Jeg mener at vi en gang i blant må kunne se litt utenfor den lykkelige boblen vi lever i her i Volda. Jeg håper lere er enige med meg i det.

Transkript

1

2 Helt siden jeg kom til Volda har jeg vært full av beundring over Peikestokken. Likevel har det vært umulig for meg å la være å tenke på hvordan studentavisa hadde sett ut dersom jeg ikk bestemme. Når jeg nå er så heldig at jeg be inner meg i den posisjonen der jeg faktisk kan bestemme, har jeg for lengst innsett at det skal mer en vilje til for å lage ei god avis. Det trengs først og fremst dyktige folk, både journalister, redaktører, fotografer, layout-arbeidere og korrekturlesere. Samtidig kreves det at det blir gjort gode valg. Det vanskeligste valget jeg tar som redaktør er det som handler om hva vi skal skrive om. Det er ikke lett å inne de sakene som studentene i Volda virkelig vil lese om. Noen ganger er ikke det målet heller. Det er sikkert mange som reagerer på at forsiden vår denne gangen handler om kon likten i Ukraina. En kon likt som egentlig ikke har noe som helst med Høgskulen i Volda å gjøre. Selve saken handler om studenter, men kon likten oppleves sikkert ganske jernt for mange. For å være helt ærlig tror jeg ikke at det er dette folk har mest lyst til å lese om. Men jeg mener oppriktig at dette er noe man bør få med seg. Så jeg oppfordrer alle til å lese om Ukraina i denne utgaven av Peikestokken, samtidig som jeg er helt sikker på at mange kommer til å sette pris på å høre på stillheten sammen med Oddvar eller å lykte ut til Stadt for å surfe. Jeg mener at vi en gang i blant må kunne se litt utenfor den lykkelige boblen vi lever i her i Volda. Jeg håper lere er enige med meg i det.

3 Etter Sovjets fall i 1991 satt Ukraina igjen med gode kort på hånden, men den nye friheten i øst ble misbrukt. Landet er nå, etter lere runder med systematisk korrupsjon, kranglende parlament, oligarker og dårlige valg, en av bomsene nederst i Europas politiske spill. Ukraina produserte en gang i tiden høykultur. Med forfattere som Gogol og Sjevtsjenko var landet en gang en stor og stolt del av Sovjetunionen. Nå er Ukraina på 144. plass på Transparency Inernational sin liste over korrupte stater i verden, med samme poengsum som Iran og Nigeria. Her er den gjennomsnittlige levealderen for menn 63 år. I 2004 levde 70 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen, og staten har stor gjeld til mange andre land. Siden landets uavhengighet i 1991, har det ikke vært et eneste år uten at det har brutt ut i slåsskamper blant de folkevalgte i parlamentet. Statens nåværende president, Viktor Janukovitsj, kom til makten i Han vant presidentvalget i 2004, men mistet stillingen gjennom omvalg etter at han ble beskyldt for valgfusk. Han har tidligere sittet i fengsel for væpnet ran og legemsbeskadigelse. Presidenten er tidligere gjengmedlem, og er alliert med deler av den mektige, kriminelle inanseliten. November 2013 avsluttet han en diplomatisk avtale med EU. Folket derimot ønsket avtalen og gikk til gatene for å demonstrere. Regjeringen prøvde å slå ned motstanden, men borgerne ble fornærmet over volden og reiste seg enda sterkere. Demonstrasjonen, som i begynnelsen handlet om EU, handlet nå om å jerne den brutale presidenten. Opposisjonen mot Janukovitsj ble en merkelig miks av vanlige mennesker, aktivister, høyreekstreme og medlemmer av parlamentets opposisjonspartier. Opprørerne brukte de leste politiske virkemidlene de hadde tilgjengelig. Høyreekstreme og nasjonalister ikk også spillerom i deres rekker. Det var tydeligvis stor enighet om at til og med de var bedre enn presidenten. 16. januar ble en rekke lover mot demonstrasjoner trumfet gjennom i parlamentet. Like etter blusset slagene opp igjen. I gatene steg temperaturen. Politiet kastet stein og brannbomber tilbake på demonstrantene. De skjøt med gummikuler og skarp ammunisjon mot en menneskemengde som svarte med vold og sinne. I utgangen av februar var 77 mennesker drept og lere hundre skadet. Nederst i nabolaget ditt er det en barnefamilie på fem som sliter med alkoholproblemer, vold i hjemmet og kriminelle barn. Hvorfor skal du bry deg? Det er ikke din familie. Men den har noe. Den har et mørke. Et lite mørke du kjenner igjen fra ditt eget hus, og din egen familie. Ukraina har et slikt mørke. Der er et lite land som har vært presset mellom Vest-Europa og Russland. En gammel brikke i langvarig stormaktsspill. En slik brikke som alle vanlige land lett kan bli. Når korrupsjon, sentralisert makt og økonomiske oligarker får nok albuerom, ser man hva som lett kan skje. Det er en sannhet. Vi ser et mønster. Et bråkete og kaotisk bilde. Dette mønstere er ikke unikt for Ukraina. Det samme skjer i andre land. Vi er i en unik situasjon. Vi er tilskuere til hvordan historie skapes og gjentas. Landene fra den arabiske våren sliter. De ønsket demokrati og en trygg hverdag, men er fortsatt preget av borgerkriger og politisk kaos. Nå går også Ukraina gjennom forandringer. Spørsmålet er om de kan komme seg gjennom urolighetene, og skape en stabil politisk hverdag.

