Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Rabben 5 Referanse: Brandrud T. E Naturverdier for lokalitet Rabben, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2016 Kommune: Asker Inventør: TEB H.o.h.: 0-33moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 60 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Forvaltningsområdet omfatter to kalkrygger, med en rekke rike, godt utviklede kalkskogslokaliteter i god økologisk tilstand, i nord stedvis med et intakt preg av beiteskog.. Særlig Rabben skiller seg ut med store arealer som er gitt A-verdi, pga en av de bedre utviklede, rike kalkgranskogene i Asker, samt kalkfuruskog som inkluderer urterik kantskog, dessuten tilliggende kalktørreng og kalkberg. Videre forekommer en høyt verdisatt forekomst av kalklindeskog (kartlagt tidligere). Særlig på Rabben og i kalklindeskog ved Arnestad er det registrert en del rødlistearter av karplanter, lav og (kalk)sopper, og området anslås å huse bl.a. nærmere 50 rødlistede kalksopper og minst et titalls rødlistede, varmekjære insektsarter. Forvaltningsarealet scorer høyt på (i) sterkt dominans av og stor variasjon i rike kalkskogstyper (som er truete/nær truete naturtyper), (ii) rikelig forekomst og meget stort potensial for truete/rødlistede arter, samt (iii) stor grad av intakthet/god økologisk tilstand, herunder stedvis preg av gammel beiteskog. Videre må arealet sees i sammenheng med tilliggende verdifulle forekomster, særlig den gamle isdammen Arnestaddammen (A-verdi) som bl.a. huser en rekke rødlistearter. Det som kan trekke verdivurderingen noe ned er størrelsen (60 daa.), men her må arealet også sees i sammenheng med et tilsvarende stort kalkskogsareal i sør (Elnestangen) som nesten går i ett med foreliggende. Tilsammen utgjør dette et betydelig, mer eller mindre sammenhengende kalkskogsareal i en ellers svært tettbygd region. Samlet sett vurderes området som et usedvanlig hotspot for kalkskogsmangfold, med flere svært godt utviklede forekomster av kalkfuruskog, kalkgranskog, kalklindeskog og kalktørrenger, og vurderes å være av nasjonal verdi (5 poeng). Tvilling-området Rabben-Elnestangen vurderes å ha verdier (minst) på høyde med de eksisterende, større verneområdene i Asker-skjærgården, på Løkeneshalvøya, Nesøya og Bjerkås NR. Feltarbeid Hele området registrert oktober 2016 (også besøkt flere ganger tidligere). Tidspunkt og værets betydning Registrering oktober. OK for registrering av naturtyper og biomangfold (men meget dårlig soppsesong 2016, stikkprøver sept-okt). Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår som en del av kalkskogskartleging i oslo og Akershus 2016, o er avgrenset av FM Oslo og Akershus som objekt for kalkskogskartlegging, eter faglig innspill fra NINA (pga. enkelte hull i tidligere kartlegginger). Tidligere undersøkelser Rabben (i S) er naturtype-kartlagt tidlig på 2000-tallet, men med tidlig DN håndbok 13 metodikk, og knapp beskrivelse. Siden noe supplert med fremmedartsregistrering (Biofokus). Lokalitet med åpen grunnlendt kalkmark oppdatert i 2013 (NINA; detalj-kartlagt i fm. prosjekt ARKO). Kalklindeskog i NV kartlagt i 2011 (NINA). Tilliggende kalkåspartier ikke tidligere kartlagt, og kommer inn som nye lokaliteter i Beliggenhet Forvaltningsområdet omfatter to kalkrygger mellom Håkavik og Vollen i Asker. Naturgrunnlag Topografi De to kalkryggene omfatter både kalkplatå og bratte S- og N-vendte skråninger, inkl. bergheng. Også stupbratt V-vendt heng i NV. Geologi Kalkrygger i ordovicisk kalkstein og kalkskifer.

2 Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Boreonemoral sone Klima Varmt, solrikt lokalklima i Asker-skjærgården. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen er stor, og fanger opp alle typer topografi i tilknytning til markerte kalkrygger. Vegetasjon og treslagsfordeling Forvaltningsområdet er helt dominert av kalkskog. Særlig den søndre kalkryggen (Rabben) er velutviklet som landskapsform, med alle typiske elementer for en slik kalkrygg; i sørkantog ytterst på odden med åpen grunnlendt kalkmark med kalktørreng og eksponert kalkberg,. Innenfor denne er det urterik kalkfuruskog, og på nordsiden kalkgranskog. Kalkfuru/ granskogen blir mer etablert, humusrik og fattigere ettersom man beveger seg vestover på ryggen. Den nordlige ryggen (Arnestad-Vollen) er gjennomgående noe mer jorddekt og ikke så kalkrik, men ellers med de samme kalkskogstypene, samt et bestand av kalklindeskog i brattheng i NV. Rabben har vært naturtypekartlagt tidligere, men verdisettingen er nå gjort noe mer differensiert, og ryggen er delt i fire naturtype-lokaliteter. Det meste av den nordlige ryggen er nye lokaliteter kartlagt i For detaljer, se beskrivelse av kjerneområder. Kalkfuruskog: Mye av kalkfuruskogen er av relativt fattig type, med overganger til og mosaikker med lågurtfuruskog. Her er lågurtvegetasjon med bl.a. mye blåveis, en del liljekonvall, fingerstarr m. fl., men lite kalkplanter. Dette bildet er typisk for mange kalkfuruskoger i Oslo-Bærum-Asker. Typisk er også at man mot kalkberg og strandnære kalktørrenger på sørsiden av kalkrygg kan finne elementer av urterikere kalkskog, med en del