6YDOHRPUnGHW )RUVODJWLO 3URJUDPIRUNRQVHNYHQVXWUHGQLQJ

Transkript

1 )RUVODJWLO 3URJUDPIRUNRQVHNYHQVXWUHGQLQJ

2 69$/(205c'(7 )256/$*7,/ 352*5$0)25.216(.9(16875('1,1*

3 ,11+2/'6/,67(,QQOHGQLQJ... side 5 *HQHUHOW... side 5 5HWWLJKHWVKDYHUH... side 6 )RUPnOHWPHGNRQVHNYHQVXWUHGQLQJHQ... side 7 /RYYHUNHWVNUDYWLONRQVHNYHQVXWUHGQLQJHU... side 7 )RUKROGHWWLOGHQUHJLRQDOHNRQVHNYHQVXWUHGQLQJHQIRU 1RUVNHKDYHW+DOWHQEDQNHQ... side 8 )RUKROGHWWLODQQHWORYYHUN... side 8 6DNVEHKDQGOLQJRJWLGVSODQIRU.8... side 8 3ODQHUIRUXWE\JJLQJRJGULIW... side 9 7LGVSODQ... side 10 5HVHUYHU... side 10 %RUHRJDQOHJJVIDVHQ... side 11 %RUHRJDQOHJJVDNWLYLWHW... side 11 7LOWDNLERUHRJDQOHJJVIDVHQ... side 11 3URVMHNWEHVNULYHOVHIRU6YDOHXWE\JJHWVRP1RUQHVDWHOLWW... side 11 8WVOLSSRJXWVOLSSVUHGXVHUHQGHWLOWDN... side 13 8WVOLSSWLOOXIW... side 13 8WVOLSSWLOVM... side 13 8WVOLSSVUHGXVHUHQGHWLOWDN... side 14 6LNNHUKHW... side 14 $YYLNOLQJ... side 14 0LOM NRQVHNYHQVHU... side 15 5HJLRQDONRQVHNYHQVXWUHGQLQJIRU+DOWHQEDQNHQ1RUVNHKDYHW... side 15 %DNJUXQQ... side 15 2PUnGHRPIDQJ... side 15.RUWRYHUVLNWRYHULQQKROGHWL side 18 1DWXUUHVVXUVHULQQHQLQIOXHQVRPUnGHW... side 19 $QWDWWHNRQVHNYHQVHUIRUPLOM HW... side 19 8WVOLSSWLOOXIW... side 19 5HJXO UHXWVOLSSWLOVM... side 21 $NXWWHXWVOLSS... side 21 5 UOHGQLQJHURJDUHDOEHVODJ... side 22.RUDOOHU... side 22 8WVOLSSIUDNODUJM ULQJ... side 22.RQVHNYHQVHUIRUILVNHULRJDNYDNXOWXU... side 22 6DPIXQQVPHVVLJHNRQVHNYHQVHU... side 23 )RUVODJWLOXWUHGQLQJVSURJUDP... side 23 8WUHGQLQJVDNWLYLWHWHU... side 23 %HVNULYHOVHDYQDWXUUHVVXUVHURJUHVVXUVXWQ\WWHOVHLLQIOXHQVRPUnGHW. side 23 8WVOLSSWLOOXIW... side 23 8WVOLSSWLOVM... side 24 $NXWWIRUXUHQVLQJ... side 24.RQVHNYHQVHUIRUILVNHULHURJDNYDNXOWXU... side 25 6DPIXQQVPHVVLJHNRQVHNYHQVHU... side 25 2SSI OJHQGHWLOWDNRJXQGHUV NHOVHU... side 25 5HIHUDQVHU... side 26

4

5 ,QQOHGQLQJ *HQHUHOW Svale er mindre oljefelt, lokalisert ca 10 km nord-øst for Nornefeltet, i sør-vestre del området på Trænabanken i Norskehavet.I området finnes flere andre prospekter som skal undersøkes og som det kan bli aktuelt å tilknytte Norne som satelitter på et senere tidspunkt. Konsekvensutredningen (KU) vil også behandle disse og kalles derfor KU for Svale-området. I utredningsprogrammet omtales hovedsaklig Svale-feltet, da det er her planleggingen har kommet lengst. Når konsekvensutredningen foreligger vil en ha tatt stilling til hvilke satelitter som i tillegg skal inkluderes i konsekvensutredningen. Svalefunnet ble gjort under boring av letebrønn 6608/10-6 i mai Brønnen påviste olje både i Melke- og Åreformasjonene. Letebrønnen er midlertidig plugget, men med mulighet for senere brønntesting. Behovet for brønntesting vil bli vurdert i lys av utviklingskonseptet og de data som allerede foreligger. Nornes platåproduksjon vil avsluttes i En rask utbygging av Svale og andre prospekter som Nornesatellitter med oppstart i 2003 vil kunne forlenge platåperioden med 2 år. Prosjektet vurderes å ha robust lønnsomhet, og tidlig innfasing til Norne vil dessuten kunne gi betydelig gevinst gjennom reduserte investeringskostnader. Dette er bakgrunnen for at en ønsker å komme raskt i gang med utbyggingen. Det er flere prospekter i PL 128 og i nabolisensene med reservepotensial som kan utløse ny infrastruktur. Disse har økte funnsannsynligheter etter Svalefunnet. Parallellt med Svaleprosjektet blir det derfor utført en områdestudie for å vurdere alternative løsninger for hele området. Det skal gjøres en oppsummering på slutten av året om oppkoblingen av Svale til Norne skal gjennomføres eller om andre løsninger skal modnes videre. Dette vil bli nærmere behandlet i konsekvensutredningen. Vanndybden i Norne-Svale området er omlag 380 m. En havbunnsutbygging med tilknytning til produksjonsskipet Norne vurderes i utgangspunktet som den beste løsningen. Konsekvensutredningen vil dekke utredningsbehovet for alle nødvendige planer etter Petroleumsloven, og vil omhandle boring, produksjon, lagring og lasting av petroleums-ressursene.

