Norge digitalt/geovekst årsmøte GIS-Sør 2015 Dato Til stede Jan Sverre Olsen Halden kommune

Transkript

1 REFERAT Tema for møte Norge digitalt/geovekst årsmøte GIS-Sør 2015 Dato Til stede Jan Sverre Olsen Halden kommune Torgeir Bergseng Rygge kommune Elisabeth Bergstrøm Fredrikstad kommune Thor-Aage Solberg Fredrikstad kommune Knut Frammarsvik Våler kommune Bashir Sharifi Råde kommune Helge Sjøvik Moss kommune Solbjørg Skoglund Moss kommune Nadja Stumberg Fylkeskommunen i Østfold Espen Danevad Sarpsborg kommune Jens Kjell Aabø Statens vegvesen Ann Helen Karlsen Statens vegvesen Anne Kirsten Stensby Kartverket Oslo Lukas Sleboda Kartverket Oslo Iren Andersen Kartverket Oslo Jon Kaasa Kartverket Oslo Nils Aage Hafsal Kartverket Oslo Lars Thorgersen Kartverket Oslo Jon Haugland Jernbaneverket Kristian Bakke Råde kommune Referent Kopi til (ikke tilstede) Nils Aage Hafsal Halvor Reff Jan Egil Nygård Håvard Juliussen An Mai Lee Geir Bjørnsen Per Vallner Torhild Hov Nilsen Hvaler kommune Fylkesmannen i Østfold, Landbruksavdelingen NVE Hafslund Telenor Fylkesmannen i Østfold Fredrikstad energinett

2 1. Referat fra forrige møte Ingen kommentarer til referatet fra forrige møte. 2. Kort orientering fra partene Fredrikstad: Organisatorisk endring, slått sammen med kultur siden mars Er i gang med en evaluering. Ingen MUF er som ikke er reelle. Adresseringsprosjektet på hytter fortsetter også i Det gjenstår ca hytter. Prøver å overholde 5-dagersfristen for føring av bygningsinformasjon i matrikkelen, dette går bra så lenge regulering og byggesak leverer på vedtaksdato. Vi ønsker lengre frist. FKB-forvaltning østsiden mottatt og ligger ferdig innsydd i basen 3D bymodell er oppdatert til NN2000, og komplementert med nye FKB-data. Ajour med vedtatte reguleringsplaner. 5 pkt. laser for hele kommunen i Jobber mye med tilrettelagte web-løsninger internt og for publikum (Renovasjonsappen). I gang med løsning for takstmenn til eiendomsskattetakseringen. Vi får en ny medarbeider på faggruppe Kart/GIS i april, samtidig som en medarbeider går ut i svangerskapspermisjon. Sarpsborg: Vegadresseringsprosjekt 100% vegadresser. Ferdigstilles før sommeren. Reguleringsplaner gjennomført kvalitetshevingsprosjekt i Ryddet opp i feil i forhold til juridiske planer og SOSI-feil. Eiendomsskatt nytt fagområde på team kart. Jobber tett med matrikkelgruppa. Finner mye feil i matrikkelen i forhold til manglende ferdigstatus på bygninger og ulovligheter ellers. 3D-bymodell (30 km2). Ferdigstilt januar Rygge: 2 stykker på geodata. Planregister snart på plass. Skråfoto implementert i kart. Laserscanning med 5 pkt. tas i sommer, ortofoto samt ajourføring av FKB og nye vanndata Våler: Vi har fått oss skråfoto, og har allerede tatt det i bruk som et godt hjelpemiddel i forbindelse med forbedring av B-delen i matrikkelen. Vi har avsluttet den offisielle restansen av midlertidige forretninger, og jobber med adressene. Vi sliter litt med programvaren, særlig på web-innsyn, men jobber med det. Gjør at vi ser litt frem til sammenslåing Slik at man slipper å jobbe på tvers av brannmurer i nabokommunene. Har jobbet en del for å forbedre arkivet, og neste skritt er å forbedre B- delen og skanne bygningstegninger og ferdigattester og forbedre Innmaten i matrikkelen. Råde: To ansatte på oppmåling og kart, bistår også med planmottak, planregister og føring av bygg i matrikkel. Nesten 100% adressert.

