Innkalling til styremøte for Helse Møre og Romsdal HF 07. mai 2014

Transkript

1 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2014/ / HF Dykkar ref.: Dato: Innkalling til styremøte for Helse Møre og Romsdal HF 07. mai 2014 Vi kallar med dette inn til: styremøte onsdag 07. mai 2014, kl Stad: Ålesund sjukehus, Administrasjonen, Styrerommet Sakliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon. Eventuelt forfall skal meldast til Helse Møre og Romsdal HF telefon Vi ønskjer alle vel møtt Stein Kinserdal styreleiar sign Kopi: Varamedlemmene Karsten Aak, Brukarutvalet Astrid J. Eidsvik adm. direktør Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadresse: E-post: Postboks Ålesund postmottak@helse-mr.no Internett: Org.nr.:

2 SAKLISTE TIL STYREMØTE ONSDAG 07. mai 2014 Saker til behandling: Sak 2014/28 Godkjenning av innkalling og sakliste. (utan saksframlegg) Sak 2014/29 Orienteringssaker Sak 2014/30 Statusrapportering pr Aktivitet - Økonomi og Kvalitet Sak 2014/31 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (NSR) Sak Rapportering på styringsdokument og føretaksprotokoll etter 1. tertial Sak Sak Rapport fra forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF Endring av lokalsjukehustilknyting for Sandøy kommune Sak Samhandlingsreforma konsekvensar for organisering av drifta - status Sak Eventuelt Sak Godkjenning av protokoll nr. 04/14 frå møte

3 Saksframlegg Orienteringssaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/29 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Hilde Amundsen Flø Arkivreferanse: 2014/2170 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringssakene til orientering. Ålesund, Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg.

4 2 Saksutgreiing: Følgjande saker blir lagt fram til orientering for styret i styremøte : 1. Tilsyn dsb Varsel om revisjon og plan for gjennomføring. 2. Åpent brev til styret for Helse Møre og Romsdal «Framdrift i sjukehussaken» frå Folkeaksjonen ETT sjukehus for Nordmøre og Romsdal. 3. Protokoll frå føretaksmøte Helse Møre og Romsdal H 28.april Styret i Helse Midt-Norge RHF - Protokoll frå møte 10. april Protokoll frå møte i Overordna samhandlingsutval 24. april Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Protokoll frå møte (vert lagt fram i møte.) 7. Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Protokoll frå møte (vert lagt fram i møte) 8. Oppfølging av styresaker status til styremøte 07. mai Evalueringsrapport omdanning av Rusbehandling Midt-Norge HF 10. Prosjektrapport Rehabilitering HMN

5 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_prod_hmr/54570_fix.html Page 1 of Fra: Hagerup, Vidar[Vidar.Hagerup@helse-mr.no] Dato: :14:08 Til: Sæther, Kjell Kopi: Veddeng, Odd Jarle; Postmottak HMR; Østrem, Peter Inge; Aagaard-Nilsen, Mona Tittel: SV: Varsel om revisjon ved Helse Møre og Romsdal HF 2014 Varsel om revisjon ved Helse Møre og Romsdal HF 2014 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) varsler med dette revisjon rettet mot Helse Møre og Romsdal HF sitt systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Varselet er mottatt og kontaktperson vil være undertegnede. Mvh Vidar Hagerup Kvalitetsjef HMR Fagavdelinga Helse Møre og Romsdal HF Mobil Direkte kontor Epost vidar.hagerup@helse-mr.no Fra: Sæther, Kjell [mailto:kjell.saether@dsb.no] Sendt: 29. januar :50 Til: Hagerup, Vidar Emne: Varsel om revisjon ved Helse Møre og Romsdal HF 2014 Varsel om revisjon ved Helse Møre og Romsdal HF 2014 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) varsler med dette revisjon rettet mot Helse Møre og Romsdal HF sitt systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Revisjonen vil bli gjennomført i uke 20. Timeplan kommer senere. For å kunne gjennomføre revisjonen vil jeg be om å få oversendt oppdatert organisasjonsbeskrivelse / organisasjonskart over alle sykehus tilhørende Helse Møre og Romsdal HF. Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Molde sjukehus og Kristiansund sjukehus vil alle være gjenstand for revisjonen. Jeg vil be om at helseforetaket peker ut en kontaktperson for videre koordinering. DSB ber om tilbakemelding på mottatt varsel snarest og senest innen 15. februar 2014, slik at vi kan få laget en timeplan for gjennomføring av revisjonen. Dette kan gis på e-post til Kjell.Saether@dsb.no Mvh

6 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_prod_hmr/54570_fix.html Page 2 of KJELL SÆTHER Senioringeniør Elektriske produkter DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Grønland Grønland, 0133 Oslo E-post Kjell.Saether@dsb.no postmottak@dsb.no Telefon (+47) Mobil Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

7

8

9

10 Framdrift i sjukehussaken Åpent brev til styret for Helse Møre og Romsdal Nytt fullverdig fremtidsrettet fellessjukehus for Nordmøre og Romsdal skal bygges. Som kjent er de fleste gode krefter som ønsker et nytt sjukehus for folket på Nordmøre og i Romsdal enige om det. At også kommunesammenslutningene ROR og Orkide er blitt enig om å arbeide for ett nytt felles, fullverdig og fremtidsrettet sjukehus for Nordmøre og Romsdal, er svært gledelig og det vil styrke saken betydelig. Statsråd Bent Høie har under et besøk i vårt fylke sagt han ikke ønsker å gå inn i tomtevalgprosessen. Han har tro på at Nordmøringer og Romsdalinger vil klare å enes om en plassering av det nye sjukehuset. Folkeaksjon er enig med statsråden i at dette bør vi slik det ser ut nå, kunne klare selv, noe annet ville bare kunne betegnes som en fallitterklæring og ikke minst, totalt ødeleggende for denne gode saken. Slik saken står nå, er det i det hele tatt ikke noe spørsmål om det skal være ett eller to sjukehus for denne delen av fylket. Den diskusjon er tilbakelagt. Å bruke mer tid og blekk på det, er bortkastet. Innbyggerne på Nordmøre og i Romsdal, har mange spørsmål som styret for Helse Møre og Romsdal i demokratiets navn, bør se sin plikt i å besvare. Her er tre viktige spørsmål som krever klare svar snarest: 1. Hva skjer med økonomi og fremdrift? 2. Hva skjer med omplassering av funksjoner? 3. Hva skjer med administrasjonens ønske om å flytte alderspsykiatrien fra Hjelset til Ålesund? All diskusjon om flytting av funksjoner må legges død. Det vil være å begynne i feil ende hvis en ribber Nordmøre og Romsdal for funksjoner før en vet hva det nye sjukehuset skal inneholde. Hvis funksjoner flyttes nå, er det et klart signal fra helseforetakets styre og i region, om at de ønsker å øke aktiviteten i Ålesund og i Trondheim på bekostning av tilbudet til en befolkning på ca på Nordmøre og i Romsdal. Plassering av sjukehuset skal etter planen bestemmes i Helse Møre og Romsdal 17. desember 2014 og i Region Midt-Norge dagen etter den18. desember. En prioritert jobb for styrene i Helse Møre og Romsdal og Region Midt-Norge framover, er følgende: 1. Å forberede tomtevalget for vedtak i styrene 17. og 18. desember. 2. Sammen med eier, finne løsning på økonomien og sette i gang bygging så snart tomtevalget er gjort. Saken er overmoden. Folkeaksjon ETT sjukehus for Nordmøre og Romsdal, forutsetter at Helse Møre og Romsdal har sine framdriftsplaner klare og forventer at det blir gitt klare svar på de spørsmål som opptar alle som venter på et nytt, fullverdig og framtidsrettet felles sjukehus for vår del av fylket. 15. april 2014 Folkeaksjon ETT sjukehus for Nordmøre og Romsdal Mellvin Steinsvoll Presseansvarlig

11

12

13

14

15

16

17

18

19 Side 1 av 1 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid kl kl Møtested: Quality Airport Hotell Værnes Saksnr.: 27/14 35/14 Arkivsaksnr.: 2014/13 Møtende medlemmer: Marthe Styve Holte Ola H. Strand Vigdis Harsvik Paul Steinar Valle Brit Tove Welde Tore Kristiansen Bjørg Henriksen Tore Brudeseth Ellen M. Wøhni Rune Heggedal Forfall: Ingen Regionalt brukerutvalg: Snorre Ness Per Skjei Fra administrasjonen møtte: Adm. dir. Trond Michael Andersen (til kl ) Administrasjonsleder Rita Bjørgan Holand (referent) Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås Direktør for samhandling Daniel Haga Direktør for eierstyring Torbjørg Vanvik Direktør for stab og prosjektstyring Ingerid Gunnerød Direktør for helsefag, forskning og utdanning Henrik A. Sandbu Økonomidirektør Anne Marie Barane Rådgiver Nina M. Pedersen Internrevisjonssjef Ellinor Wessel Pettersen (til kl ) I tillegg møtte revisor Terje Tvedt fra BDO under behandling av sak 28/14

20 Side 2 av 2 Merknader: Innkalling til møtet ble sendt med e-post Samme dag ble saksdokumentene lagt ut i styreadministrasjonen, med unntak av sak 28/14. Denne ble lagt ut i styreadministrasjonen Mandag ble referat fra møte i Styrets revisjonsutvalg lagt ut. Tirsdag ble referat fra møte i Regionalt brukerutvalg lagt ut. Følgende dokumenter ble omdelt i møtet: Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg Ny versjon av Styrets årsberetning Ny versjon av årsregnskap 2013 for Helse Midt-Norge RHF I forkant av styremøtet var det seminar for styret onsdag 9. april 2014 på HUNT Levanger. Tema for seminaret var forskning og innovasjon. Styrets leder Marthe Styve Holte ønsket velkommen til styremøtet. Styremøtet startet med lukket møte mellom revisor og styret. Styremedlem Tore Kristiansen meldte inn sak om brukerstyrte senger under eventuelt. Innkalling og saksliste til møtet ble godkjent. Direktør for samhandling Daniel Haga trådte inn som stedfortreder for adm dir fra kl Sak 27/14 Referatsaker Referat fra møtet i Regional Brukerutvalg 7. april 2014 Referat fra møte i Styrets revisjonsutvalg Brev fra Orkidè «Finansiering av et likeverdig og robust spesialisthelsetjenestetilbud til innbyggerne i Møre og Romsdal» Brev fra brukerutvalg i Sykehusapotekene i Midt-Norge vedr. klinisk farmasi Sak 28/14 Styrets årsberetning og årsregnskap for 2013 for Helse Midt-Norge RHF Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner årsberetning og årsregnskap for 2013 med de anmerkninger og kommentarer som framkom under møtet. Årets overskudd på 319,5 millioner kroner i Helse Midt-Norge RHF anvendes til dekning av tidligere års

21 Side 3 av 3 underskudd med 316,706 millioner og 2,828 millioner overføres til fond for vurderingsforskjeller. 2. Styret godkjenner erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, inkludert retningslinjer for fastsettelse av lønn og godtgjørelse for 2014 og legger denne fram for beslutning av foretaksmøte. 3. Styret legger vedlagte årsregnskap og årsberetning fram for foretaksmøte for godkjenning. 4. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å foreta redaksjonelle endringer i årsregnskapet og årsberetningen. Protokoll Det ble ikke fremmet alternativ forslag Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner årsberetning og årsregnskap for 2013 med de anmerkninger og kommentarer som framkom under møtet. Årets overskudd på 319,5 millioner kroner i Helse Midt-Norge RHF anvendes til dekning av tidligere års underskudd med 316,706 millioner og 2,828 millioner overføres til fond for vurderingsforskjeller. 2. Styret godkjenner erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, inkludert retningslinjer for fastsettelse av lønn og godtgjørelse for 2014 og legger denne fram for beslutning av foretaksmøte. 3. Styret legger vedlagte årsregnskap og årsberetning fram for foretaksmøte for godkjenning. 4. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å foreta redaksjonelle endringer i årsregnskapet og årsberetningen. Sak 29/14 Statusrapport Helse Midt-Norge pr februar 2014 Forslag til vedtak: 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning. 2 Styret viser til adm. direktørs redegjørelse om tiltaksoppfølging i Helse Møre og Romsdal, og ber om at styret blir orientert om det videre arbeidet og effekten av igangsatte tiltak som del av den løpende rapporteringen til styret.

22 Side 4 av 4 Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning. 2 Styret viser til adm. direktørs redegjørelse om tiltaksoppfølging i Helse Møre og Romsdal, og ber om at styret blir orientert om det videre arbeidet og effekten av igangsatte tiltak som del av den løpende rapporteringen til styret. Sak 30/14 Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar informasjonen om nytt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten til orientering. 2. Styret slutter seg til de prinsipper for vurdering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten som er presentert i saksdokumentet av 25. mars Styret legger til grunn at de regionale helseforetakene (RHF-ene) i sine avtaler med private ideelle og kommersielle aktører forutsetter etterlevelse av beslutningene som er tatt av RHF-ene hva gjelder innføring av nye metoder. 4. Styret understreker betydningen av at RHF-enes ansvar og rolle følges opp i et tett samarbeid mellom RHF-ene for å sikre pasienter i hele landet samme tilgang til nye metoder. 5. Styret gir sin tilslutning til at beslutninger om eventuell innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten, fattes slik det er beskrevet i saksdokumentet av 25. mars Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar informasjonen om nytt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten til orientering.

23 Side 5 av 5 2. Styret slutter seg til de prinsipper for vurdering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten som er presentert i saksdokumentet av 25. mars Styret legger til grunn at de regionale helseforetakene (RHF-ene) i sine avtaler med private ideelle og kommersielle aktører forutsetter etterlevelse av beslutningene som er tatt av RHF-ene hva gjelder innføring av nye metoder. 4. Styret understreker betydningen av at RHF-enes ansvar og rolle følges opp i et tett samarbeid mellom RHF-ene for å sikre pasienter i hele landet samme tilgang til nye metoder. 5. Styret gir sin tilslutning til at beslutninger om eventuell innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten, fattes slik det er beskrevet i saksdokumentet av 25. mars Sak 31/14 Salg av eiendom Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar at eiendommen gnr 54 bnr 169 snr 15, Frode Rinnans veg 12 i Trondheim skal selges til høystbydende. 2. Administrerende direktør gis fullmakt til å gjennomføre salget gjennom eiendomsmegler. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar at eiendommen gnr 54 bnr 169 snr 15, Frode Rinnans veg 12 i Trondheim skal selges til høystbydende. 2. Administrerende direktør gis fullmakt til å gjennomføre salget gjennom eiendomsmegler. Sak 32/14 Valgkomiteens forslag til oppnevning av nye helseforetaksstyrer for Saken ble behandlet i lukket møte. Forslag til vedtak: 1. Styreleder får fullmakt til fremme saken for foretaksmøtene.

24 Side 6 av 6 2. Styrene som settes inn pr 1. mai 2014 vil få en funksjonstid ut februar 2016 slik at nye styrer utnevnes fra 1. mars Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styreleder får fullmakt til fremme saken for foretaksmøtene. 2. Styrene som settes inn pr 1. mai 2014 vil få en funksjonstid ut februar 2016 slik at nye styrer utnevnes fra 1. mars Sak 33/14 Orienteringssaker Styret i Helse Midt-Norge RHF tar fremlagte orienteringssaker til orientering. I styremøte ble styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer: - Situasjonen rundt Betania Malvik - Nytt fra foretaksgruppen - Planlegging av prosjekt for ny PAS/EPJ - Nasjonalt HF for eiendomsområdet - Samarbeid med private - Forprosjekt regionale utviklingsplan - Prosjektrapport - rehabilitering i Midt-Norge, arbeidsgruppens rapport og Helse Midt-Norges anbefaling om behandling av rapporten Sak 34/14 Eventuelt Styremedlem Tore Kristiansen ba om en orientering om brukerstyrte senger. Det ble gitt en orientering om status i Helse Midt-Norge. Sak 35/14 Godkjenning og signering av protokoll Protokoll ble godkjent og signert i møtet.

25 Side 7 av 7 Stjørdal Marthe Styve Holte Ola H. Strand Vigdis Harsvik Paul Steinar Valle Tore Kristiansen Brit Tove Welde Rune Heggedal Tore Brudeseth Ellen Wøhni Bjørg Henriksen

26 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Protokoll nr. 02/14 Møtedato Medlemmer: Tilstades: x X Maritta Ohrstrand, KS, Kristiansund kommune, leiar X Britt Flem, Styremedlem HMR, nestleiar X John Harry Kvalshaug, Styreleiar HMR X Christian Bjelke, Fylkeslege Liv Stette, KS, Ålesund kommune Anders Riise, KS, Hareid kommune Arne Sverre Dahl, KS, Molde kommune Hanne-Lilian Søvik, Brukarutvalet HMR Janita Skogeng, Adm. samhandlingsutval, Sunnmøre Olaug Haugen, Adm. samhandlingsutval, Nordmøre og Romsdal Hilde Furnes Johannesen, føretakstillitsvalt LO X Astrid Egset, KS, hovudtillitsvalt, LO Terje Kjøl, fylkesstyremedlem, NSF, representant for UNIO X Gunhild Rolandsen, fylkesleiar, NSF representant for UNIO Helge Ristesund, Ass. direktør HMR X Britt Valderhaug Tyrhom, Samhandlingssjef HMR Varamedlemmer: Magnhild Vik, KS, Rauma kommune Yvonne Wold, Styremedlem HMR Petter Bjørdal, Styremedlem HMR Marit Hovde Syltebø, Seksjonsleiar, Fylkeslegen Wenche Solheim, KS, Ørsta kommune Thorbjørn Fylling, KS, Ørskog kommune Helge A. Carlsen, KS, Kristiansund kommune Karsten Aak, Brukarutvalet HMR Ragnhild Velsvik Berge, Herøy kommune Ketil Gaupset, Klinikksjef HMR Knut Ivar Egset, hovudtillitsvalt LO Sissel Bjørnhjell, KS, hovudtillitsvalt, LO Anette Lekve, hovudtillitsvalt, NSF, representant for UNIO Solveig Kiperberg Viddal, tillitsvalt NSF, representant for UNIO Astrid Eidsvik, Adm. direktør HMR Espen Remme, Strategi- og utviklingssjef HMR Andre: Sekretariat: Helse Møre og Romsdal HF v/randi Spjelkavik Ramnefjell

27 2 Møtet i Overordna Samhandlingsutval av Møre og Romsdal vart halde på Ålesund Sjukehus, adm styrerommet, og starta kl. 10:00. Leiar Maritta Ohrstrand ønska alle velkomne. Fråvær: Arne Sverre Dahl, Hilde Furnes Johannessen, Olaug Haugen, Hanne-Lilian Søvik, Terje Kjøl, Liv Stette, Janita Skogeng, Anders Riise, Helge Ristesund. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal behandla følgjande saker i møtet: Sak 2014/10 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE UNDERSKRIFT AV PROTOKOLL NR. 01/14 FRÅ MØTE Innstilling: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjente innkalling og korrigert sakliste. Protokoll: Orientering om at val av nye representantar ikkje er klart i dag, og at ein vil kome tilbake med dette til neste møte i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal. Vedtak: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjente innkalling og korrigert sakliste. Overordna samhandlingsutval skreiv under protokoll nr. 01/14 som vart godkjent i møte Sak 2014/11 ORIENTERINGSSAKER Innstilling: 1) Pasient- og brukarombudet i Møre og Romsdal Årsmelding 2) Helsetilsynet Tilsynsmelding ) Fylkesmannen i Møre og Romsdal Helse og sosialmelding 2013

28 3 Vedtak: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal ynskjer at rapportane følgjes opp i tiltaksplan for utvikling av samhandling. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal tek orienteringssakene til vitande. Sak 2014/12 TILTAKSPLAN FOR IDENTIFISERTE FAGOMRÅDER FOR UTVIKLING AV SAMHANDLINGA I MØRE OG ROMSDAL Innstilling: Samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm orienterte om tiltaksplan for utvikling av samhandlinga i Møre og Romsdal. Samarbeidsavtalene som er inngått i Møre og Romsdal beskriver i detalj korleis samarbeidet skal skje innafor samhandlingsområda. Arbeidet med Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF, med perspektiv fram mot år 2030 er i gang. Konsekvensar av samhandlingsreforma for helsetenestene i Møre og Romsdal skal inngå som ein sentral del av utviklingsplanen. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal sluttar seg til dei tilrådingar som er gitt i saka. Protokoll: 1. Gjennomgang av presentasjon der det vart gjort følgjande vedtak:. Fagområdet - rehabilitering: Det blir sett i gong eit arbeid med å forberede ei sak for vidareføring av arbeidet med å utvikle tilbodet innafor rehabilitering/etterbehandling. Saken videreførast etter høyringsrunde om prosjektrapport og framlegging av kommuneproposisjonen. Samhandlingsstruktur. Det vert nedsett ei arbeidsgruppe som består av : - Janita Skogeng, Maritta Ohrstrand og Henning Fosse. Britt Rakvaag Roald bes om å tiltre gruppa som ressursperson. Dei får i oppdrag å gå igjennom dagens struktur og komme med forslag om ein samhandlingsstruktur som samsvarar med dei utfordringar som er omtala.

29 4 Fagområdet helseteneste for barn og unge. Det blir oppnemnd eit klinisk samhandlingsutval for barn og unge i tråd med dei føringar som har kome både frå arbeidsgruppa og frå fagmiljø. Fagområdet rus og psykiatri. Det blir oppretta ei arbeidsgruppe frå fagområda rus og psykiatri frå kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta, der partane saman utarbeider nye forløp for pasientgruppar/diagnosar der slike forløp ikkje er utvikla. Her skal det framgå kven det er som har ansvar for kva for type tenester. Kartlegging av kva for tilbod som finnes i kommunane skal inngå i gruppa sitt mandat. Fagområde kronikarforløp - somatikk: Fagmiljøa startar eit arbeid med å kartlegge der det er behov for nye pasientforløp. I dette arbeidet skal det tydeleg går fram kven det er som har ansvaret for kva for oppgåver. Fagmiljøa får og i oppgåve å medvirke til at dei forløpa som allereie er utvikla vert integrert i den kliniske praksis på tvers av nivå. Etablering av felles faglege møtearenaer i tilslutning til sjukehusa i Kristiansund og Ålesund. Det blir retta ein førespurnad til Orkidè og Sunnmøre Regionråd og til sjukehusa i Ålesund og Kristiansund, om interessa for å etablere kliniske og tverrfaglege møteplasser tilsvarande det er etablert i Molde regionen og på Søre Sunnmøre. Fagområdet - Førebyggande perspektivet: Ein avventar å starte opp nye tiltak innafor dette området til handlingsplanen skal rullerast. 2. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal ber om at dei påpeikningar som er framkomne i: - Fylkesmannen i Møre og Romsdal Helse- og sosialmelding Pasient- og brukarombudet Årsmelding Helsetilsynet Tilsynsmelding 2013 vert lagt stor vekt på i det vidare samarbeid mellom kommunar og helseforetak. Vedtak: 1) Gjennomgang av presentasjon der det vart gjort følgjande vedtak: Fagområdet - rehabilitering: Det blir sett i gong eit arbeid med å forberede ei sak for vidareføring av arbeidet med å utvikle tilbodet innafor rehabilitering/etterbehandling. Saken videreførast etter høyringsrunde om prosjektrapport og framlegging av kommuneproposisjonen.

30 5 Samhandlingsstruktur. Det vert nedsett ei arbeidsgruppe som består av : - Janita Skogeng, Maritta Ohrstrand og Henning Fosse. Britt Rakvaag Roald bes om å tiltre gruppa som ressursperson. Dei får i oppdrag å gå igjennom dagens struktur og komme med forslag om ein samhandlingsstruktur som samsvarar med dei utfordringar som er omtala.. Fagområdet helseteneste for barn og unge. Det blir oppnemnd eit klinisk samhandlingsutval for barn og unge i tråd med dei føringar som har kome både frå arbeidsgruppa og frå fagmiljø. Fagområdet rus og psykiatri. Det blir oppretta ei arbeidsgruppe frå fagområda rus og psykiatri frå kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta, der partane saman utarbeider nye forløp for pasientgruppar/diagnosar der slike forløp ikkje er utvikla. Her skal det framgå kven det er som har ansvar for kva for type tenester. Kartlegging av kva for tilbod som finnes i kommunane skal inngå i gruppa sitt mandat. Fagområde kronikarforløp - somatikk: Fagmiljøa startar eit arbeid med å kartlegge der det er behov for nye pasientforløp. I dette arbeidet skal det tydeleg går fram kven det er som har ansvaret for kva for oppgåver. Fagmiljøa får og i oppgåve å medvirke til at dei forløpa som allereie er utvikla vert integrert i den kliniske praksis på tvers av nivå. Etablering av felles faglege møtearenaer i tilslutning til sjukehusa i Kristiansund og Ålesund. Det blir retta ein førespurnad til Orkidè og Sunnmøre Regionråd og til sjukehusa i Ålesund og Kristiansund, om interessa for å etablere kliniske og tverrfaglege møteplasser tilsvarande det er etablert i Molde regionen og på Søre Sunnmøre. Fagområdet - Førebyggande perspektivet: Ein avventar å starte opp nye tiltak innafor dette området til handlingsplanen skal rullerast. 2) Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal ber om at dei påpeikningar som er framkomne i: - Fylkesmannen i Møre og Romsdal Helse- og sosialmelding Pasient- og brukarombudet Årsmelding Helsetilsynet Tilsynsmelding 2013

31 6 Sak 2014/13 EVENTUELT Samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm ga ei kort orientering om prosjektrapport rehabilitering i Midt-Norge. Rapporten er sendt ut til Overordna samhandlingutval Møre og Romsdal på mail i dag Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal ber Helse Møre og Romsdal HF, sende prosjektrapporten til kommunane for høyring. Vedtak: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal ber Helse Møre og Romsdal HF, sende prosjektrapporten til kommunane for høyring. Sak 2014/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL NR. 02/14 FRÅ MØTE Innstilling: Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjenner protokoll nr. 02/14 frå møte Vedtak: Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjenner protokoll nr. 02/14 frå møte Møtet slutt kl.p Maritta Ohrstrand John Harry Kvalshaug Christian Bjelke Astrid Egset Gunhild Rolandsen John Harry Kvalshaug Britt Valderhaug Tyrholm Astrid Egset Britt Flem

32 BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Protokoll nr. 04/14 Møte Tilstades: X Medlemmer: Varamedlemmer: X Karsten Aak, leiar X Hanne-Lilian Søvik, nestleiar X Atle Tangen X Kåre Steinsvik Daniel Ask X Hilde Marie Kleiven Frank Johnny Svendsen X Ingrid Løset Kjell Inge Skarbø Ann Helene Skare Norunn Heggebakk Steinnes X Torbjørn Vorpenes X Inger Nossen Sandvik X Jakob Strand X Astrid J Eidsvik Administrasjonen: Andre: Elin K Molvær Dybvik frå akuttmottaket Sekretariatet: Helse Møre og Romsdal HF v/konsulent Randi Spjelkavik Ramnefjell Fråvær: Ann Helene Skare Møtet i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF vart halde på Ålesund sjukehus, adm. styrerommet og starta kl Karsten Aak leia møtet og ønska alle velkomne.

33 2 Endring i saksliste: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF behandla følgjande saker: BU 2014/26 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE UNDERSKRIFT AV PROTOKOLL NR. 03/14 frå møte Innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner innkalling og sakliste til møte Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner innkallinga og saksliste til møtet Brukarutvalet skreiv under protokoll nr. 03/14 som vart godkjent i møte BU 2014/27 ORIENTERINGSSAKER Innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringssakene til etterretning. 1. Avviksmelding frå Kvalitets og pasientsikkerheitsutvalet (KPU) 2. Spørsmål frå Torleif Hjellset vedrørande ny brukarrepresentant til prosjekt samanslåing med.int./kir.int. 3. Orientering frå Elin K. M. Dybvik v/akuttmottaket vedrørande logistikk ved akuttmottaket 4. Resolusjon frå årsmøtekonferansen til FFO Møre og Romsdal april Oppfølging av sakar frå Avdeling for drift og eigedom: - HC - parkering (merking, skilting og tilgjenglighet) - Serveringstilbod for pasientar og pårørande etter kjøkken/kiosk/kantine er stengt 6. Orientering frå fellesmøte for brukarutvala Orientering om jubileumsforlesning for lærings- og meistringssenteret hjå Ålesund sjukehus 09. mai Protokoll frå Arbeidsutvalet i Regionalt Brukarutval

34 3 Protokoll: 1. Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, ber om at det snarast vert sett i verk tiltak for å betre tilhøva hjå avdeling for alderspsykiatri og vaksenhabilitering VOHA N/R Det må tilretteleggast med gode toalettforhold og mogelegheiter for stell av funksjonshemma på ein respektfull og verdig måte. 2. Johannes Vaag stiller som brukarrepresentant til prosjekt samanslåing med.int./kir.int. 3. Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal HF tek saka til orientering. 4. Brukerutvalet Helse Møre og Romsdal HF viser til rapport frå Helse Midt-Norge RHF om habilitering, rehabilitering og resolusjon frå årsmøtekonforeansa til FFO 2014 samt behandling på Regionalt brukarutval sitt møte Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal HF krev at styret i regionalt helseforetak opnar for at brukerorganisasjonar, brukarutval, paraplyorganisasjonar, og styra i dei regionale helseforetaka får anledning til å innlevere høringssvar til rapporten. 5. Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal HF viser til sak BU 2014/22 frå møte i Brukarutvalet den , samt svarbrev datert Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal HF kan på vegne av brukar og pårørande ikkje sei seg nøgd med tilbakemeldinga frå Drift og eigedomssjef Mona Aagaard-Nilsen, då dette ikkje godt nok ivaretek pasientens behov for tilbod om mat og drikke hjå dei ulike sjukehusa i helseforetaket. Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal HF ber om at helseforetaket iverksetter rutinar som ivaretek desse utfordringane omgåande. 6. Karsten Aak informerte frå fellesmøte for brukarutvala Han påpeika at det var dårleg oppmøte frå Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal HF. Han minner om at det skal vere konferanse i Regionalt Brukarutval november, og oppfordrar alle om å delta på dette. 7. Kåre Steinsvik representerer Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal HF på jubileumsforlesning for lærings- og meistringssenteret hjå Ålesund sjukehus 09. mai Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal tek protokollen frå Regionalt Brukarutval til orientering.

35 4 Vedtak: 1. Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, ber om at det snarast vert sett i verk tiltak for å betre tilhøva hjå avdeling for alderspsykiatri og vaksenhabilitering VOHA N/R Det må tilretteleggast med gode toalettforhold og mogelegheiter for stell av funksjonshemma på ein respektfull og verdig måte. 2. Johannes Vaag stiller som brukarrepresentant til prosjekt samanslåing med.int./kir.int. 3. Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal HF tek saka til orientering. 4. Brukerutvalet Helse Møre og Romsdal HF viser til rapport frå Helse Midt-Norge RHF om habilitering, rehabilitering og resolusjon frå årsmøtekonforeansa til FFO 2014 samt behandling på Regionalt brukarutval sitt møte Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal HF krever at styret i regionalt helseforetak opnar for at brukerorganisasjonar, brukarutval, paraplyorganisasjonar, og styra i dei regionale helseforetaka får anledning til å innlevere høringssvar til rapporten. 5. Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal HF viser til sak BU 2014/22 frå møte i Brukarutvalet den , samt svarbrev datert Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal HF kan på vegne av brukar og pårørande ikkje sei seg nøgd med tilbakemeldinga frå Drift og eigedomssjef Mona Aagaard-Nilsen, då dette ikkje godt nok ivaretek pasientens behov for tilbod om mat og drikke hjå dei ulike sjukehusa i helseforetaket. Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal HF ber om at helseforetaket iverksetter rutinar som ivaretek desse utfordringane omgåande. 6. Karsten Aak informerte frå fellesmøte for brukarutvala Han påpeika at det var dårleg oppmøte frå Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal HF. Han minner om at det skal vere konferanse i Regionalt Brukarutval 3-4 november, og oppfordrar alle om å delta på dette. 7. Kåre Steinsvik representerer Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal HF på jubileumsforlesning for lærings- og meistringssenteret hjå Ålesund sjukehus 09. mai Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal tek protokollen frå Regionalt Brukarutval til orientering.

36 5 BU 2014/28 ORIENTERING OM SAKER TIL STYREMØTE Innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek styresakane som blir lagt fram for behandling i styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte , til orientering. Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek styresakane som blir lagt fram for behandling i styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte , til orientering. BU 2014/29 STATUSRAPPORTERING PR AKTIVITET ØKONOMI OG KVALITET Innstilling: Vedlagt følgjer styresak 2014/30 Statusrapportering pr Aktivitet Økonomi og Kvalitet Styret skal behandle saka i styremøtet Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek Administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2014/30 Statusrapportering pr Aktivitet Økonomi og Kvalitet til orientering. BU 2014/30 IDÈFASE - SJUKEHUSET I NORDMØRE OG ROMSDAL (NSR) Innstilling: Vedlagt følgjer styresak 2014/31 Idèfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (NSR). Styret skal behandle saka i styremøte Protokoll: Idèfasen omhandlar: - Tomtevalet, der Helse Møre og Romsdal HF er ansvarlig for å gjere arbeidet fram til tilråding til vedtak.

37 6 - Innhaldet i det nye sjukehuset. Det har blitt gjort klart at det skal være det same innhaldet, uavhengig av tomteval. Vedtak: Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal minner om tidlegare vedtak, der funksjonar, kvalitet og robuste fagmiljø er viktigare enn nærleik til tilbodet dersom ein må velje. BU 2014/31 RAPPORTERING PÅ STYRINGSDOKUMENT OG FØRETAKSPROTOKOLL ETTER 1. TERTIAL Innstilling: Vedlagt følgjer styresak 2014/32 Rapportering på styringsdokument og føretaksprotokoll etter 1. tertial. Styret skal behandle saka i styremøte Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek Administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2014/32 Rapportering på styringsdokument og føretaksprotokoll etter 1. tertial, til vitande. BU 2014/32 RAPPORT FRÅ FORPROSJEKT: «ORGANISATORISK INTEGRERING AV AMBULANSE MIDT-NORGE HF» Innstilling: Vedlagt følgjer styresak 2014/33 Rapport frå forprosjekt: «Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF». Styret skal behandle saka i styremøte Vedtak: Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal HF viser til tidlegare vedtak i sak BU 2014/22 i møte Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek Administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2014/33 Rapport frå forprosjekt: «Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF», til orientering

38 7 BU 2014/33 ENDRING AV LOKALSJUKEHUSTILKNYTNING FOR SANDØY KOMMUNE Innstilling: Vedlagt følgjer styresak 2014/34 Endring av lokalsjukehustilknytning for Sandøy kommune. Styret skal behandle saka i styremøte Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til Administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2014/34 Endring av lokalsjukehustilknytning for Sandøy kommune. BU 2014/34 SAMHANDLINGSREFORMA KONSEKVENSAR FOR ORGANISERING AV DRIFTA Innstilling: Vedlagt følgjer styresak 2014/35 Samhandlingsreforma Konsekvensar for organisering av drifta. Styret skal behandle saka i styremøte Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF ber om at styret i helseforetaket, arbeidar vidare med å identifisere og prioritere samhandlingsområder. Dette bør gjerast i nært samarbeid mellom helseforetak og kommunane i fylket. BU 2014/35 EVENTUELT - Reiserekning/honorering for brukarreprepresentantar som ikkje sit i brukarutvalet. - Honorar ved innledning eller kursmedansvarlig Vedtak: Informasjon om reglar, takster, adresseliste samt reiserekningar, vert sendt ut til alle brukarrepresentantar. Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal HF ber om å få en ny gjennomgang om møtegodgjersle for brukarrepresentantar i Helse Midt Norge RHF, dette med tanke på likheitsprinsippet.

39 8 BU 2014/36 GODKJENNING AV PROTOKOLL NR. 04/14 FRÅ MØTE Innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 04/14 frå møte Vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 04/14 frå møte Møtet slutt kl. 14:23 Ingrid Løset Hilde Marie Kleiven Kåre Steinsvik Hanne-Lilian Søvik Jakob Strand Atle Tangen Karsten Aak Torbjørn Vorpenes Inger Nossen Sandvik

40 ARBEIDSMILJØUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Protokoll nr. 04/14 Møtedato: Representantar: Tilstades: x For arbeidsgjevaren: X Astrid J. Eidsvik, Adm. direktør X Olav Finnøy, Personaldirektør X Ketil L. Gaupset, Klinikksjef X Henrik Erdal, Klinikksjef X Knut Nautvik, Klinikksjef X Hans Christian Ofstad, Klinikksjef X Merete Hagbø, Avdelingssjef X Mona Aagaard-Nilsen, Drift- og eigendomssjef Vararepresentantar: Helge Ristesund, Ass. direktør Heidi Nilsen, Økonomidirektør Ingrid Vasdal, Avdelingssjef Ståle Hoff, Klinikksjef Karl Arne Remvik, Klinikksjef Svanhild Tranvåg, Klinikksjef For arbeidstakarane: X Kaspara Nesseth Tørlen, Unio X Tor Rune Aarø, Unio X Anette Lekve, Unio X Hilde Furnes Johannesen, LO, Nestleiar X Jan Øivind Kringstad, LO X Bernd Muller, YIf X Bjarte Jensen, Føretakshovudverneombod Leiar Marianne Nydal, Unio Lars Arne Gjøringbø, Unio Trine Bruseth Sevaldsen, Unio Vebjørn Punsvik, Unio Bjørnar Rovde, Unio Inger-Lise Hanebrekke Lefdal, Unio Ivar Østrem, LO Jarle Rovde, LO Eldbjørg Gimnæs, LO Jan Arve Antonsen, LO Georg Johnsen Ralph Herter, Overlegeforeninga Anita Høgstøyl, Hovudverneombud Frå bedriftshelsetenesta: Birgitte Kirkegaard Frå administrasjonen:

41 2 Sekretariat: Helse Møre og Romsdal HF v/randi Spjelkavik Ramnefjell Fråvær:. Møtet i Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF vart halde som videomøte og starta kl. 10:00. Det er vart informert om at det er gjort endring i leiinga i Arbeidsmiljøutvalet. Bjarte Jensen trer av som leiar, då arbeidsgivar v/personaldirektør Olav Finnøy skal leie AMU møta i 1 år. Personaldirektør Olav Finnøy leia møtet, og ønska alle velkomne. Endring i saksliste: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF behandla følgjande saker: AMU 2014/36 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Vedtak: Innkalling og sakliste til møte , i Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF vart godkjent. AMU 2014/37 ORIENTERING FRÅ ADMINISTRERANDE DIREKTØR Adm.direktør orienterte om: Økonomisk situasjon Informasjon frå leiarsamling Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringa frå administrerande direktør til vitande. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringa frå administrerande direktør til vitande. AMU 2014/38 ORIENTERING FRÅ HMS-UTVALET Referat ligg på virksomheitsportalen. Munnleg orientering ved HMS-koordinator Oda Vederhus

42 3 Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringa til vitande. AMU 2014/39 VEKTERTENESTE PÅ VÅRE SJUKEHUS KORLEIS SIKRE EIT TRYGT ARBEIDSMILJØ FOR DEI TILSETTE? Innstilling Ein viser til Sak 39/2014 som var opp i leiargruppa Vektertjeneste ved våre sjukehus - Korleis sikre eit trygt arbeidsmiljø for dei tilsette Det var ønskeleg med ei tilbakemelding før sommaren. Protokoll: Administrerande direktør orienterte om at ein vil nedsette ei arbeidsgruppe. Ein vil difor komme med ei tilbakemelding, når arbeidet er komme i gang. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet Helse Møre og Romsdal HF tek saka til vitande. AMU 2014/40 IDÈFASE - SJUKEHUSET I NORDMØRE OG ROMSDAL (SNR) Innstilling: Styret skal behandle styresak 2014/31 Idèfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) i styremøte Styret sitt forslag til vedtak i styresak: 1. Styret i Helse Møre og Romsdal HF tek det presiserte prosjektmandatet for idéfasa for sjukehuset i Nordmøre og Romsdal til vitande. 2. Styret understrekar kor viktig det er for innbyggjarar og fagmiljø i Møre og Romsdal at tidsplana som er lagt til grunn vert etterlevd. 3. Saka vert sendt til Helse Midt-Norge RHF til orientering. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal tek administrerande direktør si innstilling til styret i styresak 2014/31 Idèfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) til vitande.

43 4 AMU 2014/41 STATUSRAPPORTERING PR KVALITET, ØKONOMI OG AKTIVITET Innstilling: Styret skal behandle styresak 2014/30 Statusrapportering pr Kvalitet, Økonomi og Aktivitet i styremøte Styret sitt forslag til vedtak til styresak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal tek statusrapporten for mars månad til orientering. 2. Styret er nøgd med at det blir arbeidd godt med å ventetider og fristbrot i dei ulike klinikkane. 3. Den økonomiske situasjonen vil bli nærare drøfta i junimøtet, då det skal leggjast fram ei tiltaksliste, jamfør vedtak den 26. februar i sak 2014/10. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2014/30 Statusrapportering pr Kvalitet, økonomi og aktivitet i styremøte , til vitande. AMU 2014/42 RAPPORTERING PÅ STYRINGSDOKUMENT OG FØRETAKSPROTOKOLL ETTER 1. TERTIAL Innstilling: Styret skal behandle styresak 2014/32 Rapportering på styringsdokument og føretaksprotokoll etter 1. tertial i styremøte Styret sitt forslag til vedtak til styresak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek status pr. 1. tertial for oppfølging avstyringskrav i 2014 gitt av eigar gjennom styringsdokument og føretaksprotokoll til vitande. 2. Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek administrerande direktør sine vurderingar av måloppnåing til vitande, og ber om at ein held fram arbeidet med å følgje opp område med utilfredsstilande måloppnåing gjennom korrigerande tiltak slik at måla vert nådde og oppgåvene løyste.

44 5 Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal tek administrerande direktør si innstilling til styret i 2014/32 Rapportering på styringsdokument og føretaksprotokoll etter 1. tertial til vitande. AMU 2014/43 RAPPORT FRÅ FORPROSJEKT: «ORGANISATORISK INTEGRERING AV AMBULANSE MIDT-NORGE HF» Innstilling: Styret skal behandle styresak 2014/33 Rapport frå forprosjekt: «Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF» i styremøte Styret sitt forslag til vedtaket til styresak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek rapporten frå forprosjekt «Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF» til orientering. Protokoll: Viser til drøftingsprotokoll frå drøftingsmøte med føretakstillitsvalte : «Arbeidstakarorganisasjonane er positiv til arbeidet med organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF i Helse Møre og Romsdal HF. Arbeidstakarorganisasjonane meiner at nøkkelen til suksess, er å lykkast i forhold til dei ansatte. Ein må lære av tidlegare erfaringar, sjå på evalueringsrapport «Omdanning av Rusbehandling Midt-Norge». Det meste gjekk bra, men med ein del utfordringar særleg innan HR (personal) som ein kan lære av.» Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2014/33 Rapport frå forprosjekt: «Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF», til vitande. Vedtak: Viser til drøftingsprotokoll frå møte med føretakstillitsvalte : «Arbeidstakarorganisasjonane er positiv til arbeidet med organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF i Helse Møre og Romsdal HF. Arbeidstakarorganisasjonane meiner at nøkkelen til suksess, er å lykkast i forhold til dei ansatte. Ein må lære av tidlegare erfaringar, sjå på evalueringsrapport «Omdanning av Rusbehandling Midt-Norge». Det meste gjekk bra, men med ein del utfordringar særleg innan HR (personal) som ein kan lære av.»

45 6 Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2014/33 Rapport frå forprosjekt: «Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF», til vitande. AMU 2014/44 ORGANISERING AV KLINIKK FOR DRIFT OG EIGEDOM GODKJENNING Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek saka til orientering. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek saka til vitande. Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF viser til drøftingsprotokoll , der ein peikar på viktigheita av involveringa av tilsette for å lykkast med deltaking i organisasjonsprosessar. AMU 2014/45 EVENTUELT Ingen sakar under eventuelt AMU 2014/46 GODKJENNING AV PROTOKOLL NR 04/14 FRÅ MØTE Innstilling: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr 04/14 frå møte Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr 04/14 frå møte Møtet slutt kl. 12:57 Astrid J. Eidsvik sign Olav Finnøy sign Merete Hagbø sign Henrik Erdal sign Tor Rune Aarø sign Anette Lekve sign Bjarte Jensen sign Karl-Arne Remvik sign Eldbjørg Gimnæs sign Hilde F Johannesen sign Birgitte Kirkegaard sign Kaspara Nesseth Tørlen sign

46 7

47 Oppfølging av styresaker status til styremøte 07. mai 2014 Styremøte / /03 Tittel Oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni 2011 frå Helse Midt-Norge til Helse Møre og Romsdal strategi 2020 tilbod innan vaksenpsykiatri, ØNH- og auge-faget Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal i utviklingsplanarbeidet. Styremøte Tittel Merknad /14 Handlingsplan for forsking Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal 2012/15 Handlingsplan for brukarmedverknad i Helse Møre og Romsdal HF Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Styremøte Tittel /33 Innføring av miljøleiing og miljøstyring i Helse Møre og Romsdal HF orientering om prosjektet Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Styremøte Tittel Merknad /42 Fullmakt til vidare sal av eigedomar Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Styremøte Tittel /11 Kommunedelplanarbeid - Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal Styremøte Tittel /19 Styrking av lokalbasert rusbehandling i Nordmørsområdet Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Merknad Under oppfølging i HMR 1

48 Styremøte Sak 2013/52 Tittel Oppfølging internrevisjon iverksetting og lovendringer i psykisk helsevernloven og vurdering av sikkerhet i psykiatriske avdelinger Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal HF Styremøte Tittel /80 Budsjett 2014 Også sak: 2013/55, 2013/74, 2014/11* Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal HF *oversendt Helse Midt-Norge RHF for oppfølging pkt. i vedtak. Styremøte Tittel /03 Sal av bustader i Molde - fullmakt til å starte salsprosessen 2014/05 Framdrift utviklingsplanen i HMR og tidlegfase for nytt felles akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. Også 2013/10, sak 2013/37 og 2013/82 Styremøte Tittel Sak 2014/12 Årleg melding 2013 Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal HF Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal HF saka er sendt HMN til orientering Merknad Oversendt Helse Midt-Norge RHF Styremøte Sak 2014/21 Sak 2014/22 Sak 2014/23 Sak 2014/24 Sak 2014/25 Tittel Statusrapportering pr Aktivitet Økonomi og Kvalitet. Godkjenning av årsrekneskap og styret si årsberetning 2013 Integrering av ambulansetenesta i Helse Møre og Romsdal HF Orientering om det systematiske helse- miljø og sikkerhetsarbeidet (HMS) i Helse Møre og Romsdal HF Styringsdokumentet Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal HF - Ferdig Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal HF - Ferdig Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal HF Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal HF - Ferdig Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal HF - Ferdig 2

49 Evalueringsrapport omdanning av Rusbehandling Midt-Norge HF Sak 7-14 Vedlegg 1 1. Formål med evalueringen Formålet med denne evalueringsrapporten er å Oppsummere de viktigste tiltak og vurderinger fra prosjektet som rapport til ledelsen HMN Identifisere oppgaver som er tildelt andre eller gjenstående aksjoner som må ivaretas Erfaringsoverføring til senere prosjekt (som omdanning av Ambulanse Midt-Norge HF) Styrets behandling av forprosjektrapporten i sak 55/13 understreket at hensikten med omdanningen er å styrke tilbudet til mennesker med sammensatte lidelser og styrke samhandlingen med kommunene for å sikre integrerte og gode pasientforløp. Styret ba om at administrerende direktør kommer tilbake med en evaluering av fusjonsprosessen. Denne evalueringen av resultatet av fusjonsprosessen må ikke forveksles med denne evalueringen av prosjektgjennomføringen. Det anbefales at en evaluering av resultatene fusjonsprosessen gjennomføres våren 2015 dette gir et drøyt års erfaring med drift av TSB i regi av Helse Møre og Romsdal HF, St Olavs Hospital HF og Helse Nord-Trøndelag HF. 2. Bakgrunn og oppsummering Styret for Helse Midt-Norge RHF har i en rekke vedtak understreket at rusbehandling på sikt skal integreres med resten av spesialisthelsetjenesten, bl.a. gjennom sak 69/03, 68/07 og 37/12. Ut fra dette ble det i sak 83/12 besluttet å etablere et forprosjekt som skulle foreslå når en slik integreringsprosess bør gjennomføres, hvilke formelle prosesser som må gjennomføres, og hvilke øvrige rammebetingelser som må være på plass for å få en vellykket overgang til en ny organisasjonsform. Forprosjektet drøftet og avklarte en rekke forhold knyttet til omdanningen, både formelle prosesser, tidspunkt og overordnet avklaring av oppgavedeling, fremtidig samarbeid innen rusfeltet mv. Med dette som utgangspunkt vedtok Styret for Helse Midt-Norge RHF i sak 55/13 at Rusbehandling Midt- Norge HF avvikles ved årsskiftet 2013/2014 og at aktiviteten overføres til St Olavs Hospital HF, Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF. For å gjennomføre omdanningen ble det etablert et prosjekt som skulle sørge for å effektuere gjenstående formelle forhold, og sørge for at omdanningen ble gjennomført i henhold til styrets vedtak. Oppsummering Omdanningen av Rusbehandling Midt-Norge var i all hovedsak vellykket. De viktigste årsakene til dette var gode forberedelser gjennom forprosjektet og at administrasjonen i foretaket tok aktivt ansvar for gjennomføringen av oppgaver knyttet til omdanningen - samtidig som det var fokus på den daglige drift helt frem til omdanningen. 1

50 Evalueringsrapport omdanning av Rusbehandling Midt-Norge HF Sak 7-14 Vedlegg 1 Ledelsen i Rusbehandling Midt-Norge HF, St Olavs Hospital HF, Møre og Romsdal HF og Helse Nord- Trøndelag HF har medvirket til raske avklaringer om organisering av virksomheten, men kontakten burde være organisert gjennom en styringsgruppe for prosjektet. Tilgangen på enkelte ressurser som er nødvendige for å gjennomføre oppgavene kom for sent særlig fra HEMIT. Overføringen av ansatte gikk i det alt vesentlige godt og ble oppfattet som uproblematisk av de berørte. Et lite unntak er knyttet til ledende ansatte/ansatte ved hovedadministrasjonen hvor avklaringen kom for sent. Det bør for senere prosesser avklares på et tidlig tidspunkt om lønnsressurser følger med de administrativt ansatte som fordeles til HFene (og RHFet). Arbeidet med overføringsavtaler bør begynne tidligere og ha en bedre involvering av HFene. Avtalene bør være klare 2 måneder før omdanningsdatoen. Gjenstående oppgaver Gjenstående oppgaver knyttet til avviklingsstyret er 1. Årsregnskap og styret årsberetning 2013 (mars 2014) 2. Innberetning av variabel lønn opptjent i desember 2013 og som ble utbetalt i januar Avviklingsregnskap (Mai 2014) 4. Sletting av selskapet (Mai 2014) Oppgaver som er overlatt til HMN er 1. Oppfølging overlevering arkiv, herunder EQS (våren 2014) a. Gjennomgang av ephorte og EQS mhp krav til avlevering 2. Integrasjon av Rusdata med Doculive/PAS (høsten 2014) 3. Evaluering av den virksomhetsmessige effekten av omdanningen (2015) Oppgaver som skal gjennomføres av St Olavs Hospital HF, Møre og Romsdal HF og Helse Nord- Trøndelag HF er 1. Vurdering av antallet vurderingsinstanser i fylket (2014) 2. Sørge for at potensialet for samarbeid TSB/Psykiatri/somatikk utnyttes bedre 3. Beholde (og styrke?) regional funksjonsfordeling mhp spesialiserte tilbud gjennom SAP Sentrale anbefalinger til senere prosjekt 1. Mandat for prosjektet bør etableres, selv om forprosjektrapporten gir et godt grunnlag. 2. Egen styringsgruppe for prosjektet bør etableres og inkludere sentrale ledere fra HMN, HEMIT, STOH, HNT, HMR og RMN og eventuelt en tillitsvalgt. 2

51 Evalueringsrapport omdanning av Rusbehandling Midt-Norge HF Sak 7-14 Vedlegg 1 3. Tilgangen på prosjektledelsesressurs innen IKT må besvares tidligere og nødvendige prosjekter må sikres prioritet utenom normale strategiprosesser 3. PROSJEKTORGANISERING Bakgrunn for arbeidet Beslutningen om å gjennomføre en omorganisering av RMN var godt forankret gjennom styrevedtak og forprosjekt som hadde identifisert mange av utfordringene ved omdanningen. Beslutningen var godt kjent og akseptert. En av de tidlig identifiserte truslene i forprosjektet og i ROS-analysen var at sentrale medarbeidere kunne slutte eller bli passivisert i sluttfasen dette skjedde ikke, og hovedsakelig på grunn av foretaksledelsens innsats. Administrerende direktør i RMN la godt til rette for separate drøftinger av omdanningen, samtidig som det for øvrig ble fokusert på gjennomføring og å ivareta daglig drift. Mandat for prosjektet ble ikke laget dette burde vært gjort, men oppgavene er også i rimelig grad beskrevet i forprosjektrapporten. Det ble ikke etablert en styringsgruppe for prosjektet, men alle arbeidsgruppene unntatt arkiv hadde representanter fra alle berørte HF + RHF. HFene kjørte egne prosesser mhp organisering og hadde en mottaksansvarlig direktør/klinikksjef som fulgte prosessen, og regional prosjektleder noe kontakt med mottaksansvarlige i HFene. I etterkant er det tydelig at det burde vært etablert en formell styringsgruppe med representasjon fra alle berørt HF, fra RHF og fra HEMIT både for å følge opp fremdrift i regionale/lokale prosesser og for bedre samordning og gjensidig informasjon. Tilgang på ressurser Budsjett for omdanningen ble etablert ved oppstart av prosjektet og det er ikke kommet revisjoner. Omfanget av ønsker om IKT-tiltak er noe større enn forutsatt, mens det ikke er behov for så mye ressurser til tiltak ihht omstillingsavtalen som opprinnelig antatt. Øvrige poster er små og har et samlet mindreforbruk. Prosjektoppfølgingsrutinene til HMN bør forbedres både mhp fremdrift, økonomi og beslutninger. Det er gitt jevnlige tilbakemeldinger til prosjekteier om fremdrift og utfordringer i prosjektet men ikke laget system med faste rapporter som månedsrapporter, økonomi- og fremdriftsrapporter. Tilgang på personellressurser til prosjektet tok mer tid enn forutsatt, særlig fra HEMIT. Prosjektleder HEMIT ble etterspurt i mai, og etter flere henvendelser ble bestilling sendt i Juni, men kom først på plass i Sept/okt. Det tok også noe tid før mottaksansvarlige og deltakere i enkelte prosjektgrupper kom på plass. Det antas at deltakelse kunne kommet noe raskere på plass med en styringsgruppe, men antakelig ikke for HEMIT da det i god tid gikk bestilling og flere henvendelser fra direktørnivå i RHFet. Erfaring er at det må legges stor vekt på å få utnevnt representanter tidlig - og at det var riktig beslutning å starte arbeid i delprosjekter selv om ikke alle HF hadde oppnevnt sine representanter. 3

52 Evalueringsrapport omdanning av Rusbehandling Midt-Norge HF Sak 7-14 Vedlegg 1 Mandat for delprosjektene var klare i august, men burde vært klart før sommeren dette var ikke kritisk all den tid oppgavene var forstått ut fra forprosjektrapporten. Informasjon, bruk av prosjektplass/intranett Informasjonsarbeidet i prosjektet ble ikke fulgt opp i den grad som forutsatt. Til dels skyldes dette manglende informasjonsressurs internt i prosjektet. Det tok lang tid før Intranettløsningen ble tatt i bruk av delprosjektene. Løsningen var heller ikke tilstrekkelig god, og en annen intranettløsning bør velges for senere prosjekt. Informasjonsarbeidet i linjeorganisasjonen fungerte bra. Det er viktig med god kontakt med linjeorganisasjonen, og mye av informasjonene bør komme i linjen og ikke via internettsider/orienteringer. Kontakten med tillitsvalgte var god. Representanter fra HMR, STOH og HNT deltok på en samling i oktober med de fleste ansatte i organisasjonen. Læring: Vi bør informere mer enn det som er strengt nødvendig, noe generell info kom sent (om IKT) Forhold til prosjekteier og HFene Forholdet var godt til prosjekteier, men det var for lang avstand og for lite jevnlig kontakt med mottaksansvarlige i HFene. Kontakten mellom RMN og prosjektet var god. Arbeidet med overføringsavtaler mellom HFene skulle vært påbegynt tidligere og hatt bedre involvering av HFene. Bør være klart 2 måneder før omdanningsdatoen og forankres hos alle parter ut over formelle vedtak i foretaksmøtene. Fremdrift Fremdriften i avklaringer var i hovedsak god, men noen avvik. Rutinene for å fange opp avvik var ved gjennomganger i jevnlige prosjektledermøter dette var tilstrekkelig i dette prosjektet men ved et større prosjekt må det vurderes et system for månedlige rapporter fra delprosjektledere. Arbeidsgruppe fag kom for sent i gang, og informasjon fra arbeidet burde vært tydeligere formidlet til fagmiljøene. Behandling i direktørmøtet var en riktig arena for beslutninger og aksept for kommende arbeidsfordeling i regionen. Standard løsninger for denne typen prosjektstyring bør vært tilgjengelig i RHFet. 4 FORLØPET I DELPROSJEKTENE 4.1 HR Organisering og arbeidsform Å løse utfordringene knyttet til HR er en avgjørende suksessfaktor knyttet til denne typen omstillingsprosesser. Det ble etablert ei regional prosjektgruppe som hadde oppstart i mai.. Frem til 4

53 Evalueringsrapport omdanning av Rusbehandling Midt-Norge HF Sak 7-14 Vedlegg 1 sommeren ble oppdraget og beslutningsgrunnlaget fra forprosjektet gjennomgått for å etablere en felles forståelse av oppdraget og øke kunnskapen om virksomheten som skulle overdras. Høsten startet med et heldagsmøte der risikoområder ble identifisert og prioritert, og risikoreduserende tiltak ble utformet. Etter dette ble det avholdt møter hver 3. uke på Lync. Den regionale prosjektgruppa hadde fokus på utfordringer av overordnet / prinsipiell karakter, samt problemstillinger som burde løses felles ut fra at regionen har til dels felles prosesser og felles systemer. I faser var det viktig med tett kontakt med øvrige deler av regional prosjektorganisasjon for å sikre at problemstillinger i grensesnittet med andre delprosjekter ble godt håndtert. Dette gjaldt særlig IKT, men også arkiv. Det var behov for tilsvarende koordinering i det enkelte HF. Etablering av en hensiktsmessig mottaksorganisasjon var derfor viktig også for den regionale HR-gruppa. Det operative arbeidet skjedde mellom nøkkelpersoner i Rusforetaket og HR-prosjektleder i mottagende HF. Et godt samarbeid på dette nivået var en avgjørende suksessfaktor for prosessen. Ut over dette var det også operative avklaringer mellom mottagende HF ved behov. Hovedutfordringer Følgende overordnede risikoområdene ble identifisert: 1. Formelt korrekte og forutsigbare prosesser i forbindelse med overføring av de ansatte, også hovedadministrasjonen 2. Korrekt lønn etter overføringen 3. Forutsigbare arbeidsplaner for medarbeiderne ved virksomhetsoverdragelsen 4. Ressurseffektiv overføring av personaldata Måloppnåelse 1. Hovedinntrykket var at det gikk greit med å overføre alle medarbeidere som skulle videreføre sitt arbeid i mottagende HF. Det var mer krevende for hovedadministrasjonen, der enkelte opplevde frustrasjon over at avklaringene for enkelte kom seint. De tillitsvalgte ved rusforetaket var tidlig og godt involvert i prosessen. Også tillitsvalgte i mottagende HF ble invitert inn i prosessen på høsten. 2. Det ble utbetalt korrekt lønn til alle ansatte i januar. Det var praktisk / teknisk krevende å finne gode løsninger for å kjøre variabel lønn for perioden fra siste lønnskjøring og ut året. 3. Medarbeiderne hadde forutsigbare arbeidsplaner ved årsskiftet. 4. Ressurseffektiv overføring av personaldata: a. PRS mye manuell innlegging seint på året. - Datagrunnlaget var på ulike format og egnet seg ikke til maskinell overføring - Innlegging forutsatte avklaringer på organisasjonsstruktur i mottagende HF og rekruttering av leder. Selv om HFene gjorde raske avklaringer kom disse sent i forhold til prosjektets behov. 5

54 Evalueringsrapport omdanning av Rusbehandling Midt-Norge HF Sak 7-14 Vedlegg 1 - Innlegging av data krever en del avklaringer under veis og krever en del ressurser. Dette gjelder både lønnsdata som faste variable tillegg og i personal som for eksempel funksjonskoder. Dette var særlig krevende i HMR som hadde parallelle krevende prosesser med sammenslåing av PRS. b. PRS master for mange systemer. - Å legge medarbeidere inn i PRS kom seint i gang og tok tid. Dette medførte at forsinkelser i arbeidet med å tildele smartkort og gi tilganger på applikasjoner. c. HR- data i styringssystemene - Beslutningen om at det skulle være egne klinikker i HMR og St Olav forenklet prosessen rundt styringssystemene. Basert på en kost-nyttevurdering, ble det ikke gjennomført en større integreringsjobb med overføring av historiske data, men gammel lønns- og personalkube er tilgjengelig for oppslag. d. Personalmapper - Rusforetaket ryddet i mappene og skrev tjenestebevis for alle ansatte, der personlige avtaler og personlige tillegg ble presisert i eget vedlegg. Komplette papir mapper ble overlevert til mottagende HF. e. Rekruttering: - Det ble tilrettelagt for at rekrutteringsprosesser som startet før overføringen og ble avsluttet etter overføringen ble gjennomført i mottagende HFs base. Nøkkelpersoner har leserrettigheter i RMN sin gamle base i en kort periode etter overdragelsen. f. Diverse læringspunkter: - Nøkkelpersoner og leder har oppslagsmuligheter i gammel PRS-base i en periode - Ansatte mister tilgang til Min Arbeidsplan og må ta kopi av ønsket informasjon (lønnsslipper, tidligere turnuser og lignende) Viktigste læringspunkter 1. God organisering og koordinering som sikrer at oppgavene løses på riktig nivå (både regionalt, i det enkelte helseforetak og mellom avgivende og mottagende helseforetak). Dette forutsetter en: a. Forståelse for oppdraget b. Respekt for ansvarsområder og styringslinjer c. God og løpende dialog d. Tillit mellom nivåene og aktørene 6

55 Evalueringsrapport omdanning av Rusbehandling Midt-Norge HF Sak 7-14 Vedlegg 1 2. Flytte medarbeiderne tidlig over i PRS. Dette forutsetter at organisering hos mottagende HF avklares tidlig. 3. Tidligere avklaringer for de ansatte i hovedadministrasjonen. Sentralt i dette var at avklaringene knyttet til om lønnsmidlene skulle følge de ansatte. Denne avklaringen kom (for) sent. 4.2 Økonomi: Mandat for økonomigruppen var: 1. Fordeling og overføring av budsjett fra Rusbehandling Midt-Norge HF til foretakene 2. Gjennomgå og fordele avtaler og forpliktelser og avvikle avtaler som det ikke er hensiktsmessig å videreføre 3. Avklare regnskapsmessige prinsipper som skal følges og anbefale fordeling av verdier i RMN HF, inkludert egenkapitalinnskudd KLP. Gjennomgå prosess og ansvar for avgivelse av årsregnskap for 2013 og avviklingsregnskap og følge opp at eiendommer blir overført. 4. Avklare oppgaver som må gjøres før overtakelse og sørge for at disse blir planlagt og gjennomført. Bidra til samarbeid/avklaringer mot andre delprosjekter så som IKT, fag, arkiv og HR. Arbeidsgruppen besto av Mats Troøyen, (leder HMN RHF), Morten Morken (STOH), Randi Myhre, (HMR), Tore Tofte (HNT), Sissel Hovland Nordaune (RMN) Hovedutfordringer, Selv om forprosjektet var et godt utgangspunkt tok det for lang tid før mandat til økonomigruppen forelå (4.9.13). Det tok for lang tid å få avklart hvordan virksomhetsoverdragelsen skulle behandles selskapsrettslig og regnskapsteknisk o Uklart hvem som skulle ta hovedansvaret for avklaringer vedrørende dette o Erfaringskompetanse fra fusjon i Helse Møre og Romsdal HF ble i for liten grad benyttet eller var ikke relevant (Omdanning RMN var både fisjon og fusjon, HMR hadde ikke erfaring med fisjon) Parallelle utfordringer mellom grupper i prosjektet for utydelig hvordan kommunikasjon skulle skje mellom gruppene ansvar og møtepunkt (Spesielt ØK og HR) Prosess for å løse oppgavene, måloppnåelse Oppgaver i mandat ble gjennomført i perioden frem til virksomhetsoverdragelse. 7

56 Evalueringsrapport omdanning av Rusbehandling Midt-Norge HF Sak 7-14 Vedlegg 1 I tillegg til møter i Øk-gruppen gjennomførte RMN HF møter med HMR HF, St. Olavs Hospital HF og HNT HF. Tema for disse møtene var generell informasjon om Rusbehandling Midt- Norge HF, gjennomgang av avtaleportefølje og tett samarbeid i budsjettprosessen for Arbeidet i etterkant av årsskiftet har vært omfattende, bl.a. knyttet til ordinær måneds og årsavslutning samtidig som feilsendt faktura, rydding i avtaler og overføring av balanseposter mv tar mye tid. Viktigste læringspunkter 1. Mandat bør foreligge tidligere 2. Avklare selskapsrettslige og ikke minst regnskapstekniske utfordringer ved virksomhetsoverdragelsen i forprosjektet 3. Bruk av fremdriftsplan Gant-skjema, med forutgående forankring i gruppene med avstemming av tidsfrister og aktiviteter mellom gruppene, og tilbakemelding til alle gruppene på total status i prosjektet 4. Utarbeide detaljliste for alle arbeidsoppgaver i gruppene på et tidligere tidspunkt 5. Avklare og tydeliggjøre ansvar og rollefordeling i arbeidsgrupper tidlig 6. Påstarte flere aktiviteter (arbeidsoppgaver) i gjennomføringsfase tidligere, hvis mulig. 7. Viktig å sette av tilstrekkelig med ressurser etter at omdanningen er gjennomført for avslutning av regnskap, rydding i balanseposter mv Gjenstående oppgaver 1. Transport av leieavtale for Strandveien 1 fra RMN HF til HMN RHF (ansvar HMN) 2. Overføring av biler i fra Ålesund Behandlingssenter og Molde Behandlingssenter, inkludert forsikringer 3. Avleggelse av årsregnskap m/noter og styrets årsberetning for 2013 styremøte Fisjonsbalanser og avviklingsoppgjør/sletting av foretak styremøte Innberetning av variabel lønn for desember som ble utbetalt i januar Tidsplan for fremtidig overgang fra særfinansiering til behovsbasert finansiering av TSBområdet (håndteres av økonomiavdelingen i HMN gjennom ordinære prosesser for langtidsplan) 8

57 Evalueringsrapport omdanning av Rusbehandling Midt-Norge HF Sak 7-14 Vedlegg Fag Arbeidsgruppe fag hadde et gjennomarbeidet, fagrelatert utgangspunkt i «forprosjektet». Prosjektrapporten var utarbeidet med bred deltakelse, behandlet i ledelse og styrevedtatt. Mandatet til Arbeidsgruppe fag var direkte utledet fra forslag i forprosjektet. Arbeidsgruppe fag skulle i praksis operasjonalisere forslagene. Arbeidsgruppe fag gjorde ingen endringer i forhold til forprosjektet. I arbeidet med innholdet ble ulike forslag «testet» og de uklare forholdene ble rapportert til Prosjektleder (LM), som igjen brakte spørsmålene inn til RHF-ledelse. ADene ga klare anbefalinger. Noen av spørsmålene ble også drøftet i fagsjefmøte. Bare ett vedtakspunkt er drøftet på nytt etter fusjonen var iverksatt. Dette var mandatet til koordinerende enhet. Det ble diskutert, verifisert og medførte ingen endring. Forprosjektets prosess og rapport et godt grunnlag, og anbefales gjennomført også for AMN-prosessen Klima i arbeidsgruppen var godt og målrettet. Mot slutten ble to av medlemmene mottakende HFs klinikkleder av TSB. Dette skapte noe forvirring om roller i ett av møtene, men arbeidsgruppen og Prosjektleder (LM) anbefalte sterkt at det ikke ble gjort endringer i gruppens sammensetning. I siste del av prosessen viste det seg svært nyttig at vi hadde en konkret ansvarlig fra alle 3 HFene inn i gruppen (HNT hadde ansvarlig hele tiden). Deltakelse fra ansvarlig for TSB i alle HFene var viktig og anbefales for AMN-prosessen Hovedutfordringer Et hovedtema i arbeidsgruppen var forprosjektrapportens beskrivelse av en koordinerende funksjon for regional funksjonsfordeling mhp spesialiserte tilbud. Funksjonen skal ivareta tilgang til regionale behandlingstilbud/kapasitet og sikre effektiv ressursbruk. Forprosjektet anbefalte at funksjonsdeling og pasientforløp på tvers i regionen understøttes gjennom etablering av en regional koordinerende funksjon. Arbeidsgruppen konkluderte med at det ikke var et alternativ å legge funksjonen til RHF fordi funksjonen er avhengig av pasientopplysninger. Oppgaven blir derfor knyttet til St. Olavs Hospital som regionsykehus. Tilrådningen ble drøftet med prosjektleder og besluttet av prosjekteier - og bekreftet i direktørmøte. Beslutningen om Seksjon for regional analyse og pasientkoordinering (tidl: koordinerende enhet) medførte mange diskusjoner knyttet til oppgaver som ansvar for utvikling av tjenestetilbud og disponering av behandlingstilbud og avtaler med private. Videre var utforming av fullmakter, finansiering og overføring krevende, også mhp juridisk grunnlag for innsyn i pasientopplysninger og myndighetsavståelse. God forankring i TSB og hos ledelse i HMR, STOH og HNT sikret at arbeidet kom i mål. Arbeidet med vurderingsinstanser og en reduksjon fra dagens 10 instanser til en i hvert foretak ble drøftet i gruppa og en felles forståelse ble langt på vei etablert, men endelig beslutning om vurderingsinstanser ble lagt til mottakende HF (HMR, STOH og HNT). Avtaler med kommunene er overført til mottakende HF (HMR, STOH og HNT). Ved neste rullering av samarbeidsavtalene må rusfeltet innarbeides i de generelle samhandlingsavtalene. 9

58 Evalueringsrapport omdanning av Rusbehandling Midt-Norge HF Sak 7-14 Vedlegg 1 Ansvaret for kompetanseutvikling og forskningsaktiviteten innen rusfeltet ble drøftet sammen med KoRUS sin rolle. Videreføring av regionale forskningsoppdrag i regi av KoRUS er avklart, men arbeidet med å definere ansvaret og oppgavedelingen mellom KoRUS og lokal forskningsaktivitet i HMR og HNT må det jobbes videre med. Beslutninger om videreføring av fagledernettverk rus-psykiatri ble tatt ut av gruppa dette besluttes regionalt. Viktigste læringspunkter Arbeidsgruppen burde kommet i arbeid noe tidligere. Gruppen ble usikker på sin rolle når flere deltakere fikk nye roller etter omdanningen. Godt forarbeid fra forprosjektet var til stor hjelp. Gjenstående oppgaver ansvar for gjenstående Beslutning om organisering av vurderingsarbeidet og antallet vurderingsinstanser er lagt til mottakende HF. Det fremgår at på sikt kan ikke private institusjoner/samarbeidspartnere være vurderingsinstans og innvilge rett til helsehjelp. Ved neste rullering av samarbeidsavtalene mellom HF og kommunene må rusfeltet innarbeides i de generelle samhandlingsavtalene KoRUS sin rolle bør klargjøres mhp forskningsinnsats i HMR og HNT. 4.4 Arkiv Arbeidsgruppe arkiv hadde ansvaret for å forberede avvikling og overlevering av saksarkiv for Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). Det elektroniske arkivet (ephorte) skal avleveres til Riksarkivet. Personalarkivet ble overlevert til henholdsvis St. Olavs Hospital HF og Helse Møre og Romsdal HF i komplette papirmapper. Prosjektdeltakere fra Trondheimsklinikken, Kompetansesenter rus Midt-Norge, Molde Behandlingssenter, Vestmo Behandlingssenter og foretaksledelsen hadde oppstartsmøte i begynnelsen av mai Det ble avholdt minimum ett møte pr måned inntil integreringen Alle møtene ble avholdt pr Lync. Det ble etablert kontakt med Riksarkivet, og kontrakt om avlevering av elektronisk arkiv ble signert Frist for avlevering er 1. kvartal Oppdrag på avlevering ble inngått med Hemit i april Hovedutfordringer: Hovedutfordringen var å få etterskannet alt som var arkivverdig innen integreringen. Noen av klinikkene hadde begynt med ephorte først i 2010 og måtte etterskanne alt arkivverdig fra perioden Alle arkivverdige dokumenter fra Webcruiter ble også arkivert i ephorte. Da alt var 10

59 Evalueringsrapport omdanning av Rusbehandling Midt-Norge HF Sak 7-14 Vedlegg 1 etterskannet, begynte hver klinikk jobben med å avslutte alle saksmappene. Ikke alle klinikkene ble ferdige med dette før integreringen. Hver klinikk ble enig med mottagende HF hvordan de skulle håndtere åpne saker i ephorte. Det ble laget tjenestebevis til alle ansatte, som ble lagt fremst i personalmappene. Spørsmålet om arkivering av rutiner med alle revisjoner i EQS ble grundig undersøkt og tok mye tid. Det ble en for omfattende jobb, og RMN fikk lesetilgang til EQS i ett år slik at arkivering fra EQS kan løses på enkleste måte i løpet av Helse Midt-Norge RHF har fått i oppdrag å løse dette på enklest mulig måte. I september ble det etablert kontakt med St. Olavs Hospital HF og Møre og Romsdal HF vedrørende overlevering av personalmapper i papir. Begge HF-ene tok også imot avsluttede personalmapper slik at vi slapp å avlevere disse til Riksarkivet. Disse mappene ble klargjort for avlevering før de ble overlevert til mottagende HF. Prøveavlevering utgikk på grunn av manglende kapasitet hos Riksarkivet. Noen få har lesetilgang til ephorte i 3 år ( ). Liste over de som har lesetilgang ble sendt Hemit. Det ble satt sluttdato på de som ikke skulle ha lesetilgang i ephorte. Arkivplan ble ikke laget. Riksarkivet skrev i en mail at det er mulig å avlevere uten arkivplan. Viktigste læringspunkter Omfang på arbeid undervurdert lite foretak, men samme omfang på oppgavene som et større foretak. Spesielt etterskanning skulle ha vært påbegynt tidligere. På grunn av problemer med skanning (PixEdit måtte installeres) kom vi ikke i gang med skanning ved oppstart av prosjektet. Videre burde arkivet fått bedre og raskere hjelp av Hemit. Det ble imidlertid ikke besluttet før april/mai 2013 at dette var noe Rusbehandling og prosjektet ønsket å få gjort, og denne type oppdateringer må planlegges tidlig. HEMIT burde vært med på å belyse behovet og tidsbruken frem til arkivet skal avleveres. Det ble satt sluttdatoer på saksbehandlere i ephorte før årsslutt. Dette har ført til mye ekstra arbeid for å få lagt dokumentasjon i ephorte på nyåret. HEMIT burde blitt involvert i prosjektet på et tidligere tidspunkt for å tidligere kunne bistå med avklaringer som omhandlet IT. Identifisering av behov for ekstern bistand burde blitt avklart tidligere. Leverandør burde blitt tatt inn sammen med HEMIT for å bistå i spørsmål som omhandlet arkivtekniske sider ved prosjektet, samt eventuelle andre deler som omhandlet IT. Dette ville gjort at avklaringer kunne blitt tatt der og da, ventetiden ville blitt kortet ned betraktelig. 11

60 Evalueringsrapport omdanning av Rusbehandling Midt-Norge HF Sak 7-14 Vedlegg 1 Gjenstående oppgaver: 1. Avslutte de sakene som ikke ble avsluttet før årsskiftet. Ansvarlig: Toril Grøtte 2. Lage og kjøre skript, slik at alle journalposter får riktig PDF-format. Ansvarlig: Hemit 3. Noen saker som skal lagres i RMN sin ephorte etter Ansvarlig: Toril Grøtte Rapportering desember 2013 Årlig melding 2013 Årsregnskap 2013 Årsoppgjør Noen saker som skal lagres i Helse Midt-Norge RHF sitt arkivsystem. Ansvarlig: Toril Grøtte Styresaker og protokoller fra 3 stk avviklingsstyremøter i 2014 Uttrekk fra RMN sin EQS 5. Uttrekk til Riksarkivet med frist 1. kvartal Ansvarlig: Hemit 4.5 IKT Planlegging og gjennomføring av IKT har foregått i perioden oktober 2013 januar Prosjektledelse ble ivaretatt gjennom innleie fra Capgemini. Mange ressurser i Hemit har vært involvert i prosjektet med hovedvekt på ressurser i Drift, men selve arbeidet har ikke tatt mange timer. Fra mottakende helseforetak har en involvert IKT-bestillerne. Fra Rusforetaket har en hatt kontaktpersoner ved alle berørte enheter. En har også involvert de nye klinikksjefene i jevnlige møter i sluttfasen. Samarbeidet har fungert bra, og spesielt medarbeiderne i Rusforetaket har vært veldig pragmatiske i forhold til de utfordringene som har dukket opp underveis. Hovedutfordringer, prosess for å løse oppgavene, måloppnåelse: Kompleksiteten og alle viktige detaljer vedr. IKT ble undervurdert. Dette bidro til at nødvendig detaljering av oppgaver og ressursavklaringer internt i Hemit kom på plass for sent. Usikkerhet knyttet til at Rusforetaket var på Puls, mens St. Olavs Hospital ikke var på Puls. Dette har imidlertid gått bra. Sak- og arkivsystemet (ESAK) ved St. Olavs Hospital var i utgangspunktet ikke pakket og klargjort for Puls. Dette ble ivaretatt, men det skapte usikkerhet gjennom hele prosjektet. Brukere ble opprettet for sent i PRS ved mottakende helseforetak. Det medførte samtidig at vi ikke fikk låst listene så tidlig som en skulle ønske. Det skapte igjen utfordringer m.h.t. scripting av tilganger og test. Det oppsto problemer med en del smartkort etter årsskiftet. Noen måtte få nye kort, mens for de fleste holdt det å få satt ny PIN-kode. Det var også en del brukere som manglet tilganger til enkelte applikasjoner, men det ble fikset løpende. 12

61 Evalueringsrapport omdanning av Rusbehandling Midt-Norge HF Sak 7-14 Vedlegg 1 Oppsummert kan en konkludere med at målsettingen om å sikre tilgang til IKT systemer etter årsskiftet ble nådd, men en del av de forhold en har måtte rydde opp i kunne vært unngått. Alle detaljer fra prosjektet er derfor samlet i en generell prosjektplan (se vedlegg) som kan bruks f.eks. ved avvikling av ambulanseforetaket. Da burde det ligge til rette for at det prosjektet kan gjennomføres med enda bedre kvalitet enn hva vi fikk til for Rusforetaket. Se også sluttrapport og erfaringsrapport vedr. IKT fra prosjektet (ref. vedlegg). Viktigste læringspunkter: Styringsgruppe burde vært etablert med representasjon fra alle parter (For Hemit: Drift). Brukere burde vært opprettet mye tidligere i PRS ved mottakende helseforetak. Etablering av kvalitetsprosedyrer burde vært etablert i mottakende helseforetak sine EQS er før årsskiftet. Arbeidet kom i gang for sent, og mulighetene for å kopiere over prosedyrene maskinelt har liten effekt siden alle prosedyrene uansett må gjennomgås og vaskes en for en. Detaljering av planer og sikring av ressurser internt i Hemit burde vært gjort tidligere. Gjenstående oppgaver ansvar for gjenstående: 1. Bytte av Rus-data til fordel for Pas og Doculive. En kan ikke skifte ut Rus-data før nødvendige endringer er på plass i PAS. P.t. tilsier releaseplanen for PAS at endringen ikke vil settes i produksjon før etter årsskiftet 2014/2015. Dette må rigges som et eget prosjekt. Ansvarlig: RHF et/hemit (?) 2. Endelig uttrekk fra ephorte for avlevering av arkiv til Riksarkivet. Ansvarlig: Hemit (for det tekniske med selve uttrekket) 3. Flytte filer (personlige og felles filområder) til riktige filservere. Ansvarlig: Hemit 4. Bestille endringer i EQS slik at avviksmeldinger og alle versjoner av prosedyrer kan trekkes ut og arkiveres. Ansvarlig: RHF et/hemit (?) Tilbakemeldinger fra ansatte i TSB Det ble gjennomført en Questback-spørreundersøkelse blant tidligere ansatte fra Rusbehandling Midt-Norge HF i februar 2014 to måneder etter omdanningen. Resultatene er gjengitt under hovedfunn er at de som har svart (om lag 30 %) var godt informert og rimelig fornøyde med ny arbeidssituasjon, men hadde opplevde noe større utfordringer mhp IKT tilgang enn prosjektgruppen forventet. 1) Var du tilstrekkelig informert om at Rusbehandling Midt-Norge HF skulle avvikles og aktiviteten overføres til St Olavs Hospital HF, Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Møre og Romsdal HF? 13

62 Evalueringsrapport omdanning av Rusbehandling Midt-Norge HF Sak 7-14 Vedlegg 1 Ja 73,3% Ja i hovedsak 19,8% Delvis 5,0% Noe dårlig informasjon 2,0% Nei 0,0% 2) Var du tilstrekkelig informert om hvorvidt organisasjonsendringene ville påvirke din arbeidssituasjon? Ja 35,0% Ja i hovedsak 46,0% Delvis 12,0% Noe dårlig informasjon 3,0% Nei 4,0% 3) Har din nye arbeidsgiver avholdt møte, sendt deg en melding eller på annen måte ønsket deg velkommen til nytt helseforetak? Ja 36,1% Delvis 28,9% Nei 35,1% 4) Opplevde du vesentlige uregelmessigheter mhp din egen bruk av PC/IKT ved årsskiftet? Ja 12,1% Ja betydlige 18,2% Enkelte uregelmessigheter 35,4% Kortvarige problemer 28,3% Nei 6,1% 5) Har du fått tilgang på gammel epost/dokumentasjon som du trenger i ditt arbeid? 14

63 Evalueringsrapport omdanning av Rusbehandling Midt-Norge HF Sak 7-14 Vedlegg 1 Ja 49,5% Etter en kort stund 19,2% Ja etter hvert 20,2% Opplevde store forsinkelser 5,1% Nei fremdeles ikke 6,1% 6) Har du så langt opplevd forbedringer/vansker i din arbeidssituasjon som følge av organisasjonsendringen? Ja en forbedring 5,1% Ja noe 23,5% Ingen endring 48,0% Noe vanskeligere 23,5% 7) Er samarbeidet med andre aktører innen TSB (private eller andre helseforetak)påvirket av omdanningen? Ja bedre 0,0% Ja litt bedre 5,1% Ingen endring 84,8% Litt vanskeligere 10,1% Klart vanskeligere 0,0% 8) Er du kjent med mandat for Seksjon for regional analyse og pasientkoordinering? Ja 21,8% Ja litt 16,8% Nei 61,4% 9) Andre kommentarer til omdanningen fra Questback-undersøkelsen i åpent kommentarfelt a. For dårlig informasjon underveis i hovedprosjektet 15

64 Evalueringsrapport omdanning av Rusbehandling Midt-Norge HF Sak 7-14 Vedlegg 1 b. "Prosessen internt i gamle Rusbehandling Midt-Norge og SAP har gjort jobben sin. c. Hemit kom altfor sent på banen, men gjør så godt de kan for å nøste opp i rot etterhvert som problemer oppstår. d. Mottakende HF (HMR) gjør ingenting for å ønske oss velkommen eller legge til rette, vi har tvert imot fått beskjed om å klare oss selv i 2014, da de ikke har fått tilført ressurser til å serve oss. Vi har altså mistet en hel overordnet administrasjon uten å få noe erstattet e. Mye uklarheter i forbindelse med administrative oppgaver og fordelingen av disse. Hvem skal en henvende seg til? Hva gjøres av hvem? osv.. f. Ikke tilrettelagt/info om konvolutter eller innkjøp av nye stempel til seksjonen. Forvirring til å begynne med om vi kunne bruke de gamle til nye var komt på plass. g. "Det har vært forvirrende å navigere seg rundt i det nye foretaket. Det er stor uklarhet i hvem en skal kontakte ved forskjellige tjenester. h. IKT har vært dårlig. Kvalitetssystemet er ikke funksjonelt på dags dato. i. Ikke god nok informasjon til leverandører om navneendring og overgang til Helse Møre og Romsdal. Sendt 12 desember som er alt for sent. Manglet organisasjonsnummer. Har medført mye unødig ekstraarbeid. Kun et fåtall leverandører har oppdatert endringene pr dato j. Jeg har svart at noe har blitt vanskeligere, men jeg ser også at når alt er på plass kan vi få mange forbedringer. Jeg er meget fornøyd med økt samarbeid med Bedriftshelsetjeneste, HR-seksjon for eksempel. k. Trenger mer info om Seksjon for regional analyse og pasientkoordinering! Hva er dette, og hvordan kan jeg bruke denne seksjonen? l. "Det tok veldig lang tid å få tilgang på sitt området i det nye systemet. Med hjelp fra Hemit har jeg fått brukernavn og passord til å bruke, men har enda ikke kort som virker. m. Samarbeid med andre instanser innenfor St.Olavs har vært varierende da vi til stadighet opplever at våre samarbeidspartnere (som legevakt, bakvakt lege osv) ikke vet av vi også er inn under st.olavs nå og derfor ikke skal gjennom de samme rutinene som vi måtte før årsskiftet. Regner med at dette går seg til etterhvert og forventer stor bedring ifht samarbeid med TSB-forøvrig." n. Litt mye kluss med pc og tilgang til mail. o. Målet med omdanningen er vanskelig og forstå og har vært utydelig formidlet p. Åpner for nye muligheter bl.a. når det gjelder samhandling. Spennende å tilhøre en større organisasjon 16

65 Versjon: 6.0 Prosjektrapport Rehabilitering i Midt-Norge

66 Forord Prosjektet «Rehabilitering i Midt-Norge» har som hovedmål at «Kommunene og spesialisthelsetjenesten har en felles strategi for rehabiliteringsfeltet, slik at den enkelte bruker får dekket sitt behov for rehabilitering». Å gjenvinne og opprettholde funksjon etter skade eller sykdom betyr livskvalitet for den enkelte pasient og pårørende, og gir også en god samfunnsøkonomi. Rehabilitering må være et satsnings- og utviklingsområde både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. God rehabilitering er avhengig av ansvarsfordeling og samhandling mellom de to nivåene, slik Samhandlingsreformen legger opp til. Prosjektet er knyttet opp mot Strategi 2020 og iverksatt av kommunene (KS) og Helse Midt- Norge RHF i fellesskap. Som ledd i prosjektet har det vært arrangert 4 regionale rehabiliteringskonferanser med nesten 400 deltakere fra brukerorganisasjonene, kommunene, de private rehabiliteringsinstitusjonene og sykehusene. Hensikten har vært å involvere mange og innhente erfaringer og kunnskap fra rehabiliteringsfeltet i regionen. Dette erfarings- og kunnskapsgrunnlaget er innarbeidet i rapporten. Foreliggende prosjektrapport er kunnskapsbasert, dvs. den bygger på forskning, klinisk erfaring og brukererfaring. Rapporten er omfattende og detaljert. Den gir en innføring i rehabiliteringsfeltet, med fokus på kommunene og spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge. Et sammendrag inneholder anbefalingene som er gitt under de enkelte kapitler. Anbefalingene fra prosjektgruppen er enstemmige. Målet for arbeidet har vært å avdekke behov og gi faglig begrunnede forslag til tiltak. Vi håper dette vil være til nytte og støtte for politikere, ledere og alle andre som skal planlegge og gjennomføre tiltakene. Vi takker for oppdraget! Stjørdal. 28.februar

67 Innhold 1. Sammendrag med anbefalinger Prosjekt «Rehabilitering i Midt-Norge» Mål Organisering Arbeidsmetoder i prosjektet Måloppnåelse Nasjonale føringer, lovgivning og dokumenter Funksjonshemming og rehabilitering Verdier og definisjoner Arbeidsmetoder i rehabilitering Fagutdanning og forskning Framtidig behov for rehabilitering i Midt-Norge Begreper brukt i rehabilitering Rehabilitering i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten Rehabilitering i kommunene Innspill fra rehabiliteringskonferansene høsten Kompetanse Kapasitet Organisering Økonomi Forskning Velferdsteknologi Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Rehabiliteringsavdelingene i helseforetak i Midt-Norge De private rehabiliteringsinstitusjonene i Midt-Norge Brukergrupper med udekkede behov Brukernes ønsker Særskilte brukergrupper med udekkede behov i Midt-Norge Samhandling mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste, private aktører, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner Innspill fra rehabiliteringskonferansene høst Samhandling omkring enkeltbrukere Samhandling på systemnivå Litteraturliste Rehabilitering i offentlige dokumenter Lover og forskrifter

68 1. Sammendrag med anbefalinger Samhandlingsreformen (2011) trekker opp linjene for framtidens helse- og omsorgstjeneste. Forebygging, tidlig intervensjon, rehabilitering og mestringsstrategier skal bremse behovet for kostnadskrevende behandling og pleie i sykehus og sykehjem. Dette skal gi bedre helse og funksjonsevne hos den enkelte innbygger, og samtidig bidra til en bærekraftig økonomisk utvikling i velferdssamfunnet. Ansvaret for rehabilitering er delt mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.. Helsedirektoratets Rapport IK-1947 «Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet» gir en veiledning om hvordan ansvaret bør fordeles. Grensene mellom de to ansvarsområdene er flytende, og det et klart behov for å avklare ansvar for og etablere samarbeidsrutiner mellom de enkelte helseforetak og de omliggende kommuner. Det er store variasjoner mellom kommunene hva angår ressurser i form av kapasitet og kompetanse innen rehabiliteringsområdet. For brukerne betyr det at tilgjengelighet, kvalitet og omfang på tjenestene varierer avhengig av bosted. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge består av rehabiliteringsavdelingene og andre kliniske avdelinger i de tre helseforetakene, samt 8 private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med Helse Midt-Norge RHF. Det er også store variasjoner i organisering og sammensetning av rehabiliteringstjenestene mellom de tre helseforetakene, og kapasiteten i de private institusjonene er ulikt fordelt mellom de tre fylkene. Prosjektet «Rehabilitering i Midt-Norge» er initiert av Helse Midt-Norge RHF i samarbeid med kommunene (KS) i regionen. Prosjektorganisasjonen har bestått av representanter for de berørte parter; brukerne, kommunene, helseforetakene og de private rehabiliteringsinstitusjonene. Hovedmålet for prosjektet er: Kommunene og spesialisthelsetjenesten har en felles strategi for rehabiliteringsfeltet, slik at den enkelte bruker får dekket sitt behov for rehabilitering. Dette målet er inndelt i 7 delmål. En felles styringsgruppe har utarbeidet prosjektoppdraget. Kapittel 2 beskriver mål, delmål, prosjektorganisering og arbeidsmetoder. Prosjektet omfatter ikke barnehabilitering, heller ikke rehabilitering i spesialisthelsetjenesten for brukere med rusavhengighet eller alvorlige psykiske lidelser. Prosjektet har vært gjennomført etter to arbeidsmetoder: 1) En prosjektgruppe har utarbeidet denne prosjektrapporten med anbefalinger. Kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene er fremskaffet gjennom forskningsrapporter, erfaringsgrunnlaget til deltagerne i gruppen, brukererfaringer og kunnskapen som kom frem gjennom de regionale rehabiliteringskonferansene. 2) I regi av prosjektet ble det høsten 2013 arrangert 4 konferanser med nesten 400 deltagere fra praksisfeltet: brukere, fagfolk, ledere og politikere. I tillegg til beslutningsstøtte for anbefalingene, har konferansene bidratt til en aktivering og mobilisering av rehabiliterings-miljøene både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Kapittel 3 gir en oversikt over relevante nasjonale utredninger, føringer, lover og forskrifter som gjelder rehabiliteringsfeltet. 4

69 Kapittel 4 gir en innføring i fagområdet. Rehabilitering er først og fremst brukernes egen prosess som handler om å leve et fullverdig liv med en funksjonshemming. Rehabilitering kan sees på som et motstykke til den øvrige helsetjenesten som har fokus på sykdom, behandling og pleie. Rehabilitering er å finne og aktivere ressursene hos det enkelte menneske og i samfunnet rundt den som har en varig eller midlertidig funksjonshemming. Rehabilitering må betraktes som et eget fagområde hvor utøverne må ha spesiell kompetanse og ferdigheter. Mange faggrupper er involvert, og tverrfaglig samarbeid er i seg selv et arbeidsredskap. Kapitlet inneholder også en vurdering av behovsutviklingen i Midt- Norge og har med definisjoner og begrepsforklaringer. Kapittel 5 omfatter rehabilitering i kommunene. Alle med behov for rehabilitering vil trenge tjenester fra kommunen, mens noen har behov for tiltak og tjenester fra spesialisthelsetjenesten i faser av rehabiliteringsprosessen. Kommunene har i prinsippet et «sørge-for-ansvar» til alle innbyggere med behov for rehabilitering. Dette stiller krav til kommunene. Kapitlet viser hvilken kompetanse som må være tilstede, hvilken rehabiliteringskapasitet kommunene bør ha, samt anbefalinger om hvordan tjenestene bør organiseres slik at brukerne får tilgang til tjenestene. For mange mindre kommuner vil det være nødvendig å samarbeide med andre kommuner eller rehabiliteringsinstitusjoner for å kunne løse disse kravene. Forskning viser at rehabilitering er lønnsomt også for samfunnet. Kommunekapitlet har med en oppsummering av disse forskningsprosjektene. Kapittel 6 omfatter rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Med spesialisthelsetjenesten menes sykehusene og de private rehabiliteringsinstitusjonene. Første del av kapitlet beskriver hvilke pasientgrupper som bør få deler av sin rehabilitering i regi av spesialisthelsetjenesten. Det beskriver også hvilke krav til kompetanse som må være oppfylt. Spesialisthelsetjenesten har også veiledningsansvar overfor kommunene, samt ansvar for forskning og opplæring. Andre del av kapitlet omhandler den del av rehabiliteringsvirksomheten som ytes i regi av de tre helseforetakene i form av innleggelser og poliklinisk virksomhet. Virksomheten er forskjellig organisert, og det er forskjeller i kapasitet og kompetanse mellom de tre fylkene. Kapasitet og kompetanse er vurdert opp mot behovene, og det fremmes anbefalinger om framtidig organisering, kapasitet og kompetanse i sykehusene i regionen. Tredje del av kapitlet omhandler spesialisert rehabilitering utenfor sykehus. Helse Midt- Norge RHF har i dag avtale med 8 private institusjoner. I tillegg kjøpes rehabiliteringsopphold for noen brukergrupper i institusjoner utenfor regionen. Institusjonene har spesialisert seg på bestemte pasientgrupper, og gir individuelle og gruppebaserte opphold. Institusjonene tar i mot pasienter direkte fra sykehusene, men også fra kommunene etter søknad. Søknadene blir vurdert i et regionalt henvisningsmottak med henblikk på rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Nåværende kompetanse, kapasitet og oppgaver for institusjonene beskrives, og det gis anbefalinger om virksomheten videre. Samhandlingsreformen legger opp til at de private rehabiliteringsinstitusjonene også kan utføre rehabiliteringsoppgaver som faller inn under det kommunale ansvaret. Hvordan dette gjøres blir vist blant annet gjennom eksisterende samarbeidsordninger og modellforsøk. Kapittel 7 tar for seg de utfordringer og ønsker brukerne har til rehabiliteringstjenesten, både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Gjennom de regionale konferansene og gjennom interne spørrerunder i brukerorganisasjonene har prosjektet identifisert en del 5

70 brukergrupper som mangler eller har et mangelfullt tilbud. I kapitlet blir det gitt anbefalinger om tiltak som kan rette opp manglene i regionen. Kapittel 8 er viet samhandlingen mellom aktørene. Rehabiliteringsfeltet er komplekst, mange instanser og aktører er involvert. Brukerne må kunne oppleve en sammenhengende tjeneste og hvor tiltakene blir satt inn i riktige faser. Gode rutiner, gjensidig kjennskap til tjenestene og god kommunikasjon er nødvendig sammen med tverrfaglig samarbeid og samtidighet. De nye samhandlingsavtalene og -organene mellom helseforetakene og kommunen er viktige overordnede redskaper. I tillegg må det etableres samarbeidsformer som legger til rette for en god individuell rehabiliteringsprosess. Rehabilitering må inngå som en del av pasientforløpene. Det må også være samarbeidsorganer som fremmer den faglige utviklingen internt og mellom rehabiliteringsmiljøene i kommuner, sykehus og i rehabiliteringsinstitusjonene. Det er en selvfølge at brukerne må involveres i rehabilitering både på individ- og systemnivå. Det må legges til rette for at dette skjer. I de enkelte kapitler i rapporten er det gitt begrunnede anbefalinger til tiltak som kan bedre rehabiliteringstjenestene i Midt-Norge. Disse anbefalingene er oppsummert nedenfor. A. Anbefalinger som angår kommunene 6 Kommunene må ha en fleksibel organisering av rehabilitering som kan tilpasses skiftende behov og som gjør det mulig å skreddersy tilbud til individuelle behov. Minimumskravet for kompetanse i enheter for rehabilitering og i rehabiliteringsteam/oppsøkende rehabilitering, er tilgang på lege, fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier, samt anvendelse av bruker- og pårørendekompetanse. Fastlegenes rolle må tydeliggjøres i rehabiliteringsarbeidet, både i forhold til enkeltindivider og når det gjelder tjenesteutvikling. Andre sentrale profesjoner som det bør være tilgang på, alt etter brukers behov, er vernepleiere, psykologer og logopeder med generell rehabiliteringskompetanse. Kommunene må også ha kompetanse innen psykisk helse, sosialfag og spesialpedagogikk, for eksempel innen hørsel og syn, samt tilgang på kompetanse fra andre sektorer i kommunen og andre lokale aktører som for eksempel NAV. Tverrfaglig oppsøkende/ambulant rehabilitering må være et reelt tilbud i alle kommuner. Kommunens innbyggere må ha tilgang på plasser for døgnrehabilitering. Behovet for kommunal døgnrehabilitering anses å ligge mellom 0,3 og 0,5 plasser per 1000 innbygger. I de største kommunene anbefales det å opprette egne kommunale rehabiliteringsavdelinger framfor å integrere døgnrehabilitering med øvrige tilbud i sykehjem. Der befolkningsgrunnlaget ikke gir rom for egne rehabiliteringsavdelinger, anbefales interkommunalt samarbeid eller kjøp av tjenester i private rehabiliteringsinstitusjoner. Det forutsetter at det etableres et nært samarbeid med kommunenes hjemmetjenester og/eller oppsøkende rehabiliteringstjenester som kan sikre oppfølging etter hjemkomst. Øremerkede plasser i korttidsavdelinger (evt. gjennom interkommunalt samarbeid) kan være en løsning i mindre kompliserte tilfeller og i tilfeller der nærhet til hjemmet er særlig viktig.

