RISIKO. MÅ KOMPENSERe. Politimann ble alkoholiker. Vi har politiråd. Ruskontrakter til ungdom

Transkript

1 XXX Politimann ble alkoholiker Side Vi har politiråd Side Ruskontrakter til ungdom Side løssalg kr 49,- Nr 3 MÅ KOMPENSERe RISIKO Siden 2003 har 2111 politifolk blitt skadet. Nå går Unio-leder Anders Folkestad ut og mener at risiko må kompenseres. Side 6-7

2 Favoritter legg til favoritter... luxurytravel.com spa.net sitincomfort.com relax.com behagelig.no volkswagen.no/passat Volkswagen Passat. Komfort du fort kan venne deg til. Du skal ikke sitte lenge i en Volkswagen Passat før du merker hvor gjennomtenkt alt er. 12-veis seteregulering sørger for optimal sittekomfort, alle instrumentene er plassert akkurat der du skulle ønske de var. Hele bilen er designet for å gi deg en best mulig kjøreopplevelse. Så er den også Norges mest solgte bil, en favoritt det er vanskelig å komme utenom. Volkswagen Passat stv får du fra veil. kr ,-. Veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Drivstofforbruk variert kjøring 0,58-0,89 l/mil. CO2-utslipp g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.

3 INNHOLD 14 Valgte ungdommen INNHOLD 30 Etterforskning, etterretning, riksadvokat eller Justisdepartement 32 Hvordan kriminelle organisasjoner fungerer 36 Samlivsbrudd og jobben 43 Politiråd eller supperåd? 45 «Viktigst av alt er friheten» Rett fra levra Politimester Truls Fyhn er ikke som andre politimestere. Og heldigvis for det. 22 FASTE SIDER 38 Innlegg og debatt 42 Forbundslederen meinar 46 Vår skjeve verden Beredskapen senkes Politimesteren på Romerike inndrar tjenestemenns mobiltelefoner etter arbeidstid for å kutte kostnader, ifølge tillitsmann Arild Hustad. Hvor er de sivile grensekontrollørene? Med dagens store problemer med å rekruttere politifolk, er vi nødt til å benytte sivil kompetanse der det er mulig, sier Gry Mossikhuset Nektet politiet å låse døra, låste egen dør Arbeidstilsynet låste sin egen dør men politiet måtte låse opp sin. Slikt blir det uenigheter av. Nå fungerer Sian Etter en heller trang fødsel fungerer dataprogrammet Sian som det skal. Akkurat det letter arbeidstrykket for mange i politiet. M A R S P O L I T I F O R U M 3

4 LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel: Fax: Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Journalist Thomas Berg Tel: Mobil: Markedskonsulent Trond Erik de Flon Tel: Mobil: Årsabonnement for Politiforum kr 490,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon upstruct berlin oslo Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 96. årgang Forside: Må kompensere risiko Foto: Scanpix ISSN: Har ikke politiet et rekrutteringsproblem? For fjerde år på rad synker antallet som søker opptak ved Politihøgskolen. Det kommer på samme tid som Regjeringen øker opptaket. Og vi ser at politidistriktene ikke får søkere med politiets fagutdanning fra Politihøgskolen til ledige stillinger. Ufaglærte tas inn i operativt krevende jobber uten den kvalitetssikringen som ligger gjennom opptaksprosedyrer ved Politihøgskolen og den påfølgende utdanning. Statens personaldirektør Jørn Skille sa foran fjorårets lønnsoppgjør til Politiforum at han ikke hadde fått melding om at det var et rekrutteringsproblem i politiet. Det var derfor ikke aktuelt å løfte politilønnen utover hva andre grupper fikk. Politiforum har spurt hans sjef, Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, om hun foran årets lønnsoppgjør vil stille til intervju for å kommentere politiets rekrutteringsproblem. Det ville hun ikke. Politiforum har de siste fire år satt fokus på det stadig synkende antall søkere til PHS. Og hvert år står skolesjefen frem med ambisiøse planer for å