Tidspunkt og værets betydning Området er besøkt i godt registreringsvær. God soppsesong er fanget opp i 2016 og spesielt 2017.

Transkript

1 Buhammaren NØ 2 Referanse: Brandrud T. E., Bendiksen, E. & Dima B Naturverdier for lokalitet Buhammaren NØ, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Hadeland NaRIN faktaark. NINA/BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Hadeland 2018 Kommune: Gran Inventør: BAD, TEB H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% Areal: 177 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Området har forekomster av kalkgranskog på grunnlendte karst-svaberg (marmorberg) i S, og i NV også av en friskere, svakt sesongfuktig kalkgranskogstype. Ellers er det enkelte smale striper som antagelig kan skilles ut som høgstaudegranskog. Forøvrig består området i hovedsak av rik lågurtgranskog. Kalkgranskogen er på karst-svabergene i S dominert av etasjemose, i de friske sigene i NØ stedvis dominert av storkransemose. Kalkskogen her er artsfattig på karplanter (stedvis mye blåveis), og kalkplanter som rødflangre er ikke observert, derimot en rekke kalkbarskogsopper. Det er registrert 19 rødlistede kalkbarskogsopper i kalkgranskogen, hvorav 8 truete arter. I tillegg er det registrert én rødlistet kalksopp i kant av marmorbrudd, slik at det tilsammen er dokumentert 20 rødlistede sopper her. De 8 truete artene inkluderer flere av våre mest sjeldne og kravfulle kalkbarskogsopper, særlig blant slørsoppene; dueblå slørsopp (Cortinarius foetens EN = C. caesiocanescens i rødliste 2015), kalksteinslørsopp (C. caesiocinctus EN), koboltslørsopp (C. cobaltinus EN) og silurslørsopp (C. dalecarlicus EN) I S er det et gammelt, lite marmorbrudd under gjengroing. Her er det (fortsatt) fragmenter av sekundær kalktørreng med tørrbakkeplanter, samt rødlistede kalktørrengsopper som grønn rødslivesopp (Entoloma incanum), samt rødlistekandidaten Entoloma violaceoserrulatum. I V-kanten av KO2 går det en bekk med tilløp til kalkutfellinger. Denne kommer fra en kildehorisont omtrent midt i området. Det foreslåtte forvaltningsområdet utmerker seg ved sine forekomster av kalkgranskog, delvis av grunnlendt karst-type (KO1), og delvis av en svært sjelden frisk, noe sesongfuktig type (KO2). Forekomsten av kalkgranskogen (stor ) og ansaml av kalkbarskogsopper (som er en av de 3-4 rikeste i Gran) kvalifiserer til verdi, likeledes gammelt marmorbrudd med forekomst av kalktørreng med rødlistearter. Det som trekker ned er størrelsen på området og helt dominans av ensaldrete hogstklasse 3 og 4 bestander som i hovedsak er plantet. Riktignok er de aller fleste kalkryggene på Hadeland preget av slik ensaldret skog, og det er således et stort behov for restaurering av noen av de mest verdifulle områdene. Basert kun på funn av rødlistearter/truete arter, kvalifiserer området til 3 poeng (regional verdi). Samlet sett vurderer vi imidlertid området til 2 poeng (lokal til regional verdi) pga. betydelig påvirkningsgrad og begrensede arealer med kalkgranskog og rødlisteart-konsentrasjoner. De vestlige delene som i dag er minst dokumentert, bør undersøkes nærmere. Feltarbeid Deler av området er inventert og soppregistrert i f. m. annet prosjekt (Dokumentasjon av miljøverdier i MiS) i 2016 og 2017, og området har også vært besøkt tidligere år (helt tilbake til 1980-tallet). Kjennskapen til de vestlige delene er ikke uttømmende,og her er avgrensning basert i hovedsak på flyfoto, bestandskart, samt topografi. Tidspunkt og værets betydning Området er besøkt i godt registreringsvær. God soppsesong er fanget opp i 2016 og spesielt Utvelgelse og undersøkelsesområde Forvaltningsområdet er foreslått av NINA i forbindelse med prosjekt Sammenstilling av kunnskap om kalkskog på Hadeland, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Tidligere undersøkelser En del av forvaltningsområdet har tidligere vært utfigurert som MiS-biotop. Området har vært soppkartlagt i f. m. et prosjekt om dokumentasjon av miljøverdier i MiS livsmiljø rik bakke vegetasjon. Beliggenhet Det foreslåtte forvaltningsområdet ligger NØ for gamle og nye marmor/kalkbrudd i Buhammaren (V for Raknerud, SV for Gran sentrum).

