Skisse til prosjekt: Dyrevelferd hos fisk i forsøk - en utredning av forskningsbehovet

Transkript

1 Norecopa Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Saksbehandler: Adrian Smith Skisse til prosjekt: Dyrevelferd hos fisk i forsøk - en utredning av forskningsbehovet 1. Bakgrunn for søknaden I et møte mellom representanter for NFR og Norecopa den hvor ulike samarbeidsformer ble diskutert, var det enighet om å lage en skisse til et utredningsprosjekt om forskningsbehovet innenfor velferd hos fisk. Som modell for dette prosjektet ble det vist til en henvendelse fra kjøttbransjen som resulterte i en rapport fra Veterinærinstituttet ( ) på 120 sider om kunnskapsstatus innenfor mattrygghet og smittespredning, med en budsjettramme på kr ( Norecopa oversendte et utkast til skisse den , som ble behandlet i et møte i NFRs Havbruksprogram juni I et nytt møte mellom Norecopa og NFR den ble skissen diskutert i lys av programstyrets behandling av saken. NFR-rapporten Trygg sjømat risikofaktorer i verdikjeden fra fjord til bord for villfanget og oppdrettet sjømat ( ord+for+villfanget+og+oppdrettet+sjomat/ ) ble diskutert som mulig mal for prosjektet. Dette dokumentet er en revidert utgave av skissen. I møtet den antydet representantene for NFR at det kunne være aktuelt å diskutere et samarbeid som ikke nødvendigvis munner ut i forskningsprosjekter, f.eks. en undersøkelse av status på implementering av de 3 R ene hos landets fiskeforskningsmiljøer. Denne delen er derfor skilt ut som et eget kartleggingsprosjekt, (se vedlagte dokument). Norecopa side 1 av 14

2 imøteser en tilbakemelding fra NFR dersom det er mulig å delfinansiere noen av dette utredningsarbeidet. 2. Forskningsbehov innenfor fiskevelferd I årets tildelingsbrev til NFR fra FKD er samarbeid med Norecopa nevnt spesifikt under Forvaltningsrettet forskning Fiskevelferd : Med økende fokus på fiskevelferd er det behov for økt kunnskapsgrunnlag. Samtidig er det et økende behov for kunnskap om fisk som forsøksdyr. For prioritering av forskning på dette området må Forskningsrådet ha en dialog med NORECOPA, den Nasjonale plattformen for alternativ til bruk av dyr forskning (sic). Vi viser for øvrig til Norges forskningsråds kartlegging av forskningsbehov knyttet til velferd innen havbruk. Fra et forvaltningsståsted er det et særlig behov for indikatorer for velferd i ulike faser av produksjonen. Anmodningen fra FKD om samarbeid mellom NFR og Norecopa er i god overenstemmelse med Norecopas mandat, som er å fremme innføring av de 3 R ene (Replace, Refine, Reduce) i norsk forskning. Ytterligere informasjon om Norecopa er gitt i vedlegg 2. Kartleggingen av forskningsbehovet knyttet til velferd innen havbruk som FKD refererer til, er rapporten Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge utgitt av NFR i 2005 ( Dyrevelferd.pdf). Denne rapporten bør følges opp med en mer konkret kartlegging av forskningsbehovet innenfor dyrevelferd på fisk. Skissen tar ikke sikte på å duplisere kartleggingsarbeid som allerede er gjort i NFR-rapport nevnt ovenfor, eller av den midlertidige plattformen for de 3 R ene i perioden ( Skissen er imidlertid i overenstemmelse med konklusjonene fra disse arbeidene. Dyrevelferd er et gjennomgående og prioritert tema hos NFR med et eget havbruksprogram. Fisk utgjør ca. 90 % av alle forsøksdyr som benyttes i Norge. Det er trolig et stort forbedringspotensiale innenfor fiskevelferd. Tidligere undersøkelser viser at det er til dels dårlig kunnskap om tiltak for å fremme de 3 R ene i fiskeforskningsmiljøet sammenlignet med pattedyrmiljøet. Med sine erfaringer innenfor oppdrettsnæringen bør Norge fremstå som verdensleder i arbeid med dyrevelferd og de 3 R ene. Forvaltningsorganet for fiskeforsøk (Forsøksdyrutvalget, FDU) har for få ressurser til å foreta utredningen som er foreslått i denne skissen. Saksbehandlingstiden er ofte lang og fra side 2 av 14

