NORGE NATURVERN I. ARss KR1 FT LI4NDSFORB UNDE T FOR NATURT7RN I NORGE SØNNER OSLO 1955 TR2KT HOS FABRITIUS &

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGE NATURVERN I. ARss KR1 FT LI4NDSFORB UNDE T FOR NATURT7RN I NORGE SØNNER OSLO 1955 TR2KT HOS FABRITIUS &"

Transkript

1 . 0 -r WW

2 NATURVERN I NORGE LI4NDSFORB UNDE T FOR NATURT7RN I NORGE ARss KR1 FT 954. TR2KT HOS FABRITIUS & SØNNER OSLO 1955

3 og REDAKSJON : THV. KIERULF INNHOLD ) Lov on naturvern. Hja/mo B inn, 3 Krets foreningenes fsrsberctninger og regnskaps Norsk landskap. Haako,, I,ie 6 ekstrakter for 1954: Fugl el iv i et grenseområde. Kristen Kiog/s (i Østlandske Naturvern forening 31 I redning i Øvre Pasvik 4 Kabelbane i Krokkieven? 14 Noen erfaringer fra et svensk b Ørnereservat. Retningslinjer for Hoveden 36 Erik Nyhø 17 Rogaland Naturvern 36 Naturfreclning i Danmark. T/sv. Kieru/f 2 fl Rçtdskogen på Tjç(me. Hjalmar Brocfl 24 lrskogen i 7Vlaldjupet. ivfarti,, Barkve1 26 Litt om I IovedØen en ut ferd dit. I. K. 2 ti Vestlandske Naturvern furen ing 3 ti Sç4r Varange r Naturve ris forening 39 Trøndelag N at u rve ris forening 40 Østlandske Naturvern forening, livsv. medlem mer 41 ) Et/det pr? o,ns/atet: knr,,sko pr? Stord. f. i. oi

4 ansett LOV OM NATURVERN Av Hjalmar Broch.. Lov om naturfredning av 25. juli 1910 med senere tilleggslov var et både vanskelig og tungvint instrument å bruke, når målet var et virkelig naturvern. Selve uttrykket «naturfredning» gjorde sitt til at mange så på loven som et inngrep i deres personlige rettigheter. Vi har fra urgammel tid vært vante til å se pil naturen som et objekt, vi kunne ska]te og valte med som vi selv ville uten å ta hensyn hverken til naturen selv eller til andre mennesker, og en fredning av naturen ble av mange bevisst eller ubevisst som et uberettiget inn grep i disse eidgamle private rettigheter. Disse og andre synsmåter og misforståelser førte til at loven av I 910 var blitt et stiv benet apparat som var ytterst vanskelig å hiindtere og at den i mange høve snarere hind ret arbeidet med å verne om naturen i almen hetens interesse. Det var lett nok å frede en kelte trær eller snevrere avgrenste forekoms ter av blomster; men det var praktisk talt uråd å få fredet et noe større område, også da måtte en kunne vise til sjeldne og viten skapelig verdifulle særforhold eller slike ting, hvis en skulle ha noe utsikt til å nå frem. Imidlertid fortsatte ingeniørene sin na turødeleggende seiersgang understttet av industrialismen og spekulantene, og til sist oppdaget også folk her i landet at det trengtes et vern om naturen på mange kan ter. Ikke bare av vitenskapelige årsaker, men like meget av rent sosiale grunner, ja det fantes endog dem som forstod at en kanskje mang en gang kan tjene mere ved å bevare noe av naturen og dens historiske dokumen ter på originalstedet enn ved å la ingeni Ører og industrifolk ødelegge alt sammen og dç4yve sin samvittighet ved å samle i døde museer restene av det som var. Også mange utenlandske turister liker best å se naturen selv fri for kraftledningsgater, elektrisitets verker ved forhenværende vassdrag, auto stradaer og slike ting som de ser nok av i sitt eget land. I )en nye overskriften «Lov om naturncrn av 1. desember 1954> viser med en gang myn dighetenes endrede syn på saken. I våre na boland og andre industriland har vi sett at myndighetene i ellevte time har måttet treffe tiltak for å verne om så å si de siste restene av sitt lands natur og gjøre dem til gjengelige for landets innvånere og for viten skapeiig forskning nå og videre fremover. Regjering og Storting i vårt land har derfor nå vedtatt en smidig lov som gjør det mulig å verne en del av de naturherlighetene vårt land ennå er i besittelse av. I)ette var på 3

5 4 møter vi i som sier at «Kongen kan be egenart.» Dette punkt er av den største be tydning, da en dermed har åpnet mulig andre siden at almene ferdselsveier (bi]veier) Dette at det av Kongen skal oppnevnes et landet har i virkeligheten hittil bygget på ningsfullt arbeid at våre statsmyndigb ete r ses på som et så viktig og kulturelt betyd vil dette i realiteten si at naturvernarbeidet i sin alminnelighet skal være stengt for folks hetene for at vi også vårt land i kan få ut lagt nasjunalparker, slik de bar dem i and re land. Det er ikke meningen at slike områder være fredet når dette anses ønskelig av vi tenskapelige eller historiske grunner eller på stemme at onny dir av land eller vann skal ling av naturvernsakene, er et stort prin at det av Kongen skal oppnevnes et råd, ut over planniessigheten. Når nå loven sier ikke kan legges gjennom slike fredede om ges opp en statlig administrasjon til behand (let private initiativ og private foreningers sipielt fremskritt. Alt naturvernarbeid her i messig betydning.» feller. Forarheidene til loven viser på den ler; det blir departementets sak å avgjøre om meget viktig bestemmelse i form av 6. Det fen-ste viktige punkt i den nye loven grunn av områdenes naturskjønnhet eller naturveruråd, eller m. a. o.at det skal byg Det er i den nye loven tatt inn en ny og det alvorligste, hvis vi ikke er i vakt. ferdsel, tvertimot. Og her gir 2 greie reg ritder med mindre de har «vesentlig samfouns anleggene gjør den overflødig og andre lignende fenomener truer også vår natur serte vassd ragsutbygginge n innen atomkra ft det må treffes innskrenkninger i ferdselret ten på grunn av særforhold i enkelte til innsats, noe som til en viss grad har gått gencle heseblesencle veibygg]ngen, den for høy tid. Fartgalskapen o den dermed fpl ligbet ikke almenhetens rett til å ferdes til Fredning av et område berører i alniinne Vedkommende departement har adgang til fredning av enkelte trær, tregrupper, alléer å foreta fredninger av mindre omfang, f. eks. fredes. Fredningen kan tidsbegrenses. forekomster, tregrupper eller enkelte trær geologiske, botaniske og zoologiske enkelt skjønnhet eller egenart. Dessuten kan sær nærmere bestemte områder. Like ens kan fussiler fredes over hele riket eller innenfor plante og dvrearter, bergarter, mineraler og ønskelig av vitenskapelige eller historiske egne plante eller dy resamfunn eller enkelte grunner, eller på grunn av områdenes natur eller vann skal være fredet når dette anses Kongen kan bestemme at områder av land i. Av 1. (ksmbel 19 5-I-. Lov om naturvern. å stille. og at alle naturvernsakenes dokumenter blir for at naturvernrådet får fast sekretærbjelp det på en eller annen måte vil måtte sørges samlet i et sentralarkiv. Dette er selvsagt forhold som departementet er fullt oppmerk somt på. Det vil derfor også sikkert bli ord net efter hvert, når en får oversikt over (le som er en logisk følgevirkning av 6, er at En ting sum ikke er nevnt i loven, men formende inn i naturforboldeoe større anleggsprosjekter som kan gripe om krav, rådets mangesidige arbeid kommer til så til å måtte få et ord med overfor alle er suleklart. Men naturvernråclet kommer og og friluftsliv, med arbeidet for jakt og fiske, arbeidet via rådet må koorclineres med turist må ha hånd i hanke med hele arbeidet. At )

