SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET 1 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET GEOLOGIEN SOM VERDISKAPAR

Transkript

1 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET 1 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET GEOLOGIEN SOM VERDISKAPAR

2 Til HAFS-kommunane, HAFS-regionråd, styringsgruppa og referansegruppa TORBJØRN LØLAND/ NORSK KVERNSTEINSENTER TOM HELDAL/ NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

3 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET 3 INNHALD INNLEIING s 4 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET s 4 MÅL s 5 MÅLGRUPPER s 5 FRÅ FORPROSJEKT TIL HOVEDPROSJEKT s 5 ORGANISERING AV PROSJEKTET s 6 RESULTAT AV PROSJEKTET s 6 KARTLEGGING OG FELTARBEID s 7 PRODUKT TEIKNESERIE s 7 PRODUKT GEOLOGISKE LØYPER s 9 PRODUKT INFORMASJONSTAVLER s 23 PRODUKT PANORAMATAVLER s 24 PRODUKT KART s 25 PRODUKT BOK s 26 PRODUKT DATABASER s 26 PRODUKT BERGARTSSAMLING s 27 STATUS FOR PRODUKT OG VIDARE AKTIVITETAR s 27 FORANKRING OG AKTIVITETAR VIDARE s 28

4 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ INNLEIING, BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 4 INNLEIING «Geologien som verdiskapar» starta i 2012 og vart avslutta fyrste halvår Prosjektet byggjer på tidlegare samarbeid mellom NGU og aktørane i HAFS-regionen om kvernsteinsbrota i Hyllestad. Sidan geologien i regionen er unik og verdifull også i internasjonal målestokk, vart ideen om å byggje eit formidlingsprosjekt født. Motivasjonen bak ideen var å kunne fortelje korleis landskapet i HAFS faktisk skjuler historia om ei fordums fjellkjedes vekst og fall. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET EIT SÆRPREGA LANDSKAP MED MANGE FORTELJINGAR Geologien i Sogn og Sunnfjord fortel ei unik historie som spenner frå hav til hav. Frå urhavet Iapetus (ur-atlanteren), som blei danna vest for oss for omlag 600 millionar år sidan, til dagens Atlanterhav. I tidsrommet mellom desse hava ligg danninga av ei fjellkjede på størrelse med Himalaya, øydelegginga av denne fjellkjeda og danninga av ein kontinentalsokkel som vi i dag hentar opp olje og gass i frå. Det er altså store og dramatiske forteljingar som kan sjåast i berget og landskapet, for dei som har oppdaga desse unike naturminna og lært seg å sjå dei. I fleire tiår har forskarane arbeidd med å samle saman biter i dette gigantiske puslespelet. Folk flest har beundra det vakre landskapet, og kanskje undra seg over merkelege bergartar og formasjonar. Denne spennande geologien fortener å bli brakt fram i lyset, og folk i området fortener å kunne ta del i dei mange oppdagingar som er gjort her. Dele kunnskapen med tilreisande og bruke det geologiske landskapet som ein port inn til ein fargerik del av landet vårt. Desse hovedargumenta vart lagt til grunn for prosjektsøknaden: Geologien i HAFS og omliggande områder i Sogn og Fjordane er unik, både i Norge og i verda. Bevisstgjeringa om dette bør aukast og nyttast. Geologien i HAFS har unikt potensial når det gjeld undervisning om og formidling av geologiske prosessar. Geologi og landskap i HAFS kan nyttast til å utvikle gode undervisingsprodukt i skulen og til å auke rekrutteringa til geobaserte næringar. Geologi og landskap i HAFS kan nyttast til å utvikle geoturisme og gode turopplevingar. HAFS har aktørar og ressursar som har store føresetnader for å utvikle gode reiselivs- og undervisingsprodukt. Folket i HAFS er aktive i bruk av naturen til rekreasjon.