møte problemet. Satsingsområdene har vært mange uten at det ser ut til å hjelpe. Det er på høy tid at ansvarlige for norsk politi tar bladet fra munnen og erkjenner at det er et de facto rekrutteringsproblem i politiet. Det blåser en positiv vind over politiet som etat. Politiet burde oppfattes som en spennende og positiv arbeidsplass. Regjeringens DNA-satsing, nytt nødsamband i milliardklassen, gode skussmål for god ressursutnyttelse og flere soningsplasser legger vi merke til. Dette sammen med en økt kriminalpolitisk bevisstgjøring hos lokalpolitikere gjennom politirådstanken gjør at politiet skal kunne gjøre en bedre jobb for samfunnet. Men helt vesentlig for at politiet skal lykkes er å få søkere til ledige stillinger. Skal politiet kunne konkurrere med andre spennende yrker om de gode kandidatene er attraktiv lønn et helt vesentlig virkemiddel. Få søkere til politimesterstillinger Før Politidirektoratets innstilling er kjent, og før justisministeren har pekt ut ny politimester i Sogn og Fjordane kan jeg gjette hvem som blir ny politimester. Da den første søkerlisten til politimesterstillingen i Sogn og Fjordane politidistrikt ble kjent var det tre søkere. Når politidirektør Ingelin Killengreen sendte sin innstilling til justisministeren var det plutselig fire søkere på listen. Sistemann inn på listen er mitt stalltips. Johan Brekke er en utmerket kandidat som har gjort en god jobb som assisterende sjef på Politihøgskolen. Politiforum har på lederplass tidligere stilt kritiske spørsmål til Politidirektoratets rekrutteringsprosess til de viktige politimesterembetene. Det er spesielt at det er så få søkere. Det må være en grunn til at så få søker så interessante stillinger. I løpet av 2007 skal 13 av landets politimesterstillinger lyses ut. Nå haster det for POD å gjenopprette tilliten til at det er en ryddig og real prosess i forkant av ansettelser av politimestere. Vi har sett for mange eksempler på det motsatte. P O L I T I F O R U M M A R S

5 Foreløpig siste mulighet for HjemmePC Dette blir siste mulighet for bestilling av HjemmePC på en god stund. Benytt muligheten!! HjemmePC er fortsatt et attraktivt tilbud - til tross for nye skatteregler. Du sparer skatt på store deler av leiebeløpet Du får priser fremforhandlet av din arbeidsgiver som representerer ansatte Du får ett kontaktpunkt for alle spørsmål du måtte ha til ditt IT-utstyr Oppstår det feil kommer vi hjem til deg og henter og leverer utstyret Du får med forsikringer som dekker uhell, og dekker din leie dersom du skulle bli syk eller gå ut i ulønnet permisjon Les mer på Brukernavn: justis, Passord: hjemmepc Nå får du med Vista og Office Vi har også med Canons fantastiske kamera IXUS 900TI EMENTOR NORGE AS, Brynsallen 2, Box 6472 Etterstad, NO-0605 Oslo, Tel , Fax ,

6 belastning 2111 politimenn skadet på fire år Mannskapsmangelen i politiet øker risikoen for at alvorlige situasjoner kan oppstå. Nå går Unio-leder Anders Folkestad ut og mener at risiko må kompenseres. Innen år 2010 må politiet styrkes med 2000 flere stillinger. Hovedsakelig for å bedre politiets tilgjengelighet for publikum, styrke innsatsen mot alvorlig kriminalitet og for å øke evnen til å holde høy beredskap når noen av unntakene fra unntaket fra Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser faller bort i Av økningen på 2000 stillinger bør 1000 stillinger komme i løpet av 2008 og Dette mener Unio-leder Anders Folkestad. Tall fra Politidirektoratet viser at det har blitt meldt inn 2111 yrkesskader fra 2003 til og med 2006 i politi og lensmannsetaten. Direktoratet for Arbeidstilsynet melder samtidig om en stor underrapportering i forhold til å registrere yrkesskader. Klare