Strategiplan Hovedprioriteringer 2015

Transkript

1 Strategiplan Hovedprioriteringer 2015 omtanke solidaritet samhold

2 Innledning... 3 Hovedprioriteringer for Samfunnsendring og samfunnsmakt:... 8 Konkurranseutsetting, privatisering og sosial dumping Kommunereformen...13 Kommune- og fylkestingsvalget Miljø- og klimapolitikk...20 Styrke det organiserte arbeidslivet Tariff og pensjon...23 Heltid en rettighet...28 Organisasjonsbygging Ivaretakelse Verving Gjenvinning...33 Godt fagforeningsarbeid...38 Yrkesfag og yrkespolitikk

3 Innledning Økt omfang av konkurranseutsetting og privatisering angriper arbeidslivsmodellen. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet legger til rette for et nytt og lovløst arbeidsliv. Sammen med angrepene på arbeidsmiljøloven ser vi konturene av det nye Norge. Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven vil medføre flere midlertidige ansettelser. Forslagene vil skape dårligere stillingsvern og større utrygghet. Det betyr at vi i denne landsmøteperioden står overfor større utfordringer enn på lenge. Dette krever en mer handlekraftig organisasjon med sterke fagforeninger. Enten vi snakker om konkurranseutsetting, New Public Manage ment, deltid, midlertidig ansettelser eller manglende verdsetting av realkompetanse er alt dette en del av de utfordringene vi møter i kampen for et anstendig arbeidsliv og et rettferdig samfunn. Landsstyret vedtar hvert år forbundets strategiplan og hovedprioriteringer. Dette er det «viktigste av det viktige» og der hvor hovedinnsatsen skal rettes. Rammene for forbundets innsats er prinsipp- og handlingsprogrammet for perioden Med utgangspunkt i utviklingstrekkene i samfunnet, beskriver dokumentet «Fagforbundet 2017 En handlekraftig kamporganisasjon» hva som blir viktige strategiske valg i landsmøteperioden. Analysen viser utviklingen i samfunnet, og hvordan markedsrettingen av offentlig sektor påvirker våre medlemmers arbeidshverdag og de opparbeidede rettighetene. 3

4 Konklusjonen er entydig, det organiserte arbeidslivet står under et sterkt press. Endringene i arbeidslivet henger tett sammen med den politikken som til enhver tid føres. Og omvendt. Fagforbundets gjennomslagskraft avhenger derfor av at vi har en helhetlig tilnærming til det tariffpolitiske og det samfunnspolitiske arbeidet. Når vi i strategi planen har valgt ut ni områder som hovedprioriteringer for arbeidet i 2015 betyr ikke det at vi på de øvrige interesse feltene ikke skal fortsette vår daglige drift, som for eksempel i det internasjonale arbeidet. Alle nivåene i organisasjonen har ansvar for å realisere de ved - takene som fattes. De skal involveres og ansvarliggjøres i oppfølgingen av strategiplanen. På den måten skapes forståelse og et felles mål forankres. For å gjøre målene mer operative, er det lagt opp til en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling både mellom og innenfor de enkelte organisasjonsnivåene. Tariffbestemte lønns- og arbeidsvilkår undergraves i stadig større omfang. Etter at finanskrisa slo inn høsten 2008 har utbredelsen av sosial dumping økt. Som følge av krisa økte arbeidsløsheten dramatisk i Sør- og Øst-Europa. Velferds yt elser og sosiale sikkerhetsnett er svekket av den krisepolitikken som er ført. Resultatet er blant annet at ulikhetene øker. Privat rikdom vokser, mens offentlig budsjetter settes under press. Samtidig må stadig flere arbeidsløse finne arbeid utenfor egne land, og blir et lett offer for sosial dumping. Dette skjer i hele verden. 4

5 I Norge viser arbeidstilsynets årsrapport for 2012 at det forekommer sosial dumping i alle bransjer som ble undersøkt. Den norske modellen har vært nøkkelen til en samfunnsutvikling hvor anstendighet og likhetsidealet står sentralt. Høyre og Frp-regjeringen beveger samfunnsutviklingen i en annen retning med sine politiske idealer. Strukturelle endringer som sentraliserer og kommersialiserer den norske samfunnsmodellen er i full gang. Den beste medisinen mot ulikhet er et organisert og anstendig arbeidsliv og en velfungerende velferdsstat. 5

6 Hovedprioriteringer for 2015 Fagforbundets hovedprioriteringer for arbeidet i 2015 må ses i lys av analysen i Fagforbundet 2017 om sammenheng en mellom samfunnsendringer og utviklingen av det organiserte arbeidsliv. Utviklingstrekkene i verden for øvrig som påvirker strukturelle og ideologiske veivalg legger også rammer for den nasjonale politikken. Valg av miljø og klima som et av våre prioriterte satsingsområder i 2015 er erkjennelsen om at alvoret er her nå. Dette betyr at klima- og miljøsituasjonen må gi føringer for politikken og hvilke valg vi tar totalt sett både i valg av samfunnsstrukturer og arbeidslivets innretning. Økt bevissthet om dette må føre oss over i et annet spor enn det dagens politiske dagsorden beveger samfunnet i. Da må vi påvirke strukturelle og ideologiske valg. Kommunereformen vil bety økt sentralisering, mer markedsretting og mindre demokrati. Endringer i arbeids miljøloven vil redusere et anstendig arbeidsliv. Dette må settes i sammenheng. Økt forskjellsut vikling, mer sosial dumping, konkurranseutsetting og privatisering er sammen med klima og miljø viktige saker å sette på dagsorden i Kommune- og fylkestingsvalget i De prioriterte områdene vi har valgt skal gjøre oss bedre i stand til å ivareta våre medlemmers interesser, som nå presses sterkere enn på lenge: 6

