Aktive Austegder. Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder

Transkript

1 Aktive Austegder Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder

2 Fylkestingets behandling av: Aktive Austegder Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet - lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder I fylkestinget 10. desember 2013 ble det i sak 2013/55 fattet følgende vedtak: Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Aktive Austegder Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder vedtas med de endringer som fremgår av kapittel 4 i saken. Behandling i Kultur- og næringskomiteen Komitéleder:...Marianne Sigurdsson Lyngvi Saksordfører:...Grethe Hellerud Komiteen avgir enstemmig innstilling i samsvar med fylkesrådmannens tilråding i saken. Behandling i fylkestinget : Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Dermed var fylkesrådmannens tilrådning / komitéinnstillingen vedtatt.

3 Innhold 1 Hva omhandler planen Bakgrunn for plan og planprosess Formål med planen Hovedmål i planperioden Temaområder/delmål Føringer...5 Nasjonale og regionale føringer Aktører og deres roller Fylkeskommunens rolle Fylkesmannens rolle Kommunenes rolle Interkommunalt samarbeid Frivillige organisasjoner Virkemidler Økonomiske virkemidler Kompetanse Status, utfordringer og tiltak Befolkningsutviklingen Organisert og egenorganisert idrett Friluftsliv og egenorganisert fysisk aktivitet Kulturarenaer Anlegg for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturformål - anleggspolitikken Anlegg for idrett og friluftsliv status og vurderinger Fylkesidrettsanlegg Spillemidler og prioriterte og ikke-prioriterte idrettsanlegg i planperioden...23 Vedlegg 1a:...Samlet oversikt over TILTAK...25 Vedlegg 1b:...Handlingsprogram friluftsliv Vedlegg 1c:...Handlingsprogram spillemidler til idrettsanlegg ( ) Vedlegg 1d:...Handlingsprogram spillemidler til kulturarenaer ( )...28 Vedlegg 2:...Evaluering av Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse...lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder Vedlegg 3a:...Spillemiddelsøknader under de ulike ordningene :...32 Vedlegg 3b:...Tildelte ordinære spillemidler under de ulike ordningene :...32 Vedlegg 4:...Måloppnåelse på 16 definerte tiltak for planperioden

4 4 1. Hva omhandler planen I Aust-Agder vil vi jobbe for at flest mulig har gode levekår, god helse og god livskvalitet. Den beste måten vi kan jobbe for dette innen fagområdene idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er å få flest mulig i fysisk aktivitet - uavhengig av alder, kjønn, fysisk og psykisk funksjonsnivå, etnisk bakgrunn og sosioøkonomisk status. Grunnlaget for morgendagens og de neste 30 års helseutfordringer legges nå. På samme måte som dagens helseutfordringer er et resultat av de siste års levevaner. Aust-Agder kommer dårlig ut på en del statistikk om helse og levekår. Denne situasjonen skal påvirkes i positiv retning gjennom et kunnskapsbasert og målrettet arbeid. For å bedre den fysiske formen er det beste tiltaket for mange å øke hverdagsaktiviteten. Med hverdagsaktiviteten mener vi den aktivitet vi har i de daglige gjøremål. Det vil si den fysiske aktiviteten på vei til og fra skole/jobb, aktiviteten på skolen/jobben samt aktiviteten i daglige gjøremål i og rundt hjemmet. Det er også viktig at det på aktivitets- og anleggssiden legges til rette for at flest mulig kan utøve fysisk aktivitet på fritiden. Vi skal ha tidsriktige og gode anlegg for organisert idrett. Dette for å møte kravene idretten har - og for å rekruttere nye utøvere til idretten. Det er behov for friluftsområder og ferdselsmuligheter i nærmiljøet, slik at flest mulig har lett tilgang til fysisk aktivitet. Anleggene for egenorganisert aktivitet skal primært bygges ved skoler og i boligområder. Anleggene skal være tilpasset de behov barn og unge har, og gjenspeile trender innen fysisk aktivitet for aldersgruppen. I Agder-fylkene vil en jobbe for at unge idrettstalenter kan ta videregående utdanning og universitetsutdanning i Agder - samtidig som de får et profesjonelt tilrettelagt opplegg for trening, coaching og konkurranser mot det å nå toppen i sin idrett. Kultur har egenverdi og merverdi, det er viktig å gi rom for både kvalitet og bredde. Det å ha en kultur som rommer et mangfold av formidlingsformer er viktig i et inkluderende samfunn. I tillegg er det viktig å skape arenaer som gir muligheter for å utøve kultur og oppleve kultur. Internasjonal forskning viser at alle som opplever kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke er så opptatt av kultur. Kulturopplevelser former vår identitet, selvforståelse og uttrykksevne, noe som igjen gir styrke til å forme et selvstendig liv. Dette vil vi bidra til gjennom å legge til rette for bygging av nye og oppgradere eksisterende kulturarenaer i fylket. Aust-Agder skal være attraktivt for folk som skal bosette seg, søke jobb, etablere virksomhet, feriere og søke natur-, kultur- eller idrettsopplevelser. Aust-Agder fylkeskommune har følgende visjon for arbeidet med idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og kulturopplevelser: Legge til rette for fysisk aktivitet og kulturopplevelser for alle i Aust-Agder Planen vil være et regionalpolitisk styringsdokument for Aust-Agder fylkeskommunes arbeid med idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturarenaer, og legger føringer for kommunenes prioriteringer på disse områdene. 1.1 Bakgrunn for plan og planprosess Fylkesutvalget i Aust-Agder vedtok i sak 131/2012 i september 2012 å igangsette arbeid med revisjon av tidligere: Sektorplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og folkehelse lokale og regionale kulturbygg Den nye planen er utarbeidet etter plan- og bygningslovens bestemmelser og er en regional plan. Tittel på ny plan: Aktive Austegder Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet - lokale og regionale kulturarenaer