5 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ MÅL, MÅLGRUPPER, FRÅ FORPROSJEKT TIL HOVEDPROSJEKT 5 MÅL M1) Auke den lokale bevistgjeringa om og eigarskap til naturen i regionen; identitetsbygging M2) Auke lokal kunnskap om geologi generelt og regionens geologi spesielt M3) Auke regionens verdi som mål for naturbasert, bærekraftig turisme M4) Inspirere til auka verdiskaping i HAFS-regionen M5) Inspirere til rekruttering til geobaserte næringar M6) Utvikle undervisningsopplegg for skulen som tek geologien i HAFS-regionen i bruk M7) Utvikle HAFS-området som ekskursjonsmål for vidaregåande skular med geofag på timeplanen M8) Arbeide for å opprette ei landslinje for geologi ved Dale vidaregåande skule M9) Auke geokompetansen for utvalde aktørar som ønskjer rolle som stivertar/ guidar M10) Nykartlegging og rekartlegging av geologien i regionen; forskingsaktivitetar M11) Førebu og tilrettelegge for ein vidare prosess i retning geopark Fleire av målsettinga vi hadde frå starten av er vanskeleg å måle resultatet av på kort sikt. Resultata som rapporten legg fram viser likevel at mange mål er nådde eller delvis nådde. Andre har vi ikkje nådd så langt med, mest på grunn av kapasiteten som prosjektet har hatt økonomisk. MÅLGRUPPER Innbyggjarane i HAFS Skuleverket Industri (Spesielt den geobaserte) Reiselivsbedrifter Turistar Kommunal- og fylkeskommunal forvalting FRÅ FORPROSJEKT TIL HOVEDPROSJEKT Forprosjektet vart avsutta juni 2011 og munna ut i rapport med mål, anbefalte produkt, organisering og finansiering. Prosjektplanen byggjer på rapporten og konklusjonane i denne. HAFS-regionråd vart prosjekteigar og gjorde i møte 24.juni 2011 SAK 12/11 vedtak om igangsetting av hovedprosjektet. Det lukkast ikkje å fullfinansiere prosjektet opp til opprinneleg plan med delfinansiering frå anna hald. Derfor blei prosjektet

6 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ ORGANISERING AV PROSJEKTET, RESULTAT AV PROSJEKTET FORMIDLINGSGRUNNLAG 6 tilpassa til ein revidert prosjektplan med lågare økonomiske rammar. Dei 3 prosjektåra vart alle gjennomførte med redusert prosjektplan og finansiering. I regionrådet 3. april 2014 sak 15/14 vart det gjort slikt vedtak: «Regionrådet ber om at geologiprosjektet vert vidareført i samsvar med framlagt prosjektbudsjett for 2014 (lokal kostnad fordelt på kommunane og regionrådet totalt kr ) Prosjektleiinga må sende særskilt søknad til kommunane og regionrådet om tildeling av tilskot. Regionrådet ber vidare om at prosjektet i si noverande form vert avslutta ved utgangen av 2014, men at det vert laga ei skisse til forankring av resultat og forvaltning av allereie utvikla delprosjekt.» Gjennomføring av allereie igangsett arbeid tok lenger tid enn forventa slik at ferdigstilling av produkt og avslutting av prosjektet vart gjort fyrste halvår Dette innafor den økonomiske ramma som var vedteken for ORGANISERING AV PROSJEKTET Regionrådet i HAFS var den formelle prosjekteigar. Det vart etablert ei lokal prosjektleiing ved Norsk Kvernsteinssenter i Hyllestad og ei prosjektleiing ved NGU. Desse hadde ansvaret for å gjennomføre og koordinere dei ulike aktivitetane og rapportere til prosjekteigar. Prosjektstyre/referansegruppe besto av: Tom Heldal (NGU), Gro Fivelsdal (Dale Vgs), Einar Alsaker (Sunnfjord Geosenter), Jan Olav Gjerde (Regionrådet) og Torbjørn Løland (Norsk Kvernsteinssenter). Vidare vart det etablert ei lokal referansegruppe med minst ein person frå kvar av dei 5 kommunane. RESULTAT AV PROSJEKTET FORMIDLINGSGRUNNLAG I prosjektet er det utvikla eit grunnleggande konsept for korleis geologien best kan formidlast. Rammeverket (den store forteljinga) er om spora i landskapet som viser oss korleis ei fjellkjede på størrelse med Himalaya vart danna og forsvann. For å forstå denne store hendinga i norsk geologisk historie, må vi oppdage og analysere mange bitar av det geologiske puslespelet. Slike små bitar eller forteljingar fins det mengdevis av i HAFS. Desse kan formidlast på ein lettfatteleg måte samstundes som dei vert leietrådar til den store forteljinga om fjellkjedas vekst og fall.