2 Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten ligger i en nordskråning av et stort, skogkledd kalkrygg-system. Geologi Topp-partiet av Buhammaren består av tilførselsrør til en nå nederodert vulkan fra Perm-tiden. Omkring er det kalksteiner fra ordovicium-silur som nær tilførselsrøret er stekt og omdannet til marmor. Marmoren går delvis helt opp i dagen helt S i området. Lengre nedover i lia er det en sandstein/kalkstein/leirskifer-formasjon fra silur Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100%. Området som ligger moh, og må regnes til sørboreal sone. Klima Ikke spesielt. Vegetasjon og treslagsfordeling Området utmerker seg med kalkgranskog på grunnlendte karst-svaberg (marmorberg) i S, og i NV også av en friskere, svakt sesongfuktig kalkgranskogstype. Ellers er det enkelte smale striper som antagelig kan skilles ut som høgstaudegranskog (disse stripene vil imidlertid kreve nærmere felt-sjekk, og er derfor ikke utfigurert). Ellers består området i hovedsak av rik lågurtgranskog. Kalkgranskogen er mosedominert; på karst-svabergene i S dominert av etasjemose, i de friske sigene i NØ stedvis dominert av storkransemose. Kalkskogen her er artsfattig på karplanter (stedvis mye blåveis), og kalkplanter som rødflangre er ikke observert, derimot en rekke kalkbarskogsopper. I S er det et gammelt, lite marmorbrudd under gjengroing. Her er det (fortsatt) fragmenter av sekundær kalktørreng med tørrbakkeplanter, samt rødlistede kalkengsopper som grønn rødslivesopp (Entoloma incanum), samt rødlistekandidaten Entoloma violaceoserrulatum. I V-kanten av KO2 går det en bekk med tilløp til kalkutfellinger. Denne kommer fra en kildehorisont omtrent midt i området. Skogstruktur og påvirkning Området er helt dominert av plantet granskog i hogstklasse 3 og 4. Den eldre skogen (hogstkl. 4) anslåes å være ca år gammel. Mye er nok plantet, men noen partier er mer heterogene (særlig omkring marmorbruddet), og er nok kommet opp ved naturlig foryngelse. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Buhammaren NØ. Nummerer referer til inntegninger vist på kartet. 1 Buhammaren NØ Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BMVERDI: A Innledning: Lokaliteten er registrert i av Tor Erik Brandrud og Balint Dima, NINA. Faktaark med data om lokaliteten er sammenstilt april 2018 i forbindelse med prosjekt Kalkskog på Hadeland. Nyregistrert lokalitet. Det foreligger en MiS (Miljøregistrering i skog)-lokalitet her med liknende avgrensning. Henvisning til rødlister for arter følger 2015-utgaven. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i tilknytning til gamle og nye marmor/kalkbrudd på NØ-siden av Buhammaren. Selve topp-partiet av Buhammaren utgjør et tilførselsrør til en gammel, nå nederodert vulkan fra perm-tiden. Kalksteinen omkring tilførselsrøret er stekt til marmor. Kalksteinen/marmoren går i S på lokaliteten helt i dagen, og danner svaberg med karstformer (forvitringsformer med små hull/sprekker). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Helt i S er det partier med kalkgranskog (NiN 2.: bærlyng-kalklågurtskog T4-8 med grandominans; i rødliste 2011 granlågurtkalkskog VU). Disse opptrer på helt grunne og stedvis eksponerte karst-kalksvaberg. Ellers opptrer mosaikker mellom moserik kalkgranskog og lågurtgranskog (lågurtskog T4-3, med grandominans), og i forsenking i V også overganger mot høgstaudegranskog. Kalkgranskogen er stedvis helt mosedominert, og stedvis med innslag av kravfulle arter som blåveis, men det er ikke funnet reine kalkplanter (som rødflangre). Derimot er det registrert mange kalksopper. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten består av ensaldret, trolig plantet hogstklasse IV granskog, anslagsvis år gammel. Noen (lite nedbrutte) læger forekommer. Lokaliteten ligger nær et gammlet marmorbrudd, men synes ikke å ha vært påvirket av dette. Nærmest bruddet er skogen stedvis noe heterogen, og partier kan ha kommet opp ved naturlig foryngelse. Artsmangfold: Det er i alt registrert 17 rødlistede kalkskogsopper på lokaliteten, hvorav 5 er truete, inkludert de svært sjeldne, nærstående artene kalksteinslørsopp (Cortinarius caesiocinctus EN) og koboltslørsopp (C. cobaltinus EN; begge verifisert med DNA-sekvensering), silurslørsopp (C. dalecarlicus EN), samt sotbelteslørsopp (C. fuscoperonatus VU) og slirevænerhatt (Rhodocybe stangliana VU). Registrere her er langt i fra uttømmende, og det anslås at lokaliteten i virkeligheten huser over25 rødlistede kalksopper, og ansees som en av de aller rikeste for dette elementet på Hadeland såvel som på landsbasis. Fremmede arter: Ingen observert.

3 Del av helhetlig landskap: Kalkryggene mellom Randsfjorden og Viggadalen på Hadeland huser et av de største og viktigste nettverkene av verdifulle kalkgranskoger, med store populasjoner av kalkbarskogsarter. Verdivurdering: Lokaliteten har velutviklet kalkgranskog av karst-type i den søndre delen, og huser en usedvanlig ansamling av rødlistede kalkbarskogsarter. I forhold til størrelsen på lokaliteten, er dette en av de tre rikeste for dette elementet i Gran (etter Lysen NR og Jøvika-Tønnerudtangen). Ensaldret, relativt ung skog i hogstklasse IV trekker noe ned, men likefullt kvalifiserer denne til A-verdi pga. spesielle habitat-kvaliteter (karst-overflater) og mange rødlistede/truete arter. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten har ensaldret, stedvis tett skog, og det er ønskelig med en viss skjøtsel i form av stedvis tynning/avstandsregulering. En mer omfattende, lukket hogst (kalkskogshogst) kan være akseptabelt, men ikke ønskelig av hensyn til det spesielle biomangfoldet her. 2 Buhammaren NØ II Naturtype: Kalkbarskog - Kalkgranskog BMVERDI: A Innledning: Lokaliteten er registrert i av Tor Erik Brandrud og Balint Dima, NINA. Lokalitetsbeskrivelsen er lagt inn april 2018 i forbindelse med prosjekt Kalkskog på Hadeland. Nyregistrert lokalitet. Henvisninger til rødlister gjelder 2015-utgaven. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nær lok. Buhammaren NØ, i nærheten av gamle og nye marmor/kalkbrudd på denne siden av Buhammaren, som i toppområde utgjøres av en gammel vulkan-kjegle, med stekt (omdannet) kalkstein i form av marmor omkring. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten inneholder vekslinger mellom rik lågurtgranskog og frisk kalkgranskog. Sistnevnte opptre langs noen striper med sig, inkludert en kildebekk, og denne utform vurderes å være en svakt sesongfuktig kalkgranskog med overganger mot (kalkrik) høgstaudegranskog (NiN 2.0: litt tørkeutsatt høgstaudeskog med gran-dominans (T4-19, med KA hi). I sigene er det en del innslag av kravfulle urter (blåveis m. fl.), men utpregete kalkplanter ikke observert. Flere kalksopper opptrer konsentrert til disse sigene. Gran dominerer bestandet, med et lite innslag av bjørk og gråor (langs bekk).med overganger mot (kalkrik) høgstaudemark Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er dominert av relativt ensaldret, ca år gammel granskog i