ipraksis ET MAGASIN AV OSLO HÅNDVERKS- & INDUSTRIFORENING

Transkript

1 ipraksis ET MAGASIN AV OSLO HÅNDVERKS- & INDUSTRIFORENING #1 04/2013 OHIF feirer 175 år! En høyst levende jubilant (s 12) OHIF fra 1838 til 2013 (s 10) Årskonferanse & Håndverker dag (s 42) OHIFs nyeste medlem: Gravør Siri Aukner (s 40)

2 LEDER INNHOLD # ÅR HVA NÅ? INNHOLD W.B. Samson har åpnet bakeri på OSL luft havn Gardermoen, og gjør tradisjonelt håndverk aktuelt i den moderne verden. Side 26. Øivind Utne, Adm dir OHIF Om vi har glemt å feire vår egen 175-års dag? Nei på ingen måte! Hold av fredag 8. november, festsalen på Bristol er reservert. Øivind Utne, Administrerende direktør # Utgis av Oslo Håndverks- & Industriforening Rosenkrantz' gate Oslo Ansvarlig redaktør: Øivind Utne Redaksjon: SSD & Kristin Brandt Design: SSD Forsidefoto: Bernt Roald Nilsen For abonnement, kontakt OHIF Tlf: firmapost@ohif.no Neste utgivelse: juni 2013 Opplag: 1700 stk Produksjo: SSD Trykk: Nordberg Trykk ISSN X Oslo Håndverks- og Industriforening ønsker å bruke årets jubileum til å markere vitalitet, slagkraft og nytenkning. På bakgrunn av medlemmenes idédugnad og styrets sammenfatning av det som fremkom på denne, er det enkelte satsningsområder som tydelig utpeker seg. Dette handler ikke helt overraskende om rekruttering til fagene og foreningen, og om tydeliggjøring av hånd verkets verdi i samfunnet. OHIFs årskonferanse 23. april blir arrangert på Genius, det største av utstillingslokalene i Håndverkeren. I sammenheng med den ordinære årskonferansen, vil lærlinger og unge svenner vise frem noe av bredden blant fagene i foreningens medlemsmasse. En viktig oppgave for OHIF er langsiktig og målrettet bevisstgjøring av allmenheten om verdien av godt håndverk, og hvordan dette omgir oss i samfunnet. Filmen «Den store sammenhengen» er en tidløs måte å gjøre dette på. I kombinasjon med filmen er det laget og distribuert en rekrutteringsfolder hvor unge lærlinger, svenner og mestere med entusiasme forteller om sine yrkesvalg. Brosjyren er knyttet tett opp mot filmen i form av en konkurranse, og meningen er å sende denne til alle ungdomsskolene i Oslo og Akershus hver høst. Et av hovedtemaene på den Nordiske hovedstadskonferansen i København i juni vil være «Økt rekruttering til yrkesfagene, kan vi lære av hverandre?» OHIFs utarbeidelse av idéen om Vardeprosjekt, produksjon av film og distribusjon av rekrutteringsfolder vil her bli brukt som eksempler på langsiktig rekrutteringsarbeid. En annen vei å gå er utstillingen på Vøienvolden i september i samarbeid med Fortidsminneforeningen. Søndag 15. september vil bli en tradisjonell bygningsverndag, og mandag 16. september vil vi invitere ungdomsskoleelever som skal få prøve seg i de forskjellige fagene som er representert. Om vi har glemt å feire vår egen 175-års dag? Nei på ingen måte! Hold av fredag 8. november, festsalen på Bristol er reservert. Skole på byggeplass...4 Gjennom nåløyet...6 Lover flere lærlinger...8 Det viktigste landslaget WorldSkills Fra 1838 til 2013, OHIF runder 175 år...10 OHIF En høyst levende jubilant...12 Mer praksis, takk Møbelsnekker Hanne Bjørk...20 Tors hjørne...21 Grønt bygningsvern...22 En-blikken-hva-for-noe?...23 Døgnåpen handel W.B. Samson...26 I lære hos bestefar...28 Profilert håndverk OHIF på nettet...30 Tror på samarbeid...31 Fra A til Å SJ totalinnredning...32 Helt naturlig Rørlegger Elise i Oras...34 Styrer etter boka Rune Olsson gir seg...36 Tor takker av...37 Industrieventyret Agra...38 Siste stikkel? Gravør Siri Aukner er nytt medlem...40 OHIFs årskonferanse & håndverkerdag...42 Nordisk konferanse Ikke glem OHIFs generalforsamling!...43 I 175 år har OHIF jobbet for håndverkeres rettigheter og omdømme. På side 12 snakker seks veldig forskjellige håndverkere om yrkesstolthet. Hvor mye vet egentlig de unge, lovende om håndverk og yrkes fag? Vi tar en prat med fremtidens håndverkere på side 23. Forsidepike og gravør Siri Aukner er foreningens ferskeste medlem. Møt henne på side 40.

3 SKOLE PÅ BYGGEPLASS SKOLE PÅ BYGGEPLASS Stefan Sørlie Oure finner praksisen han får gjennom reelle byggeprosjekt, motiverende. 4 5 SKOLE PÅ BYGGEPLASS Det ferske samarbeidsprosjektet mellom Veidekke Entreprenør AS og Akershus Fylkeskommune skal fange opp elever som har droppet ut av byggfag. Gjennom Skole på Byggeplass får elevene være med på reelle byggeprosjekt. Motiverende i følge elevene. Tekst og foto: Inger Lise Hammerstrøm E t samarbeidsprosjekt mellom Akershus fylkeskommune, og Veidekke Entreprenør AS gir nå elever som har droppet ut av skolen en ny mulighet. Ett skoleår bestående av to tredjedeler praksis og elevene er klare for lærlingpraksis. Med tanke på mangel av arbeidskraft innen byggebransjen er dette en god rekrutteringsplattform for elever som ønsker en ny sjanse og en bransje med mangel på fagfolk. Forutsetningen for å komme inn på en av skoleklassene er at man er elev mellom 18 og 23 år som har droppet ut av videregående, forteller Asle Hermansen. Han er daglig leder for de to skoleklassene som ble satt i gang i fjor høst. Etter at Veidekke Entreprenør AS erstattet NAV med Akershus fylkeskommune og Oslo kommune som samarbeidspartnere er målgruppen nå elever som har droppet ut av skolen. Formålet er å få skolelei ungdom tilbake i utdanning, med kortere vei til lærlingpraksis. Prosjektet samarbeider tett med Bjørnholt videregående skole i Oslo og Jessheim videregående skole i Akershus. FOR MYE TEORI I SKOLEN På Skårer i Lørenskog holder VG2 byggteknikk til. Klassen består av både elever som har fullført VG1 og elever som mangler både byggfag og fellesfag fra VG1. I løpet av de ti månedene skoleåret varer holdes intensivkurs i fellesfag hvor elevene tar opp fagene de ikke har bestått eller mangler. Men det meste av tiden er det praksis som gjelder. Da er de innom de ulike fagfeltene, tømring, muring og betongfag. Klassen på Skårer som for tiden er sysselsatt med Thons nye leilighetskompleks ved Triaden, er tiltrodd mye tillit og utfører stort sett de samme arbeidsoppgavene som de faglærte. Motiverende i følge elev Stefan Sørlie Oure (22). Før Skole på Byggeplass var han lærling innen listeproduksjon, men da han ble lidende under nedbemanning gikk han tilbake til skolebenken. Denne gangen, er han langt mer fornøyd med undervisningsopplegget. Jeg synes det er altfor mye teori i skolen. Når du går på yrkesretta fag vil du ha teori i samband med praksis, på videregående blir det for mye teori. Han trives godt med praksisen han får hos Veidekke Entreprenør AS og har allerede funnet ut hvilken retning han vil gå. Jeg vil bli murer. Det er et stort yrke med mange forskjellige og varierte områder. GARANTERT LÆRLINGEPLASS Store deler av tiden er elevene involvert i reelle byggeprosjekt. I vinter vil en stor del av elevene være i praksis rundt om på byggeplasser hos Veidekke Entreprenør AS. Elever fra Akershus klassen er allerede godt i gang med fordypning i betongfag og tømrerfag. Kurset stiller med garanti om lærlingeplass til de som fullfører skoleåret, består alle fag og kun har moderat fravær. En gunstig mulighet for de som har droppet ut eller står uten lærlingepraksis. Her får vi god oppfølging av fagfolk, og det er motiverende å ha så mye praksis i reelle byggeprosjekt, fastslår Stefan Sørlie Oure. SKOLE PÅ BYGGEPLASS I OSLO OG AKERSHUS Det er foreløpig igangsatt to Skole på byggeplass prosjekter i samarbeid med Veidekke Entreprenør AS et i Oslo og et i Akershus. går på Når du yrkesretta fag vil du ha teori i samband med praksis, på videregående blir det for mye teori. Stefan Sørlie Oure, Elev Daglig leder i Skole på byggeplass Asle Hermansen veileder skoleklassene i reelle byggeprosjekt. OHIF har vært en viktig pådriver: På Bedrifter i byen 2011, det årlige møtet mellom næringslivet og bystyret På OHIFs årskonferanse 2011 På Næringslivets Valgkampstart 2011, vekket Skole på byggeplass begeistring blant politikerne I møter med aktuelle politikere og byråd før budsjettbehandling, 2011 Bedriftsbesøk med politikere 2011 Omtale i pressen, Romerike Blad 2011