71 Kommunene skal ha en koordinerende enhet med rehabiliteringsfaglig kompetanse, og denne må ha eget telefonnummer og synliggjøres bedre i kommunenes nettsider av hensyn til befolkning og samarbeidspartnere. Rehabiliteringsområdet må synliggjøres i samarbeidsavtalene mellom lokale helseforetak og kommunene. Kommunene må styrke og videreutvikle rehabilitering. Dette vil på sikt gi samfunnsøkonomisk gevinst, og styrke kommunenes økonomiske bæreevne. B. Anbefalinger som angår helseforetakene 7 Kapasiteten for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten er lavere i Midt-Norge enn landsgjennomsnittet, samtidig som behovet for rehabilitering i befolkningen vil øke. Kapasiteten i spesialisthelsetjenesten bør økes. Antall legespesialister innen fysikalsk medisin og rehabilitering må økes gjennom etablering av flere LIS-stillinger og overlegestillinger. Møre og Romsdal HF har lavere dekning av døgnplasser i de private rehabiliteringsinstitusjonene enn i regionen for øvrig. Denne kapasiteten bør økes. Tverrfaglig sengepost ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund sjukehus, styrkes med 4 sengeplasser. Det må etableres system og arenaer for å utvikle det faglige samarbeidet mellom rehabiliteringsmiljøene i regionen. De private institusjonene må være en aktiv del av dette. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering ved St. Olavs Hospital må utvides med en generell rehabiliteringsavdeling. I tillegg til ryggmargskader og hodeskader må det opprettes avdelinger også for pasienter med multitraume og multiorgansvikt. St. Olavs Hospital anbefales å samordne rehabiliteringstilbudene ved sykehuset. Kvalitet, ressursbruk, kodepraksis og bruk av rehabiliteringsplan må sikres i alle kliniske avdelinger som har pasienter som trenger rehabilitering. Helseforetakenes rehabiliteringsavdelinger må etablere ambulante team. Rehabilitering må inngå som del av standardiserte pasientforløp. Helseforetakenes koordinerende enhet må synliggjøres internt og eksternt. Spesialisthelsetjenesten må ha system for opprettelse av koordinator med rehabiliteringsfaglig kompetanse. Spesialisthelsetjenesten må sørge for å etablere systemer som sikrer god koordinering og kommunikasjon rundt den enkelte pasient gjennom hele forløpet internt, herunder også ved overføring mellom sykehusavdelinger eller mellom helseforetak, DMS og private rehabiliteringsinstitusjoner. Spesialisthelsetjenesten må ha systemer og rutiner som sikrer at rehabiliteringsbehov blir vurdert, registrert og fulgt opp. Spesialisthelsetjenesten skal ha en tydelig og lett tilgjengelig koordinerende enhet. Helseforetakenes koordinerende enhet må legge opp til rutiner som sikrer samarbeid med de private rehabiliteringsinstitusjonene for å bidra til å sikre helhetlige pasientforløp for personer med rehabiliteringsbehov. Spesialisthelsetjenesten må etablere systemer og rutiner som sikrer at rehabiliteringsbehov blir vurdert, registrert og fulgt opp i alle pasientforløp. Ett virkemiddel kan være interne ambulerende team med rehabiliteringskompetanse.

72 Koordinerende enhet i spesialisthelsetjenesten må organiseres på en slik måte at rehabiliteringsfaglig kompetanse sikres i arbeidet. Leder/kontaktperson for koordinerende enhet må ha forankring og mandat i sin organisasjon som gir handlingsrom til å sørge for at kliniske avdelinger samhandler i gråsoner for å unngå at pasienter/brukere blir «kasteballer». Koordinerende enhet bør arbeide for bedre samordning på tvers av avdelinger og klinikker. C. Anbefalinger som angår rehabiliteringsinstitusjoner utenfor sykehus Offentlig innkjøp av rehabiliteringstjenester fra private kan være et mulig samarbeidsområde, enten som interkommunalt samarbeid, eller som et felles innkjøp til både kommune og helseforetak. De private rehabiliteringsinstitusjonene må få mer forutsigbare avtaler med lengre varighet med det regionale helseforetaket, slik at de har mulighet til å bygge opp og beholde nødvendig fagkompetanse. Avtalene må omfatte forskning, ambulant virksomhet og kompetanseoverføring. De private rehabiliteringsinstitusjonene må styrke sin mulighet for å ta imot pasienter med vesentlig assistansebehov for å bli mer interessante samarbeidspartnere for kommunene. Pasientforløp i spesialisthelsetjenesten må også omfatte de private rehabiliteringsinstitusjonene, og disse må derfor inkluderes i planarbeidet. Kompetansen innen arbeidsrettet rehabilitering i de private rehabiliteringsinstitusjonene må benyttes og utvikles videre. De private rehabiliteringsinstitusjonene må innrette sin virksomhet slik at de kan motta mer pleietrengende rehabiliteringspasienter (med Barthel index ned mot 30). Tilbudet ved den private rehabiliteringsinstitusjonen må være tilpasset kommunens behov, blant annet slik at mål og tiltak er overførbare til pasientens situasjon i hjemkommunen. De private rehabiliteringsinstitusjonene må kunne tilby kommunene ambulant bistand i enkeltsaker ved siden av kompetanseoverføring gjennom for eksempel kursing og hospitering. D. Anbefalinger som angår brukergrupper med udekkede behov Kommunenes rehabiliteringstilbud må omfatte personer med kroniske sykdommer hvor tiltakene kan være på tvers av diagnosegrupper. Alle kommuner må ha rehabiliteringsopplegg for eldre med nedsatt/fallende funksjon, enten i form av hverdagsrehabilitering, dagtilbud eller opphold i en kommunal rehabiliteringsinstitusjon. Mange pasienter med somatiske sykdommer sliter også med psykiske lidelser og /eller rusavhengighet. Kommunene må derfor samordne psykisk helsevern og rusomsorg med de øvrige rehabiliteringstjenestene, særlig gjelder dette i kommunene. 8

73 Ungdom og unge voksne med funksjonshemming har behov for særskilte miljøer for rehabilitering. Kommunene må sørge for slike tilbud i egen kommune, eller i samarbeid med andre kommuner eller en rehabiliteringsinstitusjon. For pasienter med progressive nevrologiske sykdommer bør det regionale rehabiliteringstilbudet gjennomgås med tanke på behov, innhold og kapasitet. Rehabiliteringstilbudet for kreftpasienter i Midt-Norge vurderes som utilstrekkelig. I forlengelse av Regional kreftplan bør det foretas en egen utredning for å klarlegge behov, faglig innhold, organisering og kapasitet for kreftrehabilitering. Kommunene bør iverksette tiltak for å forebygge fedme/sykelig overvekt hos barn, ungdom og voksne. Rehabiliteringstilbudet i Midt-Norge for personer med sansetap vurderes som utilstrekkelig og mangelfullt organisert i spesialisthelsetjenesten. Det bør gjøres en nærmere kartlegging av behov og utarbeides forslag til organisering og tiltak på individ- og systemnivå. Rehabiliteringstilbudet til mennesker med kronisk lungesykdom er utilstrekkelig. Helseforetak og kommuner bør sammen kartlegge behov og iverksette pasientforløp og rehabiliteringstiltak. Kommunene må sørge for å ha tilgang til ergoterapeut/logoped som rehabiliteringstilbud for mennesker med senfølger etter hjerneslag. Rehabiliteringsansvaret for mennesker med smertetilstander og sammensatte lidelser er hovedsakelig et kommunalt ansvar, men i et nært samarbeid med spesialisthelsetjenestens smerteklinikk. E. Anbefalinger som angår brukermedvirkning Brukerorganisasjoner skal delta aktivt i utvikling av rehabiliteringstjenesten både i helseforetak og kommune. (Ref. lovfestet kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne). Pårørende og andre nærpersoner må i større grad enn i dag verdsettes som ressurs og kompetansekilde både av kommunene og helseforetaket. Det må satses vesentlig mer på opplæring og avlasting av pårørende og nærpersoner for at denne ressursen fortsatt skal være et betydelig bidrag. Kommunene må etablere godt samarbeid med frivillige organisasjoner for å utnytte den kompetanse og kapasitet disse har til å støtte opp under det offentlige rehabiliteringsarbeidet. F. Anbefalinger som angår samhandling 9 I arbeidet med å utvikle samarbeidsavtalene anbefales følgende: o Å etablere systemer og rutiner som sikrer brukerinnflytelse gjennom hele pasientforløpet. Dette må spesielt ivaretas i overganger mellom tjenestenivå. o Å etablere et system for tilbakemelding fra brukerne med spesielt fokus på overgangen innen og mellom tjenestenivåene, jf. eksemplet fra Nord-Trøndelag. o Arbeidet med opplæring av koordinatorer må videreføres og videreutvikles. Her bør spesialisthelsetjenesten i større grad inviteres inn i arbeidet for å lære av kommunene.

74 o Kommunene og spesialisthelsetjenesten må etablere systemer og rutiner som sikrer at rehabiliteringsbehov blir vurdert, registrert og fulgt opp på tvers av nivåene. o Det legges til rette for gode overgangsfaser der spesialisthelsetjenesten og kommunene yter bistand til bruker samtidig som en legger til rette for systemer som sikrer at NAV og skole trekkes inn. Kommunene og spesialisthelsetjenesten må ha tett dialog når det gjelder utveksling av kompetanse knyttet til lærings- og mestringstilbud. Det må ikke skje en nedbygging av lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten før kommunene har bygd opp/ut sine tilbud. Kommunene og spesialisthelsetjenesten må sørge for gode overganger og samtidighet mellom pasient- og pårørendeopplæring i spesialisthelsetjenesten og de mer generelle lærings- og mestringstilbudene i kommunene. Arbeidet med å få på plass rutiner og systemer for konkrete beskrivelser av hvordan dialogen mellom partene skal være, forankres i samarbeidsutvalget/organet mellom helseforetak og kommune. Kommunene må ha en ressursbase for rehabilitering, for eksempel gjennom rehabiliteringsteam som kan koordinere og sikre kontinuitet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen i kompetanseoverføring. Rehabilitering må inngå som en naturlig del av helhetlige forløp som utarbeides på systemnivå. De private rehabiliteringsinstitusjonene må være en aktiv del av dette. Både helseforetak og kommunene må gjøre en vesentlig større innsats i å gjøre samhandlingsavtalene kjent i sin organisasjon, slik at avtalene blir et reelt verktøy til beste for den enkelte pasient/bruker. Rehabiliteringsområdet må synliggjøres i samarbeidsavtalene mellom lokale helseforetak, kommunene og de private rehabiliteringsinstitusjonene. De avtalefestede samhandlingsorganene må brukes aktivt til tjenesteutviklingen i samhandlingsrommet. Det må etableres møteplasser på rehabiliteringsområdet i hvert helseforetaksområde med likeverdig deltagelse fra brukere, kommuner og spesialisthelsetjenesten. Møteplasser mellom koordinerende enheter i kommunene og spesialisthelsetjeneste må forankres i samarbeidsavtalene mellom partene. Rehabiliteringsbehov må kartlegges og synliggjøres i overføringer fra spesialisthelsetjeneste til kommune iht rutinene i samarbeidsavtalene. Spesialisthelsetjenesten må legge mer arbeid i kartlegging av behov for tekniske hjelpemidler etter opphold, og formidle dette til kommunen/nav slik at utstyret kan komme på plass så tidlig som mulig og senest på utskrivningstidspunktet. Brukerne må sikres opplæring i bruken av tekniske hjelpemidler. G. Anbefalinger som angår forskning og fagutvikling Forskningsfeltet innen rehabilitering må styrkes både nasjonalt og regionalt. Spesielt gjelder dette forskning på effektene av ulike tiltak, både på individ- og systemnivå. Det må etableres et program for slik forskning i regionen, med deltagelse fra NTNU, høyskolene, kommunene, de private rehabiliteringsinstitusjonene og helseforetakene. 10

75 Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering ved St. Olavs Hospital må som universitetssykehus-avdeling ta et særskilt ansvar for å initiere og styrke forskning og fagutvikling innen rehabilitering i regionen. Det må opprettes et professorat i fysikalsk medisin og rehabilitering ved NTNU. H. Anbefalinger som angår regionale og nasjonale politiske organer og helsemyndigheter Takstreglene for den sykehusinterne, innsatsstyrte finansiering for rehabilitering må endres slik at rehabiliteringsavdelingene blir kreditert avdelingenes reelle innsats. Finansieringsordningene må innrettes slik at ambulante team, poliklinisk og gruppebasert rehabilitering stimuleres. For å oppnå dette må takster som begrenser samhandling identifiseres slik at nye takster som støtter opp om samhandling mellom nivåene utvikles. Det bør innføres ISF-finansiering av ambulante rehabiliteringsteam. Helsedirektoratet må utvikle en nasjonal løsning/mal for en elektronisk basert individuell plan. Helse Midt-Norge RHF må etablere et rehabiliteringsledernettverk med representasjon fra sykehus, private rehabiliteringsinstitusjoner, kommuner og brukere. Kommunene må arbeide for å få bedre registrering av rehabiliteringsbehov i fagsystemene gjennom KS og andre kanaler inn mot sentrale myndigheter. Det anbefales at rehabiliteringsfeltet deltar aktivt i arbeidet med elektroniske journalløsninger for å bidra til mulighet for helhetlig tilnærming i dokumentasjonen. Det anbefales å ta ny teknologi i bruk i rehabiliteringsfeltet for å understøtte og utvikle kompetansesamarbeid og oppfølgingstiltak rettet mot grupper og enkeltindivider. Satsene for egenandeler bør samordnes for kommunal og spesialisert rehabilitering, inkludert private institusjoner. Det offentlige må være offensiv i å utvikle og ta i bruk ny teknologi som understøtter og utvikler kompetansesamarbeid og oppfølgingstiltak rettet mot grupper og enkeltindivider. Utviklingen må skje i samarbeid med brukerne, fagpersonell og næringslivet. Regionale samhandlingsmidler eller tilskudd anbefales til kommuner som har etablert samhandlingstiltak sammen med andre kommuner og/eller helseforetak. 11

76 2. Prosjekt «Rehabilitering i Midt-Norge» 2.1 Mål Prosjektet har følgende målsetting: Overordnet mål: Kommunene og spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge har en felles strategi for rehabiliteringsfeltet slik at den enkelte bruker får dekket sitt behov for rehabilitering. Prosjektet skal bidra til 1. at kommunene og spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge avklarer ansvars- og oppgavedeling innen rehabiliteringsområdet. 2. avklaring av hvilke oppgaver de private rehabiliteringsinstitusjonene bør ha på vegne av hhv kommunene og spesialisthelsetjenesten. 3. utforming av anbefalinger til rehabiliteringsfaglig kompetanse i kommunene og spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge. 4. avklaring av behovet for rehabiliteringskapasitet (døgn- og dagplasser i institusjon) og ambulerende virksomhet i spesialisthelsetjenesten. 5. avklaring av behovet for institusjonsbasert rehabilitering (døgn- og dagplasser) og ambulerende virksomhet i kommunene. 6. å identifisere brukergrupper med udekkede rehabiliteringsbehov, og utarbeide forslag til tiltak. 7. tiltak for å fremme optimal samhandling mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste, private aktører og brukerorganisasjoner. Prosjektet er noe avgrenset. Det omhandler ikke habilitering barn. For habilitering vises til «Regional plan for utvikling av habilitering i Helse Midt-Norge RHF ». Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten for brukere med rusavhengighet og alvorlige psykiske lidelser er ikke omhandlet i dette prosjektet. 2.2 Organisering Prosjektet er igangsatt av Helse Midt-Norge RHF i samarbeid med kommunene i helseregionen. Styringsgruppen for prosjektet er oppnevnt av Samarbeidsorganet mellom KS og Helse Midt-Norge RHF Styringsgruppen. Styringsgruppen: Svanhild Jenssen, Helse Midt-Norge RHF (leder) Ingeborg Laugsand, KS Nord Trøndelag Stig Holmstrøm, KS Møre og Romsdal Karin Størseth, KS Sør-Trøndelag Karl Arne Remvik, Helse Møre og Romsdal HF Gisle Meyer, St. Olavs Hospital HF (Bjørn Skogstad fra ) Tore Andersen, Helse Nord Trøndelag HF Bjørn Bratvik, Regionalt brukerutvalg Eilin Reinaas, Regionalt brukerutvalg Ellen Wøhni, repr. Tillitsvalgte 12

77 Prosjektgruppen Prosjektgruppen har bestått av representanter for kommunene i de tre fylkene, de tre helseforetakene, de private rehabiliteringsinstitusjonene og brukerne (pasientorganisasjonene). Representantene for kommunene og helseforetakene er oppnevnt av de tre administrative samarbeidsutvalgene. Representantene for de private institusjonene er oppnevnt av Virke. FFO og SAFO har oppnevnt brukerrepresentantene. Magne Rø, St. Olavs Hospital HF Oddrun Linge, kommunene i Sør-Trøndelag Steinar Gjærde, Helse Møre og Romsdal HF Håvard Overå, kommunene i Møre og Romsdal Nancy Haugan, Helse Nord-Trøndelag HF Åshild Nymo, kommunene i Nord-Trøndelag Jan Emil Standal, Virke Siri Skumlien, Virke Sigrunn Antonsen, FFO Anne Berit Berge, SAFO Reidar Tessem, Helse Midt-Norge RHF Dagfinn Thorsvik, prosjektleder Prosjektledelse/sekretariat/økonomi Dagfinn Thorsvik har ledet prosjektet. Helse Midt-Norge RHF har hatt ansvar for sekretariat og kommunikasjon. Sekretær har vært Ann-Harriet Dalen og kommunikasjonsansvarlig har vært Hanne Sterten. Stein Jonny Valstad, fra Senter for Ledelse, har bidratt med prosessveiledning. Helse Midt-Norge RHF har dekket utgiftene til prosjektledelsen og de regionale konferansene, samt brukerrepresentantenes utlegg. Reiseutgifter og medgått arbeidstid for øvrige medlemmer i styringsgruppe og prosjektgruppe har vært dekket av de respektive organisasjoner. Prosjektperiode Prosjektet startet 2.mai 2013 og avsluttet 28. februar De fire regionale konferansene ble gjennomført i perioden september-oktober Arbeidsmetoder i prosjektet Samhandlingsreformen har gitt retningslinjer for ny ansvarsdeling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste innenfor rehabiliteringsområdet. Rapport IS-1947 har gitt prinsipper for hvordan denne ansvarsdelingen bør skje i forhold til brukergrupper og konkrete oppgaver og tiltak innen rehabilitering. Hensikten med dette prosjektet har vært å videreføre Samhandlingsreformens intensjoner over i praktisk organisering av rehabiliteringstjenestene i Midt-Norge, slik at behovene til enkeltbrukere og brukergrupper blir dekket. Behovet for tjenester er det viktigste hensynet, men tiltakene må tilpasses regionens forutsetninger og eksisterende ressurser. Kunnskap om behov i befolkningen og kunnskap om ressurser og mangler i rehabiliteringstjenestene har vært viktig å få frem for å kunne gi anbefalinger til en felles strategi for rehabiliteringsfeltet i regionen. 13

78 Prosjektoppdraget Styringsgruppen utarbeidet og vedtok et prosjektoppdrag. Prosjektoppdraget har vært retningsgivende for prosjektarbeidet, se nettadresse: delig.doc Regionale konferanser Sentralt i prosjektet har vært å lage arenaer hvor deltakere fra de forskjellige instanser kan dele kunnskap og erfaringer, for deretter å finne fram til hensiktsmessig ansvarsfordeling, virkemidler og organisasjonsformer innen rehabiliteringsfeltet. Midt-Norge omfatter 85 kommuner, 8-10 rehabiliteringsinstitusjoner og 3 lokale helseforetak med 8 sykehus. Innenfor hver av disse instansene arbeider 4-10 forskjellige fagprofesjoner med rehabilitering. I tillegg må brukerorganisasjoner, politikere og administratorer aktiveres i et slikt arbeid. For å sikre en god representasjon fra mange kommuner og brukerorganisasjoner og samtidig få til en praktisk gjennomføring, ble det arrangert fire regionale dagskonferanser på følgende steder: Sted Dato Antall deltakere Steinkjer 26. september Trondheim 10. oktober Kristiansund 17. oktober Ålesund 31. oktober Deltakerne representerte kommunene (fagpersonell, ledere og politikere), sykehusene (rehabiliteringsavdelingene, andre avdelinger), rehabiliteringsinstitusjonene i Midt-Norge, samt representanter for brukerorganisasjonene. Konferansene var todelt: Første del var rehabiliteringsfaglige foredrag og andre del var gruppearbeid. I gruppearbeidet var deltakerne inndelt i heterogene grupper på 6-7 personer. Alle gruppene fikk forhåndsbestemte spørsmål til diskusjon og skriftlig besvarelse. Besvarelsene ble oppsummert av prosjektgruppen. En samling av besvarelsene er også lagt ut på følgende nettadresse: Hovedhensikten med konferansene var å skape en felles virkelighetsforståelse omkring behov, tiltak og behovsdekning innen rehabilitering i kommunene og spesialisthelsetjenesten, og å innhente kunnskap fra deltakerne i praksisfeltet som grunnlag for å kunne gi anbefalinger. I tillegg til beslutningsstøtte for prosjektets anbefalinger har konferansene bidratt til Kunnskapsoverføring Kunnskapsutvikling Mobilisering av rehabiliteringsfeltet i Midt-Norge Relasjonsutvikling Strategiutvikling 14

79 Arbeid i prosjektgruppen og styringsgruppen Prosjektgruppen var en tverrfaglig sammensatt faggruppe. Brukere, kommuner, helseforetak og private rehabiliteringsinstitusjoner var representert, og medlemmene hadde kunnskap og lang og bred erfaring fra rehabilitering. En vesentlig del av kunnskapsgrunnlaget ble derfor innhentet gjennom medlemmene i prosjektgruppen. De enkelte temaer, jfr. delmålene i kapittel 4.1, ble fordelt parvis mellom medlemmene. Forslagene til innhold og anbefalinger ble deretter behandlet av prosjektgruppen i plenum. Prosjektgruppens anbefalinger er samstemmige. Prosjektgruppen har hatt sju møter. To av møtene har vært felles med styringsgruppen. Møtene med styringsgruppen ga gode diskusjoner og innspill, og førte dermed til bedre prosjektgjennomføring og resultat. Brukersiden var representert i prosjektorganisasjonen med to deltagere i styringsgruppen og to i prosjektgruppen. I tillegg ble det gjennomført et fokusgruppemøte med representanter for regionalt brukerutvalg. Samarbeid med Helsedirektoratet Helsedirektoratet er i ferd med å utarbeide en Veileder til Forskrift om habilitering og rehabilitering. Veilederen blir ferdig høsten Et av prosjektgruppemøtene var felles med faggruppen fra Helsedirektoratet. Kommunikasjon Det ble utarbeidet en kommunikasjonsplan for prosjektet. Hovedhensikten med denne var å mobilisere flest mulig til å engasjere seg og gi innspill til prosessen. Oppslag i lokalavisene om fagkonferansene. Videoserie med deltakere: Youtube, Helse Midt-Norge RHFs nettsider, sosiale medier (Facebook og Twitter) Egen temaside på nettsidene til Helse Midt-Norge RHF: Nettsaker før og etter konferansene. I løpet av prosjektperioden har det kommet flere muntlige og skriftlige innspill fra brukerhold og fra aktører i rehabiliteringstjenestene. Prosjektrapport med anbefalinger Prosjektrapporten beskriver status og behov for rehabilitering i regionen, både i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Den gir retninger for videre utvikling av tjenestene hva angår kompetanse, kapasitet og organisering. Under hvert kapittel er det gitt konkrete anbefalinger for å oppnå en god rehabilitering i Midt-Norge fram mot Alle anbefalingene er samlet i Kapittel 1 Sammendrag og anbefalinger. 15

80 2.4 Måloppnåelse I prosjektoppdraget lå hovedmålet om at kommunene og spesialisthelsetjenesten i Midt- Norge skulle ha en felles strategi for rehabiliteringsfeltet. I tillegg skulle prosjektet bidra til sju definerte delmål. Mange brukere, medarbeidere, administratorer og politikere har engasjert seg i prosessen, særlig gjennom de regionale konferansene. Ett resultat er at prosjektet har ført til en mobilisering av rehabiliteringsfeltet i Midt-Norge med felles kunnskapsutvikling og relasjonsbygging. Dette er et viktig grunnlag når konkrete tiltak og praktiske samarbeidsformer skal utvikles. Avklaring av ansvar og oppgaver mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste handler ikke bare om fag, men også om helsepolitikk. Særlig gjelder det rehabiliteringsinstitusjoner utenfor sykehus, både offentlige og private. Det gjelder samarbeid mellom kommuner, og samarbeid mellom rehabiliteringsinstitusjoner og kommuner. Prosjektet har hatt som oppgave å avdekke behov og gi anbefalinger til tiltak. Brukernes behov har vært styrende, og anbefalingene er faglige og kunnskapsbaserte. Vi mener disse anbefalingene gir et faglig grunnlag for å treffe administrative og politiske beslutninger vedrørende rehabilitering i kommuner og helseforetak. Prosjektet har svart på hovedmålet. Gjennom anbefalingene i prosjektrapporten har prosjektet bidratt til en utvikling i retning av å oppnå delmålene. Hvert av delmålene fordrer fortsatt betydelig utviklingsarbeid. Dersom anbefalingene følges vil denne utviklingen gå raskere og føre til bedre tjenester som kan komme brukerne, fagmiljøene og hele samfunnet til nytte. 16

81 3. Nasjonale føringer, lovgivning og dokumenter Dette kapitlet gir en oversikt over de viktigste nasjonale lover, dokumenter og beslutninger som angår rehabilitering i Norge i løpet av de siste to ti-årene. Gjennom Lov om kommunehelsetjenester i 1984 fikk kommunene ansvar for rehabilitering. Medisinsk attføring ble lovpålagt oppgave på linje med miljørettet helsevern, legetjenester og pleie- og omsorgstjenester. I praksis gjaldt dette også fysioterapitjenesten. Sykehusloven gav ikke tilsvarende til fylkene som var sykehuseiere. Utvikling av rehabilitering var tilfeldig med store variasjoner mellom landsdeler og fylker. Det var få eller ingen egne rehabiliteringsavdelinger i sykehus. Det meste av institusjonsbasert rehabilitering foregikk i de private opptreningsinstitusjonene. I 1991 utarbeidet Helsedirektoratet en «Veileder for medisinsk rehabilitering». Utover 1990-tallet kom funksjonshemmedes rettigheter og dermed rehabilitering på den politiske dagsorden. Regjeringen utarbeidet «Handlingsplan for funksjonshemmede ». Noen fylker laget egne planer for rehabilitering. I Nord-Trøndelag ble det i 1999 utarbeidet en «Samordnet plan for habilitering og rehabilitering». Bak planen sto kommunene i fylket, brukerorganisasjonene og fylkeskommunen som ennå var sykehuseier. St.meld.nr. 21( ) «Ansvar og meistring mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk» var banebrytende for utviklingen av rehabiliteringsfeltet i Norge. Den bio-psyko-sosiale tilnærmingen, tverrfaglig innsats, nødvendigheten av samarbeid mellom aktørene i helse- og sosialtjenesten og samfunnet for øvrig, kom klart frem. At rehabilitering er brukerens egen prosess og at målet for rehabilitering er selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet, gav klare føringer for rehabiliteringsfeltet. Som følge av stortingsmeldingen kom «Forskrift for habilitering og rehabilitering» i Forskriften gav en oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skulle ivareta rehabiliteringsbehov som oversteg det kommunen var i stand til å utføre. Begge tjenestenivå ble pålagt å opprette en «koordinerende enhet» med ansvar for å koordinere tjenestene og holde en oversikt over behovet for rehabilitering i lokalsamfunnet. Spesialisthelsetjenesten ble pålagt et veiledningsansvar overfor kommunene. Forskriften ble en god faglig støtte til fagmiljøenes virksomhet, men fikk liten betydning for øvrig i kommuner og i sykehusene. «Lov om pasient- og brukerrettigheter» kom i Sentralt i denne var brukermedvirkning på individ- og systemnivå. Som en følge av loven kom «Forskrift for individuell plan» i 2001 som gav brukere med komplekse og sammensatte rehabiliteringsbehov rett til å få utarbeidet en plan for sin rehabilitering. De private opptreningsinstitusjonene var fram til 2005 finansiert direkte fra Rikstrygdeverket etter kurdøgnprinsippet. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 vedtok Stortinget å overføre bestiller- og finansieringsansvaret for institusjonene fra Rikstrygdeverket til de regionale helseforetakene. Nyordningen trådte i kraft fra Fra samme tidspunkt ble opptreningsinstitusjonene benevnt som «rehabiliteringsinstitusjoner», og virksomheten ble definert som en del av spesialisthelsetjenesten. Etter dette har de private rehabiliteringsinstitusjonene hatt driftsavtaler med de regionale helseforetakene etter 17

82 anbudsprinsippet. Anbudene har vært spesifisert til definerte pasientgrupper, og avtalene har vært begrenset i varighet fra 2-4 år. I 2008 kom «Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering » Denne pekte på at rehabiliteringsfeltet i Norge ikke hadde den posisjon og prestisje som var i samsvar med overordnede politiske mål. Det ble pekt på store utfordringer knyttet til samhandling, koordinering, informasjon, brukermedvirkning, kvalitetsutvikling og også ressurssituasjonen innen rehabiliteringsfeltet. Stortinget vedtok strategien og at rehabilitering skulle være det neste store satsningsområdet innen helsetjenesten. Ifølge «Nasjonal helse- og omsorgsplan » skal det legges økt vekt på habilitering og rehabilitering, og tiltakene fra den forrige strategien skal videreføres. Riksrevisjonen gjennomførte i en undersøkelse for å vurdere i hvilken grad myndighetene ivaretok sitt overordnede ansvar for å sikre prioritering av rehabilitering i helsetjenesten. Undersøkelsen viste at i perioden hadde rehabilitering i spesialisthelsetjenesten hatt en nedgang målt i DRG-poeng og antall plasser. Det var store forskjeller i ventetid, og store variasjoner i prosentandelen som ble innvilget rett til nødvendig helsehjelp. Kommunene kunne i liten grad gi rehabiliteringstjenester til yngre pasienter og til pasienter med redusert kognitiv funksjon, språk- og talevansker. Både i spesialisthelsetjenesten og kommunene var det manglende oversikt over rehabiliteringsbehov. Bare en femtedel av kommunene hadde en koordinerende enhet, og bare 17 % av brukerne hadde en individuell plan. Samarbeidet mellom kommunene og helseforetak var mangelfullt. Kommunene opplevde bedre samarbeid med rehabiliteringsavdelingene enn med de øvrige avdelingene i sykehus. I «Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid» (St.meld.nr. 47/ ) er rehabilitering gitt en kort omtale. Det signaliseres at kommunene bør ta et større ansvar for rehabilitering til store pasientgrupper som tidligere fikk sin rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. De pasienter som bør få sine rehabiliteringstilbud i tilknytning til hjemmet, eller som har behov for tverrfaglig oppfølging over tid, skal få dette i kommunen. Som følge av samhandlingsreformen kom ny «Lov om helse- og omsorgtjenester i kommunene» i I denne loven benevnes rehabilitering som «sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering». Etter oppdrag fra Helse- og sosialdepartementet utarbeidet en gruppe i Helsedirektoratet rapport IK-1947 «Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet». Hensikten var å trekke opp klare linjer mellom rehabiliteringsoppgavene i de to nivåene. Rapporten omhandler også hvilke oppgaver de private rehabiliteringsinstitusjonene bør ha på vegne av hhv spesialisthelsetjenesten og kommunene. Rapporten er nærmere omtalt i kapittel 4.6. Den tidligere rehabiliteringsforskriften ble også endret som følge av samhandlingsreformen. Ny «Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator» trådte i kraft 1. januar Den beskriver ansvar og oppgaver for hhv kommunen og spesialisthelsetjenesten. Nytt i forskriften er at brukere med behov for komplekse, langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys en koordinator. Helsedirektoratet har igangsatt et arbeid for å utarbeide en veileder til forskriften. Den vil foreligge i

83 Regjeringen som tiltrådte høsten 2013 sier i sin politiske plattform at styrking av habiliterings- og rehabiliteringstilbudet vil gi flere mulighet til å delta i samfunnslivet og arbeidslivet. Regjeringen vil innføre fritt rehabiliteringsvalg i landet, videre etablere en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet. Regjeringen vil hindre nedbygging av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten før tilsvarende kapasitet og kompetanse er bygget opp i kommunene. Det foreligger ingen helhetlig regional plan for rehabilitering. I 2004 vedtok styret for Helse Midt-Norge RHF «Handlingsprogram for fysikalsk medisin og rehabilitering og habilitering i Helse Midt-Norge». Programmet omfattet ikke kommunene og heller ikke de private rehabiliteringsinstitusjonene. 19

84 4. Funksjonshemming og rehabilitering. Å leve med en funksjonshemming utfordrer den enkelte og samfunnet rundt den som er funksjonshemmet. Et av svarene på denne utfordringen er rehabilitering. I dette kapitlet gis en kort innføring i definisjoner og begreper, samt en innføring i fagområdet rehabilitering. Siste del av kapitlet omhandler framtidig behov for rehabilitering i Midt-Norge og landet for øvrig. 4.1 Verdier og definisjoner. Ver `kje vonlaus om helsa veiknar, sume får glede av søner, sume av frendar, sume av å eige fe, sume av velgjort verk. Er du halt, kan du ri. Handlaus kan du gjete. Er du døv kan du duge i strid. Blind er betre enn brend å vera. Lite duger eit lik. Disse versene fra «Håvamål» fra tusen år tilbake avspeiler samfunnsverdier vi har hatt med oss fra vi ble en nasjon. De gir et perspektiv på forholdet mellom helse, livskvalitet, funksjonshemming og mulighet og rett til å delta i samfunnet. Alle mennesker har en verdi, uavhengig av funksjonsevne. Alle skal ha et verdig liv og rett og plikt til å delta i samfunnet. Ordet «rehabilitering» stammer fra gresk og betyr «gjeninnsette i verdighet». Begrepet rehabilitering er ikke entydig, og grensen mellom rehabilitering og andre tjenester til mennesker med funksjonshemming er uklar. Det er laget flere definisjoner. St.meld.nr. 21 ( ) «Ansvar og meistring» gav følgende definisjon av rehabilitering: Tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet. Denne definisjonen er allment akseptert av brukerorganisasjoner og fagmiljø. Den indikerer at en god rehabiliteringsprosess er avhengig av et samarbeid mellom flere fagpersoner og instanser og sammen med brukeren, videre at rehabilitering er brukerens egen prosess. Det er den som får/har en funksjonshemming som eier rehabiliteringsprosessen. Dette understøttes av følgende alternative definisjon: (Re)habilitering er en prosess som kan gjennomleves av en person etter erkjennelse av varig funksjonshemning. Prosessen innebærer: Sorg over manglende funksjoner og muligheter. Erkjennelse av muligheter og begrensninger. Orientering mot nye, for individet tilfredsstillende funksjonsformer. 20

85 Prosessen fordrer utvikling av personens livsmål, holdninger og atferd slik at disse samsvarer med personens muligheter og begrensninger. Prosessen kan katalyseres av fagpersoner eller andre medmennesker. Svend Rand Henriksen Funksjonshemming kan beskrives som et misforhold mellom individets forutsetninger og samfunnets krav, se fig 2. Rehabilitering handler derfor også om å tilpasse samfunnet slik at mennesker med funksjonshemming lettere kan oppnå en selvstendig tilværelse. Et eksempel på dette er «universell utforming. Fig 2. Gap-modellen (etter Ivar Lie) Rehabilitering omfatter i tillegg til helse og daglig funksjon, også hele den sosiale tilværelsen for brukeren. Derfor angår rehabilitering mange instanser i samfunnet, ikke bare helsetjenesten. Helsetjenesten er ofte sentral fordi behovet fordi funksjonshemmingen oftest oppstår etter en skade eller etter en akutt eller langvarig sykdom. Rehabilitering starter derfor mens brukeren fortsatt har kontakt med helsetjenesten. Rehabilitering er i dag et eget fagområde i helsetjenesten på linje med diagnostikk, medisinsk behandling, pleie og forebyggende helsetjeneste. Helsepersonell som arbeider med rehabilitering får en annen rolle enn den tradisjonelle hjelperrollen. Rehabiliteringsrollen kan sammenlignes med idrettstrenerens målsetting, motivasjon, rådgivning, veiledning, oppfølging og støtte. Rehabilitering kan sees på som et motstykke til den øvrige helsetjenesten som har fokus på sykdom, behandling og pleie. Rehabilitering er å styrke det friske og aktivere ressursene hos det enkelte menneske og i samfunnet rundt individet. 21

86 4.2 Arbeidsmetoder i rehabilitering Denne prosjektrapporten skal ikke være en veiledning i praktisk rehabilitering, men det vil likevel pekes på noen sentrale arbeidsmetoder: Kartlegging av funksjon og rehabiliteringspotensiale er viktig både i starten og underveis i en rehabiliteringsprosess. Kartleggingen må klarlegge alle problemer, men også muligheter i forhold til kroppsfunksjoner, daglige gjøremål og sosial fungering. WHO har utviklet et klassifikasjonssystem for kartlegging av funksjon: International Classification of Functioning, Disability and Health, forkortet ICF. Systemet bygger på en bio-psyko-sosial tankemodell som er gjengitt nedenfor. Figur: Tankemodellen i ICF Tankemodellen er blitt et nyttig verktøy som er tatt i bruk i fagmiljøer som arbeider med rehabilitering både nasjonalt og internasjonalt. Tradisjonelt er helsevesenet problemorientert med fokus på å finne årsak til sykdom og nedsatt funksjon. I rehabilitering vektlegges funksjonsdiagnostikk, og her er det vel så viktig å fokusere på ressursene som på problemene. Tverrfaglig teamarbeid mellom mange faggrupper. Mange profesjoner/faggrupper/instanser med ulik kompetanse kan være involvert i en brukers rehabiliteringsprosess: leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder, nevropsykologer, sosionomer, vernepleiere, lærere, idrettspedagoger, NAV og arbeidsgivere. I rehabilitering er det en anerkjent metode å etablere et tverrfaglig team bestående av brukeren selv, evt. pårørende, sammen med relevante fagpersoner med ulik spisskompetanse. Teamet har felles ansvar for kartlegging, målsetting, tiltak og løpende evaluering i rehabiliteringsforløpet. De enkelte teammedlemmer må i tillegg til egen fagkompetanse ha utviklet evne til å arbeide tverrfaglig. 22

87 Brukermedvirkning Rehabilitering er brukerens egen prosess. Brukermedvirkning er derfor ikke bare en lovfestet rettighet, men også en hensiktsmessig selvfølge. Brukeren deltar i det tverrfaglige teamet, alene eller sammen med pårørende. Arbeidet i og målet for rehabiliteringsprosessen skal være i samsvar med en rehabiliteringsplan som utarbeides av det tverrfaglige teamet. Brukere med sammensatte og langvarige behov har også lovfestet rett til å få utarbeidet en individuell plan. 4.3 Fagutdanning og forskning Rehabilitering er et eget fagfelt i helse- og sosialtjenesten, og det er etablert egne universitets- og høyskoleutdanninger for å kvalifisere personell til fagfeltet. For leger som skal arbeide med rehabilitering er det et spesialistutdanningsløp som fører fram til spesialiteten Fysikalsk medisin og rehabilitering. Slik spesialistutdanning er etablert i alle tre helseforetak i Midt-Norge. Rehabiliteringsavdelingene ved St. Olavs Hospital og i Helse Møre og Romsdal er begge godkjente som såkalt gruppe-1 institusjoner for spesialistutdanning av leger innen rehabilitering. Tilsvarende spesialistutdanning i rehabilitering er etablert for personell med 3-årig helsefagutdanning ved høgskolene i Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Rehabilitering skal være kunnskapsbasert. Det vil si at virksomheten skal være basert på brukerkunnskap, klinisk erfaring og forskning. Rehabilitering er et relativt «ungt» fagområde med lav forskningsaktivitet. I de senere år har det vært en økning av forskning innen rehabilitering ved universitetene, høyskolene og også ved noen av sykehusene og de private rehabiliteringsinstitusjonene. Ved Universitetene i Oslo og Bergen er det professorater i faget fysikalsk medisin og rehabilitering. Ved NTNU er det for tiden ikke et slikt professorat. Universitetet i Oslo har sammen med flere offentlige instanser etablert et 5-årig forskningsprogram (CHARM) for å styrke forskningsinnsatsen og kompetansen innen habiliterings- og rehabiliteringstjenester. For noen pasientgrupper er det utarbeidet kunnskapsbaserte nasjonale retningslinjer/veiledere for rehabilitering. Et eksempel på dette er «Behandling og rehabilitering ved hjerneslag». Spesielt i kommunene er det behov for mer forskning som viser effekt av ulike former for tiltak innen rehabilitering, samt hvilke kommunale organisasjons- og arbeidsmodeller som gir best resultat. 23

88 4.4 Framtidig behov for rehabilitering i Midt-Norge Flere forhold gjør at behovet for rehabilitering vil øke. Folketallet i regionen øker med 8-9 prosent frem mot Økningen er størst i Sør-Trøndelag. Tabell: Befolkningsutviklingen i Midt-Norge Fylke Økning (prosent) Nord- Trøndelag ,8 Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sum ,6 Kilde: Statistisk sentralbyrå Befolkningens alderssammensetning endres. I løpet av de to neste ti-år vil antall innbyggere i Norge over 67 år øke med ca. 60 %. Mange sykdommer kommer med alderen. Funksjonshemminger pga. hjerneslag, leddsykdommer, nevrologisk sykdom, sansetap, psykiske vansker, kognitiv svikt og smerter forekommer oftere hos eldre enn hos yngre. Dette betyr økt behov for rehabilitering både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Helsefremmende arbeid og forebygging, for eksempel i forhold til overvekt og diabetes, kan bremse økningen noe i behov for sykehusbehandling og rehabilitering. Dette er en viktig intensjon i Samhandlingsreformen. Bedre medisinsk behandling gjør at flere overlever alvorlig sykdom og skade. Dette medfører at flere lever med ulike funksjonshemminger. Sykdomspanoramaet er i endring. Stadig flere får kreft, og bedre behandling gjør ar flere lever med kreftsykdom. Forekomsten av overvekt er sterkt økende i befolkningen. Med overvekt følger en rekke sykdomstilstander og funksjonshemminger. Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) rammer fortsatt en stor gruppe mennesker. Den største gruppen med langvarig sykemeldinger og uførhet er relativt unge mennesker med lettere psykiske lidelser, sammensatte symptomlidelser, økt trettbarhet og smertetilstander i muskel-skjelettsystemet (fibromyalgi, kronisk muskelsmertesyndrom, kronisk utmattelsessyndrom). Ulykker er en viktig årsak til rehabiliteringsbehov. Det har vært antatt at bedre veier og sikrere biler kan fører til færre alvorlige trafikkulykker, og færre med behov for rehabilitering etter trafikkskader. De to siste års statistikk har svekket denne antagelsen. Et økende antall eldre fører til flere fallskader. Ulike former for ekstremsport bidrar også negativt til ulykkesstatistikken Revmatikere var tidligere en stor gruppe som trengte rehabilitering. Det siste tiåret har nye (biologiske) legemidler ført til at langt færre med inflammatorisk leddsykdom (Revmatoid artritt, Mb. Bekhterev) utvikler funksjonshemming pga. deformerte ledd. På den annen side får flere degenerative leddlidelser (artrose) fordi forekomsten av denne sykdommen øker med alderen, og vi får en større andel eldre i befolkningen. Det synes også å være samfunnsøkonomiske årsaker til at behovet for rehabilitering vil øke. Danmark har satset mye på rehabilitering av eldre med funksjonssvikt. Resultatet av 24

89 satsningen er at flere eldre kan klare seg hjemme med mindre hjelp, og dermed reduseres behovet for varige institusjonsopphold. Dette gir reduserte kostnadene for samfunnet. 4.5 Begreper brukt i rehabilitering Opptrening - rehabilitering Opptrening etter en skade eller en operasjon, f.eks. fysioterapi etter innsettelse av en hofteprotese, skal ikke defineres som rehabilitering dersom pasienten for øvrig ikke har funksjonsnedsettelse fysisk eller sosialt. På den annen side vil ofte målrettede treningstiltak inngå som en del av et rehabiliteringsforløp. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten omtales som «spesialisert rehabilitering» og omfatter både rehabilitering i sykehus og i private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med helseforetakene. I sykehus skilles det mellom: Horisontal rehabilitering omfatter innleggelse i egen rehabiliteringsavdeling som er tverrfaglig organisert og faglig forankret i spesialiteten Fysikalsk medisin og rehabilitering. Vertikal rehabilitering betyr rehabiliteringstiltak i regi av en spesialavdeling i sykehus, for eksempel øyeavdeling eller lungeavdeling. Rehabilitering i kommunen er tverrfaglige organiserte rehabiliteringstiltak, forankret i kommunens helse- og sosialtjeneste, men hvor også øvrige instanser i kommunen kan være involvert, for eksempel skole og arbeidsgivere. Institusjonsbasert rehabilitering er et begrep som omfatter rehabilitering som foregår i en institusjon, enten i kommunen eller i en privat rehabiliteringsinstitusjon, eller som døgneller dagopphold. De forskjellige nivåene i rehabilitering er vist i figuren under: 25

90 Tidligfase- rehabilitering omhandler rehabilitering som starter i eller umiddelbart etter en akutt skade eller sykdom. Senfase- rehabilitering omhandler rehabiliteringstiltak som settes inn når brukeren har vedvarende funksjonsutfall som følge av tidligere gjennomgått sykdom, for eksempel hjerneslag. Noen begreper som brukes i det innsatsstyrte finansieringssystemet (ISF/DRG). Primær rehabilitering: Opphold i sykehusavdelinger eller institusjoner hvor hovedhensikten med oppholdet er rehabilitering. Sekundær rehabilitering: Sykehusoppholdet hvor akuttbehandling kodes som hovedformål og rehabilitering kodes som annen tilstand. Kompleks rehabilitering: Tverrfaglig og planmessig organisert rehabilitering med minst seks faggrupper under ledelse av legespesialist i Fysikalsk medisin og rehabilitering. Vanlig rehabilitering: Bruk av tverrfaglig team med minst fire spesialiserte faggrupper. 4.6 Rehabilitering i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten Alle som har behov for rehabilitering vil trenge tjenester fra kommunen, mens noen brukere også vil behøve tjenester fra spesialisthelsetjenesten i faser av sin rehabiliteringsprosess. Fra samfunnets side er det ønskelig å klarlegge grensene mellom kommunal og spesialisert rehabilitering. For den enkelte bruker er det viktig at tjenestene fra de to nivåene henger sammen slik at tilbudet oppleves som ett. Helse- og omsorgstjenesteloven angir rammene for kommunalt ansvar uten å detaljere krav på tjenestenivå. Rehabilitering på kommunalt nivå er definert i «Forskrift om habilitering og rehabilitering», og 7,1-4.ledd pålegger kommunen å ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Kommunen skal videre sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen, skal tilbys nødvendig utredning og oppfølging. Tjenester som inngår i kommunenes helsetjenestetilbud skal integreres i et samlet tverrfaglig re-/habiliteringstilbud. Dette betyr at alle som utgjør en del av kommunens helsetilbud, for eksempel tjenester fra sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og leger, skal kunne inngå som deler av en rehabiliteringsprosess. 8 i forskriften sier at det skal finnens en koordinerende enhet for rehabilitering. Den skal være synlig og etablert for brukere og samarbeidspartnere og være et fast kontaktpunkt overfor spesialisthelsetjenesten. I 10 pålegges kommunen å sørge for nødvendig undersøkelse og utredning, og ved behov henvise til spesialisthelsetjenesten. Hvor går så grensen mellom kommunal rehabilitering og spesialisert rehabilitering? Tre sentrale faktorer kan trekkes ut fra forskriften om habilitering og rehabilitering for å vurdere dette; a) behov for spisskompetanse/spesialisering, b) kompleksitet og c) behov for intensitet. Helsedirektoratet bygger videre på disse kriteriene i sin rapport (IS-1947) om ansvarsfordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Prinsippene for ansvarsfordeling er illustrert i figuren på neste side. 26

91 Kommune Behov for kompetanse knyttet til muligheter og begrensninger i nærmiljø? Behov for langvarig og koordinert oppfølging? Behov for tverrsektoriell samhandling? Brukers mål om best mulig funksjonsog mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Spesialisthelsetjeneste Behov for spesialisert kompetanse? Behov for kompleksitet? Behov for intensitet? I tida framover vil det bli viktig å finne gode avgrensninger mellom kommunal og spesialisert rehabilitering. Dette krever god samhandling mellom helsenivåene. Når er brukeren på kommunalt nivå når er det spesialisert rehabilitering? Å beskrive gode rehabiliteringsforløp er viktig for at brukeren til enhver tid vet hva han har å forholde seg til. Kommunen må også se på rehabilitering for alle innbyggerne og særlig vektlegge overgangen fra barn/ voksne. 27

92 5. Rehabilitering i kommunene Dette kapitlet omhandler rehabilitering i kommunene. Først kommer en innledning, deretter en oppsummering av innspill fra de fire rehabiliteringskonferansene. Deretter følger underkapitler om rehabiliteringskompetanse og om kapasitet. Et eget underkapittel er viet organisering av rehabiliteringstjenesten, deretter omtales økonomi. De to siste underkapitlene handler om forskning og velferdsteknologi. Anbefalinger er lagt på slutten av hvert underkapittel. Samhandlingsreformen legger vekt på forebygging framfor reparasjon, tidlig framfor sen innsats, bedre samarbeid mellom ulike ledd i helsetjenesten og sterkere brukermedvirkning. For kommunene handler dette om en nødvendig omstilling dersom man skal kunne få mer ut av knappe ressurser uten kvalitetsforringelse, men det er en krevende omstilling både økonomisk, organisatorisk og kompetansemessig. Det er fortsatt bred konsensus om definisjonen av rehabilitering i St.meld.nr. 21 ( ) Ansvar og meistring. Virksomheten har mange fasetter og kan ta mange former, og kommunene har frihet til å velge organisasjonsformer som passer best til lokale forhold. Tidlig innsats er viktig. Det har vist seg å være en stor utfordring å omdisponere ressurser i en situasjon med stram kommuneøkonomi med stort press på tjenester til de mest hjelpetrengende. Dette går særlig ut over personer som har en langsom utvikling av funksjonstap pga. kroniske sykdommer. Nyere studier, blant annet fra Danmark, viser at rehabilitering er en god investering både økonomisk og kvalitetsmessig. Det kan derfor være et viktig virkemiddel for å få utnyttet ressursene bedre (se mer om dette i økonomikapittelet). Det frigjør ressurser til de mest hjelpetrengende, samtidig med at livskvaliteten ivaretas bedre enn de tradisjonelle arbeidsformene. Ved siden av utfordringen knyttet til å omdisponere midler, er det store utfordringer knyttet til kompetanse og endring av praksis, og til implementering av nye måter å tenke på. Rehabiliteringstilbudet må være mangfoldig og ikke avgrenses til det som skjer i regi av et team eller en avdeling. Dette er forsøkt illustrert ved figuren under, pyramiden, hvor grunnmuren er måten å tenke på i hjelpeapparatet som helhet (hverdagsmestring) med mestringsstrategier og forebygging. Hverdagsrehabilitering er et relativt nytt begrep, og er særlig knyttet til tidlig innsats for de med langsomt fall i funksjonsnivå; de som er på vei inn i systemet. Det kommer som et supplement til andre former for rehabilitering i og utenfor institusjon slik figuren nedenfor viser. Spesialisthelsetjenestens rehabiliteringstilbud er toppen av pyramiden. 28

93 Rehabiliteringspyramiden Kilde: Kristiansand kommune. Fritt etter Gallacher (2005). SJ BOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6: Innspill fra rehabiliteringskonferansene høsten 2013 Deltakerne fra de fire rehabiliteringskonferansene ble høsten 2013 utfordret til å si noe om behov og kriterier for institusjonsplasser (dag - og døgnplasser) for rehabilitering, hvordan kan spesialisthelsetjenesten støtte opp under kommunal rehabilitering, samt områder innen rehabiliteringsfeltet som kommunen må bli bedre på. Hovedtrekk i besvarelsene var: Normering av plasser. Store variasjoner avhengig av tilbud i kommunene, forskjell på store og små kommuner, behov for egne plasser for rehabilitering øremerket for formålet. Interkommunalt samarbeid for å få drivverdige enheter, evt. kjøp av rehabiliteringsplasser fra private institusjoner. I punktet kriterier for rehabilitering i institusjon nevnes brukers funksjonsnivå (eks. sterkt hjelpetrengende), boligsituasjon (venter på tilrettelegging), sosial situasjon, behov for tverrfaglig- og intensiv rehabilitering. Kompetanseoverføring og veiledning fra spesialisthelsetjenesten, ambulante team, gode overføringsrutiner ble framhevet som viktig. Kommunen trenger økt kompetanse innen rehabilitering, blant annet i å arbeide tverrfaglig, generell rehabiliteringskompetanse, kartleggings- og behovskompetanse, brukermedvirkning og koordinering. Større mangfold i yrkesgrupper med fysioterapeuter, ergoterapeuter, leger, logopeder, sosionomer og miljøarbeidere. 29

94 5.2 Kompetanse Kommunene og spesialisthelsetjenesten har ulik kompetanse på ulike områder. Til sammen gjør dette det mulig å optimalisere forløp og tilbud til mangfoldet av brukere. Ingen av partene er spesialister på alle områdene. Med utgangspunkt i WHOs modell ICF kan man si at spesialisthelsetjenesten har styrken sin på diagnoser og funksjonsområdene kroppsfunksjoner og kroppsstrukturer. Kommunene har styrken sin på aktivitet, deltakelse og miljøfaktorer, samt breddekompetanse. For å utvikle helhetlige forløp må begge parter bidra til det beste for pasienten/brukeren. En ideell ansvarsfordeling legger oppgavene der kompetansen er best ut fra brukerens behov. Dette krever smidighet fra samarbeidspartene. Kompetanseoverføring mellom kommune og spesialisthelsetjeneste er viktig, og bør gå begge veier både med tanke på kompetanseutvikling, tjenesteutvikling og for å bygge opp forståelse for hverandres egenart mht. kompetanse og lokale muligheter. Kompetanseutvikling fordrer erfaring og repetisjon, noe som bare er mulig når pasientomfanget er så stort at problemstillingene er gjenkjennbare. Kommunene skal ivareta alle brukergrupper/diagnosegrupper. Kommunenes kunnskap på en del mindre utbredte diagnoser er begrenset, inkludert kunnskap om funksjonsnedsettelser som krever diagnosespesifikk kompetanse. Kompetansebehovet kan illustreres ved bruk av ICF. Både kommuner og spesialisthelsetjeneste må ha basiskompetanse på alle hovedområder i ICF: kroppsfunksjoner, kroppsstrukturer, aktivitet, deltakelse, samt miljøfaktorer og personlige faktorer som påvirker rehabiliteringsprosessen. I noen tilfeller er det behov for spesialistkompetanse, andre ganger er generalistkompetanse tilstrekkelig. Av hensyn til treningseffekt og overføringsverdi kan det være mest hensiktsmessig at treningen skjer i brukerens reelle miljø i hjem, familie, skole/arbeid eller fritid. Spredt bosetting med lange avstander kan imidlertid stå i veien for dette når en også skal ta hensyn til effektiv bruk av personellressurser. Andre ganger er det hensiktsmessig med intensiv trening i tilrettelagte lokaler. Aktivitet handler om menneskets utførelse av oppgaver og handlinger. Deltagelse handler om hvorvidt personen engasjerer seg i en livssituasjon der oppgavene eller handlingene utføres. Aktivitetsfunksjon er et område hvor både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må kartlegge og følge opp med tiltak. Brukeren må kanskje ta i bruk nye teknikker og måter å utføre en oppgave på for å mestre hverdagen, eller omgivelsene må tilrettelegges for at oppgavene skal mestres. Målet med rehabiliteringen er alltid deltakelse på brukerens egne arenaer, noe som krever både ferdighetstrening i hverdagssituasjoner og tilpasning av omgivelser. Dette er oppgaver som det er mest hensiktsmessig at kommunen tar, fordi kommunen har best kompetanse på dette området. For å få til såkalte sømløse forløp, er det ofte aktuelt med en del overlapping for å sikre kompetanseoverføring. Når kommunen overtar oppfølgingen er det ikke for å fortsette med de samme tiltakene som helseforetakene, men for å videreføre prosessen i en ny fase hvor mestring av hverdagen i egne omgivelser er viktigst. Med unnatak av legetjenesten er «Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester» profesjonsnøytral, men kommunen må sikre nødvendig kompetanse for å ivareta sitt sørgefor-ansvar. For å kunne ivareta rehabilitering som lovpålagt oppgave, er det nødvendig med tverrfaglighet, og de profesjonene man velger må ha kunnskap om trening, stimulering og tilrettelegging innenfor ICF-områdene nevnt ovenfor. Fastlegene har en sentral rolle i den kommunale helsetjeneste, men tilgjengeligheten og samarbeidet kan bli bedre. Fastlegene har også en sentral rolle i samhandling med spesialisthelsetjenesten, herunder vurdering av hvem som skal henvises til 30

95 spesialisthelsetjenesten, og hvem som kan henvises til de kommunale rehabiliteringstjenestene. I utvikling av helhetlige forløp er det viktig å sikre vurdering av rehabiliteringsbehov og samarbeid i rehabiliteringsprosessen. For å kunne ivareta rehabiliteringsoppgavene må kommunen bygge opp kompetanse på følgende områder: Basiskompetanse om forebygging og mestringsstrategier i hele kommunens helse- og omsorgstjenester. Generell rehabiliteringskompetanse (rehabiliteringsprosess, brukermedvirkning, individuell plan og tverrfaglig samarbeid). Kunnskap om hvor man kan innhente veiledning på områder hvor kommunen ikke kan forventes å ha tilstrekkelig kunnskap (sjeldnere tilstander). Kunnskap om trening og mestring av aktivitet og deltakelse, samt fysisk og sosial tilrettelegging/tilpasninger innen: o Allmenne oppgaver og ferdigheter (ADL-trening og tilpasning av hjelpemidler) o Kommunikasjon o Mobilitet o Egenomsorg o Hjemmeliv o Læring og kunnskapsanvendelse o Kognitive prosesser o Mellommenneskelige interaksjoner og relasjoner o Viktige livsområder (skole, arbeid) o Samfunnsliv og sosiale livsområder Tilpasning og opplæring i bruk av hjelpemidler og velferdsteknologi. Boligtilpasning. Universell utforming av lokalmiljø. Anbefalinger: Minimumskravet for kompetanse i enheter for rehabilitering og i rehabiliteringsteam/oppsøkende rehabilitering, er tilgang på lege, fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier, samt anvendelse av bruker- og pårørendekompetanse. Fastlegenes rolle må tydeliggjøres i rehabiliteringsarbeidet, både på individnivå og når det gjelder tjenesteutvikling. Andre sentrale profesjoner som det bør være tilgang på, alt etter brukers behov, er vernepleiere, psykologer og logopeder med generell rehabiliteringskompetanse. Kommunene må også ha kompetanse innen psykisk helse, sosialfaglig- og spesialpedagogisk kompetanse, for eksempel innen hørsel og syn, samt tilgang på kompetanse fra andre sektorer i kommunen og andre lokale aktører som for eksempel NAV. Rehabiliteringskompetansen må sikres i koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering. 31

96 5.3 Kapasitet For å få riktig kapasitet må det foreligge bedre styringsdata enn kommunene har tilgang på per i dag. Dimensjonering av kapasitet krever systematisk registrering av behov for rehabilitering, noe som også krever basiskompetanse i rehabilitering, og fagsystemer som gjør det mulig å ta ut styringsdata. System for registrering av rehabiliteringsbehov finnes ikke i fagprogrammene i kommunene per i dag, og kommunene er i stor grad avhengig av sentrale myndigheter for å utbedre dagens fagsystemer, blant annet for å få gode kravspesifikasjoner til leverandører innen IKT. Kommunene bør arbeide for å forbedre dette gjennom KS og andre kanaler inn mot sentrale myndigheter. Rehabilitering i kommunehelsetjenesten skjer i stor grad utenfor institusjon. Lav kapasitet på dette området vil øke behovet for institusjonsopphold og redusere befolkningens muligheter til å fremme egen helse, forebygge forverring av sykdom og til å klare seg sjøl. I noen tilfeller hvor pasienten har stort behov for tilsyn og pleie, behov for et mer intensivt rehabiliteringsopplegg og/eller gruppetilbud, kan det være mest hensiktsmessig med dageller døgnopphold. Geografiske og sosiale forhold vil påvirke valget av rehabiliteringsarena. God kapasitet på rehabiliteringstjenester er en god investering for kommunene, men det er ikke mulig å normere antall årsverk. Det nærmeste man kan komme er sammenlignbare data i KOSTRA (funksjon 241). Ved sammenligning anbefales det å følge med på utviklingen i kommuner som har investert i hverdagsrehabilitering Behov for rehabiliteringstilbud utenfor institusjon (oppsøkende rehabilitering) Rehabilitering i kommunehelsetjenesten skjer utenfor institusjon så sant det er mulig gjennom tverrfaglig samarbeid med utgangspunkt i individuelle behov. Organiseringen kan være forskjellig, men kapasiteten bør være så stor at man unngår ventetid, siden effekten av tilbudet som oftest er størst tidlig i et forløp. Lav kapasitet på dette området vil redusere befolkningens muligheter til å fremme egen helse, forebygge forverring av sykdom og til å klare seg sjøl. I noen tilfeller hvor pasienten har stort behov for tilsyn og pleie, behov for et mer intensivt rehabiliteringsopplegg og/eller gruppetilbud, kan det være mest hensiktsmessig med dag- eller døgnopphold. Geografiske og sosiale forhold vil påvirke valget av rehabiliteringsarena. Kommuner som har etablert arbeidsmodeller som for eksempel hverdagsrehabilitering vil ha større forutsetninger for å fange opp rehabiliteringsbehov tidlig i et forløp, særlig hos personer med gradvis funksjonsfall pga. kronisk sykdom. Andre kommuner har etablert ulike forebyggende besøksordninger til eldre innbyggere som ikke mottar offentlige tjenester. Slike tilbud kan også utvikles til å fange opp innbyggernes rehabiliteringsbehov på et tidlig tidspunkt. Tidlig innsats betyr at flere brukere kan få dekt sitt behov uten innleggelse, og det skal mindre ressurser til for å oppnå et godt resultat. Dimensjoneringen av oppsøkende rehabiliteringstjenester bør være så stor at det er mulig å sette inn tjenester tidlig i et pasientforløp uten lang ventetid. Tidlig innsats gjør det mulig å få mer ut av knappe ressurser. Det er imidlertid ikke mulig å normere antall årsverk, blant annet fordi det ikke finnes system for registrering av behov. Det nærmeste man kan komme er sammenlignbare data i KOSTRA (funksjon 241). Erfaringer fra en del hverdagsrehabiliteringsprosjekter kan tyde på at opp til 30 % av nye brukere profiterer på rehabilitering. Ved sammenligning av rehabiliteringskapasitet mellom kommunene anbefales det å følge med på utviklingen i kommuner som har investert i hverdagsrehabilitering. 32

97 5.3.2 Behov for institusjonsplass Behovet for institusjonsplasser avhenger i stor grad av kapasitet for oppsøkende rehabiliteringstjenester og hjemmetjenestens basiskompetanse. Rehabilitering i kommunal institusjon velges når døgnkontinuerlig og intensiv rehabilitering/bistand er nødvendig. Normering av plasser for døgn- og dagrehabilitering er vanskelig, blant annet knyttet til forholdene beskrevet ovenfor. I tillegg vet vi at kommunestørrelse, geografi, avstander til tilbudene og organisasjonsstrukturer virker inn på valg av rehabiliteringsmodell. Lokale forhold som avstander og transportmuligheter virker inn på behovet for institusjonsplasser. Lange avstander gjør det også vanskelig og dyrt å gi et godt nok tverrfaglig rehabiliteringstilbud gjennom oppsøkende (ambulerende) tjenester/team, eller opprette dagplasser for rehabilitering. Transport over lange distanser kan bli en stor belastning for brukeren og forringe effekten av dagtilbud. Mange av gruppene under prosjektets konferanse har avstått fra å komme med anbefalinger på bakgrunn av disse forholdene. Det er innhentet informasjon fra en del kommuner i og utenfor Midt-Norge for å sammenligne dekningsgrad på døgnrehabilitering. Funnene viser at de største kommunene har 0,3 0,5 døgnplasser per 1000 innbygger, men dette er vanskelig å bruke som norm for alle kommuner. De minste kommunene må ha minimum 1 plass per 1000, og det betyr at de ikke kan ha egen rehabiliteringsavdeling. De fleste småkommuner velger ofte å bruke en ordinær korttidsplass til rehabilitering. Dette kan fungere godt dersom rehabiliteringskompetansen er til stede, men 1-2 rehabiliteringsplasser gir begrenset mulighet til å bygge opp rehabiliteringskompetanse som er nødvendig, og erfaring viser at tverrfagligheten ofte er mangelfull i slike tilfeller. Nyere studier viser at denne formen for døgnrehabilitering ikke er like effektiv som ved separate rehabiliteringsinstitusjoner fordi tradisjonell pleiekultur dominerer (Inger Johansen 2012). Kommunestørrelsen kan imidlertid gjøre det vanskelig å følge anbefalingene fra denne studien, og man må også vurdere om andre løsninger kan være gode nok, om ikke best. Det er også viktig å være oppmerksom på at det skjer store endringer i kommunene når det gjelder kompetanse- og tjenesteutvikling innen forebygging og rehabilitering, blant annet med utvikling av hverdagsmestring. I kommuner der basiskompetansen på rehabilitering er god, kan det fungere godt (godt nok) å prioritere bruk av korttidsplass kombinert med oppfølging i hjemmet. Det vil imidlertid begrense seg hva de minste kommunene kan bygge opp av kompetanse, og andre løsninger må derfor vurderes som supplement. På bakgrunn av disse vurderingene ser vi nødvendigheten av å differensiere behovet for døgnrehabiliteringen i to kategorier: 1) generell (enkel) døgnrehabilitering som alle kommuner må kunne ivareta i korttidsplasser, og 2) et mer intensivt tilbud som fortrinnsvis bør skje i kommunal/interkommunal rehabiliteringsavdeling. For å få en økonomisk drivverdig og selvstendig rehabiliteringsavdeling, må man ha plasser, noe som tilsier et befolkningsgrunnlag på ca innbyggere hvis dekningsgraden skal ligge på 0,3 per 1000 innbyggere, og hvis man legger seg på en dekningsgrad på 0,5. Geografiske avstander kan da bli svært store, og fortrinnene med å legge ansvaret til kommunene bli mindre. Et mer begrenset antall øremerkede plasser i en korttidsavdeling kan da være et bedre alternativ. Man må med andre ord avveie behov for lokalkunnskap og tett samarbeid med kommunale tjenester utenfor institusjon opp mot effektiviteten i spesialenhet. Ut fra en samlet vurdering anbefaler vi at små kommuner velger 33

98 interkommunalt samarbeid eller kjøp av tjenester fra private rehabiliterings-institusjoner, slik for eksempel Malvik kommune gjør, for å ivareta kategori 2. Tendensen i gruppebesvarelsene på rehabiliteringskonferansene var at kommunenes representanter ønsker egne institusjonsplasser for rehabilitering, fortrinnsvis ved etablering av interkommunale løsninger. Vi viser også til samarbeidet i Namdalsmodellen og Værnesmodellen som er omtalt i kapittel Ved Muritunet er de i gang med tilbudet På sporet der omkringliggende kommuner kan gi et tilbud for utskrivningsklare pasienter. Namdal Rehabilitering IKS er en interkommunal rehabiliteringsinstitusjon for 14 kommuner med ca innbyggere. De har registret all døgnrehabilitering (kommunal og spesialisert) for sine eierkommuner. For årene lå forbruket på 0,8 døgnplasser per 1000 innbyggere med noenlunde lik fordeling på spesialisert og kommunal rehabilitering. Det er betydelig spredning i forbruket fra kommune til kommune og i fordelingen mellom spesialisert og kommunal rehabilitering. Flere små kommuner bruker totalt 1,0 1,5 døgnplass per 1000 innbyggere med varierende kommuneandel. Namsos, som er den største kommunen, bruker totalt 0,8 døgnplass per 1000 innbygger hvorav 0,3 døgnplass er kommunal Behov for dagplasser Normering av dagplasser er enda vanskeligere enn normering av døgnplasser, men behovet for dagplasser anses av mange å være større enn døgnplasser (jf. innspill fra gruppearbeid under konferansene). Det er imidlertid få kommuner som har erfaring med egen dagavdeling for tverrfaglig rehabilitering. Trondheim har 0,2 plasser per 1000 innbyggere. De fleste kommuner har dagtilbud i form av ulike treningsgrupper, sosiale treffsteder, dagsenter og/eller frisklivssentral uten at disse tilbudene kan reguleres ved antall plasser. Befolkningsutviklingen er den viktigste dimensjonerende faktoren for monitorering av rehabiliteringstilbud i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Eldre over 67 år utgjør om lag halvparten av rehabiliteringspasientene i spesialisthelsetjenesten. Denne gruppen vil fram til 2030 øke med 56 % i helseregionen ( personer), mens hele befolkningen øker med 18 % ( personer). Alderssammensetningen vil påvirke eventuelle normtall som settes for ønsket kapasitet, både for døgn- og dagrehabilitering. Anbefalinger: Kommunene må arbeide for å få bedre registrering av rehabiliteringsbehov i fagsystemene i kommunene gjennom KS og andre kanaler inn mot sentrale myndigheter. Tverrfaglig oppsøkende/ambulante rehabiliteringstjenester må være dimensjonert godt nok til at ventetiden bli kort. Kommunens innbyggere må ha tilgang på plasser for døgnrehabilitering. Behovet for kommunal døgnrehabilitering anses å ligge mellom 0,3 og 0,5 plasser per 1000 innbyggere. For å ivareta de mest krevende rehabiliteringsoppgavene på kommunalt nivå må småkommuner etablere interkommunalt samarbeid, eller kjøpe slike tjenester fra private institusjoner. 34

99 5.4 Organisering Kommunene må organisere sine rehabiliteringstjenester på en slik måte at det er mulig å gi et helhetlig tilbud og ivareta alle brukergrupper på en likeverdig måte, uavhengig av diagnose, alder og bosted. Overgangssituasjoner er spesielt sårbare og bør vies spesiell oppmerksomhet i habiliteringsog rehabiliteringsprosessen, for eksempel mellom overgangen barn/voksen eller overgangen sykehus/hjem. Dette krever utvikling av helhetlige, gode forløp. Alle kommuner skal ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering (KE), men står fritt til å organisere dette som man ønsker. KE skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, og har også overordna ansvar for arbeidet med individuell plan (IP) og oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer. Det vises til kap. 8 for nærmere omtale av KE og IP. Kommunen bør også ta i bruk elektroniske samhandlingsverktøy innen rehabilitering for å lette samhandling med og rundt bruker. Diagnoser er bakteppe for de tiltak som settes inn for individet, men funksjonsnivå er viktig for å velge tiltak og tjenester. I kommunal rehabilitering er fokus på funksjon mest relatert til aktivitet og deltakelse, dvs. mestring av egen hverdag. Rehabiliteringstjenestene må organiseres slik at alle brukere blir ivaretatt på en likeverdig måte med fokus på aktivitet, deltakelse og mestring av egen hverdag. Lærings- og mestringstilbud må få fokus og styrkes. For kommunen er det en utfordring å utvikle basiskompetanse innen rehabilitering i hele tiltaksnettverket, jfr. at hele tjenestenettverket kan bli involvert i en rehabiliteringsprosess. For å få til dette bør man starte med å sikre at kompetansen i hvert fall finnes ett sted. Det anbefales derfor å sikre at de mest sentrale fagpersonene innen rehabilitering kan fungere som en ressursbase for de øvrige tjenestene. Dette kan skje gjennom samlokalisering eller ved etablering av egne enheter, for eksempel etablere et ambulerende, tverrfaglig team som kan oppsøke brukeren der brukeren er. Koordinerende enhet må ha tett kontakt med dette teamet. Dersom kommunene har en slik ressursbase kan kompetanseoverføring bli enklere og kontinuiteten bedre. Uten en ressursbase for rehabilitering må helseforetakene ivareta kompetanseoverføring fra pasient til pasient. Det vil si at det kan bli ulike mottakere fra tilfelle til tilfelle, noe som vanskeliggjør kontinuitet i kompetanseutvikling. Det er også viktig å etablere systemer og rutiner som sikrer at rehabiliteringsbehov blir vurdert, registrert og fulgt opp i alle pasientforløp. I kommunen vil rehabilitering utenfor institusjon alltid vært den mest sentrale delen av rehabiliteringstilbudet. Som oftest settes det sammen tverrfaglig team rundt brukeren ut fra brukerens behov, for eksempel ansvarsgrupper. Noen ganger har kommunen egne rehabiliteringsteam, samlokaliserer de meste sentrale fagpersonene, evt. organiserer de meste sentrale tjenestene i en egen rehabiliteringsenhet. Mange kommuner etablerer i dag en arbeidsform som gjerne omtales som hverdagsrehabilitering. Dette er ikke en erstatning for rehabiliteringsteam eller rehabiliteringsavdelinger, men et supplement. Fokus innen hverdagsrehabilitering er tverrfaglig intensiv innsats tidlig i et forløp. Det finnes mange måter å organisere dette arbeidet på alt etter hvilke lokale muligheter som finnes. Hverdagsrehabilitering er en arbeidsform som skiller seg fra annen type rehabiliteringstilbud i kommunen ved at den i stor grad utføres av ansatte i hjemmetjenesten, men i tett samarbeid med andre ansatte med kompetanse i rehabilitering, for eksempel fysioterapeuter og ergoterapeuter. Innsatsen 35

100 skal skje i brukers hjem og nærmiljø. Brukers ressurser og målstyring er helt sentrale momenter for å lykkes med å ivareta mestring av vanlige hverdagsaktiviteter. Samarbeidsavtalene mellom kommunene og helseforetakene må synliggjøre hvordan ansvaret for rehabilitering etter sykehusopphold skal ivaretas. Det anbefales at de private institusjonene synliggjøres i avtalesystemet. Anbefalinger: Tverrfaglig oppsøkende/ambulant rehabilitering må være et reelt tilbud i alle kommuner. I de største kommunene anbefales det å opprette egne kommunale rehabiliteringsavdelinger framfor å integrere døgnrehabilitering med øvrige tilbud i sykehjem. Der befolkningsgrunnlaget ikke gir rom for egne avdelinger, anbefales interkommunalt samarbeid eller kjøp av tjenester i private rehabiliteringsinstitusjoner. Det forutsetter at det etableres et nært samarbeid med kommunenes hjemmetjenester og/eller oppsøkende rehabiliteringstjenester som kan sikre oppfølging etter hjemkomst. Øremerkede plasser i korttidsavdelinger (evt. gjennom interkommunalt samarbeid) kan være en løsning i mindre kompliserte tilfeller og i tilfeller der nærhet til hjemmet er særlig viktig. Rehabiliteringsområdet må synliggjøres i samarbeidsavtalene mellom lokale helseforetak og kommunene. Kommunenes koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering må ha eget telefonnummer og synliggjøres bedre i kommunenes nettsider, av hensyn til befolkning og samarbeidspartnere. 5.5 Økonomi Rehabiliteringstjenester er i spesialisthelsetjenesten finansiert gjennom rammetilskudd og DRG-systemet, og kommunene har rammeoverføringer uten øremerking av midler til rehabilitering. Det er ingen sentrale normtall som dimensjonerer krav til kapasiteter eller kompetanse i helseforetakene eller i kommunene. Dette innebærer i stor grad en frihet til prioriteringer med bruk av ressurser på begge tjenestenivåene så lenge oppgavene gjennomføres i tråd med lover og forskrifter. Fra ble det innført kommunal medfinansiering for behandling i spesialisthelsetjenesten for somatiske pasienter med unntak for kirurgiske inngrep, fødsler og behandling av nyfødte og behandling med dyre, biologiske legemidler. Medfinansiering for behandling av psykiske lidelser, rehabilitering og tverrfaglig rusbehandling er til utredning. Fra samme dato er det innført kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, p.t. kr per døgn. Dette er pasienter hvor den medisinske sykehusbehandlingen kan avsluttes. Dette gjelder også pasienter som har behov for rehabilitering dersom dette blir vurdert til å være et kommunalt ansvar. Samhandlingsreformen (St.meld.nr. 47 ( )) beskriver utviklingen av demografi og sykdomsbilde og derav økte behov for tjenester som vil være en stor utfordring for helse- og omsorgstjenestene i kommunene, og sier følgende om denne utfordringen: 36

101 Dersom ikke utfordringene møtes med tilstrekkelig vilje og evne til å utvikle nye løsninger, vil valget stå mellom to ikke ønskelige alternativer. Enten får vi en utvikling som blir en trussel mot samfunnets bæreevne, eller så blir det over tid nødvendig med prioriteringsbeslutninger som vil bryte med grunnleggende verdier i den norske velferdsmodellen. Framtidens utfordringer innen helse- og omsorgssektoren kan med andre ord ikke møtes med å gjøre mer av det vi alltid har gjort. Ressursene må forvaltes slik at vi får mest mulig ut av dem. Dersom vi skal få mer ut av en begrenset ramme, må det settes et sterkere fokus på folkehelse og tiltak som understøtter befolkningens evne til å mestre egen hverdag. Rehabiliteringsvirksomheten kan derfor være et sentralt virkemiddel til å møte framtidige utfordringer, forutsatt at den organiseres og dimensjoneres riktig. Dokumentasjonen på effekten av rehabilitering er foreløpig begrenset og av varierende kvalitet. Interessen for dette området har økt sterkt siste årene, særlig i kommunene, noe som kan henge sammen med at kommunene er rammefinansiert og har en presset økonomi hvor det å få mest mulig ut av ressursene er påkrevet. Selv om forskningen er begrenset på dette området, er resultatene ganske entydige i den forskningen som finnes. Vi vil peke på noen eksempler: Inger Johnsen (2012) ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved UIO har undersøkt effekten av rehabilitering av 300 eldre over 65 år med hjerneslag, lårhalsbrudd eller kroniske lidelser. Resultatene viser at de som ble rehabilitert i eget døgnbasert kommunalt senter økte funksjonsevnen med nesten det dobbelte i løpet av omtrent halvparten så lang tid sammenlignet med eldre som ble rehabilitert i korttidsplasser ved seks ulike sykehjem. Noen av suksessfaktorene var eget tverrfaglig personell og tverrfaglig vurdering av søknadene med hensyn til rehabiliteringspotensial. En utarbeidet detaljert plan for oppholdet som brukeren hadde sterk innflytelse på med mål, tiltak og evaluering. En la vekt på et stimulerende, aktivt og sosialt miljø der også likemannsarbeid ble benyttet. Hjemmebesøk var også en fast del opplegget. Undersøkelsen viser at personer med rehabiliteringsbehov som får behandling ved en slik separat kommunal rehabiliteringsavdeling, har kortere pasientforløp, får høyere funksjonsevne og har mindre behov for sykehjemsplass og hjemmetjenester enn pasienter som får rehabiliteringsopphold i en vanlig korttidsplass i sykehjem. Totalt gir åtte rehabiliteringsplasser, som kan behandle 128 pasienter i året, en besparelse på over 10 millioner kroner for kommunen. Halvannet år etter behandlingen har rehabiliteringspasientene over 30 prosent lavere behov for sykeheimsplass enn det nasjonale gjennomsnittet. Arendal kommune gjennomførte i perioden april 2011 til desember 2012 rehabiliteringsprosjektet "Om å sette seg mål" (Ergoterapeuten 01/12). Prosjektet ble støttet med midler fra Helsedirektoratet. Bakgrunnen for prosjektet var at kommunen hadde en hypotese om at rehabiliteringspasienter ble sendt hjem med hjelpetiltak i hjemmet i stedet for rehabilitering, og at rehabiliteringstilbudet i hjemmet ikke var godt nok. Brukere som var med i prosjektet var voksne/eldre som enten hadde vært inneliggende i sykehus på grunn av skade eller ervervet sykdom, fastlege mistenkte begynnende funksjonsfall, eller brukere med begynnende behov for hjemmetjenester. Disse brukerne fikk målrettet rehabilitering i hjemmet av et tverrfaglig rehabiliteringsteam. Resultatene i prosjektet viser at brukere som var tildelt flere uketimer med hjemmesykepleie før 37

102 intervensjon, greide seg godt uten, eller med sterkt redusert hjelpebehov, etter gjennomført rehabilitering. Beregninger i dette prosjektet viser at 24 brukere fikk redusert sitt behov for hjemmetjenester tilsvarende kr for en 6-måneders periode. For en periode på 3 år er sparte kostnader beregnet til 5,2 mill. kroner. Dette er imidlertid tall i en beregning og det har ikke vært forskning tilknyttet prosjektet så langt (Kilde: KS, forelesning v/geir Halstensen høsten 2013). Svensk forskning knyttet til rehabiliteringsprosjektet Gemet viser også kostnadseffektiv innsats. Forskningen viser at de fleste tjenestene som gis til brukere har for stort fokus på tjenesteyternes hjelperolle, og dette kan føre til at tjenesteproduksjonen øker over tid fordi man tildeler tjenester uten å stille spørsmål ved om funksjonen kan bedres og behovene kan reduseres. Ved en annen tilnærming som i større grad vektlegger mestringsstrategier, vil samfunnet kunne spare forholdsvis store summer. Nye samhandlingsmodeller, sammen med kognitiv terapi og motiverende samtaler, viser seg å gi brukeren et bedre utgangspunkt for å komme inn i prosesser med mestring i utdanning og arbeid som resultat. Dette gir mindre behov for offentlige tjenester. Rapporten tallfester at nettoavkastningen på kort sikt for de ni brukerne i prosjektet, er beregnet til 180 % for hver innsatt krone. I et femårsperspektiv er samfunnsgevinstene beregnet til 16 mill. kroner. Dersom en skulle legge ned rehabiliteringsarbeidet i Gemet, vil det på kort sikt påløpe en kostnad på kr 1,70 for hver krone som spares. De samhällsekonomiska nettovinsterna av Gemet, beräknat på de nio personerna i studien uppgick för året 2006 till cirka 1 Mkr eller cirka kronor per person. De stora vinnarna i detta är försäkringskassan med en nettoårsvinst på kronor per deltagare i Gemet. Hverdagsrehabilitering er et sentralt satsingsområde i kommunene i Norge som ellers i Norden. Den mest kjente kommunen i denne satsingen er Fredericia kommune i Danmark ( Lengst mulig i eget liv ), hvor man også har hatt følgeforskning som inkluderer kost-nyttevurderinger. Det er foretatt en studie i 2004 og en ny i Den første studien viser at varigheten av rehabilitering og pleieforløp falt signifikant, og fallet var klart størst i 2009 da tilbudet om hverdagsrehabilitering var fullt innfaset. Det kunne videre konstateres en klar nedgang i antallet leverte timer til pleie, og antallet av opptreningstimer ikke var steget tilsvarende. Samlet sett ble den potensielle årlige besparelse ved Længst Muligt i Eget Liv og hverdagsrehabilitering beregnet til ca. 13 mill. kr. på årsplan, hvilket svarer til 13,9 % per borger i hjemmetjenesten. Det er stort behov for videre forskning på dette området. Det er i dag mange ulike arbeidsmodeller og vi vet ikke om effekten er like og på alle. Valg av rehabiliteringstilbud dimensjoneres og utformes etter individuelle behov. Det kan reises kritikk mot studiene som er gjennomført, men samtidig er funnene såpass entydige at det er grunn til å tro at den kostnadsmessige risikoen ved å la være å satse på rehabilitering er mye større enn ved å satse på dette området. Enda viktigere enn økonomien er det at brukeren har stor innflytelse på målstyringen innen rehabiliteringsvirksomheten, noe som har stor betydning for opplevd kvalitet og motivasjonen til mestring av egen hverdag. 38

103 I flg. Kostratall 1 for 2012 koster en sykehjemsplass omtrent kr per døgn, mens en hjemmetjenestemottaker gjennomsnittlig koster kommunen kr per døgn. Dersom kommunen gjennom intensiv rehabilitering kan utsette behov for heldøgns omsorg og pleie i institusjon med eksempelvis ett år, er det et potensial for reduserte kostnader i størrelsesorden kr Kommunene kan ikke regne med at rammene fra staten øker tilsvarende den økningen som er nødvendig innen rehabiliteringsområdet. Skal kommunene få til en bærekraftig utvikling i helsetjenesten må en se på det tjenestespekteret en har i dag. En helse- og omsorgstjeneste som er tung på institusjonstjeneste og har liten satsing på tjenester som gjør det mulig for innbyggerne å bo hjemme selv med omfattende helsebehov, må gjennom en tung prosess med nedtrapping av institusjonstjenesten. Egenbetaling Det er to forskjellige forskrifter som gjelder egenbetaling for døgnopphold. Forskrift om pasienters betaling for opphold i opptreningsinstitusjoner og andre private rehabiliteringsinstitusjoner Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Førstnevnte forskrift er hjemlet i Lov om spesialisthelsetjeneste og gjelder opphold innenfor avtalen med Helse Midt Norge RHF. Satsen fastsettes årlig av Helse- og omsorgsdepartementet og er kr. 123, - fra 1. juli For kommunale helse- og omsorgstjenester gjelder «Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester» som er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Etter 4 kan kommunen kreve egenandel for korttidsopphold med inntil kr. 142, - per døgn. Når undersøkelse og behandling hos lege, psykolog og fysioterapeut inngår i rehabiliteringen uten døgnopphold, fastsettes takstene for egenandeler årlig av Helsedirektoratet, og Stortinget fastsetter et årlig maksimumsbeløp for hvor mye den enkelte skal betale selv for definerte helsetjenester (egenandelstak 1 og 2). Egenandelstak 2 er kr for Det er ikke egenandel for opphold ved rehabiliteringsavdeling på sykehus. Ulike egenbetalingsregler for kommune, helseforetak og private institusjoner anses som uheldig da det utilsiktet kan påvirke valg av tjenestested både av anvisende instans og av brukeren selv. Anbefalinger: Kommunenes rehabiliteringstilbud må styrkes for å få en mer bærekraftig utvikling på helse- og omsorgsområdet. Satsene for egenandeler bør samordnes for kommunal og spesialisert rehabilitering, inkludert private institusjoner. Regionale samhandlingsmidler eller tilskudd anbefales til kommuner som har etablert samhandlingstiltak sammen med andre kommuner og/eller helseforetak. 1 KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om f.eks. pleie- og omsorgstjenester, og man kan sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet. 39

104 5.6 Forskning I kommunen er det behov for mer forskning som viser effekter av rehabilitering, hvilke kommunale arbeidsmodeller som gir best resultat og hvilket omfang og utforming tjenesten bør ha. FoU-arbeid må vektlegges sterkere i kommunene, og det må søkes samarbeid med utdannings- og forskningsmiljø. 5.7 Velferdsteknologi St.meld.nr. 29 ( ) Morgendagens omsorg sier følgende om begrepet velferdsteknologi: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon (kapittel7.1). Forholdet mellom IKT i helse- og kommuneforvaltningen og hjelpemiddelområdet illustreres av figuren nedenfor. Kommunene har ansvar for hjelpemidler som skal dekke midlertidige behov (varighet på under to år), og har også et generelt ansvar for vurdering, utprøving og opplæring i bruk av hjelpemidler. NAV har ansvar for å dekke langvarig behov (behov over to år), regulert etter Folketrygdloven. Stønad etter folketrygden forutsetter en vesentlig og varig nedsatt funksjonsevne. Det vises også til kapittel 8.2 Hjelpemidler i folketrygdens forstand innbefatter også velferdsteknologi. Innføring og bruk av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene endrer ikke oppgave- og ansvarsfordelingen mellom stat og kommunene. Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, som nå utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. 40

105 Kompensasjons- og velværeteknologi bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Dette omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet enklere, som for eksempel styring av lys og varme. Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjonsteknologi. Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å mestre egen helse bedre ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. En undersøkelse foretatt av KS i 2011 viste at velferdsteknologi i svært liten grad var tatt i bruk i norske kommuner (Hoen og Tangen 2011). Så godt som alle kommuner har tilbud om trygghetsalarm, men bare et fåtall har utvidede funksjoner koblet til trygghetsalarmen. Svært få kommuner har teknologi for sosial kontakt integrert i tjenestene. Bruk av PDAer (personlig digital assistent) er mer utbredt, men dette er teknologi som brukes av de ansatte og ikke av brukeren selv. Flertallet av kommunene som deltok i KS-undersøkelsen etterlyser informasjon om mulighetene som ligger i bruk av velferdsteknologi. De etterlyser også økt satsing på rådgivning om implementering og integrering i tjenestene. Samtidig så et flertall av kommunene på velferdsteknologiske løsninger som et rekrutteringsfortrinn framover, og uttrykte stor tro på at ulike former for velferdsteknologi kan benyttes i forebyggende tiltak. Fylkesmennene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal samarbeider med KS om utprøving av velferdsteknologi i flere av regionens kommuner (Det Midt-Norske Velferdsteknologiprosjektet). 10 utvalgte kommuner deltok i dette prosjektet med ulike delprosjekt. Delprosjektene har vært: GPS/Sporingsteknologi, spillteknologi, vandrealarm i sykehjem, medisinering i institusjon og for hjemmeboende, ulik sensorteknologi, Paro-selen, velferdsteknologisk laboratorium og bruk av videokonferanseutstyr. Kommunene som deltar samarbeider med flere eksterne aktører, som ulike FoU-miljøer, Næringslivets hovedorganisasjon, Leverandørutviklingsprogrammet, næringslivsaktører og aktører som piloterer ulike programmer som skal fremme innovasjonskraft og innovasjonsevne i kommunene. Prosjektet ble avsluttet I tillegg har flere kommuner hatt ulike velferdsteknologiprosjekt parallelt med det Midt-Norske, og dette vil fortsette fremover. Eksempel på bruk av ny teknologi: Videokommunikasjon lokale foretak kommunale arenaer hjemme. Oppfølging av brukere. Treningsapper, andre apper på telefon/nettbrett. Spillteknologi på PC/TV for ulike formål og målgrupper. Kompetanseutvikling og formidling via digitale plattformer. Det vises også til kapittel Anbefalinger: Det offentlige må være offensiv i å utvikle og ta i bruk ny teknologi som understøtter og utvikler kompetansesamarbeid og oppfølgingstiltak rettet mot grupper og enkeltindivider. Utviklingen må skje i samarbeid med brukerne, fagpersonell og næringslivet. 41

106 6. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Dette kapitlet omhandler rehabilitering i sykehus og i de private rehabiliteringsinstitusjonene. Her omtales hvilke pasientgrupper som kan ha behov for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvilken kompetanse må være tilstede i spesialisert rehabilitering, hvilken kapasitet for rehabilitering må de enkelte helseforetak ha, og hvordan bør tjenestene være organisert. Siste del av kapitlet omhandler spesielt de private rehabiliteringsinstitusjonene. Etter hvert under kapittel gis anbefalinger. 6.1 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten omfatter rehabilitering i sykehusene og i de private rehabiliteringsinstitusjonene. Alle med behov for rehabilitering trenger tjenester fra kommunen. Mange pasienter trenger også rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i perioder av forløpet. Behovet for dette er særlig tydelig i akuttfasen av sykdom eller skade, men er også til stede i senere faser og hos pasienter med kronisk sykdom. Jo tidligere etter et funksjonsfall rehabilitering starter, jo bedre blir resultatet. Rehabilitering i akuttfasen av alvorlige tilstander må derfor foregå i sykehus, hvor pasienten samtidig kan få medisinsk behandling, avansert pleie og tilgang til spesialtjenester som finnes i sykehuset. Spesialisert rehabilitering er også nødvendig for pasienter som ikke er i en akutt fase, men hvor rehabiliteringen krever spesiell kompetanse som finnes i sykehusenes rehabiliteringsavdelinger eller i de private rehabiliteringsinstitusjonene Pasientgrupper med behov for spesialisert rehabilitering Behovet for rehabilitering bestemmes ikke av diagnosen alene, men av funksjonsnedsettelsen som følge av sykdom, skade eller medfødte tilstander. Spesialisthelsetjenesten har spesialkunnskap om kartlegging av funksjonsnivå både på organaktivitets- og deltagelsesdimensjonen i ICF, og har erfaring i hvordan rehabilitering kan utnytte potensialet for bedring. De største pasientgruppene med behov for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten beskrives nedenfor. Amputasjoner Det er både traumatiske og sirkulasjonsmessige årsaker til amputasjon. Pasientene har behov for spesialisert rehabilitering i enheter med erfaring innenfor området. Det er en forutsetning med nært og lett tilgjengelig samarbeid med ortopediingeniør og proteseverksted. Slike pasienter vil derfor sannsynligvis være et lite aktuelt område for de private rehabiliteringsinstitusjonene i vår helseregion. Funksjonssvikt hos barn og unge voksne Det finnes ikke spesielle tilbud til barn og unge voksne i vår region, og slike tjenester må nå kjøpes fra andre regioner Hjerneskader I følge danske tall vil ca pasienter med hjerneskade i Helse Midt-Norge RHF sitt nedslagsområde ha behov for rehabilitering i en eller annen form i løpet av 1 år. De fleste av disse pasientene har imidlertid sin hjerneskade pga. hjernekarsykdom. Pasienter med alvorlig hjerneskade etter traumer har vanligvis stor dødelighet. Cirka halvparten av personer under 65 år med alvorlig hjerneskade dør i løpet av 3 måneder, mens 42

