Felles nominasjonsprosess og nominasjonsmøte

Transkript

1 Saksdokument for årsmøtene i Telemark SV og Vestfold SV. Versjon Felles nominasjonsprosess og nominasjonsmøte Fra arbeidsgruppe nedsatt av fylkesstyrene i TSV og VSV Arbeidsgruppa har bestått av: TSV: Rolf Jørn Karlsen og Gro Lorentzen VSV: Heming Olaussen og Ragnhild Zeigler SU skulle også vært representert. Mandat: «Det lages et forslag til felles nominasjonsprosess og nedsettelse av felles nominasjonskomite på fylkesårsmøtene med representanter fra begge fylkeslag + SU. (Vestfold og Telemark SU avklarer seg i mellom) Det tas sikte på felles nominasjonsmøte i november 2018 og at 1.- og 2.-kandidaten om mulig velges ved elektronisk uravstemming.».. Arbeidsgruppa foreslår følgende VEDTAK i de to årsmøtene: 1. Det gjennomføres en felles nominasjonsprosess for Telemark og Vestfold SV foran fylkestingsvalget 2019, med sikte på å stille en, felles liste ved valget. 2. Det nedsettes en felles nominasjonskomite bestående av 3 representanter for Telemark SV og 3 representanter for Vestfold SV. SU oppnevner i tillegg 1-2 representanter i komiteen. Antallet avgjør SU sjøl. Det velges en leder for komiteen. Komiteen skal ha minst 40 % representanter av hvert kjønn. For øvrig bør komiteen være så bredt sammensatt som mulig. 3. Komiteen skal utarbeide et foreløpig forslag til valgliste innen sommeren, etter innspill fra lokallaga. 4. Lista skal inneholde 31 navn 5. Nominasjonsmøtet holdes seinest i november Det gjennomføres ikke elektronisk uravstemming på toppkandidater. 7. Eksterne miljøer som oppfattes å stå SV nær inviteres til å foreslå navn på lista (Fagbevegelse, miljøbevegelse, andre) 1

2 Hvor stor nominasjonskomite? Komiteen skal: Finne fram til og velge mellom kandidater. Utarbeide et fullstendig listeforslag Gjennomføre en evt. uravstemmingsprosess dersom årsmøtene vedtar det For første gang gjennomføre en felles nominasjonsprosess mellom 2 fylkeslag det stiller egne krav Inkludere SU Gjennomføre en så åpen og inkluderende prosess som mulig Arbeidsgruppa foreslår at komiteen skal ha 3 medlemmer fra VSV og 3 fra TSV, samt 1 (eller 2) fra SU. Det bør være like mange kvinner og menn. Det bør tilstrebes så bred representasjon som mulig mht. etnisk bakgrunn, aldersspredning, profesjonell bakgrunn. 7 medlemmer er «passe»? Med 8 medlemmer bør leder ha dobbeltstemme. Et alternativ er å ha kun 4 SV-medlemmer + SU: En fra et stort og en fra et lite lag i hvert fylke. Nå er begrepet stort/lite litt uklart, i hvert fall for Vestfolds del der det er gjennomført omfattende kommunesammenslåinger, og dermed store lokallag også i SV i hvert fall pr. 2018/19. En liten komite er dessuten veldig sårbar ved frafall/forfall. En mindre komite er imidlertid mer «håndterlig» mht. møtedatoer osv. Hva sier vedtektene? Både VSVs vedtekter og TSVs vedtekter sier iflg. Fylkessekretæren at det skal velges en nominasjonskomite bestående av 4 medlemmer + SU. En kan trekke to slutninger av dette i vår situasjon: - Komiteen skal bestå av 4 SVere + 1 fra SU - Komiteen skal bestå av 8 SVere + 2 fra SU Vi mener de gjelde vedtektene ikke kan brukes direkte i vår situasjon. De var aldri ment å håndtere den nye situasjonen vi er kommet i, med en fylkessammenslåing. Arbeidsgruppa vil uansett avvise et så stort antall som 10. Vi vil anbefale 3 fra hvert fylkeslag av SV, og at Vestfold og Telemark SU avklarer om de ønsker å stille med 1 eller 2 representanter. Hvis det siste, mener vi at leder av komiteen bør ha dobbeltstemme. 2

