åpen trusselvurdering 2012 Politiets sikkerhetstjeneste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "åpen trusselvurdering 2012 Politiets sikkerhetstjeneste"

Transkript

1 åpen trusselvurdering 2012 Politiets sikkerhetstjeneste

2 INNLEDNING Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder. Vurderingen retter fokus mot forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale interesser i Vurderingens tidshorisont er derfor ett år fram i tid. I løpet av et år kan imidlertid uforutsette hendelser endre vurderingsgrunnlaget, og slike hendelser kan få stor betydning for trusselsituasjonen. Det norske samfunnet er i grove trekk fredelig og uten alvorlige interne konflikter. Vi utsettes imidlertid daglig for virksomhet som kan undergrave vår sikkerhet og skade nasjonale interesser. Det er denne virksomheten som vurderes nærmere i denne trusselvurderingen. Trusselvurderingen er utarbeidet i en tid preget av store internasjonale endringer, som kan få innvirkning på situasjonen også her i landet. Flere land i Midtøsten og Nord-Afrika gjennomgår omfattende regimeendringer der det endelige utfallet er høyst uklart. Europa kan stå fremfor en langvarig og alvorlig økonomisk krise. En rekke land kan derfor i årene som kommer kunne oppleve økt fattigdom, både privat og offentlig. Dette kan skape sosial uro i flere land, og i enkelte tilfeller har den økonomiske krisen allerede gitt seg voldelige utslag. I tillegg har rasisme og særlig hatefulle antiislamske uttalelser blitt mer synlig. Fortsatt høy migrasjon, kombinert med lav økonomisk vekst og voksende arbeidsledighet, kan skape grunnlag for økte konflikter langs etniske, kulturelle, sosiale og økonomiske skillelinjer. Så langt har Norge vært lite påvirket av den økonomiske krisen. Samtidig er det generelle kriminalitetsbildet her i landet påvirket av situasjonen i andre europeiske land. De utfordringer som i dag følger av den økonomiske krisen, vil også vi måtte forholde oss til. I hvilken form utfordringene kommer, og med hvilken styrke, er foreløpig usikkert. Trusselvurderingen for 2012 er som tidligere basert på en rekke ulike kilder. Det er blant annet informasjon fra åpne kilder, fra nasjonale samarbeidspartnere, fra andre sikkerhetstjenester og ikke minst fra PSTs egne kilder og observasjoner. Ofte kan informasjonen være mangelfull, fragmentert og vanskelig å verifisere. Dette gjør at alle vurderinger om framtidige, potensielle trusler vil være usikre. Trusselvurderingen har et perspektiv på om lag ett år. Noen omtalte problemstillinger vil være preget av kontinuitet og endre seg relativt lite fra år til år. Dette gjelder for eksempel etterretning. Andre utfordringer kan endre seg raskt og uten forvarsel har også vist oss at uforutsette hendelser kan skje og få store konsekvenser, både nasjonalt og internasjonalt.

3 Hovedkonklusjoner Ekstrem islamisme vil fortsatt utgjøre den største terrortrusselen for Norge i Selv om det er få personer i Norge som støtter ekstrem islamisme, er rekrutteringen til enkelte miljøer økende. Lederskikkelser i miljøene kan utnytte dette til å etablere celler eller grupper i Norge som har til hensikt å planlegge voldelige aksjoner. Norge fremstår som sentralt i fiendebildet til enkelte av disse lederne. Personene i de ekstreme islamistiske nettverkene er involvert i aktiviteter av mer operativ karakter enn tidligere. Flere av disse personene reiser til konfliktområder for å få trening, kamperfaring og møte internasjonale kontakter. Slike opphold kan påvirke den enkeltes ønske og evne til å planlegge terrorhandlinger her i landet. Samtidig kan trusselaktører gjennomføre voldelige handlinger uavhengig av slike reiser. Terrorhandlingene 22. juli har så langt ikke medført noen endring i trusselen fra organiserte nasjonale ekstreme miljøer i Norge. Oppslutningen rundt organiserte høyreekstreme og anti islamske grupper forventes å være forholdsvis lav også i Det er imidlertid mange som finner inspirasjon i de antiislamske miljøenes fremmedfiendtlige retorikk, og som sympatiserer med og støtter slike holdninger. Antall enkeltpersoner som oppfordrer til eller truer med bruk av vold med henvisning til antiislamsk retorikk, synes å være økende. Antall trusler mot norske myndighetspersoner har økt vesentlig etter terrorhandlingene 22. juli. Ytringene og truslene har også blitt grovere og mer alvorlige. Vi forventer et vedvarende høyere nivå når det gjelder trusselaktivitet og negativ oppmerksomhet rettet mot enkelte myndighetspersoner. Norge og norske interesser utsettes daglig for uønsket og ulovlig etterretning fra andre stater. Vi forventer at hovedtyngden av etterretningen mot Norge og norske interesser fortsatt vil rettes mot temaer som energi, forsvars-, sikkerhets- og beredskapsspørsmål. Dette vil innebære løpende etterretning mot relaterte politiske prosesser, særlig knyttet til olje og gass, Nordområdene og Svalbard. Offentlig og privat ansatte med tilgang til sensitiv informasjon smigres, bestikkes og presses til å gi fra seg slik informasjon eller til å bidra til å påvirke beslutningsprosesser. Enkelte av de statene som er mest aktive i sin etterretning mot Norge, har iverksatt omfattende militær opprustning og modernisering. Flere norske forskningsmiljøer er verdensledende på nisjeområder av stor økonomisk og militær betydning. Vi forventer økt oppmerksomhet fra fremmede etterretningstjenester mot den teknologi og kunnskap disse norske miljøene utvikler. Det er grunn til å tro at de etterretningstjenestene som er mest aktive mot norske interesser særlig styrker sin evne og kapasitet til data- og internettbasert etterretning. Spekteret av teknologi og kunnskap i Norge som kan brukes til utvikling og fremstilling av kjernefysiske våpen er stort. Norske bedrifter og forskningsmiljøer vil i 2012 fortsatt være mål for innhenting av teknologi og kunnskap som kan brukes til utvikling og fremstilling av kjernefysiske våpen. Aktører knyttet til Iran forventes å være aktive med anskaffelsesforsøk av slik nøkkelteknologi.

