STYREMØTE 10. JUNI 2013 FRAMTIDIGE TRANSPORTKORRIDORER/TINGET I VEST

Transkript

1 STYREMØTE 10. JUNI 2013 Stad: & " #$ % Rådhuset ' % ()""!! " i Fjell Tid: 09:00 11:00 FRAMTIDIGE TRANSPORTKORRIDORER/TINGET I VEST Rådmannsmøte drøfta på sitt forrige møte mogelege løysingar på ferjetransport mellom Hanøytangen og CCB. Rådmannsmøte valgte å løfta saka til styret i sitt møte 10. juni.. Styret ynskte å ha eit breiare grunnlag for drøfting av framtidige transportkorridorer i Vest. Styret gjorde såleis fylgjande vedtad: «Det vert arrangert eit møte/seminar med aktuelle representantar frå næringslivet for å klargjere behov og framtidige transportkorridorar. Møtet bør arrangerast hausten 13» I samråd med styreleiar legg ein til grunn at Tinget i Vest er ein høveleg arena for denne drøftinga på sitt neste møte den 14. okt 13. Ein oppmodar om visjonære innlegg om mogelege framtidige transportkorridorar Veg i Vest. Førebels opplegg er: Innlegg frå Magnus Stangeland, Byråd Filip Rygg Bergen kommune, Sjefsingeniør Magnus Natås, Statens Vegvesen, Sambandet Vest v/styreleiar eller dagleg leiar. I * tillegg + $, - -)." ei løypemelding/status omkring dei to arealprosjekta: Næringsareal og Strandsone v/stabsleiar Gerhard Inge Storebø. Dei to næringslivsforeningane er invitert til å vera med. Det same gjeld den nye direktøren i BRB og Samferdselsavdelinga Hordaland Fylkeskommune. / 0 Møtet vert på Panorama Hotell.

2 HIJHK LMNMOPQNORSQTOMUVQMQHWXYKXHK HiJHK LMNMOPQMQaPOQbcdefMgQhQPgUMOegPdMO LPjjcOQkLhlcUlcObmnOclfMeQZMlQo Z[\]^_` QrpqPeMUMpdrgbcUPOqMrdMQrOhlcUlcObPX SQTOMQlMOdMQNVOMURplQMgpMbPQdMQjRqTOfPPOqMrdMQsMpdNcOhQPgPaqOMeetUMgqMOcUMr Z[\]^_` spnmppmlrombrcgmgx eppobfmoocppmncodmprgbumppcuhxcbwxprgmqmgmlqptcbltgpmbbfmoeapdmqmonvomurplqmgpmbr LRdUPggaJecUUhgPplfMNuPOvJNPblfMNuPOvURcjjlhUUMOMeaPMrgsPOPaQrpqcdjRcUORdMQt HWJHK ]OPgljcOQpVTlrgbxbcQgMlyzPgVTQPgbMg Z[\]^_` H}JHK \MQaMOQPOOPgbMOQMrQUVQMJlMUrgPOUMdPeQhMppMOMjOMlMgQPgQPONORg{OrgblpraMQNcOR eppobfmomqmscacbnopuqrdrbmqopgljcoqecoordcopox VQMQqVOPOOPgbMOPlQsPhlQMgyHKX Z[\]^_` cbpmbsmrqllqhdrm dmllmardpomumdhqpoqmrdrgbpalvegpdcunrgpglrmorgbqrp_cuuhgppcb SQTOMQrLMbrcgORdMQZMlQlTgMOQrpaMdQPePrdMrMrglerpdMecUUhgPgMcbbROrlPUlaPOUMd LMbrcgPpdMjPOQMUMgQMQcb~TpeMlUPggMgrzcOdPpPgdXX SPePaMOQRecUMPQQMgdMQrpgRONrgPglrMOrgblOPUUPMOepPObfcOQX SQTOMQjMrePOjRPQMrgrlQhdrMgpTQpMbbMMrQdTgPUrleqrpMQMQrpbOhggcblfRqcOQNOR gcamopgdmcjjbramncodmprgbr_cuuhgmgcombx wyjhk lcuqprolrbgpprlmoqmqqmolqcoqrgblappmqx \MQMOreefMPaepPOQgROPOqMrdMQlePplQPOQMcjjtMrgMOsMOPasMgbrbPadMgjcprQrleMarpfMg MpdrgbPO SefVglUrdpPONORNTpeMlUPggMg LMNMOPQ S whjhk MpdrgbPgMaPOQQMegMQrpcOrMgQMOrgbX [amgqhmpq ƒ ˆ ˆŠ ƒœ ƒ jppgpomofhordrleqrgdpgdmx_cuuhgpgmptqbfmomlmbbfmpdpgdmx SQPQhlMQQMOjcprQrlesPgdlPUrgbcbPOqMrdlURQMgNcOardPOMPOqMrdaPOQdOVNQPX \MQecUUhgPpMMgbPlfMUMgQMQaPOQhgdMOlQOMePUMdQrparlrgbQrpPQNTpeMlecUUhgMglrgM 2

3 wwjhk wkjhk QrpZ ypoopgbmumgqmqrwyhix ˆ Œ ˆƒ Œ ƒ SQTOMQcOrMgQMOQMcUdMrjcprQrleMdOVNQrgbPgMMrgsPOrecUUhgPgMcUecUUhgPpMpVTargbPO qhlqpdqtbbrgbx SQTOMQdOVNQPdMrlrlQMdPbPOlsMgdrgbPOUMd^argcOlrgMlQVTlcgMOOhgdQ~pMlpPgdcb wžjhk ƒœ ƒœ Œ \MQaPOlQcOQrplphQgPdQrpRdMpQPrQrppTlQUVQMUMd^argcOX dmllmx efmdrgbucqpceppmpoopgbmumgqrpgdomecuuhgpocblvegpdmgnmugmolrpmrlcblrcu curlvemzcodpppgdntpemlecuuhgmcuombrcgppmhqareprgblurdppoxzpgpmbbqrpbohgg LRdUPggMgrShgdcOrMgQMOQMcUnMOrNMOrNMlQraPpMglcUlePpPOOPgbMOPlQrPhbhlQtcbTglefM Z[\]^_` SQTOMQrLMbrcgORdMQZMlQlphQQPOlMbQrplVegPdMg ;š ;œœ5g789 Frå visjon til realitet September 2013 I fleire år har Fjell kommune i samarbeid med Helse Bergen og nabokommunane Askøy, Sund og Øygarden utvikla samhandlingsprosjekt innanfor ulike helseområde. Dette samsvarar med visjonane til den nye lova om kommunale helse- og omsorgstjenester. Med eit befolkningsgrunnlag på over 60 tusen menneske, har samarbeidspartnarane eit svært godt grunnlag for å etablera samhandlingsprosjekt. Samarbeidet mellom Helse Bergen og samarbeidskommunane har vore svært godt. Den nye lova skal sikra samhandling mellom kommunar og sjukehus. Pasientane skal få tenester som heng betre saman. Ofte vert utskrivingsklare pasientar liggjande og venta fordi kommunane ikkje har tilfredsstillande tilbod. Dette er ei uheldig løysing for pasientane og kostbart for samfunnet. Samhandlingsreforma skal føra til at kommunar og sjukehus legg til rette for at pasientane vert behandla i kommunane dersom dei der får eit like godt eller betre tilbod enn på sjukehus. Sjukehus og kommunar skal undersøkja om det er høve til å laga "spleiselag" om lokale samarbeidsprosjekt som kan erstatta behandling på sykehus. I region vest har Helse Bergen og kommunane brukt mykje ressursar og energi i arbeidet med samhandling og oppnådd konkrete og gode resultat. Det partane har prøvd å få til, er å etablera løysingar der pasienten 3

