HØRING UTKAST TIL FORSKRIFT OM ALLMENNGJØRING AV TARIFFAVTALER
|
|
- Gunn Olafsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 /1206/NM og MS Tariffnemnda Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO HØRING UTKAST TIL FORSKRIFT OM ALLMENNGJØRING AV TARIFFAVTALER 1. Oppsummering Vi viser til Tariffnemndas brev 14. mai 2004 vedrørende ovennevnte sak. Høringssvaret er avgitt på vegne av NHO, Norsk Hydro ASA, Statoil ASA, TBL, BNL og TELFO. For enkelthets skyld brukes NHO som fellesbetegnelse for disse i høringssvaret. NHO slutter seg ikke til Tariffnemndas forslag om å allmenngjøre tre landsomfattende tariffavtaler på syv petroleumsanlegg på land. NHO mener at det ikke er dokumentert at allmenngjøringslovens vilkår for allmenngjøring er oppfylt. I 1-1 i loven er det uttalt at Tariffnemnda kan treffe vedtak om allmenngjøring hvis utenlandske arbeidstakere samlet sett har påviselig dårligere lønns- og arbeidsvilkår sammenliknet med hva norske arbeidstakere har. Fokuset er satt på de utenlandske arbeidstakerne og ønsket om å sikre deres rettigheter. NHO mener at det er viktig at utenlandske arbeidstakere ikke utsettes for sosial dumping og at bedriftene opptrer ansvarlig og seriøst i forhold til sine ansatte. Som en av to høringsinstanser har NHO hatt mulighet for å gå gjennom den dokumentasjonen som ligger til grunn for høringsbrevet og nemndas forslag. Dokumentasjonen gir ikke grunnlag for å hevde at utenlandske leverandører tilbyr sine arbeidstakere vesentlig dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det norske arbeidstakere mottar. Det er heller ikke holdepunkter for å slå fast at dette er nært forestående. Vilkåret for å allmenngjøre er ikke oppfylt, og et vedtak vil derfor være lovstridig. I høringsbrevet gis en feil fremstilling av faktum og dermed skapes et bedre grunnlag for allmenngjøring enn det som faktisk er tilfelle. Bærebjelken i EU/EØS er nettopp ønsket om å skape et indre europeisk marked, hvor også de nye medlemslandene skal innlemmes. Det kan derfor ikke være et mål i seg selv å benytte allmenngjøringsloven som et middel til å hindre gjennomføringen av et effektivt felles indre marked. I tillegg til å være kritisk til selve grunnlaget for å allmenngjøre, er NHO også kritisk til
2 2 selve forslaget til forskrift. Etter vår oppfatning er forslaget for detaljert og komplekst, sett i fra et brukerperspektiv. Spesielt gjelder det når målgruppen er utenlandske bedrifter. Det kan bli svært vanskelig for bedriftene å fullt ut forstå hvilke krav som gjelder for dem. NHO er også kritisk til at forskriften er foreslått å tre i kraft umiddelbart, og at den dermed bryter inn i allerede etablerte kontrakter. 2. Vilkår for allmenngjøring 2.1. Rettslig utgangspunkt I høringsnotatets punkt 4 har nemndas flertall redegjort nærmere for de krav den mener må være oppfylt for å kunne allmenngjøre tariffavtaler. Nemndas flertall tar utgangspunkt i allmenngjøringsloven 1-1 hvor det fremgår at Tariffnemnda kan treffe vedtak om allmenngjøring hvis utenlandske arbeidstakere samlet sett har påviselig dårligere lønns- og arbeidsvilkår sammenliknet med hva norske arbeidstakere har. Bestemmelsen er av nemnda tolket som om det er et vilkår om at det må dokumenteres at det i Norge utføres arbeid av utenlandske arbeidstakere på lønns- og arbeidsvilkår som ikke er likeverdige med hva norske arbeidstakere har. Nemnda har også uttalt at allmenngjøring ikke bare vil kunne være aktuelt i de tilfellene der det kan påvises konkrete eksempler på at problemer har oppstått, men også i de tilfellene der det kan antas at problemer er nært forestående. Nemndas flertall uttaler at det i tilfelle er tilstrekkelig at dette er sannsynliggjort. NHO kan ikke slutte seg til flertallets redegjørelse for gjeldende rett. Etter NHOs oppfatning synes nemndas flertall å søke å tone ned lovens krav til allmenngjøring. LOs begjæring om allmenngjøring tar utgangspunkt i en frykt for at utenlandske leverandører som utfører tjenesteoppdrag i Norge med egne ansatte, vil tilby sine utenlandske arbeidstakere vesentlige dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det norske arbeidstakere mottar for tilsvarende arbeid, sosial dumping. I realiteten synes begjæringen å være begrunnet ut i fra en frykt de virkninger EØS-utvidelsen og et utvidet europeisk marked vil ha for norske arbeidstakere. For så vidt gjelder personell som kommer fra land utenfor EØS-området, vil disse trenge arbeidstillatelse i Norge for å kunne ta arbeid her, og et vilkår for å få arbeidstillatelse i Norge er at Lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jf. utlendingsforskriften 2 nr. 2. For denne gruppen er det allerede et vilkår for å innvilge arbeidstillatelse at arbeidstakernes lønns- og arbeidsforhold ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende (norsk) tariffavtale, og LOs bekymring synes ubegrunnet for denne gruppen. Når det gjelder arbeidstakere innenfor EØS-området, vil de i utgangspunktet ikke trenge norsk arbeidstillatelse. Utlendingsforskriften 2 og kravet om norsk tarifflønn gjelder ikke for disse. EØS-borgerne må likevel søke om oppholdstillatelse etter 3 måneders opphold, og utlendingsforskriften stiller da som vilkår at den enkelte må ha tilstrekkelig inntjening til eget underhold. I forbindelse med EU-utvidelsen er det vedtatt overgangsregler i utlendingsloven og
3 utlendingsforskriften. Overgangsreglene gjelder arbeidstakere fra Estland, Latvia, Litauen, Polen, Den tsjekkiske republikk, Slovakia og Ungarn. Disse landene er fra og med 1. mai 2004 medlemmer av EU og parter i EØS-avtalen. Arbeidstakere fra Kypros og Malta har rett til fri bevegelighet fra første dag etter utvidelsen, og omfattes ikke av overgangsreglene. Overgangsreglene tar utgangspunkt i det regelverket som gjelder for andre enn EØS-borgere. I utlendingsforskriften 175 annet ledd er det blant annet bestemt at for å gi oppholdstillatelse må det som hovedregel dreie seg om heltidsarbeide, og lønns- og arbeidsforholdene må ikke være dårligere enn det som følger av gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Overgangsreglene gjelder bare for personer som faller inn under arbeidstakerbegrepet i utlendingsloven 51 første ledd bokstav a, det vil si arbeidstakere som på ordinær måte søker å ta seg arbeid i norske bedrifter. Det gjelder således ingen overgangsordninger for andre grupper, som for eksempel tjenesteytere, tjenestemottakere og selvstendige næringsdrivende. Disse vil ha fri bevegelighet fra utvidelsesdatoen 1. mai 2004, hvilket innebærer at kravet om norsk tarifflønn ikke gjelder for arbeidstakere som sendes til Norge for å utføre et tjenesteoppdrag for en utenlandsk virksomhet. De stilles dermed likt med det som er utgangspunktet for norske arbeidstakere. Selv om norsk tarifflønn bare gjelder for en mindre gruppe EØS-borgere, er det likevel flere arbeidsvilkår som er regulert av norsk regelverk. Europaparlamentetsog rådsdirektiv 96/71EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting, gir regler om anvendelse av en del nærmere angitte arbeidsrettslige regler for arbeidstakere utsendt på midlertidig oppdrag i et annet medlemsland. Utsendingsdirektivet anses implementert i norsk rett gjennom arbeidsmiljøloven kapittel XII B som ble tilføyd arbeidsmiljøloven ved lov 7. januar 2000 nr. 3. Dette kapittelet i arbeidsmiljøloven gir lovvalgsregler med mer for arbeidstakere utsendt fra utenlandsk arbeidsgiver til Norge i forbindelse med tjenesteyting, og skiller for så vidt ikke mellom borgere innenfor og utenfor EØS-området. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven bygger i hovedsak på direktivet, og av disse følger at viktige bestemmelser om arbeidstid, overtid, helse-, miljø- og sikkerhet m.m. også omfatter utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge. Uavhengig av spørsmålet om allmenngjøring betyr dette at det i dag gjelder omfattende regelverk for disse arbeidstakeres arbeidsvilkår. I motsetning til en del andre land har Norge ingen lovfestede regler om minstelønn. Bestemmelser om lønn er nedfelt i tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler. Etter direktivets artikkel 3 skal bestemmelser om minstelønn også gjelde for utsendte arbeidstakere hvis slike bestemmelser er nedfelt i allmenngjorte tariffavtaler. Spørsmål om allmenngjøring av tariffavtaler er regulert av den norske loven om allmenngjøring av 6. april 1993 nr. 58, som ble vedtatt før utsendingsdirektivet og tilføyelsen av kapittel XII B i arbeidsmiljøloven. I 1-1 i allmenngjøringsloven er det uttalt at formålet med loven er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. På tilsvarende måte som for utstasjoneringsdirektivet settes fokuset på hensynet til de utstasjonerte arbeidstakerne. 3
4 I tillegg til å sette fokus på hensynet til de utenlandske arbeidstakerne har Tariffnemnda også vist til forarbeidene til allmenngjøringsloven, hvor det er uttalt at formålet med loven også er å hindre konkurransevridning til ulempe for norske virksomheter og arbeidstakere. Dette er ikke et formål som er direkte uttalt i loven, og etter NHOs oppfatning må nemnda være varsomme med å legge avgjørende vekt på dette hensynet. Uttalelsen må leses i lys av utviklingen innenfor EU-retten, og da spesielt i lys av nyere avgjørelser fra EU-domstolen hvor det er uttalt at beskyttelsen av økonomiske mål, herunder nasjonalt næringsliv, ikke er et legitimt allment hensyn for å etablere en restriksjon i forhold til fri bevegelighet av tjenester 1. Det er således grenser for hvor langt en kan gå i å beskytte eget arbeidsmarked. Det kan også være grunn til å minne om selve bærebjelken i EU/EØS, som nettopp er å skape et indre marked. Etter EU/EØS-retten kan det også utledes et nødvendighets/ proporsjonalitetskrav. En konkret anvendelse av et allmenngjøringsvedtak vil kunne være i strid med nødvendighets/proporsjonalitetskravene dersom vedtaket går ut over det som er nødvendig for å beskytte utsendte arbeidstakere Beviskrav Slik NHO ser det, stiller loven opp tre vilkår for å kunne allmenngjøre: Etter allmenngjøringsloven 1-1 kan Tariffnemnda for det første bare treffe vedtak om allmenngjøring hvis utenlandske arbeidstakere samlet sett har påviselige dårligere arbeidsvilkår enn hva som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtale for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted eller yrke. I forarbeidene til loven er det redegjort nærmere for forståelsen av dette vilkåret, og her går det klart frem at allmenngjøring av tariffavtaler først er aktuelt dersom det er dokumentert eller påvist at det faktisk utføres arbeid i Norge på lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn det som følger av norske tariffavtaler, jf. Ot.prp. nr. 26 ( ) side 22 og 36. Som Tariffnemnda viser til kan allmenngjøring også være aktuelt på en mulig fremtidig situasjon. Forutsetningen for dette er likevel at det kan antas at problemer av betydning er nært forestående. I Ot.prp. nr. 26 ( ) side 22 heter det: Videre mener departementet at det ikke bare er i de tilfeller der det kan påvises konkrete eksempler på at problemer av betydning har oppstått at nemnda kan treffe vedtak om lønns- og arbeidsvilkår. Også i de tilfeller der det kan antas at slike problemer er nært forestående bør tariffnemnda ha adgang til å fatte vedtak om allmenngjøring m.v. Det siterte fra forarbeidene viser at rene spekulasjoner om fremtiden ikke er tilstrekkelig. Det må stilles krav til sannsynlighetsovervekt for at en slik situasjon som loven peker på kommer til å oppstå, innenfor en nært forestående tidsperiode. Det må videre være sannsynlighet for at det faktisk kommer utenlandske arbeidstakere innenfor det tariffområdet det er tale om å allmenngjøre, og videre må det være sannsynlig at disse arbeidstakerne kommer til å arbeide på påviselig dårligere vilkår enn det som er fastsatt i tariffavtalen. NHO finner også grunn til å 4 1 Se for eksempel Portugaia premiss 26 og Finalarte mfl premiss 39
5 5 peke på Inst. O. nr. 98 ( ) side 7, der flertallet i kommunal- og miljøvernkomiteen uttaler at det ikke må treffes allmenngjøringsvedtak hvis siktemålet er å gi norske tariffavtaler generelt et utvidet område. Uttalelsen gir klart uttrykk for at det må være en terskel for å ta i bruk allmenngjøringsinstituttet som virkemiddel Krav til problemer av betydning For det annet oppstilles visse kvalifikasjonskrav, nærmere bestemt krav til hvor stort avviket mellom norske og utenlandske lønnsforhold må være før det er grunnlag for å allmenngjøre. I Ot.prp. 26 ( ) side 22 er det vist til at det bare er i de tilfeller der det kan påvises konkrete eksempler på at problemer av betydning har oppstått, at nemnda kan treffe vedtak om allmenngjøring. Uttalelsen må tolkes slik at ikke et hvert avvik kan begrunne et vedtak om allmenngjøring. Ved vurderingen av om lønns- og arbeidsvilkårene er likeverdige må de samlede vilkårene legges til grunn, jf. Ot. prp. nr. 26 ( ) side 22 hvor det er uttalt at det ikke er nok at ett eller flere enkeltelementer er annerledes enn det som er vanlig i bransjen. Det er også grunn til å vise til Inst. O nr. 98 ( ) side 8 der flertallet i komiteen uttaler at det ikke er noe krav om at lønns- og arbeidsvilkårene er identiske på alle punkter. Det avgjørende er om lønns- og arbeidsvilkårene ut i fra en totalvurdering fører til forskjellsbehandling av den utenlandske arbeidstaker. Ved den totalvurderingen som skal foretas vil ulike momenter måtte trekkes inn. Dette kan eksempelvis være slike elementer som lønn, overtidsgodtgjøring, skifttillegg, oppholdsutgifter og reisegodtgjøring. Ved vurderingen av om vilkårene for allmenngjøring er til stede må det også legges vekt på hvor omfattende arbeidet på avvikende vilkår er, jf. Ot.prp. nr. 28 ( ) side 36. I så henseende må det både være relevant å se hen til det antall arbeidstakere som rent faktisk kommer, og det forholdsmessige antall sett hen til det geografiske område det er tale om å allmenngjøre for Krav om at vedtaket ikke går lenger enn nødvendig I forarbeidene er det i flere sammenhenger uttalt at et vedtak om allmenngjøring ikke skal gå lenger enn nødvendig for å oppnå hensikten med loven, jf. eksempelvis Ot.prp. nr. 26 ( ) side 22. Nødvendighetskravet er også et krav etter EØSretten, jf. omtalen av dette i punkt 1 siste avsnitt. Forarbeidene til den norske loven forutsetter at det skal foretas en samlet skjønnsmessig vurdering, og det må være klart at nødvendighetskravet også må være førende for nemndas valg med hensyn til hva som vedtas allmenngjort. 3. Er lovens krav til allmenngjøring oppfylt? 3.1. Dokumentasjon fra LO Tariffnemnda har foreslått å allmenngjøre deler av tre landsomfattende tariffavtaler, og begrense vedtaket til syv petroleumsanlegg på land. Som begrunnelse for å allmenngjøre på disse syv anleggene har nemnda vist til bilag 7 til begjæringen fra LO, hvor det er lagt frem en lønnsslipp for en enkelt arbeidstaker i en tysk virksomhet som hadde oppdrag på Mongstad i 2002 og Det er pekt på at arbeidstakeren, en elektriker, hadde en timelønn tilsvarende kr. 64, 38 pr time.