6 PL Falk 1 /HWHEU QQ Svale NORNE km )LJXU2YHUVLNWRYHUIXQQRJSURVSHNWHUL3/ 5HWWLJKHWVKDYHUH Den ikke-utforskede delen av PL 128 inneholder mange prospekter. Svale-feltet er i sin helhet lokalisert til letedelen av lisensen PL 128. Rettighetshaverne i lisensen er vist i tabell 1.1. Eierandelene er ulike for Svale inkl. prospektene og Norne pga. utøvelse av glideskala på Norne. 7DEHOO5HWWLJKHWVKDYHUHL3/NRPPHUVLHOOGHORJOHWHGHO 6(/6.$3 $QGHOHU1RUQH NRPPHUVLHOWRPUnGH $QGHOHU6YDOH OHWHGHODYOLVHQVHQ SØA SDØE SDA Norsk Hydro 8,1 13,5 Norsk Agip 6,9 11,5 Enterprise 6 10

7 Det tas sikte på at det ved innlevering av PUD skal være avtalt en kommersiell modell for hvordan verdiene skal fordeles. Dette kan baseres på en prosesseringstariff eller en unitisering. Statoil vil bli operatør for Svale. )RUPnOHWPHGNRQVHNYHQVXWUHGQLQJHQ Formålet med den feltspesifikke konsekvensutredningen er å legge et best mulig grunnlag for å vurdere hvordan utbyggingen vil påvirke miljø- og samfunnsinteresser, samt å beskrive de muligheter som finnes for å redusere eller unngå negative effekter. Programmet skal beskrive foreliggende utbyggingsplaner, vurdere antatte konsekvenser og skissere de viktigste problemstillinger som reiser seg ved utbyggingen, samt beskrive de utredninger som er nødvendige. Kapittel 5 inneholder et forslag til program som angir omfanget av konsekvensutredningen. Både programmet, studiene og selve konsekvensutredningen vil bli brukt i den interne plan- og beslutningsprosess for å få integrert viktige miljømessige- og samfunnsmessige forhold i utviklingen av prosjektet. /RYYHUNHWVNUDYWLONRQVHNYHQVXWUHGQLQJHU Konsekvensutredninger er hjemlet i Petroleumslovens 4-2. I Forskrift til Petroleumsloven 20 heter det: ³3ODQIRUXWE\JJLQJRJGULIWDYHQHOOHUIOHUHSHWUROHXPVIRUHNRPVWHUMIORYHQ VNDOLQQHKROGHHQEHVNULYHOVHDYXWE\JJLQJHQRJHQNRQVHNYHQVXWUHGQLQJ 22 i Forskrift til Petroleumsloven inneholder bestemmelser om utredningsprogram: 5HWWLJKHWVKDYHUVNDOLJRGWLGI UIUHPOHJJHOVHDYSODQIRUXWE\JJLQJRJGULIWDY HQSHWUROHXPVIRUHNRPVWVHQGHGHSDUWHPHQWHWHWIRUVODJWLOXWUHGQLQJVSURJUDP )RUVODJHWVNDOJLHQNRUWEHVNULYHOVHDYXWE\JJLQJHQDYDNWXHOOHXWE\JJLQJV O VQLQJHURJSnEDNJUXQQDYWLOJMHQJHOLJNXQQVNDSDYDQWDWWHYLUNQLQJHUIRU DQGUHQ ULQJHURJPLOM KHUXQGHUHYHQWXHOOHJUHQVHRYHUVNULGHQGHPLOM YLUNQLQJHU9LGHUHVNDOIRUVODJHWNODUJM UHEHKRYHWIRUGRNXPHQWDVMRQ'HUVRP GHWHUXWDUEHLGHWHQNRQVHNYHQVXWUHGQLQJIRUGHWRPUnGHWKYRUXWE\JJLQJHQ SODQOHJJHVJMHQQRPI UWVNDOIRUVODJHWNODUJM UHEHKRYHWIRU\WWHUOLJHUH GRNXPHQWDVMRQHOOHURSSGDWHULQJ Olje- og energidepartementet (OED) sender forslaget til utredningsprogram på høring, og fastsetter etter høringen det endelige utredningsprogrammet. )RUKROGHWWLOGHQUHJLRQDOHNRQVHNYHQVXWUHGQLQJHQIRU 1RUVNHKDYHW+DOWHQEDQNHQ Svale og de andre prospektene omkring Norne ligger innenfor det området som er omfattet av den regionale konsekvensutredningen (RKU Norskehavet) for

8 Haltenbanken/ Norskehavet (Statoil mfl. 1998). RKU og den feltspesifikke konsekvensutredningen skal tilsammen dekke utredningsbehovet for utbyggingsprosjektet. I kapittel 3 er RKU Norskehavet nærmere beskrevet. I kapittel 5 er det gjort nærmere rede for hvilke tema som anses dekket av den regionale konsekvensutredningen, og hvilke som krever ytterligere utredninger. )RUKROGHWWLODQQHWORYYHUN Nedenfor er det gitt en oversikt over de viktigste tillatelser som må innhentes fra myndighetene i løpet av planprosessen. Behovet for å innhente andre tillatelser enn de som er nevnt, vil bli avklart i den videre planprosessen og gjennom behandling av utredningsprogram og konsekvensutredning. Utslippstillatelse etter forurensningsloven. Myndighet er Statens forurensningstilsyn (SFT). Utredningsprogram og konsekvensutredning forutsettes også å dekke kravene til melding og konsekvensutredning etter forurensningslovens 13. Det må innhentes tillatelse fra OD før boring av brønner (samtykkesøknad etter petroleumsloven) 6DNVEHKDQGOLQJRJWLGVSODQIRU.8 Utredningsprogrammet vil bli oversendt OED som sender dette på høring til relevante høringsinstanser. OED vil forelegge utbygger kommentarene til utredningsprogrammet og etter å ha mottatt utbyggers synspunkter på disse, fastsette det endelige utredningsprogrammet. OED sender konsekvensutredningen på høring etter å ha mottatt denne fra utbygger, og koordinerer den videre behandling av denne mot de øvrige myndigheter og høringsinstanser.uttalelsene fra høringen av konsekvensutredningen legges fram for utbygger for kommentarer. Det samlede materiale legges til grunn for OED sin behandling av saken. Ved investeringer under 5 milliarder kr. er myndighet til å godkjenne utbyggingen delegert fra Stortinget til OED. OED utarbeider en kongelig resolusjon hvor bl.a. konklusjonene fra konsekvensutredningen og høringsuttalelsene gjennomgås. En Plan for utbygging og drift (PUD) består av to deler, en utbyggingsdel og en konsekvensutredning (KU). Følgende tidsplan legges til grunn for PUD. Tidsplanen er basert på Svale som Norne-satelitt med oppstart for Svale-produksjonen i Tidsplanen kan bli justert på et senere tidspunkt. Innsending utredningsprogram KU primo september Høring av utredningsprogrammet september-oktober Innsending KU 15. januar Høring av KU medio januar - primo mars Innsending PUD/utbyggingsdelen 1. mars 2001 Godkjenning PUD 1. mai 2001 En tidsplan for utbyggingsprosjektet er vist under kap. 2.