3 enkelte hold kommer påstander om at det er for lite spisskompetanse i FDU innenfor spesialiserte områder som fisk og vilt. En utredning slik den som er foreslått her, vil være en viktig ressurs for forvaltningen som ønsker å øke kunnskapen om aktuelle tiltak innenfor de 3 R ene. Det vil være naturlig å ha et nært samarbeid med FDU samt Rådet for dyreetikk i det skisserte kartleggingsarbeidet. 3. Innhold i prosjektet om utredning av forskningsbehovet (oppsummert i vedlegg 1) 1. Forskningsbehovet innenfor vaksineproduksjon Over 50 % av forsøksfisk i Norge brukes til vaksinestudier. Det er et kontinuerlig behov for flere og bedre vaksiner, samtidig som det er få godkjente alternativer til in vivo testing av nye preparater. Det brukes et høyt antall dyr for å godtgjøre at en vaksine er effektiv. Det finnes i dag detaljerte regler for hvilke studier som må gjennomføres for å få markedsføre produktet. Til tross for intensiv testing av fiskevaksiner hvor antallet individer som inngår ofte er mye høyere enn i tilsvarende forsøk på landdyr, opplever man både lav beskyttelse og bivirkninger på fisken i felten. Man kan derfor stille spørsmålstegn ved om de obligatoriske testene som utføres på fisk, ved for eksempel testing av fiskevaksiner, er relevante nok. Alternativer til bruk av levende fisk i tester er pr. idag få. Gjennom prosjektet ønsker vi å få kartlagt helt spesifikt hvor det er rom for forbedringer, slik at vi kan få etablert og styrket relevant grunnforskning for å finne fremtidige alternativer. Vi vet fra før av gjennom en av hovedkonklusjonene i den midlertidige plattformens rapport fra 2005 med tittel Acts and Regulations concerning the Care and Use of Fish in Norwegian Research ( at reglene for godkjenning av fiskevaksiner i alt for liten grad åpner for en 3R-strategi. Får vi utviklet nye validerte standarder som kan erstatte dagens vaksine modeller vil det kunne bidra til å få gjennomslag for en revisjon av det internasjonale regelverket. Det kan imidlertid være andre medvirkende faktorer og man bør derfor fokusere på å kartlegge alle faktorene, stimulere til forskning som kan gi flere alternativer på dette område og bidra til en bedre implementering av de 3 R ene. Bl.a. er det å anta at bedre kjennskap til side 3 av 14