4 GJENNOM NÅLØYET 6 GJENNOM NÅLØYET Gjennom 7 til forskjellig teks gjennom mye Henriette går. lg va endelig for hun treffer Som én av tretti søkere ble Henriette Aukner tiltrodd lærlingstillingen som kostymesyer ved Det Norske Teatret. Godt valgt av teateret som nå huser en nøyaktig og dedikert kostymesyer på andre året. H eventyret Fossegrimen står på programmet. Fra utradisjonell design med utfordrende dimensjoner og stoff til klassiske norske tradisjonsdrakter i mykt vadmel og sirlige broderier. Arbeidsoppgavene kunne ikke vært mer varierte. VILLE BLI DESIGNER Med bachelor fra kunst og design ved høyskolen i Oslo har Henriette tatt en omvei i utdanningsløypa. Det er nemlig mulig å gå direkte fra designfag VG2 til lærling som kostymesy- isser er en del av job ben som ko stymesyers ke. forestillingen Den Chanel liknende drakten til Evita n. ebar hjert s iette Henr er en av Tekst og foto: Inger Lise Hammerstrøm vis jeg ikke lå på gulvet og tegna og sang var det noe galt, har mamma fortalt meg. Henriette Aukner har alltid vært interessert i design og håndverk. Nå er hun på sitt tredje år som kostymesyerlærling ved Det Norske Teatret. Fra eventyrlige kreasjoner i barneforestillinger til klassiske kostymer med tydelige nikk til Chanel får Henriette stadig utvidet horisonten for hva kostymesyeryrket innebærer. Etter to ukers praksis i NRK er hun nå tilbake ved sysakene på Det Norske Teatret, hvor det musikalske folke- Å tegne sk er. Henriette måtte imidlertid en tur innom motedesign før hun fant sitt kall. Kunst og design var veldig designrettet. Hvis vi designet en kolleksjon skulle vi ofte bare sy et plagg. Det ble til at jeg savnet håndverksbiten. Da vi skulle søke lærlingeplass mente læreren min at jeg burde søke meg til teateret og anbefalte Det Norske Teatret. Her har Henriette gått gradene fra å jobbe i kulissene som påkleder til å sy kostymeavdelinger. Arbeidsoppgavene hun blir betrodd er like prestisjefylte som stabens veteran- er. Hennes hjertebarn er den Chanelinspirerte drakten fra Evita. Jeg visste ikke det da jeg laget den, at den som en del av forestillingen skulle pakkes ned i en koffert hver kveld. Til å begynne med var det helt forferdelig å se på, men se, etter hundre forestillinger er den like fin, sier Henriette og viser stolt fram den stilfulle drakten hun for anledningen har stilt ut på en byste. I dette tilfellet var hun heldig med valg av et robust og samtidig delikat stoff. Da hun jobbet med kostymene til barneforestillingen, Felix fantastiske orkester, had- de hun en stor utfordring i å kreere kostymer som møtte både designerens ønsker og skuespillernes behov for komfort. Det var litt murring i kulissene da, men kostymene endte om ikke annet opp med å se veldig profesjonelle ut, forteller Henriette som hadde ansvar for å sy kostymene til saksedyrene. MANGE OM BEINET Etter Kunst og design gikk Henriette via Opplæringskontoret, som sin mor da hun i sin tid utdannet seg til gravør, til lære som kostymersyer. Som en av tretti søkere fikk hun plassen som lærling ved Det Norske Teatret, og er nå en av fire praktiserende kostymesyerlærlinger i Oslo. Likevel er hun forberedt på et tøft arbeidsmarked. Det er få jobber så jeg prøver å være åpen for alle retninger inne faget sier Henriette.

5 LOVER FLERE LÆRLINGER DET VIKTIGSTE LANDSLAGET 8 LOVER FLERE LÆRLINGER 9 Vi må legge til rette for flere lærlinger og lage offentlige innkjøpsregler som er bra både for små og store bedrifter, sa næringsbyråd Hallstein Bjercke (V). Øivind Utne i OHIF lovet å holde trykket på politikerne oppe. Tekst og foto: Bernt Roald Nilsen Oslo Håndverks- og Industriforening var en av 4 arrangører da 63 deltakere bidro til å gjøre Bedrifter i byen, det årlige møtet mellom næringslivet og by styret i Heftyesalen i Oslo Handelstands Forenings lokaler, til en spennende møteplass 15 januar i år. OHIF SATTE TONEN OHIF var først i ilden, malermester Ole Andreas Klaveness utfordret deltakerne med tre klare spørsmål. Hvordan kan lærlingeklausulen følges opp? Når kommer et årlig seminar i regi av kommunen, der innkjøpere og tilbydere/håndverkere kan ut veksle erfaringer? Og hvordan kan vi etterspørre spesifikk fagkompetanse og bidra til flere læreplasser i små og mellomstore bedrifter? LOVENDE LOVNADER Byråd Bjercke lovet å følge opp lærlingeklausulen, og sa også at kommunen er i gang med å se på innkjøpsrutinene. Han mente dette ville gi bedre vilkår for små bedrifter, og også bety bedre tjenester og varer for kommunen. Blant tiltakene som ble diskutert, var å lage nye standardkontrakter, da dagens kontrakter er til hinder for mer bruk av lærlinger. Byråd Bjercke lovet å følge opp lærlingeklausulen, og sa også at kommunen er i gang med å se på innkjøpsrutinene. RESULTATER PÅ SIKT? Det er viktig for oss å få innsikt i hva som er viktig, for eksempel spørsmålet om flere lærlinger. Dette møtet mellom politikere og næringsliv vil på sikt gi resultater, sa ordfører Fabian Stang. Øivind Utne i OHIF var raskt på ballen, og lovet å bruke en hver anledning til å minne om hva som ble sagt på møtet. Han var fornøyd med at Næringsbyråden var godt forberedt, men etterlyste mer konkrete tiltak. FLERE SPENNENDE TEMAER Temaer på møtet ellers var internasjonal markedsføring av Oslo og arbeids innvandring v/ Lars-Kåre Leger nes fra Oslo Handelskammer, Tor San nerud fra VisitOslo snakket varmt om Oslos potensial innen reiseliv, mens styreleder i OHF, Carl-Christian Ferner, tok for seg handelsnæring og byutvikling. Minglepause med tapas og en avsluttende diskusjon om byens fremtid var også en del av det innholdsrike programmet. Fotballen har FIFA, skiidretten har FIS og OL har IOC. Yrkesfagene har også en internasjonal konkurranseorganisasjon, WorldSkills International. Og WorldSkills Norway er en del av den! Tekst: Bernt Roald Nilsen Målet er å komme på pallen i tre fag og få så mange deltakere som mulig over teknikkgrensen på 500 poeng Elisabeth Lange, Word Skills Norway Det norske yrkeslandslaget er Norges viktigste, men mange har ikke hørt om det. Hvert år deltar det i Yrkes-VM eller Yrkes-EM, og består av våre beste unge fagutøvere, enten det er lærlinger eller unge fagarbeidere under 23 år (25 år i EM). World Skills Norway drar i trådene når det gjelder uttak til EM og VM gjennom et årlig Yrkes-NM, der Norges beste unge håndverkere kåres, ifølge sekretariatsleder i World Skills Norway, Elisabeth Lange. VM ER STORT! Erfaringene våre er at konkurransene fører til økt interesse, kvalitet og rekruttering til yrkesfagene. Derfor sender vi 21 ungdommer til VM i Tyskland juli, der det er 1200 deltakere fra 65 land. 45 fag er representert, og enorme arealer, totalt m 2, tas i bruk over fire konkurransedager med besøkende. Vi møter godt forberedt etter to landslagssamlinger, og målet er å komme på pallen i tre fag og få så mange deltakere som mulig over teknikkgrensen på 500 poeng, sier Lange. VIL SØKE EM 2018 World Skills Norway planlegger å søke om Yrkes-EM til Norge i 2018, og mye tyder på at de har støtte fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen, som har sagt at dette er et mål. Bak organisasjonen står NHO, LO, KS, YS, Utdanningsdirektoratet, fylkeskommuner, opplæringskontorer og skoler. KLAR FOR VM WORLD SKILLS 2013 Blomsterdekoratør Elin Susann Havreberg er lærling, men vant hele NM i høst. Nå gleder hun seg til VM. Formen er bra, og Elin lover å gjøre sitt beste. Hun er usikker på nivået internasjonalt, men håper å få med seg de 500 teknikkpoengene. Drømmen er en plass på pallen. Vi heier på Elin! I Wordskills (Yrkes-VM) i år deltar 1200 fagarbeidere fra 45 forskjellige fag og 65 deltakerland I løpet av 4 konkurransedager drar arrangementet ca besøkende Norge deltar i år med 21 ungdommer, som representererer 19 fag.