7 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ RESULTAT AV PROSJEKTET KARTLEGGING OG FELTARBEID, PRODUKT TEIKNESERIE 7 Pedagogikken bak er altså å formidle ei rekke enkle og forståelege fenomen, som etter kvart legg grunnlag for ei breiare og større forståing. Dei mange små bitane byggjer ei stor forteljing. For prosjektet vart det raskt klart at det var behov for feltarbeid der dei små forteljingane måtte finnast, registrerast og beskrivast. KARTLEGGING OG FELTARBEID Feltarbeidet i prosjektet omfatta to hovedaktivitetar: Oppgradere dei geologiske karta i området og sammenstille ein versjon som tar opp i seg dei mest moderne forskningsresultata i området. Dette vart utført i 2013 og I dette arbeidet vart også betydelege delar av berggrunnen datert med stor nøyaktigheit. Registrere geologiske punkt ( små fortellinger ) som dannar grunnlag for løyper, lokalitetsdatabase og andre opplevingar av det geologiske landskapet. Rundt XXXX slike punkt vart registrert i 2012 og PRODUKT Prosjektet omfatta konseptutvikling og pilotarbeid for ei rekkje produkt til formidling av geologien i HAFS. Det er samla inn store mengder data som vil vere eit nyttig materiale for kommande delprosjekt lokalt. I tillegg til registrering og datainnsamling har vi laga eksempel og pilotprodukt til ulike formidlingsføremål. Desse danner eksempel og malar for videre utvikling og design for heile regionen (for eksempel løypebeskrivelsar, informasjonstavler og panoramatavle). Det er brukt ressursar på å utvikle ein grafisk profil som kan være en raud tråd gjennom alle produkta, og som knyter stadar og forteljingar samen. Under følgjer beskrivelse og vurdering av ulike produktgrupper. TEIKNESERIE Sentralt i formidlingsprodukta er ein teikneserie som framstiller Den kaledonske fjellkjedas vekst og fall. Teikneserien består av 7 ruter som viser ei stilisert framstilling av den geologiske utviklinga dei siste 600 millionar år. Under kvar rute er det ein kort tekst som beskriv vesentlege hendingar innafor ruta sin tidsperiode. Tegneserien er til hjelp for å forklare dei mange små forteljingane i landskapet og knyte dei saman i det store biletet. Arbeidet med tegneserien har vore tidkrevjande og involvert utstrakt samarbeid mellom NGU, Norsk Kvernsteinsenter og ikkje minst designar. Å finne ein god balanse mellom det fagleg korrekte og folkeleg forståing har vore utfordrande. Vi meiner resultatet er godt og ser at teikneserie allereie no er til inspirasjon for geologisk formidling andre stadar i landet.

8 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT TEIKNESERIE 8 HAFS Laurentia Laurentia (Ur-Amerika) (Ur-Amerika) Baltika Baltika (Ur-Europa) (Ur-Europa) Laurentia (Ur-Amerika) Baltika (Ur-Europa) Laurentia (Ur-Amerika) FIG. #1 FIG. #1 FIG. #2 FIG. #3 KAMBRIUM KAMBRIUM ( ( mill år sidan) mill år sidan) Laurentia Laurentia og Baltika og glir Baltika ifrå kvarandre. glir ifrå kvarandre. I revna I revna mellom dei mellom to strøymer dei to strøymer lava opp lava frå jordas opp frå indre jordas indre og dannar og heile dannar tida heile stadig tida ei større stadig skorpe større av skorpe av vulkanske vulkanske bergartar bergartar på havbotnen. på havbotnen. Situasjonen Situasjonen minner om minner dagens om Atlanterhav. dagens Atlanterhav. Sedimenta Sedimenta som som vert avsette vert i avsette havet finn i havet vi mellom finn vi anna mellom att anna som att som kvartsittar kvartsittar i HAFS, særleg i HAFS, rundt særleg Høyvik rundt på Høyvik Atløy. på Atløy. ORDOVISIUM ( mill år sidan) Dei to kontinenta nærmar seg kvarandre og havet mellom dei (Iapetushavet) krympar. Havbotnen som høyrer til Baltika blir pressa under havbotnen som høyrer til Laurentia. Når den kjem djupt nok ned, smeltar den. Smeltemassen stig til overflata og dannar ei vulkansk øyrekke liknande den vi ser i Indonesia i dag. Bak øyrekka dannast ny vulkansk havbotn. Denne kan vi i dag finne restar av på Alden/ Værlandet og Staveneset, samt i ytre deler av Solund. SILUR ( mill Kontinenta startar e Restane frå det gaml ned i jordas indre, og blir stabla oppå kvar størrelse med Himal blir pressa djupt ned laurentiske plata. De granatglimmerskife eklogitt (Hyllestad o 10 NORDSJØEN HAFS Austlandet Laurentia (Ur-Amerika) Baltika (Ur-Europa) Laurentia (Ur-Amerika) Vestlandet Baltika (Ur-Europa) FIG. #3 FIG. #4 SILUR ( mill år sidan) Kontinenta startar ein langsam kollisjon. Restane frå det gamle havet, som ikkje har dukka ned i jordas indre, og kontinenta sine ytterkantar blir stabla oppå kvarandre. Ei fjellkjede på størrelse med Himalaya tek form. Vestlandet blir pressa djupt ned under den overridande laurentiske plata. Der nede blir det danna granatglimmerskifer, kvartsitt, marmor og eklogitt (Hyllestad og Fjaler). DEVON ( mill år sidan) Fjellkjeda (truleg 9000 m.o.h) kollapsar av si eiga vekt, like sakte som den kom. Fjella blir tært ned av erosjonen og gradvis omdanna til digre avsetningar av kantete og rundslipte steinar, grus og sand. Samtidig sprekk den svære stablen av bergartar i fjellkjeda sund og blir strekt. Vestlandet åpnar seg som ei skuffe. Sediment frå erosjonen, blant anna frå enorme elvesystem, fyller skuffa etterkvart som den åpnar seg. Med tida blir dette til konglomerat og sandstein (Lihesten, Solund, Værlandet/Bulandet, Blegja og Kvamshesten). Fire av rutene i teikneserien

