Forvaltningsplan for Làhko nasjonalpark

Transkript

1 1

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Vern av Làhko nasjonalpark Nasjonalparker Forvaltningsplanen VERNEVERDIER Verneformål og utfordringer for forvaltningen Landskap og geologi Klima Vegetasjon Dyreliv Kulturminner Friluftsliv Tekniske inngrep BESØKSSTRATEGI SITUASJONSANALYSE REISELIVET DE BESØKENDE ANNEN KUNNSKAP KUNNSKAPSGRUNNLAGET MÅL TILTAK BRUKERINTERESSER Verneforskriften og brukerinteresser Reindrift Friluftsliv, jakt og fiske Bruk av naturressurser Bygninger Motorisert ferdsel Kulturminner FORVALTNINGSOPPGAVER OG TILTAK Statens Naturoppsyn Tilrettelegging Overvåkning Informasjon SAKSBEHANDLING Forvaltningsmyndigheter Lovverk, føringer og forvaltning REFERANSER VEDLEGG

3 1 Innledning 1.1 Vern av Làhko nasjonalpark Làhko nasjonalpark ble opprettet ved kgl. res. av Làhko omfatter et område på ca. 188 km 2 og ligger i kommunene Gildeskål, Meløy og Beiarn i Nordland fylke (se vedlegg 1 og 2). Hele Làhko nasjonalpark er statsgrunn. Arbeidet med opprettelse av Làhko nasjonalpark startet med bakgrunn i St.meld.nr 62 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, heretter kalt Nasjonalparkplanen. Verneforskriften for Làhko nasjonalpark finnes som vedlegg Nasjonalparker Pr er omtrent 17 % av Norges fastlandsareal vernet etter naturvernloven og naturmangfoldloven. Ca. 10 % er vernet som nasjonalpark. Opprettelsen av nasjonalparker er hjemlet i naturmangfoldloven 35. Naturmangfoldloven 35 Som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep. I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Forskriften skal verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens regler er tillatt. Slik ferdsel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder i en nasjonalpark, og bare dersom det er nødvendig for å bevare planter eller dyr, kulturminner eller geologiske forekomster. Utkast til forvaltningsplan skal legges frem samtidig med vernevedtaket. Der det også er aktuelt med skjøtselsplan, skal den inngå i forvaltningsplanen. Vern som nasjonalpark innebærer et relativt strengt områdevern. Formålsparagrafene for nasjonalparkene varierer, og er styrende for forvaltningen av det enkelte område. 33 i naturmangfoldloven angir målene for områdevern. 3 Bilde 1 Høgstaudeeng, Foto: Dag Holtan

4 Naturmangfoldloven 33 Verneområder på land, i vassdrag og i sjø ( ) skal bidra til bevaring av a) Variasjonsbredden av naturtyper og landskap, b) arter og genetisk mangfold, c) truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter, d) større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv, e) områder med særskilte naturhistoriske verdier, f) natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske verdier, og tilrettelegging for bruk som bidrar til å opprettholde naturverdiene, g) økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt, eller h) referanseområder for å følge utviklingen i naturen. Når det etter en annen lov treffes vedtak om å beskytte naturen i et område, bør det legges vekt på målene i første ledd. Inngår slike vedtak etter annen lov i en plan som omfatter områder beskyttet ved vedtak etter denne loven, kan Kongen gi regler for å sikre at beskyttelsen etter de forskjellige lovene samordnes i forhold til målet med planen. 1.3 Forvaltningsplanen Hvorfor forvaltningsplan Nasjonalparkene i Norge varierer mye med hensyn til størrelse, naturtyper, dyre- og planteliv og menneskelig bruk. Det er et mål at forvaltningen av nasjonalparkene skjer etter en nasjonal, helhetlig og framtidsrettet strategi. Samtidig må forvaltningen av den enkelte nasjonalpark være forankret i formålsparagrafen for den enkelte nasjonalpark. Utarbeidelse av forvaltningsplaner for nasjonalparker og større verneområder er et prioritert arbeidsområde for miljøforvaltningen. Målet er å få godkjente forvaltningsplaner for alle nasjonalparker og større verneområder slik at man oppnår en helhetlig forvaltning av verneområdene. I henhold til naturmangfoldloven av 19. juni 2009 skal utkast til forvaltningsplan foreligge ved vedtak av verneplanen. Denne forvaltningsplanen har derfor vært på høring samtidig med høring av verneplanen for Sundsfjordfjellet. I tillegg har det vært gjennomført en begrenset høring for nye temaer som besøksstrategi, bevaringsmål og sårbarhetsanalyse. Forvaltningsplaner for nasjonalparkene lages etter en felles mal, men tilpasses hvert enkelt verneområde med tilhørende forskrift. Verneforskriften setter rammene for forvaltningsplanen, og forvaltningsplanen kan derfor ikke utforme retningslinjer som går ut over det som er hjemlet i verneforskriften. Ved å utarbeide en forvaltningsplan for Làhko nasjonalpark ønsker man å få en samlet oversikt og behandling av aktuelle brukerinteresser og problemstillinger. Hovedformålet med forvaltningsplanen er å trekke opp retningslinjer og konkretisere felles mål for forvaltningen, slik at formålet med etableringen av nasjonalparken blir ivaretatt. Det er et mål at forvaltningsplanen skal etablere gode rutiner for samarbeid og oppgavefordeling mellom aktørene lokalt, regionalt og nasjonalt. Forvaltningsplanen vil også fungere som en veileder for brukere av området, deriblant reindriftsaktører og frivillige organisasjoner. Forvaltningsplanen har et langsiktig perspektiv og skal revideres etter cirka 10 år. Innholdet i en forvaltningsplan er definert i Forvaltningshåndboka DN- Håndbok 17 (2001) Revidert kapittel 5. Ved utarbeidelse av forvaltningsplanen for Làhko nasjonalpark er forvaltningshåndboka lagt til grunn.

5 1.3.2 Arbeidsutvalg og prosess Forvaltningsplanen for Làhko nasjonalpark bygger på skissen til forvaltningsplanen som var på høring sammen med verneplanprosessen utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland. Làhko nasjonalpark ble vernet 14. desember Kapittelet som omhandler besøksstrategi har det vært gjennomført en egen prosess på. Forvaltningsmyndigheten ved Midtre Nordland nasjonalparkstyre har fungert som arbeidsutvalg ved sluttføring av forvaltningsplanen. Bilde 2 Sundvasselva. Foto Gunnar Rofstad 5

6 2 Verneverdier 2.1 Verneformål og utfordringer for forvaltningen Formålet med vernet av Làhko nasjonalpark finnes i 1 i verneforskriften (vedlegg 2): 1 Formål Formålet med Làhko nasjonalpark er å bevare et stort naturområde som inneholder et særegent naturmangfold med særlig vekt på landskap, naturtyper, arter og geologiske forekomster som er uten tyngre naturinngrep. Formålet med nasjonalparken er videre å ta vare på: - geologiske landskapsformasjoner herunder det største sammenhengende areal av alpin karst i Norge med tilhørende grotter - variasjonsbredden av naturtyper, med viktige lokaliteter av kalksjøer, herunder kransalgesjøer med et nasjonalt kjerneområde for kransalger arter og genetisk mangfold, inkludert et svært rikt planteliv med en rekke truede og nær truede arter, herunder viktige utpostlokaliteter av de truede fjellplantene grønlandsstarr og nordlig tinderublom, samt de truede kransealgeartene kanadaglattkrans og gråkrans. - Allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. kjerneområde for kransalger 1. Nasjonalparken bidrar dermed til å nå flere av de nasjonale målene for områdevern slik disse er formulert i naturmangfoldlovens 33 og i nasjonalparkplanen. Allmennhetens tilgang til nasjonalparken er god. Områdene den omfatter benyttes i stor grad til jakt fiske og tradisjonelt friluftsliv. I dag benyttes motorisert ferdsel på snødekt mark i deler av nasjonalparken. Formålsparagrafen har vært førende for utformingen av verneforskriften og avgrensningen av nasjonalparken. Forvaltning av området skal skje i tråd med formålet med vernet. Làhko nasjonalpark grenser opp mot Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Langvassdalen-Ruffedalen naturreservat og er dermed en del at ett av de største verneområdekompleksene i Norge. Som det framgår av formålsparagrafen omfatter nasjonalparken det største sammenhengende området av alpin karst i Norge. Den kalkrike berggrunnen gir grunnlag for særegne og rike økosystemer, som blant annet huser et nasjonalt Det er lite bruk av barmarkskjøretøyer. Som grunnlag for naturvennlig friluftsliv må prinsippet om sporløs ferdsel tilstrebes. Det drives reindrift i nasjonalparken og det er et mål at denne driften skal kunne fortsette og videreutvikles. Bruk av barmarkskjøretøy i reindrifta kan være en utfordring i forhold til verneverdiene og formålet med nasjonalparken. 1 Kransalger er en algegruppe som kun forekommer i ferskvann og brakkvann. Kransalgene er nært beslektet med landplantene og kan bli flere desimeter store og har kransstilte kortskudd. I Norge forekommer 24 arter av kransalger. (Kilde:

7 Det vil kunne være behov for å differensiere forvaltningspraksis mellom de områdene der det eksisterer noe inngrep og som benyttes mest, og de områdene som er mest sårbare i forhold til negativ påvirkning på verneverdiene. Det er derfor utarbeidet et kart (vedlegg4) hvor det er angitt et delområde for bruk langs eksisterende merka løyper, hytter og brukte vintertraséer. I disse områdene vil det kunne være behov for å vurdere tiltak for å redusere eventuelle negative effekter av bruk på verneverdiene. Det er også angitt et delområde restriksjon. Dette er områder som i stor grad er uten hytter eller spesielt stor ferdsel. I disse områdene vil det være en restriktiv dispensasjonspraksis. Det er i tillegg utarbeidet en sårbarhetsanalyse som danner grunnlaget for områder med sårbare overflater (vedlegg 3) Dette til bruk ved for som kan skade naturmiljøet. Restriksjonsområdene er i hovedsak markert rundt Kjerringa med sin botanikk, grotter og karst, østsida av Ruffen ned til Gåsvatnan/Kråvatnet/Konradvatnet med sårbar botanikk og særlig viktige karst og grotteforekomster, langs Svalvasselva og Saravatnet av hensyn til karst og grotter og viktige ornitologiske verdier og hele den nordre delen av parken inkludert de store løsmasseavsetningene øst og sør for Seglvatnet og de viktige områdene for fugleliv rundt Rundvatnet/Lagovatnet. Dette særlig ut fra at den nordre delen av nasjonalparken har store botaniske verdier, karst og grotteverdier og er uten inngrep annet enn kulturminner. Dette temakartet vil legges til grunn ved for eksempel behandling av søknader om motorisert ferdsel. Det vil i tillegg utarbeides bevaringsmål i forhold til forvaltningsutfordringer. Disse Bilde 3 De sentrale deler av nasjonalparken. Midt i bildet ligger Lágovatnet. Foto: Kjell Eivind Madsen eksempel søknader om dispensasjon for barmarkskjøring eller annen type ferdsel vil legges inn i NatStat (Naturstatus for verneområder). På nåværende tidspunkt vil 7

8 en av de naturlig utfordringene kunne knyttes opp mot ferdsel både til fots og barmarkskjøring. 2.2 Landskap og geologi Så godt som hele Làhko nasjonalpark inngår i et større belte av karbonatbergarter som kan følges gjennom hele dette området og sørover inn i Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark gjennom Glomdalen til Fisktjørna naturreservat. Opprettelsen av Sundsfjordfjellet nasjonalpark sikrer det største sammenhengende areal av alpin karst i Norge. Det er lite løsmasser i nasjonalparken, kun noen få steder finnes større løsmasseavsetninger. Terrengformene er preget av veluviklede karstformer, dannet av vannets oppløsning av karbonatbergartene. Karbonatbergartene strekker seg også opp til de høyeste toppene i nasjonalparken. Landskapet er stort sett lett framkommelig. Fra sør strekker et relativt flatt nedsenket amfi seg nordover fra Storglomvatnet. Amfiet omgis av Storglomvatnet og Svartisen i sør, fjellkjeden mot Gråtådalen og Simlebreen i øst, Urdfjellet i nord og Ruffen i vest. Amfiet åpner seg i vest ned mot Fellvatnet og Sundsfjorddalen. De nordlige delene av nasjonalparken har et mer alpint preg med daler, vann og tinder. Bilde 4 Corbelbrua. Foto: Stein-Erik Lauritzen Sundfjordfjellet nasjonalpark berører øvre deler av nedbørsfeltene til vassdragene Sundsfjord, Arstad 2, Gråtåga, Forså og Fykan. Utenfor nasjonalparken er disse vassdragene bygd ut til kraftformål i betydelig grad. Hoveddelen av nasjonalparken utgjør de øvre deler av Sundsfjordvassdraget. Sundsfjordvassdraget er et stort og variert vassdrag hvor bare sidevassdragene i Tverråga 3, Stia, Ruffedalen/Vakkerdalen/Steffadalen og Fagerdalen ikke er direkte berørt av kraftutbygging. Fellvatnet, på grensen til nasjonalparken er det øverste reguleringsmagasinet i Sundsfjordvassdraget. Over Fellvatnet, i nasjonalparken, er hovedvassdraget bare svakt berørt av kraftutbygging, dette skyldes at Store- og Lille Sandvatnet er overført med kanal til Namnlausvatnet. Det er ingen reguleringsmagasiner i nasjonalparken. 2 Arstad og Gråtåga er sidevassdrag til Beiarelva 3 NVE gav konsesjon til utbygging av Tverråga

