BJERKØYA I ASKER INNLEDENDE VURDERING AV VA-LØSNINGER

Transkript

1 Oppdragsgiver: ASKER KOMMUNE Oppdrag: Asker kommune - Bjerkøya Dato: Skrevet av: Nina Lønmo / Inga Potter / Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen BJERKØYA I ASKER INNLEDENDE VURDERING AV VA-LØSNINGER Bakgrunn På oppdrag fra Asker kommune har Asplan Viak utarbeidet et notat med vurdering av eksisterende og mulige fremtidige løsninger for vannforsyning og avløp på Bjerkøya. Asker kommune har fått inn flere søknader om både utslippstillatelse og innlagt vann for hytter på Bjerkøya. Det er flere eiendommer som tidligere har fått dispensasjon for etablering av minirenseanlegg eller gråvannsrenseanlegg på øya. For å få innlagt vann må hyttene i hovedsak etablere borebrønner i fjell. På øya er det pr 2016 ca. 60 hytter og flere ubebygde tomter, og det forventes stadig større press på søknader til kommunen. Eksisterende vann- og avløpsløsninger I 2015 ble det gjennomført en tilstandsvurdering av eksisterende vann- og avløpsløsninger på Bjerkøya. Opplysninger om VA-anlegg stammer fra denne undersøkelsen. Vannforsyning Registrerte brønner fremkommer av Figur 1. Det er registrert både borebrønner i fjell og gravde brønner i løsmasser. Enkelte borebrønner forsyner flere enn en hytte. Det er tatt vannprøve av 5 eksisterende brønner på Bjerkøya. Resultatet viser at 4 brønner har forhøyet verdi av kimtall. Av disse har to brønner i tillegg forhøyet verdi av koliforme bakterier, E. Coli og Intestinale Enterokokker. En av brønnene har også forhøyet verdi av Clostridium perfringens, se Figur 2. Av annen type vannforsyning i området er bruk av medbrakt vann, og takvann som lagres i cisterner.

2 Side 2 av 12 Figur 1. Kart over registrerte brønner. Rød sirkel med blå kant viser borebrønner. Gul firkant viser gravd brønn. Piler viser hvilke eiendommer som blir forsynt av de ulike brønnene. Blå sirkler viser brønner registrert i grunnvannsdatabasen (Kilde: NGU`s grunnvannsdatabase Granada, samt feltregistreringer).

3 Side 3 av 12 Figur 2. Oversikt over vannprøver tatt på Bjerkøya. Rød farge viser brønner (% av totalt prøvetatte) med verdier over grenseverdi. Avløpsløsninger Avløpsløsningene på Bjerkøya består i hovedsak av separate løsninger. Totalt 10 anlegg fører både svart- og gråvann til lokalt avløpsanlegg, mens 50 anlegg har toalett uten avløp (biodo, forbrenningstoalett e.l.) med utslipp av gråvann, eller ikke innlagt vann. Figur 3 viser alle anlegg fordelt etter tilstand/prioritering. Tabell 1 og Figur 4 gir en oversikt over type avløpsanlegg. Figur 3. Tilstand og prioritering av avløpsanlegg. Klasse 3 er gamle avløpsanlegg med kapasitetsproblemer eller usikre løsninger. Klasse 4 er separate løsninger eller eldre avløpsanlegg uten kapasitetsproblemer, klasse 5 er renseanlegg av nyere dato som tilfredsstiller sentral avløpsforskrift. Klasse 7 er hytter uten innlagt vann og klasse x er ubebodde eiendommer eller eiendommer som må totalrenoveres.

4 Tabell 1. Oversikt over type avløpsanlegg. Fellessystem Antall anlegg Usikker utløpsløsning etter SA 3 Synkekum 1 Infiltrasjonsanlegg/sandfilter 2 Minirenseanlegg 3 Separatsystem Biodo 50 Filterkum 2 Synkekum 4 Infiltrasjonsanlegg 10 Usikker utløpsløsning 7 Direkte utslipp 9 Ikke innlagt vann 18 Andre løsninger 1 NOTAT Side 4 av 12 WC til synkekum + gråvann til infiltrasjon 1 Sum 60 Figur 4. Fordeling type avløpsanlegg.