7 Konkurranseutsetting, privatisering og sosial dumping Kommunereformen Kommune- og fylkestingsvalget 2015 Økt engasjement i miljø- og klimapolitikken Tariff og pensjon Heltid en rettighet Ivaretakelse Verving Gjenvinning Godt fagforeningsarbeid Yrkesfaglig- og yrkespolitisk arbeid Gjennom disse strategiske valg vil vi arbeide for å påvirke og bidra til en utvikling hvor vi minsker forskjellene, og videreutvikler den norske samfunnsmodellen i en bærekraftig og solidarisk retning. 7

8 Samfunnsendring og samfunnsmakt: Konkurranseutsetting, privatisering og sosial dumping Konkurranseutsetting og privatisering av offentlig tjenester gjennomføres i økende grad. Dette skaper utrygghet for jobbsikkerhet, arbeidstid, lønns- pensjons- og arbeidsvilkår. En konsekvens er at sosial dumping og arbeidslivskriminalitet brer om seg. Utviklingen bidrar til å undergrave den norske arbeidslivsmodellen, og kan på sikt true et regulert arbeidsmarked, en høy organisasjonsgrad og et velfungerende treparts - sam arbeid. Skien Kommune har vedtatt en handlingsplan med en tiltakspakke som skal forhindre sosial dumping. En slik handlingsplan mot sosial dumping bør inngå i en målrettet plan som iverksettes i alle kommuner. Markedsretting og oppsplitting av offentlig forvaltning skaper utfordringer for Fagforbundet. Utviklingen påvirker vår tillitsvalgtdekning og utøvelse av medbestemmelse og partssamarbeid. Særlig grunn til bekymring gir den sterke veksten i kommunenes kjøp av private tjenester, som er femdoblet i løpet av ti år. Konkret betyr det at antall ansatte i kommunene reduseres. For å sikre vår innflytelse er det avgjørende at vi har tilstrekkelig muligheter til innsyn og medvirkning, samt har kunnskap om hvordan de kommer sielle aktørene er organisert og hvor beslutningene fattes. 8

9 Selv om de sentrale myndigheter tilrettelegger for konkurranseutsetting og privatisering, er det fortsatt slik at de beslutninger som direkte berører medlemmene som oftest fattes lokalt. Fagforbundet må derfor rette innsatsen mot flere nivåer for å arbeide mot konkurranseutsetting, anbud, utskilling og privatisering av offentlige tjenester. For å kjempe i mot må vi ha kunnskap og maktmidler til det. Vi må ha klare alternativ og skaffe oss allianser. Dette krever skolering slik at tillitsvalgte fanger opp endringer, kjenner seg trygge og vet hvordan slike saker følges opp. På nasjonalt nivå må det være evne til å kunne bistå raskt. Modellkommunemetodikken/medarbeiderinitiert omstilling er vårt alternativ, og vi kan vise til gode resultater. Metodikken viser at alternativet til konkurranse er samarbeid. Nøkkelen ligger i et likeverdig tre-parts-samarbeid mellom politisk ledelse, administrativ ledelse og arbeidstakerorganisasjonene. For å bevisstgjøre mulighetene som ligger i metodikken er det viktig å fort sette arbeidet med å få flere kommuner og andre virksom heter til å ta den i bruk. Videre vil det være viktig å arbeide for at det opprettes et nasjonalt senter i statlig regi med basis i erfaringene fra de ulike partssamarbeids programmene. I tillegg til å kjempe i mot og synliggjøre alternativ og jobbe for rekommunalisering av privatiserte tjenester, må vi også være i stand til å ivareta våre medlemmer når konkurranseutsetting og privatisering blir vedtatt og gjennomført. Dette oppnår vi best ved å bli største tariffpart også innenfor disse områdene. 9

10 Mål Bekjempe konkurranseutsetting, privatisering og sosial dumping gjennom påvirkningsarbeid, kartlegging, kunnskapsoppbygging og tillitsvalgskolering. Mål 2015 Tillitsvalgtskoleringen styrkes på områdene konkurranseutsetting/privatisering og sosial dumping. De øvrige organisasjonsledd skal bistå fagforen ingene raskt med riktig kompetanse i alle faser av en konkurranseutsettings-/privatiseringsprosess. Det opprettes et nasjonalt senter i statlig regi med basis i erfaringene fra de ulike partssamarbeidsprogrammene. Øke antall kommuner som har tatt i bruk modellkommunemetodikken/medarbeiderinitiert omstilling med 20 prosent. Strategier Tillitsvalgtskoleringen styrkes slik at hovedtillitsvalgte sammen med den øvrige organisasjonen skal kunne håndtere alle faser av en konkurranseutsetting/privatisering. Bidra til vedtak om handlingsplaner mot sosial dumping i alle kommuner. 10

11 Etablere allianser med partene i arbeidslivet. Utøve politisk påvirkningsarbeid. Øke bruk av modellkommunemetodikken/medarbeiderinitiert omstilling ved å gjøre spydspisskommunene kjent. Strategisk handling Fagforening Vurdere muligheten for bruk av modellkommunemetodikken/medarbeiderinitiert omstilling i kommunen(e) og andre virksomheter. Sørge for aktiv verving der tjenester konkurranseutsettes og privatiseres. Sørge for tillitsvalgte/kontakpersoner på alle de konkurranseutsatte og privatiserte arbeidsplassene. Foreslå handlingsplan mot sosial dumping. Jobbe aktivt mot de politiske partiene for å motvirke konkurranseutsetting og privatisering Fylkeskrets Peke ut en kontaktperson med et oppfølgings ansvar når det gjelder konkurranseutsetting og privati sering i fylket. Sørge for skolering av fagforeningene. 11

