Styrende dokument. Utvikling av Standarder Geografisk Informasjon. Til nytte for bærekraftig utvikling og økt verdiskaping i et tryggere samfunn

Transkript

1 Styrende dokument Utvikling av Standarder Geografisk Informasjon Kvitskriuprestein Uldalen Foto: K-A Mardal Til nytte for bærekraftig utvikling og økt verdiskaping i et tryggere samfunn

2 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 2 av 20 Innholdsfortegnelse 0. INNLEDNING OMFANG MÅL OG HENSIKT MED STANDARDISERINGSARBEIDET MÅL HENSIKT DEFINISJONER/TERMER OG FORKORTELSER GENERELLE TERMER FORKORTELSER RETTIGHETER STYRING AV STANDARDISERINGSARBEIDET KARTVERKET SOM STANDARDISERINGSORGAN FORMELL BRUKERKONTAKT STANDARDISERINGSKOMITEEN FOR GEOMATIKK STANDARDISERINGSRINGEN STANDARDISERINGSSEKRETARIATET STANDARDISERINGSSEKRETATET ER ORGANISERT UNDER ENHETEN STU. SEKRETARIATET SKAL ORGANISERING AV FAGGRUPPER Prosjektorganisering, arbeid og ledelse Arbeidsgrupper Prosjektgrupper Nettverksgrupper Referansegrupper ARBEIDSGANG VED UTARBEIDELSE AV STANDARDER MARKEDSFØRING OG DISTRIBUSJON DISTRIBUSJON TILLEGG A (NORMATIVT) TILLEGG B (NORMATIVT) TILLEGG C (NORMATIVT) TILLEGG D (NORMATIVT) TILLEGG E (NORMATIVT) Innledning Standarder finnes innenfor svært mange områder og brukes i mange ulike situasjoner i et moderne samfunn. De omgir oss i hverdagen uten at vi tenker over det eller behøver å tenke over det. Standarder er kollektive goder som bidrar til systematisering både innenfor næringslivet og i samfunnet som helhet. De effektiviserer og forenkler. Kartverket skal lede utvikling av standardene og brukerne bidrar til utvikling og vedlikehold. Kartverket medvirker også til nasjonal, europeisk og internasjonal standardisering. 1. Omfang

3 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 3 av 20 Dette styrende dokumentet har som hensikt å beskrive standardiseringsarbeid for utvikling av standarder geografisk informasjon, og vil omfatte beskrivelse av mål, hensikt, definisjoner og termer, organisering av arbeidet, arbeidsgang, informasjon og distribusjon (se Prop.1 S ( ) kap 2465). 2. Mål og hensikt med standardiseringsarbeidet 2.1 Mål Standardiseringsarbeidet skal dekke samfunnets behov for standarder innen geografisk informasjon/geomatikk, og behov for standarder i den geografiske infrastrukturen i Norge gjennom å utvikle standarder der dekkende nasjonale, europeiske og internasjonale standarder ikke finnes utarbeide katalog over internasjonale, europeiske og norske standarder, samt nasjonale standarder utviklet av Kartverket. Denne katalogen går under betegnelsen Referansekatalog for standarden inne geografisk informasjon 2.2 Hensikt Prosessen med standardiseringsarbeidet skal være åpen, frivillig og det skal være størst mulig grad av enighet om resultatet. Dette betyr å satse på en god og formalisert brukerkontakt med alle interesserte brukergrupper vedlikeholde Referansekatalog for standarder innen geografisk informasjon organisere standardiseringsarbeidet på en måte som sikrer nødvendige ressurser til eget arbeid satse på kvalitet i innholdet og rask utarbeidelse (formalisert tidsplan i h t ISO) produsere standarder som er harmonisert med internasjonale standarder. Dette innebærer blant annet at innholdet i standardene skal være konformt med innholdet i internasjonale standarder