4 får eit tilbod prega av høg kvalitet samstundes som kostnadene vert reduserte. Det har vi fått til, og samfunnsnytten er vesentleg. Intermediær avdeling / Lokalmedisinsk senter Oppstart februar Planlagt ferdig 2017 Intermediær avdeling har seks sengeplassar og er etablert i helseområdet på Straume i Fjell. Målet med dette pilotprosjektet er å gje pasientane god behandling og rehabilitering på det lågaste effektive behandlings- og omsorgsnivået. Tilbodet erstattar den siste fasen av sjukehusopphaldet, og målet er at pasienten etter kort tid kan reisa til sin eigen heim. Over 90 prosent av pasientane reiser direkte heim etter behandling. Gjennomsnittleg liggjetid for pasientane er sju dagar. Med dette tilbodet kan ein yta god rehabilitering og opplæring og sikra heilskaplege og koordinerte tenester. Tilbodet er særleg tilpassa for pasientar frå ortopedisk avdeling og nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus. Det kjem også pasientar frå kirurgisk og medisinsk avdeling. Det vert arbeidd vidare med å inkludera andre avdelingar i Helse Bergen for å sikra høg grad av pasientbelegg ved intermediær avdeling. Avdelinga i Fjell ligg nær Straume terapisenter og Fjell sjukeheim, noko som gjev gode forhold for opptrening og trening i terapibasseng og sambruk av personale. Prosjektet har fått mykje positiv omtale, og mange kommunar har besøkt avdelinga. Intermediær avdeling er eit pilotprosjekt for det lokalmedisinske senteret på Straume som etter planen er klar til bruk i Dette er eit samarbeid mellom Helse Bergen og kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Straume dialysesatellitt Oppstart oktober 2010 Dette er eit halvannalinjetilbod om dialysebehandling for sterkt nyresjuke lokalisert i lokala til Straume buog servicesenter i Fjell. Dette er den første «nære» dialysesatellitten i Noreg. Pasientane, som får behandling tre gonger i veka, får redusert reisetida, samstundes som satellitten ligg relativt nær Haukeland universitetssjukehus om noko skulle skje. Dette er ei pasientgruppe som treng trygge, gode og positive omgjevnader der det er ein fordel med kort reisetid til behandling. Eininga har fem plassar med drift tre dagar i veka. Inntaksområdet er kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Dialysesatellitten, som vart offisielt opna 22. november 2010, skal etter planen lokaliserast i det nye lokalmedisinske senteret på Straume. Helse Bergen står for drifta, medan Fjell kommune er huseigar og står for utleige av lokale. 4

5 žÿ ž ª«««««««ž «± ««² ³ «ª«Ÿ ²³µ Lindrande eining - palliativ avdeling Teken i bruk 1. oktober 2012 Målgruppa er kreftpasientar frå dei fire samarbeidskommunane. Eininga gjev eit medisinsk tilbod som hindrar innlegging i sjukehus og/eller reduserer liggjetid i sjukehus. «««««««žÿž «Ÿ«Prosjektet starta opp med fire sengeplassar, med høve til vidare opptrapping etter behov. Eininga skal også fungera som eit kompetansesenter for kommunane med rettleiing til fastlegar, sjukeheim og heimesjukepleie. spleiselag mellom dei fire kommunane og Helse Bergen. Det er eit tilbod på halvannalinjenivå, og erstattar ikkje dei eksisterande kommunale tilboda innan palliasjon. Øyane distriktspsykiatriske senter (Øyane DPS) Innflytting juni 2011, offisielt opna august 2011 Nye Øyane DPS gjev psykiatrisk hjelp til menneske over 18 år som bur i kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Tilbodet omfattar poliklinisk behandling, ambulant team og 20 sengeplassar for kort- og langtidsbehandling. Dette gjer Øyane DPS til eit sjølvstendig DPS. Også psykiatrisk team i Fjell kommune held til i det nye DPSbygget. Øyane DPS er lokalisert i helseområdet på Straume. Senteret er eit samarbeidsprosjekt mellom Helse Bergen som leigetakar og Fjell kommune som byggherre og huseigar. Strakshjelp (ØH) døgntilbod for Fjell og Sund Oppstart 1. mai 2012 Dette tilbodet er etablert i nært samarbeid med Helse Bergen og har fire senger i samdrift med sjukeheimen/intermediær avd. Tilbodet er retta mot tungpustne og andre pasientar som vert tilvist frå interkommunal legevakt og fastlegar. ØH er 100 prosent statsfinansiert. JordmorHeim Oppstart januar

6 JordmorHeim i Fjell er eit utvida tilbod til mor og barn i barseltida. Dette er eit samarbeid mellom Helse Bergen, Kvinneklinikken og Fjell kommune. Mora og barnet får tilbod om oppfølging i barseltida. Mor og barn som reiser tidleg heim etter fødselen, får barselomsorg av lokale jordmødre. Målet med tilbodet er å gje ein roleg og trygg start for den nye familien, kontinuitet i svangerskaps- og barselomsorga og trygg overføring til helsesøster. Jordmor i Fjell tek kontakt med mora første verkedag etter heimkomsten. Den første veka etter fødselen kjem jordmor på besøk eín til tre gonger, og oppfølginga vert tilpassa etter behov. Dei som ikkje ønskjer heimebesøk, får hjelp på helsestasjonen. Så langt har om lag 60 prosent av dei fødande valt å nytta seg av dette tilbodet. JordmorHeim fekk i desember 2010 Helsedirektoratet sin Samhandlingspris for Sund og Øygarden kommunar har vist interesse for at dette prosjektet vert utvida. Det same har Helse Bergen. Det er difor etablert eit nytt samarbeidsprosjekt leia av Helse Bergen om tidleg heimreise etter fødsel. 6