lys/varmekjære kantarter som markmalurt, knollmjødurt (NT) og andre som har sitt tyngdepunkt ute i de åpne kalktørrengene. Kalkgranskog: Forvaltningsområdet skiller seg fra en del andre kalkrygger i Asker ved å ha flere fint utviklede kalkgranskoger i grunnlendte nordskråninger. Disse er karakterisert av en moserik bunn, med lite karplanter. Særlig den sørligste kalkgranskogen (på Rabben) framtrer som rik, med mye grunnlendte kalksva, og noen oppstikkende kalkbenker. Kalklindeskog: I forbindelse med kalkknauser/hyller og bratte, ustabile skiferskråninger i NV er det en mindre kalklindeskog, med ganske mange flerstammete, komplekse, gamle lindeindivider, og med et spredt innslag av grove graner. Denne lokaliteten er kartlagt tidligere (A-verdi). Skogstruktur og påvirkning Hele forvaltningsområdet er preget av mer eller mindre eldre skog som ikke har vært utsatt for større hogstinngrep de siste årene. Trolig har mye av området tidligere vært beiteskog med en del rydding og plukkhogst. På den nordre ryggen (Arnestad-Vollen) er det en del grove, eldre furutrær, som kan være rester av en nokså åpen beiteskogsstruktur med en del slike eldre trær. Dødvedmengden i den gamle beiteskogen var sannsynligvis liten, og tilfanget på læger er svært lavt også i dag, dog svakt økende i kalkgranskogen. I forsenkningen mellom ryggene er kulturpåvirkningen større, med et gammelt engstykke, og partier med preg av gjengroing med sekundær (edel)lauvskog. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Rabben. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Selvikbukta V Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BMVERDI: B Areal: 5,2daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2016 av Tor Erik Brandrud, NINA i forbindelse med kalkskogsprosjekt i Akershus på oppdrag fra Miljødirektoratet. Nyregistrert lokalitet. Beskrivelse innlagt mars 2017 av T.E. Brandrud. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Vollen i Asker, nord for Arnestaddammen, og utgjøres av en bratt nordskråning av en markert Ø-V-gående kalkrygg/kalkkolle. Polygonet grenser til lokalitet med kalkfuruskog (Arnestad-Vollen2). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av kalkgranskog av tørr til svakt friskere utforming (rødlistet som lågurtgrankalkskog VU; NiN 2.0: kalklågurtskog og bærlyngkalklågurtskog med dominans av gran).tresjiktet er helt grandominert, kun med et sparsomt innslag av furu, bjørk og rogn Jordsmonnet er tynt, stedvis litt raspreg, med litt tykkere jordsmonn og friskere utforming i nedre deler. I NØ er det flere små kalkknauser/kalkbenker i dagen. Som typisk for slike nordvendte kalkgranskoger er det her relativt artsfattig vegetasjon, med få kalkarter (innslag bl.a. av blåveis); stedvis moserikt bunnsjikt, stedvis også noe humifisert med innslag av blåbærlyng. Bestandet vurderes som middels rik kalkgranskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Bestandet er preget av eldre granskog, stedvis noe yngre i vest. Det er lite dødved, men enkelte nyere vindfall. Under de små kalkknausene i NØ er de tlitt slitasje pga. endel bruk fra tilliggende skoler (ligger en lavo i nærheten) Artsmangfold: Få kalkkrevende karplanter registrert. Soppvegetasjonen er svært lite undersøkt. Lokaliteten vurderes å ha et potensiale for anslagsvis 8-10 kalkbarskogsarter.

3 Fremmede arter: Det er observert hagespredd mispel, samt svensk asal innenfor bestandet. Del av helhetlig landskap: Kalkåsen nord for Arnestaddammen huser rike, velutviklede forekomster både av kalkgranskog, kalkfuruskog og kalklindeskog, og står også i nær kontakt med de tilsvarende rike kalkbarskogene på Rabben rett N for Håkavik. Disse utgjør to av flere intakte og svært rike kalkrygger i kystsonen i Asker, fra Løkeneshalvøya via Arnestad-Rabben, Håkavik-Elnestangen, Sjøstrand og sør til Bjerkås-Slemmestad. Verdivurdering: Selvikbukta V utgjør en av de mer intakte kalkgranskogene i området, dog med lite areal og med middels sterk kalkeffekt. Økologisk tilstand vurderes som god (relativt lite påvirket). Kalkgranskog er en truet naturtype (under navnet lågurtgrankalkskog), og dessuten et viktig hotspot-habitat for truete arter. Lokaliteten vurderes å ha et middels potensiale for rødlistearter/truete (kalk)arter. Samlet sett gis lokaliteten Viktig (B-verdi) (i likhet med den omkringliggende kalkfuruskogen). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten representerer en lite påvirket kalkgranskog, og det er primært ønskelig at denne har forvaltning urørt. Biomangfold-verdiene her vil sannsynligvis tåle noe (lukket) hogst, men faren for at hele bestandet går overende vil her være stor ved en slik hogstform. Uttak av ustabile enkelt-trær i NØ pga bruk av området av skoleklasser må antageligvis løpende vurderes. 