3 Ingen midlertidige eller saker etter delingsloven som gjenstår, vi er ajour med matrikkelsaker. Godt samarbeid i Vansjøregionen med Rygge, Våler og Moss. Vi var med på skråfoto i 2014 og avsluttet digitaliseringsprosjekt for reguleringsplaner, det gjenstår litt finpuss på planregister og sømløs planbase. Ingen planlagte prosjekter i år. Fylkeskommunen: Østfold fylkeskommune er i ferd med å lage en GIS-strategi for hele fylkeskommunen. Videre jobbes det med en forbedring av dataforvaltningen spesielt med tanke på geodata og statistiske data. GIS-koordinatoren bearbeider interne oppdrag fra Østfold kollektivtrafikk og Østfold Analyse og noen ad-hoc bestillinger fra andre avdelinger. Det har ikke kommet inn eksterne oppdrag i det siste. Turkart Østfold utgjør fortsatt en stor del av GIS-arbeidet i fylkeskommunen og det er et høyt aktivitetsnivå i 2015 på grunn av Friluftslivets År Fylkeskommunen har vært involvert i skråfotoprosjektet i 2014 og skal være med i laserprosjektet (Nasjonalt høydemodell) i år. Halden: Økning i antall saker etter matrikkelloven og seksjoneringsloven på 22 % Stort sett ajour med oppmålingssaker, 16 ukers regel intet problem. Ajour med føring av B-delen, avvik på kun 5 % Adresseprosjektet: Sendt 1987 vedtak om adressetildeling. Mange landbrukseiendommer med flere bnr. og boenheter skaper mye ryddejobb i matrikkelen. Produsert ny sentrumsplan for Halden med mange temakart. Arbeider med ny WEB-løsning fra Norkart. Byggesak veldig fornøyd med skråfoto fra Moss: Mange seniorer går av i teknisk avdeling. Tar tid å lære opp nye medarbeidere. Også utfordringer med organisasjoner som slås sammen. Fikk ingen nye stillinger etter omorganiseringen som ble iverksatt, selv om behovet var der. Satt på vent, men har satt i gang en intern ressursgruppe. Meget godt fornøyd med skråfotoprosjektet. Brukes mye på eiendomsskatt. Adressering i løpet av høsten skal Moss være 100% adressert. Ønske om å skanne målebrevsarkivet, men nå også hele bygningsarkivet og VA-arkivet. Bevilget penger til dette. Stort prosjekt de neste to årene. Meldt oss på laserskanningsprosjekter. VA tar regninger. Jobber med felles geodataplan for Vansjø. Oppmålingssaker en landmåler. Leier inn hjelp fra Fredrikstad. Bortimot ajour med matrikkelloven. Litt å rydde opp i med tanke på gamle midlertidige forretninger. Kjørte prosjekt for 2 år siden med de mest aktuelle. Det som er igjen er kinkige saker, som er «umulige». Vanskelig med økonomi her. Statens Vegvesen: Generelt: Det er ingen store kjente organisatoriske endringer på gang i etaten. Det er fra politisk hold varslet endringer i organisering og gjennomføring av vegprosjekter, så vi regner med at her kommer det noe. Det har vært noe utskiftinger i bemanningen på Geodataseksjonen. Vi har mistet noe verdifull kompetanse på laserdata som det vil ta noe tid å erstatte. Vi er derfor avhengig av de kvalitetskontrollene som gjøres av Kartverket i geovekstprosjekter. Vi har derfor bedt om en gjennomgang av hvordan dette arbeidet gjøres. Geomatikk-kompetanse i vegprosjekter: Med bakgrunn i krav til bedre økonomioppfølging av vegprosjektene er det stort fokus på behov for geomatikk-

