TEMA: Mote. Hamburger Tactica Miniatyrspillkunst. Spill blir virkelighet Kostymelaging som jobb. China Miéville Eksklusivt intervju

Transkript

1 fantasy sci-fi data film tegneserier rollespill miniatyr laiv kort brettspill NR. 21 MARS 2012 TEMA: Mote Hamburger Tactica Miniatyrspillkunst Spill blir virkelighet Kostymelaging som jobb China Miéville Eksklusivt intervju Pegasus nr. 19 oktober 1

2 Innhold s. 4 Smånytt s. 5 China Miéville Er ikke politiet s. 11 Hamburger Tactica Miniatyrer i burgerens hjemby s. 14 En gulldiggers bekjennelser Gamere, gull og grådighet s. 16 Kodok's cartridges: Cool Spot Kul prikk og kald brus Tema: Mote s. 18 Fantasiens skredder Stilsikre spillkostymer fra Trondheim s. 24 Legio XV Harde menn i korte skjørt s. 26 Midtsidenerden Stephan Eriksen forteller om NGA s. 31 Steampunk Med en liten dæsj nerfpunk s. 34 Alice i glitterland Fenomenet japansk mote s. 36 Matspalten Svineknoke og fiskeboller China Miéville Fantasiens skredder 5 Midtside-nerden 26 Eirik Lysenstøen, red. 18 Nerde-chic Vinteren er på vikende front, og mens vi gleder oss til sommeren kan vi kose oss med et flunkende nytt Pegasus! Som fersk redaktør for Pegasus er det min store glede å si at vi starter 2012 med to nye spalter: Midtsidenerden, der vi får møte en nerd som har gjort noe helt spesielt, og Inventory, som viser oss noen helt spesielle gjenstander. I tillegg har vi en bråte flotte artikler og intervjuer Som nummerets tema har vi valgt mote. Mote er ikke et ord som ofte blir forbundet med nerdete aktiviteter, men de er i høyeste grad utsatt for moter og trender Nerdete interesser lever og utvikler seg nemlig konstant, og det er fordi de er kule å drive med og mange bryr seg om dem! De fantastiske fritidsinteressene har aldri vært så populære som de er nå, og det er lite som tyder på at utviklingen vil snu. Magasinet Pegasus #21 mars 2012 Redaktør: Eirik Lysenstøen. s. 37 Pikslar Digital kunst vekker begeistring s. 38 Fantasiduellen Hyperions medlemsorganisasjoner duellerer s. 39 Filmspalten Kappekledde hevnere og hobbiter s. 39 Nano Alenefar in space s. 40 HolmCon 8D6 Minifestival for rollespillskapere s. 42 Inventory Hvordan greide du deg uten? Hamburger Tactica Nerf- og Steampunk 31 Redaksjonsstyret: Susanne Bergø, Victoria Lofstad, Sandra Mileo, Katrine Øverlie Svela. Bidragsytere: Albaling, Grethe Bentsen, Ellen Bergheim, Robert Botn, Andrea M. S. Bruer, Erlend S. Bruer, Nichlas Dalstein, Are Edvardsen, Kristine Engum, Martin Ernstsen, Karina Graj, Mats Gullikstad, Thomas S. Hansen, Torgeir Hoffmann, Andreas Iversen, Jenny Jordahl, Jonas Lepsøy, Xin Li, Anders Moe, Henrik A. Orre, Torje Rørstad, Sten J. McNeil Ånnerud. Design & layout: Thomas Sørlie Hansen. Annonser: annonser@magasinetpegasus.no Forsidebilde: Henrik August Orre. Temaforside: Andreas Iversen. Trykk: Zoom Grafisk AS. Opplag: s. 43 Alt for cosplay Alt man gjør for en hobby s. 44 Copyright i miniatyr Hvem eier hva? s. 46 Lily Tegneserie om en prøvende hverdag Magasinet Pegasus er et non-profit-blad laget på frivillig basis og utgitt av Hyperion. Bladet kommer ut fire ganger i året, og er gratis å abonnere på. Magasinet Pegasus arbeider etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. s. 47 Havmannen Novelle av Robert Botn s. 48 Nummerets kunstner Vanja Utne s. 49 Å leve blant dyrene Om å leve blant menneskedyrene En gulldiggers bekjennelser 14 Nummerets kunstner 48 2 Pegasus nr. 19 oktober Pegasus nr. 19 oktober 3

3 Nm i Rubiks kube Nm i Rubiks kube ble avholdt februar i Trondheim. Deltakerne konkurrerte i å løse Rubiks kuber med føttene, med bind for øynene, og på tid. Simon Westlund gjorde det svært godt, og ble klart best i mesterskapet, og dermed offisiell norgesmester i Rubiks kube. Hypercamp! Nå begynner det snart å bli på tide å melde seg på Hyperions sommerleir Den avholdes 23. til 27. juli på Sørlandet, og det vil bli katapulter og kursing i fantastiske fritidsinteresser. Den lille boka om rollespill Itras by-medforfatter Ole Peder Giæver har nettopp gitt ut Den lille boka om rollespill, en bok med råd og tips for spillere og spilledere, for «viderekommende nybegynnere» og andre som er interessert i rollespill. Playground magazine Playground er et magasin som tar for seg «the New Wave» innenfor laiv- og rollespill. Magasinet så en stund ut til å gå dukken, men bladet har nå gått over til dansk produksjon, og forhåpentligvis seiler skuten videre. The Gathering The Gathering, Norges største dataparty, går av stabelen den april. Festen i vikingskipet på Hamar, og årets tema er «At the End of the Universe». Hyperion skal nok en gang ha en stand hvor man kan spille brettspill og slappe av, og nytt av året skal vi i tillegg arrangere en CSturnering med nerfvåpen. Vi gleder oss! Datoer verd å notere seg: Fumetto 24. mars 1. april: Tegneseriefestival i Sveits (over deltakere). Banzaicon april: Cosplaycon i Larvik. Knutepunkt April: Nordisk laivfestival i Finland. Gothcon april: Spillfestival i Göteborg, Sverige. Fastaval april: Spill- og laivfestival i Hobro, Danmark. Lincon mai: Festival med spill av alle slag i Lindköping i Sverige. Oslo Comic Expo juni: Tegneseriefestival. China Miéville Når sjangerne ikke strekker til Hva får du hvis du blander en steampunk-forfatter som elsker det groteske med en akademiker med doktorgrad i internasjonal politikk? 4 Pegasus nr. 19 oktober Pegasus nr. 19 oktober 5

