RESULTATRAPPORT FORBEDRING

Transkript

1 RESULTATRAPPORT FORBEDRING Nasjonal rapport frå undersøkinga i 2018 Denne rapporten inneheld dei nasjonale og regionale resultata frå ForBedring ForBedring er ei medarbeidarundersøking om arbeidsmiljø, pasienttryggleikskultur og HMS 1

2 Innhald 1. Om ForBedring undersøkinga ForBedring undersøkinga Beskriving av måltala som er nytta Beskriving av temaområda i undersøkinga Korleis lese resultatrapporten Resultata frå ForBedring Overordna resultat alle tema Resultat nasjonalt Resultat per regionale helseføretak Resultat per verksemd Resultat innanfor tema Tryggleiksklima Resultat nasjonalt Resultat per regionale helseføretak Resultat per verksemd Korleis blir resultata nytta i forbetringsarbeidet Helse Vest Helse Sør-Aust Helse Midt-Noreg Helse Nord Vedlegg: Spørsmåla og tema ForBedring

3 1. Om ForBedring undersøkinga 1.1. ForBedring undersøkinga ForBedring undersøkinga kartlegg ulike sider ved arbeidsmiljø, pasienttryggleikskultur og HMS (helse, miljø og sikkerheit), som kan ha samanheng med risiko for uønskte hendingar, eller verke negativt på tenesta si kvalitet og medarbeidarane si helse og engasjement. Pasienttryggleikskultur, HMS og arbeidsmiljø er abstrakte begrep som må gis innhald for å bidra til meiningsfull kommunikasjon og samhandling, og ForBedring bidrar til dette Undersøkinga bidrar til ein felles tilnærming på tvers av verksemder i helsesektoren i Noreg. ForBedring undersøkinga er ei «samansmelting» av tidlegare HMS-, pasienttryggleik- og medarbeidarundersøkingar. Undersøkinga består av 39 spørsmål knytt til følgjande tema: Engasjement Teamarbeidsklima Arbeidsforhold Tryggleiksklima Psykososialt arbeidsmiljø Opplevd leiaråtferd Toppleiar si rolle i pasienttryggleiksarbeidet Fysisk miljø Oppfølging Temaområda er beskrivne i avsnitt 1.3, og spørsmåla innanfor kvart temaområde ligg som vedlegg til sluttrapporten. Resultata frå undersøkinga skal gi leiarar og medarbeidarar informasjon til å kunne redusere risiko for uønskte hendingar, blant anna ved å forbetre lokalt arbeidsmiljø og tryggleiksskultur. Undersøkinga skal nyttast som eit kunnskapsgrunnlag i utvikling av handlingsplaner og forbetringsarbeid. Undersøkinga blei gjennomført i alle verksemdene i føretaksgruppa i Helse Vest, Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Sør-Aust, samt fleire private ideelle verksemder i perioden frå 1. februar til og med 13. april Alle medarbeidarar med eit aktivt stillingsforhold blei inviterte til å delta i undersøkinga. Verksemdene som har delteke i undersøkinga er lista i Tabell 1. 3

4 Tabell 1: Verksemder som har delteke i ForBedring Verksemder i føretaksgruppa Helse Vest Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde Helse Vest RHF Helse Vest IKT Sjukehusapoteka Vest Verksemder i føretaksgruppa Helse Sør-Aust Akershus Universitetssykehus HF Oslo Universitetssykehus HF Sunnaas Sykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet Sykehus HF Vestre Viken HF Helse Sør-Øst RHF Sykehusapotekene HSØ Sykehuspartner HF Verksemder i føretaksgruppa Helse Midt-Norge Helse Møre og Romsdal Helse Nord Trøndelag Hemit Helse Midt-Norge RHF St. Olavs Hospital Sykehusapotekene HMN Verksemder i føretaksgruppa Helse Nord Finnmarkssykehuset Universitetssykehuset Nord-Norge Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Sykehusapotek Nord Helse Nord IKT Helse Nord RHF Private ideelle verksemder Haraldsplass Diakonale Sykehus Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesjukehus Jæren Distriktspsykiatriske Senter Voss Distriktspsykiatriske Senter Solli Distriktspsykiatriske Senter Olaviken Alderspsykiatriske Senter Betanien Hospital Telemark Lovisenberg Diakonale Sykehus Martina Hansens Hospital Frambu Diakonhjemmet Revmatismesykehuset Lillehammer Resultata frå undersøkinga i den nasjonale sluttrapporten er samanstilt av Helse Vest RHF. Presentasjonen av resultata i rapporten er basert på resultatrapportar som er utarbeida i fellesskap med verksemdene som har delteke i ForBedring undersøkinga. Måltal og tema som er nytta i undersøkinga er beskrivne i dei neste avsnitta. 4