4 kompetanse i vegprosjekter. Vi har derfor utpekt ressurser fra vår seksjon som skal følge opp vegprosjekter innen hver kommuneregion i Geovekst/ND for å sikre at vi har nødvendig kvalitet på grunnlagsdata til prosjektene. Disse vil være involvert i regionmøtene og oppstartsmøtene hvis vi har vegprosjekter i kommuneregionen i geodataplanperioden. Behov for kvalitet på data: Kartdata fra Geovekst brukes i alle planfaser. Som tidligere vil vi bidra til at vi får en dekning på FKB-B m/vegopsjoner og FKB laser10 5pkt i våre vegkorridorer. Til modellbygging i byggeplanlegging og bygging trenger vi data med bedre kvalitet enn det vi nå får fra Geovekst. Vi gjennomfører bl.a. laserscanning som bilbåren og landmåling for å øke kvaliteten i byggekorridoren. Vi prøver også ut laserdata samlet inn under spormåling på asfaltdekker. FKB-ledning: Det er en diskusjon om hvilken rolle vi som ledningseier skal spille ved innsamling av data om ledninger og elektroinstallasjoner på bakken under geovekstprosjekter. Fra enkelte fylker er det kommet krav om leveranse av slike data fra våre forvaltningssystemer. Vårt forvaltningssystem for ledninger er i dag NVDB. Data i NVDB har i dag ikke en stedfesting og fullstendighet som gjør at de kan leveres til dette formålet. Det jobbes mye med dette og på sikt skal vi over på en forvaltning av ledningsdata i etaten. Vi har hatt en arbeidsgruppe som har utarbeidet en statusrapport på omfang av ledninger og kabler i og langs våre veger. Rapporten konkluderer med at det nå må settes av ressurser på driftssiden for å ivareta de nye kravene om ledningseiers plikt til å forvalte egne ledninger. Anleggsnett: Vegvesenet har engasjert seg i høringen av NS3580 Bygg- og anleggsnett- Ansvar, kvalitetskrav og metoder. Det er viktig for oss å ha klare ensartede beskrivelser av ansvarsfordelingen mellom oppdragsgiver, prosjekterende og utførende for å etablere byggeplassnett i tilknytning til bru- og tunnelprosjekter. NVDB: Vegvesenet bestiller i geovekstprosjekter opsjoner til FKB-VEG. Det gjelder blant annet kjørebanekanter og skulderkanter. Dette er viktige data i vegplanleggingen. Disse dataene brukes nå også til å generere vegbredder til bruk i overordnet planlegging. Dataene legges inn i NVDB og det kan lages rapporter og statistikker i forbindelse med arbeidet med NTP (Nasjonal transportplan) Produktet ELVEG henter data fra NVDB. ELVEG brukes i transportplanlegging og brukes for å finne egnet kjørerute. I ruteplanleggingen har det lenge vært behov for bedre modeller i ruteplanleggingen for store kjøretøyer for å finne den mest effektive rute og ikke bare den korteste. For dette er det i ELVEG-datasettet innført en egenskap Funksjonell vegklasse. Denne egenskapen legges på lenkene i vegnettet. Det kjørbare vegnettet er delt opp i 9 klasser hvorav motorveg og store riksveger er de høyest vektede klassene. NVDB-123 Feltversjon er under utvikling. NVDB 123 er tidligere introdusert for kommunene. Den er utviklet av Triona og det er kjørt kurs for kommunene. NVDB-123 er en innsynsklient i data i NVDB, mens feltversjonen er tenkt bruks ved registrering ute på veg. Triona kan holde kurs også for denne. Skråfoto: Vegvesenet er med i 2prosjekter. Det er ett prosjekt i kystkommunene i Østfold. Det andre er kommuner langs E6 på Hedmarken. Vi kommer til å bruke disse prosjektene for å få erfaring med bruk av slike bilder. Vi blir ikke med i flere slike prosjekter før vi har vurdert nytten av dette. Jernbaneverket: Bemanning vi har 5 årsverk med geodata på landsbasis. Faggruppe geodata ble redusert i fjor på grunn av pensjon. Kartlagt et behov om 7 årsverk. Foreløpig ikke hjemmel for dette. Jernbanereform på trappene. Regjeringen vil gjøre noe med sektoren. Stortingsmelding i løpet av våren. Signaler tyder på at det er ønsker om å etablere et direktorat som skal ha