9 3ODQHUIRUXWE\JJLQJRJGULIW En rekke alternative konseptvalg har vært vurdert: 1. Utbygging av Svale som en satelitt til Norne, med sikte på produksjonsstart ved platåslutt på Norne, tidligst i år Selvstendig utbygging av Svale. Dette alternativet forutsetter at det gjøres andre store funn i området, f.eks. på Falk. I så fall kan det være optimalt å produsere Svale og Falk og evt andre funn ved hjelp av et flytende produksjonsskip i nord. 3. Utbygging av Svale som en satelitt til Norne, og siden overføring til eventuelt ny infrastruktur dersom det gjøres andre betydelige funn i området. 4. Sammenkopling av Norne, Svale og eventuelt ny infrastruktur dersom det gjøres andre betydelige funn i området. Beregninger tyder på at en utbygging som Norne-satelitt med produksjonsstart i år 2003 er det mest lønnsomme konsept, idet tidlige inntekter sikres. Dersom forestående leteboring påviser reserver som kan være basis for ny infrastruktur, kan brønnstrøm fra Svale om ønskelig snus og føres til nye installasjoner. Svale kan ikke alene bære investeringer for ny infrastruktur. Et annet utfall er at leteboringen avdekker mindre forekomster, med samlede reserver som ikke kan forsvare investering i ny infrastruktur. Ved et slikt utfall må det vurderes i hvilken grad disse kan tas hånd om ved tilknytning til Norneskipet, hvor kapasiteten da må oppgraderes utover det nivå som er nødvendig for Svale. I denne sammenheng vil det også bli utredet hvordan undervannseparasjon (fjerning av vann på havbunn) vil kunne påvirke kapasitetsbildet på Norne. Det endelige valg av utbyggingskonsept vil bli gjenstand for grundigere evaluering og revurdering basert bl.a. på evt. resultat fra nye letebrønner. En slik sammenligning av ulike alternativer vil bli foretatt før innlevering av PUD. Det arbeidsomfang som er definert for Svale PUD/utbyggingsdelen begrenser seg til tilknytning av Svale. Siden det er en viss sannsynlighet for at andre satelitter også kan være aktuelle for samme type tilknytning vil konsekvensutredningen dekke tilknytning av noen av prospektene i området som satelitter til Norne i tillegg til Svale. Bakgrunnen for dette er et ønske om å dekke et større utfallsrom, slik at tilleggsressurser nær Svale skal kunne realiseres uten nye omfattende konsekvensutredninger/offentlige høringsprosesser. Hver av disse satelittene antas å ha karakteristika sammenlignbare med Svale mht. brønnantall og maksimalrater. Avstanden fra Norneskipet vil bli km. Utbyggingen av disse som satelitter til Norne vil kreve dels økt kapasitet på Norneskipet (utover det Svale betinger), dels tilpasning av produksjonsforløp over tid. Dersom det i området gjøres større funn som fører til utbygging av ny infrastruktur eller at prospektene avviker vesentlig fra de forutsetningene som blir lagt til grunn i konsekvensutredningen for Svale-området, vil dette føre til at en ny konsekvensutredning må utarbeides.

10 7LGVSODQ Tidsplanen for utbyggingsprosjektet basert på oppstart av produksjonen i 2003 er vist i figur 2.1. Den videre planlegging vil avklare endelig oppstartstidspunkt. )LJXU3ODQIRU6YDOHRJRPUnGHXWYLNOLQJ 5HVHUYHU 69$/( )UHPGULIWVSODQ /(7,1* 7HVWLQJÃ /HWHEU QQÃLÃQRUGÃÃÃ)DON $YJUHQVQLQJÃ6YDOHÃÃ0HONH 2PUnGHHYDOXHULQJ 5HHYYDOXHULQJÃDYÃ)DONÃÉÃ+DXNÃRPUnGH 2PUnGHSODQ $/(ÃÃ38' 8QGHUÃEDNNHQÃHYDOXHULQJHU 6XEVHDÃÉÃSURVHVVÃHYDOXHULQJHU.RPPHUVLHOOÃO VQLQJ.RQVHNYHQVXWUHGQLQJÃ.8 %2.Ã%29ÃÉÃ38' 69$/(Ã'(9(/230(17 (QJLQHHULQJÃIDEULNDVMRQÃÉÃLQVWDOODVMRQ %2. %29 38' %RULQJÃÉÃNRPSOHWWHULQJ 3URGXNVMRQVVWDUW Firm Optional Innenfor området finnesflere andre prospekter som har fått økt funnsansynlighet etter påvisningen av olje i Svale-feltet, se fig 1.1. Reservene i disse prospektene som ligger nord-øst for Svale, er anslått til å være i samme størrelsesorden som Svale, mens ressursene i de prospektene som ligger mellom Svale og Norne er anslått til å være betydelig lavere. Planlagte boring på Falk i løpet av høsten vil gi et bedre grunnlag for å beskrive dette nærmere i konsekvensutredningen. Svale-reservoaret er delt inn i to separate system, Melke og Åre. Foreløpig er det bare påvist væskekontakt i Åre, og estimatene som ligger til grunn for igangsetting av PUD-arbeidet er basert på volumene i Åre. Produksjonsperioden for Svale er foreløpig estimert til 14 år, fra 2003 til For produksjonen fra Svale er det forutsatt følgende kapasitetsbegrensninger: Oljeproduksjon: Sm 3 /d Vannproduksjon: Sm 3 /d Væskeproduksjon (olje + vann): Sm 3 /d Vanninjeksjon: Sm 3 /d

11 Rate for gassløft: 1,1 mill Sm 3 /d Informasjonene fra letebrønnen indikerer at både Åre og Melkeformasjonen har gode produksjonsegenskaper. De er imidlertid mer lagdelt enn Nornefeltet, noe som kan skape utfordringer med tanke på vann- og gassgjennombrudd. Oljen på Svale er stivere enn Norne-oljen (viskositet på 3 centipoise mot 0,6 cp på Norne) og har et lavere voks-innhold. Gassinnholdet (GOR) er 40 mot Nornes 111 Sm 3 /Sm 3. Drenering vha. vanninjeksjon er lagt til grunn for PUD-arbeidet. Dette er basert på reservoarvurderinger som gir vesentlig lavere utvinning ved gassinjeksjon. Dreneringsmekanismen skal bekreftes som del av utviklingsarbeidet høsten Gassløft/-injeksjon som tillegg til vanninjeksjon planlegges for å øke utvinningen, se ovenstående rate. Forøvrig vil gassen eksporteres via Åsgard Transport. %RUHRJDQOHJJVIDVHQ %RUHRJDQOHJJVDNWLYLWHW Det planlegges boret 6 brønner, to for injeksjon og fire for produksjon, fra to bunnrammer. Brønnene vil bli boret fra mobil borerigg. Reservoarsimuleringer tyder på at brønnene ikke kan plasseres i de beste lagene p.g.a. tidlig vann/gassgjennombrudd. Det kan derfor være aktuelt å bore horisontale brønner som kan ha god nok produktivitet selv i de middels gode reservoarsonene. I forbindelse med boring av de øverste brønnseksjonene, der det planlegges brukt vannbasert borevæske, vil borekaks bli sluppet ut i sjøen. Basert på erfaringer fra boring av letebrønnene, er oljebasert borevæske anbefalt for de 2 siste seksjonene av boreoperasjonen. I forbindelse med testing og opprensking av brønner vil en mindre olje- og gassmengde bli faklet, med påfølgende utslipp til luft. 7LOWDNLERUHRJDQOHJJVIDVHQ Kaks fra eventuell boring med oljebasert borevæske planlegges fraktet til land for videre behandling. Reinjeksjon av borekaks boret med oljebasert borevæske vil bli vurdert Det vil bli utarbeidet miljørisikoanalyser i forkant av boring av brønnene. 3URVMHNWEHVNULYHOVHIRU6YDOHXWE\JJHWVRP1RUQHVDWHOLWW I det følgende er det gitt en beskrivelse av mulig utbyggingsløsning for Svale. Det antas at tilsvarende løsninger vil være aktuelle også for de andre prospektene som

