Formidling av kulturlandskap. Frå uskjøtta jord til dekka bord; - korleis lage gull av gråstein?

Transkript

1 Formidling av kulturlandskap Frå uskjøtta jord til dekka bord; - korleis lage gull av gråstein?

2 «Solund, gråbergøy, lengst vest der havet brusar» Er det mogleg å lage noko gull av denne gråsteinen?

3 Solundbassenget, Lågøystolane mill. år (fkr ) Solund er ei laaang historie! Grønehellar-guten år fkr Litle Færøyna «Væren», Gåsvær Sverdslipesteinen på Utvær (år 1066)

4 «Steinen» Fiskarbonden er framleis levande Liv = Formidling Som far og mor, så også sønner

5 15 år satsing med satsing på Villsaulag Forhindra nedlegging av bruk Opparbeidd masse god kompetanse, samhandling Kystlyngheia vert skjøtta Mindre krevjande drift, t.d. rundt gjerding, sviing m.m. Om lag 1500 villsau på beite i desse dagar? Lite tilgjengeleg, gjerne på ei øy Skulen berre på gjestevisitt - sankerunde

6 Fiskemottaket vart nedlagt; - men er intakt!

7 Kva skjer? Fiskaren og Bonden finn saman igjen, og utfordrar alle som ville vera med å skape: - Eit grunnlag for vidare drift og eksistens - Ei positiv utvikling i Solund - Ei positiv ladd merkevare 38 personar gjev ei rein gåve til å skapa ei lokalmatverksemd Deretter skaut 46 eigarar inn 1,3 mill. i aksjekapital til Merkevare Solund AS (seinare omgjort til SolundMat AS) Norsk Kystkulturakademi AS vart etablert og Prosjekt Bulyst starta opp på same tid Gjennom samarbeid og samhandling har villsauen, kystkultur og landskapsskjøtsel kome høgt på dagsorden. Villsauen er vorten ei av Solund sine fremste merkevare Ordet «Fiskarbonden» har fått nytt liv, ny meining og fornya von Som følgje av Bulyst sitt utviklingsarbeide vedtok Solund kommune følgjande posisjon: «Kva meir kan vi skape av det sjøen og kystlandskapet kan gje?»

8 SolundMAt AS Ei viktig brikke i Solund kommune si samfunnsutvikling!

9 1. SolundMat manglar råstoff til sin produksjon! 2. Innbyggjarane vil ha nærkontakt med dyra og naturen igjen! 3. Nasjonen og verda vil ha ei berekraftig utvikling! Mange av bøndene har simpelthen gitt opp for tungvindt Det sentrumsnære kystandskapet og gamle sauetrakk / turstiar har grodd att Kulturminna i landskapet forfell og kunnskapen om desse minna forduftar etter kvart som bøndene vandrar heden (som betyr hei kystlynghei)! Inaktivitet er eit folkehelseproblem Barn og ungdom sit berre foran PC-en. Nærkontakt med natur og dyr er ei sjeldan vare. Skulen slit med å fylle opp læringsmåla sine, i høve det å ha nærkontakt med eige nærmiljø. Fagfolk / media fortel at vi går inn i ei framtid, der det vert matmangel på kloden Noreg har store utmarksressursar som vi i liten grad nyttar, men som vi må henta tilbake kunnskapen om og lære oss å nytta Den forblåste kysten av Sogn og Fjordane har store unytta ressursar i kystlynghei Vi trur ikkje vi er aleine om å ha det slik!

10 Attgroing av kystlynghei, stiar og kulturminne

11 Quo vadis? Solund kommune har nyleg vedteke sin visjon: «I dei unge sine framtidsdraumar» «Kva meir kan sjøen og kystlandskapet gje, mon tru?» Våre born og unge må få nærleik til-, innsikt om-, utdanning på-, Kystlandskap, kystlynghei og korleis skape verdiar av dette. Dette tema må verte ein del av deira framtidsdraumar. Om ikkje; - så må dei simpelthen byrje telje sauar. Og heile bygda må verte involvert! Norsk Kystkulturakademi AS har difor gjennom eit statsog fylkeskommunalt finansiert prosjekt «Kystparken», utarbeidd ein modell for moderne landskapsskjøtsel med fokus på berekraftig samfunns- og næringsutvikling. Denne modellen har vi gjennom eit nasjonalt og internasjonalt samarbeide no ynskje om å få testa ut og lage eit utdanningsløp rundt. Modellen er meint å kunna kopierast til andre som vil satse likeins.

12 Hovudinnhaldet i modellen Hente tilbake og skjøtte eit heilt attgrodd kystkulturlandskap ved hjelp av Villsauen som røktar, ein tilsett røktar, med involvering av barnehage/skule/dagsenter, samt bygda sine innbyggjarar Skape verdiar i det aktuelle område, ved å produsere villsau for leveranse til lokalmatverksemda I prosessen: Doumentere utviklinga frå det uskjøtta landskapet, til det blir eit skjøtta produksjonslandskap Utvikle eit heilårsstudium som skal gje komande generasjonar kunnskap / kompetanse til å til å ta tak i sitt nærmiljø etter denne modellen Dyrevelferd har høgste prioritet. Difor kursing på forskriftsmessig gjennomføring av røkting, gjerding, sviing, ruing, medisinering, m.m. undervegs er heilt sentralt Eit internasjonalt samarbeid Island - Snæfellsnes regionalpark på Island Orknøyane - University of Highlands and Islands (UHI) og eit aktivt villsaumiljø på North Ronaldsey Regionalt samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) Bergen Arkitekthøgskole (BAS) Lokalt samarbeid Solund kommune med barnehage, skule og helse- og omsorg SolundMat AS