5 1.2. Beskriving av måltala som er nytta For å kunne tolke resultata som blir presenterte i denne rapporten er det viktig å forstå måltala som er nytta i forbindelse med undersøkinga. Måltala er beskrivne kort i avsnitta under. Del som har svara Del som har svara er det same som svarprosent. Måltalet er berekna basert på talet medarbeidarar som har svara på undersøkinga dividert på talet medarbeidarar som blei inviterte til å delta. Gjennomsnittsskår Gjennomsnittskår er den skåren du får dersom du legg saman skåren frå alle svara og deler på talet svar. Måltallet gir ein indikasjon på skåren til føretaket samla på aktuelt spørsmål. Spreiing Spreiing er eit uttrykk for variasjonen i svara på spørsmåla i undersøkinga. Ei høg spreiing på eit spørsmål vil seie at medarbeidarane har svara ulikt på spørsmålet. Spreiinga er 0 dersom alle medarbeidarane har svara likt på eit spørsmål. Den høgast moglege spreiing i svara innanfor eit spørsmål er 50. Referanseskår Referanseskår er gjennomsnittsskår per spørsmål for alle verksemdene som har delteke i undersøkinga. Del medarbeidarar som har skåra «heilt einig» og/eller «litt einig» Prosentdelen medarbeidarar som skårar 75 eller høgare viser kor stor del av medarbeidarane som har svara «Heilt einig» og/eller «Litt einig» på spørsmål om Tryggleiksklima. Del einingar der minst 60 % av medarbeidane har skåra «heilt einig» og/eller «litt einig» Indikatoren er eit uttrykk for kor stor del av einingane/avdelingane der seksti prosent (60 %) av medarbeidarane har skåra høgt (skår er 100 eller 75) på spørsmåla innanfor temaet Tryggleiksklima. Indikatoren er basert på teller (talet på einingar der minst seksti prosent av medarbeidarane har svara «Heilt einig» eller «Litt einig») og nemnar (talet på einingar). Indikatoren kan nyttast til å vise kor mange einingar/avdelingar i eit føretak, klinikk eller avdeling som skårar høgt. Del einingar der minst 80 % av medarbeidane har skåra «heilt einig» og/eller «litt einig» Sjå beskrivinga rett ovanfor. Svaralternativet «Veit ikkje/ikkje relevant» er rekna som ikkje svart, og er derfor ikkje inkludert i berekning av måltala Beskriving av temaområda i undersøkinga For å kunne tolke resultata som blir presenterte i denne rapporten er det også viktig å forstå dei ulike temaområda i undersøkinga. Resultata innanfor kvart temaområde er basert på fleire spørsmål (sjå vedlegg). Temaområda er beskrivne kort i avsnitta under. Engasjement Engasjement belyser kor nøgde medarbeidarane er med oppgåver, undervisning, rettleiing og arbeidsstaden totalt sett. Engasjement verkar inn på ei rekkje ulike prestasjonar. Høgt jobbengasjement verkar positivt inn på motivasjon og jobbutføring. Høg skår indikerer eit høgt engasjement. 5