3 Skal vi gjennomføre en elektronisk uravstemming? Arbeidsgruppa har vært noe delt i dette spørsmålet. En viktig motforestilling har vært at et slikt forsøk koplet sammen med at sammenslåing av fylkeslaga er krevende i seg sjøl kan bli vel mye å forholde seg til. Det er også noe usikkerhet knytta til antallet som evt. skal ut i uravstemming. Det viktigste motargumentet er at et slikt fokus kan være med på å sementere et konkurranseforhold basert på de gamle fylkesgrensene, noe vi anser som lite ønskelig, gitt Stortingets vedtak.vi mener uansett at en evt. elektronisk uravstemming forutsetter sterk (økonomisk og praktisk) støtte fra SV sentralt. Vi har ikke undersøkt om slik støtte kan påregnes. Det er krevende å gjennomføre elektronisk uravstemming. Det er imidlertid mulig å se dette som framtida når det gjelder å engasjere medlemmene, myndiggjøre dem og gjøre prosessen mer spennende enn et tradisjonelt nominasjonsmøte og en trad. nominasjonsprosess. Ved valgene i 2021 og 2023 bør dette absolutt være en mulighet. For mer info om elektronisk uravstemming se vedlagte rapport fra uravstemmingsforsøket i Vestfold SV ved stortingsvalget Her gjengis hovedkonklusjonen: «Det er en allmenn oppfatning i så vel komite som fylkesstyre at dette har vært en stor suksess. Valgoppslutning, medieoppmerksomhet, rekruttering, teknisk gjennomføring, utvikling av flere toppkandidater og samarbeidet med SV sentralt er noen av suksessfaktorene.» (Rapporten side 6) Så er likevel spørsmålet: Er det klokt å introdusere dette for første gang på fylkesnivå, SAMTIDIG som vi for første gang skal ha en felles prosess for de to fylkeslaga? Det som taler FOR: Et spennende nybrottsarbeid Gode erfaringer fra stortingsvalget i Vestfold Kan skape ekstra interesse for SV-nominasjonen Kan motivere engasjement og deltakelse fra medlemmenes side Det som taler MOT: Nok utfordring og arbeid å skape en, felles nominasjon Er fylkestingsnominasjonen egentlig interessant nok til å vekke interesse? Kan skape ekstra tilspissing i forholdet Telemark/Vestfold Vanskelig å få med SU (erfaringa fra Vestfold) Kommunevalget oppfattes av mange som viktigere. Det skal holdes i alt 23 kommunevalg innenfor det nye storfylket. Andre argumenter kan sikkert finnes, både pro og contra. 3

4 .. DERSOM vi skal ha uravstemming på hvilke/hvor mange kandidater? Til stortingsvalget var dette enkelt det var kun førsteplassen som var aktuell. Dette er noe mer komplisert til fylkestingsvalget for Vestfold og Telemark: Det skal velges 61 representanter totalt. Med et valgresultat på 5 % vil vi matematisk anta at SV får 3 representanter. 2 er nokså (men ikke helt) sikkert. Andre resultater er sjølsagt fullt mulige det er tross alt nesten to år til. Med dagens meningsmålingsnivå på 8 % ville vi få en mye større gruppe. Det er viktig å få fram at en slik «ekstra nominasjonsprosess» på toppkandidater krever at det arrangeres valgmøter slik at medlemmene har grunnlag for å velge. Vi må anta at Vestfold-kandidatene er ganske ukjente i Telemark og omvendt. Opplegget for disse møtene må gjennomtenkes kfr. også Vestfold-rapporten fra Et interessant poeng er at de to fylkeslaga har omtrent like mange medlemmer. Vi kan gjøre det sånn: a) Ha uravstemming på de 3 første på lista. Da kan vi ikke ha mer enn 3 kandidater å velge mellom, kfr. erfaringene fra Vestfold, og valget må stå om rekkefølgen på de 3. Det betyr at det må foregå en utsilingsprosess på forhånd. Hvordan? Bør de tre kumuleres i tilfelle? «Risikerer vi ikke da at velgerne snur opp/ned på resultatet og arbeidet er på en måte forgjeves? Vil det å velge rekkefølge være nok motivasjon til å engasjere medlemmene? Alternativet tar høyde for at vi kan gjøre et godt valg da vil nok interessen bli større. b) Ha uravstemming på 1. plassen. Det er etter all sannsynlighet en helt sikker plass. Hvis vi skal ha «kamp» om denne plassen, må det dels være av symbolsk art (Vestfold eller Telemark?) eller fordi vedkommende blir den eneste med kumulering og dermed helt sikkert gruppeleder med de fordeler/privilegier og ansvar det fører med seg. Det kan jo også bli vår eneste representant, dersom valget går særs dårlig. Her vil vi nok kunne mobilisere noe mer engasjement. Ønsker vi å spille opp til «kamp mellom Vestfold og Telemark»-dimensjonen? Sjøl om vi presenterer det som en «fredelig kappestrid»? Her bør vi ha 2 kandidater en fra hvert av fylkene. c) Ha uravstemming om de to første plassene. Slik mandatet antyder. Problemet er at begge etter all sannsynlighet vil være «sikre», så da blir det en kamp om førsteplassen skal gå til «gamle Telemark» eller «gamle Vestfold». Er det positivt? En kan sjølsagt ha 3 kandidater til de to første plassene, og på den måten få en mer reell konkurranse? Skal den som kommer på 3. plassen da ha «rett» til 3. plassen på lista? 4