13 Snæfellsnes regionalprak

14 Orknøyene North Ronaldsey Har sett Bergen 2 gangar Gjerder sauene ute, i staden for inne! Kirkwall

15 Føresetnader / innhald for å lukkast: 1. Sentrumsnært kystkulturlandskap 2. Gjengrodd / Uskjøtta landskap 3. Innbyggjarane sitt engasjement 4. Villsauen som røktar 5. Ein fast kvalifisert røktar- og administrasjonsressurs 6. Ein fårehund (Island og kanskje Norge) 7. Involvering av born og unge 8. SolundMat AS

16 Sentrum Skule Barnehage Dagsenter Førsetnad 1: Sentrumsnært kystkulturlandskap «Innmarksbeite» m/uteløe Utmarksbeite Solund Idrettspark Kystarboretet Draumeplassen Diskgolfbane Utmarksbeite

17 Føresetnad 2: Gjengrodd / Uskjøtta landskap

18 Føresetnad 3: Innbyggjarane sitt engasjement

19 Føresetnad 4 Villsauen som røktar Den aller mest stabile røktaren er Villsauen Jf. prosjekt «Sauen røktar Kystarven» Om lag 100 vinterfora sauar ved full drift 50 personar kjøper 1 saueaksje (kr ?) 50 personar abonnerer på 1 villsau (kr pr. år?) Aksjeprov Saulus Værøy eig 1 stk. villsauaksje Pålydande kr Aksjeeigarar får kjøpe tilbake kjøt til subsidiert pris Abonnentar får årleg tilsendt Abonnementsavtale 2 lår 1 stk. Villsaulam 2 boger, Kr pr. år 2 pinnesider 1 pølsesnabb 1 bereda skinn Villfrid Lammetun Hardbakke 25. april 2016 Spenulf Ulleteig Får-mann Villsaulag

20 Føresetnad 5: Ein fast kvalifisert røktar- og administrasjonsressurs Handlingsboren kunnskap Gjetar - Tamme villsauar

21 Føresetnad 6: (Island) «Gjetarhund»

22 "Pappa, eg har endra meg. Når eg blir stor skal eg bli bonde!" (Daniel etter besøk hos mormor ) Føresetnad 7: Involvering av barnehage og skule

23 Føresetnad 8 SolundMat AS Norges vestlegaste pinnesider

24 Våre hovudmål: Mobilisering i kystnære lokalsamfunn omkring forvaltning av utmarksressurser. Både lokalbefolkninga og villsauen vert medrøktarar av kulturlandskapet og skaper berekraftig utvikling av lokalsamfunn, og vekst i lokalt næringsliv. A) Mobilisering i eit sentrumsnært område, med brei forankring i barnehage og skule. B) Utvikle internasjonale høgskulestudium (ECTVET/ECTS) basert på vår modell. C) Etablere kurs og besøkstader som sikrar at prosjektet får direkte overføringsverdi til andre D) Dokumentere dei modeller som også skaper nye varige arbeidsplasser

25 Resultat? Etablere gjennomførbar modell(er) for økonomisk og samfunnsmessig verdiskaping basert på utmarksressursar. Langsiktig samarbeid og erfaringsutveksling mellom Island, Orknøyene og Noreg Eit heilårsstudium basert på verdiskaping/berekraftig landskapsskjøtsel med sau. Vidareutdanning for pedagogisk personell. Metodisk kartlegging av kompetanse om sauedrift i fleire NORA- land. Min. 3 nye varige arbeidsplassar (skjøtsel, produksjon, utdanning - Island / Solund) Fleire varige arenaer for uteskule /friluftsbarnehage Ungdom gjer yrkesval knytt til sauedrift Auka lokal interesse, medvit, kompetanse, trivnad, identitetskjensle

26 Uskjøtta landskap nr. 1

27 Uskjøtta landskap nr. 2

28 Samarbeidsaktør nr. 1:

29 Samarbeidsaktør nr. 2:

30 Sluttprodukt 1

31 Sluttprodukt 2

32 Sluttprodukt 3

33 Sluttprodukt 4

34 Tungodden Tusen takk for meg!

35 Øyriket Solund Tema seminar: Korleis formidle eit kulturlandskap? «Årets Seminar dreier seg om formidling av kulturlandskap med spesiell fokus på produksjonslandskap (t.d. gamle steinbrot eller gruver). Korleis er det mogleg å fortelje spennande historier i og om eit stort, mangfaldig landskap som hurtig gror att?» Det prosjektet eg ynskjer å presentere, handlar om å lage ein modell for korleis medvitgjera og aktivere bygda til å ta eit fellesløft i eit uskjøtta landskap og saman foredle det fram til å bli eit produksjonslandskap og eit viktig samfunnsog næringsutviklingselement for bygda. Mogleg tema: Frå uskjøttla jord til dekka bord; - korleis lage gull av gråstein? «Slik du har skreve om det synest eg absolutt at det har med tema å gjere. De vil formidle landskapet til lokalbefolkninga for å skape nye perspektiv for framtida. Og då blir det ein form for formidling som etter mi meining er viktig og spennande å sjå korleis de har tenkt å få til.»