Studietur til Münster fengselsbibliotek av Marianne Riste

Transkript

1 Studietur til Münster fengselsbibliotek av Marianne Riste Høsten 2009 tok jeg kontakt med bibliotekar Gerhard Peschers, leder av Münster fengselsbibliotek. Jeg hadde lest en artikkel om dette biblioteket og visste at de hadde vunnet prisen for Årets bibliotek i Tyskland Her må det være noe å lære! Etter et halvt års tid med planlegging og mye kommunikasjon via e-post var vi ni fengselsbibliotekarer fra Norge som reiste nedover juni Jeg reiste nedover både som fengselsbibliotekar og som masterstudent, med stipend fra NFF i lomma. Før avreise tenkte jeg at det kunne være nyttig å sammenligne tyske og norske forhold. Det gikk ikke som håpet, da de ikke har et like godt utviklet bibliotektilbud. Men utbyttet av turen var bra likevel, jeg lærte om tysk kriminalomsorg og fengselsbibliotek, og ikke minst at det er vanskelig å være simultanoversetter. Illustrasjon fra Master ved HiO, avd JBI For noen år siden tok jeg et par etter- og videreutdanningskurs ved masterutdanningen på Høgskolen i Oslo, avd JBI (HiO, avd. JBI). Dette gjorde jeg ved siden av jobbene ved Høgskolen i Buskerud, biblioteket (60%) og Ringerike bibliotek, fengselet (40%), hvor jeg har vært i hhv 6 og 4 år nå. Etter ti år uten skolegang ga det mersmak å gå på skolen igjen, og jeg gikk inn for å ta full mastergrad. Nå er jeg kommet så langt i studiet at kun masteroppgaven gjenstår. I fjor høst gjennomførte Thomas Christian Strøm, medstudent, og jeg som prosjektarbeid en undersøkelse på hvilken nytte innsatte har av fengselsbibliotekene i en studiesituasjon (Strøm 2009). Vi fant at de fleste studentene var fornøyd med det de fikk; fjernlån av ønsket litteratur. Men sammenlignet med de ressurser studenter som følger et mer ordinært studieløp har tilgang til, går innsatte glipp av det studiestedsbiblioteket kan tilby, og som fengselsbiblioteket per i dag ikke kan tilby. Med dette som bakgrunn vil vi i masteroppgaven forsøke å sette fokus på hvordan norsk bibliotekvesen kan yte disse studentene en bedre service. Utdanning er viktig, og utdanning må bli et effektivt bidrag til å kunne livnære seg på andre måter enn kriminalitet. Men hvor mye blir lagt til rette for at det skal være praktisk mulig for innsatte å gjennomføre høyere utdanning? 1

2 Münster Münster er en gammel by i Nordrhrein-Westfalen, med historie blant annet som bispesete og studentby, med et av landets største universiteter, Westfälische Wilhelms-Universität Münster. Byen har rundt innbyggere, og nesten studenter ved de mange utdanningsinstitusjonene. Det første som slo oss var at alle sykler i Münster, byen er uoffisielt landets sykkelhovedstad. Det er lagt svært godt til rette for sykling, og gamle som unge sykler når de skal noe sted. Været var godt og etter frokost gikk vi fra hotellet til fengselet som ligger like utenfor der den gamle bymuren var. Peschers hadde lagt mye arbeid i å lage et godt program til oss. Etter å ha levert identifikasjon og låst inn mobiltelefoner i mottakelsen, gikk vi inn i selve fengselet. Fengselsleder Maria Look ønsket oss velkommen og fortalte kort om fengselsvesenet i Nordrhein-Westfalen. Etterpå fikk vi en omvisning i fengselet av utdanningsleder Granowski. Vi var blant annet innom treverksted og sveiseverksted, og det var gjenkjennbart fra norske fengsler. Sysselsetting av innsatte er viktig også her. Omvisningen ble avsluttet i kirkerommet, som også brukes som samlingssted for konserter og andre små og store arrangement. Biblioteket sett fra inngangspartiet. Bildet er hentet fra innsatte når de kommer for å låne bøker, musikk og filmer. Så stod biblioteket for tur. Rommet er formet som en trapes: når du står i døra på vei inn utvider veggene seg innover i rommet. Med speil over hyllene og friske farger øker romfølelsen betraktelig, selv om gulvarealet er lite. Arkitektene Bolles+Wilson har utnyttet plassen godt, og selv med ganske fulle hyller virker rommet luftig og trivelig. Tre innsatte har biblioteket som arbeidsplass, og betjener de andre Til lunsj fikk vi servert gulrotsuppe, dessert og eple til lunsj i kantina. Innsatte står for matlaging, servering og bortrydding. Etterpå holdt Peschers et foredrag for oss om tyske fengselsbibliotek og søkeprosessen til nominasjonen for Årets bibliotek. Peschers har ansvar for 30 bibliotek i 24 anstalter, og sa at han gjerne ser mot Nederland og Norge som har kommet langt i å gi mennesker i fengsel et godt tilbud. Bibliotekarene som vært lenge i norske fengsler kjente igjen beskrivelsen av å arbeide hardt for å få til økte bevilgninger til fengselsbibliotek i Norge, det er gjort en god jobb. Min stilling på Ringerike kom som et resultat av Soria Moria erklæringen og økte bevilgninger, så jeg har ikke opplevd historien med for trange økonomiske kår. 2