5 Når bør det ordinære nominasjonsmøtet avholdes? Det er ikke opp til denne komiteen å bestemme dette, men vi kan fremme noen synspunkter. Det framstår som «ideelt» å vedta programmet og foreta nominasjonen samtidig. Kandidatene skal velges på politikk, i tillegg til personlige egenskaper, erfaring osv. På den annen side kan en kanskje tenke seg at programmet ikke vil skille så veldig på kandidatene med mindre det oppstår klar uenighet om prioriteringer. Er det sannsynlig? Fylkestinget beskjeftiger seg med videregående skoler, veier, kultur og folkehelse, samt regional utvikling. Noen av disse sakene kan kanskje føre til debatt? I tillegg slike ting som målføre, men her vil vi tro man finner en omforent løsning uansett? Det er vanskelig å se hvordan skarpe politiske skillelinjer vil skille mellom kandidatene. Dermed svekkes kanskje betydninga av å holde de to møtene samtidig? Det kan være klokt å avholde nominasjonsmøtet så tidlig som mulig, slik at vi kan starte valgkampen 2019 tidlig, gjøre kandidaten(e) kjent i «det andre» fylket osv. Hvis vi velger elektronisk uravstemming legger dette imidlertid klare føringer for et stramt tidsskjema. Et møte rundt eller før 1. november bør likevel holde, kfr. erfaringa fra Vestfold. Programvedtaket kan da eventuelt tas på et ordinært årsmøte vinteren Vi vil i tillegg vise til brev fra partikontoret dat der det anbefales sterkt at fylkeslaga (og kommunelaga) gjennomfører nominasjonen i løpet høsten 2018 nettopp for at kandidatene skal bli «innarbeidet» i nye fylker/kommuner. Hvor stor bør lista være? Hva sier valgloven? «Innleveringsfristen for listeforslag er som før 31. mars i valgåret. Listeforslagene skal godkjennes innen 1. juni i valgåret. Listeforslaget skal inneholde navn på minimum 7 kandidater. Maksimalt kan det føres opp så mange kandidatnavn som det skal velges representanter til det aktuelle organet. Vår liste kan altså ha fra 7 til 61 navn. Ved siste fylkestingsvalg hadde Vestfold 20 navn på lista. Det var 39 representanter i fylkestinget. Telemark hadde 30 navn, med 41 representanter. Som man ser: Listene var relativt lange, med ca. 50 % i Vestfold og 75 % i Telemark. Det bør vel være ca. 50 % listenavn fra hver av fylkene, og kvinner og menn annen hver. 5

6 Poenget med en stor liste må være å få med så stor bredde som mulig, spesielt geografisk. En liste med færre navn vil være mer oversiktlig, både for medlemmer og velgere. Ved valgtidspunktet i 2019 vil det være 6 kommuner i Vestfold, 17 i Telemark, totalt 23. Vestfold-kommunene vil ha et gjennomsnittlig innbyggertall på ca Telemark vesentlig lavere. Et tall kan være 31 dvs. en mer enn halvparten av representantene, kfr. Vestfolds praksis. Dette er utvalgets anbefaling. Vi er imidlertid ikke låst på denne oppfatninga. En annen variant er en minimumsliste med 21 navn: 1/3 av representantene + 1. En tredje variant er «Telemarks-modellen» med ca. 75 % av antallet representanter. Det gir ei liste med 45 navn. Vi KAN sjølsagt også ha ei liste med 61 navn. Det vil gi plass til flest mulig fra begge fylker, men virker noe overdimensjonert. Det kan kanskje være et poeng å se hva andre partier i det nye fylket gjør? Hva slags åpen/inkluderende prosess bør nominasjonskomiteen legge opp til? Hvordan? Ved en ordinær nominasjonsprosess vil lokallaga bli invitert til å nominere både fra lokallaget og ellers. Nominasjonskomiteen vil på dette grunnlaget legge fram ei liste for nominasjonsmøtet. Det er en enkel og grei standard prosedyre, som er velkjent for organisasjonen. Vi viser her til vedlagte vedtekter ( 10) for Vestfold SV som sier en del om hvordan en normal nominasjonsprosess bør gjennomføres. Svakheten er at den inkluderer som regel få medlemmer utover de som sitter i styrene i lokallaga, og de som blir valgt som delegater (ofte Tordenskjolds soldater). Det premierer godt voksne (ofte mannlige) medlemmer med organisasjonserfaring. Nye, yngre (og ofte kvinnelige) medlemmer kan bli mer perifere. Uravstemming vil til dels bøte på dette, men vil samtidig ha et veldig sterkt fokus på toppkandidatene. Det faktum at vi har en ny konstellasjon Vestfold og Telemark kan også til en viss grad virke mobiliserende, men kanskje igjen mest for de med lang organisasjonserfaring? Hvordan få medlemmer med andre kjennetegn til å engasjere seg? Nye medlemmer, unge, SU, medlemmer med annen etnisk bakgrunn enn den norske, kvinner? 6