9 Sentralt i nasjonalparken finner vi flere større vann; Fiskvannet, Svalvatnet, og Seglvatnet. Ellers er nasjonalparken rike på små og mellomstore vann og vassdrag. Vassdragene preges av berggrunnen og elvene forsvinner ofte under overflata over kortere eller lengre strekninger. Både flora og fauna i vassdragene er preget av berggrunnen. I vannene finner vi en rik bunnvegetasjon med kalkkrevende kransalger som gir gode habitater og næringsforhold for bunndyr og fisk. Fjellområdene rundt nasjonalparken er påvirket av store vasskraftutbygginger. Dette får også innvirkning visuelt på noen av landskapsrommene i nasjonalparken. Det er likevel store deler av nasjonalparken som klassifiseres som inngrepsfrie områder (INON 4 -områder) etter DNs definisjon. Deler av disse områdene betegnes som villmarksprega områder. Nasjonalparken og omkringliggende områder er mye brukt i friluftslivssammenheng. Det er også hytter i nasjonalparken. Det er likevel landskapsrom som framstår som uberørte. I landskapskartleggingen er områdene rundt følgende vann betegnet som landskapsrom med villmarkspreg: Arstadvatnet, Vegdalsvatnan, Småsandvatnan og Sandvatnet, samt fjellmassivene Ruffen, Urdfjellet og Sokumtinden/Sandtinden. 2.3 Klima Làhko ligger på vestsiden av den skandinaviske fjellkjeden og preges derfor av et oseanisk klima som kjennetegnes ved å være kjølig og fuktig. Nasjonalparken ligger i et område med mye nedbør, årsmiddelnedbør i Glomfjord var 2069 mm pr år i normalperioden (kilde Vegetasjon Nasjonalparken har en rik flora. De lavereliggende delene av nasjonalparken 4 For mer om INON vises til Miljødirektoratets hjemmesider ligger øverst i fjellbjørkeskogen. Størstedelen av nasjonalparken er høyfjell på kalkgrunn dominert av reinroseheier og andre rike områder i fjellet. Det er registrert godt over 200 plantearter i nasjonalparken og av disse er 15 på den norske rødlista Det er lite skog innenfor nasjonalparken. Eneste større området er Fellvasskogen, hvor bjørk er skogdannende tresalg. Det er også innslag av rogn og selje. Denne skogen har vært hardt angrepet av bjørkemålere og framstår som svært glissen med mye død ved. Vegetasjonen er klassifisert som kalklågurtskog med innslag av bjørkeskog med høgstauder. Myr er ikke en vanlig naturtype i nasjonalparken. Det er i hovedsak i forsenkninger og på sletter langs elver og vann at en finner mindre myrer. Det er likevel et visst innslag av rikmyr i nasjonalparken, spesielt i område rundt Daumannsvatnet. Her finnes arter som agnorstarr, bjønnbrodd, blåtopp, breiull, dvergjamne, engstarr, fjellfrøstjerne, fjøresauløk, gulstarr, hodestarr, hvitlyng, hårstarr, skogsiv, svarttopp, tranestarr og tvillingsiv. Fjellfloraen i nasjonalparken er spesielt rik med innslag av krevende og til dels sjeldne arter. Mest interessant er kanskje grønlandsstarr som har livskraftig bestander i nasjonalparken. Denne arten har en interessant utbredelse og er derfor særlig interessant i plantegeografisk sammenheng. Den norske rødlista ( er en oversikt over arter som på en eller annen måte er trua av utryddelse, er utsatt for betydelig reduksjon eller er naturlig sjeldne. Dette er arter som er sårbare for både naturlige og menneskeskapte endringer. Tabell 1 viser arter registrert i Làhko nasjonalpark som finnes på rødlista. 9

10 Bilde 5 Reinrose Dryas octopetala. Foto: kjell eivind Madsen Fjellnøkleblom og rosekarse er i tillegg arter som har blitt identifisert som viktige arter i Emerald Network. Emerald Network er et europeisk nettverk av viktige områder for biologisk mangfold som skal sikre overlevelsen av truede arter og naturtyper. For mange arter har Norge de viktigste gjenværende leveområdene i Europa, og vi har dermed et ekstra ansvar for disse artene, deriblant fjellnøkleblom. Tabell 1 Trua karplanter og karplanter identifisert som viktige i Emerald Network i nasjonalparken. CR= kritisk trua, EN = sterkt trua, NT = nær trua Artsnavn Bakkesøte Snøarve Engbakkesøte Grynsildre Fjellnøkleblom Grannsildre Grønlandsstarr Issoleie Jøkelstarr Kalklok Lapprublom Snøgras Svartbakkestjerne Rosekarse Hvitkurle Nebbstarr Snøsoleie NT NT NT NT NT NT VU NT NT VU NT NT NT NT Emerald Network x x Den kalkrike berggrunnen fører også til høyt kalkinnhold i vann og vassdrag i Làhko nasjonalpark. De abiotiske 5 forholdene i vassdragene gir blant annet grunnlag for rik kransalgevegetasjon. Flere av innsjøene er registrert som kalksjøer. Kalksjøer er en naturtype som omfattes av Emerald Network og nasjonal handlingsplan for kalksjøer ble utarbeidet i juni En del av Kalksjøene er gjennom forskrift vurdert som utvalgt naturtype i henhold til naturmangfoldlovens 52. Det er særlig de rike forekomstene av kanadaglattkrans og gråkrans som har vakt interesse i Làhko nasjonalpark. Kanadaglattkrans har trolig et av sine viktigste kjerneområder i en europeisk sammenheng i dette området. Tabell 2 trua kransalger og naturtyper identifisert som viktige i Emerald Network i nasjonalparken. Artsnavn/Naturtyp e Kanadaglattkrans (Tolypella canadensis) Gråkrans (Chara contraria) Kalksjøer/ kransalgesjøer Rødlistestatus NT Rødlistestatus NT NT Emerald Network 2.5 Dyreliv De sentrale delene av nasjonalparken, rundt Sundvatnet-Fiskvatnet-Seglvatnet, har viktige funksjoner som hekkeområde for flere fuglearter av lom, andefugler, vadere, rovfugl og spurvefugl. Området kan også være viktig under trekket for enkelte arter. I gode smågnagerår er området et viktig område for rovfugl. Det er også godt rypeterreng i nasjonalparken. Av de ville hjortedyrene er det bare elgen som har fast tilhold i området. Tamrein 5 Abiotisk faktor er det fysisk, kjemiske og andre ikke-levende deler av miljøet som en organisme lever i. Disse faktorene omfatter alle aspekter av klima, geologi og atmosfære som påvirker økologiske systemer (kilde: X 10

11 finnes også i området, og i Làhko levde også rein som var etterlevninger av tidligere tiders reindrift inntil disse ble fjernet på 80-tallet. Både gaupe og jerv kan påtreffes i nasjonalparken. I dag er det gode fiskebestander i flere av vannene i nasjonalparken. Opprinnelig er dette utsatt fisk. Det har vært satt ut fisk i mange perioder i området. Havforsker Oscar Sundt satt for eksempel ut fisk i noen av vannene i de nordlige deler av parken før andre verdenskrig. I tabellen nedenfor er fuglearter som er registrert i Làhko nasjonalpark og som enten finnes på den norske rødlista og/eller som er viktige arter i Emerald Network (se kap 2.4). Ikke alle artene i tabellen har påvist hekking innenfor nasjonalparken. Tabell 3 Truede fuglearter og arter identifisert som viktige i Emerald Network i Làhko nasjonalpark. VU = sårbare, NT = nær truet Artsnavn Rødlistestatus Emerald Network Status Bergand VU Sannsynlig hekking Storlom X Hekking påvist Bergirisk NT Mulig hekking Jaktfalk NT X Hekking Heilo X Hekking påvist Kongeørn X Sporadisk Blåstrupe NT X Hekking påvist Haukugle X Tilstede enkelte år Jordugle X Tilstede enkelte år Boltit X Hekking påvist Dvergfalk X Observert, sporadisk Havørn X Sporadisk Smålom X Mulig hekking Orrfugl X Sporadisk Fjellrype NT Hekking Lirype NT Hekking Bilde 6 Heilo pluvialis apricaria (Foto: Thomas Holm Carlsen), Smålom Gavia stellata (foto: Thomas Holm Carlsen), Gråkrans Chara contraria (Foto: Anders Langangen) 2.6 Kulturminner I henhold til Lov om kulturminner defineres kulturminner som alle spor etter menneskelig virksomhet, også lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturminner eldre enn fra 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet i medhold av kulturminneloven. 11

12 I Làhko nasjonalpark kan en finne kulturminner fra både norsk og samisk tradisjon. Gammer, gammetufter, redskaper og vardinger er eksempler på spor fra tidligere bruk. Dagens kunnskap om kulturminner i Làhko oppsummeres i stor grad av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) rapport 21/2008 Sundsfjordfjellet. Kartlegging og verdisetting av kjente kulturminner og kulturmiljøer. Det er flere kulturspor innefor nasjonalparken, både fra tidligere tiders jakt- og fangsttradisjoner, samisk bosetting og reindrift og nyere tids kulturminner. Fram til slutten av 1800-tallet var reindriften i Làhko og Saltfjellet en del av store reindriftssystemer som strakk seg fra Atlanterhavskysten og langt øst i innlandet. Saltfjellet og Sundsfjordfjellet ga gode betingelser for reindrift, spesielt i sommerhalvåret. I tillegg lå beiteområdene nært dalfører og kyststrekninger med bosetning som ga grunnlag for omsetning av kjøtt og ost osv. Samarbeidet mellom bønder og nomadene var viktig. Den grenseoverskridende reindriften i Sundsfjordfjellet som ble drevet av samer fra Arjeplog, opphørte på slutten av tallet, men en mer stasjonær form for reindrift, hvor reinen beitet på norsk område hele året, kom i stand på tallet. Området gikk dermed fra å være vårog sommerbeite for den grenseoverskridende reindriften til å bli vinterbeite for rein i en driftsform hvor både vinter- og sommerbeitene var på norsk side. De siste reineierne som holdt til her, Ole P. Fjellmann og Peder Nilsen Nupen hadde rein i området inntil tallet. Sommerbeitene lå på Sundsfjordfjellet mens vinterbeitene var nærmere kysten. Det finnes flere spor etter denne siste perioden med reindrift i området. Sundsfjordfjellet inngår nå i Saltfjellet reinbeitedistrikt og er helårsbeite. Området har også vært benyttet til husdyrbeite for sau- og geit, men det er per dato ikke annet enn noen streifdyr av husdyr innom området. Overføring av vann fra Gråtåga til Storglomdammen har medført at Gråtåga ikke er et like godt naturlig gjerde som tidligere og beitenæringa i Beiarn melder at sau derfor trekker lenger vest og inn i nasjonalparken. Det har ikke vært aktiv bergverksdrift i området, men ved Heinfjellet har det vært tatt ut emner til brynesteiner. Vannkraftutbygging har en lang historie i området rundt nasjonalparken. Glomfjord kraftverk startet produksjon i 1920 og Reinskar kraftverk i Gildeskål stod ferdig i Det er nok vannkraftutbyggingene som har satt de største og mest omfattende sporene i området. Nasjonalparken omgis av store vannkraftmagasiner og det går anleggsveger nesten fram til nasjonalparkgrensen i både Gildeskål og Meløy. Mange av hyttene i området er bygget langs anleggsvegene eller av folk som arbeidet med vannkraftutbyggingene. Storglomfjordfondet har også bidratt til å finansiere standardheving på mange av jeger- og fiskerforeningshyttene i området. 2.7 Friluftsliv I tidligere tider var nasjonalparkområdet et svært utilgjengelig område med vanskelig atkomst. Fra Beiardalen var det lang veg enten man gikk via Gråtådalen eller Arstaddalen. Fra Sundsfjorden måtte Sundsfjorddalen forseres eller man måtte over fjellområdene mellom Langvatnet og Sokumvatnet. Etter de store utbyggingene av vannkraft på 50 og 60 tallet er nasjonalparkområdet blitt lett tilgjengelig gjennom sommeråpen bilveg helt fram til sørenden av Langvatnet. Fra Glomfjord og Meløysida var det bratt og vanskelig terreng, så vi må regne med en svært begrenset ferdsel herfra før kraftutbyggingsepoken kom og det ble bygd trapper, gondolbane og til slutt vei helt inn til Storglomdemninga. De to mest brukte innfallsportene til nasjonalparken er 12

13 parkeringsplassen i sørenden av Langvatnet og ved Namnlausvatnet. Tilretteleggingen for friluftsliv er relativt god i området. Storglomfjordfondet har i flere år bidratt til finansiering av en rekke tiltak som utbedring av hytter og lignende. Det er flere strekninger med T-merkede ruter. T-merkingen starter ved Langvatnet, derfra via Fellvassbu til høyde 571 vest for Sundvatnet. Her deler stia seg. En merket rute går østover via Lille Svalvatnet til Kvitsteindalen. Den andre ruta fortsetter sørover forbi Kråvatnet til Namnlausvatnet og videre via Storglomvatnet til Kvitsteindalen. Fra Kvitsteindalen er det merket sti over til Gråttådalen både over Skavldalen og rundt Nordre Glomvassfjellet. Det går flere umerkete stier i området og noen av disse er sparsomt merket med steinvarder. Det legges ikke opp til ytterligere merkinger i nasjonalparken. 2.8 Tekniske inngrep Innenfor grensene til Làhko nasjonalpark er det ingen store tekniske inngrep. Det som finnes av tekniske inngrep er hytter og en liten sperredam i Store Sandvatnet. Det er seks hytter eid av lokale jeger- og fiskerforeninger innenfor nasjonalparken. Videre er det en nyoppført gamme i Kvitsteindalen som eies av Meløy kommune. Det er også en rekke jeger- og fiskeforeningshytter i de tilgrensende områdene, særlig i Gildeskål. Ved noen vann er det også naust og mulighet for å leie båt. Bodø og Omegn turistforening (BOT) har etablert Fellvassbu rett utenfor nasjonalparken i vest. Videre er det 5 private hytter innenfor nasjonalparken og en rekke private hytter i randområdene. Den største konsentrasjonen av hytter finner vi langs anleggsveien fra Sundsfjord til Langvatnet hvor det er lagt ut tomter til et 60-talls hytter. 13

14 Tabell 4 Oversikt over bygninger og andre tekniske installasjoner i Sundsfjordfjellet nasjonalpark. Hytte/ gamme /bru Eier Hytte m/naust ved Fiskvatnet nord Gildeskål jeger- og fiskerforening Hytte og naust ved Fiskvatnet sør Glomfjord jeger- og fiskerforening Håkonbu (Sundvatnet) Gildeskål jeger- og fiskerforening Hytte med naust ved Svalvatnet Glomfjord jeger- og fiskerforening Hytte ved Nedre Sundvatnet Glomfjord jeger- og fiskerforening Hytte ved Gåsvatnet Glomfjord jeger- og fiskerforening Naust ved Seglvatnet Gildeskål jeger- og fiskerforening Naust ved Seglvatnet Glomfjord jeger- og fiskerforening Gamme i Kvitsteindalen Meløy kommune Sperredam Store Sandvatnet Statkraft Hytte ved Gåsvatnet Privat Hytte ved Kråvatnet Privat Hytte ved Sundvatnet Privat Hytte ved Seglvatnet Privat 3 naust ved Namnlausvatnet Private Gammel anleggsveg/kjørespor Fra Namnlaus til Nedre Naver

15 3 Besøksstrategi 1.1. Besøksstrategiens formål Formålet med besøksstrategien er å: Bidra til å ivareta verneverdiene og skape forståelse for vernet Bidra til gode opplevelser for de besøkende av nasjonalparken Bidra til lokal verdiskapning Strategien skal forsøke å balansere mellom disse tre elementene, der hensynet til ivaretakelse av verneverdiene veier tyngst. I Làhko nasjonalpark er det ikke akutte forvaltningsutfordringer i forhold til besøkende. Størst forvaltningsutfordring pr. i dag er barmarkskjøring i forhold til reindriftas behov. Det finnes enkelte arter som til visse tider av året er spesielt sårbar i forhold til ferdsel. Terrenget i nasjonalparken er også slik at så lenge en holder seg mye innenfor turstinettet i brukssonen, så tåles det flere besøkende. Men det finnes mange sårbare områder spesielt sør i nasjonalparken. En stor økning av besøkende kan potensielt på sikt føre til skade på sårbare områder. Det vil derfor være viktig å kanalisere hovedmengden av de besøkende Rammeverk for besøksstrategien Verneforskrift og verneplan (kongelig resolusjon) I verneformålet for nasjonalparken ( 1) står det at: «Allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» Dette gir føringer som nasjonalparkstyret har fulgt opp ved at det ikke er etablert ny merkede stier, skilting eller andre former for tilrettelegging inne i nasjonalparken. I randsonen av nasjonalparken har det blitt gjennomført enkle tilretteleggings- og informasjonstiltak noen få steder. Vern av sårbare og sjeldne arter, er en viktig del av formålet med nasjonalparken. I tillegg er bevaring av geologiske landskapsformasjoner herunder det største sammenhengende areal av alpin karst i Norge med tilhørende grotter viktig. Dessuten er bevaring av det samiske naturgrunnlaget viktig i nasjonalparken. Området er viktig for reindrifta. Saltfjellet reinbeitedistrikt er reindriftas bruker av nasjonalparken, og reindrift er en viktig næring i Midtre Nordland nasjonalparkstyrets virkeområde. Hensynet til både sårbare arter og reindriften gir også føringer 15