6 6 NHO kan vanskelig se at en enkeltstående lønnsslipp, som bare gjelder for ett tariffområde og ett petroleumsanlegg og som ligger tilbake i tid, kan utgjøre noe tungtveiende argument for å slå fast at vilkårene for å allmenngjøre er til stede for tre landsomfattende tariffavtaler og for alle syv petroleumsanleggene. Etter nemndas oversikt over virksomheter pr. 19. april 2004 har bedriften som var elektrikerens arbeidsgiverer, AMS Gmbh & Co, ikke lenger oppdrag på Mongstad. At det finnes et enkeltstående avvik, kan ikke gi grunnlag for å trekke noen konklusjon om at det er problemer av betydning. Dette gjelder både for Mongstad og for de seks øvrige anleggene. I begjæringen om allmenngjøring har LO vist til at EL & IT Forbundet over lang tid har observert at utenlandske leverandører som utfører tjenesteoppdrag i Norge tilbyr sine utenlandske arbeidstakere vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det norske arbeidstakere mottar for tilsvarende arbeid innen de ulike bransjer (sosial dumping). Disse uttalelsene knytter seg ikke til de syv anleggene spesielt, og slike generelle uttalelser er ikke egnet som dokumentasjon for å slå fast at problemene på disse anleggene er så store at vilkårene for allmenngjøring er til stede. At det skulle være problemer andre steder kan på ingen måte tjene som argument for å allmenngjøre på Statoil og Hydros anlegg. Nemndas flertall har vist til LOs begjæring og fremlagt dokumentasjon på at den tyske arbeidstakeren som hadde en timelønn tilsvarende kr. 64, 38 pr. time også skal ha arbeidet langt mer enn tillatt arbeidstid, og at overtidsgodgjøringen var lavere enn 40 %. I sine kommentarer til de svarene som har kommet inn fra bedriftene etter henvendelse fra nemnda, har nemndas flertall uttalt at det finnes en rekke eksempler på at det f. eks. ikke betales ekstra eller betales for lite for overtid. At bedrifter ikke har betalt tilstrekkelig for overtid, er ikke relevant som argument for allmenngjøring. Både LOs og Tariffnemndas argumentasjon synes på dette punktet å bygge på en misforståelse. Arbeidsmiljøloven har allerede bestemmelser om arbeidstid/overtid, og etter arbeidsmiljølovens kapittel XII B gjelder disse bestemmelsene også utstasjonerte arbeidstakere. Brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser kan ikke avhjelpes gjennom et allmenngjøringsvedtak, men må følges opp med de ordinære kontroll- og sanksjonsordninger som gjennomføres av Arbeidstilsynet Dokumentasjon innhentet av Tariffnemnda Tariffnemnda oppgir å ha tilskrevet ca 200 virksomheter og har bedt opplyst hvilke lønns- og arbeidsvilkår de tilbyr sine utenlandske arbeidstakere. Nemndas flertall har vist til at det er mange som har besvart henvendelsen på tilfredsstillende måte, men en rekke virksomheter har ikke svart eller har gitt mangelfulle og dårlig dokumenterte opplysninger. NHO mener at flertallet gir en direkte feilaktig beskrivelse av de faktiske forhold når den fremholder at det er mange bedrifter som ikke har svart. NHOs opptelling viser tvert i mot at svarprosenten er meget høy, over 90 %. Med utgangspunkt i Tariffnemndas eget materiale kan følgende kommentarer gis:
7 Stureterminalen i Øygarden kommune: Nemnda sendte ut 10 forespørsler. Per 19. april 2004 hadde alle bedriftene svart. Alle bedriftene er norske. Ingen av de svarene som innkom ga grunnlag for å konkludere med at det var problemer av betydning. Tariffnemnda har i sin oversikt over forespurte bedrifter, oppgitt at en bedrift ikke har svart. Dette er en veletablert norsk bedrift som er medlem av NHO. Ved kontakt med bedriften har NHO fått opplyst at den har svart nemnda både i brev av 13. februar og 27. april Tjeldbergodden: Nemnda sendte ut 4 forespørsler. Per 19. april 2004 hadde alle bedriftene svart. Ingen av svarene ga grunn til å konkludere med at det var problemer av betydning. Tariffnemnda har oppgitt at en bedrift ikke hadde svart. Dette er en veletablert norsk bedrift, og det er ikke grunn til å tro at denne bedriften lønner sine arbeidstakere vesentlig dårligere enn hva som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtaler, eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. NHO har tatt kontakt med bedriften som har oppfattet det slik at konsernet har svart på vegne av alle datterselskapene. Konsernets selskaper er i hovedsak medlem i NHO og vil vanligvis være tariffbundet Snøhvit, Melkøya: Nemnda sendte ut 49 forespørsler. NHOs kontrollopptelling og undersøkelser viser at det bare er 4 bedrifter som ikke har svart, 3 norske og 1 utenlandsk. Med unntak av ett svar, som gjelder lønn til ufaglærte, er det ikke grunnlag for å konkludere med at det forekommer tilfeller hvor utenlandske arbeidstakere har lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn det som følger av gjeldende tariffavtale på området. Av tariffnemndas oversikt gikk det frem at to utenlandske bedrifter ikke har svart. Ved kontakt med bedriftene, har vi fått opplyst at den ene bedriften ikke har oppdrag etter 1. april 2003, og oppfattet Tariffnemndas brev som lite aktuelt. Den andre bedriften oppga at den allerede hadde besvart henvendelsen. På grunn av sammenslåing var imidlertid svaret gitt i et annet navn enn det Tariffnemnda titulerte dem som. Tariffnemnda har med andre ord tilskrevet to bedrifter som i realiteten var slått sammen til en. At de norske bedriftene som ikke har svart skulle lønne sine arbeidstakere vesentlig dårligere enn det som var vanlig for deres bransje, anser NHO som lite sannsynlig. Slik vi forstår LOs begjæring er heller ikke dette fremhevet som noe problem Mongstad: Nemnda sendte ut 41 forespørsler. NHOs kontrollopptelling og undersøkelser viser at det kun er 3 norske bedrifter som ikke har svart. Ingen av svarene som er innkommet gir grunnlag for å konkludere med at det var problemer av betydning. At de norske bedriftene som ikke har svart skulle lønne sine arbeidstakere vesentlig dårligere enn det som var vanlig for deres bransje, anser NHO som lite sannsynlig. Slik vi forstår LOs begjæring er heller ikke dette fremhevet som noe problem. Nemnda oppgir at en utenlandsk bedrift ikke har svart. Ved å kontakte denne bedriften, har vi fått opplyst at denne allerede har svart på henvendelsen. 7
8 8 Bedriften utfører arbeid på flere petroleumsanlegg, og har avgitt ett felles svar for arbeidet på alle anleggene. Svar fra bedriften er registrert under Snøhvit. Bedriften oppgir at den ikke utfører arbeid innenfor virkeområdet for de tre tariffavtalene det er spørsmål om å allmenngjøre Kårstø: 45 forespørsler ble sendt ut. NHOs kontrollopptelling viser at det er 4 norske og 3 utenlandske bedrifter som ikke har svart. Ingen av svarene som er innkommet gir grunnlag for å konkludere med at det var problemer av betydning. Gjennom enkle undersøkelser har vi fått opplyst at en av de utenlandske bedriftene som ikke har svart, har gått konkurs. En annen bedrift oppgir at den ikke har mottatt noe brev fra nemnda. 2 norske og 2 utenlandske bedrifter svarte nemnda etter 19. april Kollsnes: Nemnda sendte ut 42 forespørsler. NHOs kontrollopptelling viser at det er 4 norske bedrifter og 3 utenlandske bedrifter som ikke har svart. En utenlandsk bedrift oppgir å ha vesentlig lavere lønn for ufaglærte enn det som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtaler, eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. Det fremgår ikke hvor mange ansatte bedriften sysselsetter innenfor de tre aktuelle tariffområdene eller hva slags arbeid dette gjelder Ormen Lange: Fordi kontrakter ennå ikke er inngått for arbeid som faller inn under de tariffavtalene LOs begjæring omfatter, har nemnda ikke sendt ut forespørsler om lønns- og arbeidsvilkår når det gjelder Ormen Lange Vurdering av dokumentasjonen Tariffnemnda viser selv til at de ikke har kunnet avdekke mange tilfeller der lønnsvilkårene avviker sterkt fra normalt norsk lønnsnivå. Med utgangspunkt i oversikten over bedrifter utarbeidet av nemnda 19. april 2004 og med de tilleggsopplysningene nemnda og NHO har fått etter dette tidspunkt, synes det bare å være to eksempler på bedrifter som har lønnet/lønner under norske vilkår. Fordi opplysningene i nemndas oversikt er svært kortfattede, er det vanskelig å avgjøre de samlede lønnsvilkårene i disse bedriftene. Det er heller ikke oppgitt hvor mange arbeidstakere som var sysselsatt ved disse bedriftene. LOs begjæring inneholder bare ett eksempel på at en utenlandsk arbeidstaker ikke har likeverdig vilkår med bransjen i Norge. Dette baseres på en fremlagt lønnsoppgave og gjelder arbeid som ble avsluttet i Tariffnemndas flertall har trukket frem at svarene fra bedriftene viser at det finnes en rekke eksempler på at det for eksempel ikke betales ekstra eller betales for lite for overtid eller at andre tillegg eller godtgjøringer som norske arbeidstakere vanligvis har, mangler for utenlandske arbeidstakere. Når det gjelder argumentet om manglende etterlevelse av arbeidsmiljølovens overtidsbetaling, er dette ikke relevant i denne sammenheng, jf. punkt 3.1. ovenfor. Opplysningene som fremgår av nemndas oversikt over forespurte bedrifter, er stikkordsmessig og dermed både vanskelige å tolke og overprøve. Den skiller heller ikke mellom arbeid på ulike