5 ansvar for transportplan, ruteplanlegging, kjøp av transporttjenester o.l. Dagens jernbaneverk vil være en forvalter (foretak/as). Samme roller som JBV har i dag. Økt planlegging og prosjektering i dag enn før. Bevissthet rundt gode geodata er økende. Laserdata etterspørres i alle ledd. Eiendomsinformasjonssytem inngått kontrakt for dette. Skal i integrasjon med kart. Ledningsnett utfordring at dette ikke er egnet til å ta ut geodata. NIFS Flom/Skred, analyser til flom og skred. Prosjekt med NGU og Statens Vegvesen etablere databaser for grunnundersøkelser. Testversjon ute på NGU, for Oslo kommune. Intercity Oppstart av reguleringsplanarbeid i år. 3. Geovekst- samarbeidet. Status pågående prosjekter, dataleveranse, økonomi Status pågående prosjekter: Fredrikstad 2013 Gjenstår sluttrapport og sluttoppgjør, dette kommer først 2015 fordi vi ventet på tilskuddmidler fra Geovekstforum for grundig kartkontroll. Østfold Sør 2014 Vi fikk utsatt oppstarten av konstruksjon i ajourføringen i Sarpsborg til vi fikk 2010-dataene (juli 2014) med opprettet aerotriangulering fra Mercator, slik at ajourføringen gikk som planlagt istedenfor nykonstruksjon (som hadde blitt ,- kroner dyrere). Østfold AR dataene levert høsten 2014, sluttrapport med sluttoppgjør gjenstår. Skråfotoprosjektet Økonomien er oppgjort, sluttrapport er det eneste som gjenstår. Østfold 2015 Både nykonstruksjon og ajourføring FKB-B. Sarpsborg FKB-C. FKB-Vann nykonstruksjon FKB-C i Rygge og Askim. Leveransefrist 15 oktober. Pilotfylke for nasjonal høydemodell. Østfold (bortsett fra Sarpsborg som ble skannet i 2012) og et område rundt Gardermoen dekkes med 2 pkt./m 2 laserskanning gjennom sentrale midler. De parter som ønsker det har meldt inn områder for tettere skanning og betaler mellomlegget mellom 2 pkt./m 2 og ønsker tetthet. Laserscanning av kystbunn (skjær etc.) blir ikke gjort i dette prosjektet. Leveransefrist Tilbudsfrist Omløpsfotografering. Skogbruket skal bruke omløpsfoto til taksering i Hobøl. Omløpsfotooppløsning 25cm. Flybilder vil være tilgjenglige i November, leveranse av ortofoto har frist 1 feb Avsluttet prosjekt. Sarpsborg 2013 Distribuert på grunn av treghet. NN avslutta Høydekurver distribuert januar Se «GIS-sør Årsmøte 2015 Geovekst.pdf» for mer informasjon

6 4. Forvaltning av FKB-data Pågående prosjekter Østfold sør 2014 inneholdt lite feil, og ble levert til frist. Noe feil i vegnett og datafangstdato feil, ellers god kvalitet. Østfold 2015 En del FKB-C områder som nykonstrueres i FKB-B, dette for å unngå lappeteppe prosjekter og få til større prosjekter av gangen, og ha større oversiktlige områder som ajourføres ved en fast rullering. Det er brukt SSB tettstedsoversikt, vegvesenets veibuffer og skjønn i utformingen av polygonene. Større anlegg (som for eksempel Vamma kraftverk i Askim/Skiptvet i dette prosjektet) ønskes i en og samme kartlegging selv om det går en kommunegrense tvers igjennom. Nye standarder på data FKB 4.5. er innført i forbindelse med høstens