4

5 Natalka sitter på kjøkkenet i leiligheten sin i Kiev. Intervjuet vårt skulle egentlig ha vært dagen før, men vi ble sittende på café med to av hennes venner i stedet; Moskva-journalisten Pavel med molotov cocktail-tatoveringer og hans politisk aktive jusstudent-kjæreste Polova. Natalka er alltid omgitt av mennesker. Det er ikke lett å få henne for seg selv. Ti minutters gange fra leiligheten ligger området hvor dagenes siste kamper har stått. Gatene, der kampene fortsatt truer, er farget svarte av brente bildekk. Selv har hun gått rundt i hovedstadens gater, for å prøve å forstå hva som skjer. Situasjonen er panisk og det er mye tvilsom informasjon som blir spredt rundt. Jeg har vært ute mange ganger for å prøve å få et overblikk over hvem som deltar i slåssingen, forteller hun. Ukrainas politiske krise kom med president Viktor Janukovitsjs vraking av diplomatiske EU-samtaler i november. Demonstranter begynte å samle seg i hovedstadens sentrum, men gløden og oppslutningen som vi har sett på nyhetene kom først til demonstrasjonen etter 1. desember. Natt til samme dato hadde presidentens opprørspoliti gått til brutalt angrep på ubevæpnede demonstranter som demonstrerte på uavhengighetsplassen, Natalkas medstudenter. Volden mot studentene var siste dråpe som ikk begeret til å renne over. De følgende dagene tok til gatene for å støtte demonstrasjonen og opprøret. Opprøret har spredt seg til lere ukrainske byer. Krisen eskalerte fort etter at presidenten den 16. januar innførte lover som blant annet reduserte retten til å demonstrere. Jeg håper vi blir kvitt disse ekstreme politistatlovene. Politiet pågriper mennesker tilfeldig i folkemengden. På grunn av de nye lovene, kan disse nå bli fengslet i 15 år. Det har gjort det vanskeligere å være aktivist, sier Natalka. Hun syns utviklingen i gatene i februar har vært urovekkende. Jeg har sett myndighetene sin autoritære posisjon få sterkere fotfeste, og opprørspolitiet har fått mer og mer albuerom, forteller hun. Selv organiserte hun en studentstreik mot politiet og volden. Vårt viktigste verktøy pleide å være fredelige demonstrasjoner i gatene. Dette mener jeg vi må fortsette med, sier hun. Om man bruker vold, bruker politiet vold mot deg. Vold kan ikke brukes til å vinne over autoritetene. Fotogra ier og videoer av vold blir her i Ukraina brukt av myndighetene for å bevise nødvendigheten av makt og kontroll. Hun fyrer opp en sigarett. Samtalen utspiller seg i hennes gamle Sovjet-leilighet. Fra kjøkkenet kan vi se inn på det slitte toalettet hennes gjennom et åpent vindu. Ute på gaten er det stille. Samtidig, kun noen hundre meter lenger borte, kjemper unge menn for livene sine på begge sider av skjoldmurene og barrikadene. Stemmen hennes er stødig når hun på perfekt engelsk forklarer: Jeg mener ikke-vold og smarte hoder fungerer bedre og er viktigere enn panikken, redselen og volden vi ser i gatene. I det samtalen vår går mot slutten forteller hun om håp. Hun har troen på at de på et tidspunkt kan klare å bygge et nytt demokrati, bare det skjer på riktig måte. Det menneskene ute i gatene ønsker, er et bedre liv. Hele verden sliter etter inanskrisen, så situasjonen her er ikke unik. Det kan godt være at vi ikke får de forandringene vi ønsker. Jeg er redd for at menneskene i Ukraina kan miste troen på at de kan bidra til å gjøre samfunnet bedre. I ukene etter intervjuet i februar var det mye som forandret seg. Det virket som om mye gikk opposisjonens vei. Regjeringen blir satt av, og erstattet med en ny, fortsatt under Janukovitsj. Anti-demonstrasjonslovene ble avviklet. Men den 18 februar vippet volden over i en mer brutal fase. Kamper begynte utenfor parlamentet og eskalerte gradvis gjennom dagen. Når natten falt på, angrep politiet uavhengighetsplassen i hovedstaden, 600 meter fra parlamentet. Både aktivistene og styresmaktene hadde forberedt seg på dette slaget lenge. Plassen hadde vært okkupert og barrikadert av opposisjonen siden starten av desember. Løpet av natten døde 25 mennesker, lere ble såret da politiet angrep. Natalka kom ikke til skade.

6 Journalistene støter på pressetalsmenn og kvinner hele tiden, og de har en tendens til å bli lei av det de kan se som en profesjonell mur som beskytter de politikerne, personene og de sterke gruppene som sitter bak, sier medieforsker Henrik Bastiansen. For noen generasjoner siden fantes det ikke en stor PR-bransje i Norge, men partipressen fungerte som en slags PR-bransje for de politiske partiene. Så ble avisene uavhengige, og partiene begynte å tenke PR rettet mot pressen og de andre mediene, forteller medieforsker Bastiansen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Volda. De siste 30 årene har konsulentbransjen i Norge økt. Medieforskeren mener dette blant annet kan forklares ved at journalistene har blitt mer profesjonelle og at kildene dermed har svart med å profesjonalisere seg. Det er synd når det sies at journalister skal grave frem sannheten, mens PR-folk skal undergrave den. Noen forbinder PR med «Mad Men» og «House of Cards», men det er jo ekstremt, sier Eirin Sørensen Røkke, tredjeklassing på PR, kommunikasjon og media. Nå forlater hun bygda til fordel for hovedstaden for to måneders praksis i kommunikasjonsbyrået Släger. Hun vurderte journalistikkutdanning, men landet på at et yrke innen informasjon og kommunikasjon ville passe henne bedre. At det er lettere å få seg jobb i informasjonsyrket var også med i regnestykket, sier hun. Journalistikkstudent Torgeir Strandberg har ikke merket en kon likt mellom de to studieretningene, men påpeker at mange kilder har en viss agenda avhengig av hva slags sak det er snakk om. Mer rom for kreativitet og høyere lønn kan være fristende sider ved PR-bransjen. I begynnelsen når man kun får vikariater i journalistikkbransjen og man ikke vet hvor mye jobb man får, er det sikkert lett å hoppe over til PR. Hemmeligheten for å lykkes som journalist er vel å holde ut og å være link, sier Strandberg.