16 for hvilke deler av nasjonalparken man ikke skal tilrettelegge og markedsføre for besøkende. Verneforskriften for nasjonalparken sier at organisert ferdsel er tillatt så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. Nærmere retningslinjer gis i forvaltningsplanen. Eksempelvis er grotting søknadspliktig etter bestemte regler. Sykling og organisert bruk av hest er kun tillatt etter eksisterende stier og kjørespor. I praksis vil ikke bestemmelsene i verneforskriften legge noen vesentlige begrensninger på organiserte gruppers besøk i nasjonalparken. Hensikten med søknadsplikten for besøkende grupper er først og fremst at forvaltningsmyndigheten skal komme i dialog med slike grupper, og terskelen for å gi tillatelse er ofte lav. I den kongelige resolusjonen (verneplanen) for verneområdene fra 2012 omtales ikke reiselivet spesielt og er pr. i dag marginalt og utgjør ingen stor næring. I kapittel 6 i verneplanen («Generelle merknader til verneforslaget») blir blant annet dette med ny merking av stier tatt opp som tema. I sine kommentarer er både Fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet tydelige på at dagens stinett er tilstrekkelig og nymerkete stier ikke er ønskelig ut i fra hensynet til verneverdiene. Så lenge reiselivet ikke ønsker å tilby produkter som krever motorisert ferdsel i verneområdene eller stor grad av teknisk tilrettelegging, legger imidlertid ikke vernebestemmelsene vesentlige begrensninger på mulighetene for å bruke verneområdene til turisme Merkevarestrategi for Norges nasjonalparker Målsetningen med det nye merket er å få flere besøkende, bedre vern, og større verdiskaping. Prinsippet er at verneområder som tåler besøk kan ta ut full effekt av merket gjennom maksimal eksponering, mens mer sårbare verneområder tar ut en mindre effekt gjennom mer forsiktig eksponering. Effekten styres gjennom graden av eksponering på nettsider, skilting, infrastruktur, etablering av utkikkspunkt (eller ikke), markedsføring og redaksjonell omtale. 16

17 2. Situasjonsanalyse 2.1. Oppsummering av kunnskapsgrunnlaget Verneverdiene Verneverdiene er nærmere beskrevet i forvaltningsplanens kapittel 2. Utover den kunnskapen som er nevnt i forvaltningsplanens kapittel 2, er det i tillegg utført en supplerende naturtypekartlegging og utarbeidet en sårbarhetsanalyse av Ecofact (rapport 343) i Det er i tillegg kommet nye opplysninger fra Arstdatabanken om arten Nordlig Tinderublom som er blitt omklassifisert til Bergrublom. Kulturminnene i Làhko nasjonalpark finner vi i hovedsak innenfor et sammenhengende kulturmiljø fra Fellvatnet opp langs Sundvasselva, området rundt Sundvatnet- Fiskvatnet- Seglvatnet og videre over til Kvitsteindalen i sør og Arstadvatnet i nordøst. Kulturminnene er i hovedsak knyttet til den tidligere samiske reindrifta i området og nærmer seg grensen for automatisk fredede kulturminner. Det er få av disse kulturminnene som egner seg for restaurering, men informasjon om kulturminnene og skånsom ferdsel i forhold til disse kan være aktuelt. 17

18 Reiselivet Kartleggingen av reiselivet i og rundt Làhko nasjonalpark er gjennomført vinteren 2016/2017. Kartleggingen viser at reiselivsnæringen i dette området består av relativt få aktører. Det finnes ca. 25 reiselivsbedrifter i og rundt Làhko nasjonalpark. Av disse 25 er det 20 stykker som tilbyr overnatting/camping/mat. Det er bare 4 bedrifter som har aktivitet inne i nasjonalparken og aktivitet er av begrenset karakter. Beyond limits, Sommerturer: Start for Norge på Tvers. En tur pr år. Kan bli to turer. Seks deltagere + guide pr tur. Turen følge turistforeningsstiene med start på demningen ved Stor- Glomvatnet og til Graddis fjellstue (Saltdal). Overnatting i turistforeningshyttene Kajakktur på Stor-Glomvatnet, men dette berører ikke noe verneområde. Planer om tur inn til Corbels Canyon Planlegger trekanttur. Vegdalen-Skaveldalen-Kvitsteindalen. En overnatting på Grottådalstua. Vinterturer: Sundsfjordfjellet Stor-Glomvatnet Fullmånetur fra Stor-Glomvatnet til Segelvatnet/ Kvitsteindalsgammen Planlegger Norge på tvers vintertur (4 dagers tur) Samme rute som sommerturen etter turistforeningsstier. Rocks`n Rivers: En del grotteturer i og utenfor nasjonalparken. Bedriften har noen turer på høsten og vinteren med gåturer/skiturer gjennom nasjonalparken til Beiarn. Albmi adventures. Enkelte guide turer i nasjonalparken. Meløy adventure. Enkelte guide turer i nasjonalparken. Det regionale destinasjonsselskapet Visit Bodø har inngått samarbeid med kommunene i regionen om markedsføring. I tillegg driver NordNorsk reiseliv med markedsføring av Nord norsk reiselivsprodukter. 18

19 Reiselivet bruker per i dag Làhko nasjonalpark i begrenset grad i sin markedsføring, selv om nasjonalparken har en rekke attraktive kvaliteter for besøkende (det unike karstlandskapet, plantelivet, fuglelivet, og aktiviteter som vandring, fiske, småviltjakt m.m). Muligens vil reiselivet vurdere en mer aktiv markedsføring av nasjonalparken, da den vil kunne få større betydning som turistmål i fremtiden. Utfordringer i forhold til veistandarden på hovedinnfallsportene i dag ved Fykan og Sundsfjord må også løses hvis en ønsker flere besøkende i området De besøkende I denne omgangen har en kommet frem i samråd med Miljødirektoratet at en ikke gjennomfører brukerundersøkelser for Làhko nasjonalpark. En har relativt god oversikt over bruken av nasjonalparken. Nasjonalparken er et viktig område for utøvelse av friluftsliv, både for lokalbefolkningen i Gildeskål, Meløy og Beiarn, men også i regional sammenheng. Den enkle tilgjengeligheten gjennom anleggsveiene til Langvatnet og Storglomvatnet har ført til økt bruk. Veien ved Storglomvatnet brøytes opp til påske, mens veien inn til Langvatnet brøytes som regel en gang i juni avhengig av snøforholdene. Nasjonalparkstyret har hatt ferdsel tellere ute ved Fellvatnet på nasjonalparkgrensen og ved Namnlausvatnet på inn mot nasjonalparken i retning Svalvatnet. For 2015 er det registrert fra 1. juli til 1. oktober ved Fellvatnet 160 stykker. For 2016 i samme periode ved samme plass ble det registrert 162 stykker. Ved Namnlausvatnet ble det i perioden 01. juli til 1. oktober i 2015 registrert 1278 stykker. For 2016 i samme periode ved samme plass ble det registrert 2543 stykker. Fellvasstua har i gjennomsnitt de siste 10 årene hatt besøkende på litt i overkant av 200 stykker. For Kvitsteindalsgammen har det for de siste 10 årene hatt et gjennomsnitt på ca. 30 personer på overnatting og ca. 20 stykker på dagsbesøk. Trimkasser i regi av Fjelltrimmen er en stor bruker av nasjonalparken. Ved Corbels Canyon er det en kasse i regi av Gildeskål kommune. Her er det registrert 615 personer i I tillegg har Meløy kommune en kasse samme plass. Her var det 848 personer i Ved Fiskvasskaret har Meløy kommune en kasse. Her er det registrert 980 stykker 2016, 791 i 2015 og 914 i Ved Synkehøgda er det registrert 484 stykker i 2016 og 422 i Annen kunnskap Saltfjellet reinbeitedistrikt er en stor bruker av nasjonalparken, og reindriften er en viktig næring i Midtre Nordland nasjonalparkstyrets virkeområde. Arealene i nasjonalparken er helårsbeite, men i de senere år har hovedbruken vært vår, sommer og høst. Det vises til vedlegg 6, kart over reindriftas bruk. Bruken av de ulike områdene innenfor reinbeitedistriktet styres av klima og årsvariasjoner. Reindriftas flyttleier er spesielt viktige for reindrifta for å kunne bruke de ulike beiteområdene optimalt. 19

20 Det er etablert et samlegjerde ved Storglomvatnet like utenfor nasjonalparken (samme plass som innfallsport til nasjonalparken). Reinbeitedistriktet bruker gjerdet i perioden 20. august til slutten av september for samling av rein. Reindriftens ønsker i denne perioden samlingen foregår, minimalt med forstyrelse fra besøkende i nasjonalparken. Økt besøkende i denne perioden kan gjøre det problematisk for gjennomføringen av samlinga av rein. 20

21 2.2. Kunnskapsgrunnlaget I Làhko nasjonalpark har en gjennom de siste års kartlegginger god kunnskap om verneverdiene, besøkende, reindrifta, reiselivet, kulturminner m.m. På bakgrunn av dagens bruk av området og av hensyn til ulike interesser utarbeidet et temakart for bruk og vern (vedlegg 3). I nasjonalparken er det i hovedsak to innfallsporter til nasjonalparken, via Namnlausvatnet/Stor glomvatnet (Meløy, Fykan) og Langvatnet (Gildeskål, Sundsfjord). I tillegg kan en komme inn via Gråtådalen (Beiarn), men brukes i begrenset grad. Disse to hovedområdene brukes relativt mye på sommer/høst og i noe grad på vår/vinter. Bruken i dag er stort sett lokal. Området i Meløy brukes klart mest av de to hovedinnfallsportene. Innfallsportene er lett tilgjengelig sommer/høst, da en kan kjøre opp til startpunkt for tur på mellom meter over havet. Det er ofte større anstrengelser å komme seg inn vinterstid, da anleggsveiene er stengt. I dag er det noe informasjon ved startpunktene for tur, men det er mangelfullt pr. i dag. Det er gjort noe tilretteleggingstiltak ved klopplegging fra Langvatnet og inn mot Fellvatnet. Bruken i dag er stort sett lokal og mye er knyttet opp mot fjelltrimmen og foreningshytter. Reiselivet bruker nasjonalparken i begrenset grad, der det i hovedsak stort sett er et firma. Forvaltningsutfordringene i forhold til besøkende i dag er stort sett uproblematisk. Den største utfordringen er knyttet opp mot forsøpling. Når man skal vurdere hvor det skal iverksettes tiltak i tråd med besøksstrategien, vil det være naturlig å ta utgangspunkt i disse bruksområdet, jfr. temakart bruk og vern (vedlegg 3). 21

22 3. Mål Nasjonalparkstyret definerer følgende målsetning for besøksstrategien: 1. Verneverdiene skal ikke påvirkes negativt av besøkende. Làhko nasjonalpark skal bestå som et område med liten grad av fysisk tilrettelegging. 2. De besøkende skal få gode opplevelser når de besøker randsonene og nasjonalparken. Dette bidrar til økt kunnskap og stolthet for nasjonalparken. 3. Nasjonalparken skal tiltrekke seg flere besøkende, som igjen skal gi økt lokal verdiskapning. 4. De besøkende skal få god kunnskap om reindriftas bruk av området. Det vil være viktig at nasjonalparken skal forbli uten flere merkede stier, skilter eller annen type fysisk tilrettelegging. Det er tidligere gjort noen mindre tilrettelegginger med klopplegging i randsone områdene til nasjonalparken. Inne i nasjonalparken er det pr. nå ikke behov for mer tilrettelegginger. Dette sikrer at besøkende som ønsker å oppleve store naturområder uten tilrettelegging har mulighet til det, og det er i tråd med formuleringen i nasjonalparkens formålsparagraf om «liten grad av teknisk tilrettelegging». Begrenset grad av merkede stier, skilting og annen tilrettelegging inne i nasjonalparken vil sannsynligvis gjøre at det aldri blir et høyt antall besøkende i deler av nasjonalparken. Hovedmengden av besøkende vil ofte tilfalle i bruksområdene langs stiene. Ved å etablere nye informasjonstavler i randsonene i tråd med den nye merkevaren er med på å gi gode opplevelser for besøkende, jfr. samarbeidsprosjekt med Gildeskål og Meløy kommuner. Markedsføringen av nasjonalparken skal ligge på samme nivå som i dag. Nå vil noen av tiltakene ha en viss form for markedsføring, men en ser ikke for seg en mer aktiv markedsføring fra reiselivets kanaler i denne omgang. Dette har sammenheng med at en ønsker å se utviklingen av de tiltakene som gjøres i dag, samtidig som en ivaretar reindrifta og verneverdiene. Samtidig er det et moment at veiene på sommerstid er tidvis av dårlig kvalitet og inntil dette er løst bør en være forsiktig med mer markedsføring av området. 22

23 De fysiske tiltakene skal være av så høy kvalitet at de gir besøkende en god og lærerik opplevelse. I tillegg til de fysiske tiltakene som skal etableres, skal det også satses på andre former for formidling og informasjon. Gjennom å samarbeide med ulike institusjoner/organisasjoner/ressurser, og eventuelt delta i spleiselag om tiltak, vil man få tiltaksmidlene til å strekke lengst mulig. I tillegg vil kvaliteten på tiltakene bli høyere ved å samarbeide. 4. Tiltak For å oppnå disse målsettingene skal følgende tiltaksrekke iverksettes: 1) Etablere egne informasjonspunkter i tråd med den nye merkevaren ved Sundsfjord og Fykan, jfr. samarbeidsprosjekt med Gildeskål og Meløy. 2) Etablere startpunkter med stedsspesifikk informasjon på steder nært verneområdegrensene hvor besøkende starter ut i verneområdene, jfr. samarbeidsprosjekt med Gildeskål og Meløy. 3) Ny informasjonstavle ved Gråtådalsstua, i tråd med nye merkevaren. 4) Smak av Làhko Nedre Naver. Opplev noen av verdiene i Lahko nasjonalpark gjennom en tur på 1-2 timer. Glomfjordløva, grotte (Horn 2) m.m. 5) Sette opp offisielle veiskilt om nasjonalparken og sette opp offisielle veivisningsskilt til utkikks-/informasjons-/startpunkter langs hovedveiene, jfr. samarbeidsprosjekt med Gildeskål og Meløy. 6) Utvikle og utvide samarbeidet med reiselivet, med særlig fokus på at reiselivsbedrifter skal utvikle tilbud om å guide besøkende. Gjennom årlig konferanse i samarbeid med Nordland nasjonalparksenter og reiselivet i området. 7) Utvikle og utvide samarbeidet med barnehager, skole, muséer, turistinformasjoner, bedrifter og andre om informasjon og formidling om nasjonalparken. I denne forbindelse vil det være viktig med å jobbe for etablering av en statlig naturveilederstilling i Midtre Nordland nasjonalparkstyrets virkeområde. 8) Påse at god og nyttig informasjon om nasjonalparken er tilgjengelig på internett for de besøkende. Viktig at denne informasjon også er tilgjengelig på flere språk. 9) Kompetanseheving for Nordland nasjonalparksenter om nasjonalparken og da spesielt gjennom å bli autorisert for Làhko nasjonalpark. 23