4 Tekst: Robert Botn Foto: Torje Rørstad litteratur Uttrykket 'du skal ikke skue hunden på hårene' kommer absolutt til sin rett når det gjelder denne mannen. Hele tre ganger har han vunnet Arthur C. Clarke Award. British Fantasy Award har han vunnet to ganger, og sannelig har han ikke også karet til seg en Hugo og en Nebula Award. Og der kommer han ruslende opp trappen. Det er ikke til å legge skjul på, dette er en mann jeg virkelig beundrer. Han har en veske i brunt skinn over skulderen, og den svarte skinnjakken hans ser ut til å være akkurat litt for tynn til å holde ham varm i vinterkulda. Det er ikke noe særlig til oppstuss å spore i gangene. Jeg føler det burde vært mer oppstuss. Jeg går ham i møte og strekker ut en hånd. «Hei. Mr. Miéville, vi har en avtale om å gjøre et intervjue klokken tre.» Han smiler og tar meg i hånda. «Å, hei, er det du som er Robert?» Det er rart hvordan det kan føles som en ære når visse folk husker ens navn. På hjemmebane blant monstre. Vi bestemmer oss for å slå oss ned i entréen i første etasje, og jeg skrur på opptakeren med smått skjelvende hender, rensker stemmen og setter i gang: «Dine bøker er ofte en salig blanding av fantasy, horror og sci-fi. Og de blir gjerne karakterisert som 'Weird Fiction'. Hva er det med det merkelige, det skremmende og det overnaturlige som fascinerer deg så voldsomt?» «Jeg vet ikke. I oppveksten var disse sjangerne på mange måter hjemmebane for meg. Og jeg har lest og elsket dem så lenge. Jeg kunne forsøkt å komme opp med en forklaring på hvorfor jeg er så fascinert av dem, men jeg kan ikke si at dette er grunnen. Jeg har visse teorier. Jeg vet ikke hvordan det er her, men hvis en tar for seg en hvilken som helst klasse med åtteåringer i Storbritannia, så vil en se at de alle leser historier om spøkelser, romvesener og slike ting. Åtte år senere har mange lagt alt dette av seg. Så jeg tror egentlig ikke det er et spørsmål om å finne en vei inn i det overnaturlige, jeg tror det handler mer om at de fleste finner veien ut av det overnaturlige. Men hvorfor det er slik? For meg personlig er det noe ved det fantastiskes evne til å bryte med forventinger til hverdagen, en opphevet og på mange måter hallusinatorisk kraft, som gjør at det fortsetter å fascinere. Og realismen har visse begrensninger noe også det fantastiske har, jeg snakker ikke om en form for hierarki her men jeg er av den oppfatning at det er visse ting en kan gjøre med det fantastiske, som denne sjangeren gjør spesielt godt. Og jeg har alltid vært glad i alle former for drømmeaktig instabilitet. Jeg liker følelsen av det smått ugjenkjennelige, og av å ikke vite helt hvor en er. Og jeg tror at det faktum at det finnes ting utenfor vår forståelsesevne er en veldig vanlig, og ikke minst overveldende følelse mange mennesker kjenner på. Og det fantastiske er veldig godt egnet til å skildre disse følelsene.» «realismen har visse begrensninger» China miéville «Som leser og kanskje også som forfatter, har jeg vel latt meg forme mest av populærlitteraturen. Jeg har både lest, og også beundret enkelte forfattere av magisk realisme, men det jeg virkelig fordypet meg i var pop-science fiction, pop-fantasy, pophorror. Jeg har rett og slett alltid vært veldig glad i det monstrøse, det groteske. Og jeg endte opp med å blande pulp-litteratur med en helt annen litteraturtradisjon enn magisk realisme, nemlig surrealisme. Jeg var veldig glad i surrealistisk fiksjon, og jeg elsket pulp-bøker. Enkelte av de magiske realistene fikk jeg først øynene opp for litt senere. Jeg er en stor fan av Cortázar og Borges. Men jeg fant på en måte veien frem til Borges gjennom pulp. På grunn av min fascinasjon for monstre leste jeg blant annet hans Book of Imaginary Beings.» Sjangere er ikke tvangstrøyer. «Hvordan vil du beskrive Weird Fiction?» «Jeg mener at det er umulig å komme med noe helt konkret svar på hva Weird Fiction er. Litterære kategorier er alltid diffuse. Men min mening er at Weird Fiction er en slags respektfull omtale av en type fiksjon som var veldig fremtredende i starten av det tyvende århundre, og som hadde som et av sine grunnleggende premisser at universet var ukjennelig. Hvis en ser på tradisjonell sci-fi som en ingeniør som prøver å forstå seg på det kjente universet, kan en se på Weird Fiction som en eventyrer som innser at universet er ukjennelig. Og Weird Fiction tenderer også ofte til å dra inn andre sjangere, og er i det store og det hele mer opptatt av horror enn sci-fi. Det kan sies å være en slags post-gotisk litteratur. Jeg mener ikke at det er gotisk, på mange måter er Weird Fiction anti-gotisk. Men det bygger like fullt videre på denne tradisjonen. Og Weird Fiction bærer i seg i alle fall på sitt beste (for mye av det som skrives innenfor denne kategorien er møkk) en følelse av det ekstatiske, og en form for ærefrykt (nesten en form for religiøs ærefrykt). Nå finner en selvfølgelig slike ting i sci-fi også, men spesielt innenfor Weird Fiction. For meg er fantastisk litteratur det overbærende bygget, og innenfor dette finner en flere underkategorier som stadig er i forandring. Weird Fiction, science fiction, magisk realisme de overlapper hverandre, glir inn i hverandre. Nå skal det sies at sjangere er veldig viktige for meg, men ikke som tvangstrøyer, hvis du skjønner hva jeg mener? De er ikke et sett med forskrifter. Sjangere skaper en viss forventning mellom leseren og forfatteren. Jeg liker sjangere, de fascinerer meg, og jeg synes det er gøy å leke seg med dem. Sjangere er viktige for meg innenfor en viss oppfatning av hva de er. Jeg tenker at de er en slags klassifisering. En sjanger er en kategori, og min jobb er å ta en tekst og se på de tilgjengelige sjangerne og så bestemme hvor teksten hører hjemme.» «Det stemmer at jeg spilte mye Dungeons & Dragons» China miéville Ønsker å skrive for dataspill. «Bøker er åpenbart ditt kreative hovedfelt. Men kunne du i fremtiden vært interessert i å gjøre mer arbeid innenfor andre medier enn litteraturen? Kanskje kunne du tenke deg å skrive mer for film og for dataspill? Jeg vet at du også spilte mye Dungeons & Dragons i ungdommen, og at du har skrevet en setting for rollespillet Pathfinder.» China lener seg frem på albuene. Noe ved dette spørsmålet ser ut til å tenne en gnist et sted inne i ham. «Det stemmer at jeg spilte mye Dungeons & Dragons en del år, men jeg jo, jeg har lyst til å skrive for rollespill. Men jeg er nok minst like interessert om ikke enda mer interessert i å skape verdener for dataspill. Og det er mer penger i dataspillbransjen. Jeg tenker ikke da nødvendigvis på at en tjener mer på slikt arbeid; jeg mener at muligheten for at disse spillutviklerne hyrer deg for å skrive noe mer spekulativt er større enn hvis en skriver for rollespill. Det finnes selvfølgelig de som lever av å skrive for slike spill også, men det er rett og slett ikke like mye penger i omkrets.» `Dial h for hero «Du jobber med en tegneserie for øyeblikket?» «Ja, Dial H. Og det er en helt ny opplevelse for meg. Jeg er interessert i det å skrive manus på denne måten, men ikke på samme måte som en del andre forfattere, som omtrent vil gjøre hva som helst for å få skrive et tegneseriemanus. Skal jeg være helt ærlig, så er jeg faktisk ganske nervøs for hele greia. Å skrive tegneserie-manus krever et helt spesielt talent, og jeg er ikke helt sikker på om jeg besitter det talentet.» «Er du bekymret?» «Ja, en måtte være sprø hvis en ikke lot seg bekymre av noe slikt. Jeg mener, hva om en oppdager at en er en elendig manusforfatter? Bare fordi en kan skrive en fantasyroman eller en noir kriminalroman, så betyr ikke det at en automatisk vil kunne skrive et bra film- eller tegneseriemanus.» «Grunnen til at jeg er så begeistret for Dial H, er at jeg er en stor fan av den originale serien. Og de siste fem, seks årene har jeg med jevne mellomrom vært i uformelle samtaler med folk fra forskjellige tegneserieforlag som DC, Marvel og Dark Horse. Og de har spurt meg: `Kunne du være interessert i dette? Kunne du ha lyst til å prøve deg på denne? Og den ene serien jeg har brakt på banen igjen og igjen er nettopp Dial H for Hero. Og hver gang har det blitt ledd litt bort. Men så var jeg inne og snakket med dem om en annen serie jeg skulle gjøre for dem, men som ble kansellert, og vi kom i snakk om nylanseringen av deres 52-serie (utgitt i 52 nummer fra ). Jeg hadde et veldig godt forhold til forleggeren min der, Karen Berger, så hun 6 Pegasus nr. 19 oktober Pegasus nr. 19 oktober 7

5 satte opp et møte med noen av DC-folka. Og de pitchet et par prosjekter for meg, og jeg sa: `Disse prosjektene virker skikkelig bra, men dere bør la meg få relansere Dial H for Hero. Og de sa: 'Hm,' og gikk ut av rommet for å diskutere saken. Og da de kom tilbake ba de meg holde en kort pitch. Jeg gjorde det, og ideene mine passet heldigvis godt inn i seriekonseptet.» «I arbeidet med den nye 52-serien er det fokus på to ting. Det ene er forholdet mellom karakterene i hele DC-universet og deres tidligere utgaver. Det er ikke slik at jeg vil stå fritt til å skape alt fra bunnen av. Jeg kan (og bør vel kanskje) dra inn elementer fra de tidligere bladene. Kunsten når en skal lage en ny utgave av en gammel merkevare, er åpenbart å gjøre noe nytt, slik at en ikke må ha lest de tidligere utgavene for å forstå historien, men samtidig bevare enkelte detaljer, små godsaker, for den innbitte fansen. Det er noe jeg prøver å få til. Men tittelen blir ny. Og det vil bli en del av DC-universet, men samtidig er det litt på siden så jeg vil få litt friere tøyler med akkurat denne tittelen. Vi får se. Tegneseriebransjen er ekstremt nådeløs. Selger ikke serien godt, vil de kansellere den før året er gått. Vi kan ikke gjøre annet enn å håpe.» «Men jeg kunne virkelig tenke meg å skrive lenge på dette prosjektet. Jeg har allerede en lang tidslinje i tankene. Og jeg har en kortere åpningshistorie klar, som kommer til å gli over i den lengre historien, så jeg har virkelig lyst til å få skrevet ut hele greia. Og dette er noe jeg har hatt lyst til å gjøre i lang tid.» Railsea en mer leken bok. «Din neste roman, Railsea, kommer ut i mai og er blitt beskrevet som din versjon av Melvilles klassiske fortelling Moby-Dick?» «Railsea er en veldig, veldig enkel spøk. Den er et eventyr. Jeg vet ikke om dette lar seg oversette, men den er det jeg vil kalle 'a romp' relativt munter og ekstravagant. Embassytown var en nokså seriøs bok, og den krevde en del følelsesmessig arbeid. Railsea er mye mer munter og leken.» «Følte du rett og slett på et behov for å skrive noe mer muntert etter Embassytown?» «Kanskje. Jeg har jo gjort noe lignende før, med Un Lun Dun. Den var mye mer leken. Og Kraken var en mye mer leken bok enn The City & The City. Jeg har ingen tanker om at jeg skal skrive en skikkelig mørk bok og så en lys bok, og så videre. Men jeg synes det er veldig deilig å bare slippe taket innimellom. Og Railsea er en bok som er konstruert omkring en veldig enkel spøk nemlig å plassere en veldig kjent historie, slik som du påpekte, inn i en ny setting. Så den er et slags konseptuelt ordspill. Og så har jeg rett og slett pushet grensene så langt som mulig. Den er også en slags improvisasjon omkring en rekke andre maritime eventyr. Og den er skrevet med en noe eldre leser enn de som likte Un Lun Dun i tankene. Jeg tenker at denne boka er perfekt for lesere midt i tenårene. Endel av spøkene er nokså tullete, hvis du skjønner. Samtidig håper jeg at den også vil falle i smak blant mer voksne lesere.» «Jeg er tjueåtte år gammel. Er jeg for gammel til å lese denne boka?» «Hm Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg nå, for det kan høres ut som om jeg mener at alle bør lese alt jeg skriver. Noe jeg absolutt ikke mener. Men la oss ta «Jeg tror at det er positivt å bli kalt en nerd i dag» China miéville for oss boka Treasure Island. Jeg blir aldri helt klok på hvordan en skal karakterisere denne boka. Massevis av tenåringer og også enda yngre lesere elsker Treasure Island. Men å beskrive den som en barnebok er likevel noe misledende. Ja, en kan vel kalle den en bok for unge, den er tross alt et eventyr. Men jeg vet også at mange voksne lesere elsker denne boka. Mitt amerikanske forlag kalte Railsea en bok for lesere av alle aldre. Jeg er veldig klar over at det bare er kremmerprat. Jeg innser det. Men samtidig liker jeg denne formuleringen. Jeg håper nemlig at Railsea skal klare noe av det samme som Treasure Island klarer; å være leken, for yngre lesere, men samtidig noe som en voksen leser kan fortape seg i en time eller to.» Rise of the nerds. «Terry Pratchett sa en gang: 'Å si at en skriver magisk realisme, er som en høflig måte å si at en skriver fantasy.' Jeg føler at enkelte forfattere av fantastisk litteratur kan ha en tendens til å unnskylde det de skriver på et vis. Hvordan tror du dette kan ha seg?» «Tja, hvorfor? Jeg mener, noen forfattere har kanskje for vane å beklage at de skriver fantasy eller sci-fi. Men så har en endel forfattere som responderer omtrent motsatt, som får et behov for å stå opp for fantasylitteraturen. De inntar en slags fiendtlig kampstilling og lirer av seg uforskammede kommentarer om sosialrealistisk eller annen a-fantastisk litteratur noe som irriterer meg minst like mye som snobberi motsatt vei. Jeg vet at mange som skriver innenfor en klart avgrenset sjanger kan føle på et visst behov for å stille opp for sjangeren sin. Det har forekommet og forekommer fremdeles en god del snobberi. Det er veldig irriterende. Men samtidig føler jeg at dette er en bedre tid for `det fantastiske enn på lenge. Vi har gjort store fremskritt. I Storbritannia blir fantastisk litteratur omtalt i mediene mye oftere enn før. En ser nå en gruppe kulturmennesker i tretti- og førtiårene som ikke besitter det samme snobberiet som foreldrene deres. Så ting ser lysere ut enn på lenge. Det vil kanskje ikke vare for alltid. Men vi bør anerkjenne det mens det pågår. Og vi som skriver innenfor det fantastiske feltet, vi snakker om denne påståtte urettferdigheten hele tida. Og selv om jeg har forståelse for at folk klager over dette, så er jeg så lei av å høre oss sutre over dette. Jeg skulle ønske at vi hadde selvtillit nok til å så langt som mulig bare la være å bekymre oss. Men hvis noen skriver en artikkel om hvor elendig all fantasylitteratur er, kan en selvfølgelig få lyst til å si:»fuck you.«men vi bør unngå å starte krangelen. Vi har ingenting å føle oss truet av. Vi er altfor opptatt av at vi blir satt i bås.» «Enkelte ganger kan en høre folk innenfor en gitt sjanger klage over at de ikke blir tatt på alvor. Og de sier ting som at 'Anmelderne i de store avisene leser aldri og skriver aldri om en eneste fantasy-bok.' Og hvis folk sier noe slikt til meg, pleier jeg å spørre dem om de kan liste opp de tre siste bøkene de leste som ikke inneholdt noen fantastiske elementer. Kan de ikke nevne en eneste en, så Jeg er ikke politiet, det er ikke det dette er snakk om. Folk kan for all del lese hva de vil. Men en står på vaklende grunn hvis en bruker noe slikt som argument. Jeg synes vi bør senke skuldrene litt.» «Jeg er ikke politiet, folk kan for all del lese hva de vil» China miéville «Du har sagt at en del av karakterene dine er nerder. Vil du kalle deg selv en nerd?» «Ja, jeg tror det. Gjør ikke du også det? Jeg tror at det er positivt å bli kalt en nerd i dag. Det er mange som prøver å påberope seg å være nerd i dag, men som resten av nerdeverdenen rett og slett avfeier med kommentar alla: 'Du er ikke kvalifisert.'» Frykten for skjebnens inngripen. «Jeg har forstått det slik at du ikke er spesielt glad i å snakke om dine pågående bokprosjekter? Er det bare fordi du er hemmelighetsfull?» «Jeg er veldig hemmelighetsfull. Men jeg vil nok snarere kalle det overtro enn hemmelighetskremmeri. Jeg forstår virkelig ikke og ikke ta dette personlig jeg forstår bare 8 Pegasus nr. 19 oktober Pegasus nr. 19 oktober 9