tendenser Den siste tiden ser vi klare tendenser at risikoen på hver enkelt tjenestemann øker. Blant annet har jeg hørt om episoder fra små tjenestesteder hvor én politimann eller kvinne har måtte rykke ut alene. Klart det er en større risiko for å havne i farlige og vanskelige situasjoner når man er alene på jobb. Både lav lønn og lav bemanning presser frem en debatt om kompensasjon for risiko, sier Anders Folkestad. Unio-lederen mener politiyrket generelt sett burde kommet langt høyere opp på lønnsrangstigen enn i dag, spesielt med tanke på den risikoen yrket medfører. Han vil likevel dele inn et eventuelt risikokrav i tre nivåer. Individuelle risikotillegg er det større risiko for å bli skadet i tjenesten hvis du jobber i Oslo enn andre steder i landet? Eller er risikoen større om du jobber i beredskapstroppen kontra som lensmannsbetjent på et lite tettsted i Norge? Gruppe risikotillegg bør man få et eget tillegg fordi man arbeider som en del av en gruppe/team? Yrkes risikotillegg bør man få et eget tillegg fordi man arbeider i politiet? I utgangspunktet ville jeg svart ja for alle tre nivåene. Men her tror jeg Politiets Fellesforbund først komme med sine konkrete forslag, sier Anders Folkestad. Store forventninger Ifølge Folkestad stilles det store forventninger til at politiet alltid skal være på plass nærmest før en ulykke eller episode inntreffer. Og når politikere går ut og nærmest krever dette, mener Folkestad at styresmaktene også må åpne lommeboka deretter. Når vi ser at når politiyrket har blitt så risikofylt som det har blitt i dag, er vi nødt til å få en lønnskompenasjon for dette. Hvis ikke, tror jeg vi på sikt vil få et rekrutteringsproblem i norsk politi i og med at vi ser nedgang i antall søkere til Politihøgskolen for fjerde året på rad. I kjølvannet av en slik situasjon, frykter jeg også for at tilliten til politiet vil synke og at samfunnet ikke verdsetter jobben politiet gjør. Dersom tilliten til politiet synker, har vi et stort problem, spår Folkestad. Hvorfor kommer du med dette utspillet nå? Regjeringen legger budsjettet for neste år på denne tiden. Det er også viktig at regjeringen erkjenner at Norge ligger langt etter både Sverige og Danmark på ressurssiden. Sammenlignet med Sverige og Danmark har Norge mellom 600 og 1600 færre ansatte i politiet. I Sverige har antall ansatte økt med 1500 de siste fire årene i tillegg til at det nå er bred enighet om ytterlige å øke antall ansatte med 2300 stillinger innen Utspillet Jeg frykter at tilliten til politiet vil synke og at samfunnet ikke verdsetter jobben politiet gjør. kommer også som et resultat av innspill fra PF, svarer Folkestad, som viser til yrker som sykepleiere, helsepersonell og lærere også kan havne i risikosituasjoner. Men det spesielle med politiet er at de er samfunnets maktapparat. P O L I T I F O R U M M A R S

7 Tøffere politihverdag. Den siste tiden ser vi klare tendenser at risikoen på hver enkelt tjenestemann øker, sier Anders Folkestad (illustrasjonsfoto: Thomas Berg) XXX Langsiktig arbeid for å nå målet Politiets Fellesforbund ansetter nå en egen prosjektleder på risiko for å ruste opp situasjonen mot den økende belastningen i politihverdagen. Politiets Fellesforbund har et landsmøtevedtak om å jobbe for en lønnspolitikk som tar utgangspunktet i risiko og belastning. Risiko er et soleklart satsingsområde for oss. Derfor setter vi nå ned en prosjektorganisasjon med forbundsstyret som styringsgruppe, en prosjektgruppe på fire personer og en egen prosjektleder som skal arbeide med denne problemstillingen. Jeg håper prosjektlederen er på plass før sommeren, sier forbundsleder Arne Johannessen. Ifølge Johannessen er det mange