24 10) Kommunikasjonsplan for Làhko nasjonalpark utvikles som et felles dokument for alle nasjonalparkene i Midtre Nordland nasjonalparkstyrtes virkeområde. 24

25 Bilde 7 Seglvatnet, Foto: Thomas Holm Carlsen

26 Bilde 8 Sandvatnet med Sokumtind i bakgrunnen. Landskapsrom klassifisert som villmarkspreget. Foto: Lars A. Uttakleiv 26

27 Bilde 9 Godt utviklet rennekarren ved Store Sandvatnet. Foto: Kjell Eivind Madsen

28 4 Brukerinteresser 4.1 Verneforskriften og brukerinteresser Verneforskriften danner rammene for hva som er tillatt innenfor Làhko nasjonalpark. Utdrag fra verneforskriften blir vist i blå tekstbokser. I den daglige forvaltningen av Làhko nasjonalpark er 3 og 4 de sentrale punktene i forskriften. Bestemmelsene i disse paragrafene utdypes nærmere nedenfor. Innholdet i disse punktene må sees i sammenheng med 1 som beskriver formålet med vernet. Verneforskriften for Làhko nasjonalpark er utarbeidet på grunnlag av forskriftsmal fra Miljødirektoratet. I dette kapitlet beskrives de enkelte brukerinteresser, det er satt mål for forvaltningen innenfor de enkelte brukerinteresser. spesielt kapitlene I og III som regulerer hvem som har rett til å drive reindrift, og hvilke plikter disse har. Reindriften skal i all hovedsak reguleres gjennom denne loven, men hvis dette kommer i konflikt med verneforskriften for Làhko vil verneforskriften være bestemmende. Distriktsplan for Saltfjellet reinbeitedistrikt ble vedtatt Reinbeitene i områdene i Beiarn, Meløy og Gildeskål er redusert i verdi som følge av de store vannkraftutbyggingene utenfor nasjonalparken. Det som finnes av fjellbeiter ligger imidlertid på kalkgrunn og er av god kvalitet. Som følge av den nye avtalen om konvensjonsbeiter for den samiske reindrifta kan området få økt bruk framover. Arealene i nasjonalparken er helårsbeite, men i de senere år har hovedbruken vært vår, sommer- og høst. Bruken av de ulike områdene innenfor reinbeitedistriktet styres av klima og årsvariasjoner. Reindriftas flyttleier er spesielt viktige for reindrifta for å kunne bruke de ulike beiteområdene optimalt. Flyttleier er beskyttet gjennom reindriftslovens 22. Bilde 10 Reinokse på Storvatnet. Foto: Lars Nikolas Kuhmunen 4.2 Reindrift Status Saltfjellet reinbeitedistrikt driver reindrift i Làhko nasjonalpark. Området er del av det tidligere Glomen-distriktet. Reindriftsnæringa og retten til å drive reindrift reguleres gjennom Lov om reindrift og dens forskrifter. Det er Reinbeitedistriktet har etablert et permanent samlegjerde ved Storglomvatnet like utenfor nasjonalparken. Landbruks- og matdepartementet gav tillatelse til dette i brev av Det er satt vilkår for oppføringen som skal ivareta blant annet friluftsinteressene i området. Det brukes noe snøskuter i forbindelse med reindrifta, og også noe barmarkskjøring om sommeren. Det er i distriktsplan utarbeidet konkrete traseer før kjøring i nasjonalparken. Det vil bli gjennom dispensasjon utarbeidet detaljkart over sårbare områder som må tas hensyn til ved eventuell barmarkskjøring. Det vil bli satt vilkår for å ivareta verneverdiene i eventuelle dispensasjoner til

29 barmarkskjøring. Det tas sikte på å gi femårige tillatelser for helikopter og bruk av barmarkskjøretøy Forvaltningsmål Forvaltningsmål: Bevaring av det samiske naturgrunnlaget Rammer og regelverk 3 pkt 1.1 Vern mot inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, opplag av båter, gjerder, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, oppdemminger, fjerning eller ødeleggelse av inventaret i grotter, graving, utfylling og henleggelse av masse, sprenging boring, bryting av stein, mineraler og fossiler, fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, bakkeplanering, fremføring av luftog jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 3 pkt 1.2 Bestemmelsene i pkt 1.1 er ikke til hinder for: c) Oppsetting av midlertidige gjerder i landbruket og reindrifta som skal stå en sesong. d) Lagring av stolper og netting/duk i den forbindelse med jordbruk eller reindrift. I nasjonalparker er det et generelt vern av landskapet. Alle inngrep som endrer landskapet er i hovedregelen forbudt. I henhold til verneforskriften er oppsetting av midlertidige gjerder (en sesong) for landbruket og reindrifta unntatt fra forbudet mot tekniske inngrep i Làhko nasjonalpark. Dette er altså tiltak som ikke reguleres av verneforskriften, men eventuelle særlover gjelder som før vernet. 3 pkt 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til d) Oppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendig for utøvelse av reindrift. Reindrifta kan ha behov for oppføring av husvær, anlegg eller innretninger. Dette er søknadspliktig og forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til dette dersom det er nødvendig for utøvelse av reindrift og ikke i strid med verneformålet. Reinbeitedistriktet ønsker å oppføre ei bu ved Storglomdammen utenfor nasjonalparken. Dette blir ikke berørt av verneforskriften. Det er ikke registrert behov for andre innretninger innenfor nasjonalparken. Forutsetningen for å kunne tillate oppføring innenfor nasjonalparken vil være at det ikke strider mot verneformålet og at det er nødvendig for utøvelsen av reindrift. Ved eventuell tillatelse til oppføring av husvær vil det bli satt krav om begrenset areal. Videre vil det bli satt krav om plassering som ikke strider med verneformålet eller bevaringsmålene. Det vil også bli satt krav om byggeskikk og at husværet fjernes når behovet ikke er der lenger. 3 pkt 2.1 Vern av plantelivet Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er vernet mot all skade og ødelegging. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 3 punkt 2.2 bestemmelsene i 2.1 er ikke til hinder for: a) Beiting. e) Reindriftas nødvendige uttak av bjørk til brensel, for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr. f) Uttak av materialer til tradisjonell samisk husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander All vegetasjon i nasjonalparken er i utgangspunktet fredet. Denne 29

30 bestemmelsen er ikke til hinder for beiting, reindriftas bruk av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr eller uttak av materialer til tradisjonell samisk husflid. Forutsetningen er som det står i pkt 2.2 at det dreier seg om lovlig oppsatte reingjerder. Det er per dato ingen slike innenfor nasjonalparken. Materialer til samisk husflid dreier seg om små uttak, det gjøres oppmerksom på at særlovene innenfor dette området gjelder fortsatt. Slikt uttak skal gjøres skånsomt og med henblikk på naturkvalitetene i nasjonalparken. Dette innebærer blant annet at uttak av for eksempel rikuler fra større og dekorative trær ikke bør skje, det må heller ikke tas ut mer bjørk enn nødvendig for bruken innenfor nasjonalparken. 3 punkt 6.1 forbud mot motorferdsel Motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 meter fra bakken er forbudt. 3 punkt 6.2 Bestemmelsen i pkt 6.1 er ikke til hinder for c) Nødvendig bruk av beltekjøretøy på vinterføre i forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjører for reineier eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver for at kjøringen skal være lovlig. d) Motorferdsel for transport av syke og skadde bufe og tamrein i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring i tråd med retningslinjer fastsatt i forvaltningsplan. 3 punkt 6.3 forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til f) Bruk av luftfartøy eller motorkjøretøy på barmark i forbindelse med reindrift i samsvar med forvaltningsplan. Motorisert ferdsel av enhver art er i utgangspunktet forbudt i nasjonalparken, med unntak motorisert ferdsel som skjer i politi-, ambulanse- eller sikringsøyemed og de punkter som er nevnt i pkt 6.2 som blant annet skal sikre levelige rammer for reindrifta og landbruksnæringa sin lovlige drift i området. Av hensyn til verneverdiene og friluftsinteressene er det viktig at reindrifta begrenser motorisert ferdsel i nasjonalparken til det absolutt nødvendige. Særlig barmarkskjøring i nasjonalparken kan få svært negative konsekvenser for blant annet vegetasjon og geologi, og for opplevelsen av urørt landskap. 30

31 Helikopter er i dag bare sporadisk i bruk av reindrifta. Bruk av helikopter har høy timespris og det kan ikke forsvares økonomisk å bruke helikopter for å drive rein over større avstander. Helikopter brukes for spaning etter rein og i enkelte tilfeller der det er behov for stor effektivitet. Mikrofly er betydelig billigere pr flytime og benyttes nå mer og mer. Disse kan ha behov for å lande på vannene i nasjonalparken. Dette vil være søknadspliktig i henhold til 3 pkt 6.3 bokstav f. Eventuelle dispensasjoner vil kunne sette vilkår i forhold til tid og sted for flyging/landing. Hensynet til verneverdiene, særlig knyttet til vegetasjon, vilt og karstlandskap vil bli vektlagt Retningslinjer for forvaltningen - reindrift Distriktsplanen for Saltfjellet reinbeitedistrikt ble godkjent av distriktet i Planen er med for å utgjøre et faglig grunnlag for forvaltningsmyndighetens søknadsbehandling. Dispensasjonspraksisen i forhold til barmarkskjøring vil være restriktiv i vekstområdet for grønlandsstarr ved Kjerringa og i viktige karstlokaliteter, jfr. temakart vedlegg 3 og 4. Det oppfordres til å benytte helikopter/mikrofly framfor barmarkskjøretøy i nasjonalparken for å redusere faren for terrengslitasje. Eventuell dispensasjon om oppføring av bygning kan kun gis ved påvist behov. Det skal settes vilkår som ivaretar formålet med vernet. For forvaltninga vil bevaring av de urørte landskapsrommene, hensynet til sårbare arter og hensyn til karstlandskapet være retningsgivende ved eventuelle søknader om inngrep. Søknad om oppføring av anlegg som strider med disse verneverdiene må påregne avslag. 31

32 4.3 Friluftsliv, jakt og fiske Status på vernetidspunktet Friluftsliv Làhko nasjonalpark er et viktig område for utøvelse av friluftsliv, både for lokalbefolkningen i Gildeskål, Meløy og Beiarn, men også i regional sammenheng. Den enkle tilgjengeligheten gjennom anleggsveiene til Langvatnet og Storglomvatnet har ført til økt bruk. Utover etablering av foreningshytter og noe merking av stier er det ikke gjort særlige tilretteleggingstiltak som for eksempel bruer og lignende. Vinterstid merkes løypenett fra Stolheisen i Glomfjord via Øvre Navarvatnet, og Storglomvatnet til Sundvatnet og fra Øvre Navarvatnet via Konradvatnet til Fellvatnet. Etter at Turistforeningen etablerte Fellvassbu i Gildeskål har følgende sommerstier blitt merket med rødmerking i nasjonalparken: - Langvatnet Namnlaushøgda/Nedre Navarvatnet via Konradvatn og Gåsvatn - Namnlaushøgda Gråtådalen via Skavldalen - Namlaushøgda Gåtådalen via Glomdalen - Langvatnet Kvitsteindalen via Lille Svalvatnet Det er en rekke hytter tilgjengelig for utleie i området, hyttene har også båt til utleie. Det er også en åpen gamme i Kvitsteindalen. Det er lite skog i nasjonalparken og dermed liten bruk av bål som varmekilde. Det er derfor få problemer knyttet til denne aktiviteten. Sanking av bålved skal skje skånsomt. Noen av de private hyttene benytter egen snøskuter for transport inn til hyttene. Glomfjord Røde Kors Hjelpekorps har leiekjøringsløyve og betjener jeger- og fiskerforeningshyttene og en del av de private hyttene. De står også for merking av vinterløype-trasé Jakt og fiske Verneforskriften for Làhko åpner for jakt og fiske etter gjeldende lovverk. Jakttrykket er nok høyest i de første jakthelgene hver høst og da kanskje særlig i de vestre delene av parken nært inntil veien fra Sundsfjord til Langvatnet og hyttefeltene der og områder nært veien til Storglomvatnet. Det er ikke åpnet opp for bruk av motorisert kjøretøy for utfrakt av felt elg. Det er gode fiskebestander i flere av vannene i nasjonalparken. Det har vært satt ut fisk i flere perioder. Utsettingene har stort sett skjedd i regi av de lokale jegerog fiskerforeningene. Det er både satt ut fisk i tidligere fisketomme vann og som støtteutsettinger i vann med etablerte fiskestammer. Det har også vært satt ut ørret i reine røyevann og det meldes om at dette har medført negative endringer i bestand, størrelse og kvalitet for røya Andre ferdselsformer Hest brukes til en viss grad til både kløving og ridning i nasjonalparken. Det er også bruk av lama og hunder til kløving og kjøring med hundespann vinterstid. Det er også historier om bruk av sykkel i området. Dette skjedde særlig i forbindelse med de første utbyggingene i Glomfjord da anleggsarbeidere dro hjem over fjellet til Beiarn i helgene. Det er ingen stor sykkelaktivitet i nasjonalparken i dag. Området er et viktig skiterreng og randområdene har gode forhold for toppturer. Kiting og andre nyere former for friluftsliv foregår i lite omfang.

33 Organisert ferdsel Organisert ferdsel er lite utbredt i området. Det foregår en del mindre arrangementer, gjerne i regi av lokale organisasjoner. Dette regnes ikke som noen trussel mot verdiene i det omfang som foregår i dag. Meløy og Gildeskål kommuner har turer til ulike mål i nasjonalparken som blant annet Corbels Canyon som del av Fjelltrimmen i kommunen og dette vil ikke rammes av forskriften. Fotturer i regi av for eksempel skoler og barnehager rammes heller ikke av forskriften. 33

34 Bilde 12 Kløving med lama gjennom Fellvasskogen. Foto: Jan Breivik Bilde 11 Isfiske. Foto: Christian Brun-Jenssen Mål Forvaltningsmål Forvaltningen av Làhko nasjonalpark har som mål at nasjonalparken skal kunne oppleves gjennom enkelt, naturvennlig friluftsliv, jakt og fiske, uten ytterligere fysisk tilrettelegging og med fokus på sporløs ferdsel.