4 relevante statistiske metoder, herunder design av forsøkene, vil være et viktig ledd i innføringen av de 3 R ene. 2. Forskningsbehovet innenfor miljøkrav til de ulike fiskeartene Men også på mer grunnleggende områder som eksempelvis levemiljøet fisken tilbys, er det rom for forbedringer. For noen arter har vi en del kunnskap om deres krav til forskjellige vannkvalitetsparametere som vannmengde, oksygen, avfallsstoffer, temperatur m.m og til fôringsbehov. Vi vet at feil levemiljø kan gi moderat vedvarende stress til akutt stress. Dette vil igjen påvirke forsøksresultatet. Det vil ikke være mulig i dette prosjektet å forske på vannkvalitetsparametere, men vi kan kartlegge data som allerede finnes differensiert i forhold til art og påpeke områder hvor det er behov for ytterligere forskning. For andre landlevende dyrearter er berikelse av miljøet som forsøksdyrene lever i, et sentralt begrep i forsøksdyrlæren. Mulighetene for dette, og effekten berikelsen har på dyrene og forsøket er lite dokumentert hos fisk. Vi vet at det d.d. pågår studier ved University of Exeter vedrørende kriterier og strategier for miljøberikelse 1. Den internasjonale forskningen på området bør imidlertid kartlegges og samles. På denne måten kan forskere gjøres oppmerksom på eksisterende kunnskapsnivå om levemiljø, om mulighetene for miljøberikelse samt identifisere det fremtidige forskningsbehovet her. 3. Forskningsbehov innenfor velferdsindikatorer hos fisk Skal vi kunne si noe om fiskens velferdsstatus, er det et stort behov for å identifisere objektive og validerte indikatorer for såvel trivsel som mistrivsel hos dyr (hhv. positive og negative velferds-indikatorer). FKD påpeker også behov for dette i sitt tildelingsbrev for 2008 til NFR. De fleste pålitelige indikatorene som er tilgjengelige idag er negative velferdsindikatorer (dødelighet, finneslitasje, øyesnapping, skader, avvikende svømmeadferd osv.) som først fremtrer etter en lengre periode med stress. Velferd dreier seg imidlertid ikke bare om fravær av stress, men også en positiv opplevelse av miljøet rundt dyret. Rapporten vil bidra til å samle en oversikt over de 1 Welfare and enrichment criteria for fish used in aquatic environmental protection research & Examining enrichment strategies for welfare of fish in scientific studies. side 4 av 14

5 indikatorer som brukes i dag, identifisere behovet for forskning på flere indikatorer (særlige de positive) og gi en oversikt over forskningsprosjekter som pågår. Rapporten bør dessuten stimulere til økt brukt av velferdsindikatorer i norsk forskningsmiljøer og vil være til hjelp for FDU når søknader om dyreforsøk skal evalueres. 4. Forskningsbehov innenfor smertelindring hos fisk Flere forskningsmiljøer i Norge og utlandet arbeider med smertepersepsjon hos fisk, og i mindre grad med medikamenter som kan lindre smerter. Mye av dette arbeidet er laboratoriebasert og er blitt gjennomført på mange forskjellige arter både viltlevende fisk, akvariefisk (f.eks. gullfisk) og oppdrettsfisk. Det finnes få oversikter over moderne preparater som kan brukes til anestesi og smertelindring av fisk, og i mange tilfeller er opplysningene om doseringen av preparatene som er nevnt, mangelfulle og baserte på erfaringer fra pattedyr. Noen av de som forsker på smertepersepsjon studerer også smertelindring og målbare effekter i hjernen 2. Det er et stort behov for å samle literaturen om dagens kunnskap på dette området, og dermed kunne identifisere forskningsbehovet relatert til fiskeoppdrett og fiskeforsøk (valg av preparater, dosering, administrasjonsmetoder). Denne oversikten bør publiseres både på Internett, som vitenskapelig artikkel og som et kapittel i en ny utgave av forsøksdyrkompendiet for fisk som er utarbeidet av Norges veterinærhøgskole ( 5. Forskningsbehov innenfor smertevoldende prosedyrer og humane endepunkter hos fisk Det er et tankekors at så få fiskeforsøk hittil har blitt betraktet av det norske forskningsmiljøet som smertevoldende 3. Det er tydelig at det er ulik praksis mellom pattedyrmiljøet og fiskemiljøet. I tillegg har det ikke vært tradisjoner i fiskeforskningsmiljøet å fastette såkalte humane endepunkter i forsøk: kriterier som kan brukes for å ta et dyr ut av et forsøk og dermed unngå mer lidelse, istedenfor å la 2 The detection and alleviation of pain in fish J. J. Mettam, School of Biological Sciences, University of Liverpool m.fl Forsøksdyrutvalget har i sin årsrapport for 2007 anført at de betrakter smitteforsøk som medfører alvorlige symptomer og dødelighet på fisk som smertefulle. side 5 av 14