4 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 4 av Definisjoner/termer og forkortelser 3.1 Generelle termer Ved utvikling av standarder for geografisk informasjon brukes NS-EN Generelle termer med definisjoner for standardisering og beslektede områder. Termene er felles for ISO og IEC, og godkjent av ISOs råd. De viktigste termene med definisjoner er gjengitt nedenfor. forskrift: Dokument som inneholder juridisk bindende regler, fastsatt av en myndighet. konsensus: i denne sammenheng menes det at det ikke skal være vedvarende uenighet på viktige punkter i de standardene eller dokumentene som utarbeides. Konsensus omfatter derfor størst mulig grad av enighet, men ikke nødvendigvis enstemmig oppslutning om det endelige resultatet normative dokumenter: Dokument som gir regler eller retningslinjer for eller karakteristiske trekk ved aktiviteter eller deres resultater. Termen normativt dokument er en fellesbetegnelse som omfatter standarder tekniske spesifikasjoner retningslinjer forskrifter organ: Rettslig eller administrativ enhet med spesielle oppgaver og en spesiell struktur. Eksempler: organisasjoner myndigheter firmaer stiftelser standard: Dokument til felles og gjentatt bruk, framkommet ved konsensus og vedtatt av et anerkjent standardiseringsorgan, som gir regler eller karakteristiske trekk ved aktiviteter eller deres resultater. Hensikten er å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng. Merknad: Standarder bør være basert på samordning av resultater fra vitenskap, teknologi og erfaring og ta sikte på å være til størst mulig nytte for samfunnet og som utarbeides etter initiativ fra interessegrupper gir retningslinjer for hvilke krav som skal settes til varer og tjenester er et forslag til valg av løsning bidrar til utvikling av formålstjenlige og sikre produkter, produksjonsprosesser og tjenester er ofte frivillig å bruke gir mer detaljerte beskrivelser til EU-direktiver, nasjonale lover og forskrifter standardisering: Virksomhet som med hensyn til eksisterende eller potensielle problemer tilveiebringer bestemmelser til felles og gjentatt bruk med sikte på å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng. Merknader: Virksomheten består særlig i å utforme, utgi og iverksette standarder. Standardisering bidrar til å gjøre produkter, metoder og tjenester mer formålstjenlige, til å hindre at det oppstår handelshindringer og til å fremme teknologisk samarbeid. Standardisering kan ha én eller flere spesielle målsetninger, som å gjøre produkter, prosesser eller tjenester egnet for sine formål. Slike målsetninger kan være, men er ikke begrenset til, variantkontroll, forenlighet, ombyttbarhet, miljøvern, produktvern, brukbarhet, helse, sikkerhet, gjensidig forståelse, økonomisk ytelse, handel. Disse målsettingene kan overlappe hverandre. standarder geografisk informasjon: Standarder utviklet av Kartverket som standardiseringsorgan i nært samarbeid med brukerne.

5 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 5 av 20 standardiseringsorgan: Er i hovedsak et organ som er anerkjent på nasjonalt, regionalt, europeisk eller internasjonalt nivå. Standardiseringsorganet har, som ifølge sine vedtekter, i hovedoppgave å utarbeide, godkjenne eller fastsette standarder som er offentlig tilgjengelige. teknisk spesifikasjon: Dokument som foreskriver de tekniske kravene som skal oppfylles av et produkt, en metode eller en tjeneste. Merknader: En teknisk spesifikasjon bør, når det er hensiktsmessig, anvise hvordan det kan fastslås om de oppgitte kravene er oppfylt. En teknisk spesifikasjon kan være en standard, en del av en standard eller uavhengig av en standard. teknisk forskrift: Forskrift som fastsetter tekniske krav, enten direkte eller ved å henvise til eller innarbeide innholdet av en standard, en teknisk spesifikasjon eller en anvisning. for øvrige termer henvises til NS-EN Forkortelser IEC - International Electrotechnical Commission ISBN - International Standard Book Number ISSN - International Standard Serial Number ISO - International Organization for Standardization NS-EN - Europeisk standard som er fastsatt som Norsk Standard 4. Rettigheter Standardene er fritt tilgjengelige og kan fritt kopieres og gjenbrukes i publikasjoner og annet, da med referanse til Kartverket. Bidragsytere til standardiseringsarbeid kan ikke hevde rettigheter til innholdet i de ferdige standardene. 5. Styring av standardiseringsarbeidet 5.1 Kartverket som standardiseringsorgan Kartverket som standardiseringsorgan for geografisk informasjon har en koordinerende og rådgivende rolle i dette arbeidet, og disponerer Kartverkets samlede standardiseringsbudsjett for geografisk informasjon. Budsjettet brukes til kjøp av tjenester internt og eksternt. Internt går kjøpet av tjenester i divisjoner/avdelinger gjennom den person som divisjonen/avdelingen har utpekt som standardiseringsansvarlig. Kartverket organiserer dette gjennom et standardiseringssekretariat knyttet til Strategisk og tekonologisk utvikling (STU) Kartverket ivaretar møteledelse og sekretærfunksjoner for Standardiseringskomiteen for geomatikk (se pkt. 6.2.), og har ansvar for å arrangere og lede jevnlige møter i Standardiseringsringen. Standardiseringsringen består av de standardiseringsansvarlige i enhetene i Kartverket og Standardiseringssekretariatet, evt. supplert med prosjektledere for større prosjekter. Standardiseringsringen er et forum for de som arbeider med standardisering i Kartverket. Det skal medvirke til samordning og gjensidig informasjon, og avklare prosedyrespørsmål i standardiseringsarbeidet.

