Rapport Ekskursjon til Brussel ENBE2 21. til 25. april 2015

Transkript

1 Rapport Ekskursjon til Brussel ENBE2 21. til 25. april 2015 Andreas, Kawsar, Therese, Sverre, Kristian, John, Rolf Christan, Jørgen, Sharaf, Magnus, Rolf Ole (lærer) og Britt (fotograf og avd leder)

2 Program for ekskursjon til Brussel for elever i ENBE2 21. til 25. april 2015 Dag 1 - tirsdag 21. Oppmøte senest kl på Rygge flylplass!!!! Husk PASS! Avreise fra Rygge med Ryan Air kl med ankomst Brussel kl Ankomst Floris Ustel Midi Hotel, adresse Square de l aviation 6\8 Gjester på Seafood Prix d elite New Products Awards Reception kl 1800 til 2000 Dag 2 - onsdag 22. Oppmøte i resepsjonen senest kl 0900! (frokost fra kl 0700) Besøke Seafood Expo Global i Brussel - verdens største sjømatmesse med Norge sterkt til stede som verdens ledende på eksport av oppdrettsfisk. Hele dagen her. Dag 3 torsdag 23. Oppmøte i hotellresepsjonen kl 0900! (frokost fra kl 0700) Kl 1000 Møte hos Telenor Kl 1200 Bli kjent i Brussel ved Britt Dag 4 fredag 24. Oppmøte i resepsjonen senest kl 0830! (frokost fra kl 0700) Kl Besøk hos den norske EU-delegasjonen i Brussel med informasjon om lover og regler for internasjonal handel, samt hvordan det jobbes for å ivareta norske handelsinteresser. Kl 1200 Besøk hos Statoils Brüsselkontor Kl 1400 Besøke Nordnorgeregionen sitt Europakontor. Dette er en medlemsorganisasjon for alle de tre nordligste fylkers kommuner og skal fremme økt kontakt og samarbeid mellom EU og denne regionen. Dag 5 lørdag 25. Til disposisjon Oppmøte i resepsjonen senest kl 1500 for avreise til flyplassen Hjemreise med ankomst Rygge Tiden før hjemreise er til egen disposisjon

3 Seafood Expo Rolf Ole Tomter [Kurstittel] [Dato]

4 Om oss Vi er fra Vestby videregående skole 3. klasse ENBE2, og vi har faget entreprenørskap og bedriftsutvikling 2. På grunn av at vi holder på med innovasjon og internasjonalisering, fikk vi muligheter til å reise til Brüssel og besøke blant annet Seafood Expo. Vi er tolv stykker, 10 elever og 2 lærer. Turen var kjempe gøy og svært lærerik ikke minst Expo. Vi har fått veldig mye informasjon om hvordan man kan internasjonalisere bedriften sin, og hvordan man driver internasjonal markedsføring. Vi var en hel dag på Seafood Expo - vi har sett veldig mye interessant og spennende ting, men det var også overveldende inntrykk og litt slitsomt. Men stor sett var det veldig gøy. Hva har vi sett i Seafood Expo I Seafood Expo vi har sett veldig mange spennende saker, f. eks. hvordan man skal lage et produkt. Hva slags fisk produktene kommer fra osv. Seafood Expo er et viktig møtested for selgeren og kjøperen.

5 Vi har også spurt en del bedrifter om hvordan de gjør internasjonal markedsføring, hvordan de samarbeider med andre bedrifter, og hvordan de produserer osv. Vi fikk mange god svar. De fortalte veldig detaljert og nøye. De var veldig imøtekommende. Det var noe vi ble veldig imponert over.

6 Noen bedrifter hadde veldig kule stands. De har også brukt en del av penger på å lage stand og gjennom det å få møte kolleger og kunder. Hver stand har ulike testprodukt. Vi tror vi har smakt mye vi aldri har smakt før. Noe ser faktisk veldig ekkelt ut, men som likevel smaker veldig godt. Noen produsenter har mini produksjonslinje på egen stand. Man kan da se hvordan fiskeprodukter vi spiser lages. Noen stands har egne kokker som lager mat med de produktene de produserer. Man kan smake veldig mye ulike mat og kan møte veldig ulik tradisjonsmat. Jeg tror det er også er bra å få litt informasjon om kulturen i bedriften.