12 det er aktuelt å fase inn som satelitter på et senere tidspunkt. )LJXU 6NLVVHDYPXOLJXWE\JJLQJVO VQLQJIRU6YDOHPHGWLONQ\WQLQJWLO 1RUQHVNLSHW Svale planlegges utbygd med to bunnrammer; en for produksjonsbrønner (4 stk.) og en for injeksjonsbrønner (2 stk.). Havbunnsinstallasjonene knyttes til produksjonsskipet Norne gjennom rørledninger for brønnstrøm, vanninjeksjon og/eller gassinjeksjon, i tillegg til kontrollkabler. Avstanden mellom Svale og Norne er ca 10 km. Antall, dimensjon og materialvalg for rørledninger må avgjøres på grunnlag av mer nøyaktige reservoardata. Produksjonsbrønnene vil bli utstyrt med gassløft. Hydratproblematikk kan løses ved hjelp av trykkavlastning, som for dagens strømningsrør. Brønnstrømmen fra Svale vil bli prosessert på Norne-skipet. Et alternativ er å utnytte ledig kapasitet i prosessanlegget når Nornefeltets egen produksjon avtar i forhold til platånivået i starten av På grunn av lavt innhold av gass i Svalebrønnstrømmen vil det også være mulig å heve platåproduksjonen i forhold til dagens nivå, uten oppgraderinger på skipet. Ved hjelp av gasseksport og omlegging av dreneringsstrategien vil gassbehandlingsanlegget på Norne ha kapasitet til å behandle gassproduksjonen både fra Norne og Svale. Ved å ta i bruk testseparatoren til ordinær produksjon vil væskekapasiteten kunne økes fra dagens Sm 3 /døgn til Sm 3 /døgn.

13 Dersom planleggingsprosessen avdekker økt kapasitetsbehov, vil kapasiteten kunne økes ytterligere til ca Sm 3 /døgn gjennom utvidelse av prosessanlegget. Resultatene fra leteboringen på Falk forventes å foreligge i desember, og disse vil sannsynligvis være bestemmende for hvilken løsning som velges. Konsekvensutredningen vil beskrive dette nærmere. Svalefeltet planlegges forberedt for havbunnsseparasjon. 8WVOLSSRJXWVOLSSVUHGXVHUHQGHWLOWDN 8WVOLSSWLOOXIW Utslipp til luft fra Norne-skipet skriver seg fra: 2 stk dual fuel gassturbiner for generering av kraft til prosessanlegg og skip 2 stk gassturbiner for drift av gassinjeksjonskompressorer dieselmotor (essential generator) for kraftproduksjon dieselmotor for drift av brannpumper og nødstrømsaggregat diffuse utslipp fra prosessanlegget utslipp fra lagring og lasting av olje utslipp knyttet til transport av olje med skytteltankere Alle tall for utslipp til luft er basert på foreløpige og usikre estimater. Disse estimatene tyder på at produksjon av Svale vil resultere i en økning av CO 2 -utslippene fra Norne-skipet på gjennomsnittlig ca tonn pr. år i produksjonsperioden, sammenlignet med prognosene for produksjon av Norne uten tilknytning av Svale. Tilsvarende forventes produksjonen av Svale å øke utslippene av NO x med gjennomsnittlig tonn/år, og utslippene av nmvoc med gjennomsnittlig tonn pr år. Alle økninger i utslipp til luft vil være knyttet til økt produksjonsvolum. Mer eksakte beregninger av utslippsøkninger vil bli foretatt i konsekvensutredningen, der en tar hensyn til hvordan tilleggsproduksjonen fra Svale vil påvirke kjøringen av eksisterende turbiner på Norne-skipet. Utslipp av VOC ved fylling av lagertankene med olje representerer et miljø- og sikkerhetsproblem på Norne. Et gjenvinningsanlegg for VOC blir derfor vurdert. 8WVOLSSWLOVM Norne-skipet har følgende utslipp til sjø: utslipp av produsert vann etter rensing utslipp av drenasjevann. Forurenset drenasjevann renses før utslipp. utslipp av sanitæravløpsvann utslipp av kjølevann

14 Vannproduksjonen på Norne er i dag svært lav, omlag m 3 /dag. Etter rensing slippes vannet ut. Et system for reinjisering av produsert vann er under planlegging for å ta hånd om de økende vannmengdene. Reinjeksjon vil bli benyttet for trykkstøtte i reservoaret. Produsert vann fra Svale vil bli forsøkt injisert som trykkstøtte i reservoaret, og tilsvarende løsning anses som sannsynlig for de andre satelittene. Mengdene framkommer under kap Mindre utslipp av hydraulikkvæske kan forventes i forbindelse med manøvrering av ventiler på havbunnsinstallasjonene. Klargjøring av rørledningen mellom satelittene og Norne etter legging vil så langt som mulig bli forsøkt gjennomført uten bruk av kjemikalier med negative miljømessige virkninger. Kjemikaliebruk vil bli minimalisert så langt som mulig i tråd med null-utslippstankegangen. Konsekvensutredningen vil gi en nærmere oversikt over planlagt bruk. 8WVOLSSVUHGXVHUHQGHWLOWDN Følgende utslippsreduserende tiltak er under vurdering eller er planlagt på Norne-skipet: Kompressorturbinene ble i 1999/2000 utstyrt med lav-no X -teknologi som reduserte NO X -utslippene med %. Det arbeides for å oppnå 90% reduksjon på begge turbinene. Lav-NO X -teknologi for generatorturbinene planlegges tatt i bruk når slik teknologi er tilgjengelig for dual-fuel turbiner, anslagsvis innen en 5-års periode. Ombygging av dieselmotorer (essential generator) til dual-fuel og installering av lav-no X planlegges. Gjenvinningsanlegg for VOC blir vurdert. Produsert vann fra Svale vil bli forsøkt injisert som trykkstøtte sammen med sjøvann (forutsetter at et reinjeksjonsanlegg på Norne realiseres). Konsekvensutredningen vil redegjøre nærmere for utslippsreduserende tiltak på Norne, selv om de ikke er direkte knyttet til innfasing av de nye satelittene. 6LNNHUKHW Flere brønner, havbunnsrammer og brønnstrømsrørledninger innebærer generelt en større eksponering. Utstyr og trykkforhold tilsier at sikkerhetsnivået på Norne-skipet ikke blir forverret som følge av tilknytning av Svale. $YYLNOLQJ I tråd med gjeldende bestemmelser vil det i god tid før avslutning av produksjonen bli lagt fram en avslutningsplan med forslag til disponering av havbunnsinstallasjoner og rørledninger