7 Aktuelle samhandlingsprosjekt i Fjell kommune og region vest innan helse- og omsorgstenester Prosjekt Samarbeid Innhald Merknad JordmorHeim, Fjell Palliativ avdeling, Kleppestø på Askøy Intermediær avdeling, Straume Lokalmedisinsk senter, Straume Strakshjelp (ØH) døgntilbod for Fjell og Sund - Helse Bergen v/ Kvinneklinikken - Fjell kommune Helse Bergen Askøy kommune Fjell kommune Sund kommune Øygarden kommune Helse Bergen Askøy kommune Fjell kommune Sund kommune Øygarden kommune Helse Bergen Askøy kommune Fjell kommune Sund kommune Øygarden kommune Helse Bergen Sund kommune Fjell kommune Tilbod i barseltida der mor og barn reiser tidleg heim frå sjukehuset etter fødselen og får oppfølging av lokale jordmødre. Senter for lindrande behandling. I første omgang vert det fire sengeplassar og resurssenter for regionen. Tilbod om behandling på nivået mellom spesialist- og kommunehelsetenesta. Overflytting av pilotprosjektet med utvida innhald: - Intermediære senger - Rehabiliteringseining - Lærings- og meistringssenter/ frisklivstilbod - Dialysesatellitt - Evt. røntgen ª ««ª«- Høyresentral - 20 kommunale sjukeheimsplassar - ØH-døgnplassar - Utviklingsavdeling - Lokalitetar for forsking og undervisning - i eige liv - Interkommunal legevakt for Fjell og Sund - Kommunalt fastlegesenter Fire senger i samdrift med sjukeheimen/ intermediær avd. Starta opp januar Starta opp 1. oktober Pilotprosjekt for lokalmedisinsk senter (fase 1 i rapporten Betre Saman). Starta opp februar Venta innflytting i 2017 (fase 2 i rapporten Betre Saman) Oppstart 1. mai 2012 Øyane distriktspsykiatriske Helse Bergen (drift) Fjell kommune (huseigar) Tilbod om psykiatrisk hjelp til vaksne. Innflytting juni 2011, off. opna august

8 senter (Øyane DPS) Straume dialysesatellitt, førebels lokalisert i Straume bu- og servicesenter Helse Bergen (drift) Fjell kommune (huseigar) - Poliklinisk behandling - Ambulent team - 20 sengeplasser - Psykiatrisk team, Fjell kommune Utvida tilbod om behandling til pasientar med nyresvikt. Inntaksområde: - Askøy - Fjell - Sund - Øygarden Planlagt lokalisert i det lokalmedisinske senteret på Straume i Inntaksområde: - Askøy - Fjell - Sund - Øygarden 8

9 Vedlegg til sak 26/13 Notat Til: Frå: Styringsgruppa Svein Fjelland Gjeld: Lokalmedisinsk senter - driftsmodell Den fysiske planlegginga av det nye lokalmedisinske senteret på Straume er i godt gjenge. Planlegginga er basert på tilbakemeldingar frå deltakande kommunar og Helse Bergen, jfr notat av , og eit funksjonsprogram utarbeidd av SINTEF og bygd på lokale, faglege innspel. Dessutan har fleire fastlegar meldt si interesse for å etablera kontor i senteret. Eit skisseprosjekt frå arkitekten vil truleg liggja føre i november Alle deltakande partnarar i det lokalmedisinske senteret skal formelt godkjenna skisseprosjektet. I samband ¹ ««ž º¹ ««µ» ««««ž ² ª««¹ ž Ÿ ž ž «««µ¼«med dette skal det også liggja føre sannsynleg investeringskostnad og årleg driftskostnad slik at ein kan vurdera både byggeprosjektet og framtidige driftsutgifter. Med basis i tilbakemeldingane frå partnarane vil prosjektet verta realisert med ei ferdigstilling sett til I dette notatet vil vi omtala driftsmodellen for senteret. Den vil femna om korleis kapitalkostnaden vil verta fordelt gjennom husleiga. Momskompensasjon og tilskot frå Husbanken er viktige element. Fordelingsprinsippa vil verta grundig presentert nedanfor er også laga eit notat stila til Husbanken som handlar om investeringstilskotet, jfr vedlegg. Driftsmodellen vil også omtala organiseringa av drifta, både prinsipielt og meir i detalj t.d. ¼««ž ¹ «žÿ«ÿ «ž ¹ ««ž ¼ µ¼«¹ ž ² ª«edlagt om rapporteringslinjer og korleis fellesfunksjonar som reinhald og vedlikehald skal løysast. eit notat av om organisatoriske avklaringar inkludert eit organisasjonskart. Til slutt i notatet vil finna eit avsnitt om årsbudssjettet og den økonomiske fordelinga av dette mellom partnarane. Her er overskrifta "Økonomisk fordeling." (NB! Notatet er ajourført for innspel frå styringsgruppa ) Plan- og byggeprosessen for det lokalmedisinske senteret er organisert etter vertskommunemodellen, ei løysing partnarane har god røynsle med i dei gjennomførte prøveprosjekta i Fjell og på Askøy: Vertskommunen Fjell er byggherre og lånetakar for det lokalmedisinske senteret 9

10 Prosjektet vert leia av ei stryringsgruppe der byggherren har 3 representantar inkludert leiaren i gruppa, Helse Bergen 2, Sund 1 og Øygarden 1. I tillegg kjem ein medisinsk fagleg representant for kommunane, ein tillitsvald og ein brukarrepresentant. Askøy kommune har valt ikkje å vera fast representert, men kan likevel ta del i møta ved behov. I prosessen vert det lagt vekt på sterk fagleg medverknad i løysingar. Organiseringa av sjølve drifta vil verta krevjande fordi bygget husar både sjukehus-, interkommunale, kommunale og private funksjonar. I tillegg kjem det faktum at partnarane tek del i dei ulike funksjonane i varierande grad noko denne oversikta viser: Funksjonar Helse Askøy Fjell Sund Øygarden Bergen Intermediær x x x x x ØH døgn x x x Rehab døgn x x x Rehab dag x x x Friskliv- og meistring x x x x x Sjukeheim x Legevakt x x Aksjonssenter x Dialyse x Høyresentral x Poliklinikk x Legesenter * Røntgen** ½¾ ÀÁÂÃÄÁ ÅÂÆÇÄÈÄÀÉÊËÉ Ì ÈÍÇÄÊËÉÀÁ ÄË ÀÂÎÇÏËÎÌ ÈÀÁÀÉÁÏÁ ÉÂ Ä ÄÈ ÁÁ Ð * Legesenteret vil vera privatpraktiserande fastlegar med kommunal avtale ** Røntgentilbodet er p.t. uavklart - det er mest truleg at det vert i privat regi. ª«««å I Fjell kommune si utgreiing om helse - og omsorgstenestene i framtida - des er det på side trekt følgjande konklusjon om organisering av drifta i det lokalmedisinske senteret: Syta for god forankring av prosjektet hjå alle kommunane og helseføretaket, både ved bygging og drift. Syta for gjennomtenkte løysingar i planlegginga med forankring hjå partane. Syta for god fagleg samhandling i driftsfasen med kommunar og helseføretak. Syta for samdrift med kommunale funksjonar for å halda utgiftene på eit akseptabelt nivå. Syta for ei fordeling av driftsutgiftene inkludert kapitalkostnad som partane opplever som akseptable og rettvise. Syta for god kommunikasjon til politisk nivå, administrativt leirskap og til fagmiljøa både i kommunar og helseføretak. 10