6 FRA 1838 TIL OHIF RUNDER 175 ÅR FRA 1838 TIL OHIF RUNDER 175 ÅR Torsdag 8. november 1838 ble Christiania Haandværkerforening stiftet Nils Jensen Ytteborg, foreningens stifter og håndverkernes ubestridte fører og talsmann, blir valgt til stortingsmann. Christiania Haandværkerforening og konkurrenten Den Tekniske Forening, ble til én forening under navnet Den Norske Haandværks og industriforening i Kristiania. I en ekstraordinær generalforsamling 1. desember 1881 ble det besluttet å kjøpe Rosenkrantz' gate 7 for en pris av kr , Bakgården ble et populært samlingssted, og medlems tallene økte til over I 1894 ble det igjen et lovfestet krav at enhver som skulle drive nærings virksomhet innenfor et håndverksfag måtte avlegge svenneprøve. Som en feiring av foreningens 100 års jubileum, ble utstillingen "Vi Kan" arrangert på Frognerstranda i Utstillingen hadde over 1. million besøkende. OHIF feirer hele 175 år, og markerer bl. a. med mange spennende arrangementer gjennom hele jubileumsåret DEL 1 I neste nummer forteller tidligere styreledere om tiden etter 2. verdenskrig og frem til i dag Fra 1838 til 2013, OHIF runder 175 år En kortfattet bakgrunn for stiftelsen av det som i dag er Oslo Håndverks- og Industriforening, og litt om hvordan foreningen har oppnådd sin anselige alder. Torsdag 8. november 1838 ble Christiania Haandværkerforening stiftet som et motsvar til regjeringens forslag om å forby laugsvesenet, ved innføringen av håndverks loven av Initiativtaker og foreningens første formann, garver, viseordfører og stadshauptmann Nils Jensen Ytteborg, var gjennom sine 12 år som leder foreningens og håndverkernes ubestridte fører og talsmann. Gjennom 1830 og 40-årene var han utvilsomt den mest innflytelsesrike mann i kommunen, før han i 1850 endte opp med å bli valgt til stortingsmann. I Christiania og en rekke andre byer ble det utover på 1840-tallet stiftet håndverkerforeninger hvor formålet var å stå sammen mot loven om håndverksfrihet av 15. juli Denne loven innebar at det ikke lenger Tekst: Øivind Utne Foto: OHIF var krav om å avlegge håndverkerprøve for å kunne drive håndverkernæring i Norge. Tross denne motstanden ble den siste rest av den gamle svenneprøven allikevel fjernet ved lov i Noe som i praksis medførte uinnskrenket næringsfrihet, uten krav til at den enkelte utøver måtte dokumentere sin kompetanse innenfor et fag. Tanken bak dette var at slike konkurransevilkår ville premiere den arbeidsomme og dyktige. Det viste seg imidlertid at det var det motsatte som skjedde, og at mangelen på krav til faglige kunnskaper førte til en betydelig senkning av det kvalitetsnivået som bl.a. Christiania Haandværkerforening hadde forsøkt å verne om. I 1881 ble det innført en frivillig svenneprøveordning, men siden dette ikke var generelt krav, fungerte ordningen svært dårlig. Men så fra 28. juni 1894 ble det igjen et lovfestet krav at enhver som skulle drive næringsvirksomhet innenfor et håndverks fag måtte avlegge svenneprøve. Endelig var kravene til både utdannelse og utøvelsen innen håndverksfagene igjen på banen. HÅNDVERK OG INDUSTRI I 1847 fikk Christiania Haandværkerforening en alvorlig konkurrent da Den Tekniske Forening ble stiftet. Denne foreningens medlemmer bestod av både håndverkere, industrigrunnleggere og professorer ved Universitetet. Det viste seg etter hvert at to foreninger ble i meste laget selv for Norges hovedstad, og i 1871 sluttet de seg sammen til én forening under navnet Den Norske Haandværks- og Industriforening i Kristiania. HÅNDVERKEREN I ROSENKRANTZ' GT. 7 Siden starten i 1838 hadde foreningen hatt tilhold på flere steder i byen, men uten å være herrer eget hus. Etter hvert som aktivitetene økte som følge av de to foreningenes sammenslåing, ble ønsket om å få sitt eget hus stadig sterkere. Og i ekstraordinær generalforsamling 1. desember 1881, ble det besluttet å kjøpe Rosenkrantz' gt. 7 for en pris av kr Bygningen som var tegnet av arkitekt J. H. Nebelong og oppført i 1847 i florentinsk stil, var opprinnelig bygget for Nissens gutteskole. Bygningen inneholdt allerede ved overtakelsen i 1882 en restaurant, og i 1885 besluttet man å bevilge kr 500 til beplantning av bakgården, slik at man kunne skape en idyllisk hage egnet til uteservering. Den kombinerte restauratør og vaktmester I. M. Bentzen skaffet friluftsrestauranten raskt ry som en av hovedstadens mest populære serveringssteder, hvor skjenkingen bak plankegjerdet gikk med liv og lyst. Restauratøren hadde skjenkerett for brennevin til foreningens medlemmer og sluttede selskaper med tilhold i huset. Med utgangspunkt i disse skjenkebetingelsene, og en medlemskontingent som etter Kristianias politimesters oppfatning var uforholdsmessig lav, økte foreningens medlemstall til over 3000 i I 1905 fikk gården i Rosenkrantz' gt. 7 tilbygg mot både Rosenkrantz' gt og Kristian IVs gate, og etter en brann i 1918 ble det besluttet å bygge på 2 nye etasjer. Innvielsen fant sted senhøstes 1919 i nærvær av Kongen, stortingspresidenten og statsministeren. Selv om gården har gjennomgått både ombygginger og tilbygg etter dette, har gatefasadene og gårdens volum i bybildet stått uforandret siden da. SVENNEFESTENE Den første høytidelige overrekkelse av svennebrev i regi av foreningen fant sted i 1926, i foreningens egne lokaler, og fra 1950 har arrangementet blitt holdt i Oslo Rådhus. I 2002 ble utdelingen av svennebrev slått sammen med utdelingen av fagbrev, og seremonien er nå et samarbeid mellom Fagopplæringsetaten og OHIF, og finner sted 2 ganger i året. «1938 VI KAN» Planleggingen av foreningens 100- års jubileum startet allerede i 1932, med tanken om å lage en storstilet utstilling med det ypperste av hva norsk håndverk og industri kunne oppvise. Bakteppet var børskrakket i 1929, den påfølgende depresjonen i de tidlige 30-årene og en markant økning i handelskonkurransen bl.a. fra Sentral-Europa og Japan. Oslos industri og næringsliv følte et sterkt behov for å oppfordre hjemmemarkedet til å handle Norsk, og la derfor betydelige ressurser og prestisje i å gjennomføre «VI KAN» utstillingen på Frognerstranda i Utstillingen ble en stor suksess med over 1 mill. besøkende fra midten av mai til midten av september. OHIF I DAG Oslo Håndverks- og Industriforening er i dag en frittstående og partipolitisk uavhengig næringsorganisasjon. Med sine 175 år er den ikke bare Norges eldste, men også Nordens eldste forening i sitt slag. OHIF har gjennom alle år vært sterkt engasjert i utformingen av den yrkesog håndverksfaglige utdanningen i Norge, og dette er fortsatt et av de viktigste satsningsområdene og noe av det foreningen bruker mest ressurser på. En annet av OHIFs prioriterte oppgaver er å arbeide målrettet for å bevisstgjøre allmenheten om verdien av godt håndverk, og synliggjøre hvordan dette omgir oss i samfunnet. Rosenkrantz' gt. 7 har alltid vært et viktig samlingspunkt for foreningens medlemmer. Medlemmene er OHIFs viktigste ressurs og det er derfor avgjørende for foreningens fremtid at medlemmene fortsetter å møtes i Håndverkeren. Enten det er i laug- eller foreningsmøter eller i tverrfaglige fora som ressursgrupper, komitéer og utvalg eller i medlemsmøter.

7 12 OHIF EN HØYST LEVENDE JUBILANT OHIF 175 ÅR: En høyst levende jubilant Oslo Håndverks- og Industriforening er Norges eldste næringsorgani sasjon. I år er foreningen 175 år. Vi har snakket med noen av våre håndverkere som representerer det ypperste i sine fag. Tekst: Bernt Roald Nilsen Foto: Bernt Roald Nilsen & Eirik Førde Malermester Tina Juuhl er opptatt av å engasjere ungdommen ved å få opp yrkesstoltheten over det å beherske et fag ordentlig. Helt siden 1838 har OHIF vært på jobb for sine medlemmer. Formålet har vært å fremme håndverkets og industriens utvikling i Oslo og omegn. I vårt møte med håndverkerne går to temaer igjen. Stolthet over faget sitt. Og bekymring for rekrutteringen. Samtlige er opptatt av at OHIF er viktig for å holde håndverksfagene i hevd. MÅ ENGASJERE UNGDOM Vi må få engasjert ungdommen igjen. Det gjør vi ved å få opp yrkesstoltheten over det å beherske et fag ordentlig. Og vi må tørre å si at vi satser på å få flere jenter inn i fagene våre. Lærlingordningen må bli bedre, det er utrolig viktig at det offentlige forstår verdien av å utvikle gode ordninger som tar vare på fagene. Her har OHIF alltid hatt og har en viktig oppgave uten rekruttering ingen håndverk. Foreningen er seg sitt ansvar bevisst, og jobber målbevisst med dette, sier malermester Tina Juuhl, prosjektleder hos Bratfoss Restaurering, en del av Alliero. Selv om hun bare er 35 år, kan hun allerede skilte med en omfattende foreningskarriere. EN OPPEGÅENDE FORENING Etter at Tina selv vant NM for malerlærlinger, har hun vært opptatt av at lærlingeordninger må prioriteres av de ansvarlige. Det ble mange frivillige verv etter hvert, hun kom tidlig inn i styret i OHIF i 2002, og var nestleder der før hun kom med i styret i MLF, BNL og NHO. Foreningsvervene var givende og utfordrende, de gav henne et stort nettverk, men for et par år siden bestemte hun seg for å ta timeout fra alt foreningsarbeid. Hele tiden har hun vært hos Bratfoss, som på det meste hadde 11 malerlærlinger samtidig. Og hele tiden har OHIF EN HØYST LEVENDE JUBILANT TRIVES MED TREVERK For å trives i en jobb tror jeg det er viktig å føle mestring, samtidig som det byr på nye utfordringer og man kan strekke seg litt lenger. Det føler jeg yrkesvalget mitt har gitt meg muligheten til. Jeg trives med å jobbe med hendene, sier møbelsnekker Emmeli Grenman Eriksen. Etter å ha tatt svennebrev i trevare- og møbelsnekkerfag reiste hun til Stockholm og tok Bache lor i Møbelsnekkeri og design. Så var hun involvert i produks jonen av orgler i noen år. Nå restaurerer hun gamle, og lager nye vinduer og dører hos Snekkermester Per Bjerke i Nittedal. Jeg elsker lukten av treverk. Det har en egenart og verdighet vi må ta vare på Emmeli Grenman Eriksen, Møbelsnekker 13