15 0LOM NRQVHNYHQVHU 5HJLRQDONRQVHNYHQVXWUHGQLQJIRU+DOWHQEDQNHQ1RUVNHKDYHW %DNJUXQQ På bakgrunn av ønsker fra myndighetene ble det i 1996 startet et samarbeid mellom selskaper med operatørskap i området under ledelse av Statoil for å utarbeide en regional konsekvensutredning for Haltenbanken/Norskehavet (RKU). Bakgrunnen var todelt, dels et behov for å kunne foreta en samlet vurdering av konsekvensene av den totale petroleumsvirksomheten innenfor det aktuelle området, dels et ønske om en effektivisering av selve utredningsprosessen ved at RKU som et felles basisdokument skulle kunne gi grunnlag for forenklinger ved senere feltspesifikke konsekvensutredninger. Utredningen ble sendt ut på høring i juni En oppsummering av høringsuttalelser og selskapenes kommentarer til disse ble oversendt OED i i et eget RKU-vedlegg, og utredningen ble godkjent av departementet PUnGHRPIDQJ Utredningen omfatter området fra 63 N til 68 N og inkluderer følgende aktivitet: Utbygde og planlagte felt: Heidrun, Draugen, Norne, Njord, Åsgard, Tyrihans, Kristin, Lavrans og Trestakk. All transportaktivitet med skip og helikopter Rørledninger på og mellom feltene samt Haltenpipe, Åsgard Transport og gasseksport fra Norne, Heidrun, Tyrihans og Kristin med tilhørende effekter for landanlegg (Kårstø) Selskapenes planlagte leteboringer på aktuelle letelisenser nord for 63. Fra år 2000 er det antatt samlet 10 letebrønner pr. år. 3 fiktive felt (FF) med utbyggingsløsninger som Norne for å belyse tilleggseffektene av en mulig 63økt aktivitet i fremtiden. Felt FF1 ligger på Vøring, FF2 på Nordland øst og FF3 på Møre. FF1 og FF3 er gitt en produksjon 2 x Norne, mens FF2 er gitt er produksjon på 1 x Norne. RKU Haltenbanken/Norskehavet legger til grunn utslippsprognoser innrapportert til OD/OED i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for OD s prognoser for alle utslipp som på det tidspunktet kunne relateres til felt er inkludert, dvs. ressursklasse 1-4. Svale var på det tidspunktet ikke inkludert i disse ressursklassene. Produksjonen fra Svale og de andre satelittene vil bli faset inn etterhvert som platåproduksjonen på Norne avtar. Dette medfører at maksimalproduksjonen på Norne-skipet ikke vil øke vesentlig, men at produksjonsperioden forlenges. Utslippene fra den planlagte utbyggingen i Svaleområdet vil derfor ligge innenfor de maksimalverdiene som er benyttet for Norne i forbindelse med konsekvensvurderingene i RKU, når det gjelder CO 2 og NO X.

16 Det samlede utslippet av NO X fra Norne, inkl. utslippene fra Svale, vil etter foreløpige beregninger utgjøre i underkant av 1000 tonn/år, mens det i RKU var lagt til grunn et maksimalt utslipp fra Norne på i overkant av 3000 tonn/år. Grunnen til dette avviket er i første rekke at en i de siste prognosene (RNB 2000) i har tatt hensyn til innfasingen av lav-no x -teknologi. Samlede utslipp av CO 2 fra Norne, inkl. utslippene fra Svale, er beregnet til å ligge i størrelsesorden tonn pr. år. Dette er omtrent samme nivå som ble lagt til grunn for Norne i RKU. I hht. foreløpige estimater vil de samlede utslippene av nmvoc fra Norne inkl. Svale utgjøre maksimalt ca tonn/år. Dette er omlag det dobbelte av det som var lagt til grunn for Norne i RKU. Avviket skyldes at de forventninger en ved utarbeidelsen av RKU hadde til utslippsreduserende tiltak ikke har blitt innfridd, og at utslippsfaktorene har blitt oppjustert. Utslippene fra Svale forventes å utgjøre maksimalt ca 5000 tonn/år. De fiktive feltene som er lagt til grunn i RKU er til sammenligning faset inn med 32 tonn nmvoc/år i 2002, økende til maksimalt ca tonn nmvoc/år i Selv om en forutsetter at prognosene også for de øvrige utbygde feltene i området Haltenbanken/Norskehavet har økt tilsvarende som for Norne, vil det fortsatt være marginer i størrelsesorden tonn nmvoc før de totale utslippene overskrider de maksimalverdiene som er lagt til grunn for konsekvensvurderingene for år I figur 3.1 er vist foreløpige prognoser for utslipp av hhv. CO 2, nmvoc og NO X fra Norne etter tilknytning av Svale. Utslippene er sammenlignet med prognosene som er lagt til grunn i h.h.v. RKU Norskehavet og i revidert nasjonalbudsjett for år Konsekvensanalyser for de enkelte konsekvenstemaene i RKU er gjort for basisåret For å teste hvordan en videre utbygging av regionen vil påvirke konklusjonene basert på basisåret, er det utført analyser for år 2009 som også inkluderer de tre fiktive feltene. De understrekes at de utslippsstørrelser som er lagt til grunn for konsekvensvurderingene i RKU ikke oppfattes som noe godkjent øvre utslippsnivå. Det vil alltid være et mål å redusere utslippene. Så lenge de totale utslippene ligger innenfor de verdiene som er benyttet i RKU, vil imidlertid ikke en ny utbygging i seg selv gjøre det nødvendig med nye konsekvensvurderinger av utslipp til luft.

