skal leggje til rette for sikre tilstrekkeleg fagkompetanse i tenestene, og dei skal gjennomføre eigenkontroll for å sjekke at dette blir sikra. Helsepersonell skal utføre arbeidet sitt forsvarleg. Dei skal hente inn hjelp eller vise pasientar vidare der det er nødvendig og mogleg. Forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta pålegg den som har det overordna ansvaret for verksemda, å sørgje for at aktivitetane i verksemda er systematisk styrte, og at medarbeidarane i verksemda medverkar til dette. Akuttmedisinforskrifta regulerer krava til og organiseringa av dei ulike verksemdene i den akuttmedisinske kjeda. T I L S Y N S M E L D I N G

185 Kontrollrutinar viktig for å hindre og oppdage tjuveri av legemiddel Statens helsetilsyn behandlar årleg fleire tilsynssaker mot helsearbeidarar som er mistenkte for, eller som har vedgått at dei har stole legemiddel på arbeidsplassen til eige bruk. Det dreier seg om legemiddel i reseptgruppe A og B, til dømes legemiddel som blir gitt for smerter, angst og søvnproblem. Sakene viser at verksemda somme gonger har oppdaga dette raskt, mens det i andre tilfelle har gått lang tid før arbeidsgivaren har avdekt forholdet. Dersom det har vore stole frå dosettar eller frå ferdiglaga pasientdosar på annan måte, er det stor fare for at pasientar ikkje har fått dei legemidla dei skulle ha. Det kan få ulike konsekvensar som for eksempel dårlegare smertelindring. Gode rutinar for å handtere legemiddel og god kontroll av legemiddelbehaldninga kan hindre at helsepersonell stel tablettar og andre legemiddel. Likevel, trass i gode rutinar og god kontroll er det helsearbeidarar som av ulike årsaker blir freista til å ta legemiddel frå lageret eller andre behaldningar til eige bruk. Då er det viktig at verksemda raskt oppdagar det og finn fram til den som står bak, for å få ein slutt på det. Gode rutinar og god kontroll er avgjerande også for det. Eksempel frå tilsynssaker Leiinga ved ei avdeling på ein sjukeheim oppdaga ved ein rutinekontroll av narkotikarekneskapen og legemiddelbehaldninga at det mangla to tre tablettar av eit sterkt smertestillande legemiddel. Dei mistenkte at nokon hadde stole tablettane, og undersøkte det derfor nærare. Verksemda hadde elektronisk registrering av alt tilgjenge til legemiddellageret, og leiinga samanlikna derfor tilgangsloggen til legemiddellageret, narkotikarekneskapen og vaktlista. Det viste seg at ein tilsett hadde vore på legemiddellageret på alle tidspunkta då legemidla sannsynlegvis forsvann. I tillegg hadde sjukepleiaren vore på lageret fleire gonger utan at det var registrert ut legemiddel i rekneskapen. Rutinekontrollen gjorde at verksemda oppdaga forholdet raskt, og kontrollen verksemda har med tilgjenge til lageret, gjorde at dei også raskt hindra nye tilsvarande saker. I andre saker har vi sett at verksemda gjennom slike undersøkingar oppdagar at ein tilsett har vore på lageret på eit tidspunkt som ikkje var i samsvar med vaktlista, for eksempel på fritida eller i feriar. Vi har også sett eksempel på at kontrollar har avdekt at legemiddel som er førte ut av rekneskapen, ikkje kan finnast att i pasientdokumentasjonen, og at det er oppdaga ukjende signaturar i narkotikarekneskapen. I ei anna sak melde ein tilsett om at det mangla 50 tablettar av eit smertestillande legemiddel på lageret. Denne verksemda førte rekneskap på dette legemiddelet, sjølv om det ikkje høyrer til reseptgruppe A. På bakgrunn av det melde avviket undersøkte leiinga saka nærare, blant anna bestillingane frå apotek. Dette avdekte at det over litt tid var bestilt ei stor mengd av dette legemiddelet samanlikna med perioden før, og forskjellen kunne ikkje forklarast med behova til pasientane. Hadde denne verksemda kontrollert bestillingane frå apotek oftare, kunne forholdet kanskje ha vore oppdaga og stoppa på eit tidlegare tidspunkt. Gode rutinar for å handtere legemiddel og god kontroll av legemiddelbehaldninga kan hindre at helsepersonell stel tablettar og andre legemiddel. Viktig for kvaliteten Det er viktig for kvaliteten i helsetenesta og for tilliten til helse- og omsorgstenesta og helsepersonell generelt at verksemda gjennom gode kontrollrutinar gjer det dei kan for å hindre og avdekkje tjuveri av legemiddel. Det er viktig også for helsearbeidarane som er komne i ein slik situasjon, at dei har skaffa seg legemiddel på denne måten, at forholdet raskt blir avdekt. Forskrifta om legemiddelhandtering krev at verksemda har kontroll med handteringa og behaldninga av legemiddel. Gode kontrollrutinar leiinga sitt ansvar Sørg for å melde og undersøkje avvik, og for å følgje rutinane. Ha god kontroll med tilgjenget til legemiddellageret og narkotikaskapet. Ha god kontroll med lageret: Avgrens behaldninga, og før rekneskap også på legemiddel i gruppe B. Sørg for at uttak blir kontrollert ved dobbeltsignering, og ikkje berre blir signert. Sørg for å kontrollere bestillingar frå apotek og legemiddel som skal kasserast / returnerast til apotek. Sørg for å kontrollere rekneskap, behaldning og tilgang jamleg. 12 T I L S Y N S M E L D I N G

186 Handtering av helsepersonell over landegrenser (nordisk samarbeid) bevisstgjering av arbeidsgivarar Arbeidsgivarar som planlegg å tilsetje helsearbeidarar frå utlandet, må kontrollere både den norske autorisasjonen deira og autorisasjonsstatusen dei har i heimlandet. Statens helsetilsyn har i 2017 fått 510 meldingar frå dei andre nordiske landa om endra autorisasjonsstatus for helsepersonell. Statens helsetilsyn oppretta tilsynssak mot 30 helsearbeidarar fordi dei også hadde ein norsk autorisasjon som helsepersonell. I desse tilsynssakene fekk 28 helsepersonell vedtak om at den norske autorisasjonen deira blei kalla tilbake. Sjølv om Statens helsetilsyn får meldingar frå dei andre nordiske landa om at helsearbeidarar har fått endra autorisasjonsstatusen sin, får vi ikkje alltid tilstrekkeleg informasjon til å behandle ei tilsynssak. Vi vil alltid informere norske arbeidsgivarar når vi får slike meldingar, og det er viktig at arbeidsgivarane følgjer opp helsearbeidarar som har fått avgrensingar i autorisasjonen sin i eit anna nordisk land. Informasjon mellom dei nordiske landa om helsearbeidarar som har fått endra autorisasjonsstatus, er regulert av Nordisk overeinskomst om felles arbeidsmarknad for helsepersonell. Statens helsetilsyn informerer helsestyresmaktene i nordiske land om vedtak om tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller ved avgrensing av autorisasjon. Statens helsetilsyn gir ut informasjon om bakgrunnen for vedtaket i dei tilfella der helsestyresmaktene i andre land spør etter dette. Statens helsetilsyn får informasjon om vedtak om tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett. Vi får også informasjon ved avgrensing av autorisasjonen til helsearbeidarar frå alle nordiske land. Vi undersøkjer om den aktuelle helsearbeidaren er registrert i Helsepersonellregisteret i Noreg. Når autorisasjonen frå eitt av dei andre nordiske landa fell bort, kan Statens helsetilsyn kalle tilbake den norske autorisasjonen. Dette kan vi gjere sjølv om vi ikkje har ytterlegare bakgrunnsinformasjon. Dette har vi ikkje høve til å gjere når helsearbeidarar får avgrensingar i autorisasjonen sin i eit anna nordisk land. Statens helsetilsyn må da hente inn ytterlegare opplysningar. Om Statens helsetilsyn får meir informasjon, er avhengig av den nasjonale lovgivinga i dei andre nordiske landa. Denne typen informasjon inneheld ofte sensitive opplysningar, og nasjonal lovgiving kan hindre at opplysningane blir formidla vidare. Får vi ikkje informasjon, kan vi ikkje gå vidare med saka. Vi sjekkar alltid Arbeidsgivar-/ Arbeidstakarregisteret, som gir oversikt over arbeidsforhold i Noreg. I dei tilfella der helsearbeidaren har ein aktuell norsk arbeidsgivar, sender vi opplysningane vi har fått, vidare til arbeidsgivaren. Statens helsetilsyn får førebels ikkje løpande informasjon om endringar i autorisasjonsstatusen til helsearbeidarar frå EU/EØS-land utanom dei nordiske landa. Arbeidsgivarar som planlegg å tilsetje helsepersonell frå utlandet, har ansvaret for å kontrollere referansar og i tillegg kontrollere både den norske autorisasjonsstatusen til helsearbeidaren og autorisasjonsstatusen helsearbeidaren har i heimlandet. T I L S Y N S M E L D I N G

187 Nasjonale kvalitetskrav kan bidra til trygg fødselsomsorg Helsetilsynet har saman med Helsedirektoratet kartlagt om fødeinstitusjonane i landet følgjer fastsette kvalitetskrav i fødselsomsorga. Vi henta inn opplysningar om seleksjon, fosterovervaking, organisering, bemanning og kompetanse ved alle fødeinstitusjonane i landet. Kartlegginga viste at det har skjedd endringar i norsk fødselshjelp etter at kvalitetskrava blei gitt ut i 2010, men det står att område der rutinar og praksis kan betrast. Verksemdene må sjølve evaluere om kvalitetskrava blir følgde og fungerer etter formålet. Tilsynssaker som Helsetilsynet har behandla, har vist at helsehjelpa somme gonger sviktar under fødsel. Kjende risikoområde er: seleksjon og differensiering, fosterovervaking, samhandling mellom jordmor og lege, forløysing på rett tidspunkt og handtering av akutte situasjonar. Seleksjon vil seie å ta stilling til på kva fødenivå kvinna kan føde: fødestove (lågrisikofødande), fødeavdeling (lågrisikofødande og nokre kategoriar av risikofødande) og kvinneklinikkar (alle kategoriar av fødande). Differensiering i fødsel vil seie å velje ulik behandling til låg- og høgrisikofødande. I 2009 kom stortingsmeldinga En gledelig begivenhet, der det blei rådd til å utarbeide kvalitetskrav for kvart fødenivå. Dei forsterka fødestovene, som hadde vore tilbodne nokre stader, skulle gjerast om til fødestove eller fødeavdeling. Helsedirektoratet gav i 2010 ut Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Blei kvalitetskrava følgde? Helsedirektoratet og Helsetilsynet utarbeidde eit spørjeskjema som den medisinskfagleg ansvarlege i kvar fødeinstitusjon skulle svare på. Resultat frå kartlegginga Seleksjon og differensiering Fødeinstitusjonane hadde innført seleksjonskriterium for kvar fødsel kan gå føre seg. I ein del fødeinstitusjonar var ansvarsområdet til jordmor og lege ikkje skriftfesta. Det kan ha noko å seie for korleis differensiert fødselsomsorg blir gjennomført. Uklare ansvarsforhold kan for eksempel føre til at jordmora tek på seg arbeidsoppgåver som eigentleg høyrer inn under ansvarsområdet til legen. Fosterovervaking Fødselshjelparar må ha tilstrekkeleg kompetanse i fosterovervaking. Verksemda har ansvar for å sjå til at helsepersonellet får regelmessig undervisning, og at alle har dei nødvendige ferdigheitene. Kartlegging viste at undervisning i fosterovervaking blei gjennomført oftare ved kvinneklinikkane enn ved fødeavdelingane. Vidare sørgde kvinneklinikkane i større grad for å sertifisere fødselshjelparar for å sikre tilstrekkeleg kompetanse hos alle. Bemanningssituasjonen Kartlegginga viste at ein store del av fødeavdelingane hadde ledige lege- stillingar, og at kvinneklinikkane i nokon grad mangla jordmødrer. Tilsynssaker har vist at bruk av vikarar kan vere ein risikofaktor, særleg når vikaren ikkje er kjend med organisering og rutinar. Det kan føre til sviktande handtering i akutte situasjonar. Opplæring Eit godt opplæringsprogram er viktig for nytilsette og vikarar, men kartlegginga viste at nesten halvparten av fødeinstitusjonane mangla dette. Kvalitetskrava presiserer at undervisning og praktisk trening skal vere tverrfagleg og obligatorisk, nettopp for å sikre at alle som er med i eit behandlingsteam, tek del i felles opplæring. Kartlegginga viste at berre halvparten av fødeinstitusjonane hadde felles opplæring for legar og jordmødrer. Vidare var det Tilsynssaker har vist at bruk av vikarar kan vere ein risikofaktor under halvparten som hadde felles obligatorisk undervisning for fødselslegar, jordmødrer og barnelegar. Konklusjon frå kartlegginga Fødeinstitusjonane rapporterte at kvalitetskrava hadde ført til endringar på rutinar og praksis i eiga verksemd. Kartlegginga vår viste at det framleis står att ein del arbeid når det gjeld rutinar, ledige stillingar og tverrfagleg opplæring. Det er arbeidsgivar som har ansvar for å sjå til at kvalitetskrava blir innførte, og at effekten av desse seinare blir vurderte. Ein artikkel blei publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, 18. september 2017 ( no/2017/09/originalartikkel/folgesfastsatte-kvalitetskrav-i-fodselsomsorgen) 14 T I L S Y N S M E L D I N G