6 0. fots eller i hat eller til landeane fra båt. Et område kan dog helt eller delvis fredes mot enhver ferdsel når det anses itdvendig fot- å hevare plante eller dyrelivet eller geo logiske forekomster. Slikt forbud mot ferdsel kan gjelde hele ål-et eller bare bestemte års tider. 3. Koiiuen katt gjøre unntak fra gjeldende fredning for bestemte institusjoner eller for bestemte personer tiår det gjelder vitenskape lige undersøkelser og arheider, eller tiltak av vesentlig s;tnifininsiicssig betyd ting, eller når fi rmiilet mcd fredn ingen krever det. 4. Vedtak om fredning skal kunngjøres P dcii måte som Kongen bestemmer. F5sr vedtak gjøres bør eier og bruker som vil bli berørt av fredningstiltak, gis særskilt underretning og anledning til å uttale seg om dem. Kongen bestemmer i hvilken utstrekning fredningen skal avmerkes i marken ved innhegning, opp slag eller på annen måte. Gjelder fredningen en eller flere særskilt angitte eiendommer, skal vedtaket tinglyses og anmerkes i grunnhoken for vedkommende eiendommer. I andre tilfelle skal anmerk ning om vedtaket etter krav av vedkommende departement noteres på grunnhokshladet for de eiendommer som antas i vesentlig grad å ville bli berørt av fredningen. Er skjønn forlangt etter 5, skal slik notering alltid kreves for så vidt angår de eiendommer som skjøtmsbegjæringen gjelder. For noteringen betales ikke gehyr. 5. Hvis et vedtak om fredning eller (le tiltak som kreves for å Sette det i verk, vil medføre ulempe, tap, eller skade for eier, bruker eller naboer, har disse krav på erstatning av det offentlige. I mangel av ininnelig overens komst, avgjøres tvisten ved rettslig skjønn. Hvis en eiendom som helt eller delvis er fredet, forringes i verdi i vesentlig grad p.ga fredningen, kan eieren kreve den innlst av staten. I mangel av minnelig overens komst avgjøres det ved rettslig skjønn om vilkårene for innløsningen er tilstede, og hvil kan e rsta tit in g 5( mi skal betales. 6. I )et skal opprettes et naturvernrad til å b istå my tid igh etc- ti e v ed gj en to nif ringe ti v denne lov. Rådet skal ha en formann og så mange medlem mer som Kongen bestemmer. lormannen og medlemmene mccl personlige varamenn oppnevnes av Kongen for 3 år. i\/linst 2 av dc som oppnevnes br ha natur vitenskapelig utdannelse. Kongen kan gi nærmere regler om rådets organisasj on og virksomhet, herunder om godltgjørelse til formannen og medlemmene. 7. Utenfor tettbebyggelse må det ikke uten departementets samtykke anbringes frittstå ende reklameskilt eller liknende innretning eller innskrift i reklameçsyemed på hus, berg, stein o. I. Skilt m. v. som angir en bedrifts navn og art, samt reklame for varer bedriften forhandler, kan dog settes opp innenfor be driftens område. Andre steder kan dette bare skje i den utstrekning det er nødvendig til rettledning for veifarende og turister. Er det før denne lov trådte i kraft, anhrakt reklameskilt eller annen innretning eller inn skrift som er i strid med bestemmelsene i første ledd, skal rette vedkommende fjerne dem innen ett år. fra lovens ikrafttreden. Blir det ikke gjort, kan de fjernes av politiet. I spesielle tilfelle kan departementet på an søkning gi dispensasjon til at skilt eller annen

7 (ler for at (let Settes opp mçiteplakater, valg føyet over i strid med loven eller bestem Bestemmelsen i f4rste ledd er ikke til hin stand som noen har tilegnet seg eller for 6 bruk. Kyrkjer vart pietetslaust «restaurert, denne øydinga. Mc tek vare på dci rester me Mc les og høyrer med sorg og harme om Mc er glad for at det no er slutt med selt ut av landet. ved, gamle sylvsaker omsmelta til skeier eller gamal innreicling frd bort og opphrend som eldre tiders likesæle og vankunne når det var tale om kulturminne. Rett nok har mc gamle veggmålingar oversrnurcle mcd hrunt, etter Sj uårskrigen vart gjennom mange niannsaldrar brote ned og ført bort til anna T. d. det som stod att av Hamar domen forst4rnt eller beint fram øydelagt i ei tid som ikkje hadde syn for verdet av slikt. byggverk; men mangt av det mc hadde er ikkje frå gamalt mykje av slott og andre kaupstader og kultstader, tingvollar og grav inngrep i dei riaturgjevne tilhøve i jord og vatn, skog og fjell, elvar og fossar, av og ned gjennom tidene. Hustufter, gamle plassar. Og det ser ut Som det er veldig in ]inga di mc må vera på vakt over andre ting ikkje samanliknast med våre dagars veldige Men. Mc er komne til eit punkt i utvik påverknad av den menneskelege verksemd. mannen sette i den gamle jord. Men det kan Slik har det sjølvsagt alltid vore, heilt frå dci små spor steinaldermannen og rudnings av stort verd for heile folket: Sjølve land skapets karakter er i våre dagar under sterk Og det er gledelegt. teresse mellom folk for desse ting. hudde her i landet før oss, frå steinalderen nno har att. Mc grev med sakkunnig varsemd fram or jorda minne etter dci som Av skogforvalter Haakon Li e. NORSK LANDSKAP annen måte overtrer denne lov eller be leggslov. råde eller fredet naturforekomst eller som fredning av 25. juli 1910 med senere til I )en som 5deleggcr eller skader fredet om Fra sain mc tid opphves lov om natur 5. I )eiine lov trer i kraft straks. 9. satt )pp pl a k a tel e tiet o utiftene hermed helastes vedkom 13 ur dette ikke gjort, kan (le fjernes av poli straks de må antas il ha tjent sin hensikt. mende orlanisasjon, forening e. 1. som har in nd ras. gjenstanden kan dens verdi helt eller delvis på vegne av eller til fordel for. I stedet for hos den skyldige eller den han har handlet plakater o. 1. Slike plakater skal fjernes melse gitt i medhold av den, kan inndras trecien, kan hli stående ut over ett år. medvirker til det, straffes med bøter. Gjen innretnhio som er anhiakt fr lovens ikiaft stemmeise itt i medhold av den, eller som ) )