8 OHIF EN HØYST LEVENDE JUBILANT OHIF EN HØYST LEVENDE JUBILANT BEKYMRET FOR FAGET For Fred Andersson er faget hans gull verdt. Bokstavelig talt. Han gikk i gullsmedlæra hos David Andersen på starten av syttitallet og startet egen butikk i Hegdehaugsveien noen få år senere. Han er bekymret for de gamle teknikkene. Det finnes ikke lenger butikker med gullsmedbenk i butikken, og i kjedebutikkene er håndverkeren borte. Nå underviser Fred der eventyret startet, på Elvebakken videregående skole. Jeg har sittet i prøvenemnda for gullsmeder i ti år, og nå ser jeg lys i andre enden. Gullsmedlinja på Elvebakken flytter til Kunst- og Håndverksskolen i Ullevålsveien i 2014, sier Fred, oldermann i Oslo Gullsmedlaug med to perioder i styret til OHIF. Vi skal skaffe lærlingeplasser og ta vare på faget. Fred Andersson, Oldermann i Oslo Gullsmedlaug HEVE STATUS For servitør Arne Marius Berg, var yrkesvalget gjennomtenkt, og han har aldri angret. hun vært opptatt av å få flere jenter med i faget, nå er 5 av 9 malermestere i Bratfoss jenter. Å få lov til å jobbe med hobbyen sin har vært et privilegium, og nå følger hun sine ansatte malere på nært hold i prestisjeprosjekter, som er avhengige av at den som utfører jobben behersker faget. På spørsmålet om fremtiden er hun spent på hvem som vil vinne konkurransen om markedet. Den internasjonale konkurransen er stor, og det er viktig å utdanne flinke fagfolk her i Norge. Nettopp derfor trenger vi nå en oppegående forening med dyktige folk som kan tale fagenes sak. Kan- skje det er grunnen til at hun med et glimt i øyet truer med å gjøre comeback i foreningsarbeid om ikke så altfor lenge? GJENNOMTENKT VALG Mange rynket på nesen da Arne Marius Berg valgte å bli servitør. Men for han var valget gjennomtenkt, og han har aldri angret. Det ble spennende år med praksis på blant annet Kastanjen og Statholdergaarden, og for fem år siden begynte han på Hotel Bristol. Han er opptatt av at service er et fag, og at du må ha et reelt ønske om å være et godt vertskap for å beherske faget. Det handler om å gjøre en forskjell, og for å få til det må du ha den rette innstillingen og en trygg faglig bakgrunn. Det har han strebet mot i alt han gjør, både når det gjelder gjester og kollegaer. Han har gått gradene i et håndverksfag han brenner for, og er nå driftsdirektør på Hotel Bristol. STOLT HÅNDVERKER Å bære tallerkener kan alle gjøre. Men å være servitør er et fag. Jeg er håndverker, og er stolt av det. Det er utrolig viktig at vi har en forening som OHIF som tar vare på denne stoltheten, og sørger for å bringe den videre til nye generasjoner. Det handler mye om å kommunisere riktig budskap til de yngre, og det har foreningen forstått. Da jeg selv først hadde tatt valget, gikk jeg 100 prosent inn for det, og lot det stå til. Og jo eldre jeg blir, desto sikrere blir jeg på at valget mitt var rett. Nettopp det å ha muligheten til å gjøre en forskjell for mine gjester. Å jobbe sammen med så mange flotte og stolte håndverkere. Å kunne et fag ordentlig, og få lov til å ivareta et vertskap med kvalitet. Alt dette får jeg her jeg er akkurat nå. Klarer vi å kommunisere slike verdier til de unge, tror jeg mye er gjort, sier Faglærer Tom Erik Hjemmen på Sogn videregående er i nær kontakt med rekruttering til tømrerfaget, og opptatt av å heve statusen. Han mener bransjen må ta tak i statusheving, skolen må gjøre undervisningen mer spennende og foreningene må være aktive i arbeidet med å fronte håndverksfag. Han mener det er nødvendig å prøve ut nye ordninger. Det er spennende å følge Vekslingsmodellen, et kombinert løp mellom skole og praksis som går over fire år, og det gleder meg at elleve elever fikk lærlingkontrakt og skal jobbe i de bedriftene de så vidt har vært ute hos. Det bygges mye, og vi flytter til Kuben neste år. Jeg tror det vil får stor betydning, sier Tom Erik. Foreningene må være aktive i arbeidet med å fronte håndverksfag Tom Erik Hjemmen, Faglærer, Sogn Videregående

9 OHIF EN HØYST LEVENDE JUBILANT OHIF EN HØYST LEVENDE JUBILANT LEDER UNGE MESTERE SEMENT I GENENE Joakim Ottersen er fjerde generasjons malermester, og opptatt av at flere unge må velge å bli håndverker. Derfor er han leder i en forening for Unge Mestere. Miljøet i malerfaget er etter hans mening noe av det beste ved det. Han er opptatt av å rekruttere ungdom som malere, og samarbeider med opplæringskontoret. Vi må få kundene til å bli mer opptatt av kvalitet og forstå at det lønner seg å velge en seriøs malermester, sier Joakim. For noen år siden fikk han flying start i læra hos Malermester Sten, som fikk prisen for beste opplæringsbedrift da han var der. Nå jobber han i farens firma, Malermester Olav Ottersen. Faren hans er murer, men uten å bli presset valgte murmester Petter Løvstad å gå samme vei. Da han avla svenneprøven som murer i 2003, fikk han medalje for det han presterte, året etter startet han hos Brødrene Tohje, og har vært der siden. Først åtte år som murer, før han ble byggeleder med ansvar for muravdelingen. Jeg har ansvar for fire murere og to lærlinger, og har heldigvis fortsatt muligheten til å være med på gølvet, sier Petter når vi spør om han administrerer seg bort fra praksis. Det er viktig at malerfaget forblir et ordentlig fag. Joakim Ottersen, Malermester Tømrer Ivar Rune Ansnes startet en egen byggmestervirksomhet som i dag har 120 ansatte. en stolt driftsdirektør og byr oss på byens desidert beste sjokolade i Bibliotekbaren på det ærverdige hotellet. MÅ VÆRE PÅ BALLEN Da Ivar Rune Ansnes som ung gutt satte opp sin første laftehytte hjemme på foreldrenes gård i Sunndal, visste han ikke at han 30 år senere skulle drive Ansnes Gruppen med 120 ansatte. Han ble tømrer, startet egen byggmestervirksomhet etter noen år, og den berømte ballen begynte å rulle. I dag leder han et håndverkshus som står for solid fagkunnskap og høy kvalitet, med lærlinger innen seks ulike fag. Bedriften gjør alt fra graving, vei vann avløp, lage nye bad og mure peiser til å rehabilitere gamle bygninger og bygge nye hus. Kjernevirksomheten er det fortsatt over femti tømrere som står for. Ansnes er opptatt av å kombinere kvalitet med moderne utvikling, og ser mange utfordringer fremover når det gjelder opplæring og det å ta vare på selve faget. En moderne organisasjon som evner å ta tak i nettopp de utfordringene er gull verdt, og han håper og tror OHIF vil fortsette å være på ballen, slik foreningen har vært til nå. KVALITET OG OPPLÆRING Jeg er spent på hvordan globaliseringen vil innvirke på faget. Vi er selv nødt til å ta oss i nakken fremover, men myndighetene må også stille opp og ikke tillate utvanning av den lokale kunnskapen. Vår satsing på håndverkskvalitet har gitt oss mange priser, og gjør at kundene kommer til oss med utfordrende oppgaver. Da er det viktig at det offentlige også setter krav til at faget holdes ved like, et eksempel er å lage rammeavtaler med vilkår det er mulig å overholde. Her må OHIF fortsette å gjøre en god jobb, og sørge for å ha god kontakt med og utfordre politikere og byråkrati. Sist, men ikke minst, må bedrifter med opplæringskultur premieres. Flere av de bedriftene vi konkurrerer med har ikke lærlinger, mens vi har lærlinger i flere fag. Det bidrar til å skape en kultur for kvalitet i bedriften, og gjør at vi får tak i de beste. Dette er kanskje den viktigste oppgaven for OHIF fremover. Å sørge for at opplæring i håndverksfag prioriteres og får status, både blant de unge og i det offentlige. Hvordan skal vi ellers klare å ta vare på håndverksfagene, spør Ivar Rune Ansnes. Det er viktig at bransjen gjør hva den kan for å stanse den sviktende rekrutteringen. Petter Løvstad, Murer