7 - Det handler til dels om hvem som foreslås og kjennetegn ved disse (identifikasjon) - Det handler om arbeidsmåter. Bruk av sosiale medier, direkte påvirkning (uravstemming). - Det vil sjølsagt kunne ha betydning om det oppstår ulike interesser av politisk, geografisk eller annen art - Det bør uansett være i vår interesse å få våre «nære omgivelser» til å interessere seg for SV-nominasjonen. Fagbevegelsen, miljøbevegelsen, kvinneorganisasjoner, ungdomsorganisasjoner, andre som har interesse av hvordan SVs liste vil se ut og hvem som skal representere SV i det nye fylkestinget. Dersom vi vedtar uravstemming med åpne medlemsmøter f.eks. på regionalt nivå (2-3 i Telemark, 2-3 i Vestfold)mener arbeidsgruppa det er mindre grunn til å ta i bruk andre metoder sjøl om sosiale medier helt klart vil kunne tas i bruk i den sammenhengen også. Dersom vi IKKE skal ha uravstemming mener vi at nominasjonskomiteen må tenke nøyere gjennom denne utfordringa. Uansett mener vi at det bør legges opp til innspill fra fagforeninger, ungdomsråd, natur- og miljøorganisasjoner og andre interessegrupper til å påvirke nominasjonen. Dette gjelder i enda sterkere grad for programarbeidet som ikke er en del av vårt mandat men betyr kanskje at nominasjonskomiteens og programkomiteens aktiviteter til en viss grad bør samkjøres. Bør vi stille krav til kandidatene? Helt åpenbart for toppkandidatenes del. Disse bør inngå i valgkampgruppa og være motoren i valgkampen, sammen med den nye, felles fylkesorganisasjonen. Hvor mange kandidater dette bør dreie seg om/hvor stor valgkampgruppa skal være, overlater vi til fylkenes ledende organer å bestemme. Hva med de øvrige: For manges del vil det være snakk om å stå på lista for å sikre geografisk og annen representasjon. Her skal vi kanskje være glade for de vi får? Vi skal ikke glemme at det dessuten samtidig er en kommunevalgkamp, der lokallaga og enkeltkandidater vil bruke mye krefter. Arbeidsgruppa vil likevel antyde at alle kandidater forplikter seg til en form for minimumsaktivitet. Dette bør defineres nærmere av nominasjonskomiteen. 7

8 Hvordan gjør vi det? En prosedyre for arbeidet KAN se slik ut, dersom, vi velger uravstemming: 1. Nominasjonskomiteen inviterer lokallag og SU til å foreslå navn, fra eget lokallag og ellers, med særlig vekt på forslag på de 3 øverste plassene 2. Komiteen inviterer også andre (organisasjoner osv.) til å foreslå navn 3. Komiteen sorterer alle foreslåtte navn og velger ut hvilke som kan være aktuelle for uravstemming 4. Komiteen intervjuer de som er forhåndsuttatt (5-7 personer?) 5. Komiteen avgjør hvilke 3 som skal ut i uravstemming. 6. Komiteen setter opp ei foreløpig liste fra plass 3 og nedover og sender denne til laga med frist til å uttale seg 7. Komiteen ansvarlig for regionale valgmøter 8. Uravstemming avholdes 9. Nominasjonskomiteen setter opp endelig forslag til liste 10. Nominasjonsmøte Prosedyren vil være langt enklere uten uravstemming: 1. Nominasjonskomiteen inviterer lokallag og SU til å foreslå navn, fra eget lokallag og ellers 2. Komiteen inviterer også andre (organisasjoner osv.) til å foreslå navn 3. Komiteen intervjuer aktuelle, foreslåtte personer til topplassene på lista 4. Komiteen setter opp ei foreløpig og uprioritert liste og sender denne til laga med frist til å uttale seg. Komiteen kan sjøl fremme kandidater i tillegg til de som er foreslått fra lokallag og andre. 5. Nominasjonskomiteen setter opp endelig forslag til liste 6. Nominasjonsmøte En slik prosedyre stemmer godt overens med 10 i dagens vedtekter for Vestfold SV. 8