9 9 tariffområder. Det er derfor ikke mulig å foreta en fullstendig sammenlikning mellom lønnsvilkårene. Det er likevel lite som tyder på at det er vesentlige forskjeller mellom norske og utenlandske vilkår. Med utgangspunkt i de svarene som er sendt inn fra bedriftene, er det ikke for noen av de syv anleggene grunnlag for å hevde at utenlandske leverandører samlet sett tilbyr sine arbeidstakere vesentlig dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det norske arbeidstakere mottar, slik LO har fremholdt i sin begjæring. Nemnda peker på at det finnes en del bedrifter som ikke har svart. Ca. 200 bedrifter ble tilskrevet og så vidt NHO kan se, har 7 utenlandske og 14 norske bedrifter ikke svart. Vi har fått opplyst at 10 har svart etter at Tariffnemndas oversikt var ferdig 19. april Av disse har vi regnet med 4 ovenfor. Ytterligere 6 svar må telles med og dette gir en svarprosent på over 90 %. Dette må betegnes som svært godt, og bidrar til å gi et godt og representativt bilde av de faktiske forhold. Anleggene atskiller seg vesentlig fra hverandre når det gjelder hvilken fase det befinner seg i. På Ormen Lange er selve anleggsarbeidet så vidt påbegynt, mens byggefasen ennå ikke er startet. Anleggsarbeid er ikke omfattet av LOs begjæring, og inntil videre er det åpenbart ikke behov for å allmenngjøre tariffavtaler her. Anlegget er heller ikke inntatt i nemndas oversikt over bedrifter som er tilskrevet. Andre anlegg, som for eksempel Snøhvit, Kollsnes, Mongstad og Kårstø er under utbygging. En tredje gruppe anlegg, som Sture og Tjeldbergodden, er i ordinær drift. For anlegg i ordinær drift er utenlandske bedrifter bare unntaksvis engasjert, og behovet for allmenngjøring gjør seg derfor ikke gjeldende. Dette vises også av nemndas egen oppstilling over bedrifter. Anleggene, i alle fall de i ordinær drift, avviker ikke fra andre store norske industrianlegg. Forskriften slik den er foreslått, vil kunne virke diskriminerende på den måten at den bare er rettet mot Hydro og Statoils virksomhet. Det er ikke grunnlag for å si at lønns- og arbeidsvilkårene på de syv aktuelle anleggene er annerledes enn forholdene ellers for større industrivirksomhet i en oppbyggingsfase eller i ordinær drift. Så lenge det ikke er avdekket særskilte forhold på de 7 anleggene, vil et vedtak av Tariffnemnda oppfattes som en usaklig forskjellsbehandling. Det må etter NHOs oppfatning være ett eller flere konkrete grunnlag som skiller virksomheten fra annen sammenlignbar virksomhet, for at det skal være grunnlag for å benytte allmenngjøringsinstituttet. Av Ot.prp. nr 26 ( ) side 21, følger det at vedtaket ikke kan begrenses til å gjelde en enkelt bedrift eller begrenses så sterkt geografisk at det i praksis retter seg mot enkeltbedrifter. Selv om allmenngjøringsvedtaket i dette tilfellet rettes mot mange bedrifter, vil den økonomiske belastningen ved vedtaket i praksis måtte bæres av operatørselskapet på det enkelte anlegg. Det kan også på dette grunnlaget reises spørsmål om hvorvidt det er adgang til å allmenngjøre Vurdering av saksbehandlingen Tariffnemndas flertall har argumentert med at flere av svarene er mangelfulle eller svært ufullstendige. I den grad det er gitt utilfredsstillende svar synes Tariffnemnda i liten grad å ha kontaktet bedriftene på nytt. Det er en vesentlig svakhet at det ikke er gjort, spesielt så lenge de ufullstendige svarene er brukt som argument for allmenngjøring.
10 10 Etter forvaltningsloven 37, som også gjelder for tariffnemndas arbeid, skal en sak være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Bestemmelsen gir uttrykk for prinsippet om at det er forvaltningen som har ansvaret for sakens opplysning, og dermed for at de materielle vilkårene for allmenngjøring er til stede. Prinsippet innebærer også et krav om at forvaltningen må oppklare uklarheter så langt dette er mulig. Tariffnemnda kan ikke falle tilbake på bevisbyrdeprinsippene som gjelder ved domstolene i sivile søksmål. NHO er i og for seg enig i at det kan få betydning for vurderingen av om beviskravet er oppfylt, at den part som har mulighet for å fremskaffe dokumentasjon, ikke gjør det. Forutsetningen for dette må likevel være at adressaten har forstått hvilke opplysninger nemnda ønsker, og konsekvensene av at disse ikke blir gitt. Slik Tariffnemndas foreleggelsesbrev er formulert er det ikke gitt at dette fremsto som klart, spesielt ikke for de utenlandske bedriftene. Nemnda kan vanskelig sies å ha hatt et tilstrekkelig grunnlag for å fatte vedtak, når den ikke har undersøkt nærmere om de manglende eller ufullstendige svarene skyldes forhold en ikke kan bebreide bedriftene for. NHO har forståelse for at det kan oppleves tungt å måtte forholde seg til utenlandske bedrifter. Tilsvarende kan det oppleves tungt å skulle avklare eventuelle navneendringer, fusjoner, fisjoner, konkurser m.m.. I den grad nemnda velger å legge manglende svar til grunn i vurderingen, kan den ikke avstå fra å undersøke slike forhold. Stadig internasjonalisering og utvidelsen av EØS er et bevisst valg gjort av myndighetene. Et slikt valg vil innebære at forvaltningen tillegges nye oppgaver, herunder økt ansvar for å forholde seg til utenlandske aktører. Tariffnemndas oversikt over bedrifter som er tilskrevet er stikkordsmessig og muligens ufullstendig. Dette gir i seg selv grunnlag for å reise spørsmål om hvor godt nemnda har vurdert de innkomne opplysninger. Opplysningene fra bedriftene er ikke kategorisert ut i fra hvilke tariffområder de tilhører, og oversikten inneholder ikke opplysninger om hvor mange arbeidstakere som er sysselsatt på anleggene. I og med at det er tre landsomfattende tariffavtaler som er krevd allmenngjort, må nemnda selvsagt vurdere om grunnlaget for å allmenngjøre er til stede for hver enkelt avtale. Det er ikke fastslått hva slags arbeid de to tilfellene der det er avdekket avvik gjelder. Dette tyder på at nemnda ikke har vurdert om vilkårene er til stede for hver av de tre avtalene. Vurderingen må dessuten ta utgangspunkt i hvert enkelt petroleumsanlegg. I den grad det er tale om geografisk å begrense et allmenngjøringsvedtak, må et minstekrav være at det er sannsynliggjort at problemer av betydning gjør seg gjeldende for hvert anlegg spesielt. I høringsnotatet har nemnda ikke drøftet faktum i forhold til hvert enkelt anlegg. At så ikke er gjort, må anses som en saksbehandlingsfeil. Tariffnemndas flertall har vist til at et allmenngjøringsvedtak vil være relativt uproblematisk dersom det skulle vise seg at det i liten grad forekommer at utenlandske arbeidstakere har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. NHO kan vanskelig følge et slikt resonnement. Nemnda må forholde seg lojalt til de rettslige rammer allmenngjøringsloven har satt. I den grad
11 11 det skulle være ønskelig å sette andre krav til allmenngjøring, må spørsmålet vurderes av lovgiver. NHO finner grunn til å minne om uttalelsen i forarbeidene hvor det uttrykkelig er uttalt at det ikke må treffes allmenngjøringsvedtak hvis siktemålet er å gi norske tariffavtaler generelt et utvidet område Konklusjon Etter NHOs oppfatning er det lovmessige grunnlaget for å treffe vedtak om allmenngjøring ikke til stede, og et vedtak om allmenngjøring vil være lovstridig. Det er ikke påvist eller dokumentert at det i dag er problemer av betydning, og det er heller ikke dokumentert at problemer av betydning er nært forestående. De enkeltstående avvikene som er avdekket gir ikke grunnlag for allmenngjøring av noen av de tre tariffavtalene, verken for alle anleggene eller for enkelte av dem. Dette gjelder selv om alle de tre avvikende skulle være innenfor ett anlegg og ett tariffområde. NHO kan selvsagt ikke hevde at problemer ikke vil oppstå. Dersom så skulle skje er det full adgang til å fremme en ny begjæring. NHO mener at det er viktig at de rettslige vurderingene er solide, at saksbehandlingen er grundig og korrekt og at avgjørelsen bygger på riktig faktisk grunnlag. Det er spesielt viktig i denne saken, fordi det er første gang Tariffnemnda vurderer å treffe vedtak. Saksbehandlingen og beviskravene vil lett skape en mal og en presedens for senere vedtak. Det er også viktig fordi myndighetene for første gang bruker lovverket for å gripe inn i forhold som alltid har tilligget partene i arbeidslivet å avtale. Det bør være et solid grunnlag for å gripe inn i dette tradisjonelle forholdet og benytte den adgang man har fått gjennom loven om allmenngjøring. 4. Utkast til forskrift Dersom Tariffnemnda på tross av NHOs oppfatning finner grunnlag for å treffe vedtak om allmenngjøring, har NHO følgende subsidiære kommentarer til forskriftsutkastet: 4.1. Forskriftens kompleksitet Tariffnemnda hevder å ha lagt vekt på at forskriften skal være noenlunde enkel og praktikabel, jf. høringsnotatets punkt 6.1. NHO mener at forskriftsforslaget er blitt svært detaljert og kompleks, sett fra et brukerperspektiv. Det må tas i betraktning at hovedmålgruppen for forskriften er utenlandske bedrifter. Etter vår oppfatning kan det bli svært vanskelig for utenlandske arbeidsgivere å fullt ut forstå hvilke krav som gjelder for dem. Muligheten for etterlevelse vil reduseres parallelt med kompleksiteten i forskriften Kommentarer til de enkelte bestemmelser Overskrift med undertekst Verkstedsoverenskomsten er skrevet feil i forskriftsutkastet. 2 Hvem forskriften gjelder for Det fremgår av merknadene at eller tilsvarende skal dekke andre utenlandske godkjenningsordninger for fagbrev. Da begrepet eller tilsvarende kan gi grunnlag for tvil, mener vi at det bør tilføyes.. eller tilsvarende formell utdannelse, slik at det gjøres klart at erfaringsbasert realkompetanse ikke er omfattet.