6 Teamarbeidsklima Teamarbeidsklima belyser openheit, samarbeid og støtte mellom kollegaer og yrkesgrupper både internt og på tvers av einingar. Manglande koordinering og samhandling mellom einingar i sjukehus er eit risikoområdet innanfor pasienttryggleik som det er viktig å kartleggje. Høg skår indikerer eit høgt teamarbeidsklima. Arbeidsforhold Arbeidsforhold belyser arbeidsmengde og tempo, samt tilgjengelege ressursar og hjelpemiddel. Det tek opp ulike belastingar som kan verke negativt inn på motivasjon og helse. Dette er risikoforhold som det er viktig å ha under oppsyn. Høg skår indikerer at det er tilstrekkeleg med ressursar og hjelpemiddel, samt at arbeidsmengde og tempo er lite belastande. NB! Merk at skårskala er annleis for spørsmåla, påstandane og svaralternativa er motsatt. Tryggleiksklima Tryggleiksklima kartlegg varslingskulturen, og kor trygg og open denne er. Det belyser forhold som verkar inn på kvalitet og pasienttryggleik. Høg skår indikerer ein god varslingskultur og openheit. Resultata innanfor dette tema skal rapporterast til Helsedirektoratet. Psykososialt arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø tek opp mobbing, trakassering, diskriminering og korleis medarbeidarane blir ivaretekne dersom ei hending skulle oppstå. Høg skår indikerer trygt arbeidsmiljø og god handtering av eventuelle konfliktar. Opplevd leiaråtferd Opplevd leiaråtferd belyser relasjonen mellom leiar og medarbeidarar. Leiing har stor betyding for arbeidsmiljø og pasienttryggleik. Høg skår indikerer god leiarskap. Toppleiar si rolle i pasienttryggleiksarbeidet Toppleiar si rolle i pasienttryggleiksarbeidet kartlegg om administrerande direktør støttar opp om arbeidet med pasienttryggleik i helseføretaket. Høg skår indikerer at medarbeidarane meiner at administrerande direktør støtter opp om arbeidet med pasienttryggleik. Fysisk arbeidsmiljø Fysisk arbeidsmiljø kartlegg ulike forhold som medfører risiko for helseplager, og ivaretar arbeidsmiljølova, samt Forskrift om organisering, leiing og medverknad. Høg skår indikerer at det er gode arbeidsforhold og tilrettelegging for medarbeidarar. Oppfølging Oppfølging av undersøkinga kartlegg om det blir arbeidd systematisk med forbetringar. Høg skår indikerer at det blir arbeidd systematisk med forbetring Korleis lese resultatrapporten Denne rapporten inneheld nasjonale resultat frå ForBedringsundersøkinga per tema (kapittel 2) og ei beskriving av korleis det blir arbeida med forbetringsarbeidet i dei ulike helseregionane (kapittel 3). 6

7 2. Resultata frå ForBedring 2018 Resultata frå undersøkinga er delt i to delar; (2.1) overordna resultat for alle tema og (2.2) resultata innanfor tema Tryggleiksklima. Tryggleiksklima er trekt spesielt fram fordi resultata skal rapporterast til Helsedirektoratet (sjå Føretaksprotokollen 2018, side 3) Overordna resultat alle tema Resultata som er presenterte viser fordeling av svara per tema. 7