5 Melding om igangsetting (FU) Utarbeidelse av planprogram Utsendesle av planprogram (FU) Høring av planprogram - frist Fastsette planprogram (FU) Utforme planforslag Utsendelse av planforslag (FU) Høring av planforslag - frist Innarbeide høringsinnspill Vedtak av plan (FT) kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 5 Fremdriftsplan og milepæler Det ble etablert en arbeidsgruppe med sammensetningen som følger under. Representanter for kommunene: Knut Nordbø, Arendal kommune Lise Frøyna, Risør kommune Liv Strand, Vegårshei kommune Wenche Flaa Eieland, Birkenes kommune Representanter for idrett og friluftsliv: Geir Henning Waagsnes, Friluftsrådet Sør Svein Lien, Aust-Agder Idrettskrets Representanter for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Stig Are Tveit Oppnevnt av fylkeseldrerådet i Aust-Agder: Audun Tømmerås Oppnevnt av fylkeselevrådet: Tord Håkon Berge Oppnevnt av Fylkesmannen i Aust-Agder: Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannens sosialog helseavdeling Oppnevnt av fylkesrådmannen: Berit Weiby Gregersen, Aust-Agder fylkeskommune Plan og friluftsliv Per Norstrøm, Aust-Agder fylkeskommune - Prosjektansvarlig Nils André Gundersen, Aust-Agder fylkeskommune Prosjektleder Prosjektleder var arbeidsgruppas sekretær. Arbeidet ble gjennomført med aktiv medvirkning fra samarbeidspartnerne innen aktuelle fagfelt for å sikre god bredde og et aktivt eierforhold til planen. Arbeidsgruppen har hatt syv møter fra og med oppstartsmøte i oktober 2012 til siste møte 24. mai Representantene fra fylkeseldrerådet og fylkeselevrådet kom med i arbeidsgruppa etter innspill til planprogrammet var mottatt.

6 6 1.2 Formål med planen Formålet med denne regionale planen er: å gi oversikt over status og utviklingstrender for fysisk aktivitet i befolkningen å avklare og prioritere mål for arbeidet med idrett og friluftsliv å inspirere kommuner til en aktiv idretts- og friluftslivspolitikk å inspirere og legge til rette for kulturarenaer for kulturaktiviteter å oppfordre til fysisk aktivitet og sosial deltakelse i alle livets faser å legge til rette for å styrke idretts- og friluftslivsmiljøene i Aust-Agder å drøfte om fordypingsfag innen ulike idretter bør bygges ut ved videregående skoler å styrke toppidretten gjennom Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) å avklare og vurdere hvilke anlegg for idrett og fysisk aktivitet det er riktig å prioritere å bidra til å skape begeistring for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i fylket Planen skal formulere mål og strategier, å initiere ressursbruk. Den skal være et styringsverktøy som gir grunnlag for planlegging av virksomheten i kommunene. I planen drøftes temaene organisert idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturelle møteplasser og noe om hvilken verdi disse har hver for seg og verdien i et folkehelseperspektiv. I denne planen er evaluering av forrige sektorplan for perioden , omsøkte og tildelte spillemidler i forrige planperiode og måloppnåelsen på de 16 tiltakene i forrige planperiode lagt ved som henholdsvis; vedlegg 2, vedlegg 3a, vedlegg 3b og vedlegg Hovedmål i planperioden Hovedmålet er å sikre en helhetlig og langsiktig strategi for utvikling av anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv og gode kulturelle møteplasser i Aust-Agder. Aust-Agders befolkning skal stimuleres til, og ha anledning til å drive idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og kultur i sitt nærmiljø basert på egne behov, ønsker og muligheter. Det skal finnes tilfredsstillende lokaler for kulturopplevelser og kulturaktivitet i alle kommuner. 1.4 Temaområder/delmål Bidra til at det bygges tidsriktige anlegg for allsidig egenorganisert fysisk aktivitet på skoler og i boligområder. Bidra til at det bygges moderne anlegg for den organiserte idretten. Bidra til at større idrettsanlegg bygges interkommunalt. Jobbe for at Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) kommer inn under Olympiatoppen. Avklare framtidige fylkesidrettsanlegg i Aust-Agder og drøfte hvilke kriterier som skal kvalifisere til å bli fylkesanlegg/regionanlegg. Drøfte plassering av et ev. regionalt kulturhus for Setesdal i samråd med Setesdalskommunene. Bygge moderne og allsidige kulturarenaer som innbyr til ulik kulturell aktivitet som gir befolkningen gode kulturopplevelser. Sikre viktige arealer for friluftsliv til bruk for alle. Øke oppmerksomheten og bruken av allemannsretten. Tilrettelegge for nærfriluftslivet for alle - spesielt i områder med befolkningstetthet.

7 2. Føringer Nasjonale og regionale føringer På nasjonalt nivå har tre ulike departementer ansvaret for kultur, idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Kulturdepartementet har ansvar for statlig kulturog idrettspolitikk. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å fremme fysisk aktivitet som virkemiddel i det forebyggende og rehabiliterende helsearbeidet. Miljøverndepartementet har ansvaret for den statlige friluftspolitikken. Til sammen er det ni dokumenter nasjonalt og to dokument regionalt som gir føringer for denne regionale planen: Melding til Stortinget nr 34 ( ) - Folkehelsemeldingen - God helse felles ansvar Regjeringens mål for folkehelsearbeidet er at Norge skal være blant de tre landene i verden som har lengst levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. For å nå målene skal det gjennomføres tiltak på følgende områder: 1) Et helsefremmende samfunn, 2) helse gjennom hele livsløpet, 3) mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten, 4) et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid, 5) sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken og 6) nasjonalt system for å følge opp helsepolitikken Melding til Stortinget nr. 26 ( ) - Den norske idrettsmodellen Idrett og fysisk aktivitet for alle Alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i organisert idrett, eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Stortingsmelding 47 ( ) Samhandlingsreformen Tar opp dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringer. Helseutfordringene legger føringer for innretningen av folkehelsearbeidet, og understreker behovet for en tverrsektoriell og nivåovergripende tilnærming. Forebygge mer for å reparere mindre 7 Foto: Vidar Aas