6 ikke hva leserne av dette bladet har å tjene på at jeg legger ut i det vide og det breie om det jeg jobber med i øyeblikket. Som en leser har jeg ikke lyst til å vite hva forfatterne jeg ser opp til jobber med. Jeg ønsker å bli overrasket. Jeg ønsker å bli opprømt, jeg ønsker å vite så lite som mulig. Jeg har kavet meg gjennom så mange diskusjoner med forleggerne mine om førpublisering av forsider og bokomtaler. Hvis jeg fikk det som jeg ville, ville alle bøker som ble utgitt ha helt svarte cover, og på baksiden skulle det stått BOK. Og kanskje navnet på forfatteren. Og dessuten er jeg av den oppfatning, at hvis en sier til universet: 'Se her, dette driver jeg og arbeider med.' Da vil universet le.» Hamburger Tactica 2012 Pegasus har reist til modelltogets land for å utforske miniatyrspillhobbyen nærmere. «Hva legger du i det?» Tekst og foto: Nichlas Dalstein «Jeg hørte en gang et gammelt jiddisk ordspråk som går slik: 'Hvordan får du Gud til å le? Jo, fortell ham om planene dine.' Og jeg føler det litt på den måten. Hvorfor friste skjebnen, ved å fortelle om det du har planer om å gjøre? Det jeg kan si, er at jeg for tiden jobber med en del noveller jeg har ikke skrevet noveller på en stund. Jeg har mange idéer som jeg er veldig begeistret for. Jeg har absolutt planlagt neste roman. Jeg har faktisk planlagt de to neste romanene. Og jeg gleder meg til å fortsette arbeidet med dem. Jeg har lyst til å skrive mer faglitteratur, noe jeg heller ikke har gjort på en stund. Men detaljer? Jeg ville være en tåpe om jeg fortalte deg slikt.» «Jeg vil heller at leseren skal bla opp på første side, og si: 'Wow, en zombiegullfisk!'» China miéville «Det er ikke det at jeg er kostbar, eller noe slikt. Jeg bare La oss si at noen virkelig liker det jeg skriver, og jeg sier: 'Ok, jeg skriver på en bok i øyeblikket. Den kommer ut om atten måneder, og den skal handle om en zombie-gullfisk.' Og denne ivrige tilhengeren sier: 'For en fantastisk idé!' Og når boka først kommer ut, er det ikke dermed sagt at de vil bli skuffet. De kan fortsatt komme til å elske boka. Men de har mistet noe, skjønner du? Jeg vil heller at leseren skal bla opp på første side, og si: 'Wow, en zombie-gullfisk!'» «Men for all del, det finnes absolutt ting jeg ikke har noe som helst imot at folk røper før tiden. Det finnes mangt jeg driter fullstendig i. Men de tingene som virkelig betyr noe for meg, har jeg ikke lyst til å få ødelagt.» Miéville omtalte en gang Tolkien som 'systen på fantasylitteraturens rompe'. Han mener at alver, dverger og drager er «too canny» (for kjente og koselige), og han ivrer etter å vri fantasylitteraturen vekk fra dette og inn i «the uncanny» (det ukjente). Men ikke nok med det; under ærestalen han holder senere på ettermiddagen snakker han om det han kaller «the abcanny», «the sub canny» og «the post canny». Stadig vil han pushe grensene videre. Det ante meg allerede før jeg satte meg ned for å ta meg en prat med denne karen, men nå er jeg helt overbevist. For China Miéville strekker rett og slett ikke de allerede gitte sjangerne til. China Miéville China Miéville var en av årets æresgjester på NorCon 26. En årlig science fiction-festival med fokus på litteratur og tegneserier. Årets festival ble hovedsakelig avholdt på Chateu Neuf på Majorstuen i Oslo, og en god gjeng var samlet her fra februar for å høre foredrag, møte forfattere, og ellers rett og slett snakke om det de elsker mest science fiction og fantasy. Blant andre fremtredende gjester i år, kan nevnes Lise Myhre (Skaperen av Nemi), Kristine Tofte (damen bak Song for Eirabu), den danske forfatteren Klaus Æ. Mogensen og dataspilldesigneren Ragnar Tørnquist. Vikings vs Saxons: Vikingene går i land utenfor Hamburg og danner skjoldborg. 10 Pegasus nr. 19 oktober Pegasus nr. 19 oktober 11

7 miniatyrer Det ble tidlig klart at alle miniatyrene som var utstilt holdt en høy kvalitet. Frank Böhmer, en av grunnleggerne av Hamburger Tactica og en ivrig miniatyrspillhobbyentusiast kunne fortelle at de hvert år måtte si nei til flere hundre utstillere. De som fikk komme var kun de beste, og grunnet plassmangel var det også mange butikker som ikke fikk komme. Plassmangel Böhmer forklarer at alle som ønsket å vise frem noe på HT måtte sende inn bilder til arrangørene slik at de fikk avgjøre om kvaliteten var god nok, men de håpet på sikt å skaffe seg større lokaler, så flere kunne få plass på messen. Dystopian wars: Prøysernes hovedhavn, her ligger slagskipene og venter ingen fare. Som miniatyrspill-hobbyist kunne jeg se at det var mange ulike typer spill representert, ikke bare Games Workshop, men også mindre spill av en mer sjelden art. Frank kunne også fortelle at de satte pris på at de mindre spillene var representert godt, fordi de ønsket en bred variasjon i spill og utstillere. Ringenes herre: Elronds hus i Rivendell gjenskapt i tre. Både Games Workshop og Flames of War gjengen var representert og hadde noen imponerende nye kreasjoner å vise frem. Vi ble også fortalt at det var «dødssynd» å vise frem det samme to år på rad. Engangs-kunst De fleste jeg pratet med bygget i ca 2 måneder på sommeren, og spilltestet utover høsten og vinteren før resultatet ble vist frem på HT. Mange av spillene ble etterpå ryddet på loftet og aldri spilt igjen, mens noen få ble enten solgt videre eller var rett og slett så bra at de ble brukt hjemme hos sin lokale forening. Dystopian wars: Det prøysiske slottet. I løpet av kampen åpnet fjellformasjonen formet som Otto von Bismarck munnen, og ut kom et prøyssisk krigsskip. Hamburger Tactica Avholdes i slutten av februar hvert år. I år var den lør. 25. til søn. 26. feb. Startet som et treff for entusiaster fra et nett-forum og har derfra vokst på kort tid til en av Europas største. Startet for 7 år siden ca besøkende ca. 150 utstillere fra hele Europa ca. 30 butikker fra hele Europa Frank Böhmer kunne fortelle at miniatyrspillhobbyen har mellom 4500 og 5000 spillere i Tyskland og at de fleste av disse ikke var organisert. Noen små lokale foreninger eksisterer, men det finnes ikke noen nasjonal organisasjon tilsvarende Hyperion her i Norge. Men han forklarte samtidig at nasjonale og internasjonale treff slik som HT var ganske vanlige, og at både tyskere og utlendinger var hjertelig velkomne. Dystopian wars: Prøysernes havn. 12 Pegasus nr. 19 oktober Pegasus nr. 19 oktober 13

