TIMEGLASS TIMEGLASS KVINNESATSING I NORDLAND 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIMEGLASS TIMEGLASS KVINNESATSING I NORDLAND 2013"

Transkript

1 TIMEGLASS KVINNESATSING I NORDLAND

2 2 I 2013 er det hundre år siden vi fikk allmenn stemmerett for alle i Norge. Stemmerettsjubileet er feiret over hele landet. Fylkeskommunen har ønsket å nå fram til kommuner, lag og foreninger med budskapet, og vi ser med stor glede at Stemmerettsjubileet er blitt feiret mange steder i fylket vårt. Flakstad i Lofoten, hvor kvinnesaksforkjemperen Gina Krog ble født, ble valgt ut som ett av fire nasjonale jubileumssteder. Krog var en nasjonal lederskikkelse, en av de første kvinner i den offentlige debatten i Norge, og redaktør for tidsskriftet Nylænde. Da hun døde i 1916 var hun den første kvinne som fikk begravelse på statens bekostning. Camilla Collett, Fernanda Nissen, Fredrikke Marie Qvam og Gina Krog regnes som de fire store når det gjelder kvinners stemmerett i Norge. I Flakstad ble kvinners stemmerett feiret i to uker til ende, juni. Mange kom for å være med på jubileet, som bød på et program med både bredde og kvalitet. Flere hundre mennesker kom for å gå Gina-løypa sammen med H M Dronning Sonja. Det ble satt opp teater, utstillinger, kvinnekabary ei blanding av kabarét og revy, og festkonsert der to cantater med tekst av Gina Krog ble Forord framført. Foredragsholdere som Tove Bjørgaas, Gro Holm, Åsa Elstad, Ahmad Ghanizade og Rita Sandnes satte fokus på aktuelle tema som angår kvinner, både i globalt og historisk perspektiv. Jeg vil takke Akademigruppa i UK Lysbøen for flotte arrangementer! Rana Soroptimistklubb markerte Stemmerettsjubileet med å sette opp byste av Astrid Storhaug utenfor Campus Helgeland. Storhaug var helsesøster i Nord-Rana fra 1950 til 1977, og er kjent som Søster Astrid av flere generasjoner ranaværinger. Hun ble født i 1912, ett år før kvinner fikk stemmerett i Norge. Astrid, som i dag er 101 år gammel, forteller fra sitt liv som helsesøster. Hennes historie gir et viktig tidsbilde på menneskenes kår i det forrige århundre, spesielt med tanke på kvinner. For å markere Språkåret og Stemmerettsjubileet, arrangerte Árran lulesamisk senter og Tysfjord kommune et samisk ungdomsseminar på Hamsunsenteret. Likestilling og likeverd, både språklig, kulturelt og samfunnsmessig, var den røde tråden i et engasjerende seminarprogram. Ifølge UNESCO blir lulesamisk betegnet som et svært truet språk, og på dette seminaret ble det understreket hvor viktig det er at språket brukes. Språket er essensielt for å bevare den lulesamiske kulturen og dermed kulturmangfoldet i Nordland. Dette er bare noen smakebiter av alt det spennende som har foregått i Nordland i år. Jeg er svært stolt over hva lag, foreninger, kommuner og fylkeskommunen har bidratt med. I 2013 kan Nordland fylkeskommune se tilbake på ni år med kvinnesatsing. I løpet av disse årene har flere tusen av Nordlands kvinner vært med på kvinnekonferanser, etablererkurs, nettverksbygging, integreringstiltak, kompetanseheving, lederutvikling og andre spennende prosjekt. Det er svært gledelig, med tanke på kvinnesatsingas formål: At kvinner, uansett etnisk tilhørighet, skal trives og bo i fylket! Det er et ønske at Timeglass skal inspirere alle med gode ideer til å realisere disse i sine lokalsamfunn. God lesning! Sonja A. Steen, fylkesordfører

3 Vekk med korsettene, vekk med broderiene og ut av stuene! - Gina Krog INNHOLD: 4...Feiring i Flakstad Takk for alle de gode årene 6...I fellesskapets tjeneste 11...Kvinnemillionen: Innvilgede søknader 12...Ut av komfortsona 15...Narvikregionen Kvinnenettverk 16...Søknadskriterier Kvinnemillionen 17...Kvinneretta tiltak 18...Hjertespråket 22...KARI-nett 24...Et stykke industrihistorie 27...Fem år med Kvinnovasjon 28...Næringsprisen for kvinner 29...Fjellfolket Timeglass utgis av Nordland fylkeskommune. Heftet synliggjør kvinnesatsinga i Nordland. På forsiden: Gina Krog. Fotograf: Eivind Enger/ eier: Nasjonalbiblioteket blds Tekster, layout, foto (dersom ikke annet er oppgitt): Ragne Kari Aronsen Trykk: Forretningstrykk AS, Bodø ISSN