8 2.2.1 Resultat nasjonalt 8

9 2.2.2 Resultat per regionale helseføretak Føretaksgruppa i Helse Vest 9

10 Føretaksgruppa i Helse Sør-Aust 10

11 Føretaksgruppa i Helse Midt-Noreg 11

12 Føretaksgruppa i Helse Nord 12

13 2.2.3 Resultat per verksemd Føretaksgruppa i Helse Vest Helse Stavanger 13

14 Helse Fonna 14

15 Helse Bergen 15

16 Helse Førde 16

17 Sjukehusapoteka Vest 17

18 Helse Vest IKT 18

19 Helse Vest RHF 19

20 Føretaksgruppa i Helse Sør-Aust Akershus Universitetssykehus HF 20

21 Oslo Universitetssykehus HF 21

22 Sunnaas Sykehus HF 22

23 Sykehuset i Vestfold HF 23

24 Sykehuset Innlandet HF 24

25 Sykehuset Telemark HF 25

26 Sykehuset Østfold HF 26

27 Sørlandet Sykehus HF 27

28 Vestre Viken HF 28

29 Helse Sør-Øst RHF 29

30 Sykehusapotekene HSØ 30

31 Sykehuspartner HF 31

32 Føretaksgruppa i Helse Midt-Noreg Helse Møre og Romsdal 32

33 Helse Nord Trøndelag 33

34 St. Olavs Hospital 34

35 Hemit 35

36 Sykehusapotekene HMN 36

37 Helse Midt-Norge RHF 37

38 Føretaksgruppa i Helse Nord Finnmarkssykehuset 38

39 Universitetssykehuset Nord-Norge 39

40 Nordlandssykehuset 40

41 Helgelandssykehuset 41

42 Sykehusapotek Nord 42

43 Helse Nord IKT 43

44 Helse Nord RHF 44

45 Private ideelle verksemder 45

46 2.2. Resultat innanfor tema Tryggleiksklima Resultata som er presenterte viser ulike måltall (sjå avsnitt 1.2) for tema Tryggleiksklima Resultat nasjonalt 46