2 Arnestad-Vollen2 Naturtype: Kalkbarskog - Urterik kalkfuruskog BMVERDI: B Areal: 14,8daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2016 av Tor Erik Brandrud, NINA i forbindelse med prosjekt Kalkskogskartlegging. Det er også gjort noe registreringer her i 2011 ifm. kartlegging av kalklindeskog. Lokalitetseskrivelse er lagt inn mars 2017 av T.E. Brandrud, og følger siste versjoner av naturtype-faktaark og rødlister. Nyregistrert lokalitet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Vollen i Asker, nord for Arnestaddammen, og utgjøres av brattskråningene og litt av platået på en markert Ø-V-gående kalkrygg/kalkkolle. Polygonet grenser til lokaliteter med kalkgranskog (Selvikbukta V) og kalklindeskog (Arnestad-Vollen). Sentralt på kollen er det et oppdyrket jorde. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten utgjøres av mosaikker av relativt fattig kalkfuruskog og lågurtfuruskog, dvs. mosaikker av de to rødlistede naturtypene lågurtlyngfurukalkskog (NT) og bærlynglågurtfuruskog (NT) (NiN 2.0: bærlyng-kalklågurtskog, lyngkalklågurtskog og bærlynglågurtskog med dominans av furu). Kalkfuru/lågurtfuruskogen er stedvis moserik, med varierende innslag av lågurter, gras og stedvis en del bærlyng, med lite kalkarter (rødflangre såvidt observert i SØ). Innslaget av kravfulle (kant)arter, samt et velutviklet busksjikt er størst i brattskråningen helt i øst (nær lavo), samt noe også langs sti på ryggen i nord. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen har en relativt åpen struktur, preget av en del storvokst, eldre furu. Det er lite dødved. I øst, på et lite platå står det en permanent lavo som brukes av skoler i nabolaget. Omkring denne er det en del markslitasje og lite vegetasjon. Nordskråningen er preget av noe hogst. Artsmangfold: Lite undersøkt. Av kalkkrevende karplanter kan nevnes knollmjødurt (NT) som er registrert nær åkerkanten i vest, samt rødflangre i SØ. Kantvegetasjonen i skrenten i øst er artsrik bør også kunne huse sjeldne/rødlistede karplanter. Lokaliteten bør også kunne huse enkelte rødlistede kalkbarskogsopper, men trolig mindre enn forventet for kalkfuruskog, pga. relativt fattig utforming, samt også stedvis slitasje. Ved foten av lia i NV er det i overgang til kalkgranskog registrert de to rødlisteartene filkjuke (Onnia tomentosa VU) og pluggtraktsopp (Clitocybe alexandri NT). Fremmede arter: Ikke nærmere undersøkt. Enkelte busker av hagespredde mispelarter forekommer. I SØ-kanten av jordet er det registrert en forekomst av kanadagullris. Del av helhetlig landskap: Kalkåsen nord for Arnestaddammen huser rike, velutviklede forekomster både av kalkgranskog, kalkfuruskog og kalklindeskog, og står også i nær kontakt med de tilsvarende rike kalkbarskogene på Rabben rett N for Håkavik. Disse utgjør to av flere intakte og svært rike kalkrygger i kystsonen i Asker, fra Løkeneshalvøya via Arnestad-Rabben, Håkavik-Elnestangen, Sjøstrand og sør til Bjerkås-Slemmestad. Verdivurdering: Kalkfuruskogen/lågurtfuruskogen er i hovedsak av relativt fattig utforming, dog med enkelte mer urterike partier i N og Ø. Forekomst av en del storvokst, eldre furu trekker opp, mens stedvis mye slitasje trekker ned. Potensialet for truete arter er usikkert, men antas å være relativt lite (pga. relativt fattig). Samlet sett vurderes lokaliteten til B-verdi. Skjøtsel og hensyn: Her skal miljøet og mangfoldet sin sårbarhet for ulike former for påvirkning (eller fravær av slike) oppgis, samt eventuelt konsekvenser av bestemte påvirkninger. NB! En skal formulere dette på en nøytral måte, og ikke som krav til bestemte forvaltningsformer (hva er best for naturverdiene, hva er mindre bra, ikke at en må eller skal gjøre slik og slik). 3 Rabben N Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BMVERDI: A Areal: 9,3daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Tor Erik Brandrud (NINA) i 2016 i forbindelse med kalkskogsprosjekt i Akershus på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokalitetsbeskrivelsen er lagt inn i mars 2017 av T.E. Brandrud. Lokaliteten (sammen med Rabben S og Rabben SV) erstatter gammel lok (Rabben BN ; innlagt av K. Abel 2001). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Vollen-Håkavik i Asker, øst for Arnestaddammen, og utgjøres av en langsmal, ØNØ-VSV-gående, markert, grunnlendt kalkrygg, som ender som en odde i Oslofjorden (Rabben). Ryggen er delt i tre kalkskogpolygoner (samt ett kalktørreng/kalkbergspolygon) pga ulike rødlistede naturtyper og ulik verdisetting. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en nordvendt kalkgranskog av tørr til svakt friskere utforming (rødlistet som lågurtgrankalkskog VU; NiN 2.0: kalklågurtskog og bærlyngkalklågurtskog med dominans av gran). Tresjiktet er helt grandominert, kun med et sparsomt innslag av furu, enkelte bjørker og spredt rogn i busksjiktet, dog med overganger mot kalkfuruskog på ryggen. Terrenget er bratt skrånende, og jordsmonnet er tynt, stedvis med små kalkbenker i dagen, stedvis med ustabil kalkskifergrus. Jordsmonnet er kalkrikt, og bestandet vurderes som en velutviklet, rik kalkgranskog med mosedominans, bl.a. mye storkransemose. Som typisk for slike nordvendte kalkgranskoger er det her relativt artsfattig vegetasjon, med få kalkarter blandt karplantene (innslag bl.a. av blåveis). Bruk, tilstand og påvirkning: Bestandet er preget av eldre granskog med lite dødved. Det går flere stier skrått gjennom bestandet, med eksponert kalkskifergrus, men ellers er bestandet svært lite preget av slitasje. Artsmangfold: Få kalkkrevende karplanter registrert. Soppvegetasjonen er lite undersøkt (dårlig soppsesong her 2016), men her er tidligere registrert den truete kalkbarskogsarten flammebrunpigg Hydnellum auratile VU. Flere eldre, mindre presist angitte funn av rødlistede