4 5 Gina Krog bodde på Flakstad gamle prestegård. 5 Gina Krog var født i Flakstad i Hun var en 3 Flakstad kirke med Flakstadtind og Ginaløypa i bakgrunnen. De fleste arrangementene under Stemmeretts- spydspiss i kampen for kvinners nasjonal lederskikkelse og en feiringa foregikk her. stemmerett. Foto: Oslo museum Feiring i Flakstad 4 5 Rita Sandnes (t.h.) har skrevet biografi om Gina Krog, og holdt foredrag om henne. I ettertid kom det fram nye opplysninger om Krogs liv. Man har blant annet trodd at hun flyttet fra Flakstad noen måneder gammel, men hun bodde her til hun var halvannet år. - Det kom flere og besøkte stemmerettsjubileet enn det vi hadde forventet. Mange tok seg fri ei hel uke, og ble her under hele arrangementet, sier Brita Falch Leutert. Foto: UL Lysbøens Akademigruppe Leutert er med i Akademigruppa i UL Lysbøen, som arrangerte Stemmerettsjubileet i Flakstad i juni Stemmerettsjubileet ble feiret over hele landet og flere steder i Nordland, men Flakstad var valgt som ett av fire nasjonale jublieumssteder. Det er fordi pioneren Gina Krog ble født der. Krog var en nasjonal lederskikkelse som førte en kompromissløs kamp for kvinners rettigheter, spesielt med tanke på stemmerett. Feiringa i Flakstad bød på et omfattende program. Det ble satt opp utstillinger, konserter og Lysbøen teaterlags kvinnekabary - ei blanding mellom kabarét og revy som trakk to fulle hus. Flere foredragsholdere satte fokus på ulike tema. I tillegg ble det åpning av Gina-løypa, ei turløype som går opp til Flakstadtind. - Vi er svært fornøyde, og tilbakemeldingene har vært veldig gode, sier Brita Falch Leutert.

5 5 Foreningskveld: Åsa Elstad innledet om kvinneforeningenes historie. Deretter kom kvinneforeningene selv på banen. Det kom masse folk. 5 Festkonserten i Flakstad kirke med MiNensemblet, Åse Krystad, Ann-Kristin Winstad og Jürg Leutert (dirigent). De fremførte to cantater med tekst av Gina Krog og to kvinnelige komponister, Agathe Backer-Grøndahl og Signe Lund Skabo. - Media viste ingen interesse for denne re-urframføringen. Det kan vise at samfunnet fremdeles ikke anser kvinnelige komponister for å være like viktige som mannlige, sier Brita. Foto: Øystein Ingebrigtsen 5 Det er satt opp en gapahuk med plakett i Gina-løypa for å bevare minnet hennes her for framtida. 5 Ordfører i Flakstad, dronning Sonja og fylkesmannen i gapahuken i Gina-løypa. Åpninga av løypa var en suksess. Mange gikk turen sammen med dronninga. 5 Åpning av utstillinga Kvinneskikkelser, der Flakstad kulturskoles ungdomskor sang verker av kvinnelige komponister. Brita Falch Leutert beskriver utstillinga på Brunstranda som helt fantastisk. - Det var bilder i store formater med storhavet som bakgrunn. H M Dronning Sonja mente det burde utgis bok om prosjektet, hun var svært begeistra, sier Brita. 5

6 5 Flere hundre mennesker møtte opp for å hedre Astrid Storhaug. 3 Jo, den er veldig fin herfra og ned, spøker Astrid Storhaug idet hun stryker langs sokkelen. Astrid Fredriksen til venstre. 6 - Takk for alle de gode årene - Det er ikke det hjem jeg ikke har vært velkommen i. Takk for alle de gode årene jeg fikk som helsesøster i Rana, sa Søster Astrid til de flere hundre fremmøtte. - Hele livet har hun engasjert seg i andres ve og vel uten å sette sin egen person i fokus, sa Astrid Fredriksen, som har ledet prosjektet, under avdukinga. - Astrid er nesten blind, og er i dag 101 år gammel. Likevel reiser hun seg, går opp på podiet foran folkemengden og holder en varm takketale - det sier noe om hvilken person hun er. Jeg er 65 år gammel, og husker Søster Astrid fra den tida jeg selv gikk på barneskola, forteller prosjektlederen. Hun beskriver Søster Astrid som et svært omsorgsfullt menneske. - Hun tok vare på familier som var fattige, fulgte dem opp, og forlot dem ikke før de hadde det bra. Hennes jobb var ikke en 9-4 jobb. Ofte varte arbeidsdagen til seint på kvelden, sier Fredriksen. Bysten av Astrid Storhaug står utenfor Campus Helgeland i Mo i Rana. Den er er laget av billedhugger Marit Wiklund. Rana Soroptimistklubb har stått bak prosjektet med å få realisert bysten, som blant annet er støttet av Kvinnemillionen. Bysten av Søster Astrid er også Rana Soroptimistklubb sin markering av Stemmerettsjubileet. Hun har fått kongens fortjenstmedalje i sølv, Frivilligprisen i Rana og har avduket bysten av seg selv: Astrid Storhaug er hele Ranas Søster Astrid! Timeglass møtte Søster Astrid og hennes niese Åse Føinum på Ytteren Bosenter. Astrid trives i den hjemmekoselige leiligheten. - Det er utrolig hvor godt menneskene har det i dagens samfunn! Her har jeg eget rom og bad, og kan gå til dekket bord. Før måtte de eldre bo to og tre på samme rom,