5 Side 5 av 12 Grunnforhold Løsmasser Det er både morenemasser og forvitringsmateriale på øya, se Figur 5. Nordre og søndre deler av øya består i hovedsak av fjell med lite eller ingen løsmasseoverdekning, mens midtre deler av øya har løsmasser med sammenhengende dekke over berggrunnen (fra Svartbukta i nord, via Bjerkøybukta til sørvestre del av Bjerkøya). Figur 5. Løsmassekart (ngu.no) viser forvitringsmateriale, lilla farge. Ved befaring ble det også konstatert morenemasser enkelte steder på øya. Kilde: NGU løsmassekart. Berggrunn Berggrunnen på Bjerkøya består av lagdelt kalk og leirskifer, samt sandstein. Nordlige deler av øya består av sandstein, mens øvrige deler består av kalk og leirskifer. Se Figur 6. Lokalt skjærer vulkanske gangbergarter seg gjennom de andre bergartene.

6 Side 6 av 12 Figur 6. Berggrunnen på Bjerkøya består av lagvis skifer og kalkrik sandstein (ngu.no) Grunnvann På øyer og fastlandet langs kysten kan inntrenging av saltvann i brønnene være et problem. Ferskt grunnvann ligger som en pute over det salte grunnvannet og faren for saltvannsinntrenging vil øke med økende boredyp og med økende uttak av grunnvann, se Figur 7 og Figur 8. Grunnvann på øyer kan også stå i forbindelse med grunnvann på fastlandet, se Figur 9. Dette medfører at innmating av grunnvann delvis skjer via nedbør på øyene og delvis med innmating fra høyereliggende fastlandsområder. Det er ikke avklart hva som er tilfelle på Bjerkøya. Ved prøvetaking i 2015 ble det ikke påvist salt grunnvann i brønnene. Figur 7. Forholdet mellom ferskt og salt grunnvann på øyer.

7 Side 7 av 12 Figur 8. Forholdet mellom ferskt og salt grunnvann på øyer. Figur 9. Prinsippskisse som viser innmating av grunnvann fra høyereliggende fastlandsområder til øy i saltvann.

8 Fremtidig vannforsyning NOTAT Side 8 av 12 I nær fremtid må det påregnes at flere grunneiere på Bjerkøya ønsker høyere sanitær standard i hyttene, noe som medfører innlagt vann og utslipp av avløpsvann. Alternativer for vannforsyning er enten å bore flere brønner i fjell på øya, eller å legge en felles privat vannledning fra fastlandet og ut til Bjerkøya. Grunnvannsforsyning Pr i dag har vi for liten kunnskap om grunnvannssituasjonen på øya til å kunne anbefale eller fraråde ytterligere etablering av borebrønner. Befaring i 2015 indikerte at en av brønnene på øya har et høyt grunnvannstrykk, noe som kan tyde på en forbindelse mellom sandsteinslag på fastlandet og sandsteinslag på Bjerkøya. Samtidig ble det påvist at en av de andre borebrønnene var forurenset av tarmbakterier. Etablering av flere borebrønner og økt uttak av grunnvann på øya kan føre til saltvannsinntrengning i grunnvannsmagasinet, dersom det ikke er innmating av grunnvann fra fastlandet. Økt vannforbruk og økte utslipp i lokale avløpsanlegg til stedlige løsmasser vil kunne medføre forurensning av lokale borebrønner. Forutsetninger for å kunne etablere flere borebrønner til vannforsyning er: Kartlegging av trykknivå i alle borebrønner for å klarlegge tilførselen av grunnvann (kun fra nedbør eller også fra fastlandet). Prøvepumping av enkelte brønner for å klarlegge brønnkapasitet. Prøvetaking av brønnene. Borebrønnene må kun benyttes til drikkevann og forbruksvann i hyttene. Vanning av f.eks. gressplener med hageslanger frarådes. Lokale avløpsløsninger må enten bestå av separate toalettløsninger uten avløp kombinert med renseanlegg for gråvann, eller felles renseanlegg for flere hytter med utløp til fjorden, se nærmere beskrivelse under avløpsløsninger. Felles privat vannledning tilknyttet kommunalt vann på fastlandet Med en felles privat vannledning tilkoblet kommunal vannforsyning på fastlandet vil det ikke være behov for å legge restriksjoner på vannforbruket. Eksisterende borebrønner kan da benyttes til vanningsformål og annet forbruksformål, forutsatt at de fleste hytteeiere tilknyttes denne vannledningen. Vannledningen vil være privat fra påkoblingspunkt på fastlandet og skal eies og driftes av de private.