8 En gulldiggers bekjennelser Vil jeg ha gull, så må du jobbe for det! Tekst: Albaling, Argent Dawn-EU Illustrasjoner: Blizzard dataspill Under Kong Magni Bronzebears kommando startet jeg min karriere som jeger 9. desember Allerede den gangen var spilluniverset i World of Warcraft enormt stort og det var hundrevis av oppgaver en fikk tildelt. Utstyr og våpen krevde ofte timevis med questing og grinding repetitiv dreping av datastyrte motstandere. Timer jeg ikke hadde midt i en stresset eksamensperiode. Men jeg skjønte fort at det var andre veier til lykke. I motsetning til hva mange vil hevde om den virkelige verden, så er rikdom helt klart ensbetydende med lykke i WoW. O jul med din glede Etter en ukes tid dukket det opp en mann med sekk og lue på. Han lignet litt på nissen i grunn. Mannen het Greatfather Winter, og anledningen var Winter Veil-feiringen, en feiring som har mange påfallende likheter med vår julefeiring. Greatfather Winter ba meg og alle andre spillere skaffe ham pepperkaker og melk, og alle gikk mann av huse for å skaffe de nødvendige ingrediensene til pepperkakene. En av ingrediensene var egg, og også her var såkalt grinding nødvendig. Og det var nettopp her jeg øynet min første mulighet til rikdom og lykke. Det å utnytte andre spillere sin latskap og tidsnød ble mitt første steg på veien mot rikdom. I WoW finnes det flere auksjonshus hvor spillere kan kjøpe og selge gjenstander. Auksjonshusene er flittig brukt av spillere som ikke vil bruke tid på grinding, men heller bare kjøpe ting raskt og enkelt for å få gjort unna sine «quests». Taktisk kjøpte jeg opp rubbel og bit av både egg og pepperkaker. Alt sammen ble lagt ut igjen på auksjonshuset til en pris som var både tre og fire ganger høyere enn hva markedsprisen var før jeg iverksatte min lumske plan. Dette fortsatte i flere dager, og i løpet av kort tid var jeg den lykkelige eier av over hundre gull. Hundre gull var en formue den gangen, selv for en spiller på level 60. Selv var jeg bare level 10. Senere i spillet begynte jeg med raiding samarbeidsspilling med andre spillere for å nå mål en aldri vil klare alene. Til raiding trengte en mat og trylledrikker som ga ulike livsnødvendige effekter. I tillegg måtte både utstyr og våpen jevnlig repareres hos smeden. Jeg fortsatte min finansvirksomhet, og gjennom dette dekket jeg inn mine ukentlige utgifter uten å måtte grinde etter gull som de fleste andre. Challenge accepted! I januar 2008 ble det kjent at spillet hadde en begrensning på hvor mye rikdom hver karakter kunne være i besittelse av. Det var ikke teknisk mulig å eie mer enn gull, 36 sølvmynter og 46 kobbermynter. Tallet kan virke veldig tilfeldig, men skyldes at det er lagret i en 32-bit verdi, og kan matematisk forkortes til (2³¹)-1 kobbermynter. På samme tidspunkt var min egen pengebeholdning på 1800 gull. Jeg bestemte meg for å investere litt mer tid i kjøp og salg, og fikk etter kort tid tjue tusen gull, kun ved å kjøpe ting billig og selge det dyrt. Litt senere var formuen økt til hele førti tusen gull, og på dette tidspunktet bestemte jeg meg for å jobbe meg opp mot maksgrensen for rikdom. Det ble raskt nødvendig å lage en ny karakter som kun ble brukt til kjøp og salg: en liten hvit gnom som fikk navnet Albaling. Daglig var hun å finne på sin faste plass, oppå en tønne i auksjonshuset i Ironforge. Det ble trålet gjennom auksjoner etter gode handler. Varer og våpen ble kjøpt billig og solgt dyrt. Ofte ble også auksjonshuset overvåket i sanntid på jakt etter feilprisede auksjoner. Det hendte at spillere la ut gjenstander for salg, når de kun mente å legge ut én gjenstand. Varene ble da naturlig nok svinbillige, og før spillerne rakk å kansellere auksjonen, var de snappet opp av Albaling. Spillerne som tapte tusenvis av gull på disse feilene, ble ofte sinte. Det gikk aldri en uke mellom hver gang det ble trusler, trakassering, ukvemsord og rapporteringer for brudd på spillereglene. Det var ikke regelbrudd å kjøpe ting billig på auksjonshuset, og Albaling hørte aldri noe fra de myteomspunnede Game Masterne fra Blizzard. Som en god kapitalist lot hun også truslene prelle av som vann på gåsa. Rikdommen økte raskt. Allerede den 9. juli 2008 kunne Albaling stolt annonsere at målet var nådd. Hun eide nå hele gull og litt til. Reaksjonene kom i alle former, alt fra tigging til hat og gratulasjoner. Rikdommen ble splittet på flere karakterer, og totalt var hun god for over gull. Men etter dette ble det relativt avslappet finansvirksomhet fremover. Noen ganger var Albaling ganske så snill også. Hun ga 5000 gull til en svensk spiller, slik at de skulle lære seg kunsten å ri på en griff. Nye verdener, ny rikdom Etter et års fravær fra Azeroths digitale univers, har en gammel jeger fått ferten av gull igjen, omtrent som en gammel sirkushest som kjenner duften av sagmugg. Rykter vil ha det til at begrensningen for rikdom nå er over 4 ganger det den var i Med gamle kunnskaper og evne til å utnytte andres latskap, har jeg nå lagt ut på jakten for å finne ut hvor mye rikdom en kan ha. Blizzard har annonsert den kommende utvidelsen «Mist of Pandaria», med nye spilleområder, og det kan da være greit å ha en pen sum gull i pungen. Nye triks er også lagt til i arsenalet, blant annet såkalt multiboxing - spilling med to spillkontoer, hvor en flytter varer fra den ene fraksjonens auksjonshus til det andre, for å kunne utnytte prisforskjellen mellom de ulike markedene. Resultatet foreløpig er over gull i løpet av et par måneder med relativt lav innsats, og inntektene ser bare ut til å stige. 14 Pegasus nr. 19 oktober Pegasus nr. 19 oktober 15

9 TEMA: MOTE «A cool (but very uncola) adventure» Året var 1994, vi var hos Morten for å kopiere dataspill, og vi tok med oss alt vi hadde av tomme disketter. Noen spill breiet seg over flere disketter, så det gjaldt å prioritere. Og så var det Cool Spot da, det kunne vi bare glemme. Cool Spot Plattform: Mega Drive, Super Nintendo, Master System, Game Gear, Gameboy, Amiga, MS-DOS. Utvikler: Virgin Interactive Utgivelsesdato: Sjanger: Plattformspill Tekst og illustr asjon: Martin ernstsen dataspill Vi kunne gjerne prøve, sa Morten, men det var ikke noe vits, for man kommer uansett ikke forbi kopisperren. Men han kunne vise oss spillet i alle fall, og vi satt der og måpte mens han gikk rundt på stranden i førstebrettet, for dette var noe av det feteste vi noengang hadde sett! Grafikken hoppet ut av skjermen, utrolig smidig animasjon, med detaljerte bakgrunner og fengende musikk, og STILEN... spillet var så heftig at det brant seg fast på netthinnen min og ble der. Men tiden gikk, og Cool Spot falmet fra minnet. Først i fjor, 17 år senere, snublet jeg over Cool Spot igjen på et loppemarked i Berlin. Da kom den kvelden hos Morten tilbake til meg, og hvor sterkt jeg hadde lengtet etter å eie Cool Spot den gangen. Nå var det mitt for 2 usle Euro, men jeg var redd for hvordan gjensynet ville bli etter alle disse årene. Som en kritisk og analyserende voksen så er det ikke lenger like lett å leve seg inn i et dataspill på samme måte som da man var barn, så jeg forberedte meg på en skuffelse. Til min lettelse så har Cool Spot holdt seg overraskende bra. Grafikken er fremdeles imponerende, og spillet har en herlig nittitalls sjarm. Men selv om spillet vinnet mye på stil og utførelse, så taper det på orginalitet. For det er i bunn og grunn en ganske alminnelig plattformer, og den gjør ikke noe vi ikke hadde sett før. Spillet holder likevel en langt over gjennomsnittlig kvalitet, og leverer absolutt mer enn hva man kan forvente av et lisensiert 7-up spill fra den tiden (Cool Spot var 7-ups maskot i USA, men siden vi hadde Fido-Dido her i Europa, så ble alle 7-up referanser fjernet fra PALversjonen av spillet). Men hva holder spillet fra toppkarakteren? Det starter veldig bra, men blir etterhvert repetetivt. Flere av bakgrunnene og fiendene resirkuleres i de senere brettene, og vanskelighetsgraden øker til det frustrerende. Mangelen på continues gjør det ikke stort bedre, men man kan heldigvis ty til juksekoder for å slippe å gjøre alt fra begynnelsen igjen. Jeg vil allikevel anbefale Cool Spot til alle plattformfans, det er ganske lett og billig å anskaffe seg i disse dager også. Oppfølgeren, en isometrisk plattformer med tittelen Spot Goes to Hollywood, kom til Sega Mega Drive i 1995, og siden også til Sega Saturn og Playstation. grafikk & lyd: 9/10 kontroll: 8/10 utfordring: 9/10 underholdning: 6/10 Totalt: 7,5/10 16 Pegasus nr. 19 oktober

10 TEMA: MOTE Fantasiens skredder Aslak Sødal sverger til det sci-fi-ske motebildet, og mener japansk kultur er overrepresentert. Tekst: Katrine Øverlie Svela Foto: Henrik August Orre cosplay Egentlig har jeg tatt småoppdrag her og der ganske lenge, men det var først nå rundt jul at jeg ikke var videre fornøyd på skolen og sluttet der, og ikke hadde noen annen jobb, så da bestemte jeg meg for å satse. Aslak Sødal har hatt cosplay og kostymeeffekter som hobby i syv år, men nå har han startet firma og gjort hobbyrommet i kjelleren til arbeidsplass. Protocol Fx er ikke noe stort ennå, jeg kan ikke akkurat leve av det, men hobbyen klarer på en måte å betale seg selv, i alle fall. Og det er en helt ny verden, for det er en veldig dyr hobby. Det er helt vanvittig dyrt, i alle fall det jeg driver med, som jo er propmaking, mer enn kostymer kanskje. det er en veldig dyr hobby. Det er helt vanvittig dyrt. Cosplay har mange aspekter, både det å lage kostymene, å spille ut karakterene, og det sosiale knyttet til konkurranser og cons. Hva er det som fascinerer deg mest? For meg så er det det å lage kostymene, først av alt, som er greia. Og så er jeg er ganske ihugga nerd, så jeg er veldig glad i Star Wars, veldig glad i spill, veldig glad i sånne ting, så jeg har vel et ønske om å bringe noe av det til virkeligheten. Akkurat når det gjelder Star Wars-kostymene så er det også det å glede andre, særlig unger. Det er så gjenkjennelige kostymer og folk går helt bananas, når for eksempel Darth Vader kommer gående. Det er en egen greie. folk går helt bananas, når for eksempel Darth Vader kommer gående. Aslak Sødal Aslak er også med i 501st Legion, en verdensomspennende organisasjon for folk som er interessert i Star Wars-kostymer. De påtar seg gjerne promoteringsoppdrag ved Star Wars-relaterte begivenheter, som lanseringer og premierer. Pengene de tjener gis til et veldedig formål, og i hvert gruppering bestemmer de selv hvilket formål de vil gi pengene til. På verdensbasis samlet 501 inn nærmere 6 millioner dollar i fjor. Så da gir det jo en ny dimensjon til det å kle seg ut, plutselig kan du gjøre noe bra med det du driver med også, smiler Aslak. hentet fra, og da er det vanskelig å være dem i et sceneshow. Han forteller at han deltok en del i konkurranser før, men at han har sklidd litt unna. Det er rett og slett fordi det han holder på med, er såpass forskjellig fra det meste andre som deltar i cosplaykonkurranser. - Det er veldig mye i norsk cosplay som er animé-, manga-, og Japan-inspirert. Det er egentlig veldig mye knyttet til cosplaymiljøet som er hentet fra den japanske kulturen. Det synes jeg er litt dumt, for det er egentlig ikke det cosplay-kulturen er. Sånn som i Amerika er det jo cons for amerikanske tegneserier for eksempel. I Norge er det blitt veldig Japan-fokusert. - Ser du noen trender i miljøet? Ja, det virker som om det er en trend å få kostymene best mulig, uansett sjanger. Jeg husker for et par år siden var det veldig mye shady greier. Nå virker det som vi prøver å bevege oss opp på internasjonalt nivå, men vi har litt igjen. I Norge er det blitt veldig Japan-fokusert. Aslak Sødal Det arrangeres verdensmesterskap i cosplay hvert år, og Norge hadde sin første deltaker på kontoret: hobbyen er jobben. i Europamesterskapet i London i oktober. Likevel er ikke Aslak helt fornød. Jeg synes Norge egentlig ikke er flink nok ennå til å melde seg på sånne ting, for det er et latterlig høyt nivå. Folk er så kreative og lager så sinnsykt mye kult. Langtekkelig, men morsomt Selv er han opptatt av at kostymene, i alle fall Star Wars-kostymene, skal være screen accurate. Hver eneste skramme på hjelmen til TEMA: MOTE Aslak Sødal Veldedige Darth Vader Verkstedet er fullt av utstyr. Malingsspann og spraybokser står pent stablet i hyllene, båndsag, drill og dremel står på arbeidsbenken og i skuffene ligger sandpapir, varmepistol, sparkel og støpe-resin. Hvordan har du lært deg hvordan ting skal lages? Det er mye teknikker jeg plukker med meg fra nettet og mye jeg bare må teste ut, så det går mest på det med prøving og feiling. Det har vært noen desperate situasjoner hvor jeg har ødelagt ting som ikke skulle vært ødelagt, og flere dumme avgjørelser. halo-kostyme: aslak sødal viser frem en nystøpt hjelm. For mye Japan Så du konkurrerer ikke med kostymene dine? Jeg har ikke vært med på noen konkurranse det siste året. Jeg synes ikke mine kostymer har noe i sånne konkurranser å gjøre. Jeg får ikke utnyttet og uttelling for det jeg kan, og så blir det en veldig rar og skjev bedømming. Jeg har selv dømt i sånne konkurranser, og det er ikke lett. For eksempel et av mine kostymer mot et bestående av stoff - det er ikke det at det ene er mindre verdt, det er bare det at de er så langt fra hverandre, så vidt forskjellige. Mange av Aslaks karakterer har heller ikke noen replikker i filmene eller i spillene de er boba fett: hver skramme er hentet fra filmene. 18 Pegasus nr. 19 oktober Pegasus nr. 19 oktober 19