8 7 dringar i vegen for at landet vert bygt og er sett iverk for å planleggja den økono tekniske og Økonomiske, men ogso estetiske vidsynt plan, og at det vert teke ikkje berre utvikla på ein sunn og harmonisk måte, i samsvar med vidt samfunnssyn og Slik at halda fram at ingen med tankar og ansvar meiner eller ynskjer å leggja nokon hin og all utnytting av landet vert gjort etter Men nu vil eg straks og sa sterkt eg kan Men det som trengst no er at alle inngrep landskapet. Det ser ut som sjølve den opp havelege naturen Mr mek og mek å seia ikkje det dci leitar etter bli borte! leite etter. naturens som fra fyrst drog folk til stiden. for folk. Kanskje står det i samband med kulturutviklinga og den moderne livsform. Menneskja treng avspaning og omskifte meir enn frr. Og då søkjer folk ut i naturen. Der masse-trolig til å sskja inn i opphaveleg og leitar etter og det mc treng. Den aukande til å skipla og delvis pydeleggja det mc. uskipla natur, den ber i seg sj5slv eit moment Men det tragiske er, at nettopp denne finn dci noko dci treng og lengtar etter. Lat det noko som bør vera i forgrunnen ogso når det er spursmål om nytte? ast omsyn til landskapet. Denne oppgåva bør har von gjort mykje til skade for venleik dyrking, beite m. v. det vert til varande gap for folket. og harmoni i det landskap menneskja skal iniske utnytting av jorda til byggeareal, skog, ha for auga og bu i. Verst er det sjølvsagt fellast inn i det arbeid som nu mange stader alle slag teknisk regulering bør det ogso tak og sosiale omsyn i vidaste meining. Ved pla sering av bygg, stolpar, veger m. v. og ved kva som i lengda tener menneskja. Land kring byane og tettbygde strok. Feil som skapet er eit produksjonsinstrument, men kunne vare ugjorde om alle hadde synt omtanke og god vilje og romsamare skyn på ikkje herre det. Det er fedranes landskap og etter oss kjent. Mc skal syna respekt og var semd mot land og lande, planteliv og dyreliv og alt det som spelar sin tone i skogar og det er vårt og det er landskapet til dci som Kva er nytte? 1)en ålmenne trivsel for men neskja, sjelehelse og krcppshelse, er lkkje å seia. Men mc må ikkje sjå det for trongt. fjell, i åker og eng og lundar og bekker. når mc ser alle dci som skjer ut i det frie Eg vil ikkje her nemna de; men det Mc får svar på det spursmålet bar dag Utilitarismen - nyttesynet - hør ha mykje mun den opphavelege naturen. Turistveger grunn til det. gane uten at spor syntest etter ferda. fritids-ferdsla skiplar i større eller mindre ng hyttebygg og alt det andre som til hpyrer, tak lett overhand, so skulturens overgror den Mc dreg ut og pydelegg det mc lengta og trongen, som i seg sjølv er gledeleg. Mykje dette utan å bindra eller minska utferds svaret sitt og ferdast i naturen med omtanke i barndomens indianarforteljingar at gutane ikkje setja sa mykje merke etter seg. Mc las vil det gjera om kvar einskild kjenner an skjemde av planlpysa uten at det hadde vare laut Øya seg i å fara dagevis gjennom sko og med respekt for alt. Ein treng vanleg å sjb, syng mc. Men dci kan skjemmast ut, bygginga. Eg reiste for ei tid siden i båt dci og. Mange trpystar seg med at Norge enn mc trur, og store landsdelar kan bli har sa store vidder. I)et vil alltid bli nok eilåkogei falsk trpyst. Det kan gå fortare att av opphaveleg natur, meiner dci. 1)et er Men no kom eg likevel til å nemna hytte Det mi finnast fram til boterider mot Eg tenkte ikkje å nemna einskilde ting. ci)ei gamle fjell i syningom er alltid eins

9 8 og vest. sin sørgrense. Økonomisk. Nu var alt tagna. ferdast der. mangt eit ålvorsord til meg ots til alle som Dette var hytter. Men noko liknande gjeld (Irog ut for å finna. reservert for hytter. Men det meste må spa deiuie bygginga, t. d. ved at visse felt vert hakka med hyttetufter, og hytter i mange innover eit langt vatn ivst i barskogrcgionen. ein odde, ikkje ci stille vik var spard. Eg kjendc dette vatnet for tretti år sidan. Den mektige subalpine skognaturen har tala breddegrader har en typisk stlig utbredelse. I Lierne får en altså et dobbelt grenseområde, former og fargar var skvctte utover. Ikkje Men då må ein samfundstenleg plan regitlera annen side nordlige arter som nærmer seg vi på mange måter et grenseområde innen enten absolutt eller som rugefugl, og på den ter som når eller nærmer seg sin nordgrense, skillet, inn i Sverige så å si, og rekker lengre fuglefaunaen. Her treffer vi flere sçrlige ar Øst enn noe annet område i Sør Norge. Både som kjent Norge et stykke Østenfor vann tydelig sammenheng med svenske forhold. natur og fugleliv i Lierne skiller seg på annen del av bygden ligger MurusjØen. På mange måter fra Namdalen forøvrig og viser sørsiden av denne er det i den vestlige delen både mellom nord og sør og mellom øst Her kan en treffe på fuglearter som på våre Strendene og skogliene var planlaust opp Det er skynleg at folk vil ha ci hytte. I de nordligste delene av Trøndclagen har I Lierne, herredene Nordli og SØrli, går Lengst Øst i Nordli og lavere enn noen FUGLELIV I ET GRENSEOMRÅDE Av skoginspektør Kristen Krogh. ein plan for utnyttinga av iand og lende mange andre ting. Og det hastar med å få rast att, so folk ikkje skal missa det dci ninger, bøksangeren fra de edle lauvtrærs område på sørligere breddegrader, slaguglen reint sosialt, etisk og estetisk, ikkjc berre ei fed rea rvco til oss alle. atskillig unggran, dels plantet og dels opp i forrige århundre. Under bjørka er det nå kommet naturlig. En slik bjçirkeskog eller skogen ligger større myrstrekninger, og hlandingsskog vil alltid ha et rikere fugleliv enn en ren barskog. I og omkring bjørke skjellige himmelstrk satt hverand re stevne. av myrer og blandingsskogpartier. frodig bjørkeskog oppkommet efter skogbrann granskog seg innover mot riksgrensen, avbrutt lengst øst strekker gammel, temmelig urørt Her er det side om side funnet rugende ar ter som tranen fra innlandets store myrstrek ikke minst er det tydelig i Namdalen. Uten viske og russiske lappmarker. fra de nord svenske og steuropeiske vill marksskoger og lappmeisen fra de skandina om Lierne har jeg ikke bemerket den her, Norges natur er det dyraste mc eig. Det I dette område har fugler fra høyst for Tranen har en østlig utbredelse i Norge,