47 2.2.5 Resultat per regionale helseføretak Føretaksgruppa i Helse Vest 47

48 Føretaksgruppa i Helse Sør-Aust 48

49 Føretaksgruppa i Helse Midt-Noreg 49

50 Føretaksgruppa i Helse Nord 50

51 2.2.6 Resultat per verksemd Føretaksgruppa i Helse Vest Helse Stavanger 51

52 Helse Fonna 52

53 Helse Bergen 53

54 Helse Førde 54

55 Sjukehusapoteka Vest 55

56 Helse Vest IKT 56

57 Helse Vest RHF 57

58 Føretaksgruppa i Helse Sør-Aust Akershus Universitetssykehus HF 58

59 Oslo Universitetssykehus HF 59

60 Sunnaas Sykehus HF 60

61 Sykehuset i Vestfold HF 61

62 Sykehuset Innlandet HF 62

63 Sykehuset Telemark HF 63

64 Sykehuset Østfold HF 64

65 Sørlandet Sykehus HF 65

66 Vestre Viken HF 66

67 Helse Sør-Øst RHF 67

68 Sykehusapotekene HSØ 68

69 Sykehuspartner HF 69

70 Føretaksgruppa i Helse Midt-Noreg Helse Møre og Romsdal 70

71 Helse Nord Trøndelag 71

72 St. Olavs Hospital 72

73 Hemit 73

74 Sykehusapotekene HMN 74

75 Helse Midt-Norge RHF 75

76 Føretaksgruppa i Helse Nord Finnmarkssykehuset 76

77 Universitetssykehuset Nord-Norge 77

78 Nordlandssykehuset 78

79 Helgelandssykehuset 79

80 Sykehusapotek Nord 80

81 Helse Nord IKT 81

82 Helse Nord RHF 82

83 Private ideelle verksemder Haraldsplass Diakonale Sykehus 83

84 Jæren DPS 84

85 Solli DPS 85

86 Voss DPS 86

87 Olaviken Alderspsykiatriske Senter 87

88 Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesjukehus 88

89 Lovisenberg Diakonale Sykehus 89

90 Martina Hansens Hospital 90

91 Frambu 91

92 Diakonhjemmet 92

93 Revmatismesykehuset Lillehammer 93

94 3. Korleis blir resultata nytta i forbetringsarbeidet Dette kapittelet tek for seg forbetringsarbeidet i regionane Helse Vest Føretaka i Helse Vest er godt i gang med oppfølgingsarbeidet av ForBedring undersøkinga. I forbindelse med undersøkinga har alle føretaka laga eigne sider på intranett for ForBedring, og er det utarbeida ei felles regional verktøykasse med mykje støtte- og kommunikasjonsmateriell for gjennomføring, opplæring og oppfølging av undersøkinga lokalt. Rapport med resultata frå undersøkinga er standardisert og automatisert gjennom datavarehuset i Helse Vest IKT, og gjekk ut til alle leiarar dagen etter at undersøkinga vart lukka. Det er leiar sitt ansvar å ta stilling til resultata frå undersøkinga og å nytte dei i forbetringsarbeid. Sjølv om verneombod og tillitsvalde har fått tilgang til resultata frå undersøking i Helse Vest på lik linje med leiar, er leiar ansvarleg for å dele resultata frå undersøkinga med verneombod, tillitsvalde og medarbeidarar i eigen eining. Som oppfølging til ForBedring undersøkinga er det leiar sitt ansvar, i samarbeid med medarbeidarar, å utvikle og følgje opp skriftleg handlingsplan. For å understøtte oppfølginga av undersøkinga er det blant anna utforma ein overordna anbefala prosess regionalt. Nokre verksemder har utforma eigne prosessar, men mykje av innhaldet er likt. Den overordna prosessen er vist i figuren under. Anbefalt overordna prosess for oppfølging og forbetring av resultat frå ForBedring undersøkinga - Det er viktig at du som leiar involverar medarbeidarar, verneombod og tillitsvalde i arbeidet med ForBedring. Leiar Medarbeidar gruppa, med fleire ForBedring undersøking gjennomført og resultata klare Hente ut resultat frå ForBedring undersøking inkl. andre relevante kjelder Diskutere resultata frå ForBedring undersøkinga, samt andre relevante kjelder med medarbeidarar, verneombod og tillitsvalde* Nei Er tiltak nødvendig? Ja Gjennomføre og diskutere risikovurdering med medarbeidarar, verneombod og tillitsvalde* Nei Er det behov for finkartlegging (HMS)? Ja Gjennomføre og diskutere finkartlegging med medarbeidarar, verneombod og tillitsvalde* Utarbeide handlingsplan med medarbeidarar Iverksette og følge opp handlingsplan Act Korriger Study Evaluer Plan Planlegg Do Gjennomfør *Leiar ber om bistand frå HMS-, kvalitets-, og pasientryggleiksrådgivarar i den grad det er behov for dette. Resultata kan legges frem for AMU og FAMU ved behov. Figur 1: Anbefala overordna prosess for oppfølging og forbetring av resultat frå ForBedring Regionalt har ForBedring undersøkinga vore tema på regional toppleiarsamling der alle helseføretaka har lagt fram arbeidet med oppfølging av resultat frå undersøkinga. Det er også gjennomført opplæring av alle tillitsvalde og verneombod i Helse Vest på eigne samlinger for tillitsvald- og verneombod i regionen i mars. Vidare er det er gjennomført opplæring i bruk av resultatrapport for lokale prosjektgrupper som bistår leiarar i oppfølgingsarbeidet, og det er 94