7 Omtrent 15 prosent av studentene på hver av de to studiene i Volda, bytter til det andre yrket i løpet av noen år. Kan forholdet mellom bransjene sammenlignes med et gammelt ektepar? Nei, det ekteparet holder på å vokse fra hverandre, sier lærer ved PR, kommunikasjon og media, Kristian Fuglseth. Ettersom journalister ikke lenger har like mye tid og ressurser til å følge opp sentrale saker i velferdssamfunnet, blir dette tomrommet i følge Fuglseth fylt opp av en generell konsulentbransje. Denne idéen om at denne bransjen bare er PR-folk, er skapt av media. Problemer er mye større enn det, og gjelder framveksten av en konsulentbransje på mange felt i samfunnet, ikke bare politisk kommunikasjon, sier Fuglseth. I følge journalistikklærer Svein Brurås har de to bransjene alltid sett på hverandre med en viss skepsis. Informatører blir ofte skuffet over journalistenes sensasjonsjag, pussige vinklinger og manglende vilje til å få frem «det positive». Jeg respekterer jobben informatører gjør, og ser verdien av den. Men siden jeg er journalist av bakgrunn og legning, har jeg en viss kritisk holdning til PR-medarbeidere og informatører, noe jeg mener alle bør ha fordi de har oppdragsgivere de skal være lojale mot, sier Brurås. I 1997 bestemte Norsk Journalistlag at PRog informasjonsarbeidere ikke lenger ikk være medlemmer i organisasjonen. Grunnen var de store forskjellene mellom yrkene, og Brurås mener det er viktig at spenningen mellom PR og journalistikk også avspeiles i utdanningen ved høgskolen. Et vanskeligere arbeidsmarked de senere årene kan forklare hvorfor lere journalister søker seg til informasjonsjobber. De to yrkesgruppene lager jo produkter som på mange måter ligner, selv om motivasjonen bak produktet er forskjellig, sier Brurås. Student ved PR, kommunikasjon og media, Arne Christian Ingvaldsen, mener studentene stort sett har et godt forhold seg i mellom. Jeg synes det er kjipt når journalister kritiserer PR-jobbene våre. Så går det et halvt år, og så søker de på PR-jobbene selv, sier tredjeklassing. De to yrkene utfordrer hverandre, og Ingvaldsen mener forholdet kanskje kan beskrives som et elsk-hat-forhold. Litt som et gammelt ektepar. Vi er «meant to be», men har bagasje vi må forholde oss til, sier Ingvaldsen med et smil.

8 Blant foreleserne er det uenighet i spørsmålet om hvordan man skal møte studenter med stadig høyere digital kompetanse. Mange støtter seg ennå til tradisjonelle forelesningsmetoder, men lere og lere tar i bruk nye læringsverktøy for å fenge en generasjon oppvokst bak skjerm og tastatur. Brukt riktig har digitale verktøy en positiv effekt på studenters læringsutbytte, mener Ole Petter Hjelle, lege og førstelektor ved Norges Helsehøyskole. PC-er, nettbrett og smarttelefoner er kommet for å bli. Hjelle mener man må tilpasse pedagogikken til de læringsverktøyene som er tilgjengelige. Han forteller om «Learning Catalytics», en digital plattform brukt for å engasjere og aktivisere studentene under forelesningen. Jeg bruker også tradisjonelle verktøy som PowerPoint, men maksimalt ire-fem slides av gangen. Deretter tar jeg i bruk en quizmodul med spørsmål som omhandler temaet. Hjelle påpeker at det kan være demotiverende å forelese for studenter begravd bak dataskjermer. Jeg tror både studenten og den som underviser har mye å hente. Vi kan ikke kvitte oss med forelesningen, men vi kan heller ikke stå og ha en monolog. Forelesningen må tilpasses den digitale utviklingen. Friluftslivstudentene Ørjan O. Køhl og Kristoffer Forfang mener mer bruk av digitale verktøy nødvendigvis ikke er veien å gå. Foreleserne våre bruker overhead og tavle, men de veier opp med gode formidlingsevner. En dyktig foreleser trenger ikke alle de nyeste duppedittene. Kristoffer Forfang tror man sammen har et ansvar for å skape et konstruktivt læringsmiljø. Man kan ikke skylde på en «dårlig» foreleser, studenter har ansvar for egen læring. Den oppvoksende generasjonen er blitt omtalt som kunnskapsfattige i media, som følge av at man blant annet har Google konstant tilgjengelig i lomma. Førstelektor ved UiO, Karianne Lilleøren, mener at manglende re leksjon rundt temaet er noe av grunnen til at studentene får dårligere læringsutbytte som følge av PC-enes inntog i forelesningssalene. Jeg skulle ønske at de forsto selv hvor mye dårligere læringsutbyttet blir av denne multitaskingen. Lilleøren påpeker at også foreleserne har et forbedringspotensiale, men at dialogen må gå begge veier. Jeg er imot at man skal «drive underholdning» for voksne studenter. Hvor mye skal vi egentlig tilpasse oss en student som ikke klarer å følge med?

9 I februar skrev Lilleøren i Aftenposten om professorer ved amerikanske toppuniversiteter som forbyr studentene sine å bruke PC under forelesning. Det er like meningsløst som å forby V-stil i hoppbakken eller skøyting på ski, konstaterer Ole Petter Hjelle. Han ser at de digitale verktøyene kan være en utfordring i kampen om studentenes oppmerksomhet, men tror heller variasjon er nøkkelen for et konstruktivt læringsmiljø. God formidlingsevne og engasjement er også viktig. Høyskolene har litt å hente på å verdsette undervisning like mye som forskning. Man kan ikke bare ansette fagpersoner som sitter på mye teori. Dømmekraften svikter, facebookchatten frister, og læringsutbyttet minsker. Førstelektor i journalistikk, Turid Øvrebø, mener at en stor del av dialogen mellom foreleser og studenter har falt bort. Hun begynte å undervise ved Høgskulen i Volda i Veldig mye har endret seg siden da. Nå er halvparten av studentene i en annen verden under forelesningene. Selv har Øvrebø lere ganger bedt studenter om å slå av mobiltelefon eller stoppe sur ingen. Skal man tilbringe tiden på internett kan man la være å komme. Ole Petter Hjelle mener man går baklengs inn i framtiden om man forbyr bruk av laptop og smarttelefon i klasserommet. Ved spørsmål om å kommentere denne påstanden svarer Øvrebø kontant: Tror man at å gå inn i framtiden er det å slutte og snakke med hverandre, er jeg bekymret. Skal bruken av digitale verktøy gå på bekostning av menneskets evne til å kommunisere, vil det ha en svært ødeleggende effekt. Øvrebø er tydelig i sin tale om viktigheten av å kommunisere ansikt til ansikt, og mener man er vitne til en bekymringsverdig utvikling. Vi kan ikke gå inn i framtiden kun på nett og sosiale medier. Jeg forstår at det av og til kan egne seg med nye digitale læringsverktøy for enkelte studier, men mange former undervisning krever analyse og re leksjon. Hun mener man må ta vare på dialogen. Styrken er samtalen som inner sted mellom foreleser og student.