10 9 den synger. syngende hanner (ler, ( Øst mot grensen. Ved Murusjøen har den OL SelV i Nortlli rltge1 dcii iiii bare lengst Ikke langt fra det første traneredet jeg fant i Muru, på den lille myren, fikk jeg den på en ganske liten myr i bjprkeskogen, å finne redet der, for i alminnelighet ruger fast tilhold hvert år. To år på rad ruget skriftcn på en stor tue i det aller blt5teste bare ca. 50 x 90 meter. I)et var overraskende parti av myren ] rancn er sky og I ur og tranen på store myrstrekninger, og slike er smyger seg vanligvis av redet på langt hold rene, og der lå det som det skal efter opp fant jeg da dens rede på disse større my net, fått se tranen ligge på redet og strekke der nok av ikke så langt unna. Noen år senere jeg ved alle de fire tranereclcne jeg har fun når noen nærmer seg. ivlen enten det nå skyl annet år sterkt regn eller andre ting, har des til feldigheter, som et år sterk vind og et den opp og spankulerte noen verdige skritt før den lettet. hals. Så snart den ble klar over faren, steg KR. K000It. FOT Liten ml r i Muru, hvor trana hadde redet sitt i I 9! 6 og 47. samme dag enda mer overraskende høre hiksangeren eller grçnnsangeren. Som det en liten fugl fra helt andre egner, nemlig nærmest «flagrer» mellom trekronene når seg derimot fra de andre. Det er noe frem gransanger på bakken. I atferd ski]ier den bygger som sine slektninger liuvsanger og finne redet til det ene paret. Bøksmgeren 48) var det minst 4 bjørkeskogen ved Murusjpsen. Siste året (19 sammenheng med svensk fauoa. I rc år på til 66 0 Altså et ndt eksempel p I.lCflieS hr. Men i Sverige er den funnet tilfeldig opp grense i Norge 3 breddegrader, til ii. Funnet ved Murusjçien flyttet dens nord vesentlig omkring Oslofjorden, men er fun edle ]auvtræ rs område. Hos oss finnes den net så langt nord som i G udbrandsdalen. første navnet sier, hører den hjemme i (IL altså antagelig 4 par, og det lyktes meg å rad traff jeg denne sydlandske sangeren i medartet, nær sagt eksotisk over den. Den

11 T,a,,e,etlet i ]14uru NILS V. IL OG II. FOT Like ved høksangerens tilholdssted ble det året efter funnet rugende en fugl som på ingen måte er en «parkfugl» som bøksangeren, men tvertimot en typisk villmarksfugl. Det var slaguglen, en stor ugle som bare en gang tidligere er funnet rugende i vårt land (det var i Finnskogene). Den holder til i de store ødemarksskogene i det Østre Skandinavia og videre Østover gjennom Russland. Et godt museår i 1949 hadde nok dratt den vestover, og den ruget altså i hjørkeskogen ved Muru sjvien, i et gammelt hnsehikrecle i en bjørk under en berghammer. Det var cand, real Yngvar Hagen, nå konservator ved Zoologisk Museum i Oslo, som fant den, da han den våren la sine studier over rovfuglenes er næring til Namdalen. Jeg hadde anledning til å se den sjeldne fuglen. Den var tem melig nærgående når vi besøkte redet. Den satt alltid på en bjørkestamme som stod hori sontalt efter snøtrykket om vinteren, eller på en tørrkvist, og derfra kom den seilende med kurs rett mot oss, men svingte unna i siste liten. Haukuglen, som for5 5vrig kanskje er den alminneligste fugleart i Lierne, oppfører seg på samme måten, mens andre ugler ikke er nærgående ved redet. Slaguglen var en virkelig sjelden gjest, og det er uvisst når den kan bli funnet rugende innen Norges grenser igjen. Men ved Murusjøen har en sjansen, for tre vårer efter 1949 er den hørt der, både av meg og andre, men som oftest enda nærmere grensen. Den har et egenartet rop, som er lett å kjenne fra andre uglers når en først har lært det. Langt tidligere hadde jeg oppdaget nordens representant, lappmeisen ved Mo rusjøen, noen kilometer lengre Øst, i den gamle blandings skogen inn mot grensen. Lappmeisen likner granmeis og lauvmeis i farvetegning, men har farvene i brunt og gråbrunt i stedet for i svart og grått. Den er vår mest nordlige 10

12 heldigvis meise, men finnes så langt sør som i 1)ovre traktene. Sønnen for Finnmark har den imid lertid ikke noen sammenhengende utbredelse her til lands, men det har den nok lengre Øst. I)et er utløpere fra dette utbredelscs om råde som her og eier stikker inn i Norge. I Nordii synes lappmeisen å ha en strengt Øst1ii forekomst. På eie 2 3 km nærmest riksgrensen var den stasjon;er året rundt de å rene jeg ofte fcrdedes eier, og der fant jeg )gså (i ens rede en vår. Sc in gran meisen h ;i ker den det sel v ut i en tørr råtten stubbe, og den er overordentlig lite sky ved redet. Lengre vest i Nordli bar jeg aldri sett den, bortsett fra en enkelt observasjon ca. 8 km fra grensen. 1)en aller mest interessante «grensefogi» jeg bar truffet i Lierne, er likevel vidje spurven, en slektning av gulspurv og sivspurv. Den likner mest sivspurven av utseende, men de svarte og kvite farvene i hodet hos hannen er annerledes sammensatt og gir den et karak teristisk utseende. Ryggen er sterkt rusthrun, og et rustrødt hand over brystet er et godt kjennetegn både på han og hun. Denne fug len er tidligere aldri funnet i Norge, bort sett fra at den en enkelt gang er skutt på Utsira under bsttrekket. Den er en typisk Østlig art, som i det siste bundreår har bredt seg sørvestover i Nord Sverige fra Hapa randa til langt ned i _fiimtlanci. Det var eier for ikke sh overraskende at den skulle vise seg å forekomme i Lierne. Et rede jeg fant i selve grensegaten Øst for Murnsjøen i 1938, var sikkert av denne art, men jeg var ikke klar over vidjespurvens forekomst den gan gen, og reciet ble ikke nærmere undersøkt. Det lå forøvrig i den svenske kanten av grensegaten og var strengt tatt ikke noe norsk funn får en si, siden iden titeten ikke ble bevist. Efter at mistanken om vidjespurv ble vakt, husket jeg stadig spesielt på den under mine fereler i grensetraktene. Endelig i 1949 lyktes eiet å konstatere den, men da på en annen lokalitet, veel Stuguvatnet lengst Øst i SØrli. 11 G,-,nsangerciis rugeplass på Kveeide i Muru 1948.