6 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 6 av Formell brukerkontakt Standardiseringskomiteen for geomatikk Standardisering forutsetter brukermedvirkning. Standardiseringskomiteen for geomatikk er opprettet for å oppnå en løpende formell kontakt med brukergrupper og fagmiljøer innen geografisk informasjon. Standardiseringskomiteen for geomatikk skal - godkjenne og anbefale igangsetting av standardiseringsprosjekter - vedta forslag til nye og reviderte standarder - tilbaketrekking av standarder - fremme forslag til Standardiseringsrådet for IKT-standarder i offentlig sektor om å ta geomatikkstandarder inn i referansekatalogen - ha inntil to møter i året. Det føres referat fra møtene - legge til grunn konsensusprinsippet ved beslutninger Momenter som kan føre til beslutning om ikke å sette i gang arbeid med en standard er blant annet: - arbeidet med standarden forutsetter at Kartverket bruker ressurser som ikke er tilgjengelige - uenighet i viktige brukergrupper om nødvendigheten av standarden og innholdet i den - emnet for standardisering ligger utenfor eller er i en gråsone til fagområdene kart, oppmåling og geografisk informasjon - standardiseringen foreslås å omfatte temaer som er etatsinterne - ressursene til rådighet står ikke i forhold til oppgaven som skal gjennomføres - det innkalles til et prosjektoppstartmøte, hvor aktuelle brukergrupper gis orientering om planene. Orientering på Internett kan supplere eller erstatte prosjektoppstartmøtet Standardiseringskomiteen for geomatikk skal ha representanter for de største offentlige etater, utdanninsingstitusjoner og private brukere. Komiteen ledes av Kartverket v/standardiseringssekretariatet 5.3 Standardiseringsringen Standardiseringsringen ledes av Standardiseringssekretariatet. Standardiseringsringens medlemmer består av representanter for de enheter i Kartverket som jobber med standardisering. Standardiseringsringen koordinerer Kartverkets syn på hvilke standardiseringprosjekter som skal igangsettes i tilknyting til standarder geografisk informasjon. 5.4 Standardiseringssekretariatet Standardiseringssekretatet er organisert under enheten STU. Sekretariatet skal - motta behov for ny standard, revisjon eller tilbaketrekking av standarder - formidle behov til Standardiseringsringen - lede Standardiseringskomiteen for geomatikk - drifte og forvalte infrastruktur i tilknytning til standardiseringsarbeidet (eks. registre) - kunne fremme forslag til standarder til Standardiseringsringen - kvalitetssikre harmoniseringen av standardene mot andre standarder nasjonalt og internasjonalt

7 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 7 av Organisering av faggrupper Generelt om organisering av grupper Møtehyppighet og aktivitetsnivå avgjøres ut fra oppgavens art og ressurser til rådighet. Gruppene bemannes slik at de får god teknisk ekspertise samtidig som viktige brukergrupper og fagmiljøer er representert. Det kan åpnes for fri deltakelse i grupper. Gruppene skal søke konsensus i arbeidet. Alle grupper skal ha et skriftlig mandat for arbeidet. Det bør skrives referat fra alle gruppemøter. Alle aktive grupper skal ha en leder. Lederen bør normalt velges av gruppen, men kan utpekes av Kartverket hvis ansvarsområdet gjør det naturlig. Lederen er ansvarlig for å frambringe et anbefalt forslag til ny (evt. revidert) standard. Hvis lederen ikke arbeider i Kartverket, skal det utpekes en kontaktperson i Kartverket Prosjektorganisering, arbeid og ledelse Normalt vil arbeidet med enkeltstandarder prosjektorganiseres. Hvis det anses hensiktsmessig, ut fra arbeidets varighet og karakter (eksempelvis revisjon av en eksisterende standard), brukes andre organiseringsformer. Lederen av arbeidet med en standard kalles prosjektleder uansett organisering. Prosjektlederen har ansvaret for framdriften og at nødvendige initiativ tas Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper opprettes for å utvikle en eller flere standarder innenfor et nærmere definert område, og samordne dette arbeidet med annet standardiseringsarbeid. En arbeidsgruppe kan oppnevne underliggende prosjektgrupper (jfr. punkt 5.1.3) for nærmere avgrensede arbeidsoppgaver. Dersom det er liten aktivitet i en arbeidsgruppe, bør det vurderes å gjøre denne om til en nettverksgruppe, jfr. punkt En arbeidsgruppe ledes av en arbeidsgruppeleder Prosjektgrupper Prosjektgrupper opprettes for å gjennomføre standardiseringsprosjekter (nyutvikling eller revisjon) og nærmere definerte arbeidsoppgaver innenfor gitte ressurs- og tidsrammer. Prosjektgrupper oppløses når arbeidet er ferdig. En prosjektgruppe ledes av en prosjektleder Nettverksgrupper Nettverksgrupper opprettes for å sikre vedlikehold av standardene, har normalt liten aktivitet, er mer uformelle enn de andre gruppene, og må ikke ha en leder. Nettverksgruppene skal bistå aktuell ansvarshavende i Kartverket med enkle justeringer. De må ikke ha en planlagt sluttdato for arbeidet Referansegrupper I en del tilfeller, særlig hvis aktuelle brukergrupper ikke er representert i arbeidsgrupper/ prosjektgrupper, bør det i større prosjekter opprettes en referansegruppe. Referansegruppen er både formelt og et rådgivende organ, og har anledning til å uttale seg om den retningen arbeidet i gruppen(e) tar. Referansegrupper er kanaler til og fra omverdenen, og skal bidra til at standarder oppnår nødvendig tilslutning fra brukerne. En referansegruppe skal ledes av prosjektlederen. Som alternativ og supplement til referansegruppe, kan prosjektlederen sørge for at fagmiljøene har muligheter for å gi innspill til arbeidet ved at gruppene legger ut arbeidsdokumenter på Internett.