12 12 NHO mener videre at forskriften ikke bør gjøres gjeldende for helt kortvarige oppdrag. Verken arbeidsmiljølovens regler i 73 M eller allmenngjøringsloven er til hinder for at Tariffnemnda avgrenser sitt vedtak mot de kortvarige oppdragene. Vi ser det slik at det ikke vil være nødvendig for å nå det formål loven setter, og et unntak for de helt kortvarige forholdene vil kunne lette de administrative byrdene for de bedriftene som bare i liten grad er inne på anleggene. Dette er særlig praktisk for de oppdragstakerne som har et kort reparasjons- eller vedlikeholdsoppdrag etter at anlegget er i ordinær drift, oftest norske bedrifter i anleggets lokalmiljø. Disse kan ha noe annerledes avtale for lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av forskriften, men totalt sett være i samsvar med norske vilkår. Det vil kunne oppfattes som administrativt byrdefullt å skulle forholde seg til andre vilkår de korte periodene de ansatte utfører arbeid på anlegget. Vi foreslår at det tas inn følgende nytt annet ledd i 2: Forskriften gjelder ikke for kortvarige arbeidsoppdrag, hvor virksomheten ikke sysselsetter arbeidstakere på et anlegg nevnt i 1 i mer enn tre dager sammenhengende. 3 Virksomhetens ansvar Det følger av forskriftsutkastets 3, siste setning, at ansvaret etter forskriften gjelder for arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten. NHO forutsetter at begrepet den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten må forstås på samme måte som i straffebestemmelsen i allmenngjøringslovens 8 og arbeidsgiverbegrepet i arbeidsmiljølovens 4. 4 Lønnsbestemmelser for arbeidstakere i verksteds- og teknologiindustrien Til nr. 2, bokstav a.: Riktig beløp for faglærte skal være kr. 22,12. 4, 5 og 6 Lønnsbestemmelser For å tydeliggjøre sammenhengen med 2, foreslås at det i nr 1 i hver av bestemmelsene tas inn en henvisning til 2. For eksempel kan dette gjøres slik i 4 nr 1: Arbeidstakerne i verksteds- og teknologiindustrien, jf. 2, skal minst ha en lønn per time på: osv. 9 Godtgjøring for overtid Overtidsbestemmelsene i verkstedoverenskomsten (VO) gjelder bare for arbeid utover ordinær arbeidstid i 100% stilling, ikke for merarbeid i deltidsstilling. Det fremgår ikke av sammenhengen i forskriften at denne også er å forstå slik. Selv om dette kan være åpenbart for den som kjenner VO og de andre tariffavtalene i Norge bør det presiseres i forskriften. Videre er det nødvendig å presisere at grunnlaget for beregning av overtidstillegget er timelønn i ordinær dagtid, dvs. 37,5 timer pr. uke (ikke forhøyet timesats ved skift). Det vises til VO 6.2. Utgangspunktet er at det er like byrdfullt å arbeide overtid enten man er skiftgående eller ikke. Vi foreslår at bestemmelsen får følgende tilføyelse (i kursiv): Det skal betales et tillegg for arbeid utover de rammer som fremgår av forskriften
13 13 8 med 50 % av overtidsgrunnlaget. Ny siste setning (tredje setning): Som grunnlag for timelønn og beregning av overtidstillegget benyttes timesats for ordinær dagtid, dvs. 37,5 timer pr. uke. 11 Bevegelige helligdager, 1. og 17. mai En forkortet versjon av tapsreglene blir galt uansett, men det viktigste formålet ved tapsreglene er å hindre skoft/misbruk av egenmelding dagen før eller etter en bevegelig helligdag, eksempelvis fredag etter Kristi himmelfartsdag. Det er derfor helt nødvendig å ha med både; og /eller. Første ledd, etter komma, bør derfor lyde:.., med mindre arbeidstaker er fraværende virkedagen før og/eller etter. Kapittel 4: Ikrafttreden m.m. Det følger av merknaden til bestemmelsen at Tariffnemndas flertall mener at forskriften skal få virkning fra en bestemt dato for alt arbeid som faller inn under virkeområdet, både for inngåtte og fremtidige kontrakter. NHO er av den oppfatning at vedtaket ikke bør gis virkning for allerede eksisterende kontrakter. Avtalelovens 36 gir riktignok grunnlag for å sette til side urimelige avtalevilkår, men dette må i tilfelle baseres på en konkret vurdering. Det foreligger ingen opplysninger som gir grunnlag for slike vurderinger. Det forhold at enkelte kontrakter skulle inneholde et lønnsnivå som ligger under en fastsatt minstelønn, vil i seg selv heller ikke uten videre kunne anses som så vidt urimelig at det er grunnlag for avtalerevisjon. I henhold til de aktuelle kontraktsbestemmelser, er det heller ikke noen automatikk i at eventuelle ekstrakostnader for leverandørene på eksisterende oppdrag kan veltes over på oppdragsgiveren. En allmenngjøring med virkning på eksisterende oppdrag vil således kunne medføre risiko for tap hos leverandørene og administrative kostnader for alle parter. 5. Behovet for et eget veilednings- og tvisteløsningsorgan 5.1. Dagens kontroll og håndhevingsmuligheter Arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjon som er parter i en allmenngjort tariffavtale og har i innstillingsrett etter Arbeidstvistloven 11 nr 1, har etter allmenngjøringslovens 5 en utvidet adgang til å iverksette boikott dersom et vedtak om allmenngjøring ikke etterleves av virksomhetene. Man omtaler dette i høringsbrevet som en utvidet adgang til boikott. Dette har sammenheng med at allmenngjøringslovens 5 innebærer at det kan iverksettes en håndhevingsboikott uavhengig av utilbørlighetskriteriet og prinsippet om forholdsmessighet mellom mål og midler, jf. boikottloven 2, c, annet og tredje alternativ. Unntak fra prinsippet om forholdsmessighet innebærer at boikott også kan gjennomføres overfor mindre brudd på forskriften om allmenngjøring. Hvordan boikotten tenkes gjennomført, går man ikke nærmere inne på i forarbeidene til loven om allmenngjøring.