10 OHIF EN HØYST LEVENDE JUBILANT OHIF EN HØYST LEVENDE JUBILANT OHIF gjør en uvurdelig jobb som vil bli enda viktigere når Oslo ekspanderer. Sammen med bransjen og foreningen er vi klar til å satse langsiktig på håndverksfag. I tillegg til det rent utdanningsmessige har det jo også et kulturhistorisk aspekt. Fabian Stang, Ordfører i Oslo Torger Ødegård, Byråd 18 ÅR OG KLAR FOR VM Lærling Elin Susan Havreberg sier det med blomster. Mens de andre valgte å bli frisør, valgte hun å bli blomsterdekoratør, og ikke en hvilken som helst en. Atten år gammel ble hun Norgesmester, og er klar for VM. Hun går i lære hos Storgaten Blomsterhandel, og er opptatt av å utvikle faget. I blomsterhandler bransjen kan aldri sorg- og brudearbeider erstattes av billigkjedenes blomster, det må læring til. Det er viktig at fagene har steder som BLOK, der vi blir utfordret, får lekser og blir tvunget til å trene. Etter VM i Leipzig skal hun ta fagprøven, og så er hun klar Ordfører Fabian Stang: OHIF gjør en uvurderlig jobb! Det handler jo om å ta vare på tradisjoner, verdifulle byggverk og å bygge nye! Da må vi legge til rette så de unge i byen kan velge yrkesfag. Tekst: Bernt Roald Nilsen Foto: Sturlason Byråd Torger Ødegaard: Byen trenger håndverkere! Oslo vokser raskere enn på hundre år, og kommer garantert til å ha et stort behov for håndverkere fremover. Det kjempeviktig å legge til rette for rekruttering. Tekst: Bernt Roald Nilsen Foto: Kristin Brandt Den tryggheten kunnskapen gir, gjør at jeg tar sjansen på å bryte grenser Elin Susan Havreberg, Blomsterdekoratør Ordfører Stang er tydelig på spørsmålet om det er behov for å ha en forening til å ivareta posisjonen til håndverks- og industrif ag. Han mener OHIF gjør en uvurdelig jobb som vil bli enda viktigere når Oslo nå ekspanderer. AVHENGIG AV HÅNDVERKSFAG Håndverk som krever både manuell og maskinell nøyaktighet vil det uten tvil være et stort behov for i fremtiden. Vi må ta vare på tradisjoner, og håndverksfag er nødvendig når vi skal restaurere og bygge nytt. Restaurer ingen av Høyesterett og National theatret er eksempler på at byen trenger håndverkere som virkelig kan sitt fag, sier ordfører Stang. Han mener også at gode lærlingeordninger er helt sentralt når det gjelder håndverksfag, og berømmer OHIF for den jobben de gjør for å ta vare på lærlinger og lærlingeordninger. Han er byråd for kunnskap og utdanning, og roser OHIF for det arbeidet de legger ned for å bevare håndverksfagene. Dialogen mellom Byrådet og OHIF er tett og god, og et viktig samarbeids prosjekt er det første vardeprosjektet som igangsettes i DET FØRSTE VARDEPROSJEKTET Ved hjelp av de fremste håndverker bedriftene skal vi gjøre Gamle Løren skole til det første i en rekke av vardeprosjekter. Skolen skal bli et prestisje- og signalprosjekt av aller ypperste kvalitet og en investering i god yrkesopplæring. Vi håper det skal bidra til økt rekruttering ved at byggeplassen åpnes for besøk av elever og studenter, sier Ødegaard. TROR PÅ KUBEN Kommunen satser på yrkesfagene fremover, og et eksempel på det er Kuben Yrkesarena som åpnes neste år. Det blir landets flotteste yrkesskole, og miksen av skole, elever og næringsvirksomhet i samme miljø skal bidra til gode resultater, ifølge Ødegaard. Han er også opptatt av å ha et godt sam arbeid med OHIF og opplæringskontorene når det gjelder lærlingeplasser, og viser til at kommunen vil skjerpe sin egen virksomhet med hensyn til å ta imot lærlinger. MÅ HA MØTEPLASSER Sammen med bransjen og foreningene er vi klar til å satse langsiktig på håndverksfag. I tillegg til det rent utdanningsmessige har det jo også et kultur historisk aspekt. For å få til dette er møteplasser mellom bransje og politi kere der vi kan lufte gode ideer og skape tillit avgjørende, sier Ødegaard.

11 MER PRAKSIS, TAKK! 20 Hanne Bjørk har dyrebare stoffer i syltetøyglassene sine på verkstedet 21 FRA MITT HJØRNE Når det gjelder svenneprøven, må rammene rundt være forutsigbare, med uforutsigbare elementer. Hanne Bjørk, Møbelsnekker MER PRAKSIS, TAKK! Møbelsnekker Hanne Bjørk mener at selve opplæringen av håndverkere må styrkes. Mye av dette skjer i bedriftene, og det offentlige må stimulere den fagansvarlige i bedriften bedre. Tekst & foto: Bernt Roald Nilsen Hanne Bjørk vet hva hun snakker om. Hun utdannet seg til møbelsnekker på Elvebakken på åttitallet, og startet umiddelbart med restaurering. I 1999 startet hun og Anne Cathrine Hagen Møbelverkstedet, som nå er delt på henholdsvis restaurering og produksjon. Blant kundene er Slottet, Stortinget og Statsministerens kontor. I tillegg til flere private kunder. MER PRAKSIS Vi må ta vare på møbelsnekkerfaget. Det gjør vi blant annet ved at det offentlige er sitt ansvar bevisst, og stimulerer til det. Mer praksis er viktig, og det offentlige kan ikke selv bare basere sine valg på laveste pris, andre kriterier må prioriteres. Når det gjelder selve utdanningen, er det utdanningsetaten som setter målene, mens vi fyller dem med innhold, sier Bjørk. Hun mener det er en utfordring å få til nok praksis slik opplæringen er nå. Det gjør elevene svakere håndverksmessig. FØLGE OPP FAGANSVARLIGE Hun mener Reform 94 fikk tilbake helhetstanken i faget, og at Kunnskaps løftet var bra i den forstand at kandidatene kom seg ut i arbeidslivet. Fortsatt er modellen 2+2, men det første teoretiske året er nesten å se på som et utvidet valgår. Derfor er det bra at det nå foregår forsøk som Vekslingsmodellen, ifølge Bjørk. For å holde håndverket i hevd er det viktig med mer praksis, og for at praksisen skal være god må de fagansvarlige i bedriften prioriteres. FORUTSIGBARE RAMMER Når det gjelder svenneprøven, må rammene rundt være forutsigbare, med uforutsigbare elementer. Svenneprøvene avlegges på det verkstedet kandidaten har hatt praksis og varer i 1-2 uker. Å vise evnen til å tenke helhetlig er viktig, og det er en utfordring hvis alt skal være uforutsigbart. Kravene rent håndverksmessig er selvsagt tilpasset utviklingen med mindre praktisk erfaring, men til gjengjeld ser vi at kandidatene er flinkere til å fremstille seg selv, dokumentere det de gjør og evaluere seg selv, sier Bjørk. TILPASSE SEG DAGENS KRAV Bjørk er leder i nemnda i Oslo, den er organisert slik at det er én stornemnd, det har skapt en mer enhetlig prøveavlegging. Det avlegges 6-10 prøver i året, og den måten prøvene arrangeres på diskuteres. Å få dekket håndverksmessige krav er vesentlig, men nemnda er også opptatt av at opplæringen og prøven skal tilpasse seg oppdragsgiveres krav. MÅ MÅLES PÅ BEHOV Vi skal jo faktisk godkjenne våre fremtidige kollegaer, og vil veldig gjerne beholde den håndverksmessige standarden. Er det behov for håndhøvling og håndsinking i fremtiden, må kandidatene også måles på det. Heldig vis har vi et aktivt laug som har tatt tak i det, og det jobbes også godt i bedriftene. Sammen med utdanningsetaten og den enkelte skole har vi et ansvar som vi tar på alvor, sier Bjørk. Vi er inne i et valgår hvor jeg tror kompetanse og utdanning vil være et viktig tema i valgkampen. Her vil de ulike partiene trolig overgå hverandre med lovnader om et bedre og mer målrettet utdanningssystem. Vi må være aktive for å komme med våre synspunkter på hva som er viktig å fokusere på for å øke interessen for håndverksfagene. Dagens utdanningssystem har blitt så mangfoldig at det ikke er lett for ungdom å velge riktig første gang. Jeg tror at styrking av råd - givertjenesten vil være en nøkkel for å rettlede ungdommen inn på valg de har evner og anlegg for, og ikke minst til områder der det er behov for arbeidskraft fremover. Det er også viktig å legge til rette for at bedriftene får levelige rammebetingelser, slik at de kan være gode lærebedrifter for ungdom under utdanning. Her vil vekslings modellen og Vardeprosjekt være et eksempel på nytenkning. At bedriftene skal betale arbeidsgiveravgift av lærlingelønnen er ikke riktig, da dette er elever som får praktisk utdanning et annet og mer egnet sted enn på skolens verksteder. I OHIF er vi opptatt av å finne gode, konkrete løsninger sammen med de politiske myndigheter både lokalt og sentralt for å bedre utdanningen og legge forholdene til rette for våre medlemmer. Dette betinger at vi har medlemmer som bidrar med positive innspill, slik at vi står samlet for å få gjennom våre fanesaker overfor de politiske myndigheter. Tor Petlund Styreleder

12 GRØNT BYGNINGSVERN EN BLIKK-EN-HVA-FOR-NOE? 22 GRØNT BYGNINGSVERN 23 Ny teknologi og byggeteknikk til tross, restaurering sitter med det grønneste kortet. I mars presenterte Ola H.Fjeldheim gode belegg for at bygningsvern danker ut passivhus i foredraget «Bygningsvern det er grønt det». Tekst og foto: Inger Lise Hammerstrøm Før 1950 eksisterte en 1000 år gammel byggetradisjon. Fra da av ser vi en tendens med bruk av nye og langreiste materialer som krever mye ressurser og vedlikehold, hevdet foredragsholder og påtroppende gene - ralsekretær i fortidsminneforeningen, Ola H. Fjeldheim, og refererte til den svenske arkitekten Ove Hidemark. I løpet av det times lange foredraget i Potetkjelleren på Vøienvolden gård beviste han restaureringens overlegne miljøprofil mot passivhusene. KORTREISTE MATERIALER? Vi snakker om kortreist mat, men er det noen som snakker om kortreiste materialer? Passivhus etterlater seg et enormt økologisk fotavtrykk med materialer som er importert langveisfra, forklarte Fjeldheim. Han illustrerte prinsippet ved hjelp av en graf som tydelig viser at det tar svært lang tid å tjene inn den ekstra energien som går med i byggeprosessen av et nytt hus. Illustrasjonen setter utslippene forbundet med byggingen av et nytt lavenergihus opp mot utslippet ved energioppgradering av en eksisterende bygning. I de aller fleste tilfeller er det klimalønnsomt å oppgradere det gamle, fremfor å rive og bygge noe nytt. Det nye huset vil ha et lavere daglig energiforbruk, men med riktige investeringer vil det nye huset aldri kunne ta igjen det gamle klimamessig, forklarte Fjeldheim. IKKE KAST PENGER UT AV VINDUET Med riktig kunnskap og kyndige håndverkere er restaurering langt på vei en mer økonomisk og miljøvennlig investering enn å reise et passivhus. Med referanser til vellykkede renoveringsprosjekt viste han hvordan lokalisering av det aktuelle husets varmetap og en påfølgende etterisolering kan være nok til å oppgradere komfortstandarden på et gammelt hus. En del snekkere insisterer på å bytte ut gamle vinduer. Dette kan vise seg å være en bortkastet investering dersom varmetapet er lokalisert andre steder, slik det gjerne er på gamle hus, i følge Fjeldheim. En termofotografering avdekker raskt husets varme tap, og behøver ikke koste mer enn en kroner altså en liten kostnad for å avdekke hvor problemet ligger, i stedet for å automatisk anta at vinduene må skiftes ut. REKRUTTERE FAGFOLK GJENNOM BYGNINGSVERNDAGENE Foredraget om grønt bygningsvern er en fin forløper til Bygningsverndagene som arrangeres i regi av Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus den 15. og 16. september. OHIF har tidligere støttet arrangementet økonomisk, men ønsket også å være medarrangør i år i forbindelse med 175-års jubileet. Arrangementet har i år blitt utvidet til to dager, hvorpå den siste dagen har som formål å rekruttere skoleungdom til håndverksfagene. All informasjon tilsier at det er restaurering av gamle hus som gjelder i klimakampen, da er det viktig å ha gode fagfolk til arbeidet. BYGNINGSVERN- DAGENE I forbindelse med kulturminneuken arrangerer fortidsminneforeningen en årlig bygningsverndag. I år er den utvidet til to dager, og er satt til 15. og 16. September. Årets bygningsverndager er et samarbeid mellom OHIF og fortidsminneforeningen Oslo og Akershus. Hovedmålgruppen er huseiere og folk med ansvar for gamle hus, og formålet er å gi inspirasjon og veiledning til bevaring av gamle hus. I år er den andre dagen satt av til å rekruttere skoleungdom til håndverksfagene, for å bidra til en vital framtid for bygningsverns vedkommende. En blikkenhva-for-noe? Fire barn rundt et bord med sunt og usunt, det var avtalen. Emma og Rikke på åtte. Emil og Filip på sju. Tema: Håndverkere. Tekst: Bernt Roald Nilsen Foto: Steigar Myrvold