35 4.3.3 Rammer og regelverk 2 Formål Formålet med Láhko nasjonalpark er å bevare et stort naturområde som inneholder et særegent naturmangfold med særlig vekt på landskap, naturtyper, arter og geologiske forekomster som er uten tyngre naturinngrep Formålet med nasjonalparken er videre å ta vare på: - geologiske landskapsformasjoner herunder det største sammenhengende areal av alpin karst i Norge med tilhørende grotter - variasjonsbredden av naturtyper, med viktige lokaliteter av kalksjøer, herunder kransalgesjøer med et nasjonalt kjerneområde for kransalger arter og genetisk mangfold, inkludert et svært rikt planteliv med en rekke truede og nær truede arter, herunder viktige utpostlokaliteter av de truede fjellplantene grønlandsstarr og nordlig tinderublom, samt de truede kransealgeartene kanadaglattkrans og gråkrans. - Allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget Vern mot inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, opplag av båter, gjerder, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, oppdemminger, fjerning eller ødeleggelse av inventaret i grotter, graving, utfylling og henleggelse av masse, sprenging boring, bryting av stein, mineraler og fossiler, fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, bakkeplanering, fremføring av luftog jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. Ønsket om at nasjonalparken skal kunne oppleves gjennom enkelt, naturvennlig friluftsliv, jakt og fiske vil i stor grad si at dagens bruk av området skal kunne fortsette. Kommunene har før vernet hatt en liberal praktisering av motorferdselregelverket, og bruken av hyttene er derfor sterkt knyttet til bruk av snøskuter. I nasjonalparker er det et generelt vern av landskapet. Alle inngrep som endrer landskapet er i hovedregelen forbudt. Det vil altså ikke være aktuelt med utbygging av flere hytter i nasjonalparken, merking av nye stier eller oppføring av bruer og liknende. Dette er heller ikke tiltak som framstår som aktuelle da det ikke er registrert noe behov for slike tiltak. Det er få andre høyfjellsområder i Nordland med så tett nettverk av foreningshytter. Om forvaltningen av hytter og anlegg vises til kap pkt 1.2 bestemmelsen i pkt 1.1 er ikke til hinder for b) Vedlikehold av stier, skilt og liknende i samsvar med forvaltningsplan, jf pkt 1.3 forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: f) vintermerking av skiløype etter trasé angitt i forvaltningsplanen, j 5. 35

36 Ved re-merking av de merka stiene eller dersom stiene ut fra hensynet til verneverdier må omlegges skal merkingen forholde seg til Merkehåndboka utarbeidet av Forbundet Kysten, Friluftsrådenes Landsforbund og Den Norske Turistforening. Merking krever også tillatelse fra grunneier. I Làhko er det spesielt viktig å vurdere merkingens negative konsekvenser i forhold til karstlandskapet og kulturminner og følgende punkter bør vektlegges spesielt i Làhko: 1. Merkingen skal være sparsom unngå overmerking 2. Avstand mellom merkene skal tilpasses terrenget og stien sin standard. Der stia er markert skal merkene kun være en bekreftelse på et en er på riktig veg. Er stien lite markert bør man kunne se fra et punkt til et annet. 3. Det skal ikke merkes på kulturminner eller spesielle karstobjekter 4. Det skal ikke merkes på stor stein eller fast berg dette for at merkingen skal kunne fjernes enkelt dersom stier skal legges om. 5. Ordinær rød-merking kan kombineres med siktevarder. Slike siktevarder bør kunne følges i begge retninger. Det skal kun benyttes løs stein og det må ikke tas flyttblokker på pedestaller. Vardene bør være en enkelt stein oppå en annen eller som små bautasteiner. sesong. Det skal benyttes bjørkepinner eller bambus, plastpinner godtas ikke. 3 pkt 5.2 Organisert ferdsel Bestemmelsene i denne forskriften er ikke til hinder for organisert turvirksomhet til fots så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Nærmere retningslinjer gis i forvaltningsplan. 3 pkt 5.3 Sykling og organisert bruk av hest Sykling og organisert bruk av hest er kun tillatt på eksisterende stier og kjørespor. Organisert ferdsel rammes ikke av verneforskriften med mindre naturmiljøet blir skadelidende. Ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf 3 pkt 5.2. Forskriftens 3 pkt 5.3 regulerer sykling og organisert bruk av hest. I henhold til forskriften er dette kun tillatt på eksisterende stier og kjørespor. Merking av skiløype vinterstid gjøres i dag av Glomfjord Røde kors hjelpekorps. Dersom hjelpekorpset er interessert i å gjøre jobben, bør disse fortrinnsvis benyttes. Ved eventuell tillatelse til merking må det settes vilkår som ivaretar verneverdiene. Det vil si at områder sårbar for ferdsel tidlig vår, for eksempel nært hekkelokaliteter for rødlista rovfugl, unngås og at merkingen fjernes etter endt 36

37 Organisert ferdsel kan være: Ferdsel der lag, firma eller lignende planlegger, koordinerer eller arrangerer turen og det er snakk om virksomhet med grupper av deltakere, en aktivitet som gjentas eller der aktiviteten er kunngjort på forhånd. Organiserte turer til fots reguleres i utgangspunktet ikke av verneforskriften, så lenge naturmiljøet ikke er skadelidende. Herunder turer til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger. Om en virksomhet/aktivitet/tiltak er av kommersiell karakter skal ikke ha betydning for vurderingen av om den må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Det er virksomhetens/aktivitetens/tiltakets virkning på verneverdiene som er avgjørende. Dette gjelder også for organisert ferdsel. Hest kan benyttes i nasjonalparken så lenge det ikke er organisert ferdsel. Organisert ferdsel med bruk av hest er kun tillatt på eksisterende stier og kjørespor. Utover det må det søkes spesielt om bruk av hest til organisert ferdsel. Ved behandling av eventuelle søknader om organisert ferdsel vil disse traséene kunne vurderes. Det må da tas hensyn til spesielt sårbare områder rundt Kjerringa, jfr. temakart. Kiting og bruk av sykkel er ferdselsformer som blir mer og mer populære i Norge og det har erfaringsmessig oppstått konflikt både i forhold til andre brukergrupper, men også i forhold til verneverdier. I Làhko er det særlig terrengslitasje som følge av sykling og forstyrrelse av fugleliv og tamrein som er aktuelt i forhold til disse ferdselsformene. Ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må defineres i det enkelte tilfellet. Ferdsel til fots er ikke definert som en slik ferdselsform. All motorisert ferdsel er i utgangspunktet forbudt og behandles etter forskriftens 3 pkt 6. Ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må etter dette være spesiell ferdsel som på grunn av sin art eller form har en viss sannsynlighet for å kunne skade naturmiljøet. Det er mange nye ferdselsformer som har fått økt fokus i de senere år og denne bestemmelsen vil måte vurdere enkelte av disse ferdselsformene i områder der slik aktivitet foregår. I Làhko er en slik vurdering aktuell for grotting. Grotting defineres i denne sammenheng som ferdsel i grotter der det er behov for bruk av kunstig lyskilde. Grotting er en aktivitet som kan skade naturmiljøet da alle som beveger seg inn i en grotte kan påvirke verdiene. Grottene har generelt svært lav bæreevne, selv om noen objekter er mer robuste enn andre. Grottene har stor naturvitenskaplig verdi i tillegg til stor opplevelsesverdi og estetisk verdi. Gjennom 3 pkt 1.1 er fjerning eller ødeleggelse av inventaret i grotter forbudt. Det er derfor et styrket vern av grottene innenfor nasjonalparkens grenser. Ferdsel i grotter defineres altså som en ferdselsform som kan skade naturmiljøet. Det er derfor behov for at forvaltningsplanen gir retningslinjer for denne aktiviteten. Ferdsel i grotter må følge grottereglene: Ta ingenting bare bilder Etterlat ingenting bare fotavtrykk (og knapt nok det) Drep ingenting bare tid Det vises også til grotteforbundets 8 grottevettregler: ttevett.pdf 37

38 4.3.4 Retningslinjer for forvaltningen Ferdsel til fots er i utgangspunktet tillatt innenfor hele nasjonalparken. Tilrettelegging for ferdsel skal kun skje langs eksisterende rødmerka stier (se vedlegg 4). Rødmerking av stiene skal gjøres diskret, men tydelig. Merkehåndboka skal følges. Overmerking skal unngås. Merking av stier utover det som er angitt i vedlegg 4 skal ikke gjøres. Merking av nye stier er ikke tillatt. Det er ønskelig at merking og tilrettelegging i områder som grenser til parken vurderes opp mot ønsket utvikling innenfor verneområdet. Det gis ikke tillatelse til utsetting av fisk i fisketomme vann 4.4 Bruk av naturressurser Status Det er i dag ingen utnyttelse av mineralressurser i Làhko nasjonalpark. Når det gjelder uttak av ved åpnes det for å tillate begrenset hogst i Fellvasskogen til hytter i nasjonalparken. Dette gjelder et fåtall hytter og et begrenset uttak av ved vil i liten grad kunne påvirke verneverdiene. Vilkårene for hogst i Fellvasskogen vil blant annet være at hogsten skal skje etter anvisning fra Statens Naturoppsyn, og at store og dekorative trær ikke hugges. Det kan gis tillatelse til utsetting av fisk i vann der dette har blitt gjort før. Dette skal være fisk fra lokal stamme Fiskeforvaltningen for øvrig skjer etter gjeldende lovverk (lakse- og innlandsfiskeloven) Vintermerking av skiløype etter trase angitt i vedlegg 4 skal skje med bambus eller bjørkestikker. Det tillates ikke plastbelagte stikker. Merkinga skal tas ned senest andre helga i mai. Det skal tas hensyn til kavlingsområder for rein. Grotting i andre grotter enn Horns no 2 krever tillatelse dersom antallet deltakere overstiger 5 personer. Det vil da settes som vilkår for eventuell tillatelse at det skal være to ansvarlige guider. Grotten kalt Horns no 2 ligger nært vei og har vært en del brukt. Denne grotta er åpen for ferdsel, men grottereglene skal følges og det må utvises hensynsfullhet. liknende til flere hytter i løpet av kort tid. Belastningen i forhold til støy og forstyrrelse konsentreres dermed i tid Mål Forvaltningsmål Vedhogst i Làhko nasjonalpark skal ikke føre til forringelse av naturkvalitetene i nasjonalparken. Det vil likevel være ønskelig at det meste av brensel til hyttene fraktes inn utenfra. Dette kan skje ved leiekjøring vinterstid eller i større mengder ved helikopter. Målet bør være å begrense transporten og det bør søkes å samordne transportoppdragene. I dag samordnes transportoppdrag av ved og gass gjennom at leiekjører kjører ut dette fra lager ved Storglomdammen. Dette betyr at det kan fraktes ved, gass og 38

39 4.4.3 Rammer og regelverk 3 punkt 2.1 vern av plantelivet Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er vernet mot all skade og ødelegging. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 3 punkt 2.2 Bestemmelsen i 2.1. er ikke til hinder for: a) Beiting. b) Skånsom bruk av trevirke til bålbrenning. c) Plukking av bær og matsopp. d) Plukking av vanlige planter til eget bruk. e) Reindriftas nødvendige uttak av bjørk til brensel, for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr. f) Uttak av materialer til tradisjonell samisk husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander 3 punkt 2.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Hogst av ved til hytter og gammer i nasjonalparken i samsvar med retningslinjer fastsatt i forvaltningsplan. Hovedbestemmelsen er at alt planteliv i utgangspunktet er totalfredet. Dette har sitt utgangspunkt i et overordnet mål om å bevare økosystemer og vegetasjonssamfunn i mest mulig naturlig tilstand i nasjonalparken. Et forsiktig uttak av bjørkeved til hyttene i parken blir vurdert som et tiltak som ikke forringer verneverdiene og dispensasjon til dette kan gis. Ved eventuelle dispensasjoner vil det bli satt vilkår for å ivareta naturverdiene. 3 punkt 6.1 Forbud mot motorferdsel Motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 meter fra bakken er forbudt. I utgangspunktet er all motorferdsel i Làhko nasjonalpark forbudt. Det er et mål for forvaltningen å minimere bruken av motorisert ferdsel i nasjonalparken. Det kan imidlertid gis dispensasjon for motorferdsel til på snødekt mark til transport i forbindelse med vedhogst. For mer om motorferdsel vises til kap Retningslinjer for forvaltningen Det kan etter søknad gis dispensasjon til vedhogst til hyttene med hjemmel i 3 punkt 2.3 i verneforskriften. Dispensasjonene kan gis med varighet inntil 4 år og følgende vilkår skal settes: Hogsten skal skje etter anvisning fra Statens Naturoppsyn. Tillatelse fra grunneier (Statskog SF) skal innhentes Uttaket skal være i form av tynningshogst og det skal kun tas ut bjørk Trærne skal kappes ved bakken Hogsten skal foregå i perioden 1.september til 15. Mars Det skal ikke felles store og dekorative trær. Gamle og døde trær og stammer skal stå urørt. De er viktige for det biologiske mangfoldet. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: c) Bruk av beltekjøretøy på vinterføre i forbindelse med vedhogst etter pkt

40 Bilde 13 Gildeskål jeger og fiskerforenings hytte ved nordenden av Fiskvatnet. I sør skimtes Glomfjord jeger- og fiskeforenings hytte. Foto: Kjell Eivind Madsen

41 4.5 Bygninger Status Det er i dag 10 hytter, 12 naust og en gamme i nasjonalparken. Se tabell 4 for oversikt over bygningene i Làhko nasjonalpark. Utleiehyttene er i god stand og er mye brukt. De private hyttene er også i god stand og brukes til dels mye. Flere av hyttene er oppgraderte og nybygde i de seinere år. Storglomfjordfondet har bidratt økonomisk til flere av foreningshyttene. Det er også rester etter eldre buer og gammer i nasjonalparken, disse blir omtalt nærmere under kapitlet om kulturminner, kap Mål Forvaltningsmål: Bevare Làhko som et stort naturområde som inneholder særegne økosystemer og landskap og som er uten tyngre naturinngrep. Ikke øke antall hytter, utvide eksisterende bygninger vesentlig eller øke antall andre tekniske inngrep. 2 Formål Formålet med Láhko nasjonalpark er å bevare et stort naturområde som inneholder et særegent naturmangfold med særlig vekt på landskap, naturtyper, arter og geologiske forekomster som er uten tyngre naturinngrep Formålet med nasjonalparken er videre å ta vare på: - geologiske landskapsformasjoner herunder det største sammenhengende areal av alpin karst i Norge med tilhørende grotter - variasjonsbredden av naturtyper, med viktige lokaliteter av kalksjøer, herunder kransalgesjøer med et nasjonalt kjerneområde for kransalger arter og genetisk mangfold, inkludert et svært rikt planteliv med en rekke truede og nær truede arter, herunder viktige utpostlokaliteter av de truede fjellplantene grønlandsstarr og nordlig tinderublom, samt de truede kransealgeartene kanadaglattkrans og gråkrans. - Allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget Rammer og regelverk Ut ifra målsettingen om å bevare Làhko som naturområde er det ikke tillatt med ytterligere hyttebygging i nasjonalparken. Utvidelser og ombygginger av eksisterende hytter vil behandles restriktivt Vern mot inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, opplag av båter, gjerder, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, oppdemminger, fjerning eller ødeleggelse av inventaret i grotter, graving, utfylling og henleggelse av masse, sprenging boring, bryting av stein, mineraler og fossiler, fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. Gjeldende vernebestemmelser forbyr bygging av hytter. Det er åpnet for å kunne tillate bygging av nødvendige hytter til