12 Nasjonalt Tilpasse og styrke tillitsvalgskoleringen innenfor områdene konkurranseutsetting, privatisering, sosial dumping og offentlig innkjøp. Bygge opp kompetanse på offentlig innkjøp og kunnskap om aktørene i markedet. Forestå kartlegging av konkurranseutsetting og privatisering Sørge for rask bistand og oppfølging lokalt, eksempelvis med juridisk og økonomisk kompetanse, politiske analyser og kommunikasjonsstrategi. Etablere allianser med de andre hovedsammenslutningene for å sikre felles holdning og initiativ til å etablere et nasjonalt senter med basis i erfaringene fra de ulike partssamarbeidsprogrammene. Fagforbundet og de øvrige organisasjonene inviterer KS til å delta i et felles initiativ overfor departementet/regjering. Tilrettelegge for å gjøre spydspisskommunene kjent. 12

13 Kommunereformen Solberg-regjeringen har varslet en omfattende kommunereform i løpet av denne stortingsperioden. Gjennom politiske og økonomiske virkemidler, og eventuelt tvang, legges det til rette for at kommuner skal slå seg sammen til færre og større kommuner. For Fagforbundet vil en kommunereform gripe inn i kjernen av det vi som arbeidstakerorganisasjon arbeider med. For kommunens ansatte, og våre medlemmer vil eventuelle sammenslåingsprosesser kunne ha betydning for arbeids givertilknytning, arbeidssted og endring av arbeidsopp gaver. Strukturelle endringer kan påvirke både tillitsvalgtstruktur, medvirkningsprosesser og dagens frikjøpsordninger. Det er uklart hvilke problemer som skal løses med større kommuner. Vi må sørge for kunnskap i egen organisasjon om hva som blir viktig for oss og hva intensjonen med en storstilt strukturreform handler om. Hva med fylkeskommunens rolle? Hvordan påvirkes lokaldemokratiet ved sentralisering? Vil kommun esammenslåinger bety mer privatisering? Dette er spørsmål som vi må sette på dagsorden og synliggjøre i prosessen. Alliansebygging i dette arbeidet vil spille en viktig rolle. 13

14 Mål Jobbe aktivt for å sette kommunereformsaken inn i samfunnsdebatten med et bredt engasjement lokalt, regionalt og nasjonalt. Sikre ivaretakelse av medlemmer som blir berørt av kommune - sammenslåinger, og at medbestemmelses- og representasjonsordninger videreføres på minst dagens nivå. Mål 2015 Tillitsvalgte i Fagforbundet på alle nivåer skal ha kunnskap om hva intensjonen med en storstilt strukturreform er og hva som er viktig for oss. Aktiv deltagelse i debatten om kommunereformen lokalt og sentralt for å fremme Fagforbundets politikk. Strategier Gjennomføre opplæring i hele organisasjonen. Bygge allianser. Fremme trepartssamarbeid og medarbeiderinitiert omstilling som metodikk ved eventuelle kommunesammenslåinger. 14

15 Strategisk handling Fagforening Delta aktivt lokalt i debatten om kommunereformen. Bygge allianser. Utfordre de politiske partiene i valgkampen. Fylkeskrets Delta lokalt i debatten om kommunereformen. Avholde tillitsvalgsamlinger om kommunereformen. Bygge allianser. Utfordre de politiske partiene i valgkampen. Nasjonalt Kunnskapsoppbygging/utredning av konsekvenser. Utarbeide informasjons- og opplæringsmateriell. Bygge allianser. Påvirke i den nasjonale politiske prosessen. Sikre rutiner og systemer som ivaretar medlemmer som vil berøres ved eventuelle kommunesammenslutninger fra

16 Kommune- og fylkestingsvalget 2015 Landsmøtet har i handlingsprogrammet for landsmøteperioden slått fast at Fagforbundet skal arbeide for å styrke det faglig/politiske samarbeidet. Videre skal vi samarbeide både sentralt og lokalt med politiske partier som deler Fagforbundets visjoner og mål. Demokratiet er basert på samarbeid og debatt mellom politiske aktører og organisasjoner som representerer ulike syn og interesser. Så vel sentral ledelse, som lokale tillitsvalgte, må delta aktivt i valgkampen med tydelige utfor dringer til politikerne. For å oppnå støtte for vår politikk er det viktig å skape engasjement blant medlemmene for våre saker, samt synliggjøre hvilke politiske partier som deler våre mål og visjoner. Fagforbundets tillitsvalgte må derfor aktivt formidle til medlemmene de politiske partienes holdninger til sentrale spørsmål og viktige saker for forbundet. Mål Flertallet av Fagforbundets medlemmer har brukt stemmeretten og har stemt på partier som støtter forbundets mål og arbeid. 16

17 Mål 2015 Engasjere egne medlemmer til å fremme Fagforbundets politikk lokalt og sentralt. Flertallet av Fagforbundets medlemmer har brukt stemmeretten i kommune- og fylkestingsvalget, og har stemt på partier som støtter forbundets mål og arbeide. Oppnå et valgresultat som medfører at flest mulige kommunestyrer og fylkesting har en politisk sammensetning som støtter Fagforbundets mål og arbeid. Strategier Bygge allianser for å sikre størst mulig gjennomslag for Fagforbundets kjernesaker. Delta aktivt i valgkampen med tydelige utfordringer til politikerne. Formidle til medlemmene partienes holdninger til sentrale spørsmål og viktige saker for Fagforbundet. Strategisk handling Fagforening Knytte kontakter med de politiske partier lokalt. Jobbe fram lokale, politiske saker som medlemmene synes er viktige i valgkampen. 17