7 I fellesskapets tjeneste sier hun og peker ut vinduet på et hvitt nordlandshus, det tidligere eldresenteret. Astrid ble født den 10. juni 1912, og kan se tilbake på et rikt liv. De fleste av sine år har hun tilbrakt i fellesskapets tjeneste, først som sykesøster et yrke hun bestemte seg for allerede som 13-åring deretter som helsesøster i Nord-Rana. Det er som Søster Astrid de fleste kjenner henne. For sin innsats for folket i Rana ble hun tildelt kongens fortjenstmedalje i sølv i Da stod følgende å lese i Rana Blad: For flere generasjoner ranværinger ble hun et begrep, og «søster Astrid» en ærestittel. Hun dekket funksjoner som etter hvert ble overtatt av begravelsesbyrå, krisesenter, familievernkontor, sosialtjeneste osv. Med hjertevarme, men også med bestemthet, møtte hun både sine medarbeidere og folk som trengte hjelp. Oversøster Astrid Storhaug ble ansatt som oversøster ved Sanitetsforeningens sykehus på Mo i Som oversøster bodde hun på sykehuset, og måtte være tilgjengelig døgnet rundt. - Når det var operasjoner, satte jeg narkose. Etter operasjonene tok legen pasienten under hodet, jeg tok under baken, og noen andre holdt i beina, så bar vi pasienten tilbake til sengeposten, forteller Astrid. Sykehuset var egentlig en ombygd villa, der pasienter måtte bæres mellom etasjene. - I 1949 var jeg nokså utslitt, minnes hun. Astrid sluttet som oversøster for å starte på helsesøsterutdanninga på Blindern. Hun var ferdig utdannet i desember 1950 og 5 Astrid Storhaug som ferdig utdannet sykesøster i begynte som helsesøster i Nord-Rana i Samtidig ble Brynhild Ambakk ansatt som helsesøster i Mo kommune. Sykkel Astrid fikk ansvaret for et stort område som strakte seg fra øverst i Dunderlandsdalen til Yttervik og til Alteren på den andre sida av fjorden, og inkluderte Plurdalen, Grønnfjelldalen, Røvassdalen og Langvassgrenda. I tillegg kom fjellgårdene innover mot svenskegrensa. Hun hadde ikke bil. - Jeg måtte legge planer for hvordan jeg skulle organisere dagene, forteller hun. Hun kunne ta med seg sykkelen på bussen, og kunne så sykle for å rekke å gjøre arbeid ved to - tre skoler, før hun syklet heim. Hun kombinerte også arbeidet ved skolene med hjemmebesøk. Kommunen utstyrte Astrids sykkel med kilometerteller, godtgjørelsen var 25 øre kilometeren. 7

8 5 Astrid som seksåring i Foto: Privat 5 For å komme seg på arbeid i det langstrakte Nord- Rana, måtte ulike transportmetoder tas i bruk. Per Langvik Hansen, Astrids nevø til venstre. Foto: Privat 5 Åse Føinum 8 - Av og til kom det tømmerbiler langs veien som plukket meg opp. De slengte sykkelen på tømmerlasset, og tok meg i førerhuset, forteller Astrid. Skulle hun til Langvassgrenda, måtte hun ta buss til Ytteren og gå på ski over Langvannet. Det måtte distriktslegen også. - Fra Ytterlenningen kunne vi leie hesteslede, og når vannet var isfritt, måtte vi bruke båt. En gang sang distriktslegen så det ljomet over hele langvatnet, det glemmer jeg aldri, forteller hun. Etter tre og et halvt år kjøpte hun seg ei folkevogn, og kjøpet måtte hun gjøre privat. Oppgaver Mang en samfunnsoppgave ventet den nyansatte helsesøsteren. Astrid holdt oppsyn med hygiene i forretninger og på frisørsalonger sammen med veterinær. På skolene var det syn og hørsel, veiing og måling, hygiene og tannpuss. Distriktslegen var med høst og vår. Høst og vår var det klasseundersøkelser. Hvert barn hadde egen bok med helsetilstand og vaksiner. Hun hadde også spedbarnskontroll, da måtte hun på hjemmebesøk. Etter hvert kom helsestasjonene. Den første ble etablert på Selfors, hvor det ble leid et privat hus. Sanitetsdamene hjalp til, og sydde puter til å ha på bordene for å legge barn på. Det ble også laget kasser med papp og stifter. - Det var veldig primitivt til å begynne med, men det gikk, sier Astrid. Så kom helsestasjonene på Storforshei, Ytteren og Hauknes. Sanitetskvinnene fyrte opp i ovnene på morgenen, for det var ikke elektrisk varme. - Det var annerledes på helsestasjonene før i tida. For eksempel var ikke mor, barn og lege på samme rom, sier Astrid. DDT Mot slutten av femtitallet ble Astrid fylkeshelsesøster og bosatte seg i Bodø. Arbeidsforholdet varte i ett år. - Da fylkeslegen pensjonerte seg, vurderte jeg det slik at det var best å si opp, og flytte tilbake til Rana, forteller Astrid. Under polioepidemien reiste hun til Bodø med poliopasienter. Vaksine mot polio kom på femtitallet. En gang satt hun på samvirkelaget på Mo og satte poliovaksiner, slik at folk kunne slippe å gå fra jobb. - I poliotida sjekket vi at folk gravde ned søppel. Vi brukte DDT på søppeldungene, sier hun. Påkjenninger Det fantes ikke begravelsesbyrå, og Astrid ble ringt for å stelle døde. Det