6 dyret lide og kanskje dø av behandlingen. Rapporten kan gi en oppsummering av forskningsresultater på dette feltet. Det må være en målsetning for dette prosjektet å foreslå kriterier for hvilke inngrep og studier som må anses å være smertefulle, for når smertelindring i form av anestesi skal gjennomføres og for hva som skal være et humant endepunkt. Områder hvor det fortsatt mangler kunnskap og er behov for ytterligere forskning vil bli identifisert. 4. Organisering og budsjettramme Det vil være hensiktsmessig å dele rapporten opp i seksjoner viet de ulike typer forskningsmiljøene og fiskeartene. I tillegg til artene som brukes i havbruksforskningen, bør rapporten også dekke andre viktige forsøksdyrarter som sebrafisk. Det foreslåes at det opprettes en arbeidsgruppe bestående av 6-7 eksperter innenfor fiskeforskning som får ansvaret for utarbeidelse av de enkelte seksjonene i rapporten. Kostnadene vil være avhengig av omfanget av prosjektet, men det søkes herved om: kr for 9 måneders utredningsarbeid (lik bevilgningen til VIs rapport om mattrygghet som det er referert til i innledningen til denne skissen) Norecopa ser gjerne at NFR vurderer muligheten til å delfinansiere de andre aktivitetene innenfor fiskevelferd som er skilt ut i et eget kartleggingsprosjekt beskrevet i vedlegg 3. Utgiftene til disse aktivitetene anslås som følgende: kr for reise og oppholdsutgifter i forbindelse med gjennomføring av dybdeintervjuer og befaringer hos fiskeforsøksdyravdelinger (kr per avdeling) kr til utarbeidelse av et kursopplegg med litteratur for fiskeforskere, samt retningslinjer for planlegging og gjennomføring av fiskeforsøk Vedlegg: 1. Oversikt over forskningsbehov innenfor dyrevelferd hos fisk utarbeidet av Norecopa 2. Informasjon om Norecopa 3. Forslag til kartleggingsarbeid innenfor dyrevelferd hos forsøksfisk side 6 av 14

7 Vedlegg 1. Oversikt over forskningsbehov innenfor dyrevelferd hos fisk Dette sammendrag gir en oversikt over oppgavene som Norecopa mener bør gjennomføres for å fremme dyrevelferd hos fisk i Norge. Norecopa ser for seg at dette prosjektet følges opp med forskningsaktivitet på alle disse områdene. 1. Forskningsbehovet for å fremme de 3 R ene i vaksineproduksjon a. beskrive alle stadiene av vaksineproduksjon og testing for å identifisere områder som kan forbedres b. evaluere potensialet for bedre utnyttelse av statistiske metoder og bedre forsøksdesign for å redusere antallet dyr 2. Forskningsbehovet på miljøkravene til de ulike artene, samt mulighetene til å øke miljøberikelse og dermed trivsel 3. Forskningsbehov innenfor velferdsindikatorer, med identifikasjon av områdene hvor nye indikatorer (positive og negative) bør utvikles 4. Forskningsbehov på smertelindring hos fisk, inkludert en oversikt over anbefalte preparater og doseringer for anestetika og analgetika for de ulike artene 5. Forskningsbehov for å kunne utarbeide en liste over smertevoldende prosedyrer og mulige humane endepunkter til bruk på fisk side 7 av 14

8 Vedlegg 2. Informasjon om Norecopa, Norges nasjonale plattform for de 3 R ene Norecopa er en nasjonal plattform for de 3 R ene (Replace, Reduce, Refine). En midlertidig plattform ble drevet av Norges veterinærhøgskole i perioden med midler fra Mattilsynet ( Norecopas hovedoppgave er å arbeide for en større bruk av de 3 R ene i norsk forskning. Norecopa er medlem av den europeiske hovedorganisasjon ecopa (European Consensus- Platform for Alternatives, ecopa uttrykker målet for plattformene som:: Facilitate the exchange of scientific information, expertise and experience Enhance further development and implementation of 3R-methods Raise public, governmental and scientific awareness for better acceptance of 3R-alternatives Norecopas virksomhet består av: Kompetanseutvikling (innsamling av kunnskap og fremskaffing av ny) Møter (interne, eksterne, nasjonale og internasjonale) Informasjonsarbeid (forelesninger, undervisning, Internett-publiseringer, vitenskaplige og populærvitenskapelige artikler) Rådgivning og lobbyvirksomhet (ovenfor myndigheter, forskningsråd m.fl.) Norecopa fokuserer på å dokumentere dagens situasjon og peker på muligheter for forbedringer. Utfordringen ligger i å skape en forståelse for hvorfor en forbedring er viktig og utøve innflytelse for å få det gjennomført. side 8 av 14