18 Utfordre de lokale partiene på noen sentrale saker for Fagforbundet. Presentere Fagforbundets politikk på noen viktige områder og partienes holdninger til disse, eksempelvis på arbeidsplassbesøk, i medlemsmøter, på stands eller lignende. Fylkeskrets Knytte kontakter med de politiske partier. Jobbe fram lokale, politiske saker som medlemmene synes er viktige i valgkampen. Utfordre de lokale partiene på noen sentrale saker for Fagforbundet. I samarbeid med fagforeningene presentere Fagforbundets politikk på noen viktige områder og partienes holdninger til disse. Besøk på arbeidsplassene vil være en viktig arena. Nasjonalt Arrangere faglig-politiske samlinger for tillitsvalgte. Utarbeide og gjennomføre en valgkampstrategi. Utarbeide og gjennomføre en kommunikasjonsstrategi for valgkampen. 18

19 Gjennomføre en medlemsundersøkelse om politiske holdninger og preferanser (i tilknytning til spørsmål om medlemskap). Utarbeide informasjonsmateriell til bruk i fylker og fagforeninger. Tilrettelegge for aktiv bruk av lokale- og sosiale medier. 19

20 Miljø- og klimapolitikk Det brede klimaforliket forplikter Norge til å redusere sitt klimagassutslipp slik at Norge blir karbonnøytralt innen To tredjedeler av utslippsreduksjonene skal gjøres innenlands. Det må gjøres store grep for å få dette til, men også her, som på andre områder, vil summen av små tiltak kunne gi resultater. Fagforbundet har medlemmer i flere tusen virksomheter som kan bidra. Det er de ansatte som har best innsikt i hvordan arbeidsplassen fungerer. Ansattes medvirkning for å finne miljøproblemene og løse dem er derfor helt nødvendig. Lykkes vi med å skape engasjement for klima og miljø i disse virksomhetene vil dette kunne gi et bidrag til et bedre miljø. Utover lokale tiltak vil det blant annet være viktig å: arbeide for å styrke og forbede kollektivtilbudet, og at dette gjøres best igjennom offentlig eie og drift. arbeide for å sikre offentlig eierskap og kontroll med naturressursene. arbeide for å sikre offentlig eierskap og kontroll med avfallsdeponi. Dette er temaer som de politiske partiene også kan utfordres på under valgkampen i Mål Arbeide for en helhetlig politikk som forener hensynet til miljø, sysselsetting og velferd. 20

21 Mål 2015 Skape engasjement lokalt i Fagforeningene og blant medlemmene. Strategier Synliggjøre klimautfordringene og mulighetene for lokal innsats og samarbeid. Trekke arbeidet for et bedre klima og miljø inn i valgkampen. Bygge allianser. Strategisk handling Fagforening Trekke klimaet inn i valgkampen lokalt Gå gjennom kommunenes klima- og energiplaner, vurdere forbedringer, be om å bli involvert i arbeidet med å rullere planene. Fylkeskrets Sette av tid til foredrag/debatt om klima på representantskapsmøte. Trekke klima inn i valgkampen på fylkesnivå. Nasjonalt Styrke og følge opp samarbeidet i eksisterende allianser. 21

22 Utarbeide informasjonsmateriell/kampanjer som støtter opp om det som skal gjøres i fylkeskretser og fagforeninger. Arrangere konferanse som belyser klima- og miljøsaken på en måte som kan informere og stimulere medlemmene. 22

23 Styrke det organiserte arbeidslivet Arbeidsliv, tariff og pensjon Høyresidens ønske om å redusere arbeidstakernes innflytelse kommer blant annet til uttrykk gjennom forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven. Regjeringens forslag åpner for flere midlertidige ansettelser, utvidede rammer for overtid, langturnus og ulik lønn for vikarer og fast ansatte. Disse endringene vil undergrave et anstendig og trygt arbeidsliv. Fagforbundet/LO har partsforhold i en rekke tariffområder. De fleste medlemmene er i KS, Oslo kommune og Spekter helse. Antall medlemmer utenfor disse store tariffområdene er økende og antall avtaler har hatt en voldsom vekst de siste ti årene. Store endringer i dagens forvaltningsstruktur vil skape utfordringer for lønnsdannelsen og kan bli krevende for forbund ets medlemmer og tillitsvalgte. Vi kan få enda mer oppdeling på arbeidsgiversiden ved selskapsdannelser, utskilling, privatisering og lignende. Måten vi gjennomfører tariffpolitikken vår på, sentralt og lokalt, må ta høyde for en slik utvikling. Forbundet må overvåke og ha oversikt over de nye struktur ene som bygges opp med de kommersielle selskapene. Vi må ha større forutsigbarhet mellom sentrale og lokale virkemidler i lønnsdannelsen. Det er utfordrende når nasjonal politikk skal gjennomføres på lokalt nivå, men dette må være en forutsetning når krav utarbeides og forhandlinger gjennom føres på alle nivåer. 23

24 Når kommunale tjenester blir konkurranseutsatt er kostnaden for ansattes pensjon ofte utslagsgivende. Den viktigste årsaken er at man i privat sektor har billigere ordninger, og at pensjonsordninger ikke er tariffestet. I tillegg har nye regler for regnskaps føring av pensjon (2004) ført til at ytelsespensjoner er blitt unødvendig dyre. Til sammen har disse endringene ført til at mange av de kollektive ytelsesbaserte pensjonsordningene er avviklet i privat sektor. Offentlig tjenestepensjon er så langt bevart som ytelsesordning men er under sterkt press. Parallelt med Pensjonsreformen har synet på pensjon endret seg. Fra å være en sikker og forutsigbar inntekt når arbeidsinntekten bortfaller, er de nye pensjonsordningene presentert mer som en form for personlig sparing. Dette fører til økt usikkerhet om hva hver og en av oss skal leve av den dagen vi blir pensjonister. Den avtalefestede pensjon (AFP) ble endret fra Offentlig AFP ble beholdt som en førtidspensjon. Privat AFP har høyere krav om ansiennitet og lønnsnivå enn offentlig AFP, noe som rammer arbeidstakere med lav lønn og deltid. Ved konkurranseutsetting kan eldre offentlig ansatte miste rettigheten til AFP. Ved evalueringen av pensjonsreformen i 2017 må vi vurdere om de forutsetninger Fagforbundet og LO la til grunn er blitt ivaretatt. Mål Arbeide for at opparbeidede rettigheter i arbeidsmiljøloven forsvares, videreføres og styrkes. 24