8 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 8 av 20 6 Arbeidsgang ved utarbeidelse av standarder Det er et mål at utarbeidelsen av standarder skal skje raskt, men på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og aksept hos brukerne. Arbeidsgang ved utvikling av standarder for geografisk informasjon, vil være som vist i figur 1 - behov om ny standard eller revisjon av eksisterende standard oppstår - behovet beskrives på skjemaet Forslag til nytt standardiseringsprosjekt, se Tillegg A. Det redegjøres for om en ny eller revidert standard som beskrevet vil overlappe eller har bindinger til eksisterende standarder, og om den vil komme i konflikt med evt. prosjekterte nasjonale, regionale og internasjonale standarder

9 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 9 av 20 Figur 1 - etter vurdering av hvilken kompetanse og representasjon som er nødvendig, nedsettes en eller flere arbeids- eller prosjektgrupper med representanter for brukere av den aktuelle standarden, og det utpekes en prosjektleder. Som grunnlag for gruppen(e)s arbeid skal det utarbeides en veiledende tidsplan med beskrivelse av hvilke aktiviteter og tiltak som må utføres. Standardiseringsprosjekter bør normalt avsluttes innenfor en tidsramme på to år. Hvis viktige brukere ikke er representert eller andre hensyn (f. eks. flere arbeidsgrupper) tilsier det, nedsettes det også en referansegruppe med representanter for brukergruppene. Referansegruppen innkalles når det er behov for tilbakespill eller å gi informasjon. - standarden utarbeides av arbeids- eller prosjektgruppen(e), evt. i samråd med referansegruppen. Hvis standarden berører andre standarder eller skaper behov for nye, må gruppen(e) avklare situasjonen ved å ta de nødvendige initiativ overfor andre grupper, aktuell standardiseringsansvarlig i Kartverket eller Kartverket v/standardiseringssekretariatet. Prosjektlederen har ansvar for at nødvendige initiativ blir tatt.

10 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 10 av 20 - høring skal omfatte et bredt utvalg brukere. Høringene skal legge særlig vekt på synliggjøring av evt. bestemmelser i standarden som kan få konsekvenser for brukernes ressursbruk. Hvis det bare framkommer mindre merknader i den formelle skriftlige høringen, kan høringsmøtet sløyfes. Se Tillegg D - standarden vurderes og rettes opp i samsvar med kommentarene fra høringen. Hvis brukerne er uenige på viktige punkter, må prosessen foran repeteres i nødvendig grad - standarden godkjennes formelt for utgivelse av Standardiseringskomiteen for geomatikk. Før godkjenning skal det ferdige manuskriptet og saksbehandlingen være diskutert i Standardiseringsringen. For å oppnå godkjenning bør sjekkliste/logg for standarden være utfylt. Se Tillegg B. - standarden utgis og markedsføres overfor alle brukergrupper. Standardene utgis samlet under navnet Standarder Geografisk informasjon på Internett. Utgitt standard skal vurderes med tanke på revisjon/ajourføring/ tilbaketrekking en gang i året, fortrinnsvis i forbindelse med virksomhetsplanleggingen for neste år. Det skal samtidig vurderes om det finnes grunner som gjør at det bør tas initiativ for å få utgitt standarden som Norsk Standard (NS). 7 Markedsføring og distribusjon 8.1 Distribusjon Standardene legges ut på Kartverkets internettsider for fri nedlasting.