42 reindrift og landbruk. For reindrifta og landbruksnæringa må det påvises et spesifikt behov som ikke kan løses utenfor nasjonalparken dersom slik tillatelse skal kunne gis. Det vil da bli satt vilkår for dispensasjon, dette vil inkludere vilkår som at: - byggverket skal være midlertidig, dvs at det skal kunne fjernes når behovet opphører, - byggverket skal kun benyttes i forbindelse med dyrehold (gjeting/samling/oppsyn) - størrelsen er moderat - det brukes lokal byggeskikk (mørke farger, stående kledning, matt og mørkt taktekke etc) - tilpassning til terreng Vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg er tillatt så lenge det ikke fører til bruksendringer. Forskriften gir også forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gi tillatelse til ombygging og mindre utvidelser av bygninger. Ombygging: Gjennom forskriften er det som hovedregel tillatt med vedlikehold av bygninger og andre anlegg. Dette innebærer at ordinært vedlikehold og reparasjoner vanligvis kan utføres uten at det kreves tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Som vedlikehold regnes tiltak eller arbeid for å opprettholde samme standard som bygningen hadde på vernetidspunktet. Dette omfatter normalt vedlikehold og utskifting av dårlige materialer eller forsterkninger. Vedlikeholdet skal ikke føre til at bygningene endrer fasade eller karakter, og skal heller ikke føre til en vesentlig standardheving av bygningen. Dette innebærer at tilbygg, utvendig ombygging, utvidelse eller endring av størrelse, utseende eller funksjon ikke er å anse som vedlikehold. Med ombygging menes bygningsmessige endringer innenfor eksisterende grunnflate. Innvendig ombygging som ikke endrer bruken av bygningen er tillatt. Arbeider som gjøres med sikte på bruksendring krever imidlertid tillatelse etter verneforskriften. Bruksendring krever også ofte tillatelse etter plan- og bygningsloven. Det defineres som ombygging når bygningene gjennomgår fasadeendring, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon, jf. plan- og bygningslovens Mindre utvidelser kan det gis dispensasjon til, men det må vurderes i den enkelte sak. Det vil her være tale om for eksempel mindre utbygging for skjerming av inngangsparti eller liknende. Utbygginger ut over 10 kvadratmeter vil alltid være vesentlig. Den samla bebyggelsen for hytte med tilhørende utedo/vedsskjå/naust etc i nasjonalparken skal ikke overstige 50 m 2 BYA (bebygd areal) pr tomt. Overnattingstilbudet i nasjonalparken ansees å være tilstrekkelig og det er derfor ikke behov for ytterligere kapasitetsøkning eller nybygging. Hyttene ligger forholdsvis 42

43 nært hverandre og har i de fleste tilfeller også uthus det er dermed heller ikke behov for såkalte sikringshytter. Det er også dekning for mobiltelefon i deler av nasjonalparken Retningslinjer for forvaltningen: - Antall overnattingstilbud i Làhko nasjonalpark blir vurdert til å være tilstrekkelig. Det vil ikke bli gitt tillatelse til oppføring av nye hytter eller vesentlig utvidelse av eksisterende hytter innenfor nasjonalparken - - Eksisterende hytter skal kunne vedlikeholdes. - Gamma i Kvitsteindalen kan holdes ved like slik at den kan benyttes som nødovernatting - Ved søknad om bygging i medhold av 3 pkt 1.3 d) eller g) skal det være påvist spesifikke behov før tillatelse gis. Det skal settes vilkår som ivaretar hensynet til verneformålet, naturmangfold, urørthet og friluftsliv. Bilde 14 privat hytte ved Sundvatnet. Ruffen i bakgrunnen. Foto: Thomas Holm Carlsen 43

44 4.6 Motorisert ferdsel Status Over tid har det utviklet seg en relativt omfattende bruk av motoriserte kjøretøyer i nasjonalparkområdet. Det er i all hovedsak knyttet til bruk av snøskuter vinterstid. Gildeskål kommune, som har forvaltet det aller meste av området som nå er nasjonalpark har gitt dispensasjoner for bruk av snøskuter med varighet til første helga i mai. Det er i stor grad gitt ubegrenset antall turer for transport av varer og utstyr til private hytter og til vedkjøring i forbindelse med hogst. Det har vært satt krav om å føre kjørebok. Videre har det vært etablert leiekjøringsordning. Fra Sundsfjorden har en privatperson løyve. Han betjener i dag ikke områdene inn i nasjonalparken i særlig grad. I Glomfjord er det Glomfjord Røde Kors hjelpekorps som har løyve til leiekjøring og de betjener store deler av nasjonalparken. Det kjøres ved og utstyr til både private hytter og foreningshytter. Det kjøres også bagasje og folk til foreningshytter i forbindelse med utleie. I tillegg står Glomfjord jeger- og fiskeforening for merking av vinterløyper. Reindriftsnæringa bruker snøskuter om vinteren, og også noe barmarkskjøring med tohjuls- og firehjulsmotorsykler sommerstid. Det er utviklingen av bruken av området til reindrift som vil være avgjørende for omfanget av denne motorferdselen. Nasjonalparken skal kunne benyttes til reindrift, men det er likevel viktig at forvaltningsmyndigheten har en viss kontroll med og oversikt over omfanget av denne ferdselen. Det vil bli gitt dispensasjoner med flere års varighet slik at næringa ikke må søke hvert år. disse anleggene foregår det en viss motorisert ferdsel også inn i nasjonalparken Mål Forvaltningsmål: Minimalisere motorisert ferdsel i Làhko nasjonalpark Fremme naturopplevelse og utøvelse av naturvennlig friluftsliv Rammer og regelverk 2 Formål Formålet med Láhko nasjonalpark er å bevare et stort naturområde som inneholder et særegent naturmangfold med særlig vekt på landskap, naturtyper, arter og geologiske forekomster som er uten tyngre naturinngrep Formålet med nasjonalparken er videre å ta vare på: - geologiske landskapsformasjoner herunder det største sammenhengende areal av alpin karst i Norge med tilhørende grotter - variasjonsbredden av naturtyper, med viktige lokaliteter av kalksjøer, herunder kransalgesjøer med et nasjonalt kjerneområde for kransalger arter og genetisk mangfold, inkludert et svært rikt planteliv med en rekke truede og nær truede arter, herunder viktige utpostlokaliteter av de truede fjellplantene grønlandsstarr og nordlig tinderublom, samt de truede kransealgeartene kanadaglattkrans og gråkrans. - Allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Rundt nasjonalparken ligger store og viktige vannkraftmagasiner med tilhørende kraftlinjer, lukehus, dammer og lignende. I forbindelse med drift og vedlikehold av

45 Stillhet, naturens egne lyder og fravær av støy fra motoriserte kjøretøy er en viktig kvalitet ved urørt natur og for naturopplevelse. Det er derfor et mål å holde motorisert ferdsel i nasjonalparkene på et minimum. Motorisert ferdsel kan bidra til å få flere ut i naturen, men i en nasjonalpark vil det være et mål å oppfordre til det naturvennlige friluftslivet uten bruk av motorisert ferdsel. Sporløs ferdsel vil alltid være et mål i en nasjonalpark. Bilde 15 Trinnkarren og flyttblokk på pidestall. Slike formasjoner er sårbare for slitasje. Foto: Stein-Erik Lauritzen 45

46 6. Motorferdsel Forbud mot motorferdsel Motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 meter fra bakken er forbudt. 6.2 Bestemmelsen i pkt 6.1 er ikke til hinder for: a) Motorferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. b) Forsvarets nødvendige lavtflyging i perioden f.o.m. 15. september t.o.m. 1. juli. c) Nødvendig bruk av beltekjøretøy på vinterføre i forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjører for reineier eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver for at kjøringen skal være lovlig. d) Motorferdsel for transport av syke og skadde bufe og tamrein i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring i tråd med retningslinjer fastsatt i forvaltningsplan. e) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende kraftanlegg. Ferdselen bør primært skje med beltekjøretøy på vinterføre. Traseer for slik kjøring fastsettes i forvaltningsplan jf 5. f) Motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på kraftlinjer og kraftanlegg. Det skal i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Øvingskjøring for formål nevnt i pkt 6.2 a). b) Bruk av beltekjøretøy på vinterføre i forbindelse med husdyrhold, i samsvar med retningslinjer fastsatt i forvaltningsplan. c) Bruk av beltekjøretøy på vinterføre i forbindelse med vedhogst etter pkt d) Bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av varer og utstyr til hytter i området og til gammen i Kvitsteindalen i samsvar med godkjent forvaltningsplan. e) Bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger. f) Bruk av luftfartøy eller motorkjøretøy på barmark i forbindelse med reindrift i samsvar med forvaltningsplan. g) Bruk av beltekjøretøy på vinterføre for snømåling i forbindelse med eksisterende kraftkonsesjoner. h) Nødvendig bruk av beltekjøretøy på vinterføre for merking og fjerning av merking av løype nevnt i pkt. 1.3 f) i samsvar med forvaltningsplan. i) Bruk av beltekjøretøy på vinterføre for transport av båter. j) Bruk av lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget langs gammel anleggsveg fra Namnlaus til Nedre Navarvatnet for transport av nødvendige varer og materiell til Røde Kors Hjelpekorps kurssted i samsvar med forvaltningsplan. k) Bruk av beltekjøretøy på vinterføre for transport av varig bevegelseshemmede til egen hytte i samsvar med forvaltningsplan, jf. 5. l) Bruk av helikopter i forbindelse med utsetting av fisk som er del av konsesjonsvilkår ved kraftutbygging For reindriften legges det opp til en praksis med flerårige tillatelser med grunnlag i godkjent distriktsplan etter reindriftsloven slik at næringen kan utøves på en tilfredsstillende måte.

47 det gjelder transport av syke og skadde husdyr og tamrein. Annen kjøring i forbindelse med husdyrhold må omsøkes i hht 3 pkt 6.3 b). I utgangspunktet er all motorisert ferdsel innfor nasjonalparken forbudt. Det er gitt unntak for motorferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Denne bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. Nødvendig bruk av motorisert kjøretøy i forbindelse med redningsaksjoner blir altså ikke hindret av verneforskriften. Hjelpekorpsets øvingskjøring må imidlertid omsøkes, jf 3 punkt 6.3 a), se også kap Øvelseskjøring og kjentmannskjøring vil det kunne gis flerårige dispensasjoner for i samråd med politiet, hjelpekorpset og forvaltningsmyndigheten. Dette er en ordning som er etablert i de eksisterende verneområdene i Nordland og som ser ut til å fungere bra for alle parter og som gir hjelpekorpsene tilstrekkelige rammer for å utøve sin virksomhet. Øvelseskjøring bør i størst mulig grad foregå utenfor vernede områder, mens kjentmannskjøring nødvendigvis må foregå i de områder det er aktuelt å gjøre seg kjent i. Motorferdselsforbudet er ikke til hinder for reindriftas nødvendige bruk av beltekjøretøy på vinterføre i forbindelse med utøvelse av reindrift. Det må imidlertid foreligge skriftlig dokumentasjon før leiekjører for reindrift skal kunne kjøre lovlig, jf 3 punkt 6.2 b). Se for øvrig kap 4.2 om forskriftens betydning for reindriftsnæringas aktiviteter. I forbindelse med husdyr på beite kan det være behov for motorisert ferdsel. Dette er direkte unntatt motorferdselforbudet når Området rundt nasjonalparken er sterkt berørt av kraftutbygging. Ved akutt utfall kan det være behov for å bevege seg inn i nasjonalparken for å komme til installasjonene, dette gjelder kun vinterstid. Denne ferdselen er direkte unntatt motorferdselsforbudet, jf 3 punkt 6.2 f. Traseene for slik kjøring vises i vedlegg 4. Forvaltningsmyndigheten skal varsles ved slik kjøring. For en rekke aktiviteter/formål er det åpnet for at det kan gis tillatelse etter søknad, jf 3 punkt 6.3 a-m. Når det gjelder punkt 6.3 d er det etablert praksis i verneområdene i Nordland at det kan gis inntil 6 turer til private hytter for transport av varer og utstyr. Dersom det er spesielle hendelser, bygningsarbeider eller liknende, kan det i enkelte tilfeller gis mer. Forvaltningsplanen legger derfor til grunn at det også i Làhko vil kunne gis dispensasjon for inntil 6 turer med snøskuter for transport av varer og utstyr til private hytter. Til foreningshytter vil det bli gitt dispensasjon for det antall turer som er nødvendig for frakt av varer og utstyr til drift og vedlikehold av hyttene. Når det gjelder transport av bagasje til personer som leier foreningshytter vil det ikke bli gitt dispensasjon for dette. Bakgrunnen for det er målet om å begrense motorisert ferdsel, presedensvirkninger og målet om å fremme det naturvennlige friluftslivet. Det vil ikke være i tråd med nasjonale føringer og motorferdselloven å legge til rette for friluftsliv som baseres på motorisert transport i utmark. Langs den gamle anleggsvegen fra Namnlaus til Nedre Navarvatnet vil det kunne gis dispensasjon for bruk av motorkjøretøy på barmark i forbindelse 47

48 med drift av røde Kors hjelpekorps sitt kurssted ved Nedre Navarvatnet. Det vil bli satt krav om bruk av kjøretøy som har lavt marktrykk og at ferdselen holdes til nevnte trasé. I perioden etter etablering av vernet i 2012 har det vært søkt om barmarkskjøring ved 2 anledninger gjennom nasjonalparken til drift av restaurant ved Nedre Naver. Her har Miljødirektoratet stadfestet at et slikt omfang av barmarkskjøring vil være i strid med verneformålet. Det er også åpnet for at det etter søknad kan gis tillatelse til bruk av beltekjøretøy på vinterføre for transport av varig bevegelseshemmede til egen hytte i samsvar med forvaltningsplan. Forvaltningsmyndigheten må ved avgjørelsen av søknaden avveie mot de skader eller ulemper den vil føre til, og det kan eventuelt settes vilkår. I avveiningen må det legges vekt på den særstilling funksjonshemmede står i med hensyn til transportbehov. Det kan bare gis tillatelse ved varig funksjonshemming. Det kan kreves legeerklæring som dokumentasjon. Personer som på grunn av alder eller midlertidig sykdom er bevegelseshemmede, går ikke inn under bestemmelsen. Motorferdselloven regulerer motorferdsel generelt, både i verneområder og utenfor. Utgangspunktet for loven er at all motorferdsel i utmark er forbudt. Loven har en del direkte unntak fra forbudet, og dessuten hjemler for å tillate motorferdsel i utmark for visse formål. Ulovlig motorferdsel i nasjonalparken vil bli anmeldt til politiet. Selv om forvaltningsmyndigheten gir tillatelse til motorferdsel må tillatelse også innhentes fra kommunen og fra grunneier. Motorferdsel utenfor verneområder krever at det foreligger tillatelse både fra kommunen og grunneier. I tilfeller hvor vernebestemmelsene gir anledning til å dispensere fra motorferdselsforbudet vil det alltid være rom for et visst skjønn. Transportbehovet må alltid vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Av hensyn til formålet med nasjonalparken, natur- og opplevelsesverdier må utgangspunktet være en streng dispensasjonspraksis. Statens Naturoppsyn må også tilstrebe å begrense bruken av motorkjøretøy mest mulig i sitt arbeid Retningslinjer for forvaltningen Søknader om motorisert ferdsel skal sendes forvaltningsmyndigheten. Se ellers kapittel om generelle retningslinjer for saksbehandling. Retningslinjer for hvordan forvaltningen skal behandle søknader om dispensasjoner for motorisert ferdsel er som følger: - Søknaden skal være skriftlig - Transportbehovene bør i størst mulig grad samordnes mellom de ulike interessegruppene i nasjonalparken. - Transport av personer i nasjonalparken med unntak av varig bevegelseshemmede, transport av mat, proviant og utstyr i forbindelse med fjellturer tillates ikke. - Motorferdsel i forbindelse med politi-, ambulanse- eller sikringsøyemed er ifølge vernebestemmelsene tillatt. Øvelser til de samme formål som er avhengig av motorkjøretøy skal skje utenfor nasjonalparken når det er mulig. - Dispensasjoner for bruk av snøskuter til transport av ved og andre nødvendige varer til private hytter kan gis for inntil 6 turer pr sesong og med inntil 4 års varighet. Kjørebok skal utfylles med dato og klokkeslett for når turen starter, før turen tar til, og medbringes under kjøringa. Kjøreboka sendes forvaltningsmyndigheten etter endt dispensasjonsperiode. - Det kan gis flerårige tillatelser (inntil 4 år) for transport av gass og varer til 48