3 Jeg fortalte om fengselsbibliotek i Norge, og vi overrakte bokgaver. Peschers beskrev det som rene juleaften. Det var en lang dag med mange inntrykk og mye informasjon, og en liten luftetur i byen gjorde godt før middag. Peschers møtte oss ved en av byens kirker og viste oss raskt gjennom en liten del av byen, før vi spiste middag på byens eldste spisested, Alter Gasthaus Leve fra Norske fengselsbibliotek Fengselsbibliotek ble innført som en prøveordning i 1979 og har siden da vært under statlig ansvar. De er likevel en del av folkebiblioteksektoren, fengselsbibliotekarene er ansatt i det lokale folkebiblioteket mens finansieringen til lønn og media er statlig gjennom Kultur- og kirkedepartementet (KKD) via nasjonalbiblioteket (NB). Tidligere lå dette ansvaret til ABMutvikling, men ble overført til NB sommeren Ved skriftlige avtaler mellom Justisdepartementet, som stiller lokaler, utstyr og inventar, og KKD reguleres samarbeidet om bibliotektilbud til innsatte. Avtalene inngås mellom NB og den enkelte kommunen og mellom det enkelte bibliotek og det enkelte fengsel (St.meld 23 ( ) s. 150). Med økte bevilgninger fra 2005 (ABM- utvikling 2007 s. [14]) har bibliotektjenesten i fengslene blitt utvidet med flere bibliotek, flere stillinger og mer ressurser til bøker og andre medier. Det har blitt et større fokus på at fengselsbibliotek er viktig for innsatte og i St.meld. nr 23 ( ) står det: Innen utgangen av 2009 bør det være fengselsbibliotek i alle fengsler som har over 25 innsatte (s. 151). Det er i dag 31 fengsel som har et samarbeid via NB, og dersom alt går som planlagt vil det innen utgangen av 2010 være 44 fengsler som har tilfredsstillende bibliotektjenester for sine innsatte (Andre kilder: e-post fra Erlend Ra, datert 11. desember 2009). Hvor tilgjengelig fengselsbiblioteket er for de innsatte varierer fra anstalt til anstalt. Fengselets sikkerhetsnivå, beliggenhet og annet program for de innsatte er med på å bestemme dette. Ringerike fengsel er et lukket fengsel, og de innsatte har to timer pr. uke hvor de kan gå på biblioteket. I det åpne fengselet på Bastøy har fengselsbiblioteket faste åpningstider og de innsatte kan bruke det når de måtte ønske i åpningstiden. Fengselsbibliotekene tilbyr litteratur på ulike språk, musikk og filmer. For å dekke behovet de utenlandske innsatte har for litteratur på eget språk bruker vi Det flerspråklige bibliotek ved Deichmanske bibliotek. 3