forvaltningsrunde. Vegnett mindre etterslep en tidligere. Gjøres sjekk mellom FKB-Vegnett og FKB-Veg for å avdekke eventuelle feil på vegnettet. Levert fra de fleste kommuner. Send inn vegnett fortløpende uavhengig av forvaltningsrunder. Se «GIS-sør Årsmøte 2015 FKB.pdf» for mer informasjon 5. Plan og temadata Det offentlige kartgrunnlaget (DOK), FDV-økonomi plan, status etableringsprosjekter. DOK: DOK er offentlige og kvalitetssikrede geografiske data som er tilrettelagt for planog byggesaksarbeid 1.januar 2015 ble de første godkjente DOK datasettene klare. Av 92 kandidater er 32 nå godkjente. 1. mai 2015 blir en oppdatert liste på DOK-datasett offentliggjort. DOK listen skal være «levende» og oppdateres jevnlig. Geonorge er en nasjonal geoportal hvor en kan finne, se på eller laste ned alle tilgjengelige geografiske data. Fylles på til 2018, da skal alt være på plass. Nettsiden er allerede etablert Lista på 92 kandidater hvor status er angitt (kandidat / i prosess / godkjent /forslag) Ulike fagetater har jobbet med / jobber med å oppfylle gitte kriterier for å få sine datasett godkjent (metadata, produktark, produktspesifikasjon, tegneregler, sosi, wms, m.m.) De godkjente temadatasettene skal legge grunnlaget for kommunens DOK. Dette er en liste med datasett som kommunen årlig skal bekrefte at de har tilgjengelig til bruk i sitt arbeid. Må inngå i FDV-avtalen. Kommunens DOK vil bestå av nasjonale og lokale basisdata som N50, FKB samt nasjonale temadata som f.eks. naturvernområder, kulturminner. Ut over dette kan lokale temadata inngå som f.eks. støy, detaljerte ras- og skredregistreringer, ledningsdata, grunnboringer, detaljerte flomsoner.

7 I Kartverket vil det frem mot sommeren jobbes det med å få på plass ett opplegg for veiledning og oppfølging av DOK samt et kompetansehevingsopplegg for KV internt og som kan brukes eksternt overfor parter. Kommunene vil bli fulgt opp 2. halvår FDV-økonomi plan: Fylkesmannen og fylkeskommunen vil fra 2015 ikke bidra i de lokale FDV-avtalene, men vil bidra som ordinær Norge digitalt part. Får innvirkninger på økonomifordelingen lokalt. Øvrige parter bidrar som før. Kommunene 70% mot 50% tidligere. Dersom andre parter bidrar, vil deres andel trekkes fra kommunens del. For å heve seg til leveransenivå 3 må man ha en planbase med fullstendig innhold i den nasjonale forvaltningsbasen, og at den inngår i en avtale. Dokumentkravet på nivå 3 innebærer at utover hoveddokumentene som kreves for nivå 2, må følgende dokumenter inngå i registeret: vedtak, innsigelser, klager, enkelte former for dispensasjoner og mindre endringer (mindre vesentlige endringer for planer etter eldre lovverk). Planforslag: nasjonal arealplan-id samt at planområdet tegnes inn på kart (innsigelser kan legges inn). Ut over dette kan valgfrie dokumenter føres i planregisteret som konsekvensutredninger, rapporter, kunngjøringer, tegnforklaring, georeferert plankart. Kommunene må bekrefte at de oppfyller kravene og gi beskjed til sin plankontakt i Kartverket Oslo. Stikkprøver. Gjeldende nivå vil inngå i kommunens FDV-avtale. Forvaltningsrunden høst kommuner er nå lagt inn i den nasjonale baser, 3 kommuner er klare for å legges inn. 1 kommune snart klar. 2 kommuner der det gjenstår oppretting. 