188 Erfaringsmedarbeidarar i tilsyn Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gjennomført eit prosjekt med brukarinvolvering i planlagd tilsynsaktivitet for perioden Modellen som blei brukt, var henta frå prosjektet «Experts by experience» i regi av Care Quality Commission (CQC) i England, der personar som hadde vore eller var brukarar av tenester, eller som var pårørande, tok del i tilsynsaktiviteten til CQC. Målet for Fylkesmannen var å undersøkje om brukarinvolvering kunne vere med på å synleggjere situasjonen og erfaringane til tenestemottakarane betre. Gjennom to brukarorganisasjonar blei det rekruttert seks brukarrepresentantar som tok del i tilsyna med kommunale helse- og omsorgstenester til utviklingshemma og tenester til eldre i sjukeheimar. Brukarrepresentantane fekk namnet «erfaringsmedarbeidarar». Erfaringsmedarbeidarane fekk opplæring over to dagar, der deltakarane gjekk gjennom regelverk, tilsynsmetode og dei spesifikke tilsyna. Erfaringsmedarbeidarane tok del under planlegging, førebuingar, gjennomføring og i etterarbeid av tilsyna. Målsetjinga var at erfaringsmedarbeidarane skulle ha reell medverknad i tilsyna. Det blei gjennomført tilsyn i seks kommunar. Kommunane såg positivt på prosjektet med brukarinvolvering og la godt til rette for at dette kunne gjennomførast på ein god måte. Tilsyna blei gjennomførte med systemrevisjon som metode. Ved alle tilsyna blei det gjennomført samtalar med tenestemottakarar. Dette gav tilsynsteamet god informasjon om tenestemottakarane og tenestene dei fekk. Bruken av erfaringsmedarbeidarar har gitt meirverdi til tilsyna, og det har også gitt tilsynsorganet eit breiare faktagrunnlag. Erfaringsmedarbeidarane bidrog til større merksemd om samanhengen mellom tenestetilbod/ tenesteutøving og kva det medfører for kvar enkelt tenestemottakar. Ein må vie stor merksemd til utveljinga av erfaringsmedarbeidarar. Arbeidet overfor organisasjonane før dei vel ut kven som skal ta del, må innehalde så mykje informasjon og så tydeleg framstilling av rolla som erfaringsmedarbeidar at utveljinga kan skje på eit godt nok grunnlag. Dette arbeidet blei ikkje tilstrekkeleg førebudd i samband med dette prosjektet. Kva ressursar som må setjast av til å lære opp erfaringsmedarbeidarane, er avheng av den tidlegare erfaringa deira. Fleire brukar- og interesseorganisasjonar har internopplæring for dei som skal bli brukarrepresentantar. Dette kan vere eit godt grunnlag å byggje den vidare tilsynsopplæringa på, og ein bør vurdere om erfaringsmedarbeidarar alltid bør ha gått gjennom slik opplæring. På grunn av ressursmangel blei sjølve tilsynsopplæringa redusert frå fire til to dagar. Konklusjonen vår er at dette blei for lite. Det gjekk også for lang tid mellom opplæringa og tidspunktet da førebuinga av tilsyna blei starta opp. Det tok noko lengre tid å førebu tilsyna enn når ein førebur tilsyn som berre har med medarbeidarar frå fylkesmannen. Erfaringa viste at det i nokre samanhengar var vanskeleg å skilje mellom tilsynsrolla og pårøranderolla. Dette var ikkje godt nok drøfta i forkant eller undervegs. Vi intervjua tenestemottakarar med svekt kognitiv funksjon eller med utviklingshemming i desse tilsyna. Korleis ein skal spørje og tolke svar, blei i liten grad teke hand om under opplæringa. Erfaringa er at intervju med bebuarane i hovudsak gjekk bra, men det er viktig å sikre at tilsynslaget har tilstrekkeleg innsikt til å kunne tolke informasjonen som blir henta inn. Erfaringsmedarbeidarane tok del og bidrog godt i å utarbeide rapportane. Dei har også fått høve til å ta del i gjennomgangen av første tilbakemeldinga frå kommunane. Erfaringsmedarbeidarane har gitt tilbakemelding om at erfaringane og innspela deira til tilsynsprosessen blei tekne på alvor. Dei har følt seg respekterte og likeverdige. Fylkesmannen har fått nyttige erfaringar for å involvere brukarar og pårørande vidare i tilsynsarbeidet. Avhengig av tema for tilsynet må ein vurdere når i prosessen erfaringsmedarbeidarar skal ta del: i informasjonshenting, når det blir laga ein rettleiar, under førebuinga til tilsyn eller om dei skal vere med i heile prosessen. Bruken av erfaringsmedarbeidarar i planlagt tilsyn er ressurskrevjande, både i form av lengre gjennomføringstid for tilsynet og økonomisk. I strategisk plan for Statens helsetilsyn for er ei av målsetjingane at brukarar er involverte i alle tilsynsaktivitetar. På denne bakgrunnen blei det etablert eit prosjekt i Statens helsetilsyn: «Styrkt involvering av pasientar, brukarar og pårørande i tilsyn», og det blei utlyst prosjektmidlar som fylkesmennene kunne søkje på. T I L S Y N S M E L D I N G

189 Forbod mot bruk av før- og etterbilete og tilbod om kreditt i marknadsføring av kosmetiske inngrep Styresmaktene stiller særlege krav til marknadsføringa av kosmetisk kirurgi det vil seie kirurgiske inngrep der formålet berre er å endre utsjånaden. Eiga forskrift om marknadsføring av kosmetiske inngrep Helsepersonellova 13 set vilkår for marknadsføring av helse- og omsorgstenester, og Statens helsetilsyn fører tilsyn med marknadsføringa. Når det gjeld tilsyn med marknadsføring av kosmetiske inngrep, fører også Forbrukertilsynet slikt tilsyn. Tilsynet skjer da etter marknadsføringslova og blir særleg utøvd der marknadsføringa er retta mot barn og unge. Etter helsepersonellova må verksemder som marknadsfører tenestene sine, gjere dette på ein forsvarleg, nøktern og sakleg måte. Når det gjeld kosmetisk kirurgi, er krava utdjupa i ei eiga forskrift om marknadsføring av kosmetiske inngrep. Forskrifta gjeld for «kirurgiske inngrep». Dette er først og fremst inngrep der det blir brukt kirurgisk kniv, men også andre behandlingsformer kan komme inn under reglane: for eksempel bruk av laser, kanylar for utsuging, deponering/implantasjon av kunstige materiale under huda og sprøyter. Behandlingar/inngrep som ikkje blir definerte som kirurgiske inngrep, for eksempel mange hudbehandlingar, er ikkje omfatta av forskrifta. 16 T I L S Y N S M E L D I N G

190 Vi vurderte at fire av behandlingane kunne definerast som kosmetisk-kirurgiske behandlingar. Eitt av inngrepa omfatta bruk av kirurgisk kniv og deponering av trådar under huda. Ved eit anna inngrep, der det blei gjort ei djup kjemisk «skrelling» av huda, la vi til grunn at denne behandlinga teknisk sett kunne sidestillast med ei laserbehandling og derfor kunne vurderast som eit kirurgisk inngrep. Dei to siste inngrepa gjaldt smelting av underhudsfeitt, og vi vurderte det eine av desse inngrepa som eit kirurgisk inngrep fordi det blei ført ein tynn kanyle med laser på tuppen inn under huda for å smelte feittet. Forskrifta omfattar vidare alle typar marknadsføring og i alle typar medium, medrekna marknadsføring i papirform, i lyd- og biletreklame, på internett, på salsmesser eller liknande og i kurs- og undervisningsverksemd. Marknadsføring kan også skje i pasientkonsultasjonar, i samband med at pasienten samtidig får informasjon om behandlinga. Forbod mot å bruke før- og etterbilete Forskrifta 4 slår fast at marknadsføringa ikkje skal skje på ein måte som verkar støytande eller krenkjande, eller som speler på lyte eller fordommar mot normale kroppsvariasjonar. I praksis inneber dette blant anna eit forbod mot å bruke før- og etterbilete i marknadsføringa. Helsetilsynet har behandla ei sak mot ein privatpraktiserande plastikkirurg som marknadsførte fleire ansiktsbehandlingar som «ansiktsløft uten kirurgi» på heimesida si og i eit magasin. Ansiktsbehandlingane blei marknadsførte med før- og etterbilete. Plastikkirurgen fekk ei åtvaring for brot på forskrifta 4 jf. helsepersonellova 13. Forbod mot tilbod om kreditt og forbrukslån Etter forskrifta 6 kan ein ikkje tilby kreditt eller forbrukslån når ein marknadsfører kosmetiske inngrep. Slik marknadsføring kan ha eit klart aggressivt preg, noko som igjen kan føre til impulsive avgjerder og press om å gjennomføre kosmetiske inngrep. Helsetilsynet har behandla ei tilsynssak mot ein privat klinikk som tilbyr kosmetisk kirurgi. Utgangspunktet for tilsynssaka var at klinikken på nettsidene sine hadde ei prisliste med oversikt over ulike kosmetiske inngrep, der det gjekk fram at pasientane kunne få rentefritt lån i ni månader gjennom banksambandet til klinikken. Helsetilsynet kom til at dette var eit tilbod om kredittfinansiering, og at marknadsføringa dermed var i strid med forskrifta 6, jf. helsepersonellova 13. T I L S Y N S M E L D I N G

191 Forsvaret har mangelfull dokumentasjon av helsehjelp i samband med oppdrag i utlandet Statens helsetilsyn skal føre tilsyn med helsetenesta til norsk personell i militære operasjonar i utlandet. Som del av dette har vi etter ein avtale mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet undersøkt kva system Forsvaret har for å dokumentere helsehjelp under oppdrag i utlandet, både når det er gitt av eige helsepersonell, og når det er gitt av personell frå eit anna land. Tilsynet konkluderte med at Forsvaret ikkje har sikra eit formålstenleg og funksjonelt system for å dokumentere slik helsehjelp. Dokumentasjon av helsehjelp i pasientjournalen er vesentleg for fagleg forsvarleg undersøking, diagnostikk, behandling og pleie av pasienten. Opplysningar i journalen fungerer som kommunikasjon mellom helsepersonell, og vil også kunne vere svært viktig når ein skal vurdere eventuelle skadar eller følgjetilstandar etter militær tenestegjering. Dokumentasjon av helsehjelp er også viktig for personell som har fått slik hjelp, når det er snakk om å tildele yrkesskadeerstatning og tenester frå NAV. Tilsynet var ei oppfølging av eit tidlegare tilsyn gjennomført i 2012, der det også blei avdekt lovbrot. Formålet har vore å undersøkje om tiltaka etter dette tilsynet har vore effektive, verksame og stabile over tid. Tiltaka som blei omtalte av Forsvaret etter dette tilsynet, var: tilstrekkeleg satellittsamband (online løysing med journaldatabase i Noreg) offline-applikasjon på frittståande arbeidsstasjonar med innlasta journalar lagring av biletmateriale avklaring av ansvar og oppgåver utvikling av nye rutinar Tilsynet viste at tiltaka etter tilsynet i 2012 ikkje har hatt tilstrekkeleg effekt. Det er manglar både ved online- og offline-løysingane. I fleire av operasjonane har online-løysinga lang påloggingstid og treg funksjonalitet. Offline-løysinga fungerer godt når éin helsearbeidar bruker henne, men fleire maskiner kan ikkje koplast saman til Det er alvorleg at det framleis er dei same grunnleggjande manglane ved ordningane for journalføring som ved det førre tilsynet. eitt nettverk, og løysinga eignar seg derfor ikkje for fleire samtidige brukarar i éi helseteneste. Da tilsynet blei gjennomført, var det ikkje komme i drift noka fungerande ordning for å lagre biletdiagnostisk materiale, men Forsvaret har i etterkant inngått ein avtale med Helse Vest RHF om eit system for å granske og lagre biletdiagnostikk. Frå ein utanlandsoperasjon der det ikkje deltek norsk helsepersonell, kjem helseopplysningar i svært liten grad inn i journalsystemet. Det ligg ikkje føre rutinar, ordningar eller tiltak for å sikre at helseopplysningar i utanlandsoperasjonar utan norsk helsepersonell blir med til Noreg og kjem inn i journalsystemet. Det er alvorleg at det framleis er dei same grunnleggjande manglane ved ordningane for journalføring som ved det førre tilsynet. Funn ved dette tilsynet viser at Forsvaret ikkje overvakar eiga verksemd og set i verk nødvendige forbetringstiltak når det trengst. Det inneber at denne delen av verksemda i Forsvaret blir driven med for høg risiko. 18 T I L S Y N S M E L D I N G

192 Helsefagleg forsking må godkjennast på førehand, og risiko må stå i forhold til forventa nytte Medisinsk og helsefagleg forsking som involverer menneske, humant biologisk materiale eller helseopplysningar, skal ha førehandsgodkjenning frå Regional komité for medisinsk og helsefagleg forskingsetikk (REK). Omsynet til velferda og integriteten til deltakarane skal kome før interessene til vitskapen og samfunnet. Statens helsetilsyn har vurdert to forskingsprosjekt ved Noregs idrettshøgskole (NIH) etter at det blei sett fram påstandar i media om at prosjekta ikkje hadde nødvendig godkjenning frå REK. Formålet med det eine forskingsprosjektet var å undersøkje lungefunksjonen og luftvegsinflammasjonen hos idrettsutøvarar i langrenn og skiskyting, og indirekte studere aktiviteten i nervesystemet. Dette blei blant anna gjort ved å måle responsen på inhalasjon av to astmamedisinar med ulike verknadsmekanismar. I tillegg blei det gjort ein provokasjonstest for å måle overfølsemd i lungene, ein viktig test for å diagnostisere eller avkrefte astma. REK vurderte det opphavleg slik at forskingsprosjektet fall utanfor helseforskingslova, men NIH klaga over dette til Den nasjonale komiteen for medisinsk og helsefagleg forsking (NEM), som meinte at prosjektet skulle vurderast etter helseforskingslova. Men NIH starta prosjektet utan å sende ny søknad til REK. Formålet med det andre prosjektet var å samanlikne to metodar for å måle aktivitet i nervesystemet hos idrettsutøvarar. Då REK vurderte det slik at prosjektet fall utanfor helseforskingslova, blei det avgjort at deltakarane også skulle få astmamedisin på forstøvarapparat. NIH sende ingen ny førespurnad til REK om bruken av astmamedisin i prosjektet. NIH hadde publisert artiklar frå begge prosjekta der det blei opplyst at prosjekta var godkjende av REK. Statens helsetilsyn fann at forskingsprosjekta prøvde å finne ny kunnskap om helse som også kunne ha relevans for den generelle forståinga av astmatiske lidingar, og at prosjekta derfor var medisinsk og helsefagleg forsking som var omfatta av helseforskingslova. Alle medisinske og helsefaglege forskingsprosjekt må vere førehandsgodkjende av REK. Kravet til slik godkjenning skal sikre at forskingsprosjektet er medisinsk og etisk forsvarleg, og i tråd med reglane i helseforskingslova. Statens helsetilsyn ser alvorleg på at NIH ikkje har oppfylt dette kravet. NIH hadde publisert artiklar frå begge prosjekta der det blei opplyst at prosjekta var godkjende av REK. vil seie at den risikoen og dei ulempene som forskingsdeltakarane blir utsette for, må stå i forhold til den forventa nytta. Kva risiko og ulempe som er forsvarleg og akseptabel, er blant anna avhengig av forhold ved deltakaren (for eksempel alder), samtykke og nytteverdien for andre pasientar, samfunnet, forskinga eller deltakaren sjølv. Dersom forskingsdeltakaren sjølv ikkje kan vente seg direkte terapeutiske fordelar av ein viss verdi ved å delta, blir kravet om aktsemd ytterlegare styrkt. Statens helsetilsyn fann at sjølv om forskingsprosjekta hadde vitskapleg grunnlag, var ikkje målsetjingane eller forskingsspørsmåla tilstrekkeleg gjennomarbeidde og tilarbeidde når det gjaldt formål og metode. NIH har derfor utsett friske idrettsutøvarar for risiko utan å sikre at den forventa nytta av forskingsprosjekta var tilstrekkeleg. Statens helsetilsyn konkluderte med at NIH har brote kravet om førehandsgodkjenning i helseforskingslova 9, hovudkravet til organisering av forsking i helseforskingslova 6 og kravet til forsvarleg forsking i helseforskingslova 5. NIH fekk pålegg om å destruere materialet, trekkje tilbake artiklane som var publiserte, og stanse eventuell vidare forsking på materialet, til dette høyrer publisering av artiklar. For at den medisinske og helsefaglege forskinga skal vere forsvarleg, er det også eit krav om proporsjonalitet. Det T I L S Y N S M E L D I N G