14 Boikott vil være rettsstridig hvis det ikke er gitt rimelig varsel til den boikotten retter seg mot. Det kan reises søksmål om lovligheten av boikotten og retten kan ved midlertidig forføyning sette forbud mot boikotten til det er avgjort om den er lovlig. Se boikottloven 2 og 3. I tillegg kan arbeidsgiver eller den som leder virksomheten i arbeidsgivers sted, straffes med bøter dersom vedtaket ikke overholdes, jf. allmenngjøringslovens 8. Det vil i forbindelse med straffesak kunne foretas inndragning av den vinning som er oppnådd ved at vedtak om f. eks. minstelønn ikke er fulgt. Foretaksstraff vil også kunne benyttes. Det kan også fastsettes utsatt straff med vilkår om oppfyllelse av økonomiske forpliktelser etter vedtaket. Videre kan berørte arbeidstakere eller deres fagforeninger reise privat straffesak. De enkelte arbeidstakere vil også ha et sivilrettslig krav mot arbeidsgiver i denne sammenheng. Det fremgår av høringsbrevet at Stortinget har bedt regjeringen legge frem forslag som skal gi Arbeidstilsynet en rolle i forhold til kontroll med allmenngjøringsvedtak. Det vil i tillegg være nødvendig å avklare hvem som skal ha det formelle veiledningsansvaret i forhold til forskriften og hvem som skal veilede i de bestemmelsene som er en direkte avskrift av tariffavtalene. Dette fremgår ikke av loven eller forskriftsutkastet Behov for et tvisteløsningsorgan Det fremgår ovenfor at det er mange muligheter for å håndheve Tariffnemndas vedtak. I tillegg vil Arbeidstilsynet få en rolle i forhold til å kontrollere bedriftene. Vi antar at Arbeidstilsynet også vil være det myndighetsorgan som vil måtte gi veiledning om forskriften. Imidlertid forutsetter en etterlevelse at bedriften aksepterer at den utfører et arbeid som er omfattet av forskriften. Det kan tenkes tilfeller hvor det er tvil om dette og hvor bedriften mener at den faller utenfor og etterlever derfor ikke forskriften. Et relevant spørsmål i denne sammenheng er hvordan disse tvistene skal løses. Partene i de ulike tariffavtaler har sterke interesser i at forskriftens virkeområde ikke fortolkes videre enn det partene selv har tradisjon for i forhold til tariffavtalens omfangsbestemmelse. En utvidet forståelse av forskriftens virkeområde vil fort virke forstyrrende inn på tariffavtalene og forholdet mellom disse. I dette aktuelle tilfellet vil det gjelde forholdet mellom de tre aktuelle tariffavtalene, avgrensningen mot andre arbeideroverenskomster og ulike funksjonæravtaler. Det vil for eksempel være helt uholdbart for en bedrift hvis den anses både bundet av en allmenngjort tariffavtale og tariffpartene selv anser den bundet av en annen avtale som ikke omfattes av allmenngjøringsvedtaket. Det er derfor viktig også for myndighetene at en søker å oppnå ryddighet og ikke unødvendig griper inn i tariffavtalenes avgrensning og omfang. Mellom LO og NHO følger det av Hovedavtalens 3-10 en egen tvistenemndsbehandling av tvister om hvilke tariffavtaler som gjelder for bestemte arbeider/bedrifter. NHO mener at Den faste tvistenemnd også bør bli tillagt oppgaven med slike uttalelser. Ved tvist om allmenngjøringsvedtakets virkeområde 14
15 og før sanksjoner iverksettes, bør tvistenemnda forelegges tvistespørsmålet til uttalelse. Dette bør skje både før boikott iverksettes, før bøter eller annen straff ilegges og før eventuell erstatning ilegges. Dersom det er allmenngjort tariffavtale hvor NHO eller LO ikke er part, kan nemnda eventuelt i disse tilfellene suppleres med de aktuelle avtaleparter. NHO foreslår på denne bakgrunn følgende lovendring i loven om allmenngjøring av tariffavtaler: Ved tvist om virkeområdet for allmenngjøringsvedtaket og før sanksjoner iverksettes/ilegges skal tvistespørsmålet forelegges til uttalelse for Den faste tvistenemnd. 15 Vennlig hilsen NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON Finn Bergesen jr. Adm. direktør Kopi: Statoil Hydro TBL BNL TELFO
HØRING - UTKAST TIL FORSKRIFT OM ALLMENNGJØRING AV TARIFFAVTALE PÅ BYGGEPLASSER - SAK 4/2006
NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON CONFEDERATION OF NORWEGIAN ENTERPRISE NHO PestacresceOn raiaddres, r1dres-.eaddress Postboks 5250 Majorstuen, Essendrops gate 9 NO-0303 Oslo Oslo Norway Norway gir. Org.no.
DetaljerTariffnemndas vedtak 27. november 2014 om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter
Tariffnemndas vedtak 27. november 2014 om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter Protokoll 3/2014 Vedtak om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter Tariffnemnda
DetaljerUtkast til Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for enkelte petroleumsanlegg på land. Kap. I. Innledende bestemmelser
Utkast til Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for enkelte petroleumsanlegg på land. Fastsatt av Tariffnemnda tariffavtaler m.v. 3. med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av 1.
DetaljerTariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 11. mai 2015 nr. 554 om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei
Tariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 11. mai 2015 nr. 554 om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei Protokoll 6/2015 Bakgrunn Tariffnemnda fattet vedtak 11. mai
DetaljerAllmenngjøring og minstelønn i Norge og EU
Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo Fafo Østforum 22. september 2005 Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU Lovfestet minstelønn. Fastsatt ved lov eller hjemmel i lov. Som regel én sats for alle voksne arbeidstakere
DetaljerTariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 27. mai 2015 nr. 815 om allmenngjøring av tariffavtaler for persontrafikk med turbil
Tariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 27. mai 2015 nr. 815 om allmenngjøring av tariffavtaler for persontrafikk med turbil Protokoll 7/2015 Bakgrunn Tariffnemnda fattet vedtak 27.
DetaljerLov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.)
Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) DATO: LOV-2009-06-19-42 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 990 IKRAFTTREDELSE: Kongen
DetaljerAllmenngjøring av tariffavtaler
Arbeids- og sosialdepartementet Allmenngjøring av tariffavtaler Eli Mette Jarbo Framtidens tariffavtaler, Fafo 30. november 2015 Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v LOV-1993-06-04-58 Tariffnemnda
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 06/ AKL
Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 06/2001-2-AKL 21.03.2007 HØRING - TILTAK MOT SOSIAL DUMPING Det vises
DetaljerFakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften
DetaljerDeres ref: Vår ref: Saksansvarlig advokat: Dato: TN # /5 Tarjei Thorkildsen Oslo, 26. september 2008
Tariffnemnda Arbeids- og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO ARBEIDS - OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTE MOTTATT 29 SEPT 2008 Deres ref: Vår ref: Saksansvarlig advokat: Dato: TN-200800345
DetaljerLov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.
Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven). Dato LOV 1993 06 04 58 Departement Arbeids og sosialdepartementet Sist endret LOV 2013 06 14 32 fra 01.01.2014 Publisert Avd I 1993 477
DetaljerTariffnemndas vedtak 27. november 2014 om videreføring av forskrift om delvis allmenngjøring av industrioverenskomsten/vo-delen
Tariffnemndas vedtak 27. november 2014 om videreføring av forskrift om delvis allmenngjøring av industrioverenskomsten/vo-delen 2014-2016 Protokoll 4/2014 Vedtak om videreføring av forskrift om delvis
DetaljerOrg.nf C;(g.n,o. ; NO 955 600 436 MVA MOTTATT 6 SEPT 2010. ARBUSuiPARTEMENTET
- NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJONCONFEDERATION OF NORWEG1ANENTERPRISE Po; 5e5 se Posro/Arktess Postboks 5250 Majorstuen NO-0303 Oslo Norway Tariffnemnda Postboks 8019 Dep 0030 OSLO 4:11ress M%Cdelthuns
DetaljerOslo Bygningsarbeiderforening
avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat
DetaljerForslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar
Tariffnemnda Vår dato 23.11.2012 Postboks 8019 Dep. Deres dato 15.10.2012 0030 OSLO Vår referanse MB Deres referanse 12/2542 Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar Vi viser
DetaljerLønns- og arbeidsvilkår i Norge
NORSK Lønns- og arbeidsvilkår i Norge Informasjon til arbeidstakere fra Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia og Ungarn Velkommen som arbeidstaker i Norge Fellesforbundet
DetaljerHøring: Fortsatt delvis allmenngjøring av Renholdsoverenskomsten 18/27114
Arbeids- og sosialdepartementet Tariffnemnda Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo post@nemndene.no Vår dato: Vår referanse: 20.09.2018 hmn Høring: Fortsatt delvis allmenngjøring av Renholdsoverenskomsten 18/27114
DetaljerHØRINGSUTTALELSE FRA JUSS-BUSS VEDRØRENDE FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN TILTAK MOT UFRIVILLIG DELTID
Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref: 12/4229 Oslo, 9. februar 2013 Vår ref.: EF Må alltid oppgis. HØRINGSUTTALELSE FRA JUSS-BUSS VEDRØRENDE FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN
DetaljerTariffnemndas vedtak av 12. oktober 2018 om fortsatt delvis allmenngjøring av Overenskomst for Fiskeindustribedrifter
Tariffnemndas vedtak av 12. oktober 2018 om fortsatt delvis allmenngjøring av Overenskomst for Fiskeindustribedrifter Dato: 19. oktober 2018 Protokoll 9/2018 Innledning Saken gjelder videreføring av delvis
DetaljerLagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning
DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig
DetaljerSeriøsitet i arbeidslivet
1 Seriøsitet i arbeidslivet Innstilling fra et felles utvalg mellom LO og NHO Innstillingen avgitt 8. mars 2006 2 1. INNLEDNING I forbindelse med mellomoppgjøret i 2005 ble NHO og LO enige om å forsøke
DetaljerForskrift om utsendte arbeidstakere
Forskrift om utsendte arbeidstakere EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 30 (direktiv 96/71/EF). Endringer: Endret ved forskrift 28 juni 2017 nr. 1055. Rettelser: 12.07.2017 ( 4, ortografi).
DetaljerWebversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder
Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om
DetaljerTjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO
Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO Organisering av offentlig sektor - et nasjonalt politisk ansvar. Fagforbundets holdning til tjenestedirektivet er i hovedsak knyttet til to forhold.