13 I den tørre stammen iii venstre /iekket!iaukn re/g i 19/ lot. 1)et var bior en enkelt han Sum sang en kort tid, men den fremmede sangen røpet den, og jeg fikk så vidt et glimt av den i kikkerten før den forsvant. Året efter så jeg en han og to par i samme trakt, og til si utt traff jeg den ved Murusj5 en, så jeg fikk be vis for at den forekommer tier også. Det var et par som holdt til omkring en liten myr i hjørkeskugcn, men til tross for at jeg fulgte dem en hel time, fant jeg ikke noe rede. Det er heller ikke så lett, for vidjespurven er en stillfaren de fugl, som mest ferdes skj ult nær bakken Den holder til ved myrer med skrap gran eller i forsumpede barskogpartier, alt så på lokaliteter der vi ellers nesten ikke treffer småfugler. Det er både merkelig og hyggelig at naturen i all sin visdorn har skapt en fugl om har lagt sin clsk p slike tarvelige trakter. Det er bare de mest typiske «grensefug lene» jeg har kunnet omtale her. Som ytte r ]igerc eksempler p at traktene çst for vann skillet i Lierne har sammenheng med svensk fauna, kan jeg nevne at flere sørlige ai-ter s m mangler i de tilgre nsendc delene av Øvre Namdalen er truffet dci. Det gjelder arter Si im to ppm ris, tre k ry per, ho rto la n, nil ler, vendehals, kvitryggspett og skogsiiipe. Blant (le alminnelige trekkfogleiie er det tydelig at mange kommer tidligere til traktent ved viurusjøen enn til selve Nordli, og (lit skulle vise at de f5ilger en s4stlig trekkvei. Av andre ting som viser en sammenheng med 54stlige forhold kan nevnes at fjeilvåken og kongeørnen forholdsvis ofte bygger redet i trær i Lierne. Slik redeplasering i trær bruker (le nok også andre steder i landet, men det er mer vanlig i Sverige, kanskje fordi det der stort sett ikke er så bergiendt som i Norge. Mer sensasjonelt er det at li li broen, sum foi-øvrig nå er sjelden i Lierne, engang skal være funnet rugende i et tre i Sr]i, det måtte da være i et gammelt ruv fuglrecle. Det påståes i hvert fall sikkert at det var tilfelle, for tingene ble tatt. I så fall er det eneste gang at huhroredc er funnet i et tre her i landet. I de høyereliggende bygdene, der en stor del av skogen er fjellskog under ekstcnsive driftsformer, får en mer tydelige villmarks forhold enn i liiglanclet. Der kommer f. eks. svingningene i smågnagerbestanden tydelig frem og der ser en lett hvordan antallet av ruvdyr og rovfugler svinger i takt med små gli age rn e. Sa- rlig tydelig er det li Os uglene, sum er utpregede musejegcre. Haukuglen må kalles den typiske ugie i fjeilskogene på våre kanter. Når den har gode ernæringsår, viser den seg oftere og legger flere egg eller flere hefruktedc 12

14 egg. I I 94$ da musebret begynte utnvcr som meren, men var dårlig fra våren av, fant jeg et høkuglerede i Sflr]i med en stor unge og med hele 5 uhefruktede egg. Året efter var det godt om mus fra våren av, og da hadde haukuglen 5 unger og ingen råtne egg i et rede i samme trakt. Redet legger den i gamle råtestubber eller huller i trær og har derfor de beste betingelser i avsidesliggende skoger der skogskjøtselen ikke drives så intensivt. Merkelig er det at også kongeçrnen, som bare i meget liten grad lever av smågnagere, ser ut til å forplante seg i takt med muse årene. I 1949 fant Yngvar Hagen i Nordli et kongeørnrede med i unge og i uhefruktet egg. Ørnen hadde, som vanlig, 3 redler i nær heten av hverandre, slik at den skifter mel lom dem fra år til år. I 1950 var et av redene satt i stand, men der ble ingen egg. I 1951 som var et Svartår på smågnagere, ar det ikke gjort noe med noen av redene. I 1952, et svakt oppgangsår, lå Ørnen og rtlget på et råttent egg sist i mai, hadde alt så ikke lagt befruktede egg. Endelig i 1953, sum var museår igjen, hadde den klekket un ger tier, jeg vet ikke hvor mange. Naturligvis er dette ene eksemplet ikke tilstrekkelig til ii trekke noen slutning om Ørnens forplant ning. Men en kan i hvert fall slå fast at den er svak. Alt i alt er Lierne et interessant område for ornitologen. Selv om fuglefaunaen ikke er så rik individmessig sett, er den som sagt forbausende rik på arter, og muligheten for å treffe noe nytt og overraskende ei- der til stailighet, fl. IflATIi.F (Jr. fls/riio/fi zë / DIn/ zasse/ a, I,zor per/ug1t, 1,aiikug/e o& kzåianå /n r rase! P)/ (7V (/1 7/di s/i osf i iii. 13

15 14 uttalelser avgitt første av Finska sta den visse hold der nord. område i Øvre Pasvik. Sør Varanger Naturvernforening har tatt FREDNINGEN I ØVRE PASVIK nedstemt, da det for et par år siden kom frem i Stortinget. En av årsakene til dette synta fågelarter som sångsvanen skulle få en fristad vore fredningen också får oss i Fin opp igjen forslaget om fredning av et større nedslåencle resultat var sikkert den forhånds agitasjon mot fredningen som blev drevet fra ningen er av stor betydning og også omfattes fiiranden i Naturskyddsfiireningen i Finland, med stor interesse i Finland viser flerde begge datert 8. november 1950: at saken er tatt opp igjen. At denne fred tens naturskyddsinspektår, den annen av Ord mig att vara synnerligen beaktansviirda. In synta arter. Naturen fiirenar diiiruppe drag Pasvik invid den finska grånsen fiire faller liigenhet, men då det griinsar till Finland om eller i niirheten av det ifrågavarande om av både ostlig och viistlig karaktiir. Områdets intresse och fåge] iirlden uppvisa r månegt såll rådet ur floran ur många synpunkter av stort skyddets intressen att fredningeti kommer til fredning år visserågen en rent norsk unge stånd. Sårskilt om inom området sådana suull år det utan tvivel också i det finska natur skydda dem. Dessutom skulle områdets be i antal, trots att vi med alla medel siiker tydelse får den vetenskapliga forskningen bli hetydande, då j ti motsvarande natur inte fin under de senaste decennierna starkt avtagit land av stor betydelse, (lå ju våra egna svanar nes inom andra delar av Fennoskandia. Jag får Som det vil crindres, ble forslaget herom Det må glede alle naturverninteresserte, «Pianerna på att freda ett område i Syd naturskyddets vuisentliga intressen.» mera knappast ens i hiickande svanpar och Övre Pasvik. Det skulle clårfi3r vara ytterst ånskvårt att områdets griinser skulle låggas moda att t. cx. sångsvanen iinnu hhckar se av stårsta vikt att områdets griinser skulle stållas. Det vore emellertid så vitt vi kan skulle heaktas om en fredning av det till turen på ett siitt som innom intet annat om Finland fårlorade genorn fredsslutet alla dc dårfår ett gemensamt nordiskt intresse som heaktansviird tidningsartikel framhållit nhits fåras med trakterna i Övre Pasvik. Det år naturskyddsområden vars natur kunde jiim råde inom le nnoskanclias nuvarande griinser. dår den skandinaviska och den sibiriska na fullt. Såsom professor Ro] f Nordhagen i en såviil hotaniskt Som zoologiskt mycket vuirde råde i Övre Pasvik intresserar på det hiigsta «De norska planerua på att freda ett om Fiaska statens natursk cidsinspektr. Reino Kalliola, Helsingfors, den 8. november varmt fårorda det norska fiurslaget och ut dårfor såsom statens naturskyddsins 1tektår vår fårening. Det område det hr fråga om hr tuinkta området i Pasvik skulle kunna verk trvcka en fårhoppning att plane rna niåste kunne realiseras i en form som tillvaratar skulle bli tilivaratagna. Man har skål att får nordiska liinderna. Vi skulle dårfår gårna niistan lika svagt år hestånclet i de andra faststii]las så att allsidiga zoologiska intressen lågga de norska myndigheter varmt om hjiir så att så ngsvanens håckplatser diiruppe skulle tat att så vitt nfigra måjligheter finnas fast falla inom området. I Finland finns det nu