faser i dette prosjektet. Første steg er å få på plass forskningsbasert kunnskap i bunn for å få mer forståelse og informasjon på området. I tillegg peker PF-lederen på at det skal ansettes en ny informasjonsmedarbeider i en prosjektstilling som et ledd i denne prosessen. Dette er en langsiktig prosess som vi vil bruke mye ressurser på i tiden som kommer. Når det er sagt er det svært gledelig at Unio vektlegger risiko og setter det på dagsorden. Hvordan tror du medlemmene vil møte denne satsingen? Den operative hverdagen til politiet blir stadig tøffere, og dette kompenseres ikke i form av bedre lønn i dag. Derfor mener jeg risiko må inn i lønnspolitikken på en helt annen måte enn tidligere. Det vet jeg også medlemmene mener, svarer Johannessen, og påpeker at det er en klar tendens til at flere slutter i politiet og velger andre yrker. Nettopp derfor er det viktig for oss å kunne rekruttere bredt inn til politiyrket. Vi ønsker ikke et machopoliti, men et sammensatt politi. For å nå disse målene er vi selvsagt avhengig av politisk drahjelp, sier Arne Johannessen. Thomas Berg M A R S P O L I T I F O R U M 7

8 NOTISER XXX must have must not have Når beltet er fullt Leatherman, lommelykt, batong, zippo, håndjern, hansker, enda et håndjern, samband. Dette er en høyst mangelfull liste over hva den gjengse politimann/kvinne har i beltet i dag. Mange sliter med at beltet er fullt når man oppdager nye gadgets som man bare må ha. Fortvil ei! Løsningen er nyvinningen «Remote Wrangler». Denne er egentlig laget for å holde styr på fjernkontroller hjemme i stua, men den virker like bra som holder for håndholdte radioer, batonger og andre ting du ikke har plass til i beltet. Og som om dette ikke var nok er Remote Wrangler utstyrt med massasjemuligheter. Den kommer i flere forskjellige farger, er meget behagelig å ha på og den ser nesten ikke teit ut. Pris er ikke oppgitt, men er vel heller ikke tema når det kommer til ting man ikke kan være foruten. Våkn opp med et bang Mørketiden er riktignok på hell, og forhåpentligvis blir det lettere og stå opp om morgenen. Men det er en kjent sak at ikke alle er såkalte a-mennesker. Og det er nettopp for disse «Dangerbomb» er laget. Dette er ganske enkelt en vekkeklokke som krever at du kobler ledningene til «bomben» riktig, hvis ikke detonerer den. Den skal lage en eksplosjonslignende lyd når den går av. Den er også laget slik at det er tilfeldig hvordan ledningene skal kobles, slik at det er relativt stor sannsynlighet at den går av hver eneste morgen. Dette er utvilsomt månedens not have for alle morgentrøtte politifolk, dog ikke for småbarnsforeldre: For min del har jeg nok med å håndtere eksplosjonen i minstemanns bleie hver morgen Sitat redaktør for Politiforum Hvis dette er noe for deg, logg deg inn på japanske Amazon, og finner du frem, er «bomben» din for rundt 120 kroner pluss frakt. Astri Aas-Hansen ny statssekretær Politisk rådgiver Astri Aas-Hansen er utnevnt til ny statssekretær i Justisdepartementet. Astri Aas-Hansen overtar etter Anne Rygh Pedersen, som etter søknad har fått avskjed i nåde, og som går tilbake til jobben operasjonsleder i Vestfold politidistrikt. Aas-Hansen kommer fra stillingen som politisk rådgiver for statsråd Knut Storberget i Justisdepartementet, en stilling hun har hatt siden 21. oktober Hun har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo 1999 og har også jobbet som advokat og partner i Advokatfirmaet Elden DA. Foto: John Petter Reinertsen/Samfoto P O L I T I F O R U M M A R S

