Arv i tre. Lærerveiledning

Transkript

1 Arv i tre Lærerveiledning

2 Velkommen til å lage utstillingen Arv i tre! Denne arkitekturutstillingen er interaktiv: Gjennom å reise veggene i et stavkirkekor, altså en del av en ordentlig stavkirke på skolens eget område (innendørs), får lærere og elever en unik mulighet til å lære stavkirkekonstruksjonen å kjenne. I taket på koret blir det projisert et bildeprogram. Programmet begynner med Urnes stavkirke og viser glimt fra norske stavkirker, helt fra de nederste stokkene og opp til takrytteren. Med utstillingen følger også en umontert miniatyrmodell av stavkirke (målestokk 1: 10) og en arbeidsbok for elevene der de kan skrive tekst til en illustrert fortelling om stavkirkens tilblivelse. Utstillingen Arv i tre byr med andre ord på både sansemessig nærhet, intellektuell stimulans og visuell opplevelse. Mer faktisk informasjon, se nederst i dette dokumentet. MÅLGRUPPE Elever fra 7. klasse t.o.m. videregående skole, lærere, foreldre/foresatte, nærmiljøet. Mål med utstillingen, strategisk og pedagogisk Nasjonalmuseet produserer utstillinger for Den kulturelle skolesekken, og ser det som sin oppgave å gjøre prosjekter som fylker i hele landet kan ha glede og nytte av gjennom flere år. Arv i tre er en slik utstilling. Nasjonalmuseets generelle mål er å heve kunnskapen om og engasjementet for billedkunst, arkitektur, kunsthåndverk og design, utvikle den kritiske sansen, stimulere til erkjennelse, skape økt historisk bevissthet og toleranse for mangfold. Her er stavkirkene viktige! Riksantikvarens stavkirkeprogram har som mål å sette i stand alle landets 28 stavkirker i perioden , og et rikholdig materiale er å framskaffe i denne forbindelse, se under. Kunnskapsløftet/læringsplakaten: Utstillingen Arv i tre er et tverrfaglig prosjekt der skolens læringsmål lett kan realiseres. I forbindelse med utstillingen kan elevene både regne, tegne, bygge, skrive, musisere, holde muntlig framføring, arbeide med digital informasjon og, ikke minst: forestille seg en annen tid. Ved å arbeide med utstillingen Arv i tre, tilegner elevene seg kunnskap gjennom handling. Her forenes en mengde fag og emner, samtidig som elevenes praktiske og teoretiske evner tas i bruk. Arv i tre bør derfor stå mange dager på hver skole, vår anbefaling er minst én uke. FORMIDLING Tidsbruk Montering / bygging er en viktig del av formidlingen! Skolen velger en vertsklasse på forhånd. Av fysiske grunner er 7. trinn nedre grense for vertsklassen. Vertsklassen avsetter minimum 2 hele dager til å arbeide med stavkirkeutstillingen på skolen. I tillegg kommer evt. kursing på forhånd, se under. For de andre klassene på skolen: fra 1 skoletime og lenger, etter behov. Vi anbefaler skolen å arrangere temauke Stavkirker den tiden utstillingen er på besøk. Involver gjerne foreldre/foresatte og nærmiljøet også. For å få til dette må informasjon og tverrfaglig planlegging foregå så tidlig som mulig både til skolen og på skolen. To formidlingsmodeller Skolen må stille et tomt rom til rådighet. Klasserom eller større. Låsbart. Fylkeskommunen avgjør ved bestilling hvilken av de to modellene som velges. I begge formidlingsmodellene er elevenes rolle sentral, også ved kursing og montering. A) Utstillingen har egen formidler. Det velges ut 4-6 elever som sammen med utstillingens formidler og minst 2 lærere, forestår monteringen. B) Lærerne formidler utstillingen sammen med elever etter et seminar forut for besøket. Seminar for minimum 2 lærere og 4-6 elever fra hver skole blir arrangert av fylket i forkant av at utstillingen kommer til skolen. Nasjonalmuseet er faglig ansvarlig. Seminarets varighet: En skoledag. Formidlingsmateriell Utstillingen: Selve stavkirkekoret, byggesett, målestokk 1:1 Monteringsanvisning til byggingen Modell av en stavkirke, byggesett, målestokk 1:10 Elevbøker Arv i tre - vi bygger stavkirke. 