16 i stålla området så att sångsvanarna diir skulle få en fristad. Det skulle kanske också i fram tiden kunna bidraga till att åka iiven vårt svanbestand, som vi med alla medel fårsåker riidda från undergång. I anledning av de norska planerna har inom vår fårening viickts tanken att freda ett område också på den finska sidan invid Øvre Pasvik. Vår fårening kommer troligen, clå jo just nu hela vårt naturskydd år under om ståpning, fårelågga den statliga komittén som har hand om våra planerade nya naturskydds områden ett fårslag i denna riktning. Det område på finska sidan som grånsar till det planeracle naturskyddsområdet i Övre Pasvik år visserligen iin så långe inte niirmare under såkt, men man har skål att fårmoda att det vore ytterst liimpligt. Genom sådana åtgårder skulle vi hiiruppe få et verkligt enastående naturrese tvat. Måj ligheterna att intressera våra myndigheter får att diir uppe freda ett område på den finska sidan år emellertid så vitt vi kan se stiirkt heroende av motsvarande iitgiirder på den norska sidan. Oberoende av om vi lyckas med planerna på vår sida griinsen ser vi dock i fredningen av Syd Pasvik en åtiird av stårsta hetydelse får hr varandet av och studierna åver vår nordiska natur. He1sin.fors, den 8. november 950. Vi/jo Kujala, () rå füranden i Natu iskvchlsfitrenin ren i Finbnd. G ran Bergmau, Svenskspråk ga sekretiren. Forfatteren CarI Schyen døde desverrc så altfor tidlig, men Pasvik fredningen opp tok ham til det siste. 3. januar 1951 skrev han IVasjonaiparken i Øvre Pasvik. Planen om nasjonalparå en i Øvre Pasvik har fatt en sterk tilslutning fra store deler (1V vart land, ikke bare fra naturfrednmgs foreninger, vitenskapsmenn, skogsfoik, lærer lag, skolestvrer, skogråd m. ni. in. lit saken også vil være av stor n o r d i s k i n i e e s 5 i, viser h/. a. et par offisielle uttale/ser 50,11. er kommet fra finsk side. Vi har til denne dag stått i siste rekke blant nasjoneni hvor det gjelder vern den nasjonale fauna. Men området i Øvre Pasvik kan fremdeles reddes og i frem tiden bli av uvurdcrlig verd for landet. G. S. Og nu har altså Stir Varanger Naturvern forening tatt saken opp igjen. i i. oktober 1954 sendte den til en rekke stortingsmenn følgende brev: Sr Varanger Naturvern som står tilslut tet Lanclsforhundct for Naturvern i Norge vil hermed be Dem om å støtte OSS en vik tig sak: Sr Varanger Naturvern har som sin vik tigste oppgave å få gjennomført CarI Schøy ens plan om fredning av et område i Øvre Pasvik. Som alle vet er det et sierpreget na turliv deroppe. 1)er finnes fugler og planter som ellers ikke er å finne i vårt land. Vi tillater oss å sitere fra en artikkel i «Verdens Gang» 11. mai 1950 av professor dr. Rolf Nordhagen : «Hvad jeg her har villet poeng tere, er at fredningen i Øvre Pasvik ikke er en lokal sak, heller ikke et flelsesbetont eller romantisk innfall av naturelskere. Det dreier seg om noe langt viktigere og alvor ligere... Skal Øvre Pasvik nu bli sentrum for tømmertrafikk og eksploatering, vil det siste uherrte grenseområde mellom to bio 5

17 mest betydningsfulle forskningsobjekter.» nevnt. Vi vil også be om at Utenriksde noen av Skan d ina vias mest egen a rted e og ing om å gå inn for de ting vi her har 16 i nattirvernets tjeneste. ikke vil være tl noe som helst tap for vårt tid er riet kanskje enda mer viktig at liv Som vi mener bpr bevares. :. At det opprettes en fast lçinnet stilling i. Vårt ønske om fredning i Øvre Pasvik. Red.) 2. (( )mhandler et uten forliggende spøismål. lov om naturvern som skal opp for Stortinget turvern helt ut slutte seg til følgende uttal paragraffer «Det finnes ingen fast lønnet stilling i naturfredningens tjeneste, og ifplge den nye men ningen er en skandale i Norge.3 lor å rette Vi er oppmerksom på at en ny lov kelig tige favn finnes noe som er hellig og ukran tidens slekter å forstå at det i naturens mek for naturvern skal opp til behandling i Stor vot land helt uber 5 irt av teknikk og alt som vi forstker å hevare noen få områder av formål er ikke det mest viktige. I vår opp tinget. I den anledning vil Spr Varanger Na er vi av den oppfatning at det Økonomiske derav følger. Vi mener at det vil lære frem vi mangler begge deler. sam funn å total frede (lette område. Forresten som på følgende: under lovens behandling, å være oppmerk I henhold til ovenstående vil vi be Dem, r d le.» p ancl re verdier spiller tilsynelatende ingen miske verdier som teller. Om vi blir fattige at for myndighetene er det bare de økono noen slik stilling. I vårt land er det nå slik. skal bli bevart, særlig når man vet at det Vi mener det er helt galt at (lette ikke else av zoologen Edvard l3arth : «Naturfred p det trenges penger og hensiktsmessige lov til h54sten vil det heller ikke bli opprettet l or Styret i Sçir Varanger Naturvern er det der oppe et særpreget fugle og plante stilling til Regjeringen: noen særlig lnnsom drift der. Men derimot fredet i Øvre Pasvik ev det vedtatt å sende denne hen nemlig ikke så verdifull skog at det kan bli Det område det nå kan bli tale om har OlJj7e. Og på foreningens årsmøte 22. oktober ekretwr..?s%rcfl)ic Jsac/isrn, iï.çz]p L,tidal. Kirkenes den II. oktober for oss store sak. ikke får (lette brev, til å støtte oss i denne prøve å påvirke de av Deres kolleger, Som Vi ber Dem il efterlyse denne resolusjonen finsk side av grensen, som det vi vil ha mulig å få fredet et liknende område på det området, vi vil ha fredet, ikke har noen særlig vital betydning for levevilkårene (ler De fleste mennesker i dalen forstår nå at behandlet av statsmaktene for. Den gang Nå er denne innstilling totalt forandret. (lei av dalens befolkning av økonomiske grun falt forslaget visstnok av den grunn at en tal fredning av et område i Øvre Pasvik vært Som kjent har Carl Sch5syens plan om to p:irtementet vil undersøke om det ikke er når loven skal behandles. Vi håper De vil ner var imot forslaget. tapt, og videnskapen vil for all tid miste sende en resolusjon til Den Norske Regjer logiske vurdener Europa og Asia gå Sør Varanger Naturvern vil i nær fremtid