11 aslak sødal som buck fra spillet halo: ca. 800 timer. hjelm støpt i resin. 1 mm vakumplast. selvsydd undersuit. TEMA: MOTE TEMA: MOTE øyvind krogsrud som Jun A-266 fra halo reach: ca. 200 timer (Uferdig). papir 3D-modell forsterket med resin. superundertøy. motorsykkelbeskyttelsesdrakt. kamuflasje. 20 Pegasus nr. 19 oktober Pegasus nr. 19 oktober 21

12 FX Boba Fett er sett i filmen. Det var det første kostymet Aslak lagde, men han flikker fremdeles på det. Hjelmen har tatt over tre måneder å male, med maling for vel kroner. Jeg er nok aller mest glad i det kostymet, for det har jeg holdt på med så lenge, og det blir jo aldri ferdig. Hver gang jeg tror jeg er ferdig med det, så finner jeg noe som kan gjøres. Det er et elsk/hat-forhold til det kostymet, men jeg må jo også si at det er mitt favorittkostyme. Hva er det vanskeligste å lage? 1 D.I.Y. Du trenger ikke lage silikonformer og støpe med resin for å lage kule props og kostymer. Du kan faktisk komme ganske langt med bare liggeunderlag og stekeovn. 2 3 TEMA: MOTE Det vanskeligste det er hjelmene. Det tar vanvittig med tid. Jeg pleier først å bygge en modell i papir. Du gir en datamaskin en 3d-modell og så regner den ut hvordan den vil se ut om den hadde vært flat. Så kan du printe formen på flate ark, så det blir et slags 3-dimensjonalt puslespill av det. Aslak forklarer at sånn kan man få opp en omtrentlig form, men det tåler ikke så mye. Derfor kan man for eksempel legge glassfiber i dem, men da blir de veldig tunge og ubehagelige å ha på seg. Det han gjør er derfor å lage formen, og gjøre den så vidt hardere enn det den er som papir, før han detaljerer den, og lager en avstøpning av den. Det blir formen. Så lages en ny versjon oppi denne formen av støpe-resin. Alt dette tar veldig mye tid, men når man bare har formen kan man lage stykker i den. Da tar det bare omtrent fire timer å få ut en ny. Dette materialet er både billig og lett å jobbe med. Det er gulvmatter kjøpt i en jernvareforetning, men du kan bruke et liggeunderlag. Materialet er passe stivt og mykt, og hvis det varmes opp kan det bøyes og formes. Brett et ark i to på langs, og tegn opp formen du vil ha, gjerne på øyemål, men bruk linjal Klipp ut formen og prøv om det passer. Materialet er tykt, så du må beregne litt ekstra plass. Fest papirmalen til liggeunderlaget. TEMA: MOTE Mer om prop-making Cons fremover Men man bytter teknikker hele tiden, ut fra hvilke prosjekter man jobber med. Hvis det er store ting jobber jeg gjerne i isopor, og sparkler og skjærer ut detaljeringer som trengs. Når det er sånne store ting som skjold og sånt, støper jeg ikke av, da lager jeg bare den ene versjonen. 5 Tegn rundt og skjær ut. Puss gjerne skjæreflatene med sandpapir for å gjøre få en gjevn kant. The Replica Prop forum: Protocol Fx: Banzaicon 3: Matsuri, Larvik april Desucon, Oslo juni Natsucon, Tromsø august Torucon, Trondheim 8. september Metrocon, Stavanger 22. oktober Kawaiicon, Porsgrunn dato ikke satt Coscon, Oslo dato ikke satt Det er jo et møysommelig arbeid som man ikke skulle tro så mange har konsentrasjon til. Hvorfor blir cosplay-miljøet større og større? Man får utløp for kreativitet ved å drive med det, og man møter mange greie folk som har samme interessen. Og så er det jo veldig morsomt å være noen andre, at man på en måte kan unnslippe dagliglivet litt, ved å kle seg ut som Naruto eller Boba Fett. Og fordi det er morsomt! Det er ikke noe annet å si. Det er ufattelig morsomt! Varm opp. Vi brukte varmepistol, men du kan også legge det i ovnen på 150 C og vente til overflaten er blitt glassert og materialet hever seg litt. Bøy til emnet og la det avkjøles. Oppvarming og tilbøying må gjentaes et par ganger. Fest gjerne med tape eller bånd rundt emnet slik at du får den ønskede formen, før du varmer det ordentlig opp en siste gang. Fordelen med å bruke gaffatape, er at den trekker seg sammen når den blir varm. Du kan lage detaljeringer på overflaten med sandpapir og flere pålimte elementer. Med denne enkle teknikken kan du lage alt fra disse små armdetaljene, til store brystplater og hele kostymer. 22 Pegasus nr. 19 oktober Pegasus nr. 19 oktober 23

13 og hvermann. I kjelleren på Sogn blir det også lagd en type rustning kalt Lorica Segmentata, i tillegg til hjelm, tunika og kappe. Og her er det dedikasjon som gjelder, for en fellesnevner ved utstyret er at det er tidkrevende å lage. Til gjengjeld blir det desto stiligere. I et samfunn der alt masseproduseres og lages for å bli ødelagt dagen etter garantien går ut, er det noe eget ved å legge sjela si i et ordentlig stykke arbeid. Men man blir ikke en barsk romer bare fordi man har et kult kostyme man må også lære seg å sloss. Legionen er en flott inngangsport til blankvåpenfekting, men også den litt mildere varianten med lateksvåpen er en slager. I tillegg til å lære seg grunnleggende fekting blir det også trent på linje- Formsydde og tettsittende klær var et tegn på at du var usivilisert og barbarisk. TEMA: MOTE Legio XV beinharde menn i korte kjoler «I ve seen much of the rest of the world. It is brutal and cruel and dark. ROME IS THE LIGHT» I en mørk og overfylt kjeller på Sogn holder det til en gjeng som ikke helt vil gi slipp på en for lengst tapt fortid. Legio XV er en laiv- og reenactment-forening med en forkjærlighet for Romerriket og håndverk, og her er det gjenskapning av romersk soldatutstyr fra omkring år 100 e.kr. som gjelder. Tar man en titt inn i verkstedet deres, ser man hyller fylt til randen av skinnende rustninger, en rekke forseggjorte skjold, vegg på vegg med verktøy og bilder fra diverse laiver. Veggene er prydet av visdomstekst: Victoria Emilie Lofstad Foto: kristine engum ord som «En hjelmehylle er ikke finere enn den styggeste hjelmen» og «Spørsmålet er ikke hva riket kan gjøre for deg, men hva DU kan gjøre for RIKET». Legionærklær og barbariske plagg Hver uke fylles kjelleren med hammerslag og sying idet medlemmene tar verktøyet fatt for å lage romerske legionærkostymer. Utstyret som lages her er ikke bare stilig, det har også praktiske finesser. Sandalene har metallnagler på undersiden så man skal «Spørsmålet er ikke hva riket kan gjøre for deg, men hva DU kan gjøre for RIKET» få godt bakkegrep når man sloss, og beltet har som funksjon å skulle holde tunikaen på plass når man setter seg ned, for å hindre at man viser frem sine edlere deler til gud strid, for det er ikke som en gjeng individer man er sterkest, men når man sloss sammen som ett stort beist. Når det kommer til mer hverdagslig mote i Romerriket, viser det seg å ha vært strenge normer. En av Legionens medlemmer forteller entusiastisk: Det var sjeldent du så romere i gule klær. Gult betydde enten at du hang med grekere (noe du ikke vil beskyldes for), eller at du var homofil. Formsydde og tettsittende klær var heller ikke det helt store. Det var et tegn på at du var usivilisert og barbarisk. Man skulle helst ha firkantede, hengende plagg som tunikaer og togaer. Med formål å «vinne laiven» Legio XV var tidligere en del av Universitetets Rollespillforening, Levende (URL), som var en forening for laivinteresserte. Sammen dro de på flere store laiver, og oppdaget at snart at til tross for å være en liten og dårlig bevæpnet styrke, kunne de stoppe overveldende angrep av fienden ved å være velorganiserte, disiplinerte og bestemte. De bestemte seg for å videreutvikle seg som spesialstyrke, og formet en større romersk armé. Formålet deres var å dra på laivarrangementer og sparke rumpe. Senere fikk de også i oppdrag fra museer og arrangementer å vise frem romersk hærutsyr og kamptaktikker. Nå, 15 år etter at foreningen ble dannet, har Legio XV ikke bare et bulende verksted, i tillegg har de også stolte tradisjoner. Hvert år feires korsfestelsen med kjemmelaget mat fra det romerske imperiet, honningvin og med leker som «sett Jesus på korset» (en lek som minner mye om «sett halen på grisen»). I tillegg er foreningen selvutnevnte hedersgjester på Universitetets Cæsarfester. Legio XV Formål: lage romersk legionærkostymer og dra på laiv og reenactmentarrangementer. Leder (kalt Consul): Sunniva Proserpina Aemilia Aktive medlemmer: ca. 20 Grunnlagt: omkring 1998 Hjemmeside: TEMA: MOTE 24 Pegasus nr. 19 oktober Pegasus nr. 19 oktober 25

