LEDERNE. Målrettet ledelse. juni. KAOS! Lær deg å elske det. Ikke nøl, si nei! Europris Lederskolen: Ekstrem lavpris og høy lederkompetanse

Transkript

1 LEDERNE KAOS! Lær deg å elske det Ikke nøl, si nei! Europris Lederskolen: Ekstrem lavpris og høy lederkompetanse Målrettet ledelse 05 LEDERNE JUNI juni

2 LEDER Topplederes grådighet er ødeleggende for bedriftene Tor Hæhre, nestleder og ansvarlig redaktør Så dukker de opp på nytt i en ny bedrift, med ny milliongasje, og selvsagt med en ny millionfallskjerm. Debatten om toppsjefers millionfall skjermer er ikke aktuell debatt i skrivende stund. Men den kommer. Fra tid til annen dukker nemlig denne debat ten opp etter at en toppleder har måttet gå med noen millioner på sin konto. Og det vil garantert skje igjen. Da vil de samme mediedebattene, bestående av de samme aktørene fra politikk og næringsliv, oppstå igjen, og alle er selvsagt enige om at nå må noe gjøres med uvesenet. Det skal ikke være noen tvil om at Lederne resultater. Greier man det, gjør man en god som lederorganisasjon er i mot slike millionfallskjermer. Det er nemlig blodig urettferdig i Norge og andre land i en del år, belønner jobb. Men den ukultur som har utviklet seg at toppsjefer skal motta millioner av kroner faktisk det motsatte. Der skjer ved at fallskjermhopperne får inn i sine ansettelses- for å gå av, ofte etter å ha gjort en dårlig jobb i bedriften i tillegg, mens de forventer betingelser at dersom de av ulike årsaker får at alle andre skal vise moderasjon. fyken og må gå, da utløses fallskjermen. Ekstra patetisk blir det når de samme aktørene, med tårevåte øyne, i mediene bedyrer at det er med tungt hjerte de forlater den bedriften de elsker så høyt, og selvsagt uten å ha noe annet å gå til, og mens de like selvsagt er åpne for nye utfordringer. Så dukker de noen dager eller uker senere opp på nytt i en ny bedrift, med en ny milliongasje, og selvsagt med en ny millionfallskjerm. Vi har ingen illusjon om at uvesenet vil bli stoppet, iallfall ikke så lenge gutteklubben Snill og Grei sitter i hverandres styrer og bevilger fallskjermene til hverandre. Hvordan skal disse lederne forvente moderasjon fra ansatte i bedriftene når de selv er slike elendige forbilder? Det er ikke galt at gode ledere tjener godt. Som leder har man et særskilt ansvar for bedriftens utvikling og fremtid, og en sunn bedrift skaper trivsel, utvikling og sikre arbeids plasser. Som leder skal man legge forholdene til rette for produktivitet og gode Det er jo det motsatte som bør være tilfelle. Man bør bake inn i ansettelseskontrakten en tidsbestemt målsetting for ansettelsesforholdet. Dersom denne målsettingen oppnås, ja da kan man gjerne utløse en bonus i en eller annen form. Det vil også være et betydelig bedre signal innad i bedriften å belønne suksess, og ikke det å mislykkes. Det samme bør gjelde for lønnsoppgjørene. Fra tid til annen ser man i mediene at toppledere mottar tosifrede prosenttall i lønnsjustering, mens de samme personene be dyrer at bedriften ikke har økonomisk ryggrad til mer enn noen skarve promiller til sine ansatte. Igjen er signaleffekten ødeleggende. Man oppnår ikke lojalitet og god bedriftskultur ved slik agering. At man ikke forstår dette er oppsiktsvekkende, og er i og for seg et diskvalifiserende element for god bedriftsledelse. Eller kanskje er det slik at man forstår det, men grådigheten får rå. Uansett bør også det være diskvalifiserende for å inneha en toppstilling. 2 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI

3 LEDERNE INNHOLD OM LEDERNE Lederne er en bransje- og partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for arbeidstakere med lederansvar, tekniske og merkantile stillinger. Organisasjonen har omkring medlemmer fordelt på hele landet. REKRUTTERING Åge Hareide: Målrettet ledelse 6 3 Leder 18 Lederutfordringer i en annen kultur 20 Elskede konflikt OM MAGASINET LEDERNE Magasinet Lederne skal bli det ledende forum for ledere i Norge. Her skal det finnes aktuelt stoff om økonomi, bil, reise, kvinner/ledelse, portrett/samfunn, nettverk/ relasjonsbygging og mye mer. Magasinet blir distribuert JOBB OFFSHORE 26 Europris Lederskolen Ekstrem lavpris og høy lederkompetanse til alle medlemmene i Lederne. OM LESERNE Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: barnehager, franchise takere, handel og service, olje og gassindustri, offentlig virksomhet, IT/ IKT, luftfart, tradisjonell industri, med flere. Leseren er primært leder eller mellomleder, og magasinet Lederne skal være et forum for faglig og personlig utvikling. UTGIVER Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Besøksadresse: Drammensveien 40 Generasjonsskifte offshore stort behov for ledende borepersonell de nærmeste årene TEKNISK FAGSKOLE LINJE FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI Vi har nærmere 10 års erfaring med støtteundervisning for privatister på Teknisk fagskole. To nye klasser starter høsten Undervisningstilbud for elever som trenger et komplett studium, og for elever som trenger enkeltfag. Modulbasert studium som kan kombineres med full jobb offshore. 10 KAOS! Lær å elske det 29 Nå kommer PC-møtene 30 Mat: Alder og inntekt avgjør grillvaner 32 Vin: I blinde 36 Ikke nøl, si nei! Tlf , fax Hjemmesider: ANSVARLIG REDAKTØR Tor Hæhre, tlf E-post: tor.haehre@lederne.no Redaksjon: Customer in Focus TEMANUMMER Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema. Søknadsfrist Kursstart og Kurset hos NORTRAIN er godkjent av Lånekassen. Ring , skriv til kh@nosefo.no eller sjekk internett for mer informasjon og påmeldingsskjema. Eldfiskveien 10, postboks 126, 4098 Tananger. Telefon Telefaks E-post: kh@nosefo.no Send: NOSEFO til 1980 Kunngjøring: 14 Tomas Leire, Kruse Smith AS: Ungdomskilden ligger i de krevende oppgavene UTGIVELSESPLAN Nr Materiellfrist Utgivelse august ultimo september november ultimo desember OPPLAG : LAYOUT : Lokomotiv.no TRYKKERI / TEKNISKE SPESIFIKASJONER : Prosessen.no ANNONSER Forum Media v/ Ellen M. Harbo, Postboks 4, 4349 BRYNE Tlf , Fax E-post: ellen@forummedia.no Fra 1. juli 2005 bytter NOSEFO avd. 1 Tananger navn til NORTRAIN. Kvalitet, kurstilbud og instruktører blir som før. Velkommen på kurs! Har du behov for spisskompetanse innen rekruttering og utvelgelse? Vår lange erfaring og brede kompetanse kombinert med riktig verktøy og metodikk sikrer våre samarbeidspartnere tilgang til markedets beste ressurser innen ovennevnte områder. Selskapet består av 30 ansatte med hovedkontor i Oslo samt avdelingskontorer i Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Vi gjør rekruttering bedre! Telefon El Nido på Filippinene et paradis vel verd et besøk 38 Interiør: Vi vil bygge våre egne rom 42 Stereo på sjøen 44 Personal: Historisk pensjonsavtale 46 Medlemssider 4 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI

4 PROFIL Tekst: Atle Jerstad Foto: Øyvind Hagen/ Statoil og Digitalsport Relasjonelle ferdigheter er viktig, både på og utenfor banen. Landslagstrener Åge Hareide har skapt et markert løft i fotballandslaget. At fotballforståelse er en sentral del av suksessoppskriften er hevet over tvil. Men hva må til av lederkvalifikasjoner og personforståelse for å skape et vinnerlag? Målrettet ledelse Jeg brukte mye tid til personlige samtaler tørre å gjøre egne ting. Din egen tanke som hvor jeg også gjorde hver enkelt klar over spiller er den viktigste. Det innebærer også hva det innebar å spille på landslaget, hvilke å ikke gi øksa fordi om noen mislykkes. Jeg forutsetninger jeg la til grunn for utviklingen forsøker å stimulere det kreative i samspill av laget og hvilke forventninger jeg hadde til med taktikk, og sørger for å få aksept i laget hver spiller. for de individuelle forskjellene. Hva var det første målet du satte deg da du overtok landslaget? Å skape sterkt samhold internt. Jeg måtte sette meg inn i hva den enkelte spilleren kunne både på og utenfor banen. Det innebar å få samtlige til å åpne opp og fjerne motforestillinger mot hverandre. De relasjonelle ferdighetene er avgjørende for et lag, og det gjelder like mye utenfor banen. Som trener og leder mener jeg det er min oppgave å utvikle spillerne som mennesker, jeg må finne ut hvordan de virker. Det er en kontinuerlig prosess, noe man aldri blir eller bør bli ferdig med. Hvor mye individualisme er det rom for i et landslag? Det gjelder å ikke kneble for mye. De må Samtidig er fotball en sport med mange prima donnaer, store egoer som må dempes. Fotball er et lagspill. Det kollektive går alltid foran individet. Hvordan er din lederstil? Spillerne får si sin mening, men det er jeg som bestemmer. Det er viktig å informere godt. Kommunisere. Jeg kommer veldig tett 6 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI

5 Det er avgjørende å kjenne hver enkelt spiller, men det kollektive går alltid foran det individuelle. Spillerne får si sin mening, men det er jeg som bestemmer. Det er viktig å informere godt. Kommunisere. på spillerne, det forutsetter at de gjelder det å være bevisst på at det også får en følelse medbestemmelse. hele er et spill. Jeg synes det meste Ellers handler min lederfilosofi om som skrives er ok så lenge det ikke entusiasme å utløse positiv energi. blir personangrep og ondskapsfullt. Det gir kraft og lyst til å søke utfordringer i stedet for trygghet. Slipp Pressen forsøker også å vippe meg kraften løs, ikke kneble den. La spillerne føle seg gode. Trivsel, trygghet påvirke av noen som ikke lever på av pinnen, men du kan ikke la deg og humør er grunnpillarene. Og hele innsiden av miljøet. Det forteller jeg tiden forsøke å gi noe av seg selv. også spillerne. Høyttalende handsfreeløsning for kontoret, på reiser og på sparket telefonkonferanser Tilbud til medlemmer i Lederne: 1190,- eks. inkl. bæreveske verdi 199,- Ordinær pris 1490,- uten bæreveske mva. EARFORCE AS TELEFON Mer informasjon og webshop på Fri forsendelse ved bestilling på nett. LOKOMOTIV Forskjellen mellom å trene et landslag og et klubblag? Valgfriheten er større, men det er også viktigere å velge riktige spillere og riktig sammensetting av laget. Vi har bygget opp en stamme som sikrer kontinuitet, men det blir for lite tid til å øve sammen. Vi må stole på spillernes kvaliteter. Du lever i rampelyset, hvor setter du grensene for media? Pressen slipper aldri innenfor dørstokken. Der setter jeg grensa. Men mediekontakt og markedsføring av landslaget er også en sentral del av jobben. Jeg prøver å by på meg selv, men er også bevisst på hvor langt jeg går. Det er nødvendig med frisoner hvor jeg kan koble helt ut og hente nye impulser, det mener jeg pressen aksepterer. Men jeg ser også at de prøver å tøye grensene hele tiden. I motgang forsøker jeg å være like åpen og synlig som i medgang, men støyten tar jeg selv. Det er min oppgave å beskytte spillerne. Jeg er dobbel t så gammel som de fleste av dem og har rygg til å tåle det. Hva inspirerer deg? Mye. Positive mennesker kanskj e aller mest. De gir krefter og pågangsmot. Folk er ofte for lite offensive i vår kultur. Vi blir pepret med negative inntrykk hele tiden. Det er viktig å stå i mot. Folk må være mer positive mot hverandre. Begynn med deg selv hjemme og på jobben. Spre positivisme. Det er virkningsfullt. is a trademark owned by Bluetooth SIG, Inc. 0,- Nyhet! NetCom abonnement for alle medlemmer i Lederne Blir du påvirket av det pressen skriver? Fra 1. juni 2005 vil alle abonnement under Lederne ringe gratis seg imellom. Gratis internsamtaler gjelder mellom NetCom mobiltelefoner i Norge. Kontakt MobilSenteret Kristiansand på telefon eller e-post mobilsenteret@netcom.no for tegning av abonnement. Det er en del av spillet. Og ofte et positivt element. Men du har ikke alltid gode nyheter å komme med, da 8 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI

6 kaos! Ta det rolig, du kan lære å elske kaoset TEMA Tekst: Jane Bergstedt, Chef, Sverige Foto: Tor Richardsen, Scanpix, Øyvind Hagen/ Statoil Det er mye nå! Men snart skal vel kaoset roe seg slik at du får tid til alt det andre som du gjerne vil rekke over som leder? Neppe! Turbo-tiden er her for å bli. Men du kan bli herre over kaoset og til med lære det å trives med det. Her forteller vi deg hvordan. Trinn 1: Aksepter ståa men tempoet er enda høyere i dag. mene at du burde har forutsatt hva som og legge planer for virksomheten. Planene Undersøkelsen presenteres i boken På ville skje. Omverdenen dømmer ofte vekk fyller fortsatt en funksjon for det daglige Våre forventninger til lederskapet stemmer gränsen till fiasko om lederskapets ledere som mislykkes fordi de ikke har arbeidet. Men du og dine medarbeidere må ikke lengre med virkeligheten. Vi har en vardag och det improviserande inflytan- forstått hva som var på gang. ha en mental beredskap for at forutset- oppfatning av at virksomheter kan plan- det (Studentlitteratur) av Mats Tyrstrup Men hvem gjorde det? ningene kan endres. Det kan jo også legges, at sjefen tenker og medarbeiderne ved Handelshögskolan i Stockholm. I følge Mats Tystrups studie består dagens bli til det bedre. Alt som skjer utfører. Lederen skal være strategisk, Studiet er et treårig forskningssamarbeide lederskap av: er ikke alltid negativt. Der er tenke framover, styre og stelle. Slik ser med Ericssonkonsernet. Det å håndtere 40% er direkte handling: moro når det skjer saker og idealene ut og de er sterke! usikkerhet og stadig tvinges til å impro- Håndtere det uventede, løse problem, ting som krever at dere setter Men det er lenge siden dette var virke- visere er normalen for en leder i dag. fatte raske beslutninger. deres kloke hoder sammen og ligheten, da den industrielle produk sjonen Det kreves mye direkte ledelse. Det å 40% går til administrative oppgaver: sammen løser et problem, alt rullet i en stabil omverden. Lederens våge å svare jeg vet ikke og prøve seg gi instruksjoner, planlegge og følge opp, behøver ikke bare være rutine hverdag i dag er fylles hele tiden av nye fram til en løsning som kan fungere i nuet. rapportere etc. hele tiden. arbeidsoppgaver, telefonen ringer, Et lederskap på volley. 20% gjenstår til det som de fleste i dag e-posten fyller innboksen, det kreves anser er det virkelige lederskapet: brannslukking hele tiden Hva i huleste Trinn 2: Blås i idealene fornye strategier, tid til medarbeiderne, gjør vi nå, da? egenutvikling, tid til å tenke framover En av de første studiene av hva Det er på høy tid å tenke på nytt. Slutt og finne holdbare løsninger. ledere egentlig gjør ble utført på å bli skuffet når listen du laget for dages talle t av Sune Carlsson, professor ved arbeid ikke har et eneste punkt sjekket av. Virkeligheten styrer hva du virkelig kan Handelshögskolan i Stockholm. Han kom Du må blåse i idealene, de står i veien for gjøre. Du må både håndtere slikt som allerede da fram til at ledere hadde høy en rimelig oppfatning av hva din jobb som allerede har inntruffet og planlegge for arbeidsbelastning og måtte til stadighet leder går ut på hva du har mulighet til å framtiden. reagere på hendelser i omverdenen. utrette. Det at uventede hendelser tar over En helt fersk studie bekrefter det samme, Med fasiten i hånden er det alltid lett å betyr ikke at du skal slutte å sette mål 10 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI

7 Trinn 3: Vær beredt Selvstyrte medarbeider klarer hverdagen, de kan løse en hel del problemer dersom de har mandat til å gjøre det. Men det direkte lederskapet blir etterspurt når det uventede inntreffer. Det må ikke være langt unna når noe skjer. Da trenger dere hverandre, både for å tolke det som har inntruffet og for å løse problemet, samtidig som at dere må se til at virksomheten fortsetter å fungere normalt. Hvem gjør hva? Her er det behov for lit Cockpit Management. Mats Tyrstrup forteller: En del flyulykker kunne ikke forklares på annen måte enn med den menneskelig faktor, men da man studerte hva som egentlig skjedde, så viste det seg at all i cockpiten konsentrerte seg om feilsignalene. Ingen tok ansvar og fløy flyet videre. Når en varsellampe tennes, så stilles nå først spørsmålet: Hvem flyr? Noen svarer da Det gjør jeg! og da kan de andre ta fatt på utredningen om hvorfor lampen lyser. Piloter har lange sjekklister og tilsvarende lister kan også fungere på mange arbeidsplasser for å finne feilen. Scenarier er en måte å forsøke å forberede seg på uventede hendelser. Dersom det skjer, hva gjør vi da? Hvilke verktøy har vi da behov for? Lek med et utenkelige når dere arbeider fram disse scenariene. Desto mer fantasi, desto større blir beredskapen for hva som kan skje. Mange situasjoner er helt nye og må tolkes innen en beslutning kan tas om handling. Da er det viktig at dere benytter den samlede kompetanse og erfaring for å komme fram til en felles tolkning av problemet. Vær berett til å lytte til andres måte å se problemet på. Dessverre er det sjelden at de kun finnes en soleklar vei å gå, ganske snart blir du tvunget til å sette ned foten å bestemme hva dere skal gjøre. Vei alternativene i mot hverandre, prioriter og velg bort. Noen må kanskje legges bort der og da. Ut i fra hva dere nå vet, virker forhåpentligvis en løsning bedre enn en annen, men dere må kanskje improvisere og prøve der fram. Dersom den valgte veien viser seg å være feil, må dere korrigere underveis. Trinn 4: Søk støtte i det stabile Uten mål og mening i livet, kan man fatte hvilke beslutninger som helst, svarte katten Alice i Eventyrland. Det er vanskelig å velge vei, dersom man ikke vet hvor man skal. Sterke visjoner og tydelige mål for virksomheten hjelper mennesker å håndtere usikkerhet. Da vil det finnes noe holde seg til når det blåser som verst. Risikoen er ellers at man blir som et ospeløv i vinden som påvirkes av alt som skjer. Støtt deg til de rammer som finnes i virksomheten. Pek mot målet når forutsetningene endres. Dersom vi skal dit, hvilken vei skal vi da velge. En visjon som er målbar har sterk trekkraft! Budsjettet er også en del av rammene. Det å vite hva man har å bevege seg innefor gir også en slags kontroll og trygghet når mye annet flyter rundt. Og det er alltid en mulighet til å omprioritere innefor de gitte rammene. Egentlig er det enklere å stelle i stand en fest med 1000 kroner i budsjettet enn om du har ubegrensede midler. Finn trygghet i deres kunnskap og erfaringer og de mål og rammer sin er satt for virksomheten. Trinn 5: Sørg for å ha det gøy Glem ikke å ha det gøy på jobben selv om det er strevsomt. Selvsagt er det en utmaning når krefter settes på prøve, men det går ikke dersom lederen alltid blir sur, stresset og virker plaget så fort det skjer noe. Gransk din oppførsel og tenk på at du er den fremste stemningssetteren på arbeidsplassen, selv om du ikke er den eneste. I din rolle som leder ligger det å skape en grunnforutsetning for at dere skal kunne klar å håndtere kaos når det oppstår. En stå-på holdning, våg å spøke, slipp litt på kontrollen, galgenhumor kan være befriende. Dersom dine medarbeider trives og synes det er gøy å gå på jobb, så er de også berett til å stå på når det virkelig gjelder og det kreves av dem. Mennesker har uante krefter, og mer kunnskap og talent enn de vanligvis får bruk for. I en kaotisk situasjon, skapes ofte spillerom for kreativiteten. Men for å ville satse må dine medarbeidere også kunne føle seg trygge. Meadarbeidere som vet at de blir behandlet retteferdig, så rettferdig som mulig, er veldig lojale og stiller opp når det kreves. Alle gjør en bra innsats om de blir behandlet med respekt. Trinn 6: Legg øret mot bakken hold deg orientert Mange uforutsette hendelser er det ikke mulig å unngå, men en hel del går det an å forebygge med god overvåking av det som skjer rundt en. Identifisere krisebarna, som Jan Lindqvist, Luftfartsvekets informasjonsleder for Arlanda og Bromma sier. Det ser han som en av sine primære oppgaver for å slippe å bli offer for omstendighetene og for å rekke å agere og dermed ta kommando over situasjonen. Legg øret mot bakken, benytt en hver anledning når du treffer kollegaer og har matpauser med medarbeiderne. Lytt og vær lydhør for hva som sies. Les interne meldinger og nyheter på webben. Hva foregår rundt i organisasjonen og hvordan påvirker det dere? Et brett kontaktnett i organisasjonen er bra både for at du skal vite hva som er på gang, men også for at du skal finne rette person når du trenger hjelp. Lukk ikke øynene for ting som skjer i håp og tro at det går over. En liten ugressplante i plenen kan raskt vokse seg stor. Et lovforslag kan bli virkelighet. Uenighet i fagforeningen? Snakk om det i ledergruppen, med kollegaer og medarbeidere. Det er en grei måte å opprettholde en bevissthet om at saker og ting forandres. Trinn 7: Slipp fram intuisjonen Det er paradoksalt at erfaringer ikke verdsettes høyere i verden i en verden i endring. Gamle kunnskaper anses bare å st i veien for det nye. sier Mats Tyrstrup. Men alle erfaringer bidrar til vår evne å tolke hva som skjer. Med høyt tempo og stor usikkerhet er det trygt å ha kunnskap og erfarin g i bagasjen, stille kunnskap som sitter i ryggmargen. Til og med intuisjon bygger på utprøvd erfaring. Han viser til studier som er gjort på leger, som sammenlignet nyutdannede leger og leger med 25 års erfaring. De eldre legene stilte bedre diagnoser. men så finnes det støtteordninger blant legene, en så kalt bak-vakt kaos! med spesialister som bistår når kunnskapen ikke strekker til. Du kan se på dine egne erfaringer som en slags bak-vakt. Du lærer hele tiden og blir faktisk klokere. Du må bare våge å stole på intuisjonen. (Gjengitt med tillatelse fra Sveriges chefsorganisation, Ledarna) 12 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI

8 PROFIL Tekst: Atle Jerstad Foto: To fotografer, Emile Ashley Frihet under ansvar: Jeg slenger gjerne beina på bordet og vektlegger å være tilgjengelig. Folk må trives godt i det daglige. Jeg har alltid hatt tro på å gi andre ansvar. Da føler de at de får mer interessante oppgaver. Jeg liker ikke å være detaljstyrende, en holdning som til dels preger hele organisasjonen, sier konsernsjef Tomas Leire. Bak oss ligger 70 år med pågangsmot, oppfinnsomhet og kremmer ånd, men også med ydmykhet, ærlighet og nøy somhet. Mange gode erfaringer har vi fått, og noen dyre kjøpte. Mange gode venner og samarbeidspartnere, og helt sikkert noen fiende r, er det også blitt i årenes løp, sier konsernsjef Tomas Leire i Kruse Smith AS. Ungdomskilden ligger i de krevende oppgavene Kruse Smith har gått fra å være tømrerfirma, til entreprenørfirma, til dagens selskap som er en handlekraftig og helhetsorientert samfunnsbygger med sterk lokal forankring og klare etiske retningslinjer. Vi har fulgt en naturlig utvikling, drevet av et sterkt ønske om å være blant de beste. Vi har våget å satse, og vi har gjennomført de oppgavene vi har påtatt oss. I dag er mulig hetene kanskje større enn noen gang. Men det krever soliditet, kompetanse, oppfinnsomhet og god etikk for å lykkes. Det har vi og det er vi stolte av. Kruse Smith er ingen mett og trett 70-åring. Ungdommelig pågangsmot preger oss, og vi trives med krevende utfordringer. Derfor er det en livskraftig 70-åring som mer enn noen gang evner å utvikle gode idéer og deretter gjøre dem til virkelighet. Fra idé til virkelighet En av våre viktige drivkrefter i utviklingen av nye idéer er konkurranseinstinktet. At vi har god takhøyde med gjensidig respekt og rom for å komme med de helgale idéene, er en viktig forutsetning. Før var oppgavene ferdig beskrevet. Vi visst e akkurat hva jobben bestod av og hva vi mått e gjøre. Nå har vi forutsetninger, (kapita l, kunn skap og risikovillighet), for å utvikle hele produktet. Vi er nærmere kunde n og har kompetansen som gir trygg- 14 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI

9 FAKTA: Livskraftig 70-åring Entreprenørselskapet Kruse Smith AS er en sprek 70-åring med virksomhet i Kragerø, Arendal, Kristiansand, Sand nes, Stavanger og Karmøy. I tillegg omfatter selskapet Kruse Smith Anlegg og et eget eiendomsselskap. Konsernet har rundt 700 medarbeidere og en om setning på 1,3 milliarder kroner (2004). Framtidige ledere må gå foran som gode eksempler. De må vekke tillit. God etisk forankring er en forutsetning, og de må være gode kommunikatorer. Lederne må gi gode begrunnelser for sine beslutninger. Autoritære og absolutte holdninger vil det være lite rom for. Tomas Leire idéer i et samfunn som preges av et stadig mer komplisert regelverk. Pasienthotellet ved Stavanger Universitetssyke hus (SUS), er et eksempel på hvordan nye model ler som Offentlig og Privat Samarbeid, OPS, muliggjør bygg og utbyggings prosjekter. Her tar Kruse Smith hånd om hele prosjektet fra forundersøkelser og kon sept utvikling, til drift og vedlikehold. Dagens virksomhet: Prosjektutvikling Eiendomsutvikling Totalentrepriser Alle typer bygg Anlegg Rehabilitering Komplekse betongarbeider Brannsikring Asbestsanering Betongkutting Dykking, undervannsarbeider Havbruk Kruse Smith har en stadig viktigere rolle som samfunnsbygger. Både fordi vi har bred kompetanse, god soliditet og sterk lokal forankring. Det gir seg også utslag i sponsing av alt fra fotballklubber til menig heter. Start, Viking og Bryne er tre av fot ballklubbene vi spiller på lag med. Vi gir også økonomiske og administrative bi d r a g til humanitære organisasjoner som Strømme stiftelsen. Vi går mot en framtid med stadig raskere endringer og færre, men større aktører. Nyli g doblet vi organisasjonen på to år og fikk en kraftig endring i hele strukturen. Å være villig til fortsatt å ta slike grep vil være en forutsetning for å lykkes videre framover. At verden (og selskapet) har forandret seg er Tomas Leire selv et eksempel på. Han ble ansatt i 1970 som den første ingeniøren i selskapet. Den gang var det ingen som kunne forstå at selskapet noen gang skulle komme til å trenge flere ingeniører enn den ene. Betongelementer gjennom Nor-Element Landsdekkende etter behov, men primært rettet mot området mellom Telemark og Hordaland. Visjon om å dekke hele kysten. Fra idé til virkelighet: Verdiskapingssirkelen illustrerer hvordan Kruse Smith jobber mot markedet. 16 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI

10 Paul Opoku-Mensah har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Trondheim og fra Johns Hopkins Universitetet i USA. Han hadde bachelorgrad fra Ghana da han kom til Norge i Opoku-Mensah er i dag ansatt ved Universitetet i Bergen og jobber som forskningskoordinator for et program rettet mot ikke-statlige organisasjoner (NGO). Kulturforskjeller over landegrensene blir i denne sammenhengen både en utfordring og en mulighet. Tekst og foto: Atle Jerstad Lederutfordringer i en annen kultur I begynnelsen av mars i år rullet ABBs første kinesisk produserte lakkeringsrobot av samlebåndet i Shanghai. Roboten, som går under betegnelsen IRB 540, hadde frem til da blitt produsert i Norge. Per Vegard Nerseth, tidligere direktør for ABBs produksjon av lakkeringsroboter, flyttet med roboten for å overta ledelsen av robotvirksomheten i ABB Engineering (Shanghai) Ltd., en bedrift med totalt 8000 ansatte. Vi har spurt ham om hvilke kulturelle forskjeller og utfordringer han hittil har møtt i Kina. Min bakgrunn fra Ghana, USA og Norge itet. Samholdet settes i fokus på bekostning unnskyldning for å gjøre ting annerledes. Den første, og kanskje største for skjellen, sjonsutstyr og teknologi står på ingen må- fra Shan gjør at jeg har fått innsikt i ulike kulturers av kreativiteten. Konsekvensen, som jeg er språket. I ABB har vi stort sett engelsk som t e tilbake for det vi er vant med i Norge. styrker og svakheter. For meg var det uvant også merker i mitt arbeid, er at ting gjerne Inkluderende nordmenn arbeidsspråk, men her er vi svært avhengige Salgskulturen er også sterkere. Kundens ord med den norske likhetskulturen da jeg kom tar mer tid fordi mange skal involveres. Ellers opplever jeg kulturen i Norge som av tolker da nesten ingen snakker engelsk. er lov, og jeg opplever kineserne som å være fra Ghana. Den store graden av medbestem- Beslutningsprosessene blir lengre. Både i inkluderende. Jeg har barn i barnehagen, At kinesere heller ikke vil tape ansikt, gjør kundeorienterte langt utover kontraktsforp- melsesrett var både en frustrasjon og en Ghana og USA opplever jeg at det er min- noe som gjør det nærmerst umulig å ikke bli at mye av kommunika sjonen blir indirekte. liktelsene. Det tar veldig lang tid å komme frigjøring. Det akademiske miljøet i Ghana er dre vanlig med felles pauser som lunsj og involvert. I jobbsammenheng møter jeg også Ingen sier nei, selv om det er det de mener. inn hos kundene. Derfor er salgsarbeidet preget av en mye mer hierarkisk kultur hvor kaffe pauser. Gruppementaliteten er ikke så mye åpenhet og lite fordommer. Litt anner- En annen forskjell er at folk gjør akkurat ofte svært langsiktig. Det handler først og blant annet bruk av titler er svært vanlig. Det tydelig. Individualistene står sterkere. ledes er det å ta en tur på pub. Da møte det de blir bedt om, ikke noe mer. Det kan fremst om å bygge sterke personlige relas- gir klarere ansvarsområder og raskere bes- jeg mer skepsis og blir sittende alene. Stort være en utfordring. Om dette også skyldes joner, men når relasjonene er på plass blir lutninger, men kan også bremse initiativer sett har jeg gode personlige erfaringer, men frykten for å tape ansikt, skal være usagt. også kundeforholdet langvarig. Her har vi fra de som står nederst i hierarkiet. Forskjeller skaper muligheter jeg har hørt skrekkhistorier, sier Opoku- Men samtidig er innsatsviljen upåklagelig, et stykke å gå i Norge, men jeg ser at tet- At kulturforskjeller også kan skape mu- Mensah. sier Nerseth. tere og mer langsiktige samarbeidsforhold Hemmer kreativitet ligheter, ser jeg stadige eksempler på. Både mellom kunde og leverandør er en tendens Likhetskulturen i Norge skaper stabilitet fordi en ikke ser de samme begrensningene, Forbilledlig salgskultur som også vil sette preg på den europeiske og forutsigbarhet, men kan hindrer aktiv- og fordi kulturbarrierer kan være en effektiv Teknisk sett er jeg imponert. Produk- salgskulturen, avslutte r Nerseth på telefon 18 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI

11 VIL DU BLI MEDLEM I LEDERNE? OM SØKEREN Etternavn: TEMA Tekst: Jane Bergstedt, Chef, Sverige Illustrasjon: Roar Hagen/Statoil Kilder: Thomas Eriksson, Vidare Organisationsutveckling, Kerstin Ljungström, Kluab og Psykoterapeuten Liv Åström Kron. Det er sunt å blåse ut en eventuell frustrasjon etter en forsoning under ordnede former, for eksempel før dere begynner arbeidsmøtene. Fornavn: Postadresse: Annen adresse: Postnr./-sted: Land: Er det mulig å sørge over at en konflikt er løst? Ja, faren for abstinens skal ikke undervurderes. Konflikten fylte tilværelsen på jobben og etterlater et tomrom. Elskede konflikt Det at en konflikt er løst kan for en del mennesker oppleves som et tap. Et stort tap. De hadde investert så mye i konflikten. Hele sitt verdensbilde og ikke minst sitt selvbilde. Forandringene tar på. Det tar tid å finne en ny rolle og å bygge opp fortrolighet igjen. Det er mye enklere å fortsatt forbli i kose med misnøyen -stemningen som fylte hverdagen. Det finnes også mennesker som lever på andres konflikter, som en overlevelsesstrategi. Den skaper fellesskap, man blir sett og hørt av andre når man hvisker og tisker i korridorene og på pauserommet. Sladderen og snakket bak ryggen på arbeidskamerater har fascinerende sider: selvrettferdighet, skadefryd, klikkdannelse. Det er både engasjerende og spennende. Dersom den muligheten forsvinner, så blir det et tomrom. Det beste er å klore litt på skorpen og se om såret ikke begynner å blø igjen. Bak en slik oppførsel ligger utilfredstilte beho v av et eller annet slag. På en arbeids plass har lederne en stor rolle å fylle for at medarbeiderne skal få deler av sine grunnleggende behov tilfredsstilt: det å bli sett, hørt og bekreftet, det å høre til. Jobben betyr mye for de fleste mennesker. Men alt kan ikke stå og falle på deg som leder, det er også andre ting i et menneskes liv som påvirker hvordan vi oppfører oss på jobb. Det handler mye om hvilken innstilling vi har. Om vi synes at verden er en OK plass å være eller ikke. Det beste er å klore litt på skorpen og se om såret ikke begynner å blø igjen. Det finnes mennesker som ut ifra tidligere erfaringer leter etter krenkelser. Så fort de møter noen i korridoren som ikke hilser så blir de såret. Alt som skjer rundt oss er ikke nødvendigvis alltid rettet mot oss. Men det finnes også mennesker som alltid inntar en offerrolle. Alle er alltid ute etter dem og for at de skal kunne komme seg ut av denne rollen kreves det oftest mer hjelp enn hva du som leder kan tilby. Det kreves en stor innsats for å endre sitt selvbilde, det å forlate en offerrolle betyr at man skal begynne å ta ansvar for sine følelser og sin oppførsel og ikke skylde alt på alle andre. Selv om de fleste synes at det er herlig når en konflikt er over, så har ofte luften gått helt ut av folk. Konflikten krevde mye energi. En stor trøtthetsfølelse sprer seg og dere har behov for en kollektiv rehabilitering. Dels kan du ha behov for å snakke med hver og en for å begynne med å bygge opp fortrolighetskapitalen igjen, dels kan dere ha behov for å gjøre noe positivt sammen. Du kan regne med at det vil ta lengre tid å bygge opp gruppen igjen enn det tok å rasere samarbeidet deres. Dersom du handler på et tidlig stadium, behøver en uenighet over hodet ikke utarte seg til en konflikt. Det at du noterer deg at et par av medarbeiderne ikke kommer helt over ens og ber de om å selv løse problemet, kan ofte være tilstrekkelig, men du skal selvsagt delta dersom de ønsker at du skal hjelpe dem på veien. Men etter en større konflikt, som dere ennå ikke har lykkes i å løse, kan det altså ta lang tid å gjenopprette tillit innen gruppen. Dere må bli enige om en ny samarbeidskontrakt. Utform nye kjøreregler og roller. Hvordan skal vi samarbeide i gruppen i framtiden og hvile spilleregler skal vi ha? Alle grupper har behov for en takhøyde når det gjelder toleranse for å kunne håndtere ulikheter. Alle må ikke like alle, men dere må vise hverandre respekt. Irritasjoner oppstår alltid og klimaet i gruppen avgjør om dere klarer å håndtere de eller ikke. Ved å sammen definere hvilke spilleregler som skal gjelde i gruppen så har man et bra fundament. Kanskje bør dere vurdere å reise bort sammen og pleie både kropp og sjel. Ta en re-start så kan dere senere på arbeidsmøter benytte dere av metoden som konsulent Kerstin Ljungström tipser om ved siden av. (Gjengitt med tillatelse fra Sveriges chefsorganisation, Ledarna) 1 Innled møtene med å prate om hva som ikke føles så bra, gjerne i små grupper avhengig av hvor mange der er. Et par minutter, lengre tid bør det ikke ta. 2 Senere spør du om det var nok med en liten utblåsning eller om det er noe som bør diskuteres og eventuelt løses. Oppnevn i så fall en ansvarlig og eller avtal et møte med hele gruppen. 3Når dette er gjort, ta en rask runde rundt bordet og snakk om hva som fungerer bra. Dersom dere ønsker å snakke mer om dette, bestemmer dere tid for et møte kun om det temaet. 4Deretter tar møtet til i henhold til dagsorden. PS. Tenk på at ordene former våre tanker..ikke lett å oversette dette ordspillet..det som sies er at en skal snakke om ne uoverenskomst i stedet for sytet. Sytet kan en lett gjøre noe med, mens uoverenskomsten lettere kan tas alvorlig. Personnr./fødselsdato: Tlf. privat: Tlf. arbeid: Mobil: E-post: Har du vært medlem i NALF/Lederne tidligere? JA/NEI Om ja - angi tidsperiode fra til: Medlemskapet starter å løpe den første i hver måned. Hvilken måned vil du at medlemskapet skal gjelde fra? Ønsker du Ledernes innboforsikring? JA NEI Ønsker du Ledernes kollektive reiseforsikring? JA NEI OM ARBEIDSFORHOLDET Arbeidsgivers navn: Arbeidsgivers adresse: Annen adresse: Postnr./-sted: Bransje: Stilling: Ansettelsesdato i nåværende stilling: Har du lederoppgaver? JA NEI Arbeidstid: Er det en bedriftsgruppe av Lederne på din arbeidsplass? JA NEI Ønsker du at Lederne skal melde deg ut av nåværende fagforbund? JA NEI Hvis ja, hvilket? og fra hvilken dato? BETALING Lønnstrekk Giro sendt hjem i posten Avtalegiro OM AVTALE Ønsker du avtale med din arbeidsgiver? JA NEI Hvis ja, hvilken arbeidsgiverorganisasjon er din arbeidsgiver tilsluttet? Oppgi om du arbeider i en privat bedrift eller i offentlig sektor OFFENTLIG PRIVAT Faks: E-post: kundeservice@kundeogmedlem.no 20 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI

12 El Nido på Filippinene - et paradis vel verd et besøk En halvannen times flytur fra hovedstaden Manila på Filippinene, ligger øygruppen Palawan og El Nido. På kartet fremtrer øygruppen som den lange tarmen som strekker seg sydvestover mot Borneo. Noen nordmenn forbinder kanskje Filippinene med trafikkaos i Manila, fattigdom, søppelberg, slum, kidnappinger og geriljakriger sør i landet. Det er i så fall trist hvis det er dette bildet som dominerer dette eksotiske og spennende landet. Filippinene består av mer enn 7000 paradisiske øyer, og er et dykke- og ferieeldorado nesten uten sammenligning. Kort sagt enorme kontraster. Selvsagt finnes det slum og fattigdom i Manila, som i en hvilken som helst annen storby i verden. Men Filippinene har så uendelig mye mer å by på. Mange som har vært på ferie i dette øyriket, har kanskje helst vært på øyene Boracay og Bohol. White Beach på Boracay er for øvrig flere ganger kåret til en av verdens 10 vakreste strender. Men vi skal El Nido Flyturen over Palawan er litt av et skue. Under oss passerer vi fantastiske korall øyer, REISE Tekst og foto: Tor Hæhre som i grønt og gull avtegner seg mot det asurblå havet. Snart lander vi trygt med vår 19 seters Dornier på flyplassen i El Nido. Flyplassen er en gruslagt rydning i jungelen, og hadde vi ikke akkurat opplevd at det faktis k gikk an å lande der, hadde vi hatt våre tvil. Snart kommer det en kjerre, trukket av en Calabao, vannbøffel, ut av skogen. Bak sitte r fire personer. Én av dem bærer på en gitar. Etter hvert som passasjerene kryper ut av den trange åpningen i Dorniermaskinen, setter den smilende velkomstkomitèen i gang med en lokal sang, og ønsker oss velkommen til El Nido. Man må være uvanlig surmaget for ikke å føle seg velkommen her! Vi beveger oss de 50 meterne i tropevarmen mot terminalen, som består av en åpen hytte. Her kan passasjerene forsyne seg med kaffe, te eller iste, og mangokake. I en liten souvenirbutikk kan man også få kjøpt T-skjorter, treutskjæringer og andre souvenirer. Over 7000 øyer Et vanlig fremkomstmiddel i dette landet, som består av mer enn 7000 øyer, er naturlig nok båt. Vårt mål var Lagen Island Resort, en snau times båttur syd for flyplassen. Lagen og Mini loc er de to resortene som selskapet Ten Knots Developing Company driver i El Nido. Lagen Resort var for øvrig base for den første Robinson-ekspedi sjonen i Båten er en stødig farkost med to uteriggere, som Man må være uvanlig surmaget for ikke å føle seg velkommen her. er typis k for Filippinene, og et overbygg til beskyt telse mot både plutselige tropiske regn skyll og sterk sol. Lagen befinner seg inne i en naturlig lagune omgitt av høye fjell. Det første du ser er hyttene som står opp av vannet på fire ben på hver side av lagunen. Lengst inne i lagunen er de øvrige innkvarteringsrommene, og service senteret med restaurant, trimrom, barer, basseng, samt alle de andre fasilitetene som man finner på et moderne 22 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI

13 Både Lagen og Miniloc Resorts kan by på det absolutt ypperste av faciliteter for kresne turister. Da båten legger til kai blir vi møtt av en ny, smilende velkomstkomitè. Et velduftende blomsterflettet kjede blir lagt rundt halsen vår. Deretter går vi de få meterne bort til resepsjonsområdet. Igjen blir vi møtt med sang og musikk, og en iskald mangodrink som gjør godt i varmen og fuktigheten. Lagen er ikke noe billig feriested, men så er da også de fleste av aktivitetene inkludert i prisen, i tillegg til alle måltider, som består av både lokale og internasjonale retter. Her kan du surfe, dykke, snorkle, reise på picnic til vakre øyer med lange hvite strender, stå på vannski, padle, gå turer i fjellet og i mangrove skoger, spille bordtennis og biljard, dra på fisketur og øyhopping, samt bade i varme og asurblå laguner. Over alt blir du møtt av smilende og serviceinnstilte mennesker. Det er en suppe laget av spyttet til en helt spesiell fugle art som hekker he r. Spyttet brukes som bindemiddel når redet bygges. Dykking og snorkling gir utrolige opp levelser i El Nido. Du behøver absolutt ikke være en erfaren dykker for å få fantastiske opplevelser blant fargerike koraller og like fargesprakende fisker og sjødyr. Du behøver faktisk ikke dykke i det hele tatt. Korallene ligger mange steder så grunt at en enkel snorkeltur i 28 grader varmt vann gir deg en opplevelse for livet. Har du lyst til å lære å dykke, tilbys det introduksjonskurs av erfarne dykkeledere, og du blir tatt godt vare på. Et godt utstyrt dykkesenter er også en av Lagens fasiliteter. El Nidos største spesialitet er kanskje fugleredesuppe. Det er en suppe laget av spyttet til en helt spesiell fugleart som hekker her. Spyttet brukes som bindemiddel når redet bygges. Høres kanskje ikke helt fristende ut, men de som har smakt suppen, forteller om litt av en smaksopplevelse. Redene bygges på nesten utilgjengelige steder oppe i fjellene, og det er med livet som innsats når redene hentes ned for å tilfredsstille kritiske turistganer. Denne fuglens rede har faktisk gitt navn til El Nido, som på spansk rett og slett betyr redet. Måltidene består av både internasjonale og lokale retter. En sen middag ute under palmene, hvor fakler og små lamper skaper en trolsk stemning akkompagnert av fugler, sirisser, frosker, gekkoer og andre nattdyr, er en opplevelse man vanskelig kan beskrive med ord. Det må oppleves, og du kommer garantert aldri til å glemme det. Lagen og Miniloc Resorts er ikke steder for mennesker som vil ha diskotekmusikk og full fart døgnet rundt. Ønsker du derimot å finne en fredfull oase i en ellers hektisk verden, hvor du kan slappe av og virkelig lade batteriene i vakre og tropiske omgivelser, både til lands og til vanns, da er El Nido absolutt et interessant alternativ. Filippinene er ennå ikke så overbefolket av turister som de mest typiske ferieområdene i for eksempel Thailand. Prisnivået er generelt lavere, og servicevennligheten ligger absolutt ikke tilbake på noe plan. Tvert imot. En annen stor fordel er at alle på Filippinene snakker engelsk, i motsetning til mange andre steder i Sørøst Asia. Engelsk er andrespråket i tillegg til Filipino eller Tagalog, som er en blanding av lokale språk ispedd engelske og spanske gloser. Den spanske språkpåvirkninge n skylde s at landet i tre hundre år nærmest var en spansk koloni. Det var for øvrig daværende kong Filip 3. av Spania som har gitt landet sitt navn. I tillegg er nordmenn populære på Filippinene. Norges Rederiforbund driver en egen sjømannsskole i Manila, og tusenvis av pinoys har fått arbeid på norske skip. Dette har sikret mange familier en relativt brukbar inntekt, sammenlignet med det generelt lave inntektsnivået i landet. Filippinene er ennå ikke så overbefolket av turister som de mest typiske ferieområdene. Smilets land Det er ingen floskel at du møter smilende mennesker over alt, og som gjør sitt beste for at du skal føle deg velkommen. Gjestfrihet er en æressak i dette landet. Filippinere har en egen evne til å ta hver dag som den kommer, og å gjøre det beste ut av, for mange, en vanskelig tilværelse. Det kan være en fordel at man leser litt om landet og forholdene første gang man reiser dit. Selvsagt er det mange som vil tjene penger på deg, men det skal ikke så mange pesos til før du får et smil og en takk tilbake. Møter man mennesker med respekt, får man respekt tilbake, og et opphold i et spennende land som du Send inn din e-post og bli med i trekningen av et reisegavekort til en verdi av kr ,- Vi mangler e-postadressen til flere av våre medlemmer. Send oss din e-post adresse og du blir med i trekningen av flere premier. Hovedpremien er et reisegavekort til en verdi av kr ,- Send inn din e-post til kundeservice@lederne.no. Husk å skrive fult navn + medlemsnummer. Vi trenger og personnummeret til alle medlemmene for å kunne registrere forsikringene som er dekket i medlemskontigenten. 24 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI

14 EUROPRIS LEDERSKOLEN Tekst og foto: Atle Jerstad Ekstremlavpriskjeden Europris har over 140 butikker og en årsomsetning som passerte 2 milliarder kroner i Kjeden ble etablert i 1994 og har vokst kraftig hvert eneste år. Ledelsen inns å tidlig at de måtte satse på intern rekruttering og kompe tansebygging for å skape økt konkurransekraft og sikre nok kompetent personell til den stadig økende mengden av butikker. Sammen med NVH Konsult, som er en del av Norges Vare handelshøyskole, har Europris utviklet Europrisskolen, et etter utdanningstilbud som er blitt så populært at medarbeiderne forlanger å få delta. Ekstrem lavpris og høy lederkompetanse Intensiverer aktiviteten Europrisskolen ble etablert i Den består av Selgerskolen, Lederskolen og et nystartet talentutviklingsprogram, sier Øyvind Hegelstad, driftssjef i Europris Norge. Siden den gang har 127 av våre butikksjefer gjennomgått Lederskolen, og rundt 300 har deltatt på Selgerskolen. Erfaringene hittil er svært positive. Derfor intensiverer vi skoleprogrammet ytterligere ved at samtlige 1000 medarbeidere i Europris skal ha gjennomgått Selgerskolen i løpet av 2005 og Nettverk og trygghet Den kanskje største effekten vi har hatt av Europrisskolen er nettverksbyggingen som oppstår når butikksjefene treffer hverandre og utveksler erfaringer. Når de først er blitt kjent, er det også enkelt for butikksjefene å kontakte hverandre for å diskutere problemstillinger. Vi vet at mange er flinke til å bruke nettverket. Skolen gjør også butikksjefene tryggere på lederrollen. Mange av dem som etter hvert er blitt butikksjefer har jobbet seg opp 26 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI

15 FAKTA: Svært bra diskusjoner. Vi lærer mye av hverandre. Europrisskolens tre nivåer; Selgerskolen, Lederskolen Tekst: Henning Poulsen Foto: Marius E. Hauge / Masimix og Talentutvikling, er de tre ulike kursprogrammene som arrangeres av Europrisskolen. Oslo: Snart er gammel modige telefonmøter over telenette t 1. Selgerskolen er obligatorisk en saga blott. Norske for alle ansatte og omfatter tema som butikken som medium, salg og service, økonomi, svinn og produktkunnskap. Kurset går over tre forelesninger med praktiske oppgaver mellom forelesningene. Easy2Connect lanserer nå telefon møter over IP, og dumper samtidig prisene på telefonkonferansemarkedet. Det er den prisvinnende IP-telefonløsningen til amerikanske Interwise som Easy2Connect nå er blitt forhandler for i Norge. 2. Lederskolen er obligatorisk for aktive franchisetakere og butikksjefer. Kurset er ett-årig med Lederskolen har gitt meg trygghet. Jeg tror jeg blir en bedre leder nå. Kursevaluering fra deltaker på Europris Lederskole totalt seks samlinger, hver på to dager. Lederskolen går over to trinn hvor det første blant anne t omfatter ledelse, butikken som medium, svinn, økonomi og prosjekt oppgave. Trinn to tar for seg mål, målstyring, handlings- Nå kommer PC-møtene LOKKER MED BILLIG IP: Morten Hofstad i Easy2Connect dumper prisene på telekonferansetjenester på det norske markedet. planer, personaladministrasjon, fra å være vanlige butikkmedarbeidere. Da har de gjerne butikkfaget i blodet, men lite erfaring i å lede og motivere andre. Verktøykasse Gjennom Lederskolen har vi skapt en verktøykasse for butikksjefer. Et verktø y som gjør det enklere å fokusere på de riktig e tingene, og som skaper en mer handle kraftig ledelse i butikkene. Møtestruktur i personalmøter, er f.eks et av områdene vi vektlegger mye. Butikksjefene som ha r deltatt på Lederskolen erfarer at personalmøtene blir mer tydelige og effektive. Møtene gir resultater der det tidligere ofte var en unnvikende holdning eller manglend e forutsetninger for å identifisere og løse problemene. En god handel Vi skal gi kunden en god handel er vår visjon og målsetning. De ulike kursene i Europrisskolen har en felles målsetning i å bygge opp om visjonen. Derfor bruker vi mye tid på bevisstgjøring rundt serviceholdning, vareeksponering, prising, orden og produktkunnskap. Kunnskap gir trygghet. Trygghet gir trivsel. Trivsel gir økt engasje ment, og engasjerte medarbeidere og butikksjefer skaper bedre resultater, sier Hegelstad. teamutvikling og arbeidsrett. 3. Talentutvikling er et eget program myntet på medarbeidere som har vist resultater og innsats utover det vanlige, og som ønske r en framtid i kjeden. I en bransje som ofte har høy turnover på bemanningssiden, er det viktig å gjennomføre tiltak som gir økt motivasjon. Talentutviklingsprogrammet består av Lederskolens første trinn, tre dager med personlighetsutvikling og opplæring i praktisk butikksjefsarbeid. Du kan se dem du snakker med, skrive til dem og tegne og regne med dem. Løsningen gjør det mulig å dele dokumenter via dataskjermen med andre møtedeltakere. For eksempel kan en arkitekt demonstrere sine tegninger til en kunde som sitter på den andre siden av verden. Eller lederen for en butikkjede kan ta sine månedlige budsjettgjennomganger med butikksjefer over hele landet samtidig, forteller Morten Hofstad, daglig leder for Easy2Connect. Halv pris De lave kostnadene ved IP-telefoni gjør at storsatsingen i Norge kan ledsages av en real prisdumping. Ifølge Hofstad selger Easy 2 Connect sin telekonferansetjeneste til halvparten av hva de største konkurrentene gjør. Løsningen passer perfekt til alle bedrifter med behov for å jobbe med medarbeidere, kunder og leverandører som sitter i en annen by eller utenlands. Med en båndbredde på 56k er dette en løsning som kan brukes på så å si alle datamaskiner med internettoppkobling. Jeg har nettopp hatt telefonmøte med en kar som sitter på analog forbindelse i Saudi-Arabia, og det gikk svært bra, sier Hofstad. Internasjonalt har teknologien allerede fått solid fotfeste, med 1,2 millioner brukere i 20 land. I Norge har Easy2Connect i forkant av lanseringen allerede solgt 200 lisenser. Voss Production, som selger det ettertraktede flaske vannet Voss Water til trendbevisste ameri kanere, har brukt tjenesten i omkring et halvt år. Tor Andreassen i Voss Production er svært begeistret for tjenesten. Vi har hovedkontor i Oslo og salgs kontor i New York. Systemet sparer oss for store reisekostnader, fordi vi kan ta mange av møtene ved hjelp av pc-er med hodetele foner. For eksempel har vi faste budsjettmøter med administrerende direktør, der vi alle sitter og deler det samme dokumentet. Vi bruker det også til telefonkonferanser med styret, forteller han. (Pressekontoret) 28 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI

16 Alder og inntekt avgjør grillvaner MAT Tekst: Kristin Sommerseth, Pressekontoret Foto: Pressekontoret Flere enn åtte av ti nordmenn grillet utendørs i fjor, ifølge tall fra MMI. Men alder og inntekt avgjør hvor ofte og hvor du griller. Ifølge undersøkelser gjort av MMI for Opplysningskontoret for kjøtt, stiger grillaktiviteten med inntekten. Husstander som tjener mer enn griller dobbelt så mye som dem som tjener mindre. Grilling kan gjerne utropes til Norges nasjonalsport, for knapt noen annen uteaktivitet samler så mange som 86 prosent av landets befolkning. At det likevel er så store forskjeller med hensyn til alder og inntekt, kan skyldes at de med høyest inntekt ofter e har egen hage, sier Thomas Tangen ved Opplysningskontoret for kjøtt. Han synes like vel det er litt underlig at forskjellene er såpass store. Grillmat kan jo være alt fra avansert og dyr mat til de enkleste og rimeligste retter. Dessuten trenger man ikke egen hage for å ta fram grillen, sier Thomas Tangen. For ham har grillingen ingen grenser, han lager alt fra suppe til pizz a på grillen. Ungdommen spleiser Ungdom er de som griller minst, kun en fjerde del i aldersgruppen 15 til 24 år grillet 15 ganger eller mer i fjor. Dobbelt så mange mellom 24 og 39 griller like ofte. Det er også forskjeller på hvor de unge og eldre griller. De unge bruker oftest fellesarealer når de griller, som parker, strender og bakgårder. Unge mellom 15 og 24 år har som oftest også spleiselag når de griller. For dem over 40 er det annerledes, de griller helst sammen med familien sin, og har sjeldnere spleiselag med venner. Det er en fin måte å få samlet familie og venner på. Men fremdeles har Norge et stykke igjen på å nå USA når det kommer til grilling. I Norge spør vi om vi skal grille i dag, i USA spør de hva de skal grille i dag. Men Norge er på vei, sier Whitson. Pølser og koteletter Selv om det har kommet mye nytt på grillfronten, er nordmenn stort sett tradisjonelle når vi velger grillmat. De fleste av oss sverge r til grillpølser og svinekoteletter, men flere og flere begynner å få øynene opp for lammekoteletter og lammestek. Også indreog ytrefilet av svin, lam og okse blir mer popu lært på grillen. Vi merker at folk er mer interessert i avansert grilling, gjerne hele kjøtt stykker grillet over vedfyrt grill. Folk prøver seg også på finere stykker med kjøtt, grønnsaker og sjømat, sier Whitson. For ham har grillingen ingen grenser, han lager alt fra suppe til pizz a på grillen. Whitson Hent ny kunnskap der den skapes tror likevel ikke den tradisjonelle grillmaten vil bli utkonkurrert så lett. Kvaliteten på pølser, biff og koteletter har økt, det er flere slaktere som fører hjemmelagde pølser og flotte koteletter, sier Whitson. Ut med engangsgrill Overalt i Norge er det en tendens til at færre bruker engangsgrill nå enn tidligere. De mange negative presseoppslagene om engangsgriller kan ha fått folk til å tenke seg om. I fjor regne t Friluftrådenes landsforbund ut at bruk av engangsgriller koster staten 10 milli oner i året. Det koster å rydde opp avfall og griller, samt å erstatte bord, benker og søppelkasser som blir skadet av grillene. Så mye som 90 prosent av avfallet på friluftsområder om sommeren komme r fra engangs griller. Det er bra at folk slutter med engangsgriller, både fordi de forurenser, og fordi det er vanskelig å lage god mat på dem, sier grillekspert Craig Whitson. VERDIER SKAPES MED KUNNSKAP Invester i din fremtid - verdier skapes i samspill mellom teknologi, mennesker og samfunn. NTNUs lederutdanninger gir dagens og fremtidens ledere et grunnlag for å møte utfordringer innen bl.a. innovasjon, strategi, produkt- og tjenesteutvikling, kompetanseutvikling, globalisering, organisasjonsutvikling, endringsledelse og prosjektledelse. Utdanning for deg som vil kombinere arbeid og studier i et bidrag til fremtidens verdiskaping. Master of Management Gir deg stor grad av fleksibilitet når det gjelder faglig spesialisering og tidsbruk. Se Master of Technology Management Tilbys i samarbeid med NHH og inkluderer et halvt års studium ved MIT, National University of Singapore eller Chalmers. Se NTNU VIDERE Etter- og videreutdanning ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet CICERO ev Den amerikanske grillkokken og mannen bak boka Far lukter svidd, Craig Whitson, ser at det sosiale med grillingen blir stadig viktiger e. Telefon E-post videre@adm.ntnu.no 30 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI

17 Slik gikk vi fram: En vinimportør ble utfordret til å presen tere viner som gir mye vin for pengene. Panelet ble sammensatt av personer med ulik bakgrunn, men vininteressen er stor hos alle, selv om noen helt klart er mer ekspert enn andre. Vinene ble testet uten at panele t visste noe som helst, og foruten kommen tarer ba vi også panelet vurdere hva de ville betalt for denne vinen. Basert på dette har vi laget vår egen karakter variant der du som leser får råd om dette er et godt kjøp eller ikke. (Har du spørsmål til panelet, send en mail til bm@cif.no) Kjempekjøp Mye vin for pengene Du får det du betaler for VIN Tekst: Leiv Grøtte Foto: Bjørn Moi Det har alltid vært noe besnærende over dette med vinsmaking. Spesielt når de mer proffe gir seg i kast med sine grasiøse, omtumlende bevegelser, stikker nesen dypt ned i glasset og snuser like lidenskapelig som man gjør når rosene dufter febrilsk om kvelden. Og så rulles det med tunger, slurpes gjennom tenner og hviskes med røde valmuer i stemmen. Skal vi til høydedragene i Provence? Eller kan det være så enkelt som Chile? Og hva med jordsmonnet? Jeg slutter aldri å la meg imponere over alt man kan trekke ut av noen få dråper i et glass. Selv skiller jeg mellom god og dårlig vin og drikker den med velbehag. Millaman Sauvignon Blanc (Chile) Årgang: Produsent: Hacienda El Condor. Druer: Sauvignon Blanc Importørens beskrivelse: Lys, klar farge med duft av stikkelsbær og tropiske frukter. Frisk og fruktig vin med lang ettersmak. Velegnet til koldtbord, østers, skalldyr og fiskeretter. Drikkes nå og ut Panelets vurdering: Arve: Fruktig nese, mye smak. Kort avslutning. Heidi: Lett perlende, blank farge. Sitrus, stikkelsbær. Bitter. Jan Erik: Aromatisk. Tropisk frukt. Middels fyldig. Begynner godt, men varer ikke lenge. Leiv: Frisk, duft av stikkelsbær. Kort. Prisen er i overkant Syren og bitterheten i denne vinen gjør at man får lyst på mer. Men den må serveres kald. Koster mer enn den smaker Pris: Kr 88,90. I panelet: Heidi Netland Berge, Arve Edland, Jan Erik Vold og Leiv M. Grøtte Invitert importør: World Vines importerer viner fra hele verden. De har spesialisert seg på oversjøis ke viner og har viner i sin portefølje. 95% selges gjenno m Vinmonopolet, resten direkte til hotelle r, restauranter, kantiner og caterin g. Utvalgte viner som her er testet får du på Vinmonopolet. Tekst: Leiv Grøtte. Foto: Bjørn Moi I blinde Men nå sitter jeg her da. Sammen med et vinen. Foran oss står de fornemme flasker til panel bestående av tre røynde på område t halsen i sølvbelagt folie. Flaske nr. 1 åpnes med og skal blindteste viner. Det vil si at det skal vante bevegelser og ut flommer duften av lidenskap, ømhet og jublende skjelmeri. Blindtesten er skjenkes i glasset uten at vi på forhånd får vite noe som helst om produktet. I all i gang. Og resultatene kan du studere nærmere i hemme lighet skal hver enkelt av oss skrive spaltene under. Det som slår meg i etterkant, er ned det vi mener og initiere en pris. Prisen hvor samstemte vi egentlig er. Og ikke minst - vi skal være den vi selv er villige til å gi for peker ut den samme vinneren. 32 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI

18 Rioja Vega Rosado (Spania) Årgang: Produsent: Rioja Vega SA Druer: 100 % Garnacha Importørens beskrivelse: Frisk og fruktig rosèvin, med et elegant preg av bringebær. Panelets vurdering: Arve: Frisk, litt syrlig rosé, bær på duft. Kort, noe syntetisk. Heidi: Flott rosa farge. Jordbær, tropisk, bitter etter. God matvin. Jan Erik: Fruktig, litt i tropisk retning, Lett å drikke, syre i etterkant. Leiv: Litt søtlig lukt som minner om godteributikken. Selv om Arve ikke helt klarte å leke at han var i Sør-Frankrike med denne, var resten av panelet enige om at dette er en fin terrassevin, gjerne med salat. Rosevin er god sommerdrikke, og denne inviterer i alle fall til et nytt glass. Vitiano (Italia) Årgang: Produsent: AZ. Vinicloa Falesco. Druer: 34 % Sangiovese-33 % Merlot-33 % Cabernet Sauvignon Importørens beskrivelse: En ung, kraftfull og vellaget vin. Rik og velbalansert med flott frukt. Lang ettersmak med fin syre og hint av eik. Anbefales til lamme-stek og entrecôte, småvilt og gjerne smaksrike oster. Panelets vurdering: Arve: Mørk rød farge. Krydder på nese, litt skarpe tanniner. Smakfull med kraft i smak, men kort. Heidi: Mørk, blålig kant. Rosin/vanilje. Tørr, bitter. Jan Erik: Varm boquet/alkoholrik. Moderne stil. Domineres av frukt. 3-4 års lagring? Leiv: Kraftig smak, bitter. Kort. GSM (Australia) Årgang: 2000, Produsent: Rosemount Estate Wines, Druer: Grenache- Shiraz- Mourvedre, Distrikt: McLaren Vale/ Barossa Valley. Importørens beskrivelse: Rik, aromatisk og masse frukt med innslag av lær og hvit pepper. 18 måneder på amerikanske eikefat. Drikkes til vilt og andre kraftige kjøttretter. Er drikkeklar nå, men tåler flere års lagring. Panelets vurdering: Arve: Klar rødfarge med en tendens til brunlig kant. Lett drikkelig med fin frukt og rund ettersmak som snerper litt. God syre og litt mye eikepreg. Heidi: Frukt(coctail). Flat. Mye frukt, tanniner. Lettdrikkelig. Jan Erik: Tett rød, lett syntetisk. Preges av tanniner, syre og søtlige bær. Leiv: Søtlig lukt, eikepreg. Litt bitter. Folkelig å drikke. Klar vinner av blindtesten, og et funn for alle grillentusiaster! FEIL Dette er en varm vin som kanskje vil gjøre seg enda bedre med litt lagring. Den har stort potensiale. En meget anvendelig og publikumsvennlig vin. Mangler litt harmoni, men er god som drikkevin og vil fungere fint til mat. Pris: 99,- Pris: Kr 99,- Pris: Kr 199,90 Viña Solorca Crianza (Spania) Årgang: 2000, Produsent: Bodegas Vina Solorca, Druer: Tempranillo Importørens beskrivelse: Rødfiolett, kirsebærpreget farge. Ren og god duft av drue og vanilje, toner av balsamico, karamell og noe lær. Stor fruktighet med fin struktur og balansert syre. Utmerket til retter av lam, storfè, vilt, and og kraftige gryteretter. God også til ost. Drikkes nå, men kan også lagres. Panelets vurdering: Arve: Medium rød farge. Mye lukt med sterkt eikepreg som dominerer for mye. Lett i munnen, lite frukt. Heidi: Synes det smaker litt epleskrott og bitre mandler her. Jan Erik: Pen/ slank. Noe fast. Bæraktig, litt moden, samt fatpreg. Behagelig å drikke, men detter litt i glasset. God matvin. Leiv: Klar rød farge. Kraftig lukt av bær. Lang og syrlig ettersmak. Kjekk å drikke. Litt forvirret i smaken denne her. Blir litt kjedligere og flat etter det andre glasset. God til pasta og fløteretter. Pris: 179,- Gewürstraminer Riesling (GTR) (Australia) Årgang: Produsent: Rosemount Estate Wines. Druer: Gewürstraminer- Riesling. Distrikt: South Eastern. Importørens beskrivelse: Livlig, krydret og smaksrik vin med innslag av friske druer og eksotisk frukt. Utmerket til aperitiff, krydret og asiatisk mat. Drikkes nå og ut Panelets vurdering: Arve: For mye sødme som tar bort noe av friskheten. Rund, kompleks, mye frukt. God fruktig nese. Heidi: Lys. Søt lukt. Syre, bitter. Honning. Joda, denne er bra. Jan Erik: Sødmefull. Blomster/rose på lukt. Behagelig. Litt krydder i etterkant. Leiv: Eksotisk smak. Litt for søt. En bra vin som hele Norge drikker. Kommer best til sin rett når den er skikkelig kald. Pris: Kr 92,- Verdicchio dei Castelli di Jesi Classico (Italia) Årgang: Produsent: Terre Cortesi Moncaro. Distrikt: Verdicchio dei Castelle di Jesi DOC Classico Druer: Verdicchio Importørens beskrivelse: En lett, frisk og fruktig vin. Velsmakende og elegant. Passer til skalldyr og fiskeretter, samt lette kyllingretter. Også utmerket som drikke uten mat. Kan lagres et par år. Panelets vurdering: Arve: Lys, klar. Mangler friskhet. Smak av litt emmen frukt. Heidi: Litt tam og bitter. Jan Erik: Eik. Lett sødmefyllt. Leiv: Fruktig. Vanskelig å beskrive. Dette er en vin som ikke falt helt i smak hos panelet. Den ble også servert litt for varm og det kan prege vurderingen litt. Pris: Kr 79,90 Toso Cabernet Sauvignon (Italia) Årgang: Produsent: Pascual Toso. Druer: Cabernet Sauvignon. Importørens beskrivelse: En elegant vin med velutviklet frukt, og et fint, lett animalsk preg. God, fruktig ettersmak med lett eik og myke tanniner. Utmerket til en god biff, småvilt og modne oster. Panelets vurdering: Arve: Klar, dyp rød. Krydret nese. Lett, fruktig vin med krydderpreg. Snerper litt. Godt integrert eik. Tåler lagring. Heidi: Blålig farge. Søtlig. Tanniner, fat, frukt intgrert. Jan Erik: Virker ung. Mørke bær og frukt. Kompleks. bær på solide tanniner og syre. Stort potensiale. Leiv: Herlig mørk farge, Fruktig, rund. Eik. Balansert og deilig å drikke. Den ubestridte vinneren, og den vinen vi alle hadde betalt mer for. Med denne i hånda er det bare å glede seg til grillsesongen. Den skulle dekke de fleste kjøttretter. Pris: Kr 89,90 Måten du holder glasset på, avslører deg RIKTIG Hold ikke rundt selve glasset når du får servert vin. Det avslører deg som en heller slett vinkjenner, og du tilfører også mer varme til vinen og det er ofte negativt. Plassér fingrene dine et eller annet sted på stetten og rull lett på glasset for å få frem duften bedre. En vin skal oppleves både i syn, lukt og smak. 34 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI

19 Aldri! Tenker du når medarbeideren spør om å få fri mitt i den travleste perioden, men du sier: Jeg får tenke på det. Behersker du kunsten å si nei, sparer du tid og slipper dårlig samvittighet. TEMA Kilder: Patti Breitman og Connie Hatch: Säg nei med gott samvete, Ritchers Abdolkarim Assadi og Jan Skansèn: Stresshandboken, Studentlitteratur 5 FERDIGFORMULERTE NEI OM. Ikke nøl, si nei! Tekst: Madeleine Svärd, Chef, Sverige Foto: Corbis Hilmar TH Hilmarsson: Samtalet, Med känslomässig intelligens, Studentlitteratur FERIE Det er for mye å gjøre nå, kom tilbake når arbeidstoppen har lagt seg. TENK PÅ: Bekreft ønsket om ferie og foreslå en annen løsning. Det å si nei på riktig måte, krever trening. Belønningen er et tydelig lederskap som gir respekt i gruppen. Likte vi egentlig best den tvilende og snille læreren eller den som var En enkel modell går ut på å.. 1.bekrefte den andres budskap 2.si så nei og forklar hvorfor 3.en siste utvei kan være å finne og bekrefter og det gir tillit. Ved å ikke ta ansvar, kan det oppstå... SLURVETE UTFØRT ARBEID Jeg føler du kan arbeide deg gjennom denne rapporten enda nøyere. Du har en bra struktur, men må arbeide mer med detaljene. tøff og rettferdig? spør psykolog og leder- en annen løsning kon flikter og motset- TENK PÅ: Vær konkret i din kritikk skapscoach Hilmar Hilmarsson i en lignelse ninger og du kan ikke slik at medarbeideren ikke slurver en som illustrerer vitsen med å kunne si nei. Ved å først bekrefte den andres budskap, regne med et langt annen gang. Vis at du har gjennomgått Til ja-erne gir han rådet om å gjøre opp får du selv spillerom rent følelsesmessig før liv som leder i et slikt arbeidet grundig og oppfordre til med sine vurderinger. Ellers blir du avsatt du sier nei. Da kan du lettere håndtere både klima. Nei er en del forandringer. av gruppen. En leder som unngår å si nei, er ikke med på spillebrettet og kan ikke påvirke sine medarbeidere til noe som helst. Redselen for konflikter er den største årsaken til at de fleste vegrer seg for å si nei, mener han. din egen og den andres reaksjon på svaret. Du kan selvsagt be om å få tid på deg innen du gir et svar, dersom du selv vet hvorfor du gjør det. Det er bra hvis du virkelig må tenke grundig gjennom svaret, men ikke særlig gunstig hvis du egentlig bare har et ønske av leder skapets tydelighet. Du er åpen og ærlig og det er slike personer vi har tillit til, sier Hilmar Hilmarsson. ARBEIDSSØKENDE Vi hadde mange gode kandidater og du var en av dem, men det virket ikke som du virkelig ville arbeide i denne type virksomhet. Med litt trening kan man likevel vekke sine empatiske evner og ta den tøffe utfordringen å både stille krav og si nei. om å unngå å gi et svar. Hemmeligheten bak å si nei på en riktig måte er empati. Du tar ansvar, men forstår (Gjengitt med tillatelse fra Sveriges chefs - organisation, Ledarna) TENK PÅ: Gi arbeidssøkende konkrete grunner til hvorfor de ikke fikk jobben hos dere. Ærlig tilbakemelding vil hjelpe dem til å komme videre neste gang de Feil 1 Du ønsker å være godt likt Feil 2 Du er for utydelig Feil 3 Du havner i skyldfellen Feil 4 Du hevder ikke deg selv søker jobb.... OPPGAVE DU IKKE REKKER Vi setter pris på deres forespørsel, men Du er leder og du har makt. Så lenge du betraktes som krevende men rettferdig av dine medarbeidere er det ikke noe problem for deg, men dersom vil være populær i alles øyne og gjør alt for å unngå missnøye og konflikter, da har du et problem. Tenk deg at du slutter i morgen og at en annen tar over din rolle, ønsker du da å overlate en virksomhet hvor medarbeiderne gjør litt som de vil eller hvor de er vant til å gjøre en skikkelig bra jobb? Svaret er enkelt, Så. Lær deg å si NEI. Budskapet er helt klart: tydelighet. Hvis dine medarbeidere er vant med å få ros når det er på sin plass, så lærer de seg raskt å ta et nei en gang i blant. Når en medarbeider ber om fri i sluttfasen av et viktig prosjekt, kan du si nei på en slik måte at han ikke går tomhendt tilbake. Bekreft spørsmålet: Jeg forstår at du gjerne vil ha fri for å reise til Paris i mai, men jeg må si nei. Forklar kort hvorfor du må si nei. Den uken må vi bli ferdig med produktlanseringen og jeg kan ikke være deg foruten. Søk å finne en alternativ løsning: Første uken i juni er mye roligere, kunne du tenke deg å ta fri da i stedet? Tenk på at det er du som vet hva som er bra for virksomheten, men vær også nøye med å informere medarbeiderne, slik at de vet at de må planlegge ferie i god tid. Dersom den du sier nei til, forsøker å overtale deg, gi ikke flere forklaringer. Gjenta kun ditt nei og gi samme forklaring. Den uken må vi bli ferdig med produktlanseringen og vi kan ikke klar det uten deg til stede. Hvis du her gir deg inn på en diskusjon med nye argumenter havner du i skyldfellen. Da er risikoen for overtalelse stor og du kan lett ledes bort fra ditt opprinnelige standpunkt. Mennesker med god overtalelsesevne gir seg ikke før de har fått et halvt løfte og de vil appellere til din dårlige samvittighet. Derfor er du best tjent med å være så klar og kortfattet som mulig. Tenk igjennom noen situasjoner hvor du sier ja, men egentlig ville si nei. Det kan også gjelde din egen arbeidssituasjon, hvor du tar på deg for mye. Tenk på hva det er som gjør at du ikke sier stopp. Handler det om hva du sier eller hva du ikke sier? Er det hva du gjør eller ikke gjør? Handler det om at du er uforberedt når situasjonen oppstår? Eller føler du at du ikke har rett til å si nei? Skriv ned dine tanker basert på en rekke situasjoner: Jeg kan ikke si nei til noen som vil ta fri for å invitere sin mann til Paris Synes jeg måtte stille opp da boliglånet ble dyrere. Jeg ble så overrasket at jeg bare tok oppdraget Nå skal du prøve å hevde deg i samme scenarier: Jeg kan si nei når ferien er dårlig planlagt og virksomheten har behov for personalet. Jeg må ikke heve lønnen selv om en person oppgir private anliggender. Neste gang skal jeg be om betenkningstid og sjekke om jeg virkelig kan rekke over flere oppdrag i år. har ikke kapasitet til flere oppdrag i år. Kom gjerne tilbake neste år. Jeg kan anbefale en god konsulent som vi har god erfaring med. TENK PÅ: Goodwill lønner seg. Men å ta på seg mer en hva virksomheten kan klare, reduserer kvaliteten på alle oppdrag.... UFORSKAMMETHET Jeg kan ikke diskutere med deg på dette nivået. Hvis du er misfornøyd med noe, synes jeg du skal komme tilbake når du vil komme fram til en konstruktiv løsning. TENK PÅ: Behold fatningen, selv om personen blir uforskammet og aggressiv. Inviter til en ny samtale. 36 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI

20 Nordmenn er fremdeles de som bruker mest penger på hjem og interiør i verden. Til sammen bruker vi 11 milliarder kroner på møbler i året. Og vi blir stadig mer opptatt av design. Nå vil vi også designe våre egne møbler. De internasjonale møbelmessene er over, og trendene for det nærmeste året avtegner seg. Norske møbelprodusenter og forhandlere er mer opptatt av å følge med på hva som rører seg i møbelverdenen nå enn tidligere. INTERIØR Tekst: Kristin Sommerseth Foto: Møbelrådet Vi vil bygge våre egne rom Bohus har vært oppfattet som en tradisjonell møbelkjede, men vi ser mer og mer på kommende trender. Kundene våre vil vite hva som er nytt, sier Per-Ivar Ekeberg, markedssjef i Bohus. Spesielt er folk interessert i stuemøbler, og møbler til bruk i oppholdsrom. Kundene vil designe sin egen sofa. De velger hvilke ben, armlener, farger og tekstile r de vil ha på sofaen, og varierer sitteplassene med ulike moduler, sier Ekeberg. Fleksible møbler Vi er virkelig blitt individualister, sier informasjons sjef Knut Skoe i Møbelrådet. Han bekrefter at trenden med møbler som kan forandres og gis personlig form øker. Vi tør mer enn før, og har også større valgmuligheter når det gjelder stiler. Trenden for tiden er vel like mye at det ikke er noen dominerende trend, men mange forskjellige. Minimalisten får sitt, og shabby chic har sitt, sier Skoe. Lenge har man kunnet velge egne hyllesystemer og reoler. Vi selger ikke ferdige løsninger med reole r eller veggsystemer lenger. Folk vil ha mindre enheter som de kan plassere på forskjellige steder rundt i leiligheten, sier Asbjørn Sørensen Borg. Han er daglig leder og eier av møbelforretningen Møbelgalleriet AS, som fører designmøbler. Også på badet og i kjøkkenet skal møblene være mest mulig fleksible. Humor: For de modige, så er den nye trenden runde møbler, gjerne med et humoristisk snitt. 38 LEDERNE JUNI 2005 LEDERNE JUNI