107 ¾ av de som er eldre har tilsvarende dødelighet. Fra Hodeskadeprosjektets register ved St. Olavs Hospital vet en at ca. 20 personer med alvorlig traumatisk hodeskade overlever årlig. I tillegg blir personer med moderat skade behandlet ved St. Olavs Hospital årlig. Noen i denne gruppen får også sin rehabilitering ved Sykehuset Levanger og Ålesund sjukehus. Ålesund sjukehus har også pasienter fra den første gruppen. Pga. spesielle kompetansekrav med blant annet nevropsykolog er dette en lite aktuell gruppe for de private rehabiliteringsinstitusjonene. Dette gjelder også senfasetilbud av type "hjerneskole". Ut i forløpet, når de mer sosiale rehabiliteringsmål skal nås, vil kommunene stå sentralt med ambulant kompetansebistand fra sykehuset. Hjerneslag Hvert år rammes personer av hjerneslag i Norge. Av disse dør ca. 1/3 i akuttfasen, 1/3 gjenvinner full funksjon og 1/3 får varig funksjonshemning. I 2012 ble i følge Norsk Hjerneslagregister % av de med hjerneslag rehabilitert i offentlig rehabiliteringsinstitusjon i Helse-Midt-Norge (18 % i Nord-Trøndelag, 22 % i Sør-Trøndelag og 23 % i Møre og Romsdal). For mange av pasientene gis det i dag et bra tilbud i aksen mellom sykehusenes slagenheter og kommunene. Dette gjelder kanskje først og fremst de lettest rammede pasientene, og de som er så hardt rammet at kommunen må tilby varig institusjonsbasert omsorgstilbud. Når det gjelder slagpasienter med mer sammensatte funksjonsutfall og et sannsynlig potensiale for funksjonsforbedring er det tvilsomt om rehabiliteringsbehovet ivaretas i tilstrekkelig grad. Eksempel på dette er pasienter med kognitiv svikt, synsutfall og språkforstyrrelser. Denne pasientgruppen vil ha behov for tilbud i sykehus i tidligfase og privat rehabiliteringsinstitusjon senere. I senfasen vil det også være behov for tilbud i kommunene. Hjertesykdom Sykdommer i hjertets blodforsyning, muskulatur, klaffer og ledningssystem er fortsatt svært vanlige. Hvert år får ca pasienter bosatt i Midt-Norge utført blokking av blodårene til hjertet (perkutan koronar intervensjon), og mange flere lever med koronarsykdom. I tillegg blir ca. 480 hjerteoperert. Omtrent mennesker har atrieflimmer eller andre rytmeforstyrrelser, og har hjertesvikt. Ved enklere tilstander uten tilleggsproblematikk vil mange hjertepasienter klare seg med enkelttiltak som veiledet fysisk trening eller oppfølging av ernæring og røykeslutt. For pasienter med hjertesvikt er det i dag få rehabiliteringstilbud. Mange hjertesviktpasienter er eldre enn 65 år, har et sammensatt sykdomsbilde, og forekomsten av venstre ventrikkel hjertesvikt er økende. Behovet for rehabilitering vil øke både i kommune- og spesialisthelsetjenesten for denne gruppen. Erfaring tilsier at pasienter med alvorlige akutte hendelser bak seg, eller som har rytmeforstyrrelser eller symptomer på hjertesykdom tross adekvat medisinsk behandling, vil ha behov for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten for å gjenvinne et best mulig funksjonsnivå og unngå akutte sykehusinnleggelser. Anslagsvis 10 % av hjertepasientene faller inn under denne kategorien. Noen av disse pasientene har i dag et godt tilbud i de private rehabiliteringsinstitusjonene. I tillegg vil pasienter med sjeldne tilstander som pulmonal hypertensjon, hjertetransplantasjon og voksne med medfødte hjertefeil ha behov 43

108 for spesialisert rehabilitering i enheter med erfaring med slike tilstander. Pasienter fra Midt- Norge med disse sykdomstilstandene rehabiliteres ved institusjoner utenfor regionen. Kreft Årlig får nordmenn kreft. På landsbasis lever som har gjennomgått behandling for sykdommen. Både tidligere og gjeldende behandlingsopplegg for kreftsykdom innebærer ofte langvarige og aggressive kombinasjonsbehandlinger. For kreftpasienter vil følgetilstander etter behandlingen være en viktig årsak til redusert funksjonsnivå og deltagelse. Studier av rehabilitering for kreftpasienter har vist redusert trøtthet (fatigue), angst og depresjon og bedring i helserelatert livskvalitet og deltagelse i arbeidslivet. 25 % av norske kreftpasienter hadde følt behov for rehabilitering under forløpet. Det er sannsynlig at enkelttiltak vil dekke en del av dette behovet. Rehabilitering i private institusjoner er godt egnet for denne gruppen, fordi de tilbyr spesialisert rehabilitering i omgivelser med mindre preg av sykehus. Kreftrehabilitering er et nytt felt sammenlignet med annen rehabilitering. Rehabilitering i helseforetak eller rehabiliteringsinstitusjoner for denne pasientgruppen bør derfor knyttes til forsknings- eller utviklingsprosjekter slik at vi kan få erfaring med hvilke underdiagnoser eller type funksjonsfall som bør prioriteres, i hvilken fase av sykdomsforløpet og hvilken type rehabilitering som bør tilbys. Lungesykdommer KOLS forekommer hos 7 % av den voksne befolkningen og har en årlig insidens på 1 %. Det innebærer 6000 nye tilfeller i Midt-Norge årlig. Rehabilitering av KOLS-pasienter har dokumentert effekt på funksjonsnivå og livskvalitet, og halverer behovet for akutte sykehusinnleggelser. Gruppen har behov for tiltak både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Sarcoidose, interstitielle lungesykdommer, bronkiektasier, cystisk fibrose og lungesvikt er sjeldne sykdommer og trenger spesialisert rehabilitering. Pasienter med astma kan ha behov for rehabilitering ved alvorlig sykdom eller ved kompliserende faktorer. Pasientopplæring og fysisk trening har gode helseeffekter hos øvrige astmatikere, og dette kan ivaretas i kommunene. Spesielt for KOLS-pasienter anbefales bred, tverrfaglig spesialisert vurdering tidlig i forløpet for å kartlegge behov for rehabilitering, og tidlig intervensjon har stort potensiale for effekt. Pasienter med mild KOLS kan i stor grad få sitt videre rehabiliteringstilbud i kommunene. Det er spesielt viktig med rehabilitering for pasienter med tungpustethet i daglige aktiviteter, eller som har vært sykehusinnlagt. Pasienter med moderat eller alvorlig kols, med kompliserende faktorer eller hyppige sykehusinnleggelser bør rehabiliteres i spesialisthelsetjenesten. Svært mange pasienter med lungesykdom har nattlige symptomer og respirasjonsforstyrrelser, og har behov for kartlegging og intervensjon gjennom hele døgnet som ledd i rehabiliteringen. Døgnrehabilitering har derfor fortsatt en sentral plass. Tidligrehabilitering bør starte i sykehus, og alltid vurderes når pasienter er innlagt med akutte forverrelser. De private rehabiliteringsinstitusjonene kan ivareta rehabilitering i øvrige faser. Multiorgansvikt Multiorgandysfunksjon forekommer hos 15 % (2-25 %) av alle intensivavdelingspasienter. I tidsrommet var det ved St. Olav Hospital årlig gjennomsnittlig diagnostisert 17 pasienter med inflammatorisk nevropati, 14 med Acute respiratory distress 44

109 syndrome og 4 pasienter med Guillain Barre syndrom. Disse pasientene er ofte kritisk syke med behov for godt utbygget akuttberedskap. En sentralisert samordning av disse pasientene vil kunne avlaste de akuttmedisinske akuttavdelingene og intensivavdelingen, og videre sørge for at rehabilitering blir fokusert. I første omgang vil en enhet på 8 senger ved St. Olavs Hospital trolig dekke behovet. Multitraume Multitraume er definert som en skade i mer enn ett organsystem (for eksempel fracturer med annen organskade). Dette er følgetilstander etter høyenergiulykker. I en tidligere rapport fra Ullevål sykehus var den årlige insidensen av personer med multitraumer 16/ i Osloregionen, eller 800 tilfeller i Norge, noe som skulle tilsvare vel 100 i vår region. I årene var det gjennomsnittlig 56 per år som fikk diagnosen multitraume etter innleggelse i St. Olavs Hospital. Denne sykdomsgruppen medfører komplekse rehabiliteringsutfordringer og krever velfungerende samhandling med andre akuttmedisinske fagområder. Dette er en ressurskrevende pasientgruppe som i dag blir tatt hånd om på ortopediske avdelinger, eller ved intensivenheter hvor rehabilitering ikke er spesielt fokusert. Det er hensiktsmessig med et slikt tilbud i helseregionen for å gi et bedre tilbud og for å avlaste de akuttmedisinske avdelingene. Trolig vil en enhet/avdeling på 8 plasser dekke behovet i regionen. Det kan diskuteres om en slik enhet skal være organisert under Ortopedisk avdeling eller Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, men enheten bør ledes av en spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, og den bør være lokalisert til St. Olavs Hospital. Muskel-skjelett-sykdommer Ca. 15 % av voksenbefolkningen har til enhver tid plager fra muskel-skjelett-systemet. I Midt- Norge vil det utgjøre ca Ut fra engelske beregninger kan det sies at av disse trenger anslagsvis 10 % kompleks tverrfaglig rehabilitering, dvs. ca personer. Det er viktig å ha kunnskap om hvilke pasienter som trenger slik helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Samtidig er det behov for økt innsats på feltet informasjon/kompetanseoverføring til kommunehelsetjenesten, slik at de blir i stand til å gi adekvat behandling til det store antall pasienter i denne diagnosegruppen. Den kognitive behandlingskompetansen som er opparbeidet i faget Fysikalsk medisin og rehabilitering de siste årene, kan med hell benyttes på dem som ikke kommer til rette i vanlige opplegg med helhetlig aktivering. Det er lite behov for innleggelse ved denne diagnosegruppen, annet enn ved betydelig dysfunksjon og postoperativt etter kirurgisk inngrep. I dag finnes gode polikliniske tilbud på sykehusene i regionen, men det er liten mulighet for innleggelse i sykehus. De private rehabiliteringsinstitusjonene tilbyr i noen grad døgnopphold også som ledd i arbeidsrettet rehabilitering. Nevrologiske sykdommer Pasienter med kronisk og progredierende nevrologiske sykdommer omfatter flere diagnoser som blant annet Mb. Parkinson, Multippel Sclerose, ALS, Guillan Barre, muskeldystrofier og epilepsi. De fire siste diagnosegruppene vil være knyttet til sykehusbehandling pga. sjeldne forekomster, kompleksitet og behov for spisset medisinsk kompetanse. Noen av disse gruppene har også nasjonale tilbud. I Norge er det 100 til 150 nydiagnostiserte med Mb. 45

110 Parkinson per år. I Helse Midt-Norge lever ca. 800 med denne sykdommen. Cirka 30 % av disse har behov for rehabilitering. Mange av disse vil kunne få sin rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner etter akuttfasen. Det er 1700 med diagnosen Multippel Sclerose i Helse Midt-Norge. Cirka 30 % av disse vil til enhver tid ha behov for rehabilitering. Mange av disse vil kunne få sin rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner eller interkommunalt/kommunalt etter akuttfasen. For dem som får et slikt tilbud for første gang kan det være hensiktsmessig med et gruppeopplegg sammen med pårørende, med innslag av likemannsarbeid og i samarbeid med nevrolog og rehabiliteringslege. Revmatologi Når det gjelder inflammatoriske tilstander, er tilbud fra de private rehabiliteringsinstitusjonene mest aktuelle i forbindelse med funksjonssvekkelse. Revmatikere med de mest komplekse tilstandene får rehabiliteringstilbud ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NRRK) ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Ryggmargskade I Norge lever anslagsvis 1700 med traumatisk ryggmargsskade. Ryggmargskadeenheten ved St. Olavs Hospital har medisinsk ansvar for de 6 nordligste fylkene i Norge. Hvert år får ca personer i Norge en traumatisk ryggmargsskade og ca personer får en atraumatisk ryggmargsskade. Med et befolkningsgrunnlag på knapt 1,2 mill. innbyggere vil det tilsvare ca. 17 traumatiske og 12 atraumatiske skader årlig. Gjennomsnittlig oppholdstid for primærrehabilitering er på vel 4 uker. Primærrehabilitering av ryggmargsskade er en flerregional funksjon for Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. Ved Spinalenheten på St. Olavs Hospital er det i dag 10 plasser i tillegg til 1-2 dagplasser og poliklinisk virksomhet. Slike skader krever livslang oppfølging pga. de komplekse funksjonsutfall i ulike organer. Pga. økte muligheter for å leve nærmest normalt lange liv vil det være et økende behov for kontroller og profylaktiske tiltak. Voksne med ryggmargsbrokk burde også vært fulgt opp på denne avdelingen, men her er det ikke automatikk i overføringen fra habiliteringstjenesten. Sanseforstyrrelser Det er ingen tilbud for pasienter med syns- og hørselshemminger i regionen slik at det må gjøres avtaler med institusjoner utenfor vår region. Sykdommer som gir generell funksjonssvikt For en del pasienter er funksjonssvikten, sett i forhold til de roller og oppgaver de står overfor i sin hverdag, mer omfattende enn graden av sykdom isolert sett. Den somatiske sykdommen vil ofte være ivaretatt i helseforetakenes primæravdelinger eller i primærhelsetjenesten, men funksjonssvikten kan være til hinder for å klare dagliglivet eller for å gjenoppta vanlig arbeid. ICF brukes til kartlegging, målsetting og for å sette i verk tiltak rettet mot funksjonshemning, deltakelse og omgivelser. Rammeverket danner grunnlag for all rehabilitering, og er spesielt viktig for denne pasientkategorien. Den somatiske diagnosen vil ofte komme i bakgrunnen. Rehabiliteringsavdelinger i spesialisthelsetjenesten har kompetanse innen kognitive teknikker i tillegg til medisinsk spesialistkunnskap og kan derfor ivareta helheten. Basert på en slik strategi vil behandlingstilbudet favne funksjonsbegrensninger hos personer med ulike diagnosegrupper som for eksempel kompleks ortopedisk sykdom, generell funksjonssvikt etter ulike akutte 46

111 sykdommer, kroniske smertetilstander og somatoforme plager. De private rehabiliteringsklinikkene, med aktiv trening og kognitiv terapi i sine døgnbaserte opphold, har vist seg å være et viktig tilskudd til poliklinisk- og dagtilbudsbaserte opplegg i sykehusene. Det er plasser for slik virksomhet ved sykehusene i Ålesund og Levanger, men ikke ved St. Olavs Hospital. Sykelig overvekt Tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at forekomsten av fedme er økende i alle aldersgrupper, mest hos unge voksne og betydelig mer hos menn enn hos kvinner. Også andelen av personer med sykelig overvekt (BMI 40) er økende. Pasienter med sykelig overvekt blir i dag henvist til overvektpoliklinikkene ved indremedisinske- og pediatriske avdelinger i Ålesund og ved St. Olavs Hospital. Muritunet har tilbud til barn og ungdom mellom 13 og 18 år, og Røros Rehabilitering til familier med overvektige barn mellom 7 og 13 år, begge steder sammen med pårørende. Preliminære forskningsresultater fra St. Olavs Hospital viser at jevnlige opphold i institusjon for barnefamilier med overvektige barn har bedre effekt enn poliklinisk oppfølging. Ved Muritunet utredes også pasientene bredt lungemedisinsk- og respirasjonsfysiologisk på grunn av generell tendens til fedmebetingede respirasjonsproblemer. Røros Rehabilitering har i tillegg lang erfaring med og flest behandlingsplasser for voksne med sykelig overvekt. I tett samarbeid med Regionalt Senter for Sykelig Overvekt (RSSO) ved St. Olavs Hospital har Røros Rehabilitering drevet forskningsbasert livsstilsbehandling for denne gruppen siden Resultatene viser gode resultater på vektreduksjon og bedring i fysisk arbeidskapasitet ett og to år etter rehabiliteringsopphold. Antall overvektige i Norge som har behov for behandling er større enn hva kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten per i dag kan håndtere hver for seg. De mest komplekse tilfellene med behov for tverrfaglig tilnærming trenge et tilbud i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten bør også ha en særskilt rolle i forhold til å utvikle gode modeller og erverve ny kunnskap til livsstilsendring for sykelig overvektige. Videre må denne kunnskapen formidles til kommunene som vil ha et større ansvar i fremtiden (jfr. Samhandlingsreformen). Det må påregnes litt tid før kommunene er klare til å ta ansvar for denne pasientgruppen og spesialisthelsetjenesten vil ha en viktig utredningsog kompetanseoverførende rolle i denne prosessen. Pasienter med sykelig overvekt har i vår helseregion i dag et sykehusbasert tilbud gjennom overvektpoliklinikkene ved indremedisinske- og pediatriske avdelinger i Ålesund og ved St. Olavs Hospital. Opererte pasienter mottas til postoperativ, tverrfaglig rehabilitering ved Røros og Muritunet. Pasienter som av ulike grunner ikke blir operert, mottar også et omfattende tverrfaglig rehabiliterings-/og livsstilstilbud med blant annet ernæringsfysiolog, psykolog og annet fagpersonale med utdannelse i kognitiv terapi Nåværende kapasitet Nasjonal kapasitet Tall fra Helsedirektoratet (Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2011) viste at i overkant av pasienter ble rehabilitert i norske sykehus og i underkant av i de private rehabiliteringsinstitusjonene. Cirka halvparten av dem som mottok rehabilitering i sykehusene fikk tilbudet i form av poliklinisk konsultasjon eller som dagpasient. I de private rehabiliteringsinstitusjonene ble tilbudet i det alt overveiende gitt som døgnopphold. 47

112 Noe over 7000 pasienter mottok vertikal rehabilitering ved annen klinisk sykehusavdeling. Om lag halvdelen av disse ble senere kanalisert over i generell rehabiliteringsavdeling, mens den andre halvdelen ble overført til privat rehabiliteringsinstitusjon eller utskrevet til hjemkommunen. I perioden fra 2005 til 2010 ble sengekapasiteten på landsbasis redusert fra 25 til 22 døgnplasser/ innbygger. Den polikliniske rehabiliteringsvirksomheten i helseforetakene er redusert, og kravene til DGR (Diagnose Relaterte Grupper) for dagrehabilitering er innskjerpet. Regional kapasitet I tidsrommet fra 2005 til 2010 ble døgn- og dagpostkapasiteten i følge Riksrevisjonen redusert med 9 % i Helse Midt-Norge. Landsgjennomsnittet viste 8 % reduksjon. Samtidig har det vært en reduksjon på 5 % i antall produserte DRG i vår helseregion. Da de private rehabiliteringsinstitusjonene inngikk sine nåværende avtaler med det regionale helseforetaket i 2009, resulterte det i en samlet reduksjon på 78 døgnplasser, eller 26 %. Denne reduksjonen i Helse Midt-Norge var betydelig større enn i de andre helseregionene. Med unntak av pasienter med hjerne-kar-sykdom, har pasienter bosatt i Midt-Norge et lavere forbruk av rehabiliteringstjenester enn landsgjennomsnittet, og det er i tillegg forskjeller innad i regionen. Tabell 6.0 Pasienter og mottakere av rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten. Antall pasienter per 1000 innbyggere Relativt nivå 2012 Primær døgn-rehabilitering 2,6 2,2 2,0 100 Sekundær døgn-rehabilitering 1,7 1,6 1,6 100 Norge totalt Dag- og poliklinisk rehabilitering 3,3 3,4 3,4 100 Private rehabiliteringsinstitusjoner 5,6 4,9 5,1 100 Primær døgn-rehabilitering 1,8 1,8 1,7 85 Helse Midt- Norge RHF Sekundær døgn-rehabilitering 2,1 2,2 2,3 142 Dag- og poliklinisk rehabilitering 5,6 5,8 5,6 162 Private rehabiliteringsinstitusjoner 5,6 5,7 5,1 99 Kilde: Samhandlingsstatistikk Rapport IS-2138 Helsedirektoratet 48

113 Tabellen nedenfor viser antall innleggelser for rehabilitering per 1000 innbyggere fordelt på diagnosegrupper og helseforetak. Tabell 6.1 Noen innleggelsesdiagnoser til primærrehabilitering institusjoner med ISF per/1000 innbygger 2011 (Antall) Område/ Personer i nedslagsområdet Helse Midt-Norge Møre&Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Kronisk sykdom nedre luftveier Hjerte/karsykdom Leddsykdom Ryggsykdom Bløtdelssykdom 0,2 (137) 0,4 (274) 0,2 (137) 0,1 (69) 0,1 (69) 2,1 (1400) 0,3 0,6 0,4 0,1 0,1 2,9 (75) (150) (100) (25) (25) (725) 0,1 0,3 0,1 0,1 0,1 1,6 (29) (87) (29) (29) (29) (464) 0,2 0,5 0,1 0,1 0,1 1,8 (26) (65) (13) (13) (13) (234) Landsgjennomsnitt 0,3 0,2 0,3 0,2 0,1 2,5 Kilde: Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Rapport IS-2067 Helsedirektoratet Alle diagnoser For en del diagnoser foretas i tillegg rehabilitering i akuttavdelingene eller i andre kliniske avdelinger der rehabilitering ikke er hoveddiagnose. Sammenlignet med resten av landet er det høyere aktivitet ved dag- og poliklinisk rehabilitering i Midt-Norge. Helse Midt-Norge har 105 døgnplasser i sykehusenes rehabiliteringsavdelinger og kjøper 229 døgnplasser og 69 dagplasser ved 8 private rehabiliteringsinstitusjoner. I forhold til folketallet er det flest plasser lokalisert i Nord-Trøndelag og færrest i Møre og Romsdal (Tabell 6.3) Tabell 6.2 Samlet antall døgnplasser i spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge i Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Sum døgnplasser Plasser i sykehus 56* Plasser i privatinstitusjon Sum spesialisthelsetjenesten Plasser per 1000 innb *Fysikalsk.medisinsk. avd. Ålesund 14, Nevrologisk avd. Molde 4, Aure rehabilitering 20, Mork rehabilitering 18 plasser 49

114 6.1.3 Kompetanse i spesialisthelsetjenesten Pasientbehandling Spesialisert rehabilitering kombinerer inngående kunnskap om den enkelte diagnose med kunnskap om de kognitive prosessene som er grunnleggende for at pasienten skal kunne bære rollen som en drivende aktør i sin egen rehabilitering. I spesialisthelsetjenesten er det mulig å bygge opp team med slik kompetanse. Spesialisert rehabilitering er avhengig av høy medisinsk kunnskap om de diagnosene som gjør rehabilitering nødvendig. I motsatt fall vil prosessen stoppe opp i påvente av avklaring fra spesialister fra andre deler av helsevesenet. Spesialisert rehabilitering foregår i dag i større grad parallelt med diagnostikk og medisinsk behandling. Kriterier for rehabilitering i sykehus: 1. Høyspesialisert medisinsk ekspertise, eventuelt nær tilgang til andre høyt spesialiserte funksjoner. 2. Tilgang til kostbart/avansert utstyr. 3. Muligheter for subspesialisering. 4. Parallell medisinsk behandling og rehabilitering. Døgnrehabilitering i sykehus er hensiktsmessig blant annet for pasienter der rehabilitering starter mens de ennå befinner seg i medisinsk eller kirurgisk akuttavdeling, og for pasienter som tilhører tallmessig små, men spesielle grupper. Døgnrehabilitering i de private rehabiliteringsinstitusjonene er særlig egnet ved behov for spesialisert, bred, tverrfaglig rehabiliteringssetting til ferdigdiagnostiserte pasienter med etablert behandlingsopplegg, og med et medisinsk overvåkingsbehov som ikke krever at pasienten må være i sykehus. En særlig viktig rolle har de private rehabiliteringsinstitusjonene i forhold til pasienter som kommer fra kliniske sykehusavdelinger som ikke har rehabilitering som sin hovedoppgave. Dagtilbud vil kunne kreve sykehusbasert tjenester ved krav om spesifikk kunnskap i senere faser av tilstanden, for eksempel ved oppfølging av hjerneskader og ryggmargsskader. I de private rehabiliteringsinstitusjonene kan dagtilbud være et alternativ når rehabiliteringen ikke må foregå i institusjon gjennom hele døgnet, og dersom reisevei ikke utgjør en for stor barriere. Poliklinisk vil sykehusrehabilitering først og fremst skje i form av tverrfaglige tilbud både som et generelt rehabiliteringstilbud og rettet mot spesielle grupper som for eksempel tverrfaglig tilnærming til tilstander i bevegelsesapparatet. Der de private rehabiliteringsinstitusjonene har spesialkompetanse innenfor felt som utfyller tilbudet i helseforetakene, kan poliklinisk rehabilitering være aktuelt også der. Ambulant virksomhet ut til kommunene vil særlig være aktuelt å samordne tiltak til enkeltpasienter ved mer komplekse og sjeldne tilstander. Tilsvarende gjelder der pasientens hjemkommune trenger tilført kompetanse, og der bistanden av praktiske grunner bør forgå i pasientens dagligliv. Trolig vil slik virksomhet kunne demme opp for ressursbruk i spesialisthelsetjenesten, blant annet ved å forhindre innleggelser. I tillegg vil sykehusene også ha oppgave i forhold til utveksling av rehabiliteringskompetanse på mer generell basis. Dette vil kreve at mottakskommunen etablerer mottaksteam der den 50

115 overførte kompetansen kan forankres, og ambulante team som systemtiltak ansees som spesielt hensiktsmessig for å oppfylle intensjonen i samhandlingsreformen om å utvikle rehabiliteringstilbudene i kommunene. Ambulante team har fire hovedoppgaver: 1. Yte spesialistbistand til kommuner der rehabiliteringen med fordel kan forgå i kommunen. 2. Følge pasienter ut i kommuner der det er behov for å overføre kompetanse for den enkelte pasient. 3. Foreta hjemmebesøk til liggende pasienter for å vurdere behov for endringer i hjemmet og planlegge utskrivninger fra sykehus. 4. Tilby kurs og overføring av kompetanse til kommunene. Spesialisert helsepersonell I utdanning av helsepersonell har rehabilitering som fagfelt begrenset plass. Dette innebærer at kompetansebygging innen rehabilitering i stor grad foregår som videreutdanning og gjennom arbeidserfaring. Langt de fleste helsearbeidere innen rehabilitering i dag har lært faget gjennom det daglige arbeidet. Slik vil det også være i nær framtid. Derfor er det helt avgjørende at det finnes fagmiljøer innen spesialisert rehabilitering med tilstrekkelig størrelse, faglig bredde og erfarings- og forskningsbasert kunnskap. Slike miljøer er også nødvendige forutsetninger for de formelle videreutdanningene. Formalisert videreutdanning finnes for leger, og likeledes er det videreutdanning i rehabilitering for helsepersonell med 3- årig høyskoleutdanning, blant annet på høyskolene i Ålesund og Levanger. Det finnes også studier på mastergradsnivå innen rehabilitering. Sideutdanning innen spesialiteten Fysikalsk medisin og rehabilitering er allerede i dag populær blant primærleger, og mulighetene for å ta slik sideutdanning bør styrkes. Ordningen med praksiskonsulenter bør opprettholdes. Forskning og utvikling Innenfor flere fagområder er bestanddeler og effekter av rehabilitering godt dokumentert, mens vi på andre områder har begrenset kunnskap. Vi vet dessuten for lite om hvordan vi setter inn de rette ressursene i spesialisthelsetjenesten til rett tid og med rett dosering. Det er en økende utfordring å legge til rette for tilstrekkelig nærhet mellom forskning, utvikling og klinisk arbeid slik at medisinsk, helsefaglig og forskningsteknisk spisskompetanse kan bidra til å korte veien fra kunnskapsfront til praksis. Diagnosebaserte kvalitetsregistre vil være til hjelp i oppbygging av kunnskap også i rehabiliteringsfeltet. I vår helseregion er det opprettet slike registre for slagpasienter, for hjerneskadepasienter og for pasienter med ryggmargskader. Et nasjonalt register for nakke- og ryggrehabilitering starter på nyåret Det er avgjørende at innsatsen som gjøres på nasjonalt nivå ved Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og CHARM koordineres med de regionale helseforetakene slik at en unngår parallelle prosesser og manglende innbyrdes avklaring og sammenheng. Anbefalinger: Forskningsfeltet innen rehabilitering må styrkes både nasjonalt og regionalt. Spesielt gjelder dette forskning på effektene av ulike tiltak, både på individ- og systemnivå. Det må etableres et program for slik forskning i regionen, med deltagelse fra NTNU, høyskolene, kommunene, de private rehabiliteringsinstitusjonene og helseforetakene. 51

116 Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering ved St. Olavs Hospital må som universitetssykehusavdeling ta et særskilt ansvar for å initiere og styrke forskning og fagutvikling innen rehabilitering i regionen. Det må opprettes et professorat i fysikalsk medisin og rehabilitering ved NTNU Finansieringsordninger i spesialisthelsetjenesten I sykehusene benyttes DRG-finansiering. Det samme har vært tilfelle med Mork Rehabiliteringssenter som er definert som en integrert del av den sykehusbaserte rehabiliteringstjenesten i Møre og Romsdal. Dagens økonomiske refusjonssystem for rehabilitering i sykehus er utviklet for diagnostikk og behandling, og er ikke tilpasset den tverrfaglige rehabiliteringen. Det skilles mellom kompleks og vanlig rehabilitering, grovt sett etter hvor mange fagpersoner som er engasjert. Dette er ikke synonymt med kompleksiteten i rehabiliteringsprosessen. Helseforetakene er i tillegg pålagt å holde andelen kompleks rehabilitering under 45 % uavhengig av profilen på det tilbudet som gis på de ulike sykehusene. Disse forholdene innebærer at rehabilitering er underfinansiert i DGR-systemet sammenlignet med medisinsk diagnostikk og behandling. I finansieringsmodellen er rehabilitering delt inn i primær og sekundær rehabilitering. Primær rehabilitering er definert som sykehusopphold hvor hovedhensikten er selve rehabiliteringsprosessen, mens sekundær rehabilitering blir definert som et opphold der rehabilitering er en del av prosessen. Disse begrepene er ikke i samsvar med faglige termer og kan derfor mistolkes av fagfolk. De private rehabiliteringsinstitusjonene er finansiert av det regionale helseforetaket (RHF) etter anbudsrunder, og avtalene spesifiserer struktur- og prosesskvalitet for de enkelte delytelsene. Systemet gir RHF mulighet for tettere oppfølging av de tjenestene som leveres enn for rehabilitering i helseforetakene. Finansieringen er fortsatt i stor grad knyttet til leverte pasienttjenester, selv om fokus på forskning, pårørende og undervisning av helsepersonell har blitt tillagt økt vekt ved avtaleinngåelse. Anbefalinger: Takstreglene for den sykehusinterne innsatsstyrte finansiering for rehabilitering må endres, slik at rehabiliteringsavdelingene blir kreditert avdelingenes reelle innsats. Finansieringsordningene må innrettes slik at ambulante team, poliklinisk og gruppebasert rehabilitering stimuleres. For å oppnå dette må takster som begrenser samhandling identifiseres, slik at nye takster som støtter opp om samhandling mellom nivåene utvikles. Det bør innføres ISF-finansiering av ambulante rehabiliteringsteam. 6.2 Rehabiliteringsavdelingene i helseforetak i Midt-Norge Framtidig organisering og kapasitet Fordelingen mellom helseforetak og rehabiliteringsinstitusjoner, og mellom vertikal og horisontal rehabilitering, er historisk fundert og har ikke kommet i stand som resultat av noen overordnet plan. Det er behov for å videreutvikle rehabiliteringsfeltet i større grad 52

117 gjennom å etablere arenaer for samarbeid om gode pasientforløp der regionens samlede spesialiserte rehabiliteringskapasitet utnyttes. I helseforetakene har det sannsynligvis skjedd en økning i rehabiliteringsprosesser som foregår i andre spesialavdelinger enn avdelinger fysikalsk medisin og rehabilitering (vertikal rehabilitering). Det betenkelige er at det samtidig har skjedd en nedtrapping av virksomheten i de avdelingene som har spesialkompetanse i rehabilitering (horisontal rehabilitering). Utfordringen innenfor vertikal rehabilitering er å forhindre at diagnostikk og behandling tar så mye ressurser at kvaliteten på rehabiliteringen forringes, eller at mangel på rehabiliteringskompetanse fører til at behov ikke blir avdekket eller innsatsen fraksjonert. Et økende press på disse avdelingene om å korte ned pasientenes liggetid virker i samme retning. Det er også en fare for at det settes likhetstegn mellom opptrening, eller andre gode enkelttiltak og tverrfaglig rehabilitering. Kvaliteten kan heves dersom det blir avsatt flere ressurser til tverrfaglige team som inkluderer lege, og til å øke kunnskapen om rehabilitering i disse avdelingene. Bruk av rehabiliteringsplan som dokumentasjon på den rehabiliteringen som har foregått, foreslås som ledd i kvalitetssikring av vertikal rehabilitering. Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering har i sin Generalplan tidligere estimert at det er behov for 1 spesialist per innbygger. Det vil si et anslag på 28 spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering i vår region, som for tida har bare 20 spesialister i helseforetak og private rehabiliteringsinstitusjoner. Utdanningskapasiteten for spesialiteten må derfor styrkes. Alle tre helseforetak i Midt-Norge har avdelinger for fysikalsk medisin og rehabilitering. Avdelingene i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal er lokaliserte i sykehuset. De tar i mot pasienter til rehabilitering uavhengig av diagnose. St. Olavs Hospital HF St. Olavs Hospital gir rehabiliteringsopphold for pasienter med ryggmargskader, hodeskader og hjerneslag. Rehabilitering med hodeskader og hjerneslag foregår i Avd. Lian som er lokalisert utenfor sykehuset. Spinalenheten ligger i sykehuset og dekker også behovet for ryggmargskadde fra Nord-Norge. I tillegg har St. Olavs Hospital Klinikk for kliniske servicefunksjoner som gir et tverrfaglig poliklinisk og dels gruppebasert rehabiliteringstilbud (fysioterapi, ergoterapi, logopedi, ernæringsfysiologi) til pasienter ved andre kliniske avdelinger i sykehuset. I øyeblikket er det ingen planer om å få til faglig samarbeide mellom Klinikk for fysikalsk medisin og Klinikk for kliniske servicefunksjoner. Heller ikke Koordinerende Enhet i helseforetaket er organisert slik at det er faglig samarbeide med de to klinikkene. Helseforetaket mangler sengeavdeling for generell rehabilitering, og det anbefales opprettet en slik avdeling med ansvar for et videre spekter av tilstander. Ved Avdeling for ryggmargskadde ved St. Olavs Hospital er det behov for 10 døgnplasser for primærrehabilitering og 3 plasser til senfaserehabilitering i tillegg til dagpasientplasser og poliklinisk virksomhet. I tillegg trenger enheten også bemanning til ambulant virksomhet. Det er behov for noen sengeplasser for pre- og postoperative spinale pasienter. En slik avdeling vil kunne være ledet av spesialist i Fysikalsk medisin og rehabilitering, men den bør være lokalisert nær kirurgisk behandlingsarena, da det er snakk om nært samarbeid mellom rehabilitering og kirurgisk kompetanse. Slike pasienter trenger oftest få dagers døgnopphold. 53

118 For pasienter med kompliserte skader i bevegelsesapparatet (multitraume) foreligger dårlige data for beregning av dagplasser, men ut fra erfaringer fra Ortopedisk avdeling vil en i første omgang foreslå en enhet på 8 behandlingsplasser ved St. Olavs Hospital. Plassene bør i første omgang øremerkes for pasienter med skadebakgrunn, men en kan tenke seg at kompliserte, elektive tilstander (for eksempel pasienter med amputasjoner) kan rehabiliteres i enheten ved eventuell ledig kapasitet. Dette vil gi betydelig rehabiliteringsgevinst, samtidig som det vil avlaste akuttavdelingene ved ortopedisk avdeling og intensivavdelingen. Det vil også bedre mulighetene for kompetanseoverføring til kommunene. Det er ønskelig med en samorganisering mellom Ortopedisk avdeling og Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering. Rehabilitering av hjerneskade krever bred og kompleks kompetanse. Det bør være en slik enhet knyttet til St. Olavs Hospital. Det er også behov for et slikt rehabiliteringstilbud ved Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Møre og Romsdal HF. Pasienter med multiorgansvikt er ofte svært kompliserte og ressurskrevende pasienter med behov for tverrfaglig koordinering og spesialisering. Det er stort behov for å få organisert bedre pasientforløp for denne gruppen. Rett bemannet vil en egen avdeling kunne fungere som en intermediæravdeling for de akuttmedisinske avdelingene, og vil redusere presset på de akuttmedisinske/intensivavdelinger og behovet for å flytte pasienter ut av regionen. Tabell 6.3 Rehabilitering i St. Olavs Hospital HF med forslag til nye tiltak markert Klinikk/ avdeling Seksjon Pasientgrupper Senge-plasser Poliklinikk og Dagplasser Klinikk for kliniske servicefunksjoner Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Avdeling for ryggmargsskader Senfaserehabilitering Flere diagnosegrupper Ryggmargsskader 0 Ja 10 Ja 2 dagplasser (NYE) Ambulant team (NYTT) Sum sengeplasser Avdeling for ervervet hjerneskade Senfaserehabilitering Avdeling for multitraume Generell rehabilitering Avdeling for multiorgansvikt Tverrfaglig poliklinikk Hodeskader Hjerneslag Guillan-Barre Rygg, nakke og skulder 24 Ja 3 dagplasser (NYE) Ambulant team (NYTT) 8 (NY) 8 (NY) 8 (NY) 58 hvorav 24 nye Ja 54

119 Helse Møre og Romsdal HF Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering I Helse Møre og Romsdal består Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering av tverrfaglig rehabiliteringssengepost og tverrfaglig poliklinikk i Ålesund, Mork rehabiliteringssenter og Aure rehabiliteringssenter. Mork og Aure rehabiliteringssenter er lokalisert selvstendig uten nærhet til sykehus, og har dermed heller ikke tilgang til viktige medisinskfaglige tilleggsressurser som en finner i faglig differensierte sykehus. Mork rehabiliteringssenter har medisinsk rehabiliteringsfaglig erfaring, tverrfaglighet og kompetanse (blant annet fast tilsatt spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering). Aure rehabiliteringssenter har tverrfaglig sammensatte rehabiliteringsteam, men har lav bemanningsfaktor for å kunne ta tyngre pasienter. De har midlertidig tilsatt nevrolog i 40 % stilling, supplert med kommunal tilsynslege på timebasis. Det er viktig å sikre faglig kompetanse ved de ulike seksjonene i rehabiliteringstilbudet i Helse Møre og Romsdal. For å bevare den faglige kompetansen i rehabiliteringstilbudet, er det viktig at beslutningsprosessene i utviklingsplanen ikke drar ut i tid og at den totale kapasiteten ikke reduseres. Endring av strukturen på avdelingens ulike seksjoner kan være en konsekvens av dette. Det er stort behov for bemanning av ambulant team som kan være bindeledd til de mange ulike kommuner i sykehusets nedslagsfelt og som del av samhandlingsreformen sine intensjoner. Helse Møre og Romsdal har 14 senger ved Ålesund sykehus til sykehusbasert rehabilitering til et befolkningsgrunnlag på vel Samtidig har avdelingen i Ålesund status som gruppe I-utdanning for legespesialister, og er lokalisert ved et sykehus med en rekke store avdelinger som er viktige for nettopp å kunne tilby en høy spesialisert diagnostikk og behandling inn mot rehabiliteringsfeltet. Sykehusets størrelse og spesialisering innebærer også at det er et høyt antall alvorlig skadde og syke ved andre avdelinger, som blir søkt over til spesialisert rehabilitering. Konsekvensen av dette er at antall rehabiliteringssenger i Ålesund økes med fire. Tabell 6.4 Rehabilitering i Helse Møre og Romsdal HF med forslag til nye tiltak markert Avdeling Seksjon Pasientgrupper Sengeplasser Ålesund sjukehus, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Molde sjukehus, Nevrologisk avdeling Rehabiliteringsavdeling Alle 14 4 (NYTT) Tverrfaglig poliklinikk Rygg, nakke, hjerneskader, generelle og lokaliserte smertesyndromer - Ja Aure Rehabiliteringssenter Ortopedi, nevrologi 20 Nei Mork Rehabiliteringssenter Hjerneslag, kreft, nevrologi, m.fl. MS, andre nevrologiske sykdommer 18 Ja 4 Ja Sum sengeplasser 60 hvorav 4 nye Poliklinikk Ja Ambulant team (NYTT) 55

120 Helse Nord-Trøndelag HF Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Helse Nord-Trøndelag har en avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering lokalisert ved Sykehuset Levanger. Avdelingen er en del av Rehabiliteringsklinikken som i tillegg til rehabilitering også omfatter nevrologi, revmatologi, og fysio- og ergoterapiavdelingene ved sykehusene i Levanger og Namsos. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering har en sengepost på 15 senger som tar imot pasienter til tidligrehabilitering fra begge sykehus, og også pasienter henvist fra kommunene til kompleks senfaserehabilitering. Avdelingen har gode lokaler som er integrert med fysio- og ergoterapiavdelingen, samt basseng. Avdelingen har en tverrfaglig poliklinikk for fysikalsk medisin, førerkortvurdering, yrkesmessig rehabilitering, samt smertepoliklinikk. Det regionale henvisningsmottaket for private rehabiliteringsinstitusjoner er lokalisert ved og bemannet fra avdelingen. Sengekapasiteten vurderes som tilstrekkelig. Avdelingen har ikke særskilt ambulant team. Tabell 6.5 Rehabilitering i Helse Nord-Trøndelag HF Forslag til nytt tiltak markert Avdeling Seksjon Pasientgrupper Sengeplasser Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Poliklinikk Sengeavdeling Alle 15 Ja Ambulant team (NYTT) Tverrfaglig poliklinikk Nakke/rygg, langvarige smerter, yrkesmessig rehabilitering, førerkortvurdering Sum senger 15 Ja Anbefalinger: Kapasiteten for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten er lavere i Midt-Norge enn landsgjennomsnittet, samtidig som behovet for rehabilitering i befolkningen vil øke. Kapasiteten i spesialisthelsetjenesten bør økes. Antall legespesialister innen fysikalsk medisin og rehabilitering må økes, gjennom etablering av flere LIS-stillinger. Møre og Romsdal har lavere dekning av døgnplasser i de private rehabiliteringsinstitusjonene enn i regionen for øvrig. Denne kapasiteten bør økes. Tverrfaglig sengepost ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund sjukehus, styrkes med 4 sengeplasser. Det må etableres system og arenaer for å utvikle det faglige samarbeidet mellom rehabiliteringsmiljøene i regionen. De private institusjonene må være en aktiv del av dette. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering ved St. Olavs Hospital må utvides med en generell rehabiliteringsavdeling. I tillegg til ryggmargskader og hodeskader må det opprettes avdelinger også for pasienter med multitraume og multiorgansvikt. St. Olavs Hospital anbefales å samordne rehabiliteringstilbudene ved sykehuset. Kvalitet, ressursbruk, kodepraksis og bruk av rehabiliteringsplan må sikres i alle kliniske avdelinger som har pasienter som trenger rehabilitering. 56

121 Ambulante team Forskrift for rehabilitering gir pålegg om at helseforetakene skal gi veiledning til kommunen og drive ambulant rehabilitering. Blant annet skal tverrfaglige team ha mulighet for å bedre kompetanseoverføring og veiledning når pasienter overføres mellom sykehus og kommuner. Ingen av rehabiliteringsavdelingene og rehabiliteringsinstitusjonene i regionen har opprettet slike team. Årsaken synes å være at finansieringsordningene ikke gir rom for bemanning av slike team. Forskriften pålegger også helseforetak og kommuner å opprette koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering. Organisering og bemanning av de koordinerende enheter er forskjellig mellom de tre foretakene. Anbefalinger: Helseforetakenes rehabiliteringsavdelinger må etablere ambulante team, evt. ved hjelp av øremerkede midler. Rehabilitering må inngå som del av standardiserte pasientforløp. Helseforetakenes koordinerende enhet må synliggjøres internt og eksternt Oppsummering fra rehabiliteringskonferansene En oppsummering av tilbakemeldingene er gruppert etter fem spørsmål om rehabilitering i spesialisthelsetjenesten som ble stilt til deltagerne på de fire erfaringskonferansene: 1. Kriterier for at rehabilitering bør foregå i sykehus: Alle konferansestedene fremhevet Krav om kompleksitet og behov for spesialkompetanse. Behovet for tverrfaglighet og Diagnostikk/utredning samt sentralisering av sjeldne tilstander ble også påpekt i mange grupper, mens Akutt rehabilitering med intensiv påvirkning, Håndtering av medisinsk ustabile situasjoner og Behov for spesialutstyr ble nevnt av flere. Noen grupper anførte Manglende kommunalt tilbud og Behov for medisinske støttefunksjoner. 2. Pasient-/brukergrupper som ikke får tilfredsstillende rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten: 3. Barn og unge funksjonshemmede, rus og psykiatri, sansetap, multitraume, kreft, progressive nevrologiske sykdommer, kognitiv svikt, cerebral parese, overvekt, lungesykdommer (KOLS), myalgisk encefalopati (ME). 4. Spesialisthelsetjenesten bør ha ambulante rehabiliteringsteam: Alle gruppene var enige i at det var viktig. 5. Oppgaver som bør ivaretas av ambulante rehabiliteringsteam: Ved samtlige konferanser var man enig om at Kompetanseoverføring og Støtte og Opplæring og veiledning var viktigst. Andre oppgaver som ble nevnt av flere var: Oppfølging av pasienter/brukere, Etablering av nye tilbud i kommunen og Koordinering. 6. Kapasiteten for spesialisert rehabilitering i dag: Kapasiteten ble bedømt som for lav i flertallet av gruppene i erfaringskonferansene samlet. Det ble kommentert at det var et problem med for raske utskrivninger fra sykehusavdelingene, satt av for lite tid til kompetanseoverføring og at senfasetilbudet var for begrenset. 57

122 6.3 De private rehabiliteringsinstitusjonene i Midt-Norge De private rehabiliteringsinstitusjonenes rolle og oppgave er vurdert i lys av Samhandlingsreformen og overordnede helse- og sosialpolitiske signaler om at rehabiliteringsfaget skal styrkes på alle nivå, at kommunene skal tillegges økt ansvar, at de private aktørene skal opprettholdes og at det kan bli aktuelt å innføre "fritt rehabiliteringsvalg". H.dir. rapp. IS-1947 Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet gjorde et forsøk på å klargjøre ansvarsskillet, og lyktes til dels på idé- og systemplanet. Det må fortsatt arbeides for å overføre idéene til pasientforløp og klinisk praksis. Dette gjelder også for de private rehabiliteringsinstitusjonene. Disse institusjonene har de siste ti årene vært gjennom en stor omstillingsprosess og utgjør i dag en vesentlig andel av rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten. De løser oppgaver som ligger innenfor det regionale helseforetakets sørge-for-ansvar, og flere av institusjonene har en faglig bredde og kompetanse som ikke står langt tilbake for de spesialiserte rehabiliteringsavdelingene i sykehusene. Muligheten til å overta oppgaver for disse sykehusavdelingene begrenses av at de ikke er lokalisert i sykehus, og at de dermed ikke kan gi rehabiliteringstilbud til pasienter med høyt akutt eller komplisert medisinsk behov. De vil også kunne ha begrensninger ved spesielt stor pleietyngde. Fordelen er at de private rehabiliteringsinstitusjonene er i stand til å gi ellers likeverdige tilbud billigere enn sykehusene. De kan tilby en rehabiliteringsramme med mindre tendens til sykeliggjøring enn det man kan oppleve i et sykehus, noe som kan øke overføringsverdien til pasientens hjemmesituasjon. Virksomheten ved de private rehabiliteringsinstitusjonene finansieres ved at de regionale helseforetakene kjøper tjenesten. Basert på anbudsrunder har Helse Midt-Norge RHF stor grad av styring over omfang, innretning og kvalitet, som sikres gjennom klare kravspesifikasjoner. Korte avtaleperioder, og dermed liten grad av forutsigbarhet, har medført betydelige problemer for rehabiliteringsinstitusjonene i forhold til oppbygging og vedlikehold av rehabiliteringskompetansen. Økte krav om både bredere og mer spisset rehabiliteringsfaglighet, rapporteringsrutiner og utadrettet virksomhet knyttet til den enkelte pasient og til kompetanseoverføring, avspeiles ikke i de økonomiske avtalene, og presser institusjonene ressursmessig og økonomisk. Anbefalinger: De private rehabiliteringsinstitusjonene må få mer forutsigbare avtaler med lengre varighet med det regionale helseforetaket, slik at de har mulighet til å bygge opp og beholde nødvendig fagkompetanse. Avtalene må omfatte forskning, ambulant virksomhet og kompetanseoverføring Kapasitet De private rehabiliteringsinstitusjonene står i dag for en stor del av tilbudet innen regionen. Helseforetaket har et regionalt henvisningsmottak i Levanger for de private rehabiliteringsinstitusjonene. Alle henvisninger fra fastleger og avtalespesialister i 58

123 helseregionen, samt henvisninger fra Helse Nord-Trøndelag HF, skal kanaliseres via dette mottaket som vurderer pasientens rettigheter i forhold til Rett til nødvendig helsehjelp. Henvisninger fra St. Olav Hospital HF og Helse Møre og Romsdal HF er ikke inkludert, idet disse henviser direkte til de enkelte rehabiliteringsinstitusjonene. Per 2. tertial 2013 ble 15 % av henvisningene fra fastlege til henvisningsmottaket i Levanger vurdert til å ha rett til nødvendig helsehjelp (med individuell tidsfrist), 65 % ble vurdert til å ha behov for helsehjelp, mens 20 % fikk avslag. Av dem som fikk tilbud om plass i privat rehabiliteringsinstitusjon fikk 41 % plass i institusjon i Nord Trøndelag, 28 % i institusjon i Sør-Trøndelag, 18 % plass i Møre og Romsdal, mens 13.1 % fikk plass i institusjoner utenfor helseregionen (Beitostølen, Skogli og Glittreklinikken står alene for over halvparten av dette). Samlet for alle de private rehabiliteringsinstitusjonene i helseregionen ble 38 % henvist fra sykehus, 58 % fra primærleger og legespesialister utenfor sykehus. 4 % henvises fra annen instans. På landsbasis ble det i 2011 funnet lignende tall for fordeling mellom henvisende instanser. Fordelingen på diagnosegrupper viste i 2011 at: 40.6 % hadde lidelser i muskel-/skjelettsystemet, 9.5 % lidelser i sirkulasjonsorganer, 9.1 % overvektproblematikk, 8.4 % nevrologiske lidelser, 7.8 % skader, 4.0 % kreft, 2.5 % lungelidelser (KOLS). Knapt 50 % av pasientene var over 60 år. Tabell 6.5 De private rehabiliteringsinstitusjonene som har avtale med Helse Midt-Norge RHF per 1/ Institusjonsnavn Døgnplass Dagplass Fagområder Kastvollen Rehabiliteringssenter 23 0 Nevrologi, muskel-/skjelett Meråker Sanitetsforenings Kurbad 31 0 Hjerneslag, muskel-/skjelett, postpolio, lymfødem, habilitering, psykiske lidelser Namdal Rehabilitering 8 0 Muskel-/skjelett, lungesykdom Betania Malvik Hjerneslag, hjerneskader, kreft, muskel- /skjelett, overvekt, psykiske lidelser i stabil fase. Coperiosenteret 0 25 Smertetilstander, utmattelse, kognitiv terapi, lettere psykiske lidelser. Røros Rehabilitering Overvekt, hjerte, lunge, kreft. Selli Rehabiliteringssenter Muskel-/skjelett, lunge, hjerte/kar, kreft Muritunet Rehabiliteringssenter 50 0 Overvekt, lunge, revmatologi, lymfødem, muskel-/skjelett, kreft, kognitiv terapi. Smednes Trivselsgård 5 Arbeidsrettet rehabilitering (smerte, utmattelse, lettere psykiske lidelse) 59

124 Dette gir samlet 229 døgnplasser og 69 dagplasser, hvorav 62 døgnplasser og ingen dagplasser i Nord-Trøndelag, 117 døgnplasser og 69 dagplasser i Sør-Trøndelag og 50 døgnplasser og ingen dagplasser i Møre og Romsdal. I forhold til innbyggertallet i de tre fylkene innebærer dette en skjevfordeling med lavere dekning i Møre og Romsdal enn i Trøndelagsfylkene. Hovedgrunnen til denne skjevfordelingen ligger i den historiske plassering av de opprinnelige opptreningsinstitusjonene. Skjevfordelingen representerer uansett et problem i forhold til den overordnede målsettingen om at tilbudene skal gis så nært pasientens hjemsted som mulig. Tar man med sykehusenes rehabiliteringsplasser blir skjevfordelingen mindre De private rehabiliteringsinstitusjonenes rolle i spesialisthelsetjenesten De private rehabiliteringsinstitusjonene forvalter en betydelig andel av helseregionens spesialiserte rehabiliteringstilbud. Samhandlingsreformen forutsetter at en større andel av det totale rehabiliteringstilbudet skal bli et kommunalt ansvar, og en spissing av tilbudet i spesialisthelsetjenesten. Samtidig vil det totale behovet for rehabilitering øke, og det er derfor ikke grunn til å tro at volumet i spesialisthelsetjenesten samlet vil avta. Sykehusene har ikke mulighet til å ivareta den spesialiserte rehabiliteringen alene. Dette kan heller ikke være et mål i seg selv. Til flere definerte pasientgrupper gir institusjonene fullverdig spesialistrehabilitering med bredere erfaringsbakgrunn enn helseforetakene og til en langt lavere kostnad. Det foreligger klare, sentrale helsepolitiske føringer for at de private rehabiliteringsinstitusjonene skal bestå og utvikles. Det vil også være uklokt å vrake en bredt geografisk fordelt rehabiliteringskompetanse som samfunnet har brukt tid og ressurser på å utvikle. Oppgaver som med fordel kan ivaretas av de private rehabiliteringsinstitusjonene: Døgnrehabilitering i etterkant av sykehusinnleggelse til ferdigdiagnostiserte pasienter med etablert behandlingsopplegg og med et medisinsk overvåkingsbehov som ikke krever at pasienten må være i sykehus. De private rehabiliteringsinstitusjonene har en særlig viktig rolle i forhold til pasienter med behov for individuelt tilpasset rehabilitering som kommer fra kliniske sykehusavdelinger som ikke har rehabilitering som sin hovedoppgave (ortopedisk, indremedisinsk, nevrologisk, revmatologisk, kreft). I tillegg vil tilbudet være hensiktsmessig som en overgang fra sykehusrehabilitering til hjemkommune, for eksempel for pasienter utsatt for traumer eller hjerneslag. En forutsetning for at denne modellen skal fungere etter hensikten er at de kliniske sykehusavdelingene etablerer systemer for å kartlegge behov for rehabilitering, og at de kjenner til de aktuelle tilbudene i rehabiliteringsinstitusjonene. Det bør inngås samarbeidsavtaler mellom kliniske sykehusavdelinger og rehabiliteringsinstitusjonene for flere pasientforløp. Konkrete avtaler blir en samhandlingsarena der partene aksepterer et felles pasientansvar, og sammen forsøker å ivareta dette på beste måte. I tillegg legges forholdene til rette for samarbeid også i forhold til behandlingsevaluering og forskning. Pasienter med behov for spesialisert rehabilitering pga. funksjonsfall. Pasienter har behov for spesialisert rehabilitering på grunn av erkjent eller truende funksjonfall med bakgrunn i varig sykdom eller følgetilstander etter skade eller behandling. 60

125 Pasientene kan henvises på bakgrunn av behov som oppdages under sykehusinnleggelse eller undersøkelse i sykehuspoliklinikk eller i hjemkommunen. De karakteriseres av at diagnose eller funksjonsreduksjon utløser behov for spesialkompetent rehabilitering uten at pasientene fyller kriteriene for sykehusrehabilitering (se 6.1.3). Mange av disse pasientene lever i lang tid med sin tilstand og har hyppige møter med helsevesenet. Det er derfor spesielt gunstig at de private rehabiliteringsinstitusjonene kan tilby en rehabiliteringsramme med mindre tendens til sykeliggjøring enn i sykehus. Pasienter med lungesykdom, nevrologisk sykdom, sykelig overvekt eller kreft vil ofte falle inn under denne kategorien. Flere av de private rehabiliteringsinstitusjonene har dessuten erfaring med pasienter med psykisk sykdom i stabil fase enten som hoved- eller bidiagnose. De har også bygget opp kompetanse innen kognitiv terapi, som er viktig for flere pasientkategorier. Slike tilbud kan gis både individuelt og gruppebasert. Arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsrettet rehabilitering hører naturlig med som en integrert del av helhetlig rehabilitering. De private rehabiliteringsinstitusjonene har utviklet betydelig ekspertise på dette feltet. Det er viktig at denne kunnskapen og erfaringen beholdes og utvikles uavhengig av framtidig fordeling mellom ordningen med Raskere Tilbake og arbeidsrettet rehabilitering i regi av NAV. Ambulante tilbud/kompetanseoverføring På samme måte som for sykehusene gjelder at de private rehabiliteringsinstitusjonene både må ha mulighet og plikt til å gi ambulante tilbud, følge opp pasienter etter utskrivelse fra institusjonen og sørge for kompetanseoverføring til kommunene. Med sin tverrfaglige kompetanse er institusjonene godt rustet til å gi bistand både til enkeltpasienter og kommuner gjennom ambulante tilbud. En forutsetning for videre utvikling av dette er imidlertid at det etableres en realistisk finansieringsordning for slik virksomhet. Forskningssamarbeid Spesielt der sykehusene og private rehabiliteringsinstitusjoner samarbeider tett og forpliktende i forhold til konkrete pasientgrupper, ligger forholdene godt til rette for samarbeid knyttet til resultatevaluering og forskning. Et godt eksempel er det samarbeidet som har fungert gjennom flere år mellom Regionalt Senter for Sykelig Overvekt (RSSO) ved St. Olavs Hospital, Overvektpoliklinikkene ved Medisinsk- og Pediatrisk avd. Gastrikkteamet ved Ålesund Sjukehus, Røros og Muritunet. RSSO koordinerer forskningen, sykehusavdelingene registrerer og diagnostiserer pasientene og Røros og Muritunet står for det tverrfaglige rehabiliterings- og livsstilstilbudet. Der foregår lignende samarbeid innen andre fagfelt, og det bør etableres lignende opplegg også rettet mot kommunesektoren. Anbefalinger: Pasientforløp i spesialisthelsetjenesten må omfatte de private rehabiliteringsinstitusjonene, og disse må derfor inkluderes i planarbeidet. Kompetansen innen arbeidsrettet rehabilitering i de private rehabiliteringsinstitusjonene må benyttes og utvikles videre. 61

126 6.3.3 De private rehabiliteringsinstitusjonenes rolle i forhold til kommunene Kommunene har ansvar for å sørge for rehabilitering til sine innbyggere, og kjøp av plasser i de private rehabiliteringsinstitusjonene vil være et alternativ til å etablere egne rehabiliteringsplasser. Norsk forskning har vist fordelene ved at rehabiliteringen foregår strukturert i egne organisatoriske enheter og at dette også lønner seg økonomisk for kommunen. Lignende erfaringer gjorde Asker kommune og Godthaab Helse- og Rehabilitering. Som et alternativ til å opparbeide egne plasser ble det etablert egen tverrfaglig rehabiliteringsavdeling for pasientgruppen ved Godthaab. Evalueringen viste at blant pasienter med gjennomsnittsalder 83,8 år kunne 75,6 % overføres til egen bolig etter en rehabiliteringsperiode på 4 uker. For mindre kommuner med behov for 1-3 rehabiliteringsplasser vil det neppe være regningssvarende eller praktisk mulig å ivareta rehabiliteringsoppgaver med øremerkede og faglig oppdaterte faggrupper i tverrfaglig organisering. Alternativene er interkommunalt samarbeid om felles rehabiliteringsavdeling eller kjøp av tjenester hos de private rehabiliteringsinstitusjonene. Forutsetninger for kommunal bruk av private rehabiliteringsinstitusjoner : Kommunene må ha økonomisk mulighet til å øke omfanget av rehabiliteringstjenester Det synes å være bred enighet om at rehabiliteringsområdet, som kanskje mer enn noe annet felt innen helse- og sosialtjenesten krever samhandling på tvers av fag og nivåer, er for svakt omtalt og prioritert i Samhandlingsreformen. Ulike typer rehabilitering er vagt definert og "utydelig" finansiert. Også innspillene fra kommunalt hold i de fire erfaringskonferansene pekte på at økonomien spiller en helt avgjørende rolle for at kommunene skal makte å ta ansvar for en større del av det totale rehabiliteringstilbudet. En viktig forutsetning for økt bruk av private rehabiliteringsinstitusjoner vil altså være at kommunene får økonomisk mulighet til å kjøpe tjenesten, og gjøres kjent med kunnskapen om at investering i effektiv rehabilitering av egne innbyggere gir et bedre helsetjenestetilbud med ofte lavere totalkostnader. Styrking av pleietilbudet i de private rehabiliteringsinstitusjonene De private rehabiliteringsinstitusjonene mottar i dag pasienter som har begrenset fysisk hjelpebehov i forhold til dagliglivsaktiviteter (ADL). Dersom de private rehabiliteringsinstitusjonene skal kunne ivareta pasienter som faller inn under kommunens ansvarsområde, for eksempel s.k. ferdigbehandlede sykehuspasienter, må pleie- og overvåkingstilbudet styrkes. Bedre samhandling om den kommunale delen av pasientforløpene I alle erfaringskonferansene ble det pekt på at tilbudet fra de private rehabiliteringsinstitusjonene må være tilgjengelig på kort varsel når kommunen har behov for plass. Et annet viktig krav var at kommunal rehabilitering i institusjonene i sterkere grad må rettes mot funksjonsmål som er overførbare og har relevans i forhold til pasientens situasjon i hjemkommunen. Dette er velkjente og viktige forutsetninger for god rehabilitering, og forutsetter tett samhandling mellom pasienten, hjemkommunen og den private rehabiliteringsinstitusjonen. Der må inngås toveis forpliktende samarbeidsavtaler rundt og med pasienten. 62

127 Kompetanseoppbygging i kommunene De private rehabiliteringsinstitusjonene rår over en kompetanse som kommunene har behov for. Overføring av kunnskap kan skje på individ- eller systemnivå ved kompetanseoverføring fra ambulant virksomhet, eller ved at kommunalt personale kurses eller hospiterer ved rehabiliteringsinstitusjonene. I avtalene de private rehabiliteringsinstitusjonene i dag har med Helseforetaket er det ikke tatt høyde for ekstra kostnader forbundet med ambulant virksomhet. Når det gjelder pasienter som krever spesialisert rehabilitering og som skal tilbake til kommunen, vil det med dagens system være naturlig at slike ekstrakostnader dekkes fra Helseforetaket. Overfor kommunale pasienter synes det i dag naturlig at kommunen kjøper tjenesten. Det må legges til rette for kompetanseoverføring og ambulant virksomhet, praktisk og økonomisk. Anbefalinger: De private rehabiliteringsinstitusjonene må innrette sin virksomhet slik at de kan motta mer pleietrengende rehabiliteringspasienter (med Barthel index ned mot 30). Tilbudet ved den private rehabiliteringsinstitusjonen må være tilpasset kommunens behov, blant annet slik at mål og tiltak er overførbare til pasientens situasjon i hjemkommunen. De private rehabiliteringsinstitusjonene må kunne tilby kommunene ambulant bistand i enkeltsaker ved siden av kompetanseoverføring gjennom f.eks. kursing og hospitering. 63

128 7. Brukergrupper med udekkede behov 7.1 Brukernes ønsker Et av delmålene i prosjektet har vært å identifisere brukergrupper i regionen med udekkede behov for rehabilitering og å foreslå tiltak. Med udekkede behov menes både manglende tilbud og for liten kapasitet på eksisterende tilbud. I prosjektet har brukerne deltatt for å få frem brukerkunnskapene og erfaringene gjennom deltakelse i prosjekt og styringsgruppe, samt i de regionale konferansene. De fleste ønsker seg et godt rehabiliteringstilbud der de bor, men mange brukere vet at det ikke er nok kompetanse i alle nærområder innenfor rehabiliteringsfeltet. Det kan hende at det beste tilbudet på rehabilitering finnes et annet sted i fylket eller et annet sted i landet. Uansett ønsker brukerne å få et tilbud på rehabilitering når de har behov for det, uten å måtte vente i mange måneder. Lang ventetid er uakseptabelt og koster samfunnet mye i form av sykepenger, trygdeytelser og utgifter til pleie og omsorg. Brukerne er ingen ensartet gruppe. Det er mange ulike behov. Noen trenger et kortvarig rehabiliteringstilbud, mens andre trenger gjentatte tilbud over flere år. Brukerorganisasjonene oppfatter det som vanskelig å få et godt rehabiliteringstilbud til flere av brukergruppene. De har en oppfatning av at det er lang ventetid på opphold i rehabiliteringsinstitusjonene i spesialisthelsetjenesten. Tilbudet i kommunene oppfattes ofte som manglende, og på avdelingene i sykehusene er det ikke kapasitet. Særlig gjelder dette kronikergruppene. Dette medfører at mange brukere har en hverdag med store utfordringer og økte belastninger. Anbefalinger: Brukerorganisasjoner skal delta aktivt i utvikling av rehabiliteringstjenesten både i helseforetak og kommunen. (Ref. lovfestet kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne). 7.2 Særskilte brukergrupper med udekkede behov i Midt-Norge Generelt synes det å være slik at de som trenger rehabilitering etter skade, akutt eller nyoppdaget sykdom blir best ivaretatt av rehabiliteringstjenestene. For disse gruppene er kartlegging av rehabiliteringsbehov og iverksetting av tiltak ofte inkludert i pasientforløpene. For personer med kroniske sykdommer og medfødte funksjonshemminger synes tilbudet å være mer variabelt og i mindre grad satt i system. Disse trenger vanligvis gjentatte rehabiliteringstiltak fordi sykdommen og funksjonshemmingen endrer seg, eller at behovet endrer seg pga. skiftende livsfaser. Prosjektet avdekket mange brukergrupper med udekkete behov. Deltakerne i de regionale konferansene ble bedt om å angi brukergrupper som hadde udekkede behov for rehabilitering, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. I tillegg har representantene for FFO og SAFO stilt tilsvarende spørsmål til sine medlemsforeninger. Nedenfor er det opplistet noen brukergrupper som prosjektet mener har et mangelfullt rehabiliteringstilbud i dag. 64

129 1. Eldre med økende funksjonstap 2. Psykiske lidelser 3. Rusavhengighet 4. Ungdom og unge voksne 5. Nevrologiske sykdommer 6. Kreft 7. Fedme og sykelig overvekt 8. Sansetap (hørsel og syn) 9. Lungesykdommer (KOLS) 10. Hjerneslag senfase 11. Langvarige smerter og sammensatte lidelser Eldre med økende funksjonstap. Funksjonssvekkelse pga. alder, demens, passivitet, sosial isolasjon, bruk av mange legemidler (polyfarmasi) og forskjellige sykdomstilstander fører ofte til at eldre blir hjelpetrengende og varig institusjonstrengende. Rehabilitering kan bidra til en funksjonsforbedring som kan redusere avhengigheten av hjelp, og fjerne eller utsette behovet for varig institusjonsplass. Erfaringer fra Danmark i den såkalte Fredriciamodellen understøtter effekten av slike rehabiliteringstiltak overfor eldre. Denne brukergruppen faller klart innenfor det kommunale ansvaret for rehabilitering. Kommunene bør utvikle rehabiliteringsopplegg for denne gruppen, enten i form av hverdagsrehabilitering, dagtilbud eller opphold i en kommunal rehabiliteringsinstitusjon. Rusavhengighet og psykiatri Mange av deltagerne i de regionale konferansene mener at mennesker med nedsatt fysisk og sosial funksjon pga. psykiske lidelser eller rusavhengighet, er en gruppe som trenger rehabiliteringstilbud. Dette prosjektet har vært avgrenset til rehabilitering etter somatiske sykdommer. Mange pasienter med somatiske sykdommer sliter også med psykiske lidelser eller rusproblemer. Vi må derfor være i stand til å samordne psykisk helsevern og rusomsorg med de øvrige rehabiliteringstjenestene, særlig gjelder dette i kommunene. Barn, ungdom og unge voksne. Barn med medfødte eller ervervede funksjonshemminger som har behov for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten får dette i regi av Habiliteringstjenesten for barn fram til 18- årsalder. For barn med psykisk utviklingshemming gis et tilbud også etter 18-årsalder i regi av Voksenhabiliteringstjenesten. For de øvrige over 18 år er ansvaret for habilitering i prinsippet overført i sin helhet til kommunehelsetjenesten. Unge med Cerebral parese hører til denne gruppen. Ungdommer og unge voksne med funksjonshemming har spesielle behov. De er i en rekke livsendringer som å flytte hjemmefra, gjennomføre utdanning og etablere en sosial tilværelse i eget hjem, i forhold til fritidsaktiviteter og i arbeidslivet. De trenger veiledning, fysisk aktivitet og sosial trening for å mestre tilværelsen. Re-/habiliteringstiltak for denne gruppen bør fortrinnsvis foregå i kommunene. Gruppetilbud, dvs. tilbud sammen med andre i samme diagnosegruppe, kan gi tilleggseffekter. Unge vil gjerne være i miljøer hvor de kan treffe og lære av andre 65

130 ungdommer, med og uten funksjonshemming. De vil ikke finne seg til rette i en ordinær kommunal rehabiliteringsinstitusjon hvor de fleste brukerne er eldre. Kommunene har ansvar for aktivitets- eller arbeidstilbud til unge med funksjonsnedsettelse og samarbeider med NAV om tilrettelegging av arbeidsplasser. Ved spesielle behov anbefales kommunene å samarbeide om felles opplegg i regi av en rehabiliteringsinstitusjon. Et slikt opplegg er utprøvd ved Meråker Sanitetsforenings Kurbad. Det foreligger en evalueringsrapport (Ref.). I spesialisthelsetjenesten har Beitostølen og Valnesfjord helsesportsenter utviklet spesiell kompetanse for barn og unge voksne i forhold til mestring, fritidsaktiviteter og idrett. Dette tilbudet står til rådighet for brukere fra Midt-Norge. Nevrologiske sykdommer Parkinson sykdom, multippel sklerose, muskeldystrofier og polynevropatier er progressive nevrologiske sykdommer. De rammer mange og kan gi plager og funksjonshemminger som ofte blir større med årene. Tilpasset trening, sykdomsmestring og hjelpemidler kan bedre funksjonsevne og livskvalitet for brukere i disse gruppene. Det bør derfor være tilbud om rehabilitering, gjerne i grupper, for pasienter med disse sykdommene. Tilbudene bør fortrinnsvis være i institusjoner i spesialisthelsetjenesten av hensyn til spesiell kompetanse. Noen av rehabiliteringsinstitusjonene i regionen (Kastvollen, Aure) har gruppetilbud for nevrologiske sykdommer. Det er behov for å gjennomgå det regionale tilbudet med tanke på innhold og kapasitet. Kreftsykdom Forekomsten av kreft øker. I 2011 fikk over nordmenn diagnostisert kreftsykdom. God kreftbehandling fører til at stadig flere lever med sykdommen. Mange av disse har nedsatt funksjon og arbeidskapasitet (fatigue), og mange trenger veiledning, støtte og hjelp til å mestre en tilværelse med kreftdiagnose. Fysisk trening og aktivitet, kosthold, opplæring og psykologisk støtte/behandling er virksomme, sentrale elementer i rehabiliteringsprosessen for denne pasientgruppen. Kreftrehabilitering krever spesiell tverrfaglig kompetanse og er derfor primært en oppgave for spesialisthelsetjenesten. Rehabilitering i grupper er effektivt og tilbudet kan med fordel gis utenfor sykehus, som dag-/døgn tilbud i rehabiliteringsinstitusjon. Av de 8 institusjonene i regionen som har avtale med Helse-Midt-Norge er det bare Selli og Røros rehabiliteringssenter som har avtale om kreftrehabilitering. Rehabiliteringstilbudet for kreftpasienter i Midt-Norge vurderes som utilstrekkelig. I forlengelse av Regional kreftplan bør det foretas en egen utredning for å klarlegge behov, faglig innhold og kapasitet for kreftrehabilitering. Fedme og sykelig overvekt Overvekt og fedmerelaterte sykdommer (metabolsk syndrom/diabetes type 2) synes å bli en stadig større trussel mot folkehelsen. Først og fremst er det et stort behov for samfunnsrettede og individrettede forebyggende tiltak, men mange enkeltmennesker vil trenge hjelp for å takle sykelig overvekt og relaterte sykdommer og funksjonssvikt. Motivasjon, psykososial støtte, kostholdsveiledning og fysisk aktivitet er sentrale elementer i rehabiliteringsprosessen. 66

131 Noen med sykelig overvekt bør få tilbud om kirurgisk behandling. Disse har behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten og i kommunen. Kommunen har et ansvar for forebygging og tidlig intervensjon for å hindre sykelig overvekt. Sansetap Med sansetap menes sterkt nedsatt syn eller blindhet og nedsatt hørsel/døvhet, samt tinnitus (øresus). Rehabilitering av mennesker med sansetap må først og fremst være en oppgave for spesialisthelsetjenesten pga. behovet for spesialisert kompetanse. Helse Midt-Norge RHF har avtale med Coperiosenteret om gruppebasert kognitiv behandling for personer med tinnitus. Tilbudet ved øye- og ØNH-avdelingene omfatter diagnostikk og behandling, mens rehabiliteringstilbudet er begrenset. Hjelpemiddelsentralene gir et individuelt tilbud om synspedagog og ansvar for å skaffe syns- og hørselshjelpemidler til denne gruppen. I de fleste kommuner er det etablert en ordning med syns- og hørselskontakter knyttet til pleie- og omsorgstjenesten eller ergoterapitjenesten. Utover dette er det ikke noen form for organisert rehabilitering for personer med sansetap i Midt-Norge. En del får likevel hjelp i institusjoner andre steder i landet drevet av brukerorganisasjonene Norges Blindeforbund og Hørselshemmedes landsforbund. Helse Midt-Norge RHF har ikke avtaler med disse institusjonene. I alle fire konferansene ble rehabiliteringstilbudet til personer med sansetap fremholdt som utilstrekkelig. Fra brukerhold blir det påpekt at rehabiliteringstilbudet for disse gruppene er bedre i andre helseregioner. Rehabiliteringstilbudet i Midt-Norge for personer med sansetap vurderes som utilstrekkelig og mangelfullt organisert i spesialisthelsetjenesten. Det bør gjøres en nærmere kartlegging av behov og utarbeides forslag til organisering og tiltak på individ og systemnivå. Lungesykdommer (KOLS) KOLS forekommer hos 7 % av den voksne befolkningen og har en årlig insidens på 1 %. Det innebærer ca mennesker i Midt-Norge årlig får KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom.) Rehabilitering av KOLS-pasienter har dokumentert effekt på funksjonsnivå og livskvalitet, og halverer behovet for akutte sykehusinnleggelser. Opplæring, mestring og fysisk trening er virkningsfulle tiltak. Det er nødvendig med tiltak både individuelt og i grupper. Gruppen har behov for tiltak både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Bred, tverrfaglig spesialisert vurdering anbefales tidlig i forløpet for å kartlegge behov for rehabilitering. Tidlig intervensjon har stort potensiale for effekt. I kommunene er det spesielt viktig med rehabilitering for pasienter med tungpust i daglige aktiviteter, eller som har vært sykehusinnlagt. Pasienter med moderat eller alvorlig KOLS, med kompliserende faktorer eller hyppige sykehusinnleggelser, bør rehabiliteres i spesialisthelsetjenesten. Lungeavdelingene og flere av rehabiliteringsinstitusjonene i Midt-Norge har utviklet rehabiliteringstilbud for KOLS-pasienter. Noen blir også henvist til institusjoner utenfor regionen. Noen få kommuner har tilbud spesielt for hjerte-/lungepasienter. Behovet for rehabilitering til disse gruppene er ikke tilstrekkelig dekket i Midt-Norge. Hjerneslag - senfase En tredjedel av pasienter med hjerneslag får varig nedsatt funksjonsevne etter hjerneslag, det vil si ca nye hvert år i Midt-Norge. Den primære rehabilitering etter hjerneslag er bra utviklet, med sammenhengende tiltak i slagenhetene, rehabiliteringsavdelingene, de 67

132 private institusjonene og i kommunene. En stor gruppe mennesker lever med senfølger etter slag, blant annet med lammelser, nedsatt kognitiv funksjon, synsutfall og språkvansker, samt usikkerhet og belastninger for pårørende. Forskning viser at rehabiliteringstiltak for denne gruppen nytter, med forbedring av funksjonsevne. For mennesker med senfølger etter hjerneslag vurderes tilbudet i regionen som utilstrekkelig. Mange kommuner mangler logoped og fyller ikke opplæringslovens plikter i forhold til språktrening hos voksne. Langvarige smerter og sammensatte lidelser Dette er en svært stor pasientgruppe som rommer diagnosene kronisk muskelsmertesyndrom (fibromyalgi), andre smertetilstander, KRUS (kronisk utmattelsessyndrom/cfs), lettere psykiske lidelser, ensomhet, og sosial isolasjon. Disse gruppene representer svært mange av de som går langvarig sykemeldt eller blir uføretrygdet. Det er dokumentert at tverrfaglig utredning, tilpasset trening og kognitiv adferdsterapi, har effekt i rehabiliteringen av disse pasientene. Spesialisthelsetjenestens rolle til denne pasientgruppen er først og fremst tverrfaglig utredning (tverrfaglig smerteklinikk). For noen av disse kan et døgnbasert gruppeopphold i institusjon være best egnet fordi det kan være positivt å komme ut av sitt vante (sykdomsoppholdende) miljø. Tilbudet kan også gis som dagtilbud eller poliklinisk dersom reiseavstanden ikke er for lang. Hovedansvaret for disse gruppene ligger i kommunene. For å ivareta ansvaret må kommunen ha tverrfaglig kompetanse som kan utvikle tiltak for kartlegging av rehabiliteringsbehov, samt tiltak i form av opplæring, mestring, fysisk aktivitet og trening. De nye frisklivssentralene kan være et godt virkemiddel. Anbefalinger: Kommunenes rehabiliteringstilbud må omfatte personer med kroniske sykdommer hvor tiltakene kan være på tvers av diagnosegrupper. Alle kommuner må ha rehabiliteringsopplegg for eldre med nedsatt/fallende funksjon, enten i form av hverdagsrehabilitering, dagtilbud eller opphold i en kommunal rehabiliteringsinstitusjon. Mange pasienter med somatiske sykdommer sliter også med psykiske lidelser eller rusavhengighet. Kommunene må derfor samordne psykisk helsevern og rusomsorg med de øvrige rehabiliteringstjenestene. Ungdom og unge voksne med funksjonshemming har behov for særskilte miljø for rehabilitering. Kommunene må sørge for slike tilbud egen kommune, eller i samarbeid med andre kommuner eller en rehabiliteringsinstitusjon. For pasienter med progressive, nevrologiske sykdommer bør det regionale rehabiliteringstilbudet gjennomgåsmed tanke på behov, innhold og kapasitet. Rehabiliteringstilbudet for kreftpasienter i Midt-Norge vurderes som utilstrekkelig. I forlengelse av Regional kreftplan bør det foretas en egen utredning for å klarlegge behov, faglig innhold, organisering og kapasitet for kreftrehabilitering. 68

133 Kommunene bør iverksette tiltak for å forebygge fedme/sykelig overvekt hos barn, ungdom og voksne. Rehabiliteringstilbudet i Midt-Norge for personer med sansetap vurderes som utilstrekkelig og mangelfullt organisert i spesialisthelsetjenesten. Det bør gjøres en nærmere kartlegging av behov og utarbeides forslag til organisering og tiltak på individ og systemnivå. Rehabiliteringstilbudet til mennesker med kronisk lungesykdom er utilstrekkelig. Helseforetak og kommuner bør sammen kartlegge behov og iverksette pasientforløp og rehabiliteringstiltak. Kommunene må sørge for å ha tilgang til ergoterapeut/logoped som rehabiliteringstilbud for mennesker med senfølger etter hjerneslag. Rehabiliteringsansvaret for mennesker med smertetilstander og sammensatte lidelser er hovedsakelig et kommunalt ansvar, men i et nært samarbeid med spesialisthelsetjenestens smerteklinikk. 69

134 8. Samhandling mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste, private aktører, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner I dette kapitlet er fokuset på samhandlingen mellom ulike aktører som bidrar i brukerens rehabiliteringsprosess. Kapitlet er delt inn slik at først kommer en innledning før oppsummering av innspill fra de fire konferansene. Deretter omtales samhandling omkring enkeltbrukere, og til slutt omtales samhandling på systemnivå. Samhandling internt i kommuner og internt i spesialisthelsetjenesten beskrives før samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Anbefalinger er lagt inn i tekstboks på slutten av hvert underkapittel. Samhandlingsreformen vektlegger viktigheten av koordinerte tjenester, helhetlige forløp og økt brukerfokus. Dette er viktige faktorer innenfor rehabiliteringsfeltet og i god overensstemmelse med rehabiliteringstenkningen. Samhandling og samarbeid med mange ulike aktører er en naturlig del når tjenesteytere skal medvirke i brukeres rehabiliteringsprosess. Det har vært en kultur for samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten innenfor dette feltet over flere år, spesielt på individnivå. Når det gjelder systemnivå er inntrykket at det er ulike holdninger og kulturer for samhandling mellom fylkene i Midt-Norge. Dette kom også frem fra deltakerne ved de fire rehabiliteringskonferansene. Samtidig gir reformens vekt på nye roller både for kommuner, spesialisthelsetjeneste og brukere utfordringer knyttet til gamle samhandlingsmønstre. Likeverdighet mellom samarbeidspartnerne er sentralt, og her gir samhandlingsreformen noen konkrete, strukturelle virkemidler i form av lovverk, forskrifter, pålagte samarbeidsavtaler og økonomiske incentiver. Dilemma innenfor rehabiliteringsfeltet er at standardisering lett kommer i konflikt med individuell tilrettelegging og faglig skjønn. Det blir derfor viktig å finne løsninger for hvordan man gjennom de strukturelle virkemidlene kan legge til rette for gode møteplasser både på individ- og systemnivå som fremmer dialog og kultur for samhandling hvor vi spiller hverandre gode. 8.1 Innspill fra rehabiliteringskonferansene høst 2013 Deltakerne fra de fire rehabiliteringskonferansene høst 2013 ble utfordret til å si noe om hvordan samhandling innen rehabiliteringsfeltet i de tre fylkene i Midt-Norge fungerer mellom brukere, kommuner og spesialisthelsetjeneste. Fremstillingen nedenfor gjengir hovedtrekk fra besvarelsene. Hva er det som fungerer godt? - Samarbeid knyttet til inn- og utskrivinger - Koordinering, møteplasser og nettverk - Brukermedvirkning - Dokumentasjon og kommunikasjon - Utveksling av kompetanse - Kvalitet Forbedringsområder? - Koordinering og overganger og tydeliggjøring av «rød tråd» 70

135 - Dokumentasjon og kommunikasjon og elektronisk samhandling/ikt - Bygge nettverk/konferanser/møteplasser - Felles prosedyrer/sjekklister - Kompetanse og kvalitet, spesielt kompetansedeling-/utveksling/hospitering Hva må til for at pasient/bruker skal få det rehabiliteringstilbudet han har behov for? - Kompetanse om rehabilitering og tverrfaglig samarbeid - God henvisningskvalitet/funksjonsbeskrivelse - Tverrfaglig behovskartlegging - Brukerfokus og brukermedvirkning - Implementering av samarbeidsavtalene - Helhetlige pasientforløp - Oppjustering av koordinatorrollen, koordinerende enhet og individuell plan - Oversikt over rehabiliteringstilbud - Økt politisk fokus på rehabiliteringsfeltet og ressurser i samsvar med behov Hvilken betydning har samarbeidsavtalen hatt for samhandling på brukernivå? - Samarbeidsavtalen har hatt liten betydning, er lite kjent og det er for tidlig å si noe om dette ennå Hva må til for å avklare ansvars- og oppgavefordeling mellom kommune og helseforetak? - Avklaring av grensesnitt/hvem gjør hva - Samhandlingsarena - God dialog i god tid før forandring - Utvikle pasientforløp - Faktaoverføring/IPLOS - Hospitering For mer detaljert oppsummering av dataene vises til: Samhandling omkring enkeltbrukere Brukermedvirkning Kjennetegnene i rehabiliteringstankegangen er blant annet brukerinnflytelse, fokus på muligheter for å assistere brukeren til å realisere egne ønsker og mål, og en målrettet tverrfaglig innsats for å få en best mulig hverdag både i hjem, arbeid/utdanning og fritid. Det blir vesentlig at dette fokuset også preger samhandlingen i overgangen mellom tjenestenivå. Per i dag er det en utfordring for pasienter som opplever svikt i forløpet på grunn av manglende samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, at han/hun ikke har mulighet til å gi tilbakemelding på dette i samhandlingsrommet. I arbeidet med å utvikle samarbeidsavtalene etableres nå fora for kvalitet og pasientsikkerhet i alle fylkene i Midt- Norge. Det legges opp til brukerrepresentasjon i dette arbeidet. Slike fora bør legges opp slik at brukere kan gi tilbakemelding om utfordringer knyttet til samhandling. Eksempelvis er dette lagt inn i mandatet for Fagråd for kvalitet og pasientsikkerhet, oppnevnt av Administrativt samarbeidsutvalg i Nord-Trøndelag. 71

136 Anbefaling: I arbeidet med å utvikle samarbeidsavtalene anbefales det å etablere systemer og rutiner som sikrer brukerinnflytelse gjennom hele pasientforløpet, og dette må spesielt ivaretas i overganger mellom tjenestenivå etablere et system for tilbakemelding fra brukerne med spesielt fokus på overgangen innen og mellom tjenestenivåene, jf. eksemplet fra Nord-Trøndelag Individuell plan og koordinator Individuell plan er en lovfestet rettighet for bruker/pasient med behov for langvarige og koordinerte tjenester, og trekkes frem som et viktig virkemiddel for å sikre gode prosesser og helhetlig forløp. Rettigheten er hjemlet i Pasient- og brukerrettighetsloven 2-5. Plikten til å utarbeide individuell plan er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 7-1, og i Spesialisthelsetjenesteloven 2-5. Det presiseres at dersom pasient/bruker har behov for tjenester både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten, så skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan, og spesialisthelsetjenesten skal medvirke til dette. Lovkrav knyttet til individuell plan og koordinator utdypes i Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Tilbakemelding fra deltakerne på alle de fire konferansene var at individuell plan blir benyttet i for liten grad, og at dette bør brukes mer. Dette støttes og blant annet i Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten fra (s. 62). I alle tre fylker i Midt-Norge er det utarbeidet felles retningslinjer for individuell plan og koordinator i tilknytning til arbeidet med tjenesteavtale 2. Samtidig kommer det fram at tjenesteavtale 2 er lite kjent, og at det bør settes større fokus på denne avtalen fremover. Det er etablert egne avvikssystem knyttet til samhandlingen mellom helseforetak og kommuner. Frem til i dag har det i hovedsak vært meldt avvik i tilknytning til tjenesteavtale 3 og 5, om inn- og utskriving av pasienter, og nesten ingen knyttet til tjenesteavtale 2. Tilbakemelding fra deltakerne på konferansene var også at det kan være en fare for at lovpresiseringen medfører at spesialisthelsetjenesten trekker seg mer ut av arbeidet med individuell plan, i og med at hovedansvar nå legges på kommunen i de tilfeller der begge parter er involvert. Det er derfor grunn til å understreke spesialisthelsetjenestens ansvar for å medvirke i kommunens arbeid. Elektroniske løsninger for individuell plan blir av praksisfeltet pekt på som et virkemiddel som kan bidra til mer aktiv og dynamisk bruk av verktøyet. De elektroniske IP-verktøyene som leveres er web-baserte og er tilnærmet selvforklarende for sluttbruker. Det er større krav til opplæring og kompetanse for de som skal administrere og gi tilganger. Her kan det være gevinster i å ha samme verktøy for felles opplæring og erfaringsutveksling. Samtidig er det slik at det av personvernhensyn ikke er lov å bruke de web-baserte løsningene med dagens lovverk. I høringsnotat fra HOD: «Forslag til ny pasientjournallov og helseregisterlov» (28. juni 2013) foreslås endringer som skal legge til rette for bruk av ulike elektroniske verktøy. Fortsatt gjenstår utfordringer knyttet til samhandling med virksomheter utenfor helsetjenesten, for eksempel NAV og skole, viktige aktører for personer med behov for koordinerte tjenester og rett til individuell plan. 72

137 Både kommune og spesialisthelsetjeneste har plikt til å tilby koordinator, hjemlet i Helse og omsorgstjenesteloven 7-2 og Spesialisthelsetjenesteloven 2-5a. God intern koordinering av tjenester i kommuner og spesialisthelsetjenesten er grunnleggende for å kunne etablere sømløse, koordinerte tjenester på tvers av tjenestenivå. Opplæring og oppnevning av koordinatorer både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, uavhengig av individuell plan, vil kunne bidra til mer koordinerte tjenester. Pasienter/brukere etterspør en veileder som kan gi råd i forhold til behov, muligheter og rettigheter til tjenester. En styrking av koordinatorrollen, og god kommunikasjon mellom koordinatorer i spesialisthelsetjenesten og kommunen, vil sammen med økt bruk av individuell plan kunne bidra til riktigere og mer sømløse tjenester for pasienten/brukeren. I Nord-Trøndelag har flere kommuner samarbeidet om å utvikle opplegg for koordinatorskoler med tanke på å styrke koordinatorrollen. Både Steinkjer og Verdal kommune gjennomførte et kompetanseløft for koordinatorer høsten 2013 med gode erfaringer. Det samme gjorde flere kommuner i Ytre Namdal i samarbeid med helseforetak, fylkesmann og brukerorganisasjoner. Lignende arbeid skjer også i de øvrige fylkene i Midt- Norge. Anbefaling: Det må på plass en nasjonal løsning når det gjelder elektronisk malverktøy for individuell plan. I arbeidet med å utvikle samarbeidsavtalene anbefales at arbeidet med opplæring av koordinatorer må videreføres og videreutvikles, og her bør spesialisthelsetjenesten i større grad inviteres inn i arbeidet for å lære av kommunene. at kommuner og spesialisthelsetjeneste må etablere systemer og rutiner som sikrer at rehabiliteringsbehov blir vurdert, registrert og fulgt opp på tvers av nivåene. at det legges til rette for gode overgangsfaser der spesialisthelsetjeneste og kommune yter bistand til bruker samtidig. at en legger til rette for systemer som sikrer at NAV og skole trekkes inn Pasient- og pårørendeopplæring, læring og mestring Lærings- og mestringstilbud er primært en del av pasientens/brukerens helhetlige forløp som en naturlig del av rehabiliteringsprosessen. For noen med spesielle diagnoser/problemstillinger/funksjonsutfordringer er det samtidig behov for mer spesifikke opplæringstilbud. Samhandlingsreformen beskriver at mer læring og mestring skal skje i kommunen på sikt. Etablering av lærings- og mestringssentre er en nasjonal satsing. I dag er dette helseforetakenes ressurs for å støtte opp under pasient- og pårørendeopplæring som er en av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver. Etablering av lærings- og mestringstilbud i kommunene vil kunne sikre tidligere intervensjon mot sykdomsutvikling, en bredere tilnærming til mestring av sykdom eller funksjonssvikt, og sikre at brukere over tid og gjennom tett oppfølging i sitt nærmiljø får muligheten til å tilegne seg verktøy for å håndtere hverdagen på en bedre måte. Poenget er å etablere tilbud i helseforetak og kommuner som sammen utfyller hverandre slik at brukeren opplever en sammenhengende og koordinert tjeneste. 73

138 I fremtiden blir det knapphet på både fagutdannet personell og frivillige omsorgsytere i møtet med økte omsorgsbehov. Tiltak for å styrke og bevare pårørendeomsorgen vil derfor kunne få stor samfunnsmessig betydning. For å opprettholde pårørendes omsorgsinnsats på dagens nivå og hindre at innsatsen minsker og forvitrer, er det behov for å ta vare på og avlaste pårørende med krevende omsorgsoppgaver, og legge forholdene til rette for at det er mulig å kombinere arbeid og omsorg (St.meld. nr. 29, ). Det er særlig i kommunene at pårørende gjør en formidabel innsats i dag, men også innenfor spesialisthelsetjenesten spiller pårørende en rolle. Denne innsatsen må verdsettes mer tydelig, og en må tilby støtte og opplæring for å få til et samspill som sikrer/utløser disse ressursene også i fremtiden. Også andre privatpersoner enn familie og nærpersoner kan ha aktive roller. De kommunale frivillighetssentralene kan være en av flere tiltak for å mobilisere disse ressursene. Anbefaling: Kommune og spesialisthelsetjeneste må ha tett dialog når det gjelder utveksling av kompetanse knyttet til lærings- og mestringstilbud. Det må ikke skje en nedbygging av lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten før kommunene har bygd opp/ut sine tilbud. Kommune og spesialisthelsetjeneste må sørge for gode overganger og samtidighet mellom pasient- og pårørendeopplæring i spesialisthelsetjenesten og de mer generelle lærings- og mestringstilbudene i kommunene. Arbeidet med å få på plass rutiner og systemer for konkrete beskrivelser av hvordan dialogen mellom partene skal være, forankres i samarbeidsutvalget/-organet mellom helseforetak og kommuner. Pårørende og andre nærpersoner må i større grad enn i dag verdsettes som ressurs og kompetansekilde både av kommunene og helseforetaket. Det må satses vesentlig mer på opplæring og avlasting av pårørende og nærpersoner for at disse ressursene fortsatt skal være betydelig bidrag Samhandling/koordinering internt i kommunen Etter Helse og omsorgstjenesteloven 3-1 skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. I dette ligger også plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby slike tjenester. Utfordringer i samarbeidet internt i kommunene er omhandlet i mange dokumenter, mellom annet i NOU 2005: 3 Fra stykkevis til helt En sammenhengende helsetjeneste, Kap 7.2. Det pekes mellom annet på: norske kommuner varierer mye, både i geografi, utstrekning, størrelse og folketetthet, og at dette gir store forskjeller i hvor mange enheter og fagpersoner som inngår i samarbeidet. organiseringen etter tjenester gjør at den enkelte bruker må forholde seg til mange organisatoriske enheter, og som gir store samhandlingsmessige utfordringer særlig i mellomstore og store kommuner. store og fragmenterte organisasjoner gjør det vanskelig for brukere, pårørende og publikum å vite hvilken person/enhet en skal henvende seg til, og dette kan oppleves som ansvarsfraskrivelse og unødvendig tidsbruk 74