9 Målgruppene er de fire interessepartene rundt dyreforsøk: forvaltning, forskning, industrien og dyrevernorganisasjoner. Spekteret av myndighetsorganer som direkte og indirekte har innflytelse på bruken av forsøksdyr er stort. I tillegg til departementene for landbruk og fiske, inkludert Mattilsynet, må plattformen arbeide ovenfor organer med innflytelse over bl.a. legemiddellovgivning og kjemikalietesting. Informasjons- og lobbyvirksomheten krever derfor bred kompetanse. Ressurser fra andre land er svært nyttig. Den midlertidige plattformen trykket en omfattende globale oversikt over internasjonale organisasjoner innen forsøksdyrlære og 3Rstrategi i 2005 ( EPAA (European Partnership for Alternative Approaches to Animal Testing, har publisert en lignende oversikt med alternativer til in vivo testing. Oversikten er tilgjengelig på Internett ( Så lenge det ikke finnes et eget forskningsfond for alternativer i Norge må plattformen arbeide aktivt overfor Norges forskningsråd og andre forskningsfond. Det er imidlertid begrensede muligheter i Norge for finansiering av alternativer, og et eget fond bør derfor prioriteres høyt av myndighetene. Et slikt fond ble anbefalt i innstillingen fra Næringskomitéen da Stortingsmeldingen nr. 12 ( ) Om dyrehold og dyrevelferd ble lagt frem for Stortinget i 2003 ( side 9 av 14

10 Vedlegg 3. Forslag til kartleggingsarbeid innenfor dyrevelferd hos forsøksfisk I tråd med Norecopas aktivitetsplan for 2008, er det behov for å identifisere områder hvor det er forbedringspotenisale m.h.p. bruk av prinsippet om de 3 R ene. Norecopa mener dette arbeidet er viktig å få gjennomført dersom velferden hos fisk i forsøk skal belyses i sin helhet. Selv om arbeidet nevnt nedenfor ikke nødvendigvis munner ut i konkrete forskningsprosjekter, vil resultatene bidra sterkt til å øke dyrevelferd og kvaliteten av forskningen som foretas på fisk. Indirekte vil arbeidet derfor heve kvaliteten av prosjekter som NFR bevilger ressurser til i fremtiden. 1. Status på bruk av fisk i forsøk i Norge For å få en målrettet 3R-strategi for fiskeforskning er det viktig å skaffe bedre dokumentasjon av hva forsøksfisk brukes til i dag i Norge. Rapporten Analyse av forsøksfisk benyttet i Norge i 2003: Antall, arter og formål ( viste tydelig at det er svært mangelfulle og til dels motstridende opplysninger på dette område. I tillegg avdekket rapporten at svært få studier den gang ble definert som smertevoldende (kun innleggelse av radiosendere i bukhulen). Vaksinestudier hvor fisk ble drept med høye doser av bakterier eller virus ble ikke rapportert som smertevoldende. Det er ønskelig denne gangen, istedenfor å bruke innrapporteringen til FDU, å foreta befaringer på forsøksdyravdelinger som har fiskestudier og gjennomføre dybdeintervjuer for å få en oversikt over antall fisk og art som brukes og til hvilket formål. Omfanget av de forskjellige studiene og hvorvidt studiene må betraktes som smertevoldende eller ikke vil også bli undersøkt. Samtidig vil forståelsen av ulike begrep som enkel prøvetaking, smertevoldende etc. gjennomgås og kunnskapen om fiskens krav til levemiljø og i hvilken grad de 3 R ene (anestesi, humane endepunkt) er implementert, kartlegges. Informasjonen som fremkommer i forbindelse med befaringene på forskningsstasjonene vil være et viktig supplement til kunnskapen som fremkommer i prosjektet om forskningsbehovet som det søkes om støtte til, samtidig som den kan være et innspill til standardisering av innrapporteringen til FDU og utarbeidelse av nye definisjoner i regelverket som er i ferd med å revideres. side 10 av 14