25 Styrke forhandlingsretten og forbedre medlemmenes lønnsog arbeidsvilkår gjennom kollektive tariffavtaler, og at lønn avtales i sentrale forhandlinger. Forbedre, og trygge medlemmenes pensjonsrettigheter. Målrette inn mot privat sektor og tariffesting av ordningene. Systematisk kunnskapsoppbygging for å bidra aktivt når pensjonsreformen skal evalueres i Mål 2015 Bekjempe forslag til endringer i arbeidsmiljøloven som svekker bestemmelsene om faste ansettelser og arbeidstids - reguleringer. Fagforbundet må vinne forståelse og få størst mulig gjennomslag for forbundets prioriterte krav i mellomoppgjøret Medlemmene i alle tariffområder har hatt mulighet til å kunne påvirke forbundets krav og prioriteringer til hovedoppgjøret i Ta initiativ til å bedre pensjonsordningene i privat sektor og forbedre pensjonssystemet fra Styrke kunnskapen i hele organisasjonen på pensjonsområdet. 25

26 Strategier: Synliggjøre konsekvensene av regjeringens arbeidslivsreform og angrepene på arbeidsmiljøloven, og vekke opinionen gjennom aktivt opplysnings- og informasjonsarbeid. Gjøre krav og prioriteringer kjent for medlemmer og opinionen. Tilrettelegge for møteplasser i organisasjonen som gir medlemmene anledning til å påvirke forbundets krav og prioriteringer. Etablere allianser. Gjennomføre skolering for å øke kunnskapen om pensjonsspørsmålene. Strategisk handling Fagforening Holde løpende oversikt over medlemmenes tariffmessige tilknytning. Sørge for medlemsvekst og få tillitsvalgte/kontakt personer på plass. Mellomoppgjøret 2015: Gjøre medlemmene kjent med forbundets krav og prioriteringer, og følge opp de tariffpolitiske prioriteringer lokalt. 26

27 Hovedoppgjøret 2016: Gjennomføre debatter før tariffkonferansen i fylket i Fylkeskrets Pensjon er et av hovedtemaene i tillitsvalgtsamling som fylket gjennomfører. Hovedoppgjøret 2016: Gjennomføre tariffkonferanser i Nasjonalt Arbeide aktivt mot regjeringens angrep på arbeidsmiljø - loven. Overvåke og kartlegge de kommersielle selskapsstrukturene som bygges opp. Mellomoppgjøret 2015: Gjøre kjent forbundets krav og prioriteringer i henhold til den nasjonale kommunikasjonsstrategien. Hovedoppgjøret 2016: Utarbeide debatthefte. Delta på tariffkonferanser i Etablere kontakt med hovedsammenslutningene med fler for å bedre pensjonsordningene og pensjonssystemet. 27

28 Heltid en rettighet Prinsipp og handlingsprogrammet inneholder vedtak om rett til hel stilling. I flere år har Fagforbundet hatt dette på dagsorden. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som omhandler retten til utvidet stilling er styrket. Det er imidlertid fortsatt ingen lovfestet rett til full stilling. Når det gjelder tariffavtalenes bestemmelser, så er også disse innenfor flere avtaleområder styrket, dette gjelder for både offentlig og privat sektor. Intensjonene i bestemmelsene er i hovedsak veldig tydelige: «det skal som hovedregel ansettes i full stilling». Noen av tariffavtalene som har intensjonsbestemmelser forutsetter også at det skal utarbeides retningslinjer med formål om å øke antall heltidsstillinger. Noen av disse har også bestemmelser om hva retningslinjene bør inneholde. Det vil fortsatt være behov for å styrke både lov- og avtaleverk innenfor dette området, men den viktigste oppgaven i nærmeste framtid vil være å følge opp dagens intensjoner og regelverk på lokalt plan. Dette innebærer blant annet at: Bruken av deltid drøftes med arbeidsgiver minst en gang i året (arbeidsmiljøloven 14-1a). Det skal som hovedregel tilsettes i full stilling. Dette følger av de aller fleste tariffavtalene. Unntak skal drøftes med de tillitsvalgte. Ved ledig stilling skal deltidsansatte tilbys 28

29 utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen. Arbeidsgiver skal også etter bestemmelser i tariffavtalene informere og drøfte prinsippene for bruk av deltidsstil linger med de tillitsvalgte minst en gang i året. Det utarbeides retningslinjer med formål om å øke antall heltidstilsatte. Det fremmes krav om utvidelse av stilling etter arbeidsmiljølovens kapittel 14 for de som fyller vilkårene. Der hvor vi ikke får gjennomslag følges disse opp av nasjonalt nivå. Viser det seg at dagens bestemmelser ikke gir de ønskede resultater vil dette være viktig dokumentasjon for nye krav om styrking av bestemmelsene i lov og avtaleverk. I tillegg til å følge opp lov- og avtaleverk er det viktig å bygge allianser og utøve politisk påvirkningsarbeid på lokalt plan. Mål Arbeidsmiljølovens fortrinnsrett for deltidsansatte skal bli reell. En heltidskultur er etablert innenfor alle virksomhetsområder der Fagforbundet har medlemmer. Mål 2015 Det er avholdt drøftingsmøter i alle virksomheter med det formål å øke antall heltidsstillinger. 29