11 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 11 av 20 Sendes til: Kartverket Standardiseringssekretariatet Dato 3507 Hønefoss Forslagsstiller eller Tillegg A (normativt) FORSLAG TIL NYTT STANDARDISERINGSPROSJEKT Forslag (fylles ut av forslagsstiller) Tittel Målsetting og innhold Ny standard/fagområde Hensikt og begrunnelse (om nødvendig i separat vedlegg) Revisjon av eksisterende standard/fagområde Angi hvilken Dato for ferdigstillelse (dato for når standarden bør være publisert) Andre standarder som vil kunne berøres Blir arbeidet finansiert Andre prosjekter eller aktiviteter som kan berøres Forberedende arbeid (et utkast til standard bør foreligge) Forslag til standard Utkast. Et forslag til standard kan utarbeides innen Forslagsstiller/forslagsstillers organisasjon er forberedt på å ta på seg nødvendig forberedende arbeid Ja Nei Foreslått prosjektleder (navn og full adresse) Navn og underskrift av forslagsstiller (inkludert kontaktinformasjon)) Kommentarer fra Kartverket Tillegg inkludert i forslaget (gi detaljer)

12 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 12 av 20 Retningslinjer for utfylling av dokumentet Tittel: Angi område for det foreslåtte standardiseringsarbeidet. (Eksempelvis nytt fagområde i SOSI objektkatalog, ny standard om adresser og stedsnavn, ny kvalitetsmodell osv) Målsetting og innhold: Oppgi målsetting/hensikt med å utarbeide standarden. Gi en klar indikasjon på aktuelt innhold i standarden, og om det er en ny standard eller en foreslått endring (revisjon). Det kan også være nyttig å indikere hva som ikke dekkes opp. Hensikt og begrunnelse: Gi detaljer basert på en vurdering av følgende punkter, der dette er praktisk mulig. 1) Begrunnelse for den foreslåtte standardiseringsaktiviteten, de problemer som vil løses og eventuelle vanskeligheter som er forventet i arbeidet. 2) Interesseområder som vil trekke fordel av eller bli berørt av aktiviteten, slik som offentlige institusjoner, privat industri, brukere på ulike forvaltningsnivå, distributører, etc. 3) I hvilken grad prosjektet lar seg realisere: Er det faktorer som er til hinder for en vellykket etablering eller anvendelse av standarden? 4) Tidspunktet for standarden: Er teknologien akseptabelt stabil? Dersom ikke, hvor lang tid vil det ta før fremskritt innen teknologien vil gjøre standarden anvendbar. Er den foreslåtte standarden nødvendig som en basis for videre utvikling av teknologien? 5) Hvor viktig er aktiviteten, vurdert opp mot andre områder. Dersom flere standarder er foreslått, bør det være med en prioritering mellom disse. 6) Fordeler som oppnås med implementasjon av den foreslåtte standarden, alternativt de tap eller ulemper som forventes dersom en ikke er i stand til å etablere en standard innenfor en fornuftig tidsperiode. 7) Dersom standardiseringsaktiviteten er (eller vi bli) gjenstand for reguleringer eller krever harmonisering med eksisterende reguleringer, bør dette indikeres. Dersom det foreslås en serie av standarder med felles hensikt og begrunnelse, kan det fremmes et felles forslag som inkluderer en oversikt. Titler og målsetting for hver delstandard må oppgis. e) Andre standarder som vil kunne berøres: Opplisting av alle kjente relevante standarder inkl. fagområder i SOSI standarden som vil kunne berøres. Dersom forslagsstiller vurderer et eksisterende dokument som akseptabelt som standard, skal dette indikeres sammen med en begrunnelse e) Andre prosjekter eller aktiviteter som kan berøres: Opplisting av alle kjente relevante dokumenter (direktiver, reguleringer, forskrifter, etc, uavhengig av kilde. Dersom forslagsstiller vurderer et dokument som akseptabelt som standard, skal dette indikeres sammen med en begrunnelse f) Forberedende arbeid: I utgangspunktet skal det følge med et forslag til standard, alternativt et utkast som indikerer hovedlinjene i standarden. Det bør også angis om forslagsstiller/forslagsstiller's organisasjon er forberedt på å ta på seg nødvendig forberedende arbeid.

13 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 13 av 20 Sjekkliste/ logg for standarder Tillegg B (normativt) - Standardens tittel - Versjon - Utgitt - Standardens status (Prosjektforslag, ny standard under arbeid, ferdig standard, ferdig standard under ajourføring) - Tidligere versjoner (versjonsnummer, utgivelsesdato) - Fagansvarlig enhet eller person i Kartverket - Forfattere - Hvor henvendelser kan rettes - Logg for arbeidet med standarden Prosjektforslag innlevert Når sjekket evt. overlapp med eksisterende eller planlagte standarder Dato oppstartmøte Dato for nedsatt arbeids-, prosjekt- referanse- og nettverksgruppe(r) Prosjektleder Deltakere arbeids-, prosjekt-, referanse- og nettverksgrupper: navn og institusjon Høringsgruppe, navn på institusjoner Høringstype (skriftlig, høringsseminar, åpen deltakelse i hele prosessen, Internett) Høringstid, høringsfrist - Opplysningene utfylt av - Dato