49 foreningshyttene i nasjonalparken. Kjørebok skal utfylles. - For motorisert transport av varer inn til foreningshyttene skal følgende vilkår settes: o Behovet for transport skal koordineres mellom Statens Naturoppsyn, reindriftsnæringa, Gildeskål Jeger- og fiskerforening og Glomfjord Jeger- og Fiskerforening. Transport til private skal i størst mulig grad også koordineres med de øvrige. o Det gis ikke tillatelse til noen form for kjøring på barmark i forbindelse med varetransport. Transport av ved og andre nødvendige varer til hyttene skal fortrinnsvis skje med helikopter eller snøskuter på snødekt mark. Bilde 16 Skiløpere på vei opp Urdfjellet. Simlebreen med reinkalvfonna i bakgrunnen. Foto: Trond Olav Madsen 49

50 4.7 Kulturminner Status Vi viser her til kapittel Mål Forvaltningsmål: Làhko nasjonalpark skal forvaltes på en slik måte at kulturminner ivaretas Rammer og regelverk I henhold til Lov om kulturminner defineres kulturminner som alle spor etter menneskelig virksomhet, også lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Dette er en relativt vid definisjon, som i praksis vil si alle nye og gamle spor etter folk. Kulturminner eldre enn fra 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet i medhold av kulturminneloven. Làhko nasjonalpark er opprettet med hjemmel i naturmangfoldloven, hvor det i 33 annet ledd står at i nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Forskriften skal verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens regler er tillatt. Slik ferdsel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder i en nasjonalpark, og bare dersom det er nødvendig for å bevare planter eller dyr, kulturminner eller geologiske forekomster. Kulturminnene i nasjonalparken kan med andre ord være en del av verneverdiene i en nasjonalpark og inngår som en naturlig del av de verdiene som skal beskyttes mot inngrep og ødeleggelse. 4.1 Vern av kulturminner Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner skal ikke flyttes eller fjernes. 4.2 Forvaltningsmyndighetene, jfr 7, kan gi tillatelse til Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. Det er et vilkår for tillatelse at kulturminnemyndighetene har godkjent tiltaket. I nasjonalparker er det et generelt vern av landskapet, og kulturminner som en del av landskapet vil også dermed være vernet. Forskriftsmalen for nasjonalparker inneholder et punkt der det står at kulturminner ikke skal flyttes, skades eller ødelegges, og at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til istandsetting og skjøtsel av kulturminner. Kulturminnene i Làhko nasjonalpark finner vi i hovedsak innenfor et sammenhengende kulturmiljø fra Fellvatnet opp langs Sundvasselva, området rundt Sundvatnet- Fiskvatnet-Seglvatnet og videre over til Kvitsteindalen i sør og Arstadvatnet i nordøst. Kulturminnene er i hovedsak knyttet til den tidligere samiske reindrifta i området og nærmer seg grensen for automatisk fredede kulturminner. Det er få av disse kulturminnene som egner seg for restaurering, men informasjon om kulturminnene og skånsom ferdsel i forhold til disse kan være aktuelt Retningslinjer for forvaltningen - Nordland fylkeskommune ved Kulturminner i Nordland og Sametingets kultur- og miljøvernavdeling er kulturminnemyndigheter, og skal involveres i alt arbeid i tilknytning til kulturminner

51 - Ved eventuell dispensasjon for restaurering av kulturminner skal det gjøres en helhetlig vurdering i forhold til naturkvalitetene, andre brukerinteresser i området og gevinsten av tiltaket. Skjøtsel av kulturminner vil tillates så lenge det ikke er til skade for andre verneverdier. - Det skal informeres om kjente kulturminner i informasjonsmateriell om nasjonalparken. Det bør også fokuseres på skånsom ferdsel i forhold til kulturminner. - Enkelte kulturminner kan skiltes langs merka stier. Før dette gjøres må det utarbeides en plan som avklarer ansvarsforhold og utforming av eventuell skilting. Planen lages av forvaltningsmyndigheten. - Den sammenraste gammen ved Seglvatnet er et kulturminne og skal ikke restaureres. Naturlige prosesser skal virke fritt. 51

52 5 Forvaltningsoppgaver og tiltak 5.1 Statens Naturoppsyn Status og utfordringer Med vernevedtaket oppstår det behov for å føre kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes. Et effektivt og faglig dyktig oppsyn er derfor viktig for å kunne følge med i utviklingen i verneområdet både når det gjelder naturkvalitetene og bruken av området. Statens Naturoppsyn (SNO) ble opprettet med hjemmel i Lov om naturoppsyn av , som et bidrag til å nå nasjonale miljømål. SNO har ansvaret for oppsynet i verneområdene i Norge og gjør i en del tilfeller dette gjennom tjenestekjøp av Statskog SF Fjelltjenesten. Lov om statlig naturoppsyn hjemler et helhetlig naturoppsyn innenfor særlovene naturmangfoldloven, friluftsloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven, motorferdselloven, kulturminneloven og deler av forurensingsloven. SNO sine viktigste oppgaver er: - å ivareta nasjonale miljømål - kontroll i forhold til lover, forskrifter og andre regelverk - å forebygge miljøkriminalitet - veiledning og informasjon - praktiske skjøtselsoppgaver av ulik art - registrering og dokumentasjon I Làhko nasjonalpark vil følgende oppgaver være spesielt aktuelle: a) Kontrollere, rapporter og reagere på brudd på verneforskriftene og annet lovverk b) Holde oversikt over utviklingstendensene i bruken av området c) Holde oversikt /oppsyn med status for naturkvalitetene i området, med spesielt fokus på viktige arter for området og foreta registrering av nye arter d) Holde oppsyn med kulturminnene i området, og ha oversikt over deres tilstand e) Oppsyn med aktivitet og ferdsel som kan virke negativt på naturmiljøet f) Informasjon og veiledning til brukere og besøkende om verneverdier og naturkvaliteter i Làhko Under utøvelse av begrenset politimyndighet er Statens naturoppsyn direkte underlagt lokalt politi Mål Statens Naturoppsyn skal påse at bestemmelsene i verneforskriften overholdes, samt drive informasjons-, tiltaks- og registreringsarbeid, samt hindre miljøkriminalitet slik at nasjonale miljøverdier i Làhko nasjonalpark ivaretas Retningslinjer for oppsynet Følgende retningslinjer bør ligge til grunn for naturoppsynet i Làhko nasjonalpark: - Det gjennomføres oppsyn etter gjeldende lovverk - Statens Naturoppsyn skal samarbeide med andre etater, herunder grunneier (Statskog SF), brukere, forvaltningsmyndighet og politi. Oppsynsvirksomheten skal utformes i samråd med forvaltningsmyndigheten - Den etablerte rutinen for bestillingsdialog mellom forvaltningsmyndigheten og Statens

53 Naturoppsyn videreføres, slik at en i felleskap kan prioritere aktuelle oppgaver for oppsynet. Videre bør en etablere rutiner for fortløpende informasjonsutveksling mellom Statens Naturoppsyn og forvaltningsmyndigheten om saker som kan være av betydning. - Bruk av motorisert kjøretøy skal begrenses så langt som mulig, og transportbehovet skal samordnes med andre der det er naturlig. Dette skal imidlertid ikke være til hinder for utøvelsen av et effektivt oppsyn. 5.2 Tilrettelegging Status og utfordringer Det er i dag godt tilrettelagt for friluftsliv i nasjonalparken. Det er flere hytter som leies ut av lokale jeger- og fiskerforeninger og det er også båter til utleie i flere av vannene. Veiene opp på fjellet åpnes på litt ulike tidspunkt utover våren/forsommeren og det er da enkel tilgang til det meste av nasjonalparken. Det merkes også vinterløype. Sommerstid er det merkede løyper i regi av turistforeningen samt eldre vardinger langs brukte stier. Utfordringene i Làhko ligger i å tilpasse tilretteleggingstiltakene slik at de ikke kommer i konflikt med verneverdiene og naturkvalitetene i nasjonalparken. Forvaltningsmyndigheten vil utforme informasjonsskilt om nasjonalparken som plasseres ved innfallsportene og andre egnede steder. Det er også utarbeidet en egen informasjonsbrosjyre. Nasjonalparken er ellers en del av utstillingen ved nasjonalparksenteret i Saltdal, samt at informasjon vil finnes på Midtre Nordland nasjonalparkstyre og Miljødirektoratets sine nasjonalparksider på internett Mål Tilretteleggingen for friluftsliv skal sikre naturkvalitetene i Làhko nasjonalpark Retningslinjer - Eksisterende merking kan vedlikeholdes - Jeger- og fiskerforeningenes hytter skal fortsatt kunne vedlikeholdes og driftes som utleiehytter for allmennheten. 5.3 Overvåkning Status og utfordringer For å forvalte verneverdiene i Làhko nasjonalpark på en god måte er kunnskap en forutsetning. Gjennom kartleggingene som er gjort, både gjennom verneplanen for Sundsfjordfjellet og tidligere arbeider for eksempel i forbindelse med vasskraftutbygging, er det etablert et solid grunnlagsmateriale for en kunnskapsbasert forvaltning. Gjennom de siste tre årene er det gjennomført ferdselsregistreringer med to tellere i nasjonalparken. Det er i tillegg hentet inn opplysninger fra Fjelltrimmen og opplysninger om antall overnattinger på de ulike foreningshyttene. Det er en utfordring er å få oversikt over og pålitelige tall for ferdselen i nasjonalparken. Utviklingstrender i friluftsliv og turisme går mot økt bruk av fjellområdene. Det er derfor viktig at en har mulighet til å vurdere ferdselen slik at det kan iverksettes forvaltningsmessige tiltak i tilfeller der ferdselen kommer i konflikt med verneverdiene. Det er derfor viktig at regelmessige bruk av tellere gjøres tilgjengelig for å ha en oversikt fremover. Dette gjelder stien fra Langvatnet og fra Storglomvatnet. 53

54 Etablering av bevaringsmål gjennom NatStat vil også være viktig for å overvåke utvikling av ferdsel i forhold til slitasje og barmarkskjøring. For å kunne gjennomføre tiltakene forutsetter det at tilstrekkelige ressurser gjøres tilgjengelig for gjennomføringa. Samarbeid og kommunikasjon er viktige forutsetninger for en effektiv overvåkning av området Mål Overvåkningen av Làhko nasjonalpark skal føre til økt kunnskap om naturkvalitetene i og bruken av området og registrere eventuelle endringer i disse Retningslinjer Følgende retningslinjer skal legges til grunn i forbindelse med overvåkning - Oppsynet skal lage en årsrapport som sammenstiller hendelser og utvikling i Làhko nasjonalpark. Viktige tema er: - Biologiske data - Ferdsel og påvirkning - Status i forhold til bevaringsmål - Oppsynet skal følge utviklingen i naturkvalitetene og slitasje. - Utviklingen skal evalueres av forvaltningsmyndigheten, og tiltak skal settes inn om nødvendig Tiltak 5.4 Informasjon Status og utfordringer Det skal settes opp informasjonsplakater i tråd med den nye merkevaren for Norges nasjonalparker som blant annet informerer om verneverdier. Disse settes opp ved Sundsfjord, Langvatnet, Fykan og Namnlausvatnet. Informasjonsplakat ved Gråtådalsstua må også settes opp. Det er utarbeidet en egen informasjonsbrosjyre for nasjonalparken. Omtale av nasjonalparken er tatt inn i utstillingen ved nasjonalparksenteret i Saltdal. Informasjon om nasjonalparken vil også finnes på Miljødirektoratets og nasjonalparkstyrets internett sider. Nasjonalparken er merket med grensemerker og verneskilt, dette er utført av jordskifteretten etter vedtak Mål Informasjonsarbeidet i og utenfor Làhko nasjonalpark skal bidra til at alle besøkende kan få informasjon om naturkvalitetene i området og bestemmelsene i verneforskriften. Godt informasjonsarbeid skal bidra til å sikre naturkvalitetene gjennom å oppfordre til sporløs ferdsel Retningslinjer - Alt informasjonsmateriell som lages skal helst foreligge på engelsk og tysk i tillegg til norsk - Alt informasjonsmateriell skal være i tråd med den nye merkevaren Norges nasjonalparker - Miljødirektoratet har ansvaret for utarbeidelse av nasjonalparkbrosjyre - Forvaltningsmyndigheten har ansvar for utarbeidelse av skilt og tavler. - Informasjonstavler og plakater skal vedlikeholdes og skiftes ut ved behov i samarbeid med SNO - Nasjonalparkens grenser skal merkes av Jordskifteretten, som også utarbeider jordskiftekart med juridisk bindende grenser for nasjonalparken. 54

55 6 Saksbehandling 6.1 Forvaltningsmyndigheter Ansvaret for forvaltningen av Làhko nasjonalpark involverer følgende myndigheter: Klima- og miljødepartementet (KLD) er øverste myndighet for miljøforvaltningen i Norge. Departementet har ansvaret for at den miljøpolitikken Stortinget har vedtatt blir gjennomført. KLD er overordnet myndighet for forvaltningen av områder vernet etter naturmangfoldloven (tidligere naturvernloven og viltloven). Det er KLD som formelt har gitt nasjonalparkstyret forvaltningsmyndigheten. Miljødirektoratet (MDIR) er øverste fagmyndighet for verneområdeforvaltningen i Norge. Direktoratet har hovedansvar for forvaltning av områder vernet etter naturmangfoldloven. MDIR er klageinstans for vedtak som forvaltningsmyndigheten i det enkelte verneområdet har gjort. MDIR skal også veilede forvaltningsmyndigheten i praktiseringen av verneforskriftene. Forvaltningsplaner for store verneområder skal godkjennes av MDIR. Fylkesmannen (FM) hadde i en overgangsperiode på 9 måneder forvaltningsansvaret for Làhko nasjonalpark inntil nasjonalparkstyret overtok. Nasjonalparkforvalterne er ansatt hos FM som har personalansvaret for disse. I den nye forvaltningsordningen har FM klagerett på vedtak fattet etter naturmangfoldloven, jf. 62, og vil dermed også ha klagerett på vedtak som fattes av nasjonalparkstyret. Midtre Nordland nasjonalparkstyre er forvaltningsmyndighet for Làhko nasjonalpark. Klima og Miljødepartementet har vedtatt å etablere ett felles styre for Rago, Sjunkhatten, Junkerdal og Saltfjellet Svartisen nasjonalpark, samt Gåsvatnan landskapsvernområder, Saltfjellet landskapsvernområde og Storlia naturreservat. Styret består av ni politikere, en fra hver av de berørte kommunene, en politisk representant fra Nordland fylkeskommune valgt av fylkestinget, og fire representanter oppnevnt av Sametinget. Styret skal sørge for en helhetlig og kontinuerlig forvaltning på tvers av administrative grenser og innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften for det enkelte verneområdet. Sekretariat for nasjonalparkstyret består av fire nasjonalparkforvaltere som er ansatt hos fylkesmannen. Nasjonalparkstyret er arbeidsgiver for forvalterne, og faglig ansvarlig for forvalternes saksbehandling. Sekretariatet har lokalt kontorsted ved Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal kommune. Styret skal samarbeide med berørte parter gjennom et bredt sammensatt faglig rådgivende utvalg bestående av bl.a. grunneierinteresser, samiske interesser, næringsinteresser, frivillige organisasjoner, pedagogiske virksomheter og andre berørte offentlige organer. Det rådgivende utvalget skal bidra og bistå forvaltningsmyndigheten ved innspill til for eksempel tiltaks- og skjøtselsplaner. Det er også opprettet et administrativt kontaktutvalg bestående av en saksbehandler fra hver av kommunene som skal bidra til å sikre helhet i planlegging og arealbruk innen og utenfor verneområdets grenser.