10 Hæ?! Å ja, dere har lest de derre tekstene, ja? «Herja blod ut av farmors itte?» Det er jo bare tull. Jeg fant ut at folk ikke hørte hva jeg sang, og etter det ble det mye mas med tekstene. Jeg syntes egentlig det var ganske morsomt, og følte da for å holde det for meg selv, også kom det tolkninger på nett. Kanskje jeg legger det ut senere en gang, smiler Erlend Hjelvik, lokfører og for anledningen påkledd. Ei er han dynket i svette fra seg selv og hundre andre fremmede. Hva irriterer dere? Sandra Borch i ulvekåpe irriterer noe jævlig, samstemmer gitaristene Maciek Hofstad og Vidar Landa. Også irriterer jeg meg noe jævlig over han 91- åringen som aldri har spist middag. Og han fyren fra Estland som har laget en bil som han kaller for «Amphibear», som skal kjøres over Atlanterhavet. Da er du dust. Det irriterer noe jævlig. Så må andre folk bruke tid og ressurser på å dra det dumme reget ditt opp av havet fordi du er en dust, sier Maciek oppgitt. Den norske sekstetten fra Rogaland vant nylig Spellemannspris for «Beste metal album». I jor ble deres andre verk «Meir» premiert for årets nest beste metalalbum av Rolling Stone. Etter at Kvelertak har kickstartet VEKA skal bandet begi seg ut på USAturné med massive Mastodon og Gojira over dem på plakaten. Deres største oppdrag per dags dato. En av våre viktigste inspirasjonskilder er å se på de vi har vært på turné med. Dét og norrøn mytologi, sier Erlend. Ingen av medlemmene i bandet har spart på blekket gjennom deres drøyt 30 år gamle liv. Bassist Marvin Nygaard har mer tatoveringer enn urørt hud igjen, bokstavelig talt fra topp til tå. Men én av dem er litt mer spesiell enn de andre. Vi bestemte oss for å ta en band-tatovering på nachspiel i Wien. En Kvelertak-K fra vår første promo inni en trekant. Det er ikke den ineste jeg har, men den har en historie. Vi var fulle og tatoverte oss i en kjeller i Wien, forteller Vidar. Planen var at alle bandmedlemmene skulle ta tatoveringen. Det ikk en uventa bråstopp. Bjarte skulle også tatovere seg, og han ville helst ta i ansiktet. Heldigvis klarte vi å snakke ham fra det. Han skjønte ikke hva problemet med tatoveringer var, og syntes ikke det gjorde

11 vondt i det hele tatt. To sekunder etterpå ruller øynene bak i hodet, han besvimer og spyr på seg selv. Det er det sykeste jeg har opplevd, ler Erlend. Nå forteller bandet at det har blitt et krav at alle skal ha lik tatovering for å jobbe for dem. For Kvelertak kan det være alt fra 16 år gamle jenter til 50 år gamle progrockere og bikere som dukker opp på konsertene deres. De mener selv de har blitt ganske mainstream etter å ha vært i konstant rotasjon på landets største radiokanaler. Men mottakelsen innad i de respektive medlemmers familier har vært variert. Faren min er prest, og i starten var han misfornøyd. Jeg kommer fra en liten plass og jeg sa blant annet i lokalavisa at jeg ikke var kristen. Det synes ikke han var så gøy. Nå respekterer han det. Han har ikke noe valg uansett, for jeg må jo være meg selv, forteller Erlend. Det har ikke alltid vært Kvelertak. Anarki i trange gryter med Erlends forkynnende uglemaske har ikke alltid vært hverdagsrutine. Jeg har faen meg hatt mange jævlige jobber, ass. Tollpost Globe. Sånn lager-zombieunivers. Alle er bare tomme skall som gleder seg til å dø. Du sitter i en truck og tenker «bare 33 år igjen. Bare 33 år», sier Maciek. Jeg kjørte truck og lastet pizza på paller i 23 minusgrader, åtte timer hver dag. Det var ganske sjeldrepende, lirer Erlend. Schenker har jeg også jobba for. Der var det en som het Tom, og jeg er helt sikker på at han var pedo il. Han var nordlending, kjørte moped og var pedo il og jævlig. Dét er den verste jobben jeg har hatt. Jeg slutta etter to uker, og rømte til San Franscisco, svarer Maciek oppgitt. Når Kvelertak er ferdig med Volda, ligger verden for deres føtter. I turnébussen skal de se lest mulig danseband dvd-er, skåle til Toto og føle med Alicia Keys på sin vei rundt i Europa og USA, som de nye erobrende metalkjempene. Jeg får tårer i øynene når jeg setter på låta «Halo» av Beyoncé, innrømmer Maciek. Før følelsene tar overhånd, skal uglemaska på for å brøle ut tekster som ingen vil forstå. Men, hva er egentlig greia med uglemaska? Dere får spørre Paven i Vatikanet.