13 EN BLIKK-EN-HVA-FOR-NOE? EN BLIKK-EN-HVA-FOR-NOE? En gullsmed sitter bak i butikken og sprayer med gullspray. Alt de tar i blir til gull. Medaljer også. Emma, 8 år Rørleggeren fikser Alle vet jo hva bakere gjør, men vi er forskjellige og alle kan ikke bli bakere rørene i vaskemaskinen og brannvarsleren H Filip, 7 år Emma, 8 år vem kan vel se fremtiden bedre enn barna? Vi ville vite hva de vet om håndverkere. Det første de spurte om var om de fikk lønn for strevet. Vi gjorde en deal om godteri blandet med noe sunt. BARE LITT MED Jeg vet hva en blikkenslager er, sier Filip. En blikken-hva-for-noe, sier Emma. Hun er tydeligvis på bortebane. Det er en bokser, sier Filip og slår et løst slag for yrkesgruppen i lufta. En blikkenslager, ikke sant, sier han, og forteller om da han og Noah rev løs en takrenne, og det var Noah som gjorde det, han selv var bare litt med. GULLMEDALJER Når jeg spør om gullsmed, er svaret unisont. Gullsmeder lager gull, dermed basta. De har aldri sett en ordentlig gullsmed, de sitter kanskje bak butikken, og der sprayer de med en gullspray, så alt de tar i blir til gull. Medaljer også, mener Emma. SPIKERPISTOLER Emil tar fart, og foreslår at snekkere lager hus og hoteller. Som i Monopol. Rikke legger til at de bruker lange og små spiker, og Emma har hørt om spikerpistoler. Emil vet om en snekker som bare lager boder, og jeg spør hva en rørlegger er. DO OG VASK ER GREIT Rørleggeren fikser rørene i vaskemaskinen og brannvarsleren, sier Filip. Han har flyttet mange ganger, hver gang kommer rørleggeren og fikser alt de trenger. De har forresten inn bruddsalarm. Emil mener rørleggere fikser biler, men der er Rikke usikker. Men do og vask er greit, det er de enige om. JENTEGREIE? Jeg spør om de har hørt om blomsterdekoratører, og Rikke mener de planter, vasker og selger blomster. Emma kan fortelle at de lager dekorasjoner, før Emil mener at blomster er en jentegreie. Han skal bli fotballspiller, mens Filip lurer litt på om han skal bli frisør, akkurat som Rikke og Emma. Popstjerne og lege står også høyt i kurs. BAKE VAFLER? Jeg kan tenke meg å bli baker, sier Filip. Han vil bake sjokolademuffins og vafler. Du baker ikke vafler, sier Rikke, men Filip står på sitt. Alle vet jo hva bakere gjør, men vi er forskjellige, og alle kan ikke bli bakere, ifølge Emma. Noen må til og med bli lærere! MENN SOM STRIKKER Vi prater om malere, som har gått på malerskolen. Noen velger å male bilder, mens andre maler vegger og tak. Det er da Filip sier at han har lært alt av pappa, som er 57 og levde i gamle dager, og farfar ble bare 58. Noen menn er rare, sier Emma. Hun har sett to menn som strikker på TV. FLY UTEN HENDER? Vi bruker hendene til alt, sier Emil, og Rikke mener vi ikke kan leve uten. Filip mener det er umulig å fly uten hender, og Emma sier at uten hender kan heller ikke elektrikeren fikse ledningene til alt som går på batteri

14 Dognåpent håndverk GULLSMEDLINJA PÅ ELVEBAKKEN 26 Det viktigste er å få vist frem håndverket, sa Carl Fredrik Samson. Nå er bakeriet hans det siste du ser før du forlater Norge på Gardermoen. Tekst & foto: Bernt Roald Nilsen DØGNÅPENT HÅNDVERK 27 Samsons nye flotte Ari Behnske lysfontene midt i avgangshallen N este gang du skal gjennom sikkerhetskontrollen på Gardermoen vil du legge merke til en helt spesiell Ari Behnsk lysfontene med logoen til selveste Samson på. Både vågal og vakker, og garantert et blikkfang. Norges største bakeriutsalg ligger midt i avgangshallen! Og ikke nok med det, Samson har så diskret som mulig etablert et ekte, fullverdig bakeri med en egen tysk steinovn, eltemaskin og heveskap samme sted. Carl Fredrik Samson var en stolt eier da bakeriet ble offisielt åpnet i slutten av februar. DYKTIGE HÅNDVERKERE Prosessen startet for ett år siden, og veldig mange skal takkes for det resultatet du ser i dag. Mye måtte raskt på plass, og vi har vært nøye på hvilke håndverkere vi har brukt for å få til det du ser her, sa Carl Fredrik da vi intervjuet han under åpningen. Dette bakeriet er første franchise for Samson, SSP Norway er operatør og står for den daglige driften, og den er omfattende. Bakeriet har døgnåpent, her får du Napoleonskaka til Samson uansett når på døgnet du passerer. BLØTKAKE OG CHAMPAGNE Det har vært et mål å bringe det urbane og det lokale til flyplassen. Et high-streetkonsept a la Egertorget er etablert, med samme kvalitet til samme pris som i byen. Mye tid er gått med til å finne en optimal arktitek- En stolt Carl Fredrik Samson tonisk løsning, og Samson har virkelig klart å lage en spennende, døgnåpen møteplass på et unikt sted. Det var all grunn til å spise bløtkake og drikke champagne da Morten Solberg-Nilsen, SSP, og Morten Samson klippet båndet og erklærte Samsons 22. utsalg for åpnet. Et high-streetkonsept a la Egertorget er etablert, med samme kvalitet til samme pris som i byen. TRADISJONSRIKT HÅNDVERK Vi ble nok valgt til å representere Oslo og Norge fordi vi er et tradisjonsrikt familie- og håndverksbakeri som har holdt det naturlige, rene og ekte i hevd. Kundene våre vet at de får varer uten kunstige tilsetningsstoffer, og med en naturlig og skikkelig god smak. Også her på Gardermoen starter vi med melsekken og ender opp med ferdige brød og kaker, sa Carl Fredrik før han stolt fortalte om bakeriets 119 år gamle historie. OPPSKRIFTER FRA 1800-TALLET W.B. Samson har historie tilbake til 1894, da Wilhelm Bismarck Samson startet det første bakeriutsalget på Egertorget. Det var den gang da folk pyntet seg for å dra inn til byen og besøke Samson, og satt med flosshatt i hjørnet av butikken og spiste ferske bakervarer fra kjelleren. Senere har 30 millioner kunder vært innom, og i dag drives Samson av 4. og 5. generasjon Samson. Fortsatt med bakervarer etter håndverksmetoden, og med oppskrifter som går to århundrer tilbake og kun benytter naturlige råvarer. HAR GREPET ROMMET Vi er virkelig stolte over å ha fått Samson til flyplassen, sa adm. dir. Morten Solberg-Nilsen i SSP. Samson representerer gode, norske håndverkstradisjoner, og det har vært avgjørende. Nå kan også andre enn Oslo-borgere få nyte godt bakverk og nydelige kaker i et miljø som er både tøft og sjeldent på en flyplass. Samson har grepet rommet i hallen og valgt en tilbaketrukket produksjon, mens selve bakeriutsalget vender ut mot alt annet her inne. Akkurat det grepet er genialt, ifølge Solberg-Nilsen.