30 Alle medlemmer som ønsker utvidelse av stilling og som fyller vilkårene i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljø loven kapittel 14 har fått sine krav innfridd. Strategier Sørge for å få på plass retningslinjer og rammeverk i den enkelte virksomhet for hvordan man skal arbeide for å avskaffe uønsket deltid. Det fremmes krav for alle ansatte som ønsker utvidelse av stilling og som fyller vilkårene i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 14. Tilføre kompetanse for å sikre gjennomføring. Bygge allianser. Synliggjøre i mediene betydningen av retten og mulig heten til hel stilling. Strategisk handling Fagforening Gjennomføre drøftingsmøter vedrørende bruken av deltid med alle arbeidsgivere innenfor alle tariffområder i henhold til tariffavtaler og arbeidsmiljøloven 14-1a. Hvis arbeidsgiver ikke er villig til å drøfte, kan forholdet meldes inn for arbeidstilsynet, som vil gi pålegg etter arbeidsmiljøloven Tilsvarende kan det tvistes etter tariffavtalene. 30

31 Framsette krav om utarbeidelse av retningslinjer. Hvis det ikke er vilje til å utarbeide retningslinjer der dette er påkrevd i tariffavtalen, kan det tvistes. Etablere allianser. Utøve politisk påvirkning lokalt. Kartlegge hvilke medlemmer som ønsker utvidet stilling. Forberede og sikre dokumentasjon for framtidige krav. Fremme krav etter arbeidsmiljøloven kapittel 14 for alle medlemmer som ønsker utvidet stilling og som fyller vilkårene. Sende inn leserinnlegg til lokale medier. Fylkeskrets Gjennomføre opplæring av tillitsvalgte for å sikre god oppfølging av bestemmelsene i arbeidsmiljølovens kapittel 14. Alliansebygging. Politisk påvirkning. Koordinere, informere om «best praksis», støtte og være pådrivere i gjennomføringen. Sørge for at oppfølging og bistand der resultatene ikke nåes. 31

32 Nasjonalt Utarbeide kursmateriell og støttemateriell. Alliansebygging. Politisk påvirkning. Lage kronikker til nasjonale medier, samt utarbeidelse av leserinnlegg til lokal bruk. Følge opp tarifftvister med arbeidsgiverorganisasjoner. Kompetansesentrene og evt. forbundsadvokatene følger opp saker som ikke innfris etter arbeidsmiljøloven kapittel

33 Organisasjonsbygging Ivaretakelse Verving Gjenvinning Fagforbundet er største tariffpart i flere tariffområder. Uten fortsatt medlemsvekst vil vår styrke og gjennomslagskraft svekkes. Fagforbundet må prioritere medlemsoppfølging og verving innenfor alle tariffområder. Selv om Fagforbundet er for en sterk offentlig sektor, hvor offentlig finansierte opp - gaver driftes offentlig, skal alle ansatte innenfor våre organisasjonsområder uavhengig av om de er ansatt i offentlig eller privat sektor kunne identifisere Fagforbundet som det forbundet som best kan sikre deres lønns- og arbeids vilkår. Dette kan vi best gjøre ved å bli størst innenfor alle tariffområder der Fagforbundet naturlig bør være største tariffpart. På denne måten sikrer vi gjennomslagskraft i forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår. Spesielt viktig er det at vi også har styrke til å kunne benytte kampmidler effektivt innenfor de tariffområdene våre medlemmer flyttes til etter konkurranseutsetting og privatisering. Andelen ansatte med høyskole- og universitetsutdanning i våre tariffområder er økende. Skal vi lykkes med å øke organisasjonsgraden i alle tariffområder, må vi i enda større grad lykkes i vervingen av ansatte også med høyere utdanning. Ungdomsarbeidet er viktig for Fagforbundet. Med egen ungdoms- og seksjonsorganisering vil fagforeningene ha de beste forutsetninger for verving av elever, studenter, læringer og unge yrkesaktive. 33

34 Fagforbundet har mange medlemmer med minoritetsbakgrunn, men det er fortsatt slik at denne gruppen har lavere organisasjonsgrad enn lønnstakere generelt. Forskjellen er større i offentlig sektor enn i privat. Det er særlig kvinner med minoritetsbakgrunn i offentlig sektor som skiller seg ut ved en markant lavere organisasjonsgrad. Fagforbundet må ha planer på hvordan vi kan bidra til å endre denne utviklingen. Like viktig som å verve nye medlemmer, er å beholde dem vi allerede har. Melder medlemmer seg ut, er det viktig at vi har gode rutiner for gjenvinning. Det viser seg at de som systematisk følger opp utmeldinger opplever at færre medlemmer melder seg ut. Viktig i denne sammenheng er at vi sikrer at medlemmene «følges» når de flytter og/eller skifter arbeidsgiver. Går de ut av våre organisasjonsområder er det viktig at de «følges» til et annet LO-forbund. Mål Fagforbundet skal være størst innen alle tariffområder der Fagforbundet naturlig bør være største tariffpart. Mål 2015 Fagforbundet skal ha minst 50 prosent organisasjonsgrad innen KS-området i alle foreninger. Fagforbundet skal ha minst 20 prosent organisasjonsgrad innenfor Spekter helse. 34

35 Fagforbundet skal være største tariffpart innenfor tariffområdet Oslo kommune, og skal minst opprettholde dagens organisasjonsgrad. Fagforbundet skal ha minst vervet 1500 nye medlemmer innenfor PBL. Fagforbundet skal ha minst vervet 300 nye medlemmer innenfor Trygge Barnehager/FUS. Fagforbundet skal øke antall elev- og studentmedlemmer med minst ti prosent. Strategier Bygge ut tillitsvalgtdekningen slik at flere arbeidsplasser er dekket. Styrke Fagforbundets yrkesprofilering og annen medlemsaktivitet lokalt som ledd i vervekampanjene. Strategisk handling Fagforening Fastsette innretningen på vervingen sett i lys av de fastsatte vervemål og antall ansatte og medlemmer ved de enkelte virksomheter 35