18 turvern i ærbpdigbet henstille til Den Konge 17 ligger 4agnus. i. Laiulal. I ærbçidighet i. Det nevnte område må bli fredet. Kirkenes den 22. oktober følgende: Sør Varanger Naturvern, lige Norske Regjering at den går inn for stor stemning for en slik fredning. eie forh åndsopplysninger vi har fått, er Naturvern opplyse at der i Finland, etter 3. (Omba ndle r samme uten for] iggen cl e 4. Det Kongelige Norske Utenriksdeparte landet halvveis fremmed på oss» sier Edv. sin ensformighet og i sin skjønnhet virker Bul]. om Hårjcdalen. Det er bare lengst vest og åser. Østover blir åsene stadig lavere, og den likner en norsk dal, innrammet av fjell det blir større og større avstand mellom dem. Bare hist og her når en høyde opp over skog ønske litt mer variasjon. grensen. Naturen er storslagen, men en kunne sving sørover. I det fjerne raker Sånfjhllet til Hede, der elven Ljusnan gjør en skarp opp; det er nasjonalparken her vi skal se «Både i sin rikdom og i sin fattigdom, i torfrcdning må det bli opprettet en løn net konsulentstiiling. 2. I forbindelse mcd den nye lov om na spirsmål som foran under pkt. 2. Red.) I henhold til dette vil Sør-.Varanger Na Vi skal denne gang ikke reise lengre enn myndigheter for å underspke mo] igheten ment må tre i kontakt med finske stats Finland, grensende til det vi vil ha fre for å få fredet et liknende område i det. Til ti ette punkt kan Sp r Va ran ge r ivoen erfaringer &a et svensk 6jørnereservat. sånfjället I HÄRjEDALEN Av Erik Nyho. inn for freclningen, så denne saken, som er en av de største i landet, kan bli avgjort en tilfredsstillende måte. trent like deler skog og fjellmark, samlet litt på. Det fred]yste område består av om m. o. h. grenser. Laveste punkt her er 400 m areal er 27 km2. F jellets hpyeste topp dekket på denne morenemarken er fattig og ensformig. Her vokser furuskog med lyng senest bart efter den store istiden. Her sank vidder av skog og myr. Dette området blev og stein, som lå igjen efter breen, har dan engang den siste «ddisen> sammen, og grus net lave rygger med sjøer imellom. Plante eller lav i bunnen. I høyere strøk blir inn Vi ud]. håpe at Nntorvernrådet går fullt Omkring dette naturreservatet er veldige Å.1l innenfor nasjonalparkens.aicunc Jsac/isen. 1277

19 det bare enkelte steder oppe i fjelliene, enten liins jaktvårdsfårening igang en ny under omgivelser, den finnes nå spredt over store området ble avsatt til nasjonalpark i Man fikk (la den bestemmelse at også rov år har flere dyr vist tendens til å vandre ut, lar seg ikke lenger lokalisere til Sånfjiillcts særlig til skogene sønnenfor. Bjørnebestanden siden vært i langsonl Økning. Men i (le senere dyr skulde være fredlyst i Kronens natur Mens vi dengang hadde hj4rn i nesten alle Norges fylker, så det i Sverige ut til at denne dyrearten snart ville være utryddet. Stammen, og det var for dennes skyld at Sånfjhllets berçirnmelse skyldes hjørne parker. Ved Sånfjiillet har hj4rnestammcn ellers ei det jevnt lite med vilt. logiske forhold. Det finnes en del elg her, dette skyldes gunstigerc edafiskc eller geo gråvieren ut sin folderilcc kappe. Frodig er lysegrnne bjørkekratt, og langs myrene brev slaget av gran sterkere, elvene er kantet med utredning». I år 1954 Satte 18 sel 10, i Sveg 10 og i Lillhiirclalen 15; alt sirkulære til alle lokale jaktviirdsorganisa Hele materialet ble til slutt bearheidet av dalen fordelt over 4 sogn. I Nede (der Sån fjiillet er) antar en det finnes 15 dyr, i Lin sjoner, skogsholag, revirforvaltere og elg størsteparten av hjørnebestanden i Hårjc en interessant oversikt. Ifølge denne finnes [iimtland och Hiirjedalcn» har offentliggjort jaktvårdskonsulent Swahn, som i «Jakten i forsøke å. elimine re mulige dobhelttellinger. råde fikk i oppgave å koordinere de inn komne rapportene herfra. Han skulde f. eks. aktslag. En kyndig mann innen hvert om under eigjakten Det ble sendt ut et av hjørn og bjørnespor som måtte være gjort søkelse. Man ville registrere alle iakttagelser Jiimtlands 1942 ialt ca. 20 dyr, ifølge (lette årets «bjørn vidder i søndre }-liiredalen. Her var det i

20 større park efter er enkelte ganger virket som om begge dyreslag gitt. Også i noen andre Hiirjeda]ssogn finnes det at bjørnen nå står på grensen til Viirm som også stemmer godt med det andre for tall med 25 %. Sier vi da at det i søndre registrert 2 ganger, har Swahn minsket alle Hiirjedalen er hjørner, har vi tall fattere (Curry Lindahl, l3urman) har opp muligheten for at samme dyr skal være blitt barheten hos Hiirjedalsbjørnen. Skogsfdrval tare Erikson har sett en binne med 3 unger nevneverdig grad skyr bjørnen her. Det har sier han. Det ser heller ikke ut til at elgen i vet skyldes bjørn, har vært helt ubetydelig, enn noen annen. Den skade en med sikkerhet i Hede, og kjenner vel forholdene her bedre har i over en menneskealder bestyrt skoger de her. Og ifølge Swahn ble det ifjor høst sett så tilsammen 50. For ytterligere å redusere søkt vestover gjennom dc store demarkene det være dyr helt fra Hiirjedalen, som har hvor Engerdalshjørnene skriver seg fra. Kan i Idre? Bjørnen vandrer jo vidt om høsten, sine. Eller har vi en egen liten bestand (le bjørnen i Hiirjedalen Hjørnekjenneren Edor Burman beklager at Sånfjiillets nasjonal og kan gå i h i milevis fra somme rheitene dal? l)et siste er kanskje mest sannsynlig. svære grenseskogene i Østre Trysil og Enger stamme ved 5stre 1)a]iilv. Og er meldiner fra Fulufjållet og Rdrhiickniis riktige, betyr nordre I)alarna, skal der være en hjørne et fåtall dyr. I det tilstøtende landskapet, nødvendig ro og beskyttelse mot det rast at det nå neppe finnes noen bestand innen (i Jakten i Hiirjedalen och Jåmtland 1952) løse jag i tmmerskogene omkring. Han sier tilmidt. Den er ikke stor nok til å gi dyrene nasjonalparken. Et annet spørsmål er hvor mange dyr (lette karrige landet i det hele plantekost, insekter, frosk, mus, åtsler m. m. vil kunne fç4. Det er ikke små mengder av sitt «livsrum» hans mening Tor oss i Norge er det av interesse å vite land, hvor den i lengre tid har vært utryddet. sinere det nødvendige antall kalorier i løpet en «ikke slagbjørn» trenger for å oppmaga markene er. Men det ser ikke ut til å være av noen sommermåneder. Hvert dyr må ba noe i veien hverken med størrelsen eller frukt Hvordan stiller det seg med levemåten for jo fattigere skogs for snevert ten med en gang (le forlater biet. De behøver (lerfor ikke slå elg, og vender seg altså ikke bar søkt samme lokaliteter. Det er vel helst til å finne nok å etc. At bjørnen i Hiirje en vanlig slik: Våren er åpas tidlig på dalen hovedsaklig er vegetarianer, forklarer disse kanter, at dyrene finner planteføde nes til kjøttinat. Nå er det i bjørnetraktene svært langt mellom ardene, og muligheten Riktignok (irives enda seterbruk i Fliirje for at tamdyr skal friste er ikke så stor. Vi unner bjørnen så gjerne dette tilskudd til ftsden, bare det ikke fører til uvaner dalen, men jeg tror at saueavl spiller en mindre rolle her. I (le siste arene har nok }liirjedulen. l3nrman gir (le sene årene skyl bjørnen drept og spist noen elger også i trygg i størsteparten av markene i søndre den. Men det ble h5ssten 1953 funnet bare av. Og det er muhgheter for at elgen var blitt skadeskntt under jakten. Men flere je er blitt levnet på slakteplassen efter elgfall. gere forteller at bjørner har fortært alt som i eneste e}gkadavcr som bjørn hadde spist bolagskogene. Og dermed burde den være fredet i Kronens Øvrige skoger og i (le store Foruten i nasjonalparken er bjçsrnen helt (le frodige fjelliene, der begge har sjanse snilde «nallar». Kronojågare Linde senior Som bekjent har Siinfjållljørnenc fått flere binner med 2 unger hver. ry for sin frcdsommelighet, er Sveriges