8 8 Stortingsmelding nr 12 ( ) - Regionale fortrinn regional framtid Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør skal se sammenhenger mellom ulike sektorer, skape samarbeid mellom ulike aktører - og utvikle strategier for å fremme økt samfunnsutvikling. En sentral oppgave er å stimulere til å utvikle samarbeide mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer, mellom det offentlige og frivillig organisasjonsliv, herunder oppgaver innen feltene kultur, fysisk aktivitet og friluftsliv. Stortingsmelding nr 20 ( ) - Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Presenterer en langsiktig strategi for å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse. Levealderen har økt i de flest utdanningsgrupper, men den har økt mest i grupper med lang utdanning. Det er sosiale helseforskjeller nesten uansett hvordan sosial posisjon måles, og nesten uansett hvilke mål på helse som benyttes! Stortingsmelding nr 48 ( ) - Kulturpolitikk fram mot 2014 Kulturmeldinga Prioritere bygg for produksjon og formidling av nyskapende og profesjonell kunst. Endring i tilskuddsordningen fram mot 2014 med mer midler til fylkeskommunene som også gis en friere bruk av midlene. Stortingsmelding nr 39 ( ) - Friluftsliv En vei til høyere livskvalitet Det overordnede målet for arbeid med friluftsliv er at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og naturen ellers. Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag i befolkningen. Barn og unge skal få anledning til å utfolde seg innen friluftsliv. Områder av verdi for friluftsliv skal sikres slik at det fremmer miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting, og at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv ( ) En satsing på friluftsliv i hverdagen Friluftslivsstrategien har som hovedmål å legge til rette for: 1. Økt nærhet og tilgang til attraktive områder og ferdselsårer for friluftsliv der folk bo. 2. Stimulering til friluftslivsaktiviteter. 3. Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget om friluftsliv. 4. Skape økt bevissthet om friluftslivets positive effekter. 5. Økt samarbeid og samordning mellom sentrale aktører innen friluftsliv Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder Handlingsplanens mål er at statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder og ferdselsårer skal videreutvikles som virkemiddel for å opprettholde og øke friluftslivsaktiviteten i alle grupper av befolkningen. Statlig sikring av friluftslivsområder skal generere mest mulig friluftslivsaktivitet. Felles plan folkehelse og levekår i Agder Prioriterte områder i planen er livsstilsfaktorer som påvirker folks helse, herunder - fysisk aktivitet, kosthold, kroppsvekt, uføretrygd, utdanning, inntekt, likestilling, rus, tobakk m.m. I planen drøftes flere variabler Agderfylkene skårer lavt på i nasjonal sammenheng. Dette blir utgangspunktet for den videre satsingen innen folkehelse i kommunene. Regionplan Agder Hovedtiltakene i kapittel 2 Det gode livet Agder for alle er relatert til levekår. I denne sammenheng er dette viktig: sikre barnehagetilbud til de som trenger det mest, redusere frafallet i videregående skole, utvikle Agder til en ledende region i folkehelsearbeidet, sikre gode overganger mellom barnehage, grunnskole, ungdomsskole og videregående opplæring samt styrke friluftslivet med spesielt fokus på barnefamilier og ungdom. Ved boligområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med god sammenheng med omliggende naturområder.

9 Følgende verdier legges til grunn som bærende elementer i planarbeidet: Prinsippene for bærekraftig utvikling. Likestillingsperspektivet. Gjelder ikke bare mellom kjønn men også mellom folk med ulike aldersgrupper, sosioøkonomiske bakgrunn, etnisk bakgrunn og seksuell legning. Tilgjengelighet for alle ut fra prinsippet om universell utforming. 3. Aktører og deres roller 3.1 Fylkeskommunens rolle Aust-Agder fylkeskommune har det regionale utviklingsansvaret for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og for kulturelle møteplasser. Fylkeskommunen har også et regionalt utviklingsansvar for folkehelse sammen med Fylkesmannen i Aust-Agder. De viktigste oppgavene for fylkeskommunen på fagområdene er: Samordne og styrke innsatsen til det offentlige, frivillige organisasjoner og enkeltindividet med det formål å bedre muligheten for fysisk aktivitet for alle. Kompetanseutvikling på fagfeltene, blant annet i form av årlige samlinger/konferanser for kommuner og andre samarbeidspartnere. Bidra til å skape en hensiktsmessig utbygging og rehabilitering av idretts-/friluftsanlegg og kulturbygg/-arenaer. Anleggene skal være funksjonelle, tidsriktige, attraktive og innby til bruk. Aktiv medvirkning overfor kommuner og frivillige organisasjoner for å gi dem et godt grunnlag til å fatte beslutninger. Legge til rette for, stimulere og påvirke alle til fysisk aktivitet som en forebyggende og helsefremmende faktor. Forvalte spillemidlene til idretts- og friluftsanlegg og kulturbygg i kommunene på optimalt vis. Være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, bl.a. gjennom samarbeidsavtaler. Godkjenne kommunedelplaner for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet som grunnlag for søknad om spillemidler (jf. KKDs veileder V-0798 Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet) etter delegert fullmakt fra Kulturdepartementet. Ansvar for å sikre friluftsområder og forvalte statlig sikrede friluftsområder, ivareta friluftsinteressene i regional og kommunal planlegging, ivareta allemannsretten og bidra til å motivere og stimulere til friluftsliv. Fylkeskommunen har følgende oppgaver innen friluftsliv: Ivareta friluftsinteressene i regional og kommunal planlegging, med særlig fokus på viktig grønnstruktur i og ved byer og tettsteder. Bidra til å sikre og tilrettelegge arealer i de områder hvor allmennhetens interesser ikke er tilstrekkelig ivaretatt gjennom allemannsretten og friluftsloven. I samarbeid med kommunene, frivillige organisasjoner og andre bidra til å stimulere fylkets innbyggere til helsefremmende og miljøvennlig friluftsaktivitet. Være pådriver overfor kommunene for å få gjennomført kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i hele fylket. 3.2 Fylkesmannens rolle Fylkesmannen skal iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet. Fylkesmannen skal se til at kommunene tar hensyn til helse- og miljømessige forhold i planer, og at dette blir forankret i kommuneplanens samfunns-, areal- og økonomidel. Fylkesmannens miljøvernavdeling ivaretar grunneierrollen for statlige friluftsområder. 9