9 Fremtidige avløpsløsninger NOTAT Side 9 av 12 Følgende løsninger er omtalt: Lokale avløpsløsninger. Felles lokale avløpsløsninger. Felles privat trykkavløp og tilknytning til kommunalt ledningsanlegg på fastlandet. Lokale avløpsløsninger Valg av lokale avløpsløsninger må sees i sammenheng med lokal vannforsyning, bruk av hyttene hovedsakelig i sommerhalvåret, samt muligheter for slamtømming med båt. Løsningen som anbefales fra er avløpsfrie toalettløsninger i form av biodo eller forbrenningstoaletter, kombinert med renseanlegg for gråvann. Det anbefales gråvannsanlegg med filterposer for fjerning av slam, som skiftes ut av den enkelte bruker. Da er man ikke avhengig av slamtømming med båt. Renset gråvann infiltreres i stedlige løsmasser, eller ledes ut i fjorden dersom det ikke er egnede løsmasser på enkelte eiendommer. Bruk av biologiske og kjemiske minirenseanlegg for enkelthytter frarådes, på grunn av at hyttene benyttes sporadisk og kun i sommerhalvåret. Dette vil også føre til mange lokale utslippsledninger i fjorden, og påvirke lokale badeplasser. Felles lokale avløpsløsninger Bruk av felles biologisk kjemiske minirenseanlegg for grupper av hytter kan være et alternativ til enkeltanlegg for rensing av gråvann. Det anbefales at minimum 8 10 hytter tilknyttes felles anlegg, om mulig flere enheter. Renseanlegget lokaliseres primært ned mot fjorden slik at det er tilgjengelig for slamtømming med båt, med utløpsledning minimum 50 m fra land og på minimum 5 meters dyp under normal vannstand. Det må inngås avtale med leverandør om service og driftsoppfølging, samt tinglyst avtale mellom grunneiere som er tilknyttet renseanlegget. Trykkavløp og tilknytning til kommunalt ledningsanlegg på fastlandet Løsningen baseres på at flertallet av hyttene på Bjerkøya tilknyttes en hovedledning på Bjerkøya med tilkobling til kommunalt ledningsnett på fastlandet. Det etableres en felles pumpestasjon på vestsiden av Bjerkøybukta, samt en felles privat sjøledning til Konglungen eller Vettrebukta. Denne løsningen innebærer at det etableres et privat avløpsselskap på Bjerkøya som eier og drifter alt av hovedledninger og pumpestasjon fram til påkobling på eksisterende kommunalt ledningsanlegg på fastlandet. Asker kommune kan bidra med