139 Dette bildet er vel kjent for både brukerne, pårørende, politikere, administrasjon og det utøvende personellet i kommunene. Utfordringen er særlig stor for personer med langvarige og sammensatte lidelser som trenger innsats fra et mangfold av offentlige tjenester. Fastlegene utgjør en helt sentral del av kommunenes helsetjeneste, også på rehabiliteringsområdet. Samtidig er enkelte fastleger private næringsdrivende med økonomisk ansvar for lokaler, utstyr og hjelpepersonell. I dette ligger noen sentrale utfordringer for samhandling internt i kommunene. Selv om det ligger noen refusjonstakster for samarbeid rundt enkeltpasienter, opplever andre tjenesteutøvere i kommunene at det ikke alltid er like lett å få fastlegene som aktiv samarbeidspart i en sak eller på generelt grunnlag. Kommunene har også i liten grad avsatt ressurser til økonomisk praksiskompensasjon til fastleger som deltar i slikt utviklingsarbeid Samhandling/koordinering internt i spesialisthelsetjenesten Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten skjer i spesialavdelinger for rehabilitering i helseforetaket, i øvrige avdelinger i sykehus samtidig med utredning/behandling, i private rehabiliteringsinstitusjoner og i noen grad også ved distriktsmedisinske senter (DMS). Internt i spesialisthelsetjenesten ser en utfordring knyttet til å ivareta gode koordinerte tjenester for personer med rehabiliteringsbehov. I sykehusene gjelder dette spesielt for pasienter med rehabiliteringsbehov som ligger utenfor de dedikerte rehabiliteringsavdelingene. Selv om det er grunn til å anta at det i sykehusene drives mye bra rehabilitering også utenom de spesielt dedikerte rehabiliteringsavdelingene, er det likevel slik at kliniske sykehusavdelinger, med hovedoppgave å diagnostisere og igangsatte behandling i akutte og alvorlige sykdomstilfeller, kan ha utfordringer knyttet til å gjenkjenne og følge opp rehabiliteringsbehov og sørge for koordinering videre internt eller utenfor sykehuset. Kommunikasjon og informasjonsutveksling skriftlig og muntlig rundt enkeltpasienter/brukere med rehabiliteringsbehov er vesentlig for å sikre gode overganger og sømløse forløp. Internt i sykehusene foregår skriftlig informasjonsutveksling via elektronisk pasientjournal. IKT-systemene er ennå ikke helt på plass når det gjelder elektronisk samhandling med de private rehabiliteringsinstitusjonene. Det går fortsatt mye informasjon ut i papirform. Det er uansett viktig at dokumentasjonen følger pasienten, og at den inneholder nok informasjon til at den som overtar ansvaret kan fortsette rehabiliteringsarbeidet sømløst for brukeren. Opplysninger knyttet til funksjon, aktivitet og deltakelse etterlyses ofte. Anbefaling: Spesialisthelsetjenesten må ha system for opprettelse av koordinator med rehabiliteringsfaglig kompetanse for pasienter som har behov for det. Spesialisthelsetjenesten må sørge for å etablere systemer som sikrer god koordinering og kommunikasjon rundt den enkelte pasient gjennom hele forløpet internt, herunder også ved overføring mellom sykehusavdelinger eller mellom helseforetak, DMS og private rehabiliteringsinstitusjoner. Spesialisthelsetjenesten må ha systemer og rutiner som sikrer at rehabiliteringsbehov blir vurdert, registrert og fulgt opp. 75

140 8.3 Samhandling på systemnivå Samarbeid mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste og brukerorganisasjoner Kommunene har ikke plikt til å ha brukerutvalg i helse- og omsorgstjenesten. En del kommuner har likevel slike ordninger, for eksempel knyttet til enkelttjenester eller institusjoner. Derimot har kommuner lovhjemlet plikt til å ha Eldreråd (LOV ) og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (LOV ). Valg av medlemmer til disse rådene skjer i kommunestyret, men brukerorganisasjonene skal ha forslagsrett når det gjelder brukerrepresentantene i disse rådene. Det er viktig at kommunene har aktive og åpne prosesser rundt saker som angår disse rådenes funksjon, slik at rådene får gi råd og brukernes stemme blir hørt. De fleste kommuner har også ulike former for samarbeid med brukerorganisasjoner. Noen har ett eller flere faste organiserte samarbeids-, hørings- og diskusjonsfora der kommunen møter en eller flere brukerorganisasjoner på lokalplanet. I andre tilfeller møtes en mer tilfeldig, og da gjerne for å drøfte et enkelt tema. Brukerorganisasjonene har et mangfold av tilbud som for eksempel treningstilbud, samtalegrupper, selvhjelpsgrupper, råd og veiledning. Det er viktig at det lokale hjelpeapparatet samarbeider med dette mangfoldet av tilbud, og likemannsarbeid kan også trekkes direkte inn som en del av en individuell rehabiliteringsplan. I spesialisthelsetjenesten har både helseforetakene og de private rehabiliteringsinstitusjonene etablert systemer for samarbeid med brukere gjennom brukerutvalg, brukerråd, og brukerrepresentasjon inn i ulike programkomiteer, plangrupper og så videre. Helseforetakenes lærings- og mestringssentre har også et utstrakt samarbeid med brukerorganisasjonene. Ved spinalenheten på St. Olavs Hospital er det ansatt mestringskonsulent i avdelingen for å bringe inn brukerkompetansen. Det kan likevel være grunn til å se på alternative måter å involvere brukere inn i arbeidet innenfor rehabiliteringsfeltet. Anbefaling: Brukerorganisasjoner må gis mulighet til å delta aktivt i utvikling av rehabiliteringstjenesten både i helseforetak og kommuner. Dette gjelder både på systemnivå for eksempel ved planprosesser og på individnivå for eksempel ved bruk av likemannsarbeid Samhandling/koordinering internt i kommunen Koordinerende enhet Etter Helse- og omsorgstjenesteloven 7-3 er kommunen pliktig til å ha «en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet». Denne enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer. Enheten skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Dette ansvaret skal enheten ivareta for alle pasienter/brukere uavhengig av alder, diagnose o.l. 76

141 Tidligere var denne plikten bare hjemlet i Forskrift om habilitering og rehabilitering, og var dermed ikke så tydelig for kommunene. Kommunene har ulike modeller for organisering av koordinerende enhet; fra å ha egne personer med spesielt ansvar for å ivareta funksjonen, til at funksjonen er en del av andre forvaltningsoppgaver i kommunen, for eksempel brukerkontor/servicekontor/ tildelingskontor. For andre kommuner er funksjonen lagt til en person uten dedikerte ressurser til ivaretakelsen. Inntrykket er imidlertid at det i løpet av 2013 har flere kommuner etablert koordinerende enhet, og at det er økt bevissthet om ansvaret i funksjonen. Enheten må være tydelig forankret i helse- og omsorgstjenestens ledelse, og må ha et tydelig mandat for arbeidet som skal utføres på tvers av organisatoriske enheter og sektorer. Dette er særlig viktig fordi koordinering krever planlegging på tvers av organisatoriske enheter. Ut fra lov og forskrift burde det kanskje ideelt sett vært slik at den koordinerende enheten kunne disponere de nødvendige ressurser, og sette disse inn når et re-/habiliteringsbehov oppstod. Imidlertid er dette bortimot ugjennomførlig da de ulike kommunale tjenester som må til i et slikt forløp er organisert i ulike ansvarlige enheter for å ivareta kommunens driftsorganisatoriske hensyn. I en del kommuner er denne funksjonen lagt til samme organ(er) som har ansvar for tildeling av helse- og omsorgstjenester («tildelingskontor»). Dersom dette kontoret har tverrfaglig kompetanse, og kan tildele både helse- og omsorgstjenester, kan det ha en sentral rolle i vurdering av rehabiliteringsbehov og tildeling av rehabiliteringstjenester. I tillegg må kontoret ha et godt utviklet samarbeid med tjenester de ikke disponerer, for eksempel lege, psykolog og logoped. En annen utfordring for den kommunale koordinerende enheten er at den bare er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Med den utvidede forståelsen som i dag blir lagt i begrepet re-/habilitering omfatter koordineringsansvaret for eksempel ikke barnevern, skole og barnehage. Dette blir kanskje mest synlig når det dreier seg om barn som ikke har tjeneste fra kommunal helse- og omsorgstjeneste. Den manglende lov-/forskriftshjemlingen gjør at personell fra andre sektorer ikke er forpliktet til å ta på seg koordinatorrollen, selv om det er de som i den enkelte sak yter den vesentligste offentlige tjenesten til brukeren. I tillegg reserverer en del helsepersonell seg fra rollen som koordinator, for eksempel fastleger og private fysioterapeuter. Resultatet er en opphoping av koordinatorrollen i helse- og omsorgstjenesten, der koordineringsansvaret kan gå på bekostning av kapasiteten til klinisk arbeid, eller utilstrekkelig oppfølging av den enkelte bruker. Anbefaling: Kommunene skal ha en synlig og tilgjengelig koordinerende enhet. Kommunen skal ha gode interne samarbeidsrutiner og -prosedyrer som sikrer tilstrekkelig faglig bredde ut fra brukerens behov for rehabilitering. Det må være rehabiliteringskompetanse i kommunens koordinerende enhet Samarbeid mellom kommuner Utfordringer i interkommunalt samarbeid Gjennom sitt masterstudium ved Høyskolen i Hedmark har Gunn Heidi Wallenius i 2013 gjort sin masteroppgave: «Samhandling mellom kommuner Hva må til for å lykkes med samhandlingsreformen i små kommuner, og hva er til hinder for å lykkes?» der hun har 77

142 intervjuet personer fra noen Finnmarkskommuner som var for små til å finne løsning på kompetanse og personell alene. Noen av funnene var: Det må være et vinn-vinn resultat i samarbeidet. De små kommunene frykter at hvis de bare blir tjenestekjøpere så blir all kompetanse liggende i de store kommunene De generelle ressursrammer og administrativ kapasitet setter begrensinger for prosesskompetanse, dvs. kompetanse innen planlegging og strategiarbeid fordi planleggingsoppgaver fortrenges til fordel for driftsoppgaver En er bekymret for utvikling av egen kommune og frykter fraflytting, dårligere tjenestetilbud og økt arbeidsløshet For å komme videre må kommunene i større grad finne ut om hva en kan samarbeide om, og bygge på fellesskap, samhandling, bruke ildsjelene og bruke human kapital i kommunene Modeller for kjøp av kommunale rehabiliteringsplasser i Midt-Norge Namdalsmodellen Namdal Rehabilitering IKS (NR) er eid av 14 kommuner i Namdalsområdet som til sammen har cirka innbyggere. Av de 26 døgnplassene på institusjonen er det fra inngått avtale med Helse Midt-Norge RHF om kjøp av 8-10 plasser. Resten av plassene disponeres av kommunene, og hver kommune disponerer et gitt antall oppholdsdøgn årlig som blir beregnet ut fra antall andeler i NR og folketall. Styret og representantskapet fastsetter årlig ved budsjettbehandlingen en døgnpris, og hver kommune betaler inn akontobeløp i to terminer per mai og november. Den enkelte kommune kan ikke overføre ubrukte oppholdsdøgn til andre kommuner eller til nytt år. Ubenyttede oppholdsdøgn refunderes ikke. Kommunen kan etter avtale med NR benytte oppholdsdøgn ut over rammen. Dette faktureres da særskilt med døgnpris. NR skal bidra til at brukere fra eierkommuner, som ikke har krav på spesialisert rehabilitering, men som likevel har behov for tverrfaglig og intensivt rehabiliteringsopplegg, kan få dette. Det er koordinerende enhet i kommunen (eller den som etter kommunens egen bestemmelse er tildelt denne oppgaven) som er NR sin faste samarbeidspart i kommunen, også når rehabiliteringsopphold er initiert av fastlege, fysioterapeut eller sykehus. Dersom pasient/bruker har behov for daglig bistand etter opphold ved NR, hjemmesykepleie eller annen helsehjelp, skal det gis melding til henvisende koordinerende enhet i kommunen så tidlig som mulig, eller senest 2 dager før oppholdet avsluttes. NR skal også utvikle og tilby kompetanse innenfor rehabiliteringsfeltet på områder som den enkelte kommune ikke kan forventes å dekke gjennom eget personell. Værnesmodellen Seks kommuner som utgjør Værnesregionen (VR) med et samlet innbyggertall på knappe , har gjennom flere år hatt interkommunalt samarbeid gjennom ulike delprosjekt. Fire av kommunene (cirka innbyggere) samarbeider i VR Helse. Mellom annet har kommunene i VR-Helse et felles forvaltningskontor som tildeler helse- og omsorgstjenester. Ett av prosjektene her har vært å utvikle en felles fremtidig modell for re- 78

143 /habiliteringstjenester. For institusjonsdelen av rehabiliteringstilbudet har kommunene inngått avtale med Meråker Sanitetsforenings Kurbad (MSK) om kjøp av plasser. Denne institusjonen har 50 rom, derav 4 dobbeltrom. 34 av disse rommene er per bundet opp til spesialisert rehabilitering gjennom avtale med Helse Midt-Norge RHF. For at oppholdet skal ha en overføringsverdi vil det tverrfaglige teamet ved MSK, etter behov, ha samarbeid med hjemkommunen for å legge til rette for videre rehabilitering i personens hjemmemiljø. Interkommunalt samarbeid om kompetanse De minste kommunene har av ulike årsaker bare deltidsstillinger å tilby enkelte personellgrupper som er nødvendig for å gjennomføre tverrfaglig rehabilitering. I tillegg kan de ha vansker med å fylle disse stillingene i tilstrekkelig grad. I enkelte tilfeller kan en mangle noen personellgrupper helt, for eksempel logoped og psykolog. Der avstandene ikke er for store kan interkommunalt samarbeid om for eksempel fullverdig rehabiliteringsteam være et alternativ. Anbefaling: Kommuner som pga. drifts- og/eller kompetansekrav ikke kan etablere døgnplasser for rehabilitering alene, må etablere dette enten i et interkommunalt samarbeid eller ved kjøp av tjenester fra private institusjoner. Kommunene må organisere seg på en slik måte at man har en ressursbase for rehabilitering, for eksempel gjennom rehabiliteringsteam. Slik kan kompetanseoverføring bli enklere, og kontinuiteten bedre. Uten en ressursbase for rehabilitering må spesialisthelsetjenesten ivareta kompetanseoverføring fra pasient til pasient, dvs. at det kan bli ulike mottakere fra tilfelle til tilfelle, noe som vanskeliggjør kontinuitet i kompetanseutviklingen. For å etablere fullverdige rehabiliteringsteam kan interkommunalt samarbeid eller kjøp fra private institusjoner være et alternativ Samhandling/koordinering internt i spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten har en lovfestet plikt til å ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering, men står fritt til å organisere dette som man ønsker. Lovteksten spesifiserer helseforetaket som ansvarlig, og dagens praksis er at de private rehabiliteringsinstitusjonene ikke er en del av koordinerende enhet i noen av de tre koordinerende enhetene i helseforetakene i Midt-Norge. Ansvar og oppgaver for koordinerende enhet i spesialisthelsetjenesten er utdypet i Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Koordinerende enhet i spesialisthelsetjenesten skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Koordinerende enhet skal ha oversikt over og nødvendig kontakt med habilitering- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. I tillegg har koordinerende enhet overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Helse Midt-Norge RHF etablerte regional koordinerende enhet (RKE) i RKE er forankret i fagavdelingen i Helse Midt-Norge RHF, og har leder derfra. I tillegg består RKE av kontaktperson for koordinerende enhet ved de tre HFene. RKE har etablert en nettside med 79

144 informasjon om rehabiliteringstilbud og oversikt over koordinerende enheter og re- /habiliterings-koordinatorer i kommuner og helseforetak. RKE har sammen med koordinerende enheter i helseforetakene ansvar for utvikling av møteplasser sammen med koordinerende enhet i kommunene, blant annet ved gjennomføring av regionale rehabiliteringskonferanser, rehabiliteringsuke og andre nettverksplasser. Helseforetakene har valgt å organisere sine koordinerende enheter på ulike måter og med ulike ressurser. Det anbefales at funksjonen koordinerende enhet knyttes tett til fagmiljøene for habilitering og rehabilitering ut fra at disse har god kompetanse når det gjelder tverrfaglig og koordinert samarbeid for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Samtidig er det viktig med forankring opp mot andre kliniske avdelinger slik at pasienter med rehabiliteringsbehov og behov for koordinerte tjenester ivaretas uavhengig av hvor de får tilbudet sitt. Funksjonen må være tydelig ledelsesforankret og må ha et tydelig mandat for arbeidet som skal utføres. Det er grunn til å fremheve det endrete ansvarsområdet for koordinerende enhet i nytt lovverk og forskrift. Det er tydeliggjort at koordinerende enhet skal ivareta personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester (for spesialisthelsetjenesten også personer med komplekse, eller langvarige og koordinerte tjenester), uavhengig av fagområde. Ansvaret går ut over det tradisjonelle rehabiliteringsområdet. Anbefaling: Spesialisthelsetjenesten skal ha en tydelig og lett tilgjengelig koordinerende enhet. Helseforetakenes koordinerende enhet må legge opp til rutiner som sikrer samarbeid med de private rehabiliteringsinstitusjonene for å bidra til å sikre helhetlige pasientforløp for personer med rehabiliteringsbehov. Spesialisthelsetjenesten må etablere systemer og rutiner som sikrer at rehabiliteringsbehov blir vurdert, registrert og fulgt opp i alle pasientforløp. Et virkemiddel kan være interne ambulerende team med rehabiliteringskompetanse. Koordinerende enhet i spesialisthelsetjenesten må organiseres på en slik måte at rehabiliteringsfaglig kompetanse sikres i arbeidet. Leder/kontaktperson for koordinerende enhet må ha forankring og mandat i sin organisasjon som gir handlingsrom til å sørge for at kliniske avdelinger samhandler i gråsoner for å unngå at pasienter/brukere blir «kasteballer». Koordinerende enhet bør arbeide for bedre samordning på tvers av avdelinger og klinikker Samarbeid mellom kommuner og privat rehabiliteringsinstitusjon Generelt om de utfordringene en ser i dag Alle de private rehabiliteringsinstitusjonene i Midt-Norge har avtale med det regionale helseforetaket om spesialiserte rehabiliteringstjenester. Disse institusjonene skal dekke hele regionen, og inntak av pasienter skjer gjennom Regionalt henvisningsmottak (ReHR) (se kapittel 6). En privat rehabiliteringsinstitusjon (Meråker Sanitetsforenings Kurbad, se kap ) har i tillegg avtale med fire kommuner i Værnesregionen om å levere kommunal 80

145 rehabiliteringstjeneste. En annen rehabiliteringsinstitusjon, Betania Malvik, har avtale med Malvik kommune om kommunal rehabilitering. Når det gjelder de spesialiserte rehabiliteringsfunksjonene som de private rehabiliteringsinstitusjonene leverer, er den største utfordringen i samarbeidet med kommunene å få til en tilstrekkelig god og sømløs overgang når brukeren skal tilbake til kommunen. Dels har dette sammenheng med de geografiske avstandene. En annen utfordring er at institusjonene er ulikt spredt i regionen og at dette gjør forbruket av disse plassene blir ulikt fordelt. Utfordringer for kommunene Det er i første omgang to utfordringer for kommunene når en skal vurdere etablering av samarbeid med private rehabiliteringsinstitusjoner: Å avklare hvilke rehabiliteringsfunksjoner som skal være et kommunalt ansvar, og hvilken kapasitet en må ha på heldøgnstilbud/institusjonsplass for å ivareta disse funksjonene. Å avklare hvordan heldøgnstilbud/institusjonsplass skal etableres, enten i institusjon i egen regi i hver kommune, eller gjennom interkommunalt samarbeid eller gjennom tjenestekjøp fra private. Hvis en kommune bestemmer seg for å lyse ut tjenester i det private markedet, har en i det videre arbeidet to særlige utfordringer: Helsefaglig kompetanse i kommunen til å utarbeide entydige kvalitets- og funksjonskrav for tjenesten en vil inngå avtale om, slik at en får tilstrekkelig gode anbudsdokumenter m.m. Juridisk bistand og innkjøpsmessig kompetanse og erfaring til å inngå juridisk bindende avtaler som sikrer innbyggerne de tjenester en ønsker at de private institusjonene skal ta seg av, og til en fornuftig pris. Utfordringer for de private rehabiliteringsinstitusjonene Selv om det er en myte at de private rehabiliteringsinstitusjonene bare mottar selvhjulpne pasienter, har det vært vanlig å sette grenser for pasientenes hjelpebehov i forhold til dagliglivets aktiviteter (ADL). Når så de private rehabiliteringsinstitusjonene forsøker å få kommunene til å kjøpe tjenester til pasienter som faller inn under kommunens ansvarsområde, for eksempel utskrivningsklare pasienter der kommunene har betalingsplikt, viser det seg at mange av disse pasientene har et assistansebehov som rehabiliteringsinstitusjonene er for tynt bemannet til å kunne dekke. Når det gjelder mer omfattende omtale av de private institusjonene viser vi til kapittel 6. Anbefaling: Offentlig innkjøp av rehabiliteringstjenester fra private kan være et mulig samarbeidsområde, enten som interkommunalt samarbeid, eller som et felles innkjøp til både kommune og helseforetak. De private rehabiliteringsinstitusjonene må styrke sin mulighet for å ta imot pasienter med vesentlig assistansebehov for å bli mer interessante samarbeidspartnere for kommunene. 81

146 8.3.6 Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene Samarbeidsavtalen med tilhørende tjenesteavtaler Etter Helse- og omsorgstjenesteloven 3-4 skal kommunen samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet. Etter Spesialisthelsetjenesteloven 2-1 har det regionale helseforetaket plikt til å legge til rette for nødvendig samarbeid mellom ulike helseforetak innad i det regionale helseforetaket, med andre regionale helseforetak, fylkeskommuner, kommuner eller andre tjenesteytere om å tilby tjenester omfattet av loven. Videre skal de regionale helseforetakene sørge for at det inngås samarbeidsavtaler som nevnt i Helse- og omsorgstjenesteloven 6-1, men kan overlate dette til ett eller flere av helseforetakene. Minimumskravene til en slik avtale er listet opp i punkt 11. Rehabilitering er særlig nevnt til punkt 2: «retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester». Alle kommuner i helseregion Midt-Norge har i dag inngått avtale med sine lokale helseforetak (HF). Før hadde en også avtale med Rusbehandling Midt-Norge HF. Fra denne datoen ble den spesialiserte rusbehandlingen, og også inngåtte samarbeids-avtaler, overført til de lokale helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet påla partene å inngå den lovpålagte avtalen med en kort tidsfrist. For mange ble dette et hastverksarbeid, og mange vil hevde at kvaliteten ble deretter. Størst fokus fikk nok punkt 5 om utskrivningsklare pasienter fra sykehus fordi dette også omhandlet økonomiske straffetiltak partene imellom. Den største utfordringen ligger likevel i at partene skal gjøre avtalen kjent innen sine organisasjoner. Gjennom de fylkesvise konferansene som prosjektgruppen arrangerte høsten 2013 kom det tydelig frem at avtalene var lite kjent blant det rehabiliteringsfaglige personalet som skal fylle dette med praktisk innhold. Helhetlig forløp Samhandlingsreformen legger vekt på pasientens behov for koordinerte tjenester og såkalte sømløse forløp. Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har tradisjonelt ulikt fokus knyttet til dette. Mens standardiserte pasientforløp (behandlingslinjer) i sykehus er utviklet i forhold til faglige retningslinjer for enkeltdiagnoser, er man i kommunen opptatt av funksjon, og å legge til rette for at pasient/bruker skal greie seg selv på best mulig måte. Diagnosebaserte behandlingslinjer har hatt suksess i spesialisthelsetjenesten. Mange har derfor ment at resultatene kan bli enda bedre om man strekker de enkelte behandlingslinjene ut til å omfatte tiden både før og etter et sykehusopphold. Det kan virke logisk, men både forutsetninger og målsettinger med behandlingen er annerledes i primærhelsetjenesten. Prosjektet «Helhetlige pasientforløp i hjemmet», ledet av Anders 82

147 Grimsmo, har utviklet et felles forløp for alle pasienter i kommunen. Det er lite bundet til diagnose, og det medisinske aspektet sikres via en fast rutine for involvering av fastlegen. For å få til såkalte sømløse forløp er det ofte aktuelt med en del overlapping for å sikre kompetanseoverføring. Når kommunen overtar oppfølgingen er det ikke for å fortsette med de samme tiltakene som i spesialisthelsetjenesten, men for å videreføre prosessen til en ny fase i prosessen hvor mestring av hverdagen i egne omgivelser er viktigst. Det å beskrive gode rehabiliteringsforløp vil bli viktig slik at brukeren til enhver tid vet hva han har å forholde seg til. Det er også viktig å etablere systemer og rutiner som sikrer at rehabiliteringsbehov blir vurdert, registrert og fulgt opp i alle pasientforløp. Rehabilitering må inngå som en integrert del av helhetlige forløp, samtidig som det for noen pasienter er hovedprosessen i forløpet. Møteplass for koordinerende enheter I alle tre fylker er det etablert møteplasser på systemnivå mellom koordinerende enheter i kommuner og helseforetak for drøfting av felles utfordringer når det gjelder personer med rehabiliteringsbehov og utveksling av kompetanse. Tilbakemelding fra deltakerne på de fire konferansene tyder på at behovet for formaliserte møteplasser er sentralt for å videreutvikle god samhandling innen rehabiliteringsfeltet. En forutsetning for at en skal lykkes med dette er at samhandlingen preges av likeverdighet. Planlegging av møtepunkt og agenda for disse må skje sammen av partene som skal delta. Regionale rehabiliteringskonferanser I Midt-Norge har det i en årrekke vært arrangert regionale rehabiliteringskonferanser annet hvert år. Ansvar for disse konferansene er forankret i Regional koordinerende enhet som har delegert ansvaret for planlegging og gjennomføring til de tre HFene på omgang via Koordinerende enhet i det enkelte helseforetak. Det enkelte helseforetaket har selv sørget for deltakelse fra samarbeidspartnere inn i arrangements- og programkomite. På denne måten blir det helseforetaket som har «utspillet» i forhold til de regionale konferansene, og det kan være grunn til å se på alternative måter å forankre dette på for å sikre likeverdighet, og mer aktiv deltakelse fra kommunene. Regionalt ressursnettverk for rehabilitering/regionalt rehabiliteringsledernettverk I forbindelse med satsingen på standardiserte pasientforløp i spesialisthelsetjenesten etablerte Helse Midt-Norge RHF flere diagnosespesifikke regionale fagnettverk. Disse fikk egne mandater, og skulle bidra inn i arbeidet med forløpene. For rehabilitering ble det ikke opprettet et eget fagnettverk med den begrunnelse at rehabilitering skulle inngå som en del av øvrige forløp. I stedet ble det opprettet et regionalt ressursnettverk for rehabilitering, med fagfolk fra spesialisthelsetjenesten som skulle kontaktes fra de diagnosespesifikke fagnettverkene når det var behov for faglig råd og veiledning knyttet til rehabilitering. Dette har ikke skjedd, og per dato er det regionale ressursnettverket for rehabilitering ikke aktivt. Dette nettverket bør omdefineres til et regionalt rehabiliteringsledernettverk for å sikre videreutvikling av fagfeltet i regionen. Nettverket må ha representasjon fra både spesialisthelsetjenesten og kommunene. 83

148 Kompetansedeling Som beskrevet både i kapittel 5 (om spesialisthelsetjenesten) og i kapittel 6 (om kommunen) er det behov for å etablere system og arenaer for å utvikle det faglige samarbeidet mellom rehabiliteringsmiljøene i regionen. Det gjelder både internt i spesialisthelsetjenesten og i kommunen, og ikke minst mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Også brukerkompetansen er viktig å trekke inn på disse arenaene. Kompetansedeling kan gjøres via hospiteringsordninger, ambulerende virksomhet, praksiskonsulentordninger og andre tiltak. Som det går fram i kapittel 6 har kommuner og spesialisthelsetjeneste ulik kompetanse på ulike områder. Kompetanseoverføring mellom kommune og spesialisthelsetjeneste er viktig, og må gå begge veier for å bygge opp forståelse og respekt for hverandres egenart med hensyn til kompetanse og lokale muligheter. I dette bildet er også brukerkompetansen sentral. Som tidligere beskrevet finnes det per i dag flere møteplasser og arenaer for utveksling av kompetanse innen rehabiliteringsfeltet i Midt-Norge. Det vil være viktig å videreutvikle disse, og sikre forankring knyttet opp mot samarbeidsutvalgene i de tre fylkene. Økonomiske ordninger Med samhandlingsreformen ble det fra lovfestet to økonomiske ordninger i samhandlingen mellom kommune og helseforetak: Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at kommunen skal dekke cirka 20 % av kostnaden med drift av helseforetakene for en del pasient-/diagnosegrupper. Kommunene ble gjennom statsbudsjettet 2012 tilført økonomiske midler som tilsvarte en beregnet del av disse utgiftene ut i fra driftsstatistikk for årene 2009 og Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter. Fra 1999 ble det ved forskrift innført en ordning som ga mulighet for kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Fra ble ordningen kraftig lagt om til at kommunen fikk betalingsplikt fra første dag og betalingen ble satt til kr per døgn. Den inntekten helseforetakene hadde hatt etter den gamle ordningen i 2010 ble fordelt tilbake til kommunene etter en fordelingsnøkkel der innbyggertall 80+ spilte en vesentlig rolle. Erfaringen så langt har vist at utskrivningsklare pasienter blir prioritert i kommunene, og for noen kommuner har dette skjedd på bekostning av «spesialiserte» kommunale plasser (for eksempel rehabiliteringsplasser). Regjeringen Solberg har varslet at medfinansieringsordningen skal trekkes tilbake. 84

149 Anbefalinger: Både helseforetak og kommunene må gjøre en vesentlig større innsats i å gjøre samhandlingsavtalene kjent i sin organisasjon, slik at disse blir et reelt samhandlingsverktøy til beste for den enkelte pasient/bruker. Rehabiliteringsområdet må synliggjøres i samarbeidsavtalene mellom lokale helseforetak, kommunene og de private rehabiliteringsinstitusjonene. De avtalefestede samhandlingsorganene må brukes aktivt til tjenesteutviklingen i samhandlingsrommet. Rehabilitering må inngå som en naturlig del av helhetlige forløp som utarbeides på systemnivå. De private rehabiliteringsinstitusjonene må være en aktiv del av dette. Møteplasser på rehabiliteringsområdet mellom brukere, kommuner og spesialisthelsetjenesten må i planlegging og gjennomføring legge opp til likeverdighet mellom partene. Regionalt Rehabiliteringsledernettverk må etableres, med representasjon fra både spesialisthelsetjeneste, kommuner og brukere. Møteplasser mellom koordinerende enheter i kommuner og spesialisthelsetjeneste må forankres i samarbeidsavtalene mellom partene. Rehabiliteringsbehov må kartlegges og synliggjøres i overføringer fra spesialisthelsetjeneste til kommune iht rutinene i samarbeidsavtalene Samhandling med andre rehabiliteringsaktører Frivillige organisasjoner Helse- og omsorgstjenestelovens 3-10 omhandler pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner. I tillegg til brukerorganisasjonene finnes det en rekke frivillige ideelle organisasjoner som yter betydelige bidrag for å skape gode lokalsamfunn. Eksempler på dette er idrettslag, Røde Kors, sanitetsforeninger, pensjonistforeninger, Lions osv. Slike organisasjoner vil i hovedsak ha tilbud om ulike typer opptrening og deltakelse, og vil dermed kunne gi viktige tilbud i tillegg til den tverrfaglige offentlige rehabiliteringen. Det vil særlig være innenfor det kommunale ansvarsområdet innen rehabilitering at disse organisasjonene vil kunne ha slike oppgaver. NAVs tiltak for mer inkluderende arbeidsliv NAV har en rekke tiltak for dette. Noen eksempler er: Arbeid med bistand: Skal hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne til å få eller beholde arbeid. Arbeidsrettet rehabilitering: Tiltak skal styrke den enkeltes arbeidsevne og bidra til mestring av helserelaterte og sosiale problemer. Avklaring: Tiltak skal gi veiledning, systematisk kartlegging og utprøving av den enkeltes arbeidsevne og tilretteleggingsbehov. Tiltak i arbeidsmarkedsbedrift: Tilbud om tilrettelagt opplæring og arbeidstrening, samt mulighet for varig tilrettelagt arbeid for personer som har liten mulighet for å komme i ordinært arbeid. 85

150 Funksjonsassistanse: Ordningen skal bidra til at personer med sterk fysisk funksjonsnedsettelse skal kunne være i arbeid. Arbeidstaker utfører selv arbeidsoppgavene, og funksjonsassistenten avlaster med praktiske oppgaver. Mer om dette på: Tekniske hjelpemidler Ansvaret for tekniske hjelpemidler er delt mellom kommunene og NAV Hjelpemiddelsentral når det gjelder tekniske hjelpemidler: NAV har ansvaret for å tildele hjelpemidler når personen har vesentlig og varig nedsatt funksjonsevne, dvs. at behovet vil eksistere i 2 år eller lenger. Forutsetningen er at funksjonsevnen er varig og vesentlig nedsatt. Voksne kan få hjelpemidler til arbeid, hjem, fritid og utdanning. Videre kan barn og unge under 26 år få hjelpemidler til trening og stimulering for å opprettholde og/eller bedre motorisk og kognitiv funksjonsevne. En kan også få hjelpemidler til en rekke funksjonsnedsettelser for å bedre situasjonen hjemme, i barnehage, skole og fritid. Kommunen har ansvar for hjelpemidler ved sykdom og skade som ikke er varig (under 2 år), og hovedansvar for hjelpemidler i institusjon, dagsenter, avlastningsbolig eller barnebolig. Det er flere utfordringer knyttet til samarbeid rundt tekniske hjelpemidler. I følge Samhandlingsavtalene mellom helseforetak og kommuner har helseforetaket ansvar for å varsle kommunen så tidlig som mulig når det er behov for tekniske hjelpemidler. Det ser ut til å være forbedringspotensial rundt dette. Når det dreier seg om hjelpemidler som er kompliserte å benytte, må både helseforetak og kommune sørge for at tilstrekkelig opplæring blir gitt til brukeren. Når det skal gjøres planlagte inngrep på sykehus som en vet medfører behov for tekniske hjelpemidler i hjemmet etter sykehusoppholdet, må avtale om slikt utstyr gjøres i forkant av innleggelsen. Dette er i noen grad gjennomført ved ortopediske operasjoner, og pasienten kan dermed hente det nødvendige tekniske hjelpemidlet hjem til seg på forhånd. Samfunn og næringsliv Arbeid er ofte et viktig mål i rehabiliteringsprosesser, og næringslivet spiller en sentral rolle når det gjelder inkludering av mennesker med behov for spesiell tilrettelegging. I dag er dessverre mange funksjonshemmede ikke delaktige i arbeidslivet selv om de har en viss restarbeidsevne. Det er viktig å få samfunn og næringsliv på banen i forhold til dette. Ett eksempel er ordningen «Inn på tunet». Liknende ordninger kan kanskje utvikles i andre næringer, for eksempel dagtilbud der deltakerne gjør et arbeid som er nyttig for næringsdrivende eller for andre deler av lokalsamfunnet. 86

151 Anbefaling: Kommunene må etablere godt samarbeid med frivillige organisasjoner for å utnytte det potensialet disse har til å støtte opp under det offentlige rehabiliteringsarbeidet. Spesialisthelsetjenesten må legge mer arbeid i kartlegging av behov for tekniske hjelpemidler etter opphold, og formidling av dette til kommunen/nav slik at utstyret kan komme på plass så tidlig som mulig og senest på utskrivningstidspunktet. Brukerne må sikres bedre opplæring i bruken av komplisert utstyr Teknologiske samhandlingsløsninger Elektronisk journal, meldingsutveksling Utveksling av konfidensielle opplysninger mellom helseforetak og kommune foregår i dag hovedsakelig per papir. Hastemeldinger, som for eksempel melding om innleggelse («24- timersmelding») og melding om utskrivningsklare, foregår i dag per fax der en har sladdet pasientens/brukerens identitet. Ved mottak av slik melding må en i tillegg ta en telefon for å få opplyst hvem pasienten/brukeren er. Dette er meget ressurskrevende både for helseforetak og kommuner. Det foregår en utvikling både i helseforetak og kommune på denne siden, men fremdriften har vært for dårlig. En er i stor grad avhengig av nasjonale løsninger. I Midt-Norge er helseforetak og kommuner nå i gang med innføring av elektroniske meldinger. Her skal informasjonsflyt i tilknytning til inn- og utskriving av pasienter mellom sykehus og kommuner gå elektronisk. Disse meldingene er foreløpig tradisjonelt oppbygd i sin form, med fokus på lege- og sykepleieopplysninger og knyttet til diagnose og kroppsfunksjon. Her er det viktig at fagfolk i rehabiliteringsfeltet er aktive i videreutviklingen for å kunne bidra til økt funksjonsfokus i informasjonsutvekslingen. Det arbeides også med nye løsninger når det gjelder muligheter for å hente journalopplysninger fra felles datakilder. Det ene konseptet er «kjernejournal» der en del helt sentrale opplysninger som diagnose, medikamentbruk o.l. ligger i en nasjonal database som helsepersonell ved behov kan få tilgang til. Et annet konsept er «En innbygger - en journal» som er omtalt i St.meld.nr. 9 ( ). Med én journal vil helsepersonell kunne få tilgang til alle opplysninger som er relevante, uavhengig av hvor pasienten eller brukeren har vært utredet eller behandlet tidligere. Datasikkerhet er helt sentralt i dette, og pasient/bruker og helsepersonell må ha tillit til at opplysningen i systemene er sikret på best mulig måte. Telemedisin «Telemedisin er: Undersøkelse, overvåking, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personale ved hjelp av systemer som gir tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten og kompetanse er geografisk plassert.» ( Dette er ikke et nytt konsept. Flere løsninger er blitt utprøvd på verdensbasis de siste tiårene, men fortsatt er dette lite benyttet. Det fremstår i dag som et eksempel på en mulighet med stort potensial og store fordeler som ikke er blitt fullt utnyttet. 87

152 Innføring av telemedisinske løsninger handler om ivaretakelse av juridiske og sikkerhetsmessige hensyn, og ikke minst om organisasjonsutvikling. Veien frem til beslutningen om å innføre en slik løsning kan derfor være svært lang og vanskelig, og det er mange grupperinger og faktorer det må tas hensyn til. Innenfor rehabiliteringsfeltet kan telemedisin utvikles med veiledning av både personale og pasient/bruker av annet helsepersonell som delvis kan erstatte behovet for ambulant virksomhet. Dette er særlig aktuelt der det er lange avstander med stort forbruk av reisetid. Her ligger også et potensial til å utvikle instruksjonsvideoer som pasient/bruker selv kan hente fram på for eksempel helseforetakets nettsider for å friske opp den instruksjonen vedkommende fikk fra helsepersonell. Eksempel på tiltak som bidrar til utveksling av kompetanse hvor telemedisin er tatt i bruk i vår region: På Fosen gjennomfører de konsultasjon ved bruk av videokonferanse hvor fastlegen, spesialist på Regionalt senter for sykelig overvekt og pasienten deltar. Dette gjøres som alternativ til å henvise pasienten. Det diskuteres tiltak som fastlegen kan gjøre, i stedet for å henvise pasienten. Legene ved Fosen Helse IKS (tidligere Fosen DMS) gjennomfører på ukedager daglige videokonsultasjoner med leger på St. Olavs Hospital for å diskutere videre behandling for pasienter som er innlagt i kommunen. Velferdsteknologi Viser her til kapittel 5. Anbefaling: Det anbefales at rehabiliteringsfeltet deltar aktivt i arbeidet med elektroniske journalløsninger for å bidra til mulighet for helhetlig tilnærming i dokumentasjonen. Det anbefales å ta ny teknologi i bruk i rehabiliteringsfeltet for å understøtte og utvikle kompetansesamarbeid og oppfølgingstiltak rettet mot grupper og enkeltindivider. 88

153 Litteraturliste 1. Wekre, Lena Lande, Vardeberg Kjersti: Når livet blir annerledes. Lærebok i rehabilitering. Fagbokforlaget Johansen, Inger, Lindbæk, Morten, Stanghelle, Johan K, Brekke, Mette (2012): Structured communitybased inpatient rehabilitation of older patients is better than standard primary health care rehabilitation an open comparative study. Disability & Rehabilitation, 2012; 34(24): Kjellberg, Jakob og Ibsen, Rikke (2010): Økonomisk evaluering af Længst Muligt i Eget Liv i Fredericia Kommune. Dansk Sundhedsinstitut/DSI København. 4. Ingvar Nilsson & Anders Wadeskog, SKRÄDDARSYDD REHABILITERING 5. EN LÖNSAM HISTORIA. Utvärdering av rehabiliteringsprojektet Gemet. 6. Kjellberg, Pia, Ibsen, Rikke og Kjellberg, Jakob: Fra pleje og omsorg til rehabilitering 7. Erfaringer fra Fredericia Kommune. Publikasjon september 2011, Dansk Sundhedsinstitut 8. Fjærtoft H, Indredavik B, Magnussen J, Johnsen R. Early supported discharge for stroke patients improves clinical outcome. Cerebrovasc Dis 2005; 19(6): White Book on Physical and rehabilitation medicine in Europe, Norsk versjon oktober 2011) 10. Exercise-based cardiac rehabilitation for coronary heart disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue Comparison of stratified primary care management for low back pain with current best practice (STarT Back): a randomised controlled trial, Dr Jonathan C Hill PhD, Lancet, Volume 378, Issue 9802, Pages , 29 October Det norske hjertekirurgiregisteret Kirurgen 2/ Hjerteforum nr ; «Hjerterehabilitering for alle» v/ Mari Ellen Haug og Maja-Lisa Løchen ( 14. «Moderne aktivitetsbasert 4-ukers hjerterehabilitering» v/ Jostein Grimsmo ( Hjerteforum nr ; Hjerteforum nr ; «Hjelp til røykeslutt for hjertepasienter v/ Mari Ellen Haug og Maja-Lisa Løchen ( 16. ESC Guidelines acute and chronic heart failure 2012 EHJ (2012) 33, Aktivitetshåndbokenkapittel 24 Hjertesvikt 17. Støylen A, Trening i kardiovaskulær profylakse og behandling. Hjerteforum 2/ Forfang og Istad, Kardiologi. Klinisk veileder. Kap 26 Grimsmo J Effekt av fysisk trening ved normalt hjerte og hos hjertepasienter 19. Severe traumatic brain injury in Norway: Impac of age and outcome. C Roe et al, J Rehabil Med sep; 45(8): Traumatiske ryggmargsskader forekomst, skademekanismer og forløp. E M Hagen et al., Tidsskrift Norsk Legeforening 2012; 132: Dahle G, Kirurgisk behandling av atrieflimmer. Kirurgen 2/ Heran BS, Chen JMH, Ebrahim S, Moxham T, Oldridge N, Rees K, Thompson DR, Taylor RS. Exercisebased cardiac rehabilitation for coronary heart disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 7. Art. No.: CD DOI: / CD pub Hjerteforum nr ; «Hjerterehabilitering for alle» v/ Mari Ellen Haug og Maja-Lisa Løchen ( 24. «Moderne aktivitetsbasert 4-ukers hjerterehabilitering» v/ Jostein Grimsmo ( Hjerteforum nr ; Hjerteforum nr ; ESC Guidelines atrial fibrillation 2012 EHJ (2012) 33, ESC Guidelines acute and chronic heart failure 2012 EHJ (2012) 33, Brogger J/Nasjonal strategi for forebygging av astma- og allergisykdom Milman N Gominne P Ram FSF, Gibson PG, Gallefoss F 28. Hjerneskaderehabilitering- en medisinsk teknologivurdering. Hovedrapport 2011, Sunnhedsstyrelsen Danmark 89

154 Rehabilitering i offentlige dokumenter 1. Ansvar og meistring mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk. St.meld. nr 21( ) 2. Samhandlingsreformen. St.meld. nr. 47 ( ) 3. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering St.prop. nr 1 ( ) 4. Nasjonal Helse og omsorgsplan St. meld. nr. 16 ( ) 5. IS-1947 Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet 6. Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten Dokument 3:11 ( ) 7. Et reddet liv skal også leves. IS-1279 Helsedirektoratet NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt En sammenhengende helsetjeneste 9. Behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Nasjonale faglige retningslinjer. IS-1688 Helsedirektoratet Gjennomgang av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten hvilke oppgaver kan vurderes overført til kommunene. Helsedirektoratet Privat i offentlig sektor. De private rehabiliteringsinstitusjonenes rolle og rammebetingelser. IS-1671 Helsedirektoratet Hverdagsrehabilitering: Socialstyrelsen (Danmark); Kjellberg, Pia. (2013) 13. Rapport fra Norsk sykepleieforbund, Norsk ergoterapeutforbund og Norsk fysioterapeutforbund (2012): Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. 14. Rambøll rapport: Undersøkelse om rehabilitering i kommunene erfaringer med tilbud gitt i pasientens hjem/vante miljø (IS-0365) Sin egen lykkes smed. Unge funksjonshemmede Habilitering og rehabilitering i kommunene. Riktige tiltak - på riktig nivå - til rett tid. FFO, Unge funksjonshemmede, Ergoterapeutene, Norsk Fysioterapeutforbund Effekt av rehabilitering på deltaking sosialt og i samfunnet. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Effekter av tverrfaglige ambulante tjenester for pasienter med kroniske sykdommer. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Rapport Organisering av fysikalsk medisin og rehabilitering i sjukehus. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Rapport Reportasje fra Arendal kommune. Ergoterapeuten 1/ Morgendagens omsorg. St.meld. nr. 29( ) 22. Handlingsprogram for fysikalsk medisin og rehabilitering og habilitering i Helse Midt-Norge, m/ vedlegg 1. Vedtatt av Styret for Helse Midt-Norge RHF Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Rapport IS Helsedirektoratet 24. KOLS. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, diagnostisering og oppfølging. IS-2029 Helsedirektoratet Norsk hjerneslagregister 26. ICF Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse Styresak 112/08 Helse Midt-Norge RHF Orientering om rehabilitering v Reidar Tessem 28. Et muskel og skjelettregnskap. MST-rapport 1/ Spesialisttjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Rundskriv HOD 30. Strategi 2020 Helse Midt-Norge RHFN (Vedtatt i Styremøte i Helse Midt-Norge RHF 25. juni 2010) 31. Styresak 112/08 Helse Midt-Norge RHF Orientering om rehabilitering 32. Samlet organisering av spesialisert rehabilitering. Rapport fra arbeidsgruppe 33. Helse Sør-Øst RHF Hovedstadsprosessen juni Veileder i rehabilitering av mennesker med progredierende nevrologiske sykdommer. Statens helsetilsyn. Prosjektleder: Astri Teien. Oslo, juli Nasjonale faglige retningslinjer for diagnostikk, attakk og sykdomsmodifiserende behandling av multippel sklerose. 11/ Innsatsstyrt finansiering IS Foreløpig regelverk. Innsatsstyrt finansiering Samhandlingsstatistikk Helsedirektoratet Februar

155 39. H.dir Rapport IS-1909 Koordinerende enhet binder tjenestene sammen. 40. Evaluering av habiliteringstilbud ved Meråker Sanitetsforenings Kurbad. Aune & Midjo Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Ergoterapeutene, Norsk sykepleieforbund, Norsk fysioterapiforbund. Rapport Regional plan for utvikling av habilitering i Helse Midt-Norge Raskere tilbake. Status for prosjekter Helse Midt-Norge RHF, aug Lover og forskrifter 29. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 7-1, Lov om spesialisthelsetjenester 2-5, 2-5a 31. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om helsepersonell 4 og 38a 34. Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Barnevernloven 3-2 a 37. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 91

156

157

158

159

160 Saksframlegg Statusrapport pr 31. mars. Aktivitet - Kvalitet - Økonomi Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/30 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 07. mai 2014 Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2014/1132 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal tek statusrapporten for mars månad til orientering. 2. Styret er nøgd med at det blir arbeidd godt med å ventetider og fristbrot i dei ulike klinikkane. 3. Den økonomiske situasjonen vil bli nærare drøfta i junimøtet, då det skal leggjast fram ei tiltaksliste, jamfør vedtak den 26. februar i sak 2014/10. Ålesund, Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: Statusrapport pr. mars 2014

161 2 Saksutgreiing: Aktivitet Det er i 2014 budsjettert med ein auke i DRG-aktiviteten på om lag 4 %. Innan psykisk helsevern er det budsjettert med ein samla aktivitetsvekst på 2,7 %, medan det innan TSB er det budsjettert med ein vekst på 2,6 %. Det er dermed budsjettert med ein produktivitetsforbetring sidan den økonomiske ramma viser ein realnedgang frå 2013 til Det er varierande måloppnåing i høve til budsjettert aktivitet. DRG-aktiviteten ligg heile 5 % bak budsjett ved utgangen av mars. Det er berre klinikk for kirurgi i Ålesund som har ein DRG aktivitet som ligg over budsjett ved utgangen av mars. Den samla svikten i DRG-aktivitet skuldast ein kombinasjon av redusert ø-hjelp, lågare pasienttyngde og svikt i elektiv aktivitet. Ved utgangen av mars var det 327 færre heildøgnsopphald enn ved same periode i Vi ser også at den gjennomsnittlege pasienttyngda (drg-indeksen) er langt lågare enn fjoråret. Effekten av denne endringa utgjer omlag halvparten av avviket på DRG-inntekter ved utgangen av mars. Innan psykisk helsevern og TSB viser aktiviteten fleire polikliniske v-konsultasjonar enn budsjettet for Aktiviteten viser også ein auke i høve til Grafen under viser tal på polikliniske v-konsultasjonar ved utgangen av mars i 2013, 2014 og budsjett 2014 for psykisk helsevern vaksne, psykisk helsevern for barn og unge og TSB (har kun 2014-tal for TSB). (R - resultat etter 3 månadar for 2013 og 2014, B - budsjett-tal)

162 Kvalitet 3 Pasientsikkerheitsarbeid HMR deltar med aktivitet på alle innsatsområda innan den nasjonale pasienttryggleikskampanjen og det regionale pasienttryggleiksprogrammet. I tillegg har vi sett behov for å gå inn i eit nytt innsatsområde, pasientadministrative rutinar. Det er gjennomført ei ROS-analyse: «Risikovurdering av administrative rutinar ved vidaretilvising av pasient mellom sjukehus i Helse Møre og Romsdal.» ROS-analysen viste svikt og ulik praksis med risiko for å «miste» pasientar. Derfor startar vi i desse dagar eit nytt prosjekt, «Betre og standardiserte pasientadministrative rutinar. Eit pasienttryggleiksprosjekt». Vi viser vidare til styresak nr 2014/32 Rapportering på styringsdokumentet og føretaksprotokoll etter første tertial der dette er nærare omtala. I samband med tertialrapporteringa neste månad vil det bli lagt fram ein utvida rapportering på kvalitetsindikatorar. Vi vil likevel her nemne nokon positive utviklingstrekk som vi ser innanfor ventetider og fristbrot som ikkje kan lesast direkte ut frå statistikken i statusrapporten. Ventetid Ventetida for avvikla pasientar er ved utgangen av mars 76 dagar. Sjølv om det ser ut som ventetida har auka frå sist månad, skuldast dette at ein har fått tatt unna ein del pasientar som har stått lenge på venteliste. Dei som no står att på ventelista har soleis venta langt kortare enn mange av dei som har vore til time i mars månad. Grafane under viser tal frå pasientsystemet vårt over utvikling i ventetid frå januar til mars i år for det einskilde sjukehus og innanfor somatikk. Som ein ser av grafen over har både Kristiansund og Volda ventetider som ligg godt under 65 dagar. Vi ser også ei positiv utvikling ved sjukehusa både i Molde og Ålesund som til no har hatt ei noko høgare ventetid. Grafen under visar tilsvarande tal for psykisk helsevern. Som ein kan sjå av tala har alle sjukehusa ei ventetid som ligg under 65 dagar.

163 4 Fristbrot Når det gjeld fristbrot ser vi same utvikling som for ventetid. Grafen under viser talet på fristbrot for ventande ved utgangen av mars. Vi gjer merksam på at dette ikkje er same talet som er rapportert i statusrapporten. I statusrapporten rapporterer vi talet på andel fristbrot for avvikla pasientar (4 % og 129 pasientar). Bemanning Brutto månadsverk Det arbeidast med fleire tiltak for å redusere tal månadsverk. Veksten i 2013 kom frå mai og ut året. Det er svingingar i tal månadsverk knytt til vikarbehov i høgtidsperiodar og ulikt uttak av ferie. Fleire budsjettvedtak skal redusere tal månadsverk i 2014.

164 5 Overtid Bruken av overtid er lågare enn tidlegare år. Det er innført nytt fullmaktsreglement med klarare fullmakter for å kunne pålegge overtid. All bruk av overtidstimar skal styrast frå leiar/ arbeidsgjevar. Sjukefråver Sjukefråveret har vorte redusert kvart år sidan Det er sesongsvingingar knytt til infeksjonsjukdomar. Det er fortsatt ulikheiter mellom klinikkane. Verknad av målretta arbeid skal gje ein fortsatt reduksjon.

165 6 Innleige av personell Viser eit mindreforbruk til no i 2014 samanlikna med same tidsperiode tidlegare år. Klinikkane har som tiltak å redusere bruken av innleige. Det vert fokus på å planlegge permisjonar og ferie utan bruk av vikarar frå byrå. Økonomi Helse Møre og Romsdal har eit rekneskapsoverskot på 36,7 mill. kroner ved utgangen av februar. Dette er 27,2 mill. kroner lågare enn budsjettert. Avvik i høve til budsjett skuldast først og fremst uspesifiserte tiltak som stod att ved budsjettbehandlinga i desember Dette utgjer ved utgongen av mars 21,7 mill. kroner (totalt 87 mill. kroner i uspesifiserte tiltak som er budsjettert med 1/12 kvar månad). Resten av avviket på 5,5 mill. kroner skuldast lågare pasientinntekter enn budsjettert utan at ein har klart å ta igjen heile denne svikten gjennom reduserte vare- og lønskostnader. Tabellen under viser rekneskapen og budsjett pr. hovudpost hittil i år og ved utgangen av mars Resultatavvik pr og hittil i år Resultat 2014 (Tall i tusen) Sum Denne periode Hittil i år Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Sum - korrigert for pensjon Det er gjennomført driftsoppfølgingsmøter med alle klinikkar i helseføretaket. I møta har ein gått igjennom både aktivitet, kvalitet, sjukefråvær, bemanningsutvikling, økonomi og status på tiltak. Generelt sett er det høg fokus på å nå dei tiltaka som var skissert i desember, medan det opplevast utfordrande å kome opp med nye tiltak. Det er vidare ein høg realiseringsgrad innan dei tiltaka som går på kostnadsreduserande tiltak, medan det er meir varierande måloppnåing på dei tiltaka som er knytt til inntektsauke. Ved utgangen av mars er 72 % av tiltaka realisert. Det er sett i gang arbeid i dei aller fleste klinikkane for å sikre gode pasientforløp\ arbeidsprosessar som vil resultere i betre utnytting av kapasiteten ved sjukehusa. Ved einskilde avdelingar ser vi allereie begynnande resultat av dette. I gjennomgangen med klinikkane blir det

166 7 meldt tilbake at prosessane er godt igong, men samla sett må styret vere innforstått med at mykje av dette arbeidet vil ta tid. Vi går snart inn i ein periode med ferieavvikling med lavaktivitet. Ein kan difor ikkje forvente ein større effekt på dette området før frå september og utover året. Klinikkane ser det som vanskeleg å kunne ta igjen heile den uløyste utfordringa i 2014 gjennom arbeidet med arbeidsprosessar. Styret i Helse Møre og Romsdal gjorde i møte vedtak om at det skal leggjast fram ein oversikt på styremøtet i juni som viser vidare tiltak som skal bidra til at føretaket har ei drift i balanse ved inngangen til Leiargruppa arbeidar no med å sjå på utnytting av kapasitet på tvers av klinikkane og ved alle sjukehusa. For å sikre eit kostnadsuttak med heilårseffekt på 87 mill. kroner vil dette omfatte ein reduksjon som kan illustrerast tilsvarande 150 stillingar. Administrerande direktør har tidlegare skissert at ein står ovanfor store utfordringar også for dei neste åra i langtidsperioden. Innsparingspakken som vil bli skissert i juni er difor å sjå på som første del i eit omfattande innsparingsprogram. Spesifiserte tiltak vil bli lagt fram i styremøtet i juni. Basert på gjennomgangen med klinikkane og på resultatet ved utgangen av mars er det sett ei prognose på eit rekneskapsresultat på 4,1 mill. kroner for Dette er 63,1 mill. kroner lågare enn budsjettert. Prognosen er basert på at nye tiltak ikkje vil slå inn før frå september. For at årsresultatet ikkje skal bli ytterlegare redusert er ein heilt avhengig av at nye tiltak skissert i junimøtet blir effektuert frå september\ oktober.

167 Helseforetak: Helse Møre og Romsdal HF Periode: Statusrapport fra HF 1 Helsefag 1.1 Aktivitet Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr Aktivitet somatikk 2014 Hittil i år Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % Sum egne pasienter behandlet i egen region ,0 % Kjøp fra andre regioner Sum DRG-poeng "Sørge for" ,7 % ,0 % Sum egne pasienter behandlet i egen region % Gjestepasienter - salg til andre regioner ,8 % Totalt for året Sum DRG-poeng produsert i egen region ,0 % ,0 % DRG-aktiviteten er budsjettert i samsvar med bestillinga frå eigar gitt i sak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet 2014, dvs DRG-poeng. Samanlikna med aktiviteten i 2013, tilsvarer dette ein aktivitetsvekst på om lag 4%, eller om lag DRG-poeng. Helse Møre og Romsdal har ikke oppnådd budsjettert aktivitet i dei tre første månadene i år, men avviket mellom plan og reell aktivitet var lågare i mars enn for dei to første månadene. Framleis er det svikt i øyeblikkelig-hjelp pasientar i Klinikk for medisin, samt at det er en relativt stor svikt i aktiviteten ved Klinikk for barn og unge, Klinikk for kirurgi Kristiansund og Klinikk for kirurgi Volda Aktivitet PHV Tabell nr 2: Aktivitet psykisk helsevern pr Aktivitet psykisk helsevern 2014 Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik Avvik i % Psykisk helsevern voksne: Polikliniske v-konsultasjoner ,0 % Utskrivninger (sum sykehus og DPS) ,5 % Oppholdsdøgn (sum sykehus og DPS) ,1% Psykisk helsevern barn og unge: Polikliniske v-konsultasjoner ,6 % Utskrivninger ,0% Oppholdsdøgn ,9% Samlemål: PH-aktivitet ,0 % Aktiviteten innen psykisk helsevern er budsjettert i samsvar med bestillinga frå eigar gitt i sak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet 2014, til saman i PH-aktivitet. Samanlikna med med aktiviteten i 2013, tilsvarer dette ein samla aktivitetsvekst på om lag 2,7%. Etter tre månader ligg vi om lag på plan for v-konsultasjonar innan psykisk helsevern for vaksne. I høve same periode i 2013, er likevel talet på polikliniske konsultasjonar (ikkje omrekna til v-konsultasjonar) langte høgare hittil i 2014.

168 HMN vil revidere systemet for vekting av ulike delaktivitetar for utrekning av PH-aktivitet i Mellom anna er det ein erkjennelse at ambulant verksemd er for lågt vekta i dagens system Aktivitet TSB Tabell nr 3: Aktivitet TSB pr Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik i % Aktivitet TSB 2014 Avvik Polikliniske v-konsultasjoner % Utskrivninger % Oppholdsdøgn % Samlemål: TSB-aktivitet % Aktiviteten innen tverrfagleg rusbehandling (TSB) er budsjettert i samsvar med bestillinga frå eigar gitt i sak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet 2014, til saman i TSB-aktivitet. Samanlikna med med aktiviteten i 2013, tilsvarer dette ein samla aktivitetsvekst på om lag 2,6%. Dei tre første månadene var aktiviteten over budsjett for v-konsultasjoner, tilnærma lik budsjett for opphaldsdøgn, men noko etter budsjett når det gjeld utskrivingar. Det siste gjer stort utslag i målevariabelen TSB-aktivitet. 1.2 Kvalitetsindikatorer Ventetider og fristbrot Tabell nr 4: Ventetider pr Forrige periode Denne periode Endring Datakilde Ventetider 2014 Mål Gj.nittlig ventetid for avviklede pasienter i Under 65 Norsk spesialisthelsetjenesten dager Andel fristbrudd for rettighetspasienter - for avviklede pasienter 0 % 4,2 % 4,0 % -0,2 % pasientregister Norsk pasientregister I mars månad var gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar 76 dagar. Styringsmålet er 65 dagar. Median ventetid var 51 dagar, noko som er ein indikasjon på at ventelistene inneheld ein god del pasientar som har venta lenge og som dermed trekk opp gjennomsnittet når ein måler ventetid for avvikla pasientar. Det er viktig å presisere at prioritering skjer og at pasientar det hastar med blir tatt imot raskt. Ei aktuell suksesshistorie er at Ålesund sjukehus før påske var nede på 2 vekers ventetid for uprioriterte MR-undersøkingar. Dei fagområda som har dei lengste ventelistene og ventetidene er karkirurgi (åreknutar), tann/kjeve, auge og ØNH. Også fagområda nevrologi og revmatologi har lang ventetid. På sjukehusnivå har Volda kortast gjennomsnittleg ventetid (59 dagar). Deretter Kristiansund (63), Ålesund (77) og Molde (89). Tre faktorar peikar seg ut som årsak til lange registrerte ventetider: Logistikkproblem knytt til utstyrsmanglar og lite tenlege lokale, knappheit på legespesialistar og feilregistreringar i PAS (det pasientadminstrative systemet).

169 Fagområdene som har flest fristbrudd Situasjonen i 2014 er i grove trekk lite endra frå HMR hadde 129 registrerte fristbrot i mars 2014 (pasientar tatt imot etter den gitte fristen) mot 92 i mars Men talet på pasientar på venteliste med overskriden frist, var ved utgangen av mars 2014 berre 33 mot 138 i mars 2013 (sjå figur). Dette er ei gunstig utvikling som bør resultere i at talet på avvikla pasientar med fristbrot går ned på sikt. Årsakene til fristbrot er i hovudsak dei same som årsakene til lange ventetider, men vi har erfart at riktig statuskoding i PAS og rydding i ventelister for å fjerne feil har stor effekt på statistikken. Figur: Avvikla og ventande pasientar med fristbrot Tiltak som er iverksatt for å redusere ventetidene og fristbrot Det blir arbeidd med både kortsiktige og langsiktige tiltak. Det sett i verk kveldspoliklinikk/auke i poliklinikktimar innan fagområda nevrologi, revmatologi, hud og i overvektspoliklinikken. Det er og etablert ulike jobbglidingsprosjekt med sjukepleie- og fysioterapidrevne poliklinikkar innan fagområda kardiologi, sårbehandling, nevrologi og revmatologi. Det er venta effekt av desse tiltaka innan juni Den nyetablerte rusklinikken planlegg drift med maksimal kapasitetsutnytting/overbelegg og fleksibel samhandling mellom seksjonar/avdelingar for å redusere ventetid og poliklinisk oppfølgjing. Eit av innsatsområda er å auke kvaliteten i det pasientadminstrative arbeidet med fokus på rett koding og feilretting/rydding i ventelister. Dette krev ny gjennomgang og standardisering av ein del arbeidsprosessar samt opplæring. Og dette er i tillegg eit viktig pasientsikkerheitstiltak Med unntak av Klinikk for medisin reknar alle med å få bort reelle fristbrot innan sommaren. Alle klinikkane har etablert eller er i ferd med å etablere team for internrevisjon i klinikken, og alle så nær som to har eit fungerande internrevisjonsprogram. Dei to siste har dette under etablering.

170 1.1 Raskere tilbake HMR har budsjettert med aktivitet innan Raskere tilbake i samsvar med løyvinga på til saman 17 mill. kroner i Det er tiltak i Klinikk for rehabilitering, Klinikk for rus- og avhengigsheitsbehandling og Klinikk for kirurgi Ålesund. 2 Økonomi 2.1 Resultat Innledning hovedårsak til evt avvik Helse Møre og Romsdal har budsjettert med eit overskot på 67,2 mill. kroner i hht. til resultatkrav frå eigar gitt i sak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet Resultatkravet skal nyttast til finansiering av investeringar, innbetaling av eigenkaptialinnskot i KLP samt sparing knytt til lågare pensjonskostnader. Ved budsjettering av pensjonskostnader for 2014, er aktuarutrekning frå juni 2013 lagt til grunn. Det har kome ny aktuarutrekning i 2014 som viser høgare pensjonskostnader, men helseføretaka har fått melding om å rekneskapsføre pensjonskostnader lik budsjett inntil vidare i Styret handsama budsjettet for 2014 i sak 80/13 Budsjett 2014 og sak 11/14 Budsjett Det er framleis uspesifiserte tiltak i budsjettet for Resultatet for mars syner eit negativt avvik frå budsjett på 7,9 mill. kroner. Både inntektene og lønskostnadene er samla i samsvar med budsjettert nivå i mars, medan det er eit negativt avvik knytt til varekostnader og uspesifiserte tiltak under andre driftskostnader. Dette er det gjort nærare greie for under Inntekter I 2014 har HMR budsjettert med til saman 5,152 mrd kroner i inntekter. Av dette utgjer basisramma inkl særfinansiering 3,286 mrd kroner (64%) og dei pasientrelaterte inntektene 1,732 mrd kroner (34%). Iom at det er ein svikt i DRG-aktiviteten hittil i år, er det følgelig og ein svikt i DRG-inntektene på om lag 15,8 mill. kroner. Dei aktivitetsbaserte inntektene knytt til psykisk helsevern for vaksne ligg også noko etter plan, medan inntektene knytt til psykisk helsevern for barn og unge og rus er tilnærma i balanse med budsjett. Det er eit positivt avvik knytt til inntektene frå laboratorie- og røntgenverksemda Varekostnader I 2014 har HMR budsjettert med til saman 803 mill kroner i varekostnader. Av dette utgjer varekostnader knytt til aktiviteten 576 mill. kroner (72%), medan «kjøp av fremmedytelse frå annan offentleg verksemd» utgjer om lag 197 mill. kroner (25%). Dette er hovudsakeleg gjestepasientkostnader, fylkesandelar og tilskot til ø-hjelpsplassar i kommunane. Hittil i år er det eit negativt avvik knytt til varekostnader på 1,4 mill. kroner. Vi har innsparing knytt til kjøp av helsetenester og meirkostnader knytt til medikament.

171 2.1.4 Lønnskostnader I 2014 har HMR budsjettert med til saman 3,417 mrd kroner i lønskostnader. Av dette utgjer løn til ansatte inkl overtid og ekstrahjelp 2,582 mrd kroner, medan arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader utgjer 928 mill. kroner. Det er vidare budsjettert 130 mill. kroner i refusjon sjukeløn. I budsjettet for 2014 har det vore eit mål å budsjettere faste lønskostnader inkl faste tillegg så realistisk som mogeleg. Etter tre månader med drift er det vel 4,6 mill. kroner i innsparing på lønskostnadene. Av dette gjeld om lag 3 mill. kroner høgare sjukelønsrefusjon enn budsjettert, medan om lag 0,5 mill. kroner gjeld innsparing knytt til arbeidsgjevaravgift. Det er innsparing på faste lønskostnader, og meirforbruk på overtid og ekstrahjelp. Desse utliknar kvarandre. Nivået på overtidskostnadene er likevel redusert i høve same periode i Andre driftskostnader I 2014 har HMR budsjettert med til saman 861 mill kroner i andre driftskostnader. Inkludert i dette talet ligger pt -87 mill. kroner i uspesifiserte tiltak. Alle uspesifiserte tiltak er førebels budsjettert på konto 7901 i årets budsjett, og periodisert med 1/12 (7,250 mill. kroner) kvar månad. Kontogruppene «andre driftskostnader» består mellom anna av avskrivninger, transport- og pasientreisekostnader, kommunale avgifter, energi, drift- og vedlikehald av bygg, eksterne tenester, reisekostnader, forsikringar med mer. Etter tre månader med drift er det eit rekneskapsmessige negativt avvik knytt til uspesifiserte tiltak på 21,7 mill. kroner. Når ein held dei uspesifiserte tiltaka utanfor, er det ei innsparing på andre driftskostnader på om lag 4 mill. kroner ved utgongen av mars Finansposter I 2014 har HMR budsjettert med 8,3 mill. kroner i finanskostnader og 4,8 mill. kroner i finansinntekter. Det er ei innsparing i netto finanskostnader på om lag 0,5 mill. kroner ved utgongen av mars. Tabell nr 7: Resultatavvik pr og hittil i år Resultat 2014 (Tall i tusen) Sum Denne periode Hittil i år Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Sum - korrigert for pensjon

172 2.2 Prognose Tabell nr 8: Prognose pr Prognose - Prognose - Endring - Avvik - Prognose 2014 forrige denne denne Budsjett Budsjettprognose (Tall i tusen) periode periode periode Inntekter Sum 4 Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Avvik knyttet til ny aktuarberegning 0 Sum - korrigert for pensjon På bakrunn av driftssituasjonen dei tre første månadene i 2014, har vi forverra prognosa for 2014 med 16,1 mill. kroner ved denne rapporteringa; frå 47 mill. kroner i negativt avvik frå budsjett ved forrige rapportering til 63,1 mill. kroner i negativt avvik frå budsjett ved denne rapporteringa. Etterkvart forventar vi det som pr i dag er budsjettert som uspesifiserte tiltak på klinikknivået, vil gje positive avvik på andre hovudpostar, hovudsakeleg lønskostnader. 2.3 Arbeid med tiltak for økonomisk balanse Budsjettet for 2014 vart vedteke med spesifiserte tiltak på klinikk-nivået på over 100 mill. kroner (DRG-aktivitet omrekna til 50% DRG-refusjon). Som det går fram av tabellen under er over halvparten av tiltaka knytt til auka aktivitet. Dette heng igjen saman med måla om å oppfylle kravet til aktivitet gitt i sak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet innan både somatikk og psykisk helsevern, samt mål om auka inntekter innan laboratorie- og billeddiagnostikkverksemda. Andre tiltak som har stort fokus i fleire av klinikkane er målet om å redusere innleige av sjukepleiarar og legar, samt målet om å redusere variable lønskostnader, hovudsakeleg overtidskostnader. Det er og eit mål å hente ut gevinstar knytt til nye og betre innkjøpsavtalar, samt å redusere varekostnader knytt til auka avtalelojalitet og generell strammare vurdering av behov. Det er innført eit relativt detaljert tiltaksoppfølgingsregime i helseføretaket fra 2014, som supplement til den løpande økonomirapporteringa fra klinikkane. Som det går fram av tabellen under, er det hittil i år ein samla tiltaksoppnåelse på 72 %. Samstundes er det som rapportert eit netto avvik frå budsjett på 27,2 mill. kroner etter tre månader. Av dette utgjer det som framleis ikkje er spesifisert av tiltak om lag 21,7 mill. kroner. Nye tiltak som er under vurdering er sengekapasiteten innanfor områder der vi opplever at reduksjon i øh-hjelp er ein trend. Det arbeidast og med å auke kapasiteten i poliklinikkane, mellom anna for å auke den elektive verksemda knytt til innlagde pasientar, samt å redusere ventetid og talet på fristbrot. Tabell nr 9: Tiltak for økonomisk balanse Økonomisk Økonomisk Økonomisk Økonomisk Tiltak for økonomisk balanse (tall i tusen) effekt - effekt - effekt - effekt Planlagt (kr) Planlagt (kr) Planlagt (kr) Realisert (kr) Avvik Tiltak nr Kort Beskrivelse Helårseffekt 2014 Hittil i år Hittil i år (kr) 1 Økt aktivitet Reduserte varekostnader Redusert innleie Reduserte lønskostnader Andre reduserte kostnader SUM

173 2.4 Likviditet Pr utgangen av februar hadde HMR en trekk på kassekreditten på 112,8 mill. kroner. Limiten i 2014 er satt til 450 mill. kroner. Helse Møre og Romsdal har ikke fått et krav til nedbetaling av driftskreditt for I samband med arbeidet med langstidsbudsjett for perioden tar vi sikte på å legge en plan for nedbetaling av driftskreditt i samråd med HMN. 3 HR 3.1 Bemanning/innleie Tabell nr 10: Bemanning pr Bemanning 2014 (Brutto månedsverk utbetalt) Totalt Denne periode Faktisk Budsjett Avvik Hittil Endring - forrige år Faktisk Budsjett Avvik Fravær Netto månedsverk utbetalt Bemanning og forbruk av timar i mars ligg 99 brutto månedsverk over nivået i februar Begge tal er inkludert dei månedsverka for rus som frå 1. januar vart flytta frå Rusforetaket til HMR. Både i mars og hittil i år ligg vi over budsjettert nivå for månadsverk. I dei tre første månadene i 2014 var det om lag xx% mindre overtid og meirtid målt i timar i høve same periode i Tabell nr 11: Innleie pr Innleie 2014 Fra byrå Denne periode Faktisk Budsjett Avvik Hittil Endring - forrige år Faktisk Budsjett Avvik Det er ein kostnad på 1,650 mill kroner for innleige av vikarar frå byrå i mars. Budsjettet var på 1,276 mill. kroner. Avdelingane sin bruk av innleige av vikarar frå byrå er redusert med over 2 mill. kroner samanlikna med same periode i Deltid Tabell nr 12: Deltid pr Deltid 2014 Denne periode Des 2010 Endring Mål Avvik Gjennomsnittlig stillingsandel 88,6 % 87,2 % 1,4 % Korrigert gjennomsnittlig stillingsandel Andel deltid Korrigert andel deltid 35,7 % 39,9 % -4,2 % Det er i mars ein andel deltid på 35,7% %. Målet for 2014 er andel deltid på 34 %. Den gjennomsnittlege stillingsstorleiken var i mars på 88,6 %. Målet er 90 % i år.

174 3.3 Sykefravær Tabell nr 13: Sykefravær pr Netto sykefravær (%) 2014 (_SE) Egenmelding (_SS) Syk emelding Samlet for foretaket: Denne periode Hittil Faktisk Forrige år Endring Faktisk Mål Avvik 0,0 % 0,0 % 8,0 % 7,8 % 0,2 % 8,0 % 7,0 % 1,0 % Sjukefråveret for mars i Helse Møre og Romsdal var på 8,0 prosent. Dette er 0,2 prosentpoeng over mars Det meldast om fleire tilfeller av influensa/ og andre infeksjonssjukdomar på alle einingar. Tal for akkumulert sjukefråver er 8,0% hittil i år, mot 8,4% etter same periode i Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser HR-kuben syner 4957 avvik i mars. Det er fortsatt betydelig mange feil frå RS-systemet for tal arbeidstidsavvik, og kan difor ikkje bruke tal avvik som indikator for mars. 4 Generell vurdering Budsjettet for 2014 er svært stramt, og styret har vedteke eit budsjett med uspesifiserte tiltak for å oppnå resultatkravet på 67,2 mill. kroner i Som gjort greie for over har vi auka den negative prognosa ved denne rapporteringa med 16 mill. kroner, til 63 mill. kroner dårlegare enn budsjett. Det er sett i gong eit omfattande omstillings-og effektiviseringsarbeid i klinikkane, med fokus på gode arbeidsprosessar, aktivitet og bemanning. Dette er eit langsiktig arbeid, men vil venteleg bidra til at klinikkane i større grad enn i 2013 kan halde drifta innanfor tildelte rammer.

175 Saksframlegg Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2014/31 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 07.mai 2014 Saksbehandlar: Espen Remme Arkivreferanse: 2014/2369 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Møre og Romsdal HF tek det presiserte prosjektmandatet for idéfasa for sjukehuset i Nordmøre og Romsdal til vitande. 2. Styret understrekar kor viktig det er for innbyggjarar og fagmiljø i Møre og Romsdal at tidsplana som er lagt til grunn vert etterlevd. 3. Saka vert sendt til Helse Midt-Norge RHF til orientering. Ålesund, Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: Vedlegg 1: Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR). Vedlegg 2: Styresak 2013/10 Igangsetting tidlegfase Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal

176 2 Saksutgreiing: Hovudelementa av sakshandsaminga er grundig omhandla i vedlegg 1 i saka, og derfor er sjølve saksutgreiinga gjort i kortform. Styret i Helse Møre og Romsdal HF gav gjennom vedtak i sak 2013/10 Igangsetting tidlegfase Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal ei klarering av oppstart i arbeidet med idéfasa for det nye akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal. Helse Møre og Romsdal HF gjennomførte primo 2014 med hjelp frå Helsebygg Midt-Norge ein prosess med anskaffing av rådgjevarar til idéfasa etter lov om offentlige anskaffelser. Følgjande utfrag frå oppdragsteksten. Helseforetakene Helse Midt-Norge (HMN RHF) og Helse Møre og Romsdal (HMR HF) har besluttet at det skal bygges nytt felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal. Det nye akuttsykehuset skal plasseres på aksen fra og med Hjelset til og med sørenden av Frei. Tiltakshaver er HMR HF. Det pågår en prosess med kommunal konsekvensutredning av alternative tomter, i alt 6 tomter fra 3 kommuner. Kommunene skal gjøre sitt valg av tomt som tilbys Helse Møre og Romsdal innen utgangen av juni Beslutning om tomtevalg i Helse Møre og Romsdal HF er planlagt til desember Norconsult er engasjert som rådgiver i denne utredningen. Det skal engasjeres rådgiver for korrigering av Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF og for gjennomføring av Idefasen for nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Veileder for Tidligfaseplanlegging av sykehus skal legges til grunn for arbeidet. Avtalen som inngås etter denne anbudskonkurransen skal ha opsjon på videre oppdrag i Konseptfasen. Av fire svært sterke tilbydarar var det Hospitalitet som hadde levert det sterkaste tilbodet og vann konkurransen. Som ein del av sitt tilbod skisserer Hospitalitet at ein kritisk suksessfaktor for å kunne levere eit tilfredsstillande avgjerdsgrunnlag, er eit nærare definert prosjektmandat. Prosjektmandatet tek utgangspunkt i mal og prosjektgjennomføringsarbeid som Hospitalitet har gjennomført i andre HF. Mandatet har vore drøfta i intern prosjektorganisasjon med vedtak i styrings- og koordineringsgruppa den , om å legge det føreliggande mandatet til grunn. Same dag tok leiinga i HMR opp saka med kommunal referansegruppe, som i all hovudsak slutta seg til innhald og leveranseplan slik den var skissert.

177 Mandat Prosjekt: «Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR)». Tilrådd av: Adm. Dir. Astrid J. Eidsvik Dato: Godkjent av: Styret i Helse Møre og Romsdal HF Dato:

178 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 1 Samlet revisjon Prosjektnr: Arkivnr.: Saksbeh.: Kontroll: xx ER Dokumenttittel: Dato: Idéfase sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) Helse Møre og Romsdal HF

179 Innhald Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) 1 Føremål med mandatet Prosjekt og prosjekteigar Bakgrunn, mandat, rammer og mål Bakgrunn Mandat Rammer Prosjektmål Samfunnsmål Effektmål Resultatmål Gjennomføring av idéfasen Suksesskriterier Kritiske suksessfaktorar Koordinering Tidsplan Tomtevalsprosessen Milepæler Detaljert tidsplan Organisering i Helse Møre og Romsdal inkludert eksterne aktørar Styrings- og koordineringsgruppe Prosjektgruppe Prosjektarbeidsutval: Arbeidsgrupper Eksterne grensesnitt Interne grensesnitt Leveransar og sluttprodukt Hovedelement i leveransen, jfr. «tidligfaseveilederen» Oppgåver i Idéfasen Hovudelement i prosessen Særskilde utgreiingar i idéfasen Samhandlingsreforma Kommunal KU Regional KU Regional KU blir presentert i ein eigen rapport frå Norconsult Førebels disposisjon for idéfaserapporten Plan for neste fase konseptfasen Prosjektstrategi Gjennomføringsstrategi Informasjon og kommunikasjon Grunnlag for prosjektstyring Styrande dokument Styringsverktøy Oppgåvefordeling Kvalitetssikring Rapportering Figur 1Kart over Møre og Romsdal med perspektiv, institusjonar og grenseområder... 7 Figur 2: Planprosess i tidligfasen for sykehusprosjekter.... 7

180 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) Figur 3 Målhierarkiet prosjektet... 9 Figur 4Tidsplan Figur 4 Heilskapleg modell for utviklingsplanen i Helse Møre og Romsdal Figur 5 Prosjektorganisering - vidareføring av arbeidet med utviklingsplan - idéfase Figur 6 Hovudelement i og samanheng mellom dei ulike planfasene Tabell 1: Milepæler Tabell 2: Prosessen vidare med tidsfristar og ansvar Tabell 3 Prosjektstruktur og ansvar... 21

181 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) 1 Føremål med mandatet Prosjektmandatet er det overordna dokumentet for prosjektet, og skal tydeleggjere prosjektet sine sentrale høve, slik som mål, rammer og strategiar. Dokumentet skal gi oversikt over og vere styrande for prosessen på ein måte som er retningsgivande og avklarande for alle aktørar i prosjektet. Styret i Helse Møre og Romsdal HF gav gjennom vedtak i sak 2013/10 Igangsetting tidlegfase Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal ei klarering av oppstart i arbeidet med idéfasa for det nye akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal. Det er viktig å forstå det føreliggande mandatet som ei presisering og tydeleggjering av arbeidet knytt til idéfasa - inn mot den krevjande avgjerda i desember Prosjekt og prosjekteigar Prosjektet sitt føremål er å utarbeide ei idéfaseutgreiing for Helse Møre og Romsdal HF (HMR HF) som omhandlar nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal. Prosjektet får namnet «Idéfase nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal». Følgjande organisering vert lagt til grunn for arbeidet med idéfasen: Prosjekteigar: Administrerande direktør i HMR HF, Astrid Eidsvik. Prosjektansvarleg/ dagleg kontaktperson: Strategi- og utviklingssjef Espen Remme. Helsebygg Midt-Norge (HBMN) er i tråd med eige vedteken prosjektorganisering i Helse Midt- Norge RHF (HMN RHF), engasjert for å understøtte HMR HF i arbeidet med idéfaseutgreiinga. Rådgjevar: Hospitalitet AS er engasjert for å yte til med utgreiingsarbeid i idéfasen. Oppdragsansvarleg hjå rådgjevar er Arild Sundt-Hansen. Andre medarbeidarar i arbeidet vert avtalt nærare i tråd med tilbodet. Arbeidet med kommunal delplan, herunder kommunal og regional KU, for aktuelle sjukehustomter utført av Norconsult skal takast omsyn til og inkluderast i idéfaserapporten. Gudmund Moen, HBMN, er delprosjektleiar for denne prosessen. 3 Bakgrunn, mandat, rammer og mål 3.1 Bakgrunn Utviklingsplanen for HMR HF vart vedteken av styret i HMR HF i desember 2012, og gir grunnlaget for oppstart av tidlegfasa sitt første prosesstrinn som er idéfasa. Utviklingsplanen skal peike på dei prioriterte prosjekt som føretaket kan velje å vidareføre til ein tidlegfase. I tillegg til prioriterte prosjekt, skal utviklingsplanen synleggjere korleis føretaket ser føre seg både den verksemdsmessige og bygningsmessige utviklinga i planperioden og såleis omfatte heile føretaket. I det følgjande går ein gjennom det mest sentrale saksgrunnlaget for utviklingsplanen gjennom styrevedtak og styringsdialog, og overgangen mot oppstart av prosjektet tidlegfase nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal. 1

182 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) I «Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal 2030» heiter det: «Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF skal ha eit overordna perspektiv på innbyggjarane sitt behov for spesialisthelsetenester fram mot år Planen kjem som resultat av at føretaksmøtet for HMN RHF 25. januar 2011 vedtok at det skulle etablerast eitt helseføretak i Møre og Romsdal. Verksemda frå dei tidlegare helseføretaka Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF vart overført til det nye felles helseføretaket 1. juli Utviklingsplanen skal vise ei framtidig retning for det nye helseføretaket, fagleg og for investeringar. Som ein del av den føregåande styringsdialogen mellom statsråd/departement og Helse Midt- Norge RHF, skreiv statsråden i brev av desember 2010: «Departementet mottok konseptplaner for nye Molde Sjukehus 25. juni mars 2010 sendte departementet brev til Helse Midt-Norge RHF hvor det på bakgrunn av det etablerte styringssystemet for investeringer ble bedt om at det i tillegg til foreliggende alternativ, nytt Molde sjukehus, også ble utredet et alternativ med ett nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal og et 0-alternativ, dvs. videreføring av driften i dagens lokaler. I brevet ble Helse Midt-Norge RHF blant annet bedt om å vurdere dimensjonering av sjukehuset, økonomisk bæreevne og faglig forsvarlighet mhp. Robuste fagmiljøer og rekruttering.» Føretaksmøtet i Helse Midt-Norge RHF av 8. juni 2011 viste til Nasjonal helse- og omsorgsplan: «Nasjonal helse- og omsorgsplan slår fast at det skal være nærhet til akutt- og fødetilbud. Denne nærheten kan oppnås enten ved føde- og akuttilbud ved begge sykehus i Nordmøre og Romsdal, eller ved ett felles sykehus plassert mellom de nåværende sykehusene, men i tilstrekkelig nærhet til begge byer. Utviklingsplanen for bygningsmassen bør derfor inneholde disse to alternativene.» Denne avgrensinga for prosjektet er viktig for å dimensjonere mogelegheitsrommet ein skal finne løysingar innanfor. Departementet såg føre seg ein prosess som skulle svare ut behovet for Nordmøre og Romsdal særskilt, men samstundes inkludere Sunnmøre med sjukehusa i Volda og Ålesund.» Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal vart ferdigstilt 13. desember 2012 (Sak 99/12 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF), med følgjande styrevedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF svarar med dette ut bestilling i føretaksmøtet 30. juni 2011 om utarbeiding av ein samla plan for føretaket, saman med ei strukturavklaring om eitt eller to akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Styret erkjenner at utviklingsplanen er eit styringsverkty som føretaket må arbeide med kontinuerleg. 2. Styret legg til grunn for si avgjerd eit omfattande dokumentasjonsgrunnlag i form av rapportar, analyse, utgreiingar og høyringsuttaler, samt orientering og realitetshandsaming i styret i fleire møter. 3. Styret vil gje honnør til prosjektorganisasjonen, tilsette, brukarutvalet og andre medverkande i arbeidet med utviklingsplanen, for ein svært godt gjennomført prosess. 2

183 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) 4. Styret ser med uro på den krevjande situasjonen som uavklart sjukehusstruktur påfører innbyggjarar og fagmiljø i Nordmøre og Romsdal. 5. Etter grundig vurdering tilrår styret at ein planlegg eitt nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal - som i hovudsak skal dekke det langsiktige behovet for spesialisthelseteneste og nærleik til akutt og fødetilbod for innbyggjarane. a. I lys av samhandlingsreforma skal det utgreiast nærare i kva grad og omfang ein i tillegg til akuttsjukehuset skal utvikle og planlegge poliklinikk, diagnostisk senter og dagbehandling i folketette område. Det skal også vurderast andre former for samhandlingsarenaer og desentraliserte tilbod i samarbeid med kommunane. b. Som ledd i dimensjonering av nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal, må føretaket gå ytterlegare inn i samarbeid og funksjonsfordeling mellom alle sjukehusa i føretaket. c. For å få til eitt godt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal må fagmiljøa ved Molde og Kristiansund sjukehus bidra med kompetanse og kapasitet. Styret ber om at det vert halde særskilt fokus på den krevjande overgangsperioden. 6. Styret legg vidare til grunn at eit felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal bør plasserast mellom dei to sjukehusa vi har i dag. 7. Styret ønskjer no at føretaket skal gå inn i idéfasa med eit geografiske område for det nye akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal, plassert på aksen frå-og-med Hjelset til-og-med søre del av Frei. Styret har merka seg høyringsuttalane og faglege rapportar som understrekar fordelane ved eit bynært akuttsjukehus og føreset at det vert teke omsyn til desse vurderingane i det vidare arbeidet. 8. Styret legg til grunn at i idefasa og konseptfasa skal 0-alternativet saman med andre relevante konsept utgreiast før den eksterne kvalitetssikring skjer av konseptfasa (KSK). 9. Styret ber om å få seg førelagt ei sak så raskt som råd, som inneheld: a. I gangsetting av tidlegfasa for planlegging av sjukehusprosjekt. b. Ein detaljert tidsplan for interimsperioden fram til nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal står ferdig. 10. Av omsyn til innbyggjarar og fagmiljø ber styret om avklaring av geografisk plassering så raskt som det let seg gjere. 11. Helse Møre og Romsdal HF ber styret i Helse Midt-Norge RHF om å slå fast, i tråd med gjeldande premiss og føringar for langtidsbudsjettet i regionen, at det vil føreligge økonomisk handlingsrom for ei investering i nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal i På grunnlaget av saksdokumentasjonen i utviklingsplanen, vil styret få seg førelagt ein samanstilt utviklingsplanen med alle delleveransar inkludert. 13. Dette vedtaket vert oversendt Helse Midt-Norge RHF for vidare handsaming. Påfølgjande dag, 14. desember 2012, handsama styret i Helse Midt-Norge RHF saka (92/12) og gjorde slikt vedtak: 3

184 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) «Adm. direktør vil berømme Helse Møre og Romsdal HF for en omfattende og ryddig planprosess og vil foreslå at styret for Helse Midt-Norge RHF gir sin tilslutning til at arbeidet med nytt sykehus i den nordre delen av helseforetaket legger til grunn at en etablerer et nytt felles akuttsykehus på aksen fra-og-med Hjelset til-og-med søndre del av Frei. Adm. direktør har merket seg høringsuttalelsene og faglige rapporter som understreker fordelene ved et bynært akuttsykehus, og forutsetter at det tas hensyn til disse vurderingene i det videre arbeid.» I same styresak blir det sagt at: «I den videre planlegging (dimensjonering m.m.) av nytt sykehus skal det tas hensyn til at driftsog kapitalkostnader skal dekkes av eget foretak i tråd med til enhver tid gjeldende finansieringsregime og i samsvar med øvrige store byggeprosjekt i regionen.» I februar 2013 gjorde styret i HMR HF vedtak om å gå inn i tidlegfasen gjennom oppstart av idéfasen for nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal (sak 13/10). I same møte (sak 13/11) gjorde styret vedtak om å utfordre kommunane Gjemnes, Kristiansund og Molde i å gjennomføre ein kommunal delplan, med mål om at kommunane respektivt kom fram med si prioriterte tomt for ei framtidig sjukehuslokalisering. Grunnlaget for desse to styresakene er henta frå utviklingsplanen. 3.2 Mandat I styresak 13/10 står det omtala mandat for tidlegfasen, og her vert delar av dette sitert: Prioritert prosjekt: Helse Møre og Romsdal HF har av større investeringsporsjekt, førsteprioritet av eitt nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Det må utgreiast gjennom idéfase og konseptfase forholdet til poliklinikk og dagbehandlingseiningar i folketette område og korleis einingar innan psykisk helsevern skal handsamast. Funksjonsstruktur/fordeling/ samarbeid med øvrige sjukehus i føretaket, tilgrensande sjukehus og St. Olavs Hospital som universitetssjukehus, ambulanseføretaket, rusføretaket må også tydeleggjerast. Samarbeidet med kommunane i lys av samhandlingsreforma, private aktørar, høgskular/ universitet og andre relevante instansar må også ligge til grunn for arbeidet. Mål: Målet for idéfasen er, på grunnlag av ein vedteken utviklingsplan for helseføretaket, å identifisere moglege, prinsipielle løysingar på behovet for trygge, likeverdige, tilgjengelige og kvalitativt gode spesialisthelsetenester for innbyggjarane i Nordmøre og Romsdal i tett samarbeid med andre aktørar i føretaket og regionen. Føresetnader Oppstart av planleggingsarbeidet med eit nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal er slått fast som det øvste prioriterte investeringsprosjektet i Helse Møre og Romsdal HF sin utviklingsplan. Vedtaket gjort av styret i Helse Midt-Norge RHF 14. desember i sak 92/12 pkt. 4, slår fast at det under gjeldande føresetnadar i langtidsbudsjettet m.v. så vil det føreligge finansielt handlingsrom i 2018 til ei større investering i eit felles akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. På dette grunnlaget er føresetnadane for å starte opp ei tidlegfase for planlegging av nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal formelt på plass.» 4

185 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) I utviklingsplanen for HMR HF gjekk ein i analysearbeidet, utgreiingar og gjennom offentleg høyringsrunde langt i å definere dei konseptuelle kriteria. Vidare er det konkludert med at den delen av psykisk helsevern som bør ligge nær somatiske tenester bør samlokaliserast (i eller ved sidan av) akuttsjukehuset. Det var noko meir diskusjon vedkomande behovet for, og fagleg/rekrutteringsmessig berekraft i, eit tilbod med poliklinikk og dagbehandling i folketette område. Samhandlingsreforma fremjer klart ei slik «desentral» (i høve til lokalisering av akuttsjukehuset) drift av poliklinikk og dagbehandling. Kommunedelplanarbeid tomteutgreiing og regional konsekvensutgreiing (KU): I eiga styresak 13/11 «Kommunedelplanarbeid - nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal», vart det gjort vedtak om å initiere ein prosess med dei potensielle vertskommunane Gjemnes, Kristiansund og Molde for å gjennomføre ein kommunaldelplan i dei respektive kommunar. Ved ferdig kommunal sakshandsaming skal kommunane respektivt legge fram sitt prioriterte alternativ for lokalisering av det nye akuttssjukehuset for Nordmøre og Romsdal. Vidare i styresaka står det: «Prosessen med å finne fram til tomt for det nye akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal skal mellom anna følgje plan og bygningslova. For Helse Møre og Romsdal HF er det viktig å koordinere arbeidet etter plan og bygningslova og sitt eige arbeid etter IS-1369 Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. «For å sikre at planprogram, kommunedelplanane og konsekvensutgreiingane vert utført på ein måte som gjer at planarbeida kan samanliknast av tiltakshavar, er det behov for eit overordna samarbeidsorgan for det kommunale planarbeidet. Helse Møre og Romsdal HF vil derfor utnemne eit overordna samarbeidsorgan for kommuneplanarbeidet. Dette samarbeidsorganet skal ha likeverdig representasjon frå dei tre respektive kommunar, med Møre og Romsdal fylkeskommune som samordnande instans og sekretariat, og der helseføretaket sine representantar møter når det fell seg naturleg eller er ønskjeleg.» Det er vidare stilt klare krav frå tiltakshavar om at kommunedelplanarbeidet skal vere ferdig ila. juni 2014 (seinare justert i administrativ plangruppe til oktober 2014). Dei aktuelle tomtene skal vurderast ut frå åtte hovudkriterier med underkriterier, og Helse Møre og Romsdal ser det som ein føresetnad at kommunane har felles planprogram og felles metodisk tilnærming til konsekvensutgreiinga og felles utgreiingar der dette er fagleg føremålstenleg. I tillegg er samfunnsansvaret til føretaket nemnt, og i dette ligg det at ein ønskjer å vurdere kva konsekvensar plassering av sjukehuset får for utviklinga i regionsentra i Kristiansund og Molde. Ein ønskjer også ei vurdering i høve til nasjonalt mål om avgrensing av transportbehov, samt at rekrutteringskraft som funksjon av plassering skal vurderast. Ei ytre ramme for konsekvensutgreiinga er det maksimale arealet som kome fram gjennom aktivitets- og arealframskrivinga i utviklingsplanen i Det kan også vere aktuelt å diskutere nedjusterte alternativ. Helse Møre og Romsdal føreset at kommunane prioriterer sine ulike alternativ internt, og kjem fram til eit førsteval, og ved endeleg kommunal sakshandsaming, skal respektive kommunar konkludere med sitt prioriterte tomtealternativ. I brev frå Helse Midt-Norge i april 2013 vert det gjort ei avklaring av korleis HMN ser føre seg innretninga mot lokaliseringsvalet for nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. Det vert vist til at tidligfasevegleiaren for sjukehusprosjekt ikkje omhandlar planprosessen i tråd med plan- og bygningslova, under dette avklaring av tomtemessige høve og handsaming av byggetiltak. HMN viser 5

186 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) vidare til at det er lagt føringar for kva område sjukehuset i nordfylket skal plasserast i, ut frå ei helsefagleg vurdering. Vidare står det i brevet: «Videre forutsettes det at helseforetaket stiller krav til tomt i forbindelse med det felles planprogrammet som vil legges til grunn for utredning av tomtealternativer gjennom kommuneplanprosessen i de aktuelle kommunene og da i medhold av plan og bygningsloven. Vi vil foreslå at en parallelt med utredning av tomt i de aktuelle kommunene i "idefasen" utreder om akuttsykehuset skal ha poliklinikk/dagbehandling og psykiatriske sengeposter. I og med at tomtevalg og dimensjonering/funksjonsinnhold kan ha en viss sammenheng vil vi foreslå at disse utredningene gis en samlet behandling i styrene, dvs. at helseforetaket tar beslutning om tomtevalg samtidig med behandling av idefasen. Neste fase konseptfasen: Deretter vil vi foreslå at en i "konseptfasen" utarbeider program og skisseprosjekt på den valgte tomten og at alternative løsninger belyses gjennom utarbeidelse av skisseprosjekt evt. gjennom en arkitektkonkurranse. Kvalitetssikring (KSK): Vi vil foreslå at en vurderer nærmere om en bør gjennomføre en kvalitetssikring av arbeidet før beslutning fattes om tomt/funksjonsinnhold, da denne beslutningen er av særlig stor allmenn interesse og med betydelige konsekvenser for det videre arbeidet. Den forutsatte kvalitetssikringen i konseptfasen bør da kunne bli noe enklere da den vil omfatte program og skisseprosjekt med kostnader.» 6

