Hver kapsel inneholder rivastigminhydrogentartrat tilsvarende 1,5 mg, 3,0 mg, 4,5 mg eller 6,0 mg rivastigmin.

Transkript

1 1. LEGEMIDLETS NAVN Rivastigmin Orion 1,5 mg kapsler, harde Rivastigmin Orion 3 mg kapsler, harde Rivastigmin Orion 4,5 mg kapsler, harde Rivastigmin Orion 6 mg kapsler, harde 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver kapsel inneholder rivastigminhydrogentartrat tilsvarende 1,5 mg, 3, mg, 4,5 mg eller 6, mg rivastigmin. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt LEGEMIDDELFORM Kapsel, hard. 1,5 mg kapsler: Offwhite til lysegult pulver i en hard gelatinkapsel med ugjennomsiktig gul topp og ugjennomsiktig gul bunn. 3 mg kapsler: Offwhite til lysegult pulver i en hard gelatinkapsel med ugjennomsiktig oransje topp og ugjennomsiktig oransje bunn. 4,5 mg kapsler: Offwhite til lysegult pulver i en hard gelatinkapsel med ugjennomsiktig rød topp og ugjennomsiktig rød bunn. 6 mg kapsler: Offwhite til lysegult pulver i en hard gelatinkapsel med ugjennomsiktig rød topp og ugjennomsiktig oransje bunn. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Symptomatisk behandling av Alzheimers demens av mild til moderat alvorlig grad. Symptomatisk behandling av demens av mild til moderat alvorlig grad hos pasienter med idiopatisk Parkinsons sykdom. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Behandling bør initieres og overvåkes av lege med erfaring innen diagnostisering og behandling av Alzheimers demens eller demens som er assosiert med Parkinsons sykdom. Diagnosen bør stilles i henhold til gjeldende retningslinjer. Behandling med rivastigmin bør kun igangsettes dersom en omsorgsperson, som regelmessig kan overvåke pasientens inntak av legemiddel, er tilgjengelig. Rivastigmin bør administreres to ganger daglig sammen med frokost og kveldsmat. Kapslene skal svelges hele. Initialdose: 1,5 mg to ganger daglig. Dosetitrering: Startdosen er 1,5 mg to ganger daglig. Dersom dosen tolereres godt etter minimum to ukers behandling, kan dosen økes til 3 mg to ganger daglig. Påfølgende doseøkninger til 4,5 mg to ganger daglig og videre til 6 mg to ganger daglig skal baseres på god toleranse av den aktuelle dosen, og kan revurderes etter minimum to ukers behandling på det enkelte dosenivå. Dersom bivirkninger (f.eks. kvalme, oppkast, magesmerter eller manglende appetitt), vekttap eller forverring av ekstrapyramidale symptomer (f.eks. tremor) hos pasienter med demens som er assosiert med Parkinsons sykdom observeres under behandling, kan disse bedres ved at én eller flere doser utelates. Dersom bivirkningene vedvarer, bør den daglige dosen midlertidig reduseres til den tidligere godt tolererte dosen, eller behandlingen kan seponeres. Vedlikeholdsdose: Effektiv dose er 3 6 mg to ganger daglig. For å oppnå maksimal terapeutisk effekt bør pasienten innta den høyeste dosen som er godt tolerert. Anbefalt maksimal daglig dose er 6 mg to ganger daglig. Vedlikeholdsbehandling kan opprettholdes så lenge pasienten har terapeutisk nytte av behandlingen. Den kliniske nytten av rivastigmin bør derfor revurderes jevnlig, spesielt hos pasienter som behandles med doser lavere enn 3 mg to ganger daglig. Dersom det ikke er en positiv endring i pasientens tilbakefallsfrekvens av demenssymptomer etter 3 måneders vedlikeholdsbehandling, bør behandlingen seponeres. Seponering bør også vurderes når det ikke lenger er tegn på terapeutisk effekt. Individuell respons på rivastigmin kan ikke forutses. En større behandlingseffekt ble imidlertid sett hos pasienter med Parkinsons sykdom med moderat demens. Tilsvarende ble en større effekt sett hos pasienter med Parkinsons sykdom med visuelle hallusinasjoner (se pkt. 5.1). Behandlingseffekt er ikke undersøkt i placebokontrollerte studier utover 6 måneder. Gjenopptak av behandling: Hvis behandlingen avbrytes i mer enn noen dager, bør behandlingen gjenopptas med 1,5 mg to ganger daglig. Dosetitrering bør deretter utføres som beskrevet ovenfor. Nedsatt nyre- og leverfunksjon:

2 På grunn av økt eksponering ved nedsatt nyrefunksjon og mild til moderat nedsatt leverfunksjon, bør anbefalte dosetitreringer i henhold til individuell toleranse følges nøye (se pkt. 5.2). Pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke undersøkt (se pkt. 4.3). Barn: Rivastigmin er ikke anbefalt til barn eller ungdom (< 18 år). 4.3 Kontraindikasjoner Bruk av dette legemidlet er kontraindisert hos pasienter med: overfølsomhet overfor rivastigmin, andre karbamatderivater eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene i denne formuleringen alvorlig nedsatt leverfunksjon, da dette ikke er undersøkt i denne populasjonen. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Forekomst og alvorlighetsgrad av bivirkninger øker vanligvis med høyere doser. Hvis behandlingen avbrytes i mer enn noen dager, bør den gjenopptas med 1,5 mg to ganger daglig for å redusere muligheten for bivirkninger (f.eks. oppkast). Dosetitrering: Bivirkninger (f.eks. hypertensjon og hallusinasjoner hos pasienter med Alzheimers demens og forverring av ekstrapyramidale symptomer, spesielt tremor, hos pasienter med demens som er assosiert med Parkinsons sykdom) er observert kort tid etter doseøkning. Pasientene kan respondere på dosereduksjon. I andre tilfeller har Rivastigmin Orion blitt seponert (se pkt. 4.8). Gastrointestinale forstyrrelser som kvalme og oppkast kan oppstå, særlig i forbindelse med behandlingsstart og/eller ved doseøkning. Disse bivirkninger forekommer mer vanlig hos kvinner. Pasienter med Alzheimers sykdom kan gå ned i vekt. Kolinesterasehemmere, inkludert rivastigmin, har vært forbundet med vekttap hos disse pasientene. Pasientens vekt bør monitoreres under behandlingen. Dersom det oppstår kraftig oppkast i forbindelse med rivastigminbehandling, skal det foretas passende dosejustering, som anbefalt i pkt Enkelte tilfeller av kraftig oppkast er forbundet med øsofagusruptur (se pkt. 4.8). Slike tilfeller syntes å oppstå spesielt etter doseøkninger eller ved høye doser av rivastigmin. Rivastigmin må brukes med forsiktighet hos pasienter med syk sinus-syndrom eller ledningsforstyrrelser (sinoatrielt blokk, atrioventrikulært blokk) (se pkt. 4.8). Rivastigmin kan forårsake økt sekresjon av magesyre. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med aktivt magesår eller duodenalsår eller hos pasienter som er predisponerte for disse tilstandene. Kolinesterasehemmere bør forskrives med forsiktighet til pasienter som tidligere har hatt astma eller obstruktiv lungesykdom. Kolinomimetika kan indusere eller forverre urinveisobstruksjon og krampeanfall. Det er anbefalt å utvise forsiktighet ved behandling av pasienter som er predisponerte for slike sykdommer. Bruk av rivastigmin hos pasienter med alvorlig demens ved Alzheimers sykdom eller demens som er assosiert med Parkinsons sykdom, andre typer demens eller andre typer hukommelsessvikt (f.eks. aldersrelatert kognitiv tilbakegang) er ikke undersøkt og bruk hos disse pasientgruppene er derfor ikke anbefalt. Rivastigmin kan, i likhet med andre kolinomimetika, forverre eller indusere ekstrapyramidale symptomer. Forverring (inkludert bradykinesi, dyskinesi, unormal gange) og økt forekomst eller intensitet av tremor, er observert hos pasienter med demens assosiert med Parkinsons sykdom (se pkt. 4.8). Disse hendelsene førte i enkelte tilfeller til seponering av rivastigminbehandling (f.eks. seponering pga. tremor hos 1,7 % som fikk rivastigmin vs. % som fikk placebo). Det anbefales klinisk monitorering av disse bivirkningene. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Som en kolinesterasehemmer, kan rivastigmin forsterke effektene av muskelavslappende legemidler av suksinylkolintypen under anestesi. Det anbefales å utvise forsiktighet ved valg av anestetika. Mulige dosejusteringer eller midlertidig opphold i behandlingen kan vurderes dersom det er nødvendig. Som følge av dets farmakodynamiske egenskaper, bør rivastigmin ikke gis samtidig med andre kolinomimetika. Rivastigmin kan påvirke aktiviteten av antikolinerge legemidler. Ingen farmakokinetiske interaksjoner er observert mellom rivastigmin og digoksin, warfarin, diazepam eller fluoksetin i studier med friske frivillige. Økningen i protrombintid som forårsakes av warfarin, påvirkes ikke av administrasjon av rivastigmin. Ingen uønskede effekter på hjertets ledningsevne ble observert ved samtidig bruk av digoksin og rivastigmin. I henhold til rivastigmins metabolisme, er det lite sannsynlig at det vil forekomme metabolske interaksjoner med andre legemidler, selv om rivastigmin kan hemme butyrylkolinesterasemediert metabolisme av andre substanser.

3 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet: For rivastigmin foreligger ingen kliniske data på bruk under graviditet. Det er ikke observert effekter på fertilitet eller fosterutvikling hos rotte og kanin, unntatt ved doser som førte til maternal toksisitet. Det ble observert forlenget drektighetsperiode i peri- og postnatale studier hos rotte. Rivastigmin skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Amming: Rivastigmin utskilles i melk hos dyr. Det er ikke kjent om rivastigmin utskilles i morsmelk. Kvinner som får rivastigmin bør derfor ikke amme. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Alzheimers sykdom kan gradvis svekke evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner. Videre kan rivastigmin forårsake svimmelhet og søvnighet, særlig ved behandlingsstart eller ved doseøkning. Hos pasienter med demens og som bruker rivastigmin, bør derfor evnen til å kjøre eller betjene maskiner vurderes regelmessig av behandlende lege. 4.8 Bivirkninger De mest vanlige rapporterte bivirkningene er gastrointestinale reaksjoner, inkludert kvalme (38 %) og oppkast (23 %), særlig ved dosetitrering. I kliniske studier var kvinner mer utsatt for gastrointestinale bivirkninger og vekttap enn menn. Følgende bivirkninger, gitt i tabell 1, er akkumulert hos pasienter med Alzheimers demens som har fått behandling med rivastigmin. Bivirkningene er angitt etter frekvens og de mest vanlige bivirkningene er angitt først. Følgende frekvensinndeling er brukt: ( 1/1), vanlige ( 1/1 til <1/1), mindre vanlige ( 1/1 til <1/1), sjeldne ( 1/1 til <1/1), svært sjeldne (<1/1 ), ikke kjent (kan ikke anslås ut fra tilgjengelige data). Tabell 1 Infeksiøse og parasittære sykdommer Psykiatriske lidelser Nevrologiske sykdommer Sjeldne Hjertesykdommer Sjeldne Karsykdommer Gastrointestinale sykdommer Sjeldne Ikke kjent Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer Urinveisinfeksjon Agitasjon Forvirring Søvnløshet Depresjon Hallusinasjoner Svimmelhet Hodepine Somnolens Tremor Synkope Kramper Ekstrapyramidale symptomer (inkludert forverring av Parkinsons sykdom) Angina pectoris Hjertearytmier (f.eks. bradykardi, atrioventrikulært blokk, atrieflimmer og takykardi) Hypertensjon Kvalme Oppkast Diaré Abdominalsmerte og dyspepsi Magesår og duodenalsår Gastrointestinal blødning Pankreatitt Enkelte tilfeller av kraftig oppkast var forbundet med øsofagusruptur (se pkt. 4.4) Anoreksi