4 Politisk MOTIVERT VOLD - EKSTREM ISLAMISME 1 Ekstrem islamisme vil fortsatt utgjøre den største terrortrusselen i Norge i Selv om det er få personer i landet som støtter ekstrem islamisme, finnes det flere nettverk med høyt aktivitetsnivå. Sentrale personer i nettverkene har utstrakt kontakt med hverandre, og har en stor kontaktflate både i Norge og internasjonalt. Flere av nettverkene er multietniske og består av både utenlandske og norske statsborgere. Samtidig opererer fortsatt etnisk homogene nettverk ut fra Norge. Det er flere utviklingstrekk som vil påvirke trusselbildet i For det første blir personer som er oppvokst her, i større grad enn tidligere, rekruttert inn i ekstreme islamistiske nettverk. For det andre er aktivitetene i ekstreme islamistiske miljøer av mer operativ karakter enn før. I tillegg forventer vi at ekstreme islamister i Norge vil fokusere mer på såkalt soloterrorisme 2. Trusselbildet kan også påvirkes av internasjonale hendelser som al-qaidas svekkelse, samt regimeendringer og uroligheter i ulike arabiske land. Foreløpig synes imidlertid ikke de norske miljøene å være nevneverdig påvirket av disse hendelsene. Personer i de norske miljøene reiser fortsatt til de samme konfliktområdene som tidligere. Radikalisering Radikalisering 3 vil fortsatt prege trusselbildet i Norge i Det finnes et rekrutteringsgrunnlag her i landet som består av unge personer som ennå ikke er ekstreme. Mange av disse har et polarisert verdensbilde, og enkelte er trolig lett påvirkelige. Andre søker selv aktivt mot tilhørighet i ekstreme miljøer. Vi forventer derfor en utvikling der flere unge norske borgere støtter en ekstrem islamistisk ideologi. Enkelte ekstreme islamistiske lederskikkelser i Norge forsøker å utnytte rekrutteringsgrunnlaget. Flere av lederskikkelsene er personer som er oppvokst her i landet. Disse fremmer en global ekstrem islamistisk retorikk og setter den inn i en norsk sammenheng. Norge fremstår som sentralt i deres fiendebilde. De bruker fortsatt 1. Begrepet ekstrem refererer til holdning til bruk av vold. En ekstrem person eller gruppe aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål. Ekstremisme henspeiler derfor kun på valg av virkemidler og ikke hva som er målet. 2. I PST bruker vi benevnelsen soloterrorisme om enkeltpersoner som med terrorforsett forbereder og eventuelt gjennomfører en terrorhandling uten at det foreligger et forbund med andre. Gjerningspersonen kan få bistand, motivasjon og støtte fra andre, men uten at disse er kjent med at det foreligger planer om konkrete terrorhandlinger. 3. Radikalisering defineres som en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål. karikaturstriden, samt norsk militær deltagelse i Afghanistan, for å bygge opp under konflikten mellom muslimer og ikke-muslimer. Slik kan de lettere gjøre seg forstått og appellere til særlig unge tilhengere. Det at slike lederskikkelser kan utnytte et voksende rekrutteringsgrunnlag, kan føre til at det etableres nye celler eller grupper i Norge som har til hensikt å planlegge voldelige aksjoner. Operativt fokus Ekstreme islamister synes å være engasjert i et stadig bredere spekter av aktiviteter som kan understøtte terrorisme. Miljøer her i landet driver fortsatt med innsamling og overføring av penger til ekstreme islamistiske grupper og organisasjoner i utlandet. Samtidig ser vi aktiviteter av mer operativ karakter. Personer som er bosatt her organiserer reiser til konfliktområder for trening eller deltakelse i kamp, og rekrutterer personer til mulige terrorformål. I tillegg skaffer personer i norske miljøer utstyr som kan brukes i terrorhandlinger. I norske ekstreme islamistiske miljøer er det stor interesse for å reise til konfliktområder for å få trening og kamperfaring. Flere personer i Norge har gjennomført reiser til konfliktområder for opphold i treningsleire eller deltagelse i kamphandlinger. De fleste som reiser synes å være opptatt av å støtte militante grupper som har et lokalt eller regionalt fokus. For andre fremstår gruppenes fokus som mindre viktig, så lenge de får anledning til å trene eller å delta i kamphandlinger. Flere reiser også til utlandet for å treffe kontakter og opprettholde et internasjonalt nettverk. Ikke alle som har reist for å delta i kamphandlinger har returnert til Norge. Det er imidlertid noen som returnerer fra opphold i utlandet. Disse har opparbeidet seg kontakter og en operativ kompetanse. Slike opphold kan også i stor grad påvirke personers intensjon om å planlegge terrorhandlinger her i landet. Disse kan utgjøre en direkte trussel. Personer som har deltatt i kamp eller på treningsleire får ofte en forhøyet status i miljøene her hjemme. De kan derfor lettere rekruttere nye personer til de ekstreme miljøene. Videre kan de bidra til å øke aksepten for vold blant dem som allerede er i en radikaliseringsprosess.