187 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) Kartet under vise dei ulike perspektiva i arbeidet, geografisk dekningsområde for Helse Møre og Romsdal med tilhøyrande institusjonar og grenseområde. Figur 1Kart over Møre og Romsdal med perspektiv, institusjonar og grenseområder 3.3 Rammer Idéfasen vert gjennomført i følgje «Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter» (Helsedirektoratet, 12/2011). Figuren under viser prinsippa frå tidlegfaseveilederen i forhold til faser og avgjerdspunkt. Figur 2: Planprosess i tidligfasen for sykehusprosjekter. Føremålet med idéfasen er å gje styret i Helse Møre og Romsdal HF eit avgjerdsgrunnlag (B2) for innstilling av lokalisering for nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal, samt kva alternativ ein tilrår å utgreie i konseptfasen. I tillegg til dette er føremålet: 7

188 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) «I idéfasen skal alternativene som bearbeides presiseres og avgrenses i forhold til andre tiltak, både når det gjelder økonomisk bæreevne og tid for gjennomføring. I idéfasen skal det utarbeides plan og mandat for utredningsarbeidet i Konseptfasen. Dette skal vise hvilke alternative, prinsipielle løsninger/alternativer (konsepter) som skal utredes, samt rammene for tiltaket.» Utviklingsplanen gir investeringskostnader for nybygg og ombygging i Ålesund og Volda og nybygg for eitt nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal. Berekraftanalysen i idéfasen skal utarbeidast for det konkrete tiltaket nytt sjukehus (med og utan poliklinikk/dagbehandling og sjukehuspsykiatri), og omfatte heile helseføretaket, med utgangspunkt i informasjon frå utviklingsplanen. 3.4 Prosjektmål Målet med idéfasen er å kome fram til kva alternativ ein ønskjer å ta med seg inn i konseptfasen. I tillegg skal ein ta stilling til kva tomt ein ønskjer å plassere det nye felles sjukehuset for Nordmøre og Romsdal på. Idéfaserapporten skal gje eit tilfredsstillande avgjerdsgrunnlag for prosjektet nytt felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal for Nordmøre og Romsdal, lokalisert på aksen Hjelset - sørlege del av Frei. I arbeidet tek ein utgangspunkt i Helse Møre og Romsdal sin visjon og verdiar. Helse Midt-Norge RHF og Helse Møre og Romsdal HF sin visjon er «På lag med deg for helsa di», og dei sentrale verdiane er: Tryggleik Respekt Kvalitet Helse Møre og Romsdal skal yte gode likeverdige spesialisthelsetenester til alle som treng det når dei treng det, uavhengig av alder, kjønn, bustad, økonomi og etnisk bakgrunn. Helseføretaket skal sørgje for at forsking, utdanning og opplæring av pasientar og pårørande blir gjennomført på ein god måte, og at desse oppgåvene gir grunnlag for god og forsvarleg pasientbehandling. Føretaket skal vidare sikre tilstrekkeleg kompetanse i alle delar av spesialisthelsetenesta. Likeverdige helsetenester skal leggast vekt på saman med arbeidet for å redusere sosiale helseskilnader i aktuelle grupper i folkesetnaden. Pasientar og brukarar må kunne vere trygge på tilgjengelege helsetenester, og at dei vert møtte med omsorg og respekt. Helse Møre og Romsdal sine mål samsvarer med spesialisthelsetenestelova, og tenestene skal vere forsvarlege i tillegg til å gi eit heilskapleg og koordinert tenestetilbod. Målhierarkiet i prosjektet må sjåast i ulike perspektiv freista illustrert i figuren under: 8

189 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) Perspektiv Samfunn og sjukehustilbod Samfunnsmål Perspektiv Spesialisthelseteneste Pasientar og tilsette Effektmål Perspektiv Prosjekt "Idéfase nytt sjukehus NMR" Resutatmål Resultatmål Resultatmål Ressurser Ressurser Ressurser Figur 3 Målhierarkiet prosjektet Målformuleringa under har forankring i Helse Møre og Romsdal sin utviklingsplan og styrevedtak knytte til saka Samfunnsmål Samfunnsmålet er eit langsiktig mål og ei overordnagrunngjeving, og eit uttrykk for den nytten eller verdiskapinga eit investeringstiltak er for samfunnet. Samfunnsmålet er å sikre langsiktige løysingar som vil gi eit helsemessig godt og samfunnsøkonomisk effektivt sjukehustilbod til folkesetnaden i opptaksområdet. Prosjektet skalyte til til å oppfylle spesialisthelsetenestelova sitt føremål, som særleg er å: 1. fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning, 2. bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, 3. bidra til et likeverdig tjenestetilbud, 4. bidra til at ressursene utnyttes best mulig, 5. bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og 6. bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene Utover dette kan ein gi samfunnsmål gjennom andre styrande dokument; som lover, føreskrifter og rundskriv som regulerer spesialisthelsetenesta, vedtekter, oppdragsdokument og protokollar fra føretaksmøter Samfunnsmålet i denne fasen av prosjektet er å legge grunnlag for riktig vegval i løysing av nybygget for å oppnå den langsiktige samfunnsmessige målsetjinga. Prosjektet skal basere løysningar på dei føringaner som kjem fram som følgje av Helse Midt-Norge RHF si utvikling av helsetenester sett i eit langsiktig perspektiv. Dei totale løysingane skal sikre at dimensjonering, driftskonsept i tillegg til oppgåve- og funksjonsdeling vert tatt vare på i dette framtidige helseperspektivet. 9

190 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) Effektmål Effektmål ser ein i føretaksperspektivet, og desse skal skildre effektar og mogelege gevinstar ein ynskjer å oppnå ved å gjennomføre prosjektet. Dette kan t.d. vere den konkrete verknaden/nytta tiltaket skal føre til for brukarane. Prosjektet skal yte til at ein klarer å oppfylle strategiske og operasjonelle mål for verksemda. Effektmåla vert først realiserte når ny bygningsmasse er tatt i bruk. Det nye sjukehuset i Nordmøre og Romsdal gir ei unik mogelegheit til å utvikle eit framtidsretta og moderne sjukehustilbod for pasientar, tilsette, føretak og kommunar. Effektmåla er knytte til at ein i det nye sjukehuset i perspektivet mot 2030 og vidare, skal kunne levere spesialisthelsetenester er tilpassa utviklinga i tid, både med tanke på fag/teknologi, effektivitet og kvalitet Resultatmål Resultatmål skildrar dei konkrete mål/resultat ein skal oppnå i løpet av prosjektet, dvs. leveransar med eit gitt kostnadsmål og tidsmål. Resultatmålet for idéfasen er at ein får laga ein idéfaserapport som inkluderer lokal og regional konsekvensutgreiing, og som saman gir styra i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge tilstrekkeleg grunnlag for å ta stilling til lokalisasjon og igangsetting av konseptfase. 10

191 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) 4 Gjennomføring av idéfasen 4.1 Suksesskriterier Når idéfaserapporten er ferdig skal situasjonen vere som følgjer: Idéfaserapporten har fått styret i Helse Møre og Romsdal HF si godkjenning og er tilstrekkeleg forankra i de aktuelle fagmiljø og einingar i organisasjonen, og hos andre interessentar Kommunane har vore involverte i prosessen Brukarmedverking er tatt vare på i prosessen Aktuelle partar skildrar prosessen som ein open og god prosess Fagmiljøet opplever å ha vorte høyrt i prosessen, og gir støtte til vedtaket Oppleving av at det er et godt nok grunnlag for en vidare prosess. Alle faktorar som tyder noko for tomteval må vere framme ila Idéfaserapporten er basert på naudsynte avklaringar med Helse Midt-Norge RHF om føreståande investeringar Prosessen skal opplevast forståeleg og tilgjengeleg for interne og eksterne interessentar At involverte partar ser at nytt sjukehus er ein gevinst og ei mogelegheit. Rapporten bør vere konkret med tanke på prinsipielle hovudfunksjonar i det nye sjukehuset i Nordmøre og Romsdal. 4.2 Kritiske suksessfaktorar Følgjande høve vert sett på som mest kritiske suksessfaktorar for å nå prosjektmåla: Prosjektdeltakarane, prosjekteigar, organisasjonen i sin heilskap kommunane og interessentar elles har felles målforståing. Løpande avklaring mellom prosjektet og føretaksleiinga (ved styrings- og koordineringsgruppa) og koordinering mot andre planprosessar. Naudsynte grunnlagsdata frå Helse Møre og Romsdal vert lagde fram i tide. Kontinuerlig god styring og oppfølging av prosess og leveransar Naudsynte avklaringar med styret i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge vert tatt i undervegs i prosessen Vedtatt kommunikasjonsstrategi vert følgd opp i prosessen Deltakande og motiverte tilsette bidrar gjennom heile prosessen God prosess og sameint forståing av innhald og funksjonsdeling på naudsynt nivå i denne fasen. 4.3 Koordinering Ein føreset at ein i idéfasen koordinerer delleveranser som høyrer til grunnlaget for avgjerd for nytt sjukehus og lokalisering i Nordmøre og Romsdal. 4.4 Tidsplan Sluttrapport for idéfaseutgreiinga, inkludert vurdering og vekting av dei aktuelle tomtene, skal liggje føre i oktober 2014, som underlag for handsaming i styret i Helse Møre og Romsdal og i Helse Midt-Norge medio desember Tomtevalsprosessen Prosessen rundt val av tomt i aktuelle vertskommunar er referert til i tidligare kapittel, og vart vedtatt i styresak 13/11 i Helse Møre og Romsdal. Arbeidet skal vere ferdig i oktober 2014, og gå inn i 11

192 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) idéfaserapporten. Kommunale tema omhandla eigenskaper ved kvar tomt og følgjene ei plassering vil få for området rundt, både med omsyn til landskap, transport, utbyggingsmønster veg/trafikk med meir. Den regionale konsekvensutgreiinga av dei alternative tomtene, der Helse Møre og Romsdal er tiltakshavar, går parallelt med idéfasen. Tema i denne utgreiinga, i tillegg til tema i kommunedelplanrapportane, er ma. helikopterberedskap (for sokkelen og generelt), rekruttering og fagmiljø, regionale omsyn til sysselsettingsverknader, utbyggingsmønster og tilgjenget, klimagassutslepp, ambulanse inkl. båt med meir Milepæler Tabell 1: Milepæler. Milepæl Oppstart prosjekt Mandat og prosjektorganisasjon er handsama i styret og godkjent Førebuande arbeid i idéfasen, delrapport levert Høyringsfrist kommunal KU Høyringsfrist regional KU KSI rapport overlevert HMR Styrehandsaming i Helse MR godkjenning av idéfaserapporten, innstilling om tomteval og plan for konseptfase. Styrehandsaming Helse Midt-Norge RHF Tidspunkt 24.mars 7.mai 8.august 1.september 15. september 30.november 17.desember 18.desember Tabell 2: Prosessen vidare med tidsfristar og ansvar Ansvar Hør. Instans Frist ut/inn Innh. Komm. KU Kom Kom. Rm Juni/1/9 Def. PBL Reg. KU HMR K, Rm, Org. 1/7, 15/9 Def. PBL 8/8-14/8 Idèfase HMR K, Rm, Org 1/10 Grunnl. Forutsetn. Rapportstruktur Areal/kap Økonomi (1-9) Plan. videre arb. HMR intern evaluering HMR 15.okt KSI HMR Ultimo okt KSI 30 nov. 12

193 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) Detaljert tidsplan Tidsplanen tar utgangspunkt i dei milepælane ein har avgjort, og definerer tidsramma for de ulike aktivitetane i prosjektet. Figur 4 Tidsplan. 13

194 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) 4.5 Organisering i Helse Møre og Romsdal inkludert eksterne aktørar Den heilskaplege modellen for utviklingsplanen i føretaket er vist i figuren under: Figur 4 Heilskapleg modell for utviklingsplanen i Helse Møre og Romsdal Modellen viser planen i sentrum og korleis de ulike «søylene» i verksemda verkar saman med kvarande samla under føretaket sin visjon, verdiar og mål. Modellen tydeleggjer overordna føringar som styrande for verksemda, og også korleis innsatsfaktorar spelar ei rolle for korleis ein klarer å levere kvalitativt gode og framtidsrettatenester i tillegg til at samarbeid med andre aktørar er avgjerande for at helseføretaket kan levere tenester i tråd med de krav som vert stilte Organisasjonsmodellen for vidareføring av utviklingsplanen for føretaket er vist i figur 5. Modellen byggjer på føringar gitt i styrevedtak frå Helse Møre og Romsdal og seinare Helse Midt-Norge, og skisserer korleis dei ulike føretaka er representerte inn i utviklingsplanen og tidlegfasen, og viser også kvar ein har behov for ekstern hjelp. Prosjektleeiing for vidareføring av arbeidet med utvikingsplanen for Helse Møre og Romsdal er lagd til Avdeling for strategi og utvikling, og ein opprettheld noko av same tankegangen frå arbeidet med utviklingsplanen 2012, men har vald ein noko enklare prosjektorganisasjon, sjå figur 5. 14

195 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) Figur 5 Prosjektorganisering - vidareføring av arbeidet med utviklingsplan - idéfase Styrings- og koordineringsgruppe Styrings- og koordineringsgruppa er sett saman av til ei kvar tid gjeldande leiargruppe i Helse Møre og Romsdal, saman med tillitsvalde, verneteneste og brukarrepresentant Prosjektgruppe Prosjektgruppa skal bidra til framdrift og tilrettelegging, i tillegg til å sikre forankring i sjukehusa og klinikkane. Gruppa er eit rådgjevande organ for prosjektleiing/direktør og førebur saker til styringsgruppemøte. Gruppa er sett saman av representantar frå alle de fire sjukehusa, vernetenesta, tillitsvalde og rådgjevarar Prosjektarbeidsutval: Utvalet er satt saman av prosjektleiar, interne prosjektmedarbeidarar og eksterne rådgjevarar. Arbeidsutvalet sørgjer for at dei ulike delar av prosjektet er koordinert, og tak vare på samspelet med andre planprosessar. Hovudoppgåvene til arbeidsutvalet er: Prosjektførebuande arbeid og avklaringar Oppfølging av interne og eksterne arbeidsgrupper Sørgje for innhenting av naudsynte utgreiingar og analysar Arbeidsgrupper Prosjektgruppa vurderer behovet for oppnemning av arbeidsgrupper for levering av delutgreiingar og analysar Eksterne grensesnitt Høvet til andre helseføretak. Høvet til kommunehelseteneste, mellom anna effekt av Samhandlingsreform og kommunal legevakt. Prehospitale tenester. Høvet til privat spesialisttilbod som det skal avstemmast mot. 15

196 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) Strategi 2020 HMN. Utdanningsinstitusjonar. Brukarar/brukarutval Interne grensesnitt Grensesnitt mellom ulike fagområde og evt omstilling mellom desse. Psykiatri somatikk. Byggesteinar i framtida sin sjukehusstruktur (definere DMS/LMS/Lokalsjukehus). 5 Leveransar og sluttprodukt 5.1 Hovedelement i leveransen, jfr. «tidligfaseveilederen» Gå gjennom utviklingsplanen og eventuelt underlaget for denne. Naudsynte oppdateringar og suppleringar av no-situasjonen, datagrunnlaget og det aktuelle prosjektet. Avgrense prosjektet frå andre prosjekt i utviklingsplanen. Dette kan omfatte kapasitet, areal, investeringar og tid. Gjennomføre idésøk som viser breidda i moglege, alternative løysingar. Utarbeide mandat for konseptfasen. Idéfaserapport. 5.2 Oppgåver i Idéfasen Definere og oppdatere dimensjonerande faktorar som: o Føringar frå eventuelle nye regionale og nasjonale planar o Strategiske avklaringar, prioriteringar, krav og føringar o Endringar i eigendekning/gjestepasientar/pasientstraumar (eiga delutgreiing) o Opningstider og utnyttingsgrader, valg av nivå o Arealstandardar o Avklaring av omstillingsfaktorar som bruk av obs-senger, hotellsenger, teknologiutvikling m.m. Oppdatere utrekningsgrunnlaget og framskriving, herunder effektar av samhandlingsreforma. Utarbeide følsomheitsanalyse på et overordna nivå (opptaksområde, utvikling i folketall). Ein skal nærare definere korleis fagområdet psykisk helsevern skal utviklast som del av utviklingsplanen og i prosjektområdet. Utgreie høvet til poliklinikk og dagbehandling i folketette område/evt. bruk av avtalespesialistar. Funksjonsstruktur/fordeling/samarbeid med andre sjukehus i føretaket, tilgrensande sjukehus og St. Olavs Hospital som universitetssjukehus og ambulanseføretaket må også tydeleggjerast. Presisere og evaluere alternativa. Utarbeide mandat for konseptfasen. 5.3 Hovudelement i prosessen Avklaring og etablering av prosjektorganiseringa Etablering av grupper og møtestruktur Forankring av prosjektet hjå alle involverte partar Samfunnskontakt 16

197 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) Kontakt med kommunane Særskilt om samhandlingsreforma Industrialisering og standardisering i prosjektering og bygging Produksjon av dokument/leveransar 5.4 Særskilde utgreiingar i idéfasen Samhandlingsreforma Samhandlingsreforma skal særskilt verte handsama i idéfasen. Samhandlingsreforma er vurdert i Utviklingsplanen, men verknaden av henne bør vurderast vidare for alle dei prosjekta som er viste til / alternativa Kommunal KU Rapporten vert utarbeida av Norconsult respektivt for kvar tomt. Dei tre finalealternativa vert samstilt i eigen rapport frå Norconsult. For kvar tomt: Tiltaksbeskrivelse o Tomtens omgivelser o Tomtens egenskaper o Teknisk forsyning (kraft, VA) Konsekvenser o Landskap o Naturmiljø o Kulturminner og kulturmiljø o Nærmiljø, inkl støy o Naturressurser (jordvern) o ROS Nærområde, kommunedelplannivå: Lokale forhold, stedsegenskaper Beskrivelse av arealskisse Arealbruk og utbyggingsstruktur Veg og trafikk Samfunnsservice (skole, barneh.) Potensielle konsekvenser for o Landskap o Naturmiljø o Kulturminner og kulturmiljø o Nærmiljø og friluftsliv, inkl støy o Naturressurser, (jordvern) o ROS Kommunalt utbyggingsmønster 17

198 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) Regional KU Regional KU blir presentert i ein eigen rapport frå Norconsult. Tema for vurdering av de tre lanserte i tillegg til tema i kommunerapportene: Helikopterberedskap for sokkelen Helikopter generelt Overordnet ROS Rekruttering og fagmiljø Tilgjengelighet regionalt Klimagassregnskap for trafikk (transportanalyse) og evnt utslipp fra sykehuset (?) Regionale sysselsettingsvirkninger, multiplikatoreffekter Ambulanse inkl ambulansebåt Forhold til regionalt utbyggingsmønster og senterstruktur 5.5 Førebels disposisjon for idéfaserapporten Hovudkonklusjon Samandrag Idéfase- bakgrunn, føremål og mål Idéfase- prosess og metode Skildring av verksemda o No-situasjon o Framtidssituasjon perspektivet o Organisasjonsutvikling Arealbehov o Standardar og utnyttingsgrader o No-situasjon o Framtidssituasjon perspektivet o Standardisering o Alternative løysingar o Tidligare utgreiingar o Alternativmatrise Økonomiske analysar o Oppdatering frå utviklingsplan Gevinstrealisering Alternativanalyse Plan for vidare arbeid og mandat for konseptfasen 5.6 Plan for neste fase konseptfasen Idéfaserapporten skal omfatte mandat og plan for konseptfasen som m.a.. presiserer kva for tre alternativ som skal utgreiast likeverdig vidare (inklusiv 0-alternativ). Mandatet for konseptfasen skal innehalde: Mål for konseptfasen, suksesskriterier. 18

199 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) Mål, føresetnader og rammer for prosjektet Grunnlag for samanlikning av alternativa. Kriterier for vurdering og val. Ressursar og plan for gjennomføringa av konseptfasen. Idéfaserapporten skal omfatte ein plan for arbeidet med konseptfasen som skal innehalde: Hovudleveransar i konseptfasen Suksessfaktorar Tydeliggjort prosess knytt til oppgåve og funksjonsfordeling i føretaket som tydeleggjering av innhald i det vedtekne prosjektet, som grunnlag for hovudfunksjonsprogramering. Organisering, roller/ansvar, høve mellom prosjekt og driftsorganisasjon. Medverknad Aktivitetar og milepælar Tidsplan Ressursbehov, kostnader Vurdering og oppfølging av krav til bygningsvern Opplegg for styring og kvalitetsstyring Dette arbeidet skal utførast i tett samarbeid med HMR HF si leiing. Figur 6 Hovudelement i og samanheng mellom dei ulike planfasene 19

200 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) 6 Prosjektstrategi 6.1 Gjennomføringsstrategi I samband med utarbeidinga av utviklingsplanen, vart det gjort eit omfattande arbeid med mogelegheitsstudier (i respektive potensielle vertskommunar) av ulike alternative løysingar for utvikling av sjukehuset. Idéfasen kan derfor gjerast forenkla i høve til å følge «Veileder for tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekter», då mykje av arbeidet allereie er utført. Hovudoppgåvene i idéfasen vil derfor vere: 1. Smale ned alternativa til ulike (minimum 3) alternativ inklusiv 0-alternativet som takast med inn i konseptfasen. 2. Evaluere tomtealternativa 3. Lage ein god plan for konseptfasen. 6.2 Informasjon og kommunikasjon Helse Møre og Romsdal tek vare på informasjon og kommunikasjon i idéfasen. Det er laga ein eigen kommunikasjonsstrategi for Utviklingsplan i Helse Møre og Romsdal, med tilhøyrande handlingsplan. Prosessen leggast opp som ein open og tydeleg prosess med vekt på direkte dialog med sentrale interessentar. Det er eit viktig kommunikasjonsmål å gjere innhald og framdrift i idéfasen forståeleg og tilgjengeleg for omgivnadene. 7 Grunnlag for prosjektstyring 7.1 Styrande dokument Det er utarbeida ei omfattande liste over ulike dokument som kan tenkast å ha tydning for arbeidet med vidareføring av utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal, herunder idéfaserapporten. Dokumenta kategoriserast som Politiske føringar Nasjonale føringar Regionale føringar Vegleiarar, fagrapportar Styresaker Rapportar frå helseføretaket, som t.d. arbeidsgrupperapportar 7.2 Styringsverktøy Mandat Månadsrapport 20

201 Idéfase - sjukehuset i Nordmøre og Romsdal (SNR) 7.3 Oppgåvefordeling Tabell 2 Prosjektstruktur og ansvar Oppgåve Ansvarleg Kven utfører/ dokumenterer Mandat Adm. Dir. HMR HF Prosjektleiar/ Hospitalitet Oppdatering av delelement i Prosjektleiar HMR Hospitalitet utviklingsplanen Samhandlingsreform Samhandlingssjefen HMR Hospitalitet Innhald nytt sjukehus NM/R Prosjektleiar Hospitalitet Kommunal og regional KU Prosjektleiar Norconsult Tomtevurdering med Prosjektleiar HMR / Delleveransar til idéfase mogelegheitstudiar Prosjektleiar HBMN Koordinering av delleveransane inn Prosjektleiar HMR / Norconsult mot idéfaserapporten Prosjektleiar HBMN Økonomiske analysar Økonomidirektør Hospitalitet Referat prosjektgruppe og Prosjektleiar Hospitalitet prosjektutvalsgruppe Referat styrings- og Adm. Dir. Sekretariatsleiar HMR HF koordineringsgruppe Referat frå arbeidsgrupper Arbeidsgruppeleiar Koordinator i gruppene Plan neste fase Prosjektleiar Hospitalitet Rapportredaktør Prosjektleiar Hospitalitet Alle delutgreiingane og hovudrapport/idéfaserapporten, sluttførast i eit samarbeid mellom Hospitalitet og Helse Møre og Romsdal HF. 7.4 Kvalitetssikring Kvalitetsstyring er sett saman av dei prosedyrane som går fram av dette dokumentet med tilvisingar til supplerande dokument. 7.5 Rapportering Prosjektet vil utarbeide ei kortfatta månadsrapport med følgjande hovudpunkt: Samandrag Mål og planlagde oppgåver hittil Status framdrift og kvalitet i høve til plan Status budsjett, rekneskap, ressursbruk Avvik, konsekvensar og korrigerande tiltak inkl. læring Planlagde oppgåver neste periode Vurdering av attståande arbeid i ressursbruk og kvalitet. Samla vurdering Føremålet med månadsrapporten er å gi prosjekteigar og prosjektdeltakarane tryggleik for at arbeidet går som planlagt, eventuelt at avvik vert handtert på ein god måte. Månadsrapporten skal ferdigstillast seinast åtte arbeidsdagar ut i påfølgande månad. 21

202 STYRET Sak 2013/10 Igangsetting tidlegfase Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Espen Remme Arkivkode: Saksmappe: 2012/231 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF gjer vedtak om igangsetting av tidlegfaseplanlegginga av det prioriterte tiltaket eitt nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. 2. Styret gjev administrerande direktør fullmakt til å planlegge og organisere arbeidet i tråd med gjeldande lovverk og retningslinjer for denne type prosjekt. 3. Vedtaket vert oversendt Helse Midt-Norge RHF til orientering. Ålesund, 8. februar Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: 1. Vedlegg 1: Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF

203 2 Saksutgreiing: 1. Grunnlag Grunnlaget for oppstart av idefasa som første trinn i tidlegfaseplanlegging av nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal er henta frå utvikklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF, samt i vedtak i to saker både på HF og RHF nivå: 13. desember 2012, gjorde styret i Helse Møre og Romsdal HF slikt vedtak i sak 2012/99 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF: Vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF svarar med dette ut bestilling i føretaksmøtet 30. juni 2011 om utarbeiding av ein samla plan for føretaket, saman med ei strukturavklaring om eitt eller to akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Styret erkjenner at utviklingsplanen er eit styringsverkty som føretaket må arbeide med kontinuerleg. 2. Styret legg til grunn for si avgjerd eit omfattande dokumentasjonsgrunnlag i form av rapportar, analyse, utgreiingar og høyringsuttaler, samt orientering og realitetshandsaming i styret i fleire møter. 3. Styret vil gje honnør til leiinga, prosjektorganisasjonen, tilsette, brukarutvalet og andre medverkande i arbeidet med utviklingsplanen, for ein svært godt gjennomført prosess. 4. Styret ser med uro på den krevjande situasjonen som uavklart sjukehusstruktur påfører innbyggjarar og fagmiljø i Nordmøre og Romsdal. 5. Etter grundig vurdering tilrår styret at ein planlegg eitt nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal - som i hovudsak skal dekke det langsiktige behovet for spesialisthelseteneste og nærleik til akutt og fødetilbod for innbyggjarane. a. I lys av samhandlingsreforma skal det utgreiast nærare i kva grad og omfang ein i tillegg til akuttsjukehuset skal utvikle og planlegge poliklinikk, diagnostisk senter og dagbehandling i folketette område. Det skal også vurderast andre former for samhandlingsarenaer og desentraliserte tilbod i samarbeid med kommunane. b. Som ledd i dimensjonering av nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal, må føretaket gå ytterlegare inn i samarbeid og funksjonsfordeling mellom alle sjukehusa i føretaket. c. For å få til eitt godt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal må fagmiljøa ved Molde og Kristiansund sjukehus bidra med kompetanse og kapasitet. Styret ber om at det vert halde særskilt fokus på den krevjande overgangsperioden. 6. Styret legg vidare til grunn at eit felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal bør plasserast mellom dei to sjukehusa vi har i dag. 7. Styret ønskjer no at føretaket skal gå inn i idéfasa med eit geografiske område for det nye akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal, plassert på aksen frå-og-med Hjelset til-og-med søre del av Frei. Styret har merka seg høyringsuttalane og faglege rapportar som understrekar fordelane ved eit bynært akuttsjukehus og føreset at det vert teke omsyn til desse vurderingane i det vidare arbeidet. 8. Styret legg til grunn at i idefasa og konseptfasa skal 0-alternativet saman med andre relevante konsept utgreiast før den eksterne kvalitetssikring skjer av konseptfasa (KSK). 9. Styret ber om å få seg førelagt ei sak så raskt som råd, som inneheld: a. I gangsetting av tidlegfasa for planlegging av sjukehusprosjekt. b. Ein detaljert tidsplan for interimsperioden fram til nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal står ferdig.

204 3 10. Av omsyn til innbyggjarar og fagmiljø ber styret om avklaring av geografisk plassering så raskt som det let seg gjere. 11. Helse Møre og Romsdal HF ber styret i Helse Midt-Norge RHF om å slå fast, i tråd med gjeldande premiss og føringar for langtidsbudsjettet i regionen, at det vil føreligge økonomisk handlingsrom for ei investering i nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal i På grunnlaget av saksdokumentasjonen i utviklingsplanen, vil styret få seg førelagt ein samanstilt utviklingsplanen med alle delleveransar inkludert. 13. Dette vedtaket vert oversendt Helse Midt-Norge RHF for vidare handsaming. 14. desember 2012, følgde styret i Helse Midt-Norge RHF opp i sak 92/12 Møre og Romsdal HF utviklingsplan sykehusstruktur Nordmøre og Romsdal, med dette vedtaket: 1. Styret for Helse Midt-Norge er fornøyd med den omfattende og godt gjennomførte prosessen som Helse Møre og Romsdal har hatt knyttet til Utviklingsplanen og vil gi honnør til styret for Helse Møre og Romsdal HF, ledelsen, de ansatte, brukerutvalget og andre medvirkende i arbeidet med Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF herunder de som i høringen av planen har gitt mange nyttige innspill. 2. Styret for Helse Midt-Norge viser til Helse Møre og Romsdal sin anbefaling gjennom vedtak i sak 2012/99 Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF og slutter seg til denne, herunder at en i den videre planlegging legger til grunn et felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal. Styret slutter seg til følgende formulering i innstillingen i sak til styret for Helse Møre og Romsdal HF Styret ønskjer no at føretaket skal gå inn i idéfasa med eit geografiske område for det nye akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal, plassert på aksen frå-og-med Hjelset til-og-med søre del av Frei. Styret har merka seg høyringsuttalane og faglege rapportar som understrekar fordelane ved eit bynært akuttsjukehus og føreset at det vert teke omsyn til desse vurderingane i det vidare arbeidet. 3. Styret for Helse Midt-Norge RHF forutsetter at Helse Møre og Romsdal HF sørger for at befolkningen i tiden før nytt sykehus står ferdig får dekket sitt behov for spesialisthelsetjenester og at Helse Møre og Romsdal HF fortsetter sin gode prosess og benytter kapasiteten og kompetansen i de eksisterende fagmiljø ved sykehusene i Molde og Kristiansund. 4. Basert på forutsetninger i langtidsbudsjett , herunder 50 % lånefinansiering fra eier og varige driftsforbedringer i foretaksgruppen, kan Helse Møre og Romsdal HF planlegge med byggestart av nytt felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal i 2018 med de forbehold som er tatt i saksfremstillingen mht finansiering og planprosess. 5. I den videre planlegging (dimensjonering m.m.) av nytt sykehus skal det tas hensyn til at drifts- og kapitalkostnader skal dekkes av eget foretak i tråd med til enhver tid gjeldende finansieringsregime og i samsvar med øvrige store byggeprosjekt i regionen. I tråd med IS-1369 Tidligfaseveileder i sykehusprosjekter er mandatet, innhald og leveransar i idéfasa utarbeida i det vidare.

205 2. Grunnlag for oppstart av idéfasen (B1) 4 På grunnlag av utviklingsplanen, og under føresetnad av at det finst eit finansielt handlingsrom, vil helseføretaket kunne avgjere (B1) at det vert sett i gong ein tidlegfase for prioriterte prosjekt, ref figur 3.2. Forut for denne avgjerda, må helseføretaket ha valt ut det prosjektet som har høgast prioritet. Avgjerd om oppstart idéfase skal innehalde eit mandat for oppgåva. 3. Mandat Prioritert prosjekt: Helse Møre og Romsdal HF har av større investeringsporsjekt, førsteprioritet av eitt nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Det må utgreiast gjennom idéfase og konseptfase forholdet til poliklinikk og dagbehandlingseiningar i folketette område og korleis einingar innan psykisk helsevern skal handsamast. Funksjonsstruktur/fordeling/ samarbeid med øvrige sjukehus i føretaket, tilgrensande sjukehus og St. Olavs Hospital som universitetssjukehus, ambulanseføretaket, rusføretaket må også tydeleggjerast. Samarbeidet med kommunane i lys av samhandlingsreforma, private aktørar, høgskular/ universitet og andre relevante instansar må også ligge til grunn for arbeidet. Mål: Målet for idéfasen er, på grunnlag av ein vedteken utviklingsplan for helseføretaket, å identifisere moglege, prinsipielle løysingar på behovet for trygge, likeverdige, tilgjengelige og kvalitativt gode spesialisthelsetenester for innbyggjarane i Nordmøre og Romsdal i tett samarbeid med andre aktørar i føretaket og regionen. Føresetnader Oppstart av planleggingsarbeidet med eit nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal er slått fast som det øvste prioriterte investeringsprosjektet i Helse Møre og Romsdal HF sin utviklingsplan. Vedtaket gjort av styret i Helse Midt-Norge RHF 14. desember i sak 92/12 pkt. 4, slår fast at det under gjeldande føresetnadar i langtidsbudsjettet m.v. så vil det føreligge finansielt handlingsrom i 2018 til ei større investering i eit felles akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. På dette grunnlaget er føresetnadane for å starte opp ei tidlegfase for planlegging av nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal formelt på plass. Ramme: Tidlegfaseveiledaren presiserer at avgrensing og presisering av tiltaket er sentralt. Det skal både i mandatet for idéfasa og som første del av arbeidet i idéfasa fokuserast på. Første aktivitet i idéfasen blir å presisere og avgrense det valgte prosjektet i forhold til andre tiltak.

206 5 Avgrensinga av prosjektet er viktig for å sette dei ytre rammer for defineringa av moglegheitsrommet ein skal søke løysingar innafor. I denne samanheng vil det sentrale spørsmålet vere; Kvifor er rammene set til å gjelde akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal? Grunnlaget for denne avgrensinga finn vi gjennom styringsdialogen mellom statsråden/ departementet og Helse Midt-Norge RHF. Det vert her vist til brev frå statsråd Anne-Grethe Strøm- Erichsen til Helse Midt-Norge RHF i desember 2010 (utdrag):.. Departementet mottok konseptplaner for nye Molde Sjukehus 25. juni mars 2010 sendte departementet brev til Helse Midt-Norge RHF hvor det på bakgrunn av det etablerte styringssystemet for investeringer ble bedt om at det i tillegg til foreliggende alternativ, nytt Molde sjukehus, også ble utredet et alternativ med ett nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal og et 0-alternativ, dvs. videreføring av driften i dagens lokaler. I brevet ble Helse Midt-Norge RHF blant annet bedt om å vurdere dimensjonering av sjukehuset, økonomisk bæreevne og faglig forsvarlighet mhp. robuste fagmiljøer og rekruttering Jeg takker for raskt og godt utført arbeid i forhold til de vurderingspunkter jeg ba om. Departementet sender i brevet signal om at ut frå etablert styringssystem for større investeringar, så må ein ha med fleire alternativ i utgreiinga, men avgrensa innafor det som den gong var eit eige føretak, Helse Nordmøre og Romsdal HF. Vidare viser ein til Føretaksmøtet HMN RHF d. 8. juni 2011, der ein slår fast: Foretaksmøtet viste til at Nasjonal helse- og omsorgsplan slår fast at det skal være nærhet til akutt- og fødetilbud. Denne nærheten kan oppnåes enten ved føde- og akuttilbud ved begge sjukehus i Nordmøre og Romsdal, eller ved ett felles sjukehus plassert mellom de nåværende sykehusene, men i tilstrekklig nærhet til begge byer. Utviklingsplanen for bygningsmassen bør derfor inneholde disse to alternativene. Her blir det i føretaksprotokollen slått fast at departementet ser føre seg ein vidare prosess som skal svare ut behovet for Nordmøre og Romsdal spesielt. Dei regionale helseføretaka har inngått rammeavtaler med ulike fagmiljø som det skal bestillast for ekstern kvalitetssikring av konseptvalg (KSK). Rammeavtale følgjer som vedlegg 5 til IS-1369 Tidligfaseveileder i sykehusprosjekter: Vedlegg 5: Krav til ekstern kvalitetssikring. Kravsspesifikasjon for rammeavtale for levering av ekstern kvalitetssikring av konseptvalg ved større investeringsprosjekt i spesialisthelsetjenesten i Norge. Under kapittel 1.3. Krav til ekstern kvalitetssikring, står det: Det skal sikres at de alternativene som er belyst i konseptvalgutredningen representerer en tilstrekkelig bredde i forhold til mulighetsrommet, slik at den fulle bredden i mulighetsrommet for å oppfylle det regionale helseforetakets sørge for -ansvar er ivaretatt. Med visning til brevet frå Helseministeren i desember 2010, og føretaksprotokollen HMN RHF frå juni 2011, legger Helse Møre og Romsdal HF til grunn at avgrensinga av omfang og bredde i Idéfase og konseptfase, kan settast til spesialisthelseteneste og nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal.

207 6 Idésøk, identifisering av prinsipielle alternative løysningar (konsept) I utviklingsplanen gjekk ein i analysearbeid, utgreiingar og offentleg høyringsrunde langt i å definere konseptuelle kriteria. Dei alternative løysingsmodellane vert ikkje gjennomgått her, då ein føreset at desse no er kjent. Dette medførte at ein med solid grunnlag både politisk, fagleg og frå øvrige interessentar, kunne slå fast at løysing med eitt nytt akuttsjukehus for innbyggjarane i Nordmøre og Romsdal er det mest framtidsretta alternativet. Det vart vidare konkludert med at den delen av psykisk helsevern som bør ligge nær dei somatiske tenestene, bør samlokaliserast (i eller ved sida av) akuttsjukehuset. Noko meir diskusjon var det kring behovet for, og fagleg/ rekrutteringsmessig berekraft i, eit tilbod med poliklinikk og dagbehandlingseiningar i folketette område. Samhandlingsreforma talar klart for slik desentral drift av poliklinikk og dagtilbod ( desentralt i forhold til der akuttsjukehuset ligg). Nokon av fagpersonane uttrykker større usikkerheit til om ein klarar å halde oppe eit tilfredsstillande fagmiljø. Dette siste punktet er derfor viktig å greie ut vidare. Det vidare arbeidet med idésøk og vurdering av prinsipielle løysingar tek utgangspunkt i desse føringane. Ressursar for gjennomføring av idéfasen Arbeidet med utviklingsplanen i 2012 tok utgangspunkt i ein omfattande prosjektorganisasjon der mange fagpersonar frå ulikt hald i organisasjonen deltok. Arbeidet var leia frå strategi og utviklingsavdelinga, men med viktige bidrag og ressursar frå alle fagdisiplinar og stabsavdelingar. Ein fekk også viktige bidrag frå brukarutvalet og frå den kommunale referansegruppa. Ein legg i det vidare arbeidet opp til at prosjektleiinga skjer frå strategi og utviklingsavdelinga. Ein vil framleis spele på føretaket sine ulike ressurspersonar i klinikkane og i stab. I tillegg vil det vere naturleg å samarbeide vidare med Helse Midt-Norge sine ressurspersonar innan ulike kompetanseområde. Det vil vere behov i idéfasa for ekstern bistand frå konsulent og rådgjevingsmiljø og det er avsett budsjettmidlar til dette. Erfaringsmessig er dette eit behov som aukar utover i prosessen. Så langt har ein god erfaring med samarbeidet med kommunane i føretaket og Møre og Romsdal fylkeskommune. Dette vil ein bygge vidare på. Kva gjeld vidare arbeid internt i føretaket har ein gjennom leiarråd og dialog med organisasjonen og tillitsvalte laga utkast til ein noko enklare prosjektorganisasjon enn i Her er styret og adm. dir. overordna arbeidet. Vidare er leiarråd saman med tillitsvalte og vernetenesta styrings og koordineringsgruppe. Ein held fram med brukarutvalet og kommunane som referansegruppe. Prosjektgruppa vert samansett av to fagpersonar frå kvart av sjukehus. Vidare vil andre typar fagpersonar frå staben delta aktivt i respektive delar av dette arbeidet. Det vil vere behov for tett dialog med klinikkar, avdelingar og seksjonar. Det vert lagt opp til fleire møter i 2013 med dei ulike klinikkar. Det vil også vere naturleg å kunne sette saman arbeidsgrupper på tvers av fagområde og organisatoriske grenser. Ein må nok bestille noko arbeid frå eksterne miljø, anten av kapasitets eller kompetansemessige årsaker. Til sist er det også viktig å heile tida følgje med på nasjonale og regionale føringar som vedkjem arbeidet i Helse Møre og Romsdal HF.

208 7 4. Innhald i idéfasen Som det går fram av veiledaren skal: Idéfasen skal presisere behovet og identifisere mogelege, prinsipielle løysningsalternativ. Det omfattar både verksemdsmessige løysingar og fysiske byggløysingar (investeringsprosjekt). Første aktivitet i idéfasen blir å presisere og avgrense det valde prosjektet i forhold til andre tiltak. Idéfasen omfattar følgjande aktivitetar: Gjennomgå utviklingsplanen og eventuelt underlaget for denne. Naudsynte oppdateringar og suppleringar av nosituasjonen, datagrunnlaget og det aktuelle prosjektet. Avgrense prosjektet frå andre prosjekt i utviklingsplanen. Dette kan omfatte kapasitet, areal, investeringar og tid. Gjennomføre et idésøk som viser breidda i mogelege, alternative løysningar. Presisere kva for alternative løysningar som skal utgreiast i konseptfasen. Alternativa skal vere reelle og kunne skiljast klart frå kvarandre. Utarbeide mandat for konseptfasen. Utarbeide sensitivitetsanalyser på eit overordna nivå. 5. Avgjerder ved enden av idéfasen (B2) Idéfasen skal avklare kva for alternative prosjekt som er liv laga. At eit prosjekt (eller ei løysing) er liv laga inneber at det er: Relevant. Oppfyller dei overordna måla som gjeld for helseføretaket. Mogeleg å gjennomføre. Kan gjennomførast innanfor helseføretaket sitt finansielle handlingsrom. Levedyktig. Helseføretaket si økonomiske bereevne kan oppretthaldast gjennom prosjektet si levetid. Behandling av idéfaserapporten skjer i høve til det regionale helseføretaket sitt styringssystem. Det skal avgjerast: kva for alternative løysingar som kan vidareførast i konseptfasen

209 mandat og rammer for konseptfasen plan for gjennomføring av konseptfasen Det bør utgreiast 3-4 alternativ inklusive nullalternativet. Alternativa skal vere reelle. Om utviklingsplanen gir eintydige avklaringar på kva for alternativ det er aktuelt å gjennomføre, kan talet som utgreiast reduserast. Nullalternativet skal utgreiast. Nullalternativet skal vise krav til kostnadsoptimal utvikling av bygget for å oppretthalde akseptabel yting for verksemda i bygget si resterande levetid. Dette er den aktuelle og relevante løysinga om investeringsprosjektet ikkje kan gjennomførast. 6. Plan for gjennomføring av Idéfasen Styret har tidlegare bedt om ein så detaljert og tydeleg framdriftsplan som mogeleg. På grunn av ulik praksis i sjukehusplanlegging rundt om i helsenorge, samt at vi har ein nyrevidert tidlegfaseveiledar (IS 1369 tidligfaseveiledning i sykehusprosjekter, revidert des. 2011) som stiller nye krav som ein ikkje har etablert praksis på, er det krevjande å vere eintydig på framdriftsplan. Figuren under er det næraste ein kjem på det noverande tidspunkt. 8 Figur: Framdrift prosjekt og byggeplan nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. Kva gjeld det sentrale spørsmålet med val av tomt, er dette noko som heller ikkje kan svarast ut absolutt på det noverande tidspunkt. Dersom ulike tomtealternativ er med i ulike konseptuelle løysingar som vert utgreidd gjennom konseptfasen, vil tomtespørsmålet verte svara ut i samband med val av prosjekt, i B3 punktet. Dette vil etter dagens vurdering kunne skje ved årsskiftet 2015/ På ei anna side, kan styret i Helse Møre og Romsdal HF sannsynlegvis bestemme seg for å sjå på tomtevalet som eit sjølvstendig val, der konsepta som er under utgreiing kan tilpassast den valte tomta. I så fall kan ein ta tomtevalet etter at dei kommunale delplanarbeida er ferdigstilt i juni altså på haustparten I figuren under ser ein at idéfasa og konseptfasa er illustrert til å gli litt over i kvarandre. Og at B2 avgjerda er trekt utover i tid. Med det kunnskapsgrunnlaget ein har i dag knytt til denne prosessen, har ein behov for å sjå nærare på korleis arbeidet i idéfasa utviklar seg, før ein heilt

210 9 tydeleg kan tidsavgrense den. Styret i Helse Møre og Romsdal vil verte haldne orientert om denne utviklinga, og så tidleg som moglege verte førelagt kva tid ein kan forventa å ta dei ulike avgjerder i høve tid og utgreiingar. Figur: Framdrift idéfase og konseptfase nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal.

211 -

212 UTVIKLINGSPLAN 2030 Innhald 1 Oppsummering og hovudkonklusjonar Bakgrunn, føremål og mål Bakgrunn Føretaksmøte HMN RHF 25. januar 2011 utdrag frå protokoll Føretaksmøtet HMR HF 30. juni Styremøte HMR HF 20. desember Styremøte HMR HF 11. juni Styremøte HMR HF 11. september Styremøte HMR HF 1. oktober Føremålet med ein utviklingsplan Del 1: Utviklingsplan for Møre og Romsdal si verksemd Del 2: Utviklingsplan for bygningsmassen i Helse Møre og Romsdal HF Mål Samfunnsmål Effektmål Resultatmål Prosess og metode Prosess Om prosjektorganisering Prosess med brei deltaking Prosjektgruppe som rådgjevande organ Avsluttande fase av utgreiinga Metode for berekning av arealbehov kva treng vi i 2030? Økonomiske analyser Investeringsbehov Driftsøkonomiske konsekvensar Strategiske avklaringar Sentralisering/desentralisering Verksemdbeskriving no-situasjon Overordna beskriving Organisasjon No-situasjon sjukehusfunksjonar Pasienttilbodet i Helse Møre og Romsdal No-situasjon eksisterande bygg og eigedommar Dagens eigedommar og areal Teknisk tilstand og oppgraderingsbehov Teknisk tilstand Samla estimert teknisk oppgraderingsbehov Bygnigsmessig tilpassingsevne Oppsummerande resultat per lokalisasjon Handlingsrom Verksemdbeskriving framtid (2030) Ny arealfordeling i sjukehusa Side 2

213 UTVIKLINGSPLAN Teknologisk utvikling Biletvegleia behandling Teknologidrivne behandlingsmetodar Nettverk i helsevesenet Kvalitetskrav og openheit om kvalitet Frå døgn til dag Sjukdomsutvikling Store og veksande pasientgrupper Framtidig befolkning og aktivitet Befolkingsutvikling Befolkingsutviklinga i Norge fram mot Befolknngsutviklinga i Helse Møre og Romsdal fram mot Oppsummering demografi Møre og Romsdal Framskriven aktivitet til 2030 basert på demografisk utvikling: Epidemiologi/ sjukdomsutvikling Samhandlingsreforma - kva element påverkar utviklingsplanen Intensjonar og endringar Utskrivingsklare pasientar Augeblikkeleg hjelp døgntilbod Andre endringar i oppgåvefordeling Samhandlingsprosjekt Kvar går vegen vidare? Framtidig verksemd (2030) sjukehusfunksjonar Realvekst i spesialisthelsetenesta til Korrigeringar i aktivitetsframskrivinga til Skilnader i forbruk Korrigert framskriven aktivitet Somatiske spesialisthelsetenester Psykisk helsevern for vaksne og for born og unge Oppsummering Bemanning Forsking, utvikling og utdanning FoU Forsking og utvikling (FOU) Status FoU Utfordringar Utviklingstrekk Ikkje-medisinsk service, personalservice, pasientservice og sentraladministrasjon Bemanning Ikkje-medisinske servicefunksjoner Administrative funksjoner Arealstandardar og utnyttingsgrader Arealstandardar Arealstandarden Utnyttingsgrad Hotellfunksjonar Side 3

214 UTVIKLINGSPLAN Forsking og utdanning Framtidig arealbehov Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Framleis bruk av eksisterande bygningsmasse Sjukehusfunksjonar, somatikk Samla arealbehov, somatikk Psykisk helse og rus Samanlikning av kapasitet og areal med andre helseføretak Framtidig struktur - ulike strukturelle løysingsalternativ for Nordmøre og Romsdal Prinsipp for løysingsalternativ som har vore utreda Alternativ løysingsmodell mogligheitsstudie Nordmøre og Romsdal Alternativ løysingsmodell Alternativ løysingsmodell 1A Alternativ løysingsmodell 1B Alternativ løysingsmodell 2A Alternativ løysingsmodell 2B Alternativ løysingsmodell 3A Alternativ løysingsmodell 3B Investeringskostnader Tilnærming og uvisse Føresetnader om kostnadar Nybygg Oppgradering Ombygging Utstyr Ulempekostnader Riving Leigekostnadar Sal Kostnadspådrag over tid alternativet Løysingsforslag 1A Gevinstrealisering, driftsøkonomisk effekt og totaløkonomisk vurdering Driftsøkonomisk effekt knytt til drift av bygg (endringar i FDV-kostnader) Driftsøkonomisk effekt knytt til kjerneverksemda Metode Resultatet av dei ulike tilnærmingane Sensitivitetsanalyse driftsinnsparingar Bruken av tala for driftsinnsparing i det vidare arbeidet Noverdianalyse Føresetnader Noverdiberekningar Sensitivitetsanalyse av noverdiberekningar Berekraft Drøfting Side 4

215 UTVIKLINGSPLAN Samanlikning av dei ulike alternative løysingsmodellane Reisetid transport Samling av akuttfunksjoner fordeler/ulemper Distribuert poliklinikk fordeler/ulemper Handsaming av utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge RHF Idéfase Grunnlag for oppstart av idéfasen (B1) Mandat Idésøk, identifisering av prinsipielle alternative løysningar (konsept) Ressursar for gjennomføring av idéfasen Innhald i idéfasen Avgjerder ved enden av idéfasen (B2) Plan for gjennomføring av Idéfasen Tabelliste Tabell 1. Løysingsmodellar som er utgreia i utviklingsplanen. 8 Tabell 2. Investeringsbehov alle løysingsforslag. 8 Tabell 3. Metodisk tilnærming - berekning av innsparingspotensial. 9 Tabell 4. Fagtilbodet i Helse Møre og Romsdal 27 Tabell 5. Arealoversikt frå rapport utarbeida av Multiconsult 27 Tabell 6. Folkemengde i Noreg etter alder pr 1 januar. Registrert Framskrive til 2020 og Tabell 7. Folketal 1. januar 2011 etter bustad 34 Tabell 8. Folketal 1. januar år og over etter bustad 34 Tabell 9. Demografisk framskriving av somatisk aktivitet Tabell 10. Demografisk framskriving av aktivitet psykisk helsevern vaksne Tabell 11. Demografisk framskriving av aktivitet psykisk helsevern born og unge Tabell 12. Framskriving av biletdiagnostikk fordelt på modalitetar. 37 Tabell 13. Demografisk framskriving av laboratorieaktivitet. 37 Tabell 14. Oppsummering av korrigerande faktorar 44 Tabell 15. Behov for døgnplassar somatikk Tabell 16. Framskriving og omstilling av døgnplasser somatikk. 45 Tabell 17. Framskriving av dag- og poliklinisk behandling somatikk. 46 Tabell 18. Framskriving av biletdiagnostikk. 47 Tabell 19. Framskriving av aktivitet psykisk helsevern vaksne. 48 Tabell 20. Framskriving av aktivitet psykisk helsevern born og unge. 49 Tabell 21. Bemanning somatikk Tabell 22. Arealstandardar. 53 Tabell 23. Utnyttingsgrader. 54 Tabell 24. Utnyttingsgrader senger. 54 Tabell 25. Arealbehov 2030 somatikk ved dei einskilde lokalisasjonane. 56 Tabell 26. Samanlikning av kapasitet og normerte senger mellom fleire helseføretak i Noreg. 57 Tabell 27. Samanlikning av areal somatikk mellom ulike helseføretak i Noreg. 58 Tabell 28. Løysingsmodellar som er utgreia i utviklingsplanen. 59 Tabell 29. Investeringsbehov alle løysingforslag. 66 Tabell 30. Investeringsbehov 0-alternativ. 66 Tabell 31. Investeringsbehov løysingsforslag 1A. 67 Tabell 32. Investeringsbehov løysingsforslag 1B. 67 Tabell 33. Investeringsbehov løysingsforslag 2A. 68 Tabell 34. Investeringsbehov løysingsforslag 2B. 68 Tabell 35. Investeringsbehov løysingsforslag 3A 69 Tabell 36. Investeringsbehov løysingsforslag 3B 69 Tabell 37. Metodisk tilnærming - berekning av innsparingspotensial 71 Tabell 38. Innsparingspotensial per alternativ, gjennomsnittsberekning 72 Tabell 39. Redusert vekt av effekten av talet på poliklinikk og dageiningar 73 Tabell 40. Korrigering for effekten av omfang av nybygg i dei ulike alternativa 74 Tabell 41. Noverdiar per alternativ 40 års perspektiv 75 Tabell 42. Berekraft ved å sjå driftsinnsparingar og renter og avdrag i samanheng 78 Side 5

216 UTVIKLINGSPLAN 2030 Figurliste Figur 1. Prinsippmodell for samanhengen mellom overordna plandokument og tidlegfase. 16 Figur 2. Faser og vedtakspunkt i tidligfasen. 16 Figur 3. Prosjektorganisering. 19 Figur 4. Metode for kapasitets- og arealberekning. 21 Figur 5. Kartlagt teknisk tilstand for dei somatiske sjukehusa i føretaket. 28 Figur 6. Sjukdomsgruppers del ressursbruk og forventa vekst. 33 Figur 7. Prosentvis vekst i tal på innbyggarar i Møre og Romsdal frå 2010 til 2030 etter bustadområde. 35 Figur 8. Prosentvis endring i tal på innbyggarar frå 2010 til 2030 etter bustadkommune. 35 Figur 9. Molde Sjukehus Lundavang i Alternativ løysningsmodell 0 59 Figur 10. Kristiansund Sjukehus i Alternativ løysningsmodell 0 60 Figur 11. Molde Sjukehus Lundavang i Løysningsalternativ 1A 60 Figur 12. Kristiansund Sjukehus i Løysningsalternativ 1B 61 Figur 13. Kostnadspådrag per år, løysingsforslag 0-alternativ. 66 Figur 14. Kostnadspådrag per år for løysingsforslag 1A. 67 Figur 15. Kostnadspådrag per år for løysingsforslag 1B. 68 Figur 16. Kostnadspådrag per år for løysingsforslag 2A. 68 Figur 17. Kostnadspådrag per år for løysingsforslag 2B. 69 Figur 18. Kostnadspådrag per år for løysingsforslag 3A. 69 Figur 19. Kostnadspådrag per år for løysingsforslag 3B. 70 Figur 20. Investeringsbehov per løysingsforslag. 70 Figur 21. Innsparingspotensial per alternativ 72 Figur 22. Innsparingspotensial per alternativ, gjennomsnittsberekning 72 Figur 23. Redusert vekt av effekten av talet på poliklinikk og dageiningar 73 Figur 24. Korrigering for effekten av omfang av nybygg i dei ulike alternativa 74 Figur 25. Noverdiar per alternativ 40 års perspektiv 75 Figur 26. Redusert vekt av effekten av talet på poliklinikk- og dageiningar 77 Figur 27. Korrigering for effekt av grad av nybygg 77 Figur 28. Fra utviklingsplan til ferdig investeringsprosjekt. 87 Figur 29. Framdrift idéfase og konseptfase nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. 87 Side 6

217 UTVIKLINGSPLAN Oppsummering og hovudkonklusjonar Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF skal sikre langsiktige løysingar for å oppnå eit helsemessig godt og samfunnsøkonomisk effektivt sjukehustilbod til innbyggjarane i føretaket sitt ansvarsområde. Utviklingsplanarbeidet for Helse Møre og Romsdal har vore organisert som prosjekt, i tråd med vedtak i styret for Helse Møre og Romsdal desember Dette er mellom anna av omsyn til storleiken og kompleksiteten i arbeidet. Ei lang rekke interne og eksterne aktørar har delteke med kompetanse og med sine råd og meiningar undervegs i prosessen. Ein har i arbeidet med utviklingsplanen utvikla ein heilskapleg modell for å sette oppdraget i perspektiv. Som det framgår av modellen står utviklingsplanen i sentrum med brukarbehova som sitt fremste mål, slik det også står klart i lov om spesialisthelseteneste. Modellen tydeleggjer også overordna nasjonale og regionale føringar som styrande for vår verksemd. På venstre side ligger innsatsfaktorar som ettersom ein klarar å utnytte det, vil på verke evna føretaket har til å levere kvalitative gode og framtidsretta tenester. Sist men på ingen måte minst, samarbeid med andre aktørar. Føretaket er heilt avhengig av tett og godt samarbeid med andre aktørar for å kunne levere tenester i tråd med krava som vert stilt. Det er viktig å ha med seg at modellen er dynamisk og dei ulike faktorar i stadig endring. Den tekniske tilstanden på sjukehusa er gjennomgått og vurdert av Multiconsult i rapporten «Kartlegging av bygningsmassen ifm. Strategisk og taktisk planlegging» datert 11. mai For den somatiske delen av bygningsmassen utgjer investeringsbehovet for bygningar som er i bruk som sjukehus, 672 mill.kr innanfor komande 5-årsperiode og 623 mill.kr innanfor 5-10 år. Desse summane gjeld investeringar i rein teknisk oppgradering, og omfattar ikkje funksjonelle tilpassingar og ordinært vedlikehald. Dersom ein ikkje set av naudsynte midlar til ordinært vedlikehald (200 kr/kvm pr år), eller utset gjennomføringa av den tekniske oppgraderinga, vil investeringsbehovet auke. Befolkningsveksten i perioden er berekna til å bli 20 % frå i 2010 til i Side 7

218 UTVIKLINGSPLAN 2030 Endringa i folketalet for personar over 80+ er frå i 2010 til i Det svarer til ein auke på 47 %. Framskrive aktivitetsnivå 2030 syner ein auke på 43 % for liggedøgn somatikk, ein auke på 38 % for dagbehandling/polikliniske konsultasjonar. For psykisk helse er det berekna ein auke på 25 % for liggedøgn vaksne, 17 % auke i liggedøgn for barn og ungdom. Polikliniske konsultasjonar i psykisk helse for vaksne vil auke med 19 % og for barn og ungdom 20 %. Samla arealbehov er berekna å auke uansett val av løysingsmodell. Følgjande løysingsmodellar er utgreia: Alt. Nr. Beskriving 0 Framleis drift av dagens 4 somatiske sjukehus med funksjonsfordeling som i dag, samt psykiatrien med dagens fordeling på sjukehus og DPS. Naudsynt oppgradering i forhold til bygningsmessige utviklingsplanar held fram, og pålegg frå Statlige tilsyn vert prioritert. 1A Trinnvis utvikling av Molde sjukehus på Lundavang som akuttsjukehuset inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal. Trinnvis omlegging av Kristiansund sjukehus til poliklinikk og dagbehandling. 1B Trinnvis utvikling av Kristiansund sjukehus med utgangspunkt i noverande tomt som akuttsjukehuset inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal. Trinnvis omlegging av Molde sjukehus til poliklinikk og dagbehandling. 2A Nytt felles akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal plassert på ny tomt bynært Molde. Bynært blir definert som til og med 20 minutt i bil frå bysentrum. Omlegging av Kristiansund sjukehus til poliklinikk og dagbehandling i noverande lokale. 2B Nytt felles akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal plassert på ny tomt bynært Kristiansund. Bynært blir definert som til og med 20 minutt i bil frå bysentrum. Omlegging av Molde sjukehus på Lundavang til poliklinikk og dagbehandling. 3A Nytt akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal plassert mellom byane Molde og Kristiansund. Noverande tomt/bygg på Lundavang og i Kristiansund vert nytta til poliklinikk og dagbehandling. 3B Nytt akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal plassert mellom byane Molde og Kristiansund. Molde sjukehus Lundavang og Kristiansund sjukehus vert avvikla. Tabell 1. Løysingsmodellar som er utgreia i utviklingsplanen. Investeringskostnader for dei ulike løysingmodellane er vist i tabell under. Kostnadene inneheld investering i nybygg i Nordmøre og Romsdal og i tillegg oppgradering og nybygg i Volda og Ålesund. Investeringskostnadene har eit spenn frå i overkant av 4 til i underkant av 6 milliardar. Kategori/alternativ 0-alt 1A 1B 2A 2B 3A 3B Nybygg Ombygging Teknisk oppgradering SUM nybygg, omb, oppgradering Riving Sum mill kr Tabell 2. Investeringsbehov alle løysingsforslag. Driftsøkonomisk innsparingspotensial er berekna for dei ulike løysingsmodellane ut frå tre ulike tilnærmingar. Resultata er vist i tabell under. Innsparingspotensialet varierer frå 32 til 116 millionar kroner i året. Side 8

219 UTVIKLINGSPLAN 2030 Som i dag (0-alt) Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B Beregningsmåte Sammenligning Nytt Østfoldsykehus, konseptrapp Driftsgevinst beregnet for NMR i 2010 (E&Y) Sammenligning lønn/drg for de tre beste i Norge Tabell 3. Metodisk tilnærming - berekning av innsparingspotensial. Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal slik han ligg føre i februar 2013 og med dei vedtak som er gjort av styret for helseføretaket, gir grunnlag for å konkludere på nokre konkrete tiltak. Andre tiltak må arbeidast vidare med gjennom 2013, slik at det på eit seinare tidspunkt vil føreligge ein meir detaljert versjon av planen. Utgreiinga så langt har vist at befolkningsvekst fram mot 2030, i tillegg til realvekst som følgje av sjukdomsutvikling og medisinsk utvikling, vil føre til behov for vesentleg auka kapasitet på spesialisthelseteneste. Dette gjeld i hovudsakeleg planlagd behandling til store og veksande pasientgrupper, og spesielt pasientar i dei eldste aldersgruppene. Veksten er berekna å kome først og fremst innanfor poliklinisk verksemd og dagbehandling. Den vil kreve areal som ikkje finst i dagens sjukehus. Samstundes driv helseføretaket i dag ei behandlingsverksemd som økonomisk og fagleg ikkje vil vere berekraftig i åra som kjem. Aktiviteten er i dag større enn budsjettet tillet, både nominelt og fordi meir av midlane bør gå til investering og utvikling for å oppretthalde høg kvalitet på tilbodet. For å kunne tilpasse driftskostnadane til den økonomiske bereevna må ein sjå på fleire tilhøve. I føretaksprotokollen av 30. juni 2011 er det mellom anna krav om å redusere ressursar til vaktberedskap til fordel for direkte pasientbehandling. Vidare må ein sjå på kor mange sjukehus som skal ha funksjonar som ikkje høyrer til basis i eit lokalsjukehus. Samarbeid med kommunehelsetenesta, med andre føretak og med andre aktørar er ein del av totalbildet. Helseføretaket må derfor gjennomføre ein funksjonsdelingsprosess som svarar ut desse utfordringane. Utfordringar og utvikling er i størst grad konkretisert for somatisk verksemd, medan utviklingsplanen i sin noverande form ikkje har same detaljeringa for psykisk helsevern. Her er det fleire viktige tilhøve som må avklarast ytterlegare. Dette gjeld til dømes faglege avhengigheiter mellom somatisk akuttsjukehus og sjukehusfunksjonar innan psykisk helsevern, og behov og kapasitetar som følgje av at det skal utviklast eit betre og meir koordinert tilbod til pasienter med rus/psykiatriproblematikk. Vidare har også psykisk helsevern eit utfordrande grensesnitt mellom kommunehelseteneste og spesialisthelseteneste, noko som er blitt peikt på både frå fagleg hald og frå administrativt og politisk nivå i kommunane. Eit klart tiltak i utviklingsplanen vil være å greie betre ut om desse samanhengane og klårgjere kva konsekvens dei kan få for kapasitet og areal. Det er og vist at delar av bygningsmassen i sjukehusa i dag er dårleg egna for framtidig drift. Mest kritisk er situasjonen ved Molde sjukehus Lundavang, men det finst også andre dårlege areal som ikkje møter dagens eller morgondagens standard. Kostnadane berre for teknisk oppgradering av sjukehusa i eit kort til mellomlangt perspektiv vil vere store, sjølv utan funksjonsforbetringar. Samstundes vil endring og utvikling av tilboda krevje ein større fleksibilitet i bygningsmassen enn det dagens sjukehus kan tilby. I ein slik situasjon kjem ein ikkje utanom å sjå på struktur. For Nordmøre og Romsdal er situasjonen prekær på grunn av dei bygningsmessige tilhøva ved Molde sjukehus, og her har ein konkludert med at det mest berekraftige tiltaket vil vere å samle faglege og økonomiske ressursar for dei vaktberande faga i eit felles sjukehus. Det gir den mest rasjonelle bruken av dei samla ressursane. Dette står dermed fram som det klaraste tiltaket i utviklingsplanen slik den no føreligg. Side 9

220 UTVIKLINGSPLAN 2030 Tiltak som vert sett i verk gjennom Samhandlingsreforma vil dels motverke det auka behovet for kapasitet i sjukehusa. Det står imidlertid att å konkretisere både mange av tiltaka, kor stor effekt dei kan ha og kva for tenesteorganisering som stettar samarbeidet mellom spesialist- og kommunehelseteneste best. På dette feltet vil det vere behov for å arbeide vidare gjennom 2013, også sett i lys av styret sitt vedtak i desember Rekruttering av fagpersonell står også fram som ei særlig utfordring for lokalsjukehusa. Dette er både med tanke på drift av dagens struktur og system, og med tanke på den faglege utviklinga som kjem dei næraste tiåra. Det er peikt på samanheng mellom rekruttering til lokalsjukehus og dei tilhøva ein kan tilby rundt sjukehuset, slik som reiseveg og fasilitetar i kvardagen. Det er framleis behov om meir kunnskap om dette, og det er behov for å peike ut målretta tiltak for å legge til rette for framtidig rekruttering samstundes som ein ønskjer å behalde dei fagfolka ein har i dag. Helse Møre og Romsdal HF vil takke alle som har delteke og gitt sine bidrag med utviklingsplanen så langt, herunder brukarutvalet og kommunane i eigne referansegrupper. Vi takkar også kompetansemiljø som har vore involvert, Narud Stokke Wiig Arkitekter, Hospitalitet AS, Asplan Viak, Deloitte, Oslo Econoimics og Norconsult. Sist men ikkje minst vil vi takke Helse Midt-Norge RHF og Helsebygg Midt- Norge for at det har blitt stilt ressurspersonar og kompetanse tilgjengeleg. Side 10

221 UTVIKLINGSPLAN Bakgrunn, føremål og mål 2.1 Bakgrunn Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF skal ha eit overordna perspektiv på innbyggjarane sitt behov for spesialisthelsetenester fram mot år Planen kjem som resultat av at føretaksmøtet for HMN RHF 25. januar 2011 vedtok at det skulle etablerast eitt helseføretak i Møre og Romsdal. Verksemda frå dei tidlegare helseføretaka Helse Sunnmøre og Helse Nordmøre og Romsdal vart overført til det nye felles helseføretaket 1. juli Utviklingsplanen skal vise ei framtidig retning for det nye helseføretaket, fagleg og for investeringar Føretaksmøte HMN RHF 25. januar 2011 utdrag frå protokoll Det eksplisitte oppdraget med utviklingsplanen for det nyetablerte Helse Møre og Romsdal HF, vart gjeve til Helse Midt-Norge RHF i føretaksmøtet den 8. juni 2011; Foretaksmøtet la til grunn at Helse Midt-Norge RHF på vanlig måte gir det nyopprettede Helse Møre og Romsdal HF oppdrag med å utarbeide en helhetlig plan for utviklingen av sykehusene i det nye helseforetaket. Dette inkluderer samarbeid mellom sykehusene i det nye helseforetaket og deretter en utviklingsplan for bygningsmassen, basert på føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt-Norges eget strategiarbeid. Det tas sikte på at en slik plan bør foreligge i løpet av et års tid. Foretaksmøtet viste til at Nasjonal helse- og omsorgsplan slår fast at det skal være nærhet til akutt- og fødetilbud. Denne nærheten kan oppnåes enten ved føde- og akuttilbud ved begge sjukehus i Nordmøre og Romsdal, eller ved ett felles sjukehus plassert mellom de nåværende sykehusene, men i tilstrekklig nærhet til begge byer. Utviklingsplanen for bygningsmassen bør derfor inneholde disse to alternativene. Byggetiltak må som i øvrige regioner planlegges innenfor regionens helhetlige faglige og økonomiske rammer. Det går her fram at eigar ønskjer at Utviklingsplanen for bygningsmassen bør innehalde både ei vidareutvikling av begge sjukehus i Nordmøre og Romsdal, samt eit nytt sjukehus mellom noverande sjukehus med tilstrekkeleg nærleik til begge byar. Dette utelukkar ikkje andre alternativ, men desse alternativa bør vere med. Eigar understrekar også at aktuelle byggetiltak som ein fremjar, må vere planlagde innanfor regionen sin heilskaplege faglege og økonomiske rammer Føretaksmøtet HMR HF 30. juni 2011 Oppdraget vart gjeve vidare til Helse Møre og Romsdal HF i føretaksmøte 30. juni, der det i protokollen vart presisert at: Tenester som treng mange tilleggsfunksjonar og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal utførast ein stad i regionen og som hovudregel ved St. Olavs Hospital HF. Tilsvarande om slike tenester skal utførast to stadar i regionen, skal dette som hovudregel utførast ved St. Olavs Hospital og Ålesund sjukehus. Føretaksmøtet legg også til grunn meir tydeleg nivå- og oppgåvedeling innom det einskilde HF. I same føretaksmøte var det også eit eige vedtak knytt til: Sak 3 Arbeid for å tilpasse drifta i langtidsbudsjettperioden , vedtak: Side 11

222 UTVIKLINGSPLAN 2030 Utfordringsbiletet for 2012 tilsvarer ein samla reduksjon av kostnader på ca 2,5 %. Føretaksmøtet føresett at Helse Møre og Romsdal HF gjer ein årleg og varig produktivitetsforbetring tilsvarande minimum 1 %. Føretaksmøtet føreset vidare at Helse Møre og Romsdal HF i 2012 effektiviserer for 5 mill kr i tillegg til generell effektivisering og tiltak knytte til Strategi 2020 som skissert over. Endeleg krav til samla effektivisering vil bli klart i samband med budsjettprosessen for Føretaksmøtet føreset at Helse Møre og Romsdal utarbeider planar for: Konkrete tiltak for å hente ut effekt av samhandlingsreforma. Konkrete tiltak for omfordeling av ressursar mellom fagområda og/eller nivå for å møte behovet for dei store pasientgruppene. Konkrete tiltak for å redusere ressursbruk til vakt og beredskapsordningar og helgearbeid for å styrke aktiv pasientbehandling og tilbodet på dagtid. Konkrete tiltak for å samle det akuttkirurgiske tilbodet på færre sjukehus. Konkrete tiltak for å samle verksemda innan andre fagområde der dette sikrar betre utnytting av ressursane. Konkrete tiltak for desentralisering av polikliniske tilbod til kronisk sjuke pasientar og store pasientgrupper. Grunnen til at også vedtaket i sak 3 er teke med her er fordi det understrekar tydeleg både økonomiske utfordringar for Helse Møre og Romsdal HF, i tillegg til at det understrekar ein del av dei faglege utviklingsmåla som Strategi 2020 trekkjer opp for helseføretaket Styremøte HMR HF 20. desember Styret i Helse Møre og Romsdal HF gav administrasjonen prosjektmandatet i styremøtet 20. desember 2011 i sak , med det overordna mål å: Utarbeide ein samla plan for utvikling og samarbeid mellom sjukehusa for å sikre eit framtidig berekraftig (både økonomisk og fagleg) sjukehustilbod for innbyggarane i Møre og Romsdal. Dette skal byggje på overordna mål og strategiske føringar frå overordna mynde. Arbeidet med målsetningane må sjåast i samanheng med føresetnadene og rammevilkår som er gitt for føretaket. I mandatet var det også krav om forslag til sjukehusstruktur i Møre og Romsdal, og tre alternativ vart spesifisert: 4 sjukehus med opprusting av Lundavang 4 sjukehus med nytt sjukehus i Molde 3 sjukehus med felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal plassert i tilstrekkeleg nærleik til Molde og Kristiansund. Samla vurderingar må gjerast i samsvar med overordna føringar. Det blei óg stilt krav om ein utviklingsplan for bygningsmassen, og ut frå brev frå statsråden var det i mandatet lagt stor vekt på at prosjektet skal ta føre seg rekruttering og sikring av robuste fagmiljø: Ein skal skape innsikt i kva faktorar som påverkar rekruttering og sikring av kompetanse gjennom robuste fagmiljø. Det er avgjerande at dei strukturar som blir valt også sikrar eit godt grunnlag for rekruttering. Kunnskap om kva som fremjar/hemmar rekruttering av personell på generell basis er viktig kunnskap å få oversikt over. Side 12

223 UTVIKLINGSPLAN 2030 Arbeidet skal vidare sjå til: Nasjonal helse- og omsorgsplan Rettleiar Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen Strategi Styremøte HMR HF 11. juni Styret i Helse Møre og Romsdal HF, la i styresak 2012/48 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF, 11. juni 2012 følgjande føringar for målsettinga med utviklingsplanen: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek metode for framskriving av pasientaktivitet til vitande og legg denne, med definerte korrigerande faktorar, til grunn for framskriving av aktivitet og arealbehov. 2. Styret tek gjennomgangen av status for føretaket - under dette følgjande faktorar i utviklingsplanen til vitande. a. Demografisk utvikling b. Sjukdomsutvikling c. Aktivitet 2011 og framskriving av aktivitet 2030 d. Medisinsk-fagleg utvikling e. Teknologisk utvikling f. Rekruttering og robuste fagmiljø g. Status og utviklingshøve bygningar h. Tilgjenge til sjukehus for innbyggjarane i Møre og Romsdal i. Samferdselstiltak i Møre og Romsdal. 3. Styret er kjent med at dei andre faktorane illustrerte i utviklingsplanen er under arbeid i prosjektet. 4. Styret understrekar at dei overordna måla for utvikling av spesialisthelsetenesta må leggjast til grunn, og vil spesielt trekke fram følgjande målpunkt: a. Bidra til å sikre kvalitet på tenestetilbodet b. Bidra til eit likeverdig tenestetilbod c. Bidra til at ressursane blir brukt best mogleg 5. Styret ber om at alternative løysingsmodellar for sjukehusstruktur i Møre og Romsdal omtala i prosjektoppdraget, blir presentert for styret i månadsskifte august/ september 2012 før utsending til høyring. 6. Styret understrekar at arbeidet med utviklingsplanen fram mot desember 2012 må prioriterast høgt med omsyn til gode prosessar, der ein involverer både tilsette internt og andre interessentar eksternt der openheit, tillit og dialog framleis skal prege arbeidet Styremøte HMR HF 11. september Styret i Helse Møre og Romsdal HF, gjorde styresak 2012/62 Alternative løysingsmodellar Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF, følgjande vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til grunnlag, føresetnader, avgrensingar og oppdragsforståing slik det kjem fram i saksframlegget til administrerande direktør. Dette underlaget vil vere utgangspunkt for det vidare arbeidet med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal. 2. Med bakgrunn i overordna prinsipp for utvikling av spesialisthelsetenesta i føretaket, fagleg kvalitet, likeverdige tenester og god ressursutnytting, legg styret den utvida tolkinga av vurderingskriteria gjort i saksframlegget til grunn for utgreiinga av løysingsmodellar. 3. Styret for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til dei sju framlagde alternative løysingsmodellane for sjukehusstruktur og overordna funksjonsfordeling i utviklingsplanen fram til 2030, slik dei er omtala i saksframlegget. Modellane vil bli fullstendig utgreia fram mot ekstraordinært styremøte 1. oktober Side 13

224 UTVIKLINGSPLAN Styret sluttar seg til at løysingsalternativa blir sendt ut til høyring no. Supplerande leveranse med utgreiing og vurdering av modellane vil bli handsama i ekstraordinært styremøte 1. oktober. Løysingsalternativa saman med denne tilleggsleveransen vil då utgjere det samla høyringsdokumentet. Høyringsfrist vert sett til 7. november Styremøte HMR HF 1. oktober Ei nærare utgreiing og vurdering av modellane vart lagt fram for styret for Helse Møre og Romsdal i sak 2012/69 Høyring Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF, der styret gjorde vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til at vedlagde høyringsdokument for Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF med tilhøyrande høyringsbrev blir sendt ut til dei aktuelle høyringsinstansane. Høyringa med frist 7. november gav 98 høyringssvar frå ulike organisasjonar, organ og privatpersonar. Svara er tilgjengelege på ei eiga høyringsside: HMR/default.aspx Parallelt med høyringa har administrasjonen på oppdrag frå styret greia ut om andre tilhøve knytt til utviklingsplanen, inkludert ei medisinskfagleg ROS-analyse, ei analyse av samfunnskonsekvensar, og ei spørjeundersøking om rekruttering og reiseveg. Desse og andre tilleggsgrunnlag er lagt fram for styret til møte 3. desember Føremålet med ein utviklingsplan 1 Alle tiltak som ein ynskjer å gjennomføre, skal vere tilstrekkjeleg forankra i ein overordna plan for helseføretaket. Ein kan ikkje starte planlegging av eit konkret tiltak før det ligg føre ein slik plan. I høve til tidlegfaserettleiaren for sjukehusbygg heiter dette ein utviklingsplan. Ein utviklingsplan er ei operasjonalisering av overordna planar og strategiar, og skal gje eit framtidsbilete av helseføretaket sine planar for verksemd, bygningsmasse og i kva retning dei ynskjer at utviklinga skal gå. Eit tiltak som skal utviklast til eit investeringsprosjekt må byggje på planar som syner status og utvikling både for verksemda og bygningsmassen. Lik oppbygging av slike plandokument vil bidra til at dei ulike prosjekta får like og samanliknbare planprosessar frå starten av tidlegfasen (B1). Målet med rettleiaren er å bidra til dette. Det er ikkje rettleiaren si oppgåve å vise korleis plandokument og prosessar for styring av prosjekta og verksemder skal byggjast opp. Fullmakta til å avgjere oppstart og gjennomføring av planprosessen ligg hos RHF eller HF. Dette er avhengig av helseføretaket sitt styringssystem som viser fullmaktsgrenser av m.a. forventa investeringsramme. Gjennomføring av tidlegfasen for investeringsprosjekt føreset følgjande: At det ligg føre ein utviklingsplan som viser status og planar for prioriterte tiltak. At det blir etablert ei kopling mellom tiltaka i utviklingsplanen og i investeringsplanen som viser gjennomføring av tiltaka i høve til finansielt handlingsrom. For å vise bindinga mellom dei aktuelle tiltaka, bør planen også omhandle ønska tiltak som det ikkje er rom for i investeringsplanen i det aktuelle tidsrommet. Utviklingsplanen er sett saman av to delplanar: 1 Tekst henta frå Helsedirektoratet sin Veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, 12/2011. Side 14

225 UTVIKLINGSPLAN Ein plan for utvikling av verksemda (utviklingsplan for verksemda) 2. Ein plan for utvikling av bygningar (utviklingsplan for bygningsmassen). Delplanen for ei verksemd skal vere eit sjølvstendig, strategisk dokument. Den bygnings-messige delplanen skal byggje på dette sjølvstendige dokumentet. I den samla utviklingsplanen vert desse knytte saman til ein heilskapleg plan som viser korleis endringar i verksemda stiller krav til utvikling av dei bygningsmessige ressursane i helseføretaket. Utviklingsplanen bør vise alternativ for korleis verksemd og bygningsmessige tiltak kan løyse aktuelle og framtidige behov Del 1: Utviklingsplan for Møre og Romsdal si verksemd Denne delen av utviklingsplanen omfattar helseføretaket si primære verksemd som er klinisk verksemd, opplæring, forsking og utdanning og ikkje-medisinske servicetenester. Føremålet med planen er: Å forankre planar for utvikling av helseføretaket si verksemd i overordna strategiar og rammer. Å gje grunnlag for prioritering av tiltak for å utvikle verksemda. Utviklingsplanen for verksemda byggjer på overordna strategiske planar og dokument som: nasjonale strategiar og planar for utvikling av helsetenester regionale strategiar og planar for utvikling, organisering og oppgåvefordeling fagplanar for pasientgrupper og fagområde berekningar av framtidig kapasitetsbehov på HF eller RHF-nivå. Utviklingsplanen for verksemda skal omfatte heile helseføretaket og innehalde beskrivingar av status for noverande aktivitet og verksemd. Han skal vise dimensjonerande føresetnader, drivarar for endring og konsekvensar for framtidig verksemd. Planen beskriv korleis fagområde er avhengige av kvarandre, funksjonar og sjukehuseiningar, og korleis sjukehusa avheng av primærhelsetenesta. Det er viktig at utviklingsplanen for verksemda viser mogelege endringar innanfor: oppgåvedeling og sjukehusstruktur framtidig aktivitet kapasitetsbehov organisering, driftsøkonomi Del 2: Utviklingsplan for bygningsmassen i Helse Møre og Romsdal HF Dette er ein plan som viser utvikling av dei bygde, fysiske ressursane i helseføretaket. Forankringa ligg i utviklingsplanen for verksemda og i dei endringar og krav til tiltak som er beskrivne der. Eksisterande bygg representerer mogelegheiter og avgrensingar for framtidig utvikling av verksemda. Føremålet med planen er: Å dokumentere status for eksisterande bygg med omsyn til deira tekniske tilstand og kor eigna dei er til endring. I tillegg kjem mogelegheiter og avgrensingar i noverande og framtidig bruk (eigedomstilhøve, reguleringstilhøve, vernestatus, miljøtilhøve), og i tillegg kostnader for FDVU. Planen skal Vise korleis bygga kan utviklast for å kunne bidra til ei effektiv drift av primærverksemda, og samstundes ta vare på krav til miljø og andre samfunnskrav. Vise krav til dimensjonering av funksjonar og bygningar, mogelege løysingar, kva tiltak som er naudsynte og kva investeringsbehovet er. Side 15

226 UTVIKLINGSPLAN 2030 UTVIKLINGSPLAN Strategiske føringer Virksomhetsmessig utviklingsplan Bygningsmessig utviklingsplan Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak n Investeringsplan Virksomhetsutvikling Tidligfasen for investeringsprosjekter Figur 1. Prinsippmodell for samanhengen mellom overordna plandokument og tidlegfase. Strategiske føringer Utviklingsplan B1 Tidligfasen K Idéfase Konseptfase K B3 Forprosjektfase B2 S K K B4 Figur 2. Faser og vedtakspunkt i tidligfasen. Investeringsplanen gjev som regel ikkje handlingsrom for å gjennomføre alle prosjekta i utviklingsplanen i ein samla planprosess. Difor er det viktig at ein beskriv korleis prosjekta evt. er avhengige av kvarandre, og kva tyding realisering eller ikkje realisering av eitt prosjekt har for dei andre prosjekta. For å få ei vurdering av om det valde alternativet er det optimale i høve til? den samla planen, bør ein vurdere å gjennomføre KSK 2 sjølv om prosjektet åleine ikkje går utover 500 mill. NOK. 2.3 Mål Samfunnsmål Samfunnsmålet er å sikre langsiktige løysingar for å oppnå eit helsemessig godt og samfunnsøkonomisk effektivt sjukehustilbod til befolkinga i føretaket sitt ansvarsområde. Utviklingsplanen skal bidra til å oppfylle spesialisthelsetjenestelovens formål, som særlig er å: 1. fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning, 2. bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, 3. bidra til et likeverdig tjenestetilbud, 4. bidra til at ressursene utnyttes best mulig, 5. bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og 6. bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene Ut over dette kan det gis samfunnsmål gjennom andre styringsdokumenter; som lover, forskrifter og rundskriv som regulerer spesialisthelsetjenesten, vedtekter, oppdragsdokument og protokoll fra foretaksmøter. Utviklingsplanen skal bygge på dei føringar som følgjer av nasjonale verdiar og Helse Midt-Norge si utvikling av helsetenester sett i eit langsiktig perspektiv. Visjonen for helsetenestene i Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal er uttrykt i Helse Midt-Norge sin overordna strategi : 2 KSK er ei kvalitetssikring gjort av eit eksternt miljø. Ho skal vurdere om utgreiinga av al-ternativa i utviklingsplanen tek vare på overordna krav (breidde i utgreiing av alternativ, økonomisk bereevne) og spesifikke krav (metodiske og anna). KSK skal ikkje overprøve val av alternativ, men skal sjå på om alternativa er vurderte på ein god måte. Side 16

227 UTVIKLINGSPLAN 2030 "På lag med deg for helsa di." Verdiar Dei nasjonale verdiane for helsetenestene er uttrykte som: Kvalitet Tryggleik Respekt Hovudmål for Helse Midt-Norge: Pasientbehandling og opplæring: Helse Midt-Norge skal gi likeverdige helsetenester av god kvalitet, til rett tid, tilpassa befolkninga og den enkelte brukar sine behov. Helse Midt-Norge skal bidra til god samhandling innan spesialisthelsetenesta og med andre deler av helsetenesta uavhengig av tenestenivå. Behandlingsforløpet skal være føreseieleg, heilskapleg og effektivt for pasient og pårørande. Brukaren sine erfaringar og kompetanse skal nyttast i planlegging og tilrettelegging av behandlingstilbodet. Organisasjon og leiing: Ved hjelp av kompetente medarbeidarar, skal Helse Midt-Norge utvikle effektive og resultatorienterte organisasjonar. Helse Midt-Norge skal være ein målretta fagleg utdanningsarena for studentar og egne medarbeidarar. Verksemd skal ta vare på felles verdigrunnlag, etiske retningslinjer og medverking frå tilsette. Forsking: Helse Midt-Norge skal halde høg fagleg standard og kunne dokumentere det. Forsking og utvikling skal vere ein naturleg og høgt prioritert del av verksemda i heile regionen. Økonomi: Føretaksgruppa Helse Midt-Norge skal drivast med god og påliteleg økonomistyring. Samordning, effektiv drift og investeringar skal bidra til betre pasienttilbod og sørgje for at verdiane i føretaksgruppa vert haldne vedlike og vidareutvikla. Overordna mål for Helse Møre og Romsdal: Fremje folkehelsa og sikre tryggleik for befolkninga. Kunnskapsbaserte og forsvarlege tenester av god kvalitet. Likeverdig tenestetilbod tilpassa befolkninga og den enkelte brukar sine behov. Tilgjengeleg tenestetilbod med lik tilgang av tenestene til rett tid. God utnytting av ressursane og økonomisk berekraft. Eit heilskapleg og koordinert tenestetilbod. God kommunikasjon og medverknad. Rett kompetanse på rett stad til rett tid. Robuste fagmiljø og samarbeid internt og eksternt Effektmål Effektmåla er knytte til at Helse Møre og Romsdal i perspektivet mot 2030 skal kunne tene befolkinga med eit tidsmessig spesialisthelsetenestetilbod. Effektmåla vert først realiserte når utviklingsplanen i sin heilskap er realisert. Utviklingsplanen skal sikre at ein byggjer på berande element for eit framtidig og moderne tilbod innan spesialisthelsetenesta med vekt på følgjande: Rask diagnostikk, utgreiing og behandling Side 17

228 UTVIKLINGSPLAN 2030 Pasientane skal få eit tilbod på det nivået dei har behov for God service samanheng mellom informasjon, utgreiing og behandling, der ein tek utgangspunkt i den enkelte pasient sine behov Skilje augeblikkeleg hjelp og planlagd verksemd Størst mogeleg grad av planlagd verksemd Integrering av psykiatri og somatikk Føremålstenlege funksjonar innanfor ei organisatorisk eining Tett samarbeid med primær-/kommunehelsetenestene basert på likeverd og gjensidigheit Resultatmål Utviklingsplanen skal føre til eit målbilete 2030 som tek vare på følgjande tilhøve når han er fullt gjennomført: Ha lagt til rette for at bygga inviterer til organisatorisk nytenking som støttar opp om verdiane kvalitet, tryggleik og respekt, samstundes som det gir grunnlag for økonomisk effektiv drift innanfor gitte rammer. Framtidsretta område for diagnostikk, behandling og rehabilitering m.o.p. storleik, driftsøkonomi og funksjonalitet. God logistikk (pasientar og pårørande, tilsette og varer). Tilstrekkeleg bygningsmessig fleksibilitet, elastisitet og generalitet (lettare å tilpasse areala til nye funksjonar og ny metodikk) kombinert med god byggeøkonomi. Mogelegheit for fleksible driftsformer og fleksibel utnytting av lokale og utstyr. Tilrettelagt for undervisning, opplæring og forsking. Tilrettelagt for at gode medisinskfaglege funksjonar kan vidareutviklast. Tilrettelagt for moderne og brukartilpassa pasientbehandling og opplæring (i samspel med pårørande). Gode løysingar med tanke på ytre miljø og energisparande tiltak, inneklima og arbeidsmiljø. 3 Prosess og metode 3.1 Prosess Om prosjektorganisering Utviklingsplanarbeidet for Helse Møre og Romsdal er organisert som prosjekt, i tråd med vedtak i styret for Helse Møre og Romsdal desember Dette er mellom anna av omsyn til storleiken og kompleksiteten i arbeidet. Ei lang rekke interne og eksterne aktørar har delteke med kompetanse og med sine råd og meiningar undervegs i prosessen. Grunna temaet som er oppe til utgreiing, er det særs viktig å sikre gode møtepunkt og rom for dialog som del av sakshandsaminga. Prosjektorganisering gir ein tydeleg og open struktur for arbeidet, gir ein klar struktur for medverknad, og bidreg til å sikre framdrift og oppfølging. Prosjektleiinga hentar i tillegg inn ekstern kompetanse på til dømes bygg, framskriving av sjukehusbehov, økonomiske utrekningar mv. der dette er naudsynt. Side 18

229 UTVIKLINGSPLAN 2030 Figur 3. Prosjektorganisering Prosess med brei deltaking Prosjektet er organisert med ei brei deltaking, og prosjektorganisasjonen tel meir enn 60 deltakarar. Referansegrupper kjem i tillegg til desse. Hovuddelen av arbeidet i første halvår har funne stad i dei tre arbeidsgruppene (sjå organisasjonskart), som har knytt til seg ekstern kompetanse der det er naudsynt. I tillegg til sjølve utgreiinga kjem ei rekke møte for dialog om prosjektet, internt og eksternt. Samla sett er det i 2012 nytta nærare timar til møteverksemd i prosjektet. (inkluderer reising og førebuing til møte) Struktur for medverknad og informasjon inkluderer følgjande punkt: Tillitsvalde og verneteneste er med i styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper Leiarar og tilsette ved alle fire sjukehusa er godt representerte i ulike grupper, og leiarråd er referansegruppe for prosjektet Brukarutvalet er referansegruppe for prosjektet, og er representert i styringsgruppa Kommunane har ei eiga referansegruppe utpeika av regionråda Orkidé, RoR og Sunnmøre Regionråd, i tillegg til at det er med representant for kommunehelsetenesta i arbeidsgruppa for samhandling og dimensjonering I samband med høyringsprosessen har Helse Møre og Romsdal møtt regionråda for Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Her har føremålet vore å skape dialog og svare ut spørsmål og behov for avklaringar, som ei støtte til kommunane si sakshandsamling av høyringsgrunnlaget. Informasjons- og dialogmøte for tilsette på sjukehusa er gjennomført fleire gonger kvart halvår. I møta har det vore sett av mykje tid til diskusjon og spørsmål. Det er halde informasjonsmøte om utviklingsplanen for sjukehusa i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund, for innbyggarane i det samla opptaksområdet. Eit av møta vart kringkasta direkte på internett i samarbeid med lokale media, og møta har vore omtalte på førehand i media og gjennom annonser. I sluttfasen er det sendt ut ei intern spørjeundersøking om rekruttering til tilsette ved alle fire sjukehusa. Meir enn 2000 tilsette, med god fordeling på ulike profesjonar og sjukehus, har svart på undersøkinga. Side 19

230 UTVIKLINGSPLAN 2030 Det er halde pressekonferanse om framlegg av utviklingsplan i to omgonger. Desse har vore kringkasta på internett og intranett gjennom helseføretaket sin TV-kanal på internett. Styremøte med handsaming av saker knytt til utviklingsplanen har også vore kringkasta på same måte. Det er gjennomført ei brei høyring om grunnlaget i utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal. I tillegg til at det er sendt ut høyringsgrunnlag til ei rekke instansar har helseføretaket også gått ut i avisene og opna opp for høyringssvar frå andre. Dermed har også innbyggarane og mindre organisasjonar hatt høve til å kome med høyringssvar, og det er kome ei rekke slike. Alle høyringssvar er lagt ut på internett etter kvart som dei er kome inn til administrasjonen. For å halde ulike interessentar oppdatert har prosjektet eiga side på Helse Møre og Romsdal sitt intranett og internettsider. Det er óg laga ei eiga internettside for høyring av utviklingsplanen. På intranett legg dei ulike gruppene ut møtereferat, presentasjonar og anna informasjon undervegs i arbeidet. Helseføretaket har også oppretta ei eiga Facebook-side for å nå ut til fleire med informasjon. Sida er open for ordskifte Prosjektgruppe som rådgjevande organ I eit prosjektorganisert arbeid kan oppgåva til prosjektgruppa definerast på ulike vis. I sjukehusa er det ofte slik at gruppa legg fram ein sluttrapport som administrerande direktør handsamar, eventuelt sender ut på høyring, før direktør lagar si tilråding. Prosjektgrupperapportar blir då eit av fleire leverte underlag for direktør, som vurderer dei ulike bidrag inn i sakshandsaminga. Andre gonger er prosjektgruppa eit rådgjevande organ for prosjektleiing/direktør, der det er sistnemnde som legg fram rapportar undervegs, men i ein kontinuerlig dialog med heile prosjektorganisasjonen. Det er denne tilnærminga som er nytta i utviklingsplanarbeidet, av fleire årsaker: Meir fleksibilitet og raskare avklaringar i dialogen mellom prosjektgruppe og direktør, noko som er viktig når fristane er korte. Mindre belastning på ei prosjektgruppe der dei fleste medlemmane ikkje har avsett stillingsressurs til å delta aktivt i utgreiinga. Tydeleggjer administrerande direktør sitt ansvar for vurderingane som blir lagt fram, og for den ferdige utviklingsplanen Avsluttande fase av utgreiinga I sluttfasen av utgreiinga, etter at høyringsgrunnlaget vart sendt ut, kjem leveransane hovudsakleg frå eksterne leverandørar. Dette gjeld til dømes ROS-analyse, konsekvensanalyse mv. Her har prosjektgruppa vore inne i noko mindre grad i og med at arbeidet vert utført av eksterne firma, men har gitt råd på overordna nivå. Ein har valt å inkludere ei relativt brei gruppe interne og eksterne respondentar i dei undersøkingane som dei eksterne leverandørane har gjennomført, for å spegle både helseføretaket si verksemd og dei eksterne interessentane. 3.2 Metode for berekning av arealbehov kva treng vi i 2030? Den forventa aktiviteten ved sjukehusa i 2030 gir eit bilete av kva arealbehov og bygningstiltak helseføretaket må legge til grunn i utviklingsplanen. Framskriving av aktivitet ved sjukehusa er gjort i to prosessar. Den eine la til grunn samla aktivitet i heile Helse Møre og Romsdal. I denne framskrivinga er talet for innlegging rekna ut frå talet på opphald i sjukehus. Den andre framskrivinga tek utgangspunkt i aktiviteten pr avdeling og sjukehus. Opphald i avdeling gir eit noko høgare tal fordi ein pasient kan ha fleire avdelingsopphald innanfor eitt sjukehusopphald. Tal for opphald i dei to framskrivingane vil difor avvike noko, mens talet på liggedøgn vil vere det same. Kapasitet og arealberekning er gjennomført for aktivitet framskriven pr sjukehus og avdeling. Side 20