4 kalkbarskogsopper på Rabben kan også stamme herfra (pluggtraktsopp Clitocybe alexandri NT, blå slimslørsopp Cortinarius salor VU, piggsporet kantarellbeger (Sowerbyella imperialis VU), oransjemusserong Tricholoma aurantium NT, besk kastanjemusserong T. batschii VU), men noen er trolig heller fra kalkfuruskogen på sørsiden (Rabben S). Lokaliteten vurderes å ha et potensiale for 10-15(-20) rødlistede kalkbarskogsarter (bør kartlegges nærmere). Fremmede arter: Det er registrert mange forekomster av fremmede arter på Rabben. I hvertfall enkelte forekomster av hagespredde mispel-arter forekommer innenfor denne lokaliteten (egen kartlegging av fremmede arter A. Thylén 2010, samt Ø. Folden 2014). Del av helhetlig landskap: Kalkåsen på Rabben huser rike, velutviklede forekomster både av kalkgranskog og kalkfuruskog, og står også i nær kontakt med de tilsvarende rike kalkbarskogene på kalkåsen nord for Arnestaddammen. Disse utgjør to av flere intakte og svært rike kalkrygger i kystsonen i Asker, fra Løkeneshalvøya via Arnestad-Rabben, Håkavik-Elnestangen, Sjøstrand og sør til Bjerkås-Slemmestad. Verdivurdering: Rabben N utgjør trolig (sammen med Håkavikveien) den rikeste og mest velutviklede, intakte kalkgranskogen i området. Økologisk tilstand vurderes som god (lite påvirket). Kalkgranskog er en truet naturtype (under navnet lågurtgrankalkskog), og dessuten et viktig hotspot-habitat for truete arter. Lokaliteten vurderes å ha et stort potensiale for rødlistearter/truete (kalk)arter. Samlet sett gis lokaliteten Svært viktig (A-verdi) (i likhet med kalkfuruskogen på S-siden). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten representerer en rik og lite påvirket kalkgranskog som det er lite av i området, og det er derfor primært ønskelig at denne har forvaltning tilnærmet urørt (som referanseområde). Biomangfold-verdiene her vil sannsynligvis tåle noe lukket hogst, og den utstrakte bruken som friluftsområde kan også være argument for en viss skjøtsel, men faren for at hele bestandet vil gå overende må i så fall vurderes. Fjerning av vindfall over stier må kunne utføres, og uttak av ustabile enkelt-trær langs stier må antageligvis løpende vurderes. Ved eventuell hogst er det viktig at all kvist/hogstavfall fjernes, da dette bidrar til humusoppbygging og utarming av kalkeffekten i bestandet. 4 Rabben S Naturtype: Kalkbarskog - Urterik kalkfuruskog BMVERDI: A Areal: 5daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Tor Erik Brandrud (NINA) i 2016 i forbindelse med kalkskogsprosjekt i Akershus på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokalitetsbeskrivelsen er lagt inn i mars 2017 av T.E. Brandrud. Lokaliteten (sammen med Rabben N og Rabben SV) erstatter gammel lok (Rabben BN ; innlagt av K. Abel 2001). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Vollen-Håkavik i Asker, øst for Arnestaddammen, og utgjøres av en langsmal, ØNØ-VSV-gående, markert, grunnlendt kalkrygg, som ender som en odde i Oslofjorden (Rabben). Ryggen er delt i tre kalkskogpolygoner (samt ett kalktørreng/kalkbergspolygon) pga ulike rødlistetyper og ulik verdisetting. Det foreliggende polygonet ligger på S-siden, mot kalkbergkant og eget polygon med kalktørreng/kalkberg. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en sørvendt kalkfuruskog, delvis urterik kalkfuruskog (med fragmenter av ekstremtørr kalkfuruskog) med kantskogspreg (mot åpen kalkskrent i S), samt enkelte partier med fattigere lågurtfuruskog på ryggen langs stien (dvs., den rødlistede naturtypen lågurt-lyngfuru-kalkskog (NT), med små innslag/mosaikker av bærlynglågurtfuruskog (NT); NiN 2.0: bærlyng-kalklågurtskog, lyngkalklågurtskog og bærlynglågurtskog med dominans av furu). Tresjiktet er furudominert, med økende innslag av gran mot N, og med et lite innslag av eik, spisslønn og ask langs bergkanten. Her også med velutviklet busksjikt bl.a. med berberis, dvergmispel, rogn og einer. Kantskogen mot bergkanten er stedvis åpen og urterik, bl.a. med innslag av kravfulle arter som blodstorkenebb, hvitmaure, gulmaure, markmalurt og knollmjødurt. Furuene er her tildels grove og tildels småvokste og knortete, mens de er mer høyvokste innover mot platået/stien. Utover på odden blir det en gradvis bredere, mer eller mindre åpen sone med overgang mot kalktørreng (åpen grunnlendt kalkmark; eget polygon) på sørsiden. Her er det en del oppslag av ung furu og buskarter. Bruk, tilstand og påvirkning: Bestandet er preget av eldre furuskog med lite dødved. Enkelte gamle, vidkronete furuer forekommer langs kanten. Det går flere stier gjennom bestandet, men ellers er bestandet lite preget av slitasje, bortsett fra i den ytre delen, i overgangen mot de åpne kalktørrengene. Artsmangfold: Lokaliteten inkluderer urterik, artsrik kalkfuruskog på S-siden. Kravfulle/ kalkkrevende karplanter er registrert i disse partiene, særlig i kantskogen mot bergkanten (overgang mot