17 (VWLPHUWHXWVOLSSDY& tonn/år 1RUQH5.8 1RUQH51% 1RUQH51% 6YDOH År (VWLPHUWHXWVOLSSDYQP92& 1000 tonn/år 1RUQH51% 6YDOH 1RUQH5.8 1RUQH51% År (VWLPHUWHXWVOLSSDY12[ 1000 tonn/år RUQH51% 6YDOH 1RUQH5.8 1RUQH51% År )LJXU)RUHO SLJHSURJQRVHUIRUXWVOLSSDY&2 QP92&RJ12 ; IUD1RUQH RJ6YDOHVDPPHQOLJQHWPHGSURJQRVHIRU1RUQHODJWWLOJUXQQL5.8 1RUVNHKDYHWRJL51%

18 )LJXU3URJQRVHIRUXWVOLSSDY12 ; L+DOWHQEDQNHQ1RUVNHKDYHWIRU SHULRGHQ5.8+DOWHQEDQNHQ6WDWRLOPIO RKU-dokumentet og RKU-vedlegget finnes på følgende internett-adresse: KWWSZZZVWDWRLOFRPKPVQRUVNHKDYHW.RUWRYHUVLNWRYHULQQKROGHWL5.8 Innholdet i RKU er i korte trekk: Innledning Merknader til utredningsprogrammet Oversikt over felt/rørledninger i området Oversikt over produksjon og utslipp Naturressurser i influensområdet Miljømessige konsekvenser fra utslipp til luft ß CO 2 og klima ß Regionale problemstillinger (forsuring, overgjødsling, luftkvalitet/bakkenært ozon) ß Utslippsreduserende tiltak (områderettede og feltspesifikke) Miljømessige konsekvenser av utslipp til sjø ß Produsert vann ß Ballastvann/drenasjevann/kjølevann ß Slam/kaks fra boring ß Akutt giftighet og langtidsvirkninger fra oljeinnhold, kjemikalier og andre komponenter ß Vurderes både utfra generell kunnskapsstatus og feltspesifikke og regionale modellberegninger ß Utslippsreduserende tiltak Akutte utslipp til sjø ß Uhellshendelser og sannsynligheter ß Vurdering av influensområder og virkninger av uhellsutslipp

19 ß Oljevernberedskap Konsekvenser for fiskerinæringen ß fiskeriaktiviteten i berørte områder ß konsekvenser av arealbeslag, rørledninger og akutte utslipp Samfunnsmessige virkninger ß samfunnsøkonomisk lønnsomhet ß nasjonale vare- og tjenesteleveranser ß nasjonale sysselsettingsvirkninger Miljøundersøkelser ß overvåking av bunn og vannsøyle ß nasjonale terrestriske overvåkingsprogram 1DWXUUHVVXUVHULQQHQLQIOXHQVRPUnGHW Disse er utførlig beskrevet i kap. 5 i RKU Haltenbanken/Norskehavet, se internettadresse under kap En beskrivelse av disse i utredningsprogrammet anses derfor som unødvendig. $QWDWWHNRQVHNYHQVHUIRUPLOM HW Virkninger for miljøet vil være knyttet til utslipp til luft og sjø fra bore-, anleggs- og driftsfasen. 8WVOLSSWLOOXIW Utbygging i Svaleområdet vil føre til økte utslipp til luft som følge av: Borevirksomhet og marine operasjoner (legging av rør mm) Prosessering av en økt mengde gass og olje Lasting og transport av en økt mengde olje, med følgende økt frekvens av skytteltankere Utslipp vil i første rekke være knyttet til økt energiforbruk (CO 2 og NO x ) og til prosessering, lagring og bøyelasting av olje (VOC). Brønnene skal bores ved hjelp av separat borerigg. I borefasen vil det bli utslipp til luft fra dieselmotorene på riggen. I tillegg representerer brønntesting et potensiale for utslipp til luft. Transport av olje med skytteltankere medfører utslipp av VOC i forbindelse med lasting, samt utslipp av bl.a. NO x, CO 2 og SO 2 fra dieselmotorer under transporten. De samlede utslipp til luft fra Haltenbanken/Norskehavet er i den regionale konsekvensutredningen beregnet for alle år i perioden I tabell 3.1 er vist de prognoserte tallene for år 2004, sammenlignet med foreløpige tall for utslipp relatert til utbyggingen i Svale-området for samme år.

20 7DEHOO3URJQRVHUIRUXWVOLSSWLOOXIWIUDSHWUROHXPVYLUNVRPKHWHQSn+DOWHQ EDQNHQ1RUVNHKDYHWnU 8WVOLSSVNRPSRQHQW nuwrwdow 6YDOHIRUHO SLJHWDOO CO 2, 1000 tonn ca 120 tonn NO x, tonn ca 320 tonn De samlede norske utslippene av de samme komponentene, samt utslippene fra oljeog gassvirksomheten, var i 1998 slik som vist i tabellen nedenfor. 7DEHOO6DPOHGHXWVOLSSWLOOXIWnU 8WVOLSSVNRPSRQHQW 7RWDOHQRUVNHXWVOLSS CO 2, 1000 tonn NO x, 1000 tonn 230 1RUVNVRNNHO ,5 Effektene av CO 2 -utslippene er av global karakter i form av klimapåvirkning (drivhuseffekt). Den absolutt dominerende kilden til CO 2 -utslipp er turbiner som benyttes for kraftproduksjon. Dette vil også være tilfelle ved produksjon av Svale-feltet og andre satelitter til Norne. Andre kilder av betydning er fakling, dieselmotorer, skytteltankere og forsyningsfartøy. Turbiner og fakling bidrar også i stor grad til utslipp av NO x, samtidig som skytteltankere, forsyningsfartøy og dieselmotorer bidrar med en vesentlig større andel enn hva som er tilfelle for CO 2. For VOC kommer hovedtyngden av utslippene fra bøyelasting av olje (nær 90 %). Utslipp av NO x og VOC vil kunne ha regionale miljømessige konsekvenser i form av: forsuring av jordsmonn og ferskvann gjødslingseffekt på vegetasjon endret luftkvalitet gjennom dannelse av bakkenært ozon eller endringer i konsentrasjonsnivået av NO 2. Utslipp av CO, CH 4, N 2 O og SO 2 vil bidra til de samme miljøeffekter som nevnt ovenfor, men spiller mengdemessig en mindre rolle. )RUKROGHWWLOGHQUHJLRQDOHNRQVHNYHQVXWUHGQLQJHQ De totale utslippene til luft fra området Haltenbanken/Norskehavet, inkludert felter som er til behandling, ligger fortsatt godt innenfor de rammene som lå til grunn for den regionale konsekvensutredningen. Konsekvensene for klima, forsuring, overgjødsling og luftkvalitet ansees derfor som utredet og det vil ikke bli gjennomført separate utredninger av disse temaene i den feltspesifikke konsekvensutredningen. Derimot vil det i den feltspesifikke konsekvensutredningen bli lagt vekt på å beskrive de tiltak som kan være aktuelle for å redusere utslippene til luft, samt den utslippsreduserende effekten av disse tiltakene.