231 UTVIKLINGSPLAN 2030 Figur 4. Metode for kapasitets- og arealberekning. Prinsippet er at det vert teke utgangspunkt i noverande aktivitet og bemanning. Tala er framskrivne basert på befolkingsutviklinga, og forventa realvekst, omstilling og effektivisering av pasientbehandlinga. Kapasitetar som t.d. senger og rom i poliklinikken blir berekna på grunnlag av utnyttingsgrader. Nettoareal vert rekna på grunnlag av arealstandardardar og vurdering av serviceareal. Nettoareal vert omgjort til bruttoareal med ein brutto/netto faktor på 2,0. Føresetnadene som er lagt inn: Akuttfunksjonar har ope 24 t/ døgn, 365 dagar i året Poliklinikk/ dagbehandling/ biletdiagnostikk har aktivitet 7 timar/ dag, 230 dagar i året Senger i einingar med stor del akutte innleggingar har i gjennomsnitt 85 % belegg Senger i einingar med planlagt verksemd har i gjennomsnitt 90 % belegg. Senger i einingar med stor variasjon i utnytting (barn, føde/ barsel, observasjonspost) har i gjennomsnitt 70 % belegg for å ha kapasitet til å ta toppane. Senger i pasienthotellet er berekna med 70 % belegg, då aktiviteten her vil vere størst i veka, mindre i helgene. Når talet på rom er berekna med dei føresetnadene som er lista opp, kjenner vi storleik på kapasiteten som Helse Møre og Romsdal vil trenge i Arealutrekninga legg til grunn teoretisk storleik for nybyggareal av ulik type som er brukt i norske sjukehusprosjekt dei seinare åra. Bruk av eksisterande bygningsmasse gir andre gjennomsnittsareal for funksjonane. Generelt er det slik at når ein samla aktivitet for ei definert befolking skal fordelast på fleire driftseiningar, vil kapasitetsbehovet og dermed arealbehovet auke noko. Side 21

232 UTVIKLINGSPLAN Økonomiske analyser Investeringsbehov Berekningane av investeringsbehov tek utgangspunkt i følgjande: Noverande bruttoareal på dei fire lokalisasjonane 3 Framtidig berekna brutto arealbehov i dei ulike løysingsforslaga 4 Behov for nybygg, ombygging, oppgradering eller avhending per lokalisasjon Føresetnader om kostnader 5. Uvissa er truleg i storleik +/-20 %. Uvissa er knytt til berekna arealbehov, oppgraderingsbehov og kostnader, og i tillegg nybyggkostnader Driftsøkonomiske konsekvensar Den driftsøkonomiske konsekvensen av dei ulike alternativa er vurdert ut frå tre ulike tilnærmingar: Samanlikning mot dei helseføretaka, som i høve Samdata rapporten 2010 har lågast lønnskostnad pr DRG Berekning for Helse Nordmøre og Romsdal gjort av Ernst & Young hausten 2010 Samanlikning mot analyse av innsparingspotensial gjort i planlegginga av nytt Østfoldsykehus. 4 Strategiske avklaringar Dette er i all hovudsak moment som vil kunne ha innverknad på omfang og utforming av tenestene i fylket, men som ikkje er tekne med i framskrivinga av behovet til Dei fleste momenta vil ha innverknad på det arbeidet som skal gjerast etter at denne delrapporten er levert, både når det gjeld fordeling mellom sjukehus og fagområde, og når det gjeld totalt omfang av tenester. 4.1 Sentralisering/desentralisering Både regionale og nasjonale planar gir ei overordna føring: Vi skal sentralisere det vi må, og desentralisere det vi kan. Desentralisere det ein kan: desentralisere i tradisjonell hierarkisk struktur i helsevesenet (nasjonalt regionalt lokalt - kommunehelsetenesta), men også desentralisere heim til pasienten: avansert sjukehusbehandling i heimen, overvaking av pasientstatus telemedisinsk etc. Til dømes kontroll av ICD/pacemaker telemedisinsk utan oppmøte: treng då IKT-infrastruktur og personell/kontor/areal, men ikkje pasientreise så ofte. Teknologisk utvikling vedrørande omsorgsteknologi, overvaking, diagnostikk mm., vil kunne gje desentralisering av medisinsk aktivitet, særleg når det gjeld kronikaromsorg. Spørsmåla vil vere: Kan dette (konsultasjon/behandling) gå føre seg i heimen til pasienten, hjå fastlege, i lokalsjukehus? Poliklinisk aktivitet/kronikaromsorg skal gå føre seg så nær pasienten som råd? Kva kan overførast til kommunane som del av Samhandlingsreforma? Sentralisere det ein må: prosessen bør basere seg på eksplisitte kriteria. Det vanlege er kvalitetsmål (t.d. kreftkirurgi, annan kirurgi), krav til infrastruktur (m.a. dyrt utstyr), høg kostnad, kompetanse, kopling til 3 Arealtal henta frå Multiconsult sin rapport, Berekning av arealbehov i ulike alternativ, Hospitalitet Basert på erfaringstal frå nyare byggeprosjekt, mellom anna nytt østfoldsykehus. Side 22

233 UTVIKLINGSPLAN 2030 annan aktivitet etc. Teknologisk utvikling kan vere sentraliserande når det gjeld planlagd kirurgi ved t.d. robotkirurgi for prostatakreft. Historisk har ofte teknologi vore sentraliserande først, men for ein del seinare vorte desentralisert (eventuelt etter ytterlegare teknologisk utvikling), gjerne først til sentralsjukehus/større sjukehus, og deretter til lokalsjukehusa. Lovverket pr. i dag gir avgrensingar, til dømes med omsyn til utnyttingsgraden av telemedisin. Uendra dekningsgrad geografisk/fagleg. Helse Møre og Romsdal har ein sjølvdekkingsgrad i levering av somatiske spesialisthelsetenester på 90,3 % for heile befolkinga i Vurdering av om det skal leggast inn ei målsetting om å auke eigendekningsgraden (fagleg eller geografisk), er ikkje gjort på dette tidspunktet. Til samanlikning hadde Nordlandssykehuset HF ei eigendekking på 87 %, Vestre Viken HF 67,8 % og Sykehuset Østfold 80,3 %. Ein legg i denne fasen av framskrivinga til grunn uendra geografisk dekking, og ein legg til grunn uendra eigendekkingsgrad i HMR i Begge desse to føresetnadene må vurderast i samband med ulike scenario for Avklaring av desse spørsmåla vil kunne innverke vesentleg på prognosen. Den faglege dekkingsgraden må sjåast i samanheng med både eit ønska ambisjonsnivå for tenestene i fylket, og med desentralisering av aktivitet frå St. Olavs Hospital som ledd i Strategi Verksemdbeskriving no-situasjon Helse Møre og Romsdal driv si verksemd i eit fylke der geografi og tilhøve for samferdsel stundom er svært krevjande. Dette har verka inn på korleis spesialisthelsetenestetilbodet har utvikla seg over tid, med mange og til dels små institusjonar. I tillegg til fire sjukehus er det fleire tilbod innan distriktspsykiatrien og rehabilitering som ligg utanfor sjukehusa, og helseføretaket driv også mykje ambulant verksemd ute i kommunane. 5.1 Overordna beskriving Organisasjon Den kliniske verksemda, inkludert kliniske støttetenester, er organisert i klinikkar på tvers av dei fire sjukehusa, med unntak av den kirurgiske og akuttmedisinske verksemda her er det ein klinikk ved kvart sjukehus. Administrasjon og teknisk støtte er felles, med administrativt hovudsete i Ålesund, men med personell fordelt ute på sjukehusa. Dei distriktspsykiatriske institusjonane (DPS) utanfor sjukehusa er knytte til klinikk for psykisk helsevern, medan rehabiliteringsinstitusjonane er knytte til klinikk for rehabilitering. 5.2 No-situasjon sjukehusfunksjonar Pasienttilbodet i Helse Møre og Romsdal Helse Møre og Romsdal har fire sjukehus som alle har dei mest sentrale lokalsjukehusfunksjonane, det vil seie akutt og elektivt tilbod i indremedisin, kirurgi/ortopedi, føde og dei støttefaga som trengst til dette (laboratoriemedisin, radiologi, anestesi/operasjon/intensivtilbod). Men det er skilnader mellom sjukehusa på kor differensiert tilbodet er, både med omsyn på desse faga og andre fag ved sjukehusa. Det er og skilnader i vaktberedskap, fremst knytt til kirurgi og ortopedi. Indremedisin: HMR utgreier, diagnostiserer og behandlar dei aller fleste pasientar med indremedisinske problemstillingar i Møre og Romsdal. Dei fleste innleggingar er akutt hjelp. I tillegg kjem planlagde innleggingar og eit omfattande poliklinisk tilbod samt dagbehandling. Alle fire sjukehusa tek imot pasientar for akutt hjelp og gir tilbod innan dei store indremedisinske greinfaga som til dømes lunge-, hjarte- og nyremedisin og blodsjukdommar. Nokre få greinspesialitetar finst berre ved eitt eller to av sjukehusa. Side 23

234 UTVIKLINGSPLAN 2030 Nevrologi: Innlagde nevrologiske pasientar, også med akutte tilstandar, får tilbod ved Molde sjukehus, inkludert ei eining for nevrorehabilitering og dageining for MS-behandling. Det er poliklinisk tilbod både i Ålesund og Molde. Ved Molde sjukehus blir tilbod til slagpasientar gitt hjå nevrologisk avdeling. Ved dei tre andre sjukehusa tek ein også mot ein del akutte nevrologiske pasientar, og då i indremedisinsk avdeling (desse er organisert med slageining i avdelinga). Hudbehandling HMR har hudavdeling ved Ålesund sjukehus med poliklinisk tilbod og dagbehandling, og hud poliklinikk ved Kristiansund sjukehus. I tillegg får pasientar lysbehandling for nokre hudlidingar også ved Volda sjukehus. Kirurgisk hudbehandling finn også stad ved plastikkirurgisk seksjon ved Molde Sjukehus Kreftbehandling Det er ikkje-kirurgisk krefttilbod (cellegiftbehandling, lindrande behandling, diagnostisering/oppfølging) ved alle sjukehusa og strålebehandling i Ålesund. Kreftkirurgi (bryst- og tarmkreft) vert utført ved Ålesund sjukehus og Molde sjukehus. Regional kreftplan inneber at ein del krefttypar som lungekreft, prostatakreft og ein del meir sjeldne krefttypar vert opererte ved St. Olavs hospital. Generell kirurgi (blautdelskirurgi) Alle fire sjukehusa tek imot både akutt og planlagd behandling, men det er ei fordeling av nokre av faga mellom sjukehusa, og Ålesund sjukehus og Molde sjukehus har det breiaste tilbodet på dette området. Samla sett omfattar kirurgi innan fagområda generell kirurgi, kirurgi i mage/tarm, endokrinkirurgi, urologi, plastisk kirurgi og karkirurgi. Sjå tabell 4. I 2011 vart vaktsystema mellom sjukehusa endra, slik at alle sjukehusa har lege i døgnvakt for akutte pasientar på vekedagar, medan berre Ålesund sjukehus og Molde sjukehus har slik vakt på helg. Ortopedi (beinkirurgi) Alle fire sjukehusa tek imot ortopediske pasientar til akutt og planlagd behandling. Ålesund sjukehus har ansvar for traumatologi og tilbod i revmakirurgi og barneortopedi, og har totalt sett det breiaste ortopediske tilbodet. Ein del tyngre ortopediske operasjonar vert også utførte ved Kristiansund sjukehus. Frå 2012 er vaktsystema mellom sjukehusa endra slik at alle sjukehusa har lege i døgnvakt for akutte pasientar på vekedagar, medan Ålesund sjukehus, Volda sjukehus og Kristiansund sjukehus har slik vakt på helg. Øyre-nase-hals inkludert hørselssentral HMR handterer dei vanlege pasientgruppene for lokalsjukehus, men gir også fleire meir spesialiserte tilbod. Ålesund sjukehus, Molde sjukehus og Kristiansund sjukehus gir poliklinisk behandling og dagbehandling, og ved dei to førstnemnde sjukehusa, gjer ein også inngrep som krev innlegging i sjukehus (inkl. traumekirurgi). Det er hørselssentral ved Ålesund sjukehus og Molde sjukehus, og HMR har også etablert eit slikt tilbod i Sunndal kommune. Ved Ålesund sjukehus er det også audiopedagogisk seksjon (born under skulealder) for heile Møre og Romsdal. Tann/kjevekirurgi HMR gir i hovudsak poliklinisk og dagkirurgisk tilbod i tann/kjevefaget, og utfører behandling av kjevebrot og andre skadar, men også traumekirurgi. Dette gjer ein ved Ålesund sjukehus og Molde sjukehus. Kirurgisk behandling av kjeveanomaliar og rekonstruksjonar av kjevane gjer ein ved Ålesund sjukehus. Fødselshjelp og kvinnesjukdommar HMR har gynekologisk tilbod og tilbod til gravide på fødeavdelingsnivå ved alle fire sjukehusa i helseføretaket, men nokre pasientar vert selekterte til Ålesund etter gjeldande retningsliner. Side 24

235 UTVIKLINGSPLAN 2030 Fødeavdelinga i Ålesund har sentralfunksjon for Møre og Romsdal fylke når det gjeld risikofødande og premature fødslar. Ved risiko for fødselsstart, eller behov for forløysing før svangerskapsveke 35, vert kvinner overflytta til Ålesund sjukehus. Sjukehuset har eiga neonatalavdeling som er i stand til å ta imot alle for tidleg fødde frå svangerskapsveke 23. Helseføretaket behandlar alle former for kvinnesjukdommar og samarbeider med St. Olavs Hospital om diagnostisering, oppfølging og behandling av kreftpasientar. Om sommaren samarbeider avdelingane ved Molde sjukehus og Kristiansund sjukehus om ferieavvikling slik at kvar av avdelingane er stengt fire veker, medan den andre tek imot fødande frå både Nordmøre og Romsdal. Auge HMR greier ut og behandlar dei aller fleste augelidingar, hovudsakeleg poliklinisk eller som dagbehandling, ved Ålesund sjukehus og Molde sjukehus. Fysikalsk medisin, rehabilitering og habilitering HMR gir spesialisert rehabilitering ved Ålesund sjukehus og Molde sjukehus og Mork Rehabiliteringssenter og Aure Rehabiliteringssenter. Ålesund og Molde har også tilbod i vaksenhabilitering, som i HMR er organisert under psykisk helsevern. Det blir også gitt tilbod i rehabilitering ved Volda sjukehus og Kristiansund sjukehus. Revmatologi Det er døgneining og poliklinisk tilbod ved Ålesund sjukehus og poliklinisk tilbod ved Kristiansund sjukehus. Barnemedisin (pediatri) HMR har barnemedisinsk avdeling med sengepost, poliklinikk og vaktordning for barnelege ved Ålesund sjukehus og Kristiansund sjukehus. Ved desse sjukehusa er det også tilbod i barnehabilitering. Det er barnemedisinsk poliklinikk ved Molde sjukehus og eit avgrensa poliklinisk tilbod ved Volda sjukehus. Barneavdelinga ved Ålesund sjukehus dekkjer heile Møre og Romsdal fylke innan nyføddmedisin og hjartelidingar hjå barn, ved behov også kreftlidingar. Neonatal intensivseksjon i Ålesund er sidestilt med tilsvarande seksjon på St.Olav til å ta alle typar sjuke nyfødde, uavhengig av kor tidlig fødde dei er. Barn med behov for neurokirurgi og nokre barnekirurgiske prosedyrar vert behandla ved St. Olavs Hospital HF (hjartekirurgi ved Rikshospitalet). Psykisk helsevern for barn og unge Alle fire sjukehusa har eit breitt poliklinisk tilbod og driv i tillegg ambulant verksemd og samarbeid med kommunane. Ved Ålesund sjukehus er det akutt døgntilbod for heile fylket for born år, i nokre tilfelle også for yngre born. I Molde er det eit fylkesdekkande døgntilbod for familiar der born er pasientar i BUP poliklinikk og meir intensiv familieterapi er vurdert å vere nyttig. Psykisk helsevern for vaksne HMR har fem distriktspsykiatriske sentra (DPS) med døgneining, dagbehandling og poliklinikk (Volda, Vegsund, Sjøholt, Molde og Kristiansund), og mykje ambulant verksemd ute i kommunane. Det spesialiserte sjukehustilbodet for vaksne er plassert ved Ålesund sjukehus og Molde sjukehus, der det er lege i vakt. Ved desse sjukehusa er det også alderspsykiatrisk tilbod (døgn/poliklinikk/ambulant) og ulike spesialiserte tilbod knytt til spesielle pasientgrupper (demens, sjølvskadande ungdom mv.) I Molde er det også et eige poliklinisk tilbod, hovudsakeleg til ungdommar år, med emosjonelle reguleringsvanskar og sjølvskadande åtferd. Side 25

236 UTVIKLINGSPLAN 2030 Laboratorietilbod HMR utfører laboratorieundersøkingar innan medisinsk biokjemi, medisinsk mikrobiologi, patologi og transfusjonsmedisin (blodbank) for innlagde pasientar og for kommunehelsetenesta. Det er Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank ved alle dei fire sjukehusa, og blodbankfilial i Sunndal kommune. Laboratorium for medisinsk mikrobiologi og laboratorium for patologi finst berre ved Ålesund sjukehus og Molde sjukehus. Biletdiagnostiske tenester Dei fleste undersøkingar, til dømes skjelettrøntgen, MR- og CT-diagnostikk og ultralyd, blir utførte ved alle fire sjukehusa. Nokre meir spesialiserte undersøkingar og prosedyrar, samt tilbod innan nukleærmedisin, er det berre ved Ålesund sjukehus og Molde sjukehus. Ved desse to sjukehusa er det også døgnvakt av radiolog, medan Volda og Kristiansund har radiograf i vakt på kveld og helg og radiolog på dagtid. Delar av tilbodet innan hjartediagnostikk er sentralisert, mellom anna til St. Olavs hospital. Det er Brystdiagnostisk Senter (BDS) i Ålesund, som saman med Kreftregisteret, har BDSansvaret for Mammografiprogrammet i Møre og Romsdal. Prehospitale tenester/amk Prehospitale tenester er frå 2013 organisert i eige helseføretak i Midt-Noreg. Det vil framleis vere ambulansestasjonar knytte til sjukehusa i tillegg til distriktsambulansane (bil og nokre båtar). Luftambulanse held til ved Ålesund sjukehus. Helse Møre og Romsdal har to AMK-sentralar, ved Ålesund sjukehus og Molde sjukehus. Anestesi/operasjon/intensiv Desse støttetenestene finst ved alle dei fire sjukehusa. Anestesi- og intensivtilbodet er noko meir spesialisert ved Molde sjukehus og mest spesialisert/differensiert ved Ålesund sjukehus. Desse to sjukehusa har anestesilege tilstades på vakt, medan slik lege er på tilkalling kveld og helg ved dei andre to sjukehusa. Intensivmedisin for nyfødde er berre i Ålesund. Volda sjukehus Ålesund sjukehus Molde sjukehus Kristiansund sjukehus Medisinske fag Indremedisin med dei fleste greinspesialitetar Hud (polikl. lysbeh.) Rehabilitering Medisinske fag Indremedisin med alle greinspesialitetar Revmatologi Nevrologi (poliklinisk/dag) opptrening) Hud (dag/poliklinikk) Fysikalsk medisin og Medisinske fag Indremedisin med dei fleste greinspesialitetar Nevrologi (dag, poliklinikk, døgn) Rehabilitering Nevrorehabilitering Medisinske fag Indremedisin med dei fleste greinspesialitetar Hud (poliklinikk) Rehabilitering Revmatologi Kirurgiske fag Ortopedi Kirurgi, herunder mage/tarmkirurgi og urologi rehabilitering Kirurgiske fag Ortopedi inkl. traumekirurgi, barneortopedi, revmakirurgi Kirurgi, herunder mage/tarmkirurgi, urologi, karkirurgi, bryst/endokrin kirurgi, ansvar for traumekirurgi Øyre-nase-halskirurgi Augekirurgi Tann/kjevekirurgi Kirurgiske fag Ortopedi Kirurgi, herunder mage/tarmkirurgi, karkirurgi, bryst/endokrin, plastikkirurgi Øyre-nase-hals Augekirurgi Tann/kjevekirurgi Kirurgiske fag Ortopedi Kirurgi, herunder urologi, mage/tarm Øyre-nasehalskirurgi (dag og poliklinikk) Side 26

237 UTVIKLINGSPLAN 2030 Kvinne og born Kvinnesjukdommar Fødeavdeling Barnemedisin (avgrensa poliklinisk tilbod) BUP Medisinsk diagnostikk Radiologi Klinisk-kjemisk lab. Blodbank Psykisk helsevern DPS Kvinne og born Kvinnesjukdommar Fødeavdeling Barnemedisin (døgn, dag, poliklinikk) Nyføddmedisin Barnehabilitering BUP Medisinsk diagnostikk Radiologi Klinisk-kjemisk lab. Patologisk lab. Mikrobiologisk lab. Blodbank Nukleærmedisin Brystkreftscreening Psykisk helsevern DPS (Vegsund, Sjøholt) Alderspsykiatri Sikkerheitspsykiatri Akutt/subakutt post Lukka rehabilitering Utgreiingspost (spesialseksjon) vaksenhabilitering Tabell 4. Fagtilbodet i Helse Møre og Romsdal Kvinne og born Kvinnesjukdommar Fødeavdeling Barnemedisin (poliklinikk) BUP Familietilbod BUP Medisinsk diagnostikk Radiologi Klinisk-kjemisk lab. Patologisk lab. Mikrobiol. lab. Blodbank Nukleærmedisin Psykisk helsevern DPS Alderspsykiatri Akuttpost Lukka rehabilitering Utgreiingspost vaksenhabilitering Kvinne og born Kvinnesjukdommar Fødeavdeling Barnemedisin (døgn, dag, poliklinikk) Barnehabilitering BUP Medisinsk diagnostikk Radiologi Klinisk-kjemisk lab. Blodbank Psykisk helsevern DPS 5.3 No-situasjon eksisterande bygg og eigedommar Dagens eigedommar og areal Dei somatiske sjukehusa i Møre og Romsdal er plasserte i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund. Totalt disponerer Helse Møre og Romsdal ca m2, dei somatiske sjukehusa utgjer m2 av dette arealet og psykiatrien m2. Anna areal består av lokale for rehabilitering, bustader, kontorbygg, brakker og anna bygningsmasse. Tabell 5. Arealoversikt frå rapport utarbeida av Multiconsult Side 27

238 UTVIKLINGSPLAN Teknisk tilstand og oppgraderingsbehov Teknisk tilstand Den tekniske tilstanden på sjukehusa er gjennomgått og vurdert av Multiconsult i rapporten «Kartlegging av bygningsmassen ifm. Strategisk og taktisk planlegging» datert 11. mai Rapporten viser tilstandsgrad og kalkulert investeringsbehov for teknisk oppgradering innanfor 0-5 år og 5-10 år. Etterfølgjande illustrasjon viser kartlagt teknisk tilstand for dei somatiske sjukehusa i føretaket. Figur 5. Kartlagt teknisk tilstand for dei somatiske sjukehusa i føretaket Samla estimert teknisk oppgraderingsbehov Det samla oppgraderingsbehovet for Helse Møre og Romsdal er kalkulert til følgjande: Innanfor komande 5-årsperiode: Innanfor 5-10 år: mill.kr mill. kr I desse tala ligg også oppgradering av bygningar som i dag er fråflytta/ ikkje i bruk. Til dømes er det for psykiatrien på Hjelset vist eit oppgraderingsbehov på 260 mill.kr dei neste 5 åra. 250 mill.kr av dette beløpet knyter seg til fråflytta bygningar. Dersom ein held Hjelset utanfor vurderinga, vil tala verte slik: Innanfor komande 5-årsperiode: Innanfor 5-10 år: 900 mill.kr 986 mill. kr For den somatiske delen av bygningsmassen utgjer investeringsbehovet for bygningar som er i bruk som sjukehus, 672 mill.kr innanfor komande 5-årsperiode og 623 mill.kr innanfor 5-10 år. Desse summane gjeld investeringar i rein teknisk oppgradering, og omfattar ikkje funksjonelle tilpassingar og ordinært vedlikehald. Side 28

239 UTVIKLINGSPLAN 2030 Dersom ein ikkje set av naudsynte midlar til ordinært vedlikehald (200 kr/kvm pr år), eller utset gjennomføringa av den tekniske oppgraderinga, vil investeringsbehovet auke Bygnigsmessig tilpassingsevne Generelt har bygningsmassen ved dei somatiske sjukehusa i føretaket ei relativt god tilpassingsevne, med unntak av Molde Sjukehus, Lundavang, som i all hovudsak består av bygningar med svært dårlig tilpassingsevne Oppsummerande resultat per lokalisasjon Kristiansund Det somatiske sjukehuset i Kristiansund har relativt god tilpassingsevne og teknisk tilstand, men med et stort oppgraderingsbehov innanfor kommande 10-årsperiode. Det tekniske oppgraderingsbehovet er kalkulert til ein prosjektkostnad på 36 mill.kr i komande 5- årsperiode og ytterlegare 202 millionar i etterfølgjande 5-årsperiode. Dette gir eit samla teknisk oppgraderingsbehov på 238 mill. kr. For bygningsmassen for somatisk verksemd i Kristiansund tilseier dette eit teknisk oppgraderingsbehov på kr/m2. Molde Det somatiske sjukehuset i Molde har dårleg tilpassingsevne og teknisk tilstand med eit stort oppgraderingsbehov. Det tekniske oppgraderingsbehovet er kalkulert til ein prosjektkostnad på kr 193 mill.kr i komande 5- årsperiode og ytterlegare 215 millionar i etterfølgjande 5-årsperiode. Dette gir eit samla teknisk oppgraderingsbehov på 407 mill.kr. For bygningsmassen for somatisk verksemd i Molde tilseier dette eit teknisk oppgraderingsbehov på kr/m2. I samband med utarbeida rapport «Oppgradering av eksisterende bygningsmasse Molde Sjukehus, Lundavang. Helsebygg Midt-Norge 1. juni 2011.» vart det avdekka at den tekniske oppgraderinga ikkje kan gjennomførast utan bygging av avlastingsbygg. Den reelle kostnaden for teknisk oppgradering av Molde Sjukehus vil difor bli vesentleg høgare dersom kostnader for avlastningsbygg kjem på toppen av kvadratmeterprisen for oppgradering. Volda Det somatiske sjukehuset i Volda har relativt god tilpassingsevne og teknisk tilstand, men alderen på dei tekniske anlegga peikar mot eit relativt stort investeringsbehov i komande 10-årsperiode. Det tekniske oppgraderingsbehovet er kalkulert til ein prosjektkostnad på ca. kr 27 mill.kr i komande 5- årsperiode og ytterlegare 108 millionar i etterfølgjande 5-årsperiode. Dette gir eit samla teknisk oppgraderingsbehov for den somatiske delen av bygningsmassen på 134 mill.kr. For bygningsmassen for somatisk verksemd i Volda tilseier dette eit teknisk oppgraderingsbehov på kr/m2. Side 29

240 UTVIKLINGSPLAN 2030 Ålesund Det somatiske sjukehuset i Ålesund har relativt god teknisk tilstand og tilpassingsdyktigheit, men alderen på dei tekniske anlegga tilseier eit relativt stort investeringsbehov i komande 5-årsperiode. Det tekniske oppgraderingsbehovet er kalkulert til ein prosjektkostnad på kr 416 mill.kr i komande 5- årsperiode og ytterligare 98 millionar i etterfølgjande 5-årsperiode. Dette gir eit samla teknisk oppgraderingsbehov på 514 mill.kr. For bygningsmassen for somatisk verksemd i Ålesund tilseier dette eit teknisk oppgraderingsbehov på kr/m2 Psykiatri og anna bygningsmasse Bygningsmassen for psykiatrien har relativt god teknisk standard, med eit relativt avgrensa oppgraderingsbehov i komande 5-årsperiode. Unntaket er psykiatrien på Hjelset og Molde som har et stort oppgraderingsbehov. Bygningsmassen på Hjelset er i all hovudsak fråflytta og tilrådinga er difor at denne vert behandla særskilt. Investeringsbehovet for teknisk oppgradering innanfor psykiatrien/anna bygningsmasse er kalkulert til ein prosjektkostnad på 951 mill.kr. Av dette utgjer psykiatrien på Hjelset 260 mill.kr Handlingsrom Kristiansund Kristiansund sjukehus har utvidingsmogelegheiter innanfor tomta, større utvidingar (over m2) føreset utviding av tomtegrensene. Molde Molde Sjukehus har gode utvidingsmogelegheiter innafor tomta, og det er rom for større utvidingar. Volda Volda Sjukehus har utvidingsmogelegheiter innanfor tomta, større utviding føreset utvidingar av tomtegrensene. Den tilstøytande tomta på oversida av sjukehuset er regulert for sjukehusføremål. Tomta er ikkje føretaket sin eigedom. Ålesund Ålesund Sjukehus har gode utvidingsmogelegheiter innanfor tomta, og det er rom for større utviding. 6 Verksemdbeskriving framtid (2030) 6.1 Ny arealfordeling i sjukehusa Frametter vil sjukehusareala i enno sterkare grad verte brukte til spesialisert diagnostikk og behandling, ofte utan at pasienten ligg i ei sjukehusseng. Struktur og organisering av tenestene vil eventuelt følgje etter. Det vil bli meir areal til dagbehandling, poliklinikkareal og hotellfunksjonar. Berre dei sjukaste vil opphalde seg i sjukehusa på døgnbasis. Det kan bli auke i behov for intensivsenger og for overvaking. 6.2 Teknologisk utvikling Innføring av ny teknologi vil vere ein kjend, men uavklart variabel med tanke på å beskrive helsetenestene i Møre og Romsdal i framtida.(deler av teksten er henta frå rapporten til Side 30

241 UTVIKLINGSPLAN 2030 Helsedirektoratet: Spesialisthelsetenesta vil i framtida få meir spesialiserte funksjonar og oppgåver. Diagnostisering og behandling av mange sjukdomar (som hjarte-karsjukdomar, kreft, og dei fleste sjukdommar som krev avansert diagnostisering eller kirurgiske inngrep) vil framleis finne stad i spesialisthelsetenesta. Moderne teknologi innan medisinsk diagnostisering og behandling ventar ein vil vere den aller viktigaste drivaren for kompetansebehovet framover. Med innføring av ny medisinsk teknologi vil behovet for kompetanse innan for eksempel molekylærbiologi, klinisk farmasi, immunologi, nukleærmedisin, genetikk og hematologi auke. Det vil verte meir behov for nyare fagområde i helsetenesta som informatikk, nanoteknologi og medisinsk fysikk. I løpet av dei neste 20 åra vil truleg kommunikasjonsteknologien føre til heilt andre måtar å kommunisere på, noko som vil få stor innverknad på korleis helsetenesta vert driven. Det vil verte auka behov for både å drifte teknologi, til å utnytte teknologien effektivt av helsepersonell, og i tillegg utvikle organisasjonen i takt med innføring av ny teknologi. Den medisinsk-teknologiske utviklinga har vore enorm dei siste åra. Teknologien kan kategoriserast på fleire måtar, men vi har valt følgjande inndeling: Biletvegleia behandling Eit område der det har skjedd store endringar er innan biletdiagnostikk med utviklinga frå røntgen til ultralyd, CT, MR og PET. Overgangen mellom diagnostikk og behandling har vorte viska ut, med mellom anna nye biletvegleia og mini-invasive behandlingsmetodar Teknologidrivne behandlingsmetodar Dei teknologidrivne behandlingsmetodane omfattar mellom anna kikhólskirurgi robotar/automatisering mikro-/nanoteknologi genforskingsbasert behandling. Kroppssensorar: Kroppssensorar vert nytta både til diagnostisering og behandling. Kapselendoskopi er eitt av døma på ein teknologi som er innført og under utvikling. Nokon av desse teknologiane gjer det mogeleg med behandling og oppfølging i andre settingar enn i institusjon, til dømes heimebehandling. Velferdsteknologi: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og eller bidra til å forbedre tilgjengeligheten, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. 6 Alle desse framveksande teknologiane gjev nye perspektiv på kva som er mogeleg for helse- og omsorgstenesta å utrette for pasientane. Dei teknologiske løysningane i velferdsteknologien kan også vidareutviklast til å kunne nyttast både i primær- og spesialisthelsetenesta. Den teknologiske utviklinga har allereie gjeve store endringar i helse- og omsorgstenesta. 6 jf. NOU 2011:11Innovasjon i omsorg Side 31

242 UTVIKLINGSPLAN 2030 Innføring av ny teknologi har medverka til kortare liggetid i spesialisthelsetenesta. Dagbehandling har auka tilsvarande. Dei nye minimalt invasive 7 teknikkane gjer at pasientane vil få enno kortare sjukehusopphald. I løpet av det komande tiåret vil dagbehandling eller korttidsopphald ved sjukehus kanskje verte den dominerande behandlingsforma i spesialisthelsetenesta. Oppfølging og informasjon vil i større grad verte utført av kommunehelsetenesta. 6.3 Nettverk i helsevesenet Nettverk på tvers av nivå i helsevesenet, og nettverk mellom profesjonar vil sannsynleg utviklast ytterlegare, Det vil verte større vekt på teamarbeid/behandlingsteam, og nettverk mellom pasientar, etc. Det vil sannsynleg også skje jobbgliding mellom profesjonar og nivå. Nettverk kan óg kompensere for manglande breidde/spisskompetanse i fagmiljøa. Døme på dette kan vere: Felles undervising på tvers av nivåa (i spesialisthelsetenesta og med kommunehelsetenesta) Akutt hjarteinfarkt prehospital behandling ved hjelp av teknologi/vaktsystem Traume jamfør ny traumerapport Akutt hjerneslag nettverk med biletanalyse for små sjukehus Palliativ verksemd nettverk mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. 6.4 Kvalitetskrav og openheit om kvalitet Kvalitetskultur/pasientsikkerheitskultur er eit satsingsområde i HMR/HMN og nasjonalt. Det vil verte større vekt på utvikling av dokumentert kvalitet og måtar å måle kvalitet pasientnært ikkje berre systemkvalitet. Det vil vere openheit om resultat for alle einingar. Dette vil vere viktige verkemiddel for kvalitetsbetring og reelle pasientval/ brukarval. Konferer kvalitetsstrategi HMN Frå døgn til dag Innan alle fagområder vil det skje vidare utvikling frå døgnopphald til dag/poliklinikk. Både vedkomande kirurgisk/medisinsk behandling og diagnostikk. Denne utviklinga vil sannsynleg skje påskunda av teknologiutvikling, nye overvakingsmetodar etc. Geografiske tilhøve i Møre og Romsdal vil gje auka behov for hotellsenger i fylket jamført med til dømes Oslo Universitetssykehus og nytt Østfoldsykehus. 6.6 Sjukdomsutvikling Nasjonal framskriving til viser ein venta auke på % for alle dei aldersrelaterte lidingane: høgt blodtrykk, hjerneslag, hjartesvikt, diabetes, kreft, muskel- og skjelettplager, lårhalsbrot og hofteslitasje/artrose. Sansetap og underernæring er også svært hyppig i dei eldste aldersgruppene. Det er også venta ein auke i aldersrelaterte psykiske lidingar som demens. Vi får ikkje minst fleire eldre pasientar med samansette lidingar. Hjå den vaksne befolkinga tyder det på at vi får ei auke i overvekt, diabetes type 2 og sjukdomar i andedrettsorgana (til dømes KOLS hjå kvinner og astma generelt), nyresvikt og allergiar. Visse kreftformer som tjukktarmskreft og lungekreft venter ein vil auke, samt brystkreft hjå kvinner og prostatakreft hjå menn. Det er venta auke i førekomst av psykiske lidingar, særleg depresjon og angst. Sjukdomsbilete indikerer sterkt eit behov for ulik (eller tverrfagleg) kompetanse og ikkje minst kompetanse på førebygging, behandling og oppfølging av desse vekstområda. 7 Invasiv går inn i kroppen. Minimalt invasive teknikkar reduserer behovet for store kirurgiske inngrep. 8 (Ref: ) Side 32

243 UTVIKLINGSPLAN Store og veksande pasientgrupper Basert på Statistisk Sentralbyrå (SSB) sitt MMMM 9 -alternativ for befolkningsvekst, vil tal innbyggarar i Møre og Romsdal vere 19,1 prosent høgare i 2030 enn i Våre berekningar viser at, gitt same relative ressursbruk i 10 ulike kjønns- og aldersgrupper som i 2009, vil ressursbruken auke med 29,6 prosent. Ressursbruken aukar meir enn befolkingsveksten fordi det er talet eldre over 67 år som aukar mest - og desse har relativt sett eit høgare forbruk av spesialisthelsetenester. Dette er i tråd med nasjonale vurderingar. Figuren under viser ressursbruk for pasientgrupper basert på hovuddiagnose (ICD10), samanhengen mellom del av ressursbruk i 2009 og prosentvis vekst til 2030, for pasientar frå Møre og Romsdal behandla ved helseføretak eller hjå private avtalespesialistar i Noreg. Ressursbruken er berekna ved hjelp av DRG-vekter. Datakilde: NPR. Figur 6. Sjukdomsgruppers del ressursbruk og forventa vekst. Viss vi bryt dette ned på pasientgrupper basert på ICD10-kodar, vil det vere dei sjukdomsgruppene som er mest vanleg blant eldre som aukar mest. Det tyder at fram mot 2030 kan det skje ei forskyving mellom sjukdomsgruppene, nokre aukar meir enn andre. Dette er illustrert i figuren som viser samanhengen mellom kor stor del av ressursane sjukdomsgruppene la beslag på i 2009, og den berekna ressursauken fram mot Vi ser at kreft (C_svulster_Z51_Kjemo) og hjarte/kar-lidingar (I_Sirkulasjonssjukdommar), aukar relativt sett mykje (37 og 43 prosent). Desse to gruppene utgjorde samstundes ein høg del av den samla ressursbruken i 2009 (i overkant av 12 og i overkant av 10 prosent). I den andre delen av skalaen finn vi barne- og ungdomspsykiatriske tenester (barn_psykiatri) som stod for i overkant av 3 prosent av ressursbruken i 2009, og som framskrive til 2030 berre aukar med 18 prosent. Basert på figuren kan ein kategorisere dei ulike pasientgruppene ut frå om dei utgjorde ein høg eller låg del av ressursbruken i 2009, og om dei vil auke meir eller mindre enn standard befolkingsvekst fram mot 9 MMMM forkorting som tyder at Statistisk Sentralbyrå legg til grunn ei medium prognose for dei ulike faktorane som påverkar befolkningsveksten. Side 33

244 UTVIKLINGSPLAN Dei store utfordringane er sjølvsagt knytte til store pasientgrupper som samstundes veks mykje. I figuren finn vi desse gruppene oppe i den nord-austlege kvadranten. 7 Framtidig befolkning og aktivitet 7.1 Befolkingsutvikling Befolkingsutviklinga i Norge fram mot 2030 Aldersgruppe % auke år år år år år år Totalt Tabell 6. Folkemengde i Noreg etter alder pr 1 januar. Registrert Framskrive til 2020 og Befolkingsveksten i perioden er berekna til å bli 23 % og passere 6 mill for landet før Veksten blir størst i dei eldste aldersgruppene: Gruppa over 67 år vil auke med heile 64 %. Delen 80 år og eldre vil stige frå 4,5 % i dag til 5,7 % i 2030, dvs. ei auke på 26,6 % Befolknngsutviklinga i Helse Møre og Romsdal fram mot 2030 For framskriving til 2030 i Møre og Romsdal er SSB sin MMMM-modell lagt til grunn. Utvikling i Møre og Romsdal er vist slik: Bustad Folketal 2010 Folketal 2020 Folketal 2030 Auke % auke Endring % auke Auke % auke Møre og Romsdal , , ,1 Midt- Norge , , ,4 Landet , , ,5 Tabell 7. Folketal 1. januar 2011 etter bustad Møre og Romsdal har ein noko lågare befolkingsvekst fram mot 2030 enn resten av landet. Det er arbeidsinnvandring som hindrar at folketalet fell dei næraste åra. Arbeidsinnvandringa er til ei kvar tid avhengig av mellom anna den maritime klynga av industri i fylket. Tal på innbyggjarar over 80 år stig óg mindre prosentvis enn for resten av landet men utgjer likevel ei utfordring for helsetenesta då det er denne aldersgruppa som står for ein stor del av døgnopphalda i sjukehusa. Endringa i folketalet for personar over 80+ er vist i tabell under. Folketal Folketal Folketal Auke % auke Auke Auke % auke Møre og ,3 Romsdal Midt ~ ,0 Norge Landet , ,3 Tabell 8. Folketal 1. januar år og over etter bustad Side 34

245 UTVIKLINGSPLAN 2030 Figur 7. Prosentvis vekst i tal på innbyggarar i Møre og Romsdal frå 2010 til 2030 etter bustadområde. Figur 8. Prosentvis endring i tal på innbyggarar frå 2010 til 2030 etter bustadkommune Oppsummering demografi Møre og Romsdal 11 kommunar i Møre og Romsdal får meir enn 20 prosent auke i folketalet frå 2010 til Det er stor variasjon i befolkingsutviklinga. Vanylven får den største reduksjonen, med ein nedgang i folketalet på 9 prosent fram til 2030 til ca personar, medan Ulstein har høgast auke med 52 prosent til ca personar. Auken til 2030 for fylket samla er 19 prosent. Det er stor skilnad på dei 4 sjukehusområda med lågast auke i Molde bustadområde (14 %) og høgast i Ålesund bustadområde (25 %). Delen eldre innbyggarar aukar mest i Kristiansund og Molde bustadområde (både målt ved 67 år og over og 80 år og over). Side 35

246 UTVIKLINGSPLAN Framskriven aktivitet til 2030 basert på demografisk utvikling: Tabellen under viser aktiviteten for heildøgnsopphald og liggedøgn for alle einingar i Helse Møre og Romsdal. Det er vist kor mange liggedøgn som gjeld pasientar som er definert som «utskrivingsklare» i Dei er trekte ut før den demografiske framskrivinga er gjennomført. I det vidare arbeidet er døgnopphald i Aure, Mork og Nevrohjemmet trekt ut fordi dette er aktivitet som i 2011 låg utanfor sjukehus-«kroppane». Nevrohjemmet er lagt ned i 2012, og aktiviteten er delvis flytta til Ålesund og Molde sjukehus. Frå og med 2012 ville denne aktiviteten vere synleg i sjukehusa. Institusjon Heildøgnsopphald Heildøgns liggedgn Liggedgn korr utskr klare Dagopph/Poliklinikk Utskrivingsklare døgn Aure Kristiansund Molde Mork Nevrohjemmet Volda Ålesund Sum HMR somatikk Tabell 9. Demografisk framskriving av somatisk aktivitet PSYKISK HELSEVERN - Vaksne Døgnopphald Aktivitetstal 2011 Demografisk framskriving 2030 Utskrivinger Liggedøgn sjukehus Gjennomsnittleg liggetid SH Senger i sykehus Utskriving DPS Liggedøgn DPS Gjennomsnittleg liggetid DPS Senger i DPS V-konsultasjoner Tabell 10. Demografisk framskriving av aktivitet psykisk helsevern vaksne PSYKISK HELSEVERN - Barn og unge Aktivitetstal 2011 Demografisk framskriving 2030 Utskrivinger Liggedøgn V-konsultasjoner Senger 7 9 Tabell 11. Demografisk framskriving av aktivitet psykisk helsevern born og unge Møtet med fagmiljøa gav ei klar retning for ei utvikling som truleg vil vere større enn rein demografisk Side 36

247 UTVIKLINGSPLAN 2030 framskriving vil gi. Fordeling mellom modalitetane vil óg endre seg, med mindre bruk av vanleg røntgen og meir bruk av MR. Tabell 12. Framskriving av biletdiagnostikk fordelt på modalitetar. Type aktivitet 2011 Bildediagnostikk Aktivitets tall 2011 Fordeling mellom modaliteter i % 2030 I rapporten fra Hospitalitet % fordeling Aktivitet RTG CT UL MR nukleærmedisin Sum Bilde Talet for prøver innanfor medisinsk biokjemi og mikrobiologi er framskriven med demografisk vekst. Tendensen innanfor helsetenesta både i og utanfor sjukehus, er at det vert tatt stadig fleire prøver. Analysemaskinar vil utvikle seg i retning av større analysekapasitet og fleire funksjonar, og vert generelt ikkje meir plasskrevjande. Dette vil kunne føre med seg sentralisering av analyseaktiviteten til store og fullautomatiserte laboratorium for effektivisering og for å tilby meir spesialiserte undersøkingar. Det er på den andre sida også viktig å ha eit tilstrekkjeleg breitt analyserepertoar lokalt i spesialisthelsetenesta for å kunne sikre rask diagnostikk. Aukande pasientmengde i primær- og kommunehelsetenesta, og dermed også aukande behov for prøver, kan føre til at ein vil få behov for større bruk av desentralisert analysering. Samstundes er ikkje talet på prøver det viktigaste elementet når laboratorieverksemda ved sjukehusa skal framskrivast og omsettast til arealbehov. Talet på tilsette og måten verksemda vert organisert på, vil ha større utslag på arealbehov. Tabell 13. Demografisk framskriving av laboratorieaktivitet Epidemiologi/ sjukdomsutvikling Det er ikkje lagt inn korreksjonar for epidemiologiske faktorar utover det som kjem av demografisk utvikling. Framskrivinga er gjort med eittårskull slik at auka sjukdom med auka alder vert fanga opp på Side 37

248 UTVIKLINGSPLAN 2030 ein god måte. Endring av sjukdomsutvikling ved at 70-åringar i 2030 truleg vil vere mindre «sjuke» enn ein 70-åring i 2011, er ikkje lagt inn. Denne endringa kan like gjerne slå ut motsett at fordi ein 70-åring er «friskare» i 2030, vil det verte sett inn meir innsats i kurativ og «reparasjonsbehandling». I kva grad forbruksmønster vil endre seg over tid grunna friskare eldre, er vanskeleg å vurdere. Ting tyder på lågare forbruk av kommunale helsetenester hjå dagens eldre i høve tidlegare, men dette finst det ikkje gode data for slik at det ikkje er vurdert som sjølvstendig faktor i berekningsmodellen. SINTEF Helse er i ferd med å utvikle ein ny modell for framskriving av behovet for spesialisthelsetenester. Konklusjonen så langt er at det er relevant å ta omsyn til epidemiologiske faktorar når ein kjem til planlegging av et konkret prosjekt der ser ein til dømes på at behovet for dialyseplassar og areal for dagbehandling med cellegift vil auke. 7.3 Samhandlingsreforma - kva element påverkar utviklingsplanen Rett behandling på rett stad til rett tid Intensjonar og endringar I 2009 sa Regjeringa: Pasientane skal få betre behandling der dei bur. Det skal lønne seg å førebyggje sjukdom i forkant i staden for å reparere i etterkant. Regjeringa vil satse meir på å unngå at folk blir sjuke og vil sørgje for at det lønner seg for kommunar og sjukehus å samarbeide. Ein av hovudintensjonane i Samhandlingsreforma er altså at pasientane skal få tilbod om førebygging av sjukdom, utgreiing og behandling av sjukdom nærare der dei bur. Av mange er derfor reforma kalla ein kommunereform og det har vore stor politisk vilje til å sette tunge økonomiske insentiv inn for å få til den ønska endringa. I 2012 har det økonomiske fokuset vore utskrivingsklare pasientar, kommunal medfinansiering og etablering av augeblikkeleg hjelp døgntilbod i kommunane. Bakteppet var ei brei politisk semje om eit utfordringsbilete som måtte endrast. Forbruket av spesialisthelsetenestene har auka mykje dei siste åra, og med mellom anna stor auke i tal eldre dei neste tiåra, vil vi ikkje kunne ta hand om etterspurnaden etter tenester i befolkninga. Det er og semje om behovet for å koordinere tenestene til pasientane betre og bruke dei samla ressursane meir effektivt. Kommunane skal altså settast i stand til å takle større del av pasientforløpa, ikkje berre økonomisk, men óg fagleg. Veksten i spesialisthelsetenesta skal dermed dempast betydeleg og auken skal vere i kommunane. Regjeringa la i 2009 til grunn at dei ville styrke kommunane på fleire måtar: Vekst i ramma til kommunane - ein større del av forventa vekst i helse- og omsorgssektorens budsjett skal kome som frie inntekter til kommunane. Midlar til førebygging. Ved ei eventuell oppgåveoverføring, skal ressursar følgje med. Ved at veksten i legeressursar i hovudsak skal kome i kommunane. Etablere eit nytt økonomisk insentivsystem. Overføre økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasientar til kommunane Det var òg framført at samarbeid mellom kommunane er ein viktig premiss for å lukkast, særskilt for små kommunar. Til no har det ikkje vore anna enn oppmoding til samarbeid mellom kommunane. Dette har gjort at mange kommunar i Møre og Romsdal til no har valt å løyse dei nye oppgåvene på eigenhand. Side 38

249 UTVIKLINGSPLAN Utskrivingsklare pasientar I tråd med politiske signal føreset utviklingsplanen at ein i framtida ikkje skal ha utskrivingsklare pasientar i sjukehusa. Vi ser allereie no at mange kommunar i Møre og Romsdal har tatt grep om dette og tar i mot dei utskrivingsklare pasientane frå dag 1, medan vi i 2011 til ei kvar tid nytta meir enn 30 senger til utskrivingsklare pasientar. Denne endringa påverkar drifta i sjukehusa og aukar kapasiteten for anna aktivitet. Vi ser at dess lengre ut i 2012 vi kjem, dess færre utskrivingsklare pasientar har vi i sjukehusa våre. Ved Volda sjukehus er det berre unntaksvis utskrivingsklare pasientar. Ved dei andre sjukehusa er det berre nokre få kommunar som ikkje tar tilbake sine pasientar når spesialistane i sjukehusa seier at pasientane er utskrivingsklare. Det er ingen grunn til å tru at denne trenden ikkje vil halde fram, og at vi stadig vil få færre utskrivingsklare pasientar i sjukehusa våre Augeblikkeleg hjelp døgntilbod Innan 1. januar 2016 skal alle kommunane ha på plass eit tilbod om augeblikkeleg hjelp døgntilbod for innbyggarane deira. Innretninga for tilbodet er kjende pasientar med forverring av kjend tilstand, som gjer at dei må ha innlegging i institusjon. Kommunen skal kunne ta hand om behovet for augeblikkeleg hjelp hjå desse pasientane på ein like god måte som tilbodet dei ville fått i sjukehusa. Dette krev både auka kommunal kompetanse og tett dialog med spesialistar innanfor fagområdet i sjukehusa for å diskutere tiltak. I Møre og Romsdal er mange kommunar godt i gang med å planlegge og etablere slike tilbod. Til no er det 11 kommunar som har fått godkjent augeblikkeleg hjelp (ø-hjelp) døgntilbod, og dei er anten i gong eller i ferd med å kome i gong med tilbodet. Fleire kommunar har varsla at dei ønskjer å kome i gong med eit slikt tilbod i 2013, nokre i samarbeid med andre. Intensjonane med etableringa av dette tilbodet i kommunane er ei forventing om færre innleggingar og redusert behov for senger i sjukehusa framover. Kor stort volum dette er snakk om, er vanskeleg å seie i dag. I sjukehus er ein avventande med tanke på volum vi skal ta ned i eige ø-hjelptilbod til ein ser dei erfaringane som kjem ut av tilbodet i dei kommunane som er komne i gang. I framskriving og korrigering av aktivitet i 2030 for Helse Møre og Romsdal, er det lagt inn ei forventning om ein reduksjon i talet på opphald i sjukehus som følgje av kommunane si plikt til å ha ø- hjelptilbod til innbyggjarane. Dette vil krevje at sjukehusa legg om måten ein handterer ø-hjelputgreiing på til meir poliklinisk-/dagutgreiing og bruk av observasjonssenger, mellom anna med raskare avklaring for vidare fordeling til rett nivå der kommunale ø-hjelpsenger er eitt alternativ. Omlegginga vil krevje at legespesialistane i vakt på sjukehusa er meir tilgjengeleg for å diskutere med legane i kommunane om vurderingar og tiltak. Det vil også krevje opplæring og kompetanseoverføring til kommunane, spesielt på sjukepleiarsida. Dette må planleggjast og frigjerast kapasitet til i helseføretaket Andre endringar i oppgåvefordeling Som følgje av reforma, vil ein del oppgåver rundt utgreiing og behandling, som i dag skjer i sjukehusa, skje i kommunane. Dette kan til dømes vere: kontrollar etter sjukehusbehandling, palliasjon, delar av eit rehabiliteringsopplegg med meir. Når fleire tiltak rundt pasientane skal skje nærare heimen, er det også viktig at helseføretaket omstiller drifta si slik at vi kan tilby meir ambulante tenester, som vi allereie har tilbod om i dag innanfor nokre fagområder, og må utvide til fleire fagområder i framtida. Det er avtalefesta i Samarbeidsavtalen mellom partane at føretaket og kommunane skal ha dialog om endringar i tilbodet som påverkar den andre si verksemd og at alle endringar skal ta utgangspunkt gode pasientforløp. Side 39

250 UTVIKLINGSPLAN 2030 Det er óg lagt inn ein forventa effekt av at pasientar vert skrivne ut tidlegare til etterbehandling og rehabilitering i kommunane, og ein reduksjon av kontrollaktiviteten i poliklinikk som følgje av kommunen overtek noko av kontrollane Samhandlingsprosjekt Det er ein god del prosjekt i gang som har fått regionale og nasjonale midlar til å teste ut ulike samhandlingsformer mellom sjukehusa og kommunane og mellom kommunane. Helseføretaket er med i mange av desse, og det blir spennande å sjå kva slags varige erfaringar ein gjer seg av prosjekta. Nokre av dei er allereie kome langt og ein kan hauste erfaringar. Dette er til dømes: Disktriksmedisinsk senter på Sunndal med mellom anna høresentral, blodtapping, spesialistpoliklinikkar, palliasjon, intermediærplassar og augeblikkeleg hjelp døgntilbod. Heilskapleg pasientforløp, ein breiddestrategi med pasientforløp om lårbeinsbrót og KOLS Førebygging av diabetes. Interkommunalt samarbeid om samhandlingsreforma. Felles kompetanse- og rekrutteringsplan. Kvalitet i alle ledd samarbeid om pasientforløp og koordinerte tenester for born og unge Kvar går vegen vidare? Samhandlingsreforma er ei samfunnsreform og om intensjonane vert innfridde, ser vi stor endring i oppgåvefordelinga mellom det som tradisjonelt skjer i sjukehusa og tradisjonelt skjer i kommunane av helsetenester. Vi vil her omtale nokre sentrale element framover og presentere nokre tankar rundt desse. Ingen utskrivingsklare pasientar. Pasientar som ikkje har behov for tenester frå spesialisthelsetenesta vil ikkje vere i sjukehusa. Alle kommunane har etablert augeblikkeleg hjelp døgntilbod. Kommunane vil ha teknologi for å utgreie dei vanlegaste sjukdomane. I tillegg til utstyr lokalt vil alle ha videokonferanseutstyr som gjer at legane i kommunane kan diskutere og diagnostisere i lag med spesialistane ved sjukehusa. Pasientgrupper som vi kanskje ikkje ser mange av i sjukehus lenger: Lette/moderate infeksjonar. Alle kommunar vil ha tilgang til å gjere dei naudsynte utgreiingar for å behandle infeksjonar av lett og moderat grad Kroniske pasientgrupper med ei forverring av sin grunntilstand eller ein lett infeksjon. Etter kvart som kommunane får erfaring med augeblikkeleg hjelp observasjon i eigen kommune, vil ein få erfaringar som venteleg gjer at kommunanne med auka tryggleik kan handsame tilstandar som ein no sender til sjukehuset. Palliasjon. Palliative pasientar vil i all hovudsak vere i heimkommunen. Sjukehusa sine ambulante team vil her vere særs viktige for å følgje opp og støtte kommunen når det er behov for spesialisert kompetanse med tanke på mellom anna smertebehandling. Mindre kontrollar i sjukehusa. Allereie i dag er det ein del av kontrollane som vert gjort i sjukehusa som ein med fordel kunne gjere hos fastlegen i kommunane. Talet her vil berre auke framover. Auka samarbeid mellom kommunane om helsetilbod, som fører til meir robuste tilbod i kommunane. Kommunane vil sjå nytta av å samarbeide om tilbod som ikkje er lett å få til aleine i eigen kommune. Dette vil gjere at pasientane får fleire tilbod lokalt og kortare veg til helsetilboda. Kva slags sengestruktur ein vil ha i sjukehusa i framtida, er i dag usikkert, men trenden mot at Side 40

251 UTVIKLINGSPLAN 2030 det berre er dei mest ressurskrevjande pasientane som ligg inne i døgnsenger, vi heilt sikkert halde fram. Dette kan tyde meir spesialiserte postar/senger, og om pasientar som klarer seg sjølv eller har behov for lite hjelp skal vere i sjukehusa for utgreiing/spesialisert behandling over fleire dagar, vil det vere i pasienthotella desse pasientane oppheld seg. 7.4 Framtidig verksemd (2030) sjukehusfunksjonar I arbeidet med utviklingsplanen og i lys av mandatet som var gitt i føretaksprotokollen, var ein svært oppteken av å svare ut sjukehusstruktur i Nordmøre og Romsdal. Ein fekk ikkje innanfor den krevjande tidsfristen høve til å utgreie framtidig funksjonstruktur i tilstrekkeleg grad. Ein vil derfor i 2013 måtte ha hovudfokus på funksjonsstruktur i tillegg til ei rekke andre dimensjonerande faktorar som samhandlingsreforma og vurdering av psykisk helsevern, poliklinikk og dagbehandling Realvekst i spesialisthelsetenesta til 2030 Til no har det vore vanleg å legge til grunn tal som SINTEF Helse rekna seg fram til i 1999, basert på faktisk utvikling når det gjeld korleis realveksten fordeler seg mellom dei ulike aktivitetane i sjukehus. Dette er tal som etter kvart er gamle, og bygger på eit aktivitetsnivå med ei helt anna deling mellom døgnbehandling og dagbehandling/ poliklinikk enn det vi har hatt i sjukehusa dei siste åra. Helse Midt-Norge har gjort ei ny berekning som tek utgangspunkt i åra for aktivitet i spesialisthelsetenesta for heile landet. Den viser som før, at om lag halvparten av veksten kan forklarast av demografisk utvikling, den andre halvparten blir det vi omtalar som «realvekst». Det er store skilnader mellom utviklinga som er observert for døgnbehandling og for dagbehandling og poliklinikk. For døgnbehandling er det faktisk ein liten reduksjon demografi åleine ville gjeve ein litt større auke enn det som er observert. Endringa er så lita at ho i praksis er sett til 0 - ingen realvekst eller reduksjon. Vi reknar berre med effekt av demografisk framskriving når det gjeld døgnopphald. Heile realveksten har i åra 2002 til 2010 kome på dagbehandling og poliklinikk. Om utvikling og vekst held fram med same mønster, skal aktiviteten framskrivast med omlag 180 % fram til 2030 (litt meir for dagbehandling, litt mindre for poliklinikk). 180 % utgjer summen av demografisk vekst og realvekst. Framskrivinga legg denne faktoren til grunn for vurdering av samla realvekst. SINTEF Helse er på oppdrag frå Helsedirektoratet, i ferd med å etablere ein ny framskrivingsmodell for aktiviteten i spesialisthelsetenesta. Denne kjem til å legge ein del av veksten i BNP (brutto nasjonalprodukt) til grunn for realveksten. Fordelinga av denne «meirveksten» utover demografisk vekst, vil bli gjort i den kvalitative delen av framskrivinga der ein ser meir presist på forventa endringar for dei enkelte fagområda. I framskrivinga som er gjort for heile føretaksområdet, er same realvekst for poliklinikk og dagbehandling lagt til grunn for alle fagområda. I delrapporten frå Hospitalitet «Berekning av arealbehov i alternative løysingsmodellar», er framskrivinga gjort noko meir differensiert, med vekt på det vi veit om kva fagområde som har større vekst enn andre, jamfør kap «store og veksande pasientgrupper» s Korrigeringar i aktivitetsframskrivinga til 2030 Dette er faktorar som er nytta aktivt i justering av behovet i 2030 i modellen. Utskrivingsklare pasientar Liggedøgn i sjukehus i 2011 for pasientar som ventar på plass i kommunal helseteneste har eit visst omfang, med store skilnader mellom kommunar. Utskrivingsklare pasientar har alltid vore og skal vere eit ansvar for kommunane. Dette er i utgangspunktet uavhengig av samhandlingsreforma. Desse liggedøgna er difor teke ut av grunnlaget før framskriving av aktiviteten. Side 41

252 UTVIKLINGSPLAN 2030 Uttrekk av liggedøgn for pasientar som ikkje gir behov for «normalseng» Aktivitetstal frå sjukehusa viser alle innleggingar og liggedøgn. Når vi skal berekne behovet for «normalsenger», skal vi berre ha med dei som treng ei slik seng. Friske nyfødde spedbarn og spedbarn med små helseproblem som ikkje treng å ligge på ei nyfødd intensiveining, ligg med mor si «normalseng». Pasientar som ligg i ei intensivseng i sjukehuset treng ikkje ei normalseng dei same døgna. Liggedøgn for desse to gruppene er difor trekte ut før korrigert framskriving. Omlegging frå døgn til dag Dei fleste sjukehusprosjekta som har vore planlagde dei siste åra har lagt inn ein stor effekt av at pasientar som får planlagd kirurgisk behandling i stadig større grad vert behandla med dagkirurgi. Denne utviklinga frå døgn til dag for planlagd kirurgi har gått føre seg over mange år fram til i dag. Ho vil halde fram, men truleg ikkje i same omfang. Vi framskriv no utan realvekst på senger og med ein stor vekst på dagbehandling og poliklinikk, og det er viktig at ikkje same omlegging vert rekna to gonger. Det er lagt inn eit varsamt nivå på vidare omlegging til dagkirurgi på 10 % i snitt for dei som i 2011 var innlagde i 1-3 døgn. For medisinske pasientar er omlegging til dagbehandling teke inn ved at dagbehandling har stor realvekst og at det ikkje er lagt inn realvekst for liggedøgn/senger. Innlegging i observasjonspost Bruken av observasjonspost for rask avklaring av pasientar lagde inn som augeblikkeleg hjelp har vore gjennom mange og lange diskusjonar. Av diskusjonstema er spørsmålet om det krev ein viss storleik på sjukehuset før det er gevinst å hente? Kan det vere at utviklinga går mot andre måtar å organisere denne delen av verksemda på? I modellen for heile føretaket legg vi inn ein effekt og viser kor stor ei slik eining vil bli for samla aktivitet, og korleis det slår ut i nedgang for «vanlege senger». Det er lagt inn ei gjennomsnittleg liggetid på observasjonspost på 1 døgn for å rekne ut storleiken på ein slik post. Andre prosjekt har mindre enn eitt døgn som normtid. Storleik og organisering/driftsmodell for obs. senger/ obs. post må det takast stilling til når dei ulike alternativa skal beskrivast og? konkrete prosjekt skal planleggast. Effekt av samhandlingsreforma overføring av aktivitet til kommunane Her er det ingen som kan spå nøyaktig. I 2030 vil reforma ha vore i verksemd i 18 år. Om vi i det heile skal tru at reforma får effekt, er det viktig å sjå på kva element i pasientbehandlinga som vil kunne endrast. I berekninga er det lagt til grunn at vi vil få både ein reduksjon i talet på innleggingar og kortare liggetid i sjukehus. Reduksjon i talet på innleggingar vil kome fordi: Kommunane skal ha eigne ø-hjelpsplassar til dei som ikkje treng innlegging for avklaring i spesialisthelsetenesta. Spesialisthelsetenesta vil legge til rette for rask tilgang til utgreiing ved poliklinikk og dagopphald slik at pasientar som kan vente til dagen etter ikkje må leggast inn for diagnostikk. Kortare liggetid kan bli eit resultat av at kommunane byggjer opp eigen kapasitet og kompetanse framover, og med dette set seg i stand til å ta i mot pasientar som i dag ville vore på sjukehus inntil dei vert definerte som «utskrivingsklare». Liggedøgn for utskrivingsklare pasientar er trekte ut før framskrivinga er gjort, og er ikkje lagt inn som effekt av samhandlingsreforma. Desse pasientane er i utgangspunktet definert som ikkje å ha behov for spesialisthelseteneste. Ein rask status for kommunar med lang erfaring med DMS og sjukestover viste i 2010 ein stor variasjon Side 42

253 UTVIKLINGSPLAN 2030 mellom seg. For eit DMS (Fosen) var det ikkje mogeleg å vise effekt målt som reduksjon i liggedøgn på sjukehus. For andre var skilnaden mellom «sjukestugukommunar» og andre kommunar som sokna til same sjukehus, meir enn 30 %. Dette gir eit svakt grunnlag for å ha ei presis forventning om effekt mot Tala som er lagt til grunn i modellen er eit anslag. Vi har lagt til grunn ei styrt og ønska utvikling i samsvar med intensjonane i samhandlingsreforma, og rekna med at det vil kome insitament for slik omlegging. Det er både uvisse og risiko knytt opp mot denne måten å estimere effekten på, men vi har ikkje sett at det er mogeleg å rekne seg fram til effekten ut frå tidlegare evalueringar av ymse tiltak i kommunane. Samla er effekten av samhandlingsreforma på 11 % reduksjon av sengebehovet i sjukehus (sum av 8 % færre innleggingar og knapt 4 % kortare liggetid). Dette utgjer 66 senger. Fordelt på kommunane, blir dette om lag 12 senger for Ålesund, og 8 senger for Molde og for Kristiansund. Resten av kommunane må handtere eit behov som svarar til 38 senger, mellom 1 og 2 senger pr. kommune i snitt, nokre få vil kome opp i 3 senger. Kommunane vil truleg og kome til å ta over noko av det som sjukehusa i dag gjer av polikliniske kontrollar og oppfølging av pasientar med kroniske lidingar. Denne effekten kan i eit visst omfang verte «eten opp» av eit auka behov for rask tilgang til utgreiing og behandling. Det er difor ikkje lagt inn meir enn 10 % reduksjon av poliklinisk aktivitet som resultat av Samhandlingsreforma. Medisinsk utvikling og intern omstilling og effektivisering Desse to elementa er teke inn i modellen som ein effekt på gjennomsnittsliggetida i sjukehus. Gjennomsnittsliggetida i Helse Møre og Romsdal i 2011 var 3,81 døgn pr. opphald i sjukehuset. Pasientar som var definerte som utskrivingsklare og låg og venta, er med på å trekke gjennomsnittstida opp. Med demografisk framskriving etter at liggedøgna for utskrivingsklare er trekte ut, blir berekna gjennomsnittsliggetid 3,7 døgn. Etter uttrekk av pasientar til dagbehandling og overføring til observasjonspost, medrekna effekten av samhandlingsreforma, er liggetida oppe i 3,74 døgn for alle opphald i sjukehuset. Liggetida i sjukehus har dei siste 10-åra stadig gått nedover og vil truleg halde fram med denne utviklinga. Det skuldast både endringar i medisinsk-teknologiske behandlingsmetodar og meir straumlineforma pasientforløp med fokus på flaskehalsar internt. Reduksjon i sjukehusinfeksjonar, betre førebygging av fallskadar og andre resultat av auka fokus på pasienttryggleik vil òg påverke liggetida. Samstundes vil det vere slik at berre pasientar med alvorleg/ tidkrevjande behandling ville ligge i sjukehuset og det vil vere ei grense for kor langt ned gjennomsnittsliggetida kan bevege seg. I utviklingsplanen har vi hatt ei tenkt grense på 3,5 døgn pr. opphald i snitt, og lagt til grunn ei berekna liggetid på 3,56 døgn. Dette gir ein reduksjon i liggetid som resultat av medisinsk utvikling og effektivisering på 5,5 % eller 0,3 % pr. år i snitt. Side 43

254 UTVIKLINGSPLAN 2030 Endring faktor Elektive 1-2 døgn Til dagbehandling 10 % Øhj. 1-2 døgn Til obs. post 80 % Øhj. 3.døgn Til obs.post 10 % Frå obs.post Utskr.heim 60 % Frå obs.post Innlagde avdeling 40 % Samhandlingsreforma Færre innlagde 8 % Raskare heim, kortare liggetid Poliklinikk % 3,8 % (0,2 % per år) Omstilling/ effektivisering Kortare liggetid 5,5% (0,3 % per år) Tabell 14. Oppsummering av korrigerande faktorar Skilnader i forbruk Det er sett på skilnad i forbruk av spesialisthelsetenester mellom HMR og resten av regionen og landet, vurdert mot Magnussen-utvalet sin behovsindeks. For samanlikningar regionalt/nasjonalt er det naudsynt å nytte 2010 tal for aktiviteten. Det er og sett på skilnad i forbruk mellom ulike kommunar i Møre og Romsdal. I denne framskrivinga er det valt å ikkje korrigere for desse skilnadene, då ein ikkje har gode føresetnader for å vurdere kva som er reelt over/underforbruk. Ein må førebels sjå på desse skilnadene som skilnader i forbruk som ikkje er forklara av våre modellar. Det er difor ikkje korrigert for dette i modellen verken for HMR i relasjon til HMN, eller for grunnlagsdata i føretaket på bakgrunn i kommuneskilnader. Det er likevel avdekka så store uforklarlege skilnader i forbruksmønster og nivå, at desse bør følgjast opp i det vidare arbeidet i føretaket i samarbeid med kommunane. 7.5 Korrigert framskriven aktivitet Somatiske spesialisthelsetenester Det er gjort greie for korrigeringane ovanfor. Talgrunnlaget er gått gjennom med fagmiljøa i Helse Møre og Romsdal på dagseminar med klinikkane. Korrigeringsfaktorane er òg presenterte for leiarråd, styringsgruppe og i styret for Helse Møre og Romsdal. Behov for døgnplassar Tabellen under viser at det ikkje er behov for å auke sengetalet fram til 2030 for å vere i stand til å ta hand om ei auka folkemengd og fleire eldre. Dei fleste kommunane i Møre og Romsdal må ta hand om frå 1-3 senger i si helseteneste, medan byane vil trenge frå 8-12 senger for å dekke behovet for dei som i Samhandlingsreforma er tenkt ikkje lenger å skulle ha seng i sjukehusa % av kontrollane ved poliklinikkane overførast til kommunehelsetenesta Side 44

255 UTVIKLINGSPLAN 2030 Døgnopphold Tabell 15. Behov for døgnplassar somatikk Bergenet Aktivitets aktivitet tall intensiv, demografisk nyfødte og framskreve rehab.inst.er og etter fjernet omstillinger Sykehusopphold Liggedøgn Gjennomsnittlig liggetid 3,8 3,6 Gjennomsnittlig liggetid obs.post 1 Liggedøgn obspost Behov for "normale" senger Behov for observasjonssenger 50 Framskrevet Effekt 1-2 døgn elektiv ut Øhj. 1-3 døgn ut Effekt samhandl.ref. Effekt intern omstilling 2030 etter omstilling Beregnet sengebehov Tabell 16. Framskriving og omstilling av døgnplasser somatikk. Berekninga som er gjort for kvart sjukehus, summerast opp til eit samla behov for 20 intensivsenger, 11 fødestover og 80 hotellsenger. Det er små tal for behovet for intensivsenger i dei minste sjukehusa, 2 i Volda, 3 i Kristiansund, og 5 i Molde. Med eitt felles akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal blir talet for berekna behov 8 senger. Gjennomgang av talgrunnlaget for registrering av intensivsenger ved sjukehusa, viser at både registreringspraksis og kva type pasient som ligg i intensivseng varierer mellom dei. Organisering og drift av intensiveiningar og vurdering av om deler av aktiviteten er «tung overvaking» må vere ein del av det vidare arbeidet med utviklingsplanen. Når talet for normalsenger brytast ned på sjukehus og avdeling/ fagområde, er det opp-lagt at fellespostar må vere ein del av framtidsbiletet for Helse Møre og Romsdal. Slike fellespostar er allereie oppretta fleire plassar. Poliklinikk, dagbehandling og kirurgiske inngrep Helse Midt-Norge har i tråd med sentrale føringar ei målsetting om å sentralisere det som trengs og desentralisere det som kan flyttast nærare der pasienten bur. Det ligg i Strategi 2020 at meir poliklinikk med fleire spesialitetar skal ut til dei sjukehusa som ligg innafor kvar føretak, og om det er føremålstenleg, ut til lokalmedisinske sentra. Dette vil vere ei arbeidsform som også er i tråd med Samhandlingsreforma. Denne utgreiinga har så langt sett på poliklinisk aktivitet ved dei 4 sjukehusa, og slik det blir i dei ulike alternativa. Side 45

256 UTVIKLINGSPLAN 2030 "Ikkje-døgn" somatikk Aktivitetsta ll 2011 Demografisk framskriving Real-vekst 2030 Elektive til dagbehandling Ø-hjelp til observasjon Effekt av samhandlingsreforma ESTIMERT AKTIVITET 2030 Dag-behandling Dialyse Cytostatica (cellegift) Medisinsk dagbehandling Dagkirurgi Rehabilitering Stråleterapi Poliklinikk Operative inngrep Inne-liggande Dagkirurgi Tabell 17. Framskriving av dag- og poliklinisk behandling somatikk. Aktiviteten i poliklinikk og dagbehandling vil auke med ein faktor på 1,7-1,8, med føresetnad om at utviklinga med realvekst og fordeling av denne held fram. Det vil vere viktig å planlegge for naudsynt kapasitet for å dekke denne aktivitetsauken, då dette vil bli en sentral del av spesialisthelsetenesta i framtida. Samstundes må ein ta inn over seg at måten dei polikliniske tenestene blir utøvd på i 2030 kan vere annleis enn det vi kjenner frå dagens aktivitet. Kommunikasjon med pasientar og primærhelsetenesta gjennom ulike former for elektronisk utveksling, og oppfølging av pasientar gjennom overføring av registreringar heimanfrå eller frå fastlegekontor, vil kanskje redusere direkte pasientkontakt i poliklinikken. Forma vil likevel krevje tilgang på kompetent personale i sjukehuset, og eigna areal for å utøve tenesta. Utviklinga dei seinare åra har gått i retning av meir utgreiing og dagbehandling som alternativ til innlegging. For utgreiing vil det truleg halde fram. For dagbehandling må ein ta høgde for at noko av det som i dag skjer i sjukehuset kan flyttast til kommunehelsetenesta (t.d. cytostatikabehandling) eller heim til pasienten (t.d. dialyse). I utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal må det vere tilgang på areal som er funksjonelle for dagbehandling, poliklinikk slik vi kjenner dette i dag, og for meir «distanse»- poliklinikk gjennom ulike former for elektronisk kommunikasjon og dataoverføring. Rapporten beskriv behovet for polikliniske konsultasjonar innanfor fagområda. For nokre fag kan det vere aktuelt å løyse behovet gjennom etablering av avtalespesialistar. Dette er ikkje utgreidd på noverande tidspunkt, men kan sjåast på i det vidare arbeidet. Billeddiagnostikk I rapporten «Berekning av arealbehov i ulike løysingsalternativ» frå Hospitalitet 6. september 2012 (vedlegg i høyringssaka), er berekning av behov for biletlaboratorium gjort med utgangspunkt i rein demografisk framskriving. Summen av rom for biletdiagnostikk i Helse Møre og Romsdal i 2030 er rekna ut til 59. Til samanlikning er talet på biletdiagnostiske rom i Det vidare arbeidet med utviklingsplanen må sjå nærare på behov for biletdiagnostiske rom ved begge sjukehusa på Sunnmøre og eit nytt sjukehusprosjekt må uansett gå gjennom heile talgrunnlaget i startfasen. Det er aktiviteten innanfor helseføretaket i 2011 som er lagt til grunn. Det finst private røntgeninstitutt i Ålesund, Molde og Kristiansund og Helse Midt-Norge har nyleg inn-gått nye avtalar med desse. Arbeidet med utvikingsplanen har i denne fasen ikkje teke mål av seg til å tilrå ei anna fordeling mellom spesialisthelsetenesta i helseføretaket og private institutt. Helse Nord-Trøndelag har ei uttala målsetting om å tilby dei biletdiagnostiske tenestene som befolkninga i Nord-Trøndelag treng, og har organisert seg for å sikre dette. Side 46

257 UTVIKLINGSPLAN 2030 Type aktivitet Fordeling Med mellom realvekst Anslått ny Aktivitets modaliteter Demografisk som for fordeling i I rapporten fra Bildediagnostikk tall 2011 i % framskriving poliklinikk % Demografi Realvekst Hospitalitet Fordeling Fordeling Ny som 2011 som 2011 fordeling Nyfordeling % fordeling Aktivitet RTG CT UL MR nukleærmedisin Sum Bilde Tabell 18. Framskriving av biletdiagnostikk. Tabellen viser fleire alternativ for framskriving av kapasitetsbehov for biletdiagnostikk. Fagmiljøet tilrår at ein legg til grunn same vekst som for poliklinikk elles, og at fordelinga mellom modalitetar endrast i retning av meir MR og mindre tradisjonell røntgen. Det er ikkje rekna på framtidig behov for PET-CT i Helse Møre og Romsdal. Det vil vere behov for å ta det opp til nærare vurdering når regionen vinn erfaring med PET-CT ved St. Olavs hospital Psykisk helsevern for vaksne og for born og unge. Det ligg til grunn at arbeidet med utviklingsplanen ikkje skal utgreie endringar i lokalisering av Distriktspsykiatriske senter i Helse Møre og Romsdal. I fagseminar med tilsette i psykisk helsevern for vaksne vart det gjeve ei klar tilråding om at sjukehuspsykiatrien skal samlokaliserast med det somatiske sjukehuset når og om det vert bygd nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. Framskriving for psykisk helsevern er gjort i samarbeid med ansvarlege for tenesta i Helse Møre og Romsdal HF. Ein større del av behandlinga skal i framtida skje der folk bur, i Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og i kommunehelsetenesta. Den største veksten vil kome på poliklinisk og ambulant behandling. Vurdering av framtidig behov for senger i sjukehusdelen av psykisk helsevern er komplisert. Det er ei ønska målsetting frå både fagfolk og sentrale myndigheiter at dei som må ha ei seng i spesialisthelsetenesta skal så langt mogleg ha den i DPS og ikkje i ei sjukehusavdeling. Samstundes er det utviklingsfaktorar som trekker i retning av større behov for lukka og skjerma einingar (mange som i dag sit i fengsel med eit udekt behov for behandling, nye og ukjente rusmiddel, kompliserte sjukdomsbilete med blanding av rus og psykiske problem etc.) Desse to tendensane vil kunne vege kvarandre opp, slik at det ikkje blir reell endring i sengetal. Side 47

258 UTVIKLINGSPLAN 2030 PSYKISK HELSEVERN - Vaksne Døgnopphald Aktivitetstal 2011 Tabell 19. Framskriving av aktivitet psykisk helsevern vaksne. Demografisk framskriving 2030 Realvekst Utskrivinger Liggedøgn sjukehus Gjennomsnittleg liggetid SH Senger i sykehus Utskriving DPS Liggedøgn DPS Gjennomsnittleg liggetid DPS Senger i DPS V-konsultasjoner Konklusjonen i drøftinga vart at sengetalet truleg ikkje vil auke i samsvar med auken i folketal. Sengebehovet totalt i 2030 vert omkring 90 senger for sjukehusdelen (demografien gir 110) og omkring 70 senger ved DPS (demografien gir 97). Grunnen til at reduksjonen i sengetal blir større ved DPS, er at ressursane der i større grad vert flytta over frå seng/døgn til poliklinikk og ambulant verksemd. Poliklinisk aktivitet er auka med ein faktor på totalt ca. 1,7, som inneheld både demografisk vekst og realvekst. Denne auken kjem i hovudsak ved DPS. Poliklinisk aktivitet knytt til sjukehusdelen, vil auke noko fordi behov for utgreiing av alderspsykiatriske diagnosar vil auke med ei aldrande befolkninga. Auka ambulant behandling og auka direkte samhandling med kommunehelsetenesta, vil føre med seg at mange fagfolk til ei kvar tid er ute på reise. Dette reduserer behov for behandlingsrom i poliklinikken og gir samtidig eit auka behov for administrasjon av tenestebilar (m.a. parkeringsplassar). Dette vil gjelde PHV både for born og vaksne. For psykisk helsevern for born og unge ligg det føre tal med demografisk framskriving. Det gir eit auka behov for senger i sjukehus frå 7 til 9. Om denne auken skal takast omsyn til, må vurderast nærare i den vidare prosessen. Det skal truleg heller ikkje vere realvekst utover demografi for senger i sjukehus for born og unge. I tabellen under er det lagt inn same vekstfaktor på poliklinisk behandling for born og unge som for vaksne (på same nivå som for poliklinikk i somatiske fag). Omfanget av auken som ligg inne må drøftast nærare med fagfolka før endeleg konklusjon blir trekt. Auken er omfattande for eit fagmiljø som i talet på medarbeidarar ikkje er så stort. Ein så stor auke som ligg inne her, legg ein føresetnad om tilførsel av ressursar til BUP samstundes med ei omfattande effektivisering. Særskilt for BUP blir det viktig å sjå om effekten av tettare samhandling kan føre med seg at kommunane betre klarer å ta seg av borna med eige personale, slik at talet på tilvisingar går ned. Side 48

259 UTVIKLINGSPLAN 2030 PSYKISK HELSEVERN - Barn og unge Aktivitetsta l 2011 Demografisk framskriving Realvekst Utskrivinger Liggedøgn V-konsultasjoner Senger 7 9 Tabell 20. Framskriving av aktivitet psykisk helsevern born og unge. Rusbehandling i 2030 Helse Midt-Norge har til no organisert si tverrfaglege spesialiserte behandling (TSB) i eit eige føretak. Det er etablert ei lita eining for rusbehandling innanfor psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag. Ei liknande eining er under etablering i Helse Møre og Romsdal. Utviklinga vil gå mot at rusbehandling også vil bli organisert innanfor dei 3 helseføretaka i Midt-Norge, og det vil skje før Den generelle utviklinga på rus- og avhengigheitsområdet, er at alkohol er eit stort og aukande problem, også for somatisk spesialisthelseteneste. Omfanget av legemiddelavhengigheit og talet på LAR-behandlingar aukar. Frekvensen av nye brukarar av illegale rusmiddel viser derimot ei viss utflating. Pasientar med kombinasjonen psykiske lidingar og rusmiddelbruk er ei felles utfordring for TSB og psykisk helsevern. Nasjonale satsingsområde på feltet er Nasjonal retningsline for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiane frem til barnet når skulealder (2011) Nasjonal fagleg retningsline for utgreiing, behandling og oppfølging av personar med samtidig rusliding og psykisk liding ROP-lidingar (2011) Barn som pårørande (endring av lovverk frå ) Tilrådingar frå Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert behandling Auka satsing på behandling for dømde rusmisbrukarar Det er vanskeleg å rekne på behov og organisering i 2030 for dette feltet som framleis er i utvikling som spesialisthelseteneste. Nokre trekk er det likevel mogeleg å sjå. Hovuddelen av eit integrert tilbod til rusavhengige vil òg vere ved DPS i framtida, og ambulant behandling i tett samhandling med kommunane vil vere den viktigaste delen. Delar av tilbodet må leggast til sjukehuseiningar, som kan ta hand om avrusing og somatiske komplikasjonar til rusmiddelbruk. For ROP-pasientar med store utfordringar både på rus og alvorleg psykisk sjukdom, kan det krevjast spesialeiningar med kompetanse utover den allmenne kompetansen på rus og psykiatri Oppsummering Arbeidet med framskriving av venta behov for spesialisthelsetenester i 2030 for befolkninga i Møre og Romsdal tar utgangspunkt i aktiviteten i 2011 med fråtrekk av utskrivingsklare pasientar. Strategiske føringar er i liten grad vurdert i denne primære prognosen for aktivitet, men må takast hand om i den vidare prosessen. Ein vil her særleg peike på endra geografisk og fagleg dekning Bemanning 2030 Framskriving av talet på tilsette i 2030 i samband med utviklingsplanen har berre eit hovudføremål det trengst for å kunne berekne areal til garderobar, kantine, kontorarbeidsplassar osb. Utgangspunktet er talet på årsverk i helseføretaket i 2011 innanfor dei ulike personalkategoriane. Dette talet er framskrive 11 Frå styresak 37/12 Kapasitet og fremtidig behov innen rusfeltet, Helse Midt-Norge Side 49

260 UTVIKLINGSPLAN 2030 med aktivitetsveksten og deretter redusert med ei effektivisering på 15%. Måten framskrivinga er gjort på bygger på erfaring med andre sjukehusprosjekt og er i samsvar med desse. HMR Total Framskrivingsførutsetting Endring i % Leger Øvrige I alt Leger Øvrige I alt Somatikk Leger fremskrives pga.vektede pasienter. Øvrig personell pga. vektede liggedager. 15 % effektivisering 20% Medisinsk service % Service Fremskrives med vektede pasienter 21% og 15 % effektivisering Administrasjon/ledelse % I alt % Tabell 21. Bemanning somatikk Forsking, utvikling og utdanning FoU Forsking og utvikling (FOU) FOU er ein lovfesta aktivitet for sjukehusa. Viktig faktor for arbeidsmiljø, rekruttering, og sannsynleg for kvalitetsutvikling og utvikling av tilboda for diagnostikk og behandling. Dette stiller krav til areal og personalressursar, og i tillegg kompetanse og infrastruktur inklusive IKT. Forskingsnettverk er viktige verktøy i den regionale strategiplanen. Som ei følgje av fusjonen mellom HNR og HSM i 2011, vart det etablert eit nytt, felles forskingsutval i Helse Møre og Romsdal. Forskingsutvalget utarbeida Handlingsplan for forsking som eit styringsdokument for FoU arbeid i føretaket Status FoU Helse Midt-Norge RHF har som målsetting å nå 450 ISI registrerte publikasjonar pr. år innan For å nå dette målet, skal alle HF auke sin forskingsaktivitet med 10 % årleg i perioden Helse Midt-Norge har også som mål å setje av 3 % av total inntekt til forsking, utvikling og innovasjon innan Det forventast at føretaka innrettar seg slik at forskingsaktiviteten er på venta nivå. Dette har medført ein betydeleg auke av økonomiske rammer øyremerkte til forsking og utvikling frå RHF til Helse Møre og Romsdal. Likevel har ikkje heile ramma til forsking vore tilgjengeleg i budsjettet, delvis på grunn av ein utfordrande budsjettsituasjon i Helse Møre og Romsdal, og delvis fordi ein historisk har hatt et underforbruk på avsette midlar til forsking i føretaket. Det er ca. 60 pågåande forskingsprosjekt i Helse Møre og Romsdal per i dag. Av desse er 17 pågåande doktorgradsprosjekt. Geografisk, er ca. halvparten av forskingsprosjekta forankra i Ålesund, 25% i Molde, og ca. 10% i høvesvis Kristiansund og Volda. Denne fordelinga reflekterer i grove trekk storleiken på sjukehusa i føretaket. Forskingsaktiviteten har auka dei siste åra, men det er ønskeleg at veksten held fram, både i tal doktorgradsprosjekt og andre forskingsprosjekt. I 2012 vart det oppretta ein egen FoU-seksjon i fagavdelinga, og det vart tilsett forskingssjef i nyoppretta stilling. Desse tiltaka gir eit godt grunnlag for å jobbe målretta i heile føretaket med å styrke FoUaktiviteten ytterlegare. Side 50

261 UTVIKLINGSPLAN Utfordringar I strategien 2020 til Helse Midt-Norge heiter det: Forskere skal konkurrere om forskningsmidler ut fra kvalitet, relevans og prosjektets gjennomførbarhet. HMN skal sette av midler til bestemte strategiske formål, med høye krav til kvalitet og gjennomførbarhet. Vi ser likevel at det er svært vanskeleg for forskingsprosjekta i Helse Møre og Romsdal å nå opp i konkurranse om eksterne forskingsmidlar, som til dømes frå Samarbeidsorganet i Helse Midt-Norge eller Norges Forskningsråd. Det kan vere fleire grunnar til dette, men det er vanskeleg for enkeltforskarar frå mindre sjukehus å konkurrere med store etablerte forskingsgrupper ved universitetssjukehus. Dette gjeld både i høve til utarbeiding av prosjektsøknader, det å finne gode rettleiarar som engasjerer seg til fulle i prosjekta, og i høve til å ha eit miljø der ein kan arbeide med forsking. Dette medfører at hovudmengda av pågåande forskingsprosjekt er finansiert gjennom Helse Møre og Romsdal sine forskingsmidlar. Ei anna utfordring er at vi dei siste åra har sett at forskarar som har fått tildelt midlar har vanskar med å få brukt desse som planlagt. Mange avdelingar har vanskar med å kunne gi forskingsfri fordi ein ikkje har vikarar som kan gå inn i det daglege arbeidet som forskarane har i klinikken. Det medfører stor vaktbelasting på kollegaer dersom nokon får forskingsfri Utviklingstrekk Eit sentralt trekk i nasjonal forskingspolitikk dei seinare åra har vore aukande grad av program- og elitetenking. Medan det tidlegare gjerne var slik at alle fekk litt, men ingen fekk mykje, har det i løpet av dei siste åra vore ei dreiing mot satsing på oppbygging av tunge store forskingsmiljø som også kan konkurrere internasjonalt. Denne trenden finn vi også i helseføretaka, noko som er ei ekstra utfordring for små og mellomstore helseføretak utan eit universitet som forskingsmotor. Svært mykje av midlane som samarbeidsorganet i Helse Midt-Norge disponerer, er øyremerka til ulike tiltak på St. Olav/NTNU. Dei mindre helseføretaka er også underrepresenterte i samarbeidsorganet, noko som gjer det vanskeleg å betre rammekrava for forsking i desse. Det er sett i verk ulike lokale tiltak for å betre mogelegheitene for ekstern finansiering av forsking i Helse Møre og Romsdal. Føretaket har tilsett deltids-rettleiarar for å hjelpe forskarar med prosjektsøknader og andre relaterte forskingsspørsmål. Det arrangerast også ulike kurs for å styrke forskingskompetanse og førebu mogelege doktorgradssøknader. Nyleg er det også vedtatt å lyse ut så kalla infrastrukturmidlar i tillegg til tradisjonelle forskingsmidlar. Infrastrukturmidlar er et verkemiddel for å kunne bygge opp større og meir slagkraftige tverrfaglige forskingsgrupper i Helse Møre og Romsdal. Gjennom finansiering av stillingar både til prosjektleiarar, forskingssjukepleiarar, og klinikarar som kan gå inn i turnus til forskarar med forskingsfri, håper ein å gjere det lettare å kombinere forsking og klinisk verksemd, noko som på sikt vil styrke både forskingsaktivitet og -kvalitet. 7.7 Ikkje-medisinsk service, personalservice, pasientservice og sentraladministrasjon Bemanning Alle desse funksjonane er organiserte som stabsfunksjonar direkte under administrerande direktør, i følgjande avdelingar: Administrativ avdeling Avdeling for drift og eigedom Avdeling for strategi og utvikling Side 51

262 UTVIKLINGSPLAN 2030 Fagavdeling Personalavdeling Samhandlingsavdeling Økonomiavdeling Ikkje-medisinske servicefunksjoner Ikkje-medisinske servicefunksjonar er organisert i Avdeling for drift og eigedom. Dette gjeld i hovudsak reinhald/husøkonom, kjøkken, sentralbord, dokumentasjonssenter (Volda og Ålesund), allmennteknisk, medisinsk-teknisk, logistikk og forsyning samt eigedomsforvaltning. Dei fleste av desse funksjonane har stadlege medarbeidarar ved alle fire sjukehusa. Ved Molde sjukehus er det i tillegg stadlege medarbeidarar innan reinhald, kjøkken og allmennteknikk både på Lundavang og Hjelset (20 km mellom). Når det gjeld reinhald/husøkonom, kjøper helseføretaket deler av tenestene ved sjukehusa i Volda og Ålesund, medan tenestene ved sjukehusa i Molde og Kristiansund vert utført av eigne tilsette. Det er kjøkken og kantine ved alle sjukehusa. Produksjonen av varm mat for heile Molde sjukehus er samla ved kjøkkenet på Hjelset. Dokumentasjonssenteret i Ålesund og Volda utfører felles skrive- og scanningsfunksjonar for klinikkane ved dei to sjukehusa. Tilsvarande funksjonar er organiserte i den einskilde klinikk og avdeling ved Molde og Kristiansund sjukehus. Helseføretaket har ikkje felles telefonsentral/telefonnummer, og sentralbordfunksjonane er organisert felles i høvesvis gamle Helse Sunnmøre og gamle Helse Nordmøre og Romsdal. Eigedomsforvaltninga er sentralisert til høvesvis Molde og Ålesund sjukehus Administrative funksjoner I samband med samanslåinga av dei to tidlegare helseføretaka vart det avgjort at hovudkontoret for Helse Møre og Romsdal skulle vere i Ålesund. Før samanslåinga var respektivt Ålesund og Molde administrasjonsstad i Helse Sunnmøre og Helse Nordmøre og Romsdal. Likevel var det stabstilsette ved alle fire sjukehusa, og slik er det framleis. I praksis tyder avgjerda om at Ålesund er administrasjonsstad at dei fleste leiarane i stabsavdelingane har kontorstad i Ålesund. På sikt er det òg venta at relativt fleire stabsfunksjonar vil bli samla i Ålesund, men også i framtida vil det vere slik at delar av stabsfunksjonane vil vere nær den operative drifta ved sjukehusa. 8 Arealstandardar og utnyttingsgrader 8.1 Arealstandardar Arealstandard og utnyttingsgrad er i denne samanhengen vurdert som nyttige parametrar for best mogleg å beskrive ei heilskapleg tilnærming og vurdering av behova for spesialisthelsetenestetilbodet samla sett for heile Møre og Romsdal. Det er også tatt med fordi det vil vere ei fagleg grunngjeving for val av utnyttingsgrad; sjå nedanfor Arealstandarden Arealstandarden for dei ulike typane rom i eit sjukehus hentar vi i denne samanhengen frå tilsvarande sjukehusprosjekt. Når det kjem til konkret planlegging av et nytt bygg, vil føretaket måtte avgjere Side 52

263 UTVIKLINGSPLAN 2030 spørsmål som einerom eller fleirsengsrom, storleik på standard operasjonsstove m.a. Standard Bemerkning kvm netto Kliniske funksjoner Senger (somatikk) 30,0 Senger medisinsk overvåking 29,6 Senger barn 39,0 Senger hotell 23,0 Dagplass (somatikk) 15,0 Dialyse 20 Poliklinikkrom, standard (somatikk) 30,0 Spesialrom (somatikk) 34,3 Observasjonsseng 24,4 Økt standard pga. liten enhet Medisinske servicefunksjoner Intensivsenger 42,0 Postoperativ 16,0 Operasjon, inneliggende 110,0 Operasjon, dag Billeddiagnostikk, angio, CT, MR, 110,0 90,0 nukleærmedisin Billeddiagnostikk, UL 50,0 Billeddiagnostikk, øvrige 70,0 Fødestue Arbeidsplass, medisinsk biokjemi og 65,0 12,0 Ekskl. spesial laboratorier transfusjonsmedisin/blodbank Arbeidsplass, patologi & medisinsk mikrobiologi arb. plass Donortapning 10,0 Ikke-medisinske servicefunktioner Kontorarbeidsplass 8,7 Kontorarb.plass til administrasjon 9,5 Møterom 1,7 Pr. plass Garderobeskap 0,8 Pr. skap Overnattingsrom 15,0 Inkl toalett og bad samt andel i fellesrom Personalkantine og kafeteria 2,1 Pr. plass Tabell 22. Arealstandardar. Arealstandardane uttrykker netto kvadratmeter berekna per eining for ein del nøkkelfunksjonar. Tala er i all hovudsak i tråd med det som er vanleg praksis i sjukehusplanlegging i Norge. 8.2 Utnyttingsgrad 15,0 Ekskl. spesial laboratorier Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og toalett. Ca. 50 % av kontorplassene er i landskap Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og toalett Det er innleiingsvis gjort greie for premissane som er lagt til grunn for arbeidet med utviklingsplanen. Utnyttingsgrad er det omgrepet som brukast for å beskrive faktorane som brukast når ein reknar frå aktivitet til kapasitet (behov for rom, senger m.v.) Nedanfor viser tabellen faktorane for poliklinikk, biletdiagnostikk og operasjon. Side 53