1 kommune ikke levert, problemer med ressurser. Rakkestad vurderer hva de ønsker å gjøre for å få på plass digitalt planregister. Vårens forvaltningsrunde innleveringsfrist 24 April. Fokus på kommuneplaner dette året. Vil høre mer fra Iren på det. Synd at når planene er til rullering, så blir Kartverket glemt. KV vil kunne gi innspill til retting etc. før planene vedtas. Vanskelig med retting i ettertid. Status etableringsprosjekter: Råde har alt på plass. Trøgstad også (sjekker opp vedr. planbeskrivelser). Rygge vil være i mål innen påske. Tøff runde med firma for å få prosjektene i havn i Rygge og Råde. Se «GIS-sør Årsmøte 2015 Plan og temadata.pdf» for mer informasjon

8 6. FDV-avtalene. Gjennomgang av vedlegg og økonomi Partskonto Det ble jobbet for å redusere disse med bla. overføring av midler inn i prosjekter som går i år. Ingen har blitt tvunget til å fakturere bortsett fra Eidsberg. Midler på denne kontoen er praktisk i forbindelse med sluttoppgjør på prosjekter, slik at man slipper fakturering, og disponeres fullstendig av den enkelte part. Nytt opplegg for FDV-økonomi i Vedtak i geovekstforum om å gå inn i et nytt føringssystem. Ingen ønske om endring av økonomiske rammer og grunnlaget for økonomien er den samme som før med en verdi per bygningsendring. Heter nå oppdateringsansvar, ikke originaldatavert og samtlige kommuner har oppdateringsansvar for alle basene. Ekstraarbeid. Ny post som har kommet inn i FDV-modellen. 2 typer ekstraarbeid Også omkoding/transformering. En annen type ekstraarbeid. BID oversikt Hvis bygningsendringer etterregistreres for dato før opptelling så telles de med for neste års økonomi. se «FDV Økonomi 2015.pdf» for mer informasjon FKB- oppdatering av basene Metadatakatalogen er tilgjengelig på nett med statistikk på de enkelte FKBdatasettene. Se: kartverket.no\metadata Når data ble lagt ut sist på serveren Historikk med kommentar kan velges under nedtrekksmenyen på år, velg alle versjoner. En kan også se på endringsanalyse på bygg og veg. Hva gjør vi? Kontroller av innsendte data, oppdatering av QMS, sammensying på tvers av kommuner, produktkjøring/tilgjengeliggjøring på BAAT, retting fra publikum, analyse av data (veg mot vegnett for eksempel). Ekstraarbeid Teknisk retting av bygg Se «GIS-sør Årsmøte 2015 FKB.pdf» for mer informasjon

9 7. Matrikkel Tall over midlertidig forretninger. I Østfold henger 183 igjen. Stadig på vei ned. Antall utsatt oppmålingsforretning har økt kraftig, særlig med utløpt frist med utløpt frist. Små tall i Østfold. Moss har et eneboligfelt, med 15 tomter i en bratt skråning. Under innflytting/bebyggelse. Praktisk umulig å sette merker der før det er ferdig. Litt av forklaring på hvorfor tallet er høyt i Moss. 2 år er knapt på store felt. Departementet har sett på disse tallene med kartverket. Månedlig rapporter til fylkesmannen, der fylkesmannen kan fatte vedtak på kommunens regning. Bygg etterslep 4 kvartal Ikke dårlige tall i Østfold. Østfold samlet er bedre enn landsgjennomsnittet. Bygningsopplysninger i matrikkelen. Endringer i plan- og bygningsloven skal forenkles. Kan medføre færre innlysninger i matrikkelen for føring av bygg. Ingen vet hva som kommer til å stå i endringen. Skal vedtas på slutten av vårsesongen. Trer i kraft av 1 juli. Fullstendige bygningsopplysninger skal omfatte bruttoareal, energikilder og oppvarming. 