4 Tyske fengselsbibliotek I Tyskland er forholdene for de offentlige bibliotekene annerledes enn i Norge. Det er for eksempel ingen nasjonal biblioteklov som skal sørge for et minstetilbud uansett hvor i landet man bor. Det enkelte fengsel er ansvarlig for å tilby sine innsatte bibliotektjenester, og tilbudet varierer etter størrelsen på bevilgningen fra bundeslandet fengselet ligger i. Det er et krav at alle fengsler skal ha bibliotektilbud til sine innsatte (Peschers 2008 s. 147). Men tilbudene er svært ulike: noen steder får brukerne bare bestille bøker utifra kataloger, mens de andre steder har tilgang til en fysisk boksamling. På landsbasis er det bare fire utdanna bibliotekarer som jobber i fengselsbibliotek, derfor blir de fleste bibliotek betjent av fengselsansatte, lærere og andre (Peschers 2008 s. 149). Det er også en sysselsetting for utvalgte innsatte. Peschers, lederen i fengselsbiblioteket jeg besøkte, er en stor pådriver for å bedre bibliotektjenesten i tyske fengsler. Han er aktivt med i interesseorganisasjoner som Bücher öffnen Welten og Förderverien Gefangenenbücherei e.v.. Etter å ha sendt inn omfattende søknadsdokumenter til det tyske bibliotekforbundet, vant Münster fengselsbibliotek prisen Årets bibliotek 2007 foran Universitetsbiblioteket i Karlsruhe og München bibliotek. Med prisen som var på fulgte og følger også oppmerksomhet rundt fengselsbibliotek og en anerkjennelse av arbeidet som blir utført med bibliotek ved ulike institusjoner. I dag kan Münster fengselsbibliotek tilby litteratur på rundt 30 språk, musikk og filmer. Og de innsatte er, som i Norge, flittige brukere av tilbudet. Er vi så ulike i praksis? Selve fengselssystemet og grunntanken er ikke så ulike i de to landene. Det er rehabilitering av innsatte som er i hovedfokus: Prøve å skolere dem til å kunne livnære seg på ærlige måter, og gi dem en ballast som er anerkjent ute i samfunnet. De innsatte kan gå på skole eller jobbe i verksteder inne i fengselet, eller ved åpne anstalter være sysselsatt hos arbeidsgivere utenfor fengselet etter avtale. Mange innsatte oppdager bøker i fengselet, der har de tid til å lese. For en del av disse er det første gangen de leser en bok. Boktilbud til innsatte har eksistert lenger enn bibliotektilbudet vi kjenner i dag. Ordningen i Norge kom i gang på slutten av 1970-tallet og i Nordrhein-Westfalen fikk bibliotekarer ansvar for tilbudet på midten av 1980-tallet. Biblioteket er et godt besøkt sted i begge land. Dette henger kanskje sammen med at det er et frivillig tilbud, og de finner tid til denne typen sysler under soningen. 4

5 Forskjellen mellom våre to land er mye i satsningen på bibliotek. I Norge kommer midler direkte fra staten til fengselsbiblioteket. Midlene brukes brukes til lønninger av rundt 40 fengselsbibliotekarer og drift av fengselsbibliotek. I Tyskland er det opp til det enkelte bundesland å drive fengselsbibliotek, med ansettelse av bibliotekar og anskaffelse av medier. De ansvarlige for bibliotek, og særlig de fire utdanna fengselsbibliotekarene jobber hardt for å få gehør for at bibliotek er viktig i fengsler, for å få økte bevilgninger for medier og for ansettelse av flere fagutdanna bibliotekarer. Kriminalomsorg i Tyskland og Norge Tyskland har en adskillig større fangebefolkning, som er en naturlig følge av at det også bor 82 millioner mennesker der, i motsetning til Norge som har et befolkningstall på 4,8 millioner. Våre 3500 innsatte soner på rundt 70 ulike institusjoner i Norge, mens Tyskland over innsatte fordeles på 190 soningsanstalter (Straff som virker - mindre kriminalitet tryggere samfunn 2008 s. 5, Rechtspflege s. 5). Ringerike fengsel er et relativt stort fengsel i Norge, med over 160 soningsplasser. Justizvollszugsanstalt Münster har 528 soningsplasser, og er et vanlig tysk fengsel når det gjelder størrelse. Inngangspartiet sett inne fra biblioteket. Fra venstre Gerhard Peschers, Tanja Rosenkilde, Marianne Riste, Anny Mandt, Marit Mogstad, Knut Egil Gundersen, Hilde Einan, Bent Jacobsen, Kari Moen, Liv Karin Stensby. Takk for turen! Fotograf: Herr Granowski 5

6 Litteraturliste ABM-utvikling. (2007). Bibliotektjenester i fengsler: plan for Oslo: ABM-utvikling. Lokalisert 4. september 2009 på Verdensveven: Peschers, G. (2008). Bücher öffnen Welten für Menschen hinter Gittern - Bibliotheksarbeit im Justizvollzug am Beispiel der Gefangenbücherei der JVA Münster als "Bibliothek des Jahres 2007". Bibliothek, 32(2), Rechtspflege : Bestand der Gefangenen und Verwahrten in den deutschen Justizvollzugsanstalten nach ihrer Unterbringung auf Haufplätzen des geschlossenen und offenen Vollzugs jeweils zu den Stichtagen 31. März, 31. August und 30. November eines Jahres. (2010).Lokalisert 4. august 2010 på Verdensveven: St.meld. nr. 23 ( ), dvs.: Kultur- og kyrkjedepartementet. (2009). Bibliotek. Oslo: Departementet. (St.meld. nr. 23 ( )). Lokalisert 22. november 2009 på Verdensveven: Straff som virker: mindre kriminalitet - tryggere samfunn. (2008). Oslo: Justis- og politidepartementet. Strøm, T. C., & Riste, M. (2009). Norske fengselsbiblioteks nytteverdi for innsatte i en studiesituasjon : Prosjektrapport. Oslo: Høgskolen i Oslo, avd. JBI. Andre kilder Ra, Erlend. Epost til Marianne Riste, datert