193 Korleis kan helsepersonell få tilbake autorisasjonen etter å ha mista han på grunn av rusmiddelmisbruk? Helsepersonell som ønskjer å få tilbake autorisasjonen sin, kan søkje Statens helsetilsyn om dette. I 2017 fekk 17 helsearbeidarar som tidlegare hadde mista autorisasjonen sin på grunn av rusmiddelmisbruk, innvilga ny autorisasjon, og 6 fekk ein avgrensa autorisasjon. Helsearbeidarar som får tilbake autorisasjonen sin, må vise at dei er rehabiliterte frå rusmiddelmisbruken sin, og at dei igjen er skikka til å ha autorisasjon som helsepersonell. Statens helsetilsyn stiller strenge krav til at helsearbeidarar må dokumentere at dei er rehabiliterte og igjen er skikka. Krava er sette for å tryggje pasienten/ brukaren i størst mogleg grad, og sikre kvaliteten i helse- og omsorgstenesta og tilliten til helsepersonell i helse- og omsorgstenesta. Må kunne dokumentere at ein er rusfri For å få tilbake autorisasjonen sin må helsearbeidarar dokumentere at dei har arbeidd med årsakene som utløyste rusmiddelproblemet, og at dei har vore samanhengande rusfrie over ein lengre periode. For å vise at dei har arbeidd med årsakene som var utløysande for rusmiddelmisbruket, skal helsearbeidarane dokumentere at dei har gått gjennom behandling for rusmiddelmisbruket. Det er vesentleg at dokumentasjonen gir opplysningar om kva nytte helsearbeidaren har hatt av behandlinga, og korleis helsearbeidaren no meistrar stress og løyser problem utan å ty til rusmiddel. For å dokumentere at dei samanhengande har vore rusfrie må helsearbeidarane også rusmiddelteste seg i ein lengre periode. I perioden med rusmiddeltesting kan helsepersonellet ikkje ta rusmiddel i noka form, heller ikkje alkohol. Skal helsearbeidaren få ny autorisasjon, krev Statens helsetilsyn vanlegvis at helsearbeidaren på søknadstidspunktet kan dokumentere at han eller ho har vore rusfri i minimum to år. Dersom helsearbeidaren har misbrukt rusmiddel gjennom fleire år, kanskje med fleire behandlingsforsøk og tilbakefall, må helsearbeidaren normalt dokumentere at han eller ho har vore rusfri i meir enn to år. Dersom helsearbeidaren i tida etter at autorisasjonen blei trekt tilbake, har vore i annan type arbeid eller har teke utdanning eller gjennomført kurs, kan dokumentasjon på dette også vere nyttig og hjelpe oss i vurderinga av kor skikka helsearbeidaren er. Det er eit krav at rusmiddeltestane blir gjorde i tråd med retningslinjene til Statens helsetilsyn. I rundskriv IK- 2/2017 «Informasjon til deg som har mistet din autorisasjonen eller frivillig har gitt avkall på den» finst det nærare informasjon om dette. Dette rundskrivet erstattar tidlegare rundskriv IK-1/2009, og inneheld no meir spesifiserte krav til rusmiddeltestinga. Avgrensa autorisasjon Helsearbeidarar som har mista autorisasjonen sin på grunn av rusmiddelmisbruk, kan også søkje om avgrensa autorisasjon, slik at dei kan arbeide i ei underordna stilling. Statens helsetilsyn krev vanlegvis at helsearbeidarane på søknadstidspunktet kan dokumentere at dei har vore samanhengande rusfrie i minimum seks månader, men vi vil alltid vurdere konkret kvar enkelt sak, og blant anna sjå på kor lenge misbruket har vart, og om det har vore tilbakefall. Det er vesentleg at helsearbeidaren utan avbrot held fram med å teste seg for rusmiddelbruk. For å dokumentere at dei samanhengande har vore rusfrie må helsearbeidarane også rusmiddelteste seg i ein lengre periode. Når ein helsearbeidar søkjer om avgrensa autorisasjon, stiller Statens helsetilsyn særskilde krav til dokumentasjon som kjem i tillegg til dei vi har nemnt over. Helsearbeidaren må sjølv skaffe seg tilbod om ei stilling hos ein konkret arbeidsgivar. Stillinga kan ikkje innebere leiaransvar. Arbeidsgivaren må vere kjend med bakgrunnen for at helsearbeidaren har mista autorisasjonen sin. Arbeidsgivaren må også vere villig til å akseptere dei vilkåra som Statens helsetilsyn vil setje for ein eventuell avgrensa autorisasjon, som for eksempel rapportering og rettleiing. Du finn mer informasjon i rundskrivet som ligg på nettsidene våre: www. helsetilsynet.no 20 T I L S Y N S M E L D I N G

194 Landsomfattande tilsyn 2018 Forsvarleg omsorg førebygging, gjennomføring og oppfølging av tvang I 2018 skal fylkesmannen føre landsomfattande tilsyn med barnevernsinstitusjonar. Tilsynet er avgrensa til å undersøkje nokre få, men viktige element i den daglege omsorga for barna og korleis institusjonen arbeider med bruk av tvang: tydelege rammer som sikrar barn tryggleik stabil og god vaksenkontakt førebygging, gjennomføring og oppfølging av tvang Medverknad er eit gjennomgåande og integrert tema i alle forholda som blir undersøkte. Fylkesmannen skal snakke med barna, blant anna for å undersøkje om retten dei har til medverknad, blir oppfylt. Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) skal saman med Helsetilsynet produsere ein informasjonsfilm om tilsynet for barn og unge som bur på dei aktuelle institusjonane. Kommunale helse- og omsorgstenester, kommunale sosialtenester og spesialisthelsetenester til personar med samtidig psykisk liding og rusmiddelavhengnad ( ) Fylkesmennene gjennomfører i 2017 og 2018 landsomfattande tilsyn med tenester til vaksne personar med samtidig rusliding og psykisk liding. Det skal førast tilsyn både med kommunane og med spesialisthelsetenesta. Erfaringane og medverknaden til brukarane/pasientane er viktig i heile prosessen, frå kartlegging til utforming og evaluering av tenestene. Kva brukarane/pasientane meiner om tenestetilbodet, er viktig informasjon for fylkesmannen. Eit utval av brukarar/pasientar skal bli intervjua i tilsyna. Tilsynet med helse- og omsorgstenester i kommunane og sosiale tenester i Nav Fylkesmannen undersøkjer om kommunen legg til rette for og følgjer opp at helse- og omsorgstenesta og sosialtenesta yter individuelt tilpassa, forsvarlege og samordna tenester til vaksne personar som samtidig har ei rusliding og ei psykisk liding som kvar for seg eller samla gir eit funksjonstap som fører til at dei treng tenester over tid. Tema i tilsynet er om kommunen gjennom sosialtenesta i Nav og helseog omsorgstenesta samarbeider slik at tenestene er koordinerte kartlegg den heilskaplege situasjonen for brukarane og behovet deira for tenester yter helsetenester og følgjer opp rusproblem og psykiske og somatiske helseproblem yter tenester slik at brukarane kan behalde bustaden og meistre dei løpande praktiske oppgåvene i bustaden samarbeider med fastlegen og spesialisthelsetenesta ved behov legg til rette for og sikrar at brukarane blir involverte Tilsynet med spesialisthelsetenesta I tilsynet med spesialisthelsetenesta undersøkjer fylkesmennene om helseføretaka legg til rette for og følgjer opp at pasientar med psykisk liding og samtidige rusproblem i DPS-poliklinikk får tenester som er prega av ei samordna og heilskapleg tilnærming til psykisk liding og mogleg samtidig rusliding. Tilsynet er inndelt etter sentrale fasar i eit pasientforløp: utgreiing diagnostisering behandling avslutning For å kunne gi helsehjelp som har verknad, er det ein føresetnad at pasientane er tilstrekkeleg utgreidde for både psykisk liding og rusmiddelproblematikk. Utgreiingsfasen er derfor sentral i tilsynet. Det er også avgjerande at pasientane får høve til å medverke i sitt eige forløp. Vidare skal det undersøkjast om helseføretaket sørgjer for tilstrekkeleg kompetanse i alle ledd av pasientforløpet og den nødvendige samhandlinga mellom personellet og dei ulike organisatoriske nivåa. Tilsyn med korleis akuttmottaka følgjer opp blodforgiftingar (sepsis) Statens helsetilsyn gjennomfører i landsomfattande tilsyn med det somatiske akuttilbodet i helseføretaka og korleis dei gjenkjenner og følgjer opp sepsis (blodforgifting). Vi har fått mange varsel etter varselordninga i spesialisthelsetenestelova 3 3a som handlar om infeksjon og sepsis. Tilsyn i enkeltsaker har vist at nødvendig behandling av pasientar med teikn til alvorleg infeksjon eller sepsis er sett i gang for seint, at gjeldande retningslinjer for behandling ikkje er følgde, og at det ikkje tidsnok er erkjent at det var ein sepsis. T I L S Y N S M E L D I N G

195 Er innførsel av celler og vev frå andre land farleg for pasienten? Bruk av humane celler og vev i medisinsk behandling skjer meir og meir, og innførsel frå andre land er i nokre tilfelle nødvendig for å dekkje behova til pasientane. For pasienten kan dette gi dette ein auka risiko for sjukdomsoverføring dersom tryggleiksbarrierane sviktar. Innførsel over landegrensene stiller strenge krav til at kjøpar kjenner risikoen og set i verk nødvendige tiltak for å hindre alvorlege hendingar. Fertilitetsklinikkar er den gruppa verksemder som behandlar flest pasientar med humane celler og vev. Det blir også transplantert bein, hornhinner og stamceller jamleg. I tillegg blir det brukt kommersielle produkt som inneheld humane celler og vev. Amnionhinne (fosterhinne) i biologisk plaster og humant bein i produkt for rekonstruksjon av kjevar er eksempel på dette. Behandling med humane celler og vev som ikkje stammar frå pasienten sjølv, krev at det er tilgang til donorar. For å dekkje behovet er det i somme tilfelle nødvendig å kjøpe frå utlandet. Men blir pasienttryggleiken teken like godt vare på når materialet har eit anna opphavsland? Regelverk ved kjøp av celler og vev Handelen med humant materiale er strengt regulert innanfor EU. Noreg er gjennom EØS-avtalen forplikta til å setje i verk EU-direktiva for celler og vev. Direktiva er tekne inn i norsk rett gjennom forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev. Hovudformålet med direktiva og forskrifta er å hindre at sjukdommar blir overførte frå donor til mottakar, og å halde ved lag kvaliteten på materialet. Regelverket er omfattande og inkluderer blant anna obligatoriske smittetestar og krav om frivillig og vederlagsfri donasjon. I tillegg skal ein sikre sporing mellom donor og mottakar, slik at ein kan setje i verk tiltak om sjukdommar blir oppdaga i ettertid. Land utanfor EU (tredjeland) har andre reglar for handtering av humant materiale. Ved kjøp frå tredjeland er det derfor krav om eiga godkjenning frå Helsedirektoratet, og det må sikrast at det norske regelverket blir følgt. I tillegg kan det vere nødvendig med utvida smittetesting for å hindre innføring av sjukdommar som ikkje er vanlege hos oss. Ei verksemd som kjøper inn celler og vev for bruk på menneske, har eit sjølvstendig ansvar for at materialet tilfredsstiller krava til kvalitet og tryggleik. Pasienttryggleiken skal gjerast så høg som råd gjennom val av leverandørar, skriftlege avtalar og gjennom dokumentert mottakskontroll av produktet. Ulike nasjonale forhold Noreg skil seg frå mange andre land ved at vi har gunstige epidemiologiske forhold og god økonomi. Vi har ein sterk lojalitet til regelverk, og forholda er mindre og meir gjennomsiktige enn mange andre stader. Verksemder i Noreg set pasienttryggleik høgt og dette gjer at vi har låg risiko for å overføre sjukdommar. I andre land kan forholda vere annleis, og risikoen kan vere høgare. Meldingar gjennom EU-systemet stadfestar også dette. Fattigdom kan auke risikoen for å rekruttere donorar med høgare sjukdomsrisiko dersom ein ikkje følgjer krava om vederlagsfri donasjon. Epidemiologiske forhold kan vere annleis enn i Noreg, og kvalitetssystemet dårlegare utbygd. I tillegg er verksemdene det blir handla frå, ofte private aktørar med ønske om økonomisk gevinst. Noreg er ikkje aleine om å mangle donorar, også andre land kan vere avhengige av å kjøpe. Dette vil seie at når det blir kjøpt sæd til assistert befruktning frå Danmark, er det ikkje garantert at sæden stammar frå Danmark. Bein som er kjøpte frå Tyskland eller hornhinner kjøpte frå USA, kan opphavleg stamme frå heilt andre stader enn vi trur med det same. Dette krev at kjøparen som står ansvarleg for kvaliteten og tryggleiken på produktet som blir kjøpt inn, må vere særleg merksam. Erfaringa til Helsetilsynet etter tilsyn med verksemder som handterer celler og vev Helsetilsynet skal jamleg og minst annakvart år føre tilsyn med alle verksemder som handterer celler og vev for bruk på menneske. Rutinar ved kjøp og mottak av humant materiale er eitt av temaa som blir undersøkte. 22 T I L S Y N S M E L D I N G

196 vev blir gjennomførte utan god nok kontroll med at materialet tilfredsstiller krava til kvalitet og tryggleik. Gjennom tilsyna våre ser vi jamleg at verksemder ikkje har teke inn over seg at dei sjølve står ansvarlege for kvaliteten på det materialet dei får. Vi ser kjøp utan kontrakt og mottak utan kontroll før bruk. Tilsyn i 2017 har stadfesta at kjøp av humane celler og Transplantasjon av celler og vev har ein ibuande risiko for å overføre sjukdom frå donor til mottakar. For dårleg mottakskontroll ved innførsel kan utsetje pasientane for å verte påførte sjukdom unødvendig. Dersom donoren ikkje er tilstrekkeleg evaluert og smittetesta, eller materialet ikkje er av god kvalitet, kan pasienten bli sjuk og i verste fall døy. Vi kan ikkje stole blindt på leverandørane, men må stille dokumenterte krav til dei. T I L S Y N S M E L D I N G