10 Side 10 av 12 opplysninger om tekniske krav samt å være behjelpelig med å finne påkoblingspunkt til kommunal ledning. Hyttene på Bjerkøya tilknyttes pumpestasjonen via trykkavløp og kvernpumper. Dvs. at de fleste hyttene etablerer hver sin kvernpumpe, som pumper avløpsvann til felles hovedledning fram til hovedpumpestasjon. Unntak fra bruk av kvernpumper er hyttene som ligger vest for Bjerkøybukta, hvor avløpsvannet kan ledes med selvfall ned til hovedpumpestasjonen. har utarbeidet et foreløpig kostnadsoverslag for en løsning basert på trykkavløp og kvernpumper. Tilsvarende løsninger er bl.a. benyttet for tilknytning av avløpsvann fra Brønnøya, Ostøya, Gåsøya mfl. til kommunalt avløpsnett. Sjøledning Pumpestasjon Figur 10. Felles avløpsløsning basert på tilknytning til kommunalt avløpsnett på fastlandet, basert på trykkavløp, kvernpumper på de fleste hytter, hovedpumpestasjon og sjøledning. Foreløpig utgave

11 Side 11 av 12 Kostnadsoverslag for tilknytning til kommunalt anlegg på fastlandet Det presiseres at kostnadene er beregnet i Beregningene er kun ment som et kostnadsoverslag beregnet ut fra ledningsnett med kommunal standard, og kostnadene kan endres ved detaljprosjektering (NB 2016 priser). Kostnadsoverslag for privat VA-anlegg på Bjerkøya med tilknytning til kommunalt VA-anlegg på Konglungen eller Vettrebukta er i størrelsesorden kr 14.2 mill. eks. mva., se tabell 2 under. Forutsatt at 50 eiendommer tilknyttes, utgjør dette kr ,- eks. mva. pr. eiendom. Tabell 2. Kostnadsoverslag privat hovedledningsnett på Bjerkøya, med sjøledning til kommunalt anlegg.pr Mengde Enhet Enhetspris Sum Ledningsnett på Bjerkøya Komplett fjellgrøft utenfor vei (antatt 50%)* 920 m Komplett jordgrøft utenfor vei (antatt 50%)* 920 m Pumpeledn. SP DN 50 PE 1840 m Vannledning DN 63 PE 1840 m Hovedpumpestasjon 1 stykk Nødoverløp sjøledning 50 m Nødoverløp 1 stykk SUM Ledningsanlegg i sjø Justering etter senking 200 m Rydding 20 RS Graving 20 RS Sprenging 20 RS Gjenfylling 50 RS Vannledning 1000 m Avløpsledning 1000 m Rigg 1 RS Drift 1 RS Nedrigg 1 RS Landtak, komplettgrøft 50 m Landtak, kummer (vann) 2 stykk Landtak, kummer (avløp) 2 stykk SUM Div (sjøledning) Forundersøkelse 1 RS ROV/oversvømming 1 RS Utsetting/justering 1 RS Innmåling 1 RS Spyling/pluggkjøring 1 RS Kloring/deklorering 1 RS Skilt 2 stk SUM Sum eks. mva Uforutsett, 20 % Total sum eks. mva *Rigg og drift inkludert i grøfteprisen.

12 Side 12 av 12 Hver hytteeiendom må i tillegg etablere en privat kvernpumpestasjon samt en stikkledning frem til hovedtrasè på Bjerkøya. Kostnadsoverslag indikerer i størrelsesorden kr per enhet (eks. mva.), se tabell 3. Tabell 3. Eksempel på kostnadsoverslag for privat kvernpumpestasjon og stikkledning pr eiendom på Bjerkøya. Komplett fjellgrøft utenfor vei (antatt 50%) 20 m Komplett jordgrøft utenfor vei (antatt 50%) 20 m Pumpeledn. SP, DN 40 PE 20 m Privat pumpestasjon 1 stk Vannledning DN 32 PE 20 m Tilknytting hovedtrasè 2 stk SUM per enhet Avstanden fra den enkelte eiendom til hovedledning vil variere. Samlet utgjør dette i størrelsesorden kr ,- eks. mva. pr. eiendom.