1 klassesett pr. skole Lysbildeprogram om stavkirkene, vises i korets himling, varighet ca 10 min. Alt elektronisk utstyr medfølger. Dialog - gjenstander i form av modeller og suvenirprodukter fra stavkirkene våre. Skilt med mal for skrift i tre. Treskjæringsverktøy til å risse inn skolens navn og dato på innsiden av stavkirken. Norgeskart over landets nåværende og tidligere stavkirker, veiledningens forside Elevoppgaver med ulik vanskegrad, varighet og faglig innhold, se denne veiledningen Ressurssteder: no Formidlingsprosedyre En klasse på skolen velges til vertsklasse. Klassetrinnet som velges: fra 7. klasse og oppover. Denne klassen har 2 stavkirkedager, hvorav den første dagen går med til utstillingens ankomst, kursing av elevene og montering av selve stavkirkekoret, ved 4-6 utvalgte elever fra vertsklassen. De andre klassene på skolen bruker fra 1 time til en hel dag, etter behov. Prosedyre: Vertsklassen: Ankomst. Utstillingen kommer i egen tilhenger. Hele klassen er med på å åpne hengeren og bære inn materialene til kirken. Bygget monteres. NB Vernehjelmer til bygningsarbeiderne medfølger. Monteringsanvisning medfølger. Tidsbruk: resten av den første skoledagen, 2 lærere og 4-6 elever monterer bygget, sammen med evt. utstillingsleder. Som belønning og til videre arbeid, mottar vertsklassen elevboken Arv i tre-vi bygger stavkirke. Alle andre klasser: Orientering om utstillingen og stavkirkene ved enten utstillingslederen, en av lærerne, eller 1-2 av elevene i vertsklassen. Lysbildeprogrammet i korets himling sees av en halv klasse av gangen. Varighet: 10 min. Den andre halvdelen av klassen arbeider med den lille stavkirkemodellen eller med: Dialog gjenstandene som følger utstillingen. Disse kan være samtaleobjekter, kopieres i form av tegning, maleri, modellering eller annet. (Eks. En miniatyrkopi av Madonna fra Hedalen er en av gjenstandene) Alle elevene arbeider med oppgavene i denne veiledningen, enten etter fritt valg eller læreren velger ut etter trinn og fag. OM STAVKIRKENE Forsker, dr. ing. Ola Storsletten, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), har skrevet boka En arv i tre - de norske stavkirkene (se litt.) Han sier dette om utstillingen dere skal møte og den sammenheng den inngår i: Stavkirkene er et av Norges fremste bidrag til den internasjonale arkitekturhistorien. Det som kjennetegner denne gruppen av hus er veggkonstruksjonen med svillen nederst, hjørnestaver, stavlegjen øverst og innfelte veggplanker. Til sammen danner dette en både fleksibel og stiv konstruksjon, der de enkelte delene er forbundet på måter som gjør at treverket kan svelle og krympe. Taket er båret av sperrebind. På taket var det opprinnelig lagt bord, eller bord som i tillegg var tekket med spon. Bygningsdelene er så godt som alltid av furu, som er et godt og bestandig materiale. Alle deler i konstruksjonen er dessuten hevet opp over bakken. På den måten har de eldste av de bevarte stavkirkene vart i rundt 800 år. I middelalderen var det stavkirker og bygninger med stavkirkeliknende konstruksjoner over hele den nord-vestre delen av Europa. De største kjente stavkirkene var forbausende nok på Island, der alle materialene måtte fraktes over havet. I Norge var det i høymiddelalderen minst 1000 stavkirker som var spredd over hele den beboelige delen av landet.