11 Desse utfordringane er meistra på ein tilfredsstillande måte i pilotprosjektet bygd på skriftleg ÆÅÉÏÁÑÇÉËÄÀÁ ÉÂ Ä ÂÒ½ avtale mellom partane og med Fjell kommune som arbeidsgjevar. Alle partar er dessutan representert i driftsgruppe og ei styringsgruppe. Ei liknande organisering er etablert for den ž ž º¹ ««Ó ¼ ÔÕ Ÿ «Ôµ¼«ž ««ž ž «³ ««lindrande eininga på Askøy. Helse Bergen ber her om ein avtale med vertskommunen Askøy medan kommunane inngår ein avtale seg imellom. Konklusjonen vert difor at vertskommunemodellen også vert lagt til grunn for organiseringa av dei interkommunale funksjonane i det lokalmedisinske senteret. Helse Bergen driftar så dei reine sjukehusfunksjonane etter avtale med vertskommunen. Fjell kommune driftar sine eigne Vertskommunemodellen vert difor lagt til grunn for dei løysingar som vert omtala nedanfor i måte og er heimla i kommunelova, kapitel 5, særleg 28-1a, 1b og 1e. 3. Husleige Det lokalmedisinske senteret vil i omfang verta på vel 8000 m2 bruttoareal, fordelt på 4 etasjar. I tillegg kjem m.a. parkeringsplassar i kjellar. Som vedlegg følgjer eit arealoversyn i form av det endelege romprogrammet. Bygget er i skisseprosjektet kostnadsrekna til ca. kr... inkludert meirverdiavgift. Denne summen kan verta noko modifisert gjennom anbod og endeleg byggjerekneskap, men gjev likevel eit bra innsyn i kva totalkostnaden kan verta. Det er finansieringa av totalkostnaden som avgjer kva husleiga vert for partnarane. Her er dei viktige finansieringsfaktorane: 3.1 Tilskot frå Husbanken Husbanken yter tilskot som skal stimulera kommunane til å byggja institusjonsplassar og omsorgsbustader. Regelverket til Husbanken er justert slik at det også heimlar tilskot til senger for strakshjelp (ØH), intermediære plassar og rehablitering. Storleiken på tilskotet er avgrensa til 40% av godkjent anleggskostnad, men avgrensa oppover til kr pr sengeplass. Nødvendig fellesareal inngår i dette tilskotet. I tillegg vil Husbanken m.a. kunna gi 40% investeringstilskot til dagtilbod. I dialog med Husbanken sitt Bergenskontor er det avklart at det lokalmedisinske sentret vil oppnå investeringstilskot for dei fleste funksjonar. Desse funksjonane vil verta tilgodesett med investeringstilskot: kommunale korttidsplassar med tilhøyrande fellesareal 5. interkommunalt dagaktivitetstilbod innan rehabilitering og friskliv/meistring. Dei andre funksjonane i senteret vil ikkje oppnå investeringstilskot t.d. legesenteret, legevakta og dialyse. Det samla investeringstilskotet vil truleg utgjera ca 50 mill kr for det lokalmedisinske senteret. Men tilskotet vil ikkje koma alle til gode. Til dømes vil fastlegane i legesenteret ikkje få del i investeringstilskotet då deira funksjon ikkje utløyser tilskot. Det same gjeld for legevakta (Fjell og Sund), dialyse, høyresentral og poliklinikk (Helse Bergen) og røntgen (privat). Investeringstilskotet er såleis knytt opp til dei partnarane som er med og driftar den funksjonen som er gjeven tilskot. Dette inneber følgjande i høve til dei opplista funksjonane frå 1 til 5: 11

12 9F5Ö CAØ CÙ;ÚA>AÛ Ú Fjell får tilskot for alle dei 5 funksjonane som er lista opp framom. Sund og Øygarden får tilskot for funksjonane 2,3,4 og 5. Askøy får tilskot for funksjon 3 og 5 ÜÝÞßáâãäåãäæçèáéêçèëìííæäêîïïéåäãðáêñïìîæçíãëãíæäéçãîêäãçíãòãñóáæåòô Helse Bergen får tilskot for funksjon 2 og 3. îæâáíðäçõöçíããææñêäãìãäáäðñåçáçå ççäñççíãçåñçáîáæäåíñáçæøååîïíç íåçáêîïïéåäãçñäïäáèíìêîáôøããêîïïéåáðáçñêîïïéåõ ïíáðáìíäðæíçñîïêøïçíãðìîââáíåæùìáíçîæðìãíêäãìäðè ææçõ úûüýþÿüü çíã áäåìããñäáäãäáçççíãêîïâåñäñøîåîáïíáðáìíäðæíçõççæøãì ôøããêîïïéåñêäãå ççäìãäáäðñåçáççíãêîáççíìñâãäññäáùãæðäêçîæíç ÿ þ ý þÿ ÿ þ ÿÿ ÿú ü ÿ þ ìíäã ñíåíåæîæíå áñåçáäãíñåçáçõ òãñóáæåòôñêäããíæäãîêäãäðôøããêîïïéåîáçäèãáíåæîæìáíçäðí Eigen ïñçåíåæîæîáïíìãíåæäðãñçåñçááéååçäççáëãîðîïïíáðáìíäðæíçõòãñ bruk ðíãùðìéçãíæäðãîêäãíýþßçíãòãñóáæåòôùíêêøäáçççíãáëìáäæããá óáæåòôðíãìáïìíêêøå ççäãîêäãäíýþßíäðæíçñâãíêçíæðáêñïìõôøããêîïïéå êîïâåñäñøîåîáíååæëäåìïíáðáìíäðæíçêîáêøðìîââáíåæùìáíçããá ãææøäñçïíáðáìíäðæíçâëäêçéáäèãâçõ òãñóáæåòôîáâëãâçïíáðáìíäðæíçñîïíåìãäððìáãäæçõçñêäãíêêø ðìçäèãáíåæîæìáíçäðìññãîêäãäïëôøããêîïïéåðìèáêåíåæäðãíæèãäñçä ðìãíêäãìäðìåìãäðýþßñîïòãñóáæåòôå ççäáõôîáëëìêêçêîñçåäìå ñäïäáèíìïìòãñóáæåùñê ùßéåìîæ æäáìåêîïïéåäáõïâëñãíêçíãçäê ôøããêîïïéåáðáçñêîïïéåîáãíáçíãèîìíñåçáçñîïðáççäèãáçííç ñäïäáèíìçñêäãðáäìïíåíñçáäçíðçõü áìåíåçáïìíáíåíåæäùáäèíãíçáíåæñíåíåæäîæáíñêãíðîæïíñçáíåæññåçáçõ áçñêîïïéåïîìããåíååèáäçíåêîïïéåéçááîââæëðáâëðæåäðíå äååäåêîïïéåõôîáçíãèîìäíýþßè ææøáñäïäáèíìçâëêîïïéåãîðäèîïäç Kommunalt samarbeid çäðæøáäåìíðçíãñäïäáèíìçïããîïêîïïéåäåíýþßáîïêîïïéåäå ïíáðáìíäðæíçñäåìèîêäãíææáããããñìáíçáìáñîï+ ãçäêäáäåêäåðáäïìâëäñçñçøíåæäðâãäåäáîæèéìñøççîáðáêñïìäõ!!"#$%&''&"!(%)*õççíååèáäçìçïëãíææááããããñìáíçõöãæø âëìáíçääððáêñïìäõ ãçäêäáäåêäåðáäïìâëëäñçñçøáçåíåæñãíåáîáðáêñïìäõ áñîïìãçäêäáäåáïìíðåçéãçñç áîáðáêñïìäõ áñîïìãçäêäáäåêäåðáïìâëáëìããáïçáñîïäááããíååðáêåäì o o þü áñîïìãçäêäáäåäáêîåîïíñêããáäååääåñðäáîáðáêñïìäõ îïçäãåíâêçõ/áäïîïðìêîïäåìîáæäåíñáíåæääðñåçáçùðíãìååêéååäïçä áñîïìçãíææááããããñìáíçðíãìãçäêäáêîïïéåäåñíèçäãíåæíêêøðáä o ìíîðáåïåìêáäðäçíãããñìáíçõü ÿ ÿ þ,ý ûþÿ ûúÿû ýú ú úûþ- ÿü. ü ÿ o o Helse Bergen HF 12