9 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT GEOLOGISKE LØYPER 9 GEOLOGISKE LØYPER Geologiske løyper er ein måte å formidle geologiske forteljingar på der folk bur og ferdast. Det er samlet inn grunnlagsmateriale og bilder for ei rekke slike løyper. I løpet av prosjektet har to slike vorte ferdiglaga som eksempel. Det er utarbeidd eit hefte for kvar av løypene og geo-punkta (dei små forteljingane) er merka med skilt ute i terrenget. Til kvar løype fins og ei informasjonstavle. Løype Hyllestad sentrum Løypa for Hyllestad sentrum tek føre seg små geologiske forteljingar i nærleiken til skulen og kvernsteinsparken. Slik vil løypa både kunne fungere som utandørs klasserom for skulen og ein tilleggsdimensjon til kvernsteinsparken. 21 GEO MARMOR marmor består av kalkmineralar. Tenk at dette marmorlaget ein gang var skalrestar frå døde organismar, avsatte på den ellers så leirrike havbotnen (fig. #1 teikneserie). Seinare vart desse kitta saman til kalkstein, og sidan, når den gamle havbotnen vart pressa djupt ned i jordskorpa, omdanna til marmor (fig. #3 teikneserie). Kalken frå skaldyra samla seg til større korn, akkurat som fine snøkrystallar blir omdannet til grove iskorn når snøen blir gamal og været varmare. Marmoren her er lys rosa, nesten kvit på farge. Den er mjukare enn resten av berget, og du kan faktisk risse i den med kniv. Marmor er løyseleg i svak syre. Difor brusar den når vi tømmer fortynna saltsyre på. Kalk og marmor vert brukt til mange produkt i dagliglivet; tilsetning i kvitt og blankt papir, sement og jordbrukskalk, for å nemne nokre. Marmor er velkjendt både som historisk byggemateriale og ikkje minst som materiale til skulpturar og vakre kunstverk. Geoguide Hyllestad (brosjyre) Løype Værlandet/Bulandet Løypa for Værlandet/Bulandet har som tema tre viktige bergartar på desse øyane og korleis desse pregar landskapet og viser fram ein viktig del av den geologiske historia. 23 GEO EROSJON ved gjørøylykta ser ein tydeleg korleis vær og vind slit på fjellet, og korleis enkelte bergartar og mineral er meir slitesterke enn andre. Den ruglete overflata skuldast at dei svakere delane av konglomeraten er vekktærde, mens dei harde delane står att. Her er det spesielt bølgjene som har jobba hardt med å slite sundt fjellet. nesten som å gå i ei røys av rullestein. Geoguide Værlandet og Bulandet (brosjyre)