DetaljerKunngjort 30. juni 2017 kl PDF-versjon 12. juli Forskrift om endring i forskrift om utsendte arbeidstakere
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 30. juni 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 12. juli 2017 28.06.2017 nr. 1055 Forskrift om endring
DetaljerVår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002
Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen
DetaljerHØRINGSUTTALELSE:FORSLAGOM FORTSATr ALLMENNGJØRING AV TARIFFAVTALEFOR RENHOLDSBEDRIFTER
RIDIVICE Tariffnemda Arbeidsdepartementet Vår dato: 23. november 2012 Postboks 8019 Dep 0030 OSLO HØRINGSUTTALELSE:FORSLAGOM FORTSATr ALLMENNGJØRING AV TARIFFAVTALEFOR RENHOLDSBEDRIFTER Innledning NHO
DetaljerVedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:
Sak 9/2017-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Astrid Merethe Svele Anne
DetaljerSVAR PÅ HØRING AV FORTSATT ALLMENNGJØRING AV INDUSTRIOVERENSKOMSTEN/VO DELEN I SKIPS- OG VERFTSINDUSTRIEN 14/2274 TN
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 09.09.2016 2016/29808 DERES DATO 30.06.2016 VÅR SAKSBEHANDLER Pia Strand tlf 992 32 791 Marius Søberg Bjørg Roska DERES REFERANSE 14/2274 Tariffnemnda Postboks 8119 Dep 0030 OSLO
DetaljerAllmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?
Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg
DetaljerForskrift om utsendte arbeidstakere
Forskrift om utsendte arbeidstakere Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. desember 2005 med hjemmel i lov 16. juni 1972 nr. 43 om ferie for fiskere 11 andre ledd, lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom
DetaljerNorsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE. Veileder for tillitsvalgte
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE Veileder for tillitsvalgte Om veilederen Dette heftet inneholder regler som gjelder for innleid arbeidskraft. Siden 2013 har vi hatt bestemmelser
DetaljerVEDTAK NR 83/18 I TVISTELØSNINGSNEMNDA
Vedtaksdato Vår referanse Saksbehandler 01.10.2018 2018/33151 Mahreen Shaffi VEDTAK NR 83/18 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 20. september 2018. Ved behandlingen av saken
Detaljer14-9. Midlertidig ansettelse
14-9. Midlertidig ansettelse Kommentarer til arbeidsmiljøloven 14-9. Midlertidig ansettelse Første ledd Bestemmelsen slår innledningsvis fast arbeidsmiljølovens hovedregel: Ansettelser skal som den klare
DetaljerOt.prp. nr. 44 ( )
Ot.prp. nr. 44 (2003 2004) Om lov om endringer i utlendingsloven (EØS-utvidelsen) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 19. mars 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik
DetaljerJeg er skuffet over at ikke Norsk Industri er her for å redegjøre for sine synspunkter.
1 Fafo Østforums seminar 18. mars 2013 kl. 13.00-15.00 Allmenngjøring skips- og verftsindustrien - Høyesterettssaken. Kommentar ved Liv Christiansen, Fellesforbundet Hei alle sammen. På vegne av forbundet
DetaljerHordaland fylkeskommune v/ingrid Kristine Holm Svendsen. Advokatfirmaet Thommessen v/lars Kokkin Christiansen
NOTAT Til Hordaland fylkeskommune v/ingrid Kristine Holm Svendsen Kopi til Fra Advokatfirmaet Thommessen v/lars Kokkin Christiansen Dato 9. april 2017 Ansvarlig advokat: Lars Kokkin Christiansen VURDERING
DetaljerByrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet:
Fra: Jacobsen, Christine Barth Sendt: 14. juni 2013 14:32 Til: Postmottak HR-seksjonen Kopi: Henriksen, Sissel; Kårbø, Bjørg; Schei, Albert; Stoutland, Jan-Petter Emne: VS: Uttalelse til Forslag til nye
DetaljerHØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.
ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS
DetaljerOrg. n r. Org.no. NO MVA
NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON CONFEDERATION OF NORWEGIAN ENTERPRISE NHO Postadresse Postal Address Postboks 5250 Majorstuen NO-0303 Oslo Norway Adresse Address Essendrops gate 9 Oslo Norway Org. n r.
Detaljerþ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte
þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen
DetaljerUtlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev med vedlagt høringsnotat.
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 17/762 17/00111-3 28.03.2017 Ad høring - tilknytningskrav for familieinnvandring Utlendingsnemnda (UNE)
DetaljerHøringsnotat om klargjøring av virkeområdet til ordningen med regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen
Høringsnotat om klargjøring av virkeområdet til ordningen med regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen 13. juli 2017 Side 1 av 7 1 Innledning Arbeids- og sosialdepartementet
DetaljerLikestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.
ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 08/911 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. A mener Nortura BA X forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven
DetaljerNyheter i arbeidsretten
Nyheter i arbeidsretten Partner Christel Søreide og advokat Julie Piil Lorentzen Oslo, 6. desember 2018 Agenda 01 Nye regler i arbeidsmiljøloven Krav til innholdet i en fast ansettelse Begrenset adgang
DetaljerINNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra
DetaljerVerftssaken i Høyesterett noen kommentarer fra NHO
Foto: Jo Michael Verftssaken i Høyesterett noen kommentarer fra NHO 18. mars 2013 Advokat (H) Kurt Weltzien; NHO Kort oppsummert Tap fullstendig tap Avklaring av EØS-retten 2 (1) Høyesteretts metode Konfirmerer
DetaljerHØRING GARANTIORDNING FOR SKADEFORSIKRING UTKAST TIL FORSKRIFTER
Det Kgl. Finansdepartement Vår dato 19.10.2006 Postboks 8008 Dep. Deres dato 08.09.06 0030 Oslo Vår referanse TO/hmr Deres referanse 99/3426 FM IG HØRING GARANTIORDNING FOR SKADEFORSIKRING UTKAST TIL FORSKRIFTER
Detaljer10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?
Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Faglig landskonferanse Oslo, 4. april 2014 Roar Eilertsen De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Stor tilstrømning av utenlandsk
DetaljerEndringer i arbeidsmiljøloven Innleie av arbeidskraft
Endringer i arbeidsmiljøloven Innleie av arbeidskraft Siri Bergh, BNL BNLs informasjonsmøter høsten 2018 Dagens tema Innleie introduksjon Nye regler Presisering av hva som er fast ansettelse Regulering
DetaljerEndringer i arbeidsmiljøloven
Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Annicken Iversen, Thomas Scheen og Bjarne Brunæs BNL Hovedområder 1. Ny adgang til midlertidig ansettelser på generelt grunnlag, samt endring i "fireårsregelen" 2.
DetaljerSeminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015
Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 s regionkontorer Nord-Norge Alta Tromsø Sortland Regionkontor Finnsnes Bodø Mosjøen Definisjon sosial dumping «Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både
DetaljerTARIFFNEMNDA PROTOKOLL 3/2016 TARIFFNEMNDAS VEDTAK 23. SEPTEMBER 2016 OM FORTSATT DELVIS ALLMENNGJØRING AV LANDSOVERENSKOMSTEN FOR ELEKTROFAGENE
TARIFFNEMNDA PROTOKOLL 3/2016 TARIFFNEMNDAS VEDTAK 23. SEPTEMBER 2016 OM FORTSATT DELVIS ALLMENNGJØRING AV LANDSOVERENSKOMSTEN FOR ELEKTROFAGENE Innledning Saken gjelder videreføring av allmenngjøring
DetaljerNytt i arbeidsretten - hva bør arbeidsgivere kjenne til?
Nytt i arbeidsretten - hva bør arbeidsgivere kjenne til? Lovendringer og ny sentral rettspraksis på arbeidsrettens område Frokostmøte for Bergen Næringsråd mars 219 v/advokat Håkon Berge og advokatfullmektig
DetaljerHøring - NOU 2009:14 - Et helhetlig diskrimineringsvern. Det vises til brev fra Barne- og likestillingsdepartementet datert 26. juni 2009 m/ vedlegg.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200902447 200903653-/OTF 12.01.2010 Høring - NOU 2009:14 - Et helhetlig diskrimineringsvern Det vises
Detaljer2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.
Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.
DetaljerArbeidstilsynets mål og overordnede strategier
ATL 10. oktober 2007 1 s mål og overordnede strategier 2.1 Overordnet mål for arbeidsmiljøet i Norge Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle, med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den
DetaljerArbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo
Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold
Detaljerpå petroleumsanlegg på land
Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen
DetaljerJustis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo,
Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 5.1.2016 Deres ref.: 15/3265 HØRING ENDRING I UTLENDINGSFORSKRIFTEN VILKÅR FOR TVANGSRETUR AV BARN MED LANG OPPHOLDSTID
DetaljerHøringsnotat. Forslag til endring av forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr
Høringsnotat Forslag til endring av forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr 22. januar 2018 Innledning Forskrift om elektroforetak
DetaljerNorge. Landsorganisasjon EVALUERING AV ALLMENNGJØØGSLOVEN < 7-, -- I --- i. Vårsak 05/ /06. Arbeids - og inkluderingsdeparterr?