9 skjedde tragedier der hun ble påkalt. - Jeg husker to små piker som gikk i en råk og druknet i Akersvatnet. En annen ble påkjørt av toget, forteller hun. - Hvordan taklet du påkjenningene? - Jeg hadde overlevd krigen. Jeg var glad for å ha så mange år som sykepleier bak meg så jeg hadde lærdom som hjalp meg i arbeidet. Og gode kolleger. Etter hvert ble det ansatt en menighetssøster som overtok disse oppgavene, sier hun. Boforhold Jernverket startet produksjonen i 1955, og med det kom mange nye arbeidsplasser. - I en periode kom det flyttende personer hver dag, minnes Astrid. - På skolen var det nesten ingen elever som kom fra Mo i Rana. De kom fra hele landet, forteller niesen Åse. Folk bodde kummerlig. Det var ikke nok hus, så det ble satt opp små bygg som så ut som dukkestuer. I ett hus minnes Astrid at hun kom inn og hørte en underlig lyd. - Lyden kom fra grisen i kjelleren. De hadde ikke noe annet sted å gjøre av den. Det var på høsten, så den skulle vel slaktes til jul, sier hun. Hun hadde fattige familier som hun fulgte opp i flere år. - For eksempel kunne det være mangel på sengetøy. I en familie hadde de bare en kasse med halm som sengeplass. Da sa jeg fra til sosialsjefen, og barnetrygden ble beslaglagt for å kjøpe inn ting de trengte. Kona var underkuet og hadde ingenting. Da jeg sluttet, hadde de dekketøy, sengetøy og gardiner, forteller Astrid. Astrid hjalp en annen kvinne ut av et forhold. - Det dreide seg om vanskjøtsel og forsømmelse. Jeg fulgte dem opp slik at kona fikk tannpleie, og ungenes helse ble tatt hånd om, sier Astrid. Astrid synes menneskene har det godt i det moderne samfunnet, men har lite til overs for bruk og kast - mentaliteten. - Før i tida måtte man for eksempel få strikket strømpebukser, mens det bugner i butikkene i dag. Folk må forstå at det må spares også. Tenk hvis det kommer en katastrofe, sier Astrid. Utdannelse - Hva motiverte deg til å ta utdannelse i ei tid hvor kvinner helst skulle stå ved kjøkkenbenken? - Jeg bestemte seg for å bli sykesøster allerede som 13-åring, forteller hun. Astrids mormor ble skilt, og hun ble nødt til å forsørge seg og sine fem barn. Hun utdanna seg til sykepleier. Alle de fem barna hennes tok også utdanning. Astrids mamma var fra Oslo og gikk sykepleierutdanning der. Hun møtte faren til Astrid på Rikshospitalet. - Og dermed ble det kjærlighet, sier Astrid. Han reiste til Mo i Rana for å ordne med husvære. Da saniteten hørte om forlovelsen, ønsket de ikke å påkoste morens utdanning. Det var ikke vanlig at ei gift kvinne var i arbeid. Astrid var bare 16 år gammel da faren gikk bort i Han drev landhandel i Henningsvær, mens moren ikke hadde inntekt. Familien flytta så til Trondheim, hvor moren hadde en tante. - Tante Julie foreslo å leie en 5 Astrid som baby i Fra venstre: Astrid, mor Alfhild, søsteren Erna, far Alf og mormor Petra Halvorsen. Mormoren utdannet seg til sykesøster på 1800-tallet. Foto: Privat 5 Polarfestivalen i Astrid ble leid inn som støttekontakt for prinsessene, som kom fra ulike deler av verden. Foto: Privat 9