7 Mer om Seafood Expo På Seafood Expo var det ikke bare fisk og sjødyr som var i fokuset, det var også mange andre ting som var sjødyrrelatert. Da er det snakk om fiskeutstyr og andre fiskematrelaterte ting. Det var også kjøp og salg av maskiner, fisk og sjødyr mat. Veldig mye av teknologi som ble solgt og vist frem der, kom fra Norge. Norge hadde også en av de største standene der. Vi snakket med noen fra Lerøy, og spurte dem blant annet om hvor mye det kostet for dem å ha den standen på denne messa, og da svarte de at det kostet over en million kroner. En ting vi la godt merke til på messen var at det virket som om mange hadde møter og gjorde store avtaler med andre bedrifter. Det var mange mennesker som ikke hadde så veldig lyst til å prate med noen tenåringer om det her. De var mer interessert i å møte store klienter og kunder. Men så var det noen andre som var veldig vennlige og hadde lyst til å snakke med oss om hva de holdt på med og hva de solgte. Det var også mange som virket veldig tilbaketrukket og ikke ville svare på det vi spurte om. Nedenfor står det om en bedrift som var mest hyggelige og prate med og som vi snakket med en stund om hva de holdt på med. Seagourmet Norway Seagourmet Norway er en bedrift som nettopp hadde startet opp. Vi gikk bort til dem og snakket med en mann som het Sergey og han fortalte oss om bedriften. De selger noe som het snøkrabbe. Dette er et nytt produkt for oss i store deler av Europa og helt nytt for Norge. Dette er et alternativ til kongekrabbe, men som er billigere. Det som de vinner på, er at de er unike med sitt produkt. De selger også spesiell vin som passer veldig bra til dette produktet. De er åpne for nye markeder, men skulle fokusere på Europa. Der kunne de selge til sine egne priser. De skulle også selge til Japan siden der er det et stort marked for snøkrabbe. Men når de selger til Japan så følger de prisene til Canada som er den største produsenten av snøkrabbe. De selger over 100 tonn. Russland kommer på andre plass med rundt 20 tonn. Canada stod for rundt 60% av produserte varer for dette markedet. Derfor var Seagourmet Norway åpne for nye markeder i Europa til en billigere pris. Seagourmet Norway var åpne for nye markeder så vi spurte dem hvilke problemer de hadde. Det han svarte da var at logistikken var det vanskeligste, dette med tanke på at de også ville selge levende, ferske krabber og ikke bare fryste. Så det å få fraktet levende krabber langt var en utfordring for dem. Det de håper på er at de skal få direkte salg med kunden og ikke gjennom mange andre bedrifter.

8 Rapport fra møtet i Telenor sin kontor i Brussel To timer varte besøket hos Telenor sitt kontor i Brüssel, hvor vi møtte Christian Wulff Søndergaard. Han er udannet statsviter. Han fortalte oss om sine arbeidsoppgaver, og hvorfor Telenor velger å ha kontor i Brussel. Christian anser seg som lobbyist. Han forteller at en av hans sterkeste sider er at han kan arbeide på tvers av ulike systemer, han forstår bedriftsutvikling og er god til å danne nettverk. Den norske staten eier 54% av aksjene i Telenor. I dag satser Telenor stort i land som stadig er i utvikling; land i Asia som Myanmar og Bangladesh. Disse landene er folkerike land hvor utvikling skjer fort. Telenor holder seg nå utenfor EU-området. Det gjør det billigere for dem. De er tre ansatte ved kontoret i Brussel. Telenor har i dag 18,4 mill. kunder i Europa og 167,5 mill. kunder i Asia. Forskjellene kommer fra den store veksten i Asia, og selvfølgelig det store folketallet - hvor folk kjøper mobil og internett. Telenor klarte å få flere kunder på tre måneder i Myanmar enn hva de har til sammen i Norge. Grunnen til det er at folk i slike land starter rett på smarttelefon. Mange av kundene i Asia har ikke bankkonto, de kjøper mobil, abonnement internett og får seg bankkonto samtidig.