264 UTVIKLINGSPLAN 2030 Dagplass 230 Poliklinikk Dager/år Timer/dag Minutter/und ersøkelsebehandling Pediatri Gynekologi og føde Tann/kjeve Kirurgi og ortopedi Medisin, hud, onkologi, rehab Nevrologi Revmatologi ØNH Øye Billeddiagnostikk Kommentarer 1,5 dagpas pr. plass pr. dag. 1 dialyse pr. plass/dag Konv rtg % i dagtid UL % i dagtid CT % i dagtid MR % i dagtid Mammografi screening % i dagtid Operasjon Kirurgi % i dagtid Tann/kjeve % i dagtid Gyn/obs % i dagtid ØNH % i dagtid Øye % i dagtid Medisin, hud, onkologi, rehab Dagkirurgi % i dagtid Tabell 23. Utnyttingsgrader. Utnyttings-grad Kommentar HFP St.Olav HFP Østfold HFP Ahus Somatiske senger 85 % 85 % 90 % 85 % Barn 70 % Vaksen psykiatri 90 % 90 % Alders psykiatri 90 % 90 % Redusert pga Hotell 70 % lukking i helg Redusert grad av Observasjon 70 % utnytting 70 % 70 % 70 % Tabell 24. Utnyttingsgrader senger. Side 54

265 UTVIKLINGSPLAN 2030 Aktive dagar pr. år for planlagd verksemd er fastsett av føretaket. Dei fleste nye prosjekt har rekna med 230 dagar/ år, medan Ahus og Østfold har lagt 240 dagar til grunn. Helse Møre og Romsdal legg til grunn 230 dagar for planlagd verksemd i året. Tal timar pr. dag der ein reknar at operasjonstover, rom for biletdiagnostikk, og for poliklinikk, brukast aktivt, vil vere ein føresetnad for å rekne seg fram til talet på rom. Dette er ei avgjerd som har stor tyding både for investering og for framtidig drift. Med den strukturen som er lagt til grunn i HMR i planperioden, spesialisttilgang og gjeldande tariffavtalar, er det urealistisk å rekne med opningstider på poliklinikk alle fagområde alle dagar på 9 timar. Det skal leggjast inn 7 timar poliklinikk. Ein vil då ha ein aktivitetsreserve ved auke av opningstider. Dette er ikkje til hinder for meir brukartilpassa opningstider i poliklinikkane. Dette må vurderast nærare i det vidare arbeidet med utviklingsplan og konkret prosjektplanlegging 12. For sengeområde med stor del innlegging som akutt hjelp er det vanleg å rekne med 85% belegg som ein planleggingsfaktor. For avdelingar med stor grad av planlagd verksemd, reknar ein med høgare beleggsprosent (sjå under). For barneavdelingar, reknar ein ofte med lågare prosent enn 85 fordi dei akutte innleggingane kjem med store toppar i vinterhalvåret. Det same gjeld for observasjonssenger og for føde/barsel det må vere kapasitet til å ta toppane Hotellfunksjonar Reiselengde og avhengigheit av ferje tilseier at det trengs relativt sett større kapasitet på hotellsenger i Møre og Romsdal dersom det skal lukkast med vidare omstilling til poliklinikk og dagbehandling/ utgreiing. Delrapporten som har berekna arealbehov, viser eit behov for totalt 80 hotellsenger. I Nordmøre og Romsdal utgjer det 33 senger, i Ålesund 37 og i Volda 10 senger. Det er eit relativt lågt tal på kvar plass. Det blir difor viktig å sjå på korleis dei kan driftast effektivt. 8.3 Forsking og utdanning Sjukehusa i Møre og Romsdal er lære- og praksisplassar for fleire typar utdanning. Omfanget av studentar til ei kvar tid, vil ha innverknad på behov for garderobe, service- og undervisningsareal og møterom. 9 Framtidig arealbehov 9.1 Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Framtidig areal ved Helse Møre og Romsdal HF bør ha generalitet, fleksibilitet og elastisitet som kan møte ikkje berre dei demografiske utfordringane, men også utviklinga innanfor ma. medisinsk-teknisk utstyr og nye behandlingsformer. Fordi ein ikkje veit kva slags medisinsk-teknisk utstyr morgondagens sjukehus vil fyllast med, stiller dette store krav til fleksibiliteten i bygningsmassen. Med generalitet meiner ein her bygningar og strukturen si evne til å nyttast til ulike funksjonar utan endring eller ombygging. Med fleksibilitet meiner ein forholdet bygningar har til endring og tilpassing til andre funksjonar utan å endre basisinstallasjonane eller konstruksjonen. Med elastisitet meiner ein mogelegheit til å utvide bygningar. Bygge til med nye fløyer eller etasjar når det oppstår nye arealbehov eller nye funksjonar som må plasserast i nybygg. 12 I rapporten Beregning av areal i ulike løysingsalternativ, er utnyttingsgraden sett til 9 timar pr. dag i både i poliklinikk, biletdiagnostikk og operasjonsstover. Dette inneber at arealsummane er for låge for alle sjukehus. Skilnaden er ikkje stor, og dette må uansett takast opp att i ei konkret vidare utvikling av eksisterande sjukehus og planlegging av nytt sjukehus. Side 55

266 UTVIKLINGSPLAN Framleis bruk av eksisterande bygningsmasse Det vil i dei fleste tilfella av utviklingsplanar for helseføretak i Norge vere aktuelt å bruke store delar av eksisterande bygningsmasse i framtida. Ved berekning av kapasitets- og arealbehov i framtida, brukar ein arealstandardar for nybygg det vil seie utfrå nybyggstandard t.d. einerom til alle pasientar o.l. Ved tilpassing av morgondagens behandlingsmetodar i eksisterande bygningar, kan arealstandard bli større eller mindre enn det som er ideelt. Totalarealet vil, avhengig av den eksisterande bygningsmassen, reelt sett bli større eller mindre enn det berekna behovet. Normalt brukast det ein brutto/nettofaktor på 2,0 ved berekning av nybygg. Denne faktoren blir ofte lågare eller høgare ved bruk av eksisterande bygningsmasse. 9.3 Sjukehusfunksjonar, somatikk Samla arealbehov, somatikk I tabellen under er arealbehov i 2030 vist for kvar einskild lokalisasjon og samla gitt at dagens funksjonsfordeling og lokaliseringar vert haldne ved like. Alternativ 0 Krisitansund Molde Volda Ålesund Prehospitale tjenester Poliklinikk/dagområde Døgnbehandling Annen somatikk Medisinsk service Intern service og administrasjon I alt nettoareal Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) Tabell 25. Arealbehov 2030 somatikk ved dei einskilde lokalisasjonane. 9.4 Psykisk helse og rus Det er ikkje vurdert konkret utbyggingsbehov for Barne og ungdomspsykiatrien, eller for dei DPS som finst i føretaket. Det anslaget som er gjort med fagmiljøa, gir ikkje indikasjon på behov for endringar når det gjeld senger i BUP eller DPS. Utfordringa vil vere om lokala er godt nok tilpassa til auka poliklinisk og ambulant aktivitet. For vaksenpsykiatrien ved sjukehuset i Ålesund er det heller ikkje vurdert nærare om lokala er godt nok tilpassa den framtida som kjem. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling er i dag eit eige føretak i Helse Midt-Norge. Styret i HMN gjorde vedtak 8.november om å iverksette et forprosjekt for fusjon av TSB med dei andre helseføretaka. Tidsplan er ikkje lagd, men i styresaka opererer dei med to alternativ, eller Grunngjevinga for å oppløyse eige rusforetak og fusjonere tenesta med resten av spesialisthelsetenesta, er: «- Økt fokus på sammenheng i pasientforløpene, samt de store utfordringene et økt alkoholkonsum vil gi hele helsevesenet, øker behovet for en tettere integrering av rusfeltet med øvrige deler av spesialisthelsetjenesten» (sitat fra styresak) Dei institusjonane som ligg i Møre og Romsdal vil bli lagde til Helse Møre og Romsdal og vidareførte med om lag same verksemd som i dag. Som del av utviklingsplanen vil ein måtte sjå på om det er behov som ikkje er dekte slik verksemda er i dag. Den vurderinga vil ligge noko fram i tid. For vaksenpsykiatrien i Nordmøre og Romsdal er det behov for nye areal til sjukehusdelen av Side 56

267 UTVIKLINGSPLAN 2030 psykiatrien. Fagmiljøet har gitt ei sterk tilråding som direktøren har slutta seg til, om at sjukehuspsykiatrien for vaksne skal leggjast til eit felles akuttsjukehus. Arbeidet med utviklingsplanen har ikkje gitt rom for ein grundig gjennomgang av behovet i nybygg.. Arealbehovet for sjukehuspsykiatrien vart berekna i prosjektet «Nye Molde sjukehus». Arealet frå gjennomgangen av «Nye Molde» i 2010 er lagt til grunn for dei ulike alternativa i Nordmøre og Romsdal i denne fasen. Ved ei framtidig planlegging av eit sjukehusprosjekt må ein gå gjennom desse tala på nytt, på same vis som for somatikken. 9.5 Samanlikning av kapasitet og areal med andre helseføretak. I tabellen under er det vist ei samanlikning av tal på normerte senger med fleire andre helseføretak i Noreg. Som det kjem fram frå tabellen, så er det berekna talet på senger i somatikk og sjukehuspsykiatri nokså likt hjå dei ulike sjukehusa unnateke Vesterålen og UNN Narvik, som ligg noko høgare enn dei andre med somatiske senger per 1000 innbyggjarar. Helseforetak Møre og Romsdal 2030 Nytt østfoldsyke hus 2020 Helse Stavanger 2025 Vestre Viken 2025 Vesterålen 2020* UNN Narvik 2020* Beregnet folketall 2020/25/30 somatikk Beregnet forketall psykiatri 2020/25/ Senger somatikk 2020/25/ Senger sykehuspsykiatri voksne 2020/25/ Dagbehandlinger 2020/25/ Polikliniske konsultasjoner 2020/25/ Egendekning 0,9 0,82 0,90 0,80 Senger somatikk 2020/25/1000 innb 1,56 1,70 1,82 1,53 2,61 2,31 Senger sykehuspsykiatri voksne 2020/25/1000 innb 0,36 0,33 0,51 0,49 Dagbehandlinger 2020/25/1000 innb Polikliniske konsultasjoner 2020/25/1000 innb *Data hentet fra SINTEF rapport: Sammenligning og kvalitetssikring av dimensjoneringsgrunnlaget i konseptfasen for NLSH Vesterålen, UNN Narvik og Helse Finmark, Klinikk Kirkenes. April Tabell 26. Samanlikning av kapasitet og normerte senger mellom fleire helseføretak i Noreg. Den neste tabellen viser ei samanlikning av areal for sjukehus somatikk pr innbyggjarar. Tabellen viser at Møre og Romsdal ligg høgt samanlikna med nytt Østfoldsjukehus og Vestre Viken HF. Side 57

268 UTVIKLINGSPLAN 2030 KVM sykehus per innbygger Møre og Romsdal 2030 Nytt østfoldsyke hus 2020 Helse Stavanger 2025 Tabell 27. Samanlikning av areal somatikk mellom ulike helseføretak i Noreg. Vestre Viken 2025 Kvm sykehus somatikk Kvm per 1000 innbygger somatikk Framskriving av aktivitet og berekning av areal i 2030 for Helse Møre og Romsdal, ligg på nivå med andre sjukehusprosjekt når det gjeld sengetal. Det skil seg markant frå nytt Østfoldsjukehus når det gjeld areal/1000 innbyggarar. Det er i hovudsak to element som kan bidra til å forklare skilnaden. I HMR er det lagt inn ein stor realvekst på poliklinikk og dagbehandling, samstundes med at dette arealet er fordelt på 4 lokalisasjonar med unntak av alternativ 3B som gir berre 3 lokasjonar. Det vidare arbeidet med utviklingsplanen og eventuelle byggeprosjekt må sjå nærare på denne skilnaden. 10 Framtidig struktur - ulike strukturelle løysingsalternativ for Nordmøre og Romsdal Det har vore ein lang prosess med sjukehusutvikling i tidlegare Nordmøre og Romsdal HF som det nyfusjonerte Helse Møre og Romsdal HF tok over og skal vidareføre. I mandatet er det framsett ønskje om å svare ut eitt eller to akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. Dette har vore eit heilt sentralt utgangspunkt for arbeidet med ulike alternative løysingsmodellar Prinsipp for løysingsalternativ som har vore utreda Når ein byrja arbeidet med å finne alternative løysingsmodellar, fokuserte ein på kva slag prinsipielle alternativ kunne ein variere vala mellom. Følgjande forhold vart det alternert over. Geografisk plassering, i by, bynært eller i mellom. Breidde i funksjonar somatikk. Med eller utan sjukehuspsyiatriske funksjonar. Med eller utan dersom med; omfang på poliklinikk og dagbehandling i folketette område. Det vart eit sentralt mål for utforminga av alternative løysingsmodellar at dei skulle vere tydelige og enkle å skilje frå kvarandre. Erfaringa ein har frå denne prosessen er at dette ikkje er lett å oppnå. Det er heller ikkje enkelt å finne det riktige detaljeringsnivået. Følgnade alternative løysingsmodellar vart utforma og sendt på høyring. Alt. Nr. Beskriving 0 Framleis drift av dagens 4 somatiske sjukehus med funksjonsfordeling som i dag, samt psykiatrien med dagens fordeling på sjukehus og DPS. Naudsynt oppgradering i forhold til bygningsmessige utviklingsplanar held fram, og pålegg frå Statlige tilsyn vert prioritert. Side 58

269 UTVIKLINGSPLAN A 1B 2A 2B 3A Trinnvis utvikling av Molde sjukehus på Lundavang som akuttsjukehuset inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal. Trinnvis omlegging av Kristiansund sjukehus til poliklinikk og dagbehandling. Trinnvis utvikling av Kristiansund sjukehus med utgangspunkt i noverande tomt som akuttsjukehuset inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal. Trinnvis omlegging av Molde sjukehus til poliklinikk og dagbehandling. Nytt felles akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal plassert på ny tomt bynært Molde. Bynært 1) blir definert som til og med 20 minutt i bil frå bysentrum. Omlegging av Kristiansund sjukehus til poliklinikk og dagbehandling i noverande lokale. Nytt felles akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal plassert på ny tomt bynært Kristiansund. Bynært 1) blir definert som til og med 20 minutt i bil frå bysentrum. Omlegging av Molde sjukehus på Lundavang til poliklinikk og dagbehandling. Nytt akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal plassert mellom 2) byane Molde og Kristiansund. Noverande tomt/bygg på Lundavang og i Kristiansund vert nytta til poliklinikk og dagbehandling. 3B Nytt akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal plassert mellom 2) byane Molde og Kristiansund. Molde sjukehus Lundavang og Kristiansund sjukehus vert avvikla. Tabell 28. Løysingsmodellar som er utgreia i utviklingsplanen. 11 Alternativ løysingsmodell mogligheitsstudie Nordmøre og Romsdal 11.1 Alternativ løysingsmodell 0 Alternativ løysingsmodell 0 inneber at ein held fram drifta ved dagens 4 somatiske sjukehus med funksjonsfordeling som i dag, og for psykiatrien med dagens fordeling på sjukehus og DPS. Alternativ løysingsmodell 0 inneber eit behov for teknisk oppgradering og ombyggingar/ utvidingar ved alle dei 4 somatiske sjukehusa. På grunn av den dramatisk lave tekniske og funksjonelle tilstanden ved Molde Sjukehus Lundavang, vil løysingsalternativ 0 medføre et behov for relativt store investeringar i nybygg og ombyggingar ved Molde Sjukehus. Figur 9. Molde Sjukehus Lundavang i Alternativ løysningsmodell 0 Side 59

270 UTVIKLINGSPLAN 2030 Figur 10. Kristiansund Sjukehus i Alternativ løysningsmodell Alternativ løysingsmodell 1A Alternativ løysningsmodell 1 inneheld ei trinnvis utvikling av Molde Sjukehus på Lundavang til å bli akuttsjukehuset i Nordmøre og Romsdal. Løysningsalternativet inneber ei trinnvis omlegging av Kristiansund Sjukehus til poliklinikk og dagbehandling. Alternativ løysingsmodell 1A inneber eit behov for teknisk oppgradering og ombyggingar/ utvidingar i tråd med tidlegare utviklingsplanar ved sjukehusa i Volda og Ålesund. For Molde Sjukehus Lundavang inneber 1A eit behov for ca m2 nybygg, riving av ca m2 og ombygging og teknisk oppgradering av den resterande bygningsmassen. Figur 11. Molde Sjukehus Lundavang i Løysningsalternativ 1A For Kristiansund Sjukehus inneber Alternativ Løysningsmodell 1A ein reduksjon av arealbehovet. Delar av bygningsmassen til sjukehuset kan leigast ut eller seljast. Det vert knytt stor uvisse til gjennomføringa av ei oppgradering av Molde Sjukehus. Funksjonaliteten vil ikkje bli optimal, då nybygget må tilpassast eksisterande lave etasjehøgder. Side 60

271 UTVIKLINGSPLAN 2030 Lokalisering av eit stort sjukehus på Lundavang er trafikkalt uheldig Alternativ løysingsmodell 1B Alternativ løysningsmodell 1B inneheld ei trinnvis utvikling av Kristiansund Sjukehus til å bli akuttsjukehuset i Nordmøre og Romsdal. Løysningsalternativet inneber ei trinnvis omlegging av Molde Sjukehus til poliklinikk og dagbehandling. Alternativ løysingsmodell 1B inneber eit behov for teknisk oppgradering og ombyggingar/ utvidingar i tråd med tidlegare utviklingsplanar ved sjukehusa i Volda og Ålesund. For Kristiansund Sjukehus inneber 1A et behov for ca m2 nybygg, riving av ca m2 og ombygging og teknisk oppgradering av den resterande bygningsmassen. Figur 12. Kristiansund Sjukehus i Løysningsalternativ 1B For Molde Sjukehus inneber Alternativ Løysningsmodell 1B ein reduksjon av arealbehovet, og delar av sjukehuset sin bygningsmasse kan rivast, leigast ut eller seljast. Ein vidare bruk av ca 50% av bygningsmassen ved Molde Sjukehus vil truleg medføre såpass store investeringar at det vil vere billegare å bygge nytt. Ei trinnvis utbygging av Kristiansund Sjukehus vil strekke seg over så lang tid at det vil kunne tvinge seg frem store ombyggingar/ oppgraderingar ved Molde Sjukehus som må verte avskrivne på kort tid. Funksjonaliteten for det nye Akuttsjukehuset i Kristiansund vil ikkje bli optimal, då nybygget må tilpassast eksisterande lave etasjehøgder. Lokalisering av eit stort sjukehus er trafikkalt uheldig og tomta er for lita til å gjennomføre utbygginga. Vist illustrasjon har ein svært høg utnyttingsgrad og inneheld ikkje psykiatri og areal for parkering Alternativ løysingsmodell 2A Alternativ løysningsmodell 2A inneheld eit nytt felles akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal, plassert på ei tomt bynært Molde. Side 61

272 UTVIKLINGSPLAN 2030 Drifta ved Kristiansund Sjukehus vert lagt om til poliklinikk og dagbehandling. Alternativ løysingsmodell 2A inneber eit behov for teknisk oppgradering og ombyggingar/ utvidingar tråd med tidlegare utviklingsplanar ved sjukehusa i Volda og Ålesund. Gjennomføringa av løysningsalternativet vil, dersom ein vel ei anna tomt enn tidlegare føresagt, kunne strekke seg over så lang tid at det vil tvinge seg fram store oppgraderingar/ ombyggingar ved Molde Sjukehus 11.5 Alternativ løysingsmodell 2B Alternativ løysningsmodell 2B inneheld eit nytt felles akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal, plassert på ei tomt bynært Kristiansund. Drifta ved Molde Sjukehus vert lagt om til poliklinikk og dagbehandling. Alternativ løysingsmodell 2B inneber eit behov for teknisk oppgradering og ombyggingar/ utvidingar i tråd med tidlegare utviklingsplanar ved sjukehusa i Volda og Ålesund. Gjennomføringa av løysningsalternativet vil kunne strekke seg over så lang tid, at det vil tvinge seg fram store oppgraderingar/ ombyggingar ved Molde Sjukehus Ein vidare bruk av ca 50% av bygningsmassen ved Molde Sjukehus vil sannsynlegvis medføre såpass store investeringar at det vil vere billegare å bygge nytt Alternativ løysingsmodell 3A Alternativ løysningsmodell 3A inneheld eit nytt akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal, plassert mellom byane Molde og Kristiansund. Noverande tomt/ bygg på Lundavang og i Kristiansund blir nytta til poliklinikk og dagbehandling. Gjennomføringa av løysningsalternativet vil kunne strekke seg over så lang tid, at det vil tvinge seg fram store oppgraderingar/ ombyggingar ved Molde Sjukehus Ein vidare bruk av ca 50% av bygningsmassen ved Molde Sjukehus vil sannsynlegvis medføre såpass store investeringar at det vil vere billegare å bygge nytt Alternativ løysingsmodell 3B Alternativ løysningsmodell 3B inneheld eit nytt akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal, plassert mellom byane Molde og Kristiansund. Drifta ved sjukehusa på Lundavang og i Kristiansund blir avvikla. Gjennomføringa av løysningsalternativet vil kunne strekke seg over så lang tid, at det vil tvinge seg fram store oppgraderingar/ ombyggingar ved Molde Sjukehus 12 Investeringskostnader I dette kapittelet omtalast berekna investeringskostnader for alle løysingmodellane. Kostnadene i alle modellane inneheld investeringskostnader for oppgradering og nybygg ved sjukehusa i Volda og Side 62

273 UTVIKLINGSPLAN 2030 Ålesund Tilnærming og uvisse Berekningane av investeringsbehov tek utgangspunkt i følgjande: Noverande bruttoareal på dei fire lokalisasjonane 13 Framtidig berekna brutto arealbehov i dei ulike løysingsforslaga 14 Behov for nybygg, ombygging, oppgradering eller avhending per lokalisasjon Føresetnader om kostnadar 15 Uvissa er truleg i storleik +/-20 %. Uvissa er knytt til berekna arealbehov, oppgraderingsbehov og - kostnader, samt nybyggkostnader. Faktorar som gjev uvisse er m.a.: Arealberekningar er baserte på overordna data Organisering av støttefunksjonar er ikkje konkret klarlagde, og dimensjoneringa er difor gjort forholdsmessig, basert på erfaringstal Faktisk utvikling i folketalet i perioden representerer ei uvisse Effektar av samhandling er berre estimert ut frå erfaringstal i fire utvalde referanseprosjekt Arealestimata er grove, og viser programareal gitt nybygging av sjukehusareal Faktiske oppgraderingsbehov og -kostnader, og i tillegg nybyggkostnader er usikre Salsgevinst er berre basert på kr/kvm tomt Det vil vere uvisse knytt til tomtetilhøve og reguleringsplanar i dei alternativa der utbygging av eksisterande bygningsmasse er naudsynt. Ulempe- og følgjekostnader påverkast av grad av nybygg versus ombygging, og av den konkrete prosjektgjennomføringa, som vert planlagd i seinare fasar. Generelt er det å seie at om- og utbygging av sjukehus i full drift er kompliserte prosessar, som må ventast å innebere både økonomiske og kvalitative konsekvensar utover det som kan setjast lys på i denne fasen av utgreiinga. Det er så langt det har vore mogeleg, søkt å finne like føresetnader for den økonomiske vurderinga av dei ulike løysingsforslaga. Der det er avvik, vert det kommentert i teksten. Kostnader knytte til mellombelse tiltak i eksisterande bygg samstundes med at nybygg vert planlagt ført opp er ikkje med i reknestykka. Ulike former for pålegg frå tilsyn kan føre til slike kostnader. Sjansen for å minimere denne typen kostnader er nært knytt til kor raskt ein kan konkretisere planar for og realisere fornying av bygningsmassen. Investeringsbehov per løysingsforslag som visast i dokumentet, er berre ei partiell økonomisk framstilling. For å gjere biletet meir komplett viser ein til dokumentet Total økonomisk effekt og noverdi per løysingsalternativ Arealtal henta frå Multiconsult sin rapport. 14 Berekning av arealbehov i ulike alternativ, Hospitalitet Basert på erfaringstal frå nyare byggeprosjekt, mellom anna nytt Østfoldsykehus. 16 Hospitalitet Side 63

274 UTVIKLINGSPLAN Føresetnader om kostnadar Nybygg For denne berekninga nyttast nybyggpris for komplett sjukehus på kr/kvm BTA. For enklare bygg nyttast ein litt lågare kostnad per kvm BTA. Nybyggkostnad inkluderar medisinsk teknisk utstyr (MTU). Auka kapasitet til parkering er føresett lagt på bakkeplan eller i p-hus avhengig av tilhøva i dei ulike alternativa (dvs. at her er det teke noko omsyn til tilhøva i kvart alternativ, men sidan vi ikkje kjenner lokaliseringa for eventuelle nybygg, er det vesentleg uvisse knytt til dette) 17. Følgjekostnader til tomt og infrastruktur er ikkje lagt inn i berekningane. Tomtekostnaden ventast å bli relativt låg, då det vil vere attraktivt for den aktuelle kommunen å vere vertskommune for eit nytt sjukehus. Unntaket frå dette vil vere der ein må ekspropriere for å sikre nok areal Oppgradering Berekningane tek utgangspunkt i oppgraderingsbehov vurderte av Multiconsult i Det er då føresett teknisk oppgradering for å ta hand om myndigheitskrav, ikkje funksjonell tilpassing Ombygging Kunnskap om faktiske ombyggingsbehov per løysingsforslag er førebels avgrensa. Ved Molde sjukehus er det gjort ein gjennomgang som viser at for dei fleste areala vil ikkje teknisk oppgradering vere tilstrekkeleg for vidare bruk til sjukehusformål. Difor er det her lagt til grunn middels ombygging. Ombygging graderast og klassifiserast på følgjande måte: Lett ombygging. Overflatebehandling og små endringar. Kostnad tilsvarande 25 % av nybyggkostnad Middels tung ombygging. Diverse teknisk oppgradering og noko funksjonell tilpassing, men ikkje fullstendig. Kostnad tilsvarande 50 % av nybyggkostnad Tung ombygging. Bygget strippast til tilnærma råbygg og byggast opp at, med ein kostnad tilsvarande 75 % av nybyggkostnad. Utstyr er inkludert i nybyggkostnad (ref. kap ). Ved ombygging dekkast utstyr berre med den relative kostnadsdelen Utstyr Utstyrskostnader er ikkje særskilt berekna i dette dokumentet, men teke med som eit påslag i kostnaden per kvadratmeter bygg. Dette inneber at graden av fornying av utstyr vil vere på linje med graden av fornying av bygg, slik at di større del nybygg eit alternativ inneheld, di større vil delen nytt utstyr óg vere. Utgreiing av utstyrsbehov kjem i ein seinare fase Ulempekostnader Eit byggeprosjekt i eit sjukehus i full drift fører med seg store ulemper knytt til rokadar, flytting, «nedetid» av aktivitet osv. Ulempekostnader er ikkje særskilt berekna i dette dokumentet. Slike kostnadsestimat må byggje på konkrete planar for prosjektgjennomføring i det einskilde alternativet, og tilhøyrer difor seinare fasar i planarbeidet. Det er likevel teke med vurderingar av rekkefølgje mellom nybygg, ombygging og oppgradering for å gjere desse ulempene minst mogeleg. 17 Parkering på bakkeplan vil gje prosjektet elastisitet for seinare utviding. Side 64

275 UTVIKLINGSPLAN Riving 2000 kr/kvm BTA er teke med som ein gjennomsnittskostnad for riving. Dette kan variere mykje med kva type bygg det gjeld, kva for materiale bygget inneheld, og situasjonen rundt bygget Leigekostnadar Leigekostnader ved eventuell leige av bygg på kort eller lang sikt er ikkje berekna, men kan eventuelt innarbeidast når meir konkret kunnskap ligg føre. Det er her rekna at helseføretaket eig den byggkapasiteten som skal til for å løyse aktivitetsnivået fram til Sal Estimert inntekt frå sal av bygg fordrar profesjonell vurdering innanfor eigedomssal. I denne berekninga tek vi difor berre utgangspunkt i tomtearealet, og sett som føresetnad ein varsam salssum på kr per kvm tomteareal der ei heil tomt vert frigjort i ein av byane, mens det er lagt 100 kr per kvm til grunn på Hjelset ( kvm der gjev ut frå dette 25 mill kr) Kostnadspådrag over tid Når ein vurderer heile fylket under eitt, er det tilhøva på Nordmøre og i Romsdal som er mest kritiske. Helse Møre og Romsdal HF ynskjer difor å gjennomføre nybygg-investeringar i denne regionen først, for etter det å byggje opp auka kapasitet på Sunnmøre. I praksis inneber det at det er fokus på utbygging på Nordmøre og i Romsdal fram til 2020 og deretter, i perioden , oppbygging for å styrke kapasiteten på Sunnmøre til å dekke behovet fram til Oppgraderingskostnadene er rekna ut frå Multiconsult si oppstilling, dvs. over 10 år rekna frå 2013, med om lag lik fordeling over dei første fem åra med 11% per år, og dei neste fem åra med 9 % per år. Som ei samla tilnærming for heile Helse Møre og Romsdal gjev dette eit dekkjande bilete, men for det einskilde oppgraderingsprosjekt i det einskilde sjukehuset vil det sjølvsagt ikkje kunne fordele seg likt over åra. Tidsplanane som ligg til grunn for korleis kostnadene er fordelt over tid er basert på ein normal prosjektprogresjon, og tek difor ikkje omsyn til eventuelle lange stopp mellom fasane. For nybygg er det i dei fleste høve rekna 3 år til planlegging og 3-4 år til bygging, eventuelt lenger der det må byggast i etappar. Der det er lagt til grunn stor utviding i Kristiansund, på noverande lokalisering, er det sett av eit år ekstra til planlegging pga. prosessar knytte til å kunne utvide tomta. Der det er nye tomter, er det lagt til grunn at desse kan skaffast i løpet av 2013, slik at naudsynt omregulering kan gjerast innanfor den normale planperioden på 3 år som er sett av. Dersom tomta på Eikrem skulle verte aktuell, kan ein sjølvsagt kome raskare til målet, og vil difor og kunne avgrense planleggingskostnadene alternativet 0-alternativet er formelt sett berre eit utsetjingsalternativ eller ei mellombels løysing for å minimalisere investeringane på kort sikt. Finansdepartement sin vegleiar for 0-alternativet 18 seier bl.a. følgjande: Nullalternativet innbefatter de vedlikeholdsinvesteringer og oppgraderinger som er nødvendige for at alternativet skal være reelt. Her er det lagt til grunn at ein i tidsperspektivet fram mot 2030 må gjennomføre to former for tiltak for å løyse dette: 1. Tekniske oppgraderingar i samsvar med Multimap, jf. utgreiing frå Multiconsult. 2. Kapasitetsauke med tilhøyrande nybygg knytt slik dette er rekna fram til Veileder nr. 8, 2010 Side 65

276 UTVIKLINGSPLAN 2030 I 0-alternativet opprettheld ein den noverande lokaliseringa. Dette gjeld og psykisk helse si verksemd på Hjelset. I Molde er det i 0-alternativet teke med ombygging, då verksemda der ikkje let seg løyse berre med teknisk oppdragering. Dersom ein set tidsperspektivet for 0-alternativet kortare enn til 2030, eksempelvis til 2020, kan det verte vesentleg billigare i investeringssamanheng. Men det gjev i denne samanheng lite meining då det inneber at ein samstundes må starte planlegging av noko nytt, for at dette skal vere ferdig i Difor må tidsperspektivet vere for at det skal vere eit reelt alternativ Investeringsbehov alle løysingsforslag samla Resultatet av berekna investeringsbehov kjem fram av tabellen nedanfor. Tala viser brutto investeringsbehov, og tek difor ikkje med til dømes gevinst ved sal av eigedom i dei ulike alternativa der eigedom vert frigjort for sal. Kategori/alternativ 0-alt 1A 1B 2A 2B 3A 3B Nybygg Ombygging Teknisk oppgradering SUM nybygg, omb, oppgradering Riving Sum mill kr Tabell 29. Investeringsbehov alle løysingforslag Investeringsbehov per løysingsforslag Dette kapittelet omhandlar eit meir detaljert underlag per alternativ samanlikna med samletabell over alternativet Kategori Kvm Mill kr Nybygg Ombygging Teknisk oppgradering SUM nybygg, omb, oppgrad Riving Sum inkl riving Tabell 30. Investeringsbehov 0-alternativ. I figuren under er kostnadspådrag per år for 0-alternativet illustrert. Figur 13. Kostnadspådrag per år, løysingsforslag 0-alternativ. Side 66

277 Mill kr UTVIKLINGSPLAN Løysingsforslag 1A Kategori Kvm Mill kr Nybygg Ombygging Teknisk oppgradering SUM nybygg, omb, oppgrad Riving Sum inkl riving Tabell 31. Investeringsbehov løysingsforslag 1A. Vi gjer merksame på at det i arealet for nybygg også ligg areal til parkering, noko som kjem fram av meir detaljerte oversikter. Dette gjeld alle alternativa utanom 0-alternativet. I figuren under er kostnadspådrag per år for løysingsforslag 1A illustrert. 600 Kostnadspådrag i mill kr Figur 14. Kostnadspådrag per år for løysingsforslag 1A Løysingsforslag 1B Kategori Kvm Mill kr Nybygg Ombygging Teknisk oppgradering SUM nybygg, omb, oppgrad Riving Sum inkl riving Tabell 32. Investeringsbehov løysingsforslag 1B. I figur under er kostnadspådrag per år for løysingsforslag 1B illustrert. Side 67

278 Mill kr Mill kr UTVIKLINGSPLAN Kostnadspådrag i mill kr Figur 15. Kostnadspådrag per år for løysingsforslag 1B Løysingsforslag 2A Kategori Kvm Mill kr Nybygg Ombygging 0 0 Teknisk oppgradering SUM nybygg, omb, oppgrad Riving 0 0 Sum inkl riving Tabell 33. Investeringsbehov løysingsforslag 2A. I figur under er kostnadspådrag per år for løysingsforslag 2A illustrert Kostnadspådrag i mill kr Figur 16. Kostnadspådrag per år for løysingsforslag 2A Løysingsforslag 2B Kategori Kvm Mill kr Nybygg Ombygging Teknisk oppgradering SUM nybygg, omb, oppgrad Riving 0 0 Sum inkl riving Tabell 34. Investeringsbehov løysingsforslag 2B. I figur under er kostnadspådrag per år for løysingsforslag 2B illustrert. Side 68

279 Mill kr Mill kr UTVIKLINGSPLAN Kostnadspådrag i mill kr Figur 17. Kostnadspådrag per år for løysingsforslag 2B Løysingsforslag 3A Kategori Kvm Mill kr Nybygg Ombygging Teknisk oppgradering SUM nybygg, omb, oppgrad Riving 0 0 Sum inkl riving Tabell 35. Investeringsbehov løysingsforslag 3A I figur under er kostnadspådrag per år for løysingsforslag 3A illustrert Kostnadspådrag i mill kr Figur 18. Kostnadspådrag per år for løysingsforslag 3A Løysingsforslag 3B Kategori Kvm Mill kr Nybygg Ombygging 0 0 Teknisk oppgradering SUM nybygg, omb, oppgrad Riving 0 0 Sum inkl riving Tabell 36. Investeringsbehov løysingsforslag 3B Side 69

280 Mill kr UTVIKLINGSPLAN 2030 I figur under er kostnadspådrag per år for løysingsforslag 3B A illustrert Kostnadspådrag i mill kr Figur 19. Kostnadspådrag per år for løysingsforslag 3B Kommentar til resultata Grafisk vert dei samla kostnadane per alternativ slik som vist i figuren nedanfor. Som ein kan sjå varierer dei samla investeringane frå rundt 4 mrd kr til i underkant av 6 mrd kr. Dette gjeld investeringar i perioden 2013 til I praksis er dei fordelte fram til 2025, då ein ut frå kapasitetsendringane har lagt opp til at oppdatert 2030-kapasitet skal vere på plass. Investeringskostnad per alternativ, hele mill kr alt 1A 1B 2A 2B 3A 3B Figur 20. Investeringsbehov per løysingsforslag. 13 Gevinstrealisering, driftsøkonomisk effekt og totaløkonomisk vurdering 13.1 Driftsøkonomisk effekt knytt til drift av bygg (endringar i FDVkostnader) Hypotesen når ein går frå gamalt til nytt bygg er gjerne slik at når ein får eit nytt anlegg, skal FDVUkostnadene gå ned. Men er det slik? Dei fleste sjukehusa brukar i storleiksorden kr/kvm på FDVU per år. Ofte brukar ein for lite på vedlikehald, slik at det bygger seg opp et etterslep. Har ein eit gamalt bygg, brukar ein avgrensa med ressursar på ventilasjon, mens dette vil endre seg vesentleg i et nytt bygg. I et nytt bygg er det mykje nytt og avansert utstyr og mange installasjonar som skal følgjast opp. Dette gjer at sjølv om huset kanskje er vesentleg meir energiøkonomisk å varme opp enn det gamle, og reinhaldet er enklare å gjennomføre, så er det inga sjølvfølgje at dei samla FDVU-kostnadane går ned. Erfaringa er at desse kostnadene like gjerne kan auke. Det samla arealbehovet vil auke og med ein FDV-kostnad på noverande nivå eller høgare, vil dei samla FDV-kostnadene og mest truleg auke. Side 70

281 UTVIKLINGSPLAN Driftsøkonomisk effekt knytt til kjerneverksemda Metode Samanlikning med dei beste sjukehusa målt i form av produserte DRG-poeng per lønnskrone er gjort ved å samanlikne med gjennomsnittet for dei tre som har lågast lønnskostnad per DRG basert på Samdata frå Ved samling i ei driftseining (nybygg), er denne rekna å kunne verte minst like effektiv som gjennomsnittet av dei tre mest effektive sjukehusa i lønnskrone per DRG i Samdata. Berekning for Helse Nordmøre og Romsdal gjort av Ernst & Young hausten 2010 er brukt slik ho er, men oppdatert til 2012-kroner. Berekna innsparing samanlikna med nytt Østfoldsykehus byggjer på forholdstalet mellom befolkingsgrunnlag for nytt Østfoldsykehus og befolkingsgrunnlaget i Nordmøre og Romsdal. Ein har her rekna at ein ved samling i ei driftseining, korrigert for folketal i opptaksområdet, kan få same innsparing som er berekna ved nytt Østfoldsykehus. Alle tal er rekna i 2012-kr. Berekninga er føresett å kunne gjelde frå nybygga er ferdige, slik at der det er nytta folketal som grunnlag, så er desse basert på 2020-tal. Alternative løysingsmodellar 3B (eit sjukehus) er gjeve ein vekta indeks på 1 (full effekt). Dagens organisering (0-alternativet) er gjeve ein vekta indeks lik 0 (ingen effekt, driftskostnader på dagens nivå). Det vert deretter etablert ein indeks for dei andre alternativa basert på det talet på driftseiningar som alternativet har: Samla tal på sjukehuseiningar Tal på einingar med akuttfunksjon Tal på einingar med elektive dag/poliklinikkfunksjonar Tal på einingar med elektive døgnfunksjonar Denne tilnærminga gjev eit strukturelt bilete av innsparingspotensialet ut frå talet på driftseiningar. Det er sjølvsagt óg andre faktorar som verkar på kor stor gevinst ein kan få i ulike alternativ, eventuelt om det på noko område vert meirkostnadar. For å gjere slike vurderingar må ein utvikle dei konkrete alternativa vidare, noko som vil verte aktuelt for dei alternativa som vert ført vidare til ein konseptfase Resultatet av dei ulike tilnærmingane Berekningsmåten resulterer i eit mogeleg samla innsparingspotensial slik det er vist i tabellen nedanfor. Som ein ser vert det noko spenn i tala mellom dei ulike berekningsmåtane. Som i dag (0-alt) Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B Beregningsmåte Sammenligning Nytt Østfoldsykehus, konseptrapp Driftsgevinst beregnet for NMR i 2010 (E&Y) Sammenligning lønn/drg for de tre beste i Norge Tabell 37. Metodisk tilnærming - berekning av innsparingspotensial Nedanfor er dei same tala vist som figur. Side 71

282 UTVIKLINGSPLAN 2030 Driftsinnsparing etter alternativer og beregningsmetode Alt 3B Alt 3A Alt 2B Alt 2A Alt 1B Alt 1A Som i dag (0-alt) Sammenligning lønn/drg for de tre beste i Norge Sammenligning Nytt Østfoldsykehus, konseptrapp. Figur 21. Innsparingspotensial per alternativ Driftsgevinst beregnet for NMR i 2010 (E&Y) I 0-alternativet er det ikkje rekna noko innsparingspotensial. I dei andre alternativa kan ein sjå at innsparingspotensialet varierer frå i storleik mill kr per år i alternativ 3B til rundt 20 til 30 millionar i alternativ 3A. Ut frå dei tre ulike måtane å rekne innsparingspotensialet på, er det for å finne eit berekningsgrunnlag for noverdianalysen, laga eit gjennomsnittstal (ein indeks) der dei tre tilnærmingane er vekta likt. Resultatet av dette vert som vist nedanfor. Som i dag (0-alt) Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B Beregningsmåte Gjennomsnittsberekning av innsparing per alternativ i heile mill kr Tabell 38. Innsparingspotensial per alternativ, gjennomsnittsberekning Som i dag (0-alt) Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B Figur 22. Innsparingspotensial per alternativ, gjennomsnittsberekning I tillegg til driftsgevinsten er det potensial for salsinntekter i nokre av alternativa. Dette er ikkje konkret vurdert i høve til marknadsverdi, og difor berre sett til 1000 kr/kvm for tomta (og er teke med i noverdianalysa). Side 72

283 UTVIKLINGSPLAN 2030 Det er to merknadar som er naturleg å gjere når ein ser på resultatet av denne analysen: Alternativ 3A får ein stor negativ effekt av at dagbehandling og poliklinikk vert lokalisert på tre ulike stadar. Det kan vere grunn til å tru at ein ved ei god organisering av ei slik løysing kan oppnå ei noko større driftsinnsparing i 3A enn det som kjem fram her. Det er driftsøkonomisk ei ulempe å drive eit sjukehus av denne storleiken på tre ulike stader. Alternativa 1A og 1B inneheld begge ein stor del eksisterande bygg, og kan ut frå dette truleg ha noko mindre potensial for innsparing enn alternativ 2A og 2B. Dette kjem ikkje fram her då innsparinga berre er vurdert ut frå talet på driftseieningar. Desse merknadene viser at eit noko meir presist bilete av potensialet for driftsinnsparingar bør inngå som ein del av det vidare arbeidet med dei ulike alternativa. Men nedanfor i neste avsnitt er endringar i føresetnadene for berekningane på desse områda testa i ei sensitivitetsanalyse, for å sjå kor mykje det verkar inn på det samla biletet Sensitivitetsanalyse driftsinnsparingar Dersom vi halverer vekta av dei elektive dageiningane i utrekninga av driftsinnsparingspotensialet, vil konsekvensen av tre slike einingar i alternativ 3A verte noko mindre. Tala er vist nedanfor. Som i dag (0-alt) Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B Beregningsmåte Gjennomsnittsberekning av innsparing per alternativ i heile mill kr Tabell 39. Redusert vekt av effekten av talet på poliklinikk og dageiningar Grafisk vert då biletet slik som vist nedanfor. Effekten av endringa er at driftsinnsparinga i alternativ 3A aukar frå 25 til 37 mill kr Som i dag (0-alt) Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B Figur 23. Redusert vekt av effekten av talet på poliklinikk og dageiningar Den neste føresetnaden som vert testa gjennom ei sensitivitetsanalyse er mogeleg effekt av nybyggdelen i dei ulike alternativa. Tanken bak dette er at større nybyggdel gjev betre føresetnader for ei god drift, og dermed óg i driftsøkonomisk forstand. Effekten ved å legge inn omfanget av nybygg som korrigeringsfaktor er vist nedanfor. Side 73

284 UTVIKLINGSPLAN 2030 Som i dag (0-alt) Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B Beregningsmåte Gjennomsnittsberekning av innsparing per alternativ i heile mill kr Tabell 40. Korrigering for effekten av omfang av nybygg i dei ulike alternativa Her kjem det fram ein skilnad mellom 1-alternativa og 2-alternativa, ved at 1-alternativa kjem svakare ut enn 2-alternativa fordi dei inneheld større del eksisterande bygg. Grafisk vert då biletet slik som vist nedanfor Som i dag (0-alt) Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B Figur 24. Korrigering for effekten av omfang av nybygg i dei ulike alternativa Bruken av tala for driftsinnsparing i det vidare arbeidet Det berekna potensialet for innsparing i dei ulike alternativa vert vidare i dokumentet nytta som grunnlag for å rekne gevinstane ved dei ulike alternativa. I alternativa er det ulike krav til investeringar, og det er ulikt potensial for gevinst. Ein skal her sjå på samanhengen mellom investeringar og potensialet for driftsgevinst. For å få til dette må ein først sjå nærare på investeringsbehovet (jf. og eige dokument om dette) Noverdianalyse Føresetnader Noverdimodellen er ein metode for å berekne kor lønnsam ei investering er basert på noverdien av framtidige diskonterte kontantstraumar. Med ein positiv noverdi vil analysen av investeringa i ei vanleg byggesak vere lønnsam, med ein negativ noverdi vil investeringa vere ulønnsam. I ein helsetenestesamanheng vil investeringane sjeldan vise positive noverdiar. Saka er likevel slik at så lenge tenestene skal leverast (jf. sørge for-ansvaret ), vil dette kunne gjerast på ulike måtar. Noverdien kan gje ein indikasjon på kva som økonomisk sett er den mest gunstige måten å løyse leveransen på, sjølv om noverdiane er negative. Kva som gjev den minst negative noverdien er difor nyttig informasjon i ein situasjon der det ikkje finst naturlege marknadsprisar som grunnlag for inntektsvurderingar, og finansieringssystemet er ei blanding av rammefinansiering og stykkprisfinansiering (ISF). Følgjande føresetnader er lagt til grunn for berekning av noverdi per løysingsforslag: Tidsreferanse for kostnader er 2012 Planleggings- og anleggsperiode: I hovudsak 8-10 år, men tilpassa kvart alternativ med start Side 74

285 UTVIKLINGSPLAN 2030 f.o.m Tidsperspektivanalyse 40 år fra prosjektstart, dvs. vel 30 år frå ferdig anlegg (og sensitivitetsanalyse med 30 års tidsperspektiv) Diskonteringsfaktorar er sette til 3 %, 4 % og 6 % p.a. Restverdi nybygg: samleperiode på 40 år minus nybygget si levetid innanfor denne perioden, her er det nytta 10/40 basert på ein gjennomsnittleg planleggings- og anleggsperiode er 10 år. Restverdi reknast berre på nybygg. Salsverdi: Tomt kr/kvm i byane, 100 kr/kvm på Hjelset. Forventa prosjektkostnad, tilsvarande ei vurdering på p50 nivå. I investeringane er oppgradering og utviding av bygga i Ålesund og Volda tatt med, medan gevinst ved strukturendringar og eventuelt sal berre gjeld Nordmøre og Romsdal. Også her kan ein drøfte om alle føresetnadene er tilstrekkeleg nyanserte. Til dømes kan det vere at ein skulle rekne ulike levetid for nybygg, ombygde bygg og teknisk oppgraderte bygg. Slik nyansering har det ikkje vore tilstrekkeleg tid til å gjennomføre i denne fasen, men kan følgjast opp seinare i arbeidet Noverdiberekningar Noverdiane per alternativ er vist i tabell og grafikk nedanfor. Netto nåverdi, mill kr 0-alt Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B Netto nåverdi 6% Netto nåverdi 4% Netto nåverdi 3% Tabell 41. Noverdiar per alternativ 40 års perspektiv Nåverdier per alternativ - 40 år 0-alt Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B % 4 % 3 % Figur 25. Noverdiar per alternativ 40 års perspektiv Tala viser negative noverdiar for alle alternativ. Men desse tala inneheld det samla investeringsbehovet i Helse Møre og Romsdal fram til Gevinstane som er tekne med er berre dei som kjem frå driftsgevinsten av dei ulike tiltaka for somatikk i Nordmøre og Romsdal. Dette utgjer ikkje noko for Side 75

286 UTVIKLINGSPLAN 2030 rekkefølgja mellom alternativa då investeringsbehovet er vurdert likt i Volda og Ålesund i alle alternativa. Men det kan vise noko meir negative tal enn det som hadde vore biletet dersom ein og hadde ei meir konkret gevinstanalyse knytt til investeringane i Volda og Ålesund og knytt til psykisk helse, der det bør vere noko gevinst knytt til samlokalisering med somatikken (som gjeld i alle alternativ utanom 0- alternativet). I tillegg kjem sjølvsagt det som tidlegare er omtala ved at det både kan vere driftsinnsparingar knytte til andre sider ved drifta enn talet på driftseiningar, til dømes graden av nybygg i dei ulike alternativa. Hovudelementa i det biletet som kjem fram er slik: Alternativ 3A, 2B og 0-alternativet er dei som kjem svakast ut i denne tilnærminga. 3A fordi ein aukar til tre driftseiningar for dag- og poliklinikk, 2B fordi ein opprettheld to driftseiningar og 0- alternativet fordi det ikkje gjev driftsgevinstar. 2B kjem svakare ut enn 2A fordi ein må investere meir på Lundavang for å drive den dag- og polikliniske eininga der enn ein treng i Kristiansund for å gjere det same (nosituasjonen er dårlegare på Lundavang). 3B, 1A, 1B og 2A kjem betre ut enn dei tre alternativa som er omhandla ovanfor. 1A og 1B kjem betre ut fordi ein nyttar delar av dagens bygg, og gjennom det avgrensar investeringsbehovet. 2A kjem betre ut fordi ein held fram å bruke delar av bygget i Kristiansund, som ikkje treng anna enn noko oppgradering, mens ein set opp eit nybygg bynært ved Molde (og kan avhende Lundavang). 3B kjem best ut fordi det gjev den største driftsinnsparinga, og dette meir enn veg opp ulempa ved ei høgare investering. Det er to viktige omsyn som ikkje er tekne med her: Ein har ikkje her vurdert om dei ulike alternativa gjev ulike kvalitetsmessige konsekvensar for pasientbehandlinga. Ein har heller ikkje her vurdert kostnadene og ulempene ved transportarbeid knytte til dei ulike alternativa Sensitivitetsanalyse av noverdiberekningar Ved å bruke resultatet av sensitivitetsberekninga for driftsgevinst i noverdianalysen, ser vi om og korleis dette verkar på rekkefølgja mellom alternativa resultatet er vist nedanfor. Side 76

287 UTVIKLINGSPLAN 2030 Figur 26. Redusert vekt av effekten av talet på poliklinikk- og dageiningar Som ein ser av figuren kjem alternativ 3A framleis svakt ut sjølv om ein halverar vekta på poliklinikk- og dageiningar. Figur 27. Korrigering for effekt av grad av nybygg Når ein korrigerer for grad av nybygg kjem 1-alternativa, dvs. der ein nyttar eksisterande tomter og bygg svakare ut enn der ein berre legg vekt på talet på driftseiningar. I dette biletet er det 2B og 3A som kjem svakast ut, medan 3B, 0-alternativet, 1A og 1B kjem relativt likt ut Berekraft Nedanfor er det vist ein tabell som fortel om dei ulike alternativa si økonomiske berekraft basert på kva dei venta driftsinnsparingane kan dekkje av renter og avdrag. Det er lagt til grunn at 50 % av investeringa vert finansiert kontant i planleggings- og byggeperioden. Resten vert finansiert med lån. Det er berekrafta i høve til å dekkje opp renter og avdrag på lån knytt til disse 50 % av investeringa som Side 77

288 UTVIKLINGSPLAN 2030 kjem fram her. I praksis vil berekrafta også måtte reknast meir nyansert då ein må ta omsyn til endringar i avskrivingskostnader (avdrag uttrykkjer saman med renter kontantstraumen knytt til investeringa, mens endringa i avskrivingskostnadar verkar på i verdiane i balansen). Her kjem og spørsmålet om restavskrivingar inn, og tilsvarande verdi ved sal). Vidare vil samla areal og FDV-kostnader knytte til dette verke på driftskostnadsbiletet. Dette er ikkje fanga opp i det biletet som er vist nedanfor. Der kjem det fram ein bodskap; kor stor del av forventa renter og avdrag på eit lån kan den venta driftsinnsparinga dekkje. Lånerenta er sett til 5 %. Dette er høgt i dagens situasjon, men sett over 20 år er det ikkje eit særskilt høgt rentenivå, sjølv for lån internt i staten. Serielån over 20 år, 5 % rente, bærekraft gjennom driftsinnsparing i % ift renter og avdrag ved 50% lån Alternativ År Sum renter og avdrag Innsparing/år 0-alternativet Innsparingens bærekraft i % Alterntiv 1A Alternativ 1B Alternativ 2A Alternativ 2B Alternativ 3A Alternativ 3B Tabell 42. Berekraft ved å sjå driftsinnsparingar og renter og avdrag i samanheng Tabellen syner at driftsinnsparing som resultat av endring i talet på driftseiningar ikkje vil vere tilstrekkeleg for å dekke opp renter og avdrag. Her er det gjort nokre føresetnader som gjer at biletet i det vidare arbeidet kan verte noko meir nyansert. Her er det som ek-sempel lagt til grunn at alle låneopptak har eit samla tidspunkt der renter og avdrag star-tar (konvertering frå byggelån til ordinært lån). Det vil i praksis ikkje vere tilfelle. Ein vil her ha fleire tiltak med ulik tid for låneopptak og ferdigstilling. Likeeins er det her berre rekna driftseffektar i Nordmøre og Romsdal og for somatikk då det er der talet på einingar endrar seg. Nybygg for psykisk helse, samlokalisering med somatikk og delvis nybygg i Ålesund og Volda bør óg gje positive verknader som kan styrke evna til å bere lånekostnadene. Det er likevel ikkje tvil om at det ligg ei tydeleg utfordring i å oppnå tilstrekkeleg økonomisk bereevne til så store investeringar. Alternativ 0 kjem, logisk nok, svakast ut, mens alternativ 3B kjem best ut i form av prosentvis dekning Drøfting Alle noverdiar for dei viste alternativa er negative. Som omtala tidlegare er likevel dette ein analyse der det viktigaste er rekkefølgja mellom alternativa og kor tydeleg dei skil seg frå kvarandre. Er det noko alternativ som ut frå ei økonomisk tilnærming er vesentleg betre enn andre? Dersom vi tek på investeringsbriller, vil det alternativet som krev minst investering være det beste (sett frå ein ståstad der investeringsmidlar er eit knapt gode). Tek vi på driftsbriller vil det alternativet som gjev den største Side 78

289 UTVIKLINGSPLAN 2030 driftsinnsparinga vere det beste. Investeringsmessig er det alternativa 0, 1A og 1B som har det lågaste investeringsbehovet (kjem best ut). Driftsøkonomisk kjem 3B klart best ut blant dei undersøkte alternativa. For å kombinere desse to tilnærmingane nyttar vi ein noverdianalyse. Kombinert i et 40 års perspektiv med ulike diskonteringsfaktorar (som korrigerer biletet for at det som ligg langt fram i tid er meir usikkert enn det som skjer nært i tid), kan vi sjå om det er eit mønster i kva for alternativ som ut frå eit økonomisk perspektiv, kjem best og dårlegast ut. Her kjem 3B, 1A, 1B og 2A noko betre ut enn dei tre andre alternativa som er omtala. Men det er ikkje store utslag. Sensitivitetsberekning i høve til endra vekt på talet på dag- og poliklinikkeiningar og omfang av nybygg gjev ikkje store endringar. Alternativa med størst del eksisterande bygg vert noko svekka, men er framleis konkurransedyktige sett berre med økonomiske auge. Berekraftvurderinga indikerer at det er alternativ 3B som kjem best ut med omsyn til å bere utgiftene som følgje av eit låneopptak svarande til 50 % av investeringa. Dette legg til grunn at dei andre 50 % av investeringa let seg kontant-finansiere i byggeperioden i fellesskap mellom HF og RHF-nivået, noko som óg er meir krevjande dess høgare investeringsbeløpet vert. Dei resultata vi får fram i noverdianalysen, er berre så gode som det grunnlaget dei byggjer på. Den uvissa som tidlegare er peika på i dette og underliggjande dokument, og som er knytt til både investeringsbehov og driftsøkonomiske effektar, gjer at små nyansar i noverdiar ikkje bør tilleggjast vekt. Det er der det er tydelege ulikskapar ein kan nytte resultatet for å skilje mellom alternativa. Det samla materialet viser at det i alle alternativa må investerast omfattande i perioden frå no og fram til 2030, og at ein stor del av investeringane bør skje fram til Samling i færre driftseiningar kan ventast å gje noko betra driftsøkonomi. Det samla økonomiske biletet peikar likevel ikkje så tydeleg i retning av eitt eller to alternativ, at dette bør være det utslagsgjevande for val av kva for alternativ som skal utgreiast vidare. Den konklusjonen bør trekkjast på grunnlag av ein kombinasjon av den informasjonen som er knytt til økonomi, og dei kvalitative faktorane. 14 Samanlikning av dei ulike alternative løysingsmodellane Reisetid transport Asplan Viak har gjort ein heil del analyser i arbeidet med utviklingsplanen. Dette føreligg i eigne rapportar Samling av akuttfunksjoner fordeler/ulemper Gjennom arbeidet har ein sett på fordelar og ulemper med å samle akuttfunksjonar. Av omsyn til sikring av kritisk kompetanse og kapasitet, synes det klart at ei samling av fagressursane i Nordmøre og Romsdal vil vere hensiktsmessig for å sikre framtidsretta akuttmedisinske tenester Distribuert poliklinikk fordeler/ulemper Slik som peikt på i kapittel 7.3, så er det klare overordna føringar på at pasientar med vedvarande behov for helsetenester skal få dekt større delar av behovet nær heimen, særleg når det gjeld kroniske tilstandar. Gjennom samhandlingsreforma er det peikt på område med auka satsing frametter: Førebygging av livsstilsrelaterte tilstandar. Auka kompetanse i kommunehelsetenesta med overtaking av kontroll/oppfølging og rehabilitering av fleire pasientgrupper/i større del av pasientforløpet. Oppretting av akuttplassar i kommunane for å ta hand om behandling av pasientar med akutt forverring av kronisk sjukdom og andre tilstandar der observasjon og behandling i Side 79

290 UTVIKLINGSPLAN 2030 kommunehelsetenesta kan erstatte innlegging i sjukehusa Den teknologiske utviklinga vil kunne bidra til å flytte behandling og overvaking av helsetilstanden ut av sjukehusa og til kommunehelsetenesta eller heimen: Utvikling av pasientnær diagnostikk (t.d. laboratorie- og ultralyddiagnostikk) Utviklining av monitoreringsteknologi for kronisk sjuke pasientar (KOLS-koffert, heimemonitorering av pacemakerar og defibrillatorar, andre typer kropssensorar etc) Vidare utvikling av behandlingsteknologi slik at behandling kan skje i heimen eller ved kommunale ressursbasar med overvaking/monitorering i regi av spesialisthelsetenesta (td heimedialyse) Utvikling av velferdsteknologi generelt (kap 6.2) Den teknologiske utviklinga kan også tenkast å krevje sentralisering av den diagnostiske prosessen (kompetanse/team/teknologi) samstundes som oppfølginga/kontrollopplegget kan desentraliserast Føretaka må følgje opp denne utviklinga gjennom reorganisering av sin aktivitet, og tilby tenester tilpassa behovet til den einskilde pasient og kommunehelsetenesta: Meir bruk av ulike former for ambulante tenester Meir bruk av delt IT-/kommunikasjonsteknologi saman med kommunane for å støtte opp under kompetansebehov og diagnostikk og oppfølging i kommunehelsetenesta Meir bruk av diagnostisk teamorganisering med intensiv innsats over kortare tid og bruk av observasjonssenger/hotellsenger og kommunale senger i diagnostikk, med raskare overføring til kommunalt nivå for vidare behandling og oppfølging Rutinekontrollar av kroniske tilstandar vil i stor grad kunne leggast om til kommunal oppfølging og raske avklaringar i spesialisthelsetenesta ved akutte behov (der ikkje teknologiske prosedyrar inngår i kontrollane) Den vidare utviklinga på alle desse 3 felta vil gje premissane for nye samhandlingsmønster mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta med nye pasientforløp. Dette vil kunne gje dei ønska resultata med færre pasientar med kroniske helseplager som treng transport til og tenester frå geografisk lokalisert spesialisthelseteneste. For mange tilstandar vil likevel den diagnostiske avklaringa krevje kompetanse eller teknologi som gjer samling av dette i geografiske einingar naudsynt. For nokre fagområde vil dette utan tvil vere i akuttsjukehuset, medan det i andre høve kan vere distribuert til andre geografiske einingar som distribuert spesialistpoliklinikk i større befolkingssentra. Om denne delen av spesialisthelsetenesta skal leverast av private, spesialistar med driftstilskot eller av spesialistar frå akuttsjukehusa vil også politiske føringar avgjere, og om lokaliseringa skal vere saman med kommunale helsetenester i ymse former, er også uavklart i lys av alle endringar ein kan sjå føre seg. Frå eit ressurssynspunkt er det peika på fleire ulemper med distribuert poliklinikk med oppsplitting av små fagmiljø, ineffektiv drift, dublering av dyr teknologi etc. Det er ikkje tvil om at slik det i dag fagleg og teknologisk fungerer med pasientbehandling i samspel med kommunehelsetenesta, er det behov for distribuert poliklinikk, til dømes dialyse, kreftpoliklinikkar etc. Det som er vanskeleg å vurdere med tanke på framtidig struktur og funksjonsdeling, er omfang og behov for distribuert poliklinikk i perspektivet I tillegg er det ein diskusjon rundt korleis denne poliklinikken skal driftast i relasjon til ulike modellar for samlokalisering med kommunale tenester og i høve andre (private) aktørar. Side 80

291 UTVIKLINGSPLAN Handsaming av utviklingsplanen 15.1 Helse Møre og Romsdal HF 13. desember 2012, gjorde styret i Helse Møre og Romsdal HF slikt vedtak i sak 2012/99 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF: Vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF svarar med dette ut bestilling i føretaksmøtet 30. juni 2011 om utarbeiding av ein samla plan for føretaket, saman med ei strukturavklaring om eitt eller to akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Styret erkjenner at utviklingsplanen er eit styringsverkty som føretaket må arbeide med kontinuerleg. 2. Styret legg til grunn for si avgjerd eit omfattande dokumentasjonsgrunnlag i form av rapportar, analyse, utgreiingar og høyringsuttaler, samt orientering og realitetshandsaming i styret i fleire møter. 3. Styret vil gje honnør til leiinga, prosjektorganisasjonen, tilsette, brukarutvalet og andre medverkande i arbeidet med utviklingsplanen, for ein svært godt gjennomført prosess. 4. Styret ser med uro på den krevjande situasjonen som uavklart sjukehusstruktur påfører innbyggjarar og fagmiljø i Nordmøre og Romsdal. 5. Etter grundig vurdering tilrår styret at ein planlegg eitt nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal - som i hovudsak skal dekke det langsiktige behovet for spesialisthelseteneste og nærleik til akutt og fødetilbod for innbyggjarane. a. I lys av samhandlingsreforma skal det utgreiast nærare i kva grad og omfang ein i tillegg til akuttsjukehuset skal utvikle og planlegge poliklinikk, diagnostisk senter og dagbehandling i folketette område. Det skal også vurderast andre former for samhandlingsarenaer og desentraliserte tilbod i samarbeid med kommunane. b. Som ledd i dimensjonering av nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal, må føretaket gå ytterlegare inn i samarbeid og funksjonsfordeling mellom alle sjukehusa i føretaket. c. For å få til eitt godt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal må fagmiljøa ved Molde og Kristiansund sjukehus bidra med kompetanse og kapasitet. Styret ber om at det vert halde særskilt fokus på den krevjande overgangsperioden. 6. Styret legg vidare til grunn at eit felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal bør plasserast mellom dei to sjukehusa vi har i dag. 7. Styret ønskjer no at føretaket skal gå inn i idéfasa med eit geografiske område for det nye akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal, plassert på aksen frå-og-med Hjelset til-og-med søre del av Frei. Styret har merka seg høyringsuttalane og faglege rapportar som understrekar fordelane ved eit bynært akuttsjukehus og føreset at det vert teke omsyn til desse vurderingane i det vidare arbeidet. 8. Styret legg til grunn at i idefasa og konseptfasa skal 0-alternativet saman med andre relevante konsept utgreiast før den eksterne kvalitetssikring skjer av konseptfasa (KSK). 9. Styret ber om å få seg førelagt ei sak så raskt som råd, som inneheld: a. I gangsetting av tidlegfasa for planlegging av sjukehusprosjekt. b. Ein detaljert tidsplan for interimsperioden fram til nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal står ferdig. 10. Av omsyn til innbyggjarar og fagmiljø ber styret om avklaring av geografisk plassering så raskt som det let seg gjere. 11. Helse Møre og Romsdal HF ber styret i Helse Midt-Norge RHF om å slå fast, i tråd med gjeldande premiss og føringar for langtidsbudsjettet i regionen, at det vil føreligge økonomisk handlingsrom for ei investering i nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal i Side 81

292 UTVIKLINGSPLAN På grunnlaget av saksdokumentasjonen i utviklingsplanen, vil styret få seg førelagt ein samanstilt utviklingsplanen med alle delleveransar inkludert. 13. Dette vedtaket vert oversendt Helse Midt-Norge RHF for vidare handsaming Helse Midt-Norge RHF 14. desember 2012, følgde styret i Helse Midt-Norge RHF opp i sak 92/12 Møre og Romsdal HF utviklingsplan sykehusstruktur Nordmøre og Romsdal, med dette vedtaket: 1. Styret for Helse Midt-Norge er fornøyd med den omfattende og godt gjennomførte prosessen som Helse Møre og Romsdal har hatt knyttet til Utviklingsplanen og vil gi honnør til styret for Helse Møre og Romsdal HF, ledelsen, de ansatte, brukerutvalget og andre medvirkende i arbeidet med Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF herunder de som i høringen av planen har gitt mange nyttige innspill. 2. Styret for Helse Midt-Norge viser til Helse Møre og Romsdal sin anbefaling gjennom vedtak i sak 2012/99 Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF og slutter seg til denne, herunder at en i den videre planlegging legger til grunn et felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal. Styret slutter seg til følgende formulering i innstillingen i sak til styret for Helse Møre og Romsdal HF Styret ønskjer no at føretaket skal gå inn i idéfasa med eit geografiske område for det nye akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal, plassert på aksen frå-og-med Hjelset til-og-med søre del av Frei. Styret har merka seg høyringsuttalane og faglege rapportar som understrekar fordelane ved eit bynært akuttsjukehus og føreset at det vert teke omsyn til desse vurderingane i det vidare arbeidet. 3. Styret for Helse Midt-Norge RHF forutsetter at Helse Møre og Romsdal HF sørger for at befolkningen i tiden før nytt sykehus står ferdig får dekket sitt behov for spesialisthelsetjenester og at Helse Møre og Romsdal HF fortsetter sin gode prosess og benytter kapasiteten og kompetansen i de eksisterende fagmiljø ved sykehusene i Molde og Kristiansund. 4. Basert på forutsetninger i langtidsbudsjett , herunder 50 % lånefinansiering fra eier og varige driftsforbedringer i foretaksgruppen, kan Helse Møre og Romsdal HF planlegge med byggestart av nytt felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal i 2018 med de forbehold som er tatt i saksfremstillingen mht finansiering og planprosess. 5. I den videre planlegging (dimensjonering m.m.) av nytt sykehus skal det tas hensyn til at drifts- og kapitalkostnader skal dekkes av eget foretak i tråd med til enhver tid gjeldende finansieringsregime og i samsvar med øvrige store byggeprosjekt i regionen. 16 Idéfase 16.1 Grunnlag for oppstart av idéfasen (B1) På grunnlag av utviklingsplanen, og under føresetnad av at det finst eit finansielt handlingsrom, vil helseføretaket kunne avgjere (B1) at det vert sett i gong ein tidlegfase for prioriterte prosjekt, ref figur 3.2. Forut for denne avgjerda, må helseføretaket ha valt ut det prosjektet som har høgast prioritet. Side 82

293 UTVIKLINGSPLAN 2030 Avgjerd om oppstart idéfase skal innehalde eit mandat for oppgåva Mandat Prioritert prosjekt: Helse Møre og Romsdal HF har av større investeringsporsjekt, førsteprioritet av eitt nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Det må utgreiast gjennom idéfase og konseptfase forholdet til poliklinikk og dagbehandlingseiningar i folketette område og korleis einingar innan psykisk helsevern skal handsamast. Funksjonsstruktur/fordeling/ samarbeid med øvrige sjukehus i føretaket, tilgrensande sjukehus og St. Olavs Hospital som universitetssjukehus, ambulanseføretaket, rusføretaket må også tydeleggjerast. Samarbeidet med kommunane i lys av samhandlingsreforma, private aktørar, høgskular/ universitet og andre relevante instansar må også ligge til grunn for arbeidet. Mål Målet for idéfasen er, på grunnlag av ein vedteken utviklingsplan for helseføretaket, å identifisere moglege, prinsipielle løysingar på behovet for trygge, likeverdige, tilgjengelige og kvalitativt gode spesialisthelsetenester for innbyggjarane i Nordmøre og Romsdal i tett samarbeid med andre aktørar i føretaket og regionen. Føresetnader Oppstart av planleggingsarbeidet med eit nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal er slått fast som det øvste prioriterte investeringsprosjektet i Helse Møre og Romsdal HF sin utviklingsplan. Vedtaket gjort av styret i Helse Midt-Norge RHF 14. desember i sak 92/12 pkt. 4, slår fast at det under gjeldande føresetnadar i langtidsbudsjettet m.v. så vil det føreligge finansielt handlingsrom i 2018 til ei større investering i eit felles akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. På dette grunnlaget er føresetnadane for å starte opp ei tidlegfase for planlegging av nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal formelt på plass. Ramme Tidlegfaseveiledaren presiserer at avgrensing og presisering av tiltaket er sentralt. Det skal både i mandatet for idéfasa og som første del av arbeidet i idéfasa fokuserast på. Første aktivitet i idéfasen blir å presisere og avgrense det valgte prosjektet i forhold til andre tiltak. Avgrensinga av prosjektet er viktig for å sette dei ytre rammer for defineringa av moglegheitsrommet ein skal søke løysingar innafor. I denne samanheng vil det sentrale spørsmålet vere; Kvifor er rammene set til å gjelde akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal? Grunnlaget for denne avgrensinga finn vi gjennom styringsdialogen mellom statsråden/ departementet og Helse Midt-Norge RHF. Det vert her vist til brev frå statsråd Anne-Grethe Strøm-Erichsen til Helse Midt- Norge RHF i desember 2010 (utdrag):.. Side 83

294 UTVIKLINGSPLAN 2030 Departementet mottok konseptplaner for nye Molde Sjukehus 25. juni mars 2010 sendte departementet brev til Helse Midt-Norge RHF hvor det på bakgrunn av det etablerte styringssystemet for investeringer ble bedt om at det i tillegg til foreliggende alternativ, nytt Molde sjukehus, også ble utredet et alternativ med ett nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal og et 0-alternativ, dvs. videreføring av driften i dagens lokaler. I brevet ble Helse Midt-Norge RHF blant annet bedt om å vurdere dimensjonering av sjukehuset, økonomisk bæreevne og faglig forsvarlighet mhp. robuste fagmiljøer og rekruttering Jeg takker for raskt og godt utført arbeid i forhold til de vurderingspunkter jeg ba om. Departementet sender i brevet signal om at ut frå etablert styringssystem for større investeringar, så må ein ha med fleire alternativ i utgreiinga, men avgrensa innafor det som den gong var eit eige føretak, Helse Nordmøre og Romsdal HF. Vidare viser ein til Føretaksmøtet HMN RHF d. 8. juni 2011, der ein slår fast: Foretaksmøtet viste til at Nasjonal helse- og omsorgsplan slår fast at det skal være nærhet til akutt- og fødetilbud. Denne nærheten kan oppnåes enten ved føde- og akuttilbud ved begge sjukehus i Nordmøre og Romsdal, eller ved ett felles sjukehus plassert mellom de nåværende sykehusene, men i tilstrekklig nærhet til begge byer. Utviklingsplanen for bygningsmassen bør derfor inneholde disse to alternativene. Her blir det i føretaksprotokollen slått fast at departementet ser føre seg ein vidare prosess som skal svare ut behovet for Nordmøre og Romsdal spesielt. Dei regionale helseføretaka har inngått rammeavtaler med ulike fagmiljø som det skal bestillast for ekstern kvalitetssikring av konseptvalg (KSK). Rammeavtale følgjer som vedlegg 5 til IS-1369 Tidligfaseveileder i sykehusprosjekter: Vedlegg 5: Krav til ekstern kvalitetssikring. Kravsspesifikasjon for rammeavtale for levering av ekstern kvalitetssikring av konseptvalg ved større investeringsprosjekt i spesialisthelsetjenesten i Norge. Under kapittel 1.3. Krav til ekstern kvalitetssikring, står det: Det skal sikres at de alternativene som er belyst i konseptvalgutredningen representerer en tilstrekkelig bredde i forhold til mulighetsrommet, slik at den fulle bredden i mulighetsrommet for å oppfylle det regionale helseforetakets sørge for -ansvar er ivaretatt. Med visning til brevet frå Helseministeren i desember 2010, og føretaksprotokollen HMN RHF frå juni 2011, legger Helse Møre og Romsdal HF til grunn at avgrensinga av omfang og bredde i Idéfase og konseptfase, kan settast til spesialisthelseteneste og nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal Idésøk, identifisering av prinsipielle alternative løysningar (konsept) I utviklingsplanen gjekk ein i analysearbeid, utgreiingar og offentleg høyringsrunde langt i å definere konseptuelle kriteria. Dei alternative løysingsmodellane vert ikkje gjennomgått her, då ein føreset at desse no er kjent. Dette medførte at ein med solid grunnlag både politisk, fagleg og frå øvrige interessentar, kunne slå fast at løysing med eitt nytt akuttsjukehus for innbyggjarane i Nordmøre og Romsdal er det mest framtidsretta alternativet. Det vart vidare konkludert med at den delen av psykisk helsevern som bør ligge nær dei somatiske tenestene, bør samlokaliserast (i eller ved sida av) akuttsjukehuset. Noko meir diskusjon var det kring behovet for, og fagleg/ rekrutteringsmessig berekraft i, eit tilbod med poliklinikk og dagbehandlingseiningar i folketette område. Samhandlingsreforma talar klart for slik desentral drift av poliklinikk og dagtilbod ( desentralt i forhold til der akuttsjukehuset ligg). Nokon av fagpersonane uttrykker større usikkerheit til om ein klarar å halde oppe eit tilfredsstillande fagmiljø. Dette siste punktet er derfor viktig å greie ut vidare. Side 84

295 UTVIKLINGSPLAN 2030 Det vidare arbeidet med idésøk og vurdering av prinsipielle løysingar tek utgangspunkt i desse føringane Ressursar for gjennomføring av idéfasen Arbeidet med utviklingsplanen i 2012 tok utgangspunkt i ein omfattande prosjektorganisasjon der mange fagpersonar frå ulikt hald i organisasjonen deltok. Arbeidet var leia frå strategi og utviklingsavdelinga, men med viktige bidrag og ressursar frå alle fagdisiplinar og stabsavdelingar. Ein fekk også viktige bidrag frå brukarutvalet og frå den kommunale referansegruppa. Ein legg i det vidare arbeidet opp til at prosjektleiinga skjer frå strategi og utviklingsavdelinga. Ein vil framleis spele på føretaket sine ulike ressurspersonar i klinikkane og i stab. I tillegg vil det vere naturleg å samarbeide vidare med Helse Midt-Norge sine ressurspersonar innan ulike kompetanseområde. Det vil vere behov i idéfasa for ekstern bistand frå konsulent og rådgjevingsmiljø og det er avsett budsjettmidlar til dette. Erfaringsmessig er dette eit behov som aukar utover i prosessen. Så langt har ein god erfaring med samarbeidet med kommunane i føretaket og Møre og Romsdal fylkeskommune. Dette vil ein bygge vidare på. Kva gjeld vidare arbeid internt i føretaket har ein gjennom leiarråd og dialog med organisasjonen og tillitsvalte laga utkast til ein noko enklare prosjektorganisasjon enn i Her er styret og adm. dir. overordna arbeidet. Vidare er leiarråd saman med tillitsvalte og vernetenesta styrings og koordineringsgruppe. Ein held fram med brukarutvalet og kommunane som referansegruppe. Prosjektgruppa vert samansett av to fagpersonar frå kvart av sjukehus. Vidare vil andre typar fagpersonar frå staben delta aktivt i respektive delar av dette arbeidet. Det vil vere behov for tett dialog med klinikkar, avdelingar og seksjonar. Det vert lagt opp til fleire møter i 2013 med dei ulike klinikkar. Det vil også vere naturleg å kunne sette saman arbeidsgrupper på tvers av fagområde og organisatoriske grenser. Ein må nok bestille noko arbeid frå eksterne miljø, anten av kapasitets eller kompetansemessige årsaker. Til sist er det også viktig å heile tida følgje med på nasjonale og regionale føringar som vedkjem arbeidet i Helse Møre og Romsdal HF. Figuren viser foreslått organisering av arbeidet vidare Innhald i idéfasen Som det går fram av veiledaren skal: Idéfasen skal presisere behovet og identifisere mogelege, prinsipielle løysningsalternativ. Det omfattar både Side 85

296 UTVIKLINGSPLAN 2030 verksemdsmessige løysingar og fysiske byggløysingar (investeringsprosjekt). Første aktivitet i idéfasen blir å presisere og avgrense det valde prosjektet i forhold til andre tiltak. Idéfasen omfattar følgjande aktivitetar: Gjennomgå utviklingsplanen og eventuelt underlaget for denne. Naudsynte oppdateringar og suppleringar av nosituasjonen, datagrunnlaget og det aktuelle prosjektet. Avgrense prosjektet frå andre prosjekt i utviklingsplanen. Dette kan omfatte kapasitet, areal, investeringar og tid. Gjennomføre et idésøk som viser breidda i mogelege, alternative løysningar. Presisere kva for alternative løysningar som skal utgreiast i konseptfasen. Alternativa skal vere reelle og kunne skiljast klart frå kvarandre. Utarbeide mandat for konseptfasen. Utarbeide sensitivitetsanalyser på eit overordna nivå Avgjerder ved enden av idéfasen (B2) Idéfasen skal avklare kva for alternative prosjekt som er liv laga. At eit prosjekt (eller ei løysing) er liv laga inneber at det er: Relevant. Oppfyller dei overordna måla som gjeld for helseføretaket. Mogeleg å gjennomføre. Kan gjennomførast innanfor helseføretaket sitt finansielle handlingsrom. Levedyktig. Helseføretaket si økonomiske bereevne kan oppretthaldast gjennom prosjektet si levetid. Behandling av idéfaserapporten skjer i høve til det regionale helseføretaket sitt styringssystem. Det skal avgjerast: kva for alternative løysingar som kan vidareførast i konseptfasen mandat og rammer for konseptfasen plan for gjennomføring av konseptfasen Det bør utgreiast 3-4 alternativ inklusive nullalternativet. Alternativa skal vere reelle. Om utviklingsplanen gir eintydige avklaringar på kva for alternativ det er aktuelt å gjennomføre, kan talet som utgreiast reduserast. Nullalternativet skal utgreiast. Nullalternativet skal vise krav til kostnadsoptimal utvikling av bygget for å oppretthalde akseptabel yting for verksemda i bygget si resterande levetid. Dette er den aktuelle og relevante løysinga om investeringsprosjektet ikkje kan gjennomførast Plan for gjennomføring av Idéfasen Styret har tidlegare bedt om ein så detaljert og tydeleg framdriftsplan som mogeleg. På grunn av ulik praksis i sjukehusplanlegging rundt om i helsenorge, samt at vi har ein nyrevidert tidlegfaseveiledar (IS 1369 tidligfaseveiledning i sykehusprosjekter, revidert des. 2011) som stiller nye krav som ein ikkje har etablert praksis på, er det krevjande å vere eintydig på framdriftsplan. Figuren under er det næraste ein kjem på det noverande tidspunkt. Side 86

297 UTVIKLINGSPLAN 2030 Figur 28. Fra utviklingsplan til ferdig investeringsprosjekt. Kva gjeld det sentrale spørsmålet med val av tomt, er dette noko som heller ikkje kan svarast ut absolutt på det noverande tidspunkt. Dersom ulike tomtealternativ er med i ulike konseptuelle løysingar som vert utgreidd gjennom konseptfasen, vil tomtespørsmålet verte svara ut i samband med val av prosjekt, i B3 punktet. Dette vil etter dagens vurdering kunne skje ved årsskiftet 2015/ På ei anna side, kan styret i Helse Møre og Romsdal HF sannsynlegvis bestemme seg for å sjå på tomtevalet som eit sjølvstendig val, der konsepta som er under utgreiing kan tilpassast den valte tomta. I så fall kan ein ta tomtevalet etter at dei kommunale delplanarbeida er ferdigstilt i juni altså på haustparten I figuren under ser ein at idéfasa og konseptfasa er illustrert til å gli litt over i kvarandre. Og at B2 avgjerda er trekt utover i tid. Med det kunnskapsgrunnlaget ein har i dag knytt til denne prosessen, har ein behov for å sjå nærare på korleis arbeidet i idéfasa utviklar seg, før ein heilt tydeleg kan tidsavgrense den. Styret i Helse Møre og Romsdal vil verte haldne orientert om denne utviklinga, og så tidleg som moglege verte førelagt kva tid ein kan forventa å ta dei ulike avgjerder i høve tid og utgreiingar. Figur 29. Framdrift idéfase og konseptfase nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. Side 87

298 Saksframlegg Rapportering på styringsdokument og føretaksprotokoll etter 1. tertial Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/32 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 07. mai 2014 Saksbehandlar: Anne Strand Alfredsen Larsen Arkivreferanse: 2014/1351 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek status pr. 1. tertial for oppfølging av styringskrav i 2014 gitt av eigar gjennom styringsdokument og føretaksprotokoll til vitande. 2. Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek administrerande direktør sine vurderingar av måloppnåing til vitande, og ber om at ein held fram arbeidet med å følgje opp område med utilfredsstilande måloppnåing gjennom korrigerande tiltak slik at måla vert nådde og oppgåvene løyste. Ålesund, Astrid J. Eidsvik adm. direktør

299 2 Saksutgreiing: BAKGRUNN Helseføretakslova 34 og vedtektene 14 stiller krav til rapportering frå Helse Møre og Romsdal på alle styringskrav og mål gjennom Årleg melding. Gjennom året skal ein rapportere tertialvis på mål og styringskrav etter mal frå Helse Midt- Norge. Styringskrava er operasjonaliserte inn i ei matrise på verksemdsportalen der det i tillegg til rapportering også skal gjerast ei vurdering av sannsynet for at mål ikkje vert nådde, og ei fargekoding som svarer til graden av måloppnåing. Metoden er felles for heile helseregionen og utvikla av Helse-Midt Norge. Pr. 1. tertial skal tiltak knytt til oppgåvene vere registrerte i matrisa og risiko vere vurdert og styrehandsama. Rapporten skal sendast til Helse-Midt Norge snarast mogeleg, og seinast innan 10 arbeidsdagar etter rapporteringsperioden sitt utløp. Ein viser elles til styresak 2014/25, der ein har orientert om planar for oppfølging av hovudområde for styring. STATUS Basert på overordna styringsbodskap, er hovudområda for styring og oppfølging i 2014 er summerte i fem punkt, kalla fokus 2014: Pasienttryggleik færre pasientskadar o Reduksjon i alvorlege pasientskadar med 10 % i 2014 målt gjennom global trigger tool (standardisert prosedyre for journalundersøking)-resultat (alvorlegheitsgrad F-I, dvs. frå forbigåande skade som krevde behandling til død) Ingen pasientar skal oppleve brot på fristar Ventetida skal ned o Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar Reduksjon i avvik frå arbeidstidsreglane Berekraftig økonomi o Årsresultat og investeringar skal samla liggje på eit nivå som styrkjer eigenkapitalen i føretaket, og som oppfyller kravet frå eigaren om reduksjon av driftskreditt. Særskilt er områda kvalitet og pasienttryggleik framheva. Helse Midt-Noreg vil setje i gang eit femåring regionalt program for kvalitetsbetring med utgangspunkt i vedteken kvalitetsstrategi. Eit av dei langsiktige måla for dette er ei halvering i talet på pasientskadar som kan førebyggjast. Ein skal i første fase prioritere arbeid rundt pasienttryggleik, tett integrert med det nasjonale programmet på området. Betre kvalitet og pasienttryggleik må verte til gjennom endringar i leiing, kultur og system. I tillegg ynskjer ein frå regionalt hald at føretaka i større grad gjer vurderingar kring risiko og forbetringar som ein del av daglege verksemda.

300 3 Satsingsområda er delte inn i følgjande hovudtema, der ein finn dei ulike elementa som skal rapporterast: Tilgjenge og brukaroriantering Kvalitet og pasienttryggleik Personell, utdanning og kompetanse Forsking og innovasjon Andre styringskrav (brei kategori) Måloppnåing kring utvalde punkt Aktivitet og økonomi Viser til eigen rapport frå økonomiavdelinga (statusrapport pr. mars) Ventetid Helse Møre og Romsdal har ei utfordring i å nå målsetjinga kring gjennomsnittleg ventetid under 65 dagar. Ein kan registrere ei positiv utvikling på området, men styringskravet er ikkje nådd. Utfordringa gjeld ulike fagområde, og ein har sett i verk tiltak av ulik art for å freiste å nå målsetjinga. For mars månad var gjennomsnittleg ventetid for behandling i Helse Møre og Romsdal 76 dagar. Median ventetid var 51 dagar, ein indikasjon på at ventelistene inneheld ein god del pasientar som har venta lenge og som dermed trekk opp gjennomsnittet. Tre faktorar peikar seg ut som årsak til lange registrerte ventetider: logistiske problem knytte til utstyrsmanglar og lite tenlege lokale knappheit på legespesialistar feilregistreringar i PAS (det pasientadministrative systemet). Arbeid for å nå styringskravet er ei blanding av langsiktige og kortsiktige tiltak. Innanfor nokre fagområde er det sett i verk kveldspoliklinikk/auke i poliklinikktimar, og det er etablert jobbglidingsprosjekt med sjukepleie- og fysioterapidrivne poliklinikkar innan andre område. Ein forventar effekt av desse tiltaka innan juni Eit anna innsatsområde er å auke kvaliteten i det pasientadministrative arbeidet med fokus på rett koding og feilretting/rydding i ventelister. Dette krev ny gjennomgang og standardisering av ein del arbeidsprosessar og opplæring. Fristbrót Målsetjinga kring ingen brót på behandlingsfristane er også ei utfordring for Helse Møre og Romsdal. Over tid ser ein ei positiv utvikling, men målsetjinga er ikkje nådd. Helse Møre og Romsdal hadde 129 registrerte fristbrót i mars 2014 (pasientar tatt imot etter den gitte fristen) mot 92 i mars Talet på pasientar på venteliste med overskriden frist, var ved utgangen av mars berre 33 mot 138 i mars Dette er ei gunstig utvikling som bør resultere i at også talet på avvikla pasientar med fristbrót vil følgje etter. Årsakene til fristbrót er i hovudsak dei same som årsakene til lange ventetider, men ein har erfart at riktig statuskoding i PAS og rydding i ventelister for å fjerne feil har stor effekt på statistikken.

301 4 Arbeid for å nå målsetjinga er også for dette styringskravet ei blanding av kortsiktige og langsiktige tiltak. Det er sett i verk kveldspoliklinikk/auke i poliklinikktimar innan fagområda nevrologi, revmatologi, hud og i overvektspoliklinikken. Det er og etablert jobbglidingsprosjekt med sjukepleie- og fysioterapidrivne poliklinikkar innan fagområda kardiologi, sårbehandling, nevrologi og revmatologi. Det er venta effekt av desse tiltaka innan juni Den nyetablerte rusklinikken planlegg drift med maksimal kapasitetsutnytting/overbelegg, fleksibel samhandling mellom seksjonar/avdelingar for å redusere ventetid og poliklinisk oppfølging. Eit av innsatsområda er å auke kvaliteten i det pasientadminstrative arbeidet med fokus på rett koding og feilretting/rydding i ventelister. Dette krev ny gjennomgang og standardisering av ein del arbeidsprosessar og opplæring. I tillegg er dette eit viktig pasientsikkerheitstiltak. Med unntak av medisinsk klinikk reknar resterande klinikkar med å få bort alle reelle fristbrót innan sommaren. Kvalitet og pasienttryggleik Det er eit styringskrav at pasienttryggleik skal vere med som eit fast punkt på agendaen i styremøte og leiarmøte på alle nivå. Dette er sikra i Helse Møre og Romsdal på styrenivå, i leiargruppa og elles i føretaket. I leiaravtalane med klinikksjefane er dette eit eige punkt for oppfølging nedover i resten av organisasjonen. GTT-resultat, meldingar til Kunnskapssenteret ( 3-3-meldingar), resultat frå eigne gjennomførte hendingsanalysar og internrevisjonar og risikoanalysar vert i dag lagt fram og handtert i kvalitetsog pasientsikkerheitsutvalet. Varsel til Helsetilsynet og NPE-saker med medhald vert handterte i linja saman med eventuelt hendingsanalysar lokalt og resultat frå interne revisjonar i eigen eining. Ein har eit forbetringsområde på å kunne hente inn komplikasjonsdata frå relevante kvalitetsregister og tilbakemeldingar frå pasientar for å nytte dette i kvalitetsarbeidet i Helse Møre og Romsdal. Tiltakspakkane i pasienttryggleiksprogrammet skal gå inn i dagleg drift, noko ein jobbar med. Første målet vert å få felles overordna prosedyrer på alle innsatsområde. Pasienttryggleik er ein av tre kvalitetsindikatorar klinikksjefane skal rapportere inn via eit rapporteringsområde på verksemdsportalen. GTT-verktyet nyttast vidare med eit overordna granskarteam, der ein kvar veke skal gå gjennom ti journalar. Sensitiviteten til GTT-metodikken er låg, og ein bør difor sjå resultata i granskingane i samanheng med avviksmeldingane elles for å kunne prioritere forbetringstiltak og betre tryggleiken og kvaliteten i pasientbehandlinga. Undersøking kring pasienttryggleikskultur er sendt ut til pasientnære medarbeidarar (avsluttast i mai). Indikatoren for sjukehusinfeksjonar skal rapporterast på to gongar i året. Første nasjonale måling av prevalens vart gjennomført i helseføretaket i februar. Samla tal for Helse Møre og Romsdal var 5,3% og talet registrerte pasientar som deltok i undersøkinga var 532. Neste nasjonale måling er i mai, og er nummer to av totalt fire planlagde målingar i føretaket (to er obligatorisk). Innan samhandlingsfeltet tek føretaket del i dialogar og møter med kommunar som planlegg etablering av senger for augeblikkeleg hjelp. Innanfor kvalitets- og pasienttryggleiksområda for psykisk helsevern jobbar ein no med å utvide opningstida på kveld for dei akutt-ambulante teama i Molde og Kristiansund som ledd i kravet om at distriktspsykiatriske senter (DPS) skal byggast ut og utrustast til å ta ansvar for gode

302 5 akuttenester gjennom døgnet, ambulante tenester, poliklinikk og døgnbehandling for å sikre at innbyggjarane sine behov for vanlege spesialisthelsetenester er dekt. Ein forventar at ein skal få utført dette innan Overføring av ressursar frå sjukehus til DPS for såleis å sikre at delen årsverk innan sistnemnde aukar i høve til delen årsverk i sjukehusa, er utfordrande. Det er stort press på sjukehussengene i føretaket, og eit stort behov for lukka tilbod. Helse Møre og Romsdal har eit relativt lågt tal på lukka sjukehussenger samanlikna med andre føretak. Veksten innan barnepsykiatrien skal dokumenterast gjennom kostnadsnivå, aktivitet og ventetid. Samanlikna med fjoråret er kostnadsnivået lågare i 1. tertial, då det ikkje er nokon vekst med tildelte ressursar. Ventetida har gått ned generelt, og gjennomsnittleg ventetid for avvikla polikliniske pasientar var i mars 52 dagar. Ein har så langt kun enkelte fristbrót, noko som er ei klar forbetring frå fjoråret. Tvangsinnleggingar skal reduserast med 5% årleg. I Klinikk for psykisk helsevern i Helse Møre og Romsdal synest ein at denne problemstillinga ikkje tek godt nok vare på det dette feltet omhandlar. Det er eit overordna mål at alle pasientar har innsikt i eigen situasjon på ein slik måte at dei er i stand til å ta vare på eiga helse. Nokre psykiske lidingar er likevel av ein slik art at ein innimellom ser seg nøydd til å avgjere ut over den enkelte sin vilje for både å kunne ta vare på pasienten, men også samfunnet sine interesser. Hovudfokuset i klinikken vil derfor vere rett bruk av tvang. For å kunne få best mogeleg mål i høve til kvalitet på det arbeidet ein utfører, er ikkje den paragrafen pasienten blir lagt inn på av størst tyding, men korleis ein i spesialisthelsetenesta handterer dette. Vi arbeider kontinuerleg med haldningar der motivering har ein viktig plass. Elles er fysiske omgivnader og praktisk handtering av lovverket i fokus. Særskilt viktig er overføring av kompetanse til personell som er inn som vikarar. Reduksjon i avvik frå arbeidstidsreglane Personalavdelinga har satt i gang ei omstilling i 2012 og 2013 som no er sett i verk og under vidareutvikling. Målet med omstillinga er kvalitetsauke og effektivisering gjennom betre standardiserte arbeidsprosessar og rutinar i høve personalforvaltning. Ein nyttar betre tilgjengelege tekniske løysingar, nyttar standardskjema og auka fokus på sakshandsaming generelt sett. Vidare systematisk kompetanseheving og ei meir hensikstmessig organisering av kven som gjer kva i arbeidsprosessane. Utvikle eit tydelegare deling mellom kva som er driftsoppgåver og kva som er utviklingsoppgåver innan personalforvaltningsområdet. I dette arbeidet ligg konkrete oppgåver/tiltak inn mot reduksjon av avvik frå arbeidstidsreglane som utarbeiding av arbeidsplanar og planlegging for lengre arbeidsperiodar i gongen. Temaet er også tatt opp gjennom leiaravtalane. Så langt er det vanskeleg å talfeste avvika, då styringssystemet for personalressursar har ein del problem knytte til feilregistreringar på den måten at lovlege turnusar generer brót. Erfaringsutveksling med andre føretak er også nyttig i dette arbeidet. OPPSUMMERING Styringsdokumentet og føretaksprotokollen er sett saman av 65 mål og styringsparametrar som skal rapporterast på for 2014, med ulik frekvens. Nokre av desse er årlege rapporteringar, og eitt krav skal rapporterast to gongar årleg. Alle krav til «Tildeling av midlar» og «Aktivitet» vert svarte for i rapport frå økonomiavdelinga. Målsetjingar og oppgåver er risikovurderte/vurderte med omsyn på grad av måloppnåing etter mal frå Helse Midt-Norge. I vidare arbeid må ein vise særskild merksemd mot dei krava som er farga med raudt, her treng ein setje inn korrigerande tiltak for å nå målet. Dei gule punkta er sette i gang, men ein treng kanskje litt meir tid før ein er i mål. Dei grøne punkta er styringskrav vi har under kontroll. Etter 1. tertial er det følgjande status på mål og oppgåver:

303 Tabell 1: Oversyn over risikonivå på rapporterte styringskrav (NB! Ikkje fullstendig, sjå kommentar under) 6 Tal på mål og oppgåver Kritisk risiko (raud) Høg/moderat risiko Lav risiko (grøn) (gul) 1.tertial: 2 1.tertial: 11 1.tertial: 30 Skal ein kunne skildre status for mål og oppgåver gjennom gjeldande metode, er det naudsynt at ein skiller dei ulike krava etter rapporteringsfrekvens, i alle fall om ein skal vise dette prosentvis (noko ein vel å ikkje gjere denne gongen grunna diverse manglar relativt kort etter rapporteringsfristen). Av dei 65 krava som skal rapporterast på ved slutten på året, er 54 av dei aktuelle for tertialvis rapportering. I skrivande stund er ikkje alt talmateriale ein treng for rapportering tilgjengeleg eksternt frå, men vert publisert først 8. mai («kreftindikatorane»). I matrisa gjeld dette fire styringskrav. I tillegg har ein 9 punkt ein ikkje har fått tilbakemelding på av ulike årsaker. Ein arbeider for at dette vil liggje føre i matrisa til Helse Midt-Norge innan fristen på ti arbeidsdagar etter utgangen av 1. tertial. Til grunnlag for styresaka, har ein då 44 krav igjen. 30 av desse er «grøne», 11 er «gule» og 2 er «raude», og eitt rapporteringspunkt manglar fargekoding men er tekstleg gjort greie for. Områda med kritisk risiko for måloppnåing i 1. tertial er knytte til styringskravet for auke i delen årsverk innan DPS i høve til sjukehus for psykiatrien (omtala tidlegare), og styringskrav kring at innkjøpsrutinar skal gå føre seg i høve til dei avtalane som er gjort. I det siste punktet vert det rapportert at Helse Møre og Romsdal manglar gode verkty for å sikre avtalelojalitet til eksisterande avtalar. Ved konkurranseutsetjing søkjer føretaket å oppnå avtalar som dekkjer rett sortiment med rett kvalitet til rett pris. For å sikre avtalelojaliteten til dei avtalane som er gjorde, er det viktig at desse vert implementerte i organisasjonen ved god informasjon, opplæring og tilgjenge. Områda med høg/moderat risiko har ein tru på skal kunne løysast mot 2. tertial og mot slutten av året, og fleire av styringskrava er innhald i strategiplanar/langsiktige planar for ulike fag- og styringsområde som ein treng tid for å få setje ut i livet i full skala. I desse krava ligg indikatorane for ventetid og fristbrót, som Helse Møre og Romsdal har eit jamt fokus på. Ein er ikkje i mål med styringskrava, men har håp om at tiltaka viste til tidlegare i saka vil kunne endre status gjennom året, difor er graden av måloppnåing vurdert som «gul». Nokre positive tendensar etter 1.tertial Helse Møre og Romsdal er godt i rute kring fleire av arbeidsområda knytte til kvalitet og pasienttryggleik Helse Møre og Romsdal kan svare på positivt på dei styringskrava som omhandlar samhandlingsområdet Særskilde utfordringar etter 1. tertial Helse Møre og Romsdal har utfordringar knytte til krava for ventetid og fristbrót. Ein har freista å finne dei områda som er hovudårsaka til manglande måloppnåing, og ein set inn tiltak her for å freiste å kome i mål så snart som råd. Ein har levert særskilt rapport på plan for reduksjon av ventetider og fristbrót til Helse Midt-Norge i mars 2014 (eige krav).