197 LANDSOMFATTANDE TILSYN I 2016 MED TENESTER TIL MENNESKE MED UTVIKLINGSHEMMING Det gjeld livet Menneske med utviklingshemming treng ofte omfattande og varige tenester, og dei får endra behov undervegs. Mange er avhengige av hjelp og støtte til det aller meste kvar einaste dag, livet ut. For at livet skal ha eit meiningsfylt innhald, må tilbodet vere individuelt tilpassa. Livsvilkår og livskvalitet er for mange i stor grad avhengig av kvaliteten på det kommunale tilbodet. Da er det ikkje godt nok at det «går rundt» frå dag til dag, men kommunen må leggje til rette eit heilskapleg, føreseieleg, tilstrekkeleg, kompetent og trygt tilbod. Mange av brukarane klarer ikkje å fortelje kva dei treng, og seie frå når noko ikkje fungerer. Det kan derfor vere vanskeleg å oppdage svikt i tenesta. Det kan få alvorlege konsekvensar. For personar med utviklingshemming med store og til dels komplekse tenestebehov gjeld det livet. Fylkesmennene fann lovbrot i 45 av 57 kommunar i eit landsomfattande tilsyn med helse- og omsorgstenestene til menneske med utviklingshemming i Fylkesmennene avdekte blant anna: Få spor av brukarmedverknad I mange kommunar fann fylkesmennene få spor av at brukarane medverka i å fastsetje, forme ut og evaluere eige tenestetilbod. Føresetnadene brukarane har for å medverke, blei i mange tilfelle ikkje kartlagde, og det blei ikkje spurt etter synspunkta deira. Det blei også peikt på at pårørande og verjer ofte ikkje var godt nok informerte til å ta hand om interessene til brukarane. Utilstrekkelege og lite individuelt tilpassa tenester Eit hovudfunn var at den personlege assistansen mange stader var utilstrekkeleg og lite individuelt tilpassa. Fleire fylkesmenn fann at dei tenestene som var innvilga ikkje blei gjennomførte på grunn av mangelfull bemanning. I somme tilfelle fekk brukarane ikkje dekt dei grunnleggjande behova sine på grunn av mangelfullt tilsyn og mangelfull hjelp til eigenomsorg frå tilsette. I fleire rapportar går det fram at tenestene ikkje blei gitt med utgangspunkt i behova og føresetnadene til kvar enkelt. Det er eksempel på at vedtak var lite konkrete, at det mangla aktivitetsplanar, at tilsette var dårleg orienterte om kva tilbodet til den enkelte skulle innehalde, og at tilsette ikkje hadde opplæring til å yte tenesta slik det var bestemt. Ikkje trygge nok helsetenester i heimen På helseområdet fann fylkesmennene i mange kommunar at det var svikt i korleis helseforholda til brukarane blei følgde opp. Opplysningane kunne vere vanskeleg tilgjengelege, og mange stader hadde tilsette dårleg kunnskap om diagnosar og andre helseforhold til kvar enkelt brukar, om kva dei skulle observere av endringar, og om kva dei skulle dokumentere. I fleire kommunar avdekte fylkesmannen alvorleg svikt i legemiddelhandteringa. Det gjaldt blant anna uklare ansvarsforhold, dårleg kontroll med utdeling av legemiddel og utilstrekkeleg kompetanse hos dei som gjer i stand og deler ut legemiddel. Svak kompetanse og mangelfull opplæring. I mange kommunar fann fylkesmennene at tenesteytarar hadde svak kompetanse, og at kommunen ikkje sørgde for planmessig opplæring av dei tilsette. Mange tilsette kunne vere dårleg informerte og oppdaterte både om brukarane dei skulle hjelpe, og om dei oppgåvene dei skulle utføre, og korleis dei skulle gjere det. Vegen vidare For å lykkast med nødvendig kvalitetsforbetring av tenestetilbodet til menneske med utviklingshemming, må alle som er involverte, og som det gjeld, bidra; brukarane og pårørande må stille krav, spørje etter planar og melde frå, dei tilsette må aktivt følgje med og melde om feil og manglar, og leiinga i kommunen må aktivt spørje etter og kontrollere om tenestene blir ytte som føresett, og om brukarane får høve til å medverke i tildeling og yting av tenester. Tema i tilsynet var om kommunen legg til rette for at menneske med utviklingshemming får personleg assistanse i form av tilsyn og hjelp til å ta hand om eigenomsorg, hjelp til aktivisering, og opplæring i gjeremåla i dagleglivet; om kommunen legg til rette for at menneske med utviklingshemming får helsetenester i heimen og tilgang til medisinsk undersøking og behandling; om brukarane får medverke i eigne tenester, om kommunen legg til rette for samhandling i og utanfor kommunen, og om kommunen hentar inn politiattest ved tilbod om tilsetjing. 24 T I L S Y N S M E L D I N G

198 FYLKESMANNEN I TRØNDELAG: Prosjektet «Godt tilsyn av barnas barnevern» Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder, Buskerud, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Rogaland, Troms og Vestfold har i hatt eit samarbeid med Forandringsfabrikken for å få barn og unge meir involverte i tilsyn. Prosjektet «Godt tilsyn av barnas barnevern» har sett på både tilsyn med barnevernsinstitusjonar, tilsyn med kommunal barnevernsteneste og mot klagebehandling. Merksemda som har vore retta mot brukarinvolvering i dette prosjektet, har ført til at ho har flytta seg frå spørsmålet om barn og unge kan inkluderast, til korleis dei kan inkluderast i tilsyn. Erfaringane frå prosjektet er at brukarinvolvering fører til grundigare og meir treffsikkert tilsyn. Dialogen med barn og unge gir kunnskap om kva tenestene bør betre for at barn og unge skal oppleve trygge og gode barnevernstenester. Forandringsfabrikken har gjennomført samlingar i embeta, og fylkesmannen har stilt spørsmål som dei har ønskt svar på frå barn og unge. Forandringsfabrikken har deretter kontakta barn og unge og lagt fram spørsmåla. Svara er summerte opp og leverte over til embeta. Ei tydeleg tilbakemelding er at barn og unge treng å oppleve at fylkesmannen er oppriktig interessert, og bryr seg, for å vere villig til å dele kunnskapar og erfaringar. Ved å la barn og unge få medverke har tilsynet fått kunnskap om kva dei som får barnevernstenester, i kommunar eller på institusjonar, opplever er viktig å kontrollere. I planleggingsfasane før tilsyn har samtalane med barn og ungdom gitt fylkesmannen informasjon som elles ikkje ville ha komme fram. Dette har vore viktig informasjon for å velje rett tema til tilsynet. Under tilsyn har intervju med dei som får barnevernstenester, gitt utvida forståing og auka kunnskap om tenestene. Ei tilbakemelding frå barn og unge er at fylkesmannen ved institusjonstilsyn må ha samtalar med ungdommane før dei snakkar med leiinga og dei tilsette. Embeta som har teke del i prosjektet, opplyser at denne praksisen fører til at dei får meir informasjon frå ungdommane. No spør fylkesmennene ungdommane for eksempel om dei er trygge, om dei opplever at dei vaksne liker dei, om dei vaksne bryr seg, og om dei opplever omsorg og varme etter forslag frå ungdommane. Desse spørsmåla gir fylkesmannen gode høve til å vurdere om barna og ungdommane får forsvarleg omsorg og behandling. Svara frå ungdommane er vidare utgangspunktet for intervju med dei tilsette og leiinga. I planleggingsfasane før tilsyn har samtalane med barn og ungdom gitt fylkesmannen informasjon som elles ikkje ville ha komme fram. Mange ungdommar opplever bruken av tvang på barnevernsinstitusjonar som krenkjande og ofte unødvendig. Det å involvere barn og unge har gitt fylkesmannen auka kunnskap om korleis dei opplever bruk av tvang. Fleire embete har konkludert med at det ikkje er forsvarleg å vurdere tvangsepisoden kvar enkelt blir utsett for, utan å sjå episoden i samanheng med tidlegare tvangsbruk. Ein praksis der fylkesmannen systematisk følgjer med på den totale bruken av tvang på kvar enkelt institusjon og mot kvart enkelt barn, har gitt auka kunnskap og betre høve til evalueringar og dialog med institusjonane. Fleire embete har også opplyst at dei no legg større vekt på å få kunnskap om korleis barn og unge som har vore utsette for tvang, sjølve vurderer tvangen. Tilbakemeldingar frå ungdommane om at dei ofte ikkje kjenner seg igjen i framstillingar som institusjonane gir, har ført til at fylkesmannen oftare hentar inn synspunkt frå ungdommane før dei vurderer tvangsepisodane. Ei følgje av dette er at saksbehandlinga er blitt grundigare. T I L S Y N S M E L D I N G

199 Nav og ny kanalstrategi utfordringar ved digitaliseringa Kjetil G. Lundberg, forskar II, Uni Research Rokkansenteret Liv Johanne Syltevik, professor og instituttleiar, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen Nav har sett i verk ein ny kanalstrategi. Kanalstrategien inneber blant anna at brukarane skal leiast bort frå den tradisjonelle skranken og over på digitale løysingar. Målet er å utnytte dei samla ressursane i Nav meir målretta inn mot arbeidsretta oppfølging. Som eit ledd i dette har mange Navkontor redusert opningstidene sine og avgrensa tilgangen til å møte tilsette i Nav utan avtale. Dette har ført til mykje støy, kritiske presseoppslag og klager frå brukarane dei siste månadene. Det å digitalisere tenestene er i dag nødvendig for ein organisasjon som Nav. Gode digitale løysingar gjer kontakten med arbeids- og velferdsetaten enklare for mange som beherskar denne typen kommunikasjon. Dei er ikkje lenger avhengige av å gå til eit kontor, men kan lese informasjon på nettsidene, fylle ut skjema og kommunisere med organisasjonen heimanfrå eller der det høver dei. Digitale løysingar kan også føre til at organisasjonen sparer ressursar. At Nav tek grep for å målrette innsatsen sin i tråd med å bli betre i stand til å nå dei overordna samfunnsmåla for etaten, er utan tvil heilt nødvendig. Det er likevel viktige utfordringar å ta omsyn til i samband med dette. Vi vil rette søkjelyset mot nokre av desse i denne artikkelen. Ein einsretta kanalstrategi har vesentlege kostnader for viktige brukargrupper, og dette er omsyn som ofte «forsvinn» i digitaliseringsiveren. Førebels er strategien retta mot dei statlege tenestene, men han verkar også inn på andre delar av verksemda i Nav. For eksempel råkar innskrenka opningstider alle, også mottakarar av kommunale tenester. Det å gjere Nav-mottaka til kontor som berre kan besøkjast etter avtale eller innanfor korte tidsrom, fører til at Nav står fram som mindre tilgjengeleg for dei svakaste brukargruppene. Men digitaliseringa gir også utfordringar som råkar breiare. For det første er det å gjere dei digitale løysingane universelle ei formidabel utfordring. Ein del av dei som er i samhandling med Nav, har variable lese- og skriveferdigheiter, låge norskkunnskapar eller syns- og hørselshemmingar. Ein del kan også ha fysiske problem, for eksempel knytte til styrke og presisjon med omsyn til å taste. Å byggje ned den tradisjonelle skranken ved publikumsmottaka ved Nav-kontora til fordel for digitale kanalar bidreg til at ein del brukarar som tidlegare greidde seg sjølve ved å kontakte Nav-mottaka fysisk, no kan oppleve seg som meir hjelpetrengande. I tillegg kjem utfordringar knytte til digital kompetanse og digital ulikskap. Digital kompetanse handlar om å kunne bruke IKT-verktøy av ulike slag. Ifølgje Statistisk sentralbyrå har tjuefem prosent av den vaksne befolkninga i Noreg såkalla låg digital kompetanse. Det gjeld dermed også mange av Nav-brukarane. Det kan også oppfattast som eit paradoks at Nav har stor tru på digitalisering for brukarane, mens IKT-løysingar bak skranken ikkje har vore nokon vilkårslaus suksess. Ekspertrapporten frå Vågeng-utvalet peikar på at dei tilsette har ulike gradar av IKT-kompetanse. Utvalet meiner at låg IKT-kompetanse fører til lågare meistring av rettleiarrolla. Sidan så stor del av den norske befolkninga har tilgang til internett dagleg, gløymer Nav ofte at det er stor forskjell på å kunne lese aviser på ipad og å beherske innsending av skjema og meir kompleks kommunikasjon. Digital ulikskap handlar også om kven som har tilgang til dei nødvendige verktøya som digitale kanalar krev, som datautstyr, skrivar, skannar og telefon. Å sende inn dokumentasjon til Nav kan krevje tilgang til slike hjelpemiddel. Låginntektsgrupper har ikkje nødvendigvis slikt utstyr, og nokre er 26 T I L S Y N S M E L D I N G

200 T I L S Y N S M E L D I N G

201 i omskiftelege livssituasjonar, manglar tilgang på stabil telefon og har grunnleggjande utfordringar på dette området. Kontakt med store byråkratiske system som Nav krev også det vi forskarar ofte kallar byråkratisk kompetanse. Brukarane må kunne forstå kva som er særeige ved denne typen kommunikasjon, kva ordninga inneber, og kva som blir kravd av dei. Dette kan vere svært utfordrande. Mange brukarar med kompleks og langvarig kontakt med Nav (for eksempel gjennom aktivitetsplikt) har mindre eller større utfordringar med tanke på å forstå kompliserte velferdsordningar, kva pliktene og rettane inneber, administrative kategoriar og innhaldet i eit skjema. Forskinga om kontakten brukarane har med Nav, som er utført av oss og andre, avdekkjer viktige utfordringa knytte til slik byråkratisk kompetanse for mange. Det er også viktig å ha i mente at borgaren som skal kontakte Nav for å søkje om ei yting, ikkje nødvendigvis sit klar til å avlevere den rette informasjonen til staten, men er ein person som ofte skal. orientere seg i noko nytt, som har behov for tryggleik i prosessen, godkjenning og medverknad. Her har mottaka hos Nav spelt ei viktig rolle. For kvar enkelt kan det vere den første og kanskje einaste gongen i livet dei søkjer om noko, mens det for andre kan vere eit forhold som er langvarig. Kontekst, situasjon og type ytingar betyr mykje for korleis ein opplever maktforholdet mellom ein sjølv og Nav. I slike prosessar vil digitalisering kunne slå ulikt ut. Problem som har dukka opp som følgje av at den tradisjonelle kontaktkanalen er innskrenka, har vore overbelastning på telefontenester og telefon blir ei nøkkelteneste når høvet til personleg oppmøte er innskrenka. Andre utilsikta følgjer er at brukarar er blitt viste til å vente på gata før dei kan komme inn til avtalt time, noko vi har sett dekt i media. Dette har fleire brukarar opplevd som stigmatiserande. Somme av utfordringane som er omtalte over, treffer ein del av brukargruppene til sosialtenesta spesielt. Brukarane av sosialtenesta har tradisjonelt sett vore tettare på dei tilsette, og ytingane har vore meir baserte på skjønn. Ei digitalisering inneber her ei standardisering som fører til at Nav får mindre høve til å ta hand om behova til kvar enkelt. Eit siste perspektiv: Vi kan sjå møta mellom borgarar og Nav som svært sentrale for tilliten og legitimiteten til heile velferdssystemet vårt. Ein organisasjon som i dag ikkje er på nett, eller ikkje satsar på digitale løysingar, vil kunne bli oppfatta som lite tillitsvekkjande. Samtidig er det også klart at tilliten til organisasjonen kan bli svekt hos dei som opplever at dei ikkje får den hjelpa dei treng (på grunn av telefonkaos) og føler at dei blir ståande og stange mot eit system som ikkje passar situasjonen deira, der dei ikkje blir høyrde eller sette, eller der det er firkanta byråkratiske prosessar. Digitalisering inneber standardisering. Om ein ikkje får det til og gjer feil, kan brukaren straffast ved avslag og ny ventetid. Frå eit samfunnsperspektiv kan det bety at støtta til systemet forvitrar, for eksempel om mediedekninga av slike saker blir dominerande. Det trengst ei kyndig behandling av slike problemstillingar i utviklingsprosessen. Det er noko anna å digitalisere for eksempel bank og forsikring enn Nav. Nav er tryggleiksnettet i samfunnet. Det er eit argument for å ikkje ta ut moglege effektviseringsgevinstar før dei faktisk kan påvisast, og halde ved lag fleire kanalar inn til Nav til dei eventuelt gjer seg sjølv overflødige. Kort om forskingsprosjektet Artikkelen gir eit utdrag frå eit foredrag om moglege implikasjonar av ny kanalstrategi i Nav, som forfattarane heldt for Statens helsetilsyn i juni Forfattarane byggjer på omfattande forsking om brukarane sine møte med Nav-systemet. Dei har blant anna analysert samhandling i publikumsmottaka i Nav og brukarerfaringar i lys av aukande digitalisering. Aktuell litteratur: Hansen, Hans-Tore, Kjetil G. Lundberg og Liv Johanne Syltevik (2017) «Digitalization, street-level bureaucracy and welfare users experiences», Social Policy & Administration. Lundberg, Kjetil G. og Liv Johanne Syltevik (2016) «Everyday interaction at the front-line: the case of the Norwegian all-in-one bureaucracy», Journal of Organizational Ethnography, No. 2: Hansen, Hans-Tore, Kjetil G. Lundberg og Liv Johanne Syltevik (red.) (2013) Nav med brukeren i sentrum? Oslo: Universitetsforlaget. Lundberg, Kjetil G. (2012) Uforutsigbare relasjoner: Brukererfaringer, Nav-reformen og levd liv. Ph.d.- avhandling, Sosiologisk institutt, UIB. 28 T I L S Y N S M E L D I N G