36 Gjennomføre tiltak rettet mot både ansatte og de enkelte yrkesgrupper ved virksomhetene i de enkelte tariffområdene som gir nye og ivaretar dagens medlemmer. Gjennomføre arbeidsplassbesøk. Sikre at ingen medlemmer slettes/strykes uten at de er tatt muntlig kontakt med. For øvrig vises til eget hovedområde «Godt fagforenings - arbeid». Etablere gode rutiner for gjenvinning. Fylkeskrets Fastsetter vervemål for den enkelte fagforening. Bistå ute i fagforeningenes arbeidsplass- og verve - aktivitet. Bruker metodikken fra Godt fagforeningsarbeid, slik at verv i fylkeskretsene veileder tilsvarende verv i fagforeningene (seksjon, ungdom, pensjonist osv.). Setter frister for framdriften for fagforeningene og følge opp før fristene går ut. Sørge for å bidra til at det etableres gode rutiner for gjenvinning i fagforeningene. 36

37 Nasjonalt Fastsetter vervemål for fylkene Utarbeider tallmateriale som grunnlag for vervemål og innrettningen av vervearbeidet. Utarbeider informasjons- og vervemateriell og bistå fylkene i deres arbeid. Gjennomføre nasjonal opplæring. Alle avdelinger og enheter skal i planprosessene vurdere om aktivitetene har vervepotensial, og vurdere hvordan disse best mulig kan utnyttes. Øke kjennskapen til Fagforbundet ved å benytte alle kommunikasjonskanaler. Omtale positive saker som viser fordelene ved å være organisert i Fagforbundet. 37

38 Godt fagforeningsarbeid Fagforeninga er Fagforbundets utøvende medlemsnære organisasjonsledd. Klubben er fagforeningas organisasjonsledd på virksomhetsnivå der grunnlaget for medlemmenes tilhørighet skapes. Medlemsundersøkelsen viser at medlemmene legger stor vekt på muligheten for hjelp fra tillitsvalgte og fagforening, dersom det skulle trenges. Videre oppgir mange at en god yrkesorganisatorisk profil og gode yrkesfaglige tilbud er viktig. Dette er oppgaver som er lagt til fagforeningene, og som det er viktig at de lykkes med. En forutsetning for å få dette til er at organisasjonen er slik den er tenkt i rammemodellen. Oppskriften er å fortsette å bygge organisasjonen; få seksjons-, ungdoms- og pensjonist organiseringen på plass i alle fagforeninger og få tillitsvalgte valgt på alle arbeidsplasser i alle tariffområder. Får vi til dette, vil vi legge et godt grunnlag for at medlemmene vil engasjeres av en aktiv lokal forening. Etter at samhandlingsreformen ble innført 1. januar 2012 har det utviklet seg et samarbeid mellom kommuner, og kommuner og helseforetak. Det utfordrer oss i forhold til Fagforbundets organisering. Medvirkning, medinnflytelse og representasjon er viktige stikkord for at Fagforbundet skal ha innflytelse og involvering både internt og eksternt. Innenfor satsingsområde private barnehager, er det særlig viktig å få på plass tillitsvalgte på alle arbeidsplasser. For å støtte opp under de plasstillitsvalgte etableres det tillitsvalgtnettverk i alle fylker. 38

39 Fylkeskretsene vil ha en avgjørende rolle for å få alt dette til. Mål : Alle fagforeninger er organisert etter rammemodellen Tillitsvalgte på alle arbeidsplasser der avtalene åpner for dette. Mål 2015 Alle fagforeninger har plasstillitsvalgte der det er grunnlag for det. Alle fagforeninger har seksjonsstyre eller seksjonsledere i alle seksjoner der de har medlemmer. Alle fagforeninger har ungdomstillitsvalgt og pensjonisttillitsvalgt i styret. Tillitsvalgte eller kontaktpersoner i alle private barnehager. Strategier Fagforeningene arbeider aktivt for å finne kandidater til seksjonsstyret/seksjonsledere, ungdoms- og pensjonisttillitsvalgte, der disse mangler. Fagforeningene arbeider aktivt for å finne kandidater til verv som tillitsvalgt/kontaktperson i private barnhager. 39

40 Fylkene etablerer tillitsvalgtnettverk for tillitsvalgte i private barnehager. Strategisk handling Fagforening Holde løpende oversikt over hvilke virksomheter/arbeidsplasser fagforeninga har medlemmer. Sørge for at det velges/utpekes plasstillitsvalgt eller kontaktperson ved alle virksomheter med særlig vekt på private barnehager. Gjennomføre opplæring/veiledning av plasstillitsvalgte. Sørge for at det velges seksjonsstyrer/seksjonsledere, ungdoms- og pensjonisttillitsvalgt. Fordele arbeid/oppgaver på alle verv i fagforeningsstyret. Fylkeskrets Sørger for og bidrar til at fagforeningene lykkes med de prioriterte oppgavene. Gjennomfører Fagforbundets kurs for fagforeningsledere og nestledere. Gjennomfører kurset Godt fagforeningsarbeid i de enkelte fagforeninger. 40

41 Etablere og drifte tillitsvalgtnettverk med særlig vekt på private barnehager. Nasjonalt Følger opp Godt fagforeningsarbeid og organisasjonsutviklingsprogrammet Kompetansesentrene bistår tillitsvalgtnettverkene i private barnehager på det lov- og avtalemessige. 41