9 Her overrekker vi gave fra gruppen som takk for besøket!

10 BESØK HOS DEN NORSKE EU-DELEGASJONEN Den norske EU-delegasjonen har sitt hovedkontor i den belgiske hovedstaten Brüssel. Vi dro tidlig fredag morgen fra vårt fredelige hotell. Turen gjennom byen gikk med metroen og fra metroen gikk vi et stykke. Været var nydelig med strålende sol og høye temperaturer allerede på morgenen. Norway House er huset hvor EU-delegasjonen ligger. Nabobygningen til Norway House er det mer kjente hovedkvarteret til EU. Under besøket fortalte informasjonsrådgiver Stian Mathisen litt om jobben sin. Som utplassert i Brüssel kan du maks være ute i fire år. Det er fordi at man ikke skal sette seg fast i den belgiske kulturen og holde på den norske. Den norske EU-delegasjonen er per i dag den største utenriksstasjonen vi har. Jobben til den norske EU-delegasjonen er å fremme norske interesser i EU. EU blir styrt av flere forskjellige råd. Det overordnende rådet som styrer EU består av de ulike landenes fagministre. Formannskapet er roterende og i dag er det Latvia som har ledelsen. Europakommisjonen er lovgiver sammen med rådet for den europeiske union. Det 751 valgte presidenter i Europakommisjonen. Oppgaven deres er å ivareta borgernes interesser. EUs utenrikstjeneste er her landene som er utenfor EU kommer inn. Her er for eksempel Norge og EØS med CE merking en av oppgavene til EU, Dette er et merket som man ofte ser på telefoner og andre elektroniske ting. Det er ikke ensbetydende med kvalitet, men et tegn på sikkerhet. Norge er i dag det nest tregeste landet til å innføre de reglene som EU lager. TTIP og norsk handelspolitikk Lars Erik Nordgaard, som er næringsråd i den norske EUdelegasjonen, arbeider med handelsavtaler og frihandelsavtaler for Norge. Foredraget hans handlet om den internasjonale frihandelsavtalen TTIP (forkortelse for Transatlantic Trade and Investment Partnership), som er en avtale mellom USA og EU. Formålet er å skape friere handel, og dermed oppnå økonomisk vekst. Forhandlingene har holdt på i to år nå, og de tar lang tid, fordi partene bare er vant til å forhandle med mindre aktører, og ikke i så stor skala som hele EU og

11 hele USA. Det er usikkerhet om avtalen vil gå igjennom, og den har møtt mye kritikk i media og hos befolkningen, som er redd for at deres interesser ikke blir ivaretatt. Det er ønsket å få avtalen igjennom før den amerikanske presidenten Obama går av, siden han er positivt innstilt til avtalen, samtidig som at valgkampen kommer til å ta fokus vekk fra TTIP. Avtalen går ut på å gjøre det enklere å handle mellom USA og EU, ved å bli enige om regelverk og standarder, samt mindre toll, slik at det blir lett for bedrifter å etablere seg i begge markedene. I det siste mener Nordgaard at det ikke er de økonomiske fordelene som har vært det sterkeste argumentet for avtalen, men at man nå trekker fram avtalen som et viktig politisk middel, for å samle USA og EU, og gjøre dem mer konkurransedyktige i verdensmarkedet som vil styrke dem i forhold til blant annet Russland og Kina. Denne avtalen kan være mindre heldig for Norge, da vi ikke er medlem av EU, og mister konkurransefortrinn, ved at vi ikke har de samme forbeholdene som EU-land kan få med TTIP. For å få de samme fordelene som andre land i EU, må vi lage egne avtaler, og Nordgaard sier at det er lettere å slenge seg på i etterkant og lage separate avtaler, siden oppskriften allerede ligger der etter at EU har forhandlet sin ferdig, som i dette tilfellet er TTIP. Nordgaard trekker fram at Norge har mindre forhandlingsmakt i dag enn tidligere når det kommer til avtaler mellom oss og EU, da det er færre land som er utenfor EU i dag, og at det dermed er mindre grunnlag til å forlange mer. Områder som gjør Norge attraktivt i dag er olje og fisk, og framover kommer vi til å være sterke på romfart og romteknologi. Utfordringer Norge opplever i dag på grunnlag av handelspolitikk, er høy toll på foredlede fiskeprodukter, som presser produksjon ut av landet.

12 Avtalen har møtt motstand da mange er redde for dårlige kvalitet og sikkerhet, fare for at selskaper får for mye makt, og at mindre aktører vil ha problemer med å konkurrere mot gigantene. Referat fra Statoil Brussel Statoil 24/4 - Anders Marvik Anders Marvik har ansvar for å finne ut alt som er viktig for Statoil i forhold til EU i Brüssel og å drive lobbyvirksomhet, nettverksbygging og rådgiving. Han er avhengig av å ha oversikt verdensbasis, og følge med på hva som skjer i EU-hovedstaden Brussel. Anders har et team på fem personer i sin avdeling, men det jobber mellom personer for Statoil i samme bygg. Uansett hva det norske folk ville stemt i dag ang EU-medlemskap så er det viktig at folk kan mye om EU. Whats new and different: hele tiden nye folk i Europaparlamentet, flere partier til høyre, de nye folkene som kommer inn utgjør en ny dynamikk i kommisjonen, kan være vanskelig å forholde seg til disse nye folkene. Det er derfor heletiden viktig å være fleksibel og åpne for nye mennesker. Visepresidenten for energi har stor betydning for Statoil. For Statoil betyr det å være i Brussel møter, møter og møter, og lobbyvirksomhet. For å kunne påvirke må de hele tiden å få til møter med folk som har innflytelse. Ofte kan dette være en rådgiver med mye makt. Han anser det som viktig at Statoil er i Brussel- det er her det skjer.. De er på Twitter, sosiale medier, i den offentlige debatten, osv. Dette er for å kunne appellere til enkelt mennesker som kan ha feil inntrykk av Statoil. Han snakker om Russland-krisa og at denne har gitt mye større fokus på energi og energikrise + sikkerhet. Statoil påvirkes av «alt» som skjer rundt i verden, eks. Russland/Ukraina, IS, Iran, arbeidsledighet, miljøfokus, lav økonomisk vekst i ulike land, osv. På grunn av finanskrisa så er ikke klimapolitikken så mye på dagsordenen i EU nå i dag. Det snakkes om, men er ikke så aktuelt. De ulike landene har ikke økonomi til å tenke klimapolitikk.