14 Midtside-nerden: Stephan Nordnes Eriksen Setter fokus på spillutvikling og mener nordmenn har en jobb og gjøre. 26 Pegasus nr. 19 oktober Pegasus nr. 19 oktober 27

15 Tekst: Katrine Øverlie Svela Foto: Henrik August Orre han seg derfor i selve arrangeringen, og fikk snart ideer til forbedringer og justeringer. En stor kaffe! Stephan Nordnes Eriksen møter oss på studentkafeen på NTNU. Jeg er egentlig ganske avhengig av kaffe, legger han forklarende til. På en gjennomsnittlig dag drikker jeg minimum to kopper, og noe maksimum har jeg ikke. Rundt eksamen går det gjerne med flere liter om dagen. Og i går var nærmest å regne for eksamen. Det var kick-off for Norwegian Game Awards 2012, og som leder av årets konkurranse var det Stephans første ordentlige anledning i rampelyset. Over 200 spillinteresserte studenter var samlet i Olavshallen i Trondheim for å høre foredrag, spille, mingle, og så smått begynne å utvikle spillkonsepter. Vi tar med de breddfulle kaffekoppene våre, finner oss et bord, og jeg spør om Stephan er fornøyd med gårsdagen? Veldig fornøyd. Det gikk etter planen, sånn cirka i alle fall. Jeg hadde ingenting å gjøre med det rent praktiske, med det å rigge opp og disse tingene her. Min oppgave var sceneshowet og presentasjonen jeg holdt. Utover det var jeg nok mest gjest, og det ble veldig bra. Snublete sti NGA er Norges største spillutviklingskonkurranse for studenter. Hvert år deler de ut priser på flere titalls tusen kroner til de beste spillene, og flere ganger har det resultert i firmaoppstart og kommersielle utgivelser. Gårsdagens kick-off var det første i en serie arrangementer frem mot finalen til høsten. Hadde du ingen nerver? Jo, jeg vil ikke si at jeg ikke hadde det, men jeg hadde det overraskende veldig fint. Jeg tror det hjelper på at man vet at publikum er der fordi de har veldig lyst til å være der, da blir det lettere å snakke til dem. Det var for ganske nøyaktig ett år siden at Stephan engasjerte seg i NGA. Egentlig hadde han planlagt å delta med et spill, men de han ville lage spill sammen med rakk ikke konkurransen. I stedet involverte Stephan Nordnes Eriksen Aktuell med: Leder av Norwegian Game Awards Født: Bor i Trondheim. Kommer fra Sofiemyr, i Oppegård. Søsken: én halvbror og én halvsøster. Sivilstatus: Kjæreste. Studier: Datateknikk på NTNU. Drømmejobb: Dataspill på en eller annen måte. Yndlingsspill: Minecraft, Battlefield 3, og GoldenEye til Nintendo 64. Jeg ble veldig inspirert og så mulighetene. Da fikk jeg også lyst til videreutvikle det littegran og sette mitt eget preg på arrangementet. Jeg hadde et litt annet syn på hvordan NGA burde være, enn de som satt i styret da hadde. Hva gjør deg til en god leder for NGA? Jeg har forståelse for spill og spillutvikling, og jeg har, velger jeg å tro da, mye kunnskaper om spillindustrien. Så jeg forstår hva det innebærer å lage dataspill, noe man kan få behov for. Og jeg skjønner kanskje litt mer om hvordan ting må henge sammen for å lage et bra spill, det kreves mer enn bare å kunne programmere. Og så føler jeg at jeg etter hvert... Stephan stopper opp og leter etter de riktige ordene. Begynner på nytt. Det har vært en litt snublete sti å være leder for NGA, men etter hvert så føler jeg at jeg har mestret det å faktisk styre et team. Det er vel en av de tingene jeg har lært meg etter hvert. Det å tørre å sjefe litt rundt og fortelle folk at de må jobbe og disse tingene her. Jeg var nok ikke så superflink på det da jeg startet, men det er sånt som kommer, og det er jeg veldig glad for at jeg fikk muligheten til å lære meg. Det har vært en litt snublete sti å være leder for NGA. Stephan n. eriksen Vil være bedre enn svenskene Det var da Stephan spilte Supermario Bros som 7-åring at spillinteressen virkelig tok til. Det var det første Supermario-spillet på 8 bits Nintendo, og han strevde seg gjennom bane etter bane. I en av underverdenene kom han plutselig til å gjøre en oppdagelse; man kunne hoppe oppå toppen av noen av blokkene og komme seg til warp-tubene. Han ble så glad at han hoppet opp og ned i sofaen, da han forsto at han nå kunne hoppe over flere baner. Fremdeles sitter dette øyeblikket igjen som den beste spillopplevelsen. Norwegian Game Awards (NGA) Norges største spillutviklingskonkurranse Drevet av studentorganisasjonen Start NTNU Første gang arrangert i 2008 I år deler NGA ut priser i syv kategorier Hoverdprisen «Game of the year» er på kr Hvert lag må bestå av minst 50 % studenter Siden er det blitt mye spilling og også noe egen spillutvikling. Stephan spiller Minecraft så ofte han kan, Battlefield 3 kommer på en god andreplass. I tillegg han har over 200 spill på steam-kontoen. Nå går imidlertid det meste av tiden med til NGA, men hvorfor er det verd å ofre så mye tid på det, hvorfor er NGA så viktig? NGA er viktig fordi spillindustrien i Norge ikke er like flott som i de andre nordiske landene. Og nordmenn liker jo å være bedre enn svenskene i de fleste ting, men akkurat i dag ligger vi litt bakpå. For eksempel ser vi i Sverige nå at spill som Minecraft og Magica, som er blitt utviklet av få personer, har gjort det veldig bra og vi tror at nordmenn kan få til det samme. Ved å holde et arrangement som Norwegian Game Awards vil vi oppfordre folk til å prøve, og forhåpentligvis klare, å lage et spill med samme suksess. Stephan forklarer at det er noen i Norge som er veldig flinke og har gjort det stort, men at det er for få. Dessuten er flere av de tidligere norske spillselskapene, kjøpt opp av utenlandske selskaper eller flyttet ut av landet. Den trenden liker han ikke, for selv vil han gjerne jobbe i den norske spillindustrien uten å måtte flytte utenlands. Likevel ser han optimistisk på den norske spillfremtiden: vi prøver å gjøre så godt vi kan for å stimulere til spillutvikling. Stephan n. eriksen Jeg tror det kommer til å komme veldig mange inn i spillindustrien i Norge fremover. For det første har det blitt mye lettere å lage spill i det siste, og det gjør at flere som kanskje ikke hadde muligheten til å lage spill før kan gjøre det nå. Norwegian Game Awards har jo også holdt på en stund, og vi prøver å gjøre så godt vi kan for å stimulere til spillutvikling. I tillegg ser vi at Norsk Filminstitutt har begynt å arrangere NM i Gameplay og litt sånne ting, slik at det er mer fokus på spill for tiden enn det har vært tidligere. Det kan jo hende at jeg bare møter de som er interessert i spill om 28 Pegasus nr. 19 oktober Pegasus nr. 19 oktober 29

16 «Jeg foretrekker å spille et kult spill et par timer enn å se film en kveld.» Retrofuturisk couture Normale mennesker kan beholde sine moter; for nerdene er det steampunkens mekanistiske viktoriana som gjelder. Tekst: Susanne Bergø & Victoria Lofstad Fotografier: Internettet dagen, men jeg møter veldig mange som er interessert i spill, så hvis alle de faktisk lager et spill, er det absolutt muligheter! Heller spill enn film Engasjementet lyser av ham når han snakker om dataspill, og det er tydelig at det er et felt han har diskutert ofte i det siste. Med en stab på bare åtte personer har alle i NGA mye å gjøre for å få et så stort prosjekt opp å gå, og som leder har Stephan det overordnede ansvaret for at alt går i orden. Det har hendt han har blitt vekket klokken syv om morgen av at noe er galt og må fikses med det samme. Da er det bare å helle i seg kaffe og begynne å jobbe, morgenforelesningene er det bare å glemme. Da gjelder det å fokusere på det man får igjen for prosjektet, det man gleder seg til; Jeg gleder meg til å se alle spillene som deltar i konkurransen vår. Gleder meg til å ha en pc med alle spillene instalert og bare prøve dem selv, og se hva folk har laget for å delta. Det går nok med noen timer der. Det er veldig gøy å se at studenter i hele Norge klarer å lage spill som jeg synes er morsomme å spille. Hva er det du liker ved et spill? Jeg er veldig fan av spill jeg kan spille sammen med andre, om det er venner eller online. Jeg liker også de litt lengre spillene, disse rollespillene og sånn. Det jeg ser etter er ofte spenning og litt action. Og så liker jeg godt indie-spillene da, for de er ikke så veldig lange. De kan vare omtrent like lenge som en film, så da vil jeg foretrekke å spille et kult spill et par timer enn å se film en kveld. Er du en god eller dårlig taper? Uansett hva jeg svarer så blir det vel ikke riktig. Jeg velger å tro at jeg er en over gjennomsnittet god taper, men det er ikke sikkert at det stemmer. Man prøver jo så godt man kan å være en god taper, og en god vinner, men jeg vet ikke hvor godt det går alltid. Du får nesten spørre de jeg er med når det skjer, ler han. I gårsdagens ilddåp tapte han i alle fall ikke. Kick-offen var den delen av NGA han trodde ville bli det vanskeligste, men nå er det gjennomført og bare opprydningen gjen- står. Resten av prosjektet er ikke Stephan så bekymret for. Jeg føler jeg har et crew med meg nå som er veldig flinke, så jeg har tro på at vi vil få til alt som kreves. Det er ikke alltid sånn at man får flere og bedre ting gjort hvis man er flere folk. Man må ha de riktige folkene, det er veldig viktig. Kanskje gruer han seg litt til å bli ferdig, til vinneren er kåret og årets NGA er avsluttet. Men han gleder seg også til å ha tid til å begynne egne prosjekter. Til å våkne til dager uten forpliktelser. God frokost, gjerne egg og bacon, jeg er ferdig med alt som har med lekser og skolearbeid å gjøre, sånn at jeg kan sette meg ned og spille et spill og være sammen med kjæresten min, det er en bra dag. Vi ønsker å fremheve personer som gir av seg selv for miljøet. Har du tips om hvem som fortjener å bli hedret som midtsidenerd i Pegasus, send en e-post til styret@ magasinetpegasus.no Steampunked armour: Skaper Ian Finch-Field poserer her ikledd sin steampunkede rustning og krone. Foto: Jen Steele TEMA: MOTE 30 Pegasus nr. 19 oktober Pegasus nr. 19 oktober 31