14 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 14 av 20 Saksbehandling av termer Tillegg C (Normativt) C.1 Saksbehandlingsregler for termer og definisjoner Generelt defineres termer som en del av arbeidet med utvikling av hver enkelt standard. Når det er klarlagt hvilke termer som er aktuelle i et prosjekt, foretas et uttrekk av det som allerede måtte finnes i Kartverkbasen som arbeidsgrunnlag. Kartverkets termbase er åpen for innsyn for alle, dvs. allment tilgjengelig. Sjekking av om aktuelle termer er definert tidligere i andre standarder kan heretter gjøres enkelt mot termbehandlingssystemet. Termer høres i samme prosess som standarden de inngår i. Når termer som er definert i internasjonale standarder skal defineres på norsk, bør det i størst mulig grad tas utgangspunkt i definisjonene i de internasjonale standardene. Det vises til Kartverkets offisielle strategi: Kartverket skal medvirke til utarbeidelsen av internasjonale standarder, og ta disse i bruk når de foreligger.

15 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 15 av 20 Tillegg D (Normativt) Skrive- og redigeringsregler for standardene 1. Generelle prinsipper En standard skal gi klare og entydige regler. Den skal derfor - være så fullstendig som mulig innenfor fastlagte grenser - være konsekvent, klar og presis - være på høyde med aktuelt teknologisk nivå - gi en ramme med tanke på fremtidig teknologisk utvikling - kunne forstås av fagfolk som ikke har deltatt i utarbeidelsen av standarden Samhørende standarder skal være mest mulig identiske med hensyn til oppbygning og nummerering av punkter. Innenfor hver standard og innenfor serier av standarder som hører sammen, skal det være likeartet stil og terminologi. Analoge (lignende, parallelle) bestemmelser skal ha analoge formuleringer. Identiske (helt like) bestemmelser skal ha identiske formuleringer. Språket skal være enkelt og kortfattet, uten unødig bruk av fremmedord. Da mange standarder brukes i undervisning, er det spesielt viktig at språkform og terminologi er klar, korrekt og konsekvent. Språket skal følge læreboknormalen. Anbefalte håndbøker er Bokmålsordboka (Universitetsforlaget, Tanums store rettskrivningshåndbok (Kunnskapsforlaget). Gjeldende rettskriving skiller mellom hovedformer og klammeformer av ord. Det kan velges fritt mellom hovedformene, men samme form og bøyning må brukes konsekvent i en standard. Det er ikke tillatt å bruke klammeformene. Ved behov kan standardene oversettes til engelsk, men forutsetningen for dette er at det stilles nødvendige ressurser til rådighet. Samme term skal brukes konsekvent om et gitt begrep. Bruk av alternative termer (synonymer) for et begrep som allerede er definert, skal unngås. Så langt det er mulig, skal hver term brukes om bare ett begrep. 2.Disposisjon 2.1 Klassifisering av elementer De elementene som sammen utgjør en standard, kan klassifiseres i tre grupper: - innledende elementer. dvs. elementer som identifiserer og presenterer innholdet i standarden, opplyser om bakgrunnen for og utarbeidelsen av den, og redegjør for hvordan den forholder seg til andre standarder. - normative (bindende) elementer. dvs. elementer som fastsetter de krav som må oppfylles for at man skal kunne hevde overensstemmelse med standarden - supplerende elementer. dvs. elementer som gir tilleggsopplysninger med sikte på å lette forståelsen og bruken av standarden. Se figur 2, som gir oversikt over de ulike elementene en standard kan bestå av.

16 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 16 av Innledende elementer Type element Element Innledende Innhold Contents Orientering Introduction Tittel Title Generelle Omfang Scope Normative referanser Normative references Norm ative Faglige Definisjoner Definitions Symboler og forkortelser Symbols and abbreviations Krav Requirements Normative tillegg Normative annexes Supplerende Informative tillegg Informative annexes Fotnoter og merknader Footnotes and notes integrated in the text Figur 2. Elementer i standarder Kan inneholde elementene innhold og orientering. Innholdsfortegnelsen er et valgfritt innledende element som bør tas inn i mer omfattende standarder for raskt å gi brukerne en oversikt over hva standarden dekker. Den tas inn som et unummerert punkt med overskriften "Innhold", og plasseres foran i standarden. Den skal vanligvis ha med bare hovedpunkter og tillegg. Alle punkter skal ha korrekt og fullstendig tittel og sidehenvisning. Orienteringen er et valgfritt innledende element som, hvis det brukes, gis punktnummer null. Orienteringen kan brukes til å gi spesiell informasjon om eller kommentar til det tekniske innholdet i standarden og grunnene til at standarden ble utarbeidet. Elementet skal ikke inneholde krav. 2.3 Normative elementer Innledning Inndeles i generelle og faglige normative elementer Generelle normative elementer Kan inneholde elementene tittel, omfang og normative referanser. En tittel skal kort og presist angi det emnet som standarden omfatter. Den skal skrives med tanke på at brukerne lett kan finne frem til den ønskede standarden i kataloger o.l. En tittel skrives som regel i ubestemt form flertall. Omfang skal alltid være med. Det brukes for å presisere hva standarden handler om, og det gir eventuelle begrensninger i bruksområdet for standarden eller for deler av den. Punktet skal ikke inneholde krav. Normative referanser skal omfatte bare slike standarder (og eventuelle andre dokumenter) som det er referert til i teksten, og som er nødvendige for å kunne forstå og bruke