15 I LÆRE HOS BESTEFAR I LÆRE HOS BESTEFAR 28 Dagen er strukturert og utfordrende, og jeg får brukt hendene til det jeg liker best av alt. Vebjørn Bjerke, Skoleelev i snekker-praksis I LÆRE HOS BESTEFAR Vebjørn Bjerke (17) fra Telemark har lenge visst at han skal bli snekker. Bestefar, far og onkel er i bransjen, og nå er han i praksis hos bestefar i Nittedal. Tekst: Bernt Roald Nilsen Foto: Eirik Førde H an gikk først på skolen, men praksisen på skolen ble for ensformig. Så søkte han om å få ha praksisen hos Snekkermester Per Bjerke. Det fikk han, og nå jobber han fire dager i uka hos bestefar. Den femte dagen er han på skolen og har fellesfag. EN ANNEN HELHET Jeg får se faget i en helt annen helhet, og det er jo dette jeg skal drive med senere. Jeg har bare vært her en måned, men er kjempefornøyd. Dagen er strukturert og utfordrende, og jeg får brukt hendene til det jeg liker best av alt. Nå holder jeg på med et skap og noen andre småjobber, og selvsagt er det en bonus å ha familien rundt meg, sier Vebjørn. FÅR MER LÆRDOM Ifølge bestefar Per Bjerke sier Kunnskapsløftet at skole og bedrift skal samarbeide om fagene, og her får Vebjørn opplæring i materiallære, tegning og produksjon i tillegg til praksisen. Han følger arbeidstiden, og får dermed lengre fartstid med lærdom. I tillegg er han også i kontakt med et reelt arbeidsliv. OPPFOSTRET I SAGFLIS Jeg blir enda mer sikker på at jeg har valgt riktig når jeg er her, og jeg føler meg heldig som kan gjøre drømmen til virkelighet. Jeg er jo oppfostret i sagflis, så det er vel kanskje ikke så rart, sier Vebjørn. Og til høsten håper han på lærlingeplass. Han søker hos bestefar, og så får tiden vise hva som skjer... 29

16 PROFILERT HÅNDVERK TROR PÅ SAMARBEID 30 TROR PÅ SAMARBEID 31 Bente Fredheim er optimist når hun snakker om hva som kan og skal gjøres for å få flere til å ta fagutdanning. Tekst: Bernt Roald Nilsen Foto: Bente Fredheim PROFILERT HÅNDVERK Oslo Håndverks- & Industriforening har fått ny profil og webside. Dette skal styrke foreningens synlighet, og bidra til rekruttering av lærlinger og nye medlemmer. Tekst: Bernt Roald Nilsen, Foto: ohif.no Profilen er bygget på et historisk og faglig verdisett, som igjen er basert på foreningens lange fartstid og yrkesstoltheten til fagene. Det er ikke skapt en helt ny logo og profil, i stedet har man valgt å modernisere den eksisterende. NY IDENTITET De nye websidene ble skapt på rammeverket av den nye identiteten som er utarbeidet. Det er designer Gøril Jelstad i Scandinavian Sales Design som har stått for uttrykket og skapt en moderne og funksjonell portal inn til Oslo Håndverks- & Industriforening, sier kreativ leder i SSD, Thomas Bull. SYNLIGGJØR HÅNDVERKET Websidene bærer preg av en moderne identitet kombinert med eldgamle tradisjoner. Du tas rett inn i håndverksfagene på åpningssiden, og en meny med det helt essensielle gjør siden lett å manøvrere. Her føler du virkelig at du har noe å gjøre, enten du er veteran eller lærling. Kombinasjonen av viktige saker i tekst og film kombinert med et rålekkert design er det all grunn til å være stolt av. Profilen synliggjør på flere måter håndverkets uvurderlige verdi i byen vår, ifølge Bull. Dersom du ikke har gjort det enda, sjekk ut de nye hjemmesidene våre på ohif.no Vi må jobbe på flere plan for å rekruttere flere håndverkere, forklarer Fredheim, avdelingsdirektør for fagopplæring, Utdanningsetaten i Oslo. Hun er overbevist om at hun har gode samarbeidspartnere i det viktige arbeidet. Hvis organisasjoner, skoler og bedrifter samarbeider fremover, har jeg tro på at vi skal lykkes! DRA LASSET SAMMEN Vi må bli flinkere til å utnytte handlingsrommet i Kunnskapsløftet. Ved å ta i bruk ulike modeller kan vi løfte flere elever til kompetente fagarbeidere. Og utdanningsmyndigheter og arbeidsliv må dra lasset sammen. Jeg har hatt møter med 24 opplæringskontorer, og er imponert over innsatsen de legger ned, sier Fredheim. FLERE VARDEPROSJEKTER Hun trekker frem den jobben OHIF gjør for å holde fokus på behovet for håndverkere og synliggjøre mulighetene. Ideen om Vardeprosjekter er så god at hun mener det offentlige må følge opp med å stille offentlige bygg til disposisjon for framtidige prosjekter. ULIKE MODELLER Vi har igangsatt Vekslingsmodellen, et 4-årig vekslingsløp mellom skole og bedrift, innen bygg og anleggsteknikk. Videre etablerer vi fra høsten teknisk allmenne fag i bygg og helse, og dette gir både fagbrev og studiekompetanse. Vi må vise enda mer entusiasme når vi forteller om mulighetene i yrkesfagene. Målet er at flere skal velge yrkesfag, og jeg har sterk tro på at vi skal få det til, sier en engasjert Fredheim. Ved å ta i bruk ulike modeller kan vi løfte flere elever til kompetente fagarbeidere Bente Fredheim, Utdanningsetaten, Oslo VARDEPROSJEKT Et opplæringsfyrtårn, f. eks. et nybygg eller en rehabilitering av en viss størrelse, som skal skape godt håndverk Alle yrkesfag som er med, skal ha med minst én lærling. Rehabilitering av Gamle Løren skole, trinn 2, blir det første vardeprosjektet. VEKSLINGSMODELLEN Et 4-årig løp der lærlingene veksler mellom skole og bedrift. Mye praktisk teori første halvår, deretter veksling, men mest i bedrift En spisset opplæring, først og fremst for dem som vet hva de skal bli Et viktig mål er å beholde flere elever i skolen og redusere frafallet

17 FRA A TIL Å FRA A TIL Å 32 Stian Johansen har drevet eget møbelsnekkerverksted med fokus på kvalitetsmøbler siden FRA A TIL Å Det går an å tenke annerledes og lykkes. SJ Totalinnredning AS er et godt eksempel. Deres femten møbelsnekkere og tømrere lager alt fra A til Å. Skreddersydd. Tekst & foto: Bernt Roald Nilsen Pål Johnsen er opptatt av god kvalitet i håndverket. Han mener at topp utstyr har blitt en forutsetning i bransjen. SJ Totalinnredning med Stian og Pål i spissen har solide referanser. Blant annet har de laget møbler til Slottet. F ra tegnebord til ferdig møbel. Sånn har det vært siden Stian Johansen startet for seg selv i Pål Johnsen slang seg med tre år senere. Til å begynne med var verkstedet ute på Nordstrand og lakkverkstedet i Drøbak. I 1997 flyttet de hele pakka til Alnabru. Året etter kjøpte de et helt spesielt bygg fra 1907 på totalt 3000 m2 sammen med malere, elektrikere og møbeltapetserere. Der er de fortsatt, nå med tolv møbelsnekkere og tre tømrere. SKJERPA HELE TIDA Vi er nødt til å være skjerpa hele tida og levere kvalitet, sier Stian, som er prosjektleder. Og mye tyder på at de er skjerpa. Store deler av boligen til Kongen og Dronningen på Slottet og et stort hyttetun på Oppdal er to av mange solide referanser. De er i sannhet en ren produksjonsbedrift, som skreddersyr alt som har med tre å gjøre. De lager etter mål, i samarbeid med kunde og eventuelt arkitekt, og hvis kunden ønsker det tegner de i 3D på forhånd for å vise hvordan det ferdige produktet vil se ut. SKREDDERSØM De leverer til både privat og næringsvirksomhet, og anslår forholdet til å være fifty-fifty. Og de leverer til kontorer, privathus, restauranter, kantiner og resepsjoner. Alt fra unike møbler og serveringsbord via toalettløsninger til bardisker, you name it. De stripper ofte alt, og rehabiliterer i samarbeid med kunde, eller entreprenør hvis det er større prosjekter. Fellesnevneren hele veien er å delta i prosessen, komme med ideer, ha det moro på jobb og levere skreddersøm. TOPP UTSTYR Topp utstyr er blitt en forutsetning i bransjen, sier Pål, og han snakker ikke om hammer og spiker. Det trivelige verkstedet på Alnabru er fullt av ulike maskiner som sørger for at firmaet holder stand. Datafres, CNC-styrt sådan, gjør ting enklere, men Stian tror ikke at maskiner kan overta alt. Møbelsnekring vil forbli et håndverk, og derfor er det så viktig å rekruttere nye møbelsnekkere. De samarbeider med lærlingansvarlig i Tresenter Øst, og er en mesterbedrift i forbindelse med opplæring. TAR OPPLÆRINGSANSVAR Vi har utdannet cirka femten møbelsnekkere opp gjennom åra, og akkurat nå har vi en tømrerlærling. Vi vurderer hele tida aktuelle kandidater, og velger å ta ansvar for at faget vårt skal leve videre. Det er viktig i disse tider, når markedet flommer over av utenlandsk arbeidskraft, sier Stian, før Pål legger til at det også er viktig å følge med på verktøy- og maskinfronten. Før Stian igjen bryter inn, og forteller om et godt og positivt samarbeid med Snekkermesterlauget. Med andre ord flere gode grunner til at SJ Totalinnredning AS har klora seg fast og blitt en bedrift å regne med. Det har de tenkt til å fortsette med, også. 33