20 tilsyn i 2014 ga 16 avvik og 4 merknader. Vurdering av bygningsregistrering pågår i kartverket. Rom for å gjøre noe. Etterslep på bygningsregistrering gir også tall. Tidsfrister for bygningsregistrering fullstendighet ved føring av bygningsopplysninger. Krav om at energikilder og oppvarmingsformer føres i matrikkelen. Dette har vært kronglete, men i ny versjon av matrikkelen kan dette føres der andre bygningsopplysninger føres. Adresse Østfold ligger godt an i forhold til landsgjennomsnittet. Skal pågå arbeid i Rømskog og Aremark, men er ikke bemanning der. Adresseprosjektet avsluttet ved nyttår, men oppfølgingen fortsetter. Delmål på 90% vegadresser ved utgangen av Navnsetting er tidkrevende, og lange parseller er vanskelig å adressere. Veger på over 10 mil, gjør at det sprekker på antall adresser. Ikke samme vegnavn ved 2 kommuner må ryddes opp i før kommunesammenslåing. Adresseveilederen er moden for vurdering. Adresse i 3 dimensjoner? Arkivloven sier at man skal ta var på all viktig informasjon, saksdokumenter og svar. Det er ikke lenger krav om å arkivere førsituasjonen ved føring i matrikkelen. Kartverket kan ta ut historisk matrikkelbrev etter en konkret vurdering av den enkelte henvendelse. Historikk er nå i matrikkelen (1,5 år gammelt). Kontakt matrikkelhjelp for historisk matrikkelbrev. Matrikkelen har en del ider og registre som vil få betydning videre. Hva skal fremtidens matrikkelnummerering være? Erfaringer fra Sarpsborg og Fredrikstad sammenslåingen. Nå er matrikkelen mer integrert mot andre systemer. Navneendring på like veger. Kommunale kretsbegreper (valgkrets, skolekrets), SSB har ansvaret for kommunenummer og grunnkretsnummer. Nødvendig

10 kvalitetsheving i matrikkel og grunnbok 15 årsverk. Forholdet mellom grunnbok og matrikkel. Løsning for kommunesammenslåing utvikles, skal være klar for testing i oktober. Avvik mellom matrikkel og grunnbok. Østfold ligger godt an i forhold til gjennomsnittet i landet. Samspill. Matrikkelen har samspill med andre sentrale baser. Tinglysning, kommuner, miljødirektoratet, ND, Posten, folkeregisteret, enhetsregisteret, riksantikvaren. Identer fra matrikkelen brukes i mange andre offentlige systemer. Dette blir et stort IKT-prosjekt, svært omfattende. SKATE -> styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning). Arbeidsgruppe på dette. 8. Geodataplanen Gjennomgang av innspill til revidert plan Planlegging av 2016 Planlagt oppstartsmøte 8. juni. Der kommer vi med et utkast med polygoner til neste års prosjekter. Behov for fagdag/kurs ønskes meldt inn av partene. AR5 ajourføring i kommunene er noe som ikke har fungert optimalt. Vi ønsker å få med både geodata og landbruksfolk på kurs. Skog og landskap står for det faglige, kartverket ønsker å fungere som «innpisker» i større grad enn i dag. FKB-C vann, grunnlagsdata fra omløpsfoto. Vi skal gjøre en vurdering av hvilke områder som skal ha nykonstruert vann og hvilke områder som ikke trenger dette. Hvaler ajourføring av hele kommunen (FKB-B). Ortofoto GSD 10 utgår. Kommunene i GIS-sør har tilfredsstillende ortofoto fra skråfotoprosjektet, og trenger dermed ikke egne ortofotoprosjekt. Statens vegvesen: Vil gjerne ha en rullering av E6. Vil ikke ha det i forskjellige standarder, gunstig å få lik kvalitet. Stor forskjell på SOSI 3.4 og SOSI 4.0. Etter 2010 er det relativt ok kvalitet, kun få variasjoner. Men veger endrer seg, fortau osv. har blitt borte/ikke kommet med langs hele vegstrekninger pga. kartlegging i flere omganger/over flere år. Den enkelte kommune må gå igjennom handlingsplan for sin del og melde tilbake eventuelle endrede behov. Se «GIS-sør Årsmøte 2015 Geovekst.pdf» for mer informasjon