13 Private Ü ì é ç ã í æ ä ð ã î ê ä ã ç í ã â á í ð ä ç ä ê ç á ä á á ì ç í ê ê ø ð ç í ã ë ê á ð ø ê î ï â å ñ ä ñ ø î å î á ï ô 9 í é å F 9 á ð ê ñ 0 ø á ì í å Ú ä ð í ; æ è Ù í æ ç æ Ù? ç > Þ Ø ; 1 ; Ú Ø > î Ù ï 1 ñ? > ê î ï â å ñ ä ñ ø î å 13

14 2F3=1<? I dette avsnittet omtalar vi lovgrunnlaget for vertskommunemodellen, den overordna styringa og organiseringa av senteret. 4.1 Lovgrunnlag Som alt nemnt er vertskommunemodellen heimla i kap 5 i kommunelova. Her heiter det i 28-1a om vertskommunesamarbeid: "1. En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter 28-1b og 28-1c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det." 28-1b, pkt 1 har slik ordlyd: "En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning." 28-1b, pkt 3 seier dette: "Delegasjon av myndighet som nevnt i nr 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen." 28-1e omhandlar samarbeidsavtalen: "1. For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Endringer i avtalen som gjelder forhold omtalt i nr 2 og 3, skal skje på samme måte." I 28-1e, pkt 2 er hovudinnhaldet i samarbeidsavtalen omtalt dvs deltakarar, oppgåver med mynde, tidspunkt for avtalen, økonomisk oppgjer etc. Det ligg såleis føre eit solid rettsleg fundament for å kunna nytta vertskommunemodellen i drifta av det lokalmedisinske senteret. 4.1 Overordna styring Som nemnt under pkt 2 framom er det ei utfordring både i bygge - og driftsfasen å sikra forankring, samhandling og kommunikasjon mellom alle partar. For plan - og byggeperioden er det etablert ei eiga styringsgruppe for det lokalmedisinske senteret som m.a. skal møta desse utfordringane. Denne styringsgruppa vert leia av fagleiar bygg i vertskommunen. For driftsfasen må det finnast ei tilsvarande løysing. Under vegs i arbeidet med å utvikla og drifta det intermediære pilotprosjektet på Straume og den lindrande eininga på Kleppestø, har den overordna styringsgruppa "Betre saman" hatt ein slik rolle. Her er alle partnarane representerte pluss brukarrepresentant og tillitsvald. Gruppa har utvikla høg kompetanse og fungerer godt saman. Helse Bergen har dekka sekretariatsfunksjonen. Det er difor naturleg å be denne gruppa om å vidareføra arbeidet sitt ved å ta eit overordna ansvar for drifta av det lokalmedisinske senteret. Ansvaret vil femna om funksjonar som partnarane driv saman dvs den intermediære eininga, ØH - plassane, rehabilitering og friskliv - og meistring. I tillegg kjem problemstillingar av overordna karakter som informasjon, fordeling av driftsutgifter, bruk av fellesareal og fellesfunksjonar, utvikling av felles haldningar i møte med pasientar o.l. Ansvaret vil ikkje femna om dei spesifikke funksjonane som ein part åleine driv t.d. dialyse, legesenter og korttidsplassar. 14

15 I det intermediære pilotprosjektet på Straume har det i tillegg til styringsgruppa "Betre saman" også vore ei driftsgruppe. Her har alle partnarane vore med og avdelingsleiaren på intermediær har leia gruppa i tråd med utarbeidd mandat. Saker av meir prinsipiell karakter vert løfta opp til avgjerd i styringsgruppa "Betre saman". Det kroniske fokuset driftsgruppa har hatt på sjølve drifta, har vore til stor nytte i prosjektet då avvik er blitt retta opp fortløpande. Agenda Kaupang si evaluering av prosjektet viser at driftsgruppa har vore ein viktig faktor for utviklinga av eininga. Ei tilsvarande ordning bør etablerast for det lokalmedisinske senteret. Samansetjinga av driftsgruppa kan delegerast til den som skal leia senteret i dialog med partane. 4.2 Organisering - hovudtrekk Som nemnt framom vert vertskommunemodellen lagt til grunn for organiseringa av drifta. Det inneber at samarbeidskommunane delegerer mynde til rådmannen i Fjell som igjen delegerer dette vidare i eigen organisasjon. Det vert i så måte underteikna ein samarbeidsavtale som m.a. skal innehalda kva oppgåver og avgjerdsmynde som vert lagt til vertskommunen. Så vert spørsmålet: Korleis skal dette mangslungne senteret organiserast? Svaret vårt på dette spørsmålet byggjer på dei røynsler vi så langt har hausta med drifta av fleire tiltak i helselandsbyen på Straume t.d. ambulansestasjon, dialyse, Øyane DPS, intermediær eining, strakshjelp døgn, interkommunal legevakt og sjukeheim. Døme: For dialyse - eininga har Helse Bergen hatt det fulle faglege og administrative ansvaret for denne sjukehusfunksjonen. Fjell er byggeigar og utleigar og i tillegg praktisk tilretteleggjar med levering av mat og reinhald o.l. Helse Bergen vender seg til styraren for Straume bu - og servicesenter for slik praktisk hjelp. Det ligg føre ein samarbeidsavtale mellom partane. Eit anna døme: Den intermediære eininga er ein del av den ordinære linjeorganisasjonen i Fjell med ei rapporteringslinje frå avdelingssjukepleiar til styrar sjukeheim til omsorgssjef til rådmann. Men i tillegg rapporterer avdelingssjukepleiaren også til styringsgruppa "Betre saman" når det gjeld prinsipielle saker for partnarane. Det ligg føre ein samarbeidsavtale og mandat for driftsgruppe og styringsgruppe. Her er eit framlegg til korleis senteret kan organiserast, sjå notat av om organisatoriske avklaringar: Senteret må ha ein overordna leiar som rapporterer til omsorgsjefen/helsesjefen. Stillingsnemninga kan vera "Leiar LMS". Vedkomande skal samordna og utvikla drifta av senteret. Ein arena for dette er både driftsgruppa som leiaren skal etablera og styringsgruppa "Betre saman" som han skal rapportera til for prinsipielle avklaringar med fleire partnarar. Leiar LMS vil ha fagleg og administrativt ansvar for følgjande linjefunksjonar: Strakshjelp døgn og intermediær eining, korttids sjukeheimsplassar og aksjonssenteret - for desse funksjonane rapporterer han til omsorgssjefen. Leiar LMS vil også ha det faglege og administrative ansvaret for rehabilitering. Helessjefen vil ha ansvaret for å levera faglege tenester innan medisin, fysio - og ergoterapi. Fagfolka hjå helsesjefen vil såleis levera tenester til sengeposten/dagtilbodet slik dei gjer til den intermediære eininga i dag. Den same ordninga vil gjelda for friskliv og meistring. Leiar LMS vil ha det faglege og administrative ansvaret for stabsfunksjonar. Sjefen for legevakta vil som no rapportera direkte til helsesjefen og kommuneoverlegen. Leiar LMS vil vera kontaktperson for praktisk tilrettelegging av drifta ved legevakta. 15