10 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT GEOLOGISKE LØYPER 10 REGISTRERTE LØYPER MED INNSAMLA GRUNNLAGSMATERIALE FOR VIDARE BEARBEIDING: ASKVOLL KOMMUNE Fristad - Askvoll sentrum Løypa går langs turstien frå Askvoll langs Fristadfjellet til Fristad. Fristadfjellet

11 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT GEOLOGISKE LØYPER 11 Gjelsvik Løypa ligg på strekninga mellom Gjelsvik skule og Rørvika. Stor konglomeratblokk i området Rørvika

12 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT GEOLOGISKE LØYPER 12 FJALER KOMMUNE Dale Løypa ligg i området rundt Dale sentrum. Grustak i Dale. Svært mykje spennande informasjon kan lesast ut av grusavsetningane i område Dingemoen.

13 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT GEOLOGISKE LØYPER 13 Våge Fin løype i området Våge skule som også omfattar utsiktspunkt samt ei Turf Hunt-løype som kan aktiverast gjennom ein mobilapp. Restar etter ein dramatisk kamp mellom naturkreftene.

14 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT GEOLOGISKE LØYPER 14 HYLLESTAD KOMMUNE Lihesten Løype med få lokalitetar, men som likevel framstiller og forklarar Lihesten geologisk sett. Løypa går langs den oppmerka stien mot Gygrekjeften. Konglomerat på Lihesten.

15 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT GEOLOGISKE LØYPER 15 Rossvikheia Løypa går langs ein av dei mest brukte turstiane i Hyllestad. På toppen er ei geologisk panoramatavle allereie utplasert (Sjå Panoramatavler under). Sigdbrudd på Rossvikheia. Isbreen sine fotspor.

16 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT GEOLOGISKE LØYPER 16 Hesjetinden Løypa går frå Botnen til varden på Hesjetinden. Turen går gjennom eit vanvittig langt geologisk tidsspenn. Fine foldingar midt i turstien mot Hesjetinden.

17 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT GEOLOGISKE LØYPER 17 SOLUND KOMMUNE Hardbakke sentrum Ramnenipa Løypa er lagt på turen frå Hardbakke sentrum til Ramnenipa. Løypa går gjennom kystarboretet. Ein synleg samanheng mellom geologi og biologi.

18 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT GEOLOGISKE LØYPER 18 Råkestien Løypa går langs stien frå Hardbakke til Råke. Vilt og dramatisk konglomeratlandskap langs Råkestien.

19 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT GEOLOGISKE LØYPER 19 GULEN KOMMUNE Byrknes Løype i området Byrknes sentrum På Byrknes kan ein finne svovelkis som kan vere lett å forveksle med gull

20 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT GEOLOGISKE LØYPER 20 Eivindvik Det er registrert ei rekkje lokalitetar i området Eivindvik. Her kan det vere utgangspunkt for fleire løypealternativ. Ei løype kan for eksempel leggast til Gulatingstaden der det fins mange fine lokalitetar for ei løype. Vakker is-polert gneis ved Gulatingstaden.

21 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT GEOLOGISKE LØYPER 21 Dalsøyra Løypa inneheld fleire lokalitetar enn dei som er vist på kartet. Godt grunnlag for ei fin løype. Stor folding ved Dalsøyra.

22 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT GEOLOGISKE LØYPER 22 Brekke Område Brekke har mange muligheiter for løyper og/eller frittliggande lokalitetar. Det er gjort mange registreringar frå Brekke og utover langs fjorden mot Rutledal. At Brekke ligg ved Sognefjorden, er i seg sjølv ei stor geologisk forteljing som bør formidlast. Svaberga langs Sognefjorden har stort formidlingspotensiale. Heile HAFS-regionen I tillegg til løypene som er vist over, er det registrert fleire enkeltlokalitetar som også kan formidlast anten i ein løypesamanheng eller frittståande.

23 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT INFORMASJONSTAVLER 23 INFORMASJONSTAVLER I tilknyting til dei to løypene som er ferdige (Hyllestad og Værlandet/Bulandet) er det utarbeida informasjonstavler. Desse oppsummerer løypene og fortel om det geologiske tema som løypene viser. Teikneserien og kobling mot tema er ein naturlig og viktig del av informasjonstavlene. Slikt sett fungerer dei som ei bru mellom lokale forteljingar og det store bildet. Malen tavlene er bygd opp rundt vil kunne fungere for alle framtidige løyper i regionen. Slik ser tavlene for Hyllestad og Værlandet/Bulandet ut.