17 TEMA: MOTE Steampunk Steampunk var originalt en litterær sjanger som kan beskrives som viktoriansk science fiction. Navnet var en referanse til den samtidige dystopiske science fiction-sjangeren Cyberpunk, en annen distinkt underkategori av science fiction, som den ellers har lite til felles med. Steampunk er en bred sjanger, og det som var samtidens science fiction på slutten av 1800-tallet er dagens retro steampunk. Eksempler på dette inkluderer H.G. Wells og Jules Verne. Selv om steampunk foregår i viktoriatiden holder den seg ikke så altfor mye til den tidens begrensninger. De gale professorene holder seg ikke til så enkle ting som telefoner og biler og andre ting som faktisk ble oppfunnet på den tiden, men inkluderer også dampdrevne roboter og jetpacks. Hva vil det si å steampunke? De siste ti-femten årene har steampunk sluttet å være bare en litterær sjanger. Det er blitt voldsomt populært i film og spesielt tegneserier på grunn sine ofte spektakulære visuelle elementer. Denne populariteten har ført til at mange fans av sjangeren har forsøkt å lage sine egne steampunkede kostymer. Det fungerer litt på samme måte som cosplaying, men istedenfor å lage en allerede eksisterende rollefigur, skaper man sin egen. Disse rollene er gjerne en typiske steampunkfigurer, som luftskipspirater, mekanikere eller gale vitenskapsmenn. Kostymene de lager er ofte intrikate, dekket av ørsmå tannhjul og andre detaljer, alt malt eller laget i skinnende messing og slitt lær. Kan jeg steampunke ALLE tingene? Det kan virke slik. Et kjapt googlesøk kan skaffe deg bilder av alt mulig nerdete i steampunket form; superhelter, Doctor Who-monstre, Darth Vader og antageligvis alt annet du kan komme på. Også nyttegjenstander kan steampunkes, som for eksempel terningsett. Det finnes heller ingen grenser for hvor mange steampunkede vesker, smykker og notatbøker internett kan skaffe deg hvis du vet hvor du skal lete, men det er kanskje enda kulere å prøve å lage tingene selv. Steampunkdice: gi rollespillkampanjen din et snev av stil. Kreasjon: MechanicalOddities på etsy. lampe: 199$ fra etsybruker elecguitarbuilder. ne til vanlig, har de alt mulig steampunk stæsj, som for eksempel PCer moddet til å se ut som klassiske skrivemaskiner. Vintage maskiner er også kult, for eksempel symaskiner fra det senere 1800-tall og gamle kompass og klokker. De bruker mye av sin fritid på å skape imponerende kreasjoner, både innen kostymer og kunst. Dette har ikke gått resten av samfunnet helt upåaktet hen, for eksempel hadde det historiske vitenskapsmuseet i Oxford hadde for et par år siden en utstilling av steampunkkunst. Så hvorfor steampunker vi? Som all science fiction er steampunken en form for virkelighetsflukt. Den fabler tilbake til en tid vi oppfatter som mer optimistisk, en verden hvor alt kan finnes opp hvis du bare har nok damp og pågangsmot. Spesielt de siste ti årene, med mye urolighet på verdensbasis, økonomiske krisetider og en litt dyster stemning er det lett å forstå at man søker tilbake til en enklere (og lettere romantisert) tid. Det faktum at viktoriatiden ligger såpass nære oss selv i tid, i motsetning til, si, klassisk høyfantasi, gjør det også lettere å identifisere seg med rollefigurer i den tiden. Det er en tendens til at man tillegger sine viktorianske roller mer moderne holdninger -jeg er for eksempel ikke sikker på hvor mange kvinnelige damprobotbyggere de hadde på den tiden- men man kommer ikke unna at dette var det britiske imperiets stortid, og det har betydning for alle deler av det samfunnet steampunken idoliserer. Det viktigste med steampunken er kanskje hvor visuelt imponerende mye av det er. Estetikken var viktigere på attenhundretallet, vakre detaljer var essensielt, også for bruksgjenstander. Dette appellerer veldig i en tid der design i hovedsak skal være ensfarvet og strømlinjeformet, uten flere dekorative detaljer enn silhuetten av halvspist frukt. Det finnes sågar de som hevder at steampunk burde være en livsstil, og at det derfor er feil å bare omfavne de visuelle elementene. Men gitt de politiske idealene den tiden hadde er det kanskje like godt å holde seg til kule kostymer på cons og noen gulltannhjul limt bakpå mobilen. Nerfpunk Steampunk-tips Nerfvåpen er en type lekevåpen som skyter skumgummipiler, og er laget av plastikk i grelle farger som oransje, gul og grønn. I steampunk har det blitt et relativt vanlig fenomen å ta utgangspunkt i et nerfvåpen, for så å steampunke det med maling, tannhjul, lær og diverse. Men der det finnes trender, finnes det også motreaksjoner. I dette tilfelle har bruken av nerfvåpen i steampunk vært utgangspunkt for en ny type punk: nerfpunk. Istedenfor å steampunke nerfvåpen, lar de heller våpnene ha sin opprinnelige farge, og tilpasser kostymene sine til å matche nerfvåpnenes knæsje farger. I design likner kostymene gjerne på steampunkkostymer, men fargene er gule, oransje og blå istedenfor de brune nyansene som er vanlig i steampunk. Resultatet er fargerikt, oppsiktsvekkende og svært, svært harry. Kule steampunkverker for de interesserte: Bas lag-serien til China Miéville (Perdido Street Station, The Scar, Iron Council) The Invisible Man av H.G. Wells The League of Extraordinary Gentlemen av Alan Moore (tegneseriene!) La Cité des Enfants Perdu film av Jean-Pierre Jeunet Hvor kan jeg steampunke? Mange cons har steampunk som tema i disse dager, både Hexcon og Norcon, som allerede har vært, men også Arcon i juli oppfordrer til å dekke seg i mekanistisk viktoriana før du kommer for å nerde spill i slutten av juni i år. TEMA: MOTE Hvem er disse tannhjulbefengte folka? For mange er steampunk blitt nesten en slags livsstil. Dog de ikke går i kostyme- oppbevaring: til alle dine luftskipsreparasjonsbehov. Kreasjon: Ian Finch-Field. klassisk design og moderne teknologi: fra etsybruker freelandstudios. pokemon (over faktaboksen): ALT kan steampunkes. Dampdrevne pokemon tegnet av Elliot Dombo. Kan jeg få tak i ALLE de steampunkede tingene? Etsy.com Ebay.com Steampunkworkshop.com 32 Pegasus nr. 19 oktober Pegasus nr. 19 oktober 33

18 Tekst: Anders Moe illustrasjon: Andrea miranda sand bruer og Mats gullikstad TEMA: MOTE Japan Japansk mote, ofte kalt J-fashion, har blitt ganske stort i vesten i det siste, og ikke fordi den japanske motebransjen har hatt en vellykket lansering. Det er fansen selv som har tatt initiativet, og det som inspirerer fandom i vesten, er ikke motehus eller designere, men gatemoten. Søt, outrert og vidunderlig Lolita-stilen henter mye inspirasjon fra goth og viktoriatiden. Goth-loli bruker mye svart, sweet-loli er rosa. Loli-stil viser ikke så mye hud, stikkord kan være elegant og søtt, kjolene skal nå ca. til kneet; tykke strømper, ingen utringing. Blonder overalt, gjerne kyse eller hatt. Skoene kan være støvletter med platåsåler. Aristocrat er goth-loli for voksne. Visual-Kei, som også er en musikkstil, ligger og i denne delen av motebildet. Decora, Spank og Oshare-Kei henter inspirasjon fra pop-punk og åttitallet. Decora er mest outrert, med lag på lag av klær i sjokkrosa og andre fluoriserende farger, leggvarmere i forskjellige farger og masse sminke og accessories i plast. japanske motebildet plass for kvinner med A-kopp og mindre enda. I noen stiler går det an å være Pettanko: helt strykebrett, men med dyp utringning. J-Fashion i Norge I Oslo har butikkene Neo-Tokyo og Outland et lite utvalg av klær og noen moteblader. Neo-Tokyo har det glorete Kera, det litt mer modne ViVi og glittersøte Ageha, av klær har de et utvalg Goth-loli og Punk. Goth-loli er nok den mest populære J-Fashion-varianten i Norge; goth-miljøet har blitt stort. J-Fashion-miljøet i Norge pleier å ha oppvisning på Desucon hver sommer. I 2011 hadde man klart å skaffe modeller og klær til å vise frem 15 forskjellige gatemote-stiler, deriblant tre Loli- og fire Gyaru-varianter, Visual- og Oshare-Kei, Aristocrat og Oji («prins», den mannlige utgaven av Loli). Monica Tang drev inntil for kort tid siden nettstedet Jfash.net, men la ned nettstedet fordi domenenavnet kostet for mye og folk allikevel foretrakk å skrive om antrekkene sine på sine egne blogger. Hun er Gyaru på heltid, og hun merker at hun stikker seg ut: Hun får mange positive reaksjoner og ett og annet surt blikk fra enkelte gamle folk. - Det er min måte å uttrykke meg på. Det er absolutt ikke det at jeg ikke er fornøyd med meg selv, men jeg ser det som en kreativ uttrykksform; noen maler, noen skriver, og dette er min måte å være kreativ på. Japansk mote TEMA: MOTE Alice i Glitterland For enkelte er verdens sentrum jernbanebroen på Harajuku stasjon i Tokyo: her møtes unge moteinteresserte, her oppstår nye stiler og gamle kombineres og modifiseres. Her er ingenting for søtt, sprøtt eller glorete. Disse antrekkene kan man ikke gå med hele dagen på skolen går man i skoleuniform, på kontoret i dress. Noen japanere prøver å sette sitt personlige preg på uniformene sine, og japanske ungdomsskolejenter har i årevis brukt «loose socks» med skoleuniformene, en variant av tennissokker omtrent med passform og størrelse som potetsekker. For å holde dem oppe, trengs sokkelim. Jeg trodde disse sokkene skulle gå av moten etterhvert, men sokkelimet produseres fortsatt; nyttig for alle som går med «zettai ryouiki» (ordrett «definitivt territorium»), et bart område mellom skjørtekant og strømpestrikk. Dette er nok mest aktuelt for jenter, men herreskjørt er ganske vanlig innen Visual-Kei og Oshare-Kei. Japanske størrelser er små, og skjønnhetsidealet er slankt. Japanske bukser som bare er XXXXL er for den som etter norsk standard er virkelig slank. Til gjengjeld har det Gyaru er «Gal», uttalt på japansk, og så nær Japan kommer Ibiza. Stilen forbindes med mye bar hud og gullfargede shorts. Monica kjøper klær i vanlige klesbutikker i Norge; det gjelder bare å sette dem sammen til et Gyaru-antrekk. Monica kan ikke lese japansk, men hun klarer seg lenge med å se på bildene i Gyaru-magasinene Egg og Soul Sister. Soul Sister er et blad for en ny undergenre av Gyaru-moten, Ora-ora, som har mørke og rocka elementer. Monica har hatt bilder på trykk i begge disse bladene. Gyaru-stilen er kjent for store mengder sminke, fargerik neglelakk og tunge øyenvipper. Tradisjonelt hadde Gyaru-stilen ganske mørk hud, men etterhvert som stilen er blitt mer internasjonal, har man blitt mer tilbakeholdende med brunkremen. Det tar Monica 30 minutter 1 time å sminke seg. Monica Tangs blogg: Berømt japansk goth-loli-butikk som har engelsktalende personale og sender over hele verden: Amerikansk nettbutikk som har sokkelim og mye annet nyttig: Mangaen Othello handler om goth-lolier i Harajuku. Mangaen/animen Paradise Kiss handler om en liten street fashion-systue. Mangaen/animen Gals handler om nettopp gyaru. 34 Pegasus nr. 19 oktober Pegasus nr. 19 oktober 35