9 Oppklarte drapssak ved hjelp av YouTube Politiet i Canada la ut en overvåkingsvideo fra et åstedet for et drap. 13 dager sendere meldte drapsmannen seg selv. Norsk politi ser fordelene, men bruker ikke tilsvarende metoder, melder Neste Klikk Det kanadiske videoklippet ble sett av brukere og førte altså til at drapsmannen meldte seg selv for politiet. Når vi frigir en video til mediene, så blir den vist maksimalt fem ganger. Fordelen med YouTube er selvfølgelig at det er gratis, men også at videoen blir liggende så lenge vi ønsker det, sier Jorge Lasso fra hamiltonpolitiet, melder epn.dk. Statsadvokat Erik Førde i Oslo sier til Neste Klikk at mengden tilbakemeldinger er et problem dersom politiet skulle benytte seg av Internett. Det vil bli vanskelig å skille de seriøse fra de useriøse henvendelsene, og sjansen for å gå et tullesvar er gedigent til stede sier han. Samtidig avkrefter han at tilsvarende metoder har blitt brukt av norsk politi. NOTISER XXX Foreslår nye lovregler mot datakriminalitet Datakrimutvalget foreslår flere nye lovreguleringer som rammer ulike typer datakriminalitet. Handsfree hjelper ikke Bruk av håndfri gjør deg ikke til noen tryggere sjåfør så lenge du prater mens du kjører, melder Nordstrand Blad. De referer til en stor dansk undersøkelse hvor det er godt dokumentert at bruk av mobiltelefon under kjøring distraherer sjåføren. Undersøkelsen viser at en telefonsamtale i bilen kan gi nedsatt kjøreevne på lik linje med 0,5 i promille. Storforbrukere av mobil i bil er en mann på 35 år eller yngre, og han bruker bilen mye. Undersøkelsen viser at folk som bruker mobilen mye i bil også kjører mer aggressivt og oftere gir blaffen i trafikkregler. Bruk av håndholdt mobiltelefon har vært forbudt i Norge siden 15.mars Men en undersøkelse TNS Gallup foretok i fjor viste at så mange som halvparten av norske sjåfører bruker mobiltelefonen uten håndfri når de kjører. Oppslag på fjernsyn har vist at også politifolk gjør dette når de kjører uniformert bil. Kilde : UP Kommer godt ut 36 personer har ringt sju forsikringsselskaper og innhentet pristilbud på åtte biltyper i tre årsmodeller. I Forbrukerrådet store test av bilforsikringer, kommer PFs Private skadeforsikring meget godt ut. PF Private skadeforsikring har en tariff som ligger fem prosent lavere enn den som fremkommer i testen. Les mer om testen på: Blant annet dreier det seg om nye straffebud mot informasjonsog datatyveri, til vern av datasystemers pålitelighet og funksjonalitet, mot søppelpost (spam), identitetsmisbruk og kontomisbruk. Dette går frem av datakrimutvalgets delutredning II som ble overlevert justisminister Knut Storberget. Jeg ser det som svært viktig at lovgiver nå tar nye grep for å holde tritt med den raske teknologiske utviklingen som legger til rette for nye kriminalitetstrusler og tradisjonell kriminalitet i moderne utgave, sier justisminister Knut Storberget. Utvalgets delutredning II knytter seg til det pågående arbeidet med ny straffelov. Utvalget foreslår et eget kapittel om «Vern av data, databasert informasjon og datasystemer». Reglene skal gi et sterkere vern av data enn det som gjelder i dag, og understøtte samfunnets behov for pålitelige datasystemer. Lovforslaget inneholder mange bestemmelser der blant annet følgende antas å ha størst betydning: Straffebud om informasjons- og datatyveri, og om etterfølgende befatning med slikt straffbart utbytte («informasjonsheleri»). Straffebud som verner om datasystemers pålitelighet og funksjonalitet. Dette er regler om ulovlig tilgang til og ulovlig bruk av datasystem, uberettiget endring og sletting av data, befatning med datavirus, og driftshindring, dvs. handlinger som setter datasystem ut av funksjon (såkalt tjenestenekt). Straffebud som rammer handlinger som står i nær tilknytning til de ovennevnte; elektronisk kartlegging av datasystem, rettsstridig utplassering av utstyr m.v. i tilknytning til datasystemer (for eksempel for å fange opp pinkoder som tastes inn på minibank), anskaffelse og spredning av passord m.v. Et flertall går også inn for å straffe befatning med utstyr og programvare som er særlig egnet til å krenke data eller datasystemer. Straffebud mot spam, identitetsmisbruk ved elektronisk kommunikasjon og kontomisbruk, det vil si misbruk av en databasert konto som tilhører en annen. M A R S P O L I T I F O R U M