12

13 Torger Havåg Jeg hadde en del penger fra før så jeg har ikke tenkt så mye på stipendet. Jeg har planer om å investere i en opptaker eller et kamera, det er jo lurt å ha. Therese Røren Jeg sparer mesteparten av stipendet til jeg skal til Filippinene. Katya Ppostomolotova Jeg har bare brukt det til mat. Lillian Hamstad Jeg brukte pengene på å reise hjem til Trøndelag. Jeg lå litt bakpå økonomisk, så jeg ikk ikke brukt så mye av stipendet. Eskild Dag inrud Jeg kjøpte kinamat, også sparte jeg til Tyrkiatur. Hermann Hennum Hansen Jeg har så dyr husleie, så jeg sparer det til resten av semesteret. Ole Petter Røyrvik Pengene gikk til mat og pensumbøker. Siri Anna Engzelius Strøm Jeg sparer pengene til jeg skal på skoletur til Skottland. Resten har jeg brukt på pensumbøker. Ruth Linea Gustavsen Jeg måtte betale tilbake på mastercard. Dessuten kjøpte jeg pensumbøker. Mathilde Friid Pengene brukte jeg til å kjøpe nye ski og friluftslivsutstyr. Mats Bjørnstad Jeg sparer pengene til å dra til alpene i Sveits Magnus Kragset Jeg brukte pengene på tøys og tull i England. Sondre Arnesen Jeg var på skoletur til London og York, så brukte pengene på reise, øl, shopping og mat Esben Tipple Pengene gikk til våtdrakt. Layla Bartheldi Vi fra andre europeiske land får ikke disse pengene. Tommy Myrholt: Jeg har brukt de på husleie og bøker, også sparer jeg til motorsykkel. Trygve Farstad Pengene ble brukt til mat, øl, bøker og husleie. Linn Heidi Berntsen Jeg brukte stipendet til å kjøpe Mac Gerd Johanne Braadland Jeg har betalt ned to måneders husleie som jeg hadde glemt. Hanne So ie Fremstad Tur til Amsterdam

14 Det er noe meditativt over både rutetider og arbeidsplassen på Volda Folkestad ferga. I kveld er venterommet på kaia i Volda like tomt som det er kaldt. Det regner, begynner å mørkne og himmelen er så vidt i gang med å lyse seg selv opp. Det er med andre ord en in kveld for å slå av en prat med overstyrmann Oddvar Bjørkedal. Jeg hører han dunker utpå jorden, og snart kommer han for å plukke meg og en håndfull andre opp. De er trofaste de to, Oddvar og ferga. Men hvor lenge det varer vet ingen, fergesambandet trues av nedleggelse. Du vet, det bor jo en masse folk her, hva skulle de gjort uten ferga? De måtte kjørt fem ekstra mil om Auste jorden! Og hva med de i Nord jordeid da, 3,6 mil ekstra! Nei, det er dårlig nytt for miljøet. Han er like engasjert som han er erfaren, Oddvar. Nylig har han tatt fatt på kveldsvakta si, den som begynner klokka 19 og slutter neste morgen klokka ni. I over ett tiår har den tatoverte høyrehånda hans, sammen med den venstre, jobba med ett mål for øye: å få folk hjem. Han har en viktig rolle, en rolle med både distrikts- og miljøpolitiske sider. Men han skulle gjerne vært anleggsgartner. Jeg dro til sjøs første gang som femtenåring, til Grønland. Før det hadde jeg ikke seilt mye. Men det var ikke isket som trakk, det var eventyret. Slik starter Oddvars evige seilas, den han håper ikke tar slutt før han selv. I snart 45 år har hans arbeidsplass vært ute på havet, under himmelen. Den 19. august reiste jeg ut ifra Vartdal. Turen gikk til Newfoundland og Grønland. Du vet, jeg hadde jo ingen anelse om hvor disse plassene var jeg, jeg ville bare arbeide og reise. Men ut dro vi, og isketuren varte i ire måneder før vi omsider kom tilbake til Vartdal. Det er et mektig syn for en femtenåring å stå på hekken på båten og se Sunnmørsalpene synke ned i havet. Man glemmer ikke sånt. Etter denne isketuren ble det fraktefart, og det har han holdt seg til siden. Jeg husker en vår. Vi kom i fra Danmark, hadde jernlast og dårlig vær over Skagerak. Vi kom innaskjærs og lossa litt i Stavanger, litt i Bergen og skulle nordover til Harstad. Da vi kom til Askvoll kjente vi lukta av vår og jeg sa til gutta at jeg ikke ville bytta jobb med noen. Men da var jeg 35 år. Oddvar ler og tar seg en slurk av kaffen mens vi tøffer over jorden i nøyaktig 18,5 kilometer i timen. Når han smiler, og det gjør han ofte, smiler han med hele seg. Det sølvgrå håret, de tatoverte armene og en trygg latter som starter i magen og gradvis jobber seg oppover og utover vitner om et levd liv. Jeg tar meg i å tenke at 45 år, dager, med saltvann, motordunk, stjerner og horisontblikk setter spor. Men om kort tid er det ikke sikkert at voldingene får høre den monotone sangen fra ferga lenger, ingen Oddvar til å lyse opp jorden på mørke kvelder. Som blant annet Næravisa tidligere har omtalt er fergesambandet i fare på grunn av omlegging av E39. Strekningen Volda Folkestad er pr. i dag en del av E39, men signalene er usikre hva angår fremtiden. Idet vi legger til kai i Folkestad, ringer telefonen på broa. Folk lurer på om ekstraruter