hogstklasse IV. Artsmangfold: Det er registrert 7 rødlistede kalkbarskogsopper her, hvorav to truete; dueblå slørsopp (Cortinarius foetens = C. caesiocanescens i rødliste 2010, 2015 EN) og jordbærkantarell (Hygrophoropsis olida VU). Den førstnevnte har etpar større forekomster (individer) langs de små sig-stripene, og dette er en av de rikere lokalitetene for denne som har sitt kjerneområde på Hadeland-Ringerike. Lokaliteten huser i virkeligheten sannsynligvis over10 rødlistede kalkbarskogsarter, kanskje over15. Fremmede arter: Ingen fremmedarter observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er del av et av de større og viktigste nettverkene av kalkgranskoger; langs kalkryggene mellom Randsfjorden og Vigga-dalen. Verdivurdering: Lokaliteten er og kulturpåvirket (plantet skog), men huser en frisk (sesongfuktig) kalkgranskogstype som er sjelden i regionen, med forekomst av sterkt truet art (dueblå slørsopp). De førstnevnte forholdene tilsier B-verdi, forekomst av EN-art og VU art tilsier A-verdi. Vi har derfor under tvil gitt lokaliteten A-verdi. Skjøtsel og hensyn: Ingen spesielle skjøtselsbehov (noe tynning kan være ønskelig). Av hensyn til den spesielle naturtypen og biomangfoldet, er det ønskelig med forvaltning urørt, men en forsiktig lukket hogst (kalkskogshogst) vil antagelig være biologisk forsvarlig. Det er ønskelig at kvist og topp fjernes fra bestandet ved avvirkning, i hvertfall fjernes fra de rike sigene. Artsmangfold Det er registrert 19 rødlistede kalkbarskogsopper i kalkgranskogen, hvorav 8 truete arter. I tillegg er det registrert én rødlistet kalksopp i kant av marmorbrudd, slik at det tilsammen er dokumentert 20 rødlistede, jordboende sopper her. De 8 truete artene inkluderer flere av våre mest sjeldne og kravfulle kalkbarskogsopper, særlig blant slørsoppene; dueblå slørsopp (Cortinarius foetens EN = C. caesiocanescens i rødliste 2015), kalksteinslørsopp (C. caesiocinctus EN), koboltslørsopp (C. cobaltinus EN) og silurslørsopp (C. dalecarlicus EN). Disse har et viktig kjerneområde på kalkryggene over Hadeland-Ringerike. Tabell: Artsfunn i Buhammaren NØ. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopper Boletopsis leucomelaena grangråkjuke NT Clitocybe alexandri pluggtraktsopp NT Cortinarius aurantiomarginatus gyllenkantslørsopp VU Cortinarius aureofulvus gullslørsopp NT Cortinarius bovinus kuslørsopp NT Cortinarius caesiocanescens EN Cortinarius caesiocinctus kalksteinslørsopp EN Cortinarius cobaltinus EN Cortinarius coracis NT 1 2 1

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopper Cortinarius corrosus loffslørsopp NT Cortinarius dalecarlicus silurslørsopp EN Cortinarius fuscoperonatus sotbelteslørsopp VU Cortinarius metarius tvillingslørsopp NT Cortinarius mussivus stor bananslørsopp NT Cortinarius piceae rosaskiveslørsopp Entoloma incanum grønn rødspore NT 1 1 Entoloma violaceoserrulatum 1 1 Gomphus clavatus fiolgubbe NT Hygrophoropsis olida jordbærkantarell VU Ramaria pallida blek korallsopp NT Sarcodon pseudoglaucopus DD Tricholoma borgsjoeënse dystermusserong VU Avgrensing og arrondering Det foreslåtte forvaltningsområdet kalkgranskogskjerner (KO 1-2), det gamle marmorbruddet i S med kalktørreng, samt partier i V med eldre hogstklasse IV skog av lågurtgranskogstype, og med innslag av høgstaudegranskog og kalkgranskog. Området har en relativt god arrondering, med avgrensning mot kalk/marmorbrudd i V og S, samt eller mot smmenhengdende arealer med yngre hogstklasser. Avgresn følger i stor