202 IKT i velferdstenestene for viktig til å overlatast til datafolk aleine Digitalisering av tenester er mantraet i tida. Det er det gode grunnar for. Moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) effektiviserer arbeid og opnar nye faglege dører. I sjukehusa møter vi IKT-baserte system overalt: i det medisinsk-tekniske utstyret som vert brukt til undersøkingar og behandling, i pasientjournalen, i formidlinga av nødvendig informasjon i behandlingskjeda, og i administreringa av pasientflyten. Dei kommunale tenestene følgjer etter. Eitt av stikkorda her er velferdsteknologi. Brukt på rett måte gjer både alarmar og GPS-system brukarane tryggare og meir sjølvstendige. Innanfor barnevernområdet er det sett i gang eit stort utviklingsprosjekt kalla DIGI-barnevern. Her har KS, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og kommunar gått saman for å utvikle krav til eit nytt saksbehandlingssystem for det kommunale barnevernet. Målsetjinga er at systemet skal sikre at kvaliteten i saksbehandlinga og vurderingane skal bli betre. Også i Nav blir det utvikla nye system for å leggje til rette for meir effektiv kommunikasjon med brukarane og mellom statlege og kommunale fagprogram. Men ny teknologi fører også nye truslar med seg. Vinteren 2017 kokte det i media da det blei kjent at Helse Sør-Aust var i ferd med å flagge ut drifta av IKT-systema sine slik at driftspersonell i Bulgaria kunne få tilgang til 2,8 millionar pasientjournalar. Nokre månader seinare kokte det på nytt da det datadrivne åtaket WannaCry på eitt døgn ramma datamaskinar i 150 land. Noreg slapp relativt heldig unna. Verre stilt var delar av det britiske helsevesenet. Pasientjournalar blei utilgjengelege, planlagde operasjonar måtte avlysast, og det var svikt i styringa av ambulanseoppdrag. IKT-trygging er på dagsordenen. I juni 2017 kom den første stortingsmeldinga om temaet. Meldinga slår fast at tryggingsproblematikken gjeld alle samfunnssektorar, og at samarbeid, utveksling av tryggingskompetanse og standardisering er nødvendig for å møte eit krevjande trusselbilete i stadig forandring. Statens helsetilsyn har starta ein dialog med Datatilsynet, Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) og Finanstilsynet om felles utfordringar for tilsyna. Spørsmåla som ligg på bordet, er kva som skal krevjast av arbeid og tiltak for å sikre at IKTsystema er forsvarleg drifta og toler ein støyt når angrepa kjem. IKT-trygging handlar om vern mot uønskt spreiing av personopplysningar, rettmessig tilgang til opplysningar når det trengst, og visse om at opplysningane er korrekte og fullstendige. Det skal arbeidast målretta for fullt ut å ta vare på desse omsyna. Dersom dei kolliderer, skal ein vege omsyna opp mot reglane for teieplikt og krava til kvalitet i tenestene. Avvegingane skal vere opne og kunne etterprøvast. Nav har særlege utfordringar i kraft av å ha nesten heile befolkninga i Noreg registrert, og Nav har såleis enorme mengder med sensitive opplysningar. Det siste året har det vore nødvendig å setje inn tiltak for å avgrense tilgangen til personopplysningar internt i organisasjonen. Krava til internkontroll i verksemda gjeld også for IKT-systema. Før ein gjer innkjøp, må ein forsikre seg om at systema oppfyller krava frå styresmaktene, og det må etablerast ei drift som sørgjer for at systema er operative når dei trengst. Som oftast skjer det via driftsavtalar som tydeleg spesifiserer krav til oppetid, feilretting og oppgraderingar. Det må også etablerast nødprosedyrar som gir forsvarleg minimumsdrift ved feil og driftsstans. Når feil blir oppdaga, held det ikkje å melde frå om feilen, drive som før og tenkje at feilen ikkje er mitt ansvar. Arbeidet må om nødvendig leggjast om slik at dei tenestene ein leverer, er forsvarlege. Verksemdene har plikt til å leggje til rette for system som er slik at dei tilsette kan arbeide forsvarleg. IKT i tenestene for barnevern, sosial og helse og omsorg handlar om meir enn trygging. Det handlar også om at systema skal støtte opp under forsvarleg verksemd. Ofte ligg det eit vedtak til grunn for å gi ei teneste, for eksempel heimesjukepleie eller vedtak om økonomisk stønad. Slike vedtak skal gjerast på forsvarleg vis. Ein skal undersøkje og dokumentere, hente inn uttalar og halde fristar. Systema må formast ut slik at dei gir hjelp undervegs i prosessen fram til vedtaket, og dei må også bidra til at ein kan følgje med på om vedtaka blir følgde opp. Verksemdene har plikt til å leggje til rette for system som er slik at dei tilsette kan arbeide forsvarleg. T I L S Y N S M E L D I N G

203 Og elles meiner Statens helsetilsyn at Kvart år kjem Statens helsetilsyn med høyringsfråsegner til fleire lovforslag og offentlege utgreiingar. I merknadene våre legg vi stor vekt på å formidle erfaringar vi har fått gjennom tilsynsverksemda. Nedanfor følgjer nokre smakebitar frå enkelte saker som vi kommenterte i Ei fullstendig oversikt over høyringsfråsegnene finn du på nettsidene våre. NOU 2016:16 Ny barnevernslov, sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse Statens helsetilsyn støttar forslaget om å styrkje rettane til barnet og gi barn ei sterkare stilling som sjølvstendig rettssubjekt. Vi stiller oss også positive til forslaget om å gi eit betre rettsleg vern for foreldre og andre nære familiemedlemmer, søsken og besteforeldre. Erfaringane frå tilsyn viser at det er manglande dokumentasjon av vurderingar og arbeidsprosessar i den kommunale barnevernstenesta. Vi sluttar oss derfor til forslaget om å innføre journalføringsplikt. Når dokumentasjonen er mangelfull, er det vanskeleg å vite om barn har fått dei tenestene dei har krav på. Rettstryggleiken og dei grunnleggjande rettane til foreldra skal vernast, fordi barnevernslova opnar for svært inngripande tiltak. Vi vil understreke at lova ikkje må etterlate tvil om at omsynet til det beste for barnet skal vere det avgjerande omsynet ved alle handlingar og avgjerder som vedkjem barn etter lova. Retten til medverknad er og har vore i fokus for aktivitetane til tilsynsorgana innanfor barnevernet. Tilsynserfaringar etter landsomfattande tilsyn har vist svikt på dette området. Barnevernet manglar systematikk i å gjennomføre samtalar med barn, og det har vore tilfeldig om barn er snakka med eller ikkje. Vi støttar derfor forslaget om å utvide partsrettane til barn og endringar elles som skal medverke til å styrkje rettsstillinga for barnet, jf. kommentarane våre til kapittel 16. I høyringsforslaget er det foreslått å erstatte omgrepet «åtferd» hos barnevernsbarn med omgrepet «om barnet utsetter sin helse eller utvikling for fare». Vi ser positivt på at omgrepet «åtferd» ikkje lenger skal knytast til korleis barn uttrykkjer og viser symptom på at dei har ein svært vanskeleg livssituasjon. Formuleringa om at barn utset si eiga helse eller utvikling for fare, er ein god indikator på alvoret i situasjonen til barna. «NOU 2016/17 På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming» Utvalet har teke utgangspunkt i FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD) i si kartlegging av om rettane til personar med utviklingshemming i Noreg blir tekne vare på. Bakgrunnen er at Noreg ratifiserte konvensjonen i 2013, og at norsk politikk lenge har bygt på dei same verdiane og måla som CRPD. Statens helsetilsyn meiner at utvalet gjennom dei foreslåtte åtte løfta har fremja viktige og konkrete forbetringstiltak for å oppnå at personar med psykisk utviklingshemming skal få oppfylt rettane sine. Gjennomgangen av situasjonen i tenestene til dei utviklingshemma viser at låg kompetanse er ei gjennomgåande utfordring, og da særleg innanfor helse- og omsorgssektoren. Gjennomgangen til utvalet har også avdekt spesifikke kompetansemanglar, blant anna knytte til psykisk sjukdom, fysisk aktivitet og ernæring, alternativ og supplerande kommunikasjon og bruk av velferdsteknologi. Retten til medverknad er og har vore i fokus for aktivitetane til tilsynsorgana innanfor barnevernet. Helsetilsynet kjenner seg att i denne framstillinga og ser ofte gjennom tilsyna våre ein mangel på grunnleggjande kunnskapar om det hjelpe- og 30 T I L S Y N S M E L D I N G

204 tilretteleggingsbehovet som menneske med utviklingshemming har i kvardagen. Vi vil nedanfor kommentere forslag til tiltak for å sikre at alle som jobbar i tenestene, har forsvarleg kompetanse. Grunnkurs for tilsette utan formell kompetanse Helsetilsynet ser det som positivt at utvalet tilrår eit grunnkurs for tilsette utan formell kompetanse som skal tilsetjast for å yte tenester til personar med utviklingshemming. Det er ei kjend utfordring at mange tilsette utan formell utdanning yter tenester til personar med utviklingshemming. Vi saknar derfor forslag om tiltak som kan medverke til auka relevant formell utdanning, både hos leiarar og tilsette. Det er stilt særskilde krav til personell som skal gjennomføre tvangstiltak etter helse- og omsorgstenestelova kapittel 9, men slik vi ser det, kan det vere like kompetansekrevjande å jobbe førebyggjande. Vidare- og etterutdanning for tilsette i helse- og omsorgstenestene Helsetilsynet støttar tilrådinga frå utvalet om eit vidareutdanningstilbod for tilsette i helse- og omsorgssektoren. Manglande kompetanse er ofte årsaka til at det blir påpeikt lovbrot i tilsyna med helse- og omsorgstenestene. Legemiddelliste for pasienten Statens helsetilsyn støttar forslaget om å etablere ei legemiddelliste for pasienten. Forbetra høve til kontroll med legemiddelbruken er noko Statens helsetilsyn tidlegare har framheva i ulike samanhengar. Vi ser eit tydeleg behov for betre styring og kontroll med den samla legemiddelbruken til pasienten, og meiner at dette er nødvendig for å betre pasienttryggleiken. Feil legemiddelbruk har vore eit gjentakande tema i tilsynssaker mot helsepersonell, i tillegg til at fleire systemrevisjonar og landsomfattande tilsyn har vist at det er eit risikoområde. Feil som kjem av brukarfeil, kan truleg reduserast gjennom å innføre ei legemiddelliste for pasienten, der ein får eit samla oversyn over dei rekvirerte legemidla. Feil bruk av legemiddel som kjem av at ein rekvirent ikkje kjenner til kva andre legemiddel pasienten står på, vil også kunne motverkast gjennom ei innføring av legemiddelliste for pasienten. For Statens helsetilsyn er det sentrale å leggje til rette for ei forsvarleg behandling med legemiddel. Vi viser derfor til tidlegare innspel om at Statens helsetilsyn ønskjer ei endring av forskrifta for reseptregisteret, slik at det også kan brukast til tilsyn. T I L S Y N S M E L D I N G

205 Tal og fakta 2017 Barnevern...32 Tilsyn Klager Sosiale tenester i Nav Tilsyn Klager Helse- og omsorgstenester Tilsyn Klager Rettstryggleik ved bruk av tvang og makt Tilsynssaker som Statens helsetilsyn har behandla Undersøkingseininga Tilsyn med handtering av blod, celler, vev og organ Folkehelse Rekneskap og personell Denne delen av Tilsynsmeldinga tek for seg sentrale oppgåver som fylkesmennene og Statens helsetilsyn utfører som tilsynsorgan og klageinstans. Meir materiale om desse oppgåvene blir publiserte i årsrapporten frå Statens helsetilsyn og på nettstaden På nettsida finst også meir detaljert statistikk på dei ulike tilsynsområda. Barnevern Fylkesmennene fører tilsyn med dei kommunale barnevernstenestene, barnevernsinstitusjonane, omsorgssentera for mindreårige (under 15 år) som har søkt asyl, og sentera for foreldre og barn, i tillegg til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Som del av tilsynet fører fylkesmennene også kontroll med korleis barnevernstenesta held fristane som er fastsette i barnevernslova. Dei behandlar også klager på vedtak som barnevernstenestene gjer, og klager på tvangsbruk og avgrensing av rettar i institusjonane. Tabell 1 Tilsynssaker barnevern, tal på avslutta saker Fylkesmannen i Avslutta i 2015 Avslutta i 2016 Avslutta i 2017 Saker i 2017 med eitt eller fleire påpeikte lovbrot Østfold % Oslo og Akershus % Hedmark % Oppland % Buskerud % Vestfold % Telemark % Aust- og Vest- Agder % Rogaland % Hordaland % Sogn og Fjordane % Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Nordland % Troms % Finnmark % Heile landet % I tillegg avslutta utan vurdering Tabell 2 viser kva lovreglar i barnevernslova som er blitt vurderte i tilsynssakene. Tabell 2 Vurderte lovreglar i dei avslutta tilsynssakene mot barnevernstenestene og barnevernsinstitusjonane i 2017 Vurderte lovreglar Tal gonger vurdert Påpeikte lovbrot Barnevernsteneste (kommunal) % Bvl. 1-3 annet ledd Ettervern 15 6 Bvl. 1-4 Krav til forsvarlighet Bvl. 2-1 Kommunens oppgaver Bvl. 4-2 Meldinger til barneverntjenesten Bvl. 4-3 Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser Bvl. 4-4 Hjelpetiltak for barn og barnefamilier Bvl. 4-5 Oppfølging av hjelpetiltak Bvl. 4-6, 4-9 og 4-25 Midlertidige og foreløpige vedtak 9 2 Bvl tredje ledd Plan for barnets omsorgssituasjon 9 4 Bvl Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse Bvl Fosterhjem Bvl. 6-1 Anvendelse av forvaltningsloven Bvl. 6-3 Barns rettigheter under saksbehandlingen Bvl. 6-4 første ledd Innhenting av opplysninger 7 3 Bvl. 6-7 Taushetsplikt 18 8 Bvl. 6-7a Tilbakemelding til melder 8 7 Bvl. 6-9 Frister Bvl annet ledd. Barneverntjenestens innledning til sak Bvl. Andre plikter Barnevernsinstitusjon* % Bvl. 1-4 Krav til forsvarlighet Bvl. 5-9/5-9a Rettigheter under opphold i institusjon* Bvl. Andre plikter 10 7 Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) 37 76% Bvl. 1-4 Krav til forsvarlighet 10 8 Bvl. 2-3 annet ledd Bistand ved plassering av barn m.m Bvl. Andre plikter 14 9 Sum vurderingsgrunnlag Sum saker vurderingane er fordelte på 621 Sum saker med minst eitt påpekt lovbrot 292 I tillegg saker løyste på minneleg vis gjennom lokal avklaring mellom dei involverte 225 *Omfattar også omsorgssenter og senter for foreldre og barn 32 T I L S Y N S M E L D I N G