10 10 5Konfirmasjonsbilde av Astrid. Fotografiet ble tatt i Innen konfirmasjonen hadde Astrid tatt sitt valg: Hun skulle utdanne seg til sykesøster. Foto: Privat større leilighet og ta inn studenter. Middagsstudentene betalte 35 kroner måneden, og de som kun spiste frokost og aftens betalte 15 kroner. Noen av studentene bodde hos oss, og med kost og losji var prisen 75 kroner i måneden. Så som du skjønner var det ikke de store inntektene, forteller Astrid. Astrid var hushjelp i hjemmet, men valget var tatt: Det var sykepleier hun skulle bli. Hun tok privat undervisning og kom inn på septemberkullet på Haukeland i Sinnsykepleie Etter endt utdanning starta hun i arbeid ved Blakstad sykehus i De hadde ikke lært om sinnslidelser under skolegangen på Haukeland. - Jeg syntes ikke man kunne kalle seg sykepleier uten å kunne noe om psykisk helse. Det hadde jeg lyst å lære mer om, sier hun. Hun var ansatt på Blakstad i 1,5 år, deretter på Østmarka utenfor Trondheim, som var mer moderne og hvor hun kunne lære mer. - Sinnssykepleien den gang var ikke som i dag. Det fantes ikke psykiatere. Vi visste hvordan pasientene hadde det men ikke mer, forteller hun. Astrid Fredriksen, som har vært leder for prosjektet med å få satt opp bysten av Astrid Storhaug, sier Søster Astrid hadde en særlig omtanke for mennesker med psykiske lidelser. - Selv om det ikke var Astrids jobb som helsesøster å ta seg av psykisk syke, tok hun seg likevel tid til å besøke og ta vare på mennesker med psykiske problemer, forteller hun. Delte hus I 1939 ble Astrid Storhaug ansatt ved Haukeland sykehus, hvor hun var til krigen var over. Hun tok så utdannelse som røntgensøster, og flytta til Mo i Rana i På den tida hadde ikke kvinner rett til egen leilighet eller hus, sier Astrid. Derfor bygde Astrids søster Erna og mannen hennes et hus med to leiligheter. Astrid bodde i den ene, inngangen og badet var felles. - Litt lite privatliv ble det jo, sier hun. Astrid fikk ikke egne barn, men omgir seg likevel med en stor familie. Søsteren fikk fire. - Vi ble tante Astrid sine unger også, sier niesen Åse. Aktiv - Hvorfor tror du at du har nådd den standsmessige alder av 101 år? - Jeg har spist alminnelig, og jobbet mye. Jeg ble pensjonist i 1977, men kjørte ut mat til eldre fram til jeg var 85 år. Da fikk jeg forkalkninger på øyet, og synet sviktet, sier Astrid. - Men hodet er det ingenting i veien med, legger niesen til. - Jeg har alltid vært glad i friluftsliv og har gått mye i naturen. Jeg har hatt noe å holde på med bestandig, sier hun. - Hva føler du i dag, når bysten av deg skal avdukes? - Jeg må tilstå at jeg ikke føler så mye. Men det er jo en ære. Jeg ble spurt om å bli den første kvinna på sokkel i Mo i Rana. Jeg sa de måtte vente til jeg dør, men de ønsket å gjøre det nå, sier Astrid beskjedent. - Tante Astrid, du behøver ikke tro at du har gjort for lite for du har gjort mye for mange, avslutter Åse Føinum. Timeglass takker for bildene som ble innsendt av Åse og Oluf Føinum.

11 KVINNEMILLIONEN 2012 (Innvilgede søknader etter 1. november) Lødingen Næringsforum: Med fokus på kvinner Vinterfestuka: Svarta Bjørn konferansen 2013 Kvinor: Kvinnestemmer på Helgeland Hamarøy kommune: Stemmerettsjubileet 2013 på Hamarøy Vesterålen regionråd: Et hav av stemmer 2013 Arkiv i Nordland: Kvinnearkiv Bodø kommune/krisesenteret i Salten: Opplysningsarbeid ungdom og 30-årsjubileum Krisesenteret i Salten Dønna kommune: Jentebølgen HOT Flakstad kommune: Stemmerettsjubileum 2013: Markeringer i Flakstad Løkta bygdekvinnelag: Fredrikke Tønderminnesmerke Kvinnegruppa på Fauske v/line Seljeseth: Søknad om tilskudd til Kvinnegruppa på Fauske Kvinnenettverket Noor: Etablering og lansering av organisasjonen Kvinnenettverket Noor Kvinneuniversitetet i Norden: Studiet Vold mot kvinner Nesna radio: Ny giv - nye lyttere Narvik kommune: Kurs og nettverksaktivitet - kvinnenettverk i Narvikregionen Rana kommune v/brigit Granhaug: Bauta av søster Astrid SALT Lofoten AS: Om det ikkje går buss Steigen kommune (KUN): Språk- kommunikasjon- og talekurs for fremmedspråklige kvinner Velg Yrkesfag: Utradisjonelle valg VY Øksnes kommune: Org. Utvikling og kompetansebygging for kvinner 11