16 Leiar LMS vil ha nær kontakt med dei som skal utføra støttefunksjonar dvs. kjøkken/kantine, vaktmeister, fellestenester som IKT, reinhald og vedlikehald. Det faglege og administrative ansvaret for desse tenestene ligg til vedkomande fagavdeling. Leiar LMS vil også ha ein tilretteleggjande kontakt med Helse Bergen for drift av dialyse, høyresentral og poliklinikk samt det private legesenteret. Det må elles sikrast ein tilstrekkeleg leiarkapasitet på dei ulike einingane. Tilstrekkeleg og kompetent leiarskap er ein føresetnad for god drift av det lokalmedisinske senteret. Difor er det også teke høgd for å styrkja personal - og økonomifunksjonen. Framlegg til organisasjonskart er teken med i vedlagte notat av Organisering - avklaringar Det er behov for at styringsgruppa drøftar og avklarar både hovudtrekka i organiseringa (sjå 4.2) og ei rekkje andre organisatoriske problemstillingar som er omtala i det vedlagte notatet av Desse er: Ved utleige av areal som skal driftast av Helse Bergen, det private legesenteret og det framtidig røntgeninstituttet må bruken av fellesfunksjonar avklarast m.a. som grunnlag for kostnadsdeling dvs informasjonssentral/resepsjon, reinhald, vaktmeister og vedlikehald, kantine og kjøkken, straum og vatn samt parkering. Det er i notatet skissert mogelege løysingar. For funksjonar som kommunane og Helse Bergen driv saman er det i notatet spesifisert fagleg og administrativt ansvar eller gjeve omtale av dette som grunnlag for avklarande ansvarsplassering. Dette gjeld ØH- og intermediære senger, friskliv - og meistring samt rehabilitering. For kommunale funksjonar (dvs korttidsplassar og aksjonssenter) er det gjeven tilsvarande omtale. 4.4 Haldningar til samarbeid All røynsle viser at konstruktivt samarbeid ikkje kjem av seg sjølv. I denne regionen har ein eit godt utgangspunkt m.a. i dei felles helsetiltaka som alt er etablerte. Utviklinga av desse er gjort i fellesskap. Den same forankrande arbeidsmåten er lagt til grunn i planlegginga av det lokalmedisinske senteret. Men i tillegg må slikt samarbeid kvila på ein grunnmur der partnarane er rause mot kvarandre. Særleg må vertskommunen ha denne haldninga og sikra at partnarane har reell medverknad og får innsyn i økonomi og fordelingsnøklar. 5. Økonomisk fordeling 5.1 Årsbudsjett (Her står det att noko arbeid - notatet "Lokalmedisinsk senter - organisatoriske avklaringar" listar opp kva funksjonar som alt er økonomisk avklart eller uavklart.) 5.2 Økonomisk fordeling (Her omtalar vi reknearket som økonomisjefen v/tore Solvang har laga. Det er viktig at reknearket er sjølvforklarand 16

17 Vedlegg til sak 26/13 Notat Til: Styringsgruppa 1) Frå: Line Barmen Lokalmedisinsk senter - organisatoriske avklaringar 1. Organisasjonskart Det vert vist til notatet om driftsmodellen for det lokalmedisinske senteret om korleis det kan organiserast basert på vertskommune - prinsippet i kommunelova. Organisasjonskartet på neste side gjev oversyn over korleis ein kan sjå føre seg ei mogleg organisering av drifta. Som ein vil sjå av organisasjonskartet er det lagt opp til at ein så omfattande organisasjon bør ha ein administrativ leiar, kalla leiar LMS. Dagens organisering med at omsorgssjef og helsesjef har det overordna faglege ansvaret innan sine område bør halda fram. Leiar LMS vil ha ansvar for sjølve drifta av senteret og vil i det daglege arbeidet rapportera til omsorgssjefen, men stundevis også til helsesjefen. Leiaren vil vera ein del av omsorgssjefen sitt leiarteam. Hovudspørsmålet til styringsgruppa vert då: vil dette organisasjonskartet fungera i praksis? Organisering av drifta i eit bygg med sjukehus -, interkommunale -, kommunale og private funksjonar må vera tydeleg i høve til ansvar, samhandling og forankring. Difor vil det vera naudsynt å omtala dei ulike funksjonane nærare med omsyn til styringsliner, ansvar og drift. Styringsgruppa vert beden om å kommentera dei ulike problemstillingane som vert tekne opp nedanfor. 1) Notatet er jourført for synspunkt som kom fram i styringsgruppa sitt møte den

18 5?B7=;<7<A5= GHIIJKELMNOE CDEFF Framlegg til organisasjonskart: š œ ž Ÿ œ œ LMNO KPLPOJªªE «EMOEL I K HILHOPLLDECQ O I KK b]^^]yn]`]yn]`] w s Žuv Žv REFLELDEC STUVWSXY Z[\]^_`abcd \_Z^fy] _`n]d`o]\_pd ef]g^_hh]^_ai Z[\]^_`abcd jk]^lm Z[\]^_`abcd qrsttuvwx l^zyy]d } z ~ } z{ }~ ƒ ˆ z \ZaZhn_[_n]n o]_ynd_`a Šsuwq uœ ^]a]y]`n]d bzyn^]a]d ÂÃÄÅÄÆÇÃÄÅÈÉÊËÅÌÄÍ ¼}½ } ¾ À} ¼ƒ z~á }¼}À¼Îƒ jefd]y]`ndz^ Ž ŽŒ qt Zhykc`yi lc^_h^_`_hh y]`n]d de`na]` L ±² ³ µ µ ¹µº» 2. Organisering av funksjonar der eksterne leigetakarar er driftsansvarleg Helse Bergen: Dialyse, Høyresentral og poliklinikk vil være sjukehusfunksjonar kor Helse Bergen leiger areal i senteret og har det fulle administrative og fagleg ansvaret for drifta. Leiar LMS vil vera kontaktperson for praktisk tilrettelegging av drifta. Legesenter for fastlegar: I prosjekteringa er det lagt inn areal for eit legesenter etter førespurnad frå 6 fastlegar i Fjell kommune. Dei vil leiga areal i senteret og ha det fulle administrative og faglege ansvaret for drifta. Leiar LMS vil vera kontaktperson for praktisk tilrettelegging av drifta. Røntgen: Det er enno ikkje avklart med Helse Vest om det gjennom anbod vil verta lokalisert eit eige røntgeninstitutt til senteret. Det er i prosjekteringa teke høgd for at dette kjem på plass. Eit slikt privat røntgeninstitutt vil leiga areal i senteret og ha det administrative og faglege ansvaret for drifta. Leiar LMS vil vera kontaktperson for praktisk tilrettelegging av drifta. For dei framom nemnde funksjonane vil det vera naudsynt å avklara fordeling av driftsutgifter knytt til fellesfunksjonar ved senteret. Slike fellesfunksjonar vil vera: Informasjonssentral/resepsjon Reinhaldstenester Vaktemeistertenester/vedlikehald Kantine/kjøken Straum og vatn 18