FUGLELIV I ET GRENSEOMRÅDE

FUGLELIV I ET GRENSEOMRÅDE det ikke tenkes at noen som var til stede og hjalp ff; pl:ftei> det var umulig, for ingen 'kunne ha greidd å løse opp lllntitene på så kort tid. Vi tok reip på hornene 1 til ei ku og festet reipet til

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Samarbeid om reformer i lovspråket Alf Hellevik Sprog i Norden, 1973, s. 51-54 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn Betingelser

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap)

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 64 Departement Barne, likestillings

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen

AU - Nasjonalparkstyre for Reinheimen Arbeidsutvalet Utvalg: Møtested: Telefon Dato: 22.03.2013 Tid: 10:00 11:30 Del 2 1 Saksliste Saksnr Innhold Lukket PS 9/13 Arild Fallingen. Søknad om bruk av snøskuter - retur av utstyrskasser. 2 Saksutredning

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

SUNDAG Morgonbøn (Laudes)

SUNDAG Morgonbøn (Laudes) SUNDAG Morgonbøn (Laudes) Inngang L Herre, lat opp mine lepper! A Så min munn kan lovprisa deg. A no og alltid og i alle Song Sal 93 I Herren råder, * han har kledd seg i høgd. II Herren har kledd seg

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200407511-12 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning

Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Eresfjord og Vistdal Statsallmenning Nesset Fjellstyre Nesset Fjellstyre administrerer bruksretter og herligheter (lunnende) i Eresfjord og Vistdal Statsallmenning (EVS). Statskog SF er hjemmelshaver og

Detaljer

Juvet Landskapshotell

Juvet Landskapshotell ei norsk oppleving Juvet Landskapshotell I tunet Burtigard på Alstad i Norddal kommune blir det etablert ei reiselivsbedrift utanom det vanlege; eit landskapshotell som tilbyr eit kortferiekonsept basert

Detaljer

FORMANNSKAP 13.03.12 VEDTAK:

FORMANNSKAP 13.03.12 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 13.03.12 Saknr. Tittel:

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune. Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

Turmål 2009 - Vestre Slidre kommune. 1 Bergstjednet (856 moh)

Turmål 2009 - Vestre Slidre kommune. 1 Bergstjednet (856 moh) 1 Bergstjednet (856 moh) Posten er sett opp ved nordenden av Bergstjednet (856 m.o.h.), som er det einaste tjednet på Slidreåsen/Magistadåsen. Parker ved fylkesvegen over Magistadåsen der skogsbilvegen

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Turstier sør for Røverhilleren

Turstier sør for Røverhilleren 2013 Turstier sør for Røverhilleren 01.06.2013 Innledning I Flora kommune er ein så heldige at ein har svært lettilgjengelege friluftsområde med både turvegar og turstiar i nær tilknyting til der folk

Detaljer

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon av...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde, Høyanger og Vik kommunar, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar, Hordaland.

Forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde, Høyanger og Vik kommunar, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar, Hordaland. FOR 1990-12-21 nr 1087: Forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde, Høyanger og Vik kommunar, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar, Hordaland. DATO: FOR-1990-12-21-1087 KATEGORI:

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Møteprotokoll. Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00

Møteprotokoll. Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Møteprotokoll Utval: Jostedalsbreen nasjonalparkstyre - arbeidsutvalet (AU) Møtestad: E-postmøte Dato: 30.04.2015 Tidspunkt: 09:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Funksjon Ivar Kvalen Leiar Sven Flo Nestleiar

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

frå møte i gjetarhundnemnda til Nsg tysdag 6. desember 1994 på lagskontoret i Parkveien 71.

frå møte i gjetarhundnemnda til Nsg tysdag 6. desember 1994 på lagskontoret i Parkveien 71. Oslo, 14. desember 1994 R E F E R A T frå møte i gjetarhundnemnda til Nsg tysdag 6. desember 1994 på lagskontoret i Parkveien 71. Desse var med på møtet: Jon Sand Liv Oddny Hauen Hindenes Kristian K. Kleppe

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Turmål Vestre Slidre kommune - 2012 1. Eggjiåsen 910 moh 10 poeng

Turmål Vestre Slidre kommune - 2012 1. Eggjiåsen 910 moh 10 poeng 1. Eggjiåsen 910 moh 10 poeng Kjør vegen over Eggjiåsen mot Beitostølen. På toppen av Eggjiåsen parkerar du ved lysløpeanlegget og følgjer turmålskilt derifrå mot kommunegrensa til Vang kommune. GPS-koordinatar:

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista.

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista. Fra: eve@fmva.no [mailto:eve@fmva.no] Sendt: 7. juni 2012 09:03 Til: bjorn.larsen@nina.no; Rikstad Anton Kopi: pkl@fmva.no; Pål Alfred Larsen; ksg@fmva.no; Ørnulf Haraldstad; ehe@fmva.no; atkr@fmva.no;

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Maria Gripe. Tordivelen flyr i skumringen. Oversatt av Tove Gravem Smestad

Maria Gripe. Tordivelen flyr i skumringen. Oversatt av Tove Gravem Smestad Maria Gripe Tordivelen flyr i skumringen Oversatt av Tove Gravem Smestad Forfatteromtale: Maria Gripe (1923-2007) skrev hovedsakelig barne- og ungdomsbøker. Hun var en produktiv og svært prisbelønnet forfatter,

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

G A M A L E N G K U L T U R

G A M A L E N G K U L T U R Norsk etnologisk gransking Emne nr. 12 Oktober 1948 G A M A L E N G K U L T U R Den gjennomgripande utviklinga i jordbruket dei siste mannsaldrane har ført med seg store omskifte når det gjeld engkulturen.

Detaljer