42 Yrkesfag og yrkespolitikk Et hovedmål for Fagforbundet er å sikre alle medlemmer gode rammebetingelser for yrkesutøvelsen, tilrettelegging for HMS og nødvendig kompetanseutvikling. Forbundet skal arbeide med saker som berører medlemmenes yrkesfunksjon; herunder styrke status, identitet, yrkesetikk og vilkår for de ulike yrkesgruppene i forbundet. Fagforbundet skal på alle nivåer tilrettelegge for forskjellige former for yrkesfaglig tilbud til alle medlemmer, arbeide med yrkespolitiske spørsmål og utføre påvirkningsarbeid gjennom seksjonene. Fagforbundet skal ivareta et bredt spekter av yrker. Lokalt kan det være en utfordring å ivareta yrkesgrupper med få medlemmer. En vekst i medlemstallet og et bedre utbygget organisasjonsapparat, vil kunne gjøre dette arbeidet enklere. Likevel vil det fortsatt være behov for at fylkene og det nasjonale nivået bidrar til at alle yrkesgrupper ivaretas. I det ligger det at de ulike nivåene må samarbeide om at alle yrkesgruppene får et tilbud. Det er av stor betydning at tillitsvalgte ser sammenhengen mellom lønns- og arbeidsvilkår og rammene for yrkesutøv elsen. Derfor må en styrke koblingen mellom de organisasjonstillitsvalgte og de avtaletillitsvalgte. Fagforbundet skal arbeide aktivt for at medlemmene gis ut - viklingsmuligheter på arbeidsplassen. Kompetanseutvikling står sentralt i dette arbeidet. Like viktig er det at medlemmene 42

43 får brukt den kompetansen de har. Yrkesfaglig utvikling og anledning til å nytte opparbeidet kompetanse gir kvalitet i utførelsen av arbeidet. Tillitsvalgte må derfor ha kunnskap til å kunne påvirke premissene for hvordan og med hvilken kompetanse arbeidsoppgavene skal løses. Medlemmene selv vil kunne bidra til å belyse dette. De til litsvalgte må arbeide aktivt for at dette gjenspeiles i kompetanseplanene som skal utarbeides i alle virksomheter, og at disse følges opp. Fagforbundet skal være en av hovedaktørene i fag- og yrkesopplæringa, og bidra til at våre medlemmer får oppfølging som gjør at de kan ivareta oppgavene de har tatt på seg; eksempelvis i prøvenemnder og som instruktører/veiledere. Fagforbundet skal være en sentral premissleverandør når regjeringens Yrkesfagløft konkretiseres. I innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen til kommuneøkonomiproposisjonen for 2015 går flertallet inn for å gjennomføre en kompetansereform i kommunesektoren, og at reformen må utformes, gjennomføres og finansieres i tett samarbeid mellom kommunene og de ansatte. En slik kompetansereform er avgjørende for det framtidige tjenestetilbud og velferd i kommunene. Når nasjonale strategier skal iverksettes lokalt må tillitsvalgte sikres medvirkning og representasjon. Det samme gjelder i styrende organer for fagskoler. Mål Fagforbundets yrkesfaglige og yrkespolitiske arbeid bidrar til 43

44 at alle medlemmer får mulighet for kompetanseheving og utviklingsmuligheter på arbeidsplassen. Det utarbeides kompetanseplaner i alle virksomheter. Det arbeides på alle nivåer for å styrke rammebetingelsen for medlemmenes yrkesutøvelse. Fagforbundet arbeider for at flere læreplasser opprettes og at fagopplæringa skal ha god kvalitet. Mål 2015 Det er avholdt drøftingsmøter med alle arbeidsgivere for å sikre bruk og utvikling av de ansattes kompetanse. Kompetanseplaner er et virkemiddel i dette arbeidet. Aktivt følge opp stortingets intensjon om å innføre en kompetansereform for kommunesektoren. Antall lærlingplasser er økt innenfor alle sektorer. Fagforbundet har styrket sin rolle som en av hovedaktørene i fag- og yrkesopplæringa. Strategier Forankre det yrkesfaglige og det yrkespolitiske arbeidet i alle ledd i Fagforbundet og benytte den samlede kompe tansen forbundet besitter i dette arbeidet. 44

45 Strategisk handling Fagforening Sikre at det gjennomføres drøftings møter med arbeidsgiver i alle tariffområder med det formål at det utarbeides kompetanseplaner slik at alle medlemmer sikres kompetanseutvikling. Seksjonene skal sikre at tillitsvalgte har god kompetanse om de enkelte yrkene til bruk ved drøftinger med arbeidsgiver om kompetanseplaner. Sørge for valg av seksjonstillitsvalgte i alle seksjoner. Alle fagforeninger skal arbeide aktivt for å øke antall medlemmer som er veiledere/instruktører og medlemmer i prøvenemnder. Arbeide aktivt for å øke antall lærlingplasser i alle virksomheter. Jobbe for at flere voksne tar fagbrev (kompetanseplan). Gjennomføre skolebesøk. Ha kontakt med videregående skoler, fagskoler, høyskoler og universiteter som er relevante for forbundets medlemmer. 45

46 Fylkeskretsen Gi nødvendig opplæring slik at alle fagforeninger kan gjennomføre drøftingsmøter. Fremme kandidater til prøvenemndene og Y-nemder ( ). Alle fylkene har kontakt med fylkeskommunen og fag- og yrkesopplæringskontoret. Sørge for at fagforeningene har kontakt med videregående skoler, fagskoler, høyskoler og universiteter som er relevante for forbundets medlemmer. Sørge for at det blir gjennomført skolebesøk. Nasjonalt Utforme og samle inn gode eksempler på kompetanseplaner og delta på konferanser om tema. Utarbeide støttemateriell som forenkler arbeidet for fylkeskretsene og fagforeningene. Tilby kompetansetillitsvalgtkurs. Videreutvikle kontakten Fagforbundet har etablert med universitet og høyskoler. Fremme forslag på kandidater og delta i faglige råd og Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen ( ). 46

47 Være pådriver for vedtak om en kompetansereform i kommunesektoren. 47

48 Fagforbundet Info Trykk: Nr1 Grefslie Oktober Pb St. Olavs plass N-0130 OSLO