11 9. Eventuelt. Herunder annen aktuell informasjon Her følger en del innspill/spørsmål/ diskusjoner som kom opp i løpet av møtet: Skråfoto: Kommunene er generelt veldig godt fornøyd med skråfotoprosjektet. Ønske fra Fredrikstad om en skråfotorullering på 4 år. Moss med ønske om 2 års rullering. Dette bør inn i geodataplanen så fort som mulig om dette er ønsket. Andre parter enn kommuner ser kanskje ikke helt nytten på dette i geovekstsamarbeidet. Ortofoto er muligens viktigere for andre parter enn skråfoto. Fredrikstad tenker på å kutte ortofoto i 201, da man får rektifiserte bilder (ingen signalering) som delprodukt fra skråfotoprosjektet, og det er godt nok. Her må det finnes en løsning som gagner alle parter. Hvor levelig er det med ortofoto med lavere kvalitet, og kan dette legges inn i NiB? Deler rettigheter med Blom. Avklaring på nasjonalt nivå er nødvendig. NVDB: (spørsmål om hvorfor ikke bilnavigasjon har oppdaterte kart) Når kommunen får data fra kartverket så ligger data inne i NVDB. Dette gjelder ikke nødvendigvis datasett som Elveg som oppdateres fra NVDB ca. hver 2. måned. GPS firmaene bruker ikke nødvendigvis Elveg i det hele tatt og driver egen datafangst og kan derfor mangle en del veier i sine systemer. DOK: Viktig at dette ikke bare blir kommunevis (innspill fra Vegvesenet), men en fylkesvis sammenheng i hva som blir valgt frem som DOK. Spørsmål fra Statens Vegvesen: Kontroll planer av oss. Vi hører sjeldent at planene er gode når de går ut til folk. Hva er erfaringer? Er det bra kvalitet, eller blir de forkastet? Teknisk kvalitet. Ønskelig med tilbakemelding. Laserdata: FyLas sammenligner nye laserdata mot gamle, der vi kan plukke opp avvik. Vi kan også se forskjeller på medium, for å sjekke klassifiseringen. F.eks. bruer som er bakkepunkt blir feil. Kontroll av høydekurver. Toppunkter, forsenkningskurver, mangler av høydetall etc. Rapporter er tilgjengelig, vi kan sende det ut. SV er interessert. Interesse for å legge dette inn i Norge Digitalt, så man slipper å spørre om dette. Statens Vegvesen får ofte spørsmål: Hvor gode er dataene? Fredrikstad gjør også kontroller på LAS-filer. Hvordan fange opp endringer på andre datasett? Alt av endringsdata sendes innom Kartverket slik at det fanges opp i systemet hvor det er dataendringer som skal sys inn. Vegvesenet ønsker analyse av forholdet mellom vegnett/vegflate/vegnummer. Dette arbeidet gjøres hos Kartverket i dag. Kommunene har nå ansvar for innsying av data fra prosjekter. Nye veiledere for ajourføring er på vei, (bygg og veg). ND-Salg: Statens vegvesen opplever at noen kjøper FKB-data, selv om SV har dette gratis. Konsulenter som kjøper data er en uting, viktig at de går til oppdragsgiver.

12 FKB-Ledning: Forvaltning av FKB-Ledning bør være lik nasjonalt. Dette medfører at parter med dårlig forvaltningsløsning av FKB-Ledning må gjøre endringer på dette punktet. Moss: Vil vedta politisk/styring på gatenavn i Moss. Må dette innom SK? Ja, hvis man velger en annen skrivemåte enn SSR. 10. Neste møte Neste møte blir 16.mars 2016 hos Hvaler kommune.