3 Heddal stavkirke. Kirken ses mot øst. Forside: Portal fra Ål stavkirke, nå i historisk museum i Oslo

4 Etter Svartedauden omkring 1350 ble det bygget relativt få kirker i Norge. Da byggevirkesomheten tok seg opp omkring 1600, ble de nye kirkene i hovedsak bygget som laftekonstruksjoner. Etter hvert ble også de middelalderske stavkirkene revet til fordel for nye kirkebygg. Omkring 1650 var det ca. 200 stavkirker tilbake i Norge. Rundt 1850 var tallet omtrent 60, og man forsto at det var nødvendig å verne stavkirkene om noen av dem skulle bevares videre. I dag er det 28 bevarte stavkirker i Norge. De eldste er fra begynnelsen av 1100-tallet, den yngste er fra ca I Sverige er det en stavkirke, og i England er det en kirke som opprinnelig har hatt en stavverksliknende konstruksjon. I tillegg kommer rester av en norsk stavkirke som i 1840-åra ble flyttet fra Vang i Valdres til Karpacz i det sør-vestre hjørne av dagens Polen. Til sammen utgjør de bevarte stavkirkene en Arv i tre som vi må stelle pent med! HJELPEMIDLER Litteratur Gunnar Danbolt: Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur fra vikingtiden til i dag, Oslo: Samlaget, 2001 Bugge, Gunnar: Stavkirker. Oslo: Grøndahl Dreyer, c s. Christie, Håkon: Middelalderen bygger i tre. Oslo: Universitetsforlaget, s. Storsletten, Ola: En arv i tre. De norske stavkirkene. Oslo: Aschehoug, c s. Valebrokk, Eva: Levende fortid. De utrolige stavkirkene, Boksenteret, s. Mer spesialisert litteratur Anker, Peter. Stavkirkene. Deres egenart og historie, Cappelen, c s. Anker, Leif De norske stavkirkene, Arfo, s. Christie, Håkon: Stavkirkene arkitektur, Norges Kunsthistorie, bd. 1, S I: Fra Oseberg til Borgund. Oslo, (Norges kunsthistorie, 1). En reise gjennom norsk byggekunst. Fortidsminneforeningens eiendommer gjennom 150 år, Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen, c s. Film Dragen og korset. Oslo: Det norske filminstitutt, videokassett (VHS) (25 min) (Tre i nordisk kunst). Om de norske stavkirkene. Madonna fra Hedalen, Universitetet i Oslo 1999, Kulturhistorisk museum, videokassett (VHS) (41 min) Nettsteder Riksantikvarens stavkirkeprogram Faktaark om restaureringen av følgende stavkirker: Borgund stavkirke Eidsborg stavkirke Flesberg stavkirke Hegge stavkirke Høre stavkirke Lomen stavkirke Nore stavkirke Rollag stavkirke Rødven stavkirke Uvdal stavkirke ELEVOPPGAVER Før utstillingsbesøket Vertsklassen Trafikkskiltet for stavkirke, hvordan ser det ut? Tegne/male skiltet og montere på skolens område forut for utstillingen! Alle elevene Samtale om stavkirker. Hva forbinder elevene med ordet stav? Leke og finne ut av ordets betydning og sammensetning. Elevene ser på kartet i lærerveiledningens og finner ut av hvor nærmeste bevarte stavkirke ligger. I eget fylke? Nabofylket? Finne ut mer om den nærmeste kirken via internett og oppslagsverk. Se liste anbefalt litteratur. Har det vært stavkirker i regionen som nå er borte? Hva het den eller de, og hvor lå de hen? Hva kan være grunnen til at disse kirkene ikke er bevart? Navn på kirkene, hva er opprinnelsen? Mange navn går tilbake til førkristen tid. Hva kan være grunnen til det? Stavkirkene som motiv i norsk malerkunst. Prøv å finne stavkirkemotivet gjengitt i norsk kunsthistorie. Stikkord: nasjonalromantikk, realisme og nyromantikk. Eksempler på kunstnere: JC Dahl, Knut Baade, Theodor Kittelsen (Stavkirke i snø, 1907) Harriet Backer (interiør fra Uvdal stavkirke) Ord om hus. Elevene lager definisjoner og tegner følgende ord og begreper: Interiør, eksteriør, alter, kor, ornamentikk, dekor, korskirke, langkirke, apsis, plantegning, korsformene: latinsk kors, gresk kors, Andreas-kors, svill, stav, stavlegje, veggplanker, portal, lysåpning, sperrebind, takbord, spontekking, takrytter Fantastiske rom. Elevene forteller om det mest fantastiske rommet de har besøkt. (Eks. fjellvidda, Liseberg, Colosseum kino, Planetariet ) Hva gjorde rommet fantastisk? Om det er et