15 er satt opp. Det er dessverre ikke det, svarer Oddvar. Etter uværet som har herja siste helga er lere veistrekninger stengt, og vi får knapt plass til alle bilene som står i kø på kaia i kveld. Sju vogntog, noen-og-tretti biler, lere passasjerer uten bil. Tankbilen får vente på neste avgang. Ferga er distriktspolitikk i praksis, men selv om politikerne skaper usikkerhet om fergas framtid, er ikke Oddvar pessimist. Du vet, disse planene om E39, bruer og tunneler, de ender i konspirasjonsteorier. Hør her, tra ikken og befolkninga er jo avhengige av oss. For eksempel nord sør tra ikken (Ålesund-Bergen, journ. anm.). For dem er ferga det naturlige valget og bare vi alene har 64 daglige avganger. Skal de ikke splitte kommunen må de jo ha bro over til Folkestad da. I tillegg må du tenke på miljøbesparelsene ved ferga i stedet for biltra ikken. Nei, jeg har stor forståelse for at det kan være dyrt å være pendler, men jeg tror ikke ferga legges ned med det første. Jeg håper ikke det. Det innes en godværs isk her, springer kaller vi den. Er du ute i dårlig vær og springerne begynner å hoppe foran baugen, da vet du at godværet kommer. Det slår aldri feil. Og en dag i jor sommer så jeg noe fantastisk. På den ene sida av ripa blå ste det opp svære sprut, til slutt var jorden dekka av blåsehull. Jeg trodde det var niser, men da jeg tok fram kikkerten så jeg at ferga var omkransa av grindhval! Det må ha vært over hundre av dem. Tenk deg for en opplevelse, også for passasjerene da. Men etter 45 år på sjøen ikk han behov for å bli landkrabbe. For én sommer. For fem år siden, etter å ha seilt hele Norgeskysten, hekta jeg på campingvogna og stakk opp til Lofoten. Jeg ville se havet fra land for en gangs skyld. Rundt hver sving var det noe nytt, det var så magisk at tårene begynte å trille. Og opp igjen skal jeg, men da med sykkel og jellsko. -Vet du hvor jeg trives best? Nei. På jellgarden min, der er det så stille, du hører faktisk stillheten. De sier det ikke går an, men det gjør det. Så snakker han om den dagligdagse støyen, det jevne suset som vi er blitt så vant til at vi ikke legger merke til det lengre. Og om lyder han aldri før har hørt, og en stillhet som rommer. Vi snakker om lyd, og avbrytes bare av musikken fra bølgene som slår mot ripa. Volum som ikke bare kan økes, men også skrus uendelig ned. Om en stillhet som kan skrus opp. Faktisk kan jeg sitte under et furutre i lengre tid og bare lytte. Se på stjernene, og så leke meg i gravemaskinen. Det hadde i grunn vært kjekt å være anleggsgartner. Jaha? Ja. Få jobba i gravemaskinen, det er å få skape og mestre det, vet du. Hvor vil du med denne artikkelen forresten? Nei, tanken bak den var egentlig bare å få i gang en samtale om mennesket i naturen, naturen i mennesket. Og om ferga. Jeg syns det går int jeg, Oddvar. Broa er full av teknologisk utstyr. Kartplottere, GPS og annet navigasjonsutstyr. Det er ikke til å unngå at naturen kan virke noe fremmed her inne, en slags menneskets teknologiske kamp mot naturens oppriktige råskap. Men teknologi til tross; blikket og erfaringa gjelder fremdeles. Jeg bruker helst de gamle karta når jeg skal orientere meg. Og etter å ha seilt så lenge har jeg fått et spesielt forhold til en god del av fyrlyktene rundt omkring. Jeg vet hva de heter, alle sammen, og jeg kan navigere etter dem. Spesielt godt kjenner han de fyrlyktene som indikerer at han må endre kurs, selv om Oddvars egen kurs er stø. Hva skal du gjøre når du blir pensjonist da? Jeg skal være takknemlig om jeg får lov å vikariere på båt. Så leser han ett dikt. Per Sivle. Han snakker om lærdommen og røyndomen. Om hvordan de to henger sammen. Med en stødig arm på spakene, blikket på horisonten og månen som kommer fram er det en lun atmosfære på broa i kveld. Blant jella og jorden og stjernene og stillheten og kaffekopper og tatoveringer tar jeg meg i å tenke på at fergesambandet er Hurtigruta på økonomiklasse. Og selv om papirmølja kan ta opp vel mye tid for en overstyrmann, er det liten tvil om at Oddvar trives ombord. Særlig på 17. mai, når han får blåse høyt i løyta mens skoletoget går forbi. To timer og en kanne kaffe senere legger vi igjen til kai i Volda. I morgen venter en ny dag for Oddvar

16 Klokken nærmer seg og Rokkens storsal er allerede fylt opp av publikum. Flere sjekker klokken og titter jevnlig opp mot scenen. Det er et spent og forventningsfullt publikum som venter på kveldens band. Med ett slutter folk å snakke og retter oppmerksomheten mot enden av rommet. Highasakite har entret scenen. De blir tatt imot med applaus, rop og opprømte ansikter, endelig skal ett av månedens mest omtalte band spille i Volda. Når bandet begynner å spille, oppfyller de alle mine forventninger. Deres unike stilart og sammensatte lydbilde skaper en magisk stemning, og trekker publikum inn i et indiepop-inspirert eventyrland. Når vokalist Inger Helene Håvik synger «Iran» får jeg gåsehud, og jeg er neppe alene om dette. Sangen er inspirert av internasjonal folkemusikk og musikk fra den østlige verden. Hennes skjøre, men sterke stemme og musikernes talent klarer virkelig å sette sitt særpreg på denne sangen. Publikum rundt meg danser og forsøker å synge med på tekstene. Sangene gjør at jeg glemmer alt rundt meg. Jeg glemmer tiden, jeg glemmer at jeg ikke har spist middag i dag og jeg glemmer å bekymre meg for hva andre rundt meg tenker. Det er nesten som om det eneste som betyr noe er musikken til Highasakite. I begynnelsen av februar slapp det norske indiepopbandet ut platen «Silent Treatment» til fantastiske anmeldelser. Highasakites andreplate ikk, i likhet med deres første, terningkast 6 av Dagbladet. I avisas anmeldelse av «All That Floats Will Rain» mente anmelderen at plata var så god at man kunne avlyse resten av musikkåret. Til tross for førsteplatas kvalitet, har de i år klart å skape en enda mer imponerende andreplate. Vokalisten Inger Helene Håvik, som har en stemme og en stil som kan sammenlignes med Lykke Li, har skrevet alle låtene. Hennes ærlige og originale tekster er en stor del av gruppas identitet. Alle Higha- sakites bandmedlemmer er jazzutdannede musikere, og de benytter mange instrumenter som blant annet autoharpe, som bidrar til å styrke den musikalske helheten. Under fredagens konsert var de leste sangene låter fra «Silent Treatment.» Radiohiten «Since Last Wednesday», som ble utgitt allerede i september, var selvfølgelig også med. Dette er bandets mest populære sang, og var nok for mange kveldens høydepunkt. Stemningen var likevel veldig god under de andre sangene, til tross for at mange kanskje ikke hadde hørt disse. Gruppa har en fascinerende lydbilde, og et svært spennende lydbilde. De har et variert repertoar med alt fra melankolske til lystige og varme sanger. Jeg vil helt klart si at dette var den beste konserten jeg var på under Veka. Bandet som startet som ukas urørt i 2011, har nå blitt verdensturnerende og godt etablert i musikk-norge. Til sommeren kan du se de på blant annet Hove-, Øya- og Slotts jellfestivalen.