95 laga ein teknisk rettleir (kort og lang versjon) og rettleiingsvideo som er tilgjengeleg for alle medarbeidarar. Føretaka behandlar dei samla resultata for verksemnda i føretaksleiinga, og orienterar føretaket sitt styre om resultata og korleis desse blir fulgt opp. Styret i Helse Vest RHF er orientert om resultat frå undersøkinga. Lokalt har føretaka i Helse Vest gått gjennom rettleiaren for oppfølging og forbetring av resultat på leiarmøter og andre fora med leiarar. Nokre har òg gjennomført lunsjmøter for å gje ein innføring i resultatrapporten og vere ein generell støtte for leiarar. Resultata er òg bli drøfta med tillitsvalde og vernetenesta. Tiltak blir vurderte fortløpande og sette i verk der det er behov. Handlingsplanar skal vere så konkrete som mulig med konkrete mål. Nokre føretak planlegg å gjere handlingsplanane tilgjengelege på føretaket sitt intranett med tidsfristar for å levere på tiltak som er identifiserte i handlingsplanen. Andre føretak melder om at handlingsplanar jamleg skal evaluerast på personalmøter Helse Sør-Aust Føretaka i Helse Sør-Aust følger anbefalingane fra den nasjonale arbeidsgruppa som utvikla ForBedring. Med ein felles innsats og lik metodikk der «alle på alle nivåer gjør det», er målet at utvikling av arbeidsmiljøet og pasienttryggleikskulturen er ein naturlig del av det løpende driftsog utviklingsarbeidet verksemdene i føretaksgruppa. ForBedring er ein av fleire informasjonskjelder som kartlegger arbeidsmiljøet og pasienttryggleikskulturen i verksemdene. Dei offentlige helseføretaka samt de private/ideelle foretakene som har driftsavtale med RHFet deltek i dette. Oppfølgingsarbeidet av ForBedring starta for dei fleste føretaka i forkant av kartlegginga med informasjon til leiarar, verneombod og tillitsvalde om føretaket sin systematikk for kontinuerleg forbetringsarbeid, metodikk for risikovurderingar samt krav føretaka har til lokale handlingsplanar og oppfølginga av ForBedring undersøkinga. Hovedregelen for oppfølging av ForBedring undersøkinga er at medarbeidane skal involverast i tolking av resultata og utvikling av tiltak for eigen eining. Alle einingar der meir enn fem medarbeidarar har svara får ein eigen resultatrapport tilsendt. Rapporten og dialogen med medarbeidarane skal føre til konkrete innspel til den lokale handlingsplanen. Føretaka har satt frist for etablering av tiltak i den lokale handlingsplanen seinast 3 månader etter at rapportane er distribuert i føretaket. Resultata frå ForBedring undersøkinga må sjåast saman med risikovurderingar som er gjennomført og annan informasjon som illustrert i figuren under. 95

96 Figur 2: Overordna modell ForBedring undersøkinga Alle helseføretak behandler dei samla resultata for verksemnda i føretaksleiinga, og orienterar føretaket sitt styre om resultata og korleis desse blir fylgja opp. Føretaksleiinga fylgjer opp at leiarar på alle nivå i verksemnda gjennomførar tilbakemeldings- og utviklingsmøter, samt at dei lokale handlingsplanane blir oppdaterte. Leiarar på overordna nivå mottek rapportar som viser resultata i dei underliggende einingane, og leiarar av leiargrupper mottek rapport for sin eigen leiargruppe. I tillegg til å følge opp arbeidet i dei underordna einingane får administrerande direktør i kvart helseførteak resultata for eiga leiargruppe, som blir diskutert med deltakarane i leiargruppa. Det blir utforma forbedringstiltak på områder leiargruppa velger ut som viktig å jobbe med. Metodikken følges på samme måte i heile verksemda og for kvart enkelt leiarnivå. Oppfølging av ForBedring blir også behandla som ein sak i føretaket sitt arbeidsmiljøutval og kvalitetsutval. Fleire føretak har til vurdering å etablere eit felles treffpunkt mellom utvala som behandlar saker om arbeidsmiljøet (AMU) og kvalitet/pasientsikkerhet (kvalitetsutvalg, pasientskadeutvalg) for ein meir samordna oppfølging og meir koordinert støtte og oppfølging frå stabseiningane til leiarar. Helse Sør-Øst RHF har førespurd alle helseføretak om å gjere greie for kvifor nokre tiltak dei har etablert for å støtte sine leiarar i arbeidet med oppfølging av kartlegginga, og då særskilt kva støtte dei tilbyr leiarar av einingar med lågare skår på kritiske tema (Ledelse, psykososialt arbeidsmiljø, teamarbeidsklima). Leiarar av einingar med ekstra utfordringar vil primært fylgjast opp av overordna leiing, som også kan be stabsressursane om ekstra leiarstøtte der det er behov for det. Fleire føretak har over tid utvikla eit «støttekorps» av prosessrettleiarar, som gir leiar-til-leiar rettleiing ved krevjande saker. Leiarar kan også be om tenester frå bedriftshelsetjenesta, og Konsernverneombodet i regionen viser til at leiarar også ber vernetenesta om råd og støtte i oppfølginga av ForBedring. 96