5 Trening og kamperfaring fra konfliktområder er imidlertid ikke avgjørende for å planlegge eller gjennomføre terrorhandlinger. Trusselaktører kan med relativt enkle hjelpemidler gjennomføre voldelige aksjoner. Mye av nettverksbyggingen, kommunikasjonen og propagandavirksomheten i de norske ekstreme miljøene foregår over internett. Trusselaktører bruker også nettet som en alternativ arena for å tilegne seg tilstrekkelig operativ kompetanse, og for å få ideologisk veiledning. Mål og metoder Valg av mål for en terroraksjon avhenger av flere forhold. I de skandinaviske landene har de fleste hendelser vært rettet mot mål knyttet til karikaturstriden. Mediebildet, samt propaganda som formidles av ekstreme islamistiske grupper, er sentrale forhold som påvirker målutvelgelsen. I tillegg er gruppene pragmatiske med hensyn til valg av mål. Både tilgjengelighet og vurderinger av hvilke muligheter de har for å lykkes, påvirker målvalget. Ekstreme islamister synes fortsatt å prioritere angrep som gir en effekt i form av medieoppmerksomhet og frykt i befolkningen. blant enkelte ekstreme islamister også her i landet. Terroraksjonen 22. juli demonstrerte at det er mulig å utføre store terroraksjoner alene. Et kompendium sammenfattet av gjerningsmannen gir også detaljerte taktiske instruksjoner for forberedelser av soloterrorisme i Norge. Ekstreme islamister kan forsøke å anvende kompendiet i forbindelse med planlegging av terrorhandlinger. Disse utviklingstrekkene indikerer en økt trussel fra potensielle soloterrorister. Fravær av kommunikasjon og samhandling med andre om terrorplanene, gjør det utfordrende å identifisere soloterrorister. Derfor er det også vanskelig å vurdere omfanget av denne trusselen. Det har videre vært fokusert mye på soloterrorisme i Al-Qaida har i sin propaganda oppfordret tilhengere til å gjennomføre terroraksjoner alene. I tillegg har det de siste årene vært flere soloterrorhendelser i vestlige land. Alle terroraksjoner gjennomført av ekstreme islamister i Skandinavia de siste par årene, har vært utført av soloterrorister. Dette bidrar trolig til en økt interesse for en slik taktikk

6 Nasjonal ekstremisme Terrorhandlingene 22. juli har ikke medført en økning i trusselen fra de organiserte nasjonale ekstreme miljøene i Norge. Trusselen fra disse miljøene forventes å forbli lav i Konkrete trusler og generelle truende ytringer fra enslige aktører, uavhengig av ideologisk motivasjon, har imidlertid økt. Omfattende voldshandlinger som får bred mediedekning, kan inspirere enkelte til å forsøke å utføre lignende handlinger. Høyreekstreme aktører De siste to årene har det vært en viss økning i aktivitetsnivået i de tradisjonelle høyreekstreme miljøene i Norge. Aktiviteten preges imidlertid fortsatt av fravær av sterke lederskikkelser og mangel på en samlende ideologisk plattform. Miljøene har ikke en klart definert felles ideologi, men forenes i ulik grad av fremmedfrykt, antisemittisme, norrøn og/eller nazistisk symbolikk og voldsromantikk. Private sammenkomster og sosial omgang er fortsatt viktig for å etablere og opprettholde tilhørighet innad i de høyreekstreme miljøene. Det er derimot svært få høyreekstreme markeringer i det offentlige rom. Terskelen for å holde synlige arrangementer synes å være høy. En forklaring på dette kan være at det er store sosiale omkostninger for dem som offentlig står frem med høyreekstreme holdninger. Videre fører åpne arrangementer oftest til motreaksjoner fra voldelige venstreekstremister. Antall voldelige høyreekstreme personer er fortsatt lavt, og det er svak rekruttering til de organiserte miljøene. Rekrutteringen forventes ikke å øke i Det er heller ikke trolig at voldspotensialet i de organiserte miljøene vil øke vesentlig i løpet av det kommende året. Samtidig viser eksempler fra andre europeiske land at det særlig er enkeltpersoner, eller små grupper på to eller tre personer, som gjennomfører høyreekstreme voldshandlinger. En betydelig del av den høyreekstreme aktiviteten i Norge er uorganisert. Den foregår blant annet på sosiale medier og nettsteder hvor deltakerne utveksler høyreekstreme ytringer og ideer. Selv om det forventes at den generelle trusselen fra de organiserte høyreekstreme miljøene forblir lav, utgjør små grupper og enkeltpersoner en potensiell trussel. Antiislamske aktører Antiislamske miljøer i Norge ønsker å fremstå med kulturell og politisk bredde. Det ligger imidlertid en klar fremmedfiendtlig ideologi til grunn for virksomheten. Ifølge antiislamsk tankegods er Europa og Norge i ferd med å bli islamisert, og islams utbredelse må derfor stanses. Norske myndigheter, samt enkelte profilerte offentlige personer, holdes ansvarlig for den påståtte islamiseringen av samfunnet. Antiislamske organisasjoner i Norge synes å ha et bredere rekrutteringsgrunnlag enn de tradisjonelle høyreekstreme miljøene. Medlemmene assosieres i utgangspunktet ikke med nynazistiske eller høyreekstreme symboler og holdninger. Til forskjell fra tradisjonell høyreekstremisme er det antiislamske fiendebildet basert på religion fremfor rase. Videre uttrykker flere antiislamske aktører støtte til Israel. Likevel har det hittil vært svært begrenset oppslutning om offentlige markeringer og demonstrasjoner arrangert av antiislamske organisasjoner i Norge. Organisasjonene er først og fremst synlige på ulike sosiale nettmedier. Det er stor aktivitet på flere antiislamske nettsider. De fleste nettsidene fremmer ikke et voldelig budskap. De formidler imidlertid konspirasjonsteorier kombinert med sterk samfunnspolitisk misnøye. Dette kan virke radikaliserende på utsatte personer. Det er også flere enkeltpersoner i de virtuelle miljøene som publiserer ytringer med et eksplisitt voldelig budskap. De etablerte antiislamske organisasjonene i Norge tar avstand fra bruk av politisk motivert vold og opererer innenfor ytringsfrihetens grenser. Samtidig tiltrekker organisasjonene seg voldelige enkeltpersoner. Flere av dem har vært tilknyttet tradisjonelle høyreekstreme miljøer. Vi forventer at enkelte av disse personene vil forsøke å utnytte de antiislamske organisasjonenes rekrutteringsgrunnlag til å etablere undergrupper som har en mer voldelig profil. Det er mange personer som blir inspirert av de antiislamske miljøenes fremmedfiendtlige budskap. Antall personer som oppfordrer til eller truer med bruk av vold med henvisning til antiislamsk retorikk, synes å være økende. Gjerningsmannen som er ansvarlig for terrorhandlingene 22. juli, har forsøkt å rettferdiggjøre angrepene blant annet med henvisning til antiislamsk propaganda. Dette kommer til uttrykk i et kompendium sammenfattet av gjerningsmannen. Det store flertallet i de antiislamske miljøene tar klart avstand fra terrorhandlingene. Samtidig er det enkelte personer som har uttrykt støtte til gjerningsmannen. Både terrorhandlingene og kompendiet kan virke radikaliserende på enkelte personer i de antiislamske miljøene. Terroraksjonene viste at soloterrorister utgjør en ukjent, men potensiell og alvorlig trussel. Slike personer kan være motivert av ulike ideologiske retninger, herunder tradisjonell høyreekstremisme og antiislamsk tankegods. Venstreekstreme aktører Aktivitetsnivået innenfor voldelige venstreekstreme miljøer i Norge har vært stabil de siste årene. Norske venstreekstremister har hovedsakelig gjennomført voldelige demonstrasjoner og markeringer rettet mot høyreekstremister, samt knyttet til konflikter i Midtøsten og klimaog globaliseringsspørsmål.