17 HOROSKOP AV KULTUR LANGSYNTE HEIDI NÆRSYNTE MADELEINE FJERNHEALER LINE Væren Å elsker deg kan være et stort ansvar. Den du trenger er en sterk og selvstendig partner som er villig til å ta all skyld i forholdet på sine skuldre. Du vil ikke gjøre det samme tilbake og kan være litt egoistisk. Eventyr kan være forlokkende, men nå er det viktig at du holder bakkekontakten. Dyrk dine interesser, men slipp andre til. Du liker å dra på tur, men ikke gå for mange runder med deg selv. Du kan fort gå deg vill. To hoder tenker bedre enn ett. PS: En sjiraff har også syv nakkevirvler. Tyren Til tross for all styrken du har kan du også være stille og tilbakeholden. Men hvis noen du bryr deg om har det vanskelig, vil du ta frem alle midler for å hjelpe dem ut av det. Solen hersker over deg denne måneden, noe som betyr at du er autoritær, sterk og vital. Du er ikke redd for å gå i kamp, men ikke alle kamper er verdt det. Fokuser først og fremst på kampen mot kiloene. PS: Du trenger ikke alltid spise dessert etter middag. Tvillingene Du befinner deg i en sone av to motsettende energier hvor den ene står for forventningspress og den andre ditt sanne jeg. Finn balansegangen mellom disse. Nå er det viktig at du har det bra med deg selv. Du er ikke lett å forstå og virker mystisk, som å følge en skygge man ikke får tak i. Du er aldri på rett sted til rett tid. Gå til innkjøp av en kalender for å få orden på livet, men ikke gi slipp på deg selv. PS: Det er bedre å komme for sent, enn å komme for stygg. Krepsen Saturn fyker over deg og fremtrer som en stor lærer i sannheter fra kosmos. Bruk denne sannheten og bli en bedre leder. Du oppfattes kald og hard som en stein, men noen vil la deg slippe inn, og du vil mykne til. Ikke la deg fange for mye. Noen ganger er det lurt å spille på flere hester. Men husk at ikke alle hester lar seg temme. Bruk lassoen med omhu. PS: I din ville skog vil dådyr være redde for å bli drept. Løven Du er flinkest av alle til å forføre. Når andre tror de er i ferd med å forføre deg, har du allerede snudd brikkene rundt slik at det er du som styrer spillet. Ditt spill er at i det ene øyeblikket elsker du noen, forså å se på dem som luft. Dette kan bli veldig krevende for andre å forholde seg til. Ikke alle lar seg forføre, og dette vil prege ditt ego. Det er lett å se seg blind på alle sauene i Volda, men ikke sett deg på en og ri likevel. PS: Løver går ikke inn på territorier til elefanter og omvendt. Men du kan komme godt overens med begge bare det ikke er på det seksuelle plan. Jomfruen Du gjør deg selv gal ved å analysere hver detalj og være veldig kritisk, men alt du trenger er å bli forført og elsket. Noen ganger bør du se forbi andres rot, for å kunne rydde opp i ditt eget. Du pirker ofte på andre, men liker ikke å bli pirket på selv. Nå er det på tide å slutte å være så hårsår. Selv Rapunzel hadde gullhår i ræva, men måtte slippe fletten ned før det kom en prins. PS: Kjærlighet er mer enn forelskelse. 17 Vekten Dette er ikke tiden for å drive veldedig arbeid. Ikke kast bort energi på mennesker som irriterer deg, da dette kan ha negativ påvirkning på din aura. Du er mild og rettferdig, så pass på å ikke bli utnyttet. Lykken er på din side denne måneden, så kjøp et flaxlodd eller to. Men skrap med måte for lykken kan fort snu. PS: Fisken legger seg ikke på land for å slikke sol. Skorpionen Dette er ikke tiden for å drive med ouija-brett. Ta av deg skinnfrakken og kom deg ut i virkeligheten. Hvis noen har gjort deg vondt, er det nå tid for å tilgi. Sjalusi og hevn vil skade mer enn det vil hjelpe. Vann er ditt element. Om fjorden er for kald, ta deg gjerne en tur i svømmehallen. Der vil du finne det du leter etter. PS: Matrix var kanskje en kul film, men det er lenge siden den gikk på kino. Skytten Frem til nå har livet ditt vært preget av mange løse tråder. Bruk din organiseringsevne og vev dem sammen. Venus er i riktig posisjon, og mars er din favorittsjokolade. Fullmånen lyser på deg denne måneden, og du vil helst bruke penger uhemmet i denne perioden. Gode ting er i vente, men ikke vent for lenge, da din utålmodighet kan være ødeleggende. Kan ikke du invitere til fest eller noe? PS: Når livet gir deg sitroner, ta frem salt og tequila. Steinbukk Livet i kulissene er over og tiden er inne for at du nå skal spille hovedrollen i ditt eget liv. Dette er måneden du bør slippe deg løs, rope på elgen eller ule mot månen. Månen representerer dine emosjonelle følelser og behov for forandring i hverdagen. Du trenger noen å lene deg til for å føle harmoni med deg selv. Når du omsider finner elgen, er han kongen i ditt liv. Dra ut og let, men vær på vakt. PS: Pass deg for muldvarpen. Ingen bruker solbriller når det ikke er sol. Vannmann Å være med deg er som å leve på kanten av en vulkan. Du vet ikke når den eksploderer og hva du eventuelt vil gjøre i den situasjonen. Du må jobbe med å holde din personlige kamp utenfor din vennekrets. Ikke spar på pengene denne måneden, men pass likevel på lommeboken, da den fort kan forsvinne. Er du i et forhold, hold forelskelsen ved like. En eksplosjon trenger ikke alltid være negativ. Selv om kroppen er varm kan du holde hodet kaldt. Kanalyser positive tanker, for når røyken har lagt seg vil alt bli bra. PS: Etter regn kommer sol. Fiskene Livet i kulissene er over og tiden er inne for Fisken: Det ligger i din natur å hjelpe andre, men nå må du hjelpe deg selv. Din underbevissthet tar med seg både negative og positive situasjoner fra dine tidligere erfaringer i livet. Du vil prøve å dempe ned den demoniske siden og få frem den guddommelige. Hvis du holder demonen i sjakk, kan den være en god støttespiller. Bare legg deg før solen står opp. Da vil denne måneden berike deg. PS: Møter du Bjørn i skogen, er du uansett fucked. MARS 2014