10 uten fast arbeid Alene. Alkoholen tok jobb, samboer og økonomi. Foto: Ole Martin Mortvedt Øynene til den erfarne politispaneren plukker meg ut før jeg får presentert meg. Jeg skjønte det var deg jeg skulle treffe, sier han. Alkoholikeren. Han søkte spenning, og fikk det. Befalsskole, politiskole, lensmannsbetjent, spaner, tjeneste i en rekke helt spesielle oppdrag i noen av verdens mest spente områder står på Cven. Var det noen som trengte en til å gå foran når ting tettet seg til, sto han bestandig fremst. Han var en utpreget «ja-mann«som var lett å ringe når noe ekstra skjedde. Ekstravakter på julaften, forlengede skift som spaner, sjåfør i en dekkoperasjon i en pengetransport som ble ranet i Nord-Norge, kuler som suste forbi på Hebron, massegraver som skulle registreres i Bosnia. Alt prellet av på mannen som sitter foran meg. I dag har han diagnosen «post traumatisk» syndrom. Tøffe opplevelser som hadde brent seg fast på netthinna kom stadig oftere. Ryggsekken med belastninger fra et tøft politiliv ble samlet sett for stor. En pils om kvelden var ikke lenger nok til å glemme når nattemørket senket seg. Nå er han alkoholiker og periodedranker. Edru i flere dager La oss kalle han «Arne». Han vil ikke at hans identitet skal avsløres. Ikke fordi at han er redd for å stå frem. Men han vil ikke at tidligere kolleger skal føle seg presset. Fordi det han har å fortelle er en historie om hvordan alkoholen har flommet i politi og FN-miljøer som er skjermet av et nært broderskaps lignende samhold. Dette er historien om hvordan alkoholen ødela jobb, økonomi og samboerforhold. Han er edru i dag. Har vært det i flere dager. Og han bærer alderen på 49 år fint. Noen nesten usynlige arr ved øyenbrynet er de eneste tegn som vitner om et knallhardt møte med asfalten i fylla. Angrer bittert I 2001 kalte sjefen «Arne» inn til sitt kontor og fortalte at det var etablert en mistanke om at han hadde et alkoholproblem. «Arne» fikk tilbud om innetjeneste, og det ble etablert et opplegg hvor han skulle møte en fast kontakt hver morgen, rett og slett for å høre hvordan det sto til. Og «Arne» fikk etter hvert et tilbud om et behandlingsopplegg gjennom Akan. Problemet var at «Arne» da måtte erkjenne at han hadde et alkoholproblem. Da var jeg rett og slett for stolt til å takke ja. Jeg ble forbannet, og ville selvsagt ikke erkjenne at jeg hadde et alkoholproblem. Jeg forlot sjefen, valgte den enkleste løsningen og skrev min egen oppsigelse. Jobb var ikke noe problem. 1 0 P O L I T I F O R U M M A R S

11 Politimann ble alkoholiker Alkoholen ødela livet til politimannen. Han mistet både samboer, familie og jobb. Nå angrer han bittert på sine valg. Allerede hadde jeg min egen budbil, det var nok å gjøre. I dag angrer jeg bittert på at jeg ikke takket ja til sjefens tilbud. Den faste jobben i politiet var det som holdt meg ifra å falle ned i alkoholens dype elendighet. Når jeg begynte som selvstendig næringsdrivende med egen bil, kunne jeg jo tilpasse jobbingen til drikkingen. Hadde jeg lyst til å drikke, kunne jeg jo bare la bilen stå, sier «Arne». Nedoverbakken ble bratt. Etter noen år gikk firmaet som skaffet «Arne» oppdragene konkurs. Samlet tapte han