4 Sykdommer i lever og galleveier Hud og underhudssykdommer Sjeldne Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Undersøkelser Økning i leverfunksjonstester Økt svetting Utslett Fatigue og asteni Sykdomsfølelse Fallulykker Vekttap Tabell 2 viser bivirkninger rapportert hos pasienter med demens assosiert med Parkinsons sykdom som er behandlet med rivastigmin. Tabell 2 Psykiatriske lidelser Nevrologiske sykdommer Hjertesykdommer Gastrointestinale sykdommer Hud- og underhudssykdommer Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer Søvnløshet Angst Rastløshet Tremor Svimmelhet Somnolens Hodepine Forverring av Parkinsons sykdom Bradykinesi Dyskinesi Dystoni Bradykardi Atrieflimmer Atrioventrikulært blokk Kvalme Oppkast Diaré Abdominalsmerte og dyspepsi Kraftig spyttsekresjon Økt svetting Muskelstivhet Anoreksi Dehydrering Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Fatigue og asteni Unormal gange Tabell 3 viser antall og prosentandel pasienter med demens assosiert med Parkinsons sykdom som i en spesifikk 24-ukers klinisk studie med rivastigmin fikk predefinerte bivirkninger som muligens kan reflektere forverring av Parkinson-symptomer. Tabell 3 Predefinerte bivirkninger som muligens kan reflektere forverring av Parkinson-symptomer hos pasienter med demens i tilknytning til Parkinsons sykdom Antall undersøkte pasienter Antall pasienter med predefinert(e) bivirkning(er) Originalpreparat med rivastigmin n (%) 362 (1) 99 (27,3) Placebo n (%) 179 (1) 28 (15,6)

5 Tremor Fallulykker Parkinsons sykdom (forverring) Kraftig spyttsekresjon Dyskinesi Parkinsonisme Hypokinesi Bevegelsesforstyrrelser Bradykinesi Dystoni Unormal gange Muskelstivhet Balanseforstyrrelser Stivhet i muskel-/skjelettsystemet Rigor Motorisk svekkelse 4.9 Overdosering 37 (1,2) 21 (5,8) 12 (3,3) 5 (1,4) 5 (1,4) 8 (2,2) 1 (,3) 1 (,3) 9 (2,5) 3 (,8) 5 (1,4) 1 (,3) 3 (,8) 3 (,8) 1 (,3) 1 (,3) 7 (3,9) 11 (6,1) 2 (1,1) 1 (,6) 1 (,6) 3 (1,7) 1 (,6) 2 (1,1) Symptomer De fleste tilfeller av utilsiktet overdose har ikke vært forbundet med kliniske tegn eller symptomer, og nesten alle disse pasientene fortsatte behandlingen med rivastigmin. I de tilfeller symptomer har oppstått omfattet disse kvalme, oppkast og diaré, hypertensjon eller hallusinasjoner. På grunn av kjent vagoton effekt av kolinesterasehemmere på hjerterytmen, kan bradykardi og/eller synkope også oppstå. I ett tilfelle var inntaket 46 mg, men med tradisjonell behandling ble pasienten helt restituert i løpet av 24 timer. Behandling Ettersom rivastigmin har en plasmahalveringstid på ca. 1 time og varighet av acetylkolinesterasehemmingen er ca. 9 timer, anbefales det ved asymptomatisk overdosering ikke å administrere flere doser de neste 24 timer. Ved overdosering med kraftig kvalme og oppkast bør man vurdere å anvende antiemetika. Symptomatisk behandling av eventuelle andre bivirkninger bør gis hvis nødvendig. Atropin kan benyttes ved massiv overdosering. En initial dose på,3 mg/kg intravenøs atropinsulfat anbefales, påfølgende doser bør baseres på klinisk respons. Bruk av skopolamin som antidot anbefales ikke. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Antikolinesteraser, ATC-kode: N6D A3 Rivastigmin er en acetyl- og butyrylkolinesterasehemmer av karbamat-typen. Det antas at rivastigmin letter kolinerg nevrotransmisjon ved å forsinke nedbrytning av acetylkolin som frigjøres fra funksjonelt intakte kolinerge nevroner. På denne måten kan rivastigmin bedre kolinergmedierte kognitive defekter ved demens som er assosiert med Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. Rivastigmin interagerer med sine målenzymer ved å danne et kovalent bundet kompleks som midlertidig inaktiverer enzymene. Hos unge, friske menn vil en peroral dose på 3 mg redusere aktiviteten av acetylkolinesterase (AChE) i cerebrospinalvæsken med ca. 4 % innen de første 1,5 timer etter inntak. Enzymaktiviteten er tilbake på baseline-nivå ca. 9 timer etter at den maksimale hemmende effekt er oppnådd. Hos pasienter med Alzheimers sykdom var rivastigmins hemming av AChE i cerebrospinalvæsken avhengig av dose opp til 6 mg, administrert to ganger daglig. Dette var den høyeste dosen som ble undersøkt. Hemming av butyrylkolinesteraseaktivitet i cerebrospinalvæsken hos 14 pasienter med Alzheimers sykdom som ble behandlet med rivastigmin var lik hemmingen av AChE-aktiviteten. Kliniske studier av Alzheimers demens (med originalpreparatet med rivastigmin) Effekt av rivastigmin er vist ved regelmessige vurderinger i løpet av en behandlingsperiode på 6 måneder, ved bruk av tre uavhengige og domenespesifikke metoder. Metodene omfattet ADAS-Cog (prestasjonsbasert mål for kognisjon), CIBIC-Plus (omfattende global vurdering av pasienten utført av behandlende lege med innspill fra omsorgsperson) og PDS (Progressive Deterioration Scale, omsorgspersonens vurdering av pasientens evne til å utføre daglige aktiviteter som personlig hygiene, spise, kle på seg selv, husarbeid som f.eks. å handle, evnen til å orientere seg i forhold til omgivelsene samt involvering i aktiviteter relatert til personlig økonomi osv.). Pasientene i undersøkelsen hadde MMSE-score ( Mini-Mental State Examination ) på Tabell 4 nedenfor viser resultater fra pasienter med klinisk relevant respons poolet fra to fleksibel dose-studier ut av tre pivotale 26-ukers multisenterstudier hos pasienter med mild til moderat alvorlig Alzheimers demens. Klinisk relevant forbedring var i disse studier på forhånd definert som minst 4 poengs forbedring i ADAS-Cog, forbedring i CIBIC-Plus eller en forbedring på minst 1 % i PDS. I tillegg er en post-hoc definisjon av respons vist i samme tabell. Den sekundære definisjonen av respons krevde minst en 4 poengs forbedring i

6 ADAS-Cog, ingen forverring i CIBIC-Plus og ingen forverring i PDS. Gjennomsnittlig daglig dose hos pasienter i gruppen som fikk 6-12 mg, som responderte i henhold til denne definisjonen, var 9,3 mg. Det er viktig å påpeke at skalaene som benyttes ved denne indikasjonen varierer og at direkte sammenligninger av resultater fra ulike legemidler ikke er valide. Tabell 4 Pasienter med klinisk signifikant respons (%) Intent to Treat Last Observation Carried Forward Mål på respons Rivastigmin Placebo Rivastigmin Placebo 6-12 mg N= mg N=444 N=473 N=379 ADAS-Cog: forbedring med minst 4 poeng 21*** 12 25*** 12 CIBIC-Plus: forbedring 29*** 18 32*** 19 PDS: minst 1 % forbedring 26*** 17 3*** 18 Forbedring med minst 4 poeng i ADAS-Cog, ingen forverring i CIBIC-Plus og PDS 1* 6 12** 6 * p <,5, ** p <,1, *** p <,1 Kliniske studier med demens som er assosiert med Parkinsons sykdom (med originalpreparatet med rivastigmin). Effekten av rivastigmin ved demens, som er assosiert med Parkinsons sykdom, er demonstrert i en 24-ukers multisenter-, dobbeltblind, placebokontrollert hovedstudie og i en 24-ukers åpen forlengelsesfase. Pasientene som deltok i denne studien hadde MMSE-score ( Mini-Mental State Examination ) på Effekt er vist ved regelmessige intervaller i løpet av en behandlingsperiode på 6 måneder, ved bruk av to uavhengige skalaer, som vist i tabell 5 under: ADAS-Cog, en måling for kognisjon, og den globale målingen ADCS-CGIC ( Alzheimer s Disease Cooperative Study-Clinician s Global Impression of Change ). Tabell 5 Demens assosiert med Parkinsons sykdom ADAS-Cog ADAS-Cog ADCS-CGIC ADCS-CGIC Rivastigmin Placebo Rivastigmin Placebo ITT + RDO-populasjon (n=329) (n=161) (n=329) (n=165) Gjennomsnittlig baseline ± SD 23,8 ± 1,2 24,3 ± 1,5 n/a n/a Gjennomsnittlig endring etter 24 uker ± SD 2,1 ± 8,2 -,7 ± 7,5 3,8 ± 1,4 4,3 ± 1,5 Justert behandlingsforskjell p-verdi versus placebo 2,88 <,1 1 ikke relevant,7 2 ITT - LOCF- populasjon (n=287) (n=154) (n=289) (n=158) Gjennomsnittlig baseline ± SD 24, ± 1,3 24,5 ± 1,6 ikke relevant ikke relevant Gjennomsnittlig endring etter 24 uker ± SD 2,5 ± 8,4 -,8 ± 7,5 3,7 ± 1,4 4,3 = 1,5 Justert behandlingsforskjell p-verdi versus placebo 3,54 1 <,1 1 ikke relevant <,1 2 1 Basert på ANCOVA med behandling og land som faktorer og baseline ADAS-Cog som en kovariat. En positiv endring indikerer forbedring. 2 Gjennomsnittsdata er vist av praktiske hensyn. Kategorisk analyse ble utført ved å benytte. van Elteren-test. ITT: Intent-To-Treat ; RDO: Retrieved Drop Outs ; LOCF: Last Observation Carried Forward Selv om behandlingseffekt ble vist i den samlede studiepopulasjonen, indikerte data at en større behandlingseffekt i forhold til placebo ble sett i subgruppen av pasienter med moderat demens, som var assosiert med Parkinsons sykdom. Tilsvarende ble det observert større behandlingseffekt hos pasienter med visuelle hallusinasjoner (se tabell 6). Tabell 6 Demens assosiert med Parkinsons sykdom ADAS-Cog Rivastigmin ADAS-Cog Placebo ADCS-Cog Rivastigmin ADCS-Cog Placebo Pasienter med visuelle hallusinasjoner Pasienter uten visuelle

7 hallusinasjoner ITT + RDO populasjon (n=17) (n=6) (n=22) (n=11) Gjennomsnittlig baseline ± SD 25,4 ± 9,9 27,4 ± 1,4 23,1 ± 1,4 22,5 ± 1,1 Gjennomsnittlig endring etter 24 uker ± SD 1, ± 9,2-2,1 ± 8,3 2,6 ± 7,6,1 ± 6,9 Justert behandlingsforskjell p-verdi versus placebo 4,27 1 2,9 1,2 1 Pasienter med moderat demens (MMSE 1-17),15 1 Pasienter med mild demens (MMSE 18-24) ITT + RDO populasjon (n=87) (n=44) (n=237) (n=115) Gjennomsnittlig baseline ± SD 32,6 ± 1,4 33,7 ± 1,3 2,6 ± 7,9 2,7 ± 7,9 Gjennomsnittlig endring etter 24 uker ± SD 2,6 ± 9,4-1,8 ± 7,2 1,9 ± 7,7 -,2 ± 7,5 Justert behandlingsforskjell p-verdi versus placebo 4,73 1 2,14 1,2 1,1 1 1 Basert på ANCOVA med behandling og land som faktorer og baseline ADAS-Cog som en kovariat. En positiv endring indikerer forbedring. ITT: Intent-To-Treat ; RDO: Retrieved Drop Outs. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon: Rivastigmin absorberes raskt og fullstendig. Maksimale plasmakonsentrasjoner oppnås etter ca. 1 time. Som en konsekvens av rivastigmins interaksjon med dets målenzym er økningen i biotilgjengelighet ca. 1,5 ganger større enn forventet i forhold til doseøkningen. Absolutt biotilgjengelighet etter en dose på 3 mg er ca. 36 % ± 13 %. Administrasjon av rivastigmin sammen med mat forsinker absorpsjonen (t max ) med 9 minutter, C max reduseres og AUC øker med ca. 3 %. Distribusjon: Proteinbinding av rivastigmin er ca. 4 %. Legemidlet passerer lett blod-hjernebarrieren og har et tilsynelatende distribusjonsvolum i området 1,8 2,7 liter/kg. Metabolisme: Rivastigmin har en rask og fullstendig metabolisme (halveringstiden i plasma er ca. 1 time), hovedsakelig via kolinesterasemediert hydrolyse til den dekarbamylerte metabolitten. In vitro hemmer denne metabolitten acetylkolinesterase minimalt (<1 %). Resultater fra in vitro og dyreforsøk viser at cytokrom P45-isoenzymene kun i minimal grad er involvert i metabolismen av rivastigmin. Total plasmaclearance av rivastigmin var ca. 13 liter/time etter en,2 mg intravenøs dose og redusert til 7 liter/time etter en 2,7 mg intravenøs dose. Utskillelse: Det er ikke funnet uendret rivastigmin i urin; renal utskillelse er den viktigste eliminasjonsveien for metabolittene. Etter inntak av 14Crivastigmin er den renale eliminasjon rask og nærmest fullstendig (>9 %) innen 24 timer. Mindre enn 1 % av den administrerte dosen utskilles i fæces. Det er ingen akkumulering av rivastigmin eller dekarbamylert metabolitt hos pasienter med Alzheimers sykdom. Eldre pasienter: Selv om biotilgjengeligheten av rivastigmin er høyere hos eldre enn hos unge, friske frivillige, viste studier av Alzheimerpasienter i alderen 5-92 år ingen endringer i biotilgjengelighet med alderen. Pasienter med nedsatt leverfunksjon: C max var ca. 6 % høyere og AUC mer enn dobbelt så høy for rivastigmin hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon enn hos friske personer. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon: C max og AUC for rivastigmin var mer enn dobbelt så høy hos pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon sammenlignet med friske personer. Det var imidlertid ingen endringer i C max og AUC for rivastigmin hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Toksisitetsstudier med gjentatt dosering i rotte, mus og hund viste kun effekter som var forbundet med en unormal høy farmakologisk aktivitet. Det ble ikke observert toksisk effekt på målorganer. Det ble ikke funnet noen human sikkerhetsmargin i dyreforsøkene pga. følsomheten ved de anvendte dyremodellene. Rivastigmin var ikke mutagent i et standardbatteri av in vitro og in vivo tester, unntatt i en chromosomal aberration test i humane perifere lymfocytter ved en dose på 1 4 ganger den maksimale klinisk relevante dosen. In vivo mikronukleustesten var negativ. Det ble ikke funnet bevis på karsinogenitet i studier hos mus eller rotte ved den maksimale tolererte dosen, selv om eksponering for rivastigmin og dets metabolitter var lavere enn ved human eksponering. Etter normalisering i forhold til kroppens overflateareal, var eksponering av rivastigmin og dets metabolitter tilnærmet ekvivalent med den maksimalt anbefalte humane dosen på 12 mg daglig. Ved sammenligning med maksimal human dose ble det imidlertid oppnådd en 6-dobling av dosen hos dyr. Rivastigmin krysser placenta og utskilles i melk hos dyr. Orale studier hos drektige rotter og kaniner ga ingen indikasjoner på teratogent potensiale

8 for rivastigmin. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Kapselinnhold: Magnesiumstearat Hypromellose Cellulose, mikrokrystallinsk Silika, kolloidal vannfri Kapselskall: Gelatin Natriumlaurylsulfat Gult jernoksid (E 172) Titandioksid (E 171) I tillegg for Rivastigmin Orion 3/4,5/6 mg kapsler, harde: Rødt jernoksid (E 172) 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 5 år. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. 6.5 Emballasje (type og innhold) PVC/PVdC/Aluminiumblistere. Pakningsstørrelser på 28 og 56 kapsler, harde. I tillegg for Rivastigmin Orion 3/4,5/6 mg kapsler, harde: 112 kapsler, harde. Ikke alle pakningsstørrelser er pålagt markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ingen spesielle forholdsregler. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Orion Corporation Orionintie 1 FI-22 Espoo Finland 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 1,5 mg: mg: ,5 mg: mg: DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE OPPDATERINGSDATO

9