18 KULTUR VOLDAAUGENBLINK 18 ANNONSE STUDENT- KAMPANJE! 50% PÅ HEISKORT MIDTVEKE/KVELDSKØYRING NB! Gjeld ikkje veke 16 WELCOME TO POWDER PARADISE Tlf: Facebook/Strandafjellet Skisenter MARS 2014

19 KULTUR SKJØNNER DU HVA JEG MENER? Fylleangst kan kureres, om noen har vært verre har du vunnet. Om ikke, vel... du burde ha lært, du er jo fem år eldre enn alle andre på Rokken. Faen. Fylleangst kan heldigvis unngås, du slipper i hvert fall å dø for å slippe den, du må bare holde deg unna flasken, sant. Det kan være lurt, for fylleangsten fører ofte til sosialangst. Sosialangst får du på mandagen, for da er det skole. Den svekkes imidlertid i takt med anerkjennende blikk, friend requester og håpet om at drapstruslene du serverte i helgen nå er glemt. Foto: Halvor Njerve Tekst: Heidi Waage Rasmussen Jeg våknet med angst. Aldersangst. Den kom snikende i januar, like etter at jeg fylte år. Den kommer som en overraskelse hvert år. Du blir eldre så lenge du lever, helt til du dør. Og når du er død, blir du ikke eldre, så da slipper du i hvert fall unna den angsten, sant? Heldigvis har du ikke tenkt å dø med det første. Det hadde vært kjipt, snart er det jo helg, den kan du ikke gå glipp av. Det triste med helg er søndagen, for da er helgen over, og du våkner med angst. Fylleangst, din verste fiende. Den kommer som et brak i det du våkner. Du våkner med skoene på, mobilen er borte og du aner ikke hvor du er. Den er lei. Du er lei. Du burde visst bedre, du har jo blitt eldre. Aldersangsten forverrer fylleangsten, spesielt etter nattens dype samtaler med en 18-åring på Statoil. Midt opp i all angsten kommer du på at du skal levere en oppgave. For du er jo student, det har du glemt. Natten før sitter du der, kaldsvetten renner og før du åpner Word har du rundet tredje sesong av Ally McBeal (som også har det vanskelig, hvis du skjønner). Du begynner på oppgaven, og panikken tar deg. Du får prestasjonsangst. Du burde visst bedre, så du nettshopper. Man blir i bedre humør av nye ting nemlig, det har du lært. Før du betaler, sjekker du nettbanken. Wopsi. Du kan ikke handle likevel, du må jo prioritere vinen nå som det snart er helg. Skjønner du hva jeg mener? I M THE ONLY GAY IN THE VILLAGE 19 Foto: Halvor Njerve Tekst: Steinar Søraa Det er når jeg står på dansegulvet i de sene nattetimer og grinder opp mot tre jenter, at jeg skjønner noe har gått galt. Fryktelig galt. I løpet av kvelden har jeg tatt på flere pupper enn den mest klåfingra kåtsekken i lokalet og invadert de fleste kvinnelige i ntimsoner uten å blunke. Det er vanligvis ikke slik jeg pleier å investere aksjene mine når jeg drar ut, men etter et forlenget opphold i Volda må man endre på vanene sine, homo eller ei. Maria Mena må vel regnes som et norsk homseikon. Eks-kjæresten min var i alle fall helt frelst på dama som ruver 180 cm over bakken, så en kunne tro at konserten hennes skulle bli en hotspot for hele Sunnmøres homogarde. Feil. Jeg vakler frem med ølbrillene på (eller cava-briller som det kanskje heter for oss gutta) til det jeg tror er en relativt kjekk type. Dette viser seg derimot å være en traktorlesbe fra Ørsta. Etter dette mislykkede forsøket ser jeg ingen annen mulighet enn å vende tilbake til puppetafsing og voldsom dansing med jenter som vil ha det gøy «no strings attached». Digresjon: Pupper er morsomme uansett hvilken vei du svinger. Du finner ikke en homo som sier nei til å ta på et bryst eller to. Helst to. Store, små, hengepupper, silikonimplantat, vi liker alt! Likevel er det bekymringsverdig at hele lørdagskvelden består av å danse tett med jenter en knapt har prata med før. Ryktet som «ekte» homo står etterhvert på spill. Hvordan ble det slik? Det eneste svaret jeg kan komme på er at jeg har blitt offer for en ekstremversjon av voldasyndromet, og blitt en lesbisk homofil. MARS 2014

20 20 INTERNATIONAL Poem that makes me wanna jam your toast I will buy me hoes and lubes Pearl necklace and tights Do some buggery to you Lil bit smashed and pretty high Hooked on femdom, tied to pipe Golden showers, rimjobs, sluts Three-eyed mutant ninja turtles Lets face facts and do the shots Scared of rubber, love your downblouse Just went upskirt, threesome doubles Walk me mommy doggy-style Let me dip in gloryhole Gib your belly, donkey punch Free and loaded, bareback, hot Give me head, stay down and low Wanna watch your camel toe by Pair Dürer (Michal Balaž) TOAST WITH JAM There s more to life than staying pure And so our hearts are longing Fly up high and feel the warmth Let light and heath evolve you Alas! Watch out! For scorching suns, Can drain the life and burn you Fly too high and fires turn The pale and pure to ashes To risk oneself on risky paths May seem the work of madmen Yet risking death for higher grounds Will prove the risking worthy All the travels every tale Will end with some catharsis A sticky red can grant new life For toast and jam are breakfast by Aiden Winter (Marrit Wouda) Traffics jaming through the street Breakfast, toast and jam and ease Books will say that s peace That all sorrow freeze Sorrow jamming through my meat Cuts me like a knife I wanna jam the books to clump And toast my freaking life. Toast you re new friend of me, They burn me, cut me And if they forget I end a piece of coal, So I beg you marmelade Cover the darkness of my soul With your intriguing red by Arya Geißel (Annika Anderer) Illustrasjon av Anette Uglum Neset MARS 2014