12 5 Rica Hotel Narvik 5 - Jeg meldte meg på for å utvikle meg og øke min egen kompetanse, sier Marita Haugland. Ut av komfortsona 12 - Tenk på hvor mange gode ideer som aldri kommer til overflata fordi folk er redde for å ta ordet! Samfunnet har ikke råd til det, sier Bent Myhre. Myhre var kursleder på Ut av komfortsona, et todagers kurs i strategisk kompetanse og presentasjonsteknikk. Narvik Næringsforening sitt kvinnenettverk arrangerte fire slike kurs høsten 2013 med støtte fra Kvinnemillionen. Hvert kurs bestod av to kunnskapsintensive dager, der deltakerne blant annet måtte utfordre seg selv til å holde foredrag. Mestring 25. september 2013 møttes åtte forventningsfulle kvinner opp på Rica Hotell Narvik. De visste at de skulle ut av sin egen komfortsone, men hver kursdeltaker fikk legge opp sin egen utviklingsplan. - Dere skal oppleve en stor grad av mestring. Og selvtillit er summen av gode opplevelser, sa Myhre innledningsvis. Kommunikasjon Et foredrag har både innhold og form. Et tema og måten det kommuniseres på. Fokuset på dette kurset var på form: Hvordan man best mulig kan kommunisere sitt budskap, med verktøy som kroppsspråk, kunstpauser, øyekontakt og gode spørsmål. Det finnes ikke noe fasitsvar. Et budskap kan formidles på mange måter. - Man må fylle ryggsekken med

13 Du er ditt budskap Vær godt forberedt, både når det gjelder innhold og prosess. Planlegg. Bruk gjerne avspenningsøvelser, og visualiser deg selv i positivt samspill med tilhørerne. Førsteinntrykket er viktig! Skap en god begynnelse med å presentere deg og ønske velkommen. Husk de små kunstpausene. Ofte er man redd for stillhet, men hjernen trenger pauser for bearbeide informasjon. 5 Turid Ivarjord får ei muntlig tilbakemelding etter sitt innlegg. Bent Myhre til høyre. Er du nervøs? Da hjelper det å gå. Dine bevegelsesmønstre kan også underbygge budskapet ditt. Bruk rommet. kunnskap, og dermed skaffe seg valgmuligheter, sier Myhre. Kursdeltakerne holdt hvert sitt innlegg på tre minutter. Dette ble fulgt opp med en muntlig gjennomgang, der gode råd ble gitt og sterke og svake sider påpekt. Senere holdt alle innleggene sine på nytt, nå med litt mer innhold i verktøykassa. Kompetanse En av innlederne var Marita Haugland, som jobber i Privat Omsorg Nord AS. - Jo, jeg var nervøs, men klarte å holde roen slik at jeg hadde kontroll. Jeg tror jeg blir mindre nervøs neste gang, sier hun. Haugland har valgt å delta på Ut av komfortsona for å øke egen kompetanse, og for å føle seg tryggere når hun står foran en forsamling. - Jeg vil få bruk for denne kunnskapen i jobbsammenheng. Jeg vil jo gjerne få kundene til å velge oss, sier hun. De fleste på kurset var enige om at de hadde vært utenfor komfortsona. - Men i trygge rammer. Og det var utrolig viktig, sier Haugland. Hun har tidligere kjent på ubehag når hun har stått foran forsamlinger. Skap positiv kontakt! Gode spørsmål involverer deltakerne i prosessen. Positiv øyekontakt varer i 3-5 sekunder. Fordel kontakten, slik at alle får gleden av å møte det vennlige blikket ditt. Bruk gjerne humor og morsomme anekdoter, men ikke fortell vitser. Vær deg selv, vær ekte. Finn din styrke og din svakhet. Gå inn for å forbedre dine svake områder. 13

14 5 Kursdeltakere, stående, fra venstre: Marit Munkvold, Wioletta Oszleweski, Hilde M. Normark, Turid Ivarjord, Marianne Mårtensson, Linda Lockert Dybwad. Foran: Marita Haugland, Elisabeth Martinsen Det burde vært kurs som dette for elever i den norske skolen, mener hun. Avgjørende Det er ikke uvanlig å føle seg ukomfortabel når man skal ta ordet i en forsamling. - I følge en litt omstridt engelsk undersøkelse viste det seg at deltakerne var mest redd for å tale i forsamlinger. Døden kom på 7. plass, sier Bent Myhre. Han har i mange år arbeidet med strategisk kompetanseutvikling, og mener det er avgjørende for kvinner i ledelse og nøkkelposisjoner å tilegne seg gode ferdigheter innen presentasjon og pedagogikk. - Disse ferdighetene gjør deg ikke bare i stand til å få større gjennomslag for dine ideer og forslag, men vil også gjøre at du kan gjennomføre mer effektive møter, sier han. Marita Haugland er glad for at hun tok steget ut av sin egen komfortsone. - Jeg er overvelda, både over måten kurset er lagt opp på og kunnskapen jeg har fått. Jeg føler meg tryggere, og gleder meg nesten til neste presentasjon, sier hun.