97 3.3. Helse Midt-Noreg Alle einingar i regionen er godt i gang med oppfølgingsarbeidet av ForBedring Helseføretaka har tydelege fristar og oppfølgingsmetodikk med vekt på utarbeiding av handlingsplanar og temabaserte tiltaksområder. Hovudresultata har vore diskutert i leiargruppene og i AMU i dei ulike helseføretaka. Det er eit mål at alle medarbeidarane skal involverast i oppfølginga av medarbeidarundersøkinga med etablering av bevarings- og forbetringstiltak i egen eining. Opplæring har vore viktig for å forberede organisasjonen på korleis vi skal bruke ForBedring til lokal forbetring av arbeidsmiljø og pasienttryggleikskultur. Til saman har ca. 700 gjennomført opplæring i ein eller annan form i helseføretaka i regionen, med tydeliggjering av ulike roller i oppfølgingsarbeidet; leiarar, HR-rådgivarar, verneombod og tillitsvalde. Felles for opplæringane har vore korleis ein skal lese og tolke rapportane, tips og idéar til korleis ein kan gjennomføre tilbakemeldingsmøter, refleksjon/diskusjon rundt tema i undersøkinga og kontinuerlig forbetringsmetodikk. HR-rådgivarar har i tillegg gjennomført opplæring i korleis dei skal bistå leiarar og leiargrupper i oppfølgingsarbeidet med vekt på prosessrettleiing. På St. Olavs har hovudleiinga gitt signal om særleg oppfølging av tema tryggleiksklima, psykososialt arbeidsmiljø og opplevd leiaråtferd. Resultata frå ForBedring 2018 skal leggje grunnlag for temabaserte vernerundar. For å oppnå kontinuerleg oppfølging frem til neste kartlegging, vil status på oppfølgingsarbeidet følgjast opp tertialvis i ulike møtefora som er etablert i helseføretaka. Helse Midt-Noreg RHF vil følgje opp helseføretaka i dialogmøte Helse Nord I Helse Nord RHF blei føretaksgruppa tidleg einige om å ha felles/lik forvalting av undersøkinga ved alle føretak i regionen. Det blei og laga overordna prosessar for rapportering og oppfølging av resultata frå ForBedring. Det innebefattar at det er tidfesta fristar for når helseføretaka og leiarane skal få rapportar, når handlingsplanar skal vere utarbeida og når forbetringsarbeidet skal starta. I Helse Nord er det lagt stor vekt på organisering av gjennomføring av undersøkinga og oppfølginga av forbetringsarbeidet. Det er laga felles opplæringsmateriell til bruk i føretaka. Alle leiarar i helseføretaka har fått tilbod om opplæring. I tillegg har alle leiarar har fått tilbod om hjelp til å ta ut rapporten frå si eining/avdeling og bistand til å lese den. Leiarar ved einingar som scorar lågt har fått tilbod om oppfølging. Føretaksgruppa i Helse Nord nyttar felles metodikk og verktøy for forbetringsarbeidet. Metodikken inneheld både gangen i forbetringsarbeidet og verktøy for korleis ein skal gå fram for å få til varige forbetringar. Det er heilt avgjerande for tillita til undersøkinga at medarbeidarane får delta i arbeidet med å forbetre arbeidsmiljøet og pasienttryggleiken. Derfor har vi lagt stor vekt på oppfølginga av forbetringsarbeidet. Føretaka har stilt krav til at alle leiarar skal utarbeide handlingsplanar saman med medarbeidarane. Helse Nord er i regi av det regionale forvaltningsforumet i gang med evaluering av første gjennomføring av ForBedring undersøkinga. Det skal vere ein workshop i Bodø juni. Forut for dette skal det gjennomførast evaluering i helseføretaka som grunnlag. 97