18 HELT NATURLIG HELT NATURLIG Helt naturlig For rørlegger Elise Jansen har valget av yrke vært helt naturlig. Hun fikk faget inn med farsmelken, og i februar tok hun svennebrev. Tekst & foto: Bernt Roald Nilsen DETTE ER ORAS: Norges ledende VVS-entreprenør 16 avdelinger og 700 profesjonelle medarbeidere Jeg anbefaler virkelig flere jenter å prøve rørleggeryrket og byggfag generelt Elise Jansen Rørlegger, Oras Hun er fjerde generasjon rørlegger, og har aldri vært i tvil. Allerede i dagboka fra tiden på barneskolen skrev hun at hun skulle bli rørlegger. Pappa betyr mye, hun var med han fra hun var liten og så hva yrket hans gikk ut på. Det satte varige spor i Elise, som nå jobber i Oras Service, Oslo. Nærmere bestemt på sykehusene rundt om i byen. LITT AV ALT Å være rørlegger er spennende. Ingen dager er like, og arbeidsoppgavene er variert, så dette er et yrke å bli lenge i. Du får brukt hele kroppen, sitter ikke stille, og det som også er bra er at du kan gå mange ulike veier og spesialisere deg hvis du vil, sier Elise. Mens rørleggere i Danmark og Sverige jobber mer spesialisert, gjør norske rørleggere litt av alt. EN AV GUTTA Hun trives sammen med gutta. Det er lettere å kommunisere med dem, de går mer rett på sak, ting er klart, det er ikke så mye snakk. Og så er det jo greit å få litt oppmerksomhet, ifølge Elise. Hun har ikke møtt noen skepsis, føler at hun blir verdsatt, så for henne er det en selvfølge å jobbe i et mannsdominert miljø. Og av til er kombinasjonen gutt-jente en innertier. For eksempel når det både er behov for rå muskelkraft og en smidig kropp som kan komme til der de litt større gutta har problemer ANBEFALER Å PRØVE Jeg anbefaler virkelig flere jenter å prøve rørleggeryrket og bygg fag generelt. Jeg vet at det finnes fire andre jenter i Oras, og kan bekrefte at denne bedriften legger forholdene godt til rette for oss jenter, sier Elise. Pappa anbefalte Oras, og hun fikk lærlingeplass her. Oras har også en egen ansatt for å ta vare på lærlingene, og arbeidsmiljøet er topp. De er ledende på medisinske gasser, derfor har de service på sykehusene. Vi er et team på 6-7 ansatte, som har jobber gående på flere sykehus samtidig, sier Elise. NATURJENTE Når Elise ikke er rørlegger, er hun helst ute. Tre vorstere krever sitt, og Elise er aktiv i hundekjøring. Kombinasjonen bikkjer og natur er uslåelig. Ei naturjente, med andre ord. Og så går hun på jakt. Helst på Golsfjellet, der familien har hytte. Der har hun vært siden hun var liten, og orrfugl, storfugl og rype skal ikke kjenne seg altfor trygge når Elise er i nærheten. Og så må du få med at jeg er glad i å pynte meg og gå på byen, sier hun når lunsjpausen er over, og nye spennende oppgaver venter. Leverer vann-, energi- og klimaanlegg Etablert i 1904, da Heidenreich & Co ble grunnlagt Endret navn til Oras AS i 1987

19 STYRER ETTER BOKA TOR TAKKER AV 36 STYRER ETTER TOR TAKKER AV Han har sittet i styret i åtte år. To perioder som styremedlem og to som leder. Nå gir han seg etter å ha lagt ned en kjempeinnsats. Skal vi få til noe, må vi investere for å høste resultater på sikt. Tor Petlund, Avtroppende styreleder 37 Tekst: Bernt Roald Nilsen Foto: OHIF BOKA Rune Olsson har sittet i styret til OHIF siden Nå gir han seg, og er svært godt fornøyd med hva styret får til. Tekst & foto: Bernt Roald Nilsen Rune kommer fra kjøttbransjen, og har vært leder i Oslo & Akers hus kjøttbransje de siste seks årene i tillegg til styreverv for OHIF. Til dag lig er han salgskonsulent for Smedstuen Gård, og vant til å være mye på farten. Han trer ut av begge styre vervene, men får det til gjengjeld travlere på jobb. STYREARBEID ETTER BOKA Jeg er imponert over måten det jobbes på i OHIF. Det er virkelig styrearbeid etter boka, ting gjøres skikkelig, og medlemmenes beste er alltid i fokus. Når administrasjonen vår i tillegg gjør en kjempejobb, blir resultatene bra. Alt er på stell, planleggingen er god, og jeg føler at styremøtene er konstruktive. I løpet av de fire årene i OHIF, er det vel bare ett styremøte jeg ikke har vært på, og da glemte jeg det rett og slett! LÆRLINGER OG ROT Av saker han er fornøyd med de siste årene, nevner han lærlingeordningene, ROT-saken og arbeidet som er påbegynt for å få ungdommer til å forstå hvilke muligheter som ligger i håndverksfag. Hvis OHIF fortsetter å påvirke og informere på den samme åpne måten, har han god tro på fremtiden. Nå håper han å få mer fritid, så han kan få dyrket interessen med å lage unike bryggemiljøer av drivved! Tor Petlund er opptatt av medlemmene. Og å spille på lag. Enten de kommer fra industri eller håndverk. Det har gitt resultater. Når han kaster inn håndkleet, kan han se til bake på flere viktige saker som har gitt resultater. FOKUS PÅ MULIGHETER Vi har hatt fokus på forhold vi kan påvirke. Spilt på lag med særinteresser, foreninger og laug, og utviklet organisasjonen i godt samarbeid mellom administrasjonen og styret. Etter hvert har vi blitt et team som blir hørt når viktige saker er på agendaen, sier Tor, som kommer fra Agra Industrier i næringsmiddelindustrien. FAGOPPLÆRING SENTRALT På spørsmålet om viktige saker, nevner han mange. Fagopplæring er sentralt, der har han jobbet aktivt for å myke opp 2+2-modellen gjennom arbeidet i Yrkesopplærings nemnda. Vekslingsmodellen er et resultat av dette, men ting tar tid, det er tungt å endre modeller i det offentlige. Et tett samarbeid med byggnæringen og påvirkning mot politikere førte til et politisk flertall. SAKER I KØ Ressursgruppa for utdanning og byggfag har vært viktig. Vi har fått sterke signaler fra medlemmene, som vi har tatt videre mot politiske miljøer, og Lærlingeklausulen og ROTfradraget er saker av stor betydning. Vi er stolte av Vardeprosjekt, og av interne saker har vi gjeninnføringen av styreseminarer og Årskonferansen. Her har administrasjonen lagt ned en stor jobb som kommer medlemmene til gode, sier Tor. INVESTERE FOR Å HØSTE Avslutningsvis trekker han frem Ressurssenteret for mindre håndverksfag, som neste år åpner der gamle Kunstog Håndverksskolen lå. Når rekrutteringen svikter, må vi gjøre noe, og etter en positiv idédugnad mellom Utdanningsetaten, OHIF og skolene kom den politiske løsningen. Det er investert mye tid i denne saken, Tor mener at skal vi få til noe, må vi investere for å høste resultater på sikt. Tor Petlund sammen med Arve Sand i forbindelse med utdeling av OHIFs Hederstegn til sistnevnte i 2011.

20 INDUSTRIEVENTYRET AGRA INDUSTRIEVENTYRET AGRA Industrieventyret Agra Annonse for Melange fra rundt Agra Industrier har eksistert på Grünerløkka siden I dag er Agra et moderne industrikonsern, og et av OHIFs aller eldste medlemmer. AGRA KONSERNET Tubefyllemaskin for Mills majones i 1950-årene. Maskinen pakket 2400 tuber i timen. Agras første storhetstid. Fabrikken i Melange er nettopp lansert. Tekst: Bernt Roald Nilsen Den første norske margarinfabrikken, Pellerin, ble etablert på Tøyen i Ni år senere startet Knut K. Heje det han kalte Agra Margarinsmørfabrik på Grünerløkka. Det var behov for fett og fett erstatninger, og antall margarinfabrikker var på det meste nesten hundre i Norge. Styreleder i OHIF, Tor Petlund, begynte i Agra Industrier i 1967, og ga seg i Han kan det meste om denne bedriften, som har klart å fornye seg i takt med utviklingen av samfunnet. UTVIDET SORTIMENT Allerede i 1921 lanserte Agra Margarin fabrikk Melange, et helt nytt produkt uten den typiske, og visstnok ikke særlig gode margarin smaken. Men det var først på 50-tallet at sortimentet ble kraftig utvidet. I 1951 så Mills Majones dagens lys, året etter kom Mills kaviar, og senere fulgte blant annet ketchup, sennep, remulade, kaffe og juice. På det meste var nesten 200 personer sysselsatt i produksjonen på Grünerløkka, sier Tor som var personalsjef der. OPPKJØP AV MARGARIN I 1978 tok Knut G. Heje over ledelsen av bedriften, og med han startet oppkjøp av flere mindre fabrikker. Flere margarinfabrikker ble nedlagt, og i 1997 hadde Agra samlet alle margarinfabrikkene i ett selskap som fikk navnet Mills og fortsatt var eid av Agra Industrier. Familieeid konsern, startet av Knut K. Heje. Gjennom fire generasjoner har familien Heje tilpasset Agra til en verden i stadig forandring Utviklet bedriftens produkter i takt med forbrukerens ønsker, ikke minst med tanke på et sunt og riktig kosthold Etablert på Grünerløkka i 1885, og er i dag et av Skandinavias største merkevarebaserte næringsmiddelkonsern Lanserte Melange i 1921, Mills Majones i 1951, Mills Kaviar i 1952 Også kjent for Soft, Vita, remulade, potetmos og alle Delikatproduktene OHIFs styreleder Tor Petlund jobbet der (personalsjef) LANGSIKTIG STRATEGI Den måten Agra Industrier har overlevd på, er et eventyr. Langsiktig strategi kombinert med utvikling av en moderne produksjon der margarinen hele tiden har vært grunnmuren, har gitt resultater. I dag er Agra et moderne industrikonsern med 2,8 mrd. i omsetning i Norge, Sverige og Danmark. Hovedkontoret ligger fortsatt på Grünerløkka, der eventyret startet, sier Tor. Den måten Agra Industrier har overlevd på, er et eventyr. Tor Petlund, Tidligere ansatt i Agra Industrier