15 Narvikregionen Kvinnenettverk Narvikregionen Næringsforening satser på kvinnene: I 2012 ble Narvikregionen Kvinnenettverk en realitet. Bakgrunnen for prosjektet var lav kvinneandel på møter og andre aktiviteter. - Vi tok en gjennomgang av deltakerlistene, og fant at det var under tyve prosent kvinnedeltakelse. Kvinner velger ofte bort det de ikke er nødt til å gjøre. Vi måtte gjøre noe for å øke kvinneandelen, sier Hilde M. Normark. Prosjektet Normark er prosjektleder for Etablering av kvinnenettverk i Narvikregionen Nordland fylkeskommune fi nansierer prosjektet sammen med Partnerskap Ofoten, mens Narvikregionen Næringsforening er prosjektansvarlig. Aktivitet En rekke aktiviteter er satt i gang siden oppstarten. Det holdes kurs i styrearbeid. - Tilbakemeldingene fra næringslivet viser at kvinner ofte føler at de må ha kompetanse for å gå inn i et styre, sier Normark. Kvinnenettverket arrangerer også Rundt-bordet konferanse for inntil tyve deltakere jevnlig. Disse konferansene har fokus på faglig påfyll. Positivt I tillegg har kursene Ut av komfortsona vært en suksess. Fire kurs ble holdt høsten 2013, alle var fulltegnet, og tilbakemeldingene har vært positive. - For meg er det viktig at kursene er relevant kompetansebygging, sier Normark. Kvinnenettverket er primært for næringsdrivende kvinner, næringslivsledere og etablerere. Nettverket skal bidra til kvinners vekst og inspirasjon, gi profesjonell støtte og forretningsmuligheter. Hovedmålsettingen er å bidra til en økning i kvinneandelen på de arenaer der beslutninger fattes. 5 Hilde M. Normark Foto: Privat 15

16 KVINNEMILLIONEN Formålet med Kvinnemillionen er å bidra til at kvinner - uansett etnisk tilhørighet - skal trives i Nordland, ved å bedre kvinners boog levekår. Virkemidlet omfatter 1 million kr årlig til delfinansiering av kvinneretta tiltak. Målgruppa er kvinner og deres lokalsamfunn/ kommune. Disse kan få tilskudd: Lag, foreninger, nettverksgrupper, kommuner. Det gis ikke støtte til ordinær drift i etablerte virksomheter, eller til enkeltpersoner eller enkeltbedrifter. Typer prosjekt som støttes: Prosjekt som bidrar til formålet med tilskuddsordninga. Vi oppfordrer til å tenke nytt og utradisjonelt og til prosjekt som skaper utvikling i landsdelen! Vi prioriterer prosjekt/tiltak som utvikler eller bidrar til: Kvinnenettverk og faglig utvikling i forhold til å øke andelen kvinnelige gründere og/eller å øke andelen kvinner i politikken. Flerkulturelle møteplasser og samhandling for å inkludere innvandere Kommunen må være formell søker, men andre kan være prosjekteier og prosjektansvarlig. Det kreves 20 % egenandel. Denne kan dekkes ved dugnad, ev. kursavgifter, andre inntekter, egne penger eller bidrag fra kommunen. Maks. søknadsbeløp er kr ,-. Søknaden sendes elektronisk på Søknadsskjemaet fylles ut av prosjektansvarlig/-leder, som så henvender seg til sin kommune. Kommunen skriver en kort søknad til fylkeskommunen, der prosjektet anbefales støttet. 16

17 KVINNERETTA TILTAK Nordland fylkeskommune setter av 1 million kroner årlig til kvinneretta tiltak i kommunene gjennom Kvinnemillionen. I tillegg setter fylkeskommunen av kr ,- til egeninitierte prosjekt retta mot kvinner og likestilling. Fylkeskommunen støtter også en rekke prosjekt retta mot kvinner gjennom ordinære tiltaksmidler, spesielt fra tilskuddsordninga Tilrettelegging for næringsutvikling. I 2013 ble det bevilga kr ,- til kvinneretta tiltak gjennom den søknadsbaserte tilskuddsordninga Tilrettelegging for næringsutvikling. Elleve søkere fikk tilskudd. Totalt har NFK i 2013 bevilga kr ,- til kvinneretta tiltak. 17