11 2. Kurs og kunnskap innenfor forsøksdyrlære De fleste opplæringskursene i forsøksdyrlære som arrangeres i Norge er rettet mot personer som arbeider med laboratoriedyr. Det er et stort behov for skreddersydde kurs for fiskeforskere. I følge Akvakulturdriftsforskriften 6 må alle som arbeider med fisk i oppdrett og forskning hvert 5. år dokumentere sine kunnskaper innen fiskevelferd gjennom et kurs godkjent av Mattilsynet. Bestemmelsen om godkjente praktiske og teoretiske opplæringsprogram trer i kraft fra 2011, men kravene til kurset er ikke publisert ennå. Næringen har selv ansvar for å iverksette kursene, men kan få andre til å utarbeide forslag til kursopplegg. Det er flere fagområder hvor kunnskap er manglende eller lite kjent. Innenfor anestesi og smertelindring av fisk etterlyses det en oversikt over anbefalte preparater og doseringer på ulike fiskearter. I 2006 ble det publisert en artikkel med generelle retningslinjer for helsemonitorering på fisk. Dette arbeidet må videreføres med artsspesifikke retningslinjer for de mest aktuelle fiskeartene. Andre hovedområder hvor standardisering er et nøkkelord, er selve forsøksfisken og vannkvaliteten, siden disse to parameterne har stor innflytelse på forskningsresultatene og varierer mye i de ulike forsøksoppsettene som anvendes idag. I forbindelse med dybdeintervjuene som er foreslått ovenfor vil det fremkomme en del opplysninger om eksisterende kunnskapsnivå blant personell på forsøksdyravdelinger. Dette materialet kan brukes og eventuelt suppleres der det er nødvendig for å utarbeide en fullstendig oversikt av dagens situasjon med fokus på forbedringspotensialet. Kunnskapen som fremkommer i dette prosjektet vil være en naturlig del av opplæringskursene med målsetting om å øke anvendelsen av de 3 R er ved planlegging av nye forsøk. I tillegg kan den også brukes som et av grunnlagsdokumentene ved utarbeidelsen av et sett med retningslinjer for planlegging og gjennomføring av fiskeforsøk på en velferdsmessig best mulig måte. side 11 av 14