10 Kommunenes rolle Kommunene har blant annet ansvaret for folkehelse, skole, eldreomsorg og helsetjeneste. Plan- og bygningsloven gir kommunen myndighet til å planlegge egen arealbruk gjennom arbeidet med kommuneplan og reguleringsplaner. Kommunen skal gjennom planarbeidet vekte og ta hensyn til mange arealformål, så som ferdselsveier for gående og syklende, idrettsanlegg, oppholdsarealer ute, alle former for grønnstruktur i og nær tettsteder og større friluftsområder. Lovverket gir dermed kommunen en unik mulighet til å ta aktive grep for å legge til rette for at folk kan være fysisk aktive, både i hverdag og i fritid. Kommuner som ønsker og delfinansiere anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv med spillemidler må ha dette tema vedtatt i en kommunal plan med et handlingsprogram for bygging av slike anlegg. I henhold til lov om friluftslivet har kommunene et generelt ansvar for å fremme allmennhetens friluftsinteresser. Kommunen skal blant annet gi uttalelse til hva som er utmark og innmark herunder ulovlige stengsler. Kommunene skal også informere om allemannsretten, rettigheter og plikter sammen med fylkeskommune og friluftsråd. 3.4 Interkommunalt samarbeid 12 av 15 kommuner i Aust-Agder samarbeider om friluftsliv. Det er en målsetting av alle 15 kommunene skal være med i et friluftsråd i løpet av planperioden. I Aust-Agder har Midt Agder Friluftsråd kommunene Birkenes, Evje og Hornnes, Iveland og Lillesand som medlemmer. Friluftsrådet Sør har i Aust-Agder medlemskommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Det er kun tre Setesdal-kommuner som ikke er med i friluftsråd. På idrettssiden har det til nå har det vært liten interesse for interkommunalt samarbeid om å bygge større idrettsanlegg. En vil stimulere til at flere kommuner går sammen om å bygge større idrettsanlegg i planperioden. Interkommunale idrettsanlegg kan få et spillemiddel-tilskudd som er 30 % høyere enn for samme anleggstype med én kommune som eier og driver. Innen folkehelse er det samarbeid mellom Setesdalkommunene. Det er også samarbeid mellom kommunene i Østre Agder og mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet. 3.5 Frivillige organisasjoner De frivillige organisasjonene er viktige støttespillere i arbeidet med å skape best mulig rammevilkår for idrett, egenorganisert fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturell aktivitet. De frivillige organisasjoner har ansvaret for å skape aktiviteten. Frivillige organisasjoner generelt yter et stort bidrag til samfunnet gjennom omfattende frivillig innsats. Idrett Aust-Agder Idrettskrets (AAIK) er paraplyorganisasjonen for idrettslagene i Aust-Agder. I 2012 hadde AAIK 24 særkretser, hvorav noen særkretser sammen med andre fylker. Aust-Agder Idrettskrets hadde per følgende tilslutning: Ant. Idrettslag/medlemmer Ant. Bedriftsidrettslag/medl Sum: Tallene over viser en positiv utvikling i antall medlemskap i idretten. Det er per registrert 3 flere idrettslag og nesten flere medlemmer i ordinære idrettslag sammenliknet med For bedriftsidretten er det 17 flere lag og 570 flere medlemmer enn AAIK har ansvaret for spørsmål som går på tvers av særidrettene og rapporterer til Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske og Paralympiske Komité. Idrettens organisasjonskart er i endring når det gjelder regionalisering av særidretter, også i Aust-Agder merkes dette.

11 11 Foto: Stein Bø-Mørland I Aust-Agder er det 16 særkretser/regioner hvor flere fylker er sammen om en felles krets, og 9 særkretser som opererer kun i Aust-Agder. Friluftsliv Medlemsorganisasjonene i Friluftslivets felleorganisasjon FRIFO (15 stk.), Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SABIMA (9 stk.) og Norges Naturvernforbund har omkring medlemskap i Aust-Agder. Forum for natur og friluftsliv FNF er samarbeidsnettverk mellom natur- og friluftslivsorganisasjonene på fylkesnivå. FNF skal blant annet jobbe for at natur- og friluftslivsinteressene blir ivaretatt i aktuelle saker i de enkelte fylkene. Etableringen av FNF er et samarbeid mellom Friluftslivets fellesorganisasjon FRIFO, Friluftsrådenes Landsforbund FL og Samarbeidsrådet for naturvernsaker SRN. Kulturinstitusjoner Aust-Agder Musikkråd er en sammenslutning av det frivillige musikklivet i Aust-Agder. Ved planlegging av regionale kulturbygg er det forutsatt fra Kulturdepartementet at Norsk Musikkråds fylkesledd får anledning til å gi innspill. Musikkrådet skal også bringes inn ved planlegging av større lokale kulturarenaer. Scenetekniske råd til større kulturarenaer skal gis av Riksteatret.

12 12 4. Virkemidler 4.1 Økonomiske virkemidler For å nå planens visjon og hovedmål må det være virkemidler tilgjengelig og de må brukes riktig. I 2013 disponerer Aust-Agder fylkeskommune ca 34 mill. kroner øremerket idrett, folkehelse og friluftsliv: Ca 25 mill. kroner i spillemidler fra Kulturdepartementet til idretts- og friluftslivsanlegg (inkl. tildeling av renter av spillemidler og inndratte spillemidler). 2,7 mill. kroner fra fylkeskommunens budsjett til drift av Aust-Agder Idrettskrets, Kompetansesenteret for idrett i Agder, driftstilskudd til begge friluftsrådene - tilskudd til fylkesidrettsanlegg, sponsing av toppidrettslag og unge talenter, tilskudd til skyttersamlag og tilskudd til aktiviteter for eldre og funksjonshemmede. Drøye 1 mill. kroner fra fylkeskommunens budsjett til friluftsformål tilskudd til tilrettelegging av aktivitet, kartlegging og verdisetting av friluftsområder og merking og skilting av turløyper. 2,7 mill. kroner fra Miljøverndepartementet til tilrettelegging i statlige sikrede friluftsområder og til friluftstiltak. Kr fra Helsedirektoratet til tiltak for fysisk aktivitet for lite fysisk aktive personer som faller utenfor de ordinære tilbudne fra idretten. Tiltakene er i regi av frivillige organisasjoner. 2,0 mill. kroner til folkehelse hvorav 1,0 mill. kroner fra fylkeskommunens budsjett, kr fra Regionalt utviklingsprogram (RUP Aust-Agder) og kr fra (RUP Agder) til fellestiltak med Vest-Agder fylkeskommune. I 2013 disponerer Aust-Agder fylkeskommune følgende midler øremerket kultur og kulturarenaer: Ca 4,2 mill. kroner i spillemidler fra Kulturdepartementet til kulturarenaer. Ca 4 mill. kroner fra fylkeskommunens budsjett til drift av Kilden teater og konserthus for Sørlandet IKS som også inkluderer Agder Teater, Opera Sør og Kristiansand Symfoniorkester kroner fra fylkeskommunens budsjett til drift av Arendal kulturhus Foto: Vibeke Svantesen, Friluftsrådet Sør