rundt en halv million kroner, mistet bilen og fikk skyhøy gjeld. Samboeren orket ikke mer, og de flyttet fra hverandre. Veien til å søke trøst hos flaska ble enda kortere. Spanertiden tett miljø Når periodene med alkohol fyller dagene, finner du i dag «Arne» på en benk under brua sammen med de andre alkoholikerne i hjembyen. Generøst deler de det de finner av alkohol. Egentlig har jeg ikke bytta sosialt miljø. Før kikket jeg på drukkenboltene gjennom vinduet i politibilen. Nå sitter jeg sammen med dem, sier «Arne» med et skjevt smil. Hadde jeg fått det samme tilbudet fra politiet en gang til, hadde jeg garantert takket ja i dag. Førerkortet har jeg jo i behold. Nå har jeg ikke den samme stoltheten, sier «Arne». Som samtidig presiserer at han ikke bærer nag til politiet som arbeidsgiver. Situasjonen han har havnet i er et resultat av egne valg mener han. Livet som politispaner var spennende, variert og ga et veldig godt samhold innen spaningslaget. Jobbene vi tok handlet om store alvorlige straffesaker som var viktige. Vi følte vi gjorde en viktig jobb, sier «Arne». De viste aldri hvor dagen endte, og det var ofte at spaningslaget som skulle ta over ikke sto parat når arbeidsdagen sluttet, rett og slett fordi ingen viste hvor den som ble påspanet skulle. Det sosiale livet ble ofte begrenset til eget spaningslag. Vi gikk ofte ut på byen etter at jobben var gjort, samtidig som jobben ofte var å være ute på byen. Avtaler ble ofte brutt på grunn av jobbens store grad av uregelmessighet. Og gradvis tok jobb og spaningslag over for roller som familie og sosialt nettverk skulle ha spilt. For en rekke av gutta på spaningslaget spilte det liten rolle fordi de likevel ikke hadde familie. Lagånden innen spaningslaget var så god at den nesten ble sterkere enn for familien. Vi kunne nesten forvente at samboeren skulle ha mer forståelse for jobben enn for privatlivet. Alkohol var en M A R S P O L I T I F O R U M 11

12 uten fast arbeid «Begynner man å drikke blir psyken svakere, man blir mer melankolsk, og man tenker på alt mulig» vesentlig del av bildet når spaningslaget møttes privat, sier «Arne». Troppsjef i Libanon Etter 13 måneder i krigsherjede Libanon tok vi debriefen på «The Scotchman» i Oslo. Bak i herculesen på veien hjem var utfordringen å holde seg edru nok til å kunne fylle ut tolldeklareringen når vi landet. De mange støyende timene bak i flyet ble døyvet med alkohol. På «The Scotchman» gikk vi rett ned i kjelleren der det ble pizza, øl og dram. Neste dag var det hver hjem til sitt med lomma full av penger. Debrief var bare noe vi hadde lest om. I Jugoslavia i sektor Øst - Bosnia var «Arne» liaison-offiser for Civpol, og hadde ansvaret for kontakten mellom FN og lokale myndigheter. Kroatene begynte å røre på seg, og «Arne» fikk i oppdrag å registrere alle massegravene i hele området. Alene, kun sammen med tolk. Med en gang jeg kom til massegravene hadde jeg fått tips om at enten bosnisk eller serbisk politi ville hindre meg. Måten de oppførte seg på gjorde at jeg til slutt ikke lenger fikk med meg tolker. Tolkene følte seg truet og var redde for sine liv. «Arne» følte seg selv ikke direkte truet. Også her var fritiden preget av mye alkohol, det var ingen begrensninger i tilgangen, og «Arne» benyttet seg rikelig av tilbudet. Det var på den tiden at jeg skjønte at jeg begynte å få problem med alkoholen, sier «Arne». På fritiden drakk han sammen med Serbisk politi for å bli venn med dem og for å bli akseptert av det lokale politi. Full fest Da vi kom hjem til Oslo etter oppdraget i Bosnia besto debriefen av å møte rett på hotell i Oslo. Men festen startet vi på flyet hjem til Norge, vi hadde jo selvsagt handlet tollfritt