kirkerom eller et hellig rom (sakralt rom): Hvordan vil elevene karakterisere det sakrale rommet i forhold til andre rom? Bruk av metall i stavkirker: Skrive opp alle steder det finnes metall i stavkirka (Døra: dørhengsel, dørhåndtak, lås, låskasse, bånd som holder plankene i døra sammen) Alteret: Kalk, lysestaker, relikvieskrin, kors. Himling: Lysestake, modell av skip. Under gulvet: ofrede eller gjenglemte mynter. (har tre mynter som kan følge utstillingen) På spontaket: nagler? Brukte trepropper? Bruke aluminiumsfolie og lage utkast til låskasse, beslag til klasseromsdør? Be alle ta med gamle nøkler, tegne av/lage avtrykk- undersøke hvordan gamle låser er konstruert. Maria nøklebånd: nøkler til Guds rike: nøkkelmetafor sterk; stor makt i å kunne lage låser og eie nøkler, nøkkelknippet til alle gårdens hus, husfruas privilegium etc. Under og etter utstillingsbesøket Vertsklassen: Fullføre elevbøkene som en norskoppgave. Fritt valg av sjanger Fullføre elevbøkene som en engelskoppgave. Fullføre elevbøkene som en matematikkoppgave: Hvor høyt, hvor langt, hvor stort, volum etc. Grafitti. Fantes det graffiti i gamle dager? Elevene etterprøver tradisjonen! Noen av elevene fra vertsklassen får risse inn skolens navn og dato på stavkirkekorets stolper. Alle elevene: Elevene beskriver opplevelsen av å være inne i stavkirkekoret, eller helst reelt inne i en stavkirke. A) En subjektiv sanseopplevelse: Dette så jeg, dette hørte jeg, dette luktet jeg, dette tenkte jeg på B) En objektiv forklaring: Årsakene til at jeg opplever det jeg gjør (analyse av bygg og interiør, inventar, størrelsesforhold, lys, skygge etc.) Kirkekroppen, menneskekroppen, naturen Selvvokste knær ble brukt blant annet for å støtte opp takkonstruksjonen i stavkirkene jfr. dagens bruk av buede laminerte former i møbler, hvor tynne trestriper limes sammen under press til en buet form som tåler trykk og strekk. (Se s 38 i boken En arv i tre.) Hva tror elevene

5 Stavkirker middelalder Stavkirker i museer Stavkirker i dag

6 uttrykket selvvokst kne betyr? Noen flere trekk ved stavkirkebygget som kan sammenliknes med menneskekroppens oppbygging? Hvilket tre fra norsk natur kan stavkirkebygget minne om? (Hvis mulig, se på bildet Stavkirke i snø av Th. Kittelsen) Mange trær i skogen står. Hvor gammelt er treet? Eldre enn oss? En skive fra et tre hugget i 2005 følger med utstillingen. Treskiven bærer på viktige data i sine årringer. La elevene telle opp alderen på det treet som denne skiven er en del av. Treets data kan mangfoldiggjøres ved at en legger et papir over treskiven og gnir en fargestift over papiret. Elevene kan skaffe seg egne treskiver med andre data, tegne av mønsteret og tapetsere klasserommet med årringedekor! Portaler. Stekt hjerte på inngangspartiet! Det hedenske møter det hellige. Mer om motiver fra stavkirkeportaler, se Sigurd Fåvnesbane er et norrønt heltedikt med paralleller i europeisk middelalderdiktning. Motiver fra diktet finnes i portalen til Hylestad stavkirke ( Kirken er revet, men portalene finnes Kulturhistorisk museum, Oslo. (Se boken En arv i tre s. 57) Teksten om helten Sigurd Fåvnesbane som drepte dragen, sies å ha inspirert forfatteren J R R Tolkien som barn. Elevene kan finne fram bildet og den litterære teksten, framføre. Litt.: Eddadikt: gudedikt - heltedikt / oversatt av Ludvig Holm-Olsen, Den norske lyrikklubben, Lage egne portaler. Undersøke ornamentene i søylene på portalen i Urnes stavkirke. Hvordan kan en få til gjennombrutte flater og smygende bånd i treskurd? Elevene kan lage søyleportaler ved hjelp av andre materialer: tørkerull-innmater delt i to på langs eller annet materiale. Lage dekor og gjennombrudd med alternative materialer.? Kanskje lage en portalmodell til elevenes klasserom eller deres eget rom? Hva slags motiv eller ornament ville da være aktuelt? Musikk. Hvilke lyder er det i en stavkirke. Finne middelaldersalmer og utforske melodi og tekst. Eller lagev