21 5HJXO UHXWVOLSSWLOVM Konsekvensutredningen vil gjøre rede for selskapenes strategi for å oppfylle målsettingene om å unngå skadelige utslipp til sjø. Utbyggingen vil i hovedsak føre til utslipp til sjø i forbindelse med: Boring Klargjøring av rørledning Utslipp av produsert vann Utslipp til sjø i forbindelse med boring vil bestå av borekaks og rester av vannbasert borevæske ved boring av de øverste delene av brønnene. For å minimalisere utslipp av kjemikalier vil den vannbaserte borevæsken bli søkt gjenbrukt så langt som mulig. Under 1000 meter-nivået planlegges bruk av oljebasert borevæske. Borekaks fra boring med oljebasert borevæske vil bli reinjisert eller transportert til land. Brønntesting planlegges gjort på en slik måte at det ikke skjer utslipp til vann av uforbrente hydrokarboner. Miljøkonsekvensene knyttet til utslipp fra boring vil i hovedsak avgrense seg til den fysiske overdekningen av bunnsedimenter som følge av kaks som slippes ut. Konsekvensutredningen vil gjøre rede for hvor mye kaks som planlegges sluppet ut. Produsert vann planlegges reinjisert i sin helhet og konsekvensene overføres til økt energibruk og utslipp til luft. Dersom ikke reinjiseringsanlegget ikke er operativt, vil vannet bli renset og sluppet ut til sjø. Det forventes et mindre utslipp av vannbasert hydraulikkvæske i forbindelse med operering av ventiler på brønnhodet. $NXWWHXWVOLSS Akutte utslipp av kan skje som uhell innen følgende kategorier: utblåsninger fra feltinstallasjoner drift og i forbindelse med boring lekkasjer fra rør lekkasjer fra undervannsanlegg prosesslekkasjer lekkasjer fra skytteltankere Sannsynligheten for akutte utslipp av større oljemengder er svært lav.tilsøling av sjøfugl er den mest sannsynlige konsekvensen, men en rekke andre skadelige konsekvenser for miljøet, rekreasjons- og næringsinteresser kan forventes ved et større oljeutslipp. Mulige konsekvenser og tiltak for å redusere disse vil bli utredet.

22 5 UOHGQLQJHURJDUHDOEHVODJ.RUDOOHU Utbyggingen innebærer legging av rørledninger mellom satelittene og Norne. Det er ikke kjente forekomster av /RSKHOLD-rev i dette området (Aure, J. et al 1988). Det forventes ikke at utbyggingen vil medføre konflikt med sårbare forekomster av korallrev. Planlagte traseundersøkelser vil gi nærmere opplysninger om hvorvidt slike forekomster finnes langs de aktuelle trasene, og konsekvensutredningen vil eventuelt vurdere hvordan en kan unngå skader på slike forekomster. 8WVOLSSIUDNODUJM ULQJ Utslipp av visse typer kjemikalier i forbindelse med klargjøringen av rørledningen kan påvirke miljøet. Det vil i konsekvensutredningen bli vurdert hvordan en kan unngå skader på miljø knyttet til utslipp av kjemikalieholdig vann i forbindelse med klargjøring av rørledninger..rqvhnyhqvhuiruilvnhulrjdnydnxowxu Kystområdene innenfor Norne-området er viktige for trålfiske- og banklineflåten og den mer stedbundne kystflåten. Nordland er et av landets største fiskerifylker med nær registrerte fiskerimottak av totalt rundt i landet. Ilandført kvantum fisk til Nordland i årene var tonn/år, hvorav torsk utgjorde 60-70% av førstehåndsverdien. Svale og de andre prospektene ved Norne ligger i den sørvestlige delen av Trænabanken. Det er ikke registrert gytefelt for kommersielt viktige fiskeslag i området, men norsk-arktisk torsk og hyse, sei og norsk vårgytende sild har gytefelt innenfor influensområdet for et eventuelt akutt utslipp av olje fra feltet. Sannsynligheten for at et evt. akutt utslipp av olje fra området som kan få betydelige negative virkninger for utøvelsen av fiskeriene, vurderes som svært liten, og vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen. Eventuelle ulemper for utøvelse av fiske vil være knyttet til fiske med aktive bunnredskaper, herunder trål, omkring undervannsinstallasjoner og feltinterne rørledninger. Basert på tidligere utførte fiskerikartlegginger og utredninger i forbindelse med planleggingen av Norne-utbyggingen, synes imidlertid ikke utbyggingen i Svaleområdet å berøre områder der det drives trålfiske. Det drives heller ikke garnfiske av betydning, men det er registrert et sporadisk linefiske. Konsekvensutredningen for Norne og RKU for Haltenbanken/Norskehavet konkluderer begge med at det berørte området er svært lite benyttet for fiske. Det legges ikke opp til å utrede fiskets omfang utover det som er gjort tidligere.

23 Alle havbunnsinstallasjoner vil være overtrålbare. Behovet for og omfanget av steindumping og/eller nedgraving av rørledninger vil bli dokumentert i KU. 6DPIXQQVPHVVLJHNRQVHNYHQVHU De totale investeringskostnadene for Svale er anslått til i størrelsesorden 1,5-2 milliarder norske kroner, noe avhengig av hvilken løsning som velges. Leveranseomfang, sysselsettingsmessige effekter og forventede offentlige inntekter vil bli utredet. Satelitter som evt. kommer i tillegg forventes å representere investeringer i samme størrelsesorden som Svale. )RUVODJWLOXWUHGQLQJVSURJUDP Det legges opp til å gjennomføre en feltspesifikk konsekvensutredning der en drar nytte av det utredningsarbeidet som er gjennomført i den regionale konsekvensutredningen for Haltenbanken/Norskehavet (RKU). Det betyr at det ikke vil bli gjennomført nye studier for tema som allerede er dekket, men i stedet benyttet henvisninger til RKU. Det blir i det følgende gjort rede for hvilke tema dette gjelder. Konsekvensutredningen vil inneholde en omtale av alternative utbyggingsløsninger som har vært vurdert, og en mer detaljert beskrivelse av den utbyggingsløsningen som er valgt. Det vil bli gjort rede for relevante vurderinger som er lagt til grunn mht. teknisk gjennomførbarhet, sikkerhet, økonomi og miljøvirkninger. Konsekvensutredningen vil redegjøre nærmere for utslippsreduserende tiltak utfra selskapets null-skade-filosofi og myndighetens miljøpolitikk/styringsignaler. 8WUHGQLQJVDNWLYLWHWHU %HVNULYHOVHDYQDWXUUHVVXUVHURJUHVVXUVXWQ\WWHOVHLLQIOXHQVRPUnGHW Følgende punkt anses for dekket av den regionale konsekvensutredningen: Generell beskrivelse av naturressurser og utnyttelse av disse innenfor influensområdet (kapittel 5 i RKU). Det vil bli innhentet tilleggsopplysninger om "spesielt miljøfølsomme områder" (SMO). 8WVOLSSWLOOXIW Utbyggingen vil medføre utslipp til luft knyttet til Boring Marine operasjoner (legging av rørledninger mm) Brønntesting Drift/prosessering Reinjeksjon av gass