19 Parkering Andre fellesfunksjonar Fellesfunksjonane og organiseringa av dei er nærare omtala seinare i notatet, sjå pkt 5 "Organisering av fellesfunksjonar." Her er det prøvd å avklara leigetakarane sitt tilhøve til bruk av fellesfunksjonane. 3. Organisering av funksjonar partnarane driv saman Det er behov for å omtala funksjonar som vi skal driva saman og korleis desse bør organiserast: ØH - senger Intermediær avdeling Friskliv og meistring Rehabilitering døgn/dag Legevakt ØH - senger Fjell og Sund kommunar har etablert øyeblikkeleg hjelp tilbod i tett samarbeid med Helse Bergen. 4 plassar har vore i drift sidan mai 2012 i sjukeheims-paviljongen. Dette tilbodet vert vidareført med 3 senger i det lokalmedisinske senter med høve til utviding av aktiviteten. Øygarden kommune har tidlegare signalisert at dei vil vurdere interkommunalt samarbeid med Fjell og Sund kommunar om ØH-senger når det lokalmedisinske senteret kjem i drift. Dette må avklarast med tanke på den økonomiske fordelinga. Ordninga med driftsgruppe for ØH- sengene bør vidareførast i ei form som leiar LMS og partane finn tenleg. ØH- sengene bør som i dag vera lokalisert saman med intermediær avdeling for å sikre høg kompetanse og samdrift for å halde utgiftene på eit akseptabelt nivå. Felles leiing av desse funksjonane vil kunna medverke til at ein kan lukkast med dette. Drifta av sengene vil organisatorisk liggja til omsorgssjefen, medan helsesjefen vil ha det faglege ansvaret for leveranse av lege-, fysio- og ergoterpitenester. Driftskostnad i 2013 er på omlag 5 mill og er fullt ut statleg finansiert. Frå 2016 er drift av ØH- senger eit lovpålagt tilbod. Ein reknar med at tilbodet også vil verta statleg finansiert i 2017 og ein treng difor ikkje setja av ekstra driftsmidlar. Intermediære senger Helse Bergen og kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden har drifta intermediær avdeling på Straume med 6 plassar sidan Intermediær avdeling vert overflytta til lokalmedisinsk senter og dimensjonert med 10 plassar. Opptrapping frå 6 til 10 plassar må vurderast utifrå behov og økonomi. I oppstarten vil det truleg vera tilstrekkeleg å ta i bruk 6 senger med ei seinare utviding til 10. Ordninga med driftsgruppe for dei intermediære sengene bør vidareførast i ei form som leiar LMS og partane finn tenleg. Drifta vil organisatorisk liggja til omsorgssjefen medan helsesjefen har det faglege ansvaret for leveranse av lege-, fysio - og ergoterapitenester. Avdelingsleiar vil ha ansvar for dei intermediære sengene og ØH - sengene under nemninga "Avdeling for ØH og intermediær". Leiar inngår i leiar LMS sitt leiarteam. Driftskostnad for 6 plassar i 2013 er på omlag 6 mill. Denne summen kan leggjast til grunn for 2017-budsjettet berre oppjustrert for ei noko høgare husleige. Friskliv og meistring. 19

20 Friskliv - og meistringssenteret er eit samarbeidstiltak mellom Helse Bergen og kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Prosjektet starta opp i 2012 og er i 2013 finansiert av samhandlingsmidlar. Det må avklarast kva rolle Helse Bergen skal ha når prosjektet inngår i vanleg drift. Det er tilsett prosjektleiar som skal utvikle tiltaket saman med kommunane og helseføretaket. Frisklivs- og meistringssenteret skal vere kommunane sin ressurs for å støtta opp under gruppebasert opplæring av pasientar med kronisk sjukdom. Organisatorisk ligg Friskliv og meistring i dag til helsesjefen. Denne ordninga bør halda fram, men slik at leiar friskliv og meistring rapporterer til leiar for fysio - og ergoterapitenesta hjå helsesjefen. Utviklingskostnad for 2013 er lik løyvde samhandlingsmidlar dvs kr Driftsutgiftene for 2017 må stipulerast. Rehabilitering. Det skal etablerast 6-10 senger for rehabilitering og 10 dagplasser i senteret. Sengeplassane er eit samarbeid mellom kommunane Fjell, Sund og Øygarden. Askøy kommune har tidlegare signalisert at dei vil vera sjølvhjelpne med døgn og dag - rehabilitering. Rehabilitering er i dag organisert som eit tilbod hjå helsesjefen. Gjennom interne drøftingar i kommunen er det avklart at drifta av døgn - og dagplassane bør liggja til omsorgssjefen medan helsesjefen er fagleg ansvarleg for leveranse av lege-, fysio - og ergoterapitenester. Leiar for rehabilitering inngår i leiar LMS sitt leiarteam. Det bør nøye vurderast korleis ein best kan starta opp denne avdelinga; skal ein straks ta i bruk både senger og dagplassar eller skal ein først få sving på dagtilbodet? Driftskostnad for 2017 må stipulerast både for omsorgssjefen og helsesjefen sitt ansvarsområde. Legevakt. Sotra legevakt er eit tilbod til folk i Fjell og Sund kommunar. Nyleg passerte folketalet og i følgje regelverket kan det utløysa auka krav til bemanning. Det er lagt opp til at legevakta vert flytta frå helsesenteret til nytt lokalmedisinsk senter. Den fysiske utforminga av legevakta tek høgd for å kunna ta imot fleire pasientar enn i dag. Driftsmessig vert det lagt opp til ei vidareføring av dagens drift utan noko utviding. Organisatorisk ligg legevakta til helsesjefen og leiar av legevakta vil rapportera direkte til helsesjefen og inngå i helsesjefen sitt leiarteam som no. Kanskje vil Øygarden slutta seg til legevakta i Driftskostnad for legevakta (Sund og Fjell) er i 2013 på omlag 9,6 mill kr. Dei nye lokalitetane vil føra til auke i husleiga. 4. Organisering av funksjonar kommunen driv åleine Fjell kommune supplerer sjukeheimstilbodet med nye korttidsplassar lagt til senteret samt eit aksjonssenter. Desse tenestene vert omtala nedanfor: Avdeling for korttidplassar. Fjell kommune planlegg 20 nye sjukeheimsplassar i nytt lokalmedisinsk senter. Etablering av plassane vil truleg skje gjennom stegvis opptrapping, tilpassa både behov og dei økonomisk tilhøva. I førstninga kan plassane eventuelt også stå unytta då den fråflytta paviljongen ved sjukeheimen vil ha kapasitet til å ta imot 8 pasientar. Ved utviding av tal plassar i Fjell vert kjøp av sjukeheimsplassar i Askøy avvikla og midlane nytta som ein del av finansiering av drifta. Plassane skal nyttast til korttid/avlasting for innbyggjarane i Fjell kommune. 20