radioteater, lydspor som passer til utstillingen, med øksehogg, vindsus, religiøs musikk, turister. Framføre. Pepperkakestavkirke. God jul! Elevene bruker reelle stavkirker som modell! Madonna fra Hedalen. Hun er over 700 år gammel og befinner seg nå på Kulturhistorisk museum i Oslo. htm En kopi er plassert i Hedalen stavkirke, Valdres, og en miniatyr følger denne utstillingen. Elevene finner stoff om madonnaen og holder foredrag eller lager fri fortelling om hennes historie. Lage portrett inspirert av madonnaen; bruke ikonteknikk, legge grunning på treplate. Komponere ny musikk inspirert av stavkirkenes historie? Klassens adventskalender er en stavkirke i papp! 24 luker med bilde av stavkirker, eller strofer fra middelaldersalmer? Velg en stavkirke dere synes spesielt godt om, eller den geografisk nærmeste. Tverrfaglig prosess. Ekskursjon: Planlegge studietur til nærmeste stavkirke, f. eks som skoleavslutning, invitere med foreldre. Elever ansvarlig for program og omvisning. FAKTA OM UTSTILLINGEN Stavkirkekoret er et byggesett som kommer til skolen i en egen tilhenger. Alle elevene i vertsklassen bør være med på å bære delene inn. Det er hull til bærepinner i de tyngste delene, slik at 4 elever kan bære en del sammen. (merket b) De største delene har lenge 3 meter, tverrsnitt 15 x 20 cm og vekt ca 30 kg. Tømming av tilhenger og montering kan kun skje under veiledning av utstillingsleder eller lærer som har fått opplæring på lærerseminar i forkant. Skadeforebyggende tiltak må gjennomgås og tilretteleggs for: som rett løfteteknikk, tydelig anvisning av transportvei og avlastningssted, at dette gjøres i rolig tempo, bruk av hjelm ved selve monteringen. Byggesettet består av: 4 stk bunnsviller (b) 4 stk hjørnestaver (b) 4 stk hjørnesokler til stavene 4 stk stavlegjer (b) 4 stk hjørneavstivere/knær (b) 41 stk veggplanker 9 stk skinnputer 1 stk plastfolie som underlag puter 1 stk projektorduk til himling 1 stk kasse med byggesett modell i 1:10, 3 monteringsplater til madonna fra Hedalen, stavkirkesuvenirer, treskive med årringer 2 stk små gardintrapper 6 stk hjelmer 1 kasse med verktøy: gummiklubbe, trekloss 1 kasse med av-utstyr: projektor, dvd-spiller, fjernkontroll, skjøteledning fraktes i bil, ikke tilhenger Delene er fargekodet og merket, Monteres i henhold til vedlagt monteringsanvisning, som også kan lastes ned fra museets hjemmeside. Ferdig montert stavkirkekor lengde 285 cm, dybde 285 cm, høyde 230 cm. NB: For å få montert på øvre stavlegje og projektorhimling må takhøyden i rommet være minimum 270 cm. Skolen må stille et tomt rom til rådighet. Nb, Takhøyden MÅ være over 270! Klasserom eller større. Låsbart. (dette står også lenger opp) NB medfølger 2 stk. Gardintrapper, hjelmer. PRODUKSJON AV UTSTILLINGEN Utstillingen er produsert av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, av midler fra Den kulturelle skolesekken. Utstillingen er et samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen Ide og design, prosjektledelse: Hilde Mortvedt, kurator formidling Faglig ressursperson, tekster og tegninger til modellene i 1: 1 og 1:10: Forsker, dr. ing. Ola Storsletten fra NIKU Lysbildeprogram: Produsert av Anders Anlo fra Riksantikvaren Stavkirkekoret i målestokk 1:1 er produsert av Stokk og Stein AS, Lom Stavkirkemodell i målestokk 1:10 er produsert av Oslo Modellverksted AS, Oslo Skinnputene er produsert av Østlie møbelservice AS, Oslo Projektorhimling er produsert av AWAB, Oslo Elevbok med stavkirkeillustrasjoner er tegnet av Marianne Brochmann, og stilt til disposisjon av illustratøren og Fortidsminneforeningen Kart med alle stavkirker i Norge er stilt til disposisjon fra Fortidsminneforeningen Tilrettelegging for turné og montering: Nasjonalmuseets verksted ved Jon- Geir Placht, Jonas Eggen Tilrettelegging visningsutstyr: Ole T. Berger, Nasjonalmuseet Formidlingsopplegg, læreveiledning, metodiske råd: Elisabeth Sørheim, kurator formidling. Produsert: 2007