kalktørreng/kalkbergvegetasjon og nabo-polygon). Her er bl.a. registrert forekomster av de to rødlistede knollmjødurt (NT) og nikkesmelle (NT), førstnevnte også lengre innover i skogbestandet. Ask (VU) er også såvidt registrert forekommende på lokaliteten. Soppvegetasjonen er svært lite undersøkt (dårlig soppsesong her 2016), men antas å være artsrik med en del kalkarter i den rike kantsonen mot S. Flere tidligere funn av rødlistede kalkbarskogsopper på Rabben kan stamme herfra (pluggtraktsopp Clitocybe alexandri NT, blå slimslørsopp Cortinarius salor VU, piggsporet kantarellbeger Sowerbyella imperialis VU, oransjemusserong Tricholoma aurantium NT, besk kastanjemusserong T. batschii VU), men noen er trolig også fra kalkgranskogen på nordsiden. To riktig gamle funn av jordbærkantarell (Hygrophoropsis olida VU) og ferskenstorpigg (Sarcodon martioflavus VU) fra Håkavik (J. Egeland) stammer trolig også herfra, men disse kan være utgått. Lokaliteten huser trolig også flere kalksopper som gjerne opptrer relativt åpent i kantskog/kalktørreng, bl.a. flere rødspore arter (jfr. den sterkt kalkkrevende Entoloma glaucobasis DD funnet i tilliggende kalktørreng). Lokaliteten vurderes å ha et potensiale for 10-15(-20) rødlistede kalkbarskogsarter (bør kartlegges nærmere). Den urterike, solvendte kantskogen mot kalkberg i S-SØ huser trolig også rødlistede insektsarter knyttet til rike tørrenger/kantskog (bør kartlegges nærmere). Fremmede arter: Det er registrert en rekke forekomster av fremmede arter her, særlig av busker og trær, inkludert flere hagespredde mispel-arter, samt en mindre forekomst av edelgran (egen kartlegging av fremmede arter A. Thylén 2010, samt mange registreringer Ø. Folden 2014). Del av helhetlig landskap: Den markerte kalkryggen på Rabben huser rike, velutviklede forekomster både av kalkgranskog og kalkfuruskog, samt kalkberg/kalktørrenger, og står også i nær kontakt med de tilsvarende rike kalkbarskogene på kalkåsen nord for Arnestaddammen. Disse utgjør to av flere intakte og svært rike kalkrygger i kystsonen i Asker, fra Løkeneshalvøya via Arnestad-Rabben, Håkavik-Elnestangen, Sjøstrand og sør til Bjerkås-Slemmestad. Verdivurdering: Rabben S utgjør en av de rikere og mer velutviklede, intakte kalkfuruskogen i området, særlig den urterike og relativt åpne, kantpreget skogen langs bergkanten. Økologisk tilstand vurderes som god (lite påvirket). Urterik kalkfuruskog er en nær truet naturtype (under navnet lågurtlyngfurukalkskog), og dessuten et særlig rikt og viktig hotspot-habitat for truete arter. Lokaliteten vurderes å ha et stort potensiale for rødlistearter/truete (kalk)arter. Samlet sett gis lokaliteten Svært viktig (A-verdi) (i likhet med kalkgranskogen på N-siden og kalktørrenga på SØ-siden). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten representerer en rik og lite påvirket kalkfuruskog som det er lite av i området, og det er derfor primært ønskelig at denne har forvaltning tilnærmet urørt (som referanseområde), bortsett fra noe tiltak mot fremmede arter og tilgroing i kantsone mot S. Biomangfold-verdiene her vil sannsynligvis tåle noe lukket hogst, og den utstrakte bruken som friluftsområde kan også være

5 argument for en viss, skånsom skjøtsel i form av hogst. Ved eventuell hogst er det viktig at all kvist/hogstavfall fjernes, da dette bidrar til humusoppbygging og utarming av kalkeffekten i bestandet. Fjerning av vindfall over stier må kunne utføres, og uttak av ustabile enkelt-trær langs stier må antageligvis løpende vurderes. En utfordring er den tilgroingen som skjer bl.a. ved oppslag av ungfuru i kantsonen og over i den tilliggende polygon med kalkberg/tørreng. Her er foreslått som skjøtsel fjerning av fremmede arter og småtrær. En forsiktig fjerning av tilgroing med furu og krattvegetasjon bør også vurderes i kantsonen innefor kalkfuruskogen, da det her opptrer mange lys- og varmekrevende arter som er begunstiget av et åpent tre/busksjikt. 5 Rabben SV Naturtype: Kalkbarskog - Urterik kalkfuruskog BMVERDI: B Areal: 10,1daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Tor Erik Brandrud (NINA) i 2016 i forbindelse med kalkskogsprosjekt i Akershus på oppdrag fra Miljødirektoratet. Lokalitetsbeskrivelsen er lagt inn i mars 2017 av T.E. Brandrud. Lokaliteten (sammen med Rabben N og Rabben S) erstatter gammel lok (Rabben BN ; innlagt av K. Abel i 2001). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Vollen-Håkavik i Asker, øst for Arnestaddammen, og utgjøres av en langsmal, ØNØ-VSV-gående, markert, grunnlendt kalkrygg, som ender som en odde i Oslofjorden (Rabben). Ryggen er delt i tre kalkskogpolygoner (samt ett kalktørreng/kalkbergspolygon) pga ulike rødlistetyper og ulik verdisetting. Det foreliggende polygonet ligger i den indre (SV-siden) av kalkryggen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en mosaikk av relativt fattig kalkfuruskog og lågurtfuruskog (dvs. mosaikk av de rødlistede naturtypene lågurt-lyngfuru-kalkskog (NT), og bærlynglågurtfuruskog (NT) (NiN 2.0: bærlyng-kalklågurtskog, lyngkalklågurtskog og bærlynglågurtskog med dominans av furu). Tresjiktet er furudominert, med stedvis betydelig innslag av gran (overganger mot lågurtgranskog). Videre forekommer et spredt innslag av bjørk, samt enkelte spisslønn og kirsebær. Et par individer av lind er også observert. Bruk, tilstand og påvirkning: Området er mye brukt friluftsområde, og denne indre delen av den skogkledde ryggen er nokså kulturpåvirket, med brede stier og stedvis betydelig slitasje i skogbunnen. Bestandet er preget av eldre furuskog med lite dødved. Artsmangfold: Lokaliteten er preget av nokså artsfattig lågurtvegetasjon, med få kalkarter. Kalkbarskogsoppen piggsporet kantarellbeger (Sowebyella imperialis VU) er tidligere funnet, og enkelte kalkarter angitt fra Rabben kan være funnet innenfor dette polygonet. Denne delen vurderes imidlertid som fattigere (og mer slitasjepreget) enn de to lokalitetene lengre ut på odden, og med et mindre potensiale for rødlistede kalkbarskogsarter. Fremmede arter: Det er mange registreringer av fremmede arter på Rabben, særlig i de ytre delene. Her er registrert enkelte forekomster av hagespredde mispel-arter, en forekomst av kanadagullris i kanten på NV-siden, samt en forekomst av gravmyrt (som går over i hage) i kanten på SØ-siden (egen kartlegging av fremmede arter av A. Thylén 2010). Del av helhetlig landskap: Den markerte kalkryggen på Rabben huser rike, velutviklede forekomster både av kalkgranskog og kalkfuruskog, samt kalkberg/kalktørrenger, og står også i nær kontakt med de tilsvarende rike kalkbarskogene på kalkåsen nord for Arnestaddammen. Disse utgjør to av flere intakte og svært rike kalkrygger i kystsonen i Asker, fra Løkeneshalvøya via Arnestad-Rabben, Håkavik-Elnestangen, Sjøstrand og sør til Bjerkås-Slemmestad. Verdivurdering: Rabben SV er skilt fra de utenforliggende Rabben N og Rabben S pga. (i) fattigere utforming, (ii) mer slitasjepreg, og (iii) lite potensiale for rødlistearter, og denne lokaliteten gis derfor lavere verdi (Viktig B) enn de utenforliggende polygonene. Skjøtsel og hensyn: Som del av en intakt og rik kalkrygg kan det være ønskelig at også denne lokaliteten får forvaltning tilnærmet urørt (selvom den er fattigere og mer slitasjepreget enn resten av ryggen), bortsett fra noe tiltak mot fremmede arter. Biomangfold-verdiene her vil sannsynligvis tåle noe lukket hogst, og den utstrakte bruken som friluftsområde kan også være argument for en viss, skånsom skjøtsel i form av hogst. Ved eventuell hogst er det viktig at all kvist/hogstavfall fjernes, da dette bidrar til humusoppbygging og utarming av kalkeffekten i bestandet. Fjerning av vindfall over stier må kunne utføres, og uttak av ustabile enkelt-trær langs stier må antageligvis løpende vurderes. 6 Rabben Naturtype: Åpen kalkmark - Grunnlendt kalkmark i Oslofeltet BMVERDI: A Areal: 3,2daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av NINA i 2013 i prosjektet Kartlegging av åpen kalkmark i Oslofeltet. Beskrivelsen er skrevet av Harald Bratli og Odd Stabbetorp i januar 2014, basert på eget feltarbeid i Lokaliteten er også undersøkt i forbindelse med AR- KO-prosjektet av Odd Stabbetorp i Avgrensinga er basert på GPS og ortofoto og regnes som meget god. Lokaliteten er tidligere beskrevet av Biofokus som BN Håkavik. Avgrensing er justert, blant annet for å få med kalkberg med rødlistede kalkbergsarter, og beskrivelsen er oppdatert.[bn Beskrivelse og avgrensning er ikke endret ifm. kalkskogskartlegging 2016.] Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Rabben, en langstrakt odde sør for Vollen i Asker kommune. Området er friluftsområde og preges av ferdsel. Mot nord avgrenses lokaliteten av kalkskog. Berggrunnen består av kalkrike bergarter (Naterstad et al. 1990). Lokaliteten ligger i boreonemoral vegetasjonssone og overgangsseksjonen (Moen 1998). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypene D20 Åpen kalkmark i Oslofeltet med undernaturtypen D2001-Åpen grunnlendt kalkmark på toppen av markert kalkskrent, undernaturtype D2002-Nakent berg. Kalkberg preger også ytre del av odden. Dominerende vegetasjonstype er urterik kant, sammen med kantkratt, bergvegg- og bergknausvegetasjon. Småvokst spisslønn Acer platanoides, gran Picea abies, furu Pinus sylvestris, morell Prunus avium, kirsebær Prunus cerasus, sommereik Quercus robur og rogn Sorbus aucuparia, og kratt med berberis Berberis vulgaris, einer Juniperus communis, stikkelsbær Ribes uva-crispa og kjøttnype Rosa dumalis finnes over hele lokaliteten, som preges en del av oppslag av småtrær og busker. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er stedvis nokså påvirket av stier og tråkk, samt innførte arter. Oppslag med småfuru og andre trær preger også lokaliteten, med unntak av ytre deler som er mer åpen og også mer slitt på grunn av ferdsel. Artsmangfold: Vegetasjonen i lokaliteten er artsrik og med flere typiske arter for åpen, grunnlendt kalkmark. Blant de mest interessante var rødlisteartene knollmjødurt Filipendula vulgaris og nikkesmelle Silene nutans, begge er vurdert som nær truet (NT) i rødlista fra Kalkbergarten kalkskiferlav Lobothallia radiosa (VU, sårbar), har flere forkomster på kalkbergene på den ytre delen av odden. Ellers ble det notert arter som bakkemynte Acinos arvensis, strandløk Allium vineale, rundbelg Anthyllis vulneraria, bergskrinneblom Arabis hirsuta, sandarve Arenaria serpyllifolia, malurt Artemisia absinthium, markmalurt Artemisia campestris, blåklokke Campanula rotundifolia, finger-

6 starr Carex digitata, engknoppurt Centaurea jacea, fagerknoppurt Centaurea scabiosa, vårarve Cerastium semidecandrum, dvergmispel Cotoneaster integerrimus, sauesvingel Festuca ovina, markjordbær Fragaria vesca, nakkebær Fragaria viridis, hvitmaure Galium boreale, gulmaure Galium verum, blodstorkenebb Geranium sanguineum, blåveis Hepatica nobilis, hårsveve Hieracium pilosella, prikkperikum Hypericum perforatum, flekkgrisøre Hypochaeris maculata, rødknapp Knautia arvensis, leddved Lonicera xylosteum, tiriltunge Lotus corniculatus, hengeaks Melica nutans, gjeldkarve Pimpinella saxifraga, dunkjempe Plantago media, fjellrapp Poa alpina, flatrapp Poa compressa, blåfjær Polygala vulgaris, kantkonvall Polygonatum odoratum, sølvmure Potentilla argentea, teiebær Rubus saxatilis, bitterbergknapp Sedum acre, hvitbergknapp Sedum album, gullris Solidago virgaurea, skogkløver Trifolium medium og engtjæreblom Viscaria vulgaris. Fremmede arter: Lokaliteten er en del påvirket av fremmede arter, blant annet vinterkarse Barbarea vulgaris (SE - Svært høy risiko), blankmispel Cotoneaster lucidus (SE - Svært høy risiko), mahonie Mahonia aquifolium (HI- Høy risiko), legesteinkløver Melilotus officinalis (LO Lav risiko) og vårpengeurt Noccaea caerulescens (PH - Potensielt høy risiko). Del av helhetlig landskap: Typisk fjordnært landskap med grunnlendt kalkmark og markerte kalkbergsvegger mot fjorden. Verdivurdering: Artsmangfoldet er høyt med mange typiske og til dels kravfulle karplanter for vegetasjonstypen. Vegetasjonen er typisk for naturtypen i Indre Oslofjord. Innslag av fremmede arter samt oppslag av småtrær er relativt tydelig og forringer lokaliteten, som ellers framstår slitt av ferdsel i sær i ytre del. Lokaliteten er relativt stor, og har forekomster av to nær truede karplanter og en sårbar lavart, som er karakteristiske for typen. Den vurderes til verdi A, på bakgrunn av størrelse, artsantall og forekomst av rødlistede arter. Skjøtsel og hensyn: Fjerning av fremmede arter og småtrær. Utbygging og for sterk slitasje fra friluftsliv bør unngås. 7 Arnestad-Vollen Naturtype: Rik edellauvskog - Kalklindeskog BMVERDI: A Areal: 2daa Innledning: Lokaliteten ble inventert 2011 i forbindelse med kartlegging av kalklindeskog. Beskrivelse innlagt april 2012 av Tor Erik Brandrud, NINA. BN : Grense justert (i S), men beskrivelse uendret ifm. kalkskogsregistrering 2016 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den tildels svært bratte NV-kanten av den markerte kalk-kollen som ligger N for Arnestadammen, NØ for Arnestad og Vollen skoler. Lokaliteten grenser nedad mot gangvei/tursti og ellers mot andre typer kalkskog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kalklindeskog opptrer på små skiferbergknauser/kalkhyller. Flere gamle, flerstammete individer (ca gamle); mest småvokste stammer (men gamle stammebasiser/sokler), men et par grove stammer i N. Tørr utforming, tildels i meget ustabil skifergrus. Det er også innslag av furu og gran, og gradvise, mosaikkpregete overganger mot kalkgranskog på sidene og kalkfuruskog i overkant. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten ligger i område som tidligere etter alt å dømme ble hevdet som beiteskog/hagemarkskog (bl.a. med grove, gamle hagemarkseiker ), men disse bratthengene var sannsynligvis mindre påvirket av hevd. Artsmangfold: Kalklindeskog er hotspot-habitat for rødlistede sopparter. Det ble funnet 4 rødlistede, jordboende sopparter ved registrering høst 2011 (herunder den sårbare flammebrunpigg Hydnellum auratile), men soppsesongen virket ikke spesielt god på undersøkelsestidspunktene (for tidlig + for seint i sesongen), og potensialet vurderes som større. Trolig huser lokaliteten tilsammen over 15 rødlistede sopparter. Lokaliteten kan også huse enkelte rødlistede insektsarter knyttet til lind/gamle lindesokler Fremmede arter: Det er registrert en del kanadagullris langs veier/stier i området (se beskr. nabo-lokaliteter), men trolig ingen innenfor foreliggende lokalitet. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten må sees i sammenheng med nærliggende, tidligere mer hagemarkspregete lokaliteter, bla. med forekomst av meget grove eiker og ask. Trolig burde kalkgranskogen omkring kalklindeskogsbestandet også vært utfigurert som naturtype-lokalitet [dette er gjort i 2017] (to rødlistesopper; filtkjuke Onnia tomentosa VU og pluggtraktsopp Clitocybe alexandrii NT funnet her høst 2011). Verdivurdering: Lokaliteten er en liten, men velutviklet knaus med utvalgt naturtype kalklindeskog, med et relativt stort potensial for truete kalklindeskogsopper. Forekomsten kvalifiserer derfor til en klar A-verdi (Svært viktig). (Bør kartlegges nærmere) Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten foreslås å forvaltes urørt (fri utvikling), eventuelt noe tynning/fristiiling av småvokst/krattpreget lind langs sti på toppen. Artsmangfold Forvaltningsområdet huser en rekke sjeldne og rødlistede