Kristen Friskole 2015 nr 3/4 ISSN Redaksjonen avsluttet 19. november 2015

Transkript

1 KRISTNE FRISKOLERS FORBUND (KFF) Tlf Fax E-post: Storgata 10 B, 0155 Oslo Kristen Friskole 2015 nr 3/4 ISSN Redaksjonen avsluttet 19. november 2015 Innholdsoversikt Leder v/generalsekretæren s. 1 Kurs og konferanser s. 2 Politiske saker s. 3 Lover og regler s. 5 Høringer s. 6 Pedagogikk/ideologi s. 8 Organisasjonssaker s. 8 LEDER: Kapitalkostnader igjen Av generalsekretær Jan Erik Sundby I innstillingen til ny friskolelov leverte Stortingsflertallet følgende viktige merknad: "Flertallet (H, Frp, KrF, V og Sp) ber regjeringen utrede hvordan kostnader til bygg bør innlemmes i tilskuddsgrunnlaget og utrede innlemming av avskrivning av varige driftsmidler i tilskuddsgrunnlaget til friskolene." Endelig er det her et tydelig signal om at kapitalkostnader skal bli en del av tilskuddsgrunnlaget. Friskoler har per i dag ingen støtte til anskaffelse eller leie av skolebygg. Dersom vi tar utgangspunkt i regnskapsførte avskrivninger per elev i offentlig skole, er det behov for ca 235 mill kr for å dekke opp tilsvarende beløp for elever i friskoler, inkludert bibelskolene. Det er fint at regjeringspartiene er med på gode formuleringer i den nevnte innstilllingen, men de foreslår ingen økning i støtten i budsjettet. Vi håper at KrF får gjennomslag for sitt forslag om en påplussing i budsjettet på 30 mill kr. Da kommer vi opp i 50 mill kr og er et lite stykke på vei. Vi ser at avskrivninger av skolebygg øker i kommuner og fylkeskommuner, men er fortsatt på et lavt nivå. Det lave nivået har sannsynligvis sammenheng med at avskrivninger er en relativt ny øvelse i kommunal regnskapsføring og heller ikke har noen direkte betydning for det kommunale kontantregnskapet. Mange verdifulle, men eldre bygg er ikke med i avskrivningsgrunnlaget. På sikt vil dette endre seg og det ser vi på den relativt store økningen fra år til år. Økte avskrivninger skyldes både at det bygges mye nytt og at det gjennomføres en del rehabiliteringer som aktiveres i de kommunale regnskapene. Regnskapene skiller ikke på rehabilitering og nybygg. Både tallene i KOSTRA og en konsulentutredning viser at kommuner vedlikeholder mindre enn normen for skolebygg og heller velger store rehabiliteringer år om annet. Konsekvensen blir at de midlene som skulle vært benyttet til årlig vedlikehold i stedet ender opp i investeringer og dermed faller utenfor tilskuddsgrunnlaget. Vi tror også at rentekompensasjonsordningen som kommuner kan benytte både ved nybygg og rehabilitering av skoler, bidrar til økt investering og mindre løpende vedlikehold. KFF anser det derfor som viktig å koble tilskuddsgrunnlaget til avskrivninger. Det gir en mer robust modell og framfor alt en høyere tilskuddssats. Vi har blitt overrasket av at både H og Ap har blitt opptatt av at tilskudd til avskrivninger kan gjøre staten til en slags medeier. Marianne Aasen (KUF-komiteen, AP) stilte følgende spørsmål til oss da vi var på høring i komiteen om budsjettet: "Hvordan ser dere på mulighetene for å ramme inn situasjonen som oppstår når staten med kapitaltilskudd subsidierer innskudd i kapital og at det på den måten kan bygges opp verdier som siden kan selges?" 1

2 Det saklige svaret på dette er at ved avvikling av en skole er det bestemmelser i økonomiforskriften som sikrer at staten kan inndra avsatte fond eller formuesgjenstander som er finansiert med slike fondsavsetninger. Så kan det skje at man selger med tap eller fortjeneste i forhold til verdien ført i balansen. Vi mener at slike verdier i første rekke er knyttet til tomteverdien. Tomt avskrives ikke og vi vil ikke få tilskudd som reflekterer anskaffelse av tomt. Salg er derfor en risiko som påhviler eier og som av og til kan gi tap og andre ganger noen inntekter. En del kommuner vet hvor lite man får for en nedslitt skolebygning på landet. Kapitalkostnader er ikke bare avskrivninger, de omfatter også renter. Vi mener derfor at et fullstendig kostnadsgrunnlag også må omfatte renteutgifter. Her er det ikke like enkelt å finne et godt tallgrunnlag i kommuneregnskapene, men det er rimelig enkelt å beregne en rentekomponent i tillegg til komponent for avskrivninger. KURS OG KONFERANSER Kurs siden sist KFF-KSS-kurs Det har vist seg populært med små KFF-KSS-kurs spredt utover i året. Når noen overtar ansvaret eller føler behov for litt oppfrisking, er det godt at det ikke er så lenge til neste kurs. Vårens siste var i juni, med ti deltagere, og i høst har det vært kurs i både september og november med hhv 12 og fem deltagere. Når gruppene er såpass små, ligger det godt til rette for tilpasset opplæring. Seksjonssamling for fagskolene i august De andre skoleslagene hadde dagskonferanser i vår, og 19. august var det de tre fagskolenes tur. Det ble en flott samling med nyttig erfaringsutveksling og samtale om felles utfordringer. Styrekurs 30. september gikk høstens kurs for styremedlemmer og nye skoleledere av stabelen. 23 deltagere fra 12 skoler og én skoleeier fikk med seg temaer som ny friskolelov, ansettelsespraksis, styrets ansvar, økonomi, påvirkning, kvalitetssikring og tilsyn. Kurset, som kjøres jevnlig, er nyttig både for nye styremedlemmer og som oppfriskning for gamle travere. Skolelederkonferansen 2015 Konferansen ble avholdt oktober, også i år på Scandic Oslo Airport. Evalueringsskjemaene fra konferansen viser at de aller fleste er godt fornøyd, både med informasjonen på forhånd, hotellet og innholdet i konferansen. Forbedringspotensiale er der alltid, og noen har gitt gode forslag til forbedringer og til temaer for de neste konferansene. Dette var første konferanse uten representantskapsmøte, det gjorde bl.a. at programmet ble litt mindre tett noe mange satte pris på. Dere finner bilder fra konferansen flere steder i dette bladet. Kursplaner for resten av 2015 og hele 2016 Program og påmelding for alle kurs finnes etter hvert på Kurs om å starte ny skole KFF har hatt slike kurs i januar i flere år, der vi inviterer personer/grupper som planlegger å starte ny friskole til en dags arbeid med søknaden. Fra og med dette skoleåret er søknadsfristen til U-dir forskjøvet fra 1. april til 1. februar, derfor er kurset flyttet til 25. november. KFF-KSS-kurs Det første kurset med opplæring i kvalitetssikringssystemet for grunn-, videregående og bibelskoler er tirsdag 12. april og det neste mandag 20. juni. Begge blir avholdt på KFFs kontor, det blir få deltagere (6-12) og god mulighet for spørsmål. 2

3 Servicepersonalkurs mars Til våren er det igjen tid for det populære kurset for alle ansatte som ikke er i undervisningsstilling, i alle skoleslag: De som arbeider i drift, rengjøring, administrasjon, internat, kjøkken/kantine og med IKT. Forrige gang, i 2014, var vi på nippet til å måtte si nei til noen pga stor pågang. Denne gangen har vi derfor flyttet kurset til Scandic Hotel Helsfyr med bedre plass og litt høyere standard og regner med stor pågang. På de fagspesifikke seminarene har vi denne gangen tenkt å satse på den kunnskap og kompetanse som finnes på skolene, med god tid til erfaringsutveksling. Sett av datoene nå, program kommer over nyttår. Seksjonskonferanser Vårens dagskonferanser for skolelederne i tre skoleslag ga mersmak. Særlig bibelskolene og de videregående skolene var positive til at de fikk drøftet viktige lederutfordringer i ro og mak, med hele sekretariatet til stede og de fleste skolene representert. Også høstens samling for fagskolene var vellykket. Programmet blir satt opp av sekretariatet i samarbeid med seksjonsleder, ut fra ønsker som kommer fra skoleledere og gjerne til oppfølging av saker som ble tatt opp på skolelederkonferansen men fikk for lite tid til å bli skikkelig behandlet. Datoene for konferansene i 2016 er: Mandag 14. mars. Fagskole Mandag 4. april. Bibelskole Mandag 11. april. Grunnskole Mandag 18. april. Videregående skole Styrekurs Høsten 2016, når ny forskrift til friskoleloven er på plass, blir det flere regionale kurs for styremedlemmer. Vi legger opp til en storsatsing for å heve kompetansen i samtlige styrer i skoler etter friskoleloven og voksenopplæringsloven. Kursene vil bli holdt på ettermiddag/kveld, og skolene kan selvsagt selv bestemme hvilket av kursene de vil delta på, ut fra geografi og hvilke datoer som passer. Vi utfordrer skolene til å sende så mange som mulig. Her er datoene: Tirsdag 20. september. Kristiansand Torsdag 22. september. Stavanger Søndag 25. september. Oslo Onsdag 28. september. Bergen Onsdag 9. november. Oslo Andre kurs Tirsdag 5. april. Regelverkkurs for grunn-, videregående og bibelskoler. Mai. Kurs om og ved Statens Pensjonskasse oktober. Skolelederkonferansen, med forkurs. POLITISKE SAKER Møte med statssekretæren KFF hadde møte med statssekretær Birgitte Jordahl i KD 18. juni. Flere saker ble tatt opp. - Godkjenningsordninger I proposisjonen til ny friskolelov heter det at når det gjelder hensynet til kommuners og fylkeskommuners uttalelser om godkjenning av nye skoler, videreføres gjeldende praksis. Det samme sier KUF-komiteen i sitt sammendrag, mens de tidligere i innstillingen sier at det er en innstramming av lovverket. KD var ikke klar over uttalelsen om innstramming og betraktet det nærmest som en skrivefeil. KFF uttrykte overraskelse over at skrivet om innstramming i godkjenning av kap. 4-skoler har blitt lagt til grunn også i forbindelse med flytting av bibelskoler. Dette er en ny praksis som de angjeldende skolene ikke kunne vite om. KD understreket at flyttesaker ikke skal ha samme søknadsfrister som driftsendringer ellers, men behandles løpende. U-dir sier de vil gjøre det hvis mulig, men mener at skolene i utgangspunktet bør forholde seg til fristen. KFF formidlet ellers at skrivet virker mer innskrenkende enn nødvendig. 3

4 - Voksne elever i vgs Det er bra at både KD og i enda sterkere grad KUF-komiteflertallet vil åpne for større muligheter for tilbud til voksne elever i friskoler. Komiteen ber om en utredning av voksnes tilbud i friskoler parallelt med den varslede stortingsmeldingen om livslang læring. KFF håper å bli tatt med på råd i dette arbeidet. - Kostnader til skolebygg Komiteens flertall har uttalt at tilskuddsgrunnlaget i større grad bør ta utgangspunkt i reelle kostnader knyttet til skoledrift. De ber om at KD utreder hvordan kostnader til bygg og avskrivninger av varige driftsmidler bør innlemmes i tilskuddsgrunnlaget. KFF ser fram til en slik utredning og mener det vil være en styrke om friskoleorganisasjonene trekkes med i arbeidet. Jordahl problematiserte eiendomsretten til bygg ved opphør av skoler. - Styrets ansvar I U-dirs årsrapport om tilsyn legges det betydelig vekt på at styrene for friskolene ikke er gode nok og at de gjennomgående i for liten grad er klar over sitt ansvar. KFF har holdt kurs for styremedlemmer i 20 år og har betydelig erfaring med dette. Videre har KFF utarbeidet et digitalisert kvalitetssikringssystem for å oppfylle kravene til forsvarlig system i friskoleloven 5-2. KFF utfordret KD til å komme med bidrag til å styrke dette arbeidet, men fikk ikke gehør for det. - Offentlige satsinger KD setter i gang mange satsinger for å styrke skolevirksomheten i landet, ofte rettes disse satsingene utelukkende mot kommunene og fylkeskommunene som skoleeiere og mot den offentlige skolen. KFF ønsker at friskolene, selv om de utgjør en liten del av skolesystemet, blir regnet med ved planlegging av ulike reformer og satsinger parallelt med den offentlige skolen og at det tas hensyn til ulikheter i struktur. - Markedsføring av friskoler Friskolene har betydelige markedsføringskostnader og må sikkert ha det fortsatt i egen regi. Vi mener imidlertid det burde være et offentlig anliggende å bidra til å gjøre friskoletilbud kjent. Kommuner og fylkeskommuner motarbeider ofte disse skolene, særlig i oppstartfaser og ved nye tilbud. Her kunne KD i en eller annen form bidra til at friskoletilbud kan gjøres kjent. Utfordringen ble drøftet og vil bli tatt opp igjen senere. - Endringer i kapittel 4 i Voksenopplæringsloven (VOL) En del paragrafer i friskoleloven gjelder i VOL. Det vil være behov for noen tekniske forandringer, og KD mottar gjerne en oversikt fra KFF. Slike forandringer kan gjennomføres av lovavdelingen i Justisdep. uten politisk behandling. Det er ingen planer om endringer i VOL ellers. Utenlandske elever ved bibelskolene De kristne dagsavisene har i høst skrevet en del om at andelen utenlandske elever ved bibelskolene til dels er stor, én av skolene har i år bare elever med utenlandsk statsborgerskap. De fleste skolene har stort sett norske elever. Flere skoler har tatt kontakt med KFF i det siste for å se om inntaksreglementet kan gi mulighet for å begrense en ny, stor tilstrømning av utenlandske elever. KFF var i oktober i møte med KD om denne situasjonen og fikk forståelse for at innføring av en kvoteordning kunne løse denne utfordringen. Vi har etter møtet sendt et notat der vi skisserer hvordan dette kan ordnes og venter at det vil komme et forslag til forskriftsendring. KFF er i dialog med bibelskolene om saken. Statsbudsjettet Den største skuffelsen i statsbudsjettet var mangelen på et skikkelig kapitaltilskudd (se lederen, s. 1). Når det gjelder driftsstøtten er det svært beskjedne økninger for 2016, noen vil også få nedgang. For videregående skoler og dermed også for bibelskoler øker satsene med bare 0,4 1,5 %. Eksempelvis er økningen for studiespesialisering på 0,6 %. For studieprogram naturbruk er det en nedgang på 1,3 %. For grunnskolene er situasjonen noe bedre med en økning på litt over 2 % for barnetrinnet og ca 3 % for ungdomstrinnet, men dette gir heller ikke større handlingsrom i budsjettene. Økt naturfagtimetall vil øke satsene på barnetrinnet fra høsten Fagskolene ligger på 2,6 3,1 % økning. 4

5 Økt lærertetthet småskolen Fra høsten 2015 er det bevilget 200 mill. kroner til en ny øremerket tilskuddsordning til økt lærertetthet på trinn. Mottakerne av tilskuddet er kommuner som ligger over landsgjennomsnittet for gruppestørrelse 2 på trinn i GSI, ikke enkeltskoler. I beregningen av gruppestørrelse er det tatt utgangspunkt i kommunale skoler. KFF har spurt hvorfor ikke disse midlene også gis til friskoler. KD har svart at midlene vil bli regnskapsført i kommunenes driftregnskaper f.o.m regnskapet og være med i beregningsgrunnlaget for tilskuddssatsene for private skoler f.o.m Midlene skal benyttes til lærerstillinger til undervisning på trinn, utover det står kommunene fritt til å avgjøre bruken. Kanskje noen friskoler kan inkluderes i vertskommunens opplegg? LOVER OG REGLER Alle de følgende sakene er fra møter mellom U-dir og friskoleorganisasjonenes kontaktforum (FK). Innleie av tjenester FK problematiserte at KD i tilknytning til tilsynssaken ved Akademiet-skolene bruker formuleringer som åpner for at alle ansatte på en skole kan leies inn fra et bemanningsselskap som kan være et søsterselskap til skolen. KD legger med dette til rette for at den desidert største utgiftsposten for mange skoler kan anvendes til å betale et selskap som helt legalt kan beregne en markedsmessig gevinst på sine tjenester. KFF mener at KUF-komiteen hadde en annen intensjon med sine merknader til ny friskolelov enn det KD her legger til grunn. U-dir svarte at alle midler skal komme elevene til gode og at organisasjonsmodellen må være tilpasset dette overordnede formålet. "står tilbake" Økonomiforskriften til privatskoleloven, 12, 2. ledd, har følgende formulering om investeringsfond: "Avgjerdsretten til styret etter kapittel 5 kan ikkje delegerast. Reglane om avgjerdsretten til styret står tilbake dersom lov eller vedtekter legg avgjerdsretten til eit organ som er overordna styret, men fritar ikkje styret for ansvaret for at reglane i desse forskriftene blir haldne." Dette betyr, sier U-dir, at vedtektene kan gi generalforsamlingen rett til å ta beslutninger om avsetning til investeringsfond og slik ev. overstyre styret. Styret må da selv vurdere om vedtaket i saken er problematisk for deres eget ansvar og deres løsning på saken. Internatmiljø I forbindelse med tilsyn ved Nordborg skoler påpekte U-dir at skolen drev ulovlig utleievirksomhet ved internatet når skolen leide ut ledige rom til utenforstående i skoleåret. I den forbindelse sier U-dir at de legger vekt på at internatet er elevenes bosted og hjem i skoleåret og at de har behov for et trygt bomiljø. KFF påpekte at privatskoleloven ikke setter krav til internatvirksomheten utover det forretningsmessige ( 2-2) og etterlyste hvilket grunnlag og hvilken hjemmel U-dir har når skolens vurdering av hva som er akseptable løsninger for elevmiljøet utenom skolen overprøves som i dette tilfellet. Betyr dette at U-dir prinsipielt mener at personer utenom skolens ansatte og elever ikke skal kunne oppholde seg i internatet? U-dirs svar er at internatet er til egne ansatte eller elever, ikke til utenforstående. Elevene har krav på et trygt bomiljø. Eventuell utvidet virksomhet må være godkjent som Annen virksomhet dersom den skal være lovlig. Bortbygsling av grunn Flere skoler har store skoleanlegg og har av ulike grunner solgt deler av grunneiendommen til andre, uten at det godkjente skoleanlegget er berørt. Inntektene fra disse salgene har så langt vi kjenner til kommet skolene og dermed elevene til gode, selv om det også er mulig for eier å ta ut disse inntektene. Et alternativ til salg av grunn er bygsling en langsiktig leieavtale som langt på vei gir bygsler samme rettigheter som eier og i tillegg en mulighet etter gjeldende lov og regler til å ta over eiendommen. Bygsling kan av flere grunner, både juridiske forhold og kontantstrøm, være mer hensiktsmessig enn salg. Siden skolen fremdeles vil være eier, svarte U-dir, kan bygsling ikke settes på linje med salg i lovens forstand, men må betraktes som utleie med de begrensninger som ligger der. 5

6 Saksbehandling av endringssøknader fra kap. 4-skoler Det har tidligere vært argumentert for at endringssøknader fra eksisterende skoler bør kunne få en rask og forenklet behandling, men det er uklarhet om hvilke regler som gjelder. Det gjelder f.eks. forandring av elevtall, faginnhold og eksamensform, samt flytting til nye lokaler. U-dir erkjente at de hadde svært dårlig informasjon på nettsiden om dette skoleslaget og ville bedre informasjonen, bl.a. ved å legge ut eget søknadsskjema for endringer. I utgangspunktet må alle endringer sendes inn for godkjenning, også for at U-dir skal være oppdatert om helheten i skolevirksomheten. Mange av skolene har gamle læreplaner, og dette skaper ytterligere behov for å bli oppdatert. Når det gjelder søknad om flytting av kap. 4-skoler over fylkesgrense, vil søknadene så langt det er mulig bli behandlet fortløpende. Men i utgangspunktet bør søker forholde seg til 1. februar som nå er den forskriftfestede generelle søknadsfristen. U-dir mener at det erfaringsmessig er en rekke forhold som kommer opp i tillegg til selve flyttingen som krever lang behandlingstid, og det er derfor klokt at skoler som søker om flytting forholder seg til fristen. Momskompensasjon Noen videregående skoler som har voksne elever uten rett (friskoleforskriftens 11-1) har fått problemer med sitt regionale skattekontor. Kontoret sier at momskompensasjon bare skal gis til virksomhet som er pålagt ved lov og hevder at undervisning av elever uten rett ikke er lovpålagt for fylket og dermed ikke gir grunnlag for kompensasjon. Noen skattekontorer mener derfor skolene må betale tilbake urettmessig mottatt mvakompensasjon for elever "uten rett" de faktisk har og har hatt. KFF og de skolene som hittil er berørt er sterkt uenige i denne tolkningen. Vi konstaterer også at Sivilombudsmannen deler vårt syn og mener at skattemyndighetene har en for avgrensende definisjon av hva som er lovpålagt. Dersom skattemyndighetenes syn står seg, vil dette medføre et reelt tap fordi tilskuddssatsene gis med forutsetning om at det ytes mva-kompensasjon. Også utenfor tilskuddsgrunnlaget, nemlig til bygg og alt vedlikehold, gis mva-kompensasjon. Hvis dette trekkes blir i realiteten tilskuddet mye dårligere. Både KFF og KFFs revisjonsfirma har sendt brev til Finansdepartementet. KFF vil også ta det opp politisk. U-dir var ikke kjent med denne saken. De kan dokumentere gjennom reglene for tildeling av statsstøtte at denne skoledriften har vært regnet som kompensasjonsberettiget. Dersom denne nye tolkningen blir stående, kan U-dir tilrettelegge for en egen sats for disse elevene. HØRINGER Høringer sendt Alle KFFs høringsuttalelser ligger på Høring om regelverket for private høyskoler og fagskoler Grunnlaget for høringen var rapporten "Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste". KFF støttet målet om at tiltak skal redusere risikoen for at tilskudd og egenbetaling ikke kommer studentene til gode og øke sannsynligheten for å avdekke regelbrudd og iverksette reaksjoner. Samtidig presiserte vi sterkt at det må gå an å stramme inn reglene uten å utvide rapporteringsplikten. Vi advarte også generelt mot et presiseringsnivå som blir så detaljert at det virker mot sin hensikt. Hvis utgangspunktet er mistenksomhet rettet mot skolens intensjoner, blir reglene ofte så rigide at de hindrer skolen i å bruke midlene til det beste for studentene. En unødig sterk begrensing av handlingsrommet kan redusere muligheten til å utvikle den pedagogiske virksomheten og dermed samfunnsbidraget. Høring NOU 2015:5 Å høre til Djupedalutvalgets utredning vurderte de samlede virkemidler for å bedre det psykososiale skolemiljøet og foreslo tiltak for å motvirke krenkelser og mobbing i skolen. KFF sier i sin høringsuttalelse at utvalget i for stor grad vektlegger den rollen som blant annet pp-tjenesten, barneombud og andre kan ha i forhold til skolens ansatte når det gjelder å slå ring om eleven. Vi merker oss også at disse hjelpefunksjonene i liten grad gis plikter og ansvar på samme måte som skolene, men heller økte ressurser. Vi mener at det primære tiltaket som må til for å redusere mobbing og krenkelser er å øke tettheten av lærere og skoleansatte som faktisk ser hva som skjer med 6

7 elevene i det daglige. Derfor må skolenes ressurser styrkes. Det må tilføres ressurser til eiere av friskoler på linje med offentlige skoler. Høring - forskrift til friskoleloven Noen punkter i forskriften til den nye friskoleloven er allerede forandret, andre vil bli gjort gjeldende fra neste skoleår. KFF støttet forslaget om å forskyve fristen for søknader til U-dir fra 1. april til 1. februar. Vi støttet også forslaget om egen kvote for voksne elever i vgs, men mente at denne kvoten bør være for voksne både med og uten rett. Poenget med å ha en kvote er at undervisningen skal kunne tilrettelegges for voksne slik at de ikke bare blir puttet inn i klasser sammen med elever med ungdomsrett. Voksne uten rett har like stort behov for slik tilrettelegging som voksne med rett. De skolene som velger å legge arbeid i å tilrettelegge undervisning for voksne elever, må kunne ha et flertall av voksne. Høring NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Utvalget som skulle utrede fremtidens kompetansebehov og innholdet i skolen (Ludvigsenutvalget) har levert sin innstilling. KFF understreker i sin høringsuttalelse at våre medlemsskoler i stor grad bruker de samme læreplanene som offentlige skoler, men også at vi er opptatt av at alle elever, ikke bare friskoleelevene, skal få en god skolegang, til det beste for både dem selv og samfunnet som helhet. Vi går ikke inn i de konkrete forslagene, men kommenterer det vi ser som en mangel ved utredningen, nemlig fraværet av den religiøse dimensjonen både individuelt og på samfunnsplan. Skolen kan ikke overse eller tilsidesette denne sentrale delen av individets identitet og dermed grunnlag for samfunnets utvikling. Vi oppfatter at utvalget ikke gir tro og livssyn den sentrale plasseringen det bør ha i grunnutdanningen. Høring om forslag til endringer i fagskoleloven og studiekvalitetsforskriften Endringsforslagene er ment å sikre studentenes rettigheter på en bedre måte, klargjøre og forbedre NOKUTs rolle og skape bedre forutsigbarhet for fagskoletilbydere, fagskoler, studenter og andre interessenter. KFF er generelt positiv til at studentrettighetene ivaretas bedre, men vi går i mot at studentene skal har rett på fri advokat betalt av skolen når skolen går til disiplinærsak mot dem. Dette kan være en betydelig merbelastning for små fagskoler og vi mener at det bør finnes andre ordninger for fri rettshjelp. Høringer nå Høring forslag til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret Høringsfrist 16. januar Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte fastsettes for ett undervisningsår om gangen. Kunnskapsdepartementet har nå sendt tildelingsforskriften for undervisningsåret på alminnelig høring. Det er ikke foreslått noen store forandringer. Høring Forslag til endringer i godkjenningsforskriften. Høringsfrist 16. januar KD har sendt på høring forslag til endringer i forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Formålet er å legge bedre til rette for elevmobilitet til utlandet. Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2016 foreslått å forenkle prosessen for godkjenning for utdanningsstøtte av samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Forenklingen går ut på at det åpnes for at alle programmer som tilfredsstiller de faglige kravene til slik godkjenning, kan godkjennes uten at Stortinget fatter eget vedtak om bevilgning. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov. Høringsfrist 22. januar Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt forslag om felles likestillings- og diskrimineringslov på høring. Forslaget innebærer at de fire gjeldende likestillings- og diskrimineringslovene (likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering) erstattes av en ny, samlet likestillings- og diskrimineringslov. Høring forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Høringsfrist 4. februar Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i studiekvalitetsforskriften. Endringsforslaget er en del av oppfølgingen av Meld.St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet og regjeringens arbeid for å styrke NOKUTs arbeid med å heve kvaliteten i høyere utdanning. 7

8 PEDAGOGIKK/IDEOLOGI Samtalehefte om kristne skoler Det nye samtaleheftet som ble omtalt i forrige nummer av Kristen Friskole er nå kommet! Heftet er skrevet slik at det kan brukes for både grunnskoler, videregående skoler, bibelskoler, fagskoler og folkehøyskoler, bl.a. med forskjellige caser til diskusjon. Her er noen av temaene: En kristen friskole er en skole, Hvor fri skal en fri skole ha lov til å være?, Kristen skolekultur, Eleven som Guds skapning, som medmenneske og i en profesjonell kontekst. Heftet koster 50 kr og bestillinger kan sendes KFFs kontor. Supplerende skolelederutdannelse Det nye samarbeidet med NLA Høgskolen om lederutdannelse for kristne skoler er nå så å si ferdig uttegnet. Dette blir noe annet enn det KFF og NLA har samarbeidet om før, siden det nå forutsettes at skolelederne har/tar grunnleggende lederutdannelse andre steder. Dette blir så et opplegg der det fokuseres på at de skolene vi leder er kristne skoler og på hvilke måter det kan gjøre en forskjell i hvordan vi tenker om og utøver vårt lederskap. Fristen for å melde seg på er 1. desember, påmeldingsliste på Mer informasjon om opplegget finnes også der, pluss i e-post til skolene nå i november. De første forelesningene ble holdt på skolelederkonferansen. Neste undervisningsøkt er på de seksjonsvise ledersamlingene i april (se over, under Kurs). I mellomtiden skal deltagerne skrive et refleksjonsnotat over ett av temaene som ble undervist på konferansen. Samtalepartnere til synliggjøringstillegg etterlyses Synliggjøringstilleggene til Kunnskapsløftets læreplaner i kroppsøving, naturfag og norsk blir stadig tatt i bruk av flere skoler som del av den formelle læreplanen. Administrasjonen håper å få sendt inn søknad om tilsvarende tillegg i engelsk, matematikk og samfunnsfag før nyttår, men trenger flere faglige innspill for å få dem gode nok. Skoler/lærere utfordres til å ta kontakt for å få tilsendt utkastene slik de foreligger nå. Forskerforum - forskning på kristen skolevirksomhet For et par år siden inviterte noen fra KFF og Danielsen-skolene til en "forskerspiresamling" et forsøk på å samle personer som ser viktigheten av forskning i skjæringspunktet mellom pedagogikk og kristendom og som enten ønsker å forske selv eller på andre måter vil gjøre en innsats. Både nåværende og kommende Master- og PhD-studenter var med, og både initiativtagerne og daværende rektor ved NLA Høgskolen, Bjarne Kvam, ønsket at dette var noe som NLA kunne drive videre i faste former. Nå er det blitt virkelighet, NLA har startet et forum med formål å fremme forskning og forskningsbasert kunnskap om kristen skolevirksomhet. Flere ansatte ved KFFs høyskoler og skoler er med, inkludert Signe Sandsmark i sekretariatet. Ansatte som har forskningsinteresse på dette feltet kan ta kontakt med Bjarne Kvam på NLA eller Signe Sandsmark. ORGANISASJONSSAKER Friskoleprisen til Dagrun Eriksen Under skolelederkonferansen i oktober ble Friskoleprisen delt ut for fjerde gang. Denne gangen gikk den til en politiker som har betydd mye for friskolesaken i Norge, ikke minst i forbindelse med friskoleforliket i 2007 nemlig Dagrun Eriksen (KrF). Hun var dessverre i Kenya under utdelingen, men var med oss på en videosnutt, og hennes tidligere rådgiver Jon Håkon Øen tok mot prisen på hennes vegne. Anniken Huitfeldt (A), som satt sammen med Dagrun Eriksen i KUF-komiteen under arbeidet med privatskoleloven av 2007, delte ut prisen og holdt en flott tale der hun bl.a. roste Dagrun for den voksenopplæring hun hadde drevet overfor henne, bl.a. med besøk på en kristen skole. Oppfølging av forventningsdokumentet Alle medlemsskolene har svart på spørsmål om oppfølging av forventningsdokumentets punkter 2e og 2f. Administrasjonen og styret er glade for at svarene viser at skolene har orden på leieforhold til nærstående og på delegering internt. Noen tilbakemeldinger kan tyde på at ikke alle er like glade for denne oppfølgingen. Like fullt opplever vi at det er stor enighet om at å svare på vår forespørsel er en bra øvelse i forhold til de krav som lover og regler setter til skolevirksomheten. 8

9 Det er fullt mulig for KFF å fortsette å spørre skolene om oppfyllingen av ulike punkter i forventningsdokumentet, slik vi nå har gjort i to år. Imidlertid har styret nå gått inn for en viss kursendring som vi håper kan komme til nytte på flere måter. Neste år ønsker vi å se på skolenes økonomi. Vi har overfor myndighetene gjentatte ganger pekt på en betydelig underfinansiering av våre skoler og årsaker til denne. Likevel er det slik at skolene holder hodet over vannet. Vi hører også om skoler som har betydelige overskudd og som utnytter mulighetene som ligger i avsetning til fond og overføring av inntekter til kommende år. Dette kan gi inntrykk av at skoleøkonomien er bedre enn det vi gir uttrykk for. Selv om noen skoler enkelte år kan ha gode resultater, mener vi at dette ikke gir en dekkende beskrivelse av den økonomiske situasjonen i sektoren. For å kunne utarbeide en oversikt over den økonomiske situasjonen som vi kan bruke i vår argumentasjon overfor myndighetene, og også for å følge med på skolenes kvalitet i økonomiarbeidet, har styret nå vedtatt at KFF skal samle inn regnskapsdata. Det vil bli spørsmål om de samme dataene som U-dir får, slik at det blir enkelt for skolene. Vi er ganske sikre på at disse tallene vil vise at de private skolene henger betydelig etter offentlig skole. I tillegg kan noen nøkkeltall være nyttige som sammenligningstall for hver enkelt skole. Det kan gi noen nyttige indikasjoner om man ligger i den ene eller andre enden av skalaen i forhold til gjennomsnittet for hele gruppen. Økt fokus på styrets rolle I U-dir sin årsrapport for tilsyn med friskoler i 2014 sies det følgende om styret: Styret er i mange tilfelle altfor avhengig av skoleledelsens anbefalinger og handlekraft for å få gjennomført sine oppgaver og plikter. Mange overlater alt ansvar til skolens daglige leder, noe som kan gå ut over daglig leders egne arbeidsoppgaver. Det gjør også at styrene er prisgitt informasjonen fra daglig leder istedenfor at styret selv sørger for å få inn informasjonen de finner nødvendig for å sikre at skolen følger kravene i regelverket Det er viktig at styret på egen hånd sørger for at regelverket blir fulgt til enhver tid. Vi ønsker derfor å gjøre private skoler mer bevisst på hva som kreves av styret. Disse utsagnene kan forstås som et brudd med klassisk styre/leder-forståelse, dersom man ser for seg et styre som møter opp på skolen i den daglige driften for å grave i dokumentasjon og etterprøve ledelsens arbeid. I samtale med U-dir har vi fått tilslutning til at det ikke er dette som menes, og at f.eks. den informasjon som styret får i KFF-KSS-rapporter tilfredsstiller U-dirs utfordring til styret om andre informasjonskilder enn daglig leder. KFF ser viktigheten av at skolene har å ha et kompetent styre som også er en konstruktiv samarbeidspartner med rektor. Vi ønsker særlig å øke styreleders bevissthet om styreansvaret. Vi ønsker tettere kontakt med styrelederne, å støtte skolene i å utnytte styringsmulighetene i KFF-KSS, og vi vil trekke styreledere mer aktivt med på kurs og generelt organisasjonsarbeid. Derfor har vi i høst bedt om e-postadresse til styrelederne slik at informasjon som berører styrets ansvar også kan sendes direkte til vedkommende. Vi legger også opp til regionale styrekurs neste høst og utfordrer styrene til å møte opp fulltallig. I tillegg ønsker vi å bevisstgjøre eierne, de som står bak skolen, på hvilke tilleggsutfordringer som følger med det å være styremedlem og særlig styreleder for en friskole, slik at de kan finne styremedlemmer som har best mulig kompetanse og mulighet til å anvende denne i arbeidet. Offentlige skoler har et betydelig apparat i ryggen på eiersiden. Det har ikke friskolene i samme grad, og oppgavene må løses av styret, daglig leder og skolens egen organisasjon. Kompetanse er derfor et viktig utviklingsområde. Samling for nordiske organisasjoner for kristne friskoler Med halvannet års mellomrom samles representanter for administrasjon og styre i de kristne friskoleorganisasjonene i Danmark, Finland, Sverige og Norge. Organisasjonene er ganske forskjellige både i størrelse og i type skoler. Foreningen af Kristne Friskoler, Danmark, organiserer 35 grunnskoler. Efterskolene og en del kristne grunnskoler er med i andre foreninger for friskoler. Kristna Friskolerådet, Sverige, organiserer de fleste kristne grunn- og videregående skolene, ca 50, pluss kristne barnehager. Den finske foreningen er ganske ny og har alle de 16 kristne grunnskolene i landet som medlemmer. Samlingen i år var på Færøyene, der det er én kristen skole og den er ganske ny. Vi inspirerte dem ved å vise at de er del av et større fellesskap, og de inspirerte oss alle med sin entusiasme og overbevisning om å gjøre et viktig arbeid i Guds rike. Noen av utfordringene er de samme i alle landene, på andre områder er situasjonen forskjellig, og det er nyttig for oss å utveksle erfaringer og se hvor vi kan stå sammen. 9

10 Muligheter for samarbeid om skoleadministrativt system (SAS) Fylkeskommunene har gjennom Vigo-samarbeidet gjort et felles innkjøp av skoleadministrativt system. Dette kan være en god løsning på kort sikt for fylkene, men på lang sikt legger det til rette for en monopolsituasjon som ingen kunder vil være tjent med. KFFs videregående skoler har drøftet om det er mulig og ønskelig å få til et felles system for hele friskolebevegelsen, med innkjøp og utvikling. Behovene kan være ulike, så det kan også være gode grunner til å velge ulikt system. KFFs styre skal behandle saken igjen på desembermøtet. Seksjonsmøtet for vgs pekte på at de fleste skoler har personer med spesiell kompetanse på dette området som bør trekkes med i et eventuelt videre arbeid. Nye medlemsskoler Ved starten av høstsemesteret fikk KFF fem nye medlemssøknader. Alle er grunnskoler, og fire av dem startet i høst. Det er to nye Oasen-skoler, "avleggere" av Oasen Birkelid vest for Kristiansand. De nye er i Mandal og på Strømme, øst i Kristiansand. Hamre Grendeskule på Osterøy er den tredje, og så startet Drottningborg ungdomsskole i Grimstad en avlegger av Drottningborg vgs. Det siste medlemmet er KFskolen Jørpeland som planlegger å starte neste høst. Vi ønsker dem alle velkommen i fellesskapet. Det er flere kristne skoler som er godkjent og som planlegger å starte høsten Skolene i Drammen og i Grodruddalen, Oslo ville gjerne ha startet i høst, men de finner ikke lokaler. Facebook KFF er på Facebook, med adressen Vi oppfordrer dere til å like og å skrive kommentarer. Du som er på Facebook utfordres til å tipse dine venner og alle ansatte på skolen om siden. Vær med å skape interesse for friskolesaken ved å bruke den og ved også å dele artikler der på skolens eller din egen nettside. Vi ønsker alle våre lesere en god adventstid. Bildene på s. 9 og 10 er tatt av Signe Sandsmark, alle de andre er tatt av Torgeir Flateby. Adventhjertet er billedvev av Sonja Sandsmark. 10