21 Organisatorisk vil avdelinga liggja til omsorgssjefen, og i tett samarbeida med Fjell sjukeheim. Inntak/fordeling av plassar vil skje gjennom eksisterande inntaksmøte. Det vert tilsett eigen leiar for avdelinga, som inngår i leiar LMS sitt leiarteam. Driftskostnad pr plass i den eksisterande korttidsavdelinga i 2013 er på omlag... For 2017 må det lagast eit driftsbudsjett. Aksjonssenter. Det skal etablerast eit døgnope aksjonssenter for innbyggjarane i Fjell lokalisert til det lokalmedisinske senteret. Aksjonssenteret skal kunna respondera omgåande på førespurnader frå folk med behov for hjelp og støtte. I tillegg skal aksjonssenteret vera mottakssentral og meldingssentral for tryggleiksalarmar og anna type velferdsteknologi. I mange tilfelle vil det vera heimetenesta som må ta oppdrag på bakgrunn av dei førespurnader som kjem. Det vert tilrådd at aksjonssenteret vert organisatorisk lagt til omsorgsjefen. Det bør vidare vurderast korleis aksjonssenteret eventuelt kan driftast i samarbeid med Sotra legevakt som og har døgnope tilbod. Koordinatoren for aksjonssenteret inngår i leiar LMS sitt leiarteam. Ved etablering av aksjonssenteret vil Fjell kommune avvikla kjøp av mottak og formidlingstenester av tryggleiksalarmar frå privat leverandør, budsjettert for 2013 med kr ,-. Driftskostnad for 2017 må stipulerast. 5. Organisering av fellesfunksjonar Informasjonssentral/resepsjon. Kundemottak, informasjon og telefonsentral er sentralt plassert i senteret. Det er naudsynt å drøfte med leigetakarar frå Helse Bergen og dei privatpraktiserande legane i kva grad dei ønskjer å nytte seg av denne tenesta. Legevakta må som i dag ha sitt eige telefonnummer og bemanna telefonsentral. Andre tilhøve som må avklarast er opningstid og kva oppgåver kundemottaket skal ivareta. Behov for teknologiske løysingar og sjølvbeteningsfunksjonar må avklarast med arbeidsgruppa for IKT som no vert etablert. Denne gruppa må særleg finna framtidsretta løysingar som er brukarvennlege og økonomiske i drift. Det bør også sjåast nærare på om Aksjonssenteret, sjå framom, kan ivareta denne funksjonen om ettermiddag/kveld. Driftskostnad for 2017 må stipulerast inkludert drift IKT. Kjøken/kantine. I funksjonsprogrammet er det lagt inn lokalitetar for avlastings- kjøken samt kantine. Kjøkenet ved Fjell sjukeheim leverer i dag varm middag til institusjonar og heimebuande i kommunen. I 2010 vart dette kjøkenet ombygd og dimensjonert til å kunna levera varm middag til det framtidige lokalmedisinske senteret. Det ligg såleis føre kapasitet til middagslevering til dei nye sengepostane med 45 senger og dagtilboda (10 dialyseplassar og 10 rehabiliteringsplassar). Dialyseavdelinga må ta stilling til om dei framleis skal få mat levert frå kjøkenet ved Fjell sjukeheim. Kantina skal vera tilgjengeleg for pasientar, besøkjande og tilsette. Kjøkenet ved sjukeheimen har også kapasitet til å driva kantina. Dei har god røynsle med kantinedrifta frå Straume buog servicesenter. Det er behov for å avklara sannsynleg bruk av kantina samt ta stilling til opningstid. Kjøkensjefen ved Fjell sjukeheim rapporterer til omsorgsjefen. Driftskostnad for 2017 må stipulerast. 21

22 Reinhaldstenester. Det lokalmedisinske senteret vil ha mange ulike leigetakarar og ein må på eit tidleg tidspunkt avklara korleis reinhaldstenestene skal organiserast. Det vil ikkje vera tenleg at reinhaldet vert organisert av kvar leigetakar. Då vil det fort koma utfordringar knytt til gangareal m.v. Ei mogleg løysing vil vera at byggeigar tek ansvar for reinhaldet i heile senteret og at utgiftene vert lagt inn som ein separat del av husleiga fordelt etter areal og kor ofte arealet skal gjerast reint. Det må også takast stilling til om reinhaldet skal ut på anbod eller vera i offentleg regi. Reinhaldstenester er i dag organisert under eigedomssjefen. Driftsutgiftene for 2017 må stipulerst. Vaktemeistertenester/vedlikehald. Eit bygg på vel 8000 m2 med tilhøyrande uteareal treng vaktmeistertenester og i tillegg må regelmessig vedlikehald utførast. Omfang av desse tenestene må avgjerast utifrå kva spesifikke arbeidsoppgåver som skal utførast. Ei grei løysing kan også her vera at byggeigar tek eit samla ansvar for desse tenestene. Desse utgiftene kan vera ein separat del av husleiga fordelt etter kva areal ein disponerer. Det må og her avgjerast om denne tenesta skal vera i offentleg eller privat regi. Vaktmeistertenester og vedlikehald er i dag organisert under eigedomssjefen. Driftsutgiftene for 2017 må stipulerast. Levering av straum og vatn. Byggeigar kjøper som kjent straum i marknaden og kan fordela utgiftene på alle partar t.d. etter disponert areal. Alternativet til denne løysinga kan vera å installera lokale målarar. Denne løysinga vil fanga opp variasjonar i forbruk og såleis vera mest rettvis. Den same løysinga er aktuell for levering av vatn, men her er det slik at kommunestyret i Fjell alt har vedteke at vassmålarar skal installerast i heile kommunen over ein femårs periode. I den detaljerte planlegginga av bygget må ein ta høgd for installering av straum - og vassmålarar. Straum i kommunale bygg sorterer under eigedomssjefen. Det kommunale selskapet FjellVar AS leverer vatn. Driftsutgiftene for 2017 må stipulerast. Parkering. Det er planlagd 80 parkeringsplassar under senteret og 10 plassar ute. Behovet for parkeringsplassar må avklarast og så fordelast. Parkering er ei teneste som sorterer under eigedomssjefen. Utgifter til opparbeiding av parkeringsplassane vert ein del av den samla investeringa og vert såleis ein del av husleiga. Andre fellesfunksjonar. Det er også andre fellesfunksjonar som det må takast høgd for. Desse er: Vaskeritenester; her er det mest aktuelt å vurdera kjøp av tenester frå ei ASVO-bedrift gjennom eit avgrensa tilbod." Trigger" er namnet på ei slik bedrift lokalisert til Askøy og som driv vaskeritenester. Helse Bergen vil mest truleg bruka sine eigne vaskeritenester. Renovasjon; FjellVar AS er mottakar av avfall i vertskommunen og utgiftene vert å fordela mellom partane t.d. etter disponert areal. IKT; i samband med byggeprosjektet vert det sett ned ei arbeidsgruppe frå kommunane og Helse Bergen for å finna tenleg løysingar. Denne gruppa må også sjå på framtidige driftsutgifter og fordeling av desse. 22

23 ÏÐÑÒÓÔÑÕÖÐ ØÙÒÚÑÛÜÝÑÞ ÐÏÑÔÛÓÕÛÏÔ Ô éêæ ßáâãäå ßáâæçáè ëáçæ ìâíáçîçäçä ïå ðñòãêãòóôâäãîèãóõíâãáêäâòêèãâã öå çòóçøíêãòùúúûë ûãòæèøóóçáóêãò 23