206 Tilsyn Dei tilsynssakene som er med i tabell 1, er dei sakene fylkesmennene har avslutta på grunn av hendingar og forhold dei får informasjon om, som kan gjelde svikt i tenestene. I 2017 oppretta fylkesmennene 853 saker, på same nivået som i 2016, da det blei oppretta 846 saker. Talet på avslutta saker var 846, mot 819 året før. Av desse sakene blei 225 overførte til verksemdene for vidare oppfølging i samråd med den som hadde klaga på verksemda. Fylkesmennene vurderte 621 saker opp mot aktuelle lovkrav. Det blei konstatert lovbrot i 47 prosent av desse sakene. 90 prosent av tilsynssakene er retta mot den kommunale barnevernstenesta, resten mot institusjonar eller Bufetat. Det er mange kjelder til tilsynssakene. Barn var kjelde for 9 prosent, mor/far for 37 prosent, fosterforeldre for 5 prosent, annan privatperson for 12 prosent og advokat for 12 prosent. Tilsynssakene er ofte samansette, slik at mange av dei blir vurderte etter meir enn éin lovregel (meir enn eitt vurderingsgrunnlag). Krav til forsvarleg drift er den lovregelen som verksemdene flest gonger blir vurderte opp mot (bvl. 1-4), deretter retten og plikta barnevernstenesta har til å undersøkje ( 4-3), plikta til å følgje opp barn som barnevernstenesta har teke under omsorg ( 4-16), rettane barn har under saksbehandlinga ( 6-3), oppfølging av hjelpetiltak ( 4-5) og plikta til å gi hjelpetiltak til barn og barnefamiliar ( 4-4). Tabell 3 gjeld tilsyn i barnevernsinstitusjonane som er pålagde gjennom forskrift. Det er stor variasjon mellom Tabell 3 Tilsyn med barnevernsinstitusjonar utførte av fylkesmennene i 2017 Fylkesmannen i Tal på einingar i institusjonar 2017 Tal på gjennomførte tilsyn Tal på samtalar med barn Samtaledel* Østfold % Oslo og Akershus % Hedmark % Oppland % Buskerud % Vestfold % Telemark % Aust- og Vest- Agder % Rogaland % Hordaland % Sogn og Fjordane % Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Nordland % Troms % Finnmark % Heile landet % *Del barn det blei samtalt med, ut frå kor mange barn som var registrerte i institusjonen da tilsynet blei utført fylkesmennene på kor mange institusjonar og einingar/ avdelingar dei må føre tilsyn med. Tilsyn med barnevernsinstitusjonar utgjer ein stor del av arbeidet som fylkesmennene utfører innanfor barnevernet. I 2017 blei det gjennomført 945 tilsyn med barnevernsinstitusjonane, mot 935 i Av desse tilsyna var 334 (35 prosent) umelde. Fylkesmennene førte tilsyn med 170 institusjonar i 2017, som i Desse institusjonane hadde 465 einingar som fekk to eller fire tilsyn, avhengig av om barna var plasserte etter dei såkalla åtferdsreglane i barnevernslova. Samtalar med barna i institusjonane er ein viktig del av desse tilsyna. Fylkesmannen skal ta kontakt med kvart enkelt barn og spørje kva syn barnet har på opphaldet. I 2017 fekk 84 prosent av barna i barnevernsinstitusjonane tilbod om samtale, mot 80 prosent i Når tilbodet ikkje blir gitt til alle, kjem det av at ein del barn av ulike grunnar ikkje er til stades når tilsynet blir gjennomført. Fylkesmennene gjennomførte samtalar med 53 prosent av barna som var registrerte ved institusjonane. I alt blei det gjennomført 1334 samtalar. I 2015 blei det oppretta mange omsorgssenter for mindreårige asylsøkjarar, og i 2016 førte alle fylkesmennene tilsyn med slike senter. Mange senter blei avvikla etter kort tid, og i 2017 har 12 av dei 17 fylkesmennene gjennomført 61 tilsyn med 46 einingar i 30 senter, mot 147 tilsyn med 95 einingar i Under tilsyna hadde fylkesmennene 149 samtalar med bebuarane, eller 56 prosent av bebuarane som var registrerte ved sentera. Av dei registrerte bebuarane fekk 86 prosent tilbod om samtale med fylkesmannen. I 2017 blei det gjennomført tilsyn med to senter for foreldre og barn. I landet er det registrert 19 senter, og dei skal ha tilsyn minimum annakvart år. Fylkesmennene har gjennomført 22 tilsyn med kommunale barnevernstenester. Ti av tilsyna var systemrevisjonar, seks eigenvurderingar, fem stikkprøver og eit ved annan metodikk. I mange år har fylkesmennene ført tilsyn med barnevernstenestene som del av landsomfattande tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. I 2017 var det landsomfattande tilsynet retta mot Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Det blei ført tilsyn i kvar region (fem), og eitt tilsyn med Nasjonalt inntaksteam, som har ein støttefunksjon for dei regionale inntakseiningane i åtferdssaker. Fylkesmennene samarbeidde om tilsyna gjennom å bruke regionale tilsynslag. Tilsynet blei gjennomført som systemrevisjon. Det er gjort greie for desse tilsyna ein annan stad i denne meldinga. Fylkesmennene har rapportert at lovbrot i til saman 5 tilsyn med barnevernstenester frå 2016 eller tidlegare framleis ikkje var retta opp ved utgangen av T I L S Y N S M E L D I N G

207 Klager Det er relativt få klagesaker innanfor barnevernet. Hovudtyngda av dei 607 realitetsbehandla sakene i 2017 var klager frå barn i barnevernsinstitusjonar. Rettighetsforskriften, som gjeld for barnevernsinstitusjonar og omsorgssenter for mindreårige, gir institusjonane rett til på visse vilkår å bruke tvang og setje i verk avgrensingar. Av klagesakene gjaldt 83 prosent klager frå barn i barnevernsinstitusjonar og omsorgssenter. Dei siste 17 prosentane gjaldt klager mot barnevernstenestene på tenester og tiltak, eller på mangel av slike. I 2017 kom det inn 680 klagesaker, mot 642 året før. Fylkesmennene avslutta behandlinga av 676 saker. Av desse blei 69 avviste. Tabell 4 har berre med dei realitetsbehandla sakene, altså ikkje avviste saker. Gjennomsnittleg saksbehandlingstid for dei realitetsbehandla sakene var 1,1 månad. Hovudregelen er at klager først blir behandla av verksemda som har gjort vedtaket, slik at ho kan gjere om eige vedtak ut frå momenta i klaga. Denne regelen gjeld for klager mot barnevernstenestene. For klager etter rettighetsforskriften er ordninga annleis. Da det i dei aller fleste tilfella allereie er gjennomført tvang og avgrensingar i institusjonane, skal desse klagene sendast direkte til fylkesmannen. Gjennomsnittleg tid frå klaga blei fremja til fylkesmannen fekk klaga, var 0,6 månader. Talet på ikkje avslutta saker (restansar) ved utløpet av året var 68, mot 65 ved utgangen av Tabell 5 Vurderingsgrunnlag i avslutta klager på vedtak i barnevernstenesta og i barnevernsinstitusjonar i 2017 Heilt eller delvis Vurderte reglar Tal gonger vurderte medhald for klagaren Barnevernstenester (kommunale) % Bvl. 1-3 annet ledd Ettervern Bvl. 4-4 første ledd Råd og veiledning 3 Bvl. 4-4 annet ledd Hjelpetiltak Bvl. 4-4 sjette ledd Plass i fosterhjem/ institusjon/omsorgssenter 2 1 Bvl. Andre rettigheter Barnevernsinstitusjonar og omsorgssenter (offentlege og private) % Rettighetsforskr. 14 Tvang i akutte faresituasjoner Rettighetsforskr. 15 Kroppsvisitasjon 36 7 Rettighetsforskr. 16 Ransaking av rom og eiendeler Rettighetsforskr. 17 Beslaglegging, tilintetgjøring eller overlevering til politiet 47 7 Rettighetsforskr. 18 Beboernes korrespondanse 1 1 Rettighetsforskr. 22 Bevegelsesbegrensinger Rettighetsforskr. 23 Besøk i institusjonen 4 Rettighetsforskr. 24 Elektroniske kommunikasjonsmidler Rettighetsforskr. Andre rettigheter Sum vurderingsgrunnlag Sum saker vurderingane er fordelte på 607 Tabell 4 Avslutta klagesaker mot barnevernstenester og barnevernsinstitusjonar Tal på Tal på Tal på Del saker med heilt eller delvis medhald for Fylkesmannen i behandla saker behandla saker behandla saker klagaren Østfold % Oslo og Akershus % Hedmark % Oppland % Buskerud % Vestfold % Telemark % Aust- og Vest- Agder % Rogaland % Hordaland % Sogn og Fjordane % Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Nordland % Troms % Finnmark % Heile landet % Prosentdelen der klagaren får heilt eller delvis medhald, er høgare for forhold retta mot barnevernstenestene (38 prosent) enn for forhold retta mot barnevernsinstitusjonane og omsorgssentera (22 prosent). I ei sak kan fleire forhold, og dermed lovreglar, bli vurderte. Tabell 5 gir ei oversikt over vurderingane, skilde mellom barnevernstenestene og institusjonane. Den mest vurderte regelen er tvang i akutte faresituasjonar (rettighetsforskr. 14). Statens helsetilsyn har som overordna organ ikkje behandla førespurnader om å overprøve klagesaker etter barnevernslova i Statens helsetilsyn er klageinstans for pålegg som fylkesmennene har gitt. Vi har ikkje behandla klager i Sosiale tenester i Nav Tilsyn Tilsyn blir gjennomførte ved at fylkesmennene behandlar hendingar og forhold som dei blir kjende med gjennom klager frå enkeltpersonar, informasjon frå tilsette i sosialtenesta eller andre kjelder, eller ved at det blir gjennomført planlagt tilsyn, vanlegvis som systemrevisjon. 34 T I L S Y N S M E L D I N G

208 Tabell 6 Planlagde tilsyn med sosiale tenester i Nav utført av fylkesmennene i 2017 Fylkesmannen i Systemrevisjonar Andre metodar Østfold 5 0 Oslo og Akershus 7 0 Hedmark 3 0 Oppland 4 0 Buskerud 3 0 Vestfold 3 0 Telemark 3 0 Aust- og Vest-Agder 8 1 Rogaland 5 0 Hordaland 7 0 Sogn og Fjordane 2 0 Møre og Romsdal 3 0 Sør-Trøndelag 2 1 Nord-Trøndelag 0 5 Nordland 4 3 Troms 2 3 Finnmark 1 0 Heile landet Tradisjonelt behandlar fylkesmennene få tilsynssaker retta mot Nav-kontor. I 2017 blei det oppretta 71 saker og avslutta 72, mot høvesvis 83 og 90 i Av dei avslutta sakene blei 18 overførte til Nav-kontor for vidare oppfølging, sidan typen sak tilsa at verksemda sjølv skulle følgje opp moglege lovbrot i samråd med den som hadde klaga. I dei 54 sakene som fylkesmennene vurderte, blei det peikt på lovbrot i 52 prosent av sakene. I 2017 gjennomførte fylkesmennene 75 tilsyn der sosiale tenester var tema. 62 av tilsyna var systemrevisjonar, 13 tilsyn blei gjennomførte ved bruk av annan metodikk som stikkprøver og oppfølging av kommunale eigenvurderingar. 40 av desse tilsyna var del av det landsomfattande tilsynet retta mot kommunale tenester til pasientar med psykisk liding og mogleg samtidig rusliding, der også kommunale helse- og omsorgstenester blei undersøkte. Tilsynet er toårig og blir også gjennomført i Systemrevisjonane elles har anten handla om tema frå tidlegare landsomfattande tilsyn eller har kombinert dei med eigne tema, som mellombels bustad, bruk av vilkår, oppfølging av klagesaker eller økonomisk rådgiving. Fylkesmennene har rapportert at det ved utgangen av 2017 framleis ikkje var retta opp i lovbrot i til saman 6 tilsyn med sosiale tenester i Nav frå 2016 eller tidlegare. Klager Innanfor sosialtenesta er det relativt mange klager, sjølv om talet er lågt sett i forhold til vedtaka som blir gjorde overfor dei ca mottakarane av sosialhjelp. I 2017 kom det inn 3678 klagesaker, mot 3883 i 2016, ein nedgang på 5,5 prosent. Det blei avslutta 3556 saker, av desse blei 59 avviste. Talet på ikkje avslutta saker (restansar) ved utløpet av året var 698, mot 552 ved utgangen av Tabell 7 Klagesaker behandla av fylkesmennene etter sosialtjenesteloven Del saker med heilt Fylkesmannen i Tal på behandla saker Tal på behandla saker Tal på behandla saker eller delvis medhald for klagar Østfold % Oslo og Akershus % Hedmark % Oppland % Buskerud % Vestfold % Telemark % Aust- og Vest- Agder % Rogaland % Hordaland % Sogn og Fjordane % Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord- Trøndelag % Nordland % Troms % Finnmark % Heile landet % I 79 prosent av vedtaka det blei klaga på, stadfesta fylkesmennene vedtaka Nav-kontora hadde gjort. Gjennom mange år har omtrent fire av fem klager blitt stadfesta. Elleve prosent av vedtaka blei endra, og ti prosent blei oppheva og sakene sende tilbake til Nav-kontora for ny behandling. Dei fleste klagesakene gjeld økonomisk stønad, men ein del gjeld andre tema etter sosialtjenesteloven. Tabell 8 gir ei oversikt over klagetemaa og utfallet av sakene som fylkesmennene har behandla. Tabell 8 Vurderingane til fylkesmennene i klagesaker etter sosialtjenesteloven Vurderte reglar i sosialtenestelova Tal gonger vurderte Av desse heilt eller delvis medhald for klagaren Lovens virkeområde 2 (personar utan fast bustad i Noreg) % Opplysning, råd og veiledning ( 17) % Stønad til livsopphold ( 18) % Stønad i særlige tilfeller ( 19) % Bruk av vilkår ( 20) % Midlertidig botilbud ( 27) % Kvalifiseringsprogrammet ( 29-40) % Andre tema i sosialtenestelova % Sum vurderingsgrunnlag % Tal saker som vurderingane er fordelte på 3497 T I L S Y N S M E L D I N G