56 6.2 Lovverk, føringer og forvaltning Verneforskriften Verneforskriften for Làhko nasjonalpark finnes som vedlegg Forholdet til andre lovverk Forskrifter gitt med hjemmel i naturmangfoldloven går foran andre lover eller forskrifter dersom det er ulikheter mellom bestemmelsene. Det er også viktig å merke seg at det øvrige regelverk gjelder i tillegg til verneforskriftene i områder vernet etter naturmangfoldloven. I en byggesak vil man for eksempel trenge både en tillatelse etter verneforskriften og en tillatelse etter plan- og bygningsloven. Ved søknader om tillatelse til motorisert ferdsel vil det i de fleste tilfeller være nødvendig med både en dispensasjon etter motorferdselloven og en etter verneforskriften. Med få unntak vil verneforskriften ha strengere bestemmelser vedrørende bruk og tiltak i et verneområde enn annet lovverk. Det er derfor naturlig at en søknad om dispensasjon først blir behandlet etter verneforskriften av forvaltningsmyndigheten. Forskrifter gitt med hjemmel i naturmangfoldloven begrenser ikke rådighetsutøvelsen utenfor verneområdet Forvaltning av verneforskriften Verneforskriften har som formål å opprettholde den tilstanden som området var i ved fredningstidspunktet, samt å fremme verneformålet. Forvaltningsansvaret for Làhko ligger hos Miljødirektoratet som kan delegere dette videre. Det er forvaltningsmyndighetens ansvar at verneforskriften blir forvaltet i forhold til verneformålet. Hvis verneverdiene forringes, er det forvaltningsmyndighetens ansvar at nødvendige tiltak blir igangsatt. Videre skal forvaltningsmyndigheten behandle og avgjøre alle søknader, og eventuelt klage på vedtak sluttbehandles av Miljødirektoratet. Forvaltningen av verneområdene skal skje med et langsiktig perspektiv. Dette stiller store krav til langsiktig tenkning hos både de daglige brukerne og forvaltningsmyndighetene. Forvaltningsplanen for Làhko nasjonalpark er planlagt å rulleres hvert 10. år for å kunne fange opp eventuelle endringer i verneområdet Generelle dispensasjonsbestemmelser 4 i verneforskriften inneholder den generelle dispensasjonsbestemmelsen. 3 som inneholder vernebestemmelsene, har blitt omtalt i forbindelse med de ulike temaene under kapittel 4. 4 generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48. Det følger av forvaltningslovens 40 at det kreves en særskilt hjemmel for å dispensere fra en forskrift etter 34 eller 45. Også i tidligere verneområder vedtatt etter naturvernloven var det angitt en generell dispensasjonsbestemmelse. Utformingen etter naturmangfoldloven er imidlertid noe endret. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (M-106, 2014) er et viktig hjelpemiddel for blant annet behandling av saker etter denne dispensasjonshjemmelen. Om den generelle dispensasjonsbestemmelse kan nevnes at den skal være en sikkerhetsventil for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige 56

57 tilfeller som man ikke kunne forutse på vernetidspunket. Det er vesentlig at en dispensasjonsadgang ikke blir brukt til å uthule vernet. Den skal i første rekke kunne anvendes på søknader som gjelder bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. I Ot.prp. 52 ( ) om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) kap 21 Merknader til de enkelte bestemmelser er den generelle dispensasjonsbestemmelsen omtalt: Første ledd angir de vilkår som normalt må være oppfylt for å kunne gi dispensasjon fra permanente og midlertidige vernevedtak. I tilfeller der sikkerhetsmessig hensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, kan det gis dispensasjon fra permanente eller midlertidige vernevedtak uavhengig av de øvrige vilkårene i første ledd. For det første stilles det krav til at tiltaket «ikke strider mot vernevedtakets formål». Hva som anses å være i strid med verneformålet, vil variere fra en vernekategori til en annen og med angivelsen av verneformålet i den enkelte verneforskrift. F.eks. kan praksis være strengere i naturreservater enn i nasjonalparker og særlig landskapsvernområder, og praksis vil også kunne bero på miljøtilstanden i det enkelte verneområdet. Det må dessuten ses i sammenheng med tiltakets omfang, art og plassering vurdert opp mot verneformålet. Tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep vil det som regel ikke være mulig å dispensere for i alle verneområder. For det andre er det et vilkår at tiltaket ikke «påvirker verneverdiene nevneverdig». Ved at bestemmelsen bruker ordet «nevneverdig» vises at det skal være en ganske snever adgang til dispensasjon, og bare i de tilfeller tiltaket vil ha begrenset virkning for verneverdiene. Siktemålet med denne presiseringen er å sikre at vernevedtaket ikke uthules gjennom omfattende dispensasjoner. Bestemmelsen gir også en klar anvisning på at hensynet til verneverdiene skal være overordnet f.eks. næringsinteresser. Begge kravene må være oppfylt for at dispensasjon kan gis. Men det følger ikke av dette at dispensasjon nødvendigvis skal gis dersom kravene er oppfylt. Ingen har krav på dispensasjon, og andre vurderingsmomenter kan komme inn. Vurderingen er opp til forvaltningsmyndighetens skjønn innenfor rammen av alminnelige forvaltningsrettslige regler og retningslinjer og instrukser fra overordnet myndighet. Bl.a. vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Denne dispensasjonsbestemmelsen kan ikke anvendes for å utvide den rammen som er trukket opp i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Forvaltningsmyndigheten bør 57

58 særlig vurdere konsekvensene av en dispensasjon, f.eks. om andre kan tenkes å søke dispensasjon på samme grunnlag. Forvaltningsmyndigheten må således ta i betraktning om en dispensasjon vil kunne gi økt fremtidig press for liknende dispensasjoner. Bestemmelsen gjelder i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søker sammenholdt med verneinteressene. Grensedragningen vil i noen grad avhenge av verneform. Dersom det er knyttet usikkerhet til hvilke virkninger et tiltak kan ha for naturmiljøet, bør føre-varprinsippet tillegges stor vekt. Rimelig tvil om virkningene av et foreslått tiltak eller naturinngrep bør f.eks. kunne medføre at en søknad avslås eller at en avgjørelse utsettes inntil spørsmålet er nærmere avklart. Det følger av lovkap. II at også føre-var-prinsippet og prinsippet om samlet belastning, jf. 9 og 10, skal legges til grunn ved behandlingen av dispensasjonssøknader. Det samme gjelder bestemmelsen i 8 første ledd om vitenskapelig kunnskap som grunnlag for myndighetsutøving. Vitenskapelige grunner kan begrunne en dispensasjon. Selv om vitenskapelige hensyn ofte vil være et motiv for områdevern, bør imidlertid ikke verneforskriften åpne helt generelt for tiltak til vitenskapelige formål, da slike tiltak kan bety en belastning for det miljø som skal beskyttes og som den vitenskapelige forskning selv er avhengig av. Det vitenskapelige motivet bak vern vil imidlertid begrunne en mer lempelig eller kurant dispensasjonspraksis til vitenskapelige formål så lenge det ikke er tale om etablering av faste anlegg (ny infrastruktur) eller terrenginngrep i verneområdene. For øvrig bør det legges vekt på om forskningsprosjektet uten særlig ulempe kan utføres utenfor verneområdet og om det utføres på en måte som ikke medfører unødig belastning for naturmiljøet i verneområdet. Som regel vil det bli gitt dispensasjon for tiltak som bidrar til å fremme verneverdier. Slik bruk kan betraktes som et ledd i forvaltningen som utøves for å bevare verneverdiene. Ofte vil det også være uproblematisk å tillate bruk som er nøytral i forhold til verneverdiene, dvs. som verken fremmer eller er i strid med disse Generelle retningslinjer for saksbehandling Retningslinjer for behandling av saker som angår de ulike brukerinteressene er presentert i kapittel 4. Punktene nedenfor viser de generelle retningslinjene for all saksbehandling som omhandler Làhko nasjonalpark. 1. Alle søknader om tiltak som krever tillatelse/ dispensasjon etter verneforskriften sendes forvaltningsmyndigheten 2. Normalt vil verneforskriften ha strengere bestemmelser enn det som gjelder etter annet lovverk. Søknader vurderes derfor først etter verneforskriften før de eventuelt vurderes etter annet lovverk. Avslag etter verneforskriften kan ikke overstyres av annet lovverk 3. Nærmere retningslinjer for saksbehandling er gitt under de enkelte brukerinteresser. Det er viktig at en i all saksbehandling 58

59 gjør en samlet vurdering i forhold til tiltakets virkning på alle typer verneverdier og forholdet til øvrige brukerinteresser 4. Alle søknader skal begrunnes. Det vises til forvaltningslovens bestemmelser og naturmangfoldlovens 7 og Søknader om motorferdsel i utmark sendes på eget skjema for Midtre Nordland nasjonalparkstyre 6. Ved brudd på vilkår i en tillatelse skal forvaltningsmyndigheten vurdere om saken skal behandles på ny med tanke på om vedtaket skal omgjøres. Ved grovere brudd bør tiltaket gjøres om slik at tillatelsen inndras. Brudd på vilkår kan tillegges vekt ved behandling av nye søknader 7. Statens Naturoppsyn er ansvarlig for vurdering av og anmeldelse ved brudd på vilkår og verneforskrift 8. Disse instansene skal ha kopi av alle vedtak: berørte kommuner, grunneiere og Naturvernforbundet i Nordland. Naturvernforbundet er definert som part (bestemt på nasjonalt nivå) og har derfor klageadgang. 9. I saker som omhandler kulturminner, skal Nordland fylkeskommune (kulturminner i Nordland) og Sametingets kulturog miljøvernavdeling involveres. 10. Vedtak etter verneforskriften er enkeltvedtak og kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. forvaltningslovens 28. Hvem som er part eller har rettslig klageinteresse må vurderes i den enkelte sak. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtak er kommet frem til vedkommende part, fra den dagen underretning ble offentlig kunngjort eller fra det tidspunkt en burde ha fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket, jfr. Forvaltningslovens Miljødirektoratet er klageinstans for alle saker etter verneforskriften. Klagen sendes forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten vurderer om det framkommer nye saksopplysninger som tilsier at vedtaket kan omgjøres. Dersom forvaltningsmyndigheten opprettholder sitt vedtak skal klagen oversendes Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. 59

60 7 Referanser Nedenfor er nevnt de dokumenter som er benyttet for utarbeiding av denne forvaltningsplanen. I tillegg til nevnte dokumenter kommer alle innspill, ønsker og møtereferater/protokoller i verneplanprosessen, disse er vist til under de aktuelle delkapitlene. Vedlegg 10 gir en oversikt over innspill som er kommet inn i verneplanprosessen som angår forvaltningsplanen. Direktoratet for naturforvaltning Emerald network i Norge - Pilotprosjekt DN-rapport Direktoratet for naturforvaltning Områdevern og forvaltning. DN-håndbok nr 17 (2001) Revidert Eythórsson, E Sundsfjordfjellet. Kartlegging og verdisetting av kjente kulturminner og kulturmiljøer. Norsk Institutt for Kultruminneforskning. Rapport Landskap 21/2008. S 33. Holm, T Viltkartlegging i Sundsfjordfjellet. Delutredning av ornitologiske og zoologiske verdier i forbindelse med verneplan. Bioforsk Rapport nr s. Holtan, D. & Larsen, P Sundsfjordfjellet i Salten. Kartlegging av naturtyper og botanisk artsregistrering. Miljøfaglig Utredning rapport 2009: s. Lauritzen, S. E Glomfjellet karst beskrivelse og evaluering av karst og kvartærgeologi. Universitetet i Bergen. 44 s Miljøverndepartementet Saksbehandlingsregler etter naturvernloven. Rundskriv T-3/99 Miljøverndepartementet Odelstingsproposisjon 52 ( ) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Nasjonal Rødliste Nybø, S., Strann, K-B., Bjerke, J., Tømmervik, H., Hagen, D., & Hofgaard, A Tipasninger til klimaendringer i Nord-Norge og på Svalbard. Vurderinger av vernebehov og terrestriske økosystemers evne til å binde karbon. NINA Rapport s + vedlegg Saltfjellet reinbeitedistrikt Distriktsplan for Saltfjellet reinbeitedistrikt Sametinget og Miljøverndepartementet (2007) Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder. St.meld. nr. 62 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder Uttakleiv, L. A Landskapskartlegging i Sundsfjordfjellet i samband med utredning av verneplan. Aurland Naturverkstad Rapport s. (2008). Artskart. 60

61 8 Vedlegg 1. Verneforskrift for Làhko nasjonalpark: 2. Oversiktskart med avgrensning av Làhko nasjonalpark 3. Temakart: Botanikk og sårbar vegetasjon 4. Temakart: Bruk og vern 5. Temakart: Kulturminner 6. Temakart: Viktige områder for reindrifta 7. Temakart INON (Inngrepsfrie naturområder i Norge) 61

62 62

63 63

64 64

65 65

66 66

67 67