Mongstad - LPG lekkasje i reaktor og varmeveksler Presentasjonspakke

Transkript

1 Mongstad - LPG lekkasje i reaktor og varmeveksler Presentasjonspakke

2 T K B V A

3 Mongstad består av: Raffineri, delt inn i A og B-området Ytre anlegg, kaier og tankanlegg Vestprosess, Kraftvarmeverk/EVM Co2 Technolygy Centre Mongstad

4 A-5000

5

6 Lekkasje A Fakta om 5000-anlegget: Anlegget er et såkalt katalytisk polymeriseringsanlegg. Anlegget er designet for å oppgradere de umettede forbindelsene i LPG til bensinkomponenter. De lette forbindelsene omdannes ved at de polymeriserer over en forforsyrekatalysator. Anlegget har en kapasitet på 44T/H frisk føde. 3 separate reaktorkretser som hver har en Max. gjennomstrømning på 22 T/H med frisk føde. R-5006: reaktoren er 2,8m i diameter og 16,5m høy og står i en stålstruktur slik at reaktortoppen er ca. 20m over bakkenivå. Inneholder ca. 50m3 katalysator fordelt på 5 senger. Driftstrykket er 34,5 bar. Temperatur fra 160 C på innløp til 210 C på utløp. Lekkasjen oppsto ifbm oppstart av R-5006 etter skifte av reaktormasse. Skifte av reaktormasse er en kjent operasjon som skjer ca. hver tredje måned.

7 Selve hendelsen: Lekkasje A Under oppstart av R-5006 merket operatør LPG-lukt rundt reaktor. Han var derfor oppe rundt reaktoren med gasstester flere ganger i løpet av dagen uten å finne noe. Ved 23 bar fant han en lekkasje i en av termolommene i seng 3 på R Da han tok i mutteren for å trekke til blåste elementet ut. Reaktoren ble umiddelbart nødavlastet og beredskap etablert. Evakueringsalarmen ble kjørt med en gang. Reaktoren var trykkløs i løpet av kort tid men det viste seg at reguleringsventilene ikke holdt tett slik at det ble stående fullt trykk på den ene siden av veksler E Dermed åpnet veksleren seg i deling og LPG strømmet ut. Her måtte operatør inn og manuelt stenge blokkventilene inn og ut av veksleren for å få trykkavlastet. Da det på dette tidspunkt mye vann i anlegget tok det tid før dette ble utført.

8 Hendelsen Ved lekkasjetesting etter vedlikehold fant operatør en mindre lekkasje fra en termolomme. For å stoppe lekkasjen ble en mutter (rørfitting) lett trukket til. Hele termolommen føk ut med 23 bar baktrykk. Operatøren ble skadet i hånden Ved påfølgende nedkjøring av reaktoren oppstod en langvarig (ca. 2,5 timer) butanlekkasje fra flens på varmeveksler E- 5002

9

10

11 Lekkasje A Noen tidspunkt: 17:10 - Lekkasje oppstår 17:10 - Kjører hovedalarm 17:11 - Starter nødnedkjøring 17:21 - En person meldt skadet 17:32 Trykket nede i 2 bar 17:37 Gassalarmer resatt, ingen aktive gassalarmer i området 18:57 Lekkasje oppstår på E :35 E-5002 avstengt 19:51 Måler ingen gass i området 21:18 Faren over kjøres

12 Beredskapsledelsen ved Statoil Mongstad er organisert i 2 nivåer: 1.Linje Beredskapsledelse Normalt styrt fra sentralt kontrollrom 2.Linje Beredskapsledelse Normalt styrt fra beredskapsrom Hovedportvakt Konsernets 3.linje styres fra beredskapssentralen på Forus i Stavanger 1.linje Beredskapsorganisasjon ligger på operasjonelt nivå der eventuelle hendelser oppstår og ivaretas av 1.linje beredskapsledelse og Industrivern. 2.linje Beredskapsorganisasjon ved Statoil Mongstad ivaretar den assistanse 1.linje beredskapsorganisasjon til enhver tid har behov for. Den tar hånd om informasjonsbehovet internt og eksternt, ivaretar generell mediehåndtering og personalomsorg. 3.linje Beredskapsorganisasjon er den vakthavende konsernledelse, og ivaretar den kommersielle siden av konsernets utfordringer i en krisesituasjon, samt ivaretar krisekommunikasjon og mediehåndtering. Beredskap er et linjeansvar. Beredskapsoppgavene skal løses på lavest mulig nivå i organisasjonen og så nær skadestedet som mulig.