7 Aktivitetene i miljøene i Norge vil også i 2012 trolig omfatte voldelige motreaksjoner mot eventuelle høyreekstreme og antiislamske arrangementer. Miljøene kan også reagere på kontroversielle enkeltsaker som får stor oppmerksomhet i media. Dette kan utløse voldelige demonstrasjoner og markeringer rettet mot diplomatiske representasjoner, politiske organer eller kommersielle aktører. I flere europeiske land har voldelig venstreekstrem aktivitet økt betydelig de siste årene. Økningen sees i sammenheng med voksende sosial uro som følge av økonomisk nedgang i Europa. Norske venstreekstreme miljøer har utstrakt kontakt med likesinnede miljøer i utlandet. Det er likevel lite sannsynlig at utviklingen i enkelte europeiske land i seg selv vil føre til økt voldelig aktivitet i Norge i Trusler mot myndighetspersoner Norske myndighetspersoner 4 mottar mange verbale trusler og sterke mishagsytringer. Slike ytringer kan komme fra personer med tilhørighet i ulike ekstreme miljøer. De fleste har imidlertid ikke tilhørighet i et miljø, men fremsetter trusler på bakgrunn av personlige motiver. En større andel av dem som kommer med truende ytringer 5 er personer som er psykisk ustabile. De som fremsetter slike trusler, gjør dette blant annet for å uttrykke frustrasjon, synliggjøre systemsvikt eller fremprovosere en endring. Ofte holder de en konkret myndighetsperson ansvarlig for en uønsket hendelse på det personlige eller samfunnsmessige plan. Noen truer impulsivt og i affekt, mens andre systematisk gjentar truslene over tid. De aller fleste som fremsetter trusler gjør ingen faktiske forsøk på å påføre myndighetspersoner fysisk skade. Hendelser i Europa viser at fysiske angrep på myndighetspersoner oftest blir utført av personer som ikke har fremsatt direkte trusler forut for angrepet. Personer som har utført angrep kan imidlertid tidligere ha hatt et overdrevet fokus på myndighetspersoner. Antall trusler mot norske myndighetspersoner har økt vesentlig etter terrorhandlingene 22. juli. Økningen er i stor grad knyttet til mishagsytringer og trusler på internett. Ytringene og truslene har også blitt grovere og mer alvorlige. Flere personer som tidligere har truet, ser i tillegg ut til å ha forsterket sin trusselatferd. Etter 22. juli har mange trusler blitt fremsatt av personer som tilkjennegir en høyreorientert politisk overbevisning. Disse er imidlertid ikke tilknyttet et politisk miljø. Massivt fokus på terrorhandlingene i media bidrar til å øke sannsynligheten for at enkeltpersoner kan søke å gjennomføre voldshandlinger rettet mot norske myndighetspersoner. Terrorhendelsene vil trolig fortsatt prege trusselaktiviteten rettet mot myndighetspersoner i Vi forventer et vedvarende høyere nivå når det gjelder trusselaktivitet og negativ oppmerksomhet rettet mot enkelte myndighetspersoner. 4. PST er ansvarlig for å forebygge trusler og angrep mot norske myndighetspersoner. Politilovens 17 d første ledd bokstav c definerer myndighetspersoner som medlemmer av kongehuset, Stortinget, regjeringen og Høyesterett, samt representanter for tilsvarende organer i andre stater på besøk i Norge. 5. Med psykisk ustabile menes personer som er psykisk syke, i en fortvilet livssituasjon og/eller påvirket av rusmidler.