24 Lagring og transport av olje (lagring på Norne-skipet, lasting av skytteltankere, transport med skytteltankere) KU vil kvantifisere økningen i energibehov og utslippene til luft mht. parametrene CO 2, NO x, SO 2, CH 4 og nmvoc. Det vil bli gjort rede for behovet for modifikasjoner på mottaksinstallasjonen, og hvilke tiltak som vil bli gjennomført for å redusere utslipp til luft, se kap. 2. KU vil synliggjøre selskapenes null-utslippstankegang, og hvordan denne tenkes implementert i dette prosjektet. Både planlagte og vurderte tiltak vil bli beskrevet. Utslippene knyttet til utbyggingen i Svaleområdet sammenlignes med utslipp fra Norne før tilknytning av Svale og andre satelitter Haltenbanken/Norskehavet Samlede utslipp fra norsk sokkel Følgende punkt anses dekket av den regionale konsekvensutredningen: Miljømessige konsekvenser av utslipp til luft (kapittel 6.1, 6.2 og 6.3 i RKU) 8WVOLSSWLOVM Utslipp og avbøtende tiltak (vurderte og planlagte) vil bli beskrevet, herunder også mengder av produsert vann og stoffmengder/oppløste komponenter i dette vannet. KU vil synliggjøre selskapenes null-utslippstankegang, og hvordan denne planlegges implementert i dette prosjektet. I den forbindelse fokuseres det på: Bruk av borevæske/ disponering av borekaks Brønntesting Kjemikaliebruken ved klargjøring og drift av rørledning og i prosessen. Utslipp av formasjonsvann. Utslippene til sjø som følge av utbyggingen vil bli relatert til utslipp fra: Utslipp fra Norne-skipet før tilknytning av Svale og andre satelitter Haltenbanken/Norskehavet Pga. planer om reinjisering vil ikke konsekvenser av utslipp til sjø fra produsert vann bli nærmere omtalt i KU. Forøvrig vises det til kap. 7 i RKU Norskehavet. $NXWWIRUXUHQVLQJ KU vil utrede sannsynligheten for akutte utslipp knyttet til borefasen og til driftsfasen (fra undervannsinstallasjon og rørledninger), samt hvordan utbyggingen påvirker risikoen for akutte utslipp fra Norne-skipet. Basert på nærmere kunnskap om oljens egenskaper, sannsynligheter for utblåsning og varigheter, vil det bli gjennomført nye drivbaneberegninger. Konsekvensene vil bli beskrevet, med utgangspunkt i drivbaneberegningene, RKU Norskehavet og ellers resultater fra Norsk Dypvannsprogram.

25 Miljørisikobidraget fra Svale og andre satelitter vil bli estimert og behov for oppdatering av miljørisikoanalysen for Norne vil bli nærmere vurdert basert på disse resultatene. Følgende punkt anses dekket av den regionale konsekvensutredningen: Beskrivelse av eksisterende oljevernberedskap i området (kapittel 8.8 i RKU, vedlegg 4 i RKU-vedlegg)..RQVHNYHQVHUIRUILVNHULHURJDNYDNXOWXU Konsekvensutredningen vil beskrive: Aktuelle havbunnsinstallasjoner og rørledninger, herunder rørledningstraseer. Det vil bli gjort rede for behovet for beskyttelse av rørledninger, herunder en foreløpig vurdering av omfanget av steindumping og/eller nedgraving og forekomst av frie spenn. Endelig vurdering av disse forholdene for både Svale og framtidige satelitter kan skje etter gjennomføring av trasekartleggingen som vil bli utført på et senere tidspunkt og vil bli nærmere tatt opp med de aktuelle myndighetene da. Følgende punkt anses dekket av den regionale konsekvensutredningen og den feltspesifikke konsekvensutredningen for Norne: Beskrivelse av fiskeressursene i influensområdet (kapittel 5.1.3, 5.1.4, i RKU) Beskrivelse av fiskeriaktivitet i området og omtale av konsekvenser av arealbeslag, rørledninger og akuttutslipp (kapittel 9 i RKU) 6DPIXQQVPHVVLJHNRQVHNYHQVHU Konsekvensutredningen vil inneholde beregninger og analyser av Forventede leveranser, med hovedvekt på utbyggingsfasen, fordelt på nasjonale og regionale leveransemuligheter. Arbeidskraftbehov og sysselsettingseffekter for utbyggings- og driftsfasen Samfunnsmessig lønnsomhet, herunder inntekter til stat som følge av skatter og avgifter Utbyggingens betydning for investeringsnivået på norsk sokkel og aktiviteten i norsk offshorerettet næringsliv. 2SSI OJHQGHWLOWDNRJXQGHUV NHOVHU Før produksjonsboringen starter vil det bli gjennomført en grunnlagsundersøkelse av havbunnen på feltet for å kartlegge miljøtilstanden. Undersøkelsen forventes planlagt i første kvartal 2001 og gjennomført i andre kvartal Miljøovervåkingen vil deretter fases inn i den regionale overvåkingen i området. Konsekvensutredningen vil inneholde en nærmere beskrivelse av den miljøovervåking som i dag foregår, samt i hvilken grad det er behov for spesifikke undersøkelser og overvåking som følge av utbyggingen. I konsekvensutredningen vil det bli gjengitt resultater fra regionale og lokale miljøundersøkelser som er gjennomført ved Norne.

26 5HIHUDQVHU 6WDWRLOPIO5HJLRQDONRQVHNYHQVXWUHGQLQJIRU+DOWHQEDQNHQ1RUVNHKDYHW 6WDWRLOPIO5HJLRQDONRQVHNYHQVXWUHGQLQJ+DOWHQEDQNHQ1RUVNHKDYHW 5.8YHGOHJJ2SSVXPPHULQJDYK ULQJVXWWDOHOVHUPHGNRPPHQWDUHUIUDVHO VNDSHQH 6WDWRLOPIO1RUQHNRQVHNYHQVXWUHGQLQJ9HGOHJJWLOSODQIRUXWE\JJLQJRJ GULIWDY1RUQH $XUH-HWDO+DYHWVPLOM )LVNHQRJ+DYHW6 UQU