13 Det kan være en fordel for Statoil at Norge ikke er med i EU. Vi utgjør ingen trussel Statoil merket at fredsprisen gjorde deres samarbeid med Kina vanskeligere. Statoil selger både olje og gass til Kina, men produserer ikke noe i landet. Selskapet forsker hele tiden på fornybar energi. Statoil har dessverre ikke funnet noe som kan erstatte olje og gass enda. Har hele tiden fokus på fortjeneste, men ønsker også å være best på lavest mulig utslipp. Statoil ser på «lavest mulig utslipp» som et konkurransefortrinn. De vil være best på dette i verden. Statoil hadde lenge et tett samarbeid med Bellona. De var også med å finansiere Bellona. Dette samarbeidet ble etter hvert for «personlig» og det endte med at samarbeidet ble brutt. Marvik tror de får mye velvilje fra Brussel pga. sitt miljøvennlige fokus (ønsker miljøvennlig produksjon) 2040: mer gass og mindre kull, mer effektivitet, selv med 2 gradersmålet så må vi produsere olje og gass Nord-Norges Europakontor 24/4 Mari Røsten, rådgiver Fredag 24/4 ble vi tatt imot av rådgiver, Mari Røsten, og videre et foredrag av Nord-Norges Europakontor. Røsten, fra Vadsø, ble ny rådgiver ved kontoret i 2014, og har sin bakgrunn fra Trøndelags Europakontor i Brussel. Mari Røsten orienterte om hvordan Europakontoret arbeider i Brussel og viktigheten av å videreformidle informasjon omkring EUs politiske prosesser til sine eiere og partnere. En rekke av de vedtak som fattes av EUs institusjoner har direkte innvirkning på blant annet rammevilkårene for norsk næringsliv og det offentliges mulighet for å gi støtte til private bedrifter. Det er derfor viktig at norske aktører, også fylkeskommunene, er tidlige ute å synliggjør og spiller inn våre synspunkter i prosessen, understreker Røsten. Dette gjøres både gjennom felles nordnorske innspill til EU, seminarer og konferanser og møter med EUkommisjonens ulike departementer.

14 Samtidig har EU en rekke programmer, innen blant annet kultur, utdanning, forskning, innovasjon og helse som Norge deltar i. Europakontoret skal være en støttespiller og bistå sine eiere og partnere i Nord-Norge slik at de i større grad benytter seg av programmene. Kontoret kan tas kontakt med både for informasjon og programmuligheter for å kobles opp mot mulige partnere. Europakontoret eies av Nordland, Troms og Finnmark Fylkeskommune. Tromsø kommune, Bodø kommune, Råfisklaget, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland er alle partnere til kontoret. Gjennom Europakontoret i Brüssel, som hadde 10-års jubileum 23.april, fremmer man Nord- Norges interesser. Dette innebærer alt som har med fisk/fiskeri og Brüssel å gjøre, altså en arktisk kultur som er interessant for dette kontoret. EU vil ha en arktisk politikk, hvor kontoret her kan bistå med ekspertise og de blir lyttet til og spurt om råd. EU ønsker å verne de arktiske strøkene, men forstår ikke helt at det bor folk i disse områdene, og at det skjer mye handel, næring og utvikling i arktiske strøk. Her ser man isbjørn, is, vakkert landskap, lys, snø, sov. Her har EU flere ganger vist liten kompetanse når det gjelder arktiske strøk. Gjennom deres arrangerte konferanser og møter angående arktisk, bærekraftig utvikling, fiskeri osv., treffer de på denne måten et stort publikum. Europakontoret jobber en del sammen med universitetet i Tromsø samt med et tett samarbeid med Barentskontoret. Det transatlantiske handels- og investeringspartnerskapet (TTIP), en forslått frihandelsavtale mellom USA og EU, vil kunne påvirke Norge mye. De mener at Norge allerede omtrent er medlem av EU, siterte Røsten. Kontoret har jobbet mye med å få EU til å forstå hvorfor Norge må ha differensiere arbeidsgiveravgift. Her har de mye kontakt med den norske EU delegasjonen i Brussel, og anbefaler elevene å søke Erasmus-stipend. Takker til Mari Røsten for et interessant og inspirerende foredrag!