8 etterretningsvirksomhet Globalt står vi overfor et komplekst og dynamisk sikkerhetspolitisk bilde. Store endringer både internt i enkelte land og i styrkeforholdet mellom land øker usikkerheten, og dermed også behovet for mer og bedre etterretning. Flere stater enn tidligere bruker store ressurser på å tilegne seg informasjon og kunnskap som kan forbedre deres økonomiske utvikling, militærteknologi og militære beredskap. Etterretningstjenestene har en sentral rolle i flere land, som effektive redskaper for å kunne nå strategiske politiske målsettinger. De statene som i dag utfører den mest alvorlige etterretningen mot Norge, er stater som bruker store ressurser på sine etterretningstjenester. Norge og norske interesser utsettes daglig for uønsket og ulovlig etterretning fra andre stater. Når norske borgere utsettes for fremmed etterretning, skjer det ofte innledningsvis i møte med diplomater, handelsrepresentanter, fagspesialister eller journalister. Offentlig og privat ansatte med tilgang til sensitiv informasjon smigres, bestikkes og presses til å gi fra seg slik informasjon eller til å bidra til å påvirke beslutningsprosesser. Informasjon fra menneskelige kilder er fortsatt den foretrukne innhentingsmetoden, men denne kombineres med andre metoder, blant annet innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Vi forventer at etterretningen mot Norge og norske interesser vil preges av tre hovedtrekk. For det første vil hovedtyngden av etterretningsvirksomheten rettet mot norske interesser fortsatt konsentrere seg om tradisjonelle temaer som energi, forsvars-, sikkerhets- og beredskapsspørsmål og politiske prosesser og beslutninger knyttet til disse. For det andre forventer vi et økende fokus mot norsk forskning og utvikling av sivil og militær høyteknologi. For det tredje vil fremmede staters etterretningstjenester fortsatt styrke sin kapasitet til data- og internettbasert etterretning mot norske interesser. Tradisjonelle etterretningsmål Norges geografiske plassering har historisk sett gjort oss til et interessant etterretningsmål militært og politisk. Dette gjelder fortsatt. Enkelte lands etterretningstjenester foretar også i dag en kontinuerlig og detaljert kartlegging av det norske forsvaret og norsk sikkerhet og beredskap. Norsk NATO-medlemskap, Norges relasjon til EU, samarbeidet med Russland og USA og deltagelse i Arktisk råd, er samarbeidsrelasjoner som fortsatt er av etterretningsmessig interesse. Enkelte stater arbeider kontinuerlig for å svekke norske myndigheter og selvstendige organisasjoners arbeid for menneskerettigheter i andre land. De forsøker også å kartlegge og dempe politisk dissidentaktivitet som springer ut fra ulike eksilmiljøer her i landet. Fremmede etterretningstjenester kartlegger norske politiske prosesser og forhandlingsstandpunkter. Beslutninger som fattes i Norge kan få betydelige økonomiske, politiske og forsvarsrelaterte ringvirkninger i andre stater. For å påvirke disse arbeider tjenestene aktivt her i landet for å påvirke beslutningstagere og dermed også beslutningsprosesser. Aktiviteten rettes ikke bare mot politikere og byråkrater. Etterretningstjenestene fokuserer også på interesseorganisasjoner, forskningsmiljøer og andre som direkte eller indirekte er premissleverandører i politiske prosesser. I årene som kommer forventer vi et forsterket etterretningsfokus mot norske politiske prosesser, særlig knyttet til Nordområdene og Svalbard. Den økende internasjonale oppmerksomheten knyttet til mulighetene for ressursutvinning i Arktis, gjør øygruppens plassering stadig mer strategisk viktig. Alle som arbeider med problemstillinger relatert til dette området, kan derfor bli utsatt for etterretningsoperasjoner. Høyteknologi Norge har spisskompetanse på forskning og utvikling innen olje- og gassteknologi generelt, og særlig under arktiske forhold. Dette er kunnskap og kompetanse andre stater søker for å nyttiggjøre seg egne ressurser i fremtiden. Vi forventer derfor at etterretningsaktiviteten på dette feltet vil vedvare. Enkelte av de statene som er mest aktive i etterretningen mot Norge har iverksatt militære opprustnings- og moderniseringsprogrammer. Norge ligger langt fremme innenfor nisjer av militær høyteknologi, men også deler av sivil høyteknologi som kan ha militær anvendelse. Eksempler på det siste finnes blant annet innenfor nano-, bio- og mobilteknologi. Også her må vi forvente en stadig mer systematisk og effektiv fremmed etterretningsvirksomhet. Et nyere trekk i etterretningen mot høyteknologi er enkelte etterretningstjenesters utilbørlige press mot studenter og forskere for å utlevere forskningsresultater til hjemlandet, nettopp for å styrke egen forskning og utvikling. Økt kapasitet Utenlandske etterretningstjenester videreutvikler kontinuerlig egen kapasitet når det gjelder dataog internettbasert etterretning. Den pågående kapasitetsutviklingen innenfor datanettverksoperasjoner vil gjøre slike angrep mer systematiske og effektive. Angrepene vil også i økt grad utnytte svakheter i våre systemer. Vi må også forvente mer sofistikert programvare, som blant annet etterlater færre spor. Det er derfor en fare for at fremmede etterretningstjenesters data- og internettbaserte etterretning vil kunne ramme norske etterretningsmål hardere. Informasjonssikkerhet har lav prioritet i mange norske statlige og private institusjoner. Få norske bedrifter har sikkerhetsrutiner for hvordan sensitiv informasjon skal håndteres. I tillegg behandles, utvikles og kommuniseres svært mye sensitiv informasjon nå elektronisk. Vitale

9 sikkerhetssystemer opereres også elektronisk. Etterretningstjenestene finner lettere den informasjonen de er ute etter når norske datasystemer er tilknyttet internett. Fremmede etterretningstjenester utnytter den manglende kontinuiteten i oppgraderingen av programvare og brannmurer til å utføre sitt arbeid. I tillegg nyter de godt av at verdifull informasjon i liten grad krypteres og at slik informasjon sjelden deles opp og legges på ulike databaser. Utro tjenere hos en institusjon eller bedrift som er mål for etterretningen, kan tilrettelegge for datanettverksoperasjoner. Etterretningstjenester kan lettere infiltrere bedrifter og institusjoner når arbeidsgivere ikke grundig nok sjekker bakgrunnen til arbeidssøkere. Wikileaks-publikasjonene viste at også statlige etater med gode rutiner for klarering av ansatte og behandling av informasjon, kan bli rammet av utro tjenere. Spredning av masseødeleggelsesvåpen Det pågår ulike former for anskaffelsesvirksomhet i Norge. Fremmede stater etterspør teknologi og kunnskap innenfor en rekke tekniske og naturvitenskapelige fagområder. Flere sivile teknologiområder kan også benyttes militært, blant annet til produksjon av masseødeleggelsesvåpen 6. Aktører knyttet til Iran er spesielt aktive når det gjelder forsøk på å skaffe slik teknologi i Norge. Norske bedrifter og forskningsmiljøer må forvente at forsøk på å skaffe teknologi og kunnskap, i strid med etablerte sanksjonsregimer, vil vedvare i tiden fremover. Det norske markedet blir sett på som en attraktiv arena for innhenting av nøkkelteknologi innen tekniske og naturvitenskaplige fagområder. Spekteret av teknologi og kunnskap som kan brukes til utvikling og fremstilling av kjernefysiske våpen, er stort. Aktører fra land av bekymring har fokus på ulike naturvitenskapelige studieretninger i Norge, for å tilegne seg kunnskap og kompetanse som er relevant i et mulig våpenprogram. Det er vanskelig å skille handelsfremstøt og forespørsler om teknologi til sivil bruk fra skjulte militærrelaterte forespørsler. Ulike metoder brukes for å skjule at en henvendelse kan ha tilknytning til et våpenprogram. Dette omfatter blant annet bruk av dekkfirmaer for å skjule sluttbrukerne. 7 Sivile prosjekter blir brukt som skalkeskjul for anskaffelser til kjernefysiske eller militære anlegg. I enkelte tilfeller transporteres relevante produkter og teknologi via mellomledd i flere ulike land, før de ender opp i for eksempel Iran. På samme måte blir også Norge benyttet som transittland for skjulte anskaffelser av teknologi. Det er grunn til å anta at metodene for å omgå eksportkontrollen og sanksjonsregimer stadig vil videreutvikles. Interessen for norsk teknologi vil vedvare også i Norske bedrifter og fagmiljøer vil fortsatt få henvendelser fra aktører som er involvert i spredningsrelatert virksomhet. Vi forventer at norske firmaer og forskningsmiljøer også i år vil motta studenter og forskere som det kan knyttes bekymring til. I enkelte tilfeller reiser studenter eller forskere ut på eget initiativ for deretter å bli forsøkt rekruttert ved hjemkomst eller under studiene. Disse kan bli presset til å bidra med relevant kompetanse, som kan være viktig i forbindelse med utvikling av masseødeleggelsesvåpen. 6. Dette er ofte omtalt som flerbruksteknologi. 7. Sluttbruker refererer til den reelle mottakeren av produktet eller varen som eksporteres.