18 5 Hamsunsenteret Hjertespråket 5 Lovisa Negga hadde på seg en t- skjorte med samisk tromme og feministsymbol. - Symboler er viktige for å styrke seg selv innenfra, mener hun Dere må våge å være stolte og sterke! Budskapet kommer fra den fransksamiske elektronika-artisten og produsenten Lovisa Negga. Hun var en av innlederne på et samisk ungdomsseminar på Hamsunsenteret. Som en del av Språkåret og Stemmerettsjubileet, som har blitt feiret over det ganske land i 2013, ble seminaret arrangert i regi av Àrran Lulesamisk senter og Tysfjord kommune den 6. september. Likestilling og likeverd, både språklig, kulturelt og samfunnsmessig, stod på dagsorden i et variert og engasjerende seminarprogram som ble avslutta med en minikonsert med Lovisa Negga. Herkomst Lovisa ble født med sin fars franske etternavn Tardat, men byttet senere til sin mors etternavn Negga. Hun vokste opp i Linköping sør for Stockholm. Et område uten samisk aktivitet og samisk språk. - Med det nye etternavnet begynte jeg å ta tilbake min herkomst. Det ble et nytt hvitt blad å skrive, forteller hun. Morfaren til Lovisa pratet ikke samisk med sine barn. Det var mye skam knytta til det å være samisk. - Han er en logisk og saklig mann. Men under reglene er det en ild, og gnisten tennes når vi snakker om det samiske, sier hun. Lovisa snakker ikke samisk. Hun har tatt lulesamisk språkkurs på nett, og har skrevet to sanger på lulesamisk. Hun turte ikke uttale språket før hun sang disse sangene for første gang. Feminist Som erklært feminist mener hun det

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Tale Samefolkets dag Árran 2009

Tale Samefolkets dag Árran 2009 Tale Samefolkets dag Árran 2009 Buoris, bouris! Kjære godtfolk, til lykke med dagen. Tusen hjertelig takk for invitasjonen til å få delta her for å feire Samefolkets dag sammen med dere. At jeg som Fylkesmann

Detaljer

Northern Alpine Guides

Northern Alpine Guides Northern Alpine Guides Hvem er vi? Northern Alpine Guides er et familiedrevet guideselskap med base i Lofoten. Vi tilbyr ski og klatre guiding, kurs i alle fjelldisipliner og skreddersyr ekspedisjoner

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere!

Kjære Nytt Liv faddere! Kjære Nytt Liv faddere! Da er det tid for fadderbrevet for Mai måned. Som vanlig har det vært mange ting som har skjedd. Her er noe av det Som dere sikkert har fått med dere, gjennom de siste fadderbrevene,

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra?

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Kommer du fra Norge eller fra Italia? Jeg heter Carlo, og jeg er fra Italia. Jeg bor i Norge. Bor du i Oslo? Nei, jeg bor i Trondheim, i Nygata. Hvem er det?

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage PROSJEKTBESKRIVELSE SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage Innledning: To barnehager i Bodø har gjennomført et pilotprosjekt "Entreprenørskap i Barnehagen" også kalt Barnas Bedrift.

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

KVINNEARKIV I NORDLAND

KVINNEARKIV I NORDLAND KVINNEARKIV I NORDLAND (Arkiv i Nordland Solveig Lindbach Jensen) Bakgrunn I forbindelse med stemmerettighetsjubileum i fjor startet Arkiv i Nordland et prosjekt med å samle inn arkiv skapt av kvinneforeninger

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Visjon: Motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv

Visjon: Motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv Visjon: Motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv Mål: 1000 studenter i 2017-500 heltid og 500 deltid Styrket FoU-miljø,

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Kjære faddere og støttespillere

Kjære faddere og støttespillere Kjære faddere og støttespillere Nå står påsken for tur her hjemme og mange av oss ser frem til å markere høytiden. I Norge har vi tradisjon for å dra på påskefjellet sammen med familie og venner. På denne

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Gi oss et liv! Tekst: Bente N. Owren Foto: Jarle Eknes og Randi Tyvold

Gi oss et liv! Tekst: Bente N. Owren Foto: Jarle Eknes og Randi Tyvold «Døgnet har mange timer, året har mange dage» Arbeidskonferanse i Bergen 4. 5. november 2010 Gi oss et liv! Tekst: Bente N. Owren Foto: Jarle Eknes og Randi Tyvold «endelig er Helga i nærheten av et godt

Detaljer

Hva er NODE Eyde Women?

Hva er NODE Eyde Women? Hva er NODE Eyde Women? NEW er et nettverk for kvinner i GCE NODE og NCE Eyde på Sørlandet. Vi jobber for å styrke kvinner i industrien, øke antall kvinner på alle nivå i operative stillinger, samt skape

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

1942 Litt om familien Hoås under krigen

1942 Litt om familien Hoås under krigen Hans Olav Løkken Stjørdal www.historiefortelleren.no 1942 Litt om familien Hoås under krigen Petra Gulli Hoås, gift med Kjeld-Enok Vollestad - og bosatt på Løten, forteller om sin far, Johan Hoås, som

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Service og holdninger i mesterklasse!

Service og holdninger i mesterklasse! CLAES SCHMIDT SARA LUND MIKAEL ANDERSSON HELLE KANARIS RUNE SEMUNDSETH Service og holdninger i mesterklasse! Heldagskonferanse for deg som jobber med service Våre fenomenale foredragsholdere vil med sin

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune Forord Hva er vitsen med dette arrangementet? Inga Lauvdal Jane Nelly Andrew Vi håper at denne enkle rapporten kan være med å sette i

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer