Erik Herstad Horgen Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter

Transkript

1 Notater 11/2011 Erik Herstad Horgen Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Notater I denne serien publiseres dokumentasjon, metodebeskrivelser, modellbeskrivelser og standarder. Statistisk sentralbyrå, mars 2011 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Emne: Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,

3 Notater 11/2011 Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter Forord I Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering ( ) er et av tiltakene å kartlegge innvandrerandeler i ulike sektorer (BLD 2009:30). SSB har fått i oppgave av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet å utvikle et statistikkgrunnlag som kan brukes til gjennomføre denne kartleggingen. Foreliggende rapport er produktet av dette utviklingsarbeidet. I tillegg til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har Arbeidsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet vært med på finansieringen av utviklingsarbeidet. Forfatteren ønsker å takke alle i SSB og i de tre ovennevnte departementene som har bidratt med nyttige kommentarer og forslag. Statistisk sentralbyrå 3

4 Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter Notater 11/2011 Sammendrag Hovedformålet med denne rapporten er å utvikle et datagrunnlag som gjør at man kan følge utviklingen i innvandrerandeler i bedrifter. Dette er blitt gjort ved å ta utgangspunkt i den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken og så videreutvikle denne til problemstillingen man ønsker belyst. Fra ble alle arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte pålagt en aktivitets- og rapporteringsplikt gjennom Diskrimineringsloven. Formålet er at arbeidsgiverne skal arbeide aktivt og planmessig for å øke rekrutteringen av innvandrere i ulike sektorer. Myndighetene ønsker en statistikk som kan belyse hvordan utviklingen er. I den ordinære sysselsettingsstatistikken gis det tall for andelen sysselsatte innvandrere i ulike næringer. Innen en bestemt næring kan det imidlertid være store variasjoner i innvandrerandelen mellom de bedriftene som inngår. I den foreliggende statistikken er det derfor bedriftene som er enheten det lages tall for. Det er valgt tre ulike variable som kan sies å supplere hverandre: gjennomsnittlig innvandrerandeler i bedrifter fordeling av bedrifter etter størrelsen på innvandrerandeler innvandrerandelen i bedrifter i forhold til innvandrerandelen i befolkningen i regionen hvor bedriften ligger. For hver av variablene er det aktuelt med fordeling etter næring, region og størrelse på bedriftene. I tillegg kan det gis tall for ulike innvandrergrupper og for kvinner og menn. Den siste variabelen viser om innvandrerandelen blant ansatte i en bedrift er høyere eller lavere enn innvandrerandelen blant de som er bosatt i regionen som hver enkelt bedrift ligger. Med dette får man tatt hensyn til at bedriftene i Norge står overfor en svært ulik tilgang på innvandrere. Det vil også være variasjon mellom bedriftene når det gjelder andre krav de setter til arbeidskraften. Utdanning er et typisk eksempel på dette, men her mangler data for så mange innvandrere at vi ikke har kunnet anvende dette. Nytten av variabelen som viser om innvandrerandelen blant ansatte i en bedrift er høyere eller lavere enn innvandrerandelen blant de som er bosatt i regionen som hver enkelt bedrift ligger i, kan illustreres gjennom et konkret eksempel. Mens bedrifter med minst ti ansatte i Oslo har en gjennomsnittlig andel innvandrere på 14 prosent, er tilsvarende andeler for bedrifter i Bergen og Trondheim henholdsvis 7 og 5 prosent. Tar vi hensyn til innvandringsandelen i befolkningen i de tre byene, kommer derimot Bergen ut med høyest relativ representasjon av innvandrere. 4 Statistisk sentralbyrå

5 Notater 11/2011 Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Innhold Innledning Bakgrunn Om organiseringen av rapporten De viktigste begrepene Bedrift/foretak Ansatt Innvandrer Innvandrerandel Variabler Bedriftsstørrelse Sektor Næring Region Landbakgrunn Kjønn Yrke Utdanning Indikatorvariabel Tabeller Sammenligning mellom ulike mål på innvandrerandeler Tabeller med gjennomsnittlige innvandrerandeler i bedrifter Tabeller over fordelingen av bedrifter etter innvandrerandeler Tabeller med indikatorer på innvandrerrepresentasjon i bedrifter Referanser Vedlegg A: Tabeller Tabellregister Statistisk sentralbyrå 5

6 Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter Notater 11/ Innledning 1.1. Bakgrunn SSB har fått i oppgave å utvikle en statistikk over innvandrerandeler i bedrifter som skal kunne brukes til å beskrive utviklingen i andelen innvandrere blant ansatte på bedrifts-/virksomhetsnivå i privat, kommunal og statlig sektor. Fra ble alle offentlige arbeidsgivere og alle private arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte pålagt en aktivitets- og rapporteringsplikt gjennom Diskrimineringsloven. Formålet med aktivitets- og rapporteringspliktene er at arbeidsgiverne skal arbeide aktivt og planmessig for å øke rekrutteringen av innvandrere i ulike sektorer. Analyser av yrkesdeltakelsen blant innvandrere viser at innvandrere har lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet enn befolkningen i alt. Det er imidlertid stor variasjon mellom ulike innvandrergrupper, og mellom kvinner og menn med innvandrerbakgrunn. Innvandrere med bakgrunn fra de nordiske land og arbeidsinnvandrere fra EØS-området har like høy sysselsetting som befolkningen ellers. For mange innvandrergrupper øker deltakelsen i arbeidslivet med økende botid, men enkelte grupper har vedvarende lav yrkesfrekvens til tross for lang botid. Analyser gjort av Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk (Villund 2010) viser også at innvandrere i større grad enn nordmenn er overkvalifisert i de jobbene de har. For at bedrifter og offentlige etater skal kunne jobbe aktivt og planmessig for å øke rekrutteringen av innvandrere og utnytte deres ressurser best mulig vil en kartlegging av situasjonen i ulike sektorer, næringer og regioner kunne fungere som et verktøy for myndighetene, men også for den enkelte bedrift for å sette seg konkrete og realistiske mål Om organiseringen av rapporten I kapittel 1.3 går vi gjennom definisjonen av de ulike begrepene og målstørrelsene som anvendes i tabellene. I kapittel 2.1 er det tabeller som illustrerer tre ulike målstørrelser for beskrivelse av innvandrerandeler. Vi kommenterer hvordan de får fram ulike dimensjoner ved problemstillingen. I de påfølgende kapitlene viser vi tabeller med ulike bakgrunnsvariable som målstørrelsene kan fordeles etter. Kapitlene er delt inn etter hvilken av de tre målstørrelsene som fordeles, men i prinsippet kan alle de tre målstørrelsene fordeleles etter alle variablene De viktigste begrepene Et viktig mål for prosjektet har vært å utvikle statistikk over innvandrerandeler i bedrifter hvor presentasjonen må ta høyde for hvilket arbeidstilbud bedriftene står overfor. Arbeidstilbudet avhenger blant annet av geografisk plassering og av hvilke utdannings- og kompetansekrav bedriftene har til sine ansatte. Dette er faktorer som vil påvirke nivåforskjeller i innvandrerandeler mellom ulike bedrifter. Videre har det vært en premiss at innvandrerdefinisjonen i hovedsak skal baseres på SSBs definisjon, men at det også skal legges til rette for alternativer (innenfor SSBs begrepsapparat). Dette betyr for eksempel at vi kan inkludere norskfødte barn av innvandrere og gruppere etter kjønn og/eller landbakgrunn dersom det er ønskelig. Undersøkelsesobjektene, eller enhetene, i denne statistikken er bedrifter. Årsaken til at vi ikke har valgt foretak som undersøkelsesobjekter forklares under punkt I tillegg er begrepene innvandrer og ansatt svært sentrale siden det er andeler av innvandrere blant de ansatte som skal kartlegges Bedrift/foretak SSBs definisjon av bedrift er en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver virksomhet innenfor en bestemt næringsgruppe. Denne definisjonen er helt uavhengig av sektor. Derfor er også offentlige lokalt 6 Statistisk sentralbyrå

7 Notater 11/2011 Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter avgrensede funksjonelle enheter, som for eksempel bibliotek, direktorater, politistasjoner osv., bedrifter etter denne definisjonen. Definisjonen av foretak er den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. De nye aktivitets- og rapporteringsplikter i Diskrimineringsloven gjelder på foretaksnivå (for offentlig forvaltning blir foretaksnivå som oftest definert å være det nivået der arbeidsgiveransvaret ligger). Et foretak kan imidlertid ha flere bedrifter som kan være svært forskjellige fra hverandre med hensyn til egenskaper som er viktige med hensyn til hvilke muligheter de har til å ansette innvandrere (geografisk plassering, krav til utdanning osv.). Vi har utviklet en indikatorvariabel (beskrevet under punkt 1.4.9) som tar hensyn til hvilket arbeidstilbud hver enkelt bedrift står overfor med tanke på andelen innvandrere som er bosatt i det geografiske området bedriften er lokalisert i. Noen foretak vil ha bedrifter som er lokalisert på flere forskjellige steder i landet, slik at indikatorvariablene vanskelig kan brukes på foretaksnivå. To flerbedriftsforetak registrert i Oslo kan for eksempel være svært ulike med hensyn til hvor i landet de to foretakenes bedrifter ligger. Eventuelle forskjeller mellom to foretak med hensyn til innvandrerrepresentasjon kan komme av at det ene foretaket har mange bedrifter i deler av landet der det bor få innvandrere mens det andre foretaket har de fleste bedriftene sine i regioner som er rike på innvandrere. Siden bedrifter per definisjon driver innen én næring og kun er lokalisert ett sted, vil det derfor være mest hensiktsmessig å utvikle en statistikk over innvandrerandeler på bedriftsnivå. De strengeste kravene i de nye aktivitets- og rapporteringspliktene retter seg mot bedrifter med over 50 ansatte innen privat sektor (i offentlig sektor gjelder pliktene alle bedrifter, uavhengig av bedriftsstørrelse). Det lå i planene for prosjektet ingen absolutte krav til nedre grense for bedriftstørrelse i statistikken. Det er svært mange små bedrifter i Norge, noe som kan være et argument for ha dem med. Men et problem med hensyn til fremstillingen av statistikken er de aller minste bedriftene. For eksempel vil en bedrift med én ansatt bare kunne ha 0 % eller 100 % innvandrere og en bedrift med to ansatte vil bare kunne ha 0 %, 50 % eller 100 % osv. Vi har derfor, med unntak av i noen få tabeller, valgt å sette en nedre grense på 10 ansatte for hvilke bedrifter som tas med i tabellene Ansatt På bakgrunn av prosjektets bakgrunn og formål bør innvandrerandelene beregnes på grunnlag av ansatte. Selvstendig næringsdrivende kommer dermed ikke med. Definisjonen av ansatt må igjen basere seg på personenes verdi på variabelen status på arbeidsmarkedet i referanseuken i datagrunnlaget, som er Registerbasert sysselsettingsstatistikk (Regsys). 1 Denne informasjonen hentes i hovedsak fra NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister, men med Lønns- og trekkoppgaveregisteret som et supplement Innvandrer SSBs definisjon av innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre (bortsett fra utenlandsadopterte). Definisjonen av norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge og som har to foreldre som er innvandrere. Videre har vi i de tabellene som her er presentert kun valgt å ta med personer som er registrert som bosatt i Folkeregisteret. Det vil si at personer som forventes å oppholde seg mindre enn seks måneder i Norge ikke er inkludert. Det gjelder for eksempel personer bosatt i våre naboland som pendler daglig eller ukentlig over grensen for å arbeide, utenlandske bosatte med arbeid på kontinentalsokkelen eller norske skip i utenriksfart, asylsøker og personer fra EUland i Øst-Europa som er på arbeidsoppdrag uten å bli registrert bosatt. Den 1 For mer informasjon om datagrunnlaget, se Statistisk sentralbyrå 7

8 Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter Notater 11/2011 viktigste grunnen til dette er at indikatoren hvor bedriftens innvandrerandel sees i forhold til befolkningens innvandreandel blir problematisk å regne ut siden befolkningens innvandrerandel (regnet av de registrert bosatte) blir noe mindre relevant. Dette medfører for eksempel at bedrifter med overvekt av ansatte fra EUland på korttidsopphold (dermed ikke-bosatte ) registreres som bedrifter med lave innvandrerandeler. I visse næringer, som i bygge- og anleggsnæringen, utgjør ikke-bosatte en betydelig andel av de ansatte i svært mange bedrifter. Flertallet kommer fra Norden og EU-land. Datagrunnlaget gir greie muligheter for også å ta med ikke- bosatte, men tolkingen av tallene blir da noe annerledes. Ettersom oppdraget er å lage statistikk over andeler av ansatte som er innvandrere er det i utgangspunktet mest naturlig å begrense seg til å bruke SSBs definisjon av innvandrere og dermed utelukke både norskfødte med innvandrerforeldre og andre med innvandringsbakgrunn. Hensikten med endringen i Diskrimineringsloven er imidlertid å hindre diskriminering på bakgrunn av etnisitet (kulturell bakgrunn). Det kan derfor argumenteres for at også norskfødte med innvandrerforeldre bør inkluderes i statistikken selv om disse ikke er innvandrere. Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør fortsatt en relativt liten andel av personene i arbeidsmarkedet ettersom det er en ung befolkningsgruppe. Det var omtrent norskfødte med innvandringsbakgrunn i Norge i begynnelsen av 2010 hvorav var under 20 år. 2 Vi har valgt å benytte SSBs definisjon av innvandrere, men å åpne for å ta med norskfødte med innvandrerforeldre i noen tabeller i eventuelle tabelloppdrag så langt det er mulig (det kan for eksempel være vanskelig å gruppere norskfødte med innvandrerforeldre etter andre variabler som kjønn og landbakgrunn siden gruppen er såpass liten) Innvandrerandel Definisjonen av bedriftenes innvandrerandel er som følger: bedriftens antall ansatte som er innvandrere i prosent av bedriftens antall ansatte totalt. Som nevnt er det bedriftene som er undersøkelsesobjektene, eller enhetene, i denne statistikken. Det er helt avgjørende å forstå dette for å kunne tolke tabellene i denne rapporten og for å skjønne hvordan indikatorvariabelen forklart under punkt er bygd opp. Tabellene over innvandrerandeler i bedrifter er laget på grunnlag av et datasett med alle bedrifter i Norge der hver eneste bedrift har en verdi på variabelen innvandrerandel. En bedrift uten innvandrere blant sine ansatte vil ha verdien 0 på denne variabelen, en bedrift med én innvandrer blant sine 10 ansatte vil ha verdien 10 % osv. Siden det er bedriftene som er undersøkelsesobjektene, teller alle bedriftene likt. Derfor vil en bedrift med 10 ansatte og en innvandrerandel på 20 prosent (dvs. to innvandrere) telle like mye som en bedrift med 100 ansatte og en innvandrerandel på 10 prosent (dvs. 10 innvandrere). De to bedriftene har dermed en gjennomsnittlig innvandrerandel på 15 prosent: (20 % + 10 %) / 2 = 15 %. 3 Alternativet til dette ville vært å vekte bedriftene etter antall ansatte, slik at store bedrifter talte mer enn mindre bedrifter. Innvandrerandelen i de to tenkte bedriftene nevnt ovenfor ville da vært 10,9 prosent (til sammen 12 innvandrere blant til sammen 110 ansatte). Dersom vi hadde gjort det på denne måten ville tallet vært identisk med innvandrerandelen blant de ansatte i Norge sett under ett, og ansatt ville ha vært undersøkelsesobjektet. Man ville dermed ikke fått en oversikt over hvordan det står til med innvandrerrepresentasjonen i bedrifter, men heller en oversikt over hvordan det står til med innvandrerrepresentasjonen blant de ansatte 2 SSBs befolkningsstatistikk, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre ( 3 I mange tabeller grupperes det etter bedriftsstørrelse siden det er en overvekt av små bedrifter i Norge og siden gjennomsnittlig innvandrerandel varierer etter bedriftsstørrelse. 8 Statistisk sentralbyrå

9 Notater 11/2011 Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter sett under ett. Vi kommer tilbake til dette med eksempler fra tabell 1 under punkt Variabler Det var ønsket at sektor, kjønn, næring, yrke og region ble inkludert i statistikk over innvandrerandeler i bedrifter. SSB har i tillegg vurdert flere variabler som kan være naturlig å inkludere. Noen av disse variablene har vi imidlertid besluttet ikke å inkludere i statistikken, i alle fall foreløpig Bedriftsstørrelse Bedriftenes evne til å rekruttere innvandrere kan tenkes å avhenge av bedriftsstørrelse (målt i antall ansatte). Vi har derfor valgt å inkludere dette som en egen variabel Sektor Bedriftene som er registrert i Regsys er fordelt etter sektor. Siden sektor er en egenskap ved foretaket, vil alle bedrifter under samme foretak ha samme sektorkode. I publiseringer basert på Regsys deler vi vanligvis inn sektor etter kategoriene 1) kommunal/fylkeskommunal forvaltning og 2) statlig forvaltning og 3) privat sektor og resten av offentlig sektor. Resten av offentlig sektor i sistnevnte gruppe består i hovedsak av offentlige foretak, så videre i rapporten kaller vi denne sektoren for privat sektor og offentlige foretak. Denne inndelingen av sektor innebærer for eksempel at bedrifter som driver innen kommunal forretningsdrift (som kommunaleide kraftverk, kinoer osv.) og statsforetak (som Statnett SF og Statskog SF) kommer inn under kategorien privat sektor og offentlige foretak og at bedriftene innen helseforetakene kommer inn under statlig forvaltning Næring Hvordan den spesifikke inndelingen etter næring er gjort, avhenger blant annet av hvordan innvandrerrepresentasjonen i bedriftene varierer etter næring. I noen av tabellene med hovednæringsgrupper (på tosiffernivå) er for eksempel næringen 81.2 Rengjøringsvirksomhet skilt ut fra hovednæringen Forretningsmessig tjenesteyting fordi innvandrerrepresentasjonen i rengjøringsbedrifter generelt er mye høyere enn i bedrifter som driver innen annen forretningsmessig tjenesteyting. I tabellene med en mer detaljert næringsinndeling, er inndelingen også gjort med tanke på å få en mest mulig detaljert oversikt og samtidig ha et visst antall med bedrifter i hver gruppe Region Bedriftene er registrert med den kommunen hvor de er lokalisert, kalt arbeidsstedskommune, Informasjonen er hentet fra Enhetsregisteret og Bedrifts- og foretaksregisteret. Dermed kan det også grupperes etter arbeidsstedsfylke. Vi har besluttet å bruke både fylke og kommune som variabler Landbakgrunn På grunnlag av informasjon fra Sentralkontoret for folkeregistrering, har SSB informasjon om innvandreres fødeland (det vil si morens bostedsland ved fødselen). Det har vært et mål at innvandrernes landbakgrunn bestemt av fødeland skulle komme med i statistikken over innvandrerandeler i bedrifter. Vi har valgt å inkludere en todelt landbakgrunnsvariabel. Den ene kategorien innbefatter EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand og den andre Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS (se tekstboks for flere detaljer om hvilke land som inngår i hver av de to kategoriene). For enkelthets skyld benytter vi heretter begrepene EU, USA etc. for førstnevnte kategori og Asia, Afrika etc. for sistnevnte. For variabelen gjennomsnittlig innvandrerandel i bedrifter har vi i tillegg mulighet for å gi tall for de 12 største enkeltlandene mht. innvandrere (tabell 5). Når det Statistisk sentralbyrå 9

10 Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter Notater 11/2011 gjelder indikatorvariabelen (forklart under punkt 1.4.9) hvor vi ser innvandrerandelen i forhold andelen i befolkningen i regionen hvor bedriften ligger, er denne mer problematisk å brukes for enkeltland. Det skyldes at selv de største innvandringslandene mangler helt eller har svært få innvandrere i noen regioner i Norge. Landbakgrunn 1. EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand I EU- og EØS (med flere) inngår: Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Island, Italia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia. Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, Tsjekkia, Østerrike og Ungarn, samt Andorra, Færøyene, Grønland, Monaco, San Marino og Vatikanstaten. 2. Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og europeiske land utenfor EU/EØS. I europeiske land utenom EU/EØS inngår: Albania, Bosnia-Hercegovina, Hviterussland, Kosovo, Kroatia, Makedonia, Moldova, Montenegro, Russland, Serbia og Ukraina Kjønn Det har vært ønsket at kjønn skal inngå som en variabel i statistikken. Vi har med tabeller over innvandrermenn og -kvinner fra EU, USA etc., fra Asia, Afrika etc. og innvandrere totalt. Kjønn inngår også som variabel i kombinasjon med enkeltland Yrke Det var ønsket at yrke skulle inngå som variabel i statistikken. Vi har imidlertid konkludert med ikke å inkludere denne variabelen siden yrke ikke kan inkluderes i indikatorvariabelen (beskrevet under punkt 1.4.9) og siden yrke allerede er inkludert i den vanlige statistikken over innvandrere Utdanning Mye taler for at utdanningsnivå burde vært inkludert i formidlingen av statistikken ettersom utdanningskrav varierer mellom bedrifter og ettersom det gjennomsnittlige utdanningsnivået både varierer mellom forskjellige innvandringsgrupper og mellom innvandrere og resten av befolkningen. Det er imidlertid svært mangelfull informasjon om utdanningsnivået til mange innvandrere per i dag. En slik oversikt ville derfor ikke bli av akseptabel kvalitet, så vi har foreløpig vedtatt ikke å inkludere utdanning som en variabel i statistikken. For barn av innvandrer har vi gode utdanningsdata. Når denne gruppen blir stor i arbeidsmarkedet vil vi derfor kunne inkludere utdanning som en variabel for denne gruppen Indikatorvariabel I innledningen ble det påpekt at presentasjonen av statistikken over innvandrerandeler i bedriftene må ta høyde for hvilket arbeidstilbud bedriftene står overfor. For å oppfylle dette kravet har vi laget en indikatorvariabel som viser forholdet mellom bedriftenes innvandrerandel og bedriftenes muligheter til å rekruttere innvandrere. Foruten å ta hensyn til variasjoner i de lokale arbeidsmarkeder, kan en slik indikatorvariabel dessuten være godt egnet for å vise om innvandrerandeler i bedrifter øker over tid primært fordi andelen innvandrere i befolkningen totalt sett vokser. 4 Registerbasert sysselsettingsstatistikk for innvandrere ( 10 Statistisk sentralbyrå

11 Notater 11/2011 Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter Andelen innvandrere (15 Definisjonen av indikatorvariabelen er som følger: Andelen innvandrere (15 74år)i bedriften 74 år) bosatt i den økonomiske regionen som bedriften er lokalisert i x100 Hver eneste bedrift får en verdi på indikatorvariabelen på grunnlag av definisjonen ovenfor. Telleren i indikatorvariabelen viser bedriftens innvandrerandel. Nevneren skal derimot gjenspeile det tilbudet av innvandrere som bedriften kan rekruttere fra (referansepopulasjonen). Grunnen til at vi multipliserer brøken med 100 er for å unngå å få svært små tall. En bedrift med en innvandrerandel som er identisk med innvandrerandelen i regionen som bedriften er lokalisert i vil dermed få verdien 100 på indikatorvariabelen. 5 Tilsvarende vil en bedrift med lavere innvandrerandel enn andelen innvandrere i regionen få en verdi lavere enn 100. På den måten unngår man til en viss grad å fremstille bedrifter i deler av landet der det er få innvandrere som bedrifter som er dårlige til å rekruttere innvandrere. Definisjonen av indikatorvariabelen som er beskrevet ovenfor gjelder innvandrere i alt. I de tilfellene der indikatorvariabelen gjelder for grupper av innvandrere er det andelene av den aktuelle gruppen som brukes. Ved utregning av for eksempel indikatorvariabelen for innvandrerkvinner fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand vil altså denne innvandringsgruppens andel av bedriftens ansatte (uavhengig av kjønn) stå i telleren og tilsvarende innvandringsgruppes andel av de bosatte (uavhengig av kjønn) i regionen som bedriften er lokalisert i stå i nevneren. Ettersom mange jobber i en annen kommune enn de er bosatt i (slik at hver enkelt bedrifts lokale arbeidsmarked strekker seg ut over den kommunen bedriften er lokalisert i), har vi bestemt oss for å bruke en geografisk variabel som er større enn kommune, men mindre enn fylke. Variabelen vi bestemte oss for å bruke heter økonomisk region og er en regional inndeling i SSB på nivået mellom fylke og kommune (89 regioner i alt). Inndelingen bygger på kriterier som handel og arbeidsmarked. Den viktigste svakheten ved bruk av denne variabelen at de økonomiske regionene ikke krysser fylkesgrensene. Det innebærer for eksempel at kommunene rundt Oslo ikke er en del av den økonomiske regionen Oslo. For vårt anliggende ville dette gi misvisende tall for bedrifter i Oslo, men ikke nødvendigvis for bedrifter i nabokommunene. Dette kommer av at Oslo har høy nettoinnpendling (innpendling - utpendling). 6 Ettersom bedrifter i Oslo tiltrekker seg arbeidskraft fra kommuner med lavere innvandringsbosetting enn i Oslo, ville indikatorvariabelen for bedriftene i Oslo slik den er forklart ovenfor være lavere enn hvis Oslo og naboregionene var definert som én økonomisk region. Ved å inkludere Oslos naboregioner i indikatorvariabelen, ville telleren (andelen innvandrere i bedrifter i Oslo) være den samme mens nevneren (andelen innvandrere bosatt i den økonomiske regionen) ville synke. Indikatorvariablene for bedriftene i Oslo ville dermed bli større. På den annen side tiltrekker ikke bedriftene i nabokommunene til Oslo seg arbeidskraft fra Oslo like lett som motsatt. Det skyldes blant annet at det kollektive transporttilbudet er mindre tilpasset et slikt reisemønster. Ved å slå sammen de økonomiske regionene i Oslo-området til én region, ville indikatorvariablene til bedriftene i Oslos naboregioner dermed bli lavere siden effekten blir motsatt av det som er forklart for Oslos tilfelle (telleren ville forbli den samme, mens nevneren ville stige). For bedriftene i Oslos nabokommuner ville dermed noe av hensikten med indikatorvariablene forsvinne. 5 Eksempel: En bedrift med fem prosent innvandrer blant sine ansatte og som er lokalisert i en region der fem prosent av de bosatte er innvandrere får 100 på indikatorvariabelen siden = Folke- og boligtellingen 2001 ( Statistisk sentralbyrå 11

12 Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter Notater 11/2011 Siden Oslo har høy nettoinnpendling, har vi innlemmet de tilgrensende økonomiske regionene i nevneren til indikatorvariabelen for bedrifter i Oslo uten å gjøre det samme for bedrifter i Oslos nabokommuner. For bedrifter i Oslo er altså referansepopulasjonen (nevneren i indikatorvariabelen) befolkningen i Oslo, Vestby, Ski, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Gjerdrum og Nes. For bedriftene i alle andre kommuner er referansepopulasjonen befolkningen i den økonomiske regionen de er lokalisert i. Tabell II i vedlegget viser oversikten over hvilke økonomiske regioner de forskjellige kommunene tilhører. I 2009 hadde indikatoren verdien 96 når vi ser alle bedrifter under ett. En indikator på 96 betyr at innvandrerandelen i bedriftene i gjennomsnitt er fire prosent lavere enn innvandrerandelene i de økonomiske regionene som hver enkelt bedrift ligger i. 7 Dette vil si at innvandrere er noe underrepresentert blant de ansatte i bedriftene i forhold til befolkningssammensetningen i regionene som hver enkelt bedrift er lokalisert i. Som nevnt under punkt har vi også forsøkt å benytte enkeltland i indikatorvariabelen (på samme måte som vi bruker todelt landbakgrunn). Ved beregningen av indikatorvariabelen er vi imidlertid avhengig av at nevneren i brøken er større enn null hvis vi skal utelukke situasjoner der bedrifter med innvandrere blant sine ansatte som ikke er bosatte i regionen skal få null på indikatorvariabelen. Dette betyr at det i hver økonomiske region må være bosatte innvandrere fra det aktuelle fødelandet som vi vil beregne indikatorvariabelen for. Vi forsøkte å lage egne indikatorvariabler for innvandrere med henholdsvis fødeland Sverige og Pakistan. For innvandrere med fødeland Sverige var det ingen problemer, men indikatorvariabelen fungerte ikke for innvandrere fra Pakistan siden det fantes økonomiske regioner uten bosatte innvandrere fra dette landet. Siden indikatorvariabelen dermed ikke kunne brukes for en innvandringsgruppe som er så viktig med hensyn til bakgrunnen og hensikten med statistikken, besluttet vi ikke å lage tall for enkeltland i kombinasjon med indikatorvariabelen. 2. Tabeller I punkt 2.1 ønsker vi å illustrere hvordan hver av de tre målvariablene belyser problemstillingen med innvandrerandeler i bedrifter. Målvariablene er: gjennomsnittlig innvandrerandeler i bedrifter fordeling av bedrifter etter størrelsen på innvandrerandeler innvandrerandelen i bedrifter i forhold til innvandrerandelen i befolkningen i regionen hvor bedriften ligger. Vi jamfører de tre målvariablene ved å se på hvilket bilde hver av de gir av samme type tabell. I de etterfølgende punktene er formålet å vise ulike variable som innvandrerandelene kan fordeles etter. Med tanke på en framtidig løpende publisering er det ennå ikke tatt standpunkt til hvilke tabeller som skal lages. Det må da også for en del tabeller skje en tilpasning slik at man får med en tidsserie Sammenligning mellom ulike mål på innvandrerandeler Tabellene 1-3 illustrerer tre ulike mål på innvandrerandeler i bedrifter. De tre tabellene er helt like med hensyn til variablene i forspalten (sektor og 7 Vi understreker at det her er snakk om fire prosent, og ikke fire prosentpoeng. Forskjellen i andelene er altså svært liten. En bedrift med 9,6 prosent innvandrere blant sine ansatte og som ligger i en region med 10 prosent innvandrere (dvs. fire prosent lavere andel innvandrere blant sine ansatte enn andelen innvandrere bosatt i regionen) ville for eksempel hatt en indikator på 96. En bedrift med 6 prosent innvandrer blant sine ansatte og som ligger i samme region (dvs. fire prosentpoeng lavere andel) ville derimot hatt en indikator på Statistisk sentralbyrå

13 Notater 11/2011 Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter bedriftsstørrelse). Vi sammenligner derfor målene på innvandrerandeler ved å ta utgangspunkt i disse tabellene. Tabell 1 viser den gjennomsnittlige innvandrerandelen i bedrifter. Tabell 2 viser hvordan bedrifter med ti ansatte eller flere fordeler seg prosentvis etter stigende intervaller av innvandrerandeler (innvandrere i alt). Tabell 3 viser gjennomsnitt av bedriftenes indikatorer på representasjon av innvandrere blant sine ansatte i forhold til mulighetene de har for å rekruttere innvandrere. Indikatoren er ikke et fullstendig mål på representasjon siden den ikke tar hensyn til andre relevante faktorer for arbeidsgivers behov for arbeidskraft, som for eksempel ansattes utdanning. For enkelhets skyld bruker vi likevel heretter begrepet representasjon (og over- eller underrepresentasjon) i stedet for representasjon av innvandrere blant de ansatte i bedriften i forhold til befolkningssammensetningen i regionene som bedriftene er lokalisert i. Tabell 1. Gjennomsnittlig andel innvandrere (etter todelt landbakgrunn og kjønn) i bedrifter med minst 1 ansatt (15-74 år) etter sektor og bedriftsstørrelse. Prosent. 4. kvartal 2009 Gjennomsnittlig andel (prosent) Antall bedrifter Innvandrere totalt Innvandrere fra EU, USA etc. 1 Innvandrere fra Asia, Afrika etc. 2 Alle bedrifter I alt ,5 4,4 3,2 2,4 1,4 1,0 5,2 2,9 2,2 1-4 ansatte ,1 5,1 3,0 2,6 1,6 1,0 5,5 3,4 2,1 5-9 ansatte ,7 3,5 3,1 2,1 1,1 0,9 4,6 2,4 2, ansatte ,8 3,4 3,5 2,1 1,1 1,0 4,7 2,3 2, ansatte ,9 3,3 3,6 2,1 1,1 1,0 4,8 2,3 2, ansatte ,8 3,7 4,1 2,2 1,1 1,1 5,6 2,6 3, ansatte ,9 4,2 4,7 2,4 1,3 1,2 6,5 2,9 3,6 250 ansatte eller flere ,6 5,0 3,7 2,6 1,5 1,1 6,0 3,5 2,6 Statlig forvaltning I alt ,0 1,7 2,3 2,1 1,0 1,1 1,9 0,7 1,2 1-4 ansatte ,4 1,9 1,5 2,2 1,4 0,8 1,2 0,4 0,7 5-9 ansatte ,9 1,1 1,8 1,6 0,6 1,0 1,3 0,5 0, ansatte ,7 1,4 2,3 1,9 0,7 1,2 1,8 0,6 1, ansatte ,9 1,9 3,0 2,4 0,8 1,6 2,5 1,1 1, ansatte ,3 1,9 3,3 2,3 0,8 1,5 3,0 1,2 1, ansatte ,9 2,5 3,4 2,7 1,2 1,5 3,2 1,3 1,9 250 ansatte eller flere ,4 3,0 4,3 3,0 1,2 1,8 4,4 1,8 2,5 Kommunal/ fylkeskommunal forvaltning I alt ,0 1,6 4,5 2,1 0,6 1,5 4,0 1,0 3,0 1-4 ansatte ,9 1,4 3,5 2,4 0,7 1,7 2,5 0,7 1,8 5-9 ansatte ,7 1,7 4,0 2,2 0,7 1,5 3,6 1,0 2, ansatte ,5 1,5 5,0 1,9 0,5 1,4 4,6 1,0 3, ansatte ,1 1,5 4,6 1,8 0,5 1,3 4,3 1,0 3, ansatte ,4 1,8 5,6 1,7 0,4 1,3 5,6 1,3 4, ansatte ,7 2,1 7,6 2,0 0,5 1,4 7,8 1,6 6,2 250 ansatte eller flere ,7 3,0 8,7 1,8 0,5 1,3 9,9 2,4 7,4 Privat sektor og offentlige foretak I alt ,9 4,8 3,0 2,4 1,5 0,9 5,4 3,3 2,1 1-4 ansatte ,4 5,4 3,0 2,6 1,7 0,9 5,8 3,7 2,1 5-9 ansatte ,9 3,8 3,0 2,1 1,2 0,9 4,8 2,6 2, ansatte ,1 4,0 3,1 2,2 1,3 0,9 4,9 2,7 2, ansatte ,5 4,5 3,0 2,2 1,4 0,8 5,3 3,1 2, ansatte ,4 5,2 3,2 2,4 1,5 0,9 6,0 3,6 2, ansatte ,1 5,5 3,6 2,6 1,6 1,0 6,5 3,9 2,6 250 ansatte eller flere ,9 6,1 2,7 2,5 1,7 0,8 6,3 4,4 2,0 1 EU, USA etc.: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 2 Asia, Afrika etc.: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. Statistisk sentralbyrå 13

14 Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter Notater 11/2011 Tabell 2. Bedrifter med minst 10 ansatte etter sektor, bedriftsstørrelse og andel innvandrere blant de ansatte (15-74 år). Prosent av bedrifter i hver gruppe. 4. kvartal 2009 Andel innvandrere I alt 0 % 1-4 % 5-9 % % % % 100 % Alle bedrifter I alt ,0 40,8 14,2 21,1 14,8 7,8 1,3 0, ansatte ,0 50,8 5,9 19,3 14,4 8,2 1,4 0, ansatte ,0 26,8 28,4 22,9 14,8 6,2 0,9 0, ansatte ,0 11,0 38,9 26,2 16,0 6,9 1, ansatte ,0 2,9 40,4 29,2 17,5 9,2 0, ansatte eller flere ,0 0,3 39,4 32,3 20,6 6,7 0,7. Statlig forvaltning I alt ,0 36,8 24,9 23,1 13,1 2,1 0, ansatte ,0 60,7 8,2 17,6 11,5 1,9 0, ansatte ,0 30,9 32,0 22,8 11,0 3, ansatte ,0 12,5 45,7 26,6 13,3 1, ansatte ,0 5,7 47,3 29,9 15,2 1, ansatte eller flere ,0. 35,6 40,0 23,3 1,1.. Kommunal/ fylkeskommunal forvaltning I alt ,0 35,6 18,2 23,3 15,2 7,0 0,7 0, ansatte ,0 47,8 7,7 21,1 14,9 7,7 0,8 0, ansatte ,0 25,7 31,4 24,0 13,8 4,7 0,4 0, ansatte ,0 9,2 39,2 29,1 16,1 5,6 0, ansatte ,0 0,8 36,9 31,6 19,5 10,6 0, ansatte eller flere ,0. 21,7 30,4 37,0 10,9.. Privat sektor og offentlige foretak I alt ,0 42,9 12,0 20,2 14,8 8,5 1,5 0, ansatte ,0 51,2 5,2 18,9 14,4 8,6 1,6 0, ansatte ,0 27,0 26,3 22,3 15,7 7,3 1,3 0, ansatte ,0 11,8 37,7 24,4 16,2 8,5 1, ansatte ,0 3,3 40,7 27,9 17,0 10,1 1, ansatte eller flere ,0 0,5 43,5 28,8 17,3 8,8 1,1. 14 Statistisk sentralbyrå

15 Notater 11/2011 Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter Tabell 3. Indikator for bedrifters bruk av innvandrere etter sektor, bedriftsstørrelse, todelt landbakgrunn og kjønn. Bedrifter med minst 1 ansatt (15-74 år). Gjennomsnitt av indikatorer i hver gruppe. 4. kvartal Indikator=100 når andel innvandrere i bedriften er lik andel innvandrere i befolkningen i regionen som bedriften ligger i Indikator for bedrifters bruk av innvandrere (gjennomsnitt) Antall bedrifter Innvandrere totalt Innvandrere fra EU, USA etc. 1 Innvandrere fra Asia, Afrika etc. 2 kjønn Menn Kvinner Alle bedrifter I alt ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte eller flere Statlig forvaltning I alt ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte eller flere Kommunal/ fylkeskommunal forvaltning I alt ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte eller flere Privat sektor og offentlige foretak I alt ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte eller flere EU, USA etc.: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 2 Asia, Afrika etc.: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. De tre tabellene representerer hver enkelt av de tre ulike måtene å fremstille innvandrerandeler på, og ved å sammenligne dem får vi frem variasjoner i beskrivelsen av innvandrerandeler. For å eksemplifisere dette, kan vi ta utgangspunkt i bedrifter med ansatte. I tabell 1 ser vi at bedrifter i denne størrelsen i gjennomsnitt har 6,8 prosent innvandrere blant sine ansatte. Men i tabell 2 ser vi at knapt en femtedel (19,3 prosent) av disse bedriftene har en innvandrerandel på minst fem prosent men lavere enn ti prosent (i tabellen: 5-9 %), som altså er det intervallet som en bedrift med en innvandrerandel rundt gjennomsnittet for gruppen (6,8 prosent) ville havnet i. Vi ser også at litt over halvparten av bedriftene ikke har noen innvandrere blant sine ansatte (50,8 prosent), og på den annen side at en liten andel faktisk har et flertall av innvandrer blant sine ansatte (til sammen 1,5 prosent). De to første tabellene beskriver altså innvandrerandeler i bedrifter ved å se på gjennomsnitt (tabell 1) og spredning (tabell 2). Tabell 3 fremstiller innvandrerandeler på en tredje måte, nemlig ved å vise representasjonen av innvandrere blant de ansatte i bedriften i forhold til befolkningssammensetningen i regionene som bedriftene er lokalisert i (indikatorvariabelen). For bedrifter med ansatte ser vi at gjennomsittet for indikatoren på innvandrerrepresentasjon er Statistisk sentralbyrå 15

16 Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter Notater 11/ Fra før av visste vi at den gjennomsnittlige innvandrerandelen i disse bedriftene var 6,8 prosent (tabell 1). Uten forhåndskunnskap om rekrutteringsgrunnlaget for disse bedriftene er det vanskelig å si om 6,8 prosent representerer et lavt, middels eller høyt nivå og det er her nytten av indikatoren kommer inn. Indikatoren på 89 forteller oss nemlig at innvandrere i gjennomsnitt er noe underrepresentert blant de ansatte i bedriftene med ansatte. Hittil har vi kun sammenlignet bedrifter med ansatte i de tre tabellene. Det kan være nyttig å utvide sammenligningen for å få frem variasjonen i beskrivelsen av innvandrerandeler på bakgrunn av de tre fremstillingsmåtene. I tabell 1 ser vi at gjennomsnittlig innvandrerandel øker med stigende bedriftsstørrelse fra bedrifter med ansatte (6,8 prosent) til bedrifter med ansatte (8,9 prosent). En rimelig antakelse kunne være at den bakenforliggende årsaken til dette var at hovedvekten av de større bedriftene lå i innvandrerrike regioner. Dette ville medføre at store bedrifter ville hatt bedre forutsetninger til å rekruttere innvandrere enn det de mindre bedrifter ville hatt (alt annet likt), noe som igjen ville medføre at de større bedriftene ville hatt høyere gjennomsnittlige andeler av innvandrer blant de ansatte. Men indikatoren i tabell 3 tar nettopp høyde for bedriftenes muligheter til å rekruttere innvandrere på grunnlag av andelen innvandrere som er bosatt i regionene som bedriftene ligger i. Dermed kan denne antakelsen langt på vei avkreftes ved å studere tabell 3, der vi ser at også indikatoren øker med stigende bedriftsstørrelse fra bedrifter med ansatte (indikator på 89) til bedrifter med ansatte (indikator på 105). Vi utvider sammenligningen av de tre tabellene ved også å inkludere sektor. I tabell 1 ser vi at bedrifter innen privat sektor og offentlige foretak har en gjennomsnittlig innvandrerandel på 7,9 prosent. Dette er en god del høyere enn innen kommunal/ fylkeskommunal forvaltning og innen statlig forvaltning, der de gjennomsnittlige innvandrerandelene på bedriftsnivå er henholdsvis 6,0 og 4,0 prosent. Den samme tendensen gjelder også om vi ser på innvandrere fra henholdsvis EU, USA etc. og fra Asia, Afrika etc. hver for seg (i alt). Olsen (2009:23) knytter ulikheten mellom innvandrerandeler i henholdsvis privat og statlig sektor blant annet med strukturelle trekk både med hensyn til arbeidsmarkedet og til innvandrerbefolkningen. Mens nesten sju av ti yrker i statlig sektor er klassifisert som akademiske yrker eller høyskoleyrker, er det tilsvarende forholdstallet i privat sektor ett av fire. Privat sektor har dermed et mye større rekrutteringspotensial overfor innvandrere som er nyankomne og som eventuelt mangler høyere eller relevant utdanning. Denne gruppen utgjør en betydelig andel av innvandrerne totalt siden innvandringen til Norge har vært relativt høy de siste årene. Mange av de samme hovedtrekkene fra tabell 1 går igjen i tabell 3 når det gjelder innvandrerandeler i de tre sektorene. Vi ser for eksempel at indikatoren er høyest for bedrifter innen privat sektor og offentlige foretak. Bildet nyanseres imidlertid noe. Innen privat sektor og offentlige foretak ser vi for eksempel at indikatoren for innvandrere fra Asia, Afrika etc. er høyest for bedrifter med ansatte (indikator på 107), mens vi i tabell 1 kan se at den gjennomsnittlige andelen innvandrere fra samme område var høyest blant bedrifter med ansatte. Denne forskjellen kommer nettopp av at indikatoren tar hensyn til muligheten til å rekruttere innvandrere. Forklaringen er at bedrifter innen privat sektor og offentlige foretak med ansatte jevnt over er lokalisert i regioner med lavere andeler innvandrere fra Asia, Afrika etc. blant de bosatte enn det de større bedriftene i samme sektor er. Siden de dermed (i gjennomsnitt) har lavere andeler av innvandrere i sine lokale arbeidsmarkeder enn det de større bedriftene har, får de en høyere indikator selv om den gjennomsnittlige andelen innvandrere blant de ansatte er noe lavere enn blant de største bedriftene. Tabell 2 viser at det er innen privat sektor og offentlige foretak vi finner den høyeste andelen bedrifter uten noen ansatte innvandrere blant bedrifter med minst ti ansatte (42,9 prosent). Som vi så ovenfor var den gjennomsnittlige 16 Statistisk sentralbyrå

17 Notater 11/2011 Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter innvandrerandelen høyere i denne sektoren enn i statlig og i kommunal/ fylkeskommunal forvaltning. Årsaken til dette tilsynelatende paradokset ligger i at det innen privat sektor og offentlige foretak også er mange bedrifter med relativt høye innvandrerandeler blant sine ansatte. Spredningen av innvandrerandeler i bedrifter er altså større her enn i kommunal/fylkeskommunal og statlig forvaltning. Som vi kan lese ut fra tabell 2 hadde nesten en fjerdedel av bedriftene med minst ti ansatte innen privat sektor og offentlige foretak en innvandrerandel på minst 10 prosent (14,8 + 8,5 + 1,5 + 0,1 prosent), og dette trekker naturligvis gjennomsnittet opp. I tabell 2 ser vi videre at det ikke er noen bedrifter med 250 ansatte eller flere i statlig eller i kommunal/fylkeskommunal forvaltning som ikke har noen innvandrere blant sine ansatte. Selv om vi i tabell 1 ser at den gjennomsnittlige innvandrerandelen blant bedrifter i denne størrelsen er lavere innen statlig forvaltning enn innen privat sektor og offentlige foretak (henholdsvis 7,4 og 8,9 prosent), ser vi i tabell 2 at det er færre bedrifter av denne størrelsen i statlig forvaltning som har en gjennomsnittlig innvandrerandel på mellom en og fire prosent enn det er innen privat sektor og offentlige foretak (henholdsvis 35,6 og 43,5 prosent). Videre ser vi at det er flere bedrifter med innvandrerandeler på mellom fem og ni prosent i statlig forvaltning enn innen privat sektor og offentlige foretak (henholdsvis 40,0 og 28,8 prosent). Dette bekrefter bildet av at spredningen i innvandrerandeler er større innen privat sektor og offentlige foretak enn innen statlig forvaltning. Bedrifter innen privat sektor og offentlige foretak er mindre ensartet enn bedrifter i statlig forvaltning når det gjelder blant annet krav til utdanning og språkkunnskaper, noe som igjen gjør at potensialet for å rekruttere innvandrere varierer mer mellom bedrifter innen privat sektor og offentlige foretak enn innen statlig forvaltning Tabeller med gjennomsnittlige innvandrerandeler i bedrifter Tabellene i dette kapitlet er av samme type som tabell 1 forklart under punkt 2.1. Tabell 4 viser den gjennomsnittlige innvandrerandelen blant de ansatte i bedrifter med minst ti ansatte etter næring og innvandrernes kjønn og todelte landbakgrunn. Vi ser at den gjennomsnittlige andelen innvandrere i bedrifter med minst ti ansatte i alt er 7,0 prosent. Når det gjelder innvandrere fra EU, USA etc. er den gjennomsnittlige andelen i bedrifter med minst ti ansatte 2,1 prosent, og for de fra Asia, Afrika etc. er den 4,9 prosent. Statistisk sentralbyrå 17

18 Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter Notater 11/2011 Tabell.4. Gjennomsnittlig andel innvandrere (etter todelt landbakgrunn og kjønn) i bedrifter med minst 10 ansatte (15-74 år) etter næring. Prosent. 4. kvartal 2009 Antall bedrifter Innvandrere totalt Gjennomsnittlig andel (prosent) Innvandrere fra EU, USA etc. 1 Innvandrere fra Asia, Afrika etc ALLE NÆRINGER ,0 3,4 3,6 2,1 1,1 1,0 4,9 2,3 2, JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE ,4 3,8 1,6 2,3 1,7 0,6 3,1 2,2 1,0 01 Jordbruk ,9 4,8 2,2 2,6 1,8 0,8 4,4 3,0 1,4 02 Skogbruk ,0 2,3 0,7 1,5 1,1 0,4 1,5 1,1 0,4 03 Fiske ,5 2,7 0,9 1,9 1,5 0,4 1,6 1,1 0, BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING ,6 5,1 1,5 4,5 3,7 0,9 2,1 1,5 0,6 06 Utvinning av råolje og naturgass ,2 9,9 3,3 10,4 8,1 2,3 2,8 1,8 1,0 05, Bergverksdrift og bryting av metall ,2 1,9 0,3 1,1 1,0 0,1 1,1 0,9 0,2 09 Tjenester tilkn. bergverksdrift og utvinning ,0 5,4 1,5 4,4 3,7 0,8 2,5 1,8 0, INDUSTRI ,2 6,1 2,1 2,1 1,7 0,4 6,0 4,4 1, Prod. av nærings- og nytelsesmidler, drikke- og tobakksvarer ,2 7,2 4,9 2,1 1,5 0,6 10,0 5,8 4, Prod. av tekstiler, klær og lærvarer ,6 3,5 5,1 2,1 0,9 1,3 6,4 2,6 3, Prod. av trelast, varer av tre, papir og papirvarer ,0 5,2 0,8 1,7 1,5 0,2 4,3 3,7 0,6 18 Trykking og reprod. av innspilte opptak ,1 4,3 1,8 2,2 1,5 0,7 3,9 2,8 1, Prod. av petroleumsprod., kjemiske prod. og farmasøytiske preparater ,3 4,0 2,3 2,5 1,6 0,9 3,8 2,3 1,4 22 Prod. av gummi- og plastprodukter ,0 6,2 1,8 1,8 1,4 0,4 6,2 4,7 1,4 23 Prod. av andre ikke-metallholdige mineralprodukter ,2 5,7 0,5 1,5 1,4 0,1 4,7 4,3 0,4 24 Prod. av metaller ,5 5,0 0,6 1,6 1,4 0,2 4,0 3,6 0,4 25 Prod. av metallvarer unntatt maskiner og utstyr ,1 8,3 0,8 2,2 2,0 0,2 6,9 6,3 0,7 26 Prod. av datamaskiner og elektroniske produkter ,2 4,9 2,2 2,7 2,3 0,4 4,5 2,6 1,9 27 Prod. av elektrisk utstyr ,2 5,2 2,0 1,5 1,2 0,3 5,7 4,0 1,7 28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk ,6 5,7 0,9 2,5 2,3 0,2 4,1 3,4 0, Prod. av transportmidler ,2 6,4 0,7 2,3 2,0 0,3 4,9 4,4 0,5 31 Prod. av møbler ,4 4,9 1,5 1,9 1,7 0,2 4,5 3,2 1,3 32 Annen industriprodiksjon ,1 6,8 4,3 5,0 3,0 2,1 6,0 3,8 2,2 33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr ,4 4,8 0,5 2,2 2,1 0,1 3,1 2,7 0, ELEKTRISITET, VANN OG RENOVASJON ,2 2,6 0,6 1,1 0,9 0,2 2,1 1,7 0,4 35 Elektrisitets-, gass- og varmvannsforsyning ,6 1,0 0,5 1,0 0,7 0,2 0,6 0,3 0, Vannforsyning og avløpsvirksomhet ,5 1,9 0,7 0,9 0,6 0,3 1,7 1,3 0, Renovasjonsvirksomhet ,6 5,0 0,6 1,4 1,2 0,1 4,3 3,8 0, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET ,9 5,5 0,4 2,0 1,9 0,1 3,8 3,5 0,3 41 Oppføring av bygninger ,3 6,9 0,5 2,6 2,5 0,1 4,7 4,4 0,3 42 Anleggsvirksomhet ,9 2,0 0,8 1,1 1,0 0,1 1,8 1,1 0, Bygging av veier og jernbaner ,1 2,0 1,1 1,1 0,9 0,2 2,0 1,1 0, Bygging av vann-, kloakk-, elektrisitetsanlegg og andre anlegg ,9 1,7 0,2 1,0 1,0 0,0 0,9 0,7 0,1 43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet ,7 5,4 0,3 1,9 1,8 0,1 3,8 3,6 0, Riving og grunnarbeid ,0 1,8 0,2 0,8 0,7 0,1 1,2 1,1 0, Elektrisk installasjonsarbeid ,6 3,4 0,2 1,5 1,4 0,1 2,1 2,0 0, Ferdiggjøring av bygninger ,0 13,4 0,6 4,1 3,9 0,2 9,9 9,5 0, Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet ,7 10,3 0,4 3,0 2,9 0,1 7,7 7,4 0, VAREHANDEL, MOTORVOGNREPARASJONER ,9 3,1 2,8 1,6 0,9 0,7 4,3 2,2 2,1 45 Handel med og reparasjon av motorvogner ,5 4,1 0,4 1,3 1,1 0,2 3,2 3,0 0, Handel med motorvogner, unntatt motorsykler ,5 3,0 0,5 1,1 0,8 0,3 2,4 2,2 0, Reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler ,4 5,2 0,2 1,4 1,3 0,1 4,1 3,9 0, Handel med utstyr til motorvogner, handel og rep. av motorsykler ,0 3,4 0,6 1,5 1,2 0,3 2,6 2,3 0,3 46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner ,0 3,4 1,6 2,3 1,6 0,8 2,7 1,8 0, Agenturhandel ,5 3,4 2,1 3,2 2,3 0,9 2,3 1,1 1, Engroshandel med jordbruksvarer og levende dyr ,0 2,2 1,8 1,1 0,6 0,5 2,8 1,6 1, Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler ,3 6,5 2,8 2,6 1,5 1,0 6,7 4,9 1, Engroshandel med hush.varer og varer til pers. bruk 571 5,6 3,0 2,7 2,9 1,5 1,4 2,8 1,5 1, Engroshandel med IKT-utstyr ,3 3,1 1,2 2,5 1,8 0,7 1,8 1,4 0, Engroshandel med andre maskiner og annet utstyr ,1 3,1 1,0 2,2 1,7 0,5 1,8 1,4 0,5 18 Statistisk sentralbyrå

19 Notater 11/2011 Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter Tabell.4 (forts.). Gjennomsnittlig andel innvandrere (etter todelt landbakgrunn og kjønn) i bedrifter med minst 10 ansatte (15-74 år) etter næring. Prosent. 4. kvartal 2009 Antall bedrifter Innvandrere totalt Gjennomsnittlig andel (prosent) Innvandrere fra EU, USA etc. 1 Innvandrere fra Asia, Afrika etc Engroshandel med spesialisert vareutvalg ellers ,1 3,1 1,0 2,0 1,6 0,4 2,1 1,5 0, Uspesifisert engroshandel ,7 2,1 0,7 1,1 0,8 0,3 1,7 1,3 0,4 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner ,5 2,7 3,8 1,3 0,5 0,8 5,2 2,2 3, Butikkhandel med brett vareutvalg ,8 3,2 4,6 1,1 0,4 0,7 6,8 2,8 4, Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger ,2 3,5 4,7 2,5 1,6 0,9 5,7 2,0 3, Detaljhandel med drivstoff til motorvogner ,8 4,2 2,6 1,1 0,5 0,5 5,8 3,7 2, Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger ,4 3,1 1,2 1,2 0,7 0,4 3,2 2,4 0, Butikkhandel med andre hush.varer i spesialforretninger ,2 2,5 1,8 1,3 0,7 0,6 2,9 1,8 1, Butikkhandel med bøker, musikkart. Og andre fritidsart ,0 1,5 1,5 1,5 0,9 0,7 1,4 0,7 0, Annen butikkhandel i spesialforretninger ,4 1,0 5,3 1,5 0,3 1,2 4,9 0,7 4, Torghandel og detaljhandel utenom utsalgssted ,1 3,7 3,5 2,8 1,2 1,6 4,4 2,5 1, TRANSPORT OG LAGRING ,6 4,4 1,3 1,6 1,2 0,5 4,0 3,2 0,8 49 Landtransport og rørtransport ,9 5,4 0,4 1,5 1,4 0,1 4,3 4,0 0, Transport med jernbane ,9 3,0 1,9 1,2 0,8 0,4 3,8 2,2 1, Annen landtransport med passasjer ,4 9,8 0,6 1,1 0,9 0,2 9,3 8,9 0, Godstransport på vei og rørtransport ,0 3,7 0,3 1,7 1,6 0,1 2,2 2,1 0,2 50 Sjøfart ,8 1,5 1,4 1,6 1,0 0,6 1,2 0,5 0,7 50.1, 50.3 Passasjertransport på vann ,2 1,7 1,5 2,1 1,2 0,9 1,1 0,5 0,6 50.2, 50.4 Godstransport på vann ,7 1,4 1,3 1,5 0,9 0,5 1,3 0,5 0,8 51 Lufttransport ,5 2,4 2,1 2,9 1,7 1,2 1,5 0,7 0,8 52 Lagring og andre tjenester tilknyttet transport ,4 3,7 1,6 1,9 1,2 0,7 3,4 2,5 0,9 53 Post og distribusjonsvirksomhet ,5 5,0 2,5 1,1 0,6 0,6 6,4 4,5 1, OVERNATTINGS- OG SERVERINGSVIRKSOMHET ,9 7,6 8,3 3,6 2,1 1,6 12,3 5,6 6,8 55 Overnattingsvirksomhet ,9 6,0 10,8 4,2 2,1 2,1 12,7 4,0 8,7 56 Serveringsvirksomhet ,5 8,3 7,2 3,4 2,1 1,3 12,1 6,3 5, Restaurantvirksomhet ,3 8,5 6,8 3,3 2,0 1,3 12,0 6,5 5, Cateringsvirksomhet og kantiner drevet som selvst. Virks ,5 8,5 12,0 3,9 2,3 1,6 16,6 6,2 10, Drift av barer ,2 5,5 2,8 3,6 2,8 0,8 4,6 2,7 2, INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON ,2 3,4 1,7 2,6 1,8 0,8 2,6 1,6 1,0 58 Forlagsvirksomhet ,4 2,8 1,6 2,5 1,6 0,9 1,9 1,2 0,7 59 Film-, video- og tv-programprod., utgivelse av musikkog lydopptak ,3 2,7 2,6 1,7 1,0 0,7 3,6 1,7 1,9 60 Radio og fjernsynskringkasting ,2 2,8 1,4 1,1 0,8 0,3 3,1 2,0 1,1 61 Telekommunikasjon ,4 3,7 1,7 2,2 1,6 0,6 3,1 2,1 1,0 62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi ,7 4,1 1,6 3,1 2,4 0,7 2,5 1,7 0,9 63 Informasjonstjenester ,8 3,5 2,2 2,3 1,6 0,6 3,5 1,9 1, FINANSIERINGS- OG FORSIKRINGSVIRKSOMHET ,0 1,2 1,8 1,4 0,6 0,8 1,6 0,6 1,0 64 Finansieringsvirksomhet ,7 0,9 1,8 1,1 0,4 0,7 1,6 0,5 1,1 65 Forsikringsvirks. Og pensjonskasser ikke underlagt off. trygdeordn ,2 1,2 2,0 1,9 0,8 1,1 1,3 0,4 0,9 66 Tjenester tilkn. Finansierings- og forsikringsvirksomhet 163 3,9 2,2 1,7 2,2 1,2 1,0 1,7 1,0 0, TEKNISK TJENESTEYTING, EIENDOMSDRIFT ,4 3,5 3,0 2,9 1,8 1,2 3,5 1,7 1,8 68 Omsetning og drift av fast eiendom ,5 3,1 2,4 1,5 0,9 0,6 4,0 2,3 1,7 69 Juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting ,1 0,7 2,4 0,9 0,3 0,6 2,2 0,4 1,8 70 Hovekontortjenester og administrativ rådgiving ,1 2,0 3,1 2,8 1,5 1,4 2,3 0,6 1,7 71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirks., teknisk prøving og analyse ,3 4,7 2,6 3,8 2,5 1,2 3,5 2,1 1,3 72 Forskning og utviklingsarbeid ,2 6,2 5,1 6,6 3,9 2,7 4,6 2,3 2,3 73 Annonse- og reklamevirks. Og markedsundersøkelser 186 5,1 2,8 2,3 2,4 1,2 1,1 2,7 1,5 1, Annnen faglig, vitensk. Og tekn. Virks., og veterinærtjenester ,6 6,2 6,5 4,8 2,8 2,0 7,9 3,4 4,5 Statistisk sentralbyrå 19

20 Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter Notater 11/2011 Tabell.4 (forts.). Gjennomsnittlig andel innvandrere (etter todelt landbakgrunn og kjønn) i bedrifter med minst 10 ansatte (15-74 år) etter næring. Prosent. 4. kvartal 2009 Antall bedrifter Innvandrere totalt Gjennomsnittlig andel (prosent) Innvandrere fra EU, USA etc. 1 Innvandrere fra Asia, Afrika etc FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING ,1 6,9 7,2 2,5 1,3 1,1 11,6 5,6 6,1 77 Utleie- og leasingvirksomhet ,8 4,6 1,2 2,1 1,7 0,5 3,6 2,9 0,7 78 Arbeidskrafttjenester ,1 8,5 4,7 3,1 2,0 1,1 10,0 6,4 3,6 79 Reisebyrå- og reisearrangørvirks. og tilknyttede tjenester ,1 2,5 6,6 5,4 1,3 4,1 3,7 1,2 2,5 80 Vakttjenester og etterforskning ,6 4,7 0,9 1,0 0,7 0,3 4,6 3,9 0,7 81 Tjenester tilknyttet eiendomsdrift ,0 9,3 13,7 2,0 1,0 1,0 21,0 8,3 12, Kombinerte tjenester tilkn. eiendomsdrift ,5 3,9 9,6 1,8 0,9 0,8 11,8 3,0 8, Rengjøringsvirksomhet ,8 16,4 19,4 2,4 1,2 1,2 33,4 15,2 18, Beplantning av hager og parkanlegg ,0 1,9 3,0 2,1 1,1 1,0 2,9 0,9 2,0 82 Annen forretningsmessig tjenesteyting ,8 3,2 3,6 2,3 1,0 1,2 4,6 2,2 2,4 84 OFF. ADM., FORSVAR OG SOSIALFORSIKRING ,5 1,3 2,1 1,2 0,5 0,7 2,3 0,8 1, Off. adm. og forvaltning ,8 1,4 2,4 1,3 0,6 0,8 2,5 0,9 1, Generell offentlig administrasjon ,0 1,0 2,0 1,0 0,4 0,6 2,0 0,6 1, Off. adm. tilkn. helse, undervisn., kirke, kultur og miljø ,3 1,7 3,6 1,6 0,6 1,1 3,7 1,1 2, Off. adm. tilkn. næringsvirks. og arbeidsmarked ,2 2,1 2,1 1,9 1,0 0,8 2,3 1,0 1, Off. adm. tilknyttet utenriks- og sikkerhetssaker ,5 0,8 0,7 0,6 0,3 0,2 0,9 0,4 0, Utenrikssaker og forsvar ,5 0,8 0,7 0,5 0,3 0,2 1,0 0,5 0, Retts- og fengelsvesen ,7 0,8 0,8 0,6 0,4 0,3 1,1 0,5 0, Politi- og påtalemyndighet ,4 0,5 0,9 0,4 0,1 0,3 1,0 0,4 0, Brannvern ,2 1,1 0,1 0,9 0,8 0,1 0,3 0,3 0, Trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning ,0 1,7 3,3 1,4 0,4 1,0 3,6 1,3 2,3 85 UNDERVISNING ,3 1,7 3,6 2,4 0,8 1,7 2,9 0,9 2, Førskole- og grunnskoleundervisning ,3 1,1 3,2 1,8 0,4 1,4 2,4 0,7 1, Undervisning på videregående skoles nivå ,6 2,6 4,0 3,5 1,6 2,0 3,0 1,0 2, Undervisning i høyere utdanning ,9 4,3 4,6 5,0 2,3 2,7 3,9 2,0 1, Annen undervisning ,7 3,5 6,1 4,1 1,5 2,6 5,6 2,1 3, Tjenester tilknyttet undervisning ,8 0,5 3,4 2,1 0,3 1,9 1,7 0,2 1, HELSE- OG SOSIALTJENESTER ,9 1,7 6,2 2,2 0,5 1,7 5,7 1,2 4,5 86 Helsetjenester ,8 1,7 5,0 3,2 0,9 2,4 3,5 0,9 2, Sykehustjenester ,4 1,9 4,6 3,3 0,9 2,4 3,1 0,9 2, Lege- og tannlegetjenster ,7 2,3 6,5 4,1 1,3 2,8 4,6 1,0 3, Andre helsetjenester ,9 1,4 4,6 2,7 0,6 2,1 3,2 0,8 2,4 87 Pleie- og omsorgstjenster i institusjon ,3 2,1 6,3 2,0 0,5 1,5 6,3 1,6 4, Pleie- og omsorgstjenester i institusjon ,4 1,3 9,0 2,0 0,3 1,7 8,3 1,1 7, Inst. og bof.skap innen omsorg for ps. utv.hemmede, ps. helsearb. og rusmidl.omsorg ,5 2,3 4,2 1,5 0,5 1,0 5,0 1,9 3, Inst. og bof.skap innen omsorg for eldre og funksjonshemmede ,1 2,3 5,7 2,2 0,6 1,6 5,9 1,8 4, Andre omsorgsinstitusjoner ,8 3,2 2,6 2,1 1,1 1,0 3,6 2,1 1,6 88 Sosiale omsorgstjenester uten botilbud ,1 1,6 6,5 2,0 0,4 1,6 6,2 1,2 4, Sosialtjenester uten botilbud for eldre og funksjonshemmede ,1 1,3 4,7 1,9 0,3 1,6 4,2 1,0 3, Andre sosialtjenester uten botilbud ,4 1,6 6,8 2,0 0,4 1,6 6,4 1,3 5, Sosialtjenester uten botilbud for barn og ungdom ,5 1,0 7,6 2,0 0,3 1,7 6,6 0,7 5, Andre sosialtjenester uten botilbud ikke nevnt annet sted ,9 4,2 3,8 1,9 0,8 1,1 6,0 3,3 2, PERSONLIG TJENESTEYTING ,4 3,2 4,1 2,9 1,4 1,5 4,5 1,8 2,6 90 Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet. 78 8,9 5,0 4,0 5,5 3,1 2,3 3,5 1,8 1,6 91 Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirskomhet ,6 2,1 4,4 3,8 1,2 2,6 2,8 1,0 1, Lotteri- og totalisatorspill, sports- og fritidsakt. og drift av fornøyelsesetabl ,7 3,7 3,0 3,0 1,7 1,3 3,7 2,0 1,7 94 Aktiviteter i medlemsorganisasjoner ,8 2,5 3,3 2,8 1,4 1,4 3,0 1,1 1, Næringslivs- og arbeidsgiverorganisasjoner og yrkessammenslutninger ,8 1,3 1,5 1,7 0,6 1,1 1,2 0,8 0, Arbeidstakerorganisasjoner ,7 0,9 3,7 1,6 0,3 1,4 3,0 0,6 2, Aktiviteter i andre medlemsorganisasjoner ,5 2,9 3,6 3,1 1,6 1,5 3,3 1,3 2, Religiøse organisasjoner ,9 3,3 3,6 3,5 1,9 1,6 3,4 1,4 2, Partipolitiske organisasjoner ,7 0,4 2,3 0,9 0,2 0,8 1,8 0,2 1, Aktiviteter i andre medlemsorganisasjoner ikke nevnt annet sted ,0 2,4 3,6 2,5 1,2 1,4 3,4 1,2 2, Annen tjenesteyting, lønnet arbeid i husholdninger, og int. org. og organer ,5 3,7 6,7 1,8 0,7 1,2 8,6 3,1 5,6 1 EU, USA etc.: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 2 Asia, Afrika etc.: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. 20 Statistisk sentralbyrå