209 Helse- og omsorgstenester Tilsyn med helse- og omsorgstenestene blir dels utført av fylkesmennene og dels av Statens helsetilsyn. I gjennomgangen nedanfor blir det først gjort greie for tilsyn og klagesaker som fylkesmennene har utført og behandla, deretter oppgåvene som Statens helsetilsyn har utført. Tilsyn Tilsynssaker er saker som er behandla på grunn av klager frå pasientar, pårørande og andre kjelder, og som handlar om mogleg svikt i tenestene. For heile landet var det 3581 nye tilsynssaker innanfor helse/omsorg i Det er litt fleire enn i 2016, da talet på nye saker var Talet på avslutta saker var 3454 i 2017, mot 3340 året før. Dermed har talet på tilsynssaker under arbeid (restansar) hos fylkesmennene auka. Auken var frå 1765 ved byrjinga av 2017 til 1891 ved utgangen av Fylkesmennene konstaterte eitt eller fleire lovbrot i 38 prosent av sakene (1041 av 2702). I tillegg blei 313 saker (12 prosent) vurderte som så alvorlege at dei blei sende over til Helsetilsynet for vurdering av administrativ reaksjon mot helsepersonell. Delen saker med lovbrot var på nivå med året før (37 prosent i 2016), mens delen oversende saker gjekk litt ned (15 prosent i 2016). Tabell 9 Tilsynssaker, helse/omsorg, hos fylkesmennene tal på avslutta saker har desse eitt eller fleire påpeikte lovbrot Av sakene i 2017 er desse sende til Helsetilsynet for vurdering av administrativ reaksjon Fylkesmannen i Avslutta 2015 Avslutta 2016 Avslutta 2017 Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- og Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Heile landet I tillegg avslutta utan vurdering Tabell 10 Vurderingsgrunnlag i avslutta tilsynssaker hos fylkesmennene i 2017 Tal på vurderingar Av desse er det konstatert lovbrot eller grunnlag for oversending til Statens helsetilsyn Regel i helsepersonellova Forsvarlighet: Omsorgsfull hjelp ( 4) Forsvarlighet: Rollesammenblanding inkl. seksuelle relasjoner ( 4) Forsvarlig forskrivning av vanedannende legemidler ( 4) Helsefaglig forsvarlighet for øvrig ( 4) Øyeblikkelig hjelp ( 7) 8 6 Informasjon ( 10) Organisering av virksomhet ( 16) Taushetsplikt, opplysningsrett, opplysningsplikt (kap. 5 og 6) Pasientjournal ( 39-41) Atferd som svekker tilliten til helsepersonell ( 56) Uegnet som helsepersonell ( 57) Andre pliktbestemmelser i spesialisthelsetjenesteloven Regel i spesialisthelsetenestelova Plikt til forsvarleg teneste ( 2-2) Andre pliktreglar i spesialisthelsetenestelova Regel i helse- og omsorgstenestelova Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester ( 3-1) Plikt til forsvarlighet ( 4-1) Informasjon ( 4-2a) 21 8 Plikt til å ha forsvarlige journal- og informasjonssystemer ( 5-10) Andre pliktbestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven Pliktreglar i anna helselovgiving Sum vurderingsgrunnlag Tal på saker vurderingane er fordelte på Tilsynssakene er ofte samansette, slik at mange av dei blir vurderte etter meir enn éin pliktregel (meir enn eitt vurderingsgrunnlag). Talet på vurderingsgrunnlag auka i 2017 til 4187 frå 4082 året før. Det er plikta til å gi forsvarlege helsetenester som oftast blir vurdert. Plikta til å yte forsvarlege tenester er både ei individuell plikt (helsepersonellova 4) og ei plikt som verksemder har (spesialisthelsetenestelova 2-2 og den kommunale helse- og omsorgstenestelova 4-1). Samla sett gjaldt 69 prosent av vurderingane ein av desse reglane. Denne delen er som i begge dei to åra før. I 2017 gjennomførte fylkesmennene 204 planlagde tilsyn i den kommunale helse- og omsorgstenesta, 11 prosent fleire enn året før, da det blei gjennomført 183. Av dei gjennomførte tilsyna var 131 systemrevisjonar, og av desse blei 40 gjennomførte som ledd i det landsomfattande tilsynet retta mot kommunale tenester til pasientar med psykisk liding og mogleg samtidig rusliding, der også sosiale tenester blei undersøkte. Tilsynet er toårig og blir gjennomført også i T I L S Y N S M E L D I N G

210 Tabell 11 Planlagde tilsyn med helse- og omsorgstenester utførte av fylkesmennene i 2017 Tilsyn i kommunar Tilsyn i spesialisthelsetenesta Systemrevisjonar System- Fylkesmannen i Andre metodar revisjonar Andre metodar Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-og Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Heile landet I tillegg blei 73 tilsyn gjennomførte som umelde tilsyn, oppfølging av kommunale eigenvurderingar, stikkprøver eller ved bruk av andre tilsynsmetodar. Fylkesmennene har rapportert at lovbrot i til saman 34 tilsyn med kommunale helse- og omsorgstenester frå 2016 eller tidlegare framleis ikkje var ordna opp i ved utgangen av I 2017 gjennomførte fylkesmennene 56 planlagde tilsyn i spesialisthelsetenesta, mot 39 i av tilsyna var systemrevisjonar. Dei fleste var del av det landsomfattande tilsynet med spesialisthelsetenester til pasientar med psykisk liding og mogleg samtidig rusliding. Dei 32 tilsyna som ikkje var systemrevisjonar, var journalgjennomgang av saker som var del av det landsomfattande tilsynet med korleis somatiske akuttmottak kjenner att og behandlar pasientar med sepsis. I tilsyn retta mot spesialisthelsetenesta er det vanleg å setje saman tilsynslag frå fleire fylkesmenn i ein region. Fylkesmennene har dermed vore involverte i langt fleire tilsyn enn fylkesfordelinga viser. Fylkesmennene har rapportert at det ved utgangen av 2017 framleis ikkje var retta opp i lovbrot i til saman 17 tilsyn med spesialisthelsetenester frå 2016 eller tidlegare. Av desse er 14 frå det landsomfattande tilsynet med sepsis som blir følgt opp etter ein særskild plan med gjennomgangar 8 og 14 månader etter tilsynet. Klager Fylkesmannen er klageinstans når ein person ikkje får oppfylt rettane som er gitt i pasient- og brukarrettslova og helse- og omsorgslovgivinga elles. Den som har ansvaret for tenesta (kommunen, sjukehuset/helseføretaket osv.), skal ha vurdert saka på nytt før fylkesmannen behandlar klaga. Talet på saker har hatt ein svak nedgang i begge dei to siste åra. I 24 prosent av sakene fekk den som klaga, medhald, anten ved at fylkesmannen endra vedtaket til beste for klagaren, eller ved at fylkesmannen sende saka tilbake for ny behandling. Dette er ein svak nedgang frå året før (27 prosent). Det blir klaga mest på manglande refusjon av reiseutgifter til og frå behandling i spesialisthelsetenesta (pasient- og brukarrettslova 2-6). Talet på slike saker har variert kraftig. I 2017 var det 949 saker mot 631 og 924 i 2016 og Tabell 12 Klagesaker om manglande oppfylling av rettar etter lovgivinga om helse- og omsorgstenester. Talet på saker avslutta av fylkesmennene Tal på Tal på Tal på Del saker med heilt eller delvis medhald Fylkesmannen i behandla saker behandla saker behandla saker for klagar* Østfold % Oslo og Akershus % Hedmark % Oppland % Buskerud % Vestfold % Telemark % Aust- og Vest-Agder % Rogaland % Hordaland % Sogn og Fjordane % Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Nordland % Troms % Finnmark % Heile landet % *Delen saker der fylkesmannen anten endra vedtak i førsteinstansen heilt eller delvis, eller sende saka tilbake til førsteinstansen for ny behandling på grunn av formelle feil i behandlinga til førsteinstansen T I L S Y N S M E L D I N G

211 Tabell 13 Klagesaker om manglande oppfylling av rettar innanfor helse og omsorg talet på vurderingar i saker avslutta av fylkesmennene i Av desse med heilt eller delvis medhald for Tal på vurderingar klagaren Pasient- og brukarrettslova (pbrl.) 2-1a. Rett til nødvendig hjelp frå kommunen augeblikkeleg hjelp 1 0 helsetenester i heimen plass i sjukeheim plass i annen institusjon praktisk bistand og opplæring støttekontakt brukarstyrt personleg assistanse omsorgslønn avlastingstiltak kommunal helse- og omsorgshjelp elles Pbrl. 2-1b. Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Pbrl Rett til vurdering 24 4 Pbrl Rett til fornyet vurdering 3 1 Pbrl Rett til valg av sykehus m.m Pbrl Rett til individuell plan 7 5 Pbrl Rett til syketransport Pbrl. kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon Pbrl. kapittel 5. Rett innsyn/retting/sletting i journal Tannhelsetjenesteloven 2-1. Rett til nødvendig tannhelsehjelp 1 0 Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Andre lovparagrafar som gir rettar på helse- og omsorgsområdet 13 6 Sum vurderingsgrunnlag Tal på saker vurderingane er fordelte på *Nokre av sakene omfattar vurderingar opp mot meir enn éin regel om rettar. Derfor blir summen av vurderingane større enn summen av talet på saker. Det er ikkje høve til å klage på vedtak fylkesmannen har gjort i ei klage som gjeld rettar. Statens helsetilsyn kan som overordna forvaltingsorgan vurdere saka, jf. forvaltingslova 35. Statens helsetilsyn har i 2017 stadfesta fylkesmannens vedtak i fire saker. Vi oppheva fylkesmannens vedtak i éi sak. I ei anna sak blei vedtaket til fylkesmannen delvis oppheva. Rettstryggleik ved bruk av tvang og makt Kapittel 9 i helse- og omsorgstenestelova regulerer bruken av tvang overfor personar med utviklingshemming. Formålet er å unngå eller redusere bruken av tvang, hindre at personar utset seg sjølve eller andre for vesentleg skade og sikre at personar får dekt grunnleggjande behov. Som tvang reknar vi både tiltak som personen ikkje ønskjer, og tiltak som objektivt kan reknast som tvang. Tiltaka er grovt delte i to grupper: skadehindrande tiltak og tiltak for å dekkje dei grunnleggjande behova til tenestemottakaren, jf. helse- og omsorgstenestelova 9-5 tredje ledd bokstav b og c. Figur 1 Formål med vedtak om tvang overfor personar med utviklingshemming 2017 Vedtakenes formål Både skadeavverging og dekking av grunnleggjande behov 19% Berre dekking av grunnleggjande behov 56% Berre skadeavverging 25% Fylkesmannen må godkjenne vedtak før tvangstiltak kan setjast i verk. I 2017 overprøvde fylkesmannen 1605 vedtak, mot 1459 året før av vedtaka blei godkjende. I vel halvparten av vedtaka (56 prosent) var formålet å dekkje grunnleggjande behov, i ein fjerdedel (25 prosent) var formålet å hindre skade, mens nær ein femdel av vedtaka (19 prosent) hadde begge formåla. 38 T I L S Y N S M E L D I N G

212 Tabell 14 Tvang og makt overfor personar med utviklingshemming i 2017, helse- og omsorgstenestelova kap. 9 Fylkesmannen i Meldingar om skadehindrande tvangstiltak i nødssituasjonar Tal på melde vedtak Tal på personar vedtaka gjaldt Tal på overprøvde vedtak Vedtak om tvang som skadehindrande tiltak og tiltak for å dekkje grunnleggjande behov Del overprøvd innan 3 md. Tal godkjende vedtak Godkjende vedtak med innvilga dispensasjon Tal på personar med godkjent vedtak per Østfold % Oslo og Akershus % Hedmark % Oppland % Buskerud % Vestfold % Telemark % Aust- og Vest-Agder % Rogaland % Hordaland % Sogn og Fjordane % Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Nordland % Troms % Finnmark % Heile landet % Tal på tilsyn på staden Ved utgangen av 2017 var det vedtak med verksame tvangstiltak overfor 1376 personar, mot 1240 ved utgangen av prosent av desse var kvinner, 59 prosent menn. Dei godkjende vedtaka i 2017 omfatta 3149 enkelttiltak, mot 2552 i Dei vanlegaste tiltaka for å dekkje grunnleggjande behov er å avgrense tilgangen til mat, drikke, nytingsmiddel og eigedelar; hindre tilgangen til vatn/eigedelar; låse dør/ vindauge; innføre tvangspleie (tannpuss, vask, dusj, neglog hårklipp og liknande) og varslingssystem for utgang. Fylkesmennene registrerte også skadehindrande tiltak i enkelte nødssituasjonar jf. helse- og omsorgstenestelova 9-5 tredje ledd bokstav a. I 2017 ble det registrert tiltak mot i Totalt var 1311 personar utsette for skadehindrande tiltak i nødssituasjonar, mot 1257 i Vanlegvis er det svært få klager på denne typen tvangsbruk. I 2017 blei det registrert 14 klager på avgjerder om tvang i nødssituasjonar og overprøvde vedtak. Dette er det same talet som i I 2017 gjennomførte fylkesmennene 220 tilsyn på staden for å kontrollere godkjende tvangstiltak eller undersøkje tilhøva der fylkesmannen anten kjenner til eller reknar med at det blir brukt tvang. I 2016 blei det gjennomført 221 tilsyn på staden. Kapittel 4A i pasient- og brukarrettslova gjeld somatisk helsehjelp til pasientar som ikkje har samtykkekompetanse, og som motset seg helsehjelp. Pasientane det gjeld, er hovudsakleg personar med demens og utviklingshemming. Helsetenesta skal gjere vedtak om bruk av tvang. Kopi av vedtaket skal sendast til fylkesmannen, som skal gå gjennom vedtaket og kan endre det eller oppheve det. I 2017 gjekk fylkesmennene gjennom 4259 vedtak, mot 3913 året før. Dersom det ikkje er klaga på vedtak om tvungen helsehjelp etter kapittel 4A og helsehjelpa varer, skal fylkesmannen av eige tiltak vurdere om det framleis er behov for helsehjelpa når det er gått tre månader frå vedtaket blei gjort. Eit vedtak varer maksimalt eitt år. Når vedtakstida er over, må verksemda vurdere situasjonen på nytt og eventuelt gjere nytt vedtak. Talet på tremånadersgjennomgangar hos fylkesmennene i 2017 var 1807, mot 1637 året før. Fylkesmennene oppheva eller endra 12 prosent av vedtaka som blei gjennomgått ved innkomst, og 19 prosent av vedtaka ved den fornya gjennomgangen etter tre månader. Det er svært få klager på vedtak om tvungen helsehjelp etter kapittel 4A, mindre enn éin prosent. I 2017 blei det behandla 11 klager, mens det blei behandla 20 klager året før. Statens helsetilsyn har i 2017 ikkje behandla klager på vedtak hos fylkesmannen etter kapittel 4A. T I L S Y N S M E L D I N G