10 Aktører relatert til Iran forventes å være aktive med forsøk på anskaffelser av relevant teknologi og kunnskap i Norge. Utviklingen internasjonalt gjør at vi på sikt kan stå overfor et mer sammensatt trusselbilde når det gjelder spredning av masseødeleggelsesvåpen. Dersom Iran utvikler en kjernefysisk våpenkapasitet, vil flere land i regionen trolig intensivere arbeidet med å utvikle egen kapasitet. Dette vil skape økt press mot virksomheter i europeiske land, derigjennom også Norge, om å eksportere relevant teknologi.

11 Politiets sikkerhetstjeneste Den sentrale enhet Postadresse: Postboks 4773 Nydalen 0421 Oslo Besøksadresse: Nydalen allé Oslo Telefon Telefaks E-post:

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007 Politiets sikkerhetstjeneste utarbeider hvert år en trusselvurdering med beskrivelse av forventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder. Trusselvurderingen som er gradert, bygger på ulike kilder, inkludert

Detaljer

åpen trusselvurdering 2009 politiets sikkerhetstjeneste

åpen trusselvurdering 2009 politiets sikkerhetstjeneste åpen trusselvurdering 2009 politiets sikkerhetstjeneste Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder 1 for det kommende

Detaljer

PSTs åpne trusselvurdering 2010

PSTs åpne trusselvurdering 2010 PSTs åpne trusselvurdering 2010 Innledning Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder. Vurderingen retter fokus mot

Detaljer

Trusselvurdering Februar 2010

Trusselvurdering Februar 2010 Trusselvurdering Februar 2010 1 Hovedkonklusjoner Radikalisering og den internasjonale kontaktflaten som enkelte personer i PSTs søkelys har, gir et trusselbilde preget av økende usikkerhet. Selv om det

Detaljer

åpen trusselvurdering 2013 Politiets sikkerhetstjeneste

åpen trusselvurdering 2013 Politiets sikkerhetstjeneste åpen trusselvurdering 2013 Politiets sikkerhetstjeneste INNLEDNING Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder. Vurderingen

Detaljer

åpen trusselvurdering 2014 politiets sikkerhetstjeneste

åpen trusselvurdering 2014 politiets sikkerhetstjeneste åpen trusselvurdering 2014 politiets sikkerhetstjeneste INNLEDNING Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder. Vurderingen

Detaljer

ÅPEN TRUSSELVURDERING 2010 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE

ÅPEN TRUSSELVURDERING 2010 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE ÅPEN TRUSSELVURDERING 2010 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder. Vurderingen retter

Detaljer

ÅPEN TRUSSELVURDERING 2010 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE

ÅPEN TRUSSELVURDERING 2010 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE ÅPEN TRUSSELVURDERING 2010 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder. Vurderingen retter

Detaljer

FELLES KONTRATERRORSENTER. Norske fremmedkrigere i Syria

FELLES KONTRATERRORSENTER. Norske fremmedkrigere i Syria FELLES KONTRATERRORSENTER Norske fremmedkrigere i Syria Felles kontraterrorsenter, 2. juni 2014 Felles kontraterrorsenter (FKTS) er en avdeling i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bemannet av personell

Detaljer

Trusselvurdering 2016

Trusselvurdering 2016 Tangram Design AS. Januar 2016 Trusselvurdering 2016 Politiets sikkerhetstjeneste. Den sentrale enhet. Postadresse: Postboks 4773 Nydalen, 0421 Oslo Besøksadresse: Nydalen allé 35 0484 Oslo. Telefon: 23

Detaljer

åpen trusselvurdering 2015 politiets sikkerhetstjeneste

åpen trusselvurdering 2015 politiets sikkerhetstjeneste åpen trusselvurdering 2015 politiets sikkerhetstjeneste Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder. Vurderingen retter

Detaljer

ÅPEN TRUSSELVURDERING 2015 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE

ÅPEN TRUSSELVURDERING 2015 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE ÅPEN TRUSSELVURDERING 2015 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder. Vurderingen retter

Detaljer

Trusler og sårbarheter 2013. Samordnet vurdering fra E-tjenesten, NSM og PST

Trusler og sårbarheter 2013. Samordnet vurdering fra E-tjenesten, NSM og PST Trusler og sårbarheter 2013 Samordnet vurdering fra E-tjenesten, NSM og PST 1 FAKTA Etterretningstjenesten (E-tjenesten) er Norges utenlandsetterretningstjeneste. Tjenesten er underlagt Forsvarssjefen,

Detaljer

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Truls Hallberg Tønnessen, FFI Nasjonalt beredskapsseminar for universiteter og høyskoler. 4. desember 2012 Ulike faser

Detaljer

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL Som en del av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT) for barn og unge i Gjesdal er det utarbeidet en strategi

Detaljer

Forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus. Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik

Forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus. Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik Forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik Vårt oppdrag fra BLD: Utarbeide en kunnskapsoppsummering om forskning på forebygging

Detaljer

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Høringsuttalelse - 22. juli-kommisjonens rapport

Høringsuttalelse - 22. juli-kommisjonens rapport Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo, 7. september 2012 Høringsuttalelse - 22. juli-kommisjonens rapport Vi viser til departementets høringsbrev av 17. august 2012, og til

Detaljer

Ett Iveland. Handlingsplan mot radikalisering. Iveland kommune

Ett Iveland. Handlingsplan mot radikalisering. Iveland kommune Ett Iveland Handlingsplan mot radikalisering Iveland kommune Forord Arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme bygger på de samme prinsippene som annen forebygging av kriminalitet.