12 3. Et internasjonalt nettverk for fiskeforskere Det vil være naturlig å ta opp konklusjonen fra dette arbeidet i internasjonale fora. Materialet kan brukes i et forsøk på å få utarbeidet en internasjonal gullstandard eller sett med retningslinjer for fiskeforsøk. Deltagerne innenfor forsøksdyrmiljøet hos pattedyr er vel organisert på både nordisk og internasjonalt plan. Det bør arbeides for å skape et internasjonalt nettverk for fiskeforskere innenfor forsøksdyrmiljøet. Den midlertidige plattformen arrangerte et internasjonalt møte i 2005 om Harmonisation of the Care and Use of Fish in Research, hvor det kom tydelig frem at flere slike møter var ønsket, spesielt innenfor temaene Optimal bruk av fisk i forskning og Standardisering av metoder, prosedyrer og retningslinjer. Det finnes mange måter å skape slike nettverk på: I tillegg til fysiske møter kan et nettverk bygges opp via internett. Informasjon om de 3 R ene finnes i vitenskapelige artikler, protokoller og Internett-publiseringer. Det er vanskelig å holde seg oppdatert innen fagområder relatert til en 3R-strategi gjennom de mer generelle databasene for vitenskapelig litteratur, og egne databaser er derfor nødvendige. Forsøksdyravdelingen ved NVH driver eksempelvis allerede databasene NORINA og Textbase for henholdsvis audiovisuelle hjelpemidler og bøker. En lignende databaseløsning kan utvikles for publikasjoner innen de 3 R ene på fisk. I tillegg er det behov for et internettforum for diskusjon og utveksling av erfaringer. Databasen kunne bl.a. inneholde muligheten til å kommentere publikasjonene, slik det gjøres på Et lukket debattforum der fiskeforskere kan utveksle erfaringer og diskutere protokoller vil også være svært nyttig. Dette vil øke tempoet i harmoniseringsprosessen og legge grunnlaget for å få etablere internasjonalt aksepterte retningslinjer, validerte metoder og introduksjonen av alternativer. Det er viktig at prosjektet tar kontakt med internasjonale komitéer og arbeidsgrupper som arbeider med tema relatert til 3R-strategi og dyrevelferd generelt. Målet må være å kartlegge alle slike komitéer og legge en strategi for hvordan Norecopa og andre kan påvirke prosessene. Blant komitéene kan nevnes: a. COST action B24 Laboratory Animal Science and Welfare ( har etablert en arbeidsgruppe (WG1) for Housing of animals and scientific integrity. side 12 av 14

13 b. Organisasjonen Scand-LAS ( har dannet en arbeidsgruppe på fisk som skulle gi innspill til COST ( Arbeidsgruppen ble etablert i 2006, men er inaktiv på grunn av frafall av personer. c. Norge har også nylig underskrevet COST-Action 867 Welfare of fish in European aquaculture ( Anlegg for forsøksfisk regnes i lovverket som akvakultur, og alle regler for akvakultur er derfor aktuelle for forsøksfisk (beskrevet i rapporten fra den midlertidige plattformen i 2005, Acts & Regulations concerning the Care and Use of Fish in Norwegian Research, COST-prosjektet er startet av professor Anders Kiessling fra Norge og han er også Norges representant i komitéen. Kartleggingsarbeidet vil kunne utnytte den kompetanse som kommer frem i COST-prosjektet, som har etablert sitt eget nettsted ( d. Norges representant i OIEs arbeidsgruppe innen dyrevelferd ( professor Tore Håstein, har et spesielt ansvar for området fiskevelferd og var leder av to ad hoc grupper som utarbeidet retningslinjer for transport og slakting av fisk. Dette arbeidet og andre arbeidsgrupper innen OIE relatert til 3R-strategi vil bli fulgt opp av Norecopa. 4. Organisering av arbeidet For å gjennomføre prosjektet ser en for seg at det utarbeides ett standard spørreskjema som skal besvares av alle forskningsstasjonene i Norge som har fiskeforsøk. Samtidig vil det bli foretatt befaringer og gjennomført dybdeintervjuer ved de samme forsøksdyravdelingene. På befaringsrunden vil det bl.a. være fokus på følgende forhold: a. hvor mange dyr, og hvilke arter, brukes til hva? b. hvordan praktiseres begreper som f.eks. enkel prøvetaking, smertevoldende idag? side 13 av 14

14 c. hvilken kunnskap har avdelingen og dens personale idag om artenes miljøkrav? d. i hvilken grad er de 3R ene implementert idag? Dette arbeidet vil kunne bidra til: 1. Utarbeidelse av et forslag til kurs i fiskevelferd som tilfredsstiller Mattilsynets krav til kompetanse i forhold til Akvakulturdriftsforskriften 2. Utarbeidelse av retningslinjer for planlegging og gjennomføring av fiskeforsøk 3. Etablering av et internasjonalt nettverk for fiskeforskere a) Utarbeidelse av standarder og retningslinjer b) Opprettelse av en database for publikasjoner innen de 3 R ene c) Opprettelse av et lukket debattforum for fiskeforskere 4. Utarbeidelse av artsspesifikke retningslinjer for helsemonitorering hos fisk side 14 av 14