13 Alvorlighetsgrad Personskade: Faktisk alvorlighetsgrad 3 mulig alvorlighetsgrad 2 (dersom nedre termolomme) Gasslekkasje: Sum 4,7 kg/sek tilsvareralvorlighetsgrad 2 Ca. 13 tonn LPG Begrenset risiko for antennelse pga. avstand til ovner også ved annen vindretning Merk andre lekkasjepunkter nærmere Oppkjøringen ble gjennomført uten samtidige aktiviteter i området hadde betydelig risikoreduserende effekt

14 Direkte årsaker termolomme lekkasje Termolomme for atmosfæriske systemer installert i reaktor der trykk kan være ca. 40 bar Skrudd forbindelse mellom flens og lomme i stedet for sveist Brudd Årvåken lekkasjetesting men skrudde på rørfitting med trykk tenkte det var bolt (hotbolting skal dog heller ikke gjøres uten involvering av fagansvarlig)

15 Direkte årsaker varmeveksler lekkasje Differansetrykket i varmeveksler økte fra 9 bar til 40 bar etter nedstenging av reaktor Feil pakningstype gikk tom for rett pakningstype. Bestilte inn massiv stålpakning i stedet for double jacket som spesifisert (pga. leveringstid) For lavt tiltrekkingsmoment -600Nm i stedet for 800Nm Lekkasjetest med for lavt trykk - 5 bar differansetrykk mellom rør og skallside i stedet for 46 bar

16

17 Hva kan vi lære? Etterlevelse Kontrollere tilgjengelighet av reservedeler før start av vedlikeholdsjobb Fagansvarlig må kontaktes ved bruk av alternativ til originaldeler. Avviksbehandling Varmevekslere må lekkasjetestes ensidig med mindre det er spesielle designforutsetninger Nøyaktig bruk av aktivitet og kontrollskjema spesielt mht. utfylling av rørklasse Verifisere trykklasse ved installasjon av reservedeler Ikke skru på utstyr med lekkasje varsle stenge ned Teknologi Beregne utstyrspesifikt trekkemoment Standardisere på kammprofil pakninger for varmevekslere i LPG service Sammensatt utstyr må merkes med svakeste komponents trykklasse Korrigere/oppdatere reservedelsevaluering og knytninger i SAP basert på erfaring idrift

18 Hva kan vi lære? - Organisasjon Bruke hovedlager dersom satellitt lager brukes må det være tilsvarende rutiner for mottakskontroll, merking, utlevering etc. Blande erfarne og mindre erfarne Automasjon må ha kompetanse på trykklasser (både faglig og anleggspesifikt) men mekanisk bør ha hovedansvar for statisk mekanisk utstyr inkl. termolommer) APOS bør beskrive forventet handlingsmønster ved funn av mindre lekkasjer samt prinsipper for beregning av trekkemoment på utstyrsflenser Avklare bruk av (multidisiplin) kontrollgruppe/punching, ferdigstillelsesertifikat, APOS sjekkliste ved overlevering fra vedlikehold til drift

19 Hva kan vi lære? - Beredskap Avklare usikkerhet mht. valg av nedstengingsnivå og bruk av innsatslag for manuell stenging av ventiler i felt. Herunder avklare: risiko for kaskade-effekter i andre deler av anlegget eksponering av innsatspersonell i forhold til tennrisiko praktisering av gjeldende krav i APOS mht. Bekjempelse Nødstoppfunksjon for biler som kan bli brukt i eksplosjonsfarlige områder avklare krav til funksjon og oppfølging