304 Saksframlegg Rapport frå forprosjekt: "Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF" Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2014/33 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Helge Ristesund Arkivreferanse: 2014/2170 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek rapporten frå forprosjekt «Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF» til orientering. Ålesund, Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: Vedlegg 01 - Rapport fra forprosjekt integrering AMN Vedlegg 02 - Vedlegg 1 - punkter virksomhetsgjennomgang Vedlegg 03 - Vedlegg 2 - Prosjektoppdrag for overføringsprosjektet Vedlegg 04 - Vedlegg 3 - mandat delprosjekt arkiv Vedlegg 05 - Vedlegg 4 - mandat delprosjekt økonomi Vedlegg 06 - Vedlegg 5 - mandat delprosjekt eigedom Vedlegg 07 - Vedlegg 6 - mandat delprosjekt HR Vedlegg 08 - Vedlegg 7 - mandat delprosjekt IKT Vedlegg 09 - Vedlegg 8 - mandat delprosjekt fag

305 2 Saksutgreiing: I 2013 vedtok styret for Helse Midt-Norge RHF integrering av ambulansetenesta i sjukehusføretaka. Integreringa skal skje i eit tett samarbeid mellom Ambulanse Midt-Norge HF og dei mottakande helseføretaka. Adm. direktør viser til munnleg orientering i styremøte 26. februar 2014 og eiga styresak (23/2014) i styremøte 26. mars 2014 vedkomande same sak. Styret i Helse Midt-Norge RHF presiserte i samband med vedtak om integreringa, at det skulle etablerast eit forprosjekt for å utarbeide tilrådingar og beslutningsstøtte for sjølve overføringsprosjektet. Forprosjektrapporten er no godkjent av styringsgruppa for overføringsprosjektet, og har fokus på to hovudområder: Formelle prosessar som må gjennomførast Rammeføresetnadar som må vere på plass for å få til ei vellykka overføring Forprosjektrapporten er utarbeidd av eiga gruppe med medlemmar frå ambulanseføretaket, mottakande helseføretak, Helse Midt-Norge RHF, tillitsvalde og verneombod. Rapporten skal leggast fram som orienteringssak for styra i dei tre mottakande helseføretaka. Sentrale tiltak i forprosjektrapporten er gjennomgang av verksemda i ambulanseføretaket og etablering av regionale delprosjekt innan fag, HR, økonomi, IKT, arkiv og eigedom. I Helse Møre og Romsdal HF vert planlegginga av integreringa allereie gjennomført i samsvar med forprosjektrapporten og mandata for dei ulike delprosjekta (viser til vedlegg).

306 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF Rapport fra forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF Forprosjektets varighet: Anne Grete Valbekmo, 1.april 2014 prosjektleder - Side 1 av 23

307 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF Innhold: 1. Innledning Kort om ambulansetjenesten i Midt-Norge Bakgrunn for forprosjektet Mål for forprosjektet Arbeidsform i prosjektet Informasjonsarbeidet Virksomhetsgjennomgang Innledning Målsetting og målgrupper for virksomhetsgjennomgangen Forslag til punkter i virksomhetsgjennomgangen Formelle prosesser Formelle prosesser Fordeling av funksjoner og verdier Arkiv og arkivlov Ansatte Avtaler Prosjekter Rammebetingelser og viktige forutsetninger Funksjoner som må videreføres Funksjoner som bør ivaretas av Helse Midt-Norge RHF Funksjoner som bør ivaretas i fellesskap mellom HF ene Funksjoner som bør ivaretas av fagledernettverk Kompetanseutvikling Mandat og organisering av overføringsprosjektet Organisering i mottakende helseforetak IKT-systemer Oppsummering/avslutning Formelle forhold Rammebetingelser Kommunikasjon i overføringsprosjektet Utvikling av prehospitale tjenester i regionen Side 2 av 23

308 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF 1. Innledning Forprosjektet skal levere en rapport med avklaringer på hvilke formelle prosesser som må gjennomføres og hvilke øvrige rammebetingelser som må være på plass for å få til en vellykket overføring til sykehusforetakene. Rapporten skal også bidra med en del anbefalinger på relevante områder som vil være en beslutningsstøtte til det regionale helseforetaket og de mottakende helseforetakene i overføringsprosessen Kort om ambulansetjenesten i Midt-Norge Ambulanse Midt-Norge HF ble stiftet 1. desember 2011 etter vedtak i Helse Midt-Norge RHF om å insource ambulansetjenesten fra private drivere til offentlig drift, med mål om bedre harmonisering av tjenesten og tettere integrering i spesialisthelsetjenesten. Ambulanse Midt-Norge HF har fra ansvar for drift av den del av de prehospitale tjenestene som omfatter ambulansebiler og båter. Dagens organisasjonsstruktur i AMN: I foretaksledelse og stab ved Stjørdal i Ambulanse Midt-Norge HF er det til sammen 12 ansatte, av disse er 8 ledere og 4 rådgivere. Administrasjonen av foretaket er lokalisert med hovedkontor på Stjørdal og avdelingskontorer i Ålesund, Molde, Trondheim og Steinkjer. Omfang av virksomheten: Det er 68 (inkl. Haramsøy) ambulansestasjoner hvorav 16 i Nord-Trøndelag, 19 i Sør-Trøndelag og 33 i (inkl. Haramsøy) Møre & Romsdal. Det er 963 ansatte hvorav 77 lærlinger. 42 % er kvinner. Til sammen utgjør dette 839,5 brutto årsverk. Fordeling av ansatte: Avd. MR: 368 ansatte hvorav 32 lærlinger, 365,5 brutto årsverk. Avd. NT: 237 ansatte hvorav 22 lærlinger, 204,8 brutto årsverk. Avd. ST: 272 ansatte hvorav 23 lærlinger, 250,8 brutto årsverk. - Side 3 av 23

309 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF AMN har 100 ambulansebiler i drift, samt 20 reservebiler. Det er 5 båtambulanser og 1 helsetransportbåt. I 2011 hadde AMN oppdrag, og oppdragsmengden er økende. I 2011 ble det kjørt km, dvs 112 ganger rundt ekvator. I 2013 hadde AMN oppdrag. I 2013 ble det kjørt km, dvs 125 ganger rundt ekvator. Økonomi Basisramme for 2013 var 597mill. Se tabell for noen av de viktigste regnskapstallene for 2013: REGNSKAP 2013 Inntekter Varekostnad Kjøp av helsetjenester Lønn/Personal Avskrivninger Andre kostnader Sum kostnader Finansposter RESULTAT Regnskap for 2013 viser et underskudd på 81,7 mill. Av underskuddet utgjør 13 mill oppstartskostnader. Total ramme til ambulanseforetaket i 2013 er økt med 85 mill i forhold til rammen sykehusforetakene mottok til ambulansevirksomhet. For 2014 er tildelt ramme økt med ytterligere 60 mill. Styret for Ambulanse Midt-Norge HF har lagt til grunn at den økonomiske «inngangsfarten» til 2015 og dermed sykehusforetakenes evne til å ha en balansert drift i 2015 skal være styrende for ambulanseforetakets disposisjoner i For mer omfattende beskrivelse av ambulanseforetakets økonomi henvises til virksomhetsgjennomgangen som kommer 31. mai. Pasientrettede aktiviteter i 2013 Tabellen under viser antall oppdrag for 2013 fordelt på hastegradene akutt, haster og vanlig. Totalt for Ambulanse Midt-Norge HF (AMN) har antall oppdrag økt med 9,2 % i forhold til fjorårets ambulansetjeneste Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Midt-Norge Akutt Haster Vanlig Totalt Side 4 av 23

310 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF Utvikling i antall oppdrag i ambulansetjenesten i Midt-Norge i perioden 2005 til 2013: Oversikt over dagens tilbud i ambulansetjenesten i Midt-Norge: Dette er ambulansetjenesten i Midt-Norge: 68 stasjoner (inkl. Haramsøy) fordelt på tre fylker en struktur og en tilgjengelighet som vi har opprettholdt ved overtakelsen pr 1. januar 2013 i tråd med styrevedtak i Helse Midt-Norge RHF. For mer utfyllende informasjon om ambulansetjenesten, anbefales det å lese virksomhetsgjennomgangen som vil være ferdig 31.mai Side 5 av 23

311 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF 1.2. Bakgrunn for forprosjektet I styresak 50/11 vedtok styret i Helse Midt-Norge RHF at de prehospitale tjenestene i Midt-Norge skal være en integrert del av spesialisthelsetjenesten. Det ble vist til at høy kvalitet og god tilgjengelighet i disse tjenestene er nødvendig for å kunne møte de utfordringer som er beskrevet i Strategi Beslutningen fra styresak 50/11 ble fulgt opp i styresak 93/11. Dette var en sak om en midlertidig organisering av ambulansetjenesten i perioden Det ble valgt å organisere ambulansetjenesten som et eget foretak på grunn av kompleksiteten og den særdeles stramme tidslinjen som en hadde i dette prosjektet. Det ble gjort en vurdering av hvilken organisering som i en overgangsfase ville understøtte den overordnede målsetting om en vellykket insourcing av ambulansetjenesten både for ansatte, for avgivende og mottakende ledelse og for brukerne samtidig som man skulle makte å holde fokus på kvaliteten i daglig drift. Overgangsfasen ble regnet som tre år fra , dvs til I 2013 vedtok styret for Helse Midt-Norge RHF integrering av ambulansetjenesten i sykehusforetakene (sak 99/13). Styret viste blant annet til at det i det videre integreringsarbeidet er vesentlig med et tett samarbeid mellom Ambulanse Midt-Norge HF og de mottakende sykehusforetakene. Styret ba om at det ble igangsatt et forprosjekt med et mål om å avklare hvilke formelle prosesser som må gjennomføres og hvilke øvrige rammebetingelser som må være på plass for å få til en vellykket overføring til sykehusforetakene 1.3. Mål for forprosjektet Forprosjektet skal avklare hvilke formelle prosesser som må gjennomføres og hvilke øvrige rammebetingelser som må være på plass for å få til en vellykket overføring til sykehusforetakene. Det presiseres at forprosjektet skal gi anbefalinger som skal være beslutningsstøtte for overføringsprosjektet og de videre prosessene. - Side 6 av 23

312 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF 1.4. Arbeidsform i prosjektet Prosjektgruppen har vært bredt sammensatt. Deltagerne har vært: Anne Grete Valbekmo, prosjektleder Håkon Gammelsæter, administrerende direktør, AMN Marthe Lyng, organisasjonsdirektør, AMN Helge Ristesund, viseadministrerende direktør, HMR HF Sigurd Torvik Heian, overlege anestesi, HMR HF Rune Modell, klinikkleder, HNT HF John Ivar Toft, klinikkleder, HNT HF Tor Åm, samhandlingsdirektør, St.Olav Sindre Mellesmo, klinikksjef, St.Olav Steinar Bjørås, Fagavdelingen RHF Trond Håvard Eidet, RHF (Representerer HR-kompetanse) Øyvind Hauge, HEMIT (For å ivareta problemstillinger vedr. IKT) Mats Troøyen, RHF (Representerer økonomi-kompetanse) Vidar Furunes, Hovedverneombud, AMN Frank Grydeland, tillitsvalgt, AMN I tillegg har Gunn Ekeberg og Paul Georg Skogen møtt som vara for henholdsvis Tor Åm og Rune Modell i enkelte møter. Prosjektgruppen har hatt fysiske møter og lync-møter. Utover dette har prosjektgruppen hatt dialog via mail og telefon Informasjonsarbeidet God og løpende kommunikasjon fra forprosjektet har vært viktig for å sikre informasjon om utvikling av forprosjektet. For å sikre åpenhet og lik informasjon, har forprosjektet valgt å gå ut med et informasjonsbrev med hva som har vært tematisert og diskutert i møtene. Brevet har blitt sendt ut kort tid etter møteslutt til alle definerte målgrupper. I tillegg har det blitt opprettet område for integreringsprosessen på intranettet til ambulanseforetaket, hvor alle ansatte i Helse Midt-Norge kan gå inn. Her har all prosjektdokumentasjon ligget tilgjengelig for alle. - Side 7 av 23

313 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF 2. Virksomhetsgjennomgang 2.1. Innledning Forprosjektgruppa har diskutert gjennomføringsmåte og hva innholdet i en virksomhetsgjennomgang bør være. Hensikten er å sikre at det blir foretatt virksomhetsgjennomgang på en hensiktsmessig måte i overføringsprosjektet. Forprosjektgruppa mener det vil være behov for kunnskapsoppsummering i en tidlig fase, og flere avklaringer underveis i overføringsprosjektet. Virksomhetsgjennomgangen vil leveres før sommeren, og danne grunnlag for fisjonsplanene som skal lages til høsten. Virksomhetsgjennomgangen skal være faktaorientert, og en kunnskapsoverføring. Den skal være en objektiv beskrivelse av status, og det er viktig å få frem virksomhetens særegenheter. I tillegg til å belyse det som er felles og overordnet, må oversikter og tallgrunnlag deles opp på hvert mottagende sykehusforetak i den grad det er mulig og hensiktsmessig Målsetting og målgrupper for virksomhetsgjennomgangen Målet med virksomhetsgjennomgangen: Sørge for at sykehusforetakene har kunnskap om ambulansetjenesten slik at drift og forpliktelser videreføres på en god måte etter overtakelsen 1.jan Av hensyn til tjenestens kontinuitet og videre utvikling, er det svært viktig at sykehusforetakene får inngående kjennskap til hva de skal overta og videreføre. Dette vil si at man må ha en beskrivelse av virksomheten, inkl. planer for videreutvikling, samt en oversikt over forpliktelser (arbeidsavtaler, forpliktelser knyttet til sykefravær og pensjon, formue og gjeld, avtaler med leverandører med mer). Primær målgruppe for en slik virksomhetsgjennomgang: Ledelsen og styrene i de respektive foretak, samt Helse Midt-Norge Mottaksprosjektene Framtidig ledelse som får ambulansetjenesten inn i/inn som en del av sin virksomhet, Sekundær målgruppe for en slik virksomhetsgjennomgang: Omkringliggende interessenter (kommuner, brukerorganisasjoner med mer) Allmuen, media 2.3. Forslag til punkter i virksomhetsgjennomgangen Forslag til punkter er veiledende, og overskriftene kan også justeres om dette anses som hensiktsmessig. Det forutsettes at det skrives kort og konsist på hvert punkt, og ikke for detaljert. Forprosjektet har utarbeidet en liste med forslag til punkter, se vedlegg 1. Det er punkter lagt inn under følgende overskrifter: Helsefaglig/drift, HR/organisasjon, kompetanse, avtaler/biler/bygninger, økonomi, IKT og kommunikasjon/informasjon. - Side 8 av 23

314 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF Det bør være en innledning i dokumentet, som beskriver faget, fagets karakter, fag/kvalitet/pasientsikkerhet. Det kan gjerne i innledningen være med en beskrivelse av et nøkternt fremtidsbilde for faget (5-10 år), og si noe om klare utviklingstrekk ved tjenesten. Det bør være en oppsummering til slutt i virksomhetsgjennomgangen, gjerne i forhold til hvert fylke Virksomhetsdata og HR-data kan følge med som vedlegg. Anbefaling Forprosjektet anbefaler at virksomhetsgjennomgangen utarbeides av AMN ut fra de punkter og innspill nevnt ovenfor. Forslag til punkter er veiledende. Dokumentet leveres innen 31.mai Forprosjektet anbefaler at virksomhetsgjennomgangen vil danne grunnlag for fisjonsplan som skal lages til høsten. Forprosjektet anbefaler at det gjennomføres et møte like etter sommerferien for en muntlig virksomhetsgjennomgang. Målgruppen er ledelsen ved sykehusforetakene, og da spesielt fremtidig ledelse for den klinikk/avdeling som får ambulansetjenesten inn som en del av sin virksomhet. Tillitsvalgte fra mottakende HF og AMN er også målgruppe. Møtet kjøres i Stjørdal, og bør være felles for alle sykehusforetakene. - Side 9 av 23

315 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF 3. Formelle prosesser Forprosjektgruppas mandat har blant annet vært å sørge for at alle formelle prosesser som må ivaretas er beskrevet. Gruppa har kartlagt de aktuelle formelle prosessene, og disse er beskrevet i kapittel Formelle prosesser Helseforetaksloven (hfl) 50 Helseforetaksloven (hfl) 50 utgjør kjernen i det rettslige grunnlag for omdanning av helseforetak. En omdanning av Ambulanse Midt-Norge bør ut fra dette skje ved at det må avtales hvilke deler av virksomheten i Ambulanse Midt-Norge som skal overføres til hvilket foretak. Deretter kan virksomheten/enhetene i sin helhet overføres etter hfl 50 i kombinasjon med avvikling av det overdragende foretaket etter reglene i hfl kapittel 12. Overdragelsen bygger på et kontinuitetsprinsipp. Overføring av forpliktelser har frigjørende virkning for det overdragende helseforetak. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet Hfl 50 fritar også fra plikten til å betale dokumentavgift, omregistreringsavgift og rettsgebyr. Helseforetaksloven 30 En endring i helseforetaksloven 30 som trådte i kraft innebærer at endringer i antall helseforetak i regionen skal forelegges foretaksmøtet (Statsråden). Dette innebærer at beslutningen om oppløsning av Ambulanse Midt-Norge bør forelegges statsråden på et foretaksmøte i god tid før avviklingen. Helseforetaksloven Reglene om avvikling av helseforetak i kap 12 ( 46-48) innebærer at foretaksmøtet fatter vedtak om oppløsning av foretaket og velger avviklingsstyre (dette KAN være de samme personene som i det tidligere styret). Beslutningen om oppløsning meldes Foretaksregisteret, og kreditorvarsel sendes. Etter varslingsfristens utløp kan avviklingsregnskap utarbeides og eiendeler overføres før det avslutningsvis sendes melding til foretaksregisteret om at avviklingen er gjennomført og at foretaket kan slettes. Orientering til kreditorer og avtaleparter Det må utarbeides en orientering om omdanningen og ny foretaksstruktur som i første rekke er myntet på foretakets kreditorer og avtaleparter. Dette er et visst omfang på arbeidet med denne utsendelsen, og behov for bistand fra regnskapsavdeling og innkjøpsavdeling. Formelt varsel og andre meldinger Formelt varsel om oppløsning skal også kunngjøres fra foretaksregisteret i en elektronisk publikasjon. Videre må de enheter i eksisterende foretak som forvalter/disponerer eiendeler som er registrert i løsøreregister og grunnbok/eiendomsregistre bistå ved innsending av endringsmeldinger. Ambulanse Midt-Norge har i liten grad egne avtaler med leverandører eller egne avtaler knyttet til tjenestekjøp men benytter regionale og nasjonale innkjøpsavtaler (fra HMN/HINAS). Dette gjør at det ikke er behov for å gå i forhandlinger om hvilket avtaleverk som skal gjelde når virksomheten fordeles på Helse Møre og Romsdal, St.Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag. - Side 10 av 23

316 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF Anbefaling Forprosjektet anbefaler at ivaretakelse av de formelle forhold sikres gjennom at person(er) med relevant kompetanse bidrar inn i arbeidet med fusjon Fordeling av funksjoner og verdier Når aktiviteten og verdiene i Ambulanse Midt-Norge skal fordeles på tre foretak må det avklares hvilke verdier og funksjoner som skal fordeles og hvordan disse skal fordeles. Det er nærliggende å foreslå at alle helseforetak overtar driftsansvar og eierskap til de funksjoner som er lokalisert i deres opptaksområde, og at disse overtar eierskap til eiendommer, anleggsmidler og finansielle verdier/forpliktelser knyttet til disse enhetene. Eiendeler og forpliktelser knyttet til hovedkontoret kan overføres Helse Midt-Norge. Finansielle anleggsmidler i hovedsak egenkapitalinnskudd i KLP - må fordeles, og ansvar for oppfølging av oppsatte medlemmer av pensjonsordingen avklares. Arbeidet med fordeling av Ambulanse Midt-Norges plikter (og rettigheter) knyttet til pensjon videreføres av Helse Midt-Norge RHF med bistand fra KLP og Ambulanse Midt-Norge HF. Øvrige kortsiktige fordringer så som feriepenger, uavklarte fordringer mv må avklares i avviklingsperioden før Helse Midt-Norge RHF fordeler verdiene mellom mottakende HF. Ambulanse Midt-Norge HF eier ingen bygg. Ambulanseprosjektgruppen i regi av Helse Midt- Norge inngikk leieavtaler på stasjonsbygg. Det ble tatt utgangspunkt i prehospital plan for Helse Midt-Norge og vedtak om at antall stasjoner og struktur skulle videreføres. Det er derfor inngått leieavtaler på stasjonsbygg lokalisert på omtrent samme sted som tidligere og i mange tilfeller i samme bygg. Ambulanse Midt-Norge HF fikk i oppdrag å følge opp inngåtte avtaler og byggeprosjekter. Det er en større grad av standardisering på fasiliteter og bygg enn tidligere, bygd på kravspesifikasjon utarbeidet av Helse Midt-Norge RHF i Flere nybygg er samlokalisert med brann eller helse med sambruk av funksjoner som vaskehall, treningsrom og undervisningsrom/møterom. Det gjenstår fortsatt oppgradering av de 4 sykehusbaserte stasjonene i Møre og Romsdal, samt Orkdal i Sør-Trøndelag. I tillegg er Verran ambulansestasjon under oppgradering, og skisseprosjekt ny ambulansestasjon i Rissa, på Levanger og Røros startet. Planlagt ferdigstillelse 2015/2016. Ny ambulansestasjon på Oppdal har byggestart vår 2014, planlagt ferdigstillelse desember Ambulanse Midt-Norge HF har en bilpark bestående av 144 kjøretøy pr Det er tatt i bruk logistikk-/støttesystem for drift og vedlikehold av bilparken samt økonomisk oppfølging. Forvaltning av en stor og kostbar bilpark krever god oversikt og en systematisk kontroll for å ivareta at bilene er trafikksikre, har minimalt med ikke planlagt driftsavbrudd og har gjennomgått nødvendige EU-kontroller og servicer. Systematiske feil på enkelte bilmodeller blir mer synlig og sikrer god dokumentasjon. Innført elektroniske sjekklister for å sikre daglige kontrollrutiner er under innføring. Det er opprettet fire lager i Midt-Norge med sentralisert innkjøp av bekledning, forbruksutstyr, reservedeler, o.l. Hensikten er å optimalisere lagerholdet for de varene som står for den største kapitalbindingen, redusere unødig fraktkostnad (mange forsendelser) og bedre leveringssikkerheten. - Side 11 av 23

317 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF Når det gjelder medisinsk teknisk utstyr så vil dagens multifunksjonsmonitor i ambulansene bli erstattet med nytt utstyr i Anbefaling Forprosjektet anbefaler at ivaretakelse av leieforhold og eiendommer legges til delprosjekt eiendom og delprosjekt økonomi Arkiv og arkivlov I henhold til arkivloven skal arkivet til foretaket (postarkiv) avsluttes når virksomheten overføres, og innholdet overføres riksarkivet. Dette innebærer at alle åpne saker må kompletteres og avsluttes. En del praktiske rutiner må etableres knyttet til at forespørsler ikke skal gå tapt i forbindelse med integreringen. Nye dokumentmaler, svarrutiner etc må etableres, hvis man ikke uten videre kan benytte maler i mottakende organisasjoner. Anbefaling Forprosjektet anbefaler at ivaretakelse av arkiv legges til delprosjekt arkiv. Lokale papirarkiv må også håndteres av delprosjektet Ansatte Styret for Helse Midt-Norge vedtok i styresak 99/13 at prinsipper om virksomhetsoverdragelse skal legges til grunn for prosessen. Det innebærer at Arbeidsmiljøloven kapittel 16: Arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse gjelder. Dette gir alle ansatte rett til å videreføre sitt arbeidsforhold med samme personlige betingelser og som hovedregel med samme stillingsinnhold. Retten til å videreføre arbeidsforholdet gjelder også de som p.t. er i permisjon, er sykemeldte, er suspendert, er permittert, i streik, er midlertidig omplassert, etc. Videre stiller Arbeidsmiljøloven krav til informasjon og medvirkning fra ansatte, både hos avgivende og mottagende organisasjon. Kravene til prosess og innhold er ytterligere presisert i Helse Midt-Norge sine interne retningslinjer (se felles Personalweb - omstilling). Prinsippet som legges til grunn er at enhetene overføres slik de er ved overføringstidspunkt. For ansatte i ledende stillinger i sentraladministrasjonen må det finnes annen relevant stilling ettersom stillingsinnhold og ansvarsområder endres som en nødvendig konsekvens av omdanningen. - Side 12 av 23

318 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF Ansattes rettigheter i forbindelse med Arbeidsmiljøloven kapittel 16: Arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse innebærer formelt sett at: Drøftinger må gjennomføres med ansattes organisasjoner før beslutning om oppløsning/omdanning fattes. Videre skal ansattes organisasjoner holdes orientert om arbeidet med omdanningen i etterkant av beslutningen. Erfaring viser at jevnlig gjennomgang med ansattes organisasjoner med hensyn til informasjon til ansatte, fremdrift i prosessen etc er nyttig. Det sendes varsel til ansatte om omdanningen senest to uker før omdanningen hvor ansatte gis rett til å reservere seg mot overføringen. En reservasjon innebærer i dette tilfellet i realiteten at man sier opp sin stilling siden avgivende helseforetak avvikler virksomheten og har rett til å avslutte arbeidsforholdet. Tariffavtaler videreføres. Ansatte har krav på å få videreført sin stilling og arbeidsforhold. Dette innebærer at de rettigheter og plikter som følger av den ansettelsesavtale de ansatte har ved tidspunktet for virksomhetsoverdragelsen, vil gjelde uavkortet i nytt ansettelsesforhold. Grensene for helseforetak mht justering av momenter i ansettelsesforholdet blir styringsretten. For ansatte ute i enhetene/avdelingene er det ikke grunn til å gjøre endringer, men ledere i enhetene/avdelingene kan få noe endrede fullmakter og krav til rapportering når man eventuelt innplasseres i ny lederstruktur. For ansatte hvor arbeidsinnholdet ikke kan videreføres i ny struktur hovedadministrasjonen skal det legges vekt på å finne en annen relevant stilling. Praksis innebærer at disse personene også i hovedsak beholder personlige betingelser. Anbefaling Forprosjektet anbefaler at delprosjekt HR ivaretar prosesser omkring overføring av ansatte. Gruppa skal bidra med støtte og koordinering av prosessene både i avgivende og mottagende organisasjoner. Gruppen skal også bidra til at involvering/medvirkning ivaretas på riktig måte. Forprosjektet anbefaler at RHF et må, i dialog med direktørene, sørge for at det legges prinsipper i forhold til hvordan ressursene i hovedledelsen skal fordeles og videreføres. Dette må gjøres raskt. Styringsgruppen får ansvar for å følge opp etter at prinsippene er lagt Avtaler Inngåtte avtaler på stasjons og avdelingsnivå bør som hovedprinsipp overføres til mottakende helseforetak. Oversikt over gjeldende avtaler, inkl. beskrivelse av hvordan og når de bør overføres til HF ene må utarbeides for å sikre god ivaretakelse av gjeldende avtaler. Dette gjelder avtaler knyttet til leie lokaler, leasing biler, leieavtaler kopimaskiner, renhold osv. Det er i tillegg inngått avtale med sykehusapotek. Avtaler i forbindelse med samhandlingsreformen I forbindelse med samhandlingsreformen eksisterer det etablerte samarbeidsarenaer med kommunene. Dette kan være for eksempel faglige samarbeidsutvalg for beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede. Samarbeid på dette fagområdet er spesifisert i tjenesteavtale 11 som helseforetakene har med kommunene: «Samarbeid om omforente beredskapsplaner og om planer for den akuttmedisinske kjede». - Side 13 av 23

319 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF Kommunene har en overordnet samarbeidsavtale med det helseforetak de «tilhører». Det bemerkes at pkt 7 i denne avtalen omhandler plikten til å orientere hverandre ved endringer i blant annet organisering, og at dette er noe som må ivaretas av helseforetakene ved fusjon. Anbefaling Forprosjektet anbefaler at avtaler som hovedprinsipp bør overføres til mottakende helseforetak. Forprosjektet anbefaler at avtaler vil bli en naturlig del av virksomhetsgjennomgangen, jfr. kap. 2. Forprosjektet anbefaler at hvert delprosjekt må ha fokus på aktuelle avtaler for deres delprosjekt. Forprosjektet anbefaler at HF ene informerer om fusjonen og forprosjektrapporten i sine samarbeidsutvalg med kommunene Prosjekter Det er viktig å få frem en oversikt over strategiske utviklingsløp og prosjekter i overføringsprosjektet. Dette for å sikre god og riktig videreføring av arbeidet som er i gang etter integreringen. Utarbeidelse av en slik oversikt vil ivaretas av overføringsprosjektet, og vil også bli en naturlig del av virksomhetsgjennomgangen. Anbefaling Tegning: Asbjørn Pettersen Forprosjektet anbefaler at prosjekter og utviklingsløp vil bli en naturlig del av virksomhetsgjennomgangen, jfr. kap. 2. Forprosjektet anbefaler at hvert delprosjekt må ha fokus på aktuelle prosjekter og utviklingsløp for deres delprosjekt. - Side 14 av 23

320 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF 4. Rammebetingelser og viktige forutsetninger En av forprosjektgruppens oppgaver har vært å kartlegge hvilke rammebetingelser som må være på plass for å få en vellykket overgang til en ny organisasjonsform. De aktuelle rammebetingelsene som prosjektgruppa har diskutert er beskrevet i kapittel Funksjoner som må videreføres Da Styret i HMN RHF vedtok å opprette et eget ambulanseforetak, ble det lagt til grunn at ambulansetjenestene er en sentral del av prehospitale tjenester som på sikt må integreres i sykehusforetakenes øvrige virksomhet. Før integrasjon i de øvrige helseforetakene ville styret imidlertid sikre en enhetlig tjeneste i regionen gjennom standardisering av stasjoner, biler/utstyr, avviksforståelse og avvikshåndtering samt felles faglige krav. I tillegg kommer behovet for å bygge opp kompetanse på ambulanselogistikk, særskilt turnus/avtaleverk og kvalitetskrav. Alt dette krevde en sterk regional styring i en periode. Noen av områdene for standardisering og harmonisering bør videre fremover ivaretas av enten en regional overbygning eller andre former for fellesskapsløsninger mellom HF ene for å sikre en enhetlig utvikling. Det må være et mål å sikre god utnytting av sykehusforetaksovergripende systemer som er igangsatt med AMN, legge til rette for god og samordnet utvikling av akuttmedisinske tjenester i helseregionen og fortsatt være en tydelig og samordnet enhet i forhold til nasjonal utvikling. Forprosjektet vil imidlertid presisere at HF ene får totalansvar for ambulansetjenesten fra , og dette må det tas hensyn til i valg av fellesskapsløsning. Forprosjektet har diskutert omkring ulike funksjoner for å avklare om det er enkelte funksjoner som med fordel bør ivaretas av HF ene i fellesskap. Grunnlaget for diskusjon har vært et fyldig og godt notat fra fagsjefen i AMN. Det kan være det finnes funksjoner som det skulle vært tatt stilling til, men som forprosjektet ikke har vært innom. Imidlertid mener forprosjektet at listen er som er gjennomgått har vært rimelig uttømmende. Det å lage fellesskapsløsninger kan føre til eierskapsproblematikk, og det må diskuteres hvordan dette skal håndteres. Ved valg av løsninger må man ha med seg at egne særordninger kan skape reaksjoner. De ordinære regionale strukturene bør brukes, og man bør ikke ha løsninger som innebærer uklart linjeansvar. Forprosjektet har kommer frem til at noe faller naturlig inn under Helse Midt-Norge RHF sitt arbeidsområde. Disse står beskrevet i kap I kap står de funksjoner som forprosjektet mener bør løses i fellesskap på en eller annen måte. Kap peker på funksjoner som forprosjektet mener bør ivaretas av fagledernettvek Funksjoner som bør ivaretas av Helse Midt-Norge RHF Det er i dag et nasjonalt arbeid i forhold til utarbeidelse av nasjonale indikatorer. Som forprosjektet ser det så er det naturlig at Helse Midt-Norge RHF tar ansvar for å sørge for at dette arbeidet blir ivaretatt videre. Forprosjektet anbefaler at de personene som er med pr i dag, fortsetter inn i det nasjonale arbeidet. - Side 15 av 23

321 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF Det er også en del nasjonale og regionale IKT-prosjekter der AMN deltar. Dette er blant annet arbeid med IKT-akuttmedisin/nasjonal elektronisk ambulansejournal. Dette mener forprosjektet er Helse Midt-Norge RHF sitt ansvar, og bør videre fremover ivaretas av dem. Anbefaling Forprosjektet anbefaler at deltakelse i arbeidet med nasjonale indikatorer og nasjonale/regionale IKT-prosjekter følges opp av Helse Midt-Norge RHF Funksjoner som bør ivaretas i fellesskap mellom HF ene Det er en del av funksjonene som forprosjektet mener bør ivaretas i en eller annen form for fellesskapsløsning. Enkelte av disse felleskapsfunksjonene kan for eksempel håndteres ved at det opprettes en regionalt kompetansesenter for prehospitale tjenester, et av HF ene kan utføre oppgaven på vegne av alle HF ene eller man kan ha en annen hensiktsmessig organisering. Følgende funksjoner mener forprosjektet bør ivaretas i felleskap: 1. Eierskap av bilpark og drift og investering i prehospitale kjøretøy og tilhørende utstyr (pakningsvedlegg, MTU og annet utstyr). Dette er under utvikling, og ikke et ferdig produkt. Det kan således være vanskelig å splitte opp og legge ut til tre HF. Forprosjektet er enig om at det bør gjøres koordinert innkjøp. Det må gjøres en vurdering av hvor grensen skal gå i forhold til flåtestyring. Videre arbeid/beslutning: RHF et bør, i samråd med direktørene, sørge for opprettelse av en hensiktsmessig organisering for ivaretakelse av dette punktet.. Analysearbeid AMN har opparbeidet seg en unik kompetanse når det gjelder analysearbeid, og de har et godt faglig miljø som det er hensiktsmessig å beholde. Forprosjektet ser at på dette fagområdet så kan det være smart med samarbeid, og å dele kunnskap. Et viktig prinsipp er at HF ene må treffe beslutningene, men det er viktig at det finnes god hjelp i forhold til analysearbeid. Følgende analysearbeid mener forprosjektet bør ivaretas i en fellesskapsløsning: Analysearbeid og rapportering i forhold til helhetlig virksomhetsdata. Dette skal i neste omgang danne grunnlaget for virksomhetsstyring lokalt. Analyse av pasientlogistikk, bistand til HF ene når det gjelder konseptutvikling basert på analyser. Analysene vil kunne danne bakgrunn for HF ene sine valg og konseptutvikling. AMN driver nå med modellutvikling, de benytter matematiske modeller og ser på nye moderne logistikkverktøy. AMN har også koblet seg opp mot logistikkfagmiljø i landet. Videre arbeid/beslutning: RHF et bør, i samråd med direktørene, sørge for opprettelsen av en hensiktsmessig organisering. Kompetansenettverk utrykningskjøring. Det er enighet i forprosjektet at man bør ha en videreføring av dagens ordning som en fellesskapsløsning i en eller annen form. Delprosjekt fag/hr: Ansvar for å finne en måte å håndtere dette på, på bakgrunn av et forslag fra AMN. - Side 16 av 23

322 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF Videreutvikling av IKT-systemer (Blant annet Bliksundweb (med underliggende produkter), Mamut og nettbrett). Det er enighet i forprosjektet om at man må videreføre systemeierskapet på en koordinert måte for å sikre at systemutviklingen går i en felles retning i regionen. Dette bør ivaretas gjennom bruk og forsterkning av etablerte mekanismer med tjenesteansvar i Hemit og regionale systemeier- og brukerforum. Delprosjekt IKT, i dialog med delprosjekt fag: Ansvar for å finne kriterier og modell for koordinering som sikrer dette. Opplæringskontor for ambulansefaget. Det er enighet i forprosjektet at man bør ha en videreføring av dagens ordning som en fellesskapsløsning i en eller annen form. Delprosjekt HR: Vurdere hvordan det skal håndteres. Felles E-læringsportal ambulansefaget. Enighet i forprosjektet om at denne løftes inn i etablerte nettverk for e-læring. Det finnes en nasjonal portal for ambulansetjenesten (NAKOS). Man må få til en god løsning også i forhold til denne. Delprosjekt HR, i dialog med delprosjekt fag: Ansvar for å sikre at dette skjer. Anbefaling Forprosjektet anbefaler at RHF et må, i dialog med direktørene, ta ansvar for å sikre at det blir gode fellesskapsløsninger for analysearbeid, samt eierskap av bilpark og drift og investering i prehospitale kjøretøy og tilhørende utstyr. Dette må avklares snarest, og senest før sommeren. Prosjekteier må, i dialog med AMN, forberede en sak for RHF et. Forprosjektet anbefaler at delprosjekt IKT får ansvar for å sørge for hensiktsmessig ivaretakelse av systemeierskapet for relevante IKT-systemer. Forprosjektet anbefaler at delprosjekt fag/hr får ansvar for å sørge for ivaretakelse av kompetansenettverk utrykningskjøretøy. Forprosjektet anbefaler at delprosjekt HR får ansvar å sørge for dagens ordning blir videreført når det gjelder opplæringskontor for ambulansefaget og felles E- læringsportal ambulansefaget Funksjoner som bør ivaretas av fagledernettverk Forprosjektet anser at det kan være hensiktsmessig at et regionalt fagledernettverk ivaretar en del av funksjonene som krever koordinering og samarbeid i region. Forprosjektet mener man bør ha en modell som er en sterk og trygg organisatorisk konstruksjon, en modell som sikrer en sterk oppfølging og nødvendig beslutningskompetanse og som har fullmakter som ligger på riktig nivå i forhold til totalansvaret som sykehusforetakene har for de prehospitale tjenester. Fagledernettverk bør etableres med en nærmere angitt oppgaveportefølje. Fagledernettverket bør bestå av fagområdene ambulanse (bil/båt/luft) og AMK. - Side 17 av 23

323 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF Følgende oppgaver anbefaler forprosjektet bør legges til fagledernettverket: 1. Felles faglige retningslinjer (i Bliksundweb). Det er viktig og fortsatt sikre harmonisering og standardisering i regionen. Må ha et regionalt samarbeid i forhold til revidering og vedlikehold av prosedyrer. Det må settes av tilstrekkelig med fagressurser til dette arbeidet. Det er mulig det kan være lurt å ha en redaksjon. 2. Utarbeidelse og oppfølging av «egne» kvalitetsindikatorer for ambulansetjenesten i Midt-Norge (i forhold til fag, kvalitet og pasientsikkerhet). 3. Standardisering av pakningsplan og utstyr i bilene. Det er viktig å videreføre standardisering som er påbegynt. Ved at bilene er utstyrt på samme vis, kan bilene lett flyttes mellom stasjonene og ansatte kan også arbeide ved ulike stasjoner uten samme behovet for opplæring. 4. Kompetanse. Fagledernettverket må sørge for felles minstekrav når det gjelder kompetanse for regionen. Dette arbeidet bør ta utgangspunkt i AMN sin kompetanseplan, og denne kan videreutvikles i fellesskap. Anbefaling vedrørende fagledernettverk Forprosjektet anbefaler at fagdirektør Helse Midt-Norge RHF oppretter et regionalt fagledernettverk snarest, og før sommeren. Dette gjøres i tett dialog med direktørene. Fagledernettverket bør inkludere AMK og ambulanse (bil/båt/luft). På sikt bør også pasientreiser inn i dette fagledernettverket. Fagledernettverket må sikres tilstrekkelig administrativ støtte for å kunne ivareta tildelte oppgaver, jfr opprettelse av fellesskapsløsning vist til i kap Forprosjektet anbefaler at følgende oppgaver legges til fagledernettverk: o o o o Felles faglige retningslinjer Felles regionale kvalitetsindikatorer Standardisering av pakningsplan og utstyr i bilene Felles minstekrav til kompetanse Forprosjektet anbefaler at eier bør stille krav til HF ene om deltakelse og bidrag i fagledernettverket. Forprosjektet anbefaler at strategiske utvikling av ambulansetjenesten som bør videreføres i fellesskap håndteres av fagledernettverket, mens oppgaver knyttet til selve virksomhetsoverdragelsen legges til delprosjekt fag Kompetanseutvikling Ambulanse Midt-Norge HF har utarbeidet en kompetanseplan på overordnet strategisk nivå. Denne er regulerende for foretakets arbeid med kompetanseutvikling. Kompetanseplanen er et dynamisk dokument som kan/skal rulleres etter behov for å ta høyde for den utvikling som skjer innenfor ambulansefaget. Det er naturlig at arbeidet med rullering/videreutvikling av dokumentet ivaretas innenfor rammene av det forsterkede fagledernettverket, jfr pkt Det pågår et nasjonalt utredningsarbeid i regi av Helsedirektoratet der framtidens kompetansebehov innen ambulansetjenesten vurderes. Både Helse Midt-Norge RHF og Ambulanse Midt-Norge HF deltar i dette arbeidet. Det er naturlig at konklusjoner/signaler fra dette nasjonale arbeidet tas inn i fagledernettverkets framtidige arbeid med revisjon av kompetanseplanen. - Side 18 av 23

324 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF Detaljerte kompetanseplaner på lavere nivå ivaretas av det enkelte HF, men kan med fordel samarbeides om. En rekke aktiviteter i 2015 må planlegges i 2014 som en del av arbeidet i overføringsprosjekt/det enkelte mottaksprosjekt. Anbefaling Forprosjektet gir honnør til AMN sin jobb med kompetanseplan, og anbefaler at denne bør være et grunnlag for det videre arbeidet etter integreringen. Forprosjektet anbefaler at det må være et særskilt fokus på kompetanseutvikling i overføringsprosjektet, for å sikre at dette ivaretas på en god måte og adresseres til riktig delprosjekt. Forprosjektet anbefaler at detaljer omkring kompetanseplan og kompetanseutvikling vil bli en naturlig del av virksomhetsgjennomgangen, jfr. Kap Mandat og organisering av overføringsprosjektet Forprosjektgruppa har utarbeidet forslag til prosjektoppdrag for overføringsprosjektet, se vedlegg 2. Det er også utarbeidet mandat for hvert delprosjekt, se vedlegg 3 8. Grovskisse over fremdrift: En mer detaljert milepælsplan for overføringsprosjektet følger som vedlegg nr. 9. Anbefaling Forprosjektgruppen anbefaler at vedlagte prosjektoppdrag, mandat og milepælsplan vedtas av styringsgruppa for overføringsprosjektet. - Side 19 av 23

325 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF 4.4. Organisering i mottakende helseforetak Forprosjektgruppen ser at det kan være flere alternative måter å løse intern organisering i mottakende helseforetak. Det vil være fordeler og ulemper med alle alternativer, og en modell passer kanskje ikke alle tre helseforetak. En sammenlignbar organisatorisk plassering i de tre foretakene vil nok lette det regionale samarbeidet. Anbefaling Ved valg av organisering og mottakelse av ambulansetjenesten bør følgende moment være med i vurderingen til de mottakende helseforetak: Finne en modell som understøtter ambulansefaget som eget fagfelt Sørge for tilstrekkelig ledelsesmessig forankring høyt i organisasjonen Samordning av prehospital kjede vil ha gode synergieffekter Samordning av prehospital tjeneste og inhospitale tjenester. Viktig å bidra til at det sikres gode grensesnitt med kommunene Utnytte pasientransportkapasitet, bruke ressursene mer riktig Sikre videre standardisering og harmonisering IKT-systemer Forprosjektet har gått gjennom utfordringsbildet i forhold til IKT. Det har vært diskusjoner omkring sentrale tema for å sikre at relevante IKT-verktøy blir ivaretatt i hovedprosjektet. Anbefaling Det er en viktig del for kvalitet og pasientsikkerhet at ambulansepersonell har sikker tilgang til kjernejournal og EPJ under oppdrag, og det anbefales at det bør prioriteres høyt å jobbe for å få dette til. Forprosjektgruppen anbefaler at Mamut videreføres, og at det blir en naturlig del av HMN LØ-prosjektet når det skal implementeres i HF ene. Forprosjektgruppen anbefaler at Bliksund Web, med underliggende moduler for blant annet virksomhetsdata og sjekklister, videreføres som en felles regional løsning. Forprosjektgruppen anbefaler at faglige retningslinjer for ambulansetjenesten skal være felles i region, og at de skal ligge lagret i Bliksundweb. Det må være link til Bliksundweb fra EQS, og ambulansetjenesten må forholde seg til EQS som kvalitetssystem. Her vil det ligge andre aktuelle prosedyrer som også gjelder ansatte i ambulansetjenesten. Det prehospitale området bør hensyntas i programmene for realisering av IKT-strategi. - Side 20 av 23

326 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF 5. Oppsummering/avslutning Forprosjektet har gjennom denne prosjektrapporten etablert et beslutningsgrunnlag som skal angi: Hvilke formelle forhold som må avklares Hvilke rammebetingelser som må være på plass for å få en vellykket overgang til sykehusforetakene Formelle forhold Helseforetaksloven legger godt til rette for omdanninger, og bidrar til at arbeidet med varsling og overføring av eiendeler og forpliktelser er enklere enn normalt i en fusjon/sammenslåingsprosess. Helse Midt-Norge har erfaring med fusjon av virksomheter fra sammenslåingen av Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF, erfaring fra fisjonering gjennom at ambulanseavdelingene fra St.Olavs Hospital, Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag har blitt overført til Ambulanse Midt-Norge og erfaring fra integreringsprosessen av Rusbehandling Midt-Norge HF. Dette gir samlet både en god juridisk forståelse for gjennomføring av omdanningen, og en etablert praksis for hvordan omdanningen kan gjennomføres. Anbefalinger fra prosjektgruppen i forhold til formelle forhold er: Ivaretakelse av de formelle prosesser sikres gjennom at person(er) med relevant kompetanse bidrar inn i arbeidet med fusjon. Funksjoner og verdier (inkl. leieforhold og eiendommer) legges til delprosjekt eiendom og delprosjekt økonomi. Saksarkiv og personalarkiv ivaretas av delprosjekt arkiv. Delprosjekt HR ivaretar prosesser omkring overføring av ansatte. Gruppa skal bidra med støtte og koordinering av prosessene både i avgivende og mottagende organisasjoner. Gruppen skal også bidra til at involvering/medvirkning ivaretas på riktig måte. RHF et må, i dialog med direktørene, sørge for at det legges prinsipper i forhold til hvordan ressursene i hovedledelsen skal fordeles og videreføres. Dette må gjøres raskt. Styringsgruppen får ansvar for å følge opp etter at prinsippene er lagt. Avtaler bør som hovedprinsipp overføres til mottakende helseforetak. Avtaler vil bli en naturlig del av virksomhetsgjennomgangen. Hvert delprosjekt må ha fokus på aktuelle avtaler for deres delprosjekt. HF ene bør informere om fusjonen og forprosjektrapporten i sine samarbeidsutvalg med kommunene. En oversikt over strategiske utviklingsløp og prosjekter vil bli en naturlig del av virksomhetsgjennomgangen. Hvert delprosjekt må ha fokus på aktuelle prosjekter for deres delprosjekt. - Side 21 av 23

327 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF 5.2. Rammebetingelser Enkelte av punktene som forprosjektet har diskutert er mer kritisk enn andre. Forprosjektet har identifisert fem tidskritiske aktiviteter: 1. Organisering av ambulansetjenesten i mottakende HF, jfr. kap Organisering av mottaksprosjektene i HF ene og rigging av overføringsprosjektet, jfr kap Opprettelse og ressurssetting av fagledernettverk, jfr. kap Opprettelse og ressurssetting av hensiktsmessige fellesskapsløsninger, jfr. kap Utarbeidelse av en virksomhetsgjennomgang, jfr, kap. 2. Anbefalinger fra prosjektgruppen i forhold til rammebetingelser er: Deltakelse i arbeidet med nasjonale indikatorer og nasjonale/regionale IKT-prosjekter følges opp av Helse Midt-Norge RHF. RHF et må, i dialog med direktørene, ta ansvar for å sikre at det blir gode fellesskapsløsninger for analysearbeid, samt eierskap av bilpark og drift og investering i prehospitale kjøretøy og tilhørende utstyr. Dette må avklares snarest, og senest før sommeren. Prosjekteier må, i dialog med AMN, forberede en sak for RHF et. Delprosjekt IKT får ansvar for å sørge for hensiktsmessig ivaretakelse av systemeierskapet for relevante IKT-systemer. Delprosjekt fag/hr får ansvar for å sørge for ivaretakelse av kompetansenettverk utrykningskjøretøy. Delprosjekt HR får ansvar å sørge for dagens ordning blir videreført når det gjelder opplæringskontor for ambulansefaget og felles E-læringsportal ambulansefaget. Fagdirektør hos Helse Midt-Norge RHF bør opprette et regionalt fagledernettverk snarest, og før sommeren. Dette gjøres i tett dialog med direktørene. Fagledernettverket bør inkludere AMK og ambulanse (bil/båt/luft). På sikt bør også pasientreiser inn i dette fagledernettverket. Fagledernettverket må sikres tilstrekkelig administrativ støtte for å kunne ivareta tildelte oppgaver, jfr opprettelse av fellesskapsløsning vist til i kap Forprosjektet anbefaler at eier bør stille krav til HF ene om deltakelse og bidrag i fagledernettverket. Forprosjektet gir honnør til AMN sin jobb med kompetanseplan, og anbefaler at denne bør være et grunnlag for det videre arbeidet etter integreringen. Det må være et særskilt fokus på kompetanseutvikling i overføringsprosjektet, for å sikre at dette ivaretas på en god måte og adresseres til riktig delprosjekt. Detaljer omkring kompetanseplan og kompetanseutvikling vil bli en naturlig del av virksomhetsgjennomgangen, jfr. Kap. 2. Vedlagte prosjektoppdrag, mandat og milepælsplan vedtas av styringsgruppa for overføringsprosjektet. Ved valg av organisering og mottakelse av ambulansetjenesten bør følgende moment være med i vurderingen til de mottakende helseforetak: Finne en modell som understøtter ambulansefaget som eget fagfelt, sørge for tilstrekkelig ledelsesmessig forankring høyt i organisasjonen, samordning av prehospital kjede vil ha gode synergieffekter, samordning av prehospital tjeneste og inhospitale tjenester, viktig å bidra til at det sikres gode grensesnitt med kommunene, utnytte pasientransportkapasitet, bruke ressursene mer riktig og sikre videre standardisering og harmonisering. Det er en viktig del for kvalitet og pasientsikkerhet at ambulansepersonell har sikker tilgang til kjernejournal og EPJ under oppdrag, og det anbefales at det bør prioriteres høyt å jobbe for å få dette til. - Side 22 av 23

328 Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt- Norge HF Mamut bør videreføres, og blir en naturlig del av HMN LØ-prosjektet når det skal implementeres i HF ene. Bliksund Web, med underliggende moduler for blant annet virksomhetsdata og sjekklister, videreføres som en felles regional løsning. Faglige retningslinjer for ambulansetjenesten skal være felles i region, og at de skal ligge lagret i Bliksundweb. Det må være link til Bliksundweb fra EQS, og ambulansetjenesten må forholde seg til EQS som kvalitetssystem. Her vil det ligge andre aktuelle prosedyrer som også gjelder ansatte i ambulansetjenesten. Det prehospitale området bør hensyntas i programmene for realisering av IKT-strategi Kommunikasjon i overføringsprosjektet Informasjon og kommunikasjon må ivaretas på en god måte i overføringsprosjektet. AMN har lite ressurser i forhold til kommunikasjon etter medio april, og det kan vise seg at dette blir et sårbart område. Det bør lages en kommunikasjonsplan for overføringsprosjektet. Det bør også opprettes et samarbeid mellom prosjektleder for overføringsprosjektet og informasjonsnettverket i regionen. Ved behov bør overføringsprosjektet knytte til seg en interne eller eksterne kommunikasjonsressurs. Dette for å få råd underveis i prosessen, samt få råd ved konkrete utfordringer/problemstillinger Utvikling av prehospitale tjenester i regionen Avslutningsvis ønsker forprosjektet å si noe om viktigheten av at det kommer på plass en regional plan/strategi for prehospitale tjenester. Forprosjektet mener dette er av avgjørende betydning for en helhetlig og god utvikling av tjenestene i regionene. Dette var ikke en del av mandatet for forprosjektet, men forprosjektet tillater seg å påpeke dette allikevel. Tegning: Asbjørn Pettersen Anbefaling Forprosjektet ser at det er behov for et strategiarbeid i forhold til prehospitale tjenester, og anbefaler at dette blir igangsatt. Forprosjektet anbefaler at prehospitale tjenester inngår som en naturlig del av Helse Midt- Norge sin utviklingsplan. - Side 23 av 23

329 Punkter som grunnlag for virksomhetsgjennomgangen, jfr, kap. 2 i forprosjektrapporten a) Helsefaglig/drift: Pålagte øvelser/aktiviteter sammen med andre (politi) Salg av tjenester. Akuttberedskap på flyplasser Tjenestens system for registrering, arkivering (journal) og analyse av kliniske opplysninger. Status for journalføring og rapportering til andre ledd i behandlingskjeden. Helsefaglige prosesser; tjenestens rutiner og retningslinjer for klinisk vurdering, behandling og dokumentasjon. Tjenestens rutiner for rapportering, registrering og analyse av uønskede hendelser og avvik. MTU, pakking og organisering. Standardisering av utstyr i bilene; Materiell, innredning, pakking Tjenestens system for registrering og analyse av driftsdata. Tjenestens IKT-løsninger og kostnader knyttet til løsningene. Kapasitetsutnyttelse knyttet til den enkelte stasjon og ambulanse. Måloppnåelse ved prehospital responstid ved akutte oppdrag fordelt mellom stasjoner. Behov for støttefunksjoner innenfor fagfeltet; medisinsk faglig støtte, instruktører Utfordringer ved koordinering av tjenestens ressurser fordelt mellom adskilte AMK og sykehusforetak. Virksomhetsstatistikk: Antall oppdrag fordelt på Akutt (A), Haster (H), Vanlig (V) Døgnfordeling Tidsforbruk pr. oppdrag Kjørte km pr. oppdrag Prehospital responstid på kommunenivå (iht. KITH katalog og UTSTEIN mal) Forbruk pr innbyggere/kommune Forbruk fordelt på aldersgrupper b) HR/organisasjon: Grunnlaget for nødvendig bemanningsstyrke, arbeidstidsordninger/turnus, antall ansatte. Grenser for når en er operativ og ikke. Bindinger knyttet til tidligere virksomhetsoverdragelse. HR-prosesser med systemstøtte. HR og virksomhetsstyring. Tariffavtaler/overenskomster, særavtaler Forsikringsavtaler Pensjonsordning og eventuelle avtaler ut over KLP HMS; Organisering av verneombudtjenesten. Status på HMS-opplæring. Status avvikshåndtering. Avtale med bedriftshelsetjenesten. Forekomst og utvikling av årsverk, overtid, innleie, forekomst av ansatte med lav stillingsbrøk. Erfaring knyttet til rekruttering og migrasjon av ansatte. Vedlegg nr. xx - Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF

330 Utvikling av sykefravær etter offentlig overtagelse, eventuelle korrigerende tiltak. Forpliktelser knyttet til sykefravær Overtidsbruk, forekomst, status ift AML. Organisasjonsløsning for ledelse og administrasjon nåværende modell og prinsipper for virksomhetsoverdragelse. c) Kompetanse: Utdanningsprofil blant de ansatte, - sett opp mot foretakets krav til kompetanse (vs nasjonale krav) Status for kompetanse i tjenesten, utvikling i henhold til AMN sin kompetanseplan, prehospital plan, herunder tjenestens plan for måloppnåelse (Dette for å sikre videreføring av felles tenkning omkring kunnskapsnivå og sertifiseringspraksis). Orientering om behov for utdanning av paramedic og fagarbeidere nivå 1 og nivå 2 opp mot tjenestens kapasitet og i forhold til utdanningsinstitusjonene. Vikarkurs. Kjøreopplæring. Krav prehospital plan. Oversikt over pågående utdanning, avtaler Beskrivelse av opplæringskontoret Erfarte utfordringer knyttet til ambulansefaget opp mot helsetjenestens behov for kompetanse og tjenesteleveranse. d) Avtaler/biler/bygninger: Stasjoner, eierforhold, tilstand, leie, avtaler Status vedrørende sykehusstasjonene. Ambulanseflåtens status, identifisert behov for nyanskaffelser omsatt til en prospektiv flåteplan. Oversikt over reinvesteringsplan for ambulansebilene. e) Økonomi: Hva koster det å drive ambulansetjenesten? Ned til avdelingsnivå. Grunnlaget for budsjett, resultatutvikling og prognostisering med belyste årsaksfaktorer. Internfakturering beskrives. Orientering om leieforhold og forpliktelser utløst av dette. Risiko og behov for investeringer i minst 5-10 år fremover. f) IKT: Utfordringsbildet En oversikt over kostnader og løsninger Tjenesteavtaler med Hemit. Avtale med Blikksundweb g) Kommunikasjon/informasjon: Hvordan sikres info til ansatte? Skrive om utfordringen, og hvordan AMN løser den (lite pc er, spredt lokalisasjoner). Vedlegg nr. xx - Forprosjekt: Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF

331 Prosjektoppdrag Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste Prosjekteier Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring Godkjent av styringsgruppen Dato

332 Innhold 1 INNLEDNING ENDRINGSHISTORIKK FORMÅLET MED DOKUMENTET DOKUMENTETS OMFANG OG AVGRENSNING VEDLIKEHOLD OG GODKJENNELSE AV DOKUMENTET DEFINISJONER OG TERMINLOLOGI STRATEGISK FORANKRING MÅL OVERORDNET MÅL EFFEKTMÅL RESULTATMÅL MANDAT FOR DELPROSJEKTENE FORUTSETNINGER AVGRENSNINGER STYRING OG ORGANISERING ØKONOMI PROSJEKTBUDSJETT FINANSIERING FREMDRIFTSPLAN AVVIKS- OG ENDRINGSHÅNDTERING DEFINISJONER PROSEDYRE FOR AVVIKSHÅNDTERING PROSEDYRE FOR ENDRINGSHÅNDTERING KOMMUNIKASJONSPLAN AVHENGIGHETER OG RISIKO RISIKO... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 9.2 KRITISKE RISIKOFAKTORER AVHENGIGHETER OG PARALLELT PÅGÅGENDE AKTIVITETER... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 10 REFERANSER Prosjektoppdrag Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste side 2 av 16

333 1 Innledning 1.1 Endringshistorikk Versjon Dato Endring Forfatter Førsteutkast Torbjørg Vanvik Helhetlig gjennomgang av dokumentet etter oppstartsmøte med prosjekteier 21. januar Komplementert med flere overskrifter fra mal. Trukket ut avklaringer som må gjøres i forprosjektfasen i et eget dokument. Øyvind Hauge Øyvind Hauge Oppdatert etter møter med Marthe, Torbjørg, Solveig og Håkon Anne Grete Valbekmo Oppdatert etter møte med Torbjørg Anne Grete Valbekmo Noen endringer i ft kap. 3.3, samt satt inn budsjett. Oppdatert etter justering av mandatene til delprosjektene Anne Grete Valbekmo Oppdatert etter møte med Torbjørg. 1.2 Formålet med dokumentet Hensikten med dette dokumentet er å beskrive prosjektoppdraget for organisatorisk integrering av ambulansetjenesten i sykehusforetakene i Helse Midt-Norge. Målgruppen for dette dokumentet er styringsgruppen, prosjektleder, prosjektdeltakere, lokale mottaksprosjekt i sykehusforetakene samt andre som er involvert i prosjektet eller har interesser i prosjektet. 1.3 Dokumentets omfang og avgrensning Dokumentet beskriver mandatet og rammene til det regionale overføringsprosjektet, inkludert dette prosjektets delprosjekter. Dokumentet beskriver ikke gjennomføring av de lokale mottaksprosjektene eller rammer for disse. Dokumentet stiller imidlertid krav til mottaksprosjektene. 1.4 Vedlikehold og godkjennelse av dokumentet Prosjektleder har ansvar for vedlikehold av dette dokumentet. Dokumentet godkjennes av prosjektets styringsgruppe. 1.5 Definisjoner og terminlologi Ord/ uttrykk Forklaring Prosjektoppdrag Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste side 3 av 16

334 2 Strategisk forankring Styret for Helse Midt-Norge RHF behandlet i sak 99/13 «Integrering av ambulansetjenesten i sykehusforetakene i Helse Midt-Norge», og vedtok følgende 1 : 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF viser til vedtak i sak 50/2011 der det understrekes at de prehospitale tjenestene i Midt-Norge skal være en integrert del av spesialisthelsetjenesten, da høy kvalitet og god tilgjengelighet i disse tjenestene er nødvendige for å kunne møte utfordringene som er beskrevet i Strategi Videre vises til vedtak i sak 93/2011 der det ble besluttet å organisere ambulansetjenesten i Helse Midt-Norge i et eget helseforetak fram til utgangen av Styret for Helse Midt-Norge RHF er godt fornøyd med de resultater en har oppnådd gjennom midlertidig å organisere ambulansetjenesten i et eget helseforetak. Ambulanse Midt-Norge HF har lagt et godt grunnlag for overføring til sykehusforetakene. 3. Styret viser til at de mottakende helseforetakene entydig har tilrådd at ambulansetjenesten integreres i den samlede prehospitale kjeden i samsvar med gjeldende tidsplan. Styret forutsetter at Ambulanse Midt-Norge HF etter gjeldende plan blir overført til Helse Nord-Trøndelag HF, St. Olavs Hospital HF og Helse Møreog Romsdal HF fra 1. januar Styrets vedtak bes forelagt Helse- og omsorgsdepartementet for behandling i foretaksmøte etter helseforetakslovens 30, 2. ledd punkt Styret viser til at det i det videre integreringsarbeidet er vesentlig med et tett samarbeid mellom Ambulanse Midt-Norge HF og de mottakende sykehusforetakene. Styret ber om at det igangsettes et forprosjekt som har som mål å avklare hvilke formelle prosesser som må gjennomføres og hvilke øvrige rammebetingelser som må være på plass for å få til en vellykket overføring til sykehusforetakene. 6. Styret legger til grunn at arbeidsmiljølovens bestemmelser om ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse, jf. arbeidsmiljølovens kapittel 16, anvendes. Helse Midt-Norges omstillingsavtale legges til grunn ved overføringen av ansatte. Overstående styrevedtak er den viktigste strategiske forankringen for prosjektet. Vedtakene og underliggende saksutredning er førende for projektets mandat. 1 og spesielt protokoll fra styremøte Se også underlag og protokoll fra møtene og for henholdsvis sak 50/11 og 93/11. Prosjektoppdrag Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste side 4 av 16

335 3 Mål 3.1 Overordnet mål Formålet med integrering av ambulansetjenesten er å styrke forutsetningene for sømløse behandlingsforløp mellom de prehospitale tjenestene og sykehusene, samt bevisstgjøre sykehusene om ambulansetjenestens rolle og betydning for sine behandlingsforløp og pasientenes opplevde kvalitet. Integrasjon anses som nødvendige for å kunne møte utfordringene som er beskrevet i Strategi Prosjektets overordnede mål er at tjenestene levert av Ambulanse Midt-Norge HF er overført til Helse Nord-Trøndelag HF, St. Olavs Hospital HF og Helse Møre- og Romsdal HF fra 1. januar Effektmål Ambulansetjenestene drives med tilsvarende kvalitet på tjenesten den som De ansatte jobber i nye foretak med tilgang til nødvendige systemer, etablert lederstruktur og videreføring av nødvendig kompetanseutvikling. 3.3 Resultatmål Prosjektet skal legge til rette for, samt rådgi sykehusforetakene i, integrasjon av ambulansetjenestene i Midt-Norge i spesialisthelsetjenesten gjennom følgende leveranser: Opprettelse av avviklingsstyre, varsel sendt Brønnøysundregisteret, gjennomført foretaksmøte Virksomhetsgjennomgang er distribuert, både skriftlig og muntlig Fagledernettverk er etablert og i funksjon Struktur for å ivareta viktige fellesskapsfunksjoner er besluttet og etablert, jfr beslutning fra RHF et. God og hyppig kommunikasjon underveis. Involvering av tillitsvalgte underveis. Delprosjekter for IKT, fag, arkiv, HR, eiendom og økonomi har levert iht egne mandat. Sluttrapport, inkl. evaluering av prosjektgjennomføring 3.4 Mandat for delprosjektene Mandat for delprosjekt HR, økonomi, arkiv, fag, eiendom og IKT finnes her. 3.5 Forutsetninger Styrets vedtak, underliggende saksbehandling og videre arbeid med prosjektmandatet stiller følgende forutsetninger til gjennomføring av prosjektet: Prehospitale tjenester skal være en integrert del av spesialisthelsetjenesten. Ambulansetjenesten i Midt-Norge skal fra 1. januar 2015 leveres av Helse Nord- Trøndelag HF, St. Olavs Hospital HF og Helse Møre- og Romsdal HF Integreringsprosessen skal konkretiseres etter samme modell som er brukt for Rusforetaket. I integreringsarbeidet er det vesentlig med et tett samarbeid mellom Ambulanse Midt- Norge HF og de mottakende sykehusforetakene.prosessen skal gjennomføres i en åpen og involverende prosess der brukere, ansatte og ledere i både Ambulanse Midt-Norge HF og "mottakende HF" deltar. Prosjektoppdrag Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste side 5 av 16

336 Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ansattes rettigheter (kapittel 16) anvendes, og Helse Midt-Norges omstillingsavtale legges til grunn for overføringen av ansatte. Dette medfører at ansattes arbeidsforhold og betingelser overføres til respektive mottakende foretak. Mottagende sykehusforetak må sette seg godt inn i de områdene de skal ivareta. Nødvendig opplæring i arbeidsprosesser eller IKT-systemer gjennomføres av mottaksprosjektene i sykehusforetakene, ikke av det regionale prosjektet. 3.6 Avgrensninger Styrets vedtak, underliggende saksbehandling og videre arbeid med prosjektmandatet gjør følgende avgrensninger: Prosjektet skal gjennomføre det som må til for å overføre ambulansetjenestene til sykehusforetakene, men ikke noe mer. Prosjektet overfører tjenestene som de er. Prosjektet skal ikke ta ansvar for å forbedre utvikling av ambulansetjenesten på vegne av sykehusforetakene. Om ambulanseforetaket og de mottakende foretakene ser behov for nye utviklingstiltak som eventuelt skal igangsettes før overføring skal dette skje på utsiden av prosjektet. Slike aktiviteter må ikke forstyrre fremdriften i prosjektet. Sykehusforetakene må vurdere videreføring av pågående prosesser for faglig og organisatorisk standardisering. Prosjektet vil ikke ta ansvar for utvikling av etablerte arbeidsprosesser eller etablering av nye arbeidsprosesser. En ny finansieringsmodell for prehospitale tjenester skal ikke utarbeides som del av prosjektet. Realisering av IKT-tjenester skjer gjennom bruk av eksisterende IKT-løsninger enten i AMN eller i sykehusforetakene. Prosjektet skal ikke dekke nye IKT-behov og det skal ikke implementere eller anskaffe nye løsninger. Regionale løsninger for telefoni, Bliksundweb (virksomhetsdata) og Mamut (logistikk) beholdes så sant det ikke avdekkes nye argumenter for noe annet. Mottagende sykehusforetak må bestemme hvordan ambulansetjenesten skal organiseres i eget foretak. Prosjektet kan kun stille krav til mottaksapparatet, ikke til organisering av tjenesten i nytt foretak. Prosjektoppdrag Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste side 6 av 16

337 4 Styring og organisering Følgende roller er definert for prosjekter under Strategi 2020: Prosjekteier Torbjørg Vanvik, Direktør for eierstyring RHF Prosjekteier opptrer på vegne av hele regionen. Prosjekteier er ansvarlig for utforming av prosjektoppdraget, organisering, ressurssetting og gjennomføring av prosjektet. Styringsgruppen Torbjørg Vanvik, Direktør for eierstyring (prosjekteier og leder av styringsgruppen) Helse Midt-Norge Tor Åm, mottaksansvarlig, St. Olavs Hospital HF Rune Modell, Mottaksansvarlig, Helse Nord-Trøndelag HF Helge Ristesund, mottaksansvarlig, Helse Møre og Romsdal HF Sveinung Aune, HR-direktør Helse Midt-Norge RHF Hans Ole Siljehaug, Assisterende fagdirektør Helse Midt-Norge RHF Håkon Gammelsæter, Administrerende direktør, Ambulanse Midt- Norge HF Marthe Lyng, Organisasjonsdirektør, Ambulanse Midt-Norge HF Tore Brudeseth, konserntillitsvalgte Trude D. Marsteen, konserntillitsvalgte Frank Grydeland, Foretakstillitsvalgt, Ambulanse Midt-Norge Vidar Furunes, Hovedverneombud, AMN Prosjektleder Styringsgruppen er øverste ansvarlige for prosjektets gjennomføring og resultat. Anne Grete Valbekmo Prosjektleder har ansvaret for utarbeidelse av prosjektplan. Prosjektleder har ansvaret for at prosjektet utføres innenfor rammene av regional prosjektmetodikk. Prosjektleder er ansvarlig for å følge opp prosjektets fremdrift, vurdere risiko i prosjektgjennomføring og iverksette tiltak ved behov og rapporterer til styringsgruppen. Prosjektgruppe Trond Håvard Eidet, Delprosjektleder HR Mats Troøyen, Delprosjektleder Økonomi Steinar Bjørås, Delprosjektleder Fag Prosjektoppdrag Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste side 7 av 16

338 Toril Grøtte, Delprosjektleder Arkiv Øyvind Hauge, Delprosjektleder IKT NN, Delprosjektleder eiendom Prosjektgruppen skal sammen med prosjektleder sikre leveranser i tråd med oppdraget. Geografisk representativitet er underordnet bredde i kompetanse. Arbeidsgrupper kan etableres etter behov. Mottaksansvarlig Tor Åm, Mottaksansvarlig, St. Olavs Hospital HF Rune Modell, Mottaksansvarlig, Helse Nord-Trøndelag HF Helge Ristesund, Mottaksansvarlig, Helse Møre og Romsdal Ansvarlig for mottak av ansatte og for å sikre etablering av ambulansetjenesten i eget foretak: Hvert HF må ha en mottaksansvarlig og det skal etableres en mottaksorganisasjon med kompetanse innen HR, økonomi, arkiv, IKT og fag. Egen ressurs for Eiendom vurderes fortløpende. Ressurspersonene innen disse områdene vil inngå i de regionale delprosjektene i overføringsprosjektet, sammen tilsvarende kompetanse i AMN og en prosjektlederressurs fra RHF. Dette er avgjørende for å sikre god koordinering mellom nivåene. Det forutsettes at lokal mottaksorgansisasjon sørger for hensiktsmessig involvering/medvirkning/kunnskapsoverføring i forhold til de relevante avdelingene i AMN. Det regionale prosjektet og mottaksprosjektene må involvere formelle fora/nettverk der det er hensiktsmessig. Prosjektoppdrag Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste side 8 av 16

339 Tillitsvalgte vil være en viktig samarbeidspartner i prosessen, og det må sikres involvering og medvirkning fra tillitsvalgte for ambulanseforetaket underveis. Dette innebærer deltagelse i diskusjoner omkring relevante problemstillinger, samt løpende informasjon. Dette må sikres gjennom at delprosjektene og mottaksprosjektene tar ansvar for involveringen. På styringsgruppemøter vil involvering og ivaretakelse av ansatte være et fast punkt på agendaen. Det skal etableres fast arena for møter med tillitsvalgte i HF enes mottaksprosjekt (tillitsvalgte fra mottakende HF og AMN). Det skal settes opp en møteplan. Prosjektoppdrag Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste side 9 av 16

340 5 Økonomi 5.1 Prosjektbudsjett Alle tall inklusive mva. Kostnadstype NOK Kommentarer Prosjektleder % i 13 mnd = årslønn * 1,6 (vil reelt antagelig være % stilling pga frikjøp Bistand fra Hemit politisk verv) Prosjektleder IKT estimerer , men stor usikkerhet* (1.000 for 2014) Manuell registreringsjobb Reise og møtekostnader Konsulentbistand Dette gjelder PRS. Vil måtte gjøres maskinelt eller manuelt. 50 Kommunikasjonsrådgiver (Røe Kommunikasjon). Kjøpes timer ut fra behov. Uforutsette kostnader 200 Økonomiressurs AMN 600 Sum *Eventuelle vesentlig endringer av IKT-system er ikke involvert. Kostnader til eksterne leverandører er ikke tatt med. Dette kan for eksempel inkludere bistand fra Tieto til flytting av brukere i PRS, oppdatering av brukerdatabaser i de tjenestene som AMN per i dag leier fra eksterne aktører. Kostnader til produksjon av ID-kort er ikke tatt med. Dette dekkes av HF ene. 5.2 Finansiering Prosjektkostnader knyttet til det enkelte HFs prosjektdeltagelse finansieres av eget HF. Prosjektleder/prosjektsekretær finansieres av prosjekteier. Kostnader knyttet til eksterne tjenester som analyser, konsulenter finansieres av RHF etter nærmere avtale med sekretariatet. Møtelokaler finansieres av RHF. Prosjektoppdrag Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste side 10 av 16

341 6 Fremdriftsplan Følgende milepæler er planlagt ved oppstart av prosjektet, eventuelle endringer underveis blir beskrevet i prosjektplanen. Prosjektet gjennomføres i tre faser: 1. Oppstart Avsluttes med et tydelig definert prosjekt med en besatt prosjektorganisasjon. Avklart hvilke formelle prosesser som må gjennomføres og hvilke rammebetingelser som må være på plass for en vellyket overføring til sykehusforetakene. Leveranser vil være ferdig prosjektmandat for prosjektet og alle delprosjektene, samt krav til mottaksprosjektene. Mandatene skal inneholde budsjett, mål, leveranser, avgrensninger og ressurssammensetning. Fasen avsluttes med et styringsmøte hvor alle mandat godkjennes. 2. Gjennomføring Avsluttes med leveranse av ambulansetjenester fra sykehusforetakene 1. januar Ambulansetjenester i Midt-Norge leveres av Helse Nord-Trøndelag HF, St. Olavs Hospital HF og Helse Møre- og Romsdal HF. 3. Avslutning Avsluttes med lukking av prosjektet og overføring til avviklingsstyret. Dato Milepæl Etablering av prosjektorganisasjon Delrapporteringer til direktørmøtet Fase 1 avsluttet: Fase 2 avsluttet: Fase 3 avsluttet: Mer detaljert fremdriftsplan følger som vedlegg nr. xx Prosjektoppdrag Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste side 11 av 16

342 7 Avviks- og endringshåndtering 7.1 Definisjoner Avvik betegner at det har oppstått en situasjon som gjør at prosjektet ikke kan gjennomføres innenfor avtalt fremdriftsplan, økonomiske rammer og/eller kvalitet. Endringer defineres som avtalte endringer i prosjektets rammer mht. fremdriftsplan, økonomi og/eller kvalitet. 7.2 Prosedyre for avvikshåndtering Prosjektdeltakere kan melde mulige avvik (pr. e-post eller lignende) til prosjektleder, som har ansvaret for å dokumentere avviket i eget skjema og håndtere disse. Alle meldte avvik skal loggføres av prosjektleder. 7.3 Prosedyre for endringshåndtering Forslag om endringer gjøres på tilsvarende måte som for avviksmeldinger, ved å fylle ut endringsskjema som prosjektleder har ansvaret for å håndtere. Alle endringsønsker skal loggføres av prosjektleder. Endringer som går utover prosjektets rammer skal behandles i styringsgruppen. Prosjektoppdrag Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste side 12 av 16

343 8 Kommunikasjonsplan Informasjon og kommunikasjon må ivaretas på en god måte i overføringsprosjektet. AMN har lite ressurser i forhold til kommunikasjon etter medio april, og det kan vise seg at dette blir et sårbart område. Det bør lages en kommunikasjonsplan for overføringsprosjektet. Det bør også opprettes et samarbeid mellom prosjektleder for overføringsprosjektet og informasjonsnettverket i regionen. Ved behov bør overføringsprosjektet knytte til seg en interne eller eksterne kommunikasjonsressurs. Dette for å få råd underveis i prosessen, samt få råd ved konkrete utfordringer/problemstillinger. Prosjektoppdrag Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste side 13 av 16

344 9 Avhengigheter og risiko 9.1 Kritiske risikofaktorer Disse ble kartlagt av forprosjektet. # Kritiske faktorer S K RF Mulige tiltak/ansvarlig 1 Får ikke overført kompetanse/oppgaver til fagledernettverk fordi vi ikke får etablert fagledernettverk tidlig nok Bestilling til RHF via forprosjektet. Må settes i sving raskt før sommeren. Mandat og sekretariat må på plass. 2 Omstillingsarbeidet ift budsjettsituasjonen AMN fører til liten kapasitet til overføringsprosjektet, både resursmessig og mentalt. Konsekvensene er uforutsigbare. 3 Blir for stor arbeidsmengde for delprosjektene. Rekker ikke å gjennomføre de aksjoner som må til. 4 Blir for stor arbeidsmengde for delprosjekt fag. Rekker ikke å gjennomføre de aksjoner som må til. 5 Foretaksledelsen AMN mister ansatte i løpet av året slik at AMN har ikke ressurser til å gjennomføre det som må til (drift og bidrag til overføringsprosjektet) 6 Tidsfrister overholdes ikke, HF ene går i «utakt». 7 Får ikke ansatte inn i PRS til rett tid Arbeidet med faglige retningslinjer blir ikke sluttført i løpet av Har ikke full oversikt over om det er andre prosjekter som vil ha innvirkning på overføringsprosjektet HF får ikke tilstrekkelig med ressurser overført for å kunne drifte ambulansetjenesten fra 1.jan-15 (underliggende drift - kutt pga budsjettsituasjon) 11 Prosjektgruppene kommer i gang for sent. Folkene kommer ikke på plass 12 Ikke får nødvendig overlapp av personell mellom avgivende og mottakende HF Vurder å ha en bufferkapasitet i HF ene og RHF. Prosjektbudsjett som understøtter dette. Etablere hensiktsmessige samarbeidsløsninger mellom avgivende og mottakende HF Vurder å ha en bufferkapasitet i HF ene og RHF. Prosjektbudsjett som understøtter dette Må sortere hva som hører til under fag, og hva som hører til fagledernettverket og andre fellesskapsløsninger. Må prioriteres mellom oppgavene, gjøre det viktigste først. Ved å få etablert fagledernettverk raskt, avlaster man delprosjekt fag Prosjektstyringsverktøy Komme med tidlige avklaringer, tidlig informasjon om økonomien slik at HF ene vet hva de får Får ikke sluttført avklaringene omkring regionale funksjoner 14 Får ikke på plass arbeidsplaner til riktig Tidlig «fordeling» av ressursene i AMN. Prosjektoppdrag Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste side 14 av 16

345 # Kritiske faktorer S K RF Mulige tiltak/ansvarlig tid 15 Ansatte får ikke tilgang til nødvendige IKT-systemer til riktig tid Lite systemer som anses som kritisk for pasientsikkerheten. Tiltak: se over 16 Får ikke utbetalt lønn i jan Får ikke gjennomført de formelle prosessene til riktig tid (brev til ansatte, involverer riktig, mc) 18 Nøkkelperson vedr. PRS slutter/har ikke tid 19 Katastrofe/ kritisk hendelse Prosjektoppdrag Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste side 15 av 16

346 10 Referanser [1] <Dokumentnavn, link, url, e.l.> [2] Prosjektoppdrag Organisatorisk integrering av Ambulanse Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste side 16 av 16

347 Prosjektoppdrag/mandat Prosjektnavn Delprosjekt arkiv (overføringsprosjekt Integrering av Ambulanse Midt-Norge HF) Mål og rammer Innenfor arkivområdet skal delprosjekt arkiv forberede St Olavs Hospital, Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelags overtakelse av virksomheten til Ambulanse Midt-Norge HF fra 1.januar Hovedregelen er at ansvaret for å finne hensiktsmessige løsninger for fusjonen ligger lokalt mellom mottagende og avgivende HF. Det vises til vurderinger i forprosjektrapporten og virksomhetsgjennomgangen, samt evalueringsrapporten fra rusintegrasjon. Mål for delprosjektet: Forsvarlig håndtering av saksarkiv Forsvarlig håndtering av personalarkiv Forsvarlig håndtering av et evt. pasientarkiv Overordnet fremdriftsplan Etablere prosjektgruppe og gjennomgå mandat Utarbeide sjekkliste/handlingsplan for gjennomføring av aktiviteter (inkl. beskrivelse av aktivitetene, tidsplan og ansvarlig). Avklare håndtering av saksarkiv Avklare håndtering av personalarkiv (sammen med HR) Avklare håndtering av pasientarkiv Hele saksarkivet (inkl personalarkivet som også er helelektronisk) skal avleveres til Arkivverket/Riksarkivet i løpet av 1. kvartal Organisasjon Delprosjektet skal bestå av følgende: Prosjektleder (fra RHF) HNT sin kont.person arkiv HMR sin kont.person arkiv St.Olav sin kont.person arkiv AMN sin kont.person arkiv Delprosjektet må involvere formelle fora/nettverk der det er hensiktsmessig, samt knytte til seg relevant kompetanse i saker der det er nødvendig. Delprosjektet må bidra til samarbeid/avklaringer mot andre delprosjekter (IKT, HR, fag, eiendom og økonomi). Rapportering Det rapporteres til regional prosjektleder i prosjektmøter hver 14.dag, og ut over dette når det er nødvendig. Ressursbruk Prosjekteier stiller med prosjektlederressurs. Avgivende og mottakende HF stiller med nødvendig personell. Stjørdal, Torbjørg Vanvik prosjekteier

348 Prosjektoppdrag/mandat Prosjektnavn Delprosjekt økonomi (overføringsprosjekt Integrering av Ambulanse Midt-Norge HF) Mål og rammer Innenfor fagområdet skal delprosjekt økonomi forberede St Olavs Hospital, Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelags overtakelse av virksomheten til Ambulanse Midt-Norge HF fra 1.januar Hovedregelen er at ansvaret for å finne hensiktsmessige løsninger for fusjonen ligger lokalt mellom mottagende og avgivende HF. Det vises til vurderinger i forprosjektrapporten og virksomhetsgjennomgangen, samt evalueringsrapporten fra rusintegrasjon. Mål for delprosjektet: Alle avtaleforhold for AMN er overført til en annen del av HMN eller avsluttet. Komme med et forslag til RHF et med fordeling av rammene til mottakende HF og evt. fellesfunksjoner. Alle (offentlige) krav til rapportering, bokføring, regnskapsavlegging, arbeidsavtaleoverføring, årlig melding, styrets årsberetning mv. er oppfylt. Alle formelle forhold ved fisjon/fusjon er ivaretatt (fisjonsplaner, fusjonsavtaler) Overordnet fremdriftsplan Etablere prosjektgruppe og gjennomgå mandat Utarbeide sjekkliste/handlingsplan for gjennomføring av aktiviteter (inkl. beskrivelse av aktivitetene, tidsplan og ansvarlig). Avklare selskapsrettslige og regnskapsteknisk behandling av virksomhetsoverdragelsen Avklare prinsipper for og gjennomføre fordeling av funksjoner og virksomhet. Fordele avtaler, eiendeler og forpliktelser mellom mottakende HF. Utarbeide fisjonsplaner Utarbeide fusjonsavtaler mellom AMN og HF En teknisk fordeling av budsjett etter vedtak i RHF-styret om inntektsfordeling 2015 fra AMN til de mottakende HF. Avklare prosess og ansvar for avgivelse av årsregnskap 2014 og avviklingsregnskap. Organisasjon Delprosjektet skal bestå av følgende: Prosjektleder (fra RHF) HNT sin kontaktperson innen økonomi HMR sin kontaktperson innen økonomi St.Olav sin kontaktperson innen økonomi AMN sin kontaktperson innen økonomi Delprosjektet må involvere formelle fora/nettverk der det er hensiktsmessig, samt knytte til seg relevant kompetanse i saker der det er nødvendig. Delprosjektet må bidra til samarbeid/avklaringer mot andre delprosjekter (IKT, arkiv, fag, eiendom og HR). Rapportering Det rapporteres til regional prosjektleder i prosjektmøter hver 14.dag, og ut over dette når det er nødvendig. Ressursbruk

349 Prosjekteier stiller med prosjektlederressurs. Avgivende og mottakende HF stiller med nødvendig personell. Stjørdal, Torbjørg Vanvik prosjekteier

350 Prosjektoppdrag/mandat Prosjektnavn Delprosjekt eiendom (overføringsprosjekt Integrering av Ambulanse Midt-Norge HF) Mål og rammer Innenfor fagområdet skal delprosjekt eiendom forberede St Olavs Hospital, Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelags overtakelse av virksomheten til Ambulanse Midt-Norge HF fra 1.januar Hovedregelen er at ansvaret for å finne hensiktsmessige løsninger for fusjonen ligger lokalt mellom mottagende og avgivende HF. Det vises til vurderinger i forprosjektrapporten og virksomhetsgjennomgangen, samt evalueringsrapporten fra rusintegrasjon. Mål for delprosjektet: Alle avtaleforhold i forhold til eiendommer er overført til en annen del av HMN. Kunnskap vedrørende stasjoner er overført ansvarlig for eiendom i mottakende HF. Overordnet fremdriftsplan Etablere prosjektgruppe og gjennomgå mandat Utarbeide sjekkliste/handlingsplan for gjennomføring av aktiviteter (inkl. beskrivelse av aktivitetene, tidsplan og ansvarlig). Fordele avtaler for eiendom/stasjoner mellom mottakende HF Tilrettelegge for kunnskapsoverføring fra AMN til mottakende HF i forhold til avtalene og eiendomsmassen. Organisasjon Delprosjektet skal bestå av følgende: Prosjektleder (fra RHF) HNT sin kontaktperson på eiendom HMR sin kontaktperson på eiendom St.Olav sin kontaktperson på eiendom AMN sin kontaktperson på eiendom Delprosjektet må involvere formelle fora/nettverk der det er hensiktsmessig, samt knytte til seg relevant kompetanse i saker der det er nødvendig. Delprosjektet må bidra til samarbeid/avklaringer mot andre delprosjekter (IKT, arkiv, økonomi, fag og HR). Rapportering Det rapporteres til regional prosjektleder i prosjektmøter hver 14.dag, og ut over dette når det er nødvendig. Ressursbruk Prosjekteier stiller med prosjektlederressurs. Avgivende og mottakende HF stiller med nødvendig personell. Stjørdal, Torbjørg Vanvik prosjekteier

351 Prosjektoppdrag/mandat Prosjektnavn Delprosjekt HR (overføringsprosjekt Integrering av Ambulanse Midt-Norge HF) Mål og rammer Innenfor HR-området skal delprosjekt HR forberede St Olavs Hospital, Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelags overtakelse av virksomheten til Ambulanse Midt-Norge HF fra 1.januar Hovedregelen er at ansvaret for å finne hensiktsmessige løsninger for fusjonen ligger lokalt mellom mottagende og avgivende HF. Det vises til vurderinger i forprosjektrapporten og virksomhetsgjennomgangen, samt evalueringsrapporten fra rusintegrasjon.. Mål for delprosjektet: Formelt korrekte og forutsigbare prosesser i forbindelse med overføring av de ansatte, også hovedadministrasjonen Sikre ivaretakelse av den enkelte ansatte (det enkelte HF ønske velkommen, for eksempel introduksjonsdager, personlig brev, HF-representant besøke stasjonene m.v.). Korrekt lønn etter overføringen Forutsigbare arbeidsplaner for medarbeiderne ved virksomhetsoverdragelsen Ressurseffektiv overføring av personaldata Overordnet fremdriftsplan Etablere prosjektgruppe Utarbeidet sjekkliste/handlingsplan for gjennomføring av aktiviteter (inkl. beskrivelse av aktivitetene, tidsplan og ansvarlig). Følge opp kompetanseområdet med særskilt fokus på opplæringskontor. Etablere samarbeid mellom mottagende og avgivende HF. Avklaringer/kunnskapsoverføring/forberedelser når det gjelder arbeidstidsordninger og arbeidsplaner for 2015 Avklare overføring av personelldata, PRS og personalmappe. Plan for gjennomføring. Avklare ansettelser vedrørende hovedadministrasjon. Organisasjon Delprosjektet skal bestå av følgende: Prosjektleder (fra RHF) HNT sin kont.person HR HMR sin kont.person HR St.Olav sin kont.person HR AMN sin kont.person HR Delprosjektet må involvere formelle fora/nettverk der det er hensiktsmessig, samt knytte til seg relevant kompetanse i saker der det er nødvendig. Delprosjektet må bidra til samarbeid/avklaringer mot andre delprosjekter (IKT, arkiv, fag, eiendom og økonomi). Rapportering Det rapporteres til regional prosjektleder i prosjektmøter hver 14.dag, og ut over dette når det er nødvendig. Ressursbruk Prosjekteier stiller med prosjektlederressurs. Avgivende og mottakende HF stiller med nødvendig personell.

352 Stjørdal, Torbjørg Vanvik prosjekteier

353 Prosjektoppdrag/mandat Prosjektnavn Delprosjekt IKT (overføringsprosjekt Integrering av Ambulanse Midt-Norge HF) Mål og rammer Innenfor fagområdet skal delprosjekt IKT forberede St Olavs Hospital, Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelags overtakelse av virksomheten til Ambulanse Midt-Norge HF fra 1.januar Hovedregelen er at ansvaret for å finne hensiktsmessige løsninger for fusjonen ligger lokalt mellom mottagende og avgivende HF. Det vises til vurderinger i forprosjektrapporten og virksomhetsgjennomgangen, samt evalueringsrapporten fra rusintegrasjon.. Effektmål: Ambulansetjenestene drives med tilsvarende IKT-støtte som etter at de ansatte jobber i nye foretak. Mål for delprosjektet: Tilsvarende tilganger til IKT-system fra for alle ansatte som overføres fra AMN til sykehusforetakene. Dette inkluderer tilgang til bruk av PC, e-post, telefoni, fagsystemer samt administrative støttesystemer (personal og økonomi). Nødvendig informasjon er gjort tilgjengelig i et hensiktsmessig format og på et hensiktsmessig sted for de som har behov for dette. Dette inkluderer personalopplysninger, økonomiopplysninger, e-post, filområder, kvalitetssystem, arkivsystem, virksomhetsportal og lignende. Overordnet fremdriftsplan Etablere prosjektgruppe og gjennomgå mandat Utarbeide sjekkliste/handlingsplan/prosjektplan for gjennomføring av aktiviteter (inkl. beskrivelse av aktivitetene, tidsplan og ansvarlig). Avklare overføring av personelldata, PRS. Plan for gjennomføring Avklare forhold knyttet til hva som skal/må videreføres og/eller endres. Opprette brukeridentiteter og tildele tilganger, samt gjennomføre pilot med nye tilganger. Fullføre klargjøring til produksjonsstart. Beredskap og opprydding. Ferdigstille arkivering. Organisasjon Delprosjektet skal bestå av følgende: Prosjektleder (fra RHF) HNT, IKT-sjef HMR, IKT-sjef St.Olav, IKT-sjef AMN, IKT-sjef Delprosjektet må involvere formelle fora/nettverk der det er hensiktsmessig, samt knytte til seg relevant kompetanse i saker der det er nødvendig. Delprosjektet må bidra til samarbeid/avklaringer mot andre delprosjekter (HR, arkiv, fag, eiendom og økonomi). Rapportering Det rapporteres til regional prosjektleder i prosjektmøter hver 14.dag, og ut over dette når det er nødvendig.

354 Ressursbruk Prosjekteier stiller med prosjektlederressurs. Avgivende og mottakende HF stiller med nødvendig personell. Stjørdal, Torbjørg Vanvik prosjekteier

355 Prosjektoppdrag/mandat Prosjektnavn Delprosjekt fag (overføringsprosjekt Integrering av Ambulanse Midt-Norge HF) Mål og rammer Innenfor fagområdet skal delprosjekt fag forberede St Olavs Hospital, Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelags overtakelse av virksomheten til Ambulanse Midt-Norge HF fra 1.januar Hovedregelen er at ansvaret for å finne hensiktsmessige løsninger for fusjonen ligger lokalt mellom mottagende og avgivende HF. Det vises til vurderinger i forprosjektrapporten og virksomhetsgjennomgangen, samt evalueringsrapporten fra rusintegrasjon. Strategiske utvikling av ambulansetjenesten som bør videreføres i fellesskap håndteres av fagledernettverket, mens oppgaver knyttet til selve virksomhetsoverdragelsen legges til delprosjekt fag. Mål for delprosjektet: Relevant kunnskap er overført HF ene slik at pasientsikkerheten og kvaliteten på ambulansetjenesten er den samme etter som før denne dato. HF ene har den kunnskap som behøves for å videreføre relevant kompetanseutvikling/kurs/fagdager også etter Overordnet fremdriftsplan Etablere prosjektgruppe og gjennomgå mandat Utarbeide sjekkliste/handlingsplan for gjennomføring av aktiviteter (inkl. beskrivelse av aktivitetene, tidsplan og ansvarlig). Avklare hvilken informasjon fra AMN sitt intranett/internett som skal overføres til mottakende HF sitt intranett og internett. Avklare hvilke prosedyrer som ligger i EQS som skal overføres til mottakende HF sitt kvalitetssystem. Organisasjon Delprosjektet skal bestå av følgende: Prosjektleder (fra RHF) HNT sin kont.person fag HMR sin kont.person fag St.Olav sin kont.person fag AMN sin kont.person fag Delprosjektet må involvere formelle fora/nettverk der det er hensiktsmessig, samt knytte til seg relevant kompetanse i saker der det er nødvendig. Det vises spesielt til at delprosjekt fag må avklare MTA sin rolle i overføringsprosjektet. Delprosjektet må bidra til samarbeid/avklaringer mot andre delprosjekter (IKT, arkiv, økonomi, eiendom og HR). Rapportering Det rapporteres til regional prosjektleder i prosjektmøter hver 14.dag, og ut over dette når det er nødvendig. Ressursbruk Prosjekteier stiller med prosjektlederressurs. Avgivende og mottakende HF stiller med nødvendig personell.