L I 21 Landsorganisasjon YOUNGSGATE 11, 0181 OSLO Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Norge Arbeids - og inkluderingsdeparterr?entet k't i Js` Saksnr.: Dok n;, Arkivkode:
DetaljerDeres ref. Vår ref. Dato: 17/ / /NIKR Oslo,
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 17/1534 17/1095-4 432/NIKR Oslo, 06.06.2017 Høring - Forskrift om arbeidstid for avlastere Det vises til ovennevnte
DetaljerPROTOKOLL 1/2017 TARIFFNEMNDAS VEDTAK 5. JANUAR 2017 OM FORTSATT ALLMENNGJØRING AV TARIFFAVTALE FOR JORDBRUKS- OG GARTNERINÆRINGEN
TARIFFNEMNDA PROTOKOLL 1/2017 TARIFFNEMNDAS VEDTAK 5. JANUAR 2017 OM FORTSATT ALLMENNGJØRING AV TARIFFAVTALE FOR JORDBRUKS- OG GARTNERINÆRINGEN Innledning Saken gjelder videreføring av allmenngjøring av
DetaljerRIKSMEKLINGSMANNENS FORSLAG
1 RIKSMEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak: NORSK ARBEIDSMANDSFORBUND på den ene side og NORSK INDUSTRI på den annen side og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i det samme tariffområdet.
DetaljerLønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.
Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler
DetaljerDeres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS
Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-
DetaljerOvergangsreglene om konkurranseklausuler m.m. i praksis hvilke tilpasninger må gjøres og når?
Overgangsreglene om konkurranseklausuler m.m. i praksis hvilke tilpasninger må gjøres og når? Frokostseminar 18. november 2016 Advokatene Sten Foyn og Rajvinder Bains Plan for morgenen hva skal vi sette
DetaljerTariffnemndas vedtak av 12. oktober 2018 om fortsatt delvis allmenngjøring av tariffavtale for overnattings-, serverings- og cateringvirksomheter
Tariffnemndas vedtak av 12. oktober 2018 om fortsatt delvis allmenngjøring av tariffavtale for overnattings-, serverings- og cateringvirksomheter Protokoll 7/2018 Innledning Saken gjelder videreføring
DetaljerVEDTAK NR 69/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 26. oktober 2011.
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.11.2011 Ref. nr.: 11/21205 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 69/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag
DetaljerSvar på høring om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for renholdsvirksomheter
83369365997230-59aa-46ab-9475-89b7b4c3212213 t Hi.- Dokumentsenteret VÅR DATO 11.09.2018 2018/32130.; DERES DATO DERES REFERANSE.. ll, SEP]: 2018 04.07.2018 Arbeld$tllSYnet VÅR SAKSBEHANDLER Marion Ramberghaug
DetaljerKlagesak - pålegg om å stanse aktiviteter utført av enkelte underleverandører/bemanningsforetak under NEM ved StatoilHydros raffineri på Mongstad
NEM bv ved Deloitte Advokatfirma DA Postboks 6013 Postterminalen 5892 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 2008/1016 200806330-/HMR 12.2.2009 Klagesak - pålegg om å stanse aktiviteter utført av enkelte underleverandører/bemanningsforetak
DetaljerSosial dumping Arbeidstidsbestemmelser. Sigmund Steinnes
Sosial dumping Arbeidstidsbestemmelser Sigmund Steinnes Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser Riksrevisjonen har levert to rapporter som omhandler
DetaljerHøringssvar forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene
Arbeidstilsynet Postboks 4720 Torgard 7468 Trondheim Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 15.09.2017 29.05.2017 COS Høringssvar forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene Næringslivets Hovedorganisasjon
DetaljerArbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager)
Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager) KS har i B-rundskriv 12/2009 gitt anbefaling om hvordan arbeidsmiljølovens regler om arbeid
DetaljerAllmenngjøring av Godsoverenskomsten - høringssvar fra Norges Lastebileier-Forbund
Forbundskontoret St. Olavs gate 25 P.b. 7134 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf. 22 03 32 00 Faks 22 20 56 15 Bankkonto 6005.06.16234 Org.nr. 955430336 MVA www.lastebil.no Deres ref: 14/3369 Vår ref:ogh Oslo,
DetaljerSosial dumping. Erfaringer og utfordringer sett fra Arbeidstilsynet.
Sosial dumping Erfaringer og utfordringer sett fra. Fafo Østforum 26.9.2006 i i Oslo VIKTIGE PRINSIPPER Utenlandske arbeidstakere skal ha samme arbeidsvilkår og arbeidsmiljøbetingelser som øvrige arbeidstakere
DetaljerAnonymisert uttalelse av sak: 09/1481
Til: Rette vedkommende Fra: Maren Anna Lervik Dam Vår ref. 09/1481-4/SF-414, SF-514.1, SF- 514.4, SF-711, SF-900//MLD Dato: 05.11.2009 Anonymisert uttalelse av sak: 09/1481 Likestillings- og diskrimineringsombudet
DetaljerNorsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012. Viseadministrerende direktør Anne Jensen
Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012 Viseadministrerende direktør Anne Jensen Døråpner for servicesektoren Næringsorganisasjon med medlemmer innen alle former for tjenesteleveranser også til
DetaljerVEDTAK NR 59/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 18.11.2013 Ref. nr.: 13/28772 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 59/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 14.
DetaljerTariffnemndas vedtak 11. november 2016 om fortsatt allmenngjøring av overenskomst for fiskeindustribedrifter
Tariffnemndas vedtak 11. november 2016 om fortsatt allmenngjøring av overenskomst for fiskeindustribedrifter Protokoll 4/2016 Innledning Saken gjelder videreføring av allmenngjøring av Overenskomst for
Detaljer2. Regjeringens politikk i forhold til arbeidsinnvandring
EU-utvidelsen arbeidsinnvandring og kampen mot sosial dumping Innlegg fra statssekretær Kristin Ørmen Johnsen på Fellesforbundets kurs Europeisk arbeidsliv i utvikling 15.09.2003 1. Innledning Lysbilde
DetaljerDRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 08.02.2013 2012/34049 DERES DATO DERES REFERANSE 13.12.2011 12/4229 VÅR SAKSBEHANDLER Tonje Faanes tlf 970 67 266 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING
DetaljerSVAR PÅ HØRING OM FORTSATT ALLMENNGJØRING - BYGGFAG 14/2269 TN
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 09.09.2016 2016/29746 DERES DATO 30.06.2016 VÅR SAKSBEHANDLER Pia Strand tlf 992 32 791 Frank Jønland Marius Søberg DERES REFERANSE Tariffnemnda Postboks 8119 Dep 0030 OSLO SVAR
DetaljerHøringssvar - endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser mv.
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 31.10.2017 31.07.2017 COS 17/2563 Høringssvar - endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes
DetaljerSVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING
Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref: : 12/2296 Vår ref: 12/2178-5/EGJ Oslo, 13.08.2012 SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING Vi viser til
DetaljerKS Anskaffelsesseminar 2017 Samfunnsansvar og reviderte seriøsitetsbestemmelser. Advokat Beatrice Dankertsen Hennyng
KS Anskaffelsesseminar 2017 Samfunnsansvar og reviderte seriøsitetsbestemmelser Advokat Beatrice Dankertsen Hennyng Oslomodellen gir et mer seriøst arbeidsliv - Vi håper at Oslomodellen kan bli den nasjonale
DetaljerSosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo
Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller
DetaljerFOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) DATO: FOR-1990-12-21-1028 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Utlendingsdirektoratet,
DetaljerEndringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247
Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag
DetaljerTariffnemndas vedtak av 11. oktober 2018 om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge
Tariffnemndas vedtak av 11. oktober 2018 om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge 2018 2020 Protokoll: 3/2018 Innledning Saken gjelder videreføring av allmenngjøring av tariffavtale
DetaljerKafé - førerhund nektet adgang
Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.09.08 Ref. nr.: 08/114 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK 31/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag den 08.04.08
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon
Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 21.10.2009 Ref. nr.: 09/16185 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 76/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag
DetaljerIndividuell arbeidsinnvandring erfaringer og utfordringer to år etter EU-utvidelsen
Individuell arbeidsinnvandring erfaringer og utfordringer to år etter EU-utvidelsen Fafo Østforum seminar 7. mars 2006 Jon Horgen Friberg, forsker Fafo Revidert 17. mars Individuell arbeidsinnvandring
DetaljerLandsorganisasjonen i Norge
Landsorganisasjonen i Norge Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. ARBEIDS - OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT 30 "NOV 2007 0030 OSLO Deres ref. 0v7fQiW24-008 010921/07 ES 11. 07 430
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 29.10.2007 Ref. nr.: 07/4619 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 26/2007 i tvisteløsningsnemnda
Detaljer