13 4.2 Kompetanse Det er vesentlig at kommunene og fylkeskommunen har dyktige saksbehandlere på feltene planlegging, folkehelse, friluftsliv og idrettsanlegg. I kommunal planlegging må det settes av arealer til idretts- og friluftsformål. Søknader om økonomiske virkemidler må ses i sammenheng med den innsatsen som legges ned fra frivillige organisasjoner. Aust-Agder fylkeskommune er superbruker på kkd-idrettsanlegg.no. Ved registrering av spillemiddelsøknader og idrettsanlegg i dette systemet kan fylkeskommunens representant bistå kommunen med nødvendig opplæring/veiledning. Dette gjelder også spillemiddelsøknader til kulturarenaer. Fylkeskommunen har en egen avdeling som jobber med arealplanlegging. Aust-Agder Idrettskrets har kompetanse innen idrett og bistår sine frivillige organisasjoner. Dette gjelder både kurs og opplæring innen idrett, samt hjelp til ev. søknader om spillemidler og andre aktuelle støtteordninger. Aust-Agder fylkeskommune, kommunene og friluftsrådene har kompetanse på sikring av friluftsområder og tilrettelegging for friluftsliv. Aust- Agder fylkeskommune har egne midler og disponerer midler fra Miljøverndepartementet til tilrettelegging for friluftsformål. Aust-Agder fylkeskommune har inngått samarbeidsavtale med alle 15 kommunene i Aust- Agder og med Fylkesmannen i Aust-Agder om folkehelsearbeidet. Avtalene skal følges opp hvert år. Sammen med Fylkesmannen i Aust-Agder arrangerer fylkeskommunen kurs/opplæring for kommunene en eller to ganger i året. Tema er nytt fra folkehelseområdet regionalt og sentralt. Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) skal være en pådriver for å utvikle talenter fra Agder-fylkene, samt bidra til å videreutvikle idrettsutøvere, talenter og trenere. KIA skal jobbe for at Agder blir en nasjonal ledende idrettsregion innen tilrettelegging, trening og kompetanseutvikling for idrettsutøvere, trenere og ledere. Universitetet i Agder har betydelig kompetanse innenfor fagfeltene idrett, friluftsliv, folkehelse og kultur med studieretninger og forskning innen alle disse fagfeltene. 5. Status, utfordringer og tiltak 5.1 Befolkningsutviklingen Den prosentvise befolkningsutvikling i Aust- Agder har de siste 15 årene ligget på, og litt over, landsgjennomsnittet. Økningen i folketallet er imidlertid under gjennomsnittet da vi er landets tredje minste fylke i folketall. Økningen i folketallet de siste 5-10 årene kommer vesentlig i kommunene Grimstad og Arendal. Kommunene Froland, Birkenes, Lillesand, Vegårshei og Evje og Hornes har også hatt en positiv befolkningsutvikling. Grimstad kommune har hatt størst prosentmessig økning de siste 10 og 15 årene, mens Froland har hatt den største prosentmessige økningen de siste 5 årene. Per 1. januar 2013 bor 57,6 % av Aust-Agders befolkning på personer i de to største kommunene Arendal og Grimstad. 5.2 Fysisk aktivitet i befolkningen Befolkningens fysisk aktivitetsnivå Det er stadig flere som rapporterer at de trener og mosjonerer på fritiden, men likevel har det totale omfanget av fysisk aktivitet i befolkningen gått ned. De som trener, trener mer enn før, men samtidig har hverdagsaktiviteten gått ned. Eksempler på redusert hverdagsaktivitet er at vi gjør mindre arbeid på og i hjemmet enn tidligere, vi går og sykler mindre til/fra skole, til/fra butikk, til/fra buss eller tog - og de fleste av oss har mer stillesittende arbeid. Livsstilen har endret seg, særlig de siste 20 årene. 13

14 14 En indikasjon på betydelig reduksjon i omfang av fysisk aktivitet er at befolkningens gjennomsnittlige kroppsvekt har økt betydelig de siste tiårene, samtidig som kaloriinntaket er redusert (Hjort PF. Fysisk inaktivitet den glemte risikofaktor. Tidsskrift for Norsk Lægeforening 1997; 117(19): 2755). Siden 1960-årene har gjennomsnittsvekten blant 40-årige menn gått opp med 9,1 kg, mens kvinner har en noe lavere vektøkning (Stortingsmelding nr. 16 ( )). Det er store fylkesvise forskjeller på andelen overvektige ungdom, slik vekt oppgis av vernepliktige. I følge disse undersøkelsene er Aust-Agder blant de fylker med flest overvektige 17-åringer, målt i Andelen var ca. 16 % som er omtrent likt med andelen til fylkene Hedmark, Nord-Trøndelag og Finnmark. Undersøkelsen viser også at jo mindre sentral kommunene de vernepliktige kommer fra, jo høyere andel overvektige. Trøndelagsfylkene har høyest andel åringer som trener minst en gang i uken, med 95 %. Lavest ligger Agder-fylkene (sammen med Nord-Norge og Rogaland) på 80 %. SSBs tidsbruks-undersøkelse viser at barn og unge i alderen 9-15 år i gjennomsnitt brukte 50 minutter av fritiden sin per dag på idretts- og friluftsliv i Tallene viser videre at det er relativt stor forskjell mellom kjønnene. Gutter bruker i gjennomsnitt 1 time og 5 minutter, mens jentene bare bruker 39 minutter. Sammenliknet med år 2000 er det likevel en økning i tid brukt på idretts- og friluftsliv for denne aldersgruppen. Tall i siste to avsnittene over er hentet fra: barn-og-overvekt-kan-me-dra-slutningar barn-og-unges-miljo-og-helse Helsemyndighetenes anbefalte minimumsnivå når det gjelder fysisk aktivitet i forhold til helsegevinst er 30 minutter daglig aktivitet med moderat belastning. Dette gjelder for voksne og friske eldre. En kartlegging av fysisk aktivitetsnivå hos voksenbefolkningen fra 2009 viser at bare 20 prosent av voksenbefolkningen tilfredsstiller disse kravene! Aust-Agder har tredje høyest skår på prosentandeler av befolkningen som tilfredsstiller ACSMkriteriet med 33,8 %. Det er kun Oslo og Sør Trøndelag som har høyere skår enn Aust-Agder. ACSM = American College of Sports Medicine. Kriteriet innebærer enten fysisk aktivitet av moderat intensitet i 30 minutter fem ganger i uken, eller mer intens fysisk aktivitet av minimum 20 minutters varighet tre ganger i uken. Tallene er fra Vi ser også en økning i andelen av befolkningen som trener tre ganger i uka eller oftere, fra i underkant av 25 prosent i 1985 til 37 prosent i Når det gjelder barn og unge i alderen 8 19 år I Norge er aktivitetene med flest deltakere i den voksne aldersgruppen; fotturer i skog og mark, sykle Meld. St til/fra jobb, jogging og Den uorganisert norske idrettsmodellen trening/mosjon. Det er flest kvinner som går fotturer i skog og mark og sykler til/fra jobb mens flere menn enn kvinner går skiturer og jogger. Ulike friluftslivsaktiviteter skårer høyt hos begge 3 kjønn, Idrett og øker fysisk i aktivitet aldersgruppen en statusbeskrivelse 40+. Kilde: Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet 3.1 Fysisk aktivitet i befolkningen en mer av befolkningen med høy utdanning og høy en oppdatering oversikt og revisjon fra 2012 inntekt. - Gunnar Breivik og Kolbjørn Fysisk Rafoss. aktivitet og mosjon er en av de vanligste fritidsaktivitetene i befolkningen. Flere og flere trener aktivt og ofte, og stadig færre trener aldri. I 2010 oppga 74 prosent av den voksne befolkningen Idrett at de driver og fysisk aktivitet aktivitet i form av trening er viktig oppgir tre også av fire i at mange de trener eller voksnes driver fysisk eller mosjon på fritiden minst en gang i uka mot aktivitet i mosjonshensikt minst en gang i uka. I liv. 58 prosent Tall i fra Norsk Monitor viser aldersgruppen at hele år prosent svarer nesten av ni av den ti det Til sammenlikning oppgir 40 prosent av borgerne i EU-landene at de er aktive i trening eller sen 2009). samme (Synovate, Barn- og ungdomsundersøkel- voksne befolkningen oppgir at de driver fysisk aktivitet mosjonshensikt minst en gang i uka (Europabarometer 334). eller mosjonerer regelmessig, men gutter trener Omtrent like mange gutter som jenter trener i form av trening eller mosjon på fritiden minst én gang Andelen i befolkningen som er fysisk aktive på oftere daglig enn jenter. Eldre barn og ungdom fritiden har økt jevnt siden Økningen gjelder trener mer enn yngre barn. for i uka alle aldersgrupper eller oftere og for begge (summen kjønn. De sterkeste økningstendensene finner vi hos kvinner og arena for fysisk aktivitet. Dette gjelder i særlig av fargesøylene Den organiserte idretten for er en de svært ulike viktig blant årene den eldre i figuren delen av befolkningen. under). I 1985 grad svarte for barn 58 og ungdom. prosent NIF har ja hatt på en det med- Det er videre en klar tendens at omfanget og hyppigheten samme av spørsmålet. trening er størst blant medlem lemsvekst fra 1, 6 millioner medlemskap i 1985, til over to millioner medlemskap fordelt på nesten idrettslag i 2010 (NIF rapport 2011). Aldri Hver 14 dag/ sjeldnere 1-2 g. i uka 3 + ganger i uka Figur 3.1 Hyppighet, trening i mosjonshensikt, voksenbefolkningen over 15 år, prosent av befolkningen. Prosentvis utvikling, hyppigheten av fysisk aktivitet i Kilde: Norsk Monitor 2009/2010 form av trening eller mosjon i befolkningen over 15 år. Kilde: Norsk Monitor 2009/2010, fra Meld.St. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen

15 1 gang per uke > 1. gang per 14 dag < 1. gang per 14 dag Aldri Som det 0 fremgår 5 av figuren 10 under 15 har 20 utviklingen i aktivitet Figur 3.12 Prosentvis hos utvikling, kvinner hyppigheten økt av mer fysisk aktivitet enn hos i form av menn trening eller i årene mosjon i befolkningen over 15 år Kilde: Norsk Monitor I /2010 hadde kvinner en lavere gjennomsnittlig aktivitet gang i uka eller oftere enn er tallene menn, om lag men 19 prosent har hver i perioden fjortende dag (19 fram prosent) mot eller én 2009 gang per for menn og 13,5 prosent for kvinner. uke (17 prosent), er 3 4 ganger per uke (25 prosent) eller 2 i ganger treningshyppighet per uke (22 prosent) vanligst i hatt Tall fra en Norsk sterkere Monitor viser vekst også et generelt enn menn økende aktivitetsnivå fra 1985 til Mens det 2009/2010. per vanligste uke. aktivitetsnivået i 1985 var sjeldnere enn 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Figur 3.13 Utvikling, antall dager med fysisk aktivitet per uke splittet på kjønn. dager med fysisk aktivitet per uke Kilde: Norsk Monitor splittet på kjønn. Kilde: Norsk Monitor , fra Meld.St. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen Norsk Monitor viser også at friluftsliv og egenorganisert aktivitet er de klart viktigste arenaene for fysisk aktivitet for voksne. Deretter følger kommersielle treningssentre og livsstilsaktiviteter (def.: uorganisert ungdomsaktivitet). Når voksne oppgir sin arena for fysisk aktivitet på fritiden kommer idrettslag først på en femteplass Figur 3.14 Hvilke av de forskjellige fysiske aktivitetene driver du med i fritiden minst en gang i måneden Hvilke i sesongen? Befolkningen av over 15 år i prosent. fysiske aktivitetene driver du Kilde: Norsk Monitor 2009/2010 med i fritiden minst en gang i måneden i sesongen? Spesielt er det blitt mindre vanlig aldri å være stand til å gjennomføre relativt intensiv styrketrening. Befolkningen over 15 år i prosent. aktiv. Også for det laveste aktivitetsnivået, sjeldnere enn hver fjortende dag, er nedgangen markert (ned Mange eldre har imidlertid hatt en langt mer Kilde: Norsk med 8 prosentpoeng). Monitor Økningen 2009/2010, har i fra Meld.St. 26 ( ) Den første rekke vært for 2 og 3 4 ganger hver uke, norske idrettsmodellen Menn Kvinner 24 Meld. St Den norske idrettsmodellen Friluftsliv Egenorganisert Treningssenter Livstilsaktiviteter Organisert idrett Andre med henholdsvis 6 og 11 prosentpoeng. Det har ikke skjedd noen økning for andelene på de to høyeste aktivitetsnivåene. Utviklingen er litt ulik for kvinner og menn (figur 3.13). Kvinnene starter ut med et noe lavere snitt enn mennene, men ender opp litt høyere. Der kvinner i 1985 var litt mindre aktive en menn er forholdet motsatt i Kvinner har hatt en sterkere vekst enn menn i treningshyppighet per uke, og en større relativ økning i prosent. Norsk Monitor viser også at friluftsliv og egenorganisert aktivitet er de klart viktigste arenaene aktiv hverdag enn hva tilfellet er i dagens yrkesliv. Som konsekvens har de verken opparbeidet vaner eller opplever behov for fysisk aktivitet på fritiden. Utfordringen er å finne måter som kan oppfordre til fysisk aktivitet i alle livsfaser og etablere vaner og behov som varer hele livet Idrett og fysisk aktivitet for personer med nedsatt funksjonsevne I rapporten Fysisk aktivitet og funksjonshemning (2001) utgitt av Beitostølen Helsesportssenter, vises det til at fysisk aktivitet har spesielt stor relevans for personer med nedsatt funksjonsevne, og Kvinner driver mer egenorganisert trening og mosjon enn menn. Det er derimot flere menn enn kvinner som er medlem av, og trener i, et idrettslag. Begge kjønn driver med friluftsliv. Fysisk aktivitet hele livet Studier viser at alle aldersgrupper får effekt av trening, både når det gjelder utholdenhet og muskelstyrke. Det er mulig å vedlikeholde muskelstyrken langt oppi årene, og svake gamle er i stand til å gjennomføre relativt intensiv styrketrening. Tiltak 1: Stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen Gjennom arbeidet med å initiere anleggsbygging, og samarbeidet med idretten og friluftslivet samt en kampanje fra Helsedirektoratet for å øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen i 2014, vil en stimulere til økt fysisk aktivitet i alle aldersgrupper. 5.3 Organisert og egenorganisert idrett Medlemsmassen i de ulike idrettene i Aust-Agder viser en økning. Per var det registrert 180 idrettslag og medlemmer ekskl. bedriftsidretten i Aust- Agder. Per var det 177 idrettslag og medlemmer. På tre år finner vi en økning på tre idrettslag, men hele medlemmer. Aktiviteten på landsbasis har i perioden økt med 8,4 %. Barn og voksne har økt mest, mens ungdom (13-19 år) og unge voksne (20-25 år) har økt minst, og mindre enn befolkningsveksten. Blant barn 6-12 år er det i dag ca 20 % flere gutter enn jenter som er aktive innen idrettslag, det samme som i Samtidig er et stort antall jenter i denne alderen aktive i private danseakademi og heste-/rideklubber. Barneidretten (6-12 år) Aktivitetsøkningen fortsetter i denne aldersgruppen, og har økt med 6,4 % de siste 5 årene på landsbasis. Aust-Agder ligger nest lavest av alle fylkene når vi måler aktivitetstall i forhold til befolkningen. Av nye aktivitetsformer i denne aldersgruppen, kan nevnes freerun, skating, dirtbike og sparkesykkel. 15