Detaljer

Mediestrategi for Fagforbundet

Mediestrategi for Fagforbundet Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.

Detaljer

Trusselvurdering 2017

Trusselvurdering 2017 Tangram Design AS. Januar 2017 Trusselvurdering 2017 Politiets sikkerhetstjeneste. Den sentrale enhet. Postadresse: Postboks 4773 Nydalen, 0421 Oslo Besøksadresse: Nydalen allé 35 0484 Oslo. Telefon: 23

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo ØST POLITIDISTRIKT Deres referanse: 201600755 Vår referanse: 201600669 (H) 201601103 (R) Sted, Dato Ski/Lillestrøm 30.03.16 HØRING ENDRING I PASSLOVEN MV

Detaljer

Radikalisering og voldelig ekstremisme det skjer i kommunene

Radikalisering og voldelig ekstremisme det skjer i kommunene Radikalisering og voldelig ekstremisme det skjer i kommunene Presentasjon 6.Januar 2016 v/johanne Benitez Nilsen Krim-koordinator & Sigurd Paulsen Beredskapssjef SLT koordinator og beredskapssjef Hva er

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger

Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger UGRADERT Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger Foredrag for Brannforum 2009 Stavanger, 3 februar 2009 Anders Bjønnes Underdirektør NSM, Stab Strategi og Policy Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Detaljer

RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME

RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME kunnskapsportal om prosesser inn og veier ut Jeg kan mye om radikalisering og voldelig ekstremisme 1. Ja 2. Nei Drøft to og to: Hva i ditt yrke gjør deg egnet til

Detaljer

STOPP HAT HVORDAN STÅ OPP MOT HATPRAT? Stopp hatprat er en kampanje for menneske rettigheter og mot hatprat på nett.

STOPP HAT HVORDAN STÅ OPP MOT HATPRAT? Stopp hatprat er en kampanje for menneske rettigheter og mot hatprat på nett. STOPP HAT HVORDAN STÅ OPP MOT HATPRAT? Stopp hatprat er en kampanje for menneske rettigheter og mot hatprat på nett. Om stopp hatprat-kampanjen Foto: Ingeborg Lindseth BEVEGELSEN mot hatprat er en kampanje

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Kriminalitetsforebygging og forebygging av ekstremisme to sider av samme sak? v/siri Severinsen og Johanne Benitez Nilsen SLT

Kriminalitetsforebygging og forebygging av ekstremisme to sider av samme sak? v/siri Severinsen og Johanne Benitez Nilsen SLT Kriminalitetsforebygging og forebygging av ekstremisme to sider av samme sak? v/siri Severinsen og Johanne Benitez Nilsen SLT «Det hviler et ansvar på hver enkelt av oss i forebyggingen av radikalisering

Detaljer

Nye og sammensatte utfordringer

Nye og sammensatte utfordringer Nye og sammensatte utfordringer Utfordringer knyttet til kriminalitetsforebygging, voldelig ekstremisme og terror har de senere år blitt langt mer komplekse. Dette skyldes utviklingstendenser og begivenheter

Detaljer

Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme

Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme Presentasjon for Forsvarspolitisk utvalg, 8. november 2006 Thomas Hegghammer, Forsvarets forskningsinstitutt La meg aller først takke utvalget på

Detaljer

HAMAR KOMMUNE: Veileder. bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme

HAMAR KOMMUNE: Veileder. bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme 1 HAMAR KOMMUNE: Veileder ved bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme HAMAR KOMMUNE: Veileder 2015 ved bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme SLT veileder 1. Om veilederen 2

Detaljer

Risikohåndtering. Sikkerhetsrådgiver Thomas Haneborg 8. Mars 2013 UGRADERT

Risikohåndtering. Sikkerhetsrådgiver Thomas Haneborg 8. Mars 2013 UGRADERT Risikohåndtering Sikkerhetsrådgiver Thomas Haneborg 8. Mars 2013 UGRADERT Agenda Hvem er vi? Risikoanalyse Verdier Trussel Sårbarheter Sikringsteori Begreper og definisjoner i dette foredraget er hentet

Detaljer

Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil

Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar 2013 Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli kommisjonen REDNING PÅ STRANDEN

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2015-2020 Innledning Hver eneste dag kommuniserer Haugesund kommune med virksomheter, grupper og enkeltpersoner. Kommunen er tilgjengelig både fysisk og i digitale medier, og dagsorden

Detaljer

Gode råd til deg som stiller til valg

Gode råd til deg som stiller til valg Bokmål Du er av interesse Gode råd til deg som stiller til valg Utarbeidet av Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste. Innhold Norge - et tillitsbasert samfunn

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering Høgskolen i Sørøst-Norge Internasjonalisering 2017-2021 A B lnternasjonaliseringsstrategi for HSN lnternasjonalisering skal være en integrert del av alle sider av virksomheten ved HSN. I et globalt perspektiv

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Det kriminelle 1%MC miljøet i regionen Status. Radikaliseringsutfordringer

Det kriminelle 1%MC miljøet i regionen Status. Radikaliseringsutfordringer Det kriminelle 1%MC miljøet i regionen Status. Radikaliseringsutfordringer Foto: Carl-Erik Eriksson Even Ytterhus SLT-koordinator Trondheim kommune. 303 skvadron, B 17 bombefly fra 2. verdenskrig. Sveriges

Detaljer

Veileder. Hvordan håndtere bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme i Sandefjord kommune

Veileder. Hvordan håndtere bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme i Sandefjord kommune Veileder Hvordan håndtere bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme i Sandefjord kommune Innhold Om veilederen... 5 Sentrale begreper... 7 Informasjons- og taushetsplikt... 9 Generelle risikofaktorer...