213 Tabell 15 Fylkesmennenes behandling av vedtak etter pasientog brukarrettslova kap. 4A i 2017 Tvungen helsehjelp til personar utan samtykkekompetanse. Gjennomgåtte vedtak i 2017 Gjennomgang ved innkomst Del oppheva Tal eller endra Fornya gjennomgang av vedtak som varer lenger enn 3 md. Del oppheva Tal eller endra Behandla klager på vedtak Tal Østfold % 77 8 % 0 Oslo og Akershus % % 0 Hedmark % % 0 Oppland % % 0 Buskerud % 55 4 % 0 Vestfold % % 2 Telemark % 66 6 % 1 Aust- og Vest- Agder % % 1 Rogaland % % 2 Hordaland % % 2 Sogn og Fjordane 62 6 % 25 0 % 1 Møre og Romsdal % % 2 Sør-Trøndelag % % 0 Nord-Trøndelag % % 0 Nordland % % 0 Troms % 71 6 % 0 Finnmark 82 6 % % 0 Heile landet % % 11 Reaksjonar mot personell 155 helsepersonell mista til saman 160 autorisasjonar i Dette er 41 fleire autorisasjonar enn året før, og svarer til ein auke på 34 prosent. Årsakene til at autorisasjonen blei kalla tilbake, er i dei fleste tilfella misbruk av rusmiddel og åtferd som ikkje let seg sameine med yrkesutøvinga. Døme på slik åtferd er tjuveri av legemiddel, narkotikalovbrot og vald. Vi kalla tilbake autorisasjonen til 5 helsepersonell der uforsvarleg verksemd i form av svikt i medisinske eller pleiefaglege ferdigheiter/kunnskapar var einaste grunnlaget. For 17 tilbakekallingar var svikt i medisinske eller pleiefaglege ferdigheiter/kunnskapar eitt av fleire andre grunnlag for tilbakekallinga, der rusmiddelbruk var det hyppigaste tilleggsgrunnlaget. Statens helsetilsyn avgrensa i 2017 autorisasjonen til 18 helsepersonell etter helsepersonellova 59 og 59 a. For 15 helsepersonell var grunnlaget svikt i medisinske eller pleiefaglege ferdigheiter/kunnskapar. Utover dette mista 7 legar rekvireringsretten for legemiddel i gruppe A og B heilt eller delvis på grunn av uforsvarleg rekvirering. Statens helsetilsyn suspenderte autorisasjonen til 17 helsepersonell mens saka var til behandling. Det var 9 helsepersonell som gav frivillig avkall på autorisasjonen, og 2 legar som gav frivillig avkall på rekvireringsretten for legemiddel i gruppe A og B. I 2017 bad Statens helsetilsyn om sakkunnig vurdering i 9 saker. Vidare påla vi 2 helsepersonell å underkaste seg sakkunnig medisinsk eller psykologisk undersøking, jf. helsepersonellova 60. Statens helsetilsyn behandlar dei alvorlegaste tilsynssakene, som i all hovudsak blir sende over frå fylkesmennene. I 2017 avslutta vi 450 saker mot helsepersonell og verksemder i helse- og omsorgstenesta, mot 430 i Median saksbehandlingstid var 5,7 månader, mot 5,1 månader i I 2017 fikk Statens helsetilsyn 399 nye saker til behandling, mot 458 i Per 31. desember 2017 var 207 tilsynssaker til behandling i Statens helsetilsyn, mot 258 året før. Statens helsetilsyn kravde påtale i fem saker i I sju saker konkluderte vi med at det ikkje var grunnlag for å krevje påtale mot helsepersonell eller verksemd. I 325 av dei avslutta sakene gav vi til saman 291 reaksjonar retta mot helsepersonell og påpeikte lovbrot overfor 53 verksemder. I dei 125 sakene elles gav vi verken reaksjon mot helsepersonell eller påpeikte lovbrot overfor verksemder. Figur 2 Tal på avslutta tilsynssaker og reaksjonar 700 Avslutta utan reaksjon 600 Avslutta med (minst éin) reaksjon T I L S Y N S M E L D I N G

214 Tabell 16 Administrative reaksjonar mot helsepersonell * Reaksjon: Åtvaring Avgrensa autorisasjon eller lisens Tilbakekalling av autorisasjonen eller lisensen Tap av rekvireringsretten heilt eller delvis Sum Sum År: Sum 2017 Legar Tannlegar Psykologar Sjukepleiarar Jordmødrer Fysioterapeutar Hjelpepleiarar/ omsorgsarbeidarar/ helsefagarbeidarar Anna autorisert helsepersonell Uautorisert helsepersonell Sum Tabell 17 Årsak til tilbakekalling av autorisasjon i 2017 Legar Årsaker til tilbakekalling* av autorisasjon/lisens fordelt på helsepersonellkategori Helsefagleg svikt i yrkesutøvinga Ikkje innretta seg etter åtvaring Sjukepleiarar Hjelpepleiarar / Omsorgsarbeidarar / Helsefagarbeidarar Andre Sum Rusmiddelbruk Legemiddeltjuveri Seksuell utnytting av pasient/brukar Rollesamanblanding Anna åtferd i yrkesutøvinga Anna åtferd utanfor yrkesutøvinga Sjukdom Mista godkjenning i utlandet Sum årsaker/ vurderingsgrunnlag for tilbakekalling Tal på tilbakekalla autorisasjonar/ lisensar ** Tal på helsepersonell 155 * Det kan vere fleire grunnar til at autorisasjonen blir kalla tilbake i ei enkelt sak. I tabellen kjem det fram kva grunnlaget var for å kalle tilbake autorisasjonen. I enkelte saker var det fleire grunnlag som kvar for seg ville ha vore tilstrekkeleg for tilbakekalling. Talet på grunnlag er derfor høgare enn talet på tilbakekalla autorisasjonar. ** I enkelte saker har eit og same helsepersonell fått fleire autorisasjonar tilbakekalla (f.eks. både autorisasjonen som sjukepleiar og hjelpepleiar). Talet på tilbakekalla autorisasjonar er derfor litt høgare enn talet på helsepersonell. Søknader om ny/avgrensa autorisasjon og ny rekvireringsretti I 2017 behandla Statens helsetilsyn 146 søknader frå 119 ulike helsepersonell. Vi innvilga 56 søknader heilt eller delvis og avslo 90. Vi gav 21 helsepersonell ny autorisasjon utan avgrensingar, og 17 fekk ny avgrensa autorisasjon til å utøve verksemd under bestemte vilkår. Vi oppheva etter søknad avgrensingar i autorisasjonen for 12 helsepersonell. 6 legar fekk ny rekvireringsrett for legemiddel i gruppe A og B. Klage på vedtak I 2017 sende Statens helsetilsyn over 110 klager på vedtak til Helseklage v/statens helsepersonellnemnd (HPN), mot 72 i Av dei klagene som var sende over, var 82 klager på vedtak om administrativ reaksjon, inkludert 5 suspensjonsvedtak. Det var 28 klager som gjaldt avslag på søknad om ny autorisasjon / avgrensa autorisasjon. HPN behandla 70 klager på vedtaka våre i Dei stadfesta 66 og gjorde om 4 vedtak. Reaksjonar mot verksemder Dei fleste tilsynssakene mot verksemder blir avslutta av fylkesmennene. Talet på slike saker som er behandla av Statens helsetilsyn, er derfor relativt lågt samanlikna med det totale talet på avslutta saker. I 2017 behandla Statens helsetilsyn 82 saker som inkluderte 88 verksemder i spesialisthelsetenesta og den kommunale helse- og omsorgstenesta (81 saker i 2016). Vi påpeikte brot på helse- og omsorgslovgivinga overfor 53 verksemder (62 i 2016). I 15 av sakene var det brot på opplysningsplikta til tilsynsorganet (14 saker i spesialisthelsetenesta). T I L S Y N S M E L D I N G

215 Statens helsetilsyn gav eitt pålegg om stans av forskingsprosjekt med heimel i helseforskingslova 51 i Vi gav varsel om tvangsmulkt til éi verksemd som ikkje hadde oppfylt opplysningsplikta til tilsynsorganet, jf. spesialisthelsetenestelova 6-2. Saka er avslutta da verksemda oppfylte opplysningsplikta. Vi gav varsel om pålegg til to kommunar med heimel i helsetilsynslova 5, jf. helse- og omsorgstenestelova Vi gav ingen pålegg eller varsel om tvangsmulkt til verksemder med heimel i spesialisthelsetenestelova 7-1. Undersøkingseininga Helseføretak og verksemder som har avtale med helseføretak eller regionale helseføretak, har plikt å varsle om alvorlege hendingar til Statens helsetilsyn etter spesialisthelsetenestelova 3-3 a. Varsel vi har fått i 2017 I I 2017 fekk Statens helsetilsyn 638 varsel (figur 3). 47 prosent av varsla var frå psykisk helsevern og 53 prosent frå den somatisk helsetenesta. Figur 3 Tal på varsel fordelte på år førespurnad om forklaring frå helseføretaket / den private verksemda om korleis dei internt handterer avvik tilsynsoppfølging frå Statens helsetilsyn Tilsyn med handtering av blod, celler, vev og organ Statens helsetilsyn fører jamlege tilsyn etter blodforskrifta, forskrift om handtering av humane celler og vev og forskrift om humane organ til transplantasjon. I 2017 ble det gjennomført elleve tilsyn som omfatta totalt tre private fertilitetsklinikkar med i alt seks einingar, eitt frittståande sjukehus, eitt statleg forvaltingsorgan og femten offentlege sjukehus organiserte under fem helseføretak. Ved helseføretaka omfatta tilsynet fleire ulike fagområde og aktivitetar. På grunn av høg aktivitet ved eitt helseføretak blei det her gjennomført to tilsyn. Helsetilsynet konkluderte med avvik ved åtte av totalt elleve tilsyn. Tabell 19 Tilsyn etter blodforskrifta, forskrift om handtering av humane celler og vev og forskrift om humane organ til transplantasjon i 2017 Område det er ført tilsyn med Tal på besøkte avdelingar/ einingar Tal på avvik Aktivitet Blod 45 6 Blod og blodkomponentar Celler og vev 19 7 Egg, sæd, embryo, beinvev, hornhinner, frysetørka sklera og amnionhinner, kraniebein, autolog stamcellebehandling, smittetesting av donorar og distribusjon av produkt som inneheld humant beinvev Organ 8 3 Organdonasjon Totalt tal Blod, celler, vev og organ Undersøkingseininga følgjer opp varsla om alvorlege hendingar på fleire ulike måtar. Alle varsel blir opplyste ved at ein hentar informasjon om hendinga og vurderer om det er mistanke om lovbrot. Der det ikkje er mistanke om lovbrot, blir oppfølginga av saka avslutta etter innleiande undersøkingar. Er det mistanke om lovbrot eller forbetringspotensial, blir saka følgd opp på ulike måtar, gjennom: tilsynsoppfølging hos fylkesmannen tilsyn på staden frå Statens helsetilsyn Folkehelse I 2017 gjennomførte ein av fylkesmennene fem tilsyn med folkehelsearbeidet i kommunane. Fire tilsyn handla om korleis kommunen fører tilsyn med og godkjenner etter forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular. Eitt tilsyn handla om arbeidet i kommunen med å halde løpande oversikt over helsetilstanden i befolkninga og faktorane som påverkar han. Det blei konstatert lovbrot ved tre av tilsyna. I 2017 behandla fylkesmennene 28 klagesaker om miljøretta helsevern. Tabell 18 Tal på varsel fordelte på utfall Korleis varsla er følgde opp tilsynsoppfølging hos fylkesmannen tilsyn på staden frå Statens helsetilsyn førespurnad om forklaring frå helseføretaket / den private verksemda tilsynsoppfølging frå Statens helsetilsyn avslutta etter innleiande undersøkingar Totalt Rekneskap og personell Det tildelte budsjettet for Statens helsetilsyn var 141,3 millionar kroner. Rekneskapen for 2017 viste eit mindreforbruk på 5,1 millionar kroner. Rekna om til årsverk var det 107 tilsette i Statens helsetilsyn ved utgangen av T I L S Y N S M E L D I N G

216 Rapportar frå Helsetilsynet Bekymring i skuffen. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2015 og 2016 med barnevernets arbeid med meldinger og tilbakemelding til den som har meldt (Rapport frå Helsetilsynet 1/2017) Utenkelig eller forutsigbart? Oppfølging av varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten. Status og erfaringer 2016 fra Undersøkelsesenheten i Statens helsetilsyn (Rapport frå Helsetilsynet 2/2017) «Med lua i handa?» Oppsummering av det landsomfattande tilsynet med kommunane sitt arbeid med sosiale tenester i Nav 2015 og 2016 tenestene opplysning, råd og rettleiing og økonomisk stønad til personar mellom 17 og 23 år (Rapport frå Helsetilsynet 3/2017) Det gjelder livet. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgs tjenester til personer med utviklingshemming (Rapport frå Helsetilsynet 4/2017) T I L S Y N S M E L D I N G

217 Nettstaden til Statens helsetilsyn er laga for alle som arbeider med eller har ansvar for barnevern, sosiale tenester eller helse- og omsorgstenester. Andre viktige målgrupper er pasientar, brukarar og journalistar. På nettstaden finn du: Krava styresmaktene stiller til tenester: Lover, forskrifter, rundskriv og andre dokument som uttrykkjer korleis styresmaktene forstår lover og forskrifter. Resultat av det arbeidet tilsynsorgana driv: Tilsynsrapportar, vedtak i enkeltsaker, serien Rapport frå Helsetilsynet, rapportar frå Undersøkelseseininga, andre publikasjonar, høyringsfråsegner, andre brev og artiklar. Informasjon om rettane og høva til å klage befolkninga har i møte med barnevern-, sosial- og helse- og omsorgstenestene. Informasjon om korleis tilsynsorgana arbeider: Metodar, kunnskapskjelder, tilsynsplanar, oppgåver, mynde og organisering. MILJØMERKET TRYKKERI 07 MEDIA Statens helsetilsyn Norwegian Board of Health Supervision Postboks 8128 Dep 0032 Oslo Tlf: (+47) E-post: postmottak@helsetilsynet.no Internett: Besøksadresse: Møllergata 24 Mars