kalk(skogs)arter. På karplantesiden kan nevnes knollmjødurt og nikkesmelle som opptrer i kalktørreng og i urterik kantskogspreget kalkfuruskog på Rabben. Videre er det registrert 7 rødlistede kalkskogsopper (hvorav 5 truete) på Rabben (samt etpar ved Arnestad-Vollen), til tross for lite undersøkelser. Området antas å huse i virkeligheten minst 30 rødlistede kalkbarskog/kalktørrengsopper. Det er også tidligere registrert 4 rødlistearter i kalklindeskogen (ikke med på artslista), og denne lokaliteten er anslått å skulle huse over15 rødlistede kalklindeskogsopper, - tilsammen et anslag på nærmere 50 rødlistede sopper. Det er også registrert en truet lavart på kalkberget. Kalktørrengene, kalkbergene med tilliggende varm kantskog bør kunne huse minst et titalls rødlistede insekter, trolig flest sommerfuglarter. Tabell: Artsfunn i Rabben. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Fraxinus excelsior ask VU Silene nutans nikkesmelle NT Filipendula vulgaris knollmjødurt NT

7 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopper Clitocybe alexandri pluggtraktsopp NT Cortinarius salor blå slimslørsopp VU Hydnellum auratile flammebrunpigg VU Onnia tomentosa filtkjuke VU Sowerbyella imperialis piggsporet kantarellbeger VU Tricholoma aurantium oransjemusserong NT Tricholoma batschii besk kastanjemusserong VU Avgrensing og arrondering Forvaltningsarealet utgjøres av et større, sammenhengende naturområde i Asker skjærgård. Det fanger opp to intakte kalkrygger, med mellomliggende forsenkning.og vurderes å ha en god arrondering, bortsett fra ved Arnestrad der en dam og en edellauvskogslokalitet med store naturverdier ligger rett utenfor undersøkelsesområdet/forvaltningsområdet. Andre inngrep Forvaltningsområdet er tilnærmet fritt for inngrep (bortsett fra en lavo med noe slitasje omkring i den nordre delen). På Rabben er det et tett stinett, men liten slitasje utenom stiene (bortsett fra helt ytterst på odden) Vurdering og verdisetting Forvaltningsområdet er et av flere relativt store, intakte og sammenhengende kalkskogsområder langs kalkryggene i skjærgården i Asker. Ved nærmere kartlegging viser dette området å ha en stor tetthet av naturtyper med A og B verdi, og med unntak av en liten forsenkning med en dam, så er hele undersøkelsesområdet/forvaltningsområdet dominert av kalkskog og noe kalktørreng. Særlig ytre og midtre del av Rabben utmerker seg med rike utforminger av kalkfuruskog, kalkgranskog (en av de rikere og mer velutviklede i Asker) og kalktørreng (grunnlendt kalkmark). Den nordre ryggen (Arnestad-Vollen) huser også en høyt verdisatt kalklindeskog. Begge kalkryggene må sies å være i en god økologisk tilstand, i nord stedvis med et intakt preg av beiteskog. Forvaltningsarealet scorer høyt på (i) sterkt dominans av og stor variasjon i rike kalkskogstyper (som er truete/nær truete naturtyper), (ii) rikelig forekomst og meget stort potensial for truete/rødlistede arter, bl.a. for ca 50 rødlistede sopparter, samt (iii) stor grad av intakthet/god økologisk tilstand, herunder stedvis preg av gammel beiteskog. Videre må arealet sees i sammenheng med tilliggende verdifulle forekomster, særlig den gamle isdammen Arnestaddammen (A-verdi) som bl.a. huser en rekke rødlistearter. Det som kan trekke verdivurderingen noe ned er størrelsen (60 daa.), men her må arealet også sees i sammenheng med et tilsvarende stort kalkskogsareal i sør (Elnestangen) som nesten går i ett med foreliggende. Tilsammen utgjør dette et betydelig, mer eller mindre sammenhengende kalkskogsareal i en ellers svært tettbygd region. Samlet sett vurderes området som et usedvanlig hotspot for kalkskogsmangfold, med flere svært godt utviklede forekomster av kalkfuruskog, kalkgranskog, kalklindeskog og kalktørrenger, og vurderes å være av nasjonal verdi (5 poeng). Tvilling-området Rabben-Elnestangen vurderes å ha verdier (minst) på høyde med de eksisterende, større verneområdene i Asker-skjærgården, på Løkeneshalvøya, Nesøya og Bjerkås NR. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Rabben. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Selvikbukta V ** * 0 * 0 * ** * *** ** - ** 2 Arnestad-Vollen2 * * 0 ** * 0 * ** * *** ** - ** 3 Rabben N *** * 0 * 0 * ** * *** *** - *** 4 Rabben S *** * 0 ** 0 * ** * * *** *** - *** 5 Rabben SV ** * 0 * 0 0 ** * * ** ** - ** 6 Rabben ** ** *** ** *** *** - *** Samlet verdi 7 Arnestad-Vollen Samlet vurdering *** * *** ** *** ** *** *** - *** *** * 0 * 0 * ** *** ** *** *** * ** 5

8 Rabben (Asker, Akershus). Vennelslund Areal 60daa, poeng 5 Vollebukta R0 Vollen Håkavik ålenga Arnestad Håk Enge mN landet 3 Naturfaglige registreringer av kalkskog 2016 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Elnes Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Sjøstrand Kartgrunnlag N50 Produsert mE

9 Bilder fra området Rabben Rabben S: Urterik, kantpreget kalkfuruskog. Foto: Tor Erik Brandrud Rabben SV: Noe fattigere og litt slitasjepreget kalkfuruskog. Foto: Tor Erik Brandrud Rabben N: Rik, mosedominert kalkgranskog. Foto: Tor Erik Brandrud Arnestad-Vollen2: Middels rik kalkfuruskog med stedvis preg av gammel beiteskog. Foto: Tor Erik Brandrud