16 16 Det er viktig å redusere frafallet fra barneidretten. Dette gjelder spesielt de siste par årene i barneidretten, og ved overgangen til ungdomsidretten. Det er viktig at bestemmelsene i barneidretten følges opp av trenere for lag opp til og med 12 år. All forskning peker på at barn heller vil spille sammen med vennene sine kontra det å spille på det beste laget. Det er morsommere å vinne en kamp sammen med de som virkelig betyr noe for en! Det å spesialisere/toppe lag i ung alder kan føre til at laget vinner mye, men det kan også føre til barna går lei og slutter. Barn utvikler seg forskjellig og det er ikke mulig å se hvem som blir best som ungdom/voksen når man for eksempel er 10 år. Kilde: Norges Idrettsforbund Utdypning av Idrettens barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett Ungdomsidretten (13-19 år) Medlemstallene for denne gruppen viser en svak økning 2012 etter en periode med svak nedgang. 11 ulike idretter står for 78 % av aktiviteten, med fotball og håndball som de største med henholdsvis 33,6 og 10,5 %. Aust- Agder er også i denne aldersgruppen blant de tre fylkene med lavest deltakerprosent i forhold til innbyggertall. Ungdom ønsker å drive med sine idretter, men uten nødvendigvis å være med i konkurranser, for eksempel spille fotball eller håndball uten å være med i seriespill. For denne gruppen er aktiviteter som freerun, parkour, skating, og klatring viktige idretter å kunne utfolde seg i. Tiltak 2: Bidra til å redusere frafallet blant barn og unge i idretten Bidra til å redusere frafallet i idretten i Aust-Agder gjennom å redusere frafallet fra barneidretten. Bidra til å reduseres frafallet gjennom Kompetansesenteret for idrett i Agders (KIA) basistreningsprogram av barn og unge i idretten og oppfølging av trenere og ledere i idretten på Agder. Målet er en økning i antall aktive 15 åringer i idrettslag i år En skal fokusere aktivt på å øke innsatsen på de arenaene der ungdommen selv ønsker å være. Voksenidretten Antall medlemskap for den yngste voksengruppen (20-25 år) aktive i idrettslag har de siste årene stagnert sammenliknet befolkningsveksten for samme aldersgruppe i samme periode. I aldersgruppen over 26 år har det derimot vært en markert økning. Her er golf (14,3 %), fotball (14 %), ski (10,4 %), friidrett (5,6%) og sykling (3,4%) de idrettene med flest aktive. Av disse er friidrett den idretten med størst økning, hele 30 %. Tallene er nasjonale. I Aust-Agder er vi ligger vi omtrent på landsgjennomsnittet med 18 % av den voksne befolkningen som medlemmer i organisert idrett. Bedriftsidrettskretsen i Aust-Agder bidrar til å holde aktiviteten blant voksne på et stabilt godt nivå. Eldre mennesker en gruppe som vokser Mange eldre har hatt en langt mer aktiv hverdag enn hva tilfellet er i dagens yrkesliv. Utfordringen er å finne måter som kan oppfordre til fysisk aktivitet i alle livets faser og etablere vaner og behov som varer hele livet. Undersøkelser viser at deltakelse i fysisk aktivitet, kulturell aktivitet og sosial deltakelse fører til mindre ensomhet, færre som får psykiske lidelser og det er lavere dødelighet for aldergruppen opp til 70 år. Toppidrett Norge opprettholder sin posisjon som en ledende internasjonal idrettsnasjon. Tvedt-utvalget har våren 2013 fremlagt sin rapport om toppidrettsresultatene og Olympiatoppens arbeid. En av hovedkonklusjonene i rapporten er at toppidrettsarbeidet bør i større grad regionaliseres, noe som passer meget bra for vår region, med Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) som i løpet av 2014 kan bli et regionalt kompetansesenter i Olympiatoppen (OLT). OLTs definisjon av et regionalt kompetansesenter: Et kraftsenter som består av toppidrettsfaglige og andre fagressurser som samlet har unik kompetanse og dermed forutsetning for å bidra til å utvikle toppidretten i Norge. De siste årene har Aust-Agder hatt en fin utvikling innen talentutvikling og toppidrett. Amazon FK har opprettholdt sin posisjon i toppserien i damefotball. De to siste sesongene har vi hatt herrelag i fotballens 2. divisjon, og ikke minst har ØIF Arendal plassert seg blant landets aller beste i håndball herrer. Innen idrettene lengdeløp på skøyter, troppsturn (teamgym), seiling, langrenn, sykling, skiskyting, trial, friidrett,