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

STRATEGIPLAN OG AKTIVITETS- ROTARY DISTRIKT 2310 PLAN

STRATEGIPLAN OG AKTIVITETS- ROTARY DISTRIKT 2310 PLAN STRATEGIPLAN OG AKTIVITETS- ROTARY DISTRIKT 2310 PLAN 2015-2017 3 HVORDAN DEFINERER ROTARY FREMTIDIG SUKSESS? Sterkere og mer effektive klubber Styrket synlighet og innflytelse Større slagkraft Forbedret

Detaljer

Nytt fra sekretariatet

Nytt fra sekretariatet Nytt fra sekretariatet Sikkerhetsforum 2013 Øivind Høiem, CISA CRISC Seniorrådgiver Trusselbilder fra PST «Offentlig og privat ansatte med tilgang til sensitiv informasjon smigres, bestikkes og presses

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme VEILEDER Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme DET HVILER ET ANSVAR PÅ HVER ENKELT AV OSS I FOREBYGGINGEN AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME STATSMINISTER ERNA SOLBERG 1 Innledning

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Skjulte politimetoder

Skjulte politimetoder Justis- og beredskapsdepartementet Skjulte politimetoder Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen Oslo, 11. mars 2016 Hvorfor lovendringer? HVORFOR: Kriminalitetsbildet har endret seg Behov for utvidet

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012 1. FORSKERFORBUNDETS LØNNSPOLITISKE STRATEGI (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er

Detaljer

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

Radikalisering voldelig ekstremisme forebyggende arbeid

Radikalisering voldelig ekstremisme forebyggende arbeid Radikalisering voldelig ekstremisme forebyggende arbeid NATIONAL POLICE DIRECTORATE Fagsamling NTFK i Namsos 29.09.16 - Workshop TEMAER Status i Nord Trøndelag Saker i Nord-Trøndelag PST Utfordringsbildet

Detaljer

FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME

FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I ROGALAND POLITIDISTRIKT VEILEDER Innhold 1 Om veilederen... 2 2 Om forebygging og tidlig innsats... 2 3 Kunnskap, definisjoner og sentrale begrep...

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

11.november Anmeldelser med hatmotiv, 11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Norges Orienteringsforbund

Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Tingperiode 2014-2016 retning mot 2020 Vedtatt på forbundstinget 2014 Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Forbundstinget 2012 vedtok en langsiktig målsetting og strategi for utviklingen

Detaljer

SEKSJON FOR IKKE-SPREDNING

SEKSJON FOR IKKE-SPREDNING Hemmelig 12 SEKSJON FOR IKKE-SPREDNING Foredragsholder: Gradering: Jørn Presterudstuen Politiinspektør Seksjon for ikke-spredning Ugradert 1. Juni 2010 2 Politiets Sikkerhetstjeneste Den Sentrale Enhet

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av

Detaljer

Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme? Veileder ved bekymring

Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme? Veileder ved bekymring Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme? Veileder ved bekymring Innhold Innledning...3 1. Om veilederen...4 2. Informasjons- og taushetsplikt, samtykke og

Detaljer

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE - TRUSSEL- OG SÅRBARHETSVURDERING. OBJEKTSIKKERHET- HVA BETYR DET I PRAKSIS? NBEF Frokostmøte Kristiansand Mandag 13.april

Detaljer

SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll. Møtested: Avd. for IR Møtedato: 22.11.2007 Arkivref: wwg/ Innstilling fra: Organisasjonskonsulent Saksbehandler: Wenche Gunnarstorp Saksnr: 57-07 Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

Detaljer

Krav til utførelse av Sikringsrisikovurdering

Krav til utførelse av Sikringsrisikovurdering Krav til utførelse av Sikringsrisikovurdering 1. Hensikt Forebygging av viljeshandlinger mot jernbanen handler om å beskytte de fysiske objektene vi har ansvaret for, informasjonen og mennesker som reiser

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Treårsplan for utvikling av Forbundet

Treårsplan for utvikling av Forbundet Treårsplan for utvikling av Forbundet 2017-2020 1. Å styrke det eksisterende lokale arbeidet Arbeidet med å bygge de eksisterende lokalforbundene må fortsette. Rekrutteringen må økes, og lokale styrer

Detaljer

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016)

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) UMBS VISJON Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling.

Detaljer

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Frivilligheten + kommunen = sant Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Oppsummering av viktige funn Hovedfunn 172 frivillige

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

NOU 2012:14, rapport fra 22-julikommisjonen

NOU 2012:14, rapport fra 22-julikommisjonen Saksnr: 201200560-98 Saksbehandler: KMK Delarkiv: ESARK-86 UTDRAG FRA STORTINGSMELDINGER OG OFFENTLIGE UTREDNINGER SOM OMHANDLER TEMA SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP ETTER HENDELSENE 22.JULI 2011. Nedenfor

Detaljer

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran Tro, håp og forfølgelse Sammendrag NOAS har gjennomgått rundt 100 saker hvor utlendingsforvaltningen har avslått søknader om beskyttelse

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN Vedtatt 5. april 2016 1. Innledning Vedtektene er styrende for Kollektivtrafikkforeningens virksomhet, og inneholder visjon og formål. Visjonen er:

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet 7 Respekt Integritet Likeverd Kommunikasjon Lojalitet Varsling 9 Etiske retningslinjer i avinorkonsernet Styrke etisk bevissthet og redusere mulighetsrisiko Etiske

Detaljer

Vedtak - Endelig kontrollrapport - Flekkefjord kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Vedtak - Endelig kontrollrapport - Flekkefjord kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Flekkefjord kommune Kirkegaten 50 4400 FLEKKEFJORD Deres referanse Vår referanse Dato 15/3356 14/00404-9/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Flekkefjord kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

Fokus 2016 Sjef for Etterretningstjenestens orientering 24. februar 2016

Fokus 2016 Sjef for Etterretningstjenestens orientering 24. februar 2016 Fokus 2016 Sjef for Etterretningstjenestens orientering 24. februar 2016 Innledning Statsråd, mine damer og herrer. Etterretningstjenesten har siden 2011 utgitt en ugradert vurdering av forhold som påvirker

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap TILTAKSPLAN 2012 St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap Jorid Tharaldsen 01.11.11 FOREBYGGE AT FOLK OPPLEVER

Detaljer

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Innhold 1. INNLEDNING... 1 1.1 FAGGRUPPEN STORMASKIN... 1 2. OPPSUMMERING... 1 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 AKTIVITETSNIVÅ...

Detaljer