98 Vedlegg: Spørsmåla og tema ForBedring TEMA # SPØRSMÅL 1. Arbeidsoppgåvene mine engasjerer meg. 2. Eg seier til vennene mine at dette er ein god stad å jobbe. Engasjement 3. Eg får utvikle meg gjennom jobben. 4. Eg får tilstrekkeleg undervisning og rettleiing til å kunne gjere ein god jobb. 5. Eg får konstruktive tilbakemeldingar på arbeidet eg utfører. 6. Alt i alt er eg godt nøgd med å jobbe her. Teamarbeidsklima Arbeidsforhold Sikkerhetsklima Psykososialt arbeidsmiljø 7. Forskjellige yrkesgrupper samarbeider godt her. 8. Samarbeidet med andre einingar fungerer godt. 9. Eg får støtte og hjelp frå arbeidskollegaene mine når eg treng det. 10. Det er lett å spørje når det er noko eg ikkje forstår. 11. Det er lett å seie frå om problem i pasientbehandlinga her. 12. Eg må av og til utføre arbeidsoppgåver utan å ha nok ressursar eller hjelpemiddel til å fullføre dei. 13. Arbeidsbelastinga mi er for stor (for mange oppgåver, for høgt arbeidstempo eller krav om å gjere fleire ting samtidig). 14. Eg rekk sjeldan å ta pause eller ete i løpet av ein arbeidsdag / ei vakt. 15. Eg melder frå om avvik og hendingar som kan føre til skade eller feil. 16. Det er trygt å seie frå om kritikkverdige forhold her. 17. Vi diskuterer ope feil og hendingar som oppstår, for å lære av dei. 18. Kollegaene mine oppmuntrar meg til alltid å seie frå dersom eg er uroleg for noko som har med tryggleiken å gjere. 19. Her blir medisinske feil (behandlingsrelaterte forhold som gir / kunne ha gitt eit negativt utfall for pasienten) handterte rett. 20. Eg ville føle meg trygg dersom eg var pasient her. 21. Eg vil bli godt vareteken om eg skulle bli utsett for truslar eller vald her. 22. Her blir ingen utsette for mobbing eller trakassering. 23. Her blir ingen utsette for seksuell trakassering 24. Her blir ingen utsette for diskriminering. 25. Når konfliktar oppstår her, blir dei handterte på ein god måte. Opplevd lederatferd 26. Min nærmaste leiar har tydelege forventingar til arbeidet mitt. 27. Min nærmaste leiar er tilgjengeleg for meg når eg har behov for det. 28. Min nærmaste leiar følgjer opp uønskte hendingar og forbetringsforslag. 29. Min nærmaste leiar oppmuntrar meg til å seie frå om eg har ei anna meining. 98

99 Toppleders rolle i pasientsikker -hetsarbeidet 30. Administrerande direktør støttar opp om arbeidet med pasienttryggleik i helseføretaket. 31. Det er eit godt fysisk arbeidsmiljø her (luft, lys, støy, støv, vibrasjonar og likande). 32. Her blir det arbeidd godt med brannvern. 33. Her blir arbeidet tilrettelagt slik at muskel- og skjelettplagar blir førebygde. Fysisk miljø 34. Her blir alle godt beskytta mot skadelege kjemikaliar og biologiske farar. 35. Her blir det arbeidd godt med smittevern. 36. Her blir det arbeidd godt med strålevern. 37. Her er tryggleiken ved bruk av maskinar, tekniske hjelpemiddel eller utstyr godt vareteken. 38. Her blir det arbeidd godt med å unngå negativ påverknad på det ytre miljøet. Oppføl ging 39. Her blir det arbeidd systematisk med å forbetre arbeidsmiljøet og pasienttryggleiken. 40. (Frå og med 2019) Eg har vore involvert i oppfølginga av den førre ForBetringkartlegginga. 99