før flyreisen. På hotellet i Oslo var det en kort orientering i form av en fellessamtale for alle som hadde vært ute. Samboere og ektefeller var invitert. Vi ble fortalt om problemer vi kunne forvente. Vi ble fortalt at problemer med alkohol og traumer var noe som kunne skje. Mange hadde liten lyst til å åpent fortelle om vanskelige episoder og problemer i et fellesmøte, særlig når kona satt på siden. Så selve debriefen ble kort. Deretter var det full fest, de som arrangerte debriefen var selvsagt med på festen. Siste kveld med gjengen er bestandig spesiell, og virker sterkt følelsesmessig. Vi hadde vært tett sammensveiset gjennom utrygghet og farer. Folk gråt over at de skulle skilles, forteller «Arne». Kollega drakk seg i hjel Jeg fant henne på rommet død, sier «Arne». FN-tjenesten TIPH i Hebron ble den siste utenlandsmisjonen for «Arne». Jeg skulle egentlig være der i bare tre måneder, men på grunn av at ting spisset seg til, var det behov for å forlenge oppholdet for oss med en del erfaring. 12 P O L I T I F O R U M M A R S

13 Derfor ble oppdraget forlenget til seks måneder. Det var hyppig skyting med kuler som suste forbi oss, og jeg opplevde en mobb som knuste frontruta i bilen til oss FN-observatører. De israelske soldatene hindret oss i å gjøre jobben ved at de stanset bilen og laget sperringer slik at vi ikke fikk kjørt inn i de muslimske områdene som var okkupert. De ville rett og slett ha området for seg selv uten plagsom observasjon fra utenforstående. Stemningen i Hebron var en kruttønne slik at det var greiest å enten holde seg i leiren, eller å dra inn til Jerusalem, sier «Arne». Han forteller at i FN-leiren var det lett tilgang til alkohol med en bar uten norske lukningstider og norske priser. Og turene til Jerusalem var stort sett festturer hvor alkoholen fløyt i strie strømmer. I Hebron var det en dansk kvinnelig politikollega som tidlig i oppholdet pakket ut ei stor krukke med piller. Vi spurte hva det var, og hun fortalte at det var antabus som skulle hindre henne fra å drikke. Etter hvert så sluttet hun å ta pillene, og det viste seg at hun ikke hadde noen sperre på å drikke store mengder alkohol. Jeg sa til henne at hun måtte kutte ut alkoholen, og hun lovet bot og bedring. Sammen med en svensk kvinnelig kollega passet jeg på henne som en smed fordi vi fryktet at drikkingen skulle få alvorlige konsekvenser. Hele tiden gjemte vi spriten hennes. Samtidig meldte jeg ifra til den danske kontingentsjefen om hennes alkoholproblem uten at han tok tak i det. Vi meldte i tillegg ifra til den svenske legen i leiren, men ingenting ble gjort. Siste kvelden før dimisjon var det avskjedsfest. Ut på kvelden fikk jeg spørsmål om jeg viste hvor vår danske kollega var, hennes mor ville ha tak i henne. Jeg gikk med en gang til rommet, og fant henne død med brennevinsflasken tømt ved siden av seg. Hun hadde drukket seg i hjel, sier «Arne» og blir stille. Klarte ikke jobbe Neste dag var programmet slutt, og «Arne» fløy hjem. Planen var at han skulle begynne direkte på jobb i spaningslaget. Noen debrief fra Utenriksdepartementet som eide oppdraget var det aldri snakk om. Men jeg kjente at jeg ikke klarte å jobbe, og jeg orket ikke å dra i min danske kollegas begravelse, sier «Arne». Han tok fri uten å melde ifra til noen om hvor han var, og han skrudde av mobiltelefonen. I en lånt leilighet drakk han tett i14 dager til en bekymret kollega fant han. «I morgen må du være edru, du skal på jobb igjen«, var hans klare melding. Neste morgen kom kollegaen og tok «Arne» med på jobb. Resten er en historie om hvordan et liv fylt av spenning ble et liv fylt av alkohol. Ole Martin Mortvedt M A R S P O L I T I F O R U M 1 3