grad eiendomsgrenser. Andre inngrep Et gammelt marmorbrudd er inkludert i S. Det går et gammelt veispor inn til bruddet, og det er også spor av vei omkring (skogdekte) slagghauger på nedsiden av bruddet. Vurdering og verdisetting Det foreslåtte forvaltningsområdet utmerker seg ved sine forekomster av kalkgranskog, delvis av grunnlendt karst-type (KO1), og delvis av en svært sjelden frisk, noe sesongfuktig type (KO2). Det er registrert hele 19 rødlistede sopparter i disse kalkskogspartiene, herunder 8 truete arter. Forekomsten av kalkgranskogen (stor ) og ansaml av kalkbarskogsopper (som er en av de 3-4 rikeste i Gran) kvalifiserer til verdi, likeledes gammelt marmorbrudd med forekomst av kalktørreng med rødlistearter. Det som trekker ned er størrelsen på området og helt dominans av ensaldrete hogstklasse 3 og 4 bestander som i hovedsak er plantet. Riktignok er de aller fleste kalkryggene på Hadeland preget av slik ensaldret skog, og det er således et stort behov for restaurering av noen av de mest verdifulle områdene. Basert kun på funn av rødlistearter/truete arter, kvalifiserer området til 3 poeng. Samlet sett vurderer vi imidlertid området til 2 poeng (lokal til regional verdi) pga. betydelig påvirkningsgrad og begrensede arealer med kalkgranskog og rødlisteart-konsentrasjoner. De vestlige delene bør imidlertid undersøkes nærmere. Funn av flere rødlistede arter (ditto naturtype-forekomster) her vil kunne heve verdien til 3 poeng. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Buhammaren NØ. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Buhammaren NØ 2 Buhammaren NØ II Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * * * * *** *** - *** ** * * * * *** *** - *** ** * * ** * *** *** * ** 2 Samlet verdi Mangeloppfyllelse Den truete skogtypen kalkgranskog dekker en god del av lokaliteten/forvaltningsområdet (to kjerneområder). Pr. i dag er omtrent 40% av arealet av kjente forekomster av denne typen fanget opp i verneområder (nasjonalt og i Oppland; Framstad m.f. 2017). Det er gjort vurderinger som tilsier at mindre enn halvparten av de totale kalkgranskogene er kjente/ kartlagte pr. i dag, og vernekn anslås å ligge på 15% av det totale arealet, trolig omkring 10% av det totale antall

5 lokaliteter. Oppland (som har mange kalkgranskoger, ikke minst i Hadeland-Toten-området) vurderes å ha et stort udekket vernebehov for kalkgranskog. Lokaliteten Buhammaren NØ bidrar således til. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Buhammaren NØ. Naturtype - fylkesvis ansvar: Høy Internasjonale ansvarstyper: Ikke aktuell Restaureringsarealer: Høy Artsmangfold: Høy Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/bonitetsskog og gammelskog): Høy Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Ikke aktuell Storområder: Ikke aktuell Totalvurdering : Høy Figur: Blå sirkel angir området Buhammaren NØ sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har og naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltn bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert.

6 Buhammaren NØ (Gran, Oppland) Areal 177 daa, poeng 2 Bu mN hammaren 543 Sammenstilling av kalkskog på Hadeland Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) 2018 Målestokk 1:4 931 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert mE

7 Bilder fra området Buhammaren NØ KO2. Nedre del av området. De to rødlisteartene blek korallsopp (NT) og jordbærkantarell (VU). Den siste opptrer alltid sammen med denne korallsoppen. Foto: Balint Dima