24 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT PANORAMATAVLER 24 PANORAMATAVLER Ei panoramatavle viser eit 180 graders foto av utsikten frå ein fjelltopp eller eit høgdedrag. Under fotoet visest ei geologisk forklaring på hovudbergartane i landskapet du ser. Hensikta er å gje publikum eit nytt perspektiv på landskapet ein skuer utover. Eit landskap ein gjerne har sett utallige gangar uten å ha reflektert over den geologiske oppbygginga. Slike panoramatavler kan plasserast på sentrale turmål i HAFS-regionen. Viktig på tavla er og teikneserien som fortel den store geologiske forteljinga som har leda fram til dagens landskap. Det er laga ei eksempeltavle plassert på Rossvikheia i Hyllestad. Panoramatavla på Rossvikheia.

25 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT KART 25 KART Kartlegginga som er utført i regionen og samanstilling av eit nytt, justert berggrunnskart gjev grunnlag for produksjon av fleire tematiske kart. Desse kan vise fram ulike aspekt i HAFS-regionen; frå eit geologisk mangfald av ulike bergartar, til korleis berggrunnen fordeler komponentar frå gamle kontinent samt berggrunnens ressursar og nytte for menneske og vegetasjon. Temakart kan danne eit fleksibelt system til hjelp i andre formidlingsprodukt, samt utviklast som produkt i seg sjølv. Det er eit mål å få trykt eit større og rikt illustrert kart over HAFS-regionen. Innhald og design på dette vil bli utvikla som eit samarbeid mellom NGU og Norsk Kvernsteinssenter i løpet av Bergartsgruppene i HAFS-området.

26 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ PRODUKT BOK, DATABASER 26 BOK Det er utarbeida eit råmanus for ein bok (digital og/eller trykt) om geologien i HAFS-regionen. Boka tek for seg den geologiske historien, geologiske landskap og stadar i kvar av kommunene, geologiske ressursar og livsgrunnlag, samt bergartar i regionen. Boka skal være rikt illustrert og kobla mot løyper og stadar som viser fram geologien i naturen. Boka skal ferdigstillast med illustrasjonar i løpet av 2015 i regi av NGU. Den blir då lagt fram for aktørar i HAFS-regionen for beslutning om vidare publisering. Her fins det fleire alternativ med ulike finansieringsbehov. Bok om geologien i HAFS DATABASER Det er innsamla geologisk informasjon om ei rekke lokalitetar i HAFS-regionen. Desse skal: sorterast i kategoriar og betydning (lokal, regional eller nasjonal verdi) integrerast i NGUs database for geologisk mangfold tilretteleggast for formidling gjennom fleire kanalar (mobil, web, trykt) tilretteleggast som grunnlag for eit forvaltningssystem for geologisk mangfald i regionen Informasjonen eksisterer i dag i dokumentform. I løpet av 2015 blir lokalitetane tilgjengeleg for publikum, då og integrert i ei ny kartteneste utvikla ved NGU.

27 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET 27 BERGARTSSAMLING HAFS-regionen har ein mangfoldig geologi, og dette kjem sjølvsagt til uttrykk i mange forskjellige bergartar av ulik alder og plassering i den store geologiske forteljinga. Det har i prosjektet vorte utkrystallisert idear om å lage samlingar med dette bergartsmangfaldet. Utvalget av bergartar er definert, og det føreligg oversikt over kvar desse kan finnast. Det står att å samle inn og lage sjølve samlingane, og gjere nærare vurderingar om korleis dei skal brukast; for eksempel, om det bør lagast klassesett til skulane saman med beskrivelsar. NGU har beskrivelsar og oversikter, og vil kunne vere behjelpeleg med å tilrettelegge denne informasjonen. STATUS FOR PRODUKT OG VIDARE AKTIVITETAR Som vi har skildra ovanfor er nokre produkt ferdige, nokre vil bli sluttført i 2015, medan andre vil avhenge av lokale initiativ og finansiering for å kunne utarbeidast. Tabellen under viser ei oppsummering av dette. Som tabellen viser, står NGU ansvarlig for sluttføring av nokre produkt utan at dette medfører ytterlegare finansieringsbehov. NGU vil i dette arbeidet fortsette kommunikasjon med samarbeidspartnarane i HAFS for å sikre best mogeleg tilpassa produkt. Produkt Status Videre aktiviteter Ansvar Grafisk profil og design Logo og fullstendig grafisk profil for ulike produkt er utarbeida Mindre tilpasninger til nye produkt Uavklart Bok Manustekst føreligg Redigering og tilpassing av manuskript, foto/ figurar, layout og publisering NGU ferdigstiller manuskript og figurar Tegneserie Ferdig Kart Geologisk kartgrunnlag og tema er ferdig. Layout og utforming samt publisering NGU Geologiske løyper To er ferdig Utarbeiding av fleire løyper avheng av lokale prosjekt Uavklart