17 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 17 av 20 standarden. Hver standard (og eventuelle andre dokumenter) angis med evt. nummer, utgave år og tittel. Referanselisten skal ikke inneholde dokumenter som - ikke er offentlig tilgjengelige - det er referert til bare for å gi tilleggsinformasjon - bare har tjent som underlag ved utarbeidelsen av standarden Slike dokumenter kan føres opp i et informativt tillegg med tittelen "Litteratur" Faglige normative elementer Kan inneholde elementene definisjoner, symboler og forkortelser, krav, og normative tillegg. Termer med definisjoner tas med når det anses nødvendig for å forstå standarden. Definisjoner og forklaringer formes som ufullstendige setninger. Eventuelle kommentarer tilføyes innrykket. Under elementet symboler og forkortelser forklares de symboler og forkortelser som forekommer i standarden. Elementet kan slås sammen med elementet definisjoner. Kravelementet omfatter a) egenskaper i forbindelse med de produkter, prosesser eller tjenester som standarden omfatter. Kravene angis enten direkte i standarden eller ved referanser. b) grenseverdier som kreves for målbare egenskaper c) for hvert krav, enten prøvingsmetode eller referanse til prøvingsmetoden for å bestemme eller bekrefte verdiene for egenskapene Det skal skilles klart mellom bindende krav og supplerende tekst gitt til informasjon eller som veiledning. Normative tillegg er en del av standardens bestemmelser, men er av praktiske grunner plassert etter de øvrige normative elementene i standarden. En standard må ikke inneholde alle de faglige normative elementene som er nevnt her, og den kan inneholde andre faglige normative elementer enn de som er nevnt. Rekkefølgen av de faglig normative elementene kan tilpasses standardens egenart Supplerende elementer Kan inneholde elementene informative tillegg og fotnoter og merknader. Et informativt tillegg gir utfyllende opplysninger til en standard og plasseres etter de normative elementene. Slike tillegg skal ikke inneholde krav. Litteratur i form av standarder og dokumenter som det kan være nyttig å kjenne til, og som ikke inngår under punktet referanser, kan tas inn som det siste tillegget i standarden. Tillegg betegnes med store bokstaver, A, B, C osv., men bokstavene I og O brukes ikke. Fotnoter, tabellnoter og merknader brukes for å gi supplerende opplysninger til teksten. Bruken av dem bør begrenses. Fotnoter skal ikke inneholde krav. Fotnoter plasseres nederst til venstre på siden/spalten og skilles fra den øvrige teksten med en kort venstrestilt strek. Fotnoter nummereres enten fortløpende fra nummer 1 for hver side eller fortløpende for hele standarden. Merknader inne i teksten kan bare brukes for å gi informasjon som er viktig for forståelsen av dokumentet. De skal ikke inneholde krav. Første linje av en merknad skal begynne med "Merknad -", men hvis to eller flere merknader er plassert sammen, skal ordet "Merknader" stå på en egen linje over merknadene. Noter og merknader til tabeller og figurer kan inneholde krav. De behandles uavhengig av fotnoter og merknader som er integrert i teksten. De plasseres innenfor rammen av vedkommende tabell eller umiddelbart over tittelen på vedkommende figur. Tabeller og figurer skal nummereres.