19 På knokene løs Digital kunst gjør braksuksess. Tekst: Eirik Lysenstøen Bilder: Fra utstillingen digital kunst TEMA: MOTE matspalten Tekst: Sten J. McNeil Ånnerud Noen ting er fryktelig umoderne, men funker allikevel kanskje ikke av samme grunn som første gang de var populære, men allikevel. Omtrent som den originale Batman-serien (eller Lynvingen, om du vil). Mange tidlige morgener ble tilbrakt foran fjernsynsapparatet mens Lynvingen og Robin havnet i knokekamp på skjermen og det sto «BIFF!» hver gang noen fikk inn et saftig slag. Lite fiskepudding, mye muskler. De som liker det kaller det klassisk de andre kaller det «utdatert». Fiskepuddingen har fått et ufortjent rykte, særlig av den typen som serveres med hvit saus i terteskjell. Det er veldig enkelt, veldig 80-talls, og så langt fra sushi og tapas man kan komme. For å lykkes trenger man egentlig ikke å kunne mer enn å lage hvit saus, skjære opp fiskepudding og åpne en pose frosne erter og gulrøtter. (Hemmeligheten bak en klumpfri hvit saus er for øvrig å lage den i en stekepanne eller vid, lav kjele med høye kanter.) Selvsagt kan man gjøre den mye mer moderne med andre grønnsaker, som paprika, små brokkolibuketter, sukkererter eller lignende eller bare ved å bruke ferske gulrøtter og erter. Men skal du først ha noe umoderne, men godt, slår ingenting god husmannskost. Svineknoker er ofte på tilbud. Det er latterlig enkelt å tilberede putt knokene, gjerne røkte, i en kjele, skjær opp litt løk og selleri, ha i litt hel pepper og laurbærblad, dekk med vann og la koke i noen timer i alle fall to til kjøttet faller fra bena. Ta opp kjøttet og skjær det i biter. Sil kraften den kan du bruke for eksempel til ertesuppe eller min favoritt, sursøt saus. Og nei, denne har ingenting med kinarestauranter å gjøre. Ta et par løk, rens dem og skjær dem i strimler. Smelt et par-tre spiseskjeer smør i en dyp stekepanne eller vid, lav kjele. Ha i løken og la den surre til den blank, men ikke brun eller brent. Dryss over mel omtrent like mye mel som smør. Rør ut. Det blir ganske klumpete, men ikke fortvil enda. Ha i kraft fra svineknoken, litt etter litt, og rør til jevningen blir glatt og fin. Så kan du ha oppi mer kraft ca en halv liter eller mer. La den koke til den er så tykk som du vil ha den. Deretter må du smake godt til med salt (vær forsiktig, knokene kan være veldig salte), pepper, salt og sukker. Servér med knokekjøttet, kokte poteter og for eksempel kålrotstappe. Og hvis noen sier at du er håpløs umoderne kan du bare fnyse av dem og si at du er tidløs. God smak går aldri av moten. I januar åpnet en utstilling av digital kultur i kunstpassasjen på Jernbanetorget. Utstillingen, i regi av KANDU og Hyperion, var i utgangspunktet ikke tenkt å vare mer enn i litt over en måned. Men tilbakemeldingen fra publikum har vært svært god, og utstillingen har blitt forlenget til å vare ut mars. Innbrudd I løpet av januar ble utstillingen utsatt for innbrudd da noen knuste glasset og rasket med seg et av utstillingsobjektene, samt en PlayStation 3 av den aller første typen. Ikke århundrets kupp, med andre ord. Nytt monterglass og et hult PS3 chassis er på plass, så utstillingen fortsetter ufortrødent. Vil du oppleve en utstilling av digital kunst i Norge som strekker seg fra datahobbyens spede barndom fram til i dag har du muligheten frem til i begynnelsen av april. Pikslar Pikslar er et samarbeidsprosjekt mellom Hyperion og KANDU Besøk Pikslars hjemmeside på Utstillinga tar for seg digital kultur som har blitt skapt av miljøer rundt datatreff slik som The Gathering. 36 Pegasus nr. 19 oktober Pegasus nr. 19 oktober 37

20 Fantasiduellen Filmåret 2012 F SF RL KB D H Hva er kjernen i Harry Potters tryllestav laget av? Hvor mange fingre har E.T? Hva heter det ett år gamle, nordiske laiv- og rollespill-magasinet som nå får dansk redaktør? Hvor mange runder spiller man i det Estiske undervanns-mesterskapet i dam? Kodespråket CSS ble oppfunnet i 1994, hvilken nasjonalitet har oppfinneren? Hva betyr Hyperions motto «Per imaginationem in futurum»? Fasit: F: En fjær fra Humlesnurrs føniks Vulcan, SF: 4 på hver hånd, RL: Playground, KB: 7, D: norsk, H: Med fantasien inn i fremtiden filmspalten Tekst: Sandra Mileo Filmåret 2012 har mye å by for Pegasus-leseren. Året rommer mange filmer, flere som man har ventet lenge på. Det er dessuten mye å hente innen fantasy, superhelter og sci-fi-sjangeren. Joss Whedon. The Avengers er en av filmene, og kommer på norske kinoer i slutten av april. Regissert av Buffy-skaper Joss Whedon, blir dette hans første kommersielle film utenfor Buffy og Firefly-universet. Jeg kan også legge til at Superhelter, hobbiter og Joss Whedon er nøkkelordene for kinoåret Whedon har vært tilknyttet flere prosjekter samtidig som The Avengers ble spilt inn. Han er manusforfatter bak skrekkfilmen Cabin in the Woods, som også er kjøpt inn til kinomarkedet i Norge, og regissør av en ny filmatisering av Shakespeare-dramaet Much Ado about Nothing. Sistnevnte har foreløpig ingen releaseplaner, men vil muligens være å finne på DVD-markedet i løpet av The Avengers er ikke den eneste superhelt-filmen som blir lansert i Det kommer både en ny Spider-Manog Batman-film i løpet av året. Hobbiten. Men vi må vente nesten et år for den aller største godbiten. Nærmere bestemt ved juletider, når Peter Jacksons Hobbiten får premiere i Norge. Filmen er spilt inn, og blir lansert i 3D-formatet. Til fansens fornøyelse samler den også en stor del av rollebesetningen fra Ringenes herre-filmene. Det har vært tilknyttet store forventinger til Hobbiten, siden prosjektet først ble annonsert, så det gjenstår å se om den vil kunne tilfredsstille både publikum og kritikere. Hva som blir mine favoritter i filmåret 2012, er vanskelig å forutsi. Det er et relativt sterkt program, ispedd mange filmer innen sjangrene vi liker å se. Jeg vil allikevel holde en knapp på The Avengers som jeg rett og slett gleder meg til. Ida Vania Xayide Skirbekk, leder av Båtturen Atlanticon Båtturen Atlanticon er en liten spillforening i Hordaland, med hovedvekt i Bergen. Før reiste de på båttur, nå på hyttetur, for å spille masse brettspill, noe kortspill og litt rollespill. Foreningen er ikke-alkoholfri og har derfor 18-årsgrense for å kunne bli medlem, 16 med tillatelse fra foresatte. F: Det er en føniksfjær. Fjæren til Humlesnurr sin føniks. SF: Hm... Nå ble jeg usikker. Tre tror jeg. Jeg sier tre, men jeg må innrømme at det er en stund siden jeg visste sånne ting. RL: Åj, det aner jeg ikke i det hele tatt. KB: Ehm...? Har ikke peiling. Jeg gjetter på 3 igjen, jeg. Tre er jo et magisk tall. D: Det vet jeg ikke. Men jeg går for finsk, siden det var det første som falt meg inn. H: Skal vi se.. Jeg tenker at det må være noe liknende «imagine the future», men så er det de småordene som er litt trøblete. Jeg er ikke så stø i latin akkurat. Men okei, fantasi, drømmer og ideer er det første, fremtid det andre. Så jeg gjetter på «Fantasi for fremtiden». Unni Beate Solberg-Mortensen, leder av Bergen Frie Improvisasjonsteater Bergen Frie Improvisasjonsteater er en organisasjon som ønsker å fremme fritt improvisasjonsteater på Vestlandet. Organisasjonen skal samle kunnskap og materiell, og støtte medlemmer som ønsker å arrangere BFITarrangementer. F: Det er en føniksfjær. SF: 3. Ikke at jeg har peiling, jeg bare gjetter. RL: Ingen anelse. KB: Øh, unnskyld? Hakke peiling. En. Jeg gjetter en. D: Hm Jeg gjetter på amerikansk. H: Imaginationem har noe å gjøre med å forestille seg, og futurum er fremtid, så jeg gjetter på «Å forestille seg fremtiden». I utgavens duell får Bergen Frie Improvisasjonsteater ett poeng, mens Båtturen Atlanticon klasker til med hele 1.5 poeng! Pegasus gratulerer med seieren! 38 Pegasus nr. 19 oktober Pegasus nr. 19 oktober 39