28 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ FORANKRING AV PRODUKT OG AKTIVITETAR VIDARE 28 Informasjonstavler To ferdig Utarbeiding av fleire informasjonstavler avheng av lokale prosjekt Panoramatavler Ein ferdig Utarbeiding av fleire tavler avheng av lokale prosjekt Uavklart Uavklart Databasar Mange lokalitetar av geologiske stadar er dokumentert og vurdert i forhold til betydning/verdi. Skal leggast inn og gjerast tilgjengeleg gjennom NGUs database for geologisk mangfald. NGU Bergartssamling Liste over utvalde bergartar frå HAFS er utført. Denne kan danne grunnlag for å lage samlingar og å studere bergartane ute i naturen. Avhengig av lokale prosjekt/aktivitetar Uavklart FORANKRING OG AKTIVITETAR VIDARE Prosjektet må sjåast på som ein start i å bruke geologi som ressurs for rikare naturoppleving og verdiskaping. Dette er ein prosess som krev tid og modning, men som etter kvart gradvis vil endre både lokale og tilreisende sin oppfatning og persepsjon av landskapa. Kunnskapen om og formidlinga av geologien vår vil såleis kunne bli ei salgsvare på fleire måtar, ikkje minst for reiselivet. Forankring er ein prosess som skjer over lang tid. Dette tydeleggjer at sjølv om prosjektet i noverande for vert avslutta, må arbeid og aktivitetar videreførast på fleire plan. En del av dette vil NGU bidra til. For eksempel: Kartverk, databasar og lokalitetsformidling, samt bok og anna informasjon. NGU skal også halde i live ein god kommunikasjon med lokalsamfunna i HAFS. Når det gjeld videre utvikling av formidlingsprodukt for spesifikke føermål og stadar, vil dette måtte avhenge av lokale initiativ og vilje til finansiering. Oppskrifta og kompetansen er utvikla i prosjektet og vil være ei gunstig plattform for videre delaktivitetar.

29 SLUTTRAPPORT FOR HAFS-PROSJEKTET/ FORANKRING AV PRODUKT OG AKTIVITETAR VIDARE 29 Det er viktig å arbeide framover med å forankre prosjektet. Dette kan for eksempel gjerast ved hjelp av profilering og marknadsføring av produkt etter kvart som dei vert ferdige. Lokale initiativ for gjennomføring av folkemøter og guida turar vil vere svært positivt. Vi kan her sjå for oss eit samarbeid mellom NGU og Norsk Kvernsteinssenter for å få dette til våren Frå starten av var tanken å involvere skulane aktivt undervegs i prosjektet. Dette viste seg å bli for krevjande både ressursmessig og reint praktisk. Materiellet og kunnskapen som prosjektet har framskaffa kan skulane no på eige initiativ ta i bruke og tilpasse eigne behov og planar. Slik kan skulane framover også bli pådrivarar og aktørar i nye lokale delprosjekt. Rent konkret kan vi oppsummere følgjande premissar for videreføring av aktivitetar: Produkt som skal ferdigstillast utan ny finansiering: Omfattar kart og temakart, bok og database over lokalitetar, samt gjere denne informasjonen tilgjengeleg for publikum. Ferdig i løpet av 2015, NGU er ansvarlig. Nye produkte: Løyper, informasjonstavler og panoramatavler kan fram stillast ut frå ferdige malar og innsamla data, men er avhengig av at det vert ordna finansiering til kvart tilfelle. NGU og Norsk Kvernsteinsenter kan bistå i arbeidet med slike delprosjekt når finansiering er på plass. Lagring og tilgjengeleggjering av data frå prosjektet: NGU forplikter seg til forsvarlig lagring av prosjektdata og å sikre at dette blir fritt tilgjengelig for publikum. Hyllestad, Torbjørn Løland Tom Heldal Vedlegg Regnskap og kostnader