18 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 18 av 20 3 Terminologi, tall, figurer og tabeller 3.1 Terminologi Terminologi som gjelder standardisering og beslektede områder, skal være i samsvar med Generelle termer med definisjoner for standardisering og beslektede områder (NS-EN 45020). Termene skrives med liten forbokstav (hvis det ikke er egennavn). Definisjoner skal ikke være setningsformet. Kommentarer som ikke er en del av den egentlige definisjonen, tilføyes innrykket. Samme term skal brukes for samme begrep gjennom hele standarden, og skal skrives på samme måte gjennom hele standarden. Termer innen kart og oppmåling skal normalt være i samsvar med Ordbok for kart og oppmåling (RTT57) / Kartverket, Norges Karttekniske Forbund og Rådet for teknisk terminologi, februar s. - ISBN ISSN Saksbehandlingsregler for termarbeid er gitt i Tillegg C. 3.2 Størrelser, enheter og deres symboler Navn på symboler for fysiske størrelser og enheter skrives som fastsatt i NS 1020 "Størrelser og enheter" og NS 1024 "SI-enheter og anbefalinger for bruken av deres multipler og visse andre enheter". (Se også Lian, B.E. og O. Øgrim 2000: Fysiske størrelser og enheter, 3. utgave. Universitetsforlaget, Oslo.) I løpende tekst erstattes matematiske symboler med ord. Ved multiplikasjon av tallverdier brukes multiplikasjonstegnet x (ikke punkt). I løpende tekst skrives navnet på enheter fullt ut hvis de ikke er knyttet til måltall. Ligninger skal uttrykkes i en matematisk korrekt form. Størrelsene angis ved bokstavsymboler (i kursiv), og symbolene forklares under ligningen. Hvis det er nødvendig å nummerere formler eller ligninger i en standard, gjøres det som i følgende eksempel: x 2 + y 2 = z 2... (1) Denne nummereringen skjer uavhengig av nummereringen av punkter, tabeller og figurer. Den kan skje gjennomløpende for hele standarden eller innenfor hvert av de berørte punkter. 3.3 Tall Som desimaltegn brukes komma. Tall skrives i grupper på tre sifre regnet fra desimalkommaets plass, men tall som har fire sifre foran eller etter desimalkommaets plass, kan skrives uten mellomrom når tallet ikke står i en tabelloppstilling. I tekst skrives vanligvis ubenevnte tall fra én til ti med bokstaver. 3.4 Figurer Figurer brukes for å gi informasjon på en oversiktlig måte. På aktuelle steder i den løpende teksten skal det refereres til tilhørende figur(er). Figurer nummereres fortløpende og begynner med 1. Denne nummereringen skal være uavhengig av nummereringen av punkter og tabeller. I eventuelle tillegg starter nummereringen med 1, og tilleggets bokstav settes foran, f. eks. "Figur A.1". Normalt plasseres figurer midtstilt i vanlig leseretning. Figurnummer med tekst plasseres under figuren. Figurer inkludert kart skal ha god grafisk kvalitet og lesbarhet. 3.5 Tabeller Tabeller brukes for å gi informasjon på en oversiktlig måte. På aktuelle steder i den løpende teksten skal det refereres til tilhørende tabell(er). Tabeller nummereres fortløpende og begynner med 1. Nummereringen av tabeller skal være uavhengig av nummereringen av punkter og figurer. I tillegg starter nummereringen med 1, og tilleggets bokstav settes foran, f. eks. "Tabell B.1".

19 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 19 av 20 Tabeller bør normalt ha overskrift, men overskriften kan sløyfes når det fremgår tydelig av punktoverskriften eller av teksten forøvrig hva tabellen gjelder. Overskriften plasseres midtstilt over tabellen, og det settes en kort strek mellom tabellnummeret og overskriften. Normalt plasseres tabeller midtstilt i vanlig leseretning. Varianter eller målkombinasjoner som skal foretrekkes eller unngås, kan markeres med tegn, fete typer, trappelinjer, parenteser, raster eller andre typografiske virkemidler. Opplysninger om dette plasseres under venstre hjørne av tabellen. Er det nødvendig å fortsette en tabell på neste side, skal tabellrammen nederst på den første siden være åpen (dvs. uten den nederste horisontale linjen). På følgende side(r) skrives det over tabellen "Tabell x (fortsatt)", og kolonneoverskrifter (ledebånd) gjentas. På den siden hvor tabellen slutter, skrives det over tabellen "Tabell x (avsluttes)". 4 Punktoverskrifter og nummerering Punktoverskrifter skrives normalt i ubestemt form. Innenfor et punkt skal enten alle eller ingen av underpunktene på samme nivå ha overskrifter. Punkter og underpunkter nummeres med vanlige (arabiske) tall Tillegg A A.1 A.2 A.3 A.1.1 A.1.2 A.1.3 Figur 3. Prinsippet for punktnummerering Det skal finnes minst to nummererte underpunkter på samme nivå. Et stykke tekst skal ikke nummereres 1.1 uten at det etterfølges av underpunkt 1.2.

20 Utvikling av standarder geografisk informasjon Side 20 av 20 Tillegg E (Normativt) Kommentarer til høringsdokument <NAVN PÅ STANDARD> og <dokumentdato> Standard: Fagområde (hvis SOSI): Fra 1 Avsnitt/ Vedlegg / Figur / tabell Avsnitt / tabell /annet Type kommentar 2 Kommentar (begrunnelse for endring) Endringsforslag Sekretariatets kommentarer til innsendte kommentarer 1 FRA = Etaten kommentaren kommer fra, eller evt. en privatperson 2 Type kommentar: ge = generell, te = teknisk, re= redaksjonell NB Kolonnene 1, 2, 4, 5 er obligatoriskeside Kartverket 2013