17 17 Foto: Stein Bø-Mørland orientering og kampsport har Aust-Agder meget gode yngre utøvere. KIA har vært, og kommer i enda større grad til å bli, et svært viktig støtteapparat for utvikling av toppidretten på Agder. Personalressursene til KIA er i 2013 doblet, og de har nå to ansatte. Med en tropp av ressurspersoner lokalt og Olympiatoppen som støtte, kan KIA være en avgjørende medspiller i alle toppidrettsmiljøene på Agder i arbeidet med å nå toppen. KIA har egne opplegg for utøvere, trenere og støtteapparatet for øvrig. Med sin lokalisering på Universitetet i Agder er man midt i et av de beste kompetansemiljøene i landet. Idrettslinjene i de videregående skolene i Aust- Agder er svært viktige arenaer for utvikling av gode utøvere. Opprettelsen av idrettslinje på Sam Eyde VGS var helt nødvendig. Vi har nå enda større mulighet til å rekruttere potensielle toppidrettsutøvere fra idrettslinjene i vårt fylke. Det vil i planperioden bli vurdert å utrede muligheten for et toppidrettstilbud ved Sam Eyde videregående skole og Tvedestrand og Åmli videregående skole i Åmli. I Åmli vil det i planperioden bli vurdert opprettet en landslinje for sandvolleyball. Det er viktig at det utvikles en kultur for at de som virkelig vil satse mot toppen i sin idrett, får anledning til det gjennom å fremskaffe kompetanse og systemer som støtter en slik satsing. Dersom man ikke klarer å fremskaffe slik kompetanse verken i skole eller klubbmiljø, må det nøye vurderes om elever skal støttes i å få skoleplass utenfor fylket. Tiltak 3: Drøfte muligheten for spesialisering innen flere idretter i videregående opplæring i Aust-Agder Sam Eyde videregående skole ligger vegg i vegg med Sør Amfi. Her finner en trenere med meget høy kompetanse innen idrettene turn, håndball og hurtigløp på skøyter, samtidig som det er klubbmiljøer i området som har et idrettsnivå i landstoppen. En har her en unik mulighet til å gi unge talenter i disse idrettene videregående opplæring - samtidig som de får meget god oppfølging og trening av trenere med høy kompetanse innen disse idrettene både i skole og fritidssammenheng. Fylkeskommunen vil i planperioden vurdere muligheten for spesialisering innen flere idretter på videregående skoler i Aust-Agder hvor spesialisering innen idrett er etablert.

18 18 Antidopingarbeid Bruk av dopingmidler som prestasjonsfremmende middel er et problem for idretten. Det er et samfunnsproblem og må motarbeides. Kommunene bør legge strategier knyttet til dette i kommunedelplaner for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Fylkeskommune vil bidra i kampen mot doping gjennom holdningsskapende og forebyggende arbeid. Egenorganisert aktivitet Mange barn og unge finner seg ikke til rette i den organiserte idretten. Disse må gis anledning til å utøve fysisk aktivitet som passer for dem. Det er derfor viktig med anlegg som gir fleksible muligheter for egenorganisert aktivitet. Det kan være hinderløyper, klatrevegger, skateanlegg, parkour, freerun, balløkker, aktivitetsflater eller lett tilgjengelig natur. Det bør være anlegg eller områder hvor barn og unge får utfordret både balanse, styrke, spenst og utholdenhet. All forskning viser at de som er fysisk aktive gjennom tenårene også vil være fysisk aktive på en eller annen måte i voksenlivet. Aust-Agder har et forholdsvis godt tilbud av nærmiljøanlegg, både i antall og i typer av anlegg de fleste ved skoler og boligområder. Utfordringen til kommuner og for fylkeskommunen i planperioden er å bruke kunnskaper om både medlemsutviklingen og trendene innen de ulike idrettene/aktivitetene i planlegging og bygging av nye moderne idrettsanlegg/nærmiljøanlegg. Én times fysisk aktivitet på skolen hver dag Kommunene i Aust-Agder oppfordres til å initiere minst én times fysisk aktivitet per dag i alle klasser grunnskolen. Opplegget må tilrettelegges av personer med kompetanse på området fysisk aktivitet. Tiltak 4: I Aust-Agder skal vi prioritere følgende anleggstyper: 1. Ved bygging av større idrettsanlegg som større idrettshaller etc. - oppmuntre kommuner til å gå sammen om å bygge interkommunale anlegg. 2. Bidra til at det bygges nye turløyper og stier for friluftslivet i nærmiljøet for barn, unge, barnefamilier, eldre og bevegelseshemmede. 3. Initiere bygging av moderne nærmiljøanlegg, herunder nye anleggstyper målet er flere aktive. 5.4 Friluftsliv og egenorganisert fysisk aktivitet Tettstednært friluftsliv og sikring Tettstedsnært friluftsliv er særlig viktig i folkehelsearbeidet. Det er viktig å sikre stier og grønne arealer til friluftsaktiviteter i forbindelse med utbyggig i tettbygde strøk. Det er også en utfordring å bevare strandsonen. Det er svært viktig å sikre naturperler som tilbys for salg i markedet. Plan- og bygningsloven gir økte muligheter til å ivareta natur- og friluftsarealer blant annet ved innskjerping av dispensasjonsadgangen i strandsona. Det er i dag 242 statlig sikrede friluftsområder i Aust- Agder. Hele 231 av disse befinner seg i kystkommunene, flest i Lillesand med 79 sikrede områder. Dette er områder som er sikret med statlig økonomisk medvirkning, eller områder som er sikret gjennom servituttavtaler mellom grunneier og staten. Verdikartlegging og sikring I enkelte fylker er det med hjelp fra friluftsrådene gjennomført verdikartlegging av friluftsområder i tråd med egen håndbok for dette utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning (DN) nå Miljødirektoratet. Miljøverndepartementet (MD) arbeider med revisjon av håndboka som skal være ferdig innen utgangen av Verdikartlegging er (tid)krevende, men er et nyttig grunnlag for å ta vare på de viktigste friluftsområdene i forhold til ulike utbyggingstiltak. Verdikartlegging kan også danne grunnlag for utvelgelse av områder for sikring.